1 FORORD FOLKEHELSEARBEID VEGEN TIL GOD HELSE FOR ALLE HVA GJØR GJØVIK KOMMUNE FOR Å FREMME HELSE OG FOREBYGGE SYKDOM OG RISIKO?...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 FORORD... 4 2 FOLKEHELSEARBEID VEGEN TIL GOD HELSE FOR ALLE... 4 3 HVA GJØR GJØVIK KOMMUNE FOR Å FREMME HELSE OG FOREBYGGE SYKDOM OG RISIKO?..."

Transkript

1 1

2 2

3 1 FORORD FOLKEHELSEARBEID VEGEN TIL GOD HELSE FOR ALLE HVA GJØR GJØVIK KOMMUNE FOR Å FREMME HELSE OG FOREBYGGE SYKDOM OG RISIKO? Samfunnsmessig beredskap Teknisk drift... 8 En prosjektgruppe er sammensatt med representanter fra Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune og Gjøvik kommune. Grunnlaget for arbeidet er plan for hovednett for sykkel i Gjøvik byområde Plan og utbygging Interne tjenester Kultur Barn og familie Barnehage Skole Tidlig innsats for barn i Gjøvik kommune fra bekymring til handling NAV Helse og omsorg Aktuelle kommunale planer og rapporter som berører Folkehelsearbeidet Kommunen som arbeidsgiver INTERKOMMUNALE TILTAK ULIKE SAMARBEIDSORGANER REGIONALT SAMARBEID AKTIVITETER OG FRIVILLIG INNSATS I GJØVIKSAMFUNNET SOM BIDRAR TIL TRIVSEL OG GOD HELSE OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER UTØVELSE AV FOLKEHELSEARBEIDET ØKONOMI VEGEN VIDERE REFERANSER

4 1 FORORD Dette statusdokumentet presenterer en kartlegging av tiltak og aktiviteter i Gjøvik kommune som anses å ha betydning for befolkningens helse og trivsel. I 2012 har det kommet ny folkehelselov hvor det heter at kommunen skal bruke alle sektorer for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer helse og utjevner sosiale helseforskjeller. Vi vil vise fram at vi gjør mye allerede. I Gjøvik er videreutvikling av folkehelsearbeidet ansett som et viktig tiltak i Helse- og omsorgsplan Det er på denne bakgrunn at statusdokumentet er utarbeidet for å kunne gi grunnlag for målvalg og prioriteringer i forbindelse med revidering av Kommuneplanen. Alle ledere i kommunen har bidratt til statusdokumentet gjennom en intern prosess; for å skape bevissthet og engasjement om temaet Folkehelsearbeid. Dette er hvordan vi ser Gjøvik som folkehelsekommune i Dokumentet viser stort mangfold og mye aktivitet, likevel foregår det helt sikkert mye mer i Gjøviksamfunnet som bidrar til trivsel og helse. 2 FOLKEHELSEARBEID VEGEN TIL GOD HELSE FOR ALLE Folkehelsearbeidet i Norge har lange tradisjoner med lovverk tilbake til Sunnhetsloven av I 2012 er folkehelsearbeidet på nytt aktualisert som et viktig fundament i Samhandlingsreformen: Vi må forebygge mer, slik at det blir mindre behov for å reparere i framtida. Stortinget har vedtatt en ny Lov om folkehelsearbeid som tredde i kraft i 2012, der kommunen er tillagt hovedansvaret for å drive et bredt anlagt folkehelsearbeid gjennom sin planlegging og utvikling, innen alle sektorer. Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Det skal legges til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Det skal også legges til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører. Med FOLKEHELSE menes: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i en befolkning Med FOLKEHELSEARBEID menes: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa. 4

5 3 HVA GJØR GJØVIK KOMMUNE FOR Å FREMME HELSE OG FOREBYGGE SYKDOM OG RISIKO? Kommunen har ansvar for grunnleggende velferdstjenester til befolkningen, og spørsmålene om folkehelsearbeid i kap.9 viser at alle fagområder har oppgaver med betydning for folkehelsa. I dette perspektivet kan de fleste kommuneansatte betraktes som folkehelsearbeidere. I Helse og omsorg repareres folkehelsa; det er på andre samfunnsarenaer den må forebygges og fremmes. Folkehelse må integreres bedre i alle tjenesteområdene gjennom kommuneplanprosessen. Det blir viktig å bevisstgjøre politikere, administrasjon og ansatte om at folkehelse er et viktig tema med tanke på å utvikle gode lokalsamfunn. På den måten blir forankringen i organisasjonen også sterkere Motor for vekst og utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel, en arealdel og en handlingsdel med økonomiplan (styringsdokument). I tillegg er det delplaner/ sektorplaner for hvert tjenesteområde. Folkehelseperspektivet må synliggjøres i alle disse planene for at kommunen skal nå de overordnede målene. Dette sier noen av lederne i Gjøvik kommune om hvorfor vi skal drive folkehelsearbeid: Det er sammenheng mellom det gode liv for alle og folkehelsearbeidet 5

6 God folkehelse skaper trivsel og trivsel skaper gode muligheter for utvikling for den enkelte og dermed for samfunnet. Vi må få folkehelseperspektivet inn i alt arbeidet vi holder på med. Gi rammevilkår for at innbyggerne i kommunen kan få et best mulig liv. 6

7 3.1 Samfunnsmessig beredskap Mange aktører i samfunnet - som bedrifter, frivillige foreninger og organisasjoner, kommunen og andre offentlige myndigheter, har som oppgave bl.a. å ivareta ansattes og innbyggernes sikkerhet og med det også folkehelsen i et utvidet samfunnsperspektiv. Noen av de mest sentrale utviklingstrekk og utfordringer er: klimaendringer, med brå og voldsomme værtyper som gir ras, flom m.m., økt kompleksitet og teknologiavhengighet med sårbare systemer for strømog energiforsyning, informasjons- og kommunikasjonssystemer, økt mobilitet og lengre feriereiser med smittefare og miljøutfordringer, økt trafikk i det moderne samfunn med flere og alvorligere ulykker, hyppigere hendelser med uforutsigbare menneskelige handlinger. Strategier for målrettet utvikling av beredskap og samfunnssikkerhet i Gjøvik er å: gjennomføre og vedlikeholde en systematisk kartlegging og vurdering av samfunnets og bedrifters risiko og sårbarhet i forhold til uønskede hendelser, utveksle kunnskap og erfaringer slik at de ulike samfunnsaktørene gjensidig kan styrke hverandre når det gjelder forebygging eller beredskapsarbeid, samarbeide om gjennomføring av tiltak som reduserer samfunnets risiko- og sårbarhet. avklare hva de ulike beredskapsaktører har for ansvar og rolle er i forbindelse med beredskap, utvikling av samfunnssikkerhet og håndtering av krisesituasjoner. sørge for nødvendig kompetanse om beredskap og samfunnssikkerhet hos samfunnsaktørene. 7

8 3.2 Teknisk drift Teknisk drift har ansvar for viktige oppgaver innen beredskap og infrastruktur som er grunnleggende for et trygt og velfungerende samfunn. Brannvesenet brann og redning: Brannvesenet har viktige samfunnsoppgaver overfor liv og helse i akutte situasjoner, og ivaretar også forebyggende virksomhet: Beredskapsavdelingen har ansvar for akutt brann- og ulykkesinnsats i kommunen. Brannforebyggende avdeling jobber med tilsyn, forebygging og opplysningsarbeid for å trygge byens innbyggere. Regional alarmsentral 110 mottar, varsler og kommuniserer med innsatspersonellet i hele regionen, ved melding om brann, ulykke, lekkasje, forurensing mv. Vann, avløp og renovasjon Drift og vedlikehold av kommunal vannforsyning, drift av ledningsnett for avløp, drift av renseanlegg og pumpestasjoner samt tømming og kontroll av private avløpsanlegg hører med til arbeidsoppgavene. Ansvaret innen renovasjon omfatter blant annet innsamling av husholdningsavfall og henteordninger for farlig avfall. Oppfølging av akutt forurensning og lokal luftkvalitet er andre ansvarsområder med betydning for folkehelsa. Veg, park og friluftsliv Veg har ansvaret for det kommunale vegnettet, herunder gatelys, gang- og sykkelveger. Gang- og sykkelveger er en viktig arena for fysisk aktivitet trim og hverdagsaktivitet. Trafikk har ansvaret kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Trygge skoleveger er av de prioriterte oppgavene. Park drifter parker, friområder, nærmiljøanlegg, turveger, badeplasser og havneområder grøntstrukturen i regulerte strøk. Blomster i gatene et viktig miljøskapende element - er en annen sentral oppgave. Stadion og banedrift har ansvaret Gjøvik stadion og flere andre fotballanlegg som særlig brukes av barn og ungdom. Friluftsliv er ansvarlig for skiløypenettet, turstier og badeplasser utenfor regulerte strøk. Mer informasjon om friluftsliv finnes på og Kommuneskogen brukes aktivt i friluftssammenheng. 8

9 Sykkelbyen Gjøvik ÅTTE GRUNNER TIL Å SYKLE Sykling er bra for kaloriregnskapet Du få får en helsegevinst Du blir gladere/mer fornø fornøyd Sykkel er rask på på korte avstander Sykling er billig Sykling skaper sjelden trafikkulykker Sykling gir mindre bilkø bilkø Sykling er miljø miljøvennlig Sykkelbyprosjektet i Gjøvik innebærer 20 ekstra millioner kroner over 3 år til sykkeltiltak. Pengene går til tiltak som gjør det bedre å være syklist i Gjøvik. En prosjektgruppe er sammensatt med representanter fra Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune og Gjøvik kommune. Grunnlaget for arbeidet er plan for hovednett for sykkel i Gjøvik byområde. 9

10 3.3 Plan og utbygging Arbeidet med energi- og klimaplan samt bærekraftig utvikling er viktige oppgaver for Plan og utbygging. Arealplan er en sentral aktør for by- og bygdeutvikling. Arealdisponering legger rammene for områder og anlegg der folk kan trives og ha en helsefremmende livsstil. Digitale barnetråkk : Arealplanseksjonen gjennomførte i løpet av 2010/ 11 prosjektet Digitale barnetråkk. Dette er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge. Her registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveger, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene. Barnetråkkregistreringene fremstår som et samlet temakart over barn og unges arealbruk, og er tilgjengelig som et temakart i kommunens kartportal. Hensikten er at registreringene skal være en del av beslutningsgrunnlaget ved utarbeidelse av arealplaner, trafikksikkerhetsplan og ved prioritering av skjøtsel av friområder. Byggesak behandler saker med betydning for innbyggernes ute- og innemiljø. Landbruk har, utover næringsutvikling, blant annet ansvarsoppgaver innen fiske- og viltforvaltning, et tilbud for med betydning for mange gjøvikensere. Teknisk plan har ansvaret for utbygging av bolig- og næringsområder, herunder enkelte nærmiljøanlegg for barn og unge i tråd med reguleringsplaner. Barnerepresentant er en funksjon som har til hensikt å få hensynet til barn og unge inn i planbehandlingen på et tidlig tidspunkt og dermed kunne prioritere disse hensyn høyere enn det som blir gjort i dag. Barnerepresentanten skal konsentrere seg om å ivareta barnas interesser i plan- og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. 10

11 3.4 Interne tjenester Servicetorg/ sekretariat Ønsker å gi god service og er opptatt av at alle som tar kontakt med Gjøvik kommune til servicetorget eller andre steder - skal føle seg ivaretatt. Kunden har ikke alltid rett, men kunden skal alltid bli tatt på alvor. Forbrukerrådet har i 2011 rangert Gjøvik på 6. plass av kommunene i Norge i en test av kommunal service. Det er viktig at kommunen håndterer offentlighetsprinsippet på korrekt måte. En åpen kommune vil føre til at innbyggerne har tiltro til oss og det vi holder på med. Og til sist likebehandling betyr ikke at alle får det samme. Likebehandling betyr at alle får vurdert saken sin individuelt og på så objektivt grunnlag som mulig Eiendom Renhold, vedlikehold og godt inneklima for helsefremmende kommunale bygg og anlegg Regnskap Støtte opp om gode systemer for forvaltning av penger. Forebygge for unødige bekymringer. Eks. kontokort for ungdom. 11

12 3.5 Kultur Tjenesteområde Kultur har som målsetning å skape kvalitet og bredde i Gjøvik kommunes kultur- og fritidstilbud. Tjenesteområdet tilbyr aktiviteter, yter tilskudd til det lokale kulturliv, ivaretar kommunens kunst- og kulturarv, samt tilrettelegger arenaer for ulike kultur- og fritidstilbud. Tillit, sosiale nettverk og inkludering, fellesskap, mestring, glede og lykke er ord som ofte brukes for å beskrive positive opplevelser og mellommenneskelige prosesser. Disse begrepene brukes også i folkehelsearbeidet og er kjernebegreper for kulturliv og kulturaktivitet. Bibliotek: Møteplassen Integrering Opplevelser / gir mestring Gratis tilgang til kunnskap og kultur for alle. Gjøvik kunst- og kulturskole: Innenfor kultur arbeides det konkret med tilbud i regi av Den kulturelle Spaserstokken. Dette er kunstnere innenfor musikk, teater, billedkunst m.m. som tilrettelegger forestillinger/ konserter for de eldste. De sendes rundt til alle Omsorgssentrene, noe som klart gir økt livskvalitet. I tillegg er kulturformidling overfor skoler og barnehager, samt til alle enkeltelever ved kulturskolen noe som klart spiller positivt inn i et folkehelseperspektiv. Barn får positive opplevelser og mestring noe som bidrar til å holde dem borte fra både fysisk og psykisk nedbrytende aktiviteter. Frivilligsentralen: Samarbeider med 33 lag og foreninger. Samarbeider tett med rådgivningstjenesten for eldre. Har over 300 frivillige. Lavterskel turgruppe hver uke. Likemannskafè hver uke(ut fra et psykososialt perspektiv) Mandagstreff, seniordans. Henter de som ikke kommer seg ut på egen hånd. Natteravn. Gladsang hver uke. Leksehjelp fremmedspråklige som benytter seg av dette. Stoltrim de som er så gamle at eneste mulighet er å trimme på stol. 12

13 Tilrettelagte kultur- og fritidstilbud for personer med funksjonsnedsettelser Kulturkonsulent, fritidskonsulent og støttekontaktkoordinator har ansvar for et bredt tilbud med mange varierte aktiviteter i samarbeid med mange oppdragstakere og frivillige aktører. Avisa Kultur- og fritidsnytt utgis fire ganger i året og gir en oversikt over tilbud og aktiviteter. 13

14 3.6 Barn og familie Hovedoppgavene til Barn og familie er å medvirke til at barn og unge i Gjøvik trives og utvikler seg. Kjerneoppgavene er tverrfaglig samarbeid med skole, barnehage, andre hjelpetjenester, lag og foreninger og private aktører. I tjenesteområde Barn og familie er en rekke tjenester samlet som har forebyggende arbeid som fokus: Helsestasjonstjenester Ungdomsavdeling Tverrfaglig familieteam Pedagogisk-psykologisk tjeneste Barnevernstjeneste Seksjon for bofellesskap og inkludering Gjennom flere år har det vært satset på kompetansebygging for å kunne avdekke problemer tidlig og sette inn målrettet innsats på barns naturlige arenaer; barnehage, skole, hjem og fritid. Helsestasjonstjenester har ansvar for tradisjonelle folkehelseoppgaver som svangerskapskontroll og fødselsforberedende kurs, spedbarns- og småbarnsoppfølging, vaksinasjonsprogram, skolehelsetjeneste, smittevern og reisemedisin. Ungdomsavdelingen: Ungdomsavdelingen består av ungdomskontaktene, filmverkstedet, Kopperud fritidssenter, Fritid Biri, Fritid Snertingdal, Ungdommens hus og ungdommens helsestasjon. Ungdomsavdelingens fokus på ungdoms fysiske og psykiske helse er viktige bidrag i forbindelse med folkehelsearbeidet i kommunen. Det er i barne - og ungdomsgruppen gode helsevaner dannes og etableres. Ungdomsavdelingen har tilbud rettet mot all ungdom mellom 13 og 25 år i Gjøvik kommune. Tilbudene spenner fra tilrettelagte tilbud mot spesielle grupper til ulike kulturaktiviteter for flere. Forskning viser at de som er aktive innen kulturlivets ulike aktiviteter, scorer høyt på god generell helse og trivsel. 14

15 Avdelingen legger stor vekt på fysisk aktivitet og friluftsliv og arrangerer fjellturer og aktivitetsdager, der sosialt nettverk, positive opplevelser og inkludering står sentralt. Metoden er oppsøkende arbeid der ungdom ferdes for å nå ut mot ungdom som av forskjellige årsaker er inaktive i fritiden, og dermed står i fare for å utvikle helseskader. Det tilbys tett oppfølging av ungdom på individ og gruppenivå. Ungdomsavdelingen har i dette arbeidet et godt etablert samarbeid med ulike instanser. Helsestasjon for ungdom er en viktig aktør i Ungdomsavdelingens folkehelsearbeid. Dette er et lett tilgjengelig tilbud til ungdom som trenger råd, veiledning, eller konsultasjon og testing i forbindelse med prevensjon, abort og seksuelt overførbare sykdommer og seksualitet. Ungdomsavdelingen har også sekretariatsfunksjon for ungdomsrådet i kommunen. Les mer om Ungdomsavdelingen på Tverrfaglig familieteam: er sammensatt av psykologspesialist, barnevernspedagog, helsesøster, familieterapeut og tiltakskonsulent og er et lavterskeltilbud til familier med barn og ungdom i alderen 0-20 år, samt gravide. Teamet kan tilby støttesamtaler, rådgivning og veiledning, hjemmebesøk. Eksempler på hva teamet jobber med er: Samspillsvansker, barneoppdragelse, rutiner i hverdagen, samlivsbrudd, atferdsvansker. PP(Pedagogisk-psykologisk)-tjeneste og logopedtjeneste: Det er klar sammenheng mellom folkehelse og gjennomført opplæring. PP-tjenesten er en hjelpetjeneste for barn, foreldre, barnehager og skoler, og bidrar til at barn og unge som strever får et tilpasset opplæringstilbud. PP-tjenesten er sakkyndig instans etter opplæringsloven. Eksempler på hva PP-tjenesten jobber med: Gir råd og veiledning til foreldre, skoler og barnehager rundt det enkelte barn. Samarbeider med skolene og skolekontoret: faste rutiner/ møter i fraværssaker. Det er stor sammenheng mellom stort fravær på skolen og vansker i livet seinere (helse, jobb). Henviser videre til spesialister Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke å avdekke omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Seksjon for bofellesskap og inkludering bosetter mindreårige asylsøkere som har fått opphold i kommunen. 17 ungdommer er fordelt i fire bofellesskap, og enhetene vil etter hvert også ha ansvar for oppfølging av de som flytter ut i egen bolig. Målsettingen er å sørge for at ungdommens behov for trygghet, omsorg og utvikling ivaretas, slik at den enkelte får et godt utgangspunkt for et selvstendig liv. 15

16 3.7 Barnehage Å sikre barn like muligheter til utvikling og deltakelse og bidra til en trygg oppvekst står høyt på den politiske agendaen i Norge. Fra 2009 er rett til barnehageplass lovfestet, og i 2009 går nesten 90 % av alle barn i barnehage. Barnehagedeltakelse ses blant annet på som et viktig virkemiddel for språkutvikling, som i neste omgang er en viktig forutsetning for å mestre skolen. (Folkehelsepolitisk rapport 2011) I et folkehelseperspektiv er gode barnehager viktige; våre tidligste erfaringer spiller en helt avgjørende rolle for resten av vårt liv. Det er i løpet av de første leveårene at selve grunnmuren i vårt psykiske liv blir etablert. Et av rammeplanens 7 fagområder er Kropp, bevegelse og helse. Alle barnehager jobber med dette, men med ulikt volum og innhold. At barnehagebarn er på tur minst en gang i uka, og ofte i skogen er ganske vanlig. Det gir god motorisk trening å bevege seg i ulendt terreng. I tillegg finnes det mange innslag av fysisk aktiviteter både ute og inne, som ski, skøyter, ball-lek, Mini-røris og svømming for en del av de eldste barna. Det legges tilrette for at barn skal føle mestring, som igjen henger sammen med selvfølelsen til barnet. Mye humor og glede i hverdagen til barna, er helse i seg selv. Det jobbes stadig med å sette ord på følelser. Skole og barnehage jobber mye med forebygging. Opplæring til barn om tobakk, rus, ernæring, skader og ulykker er holdningsskapende og helsefremmende. Vi jobber med gode holdninger, bl.a søppelsortering og fokus på at søppel skal i egnede dunker. Alle barnehagene har fokus på kosthold og helse. Nesten alle har servering av ett måltid om dagen, og det baseres på variert norsk kosthold, både kald og varm mat. Reduksjon av søtsaker har vært tema på mange foreldremøter og det har ført til annen type fest- og bursdagsmat i mange barnehager. Barnehagen legger til rette for et læringsmiljø hvor alle barn skal oppleve vennskap og gode relasjoner barn/barn og barn/voksen.barns trivsel og utvikling i barnehagen har stort fokus, både barna selv og foreldrene deltar i undersøkelser for å kartlegge dette. Samarbeid med skoler - praksisplasser for elever. 16

17 3.8 Skole Skole er en viktig arena for folkehelsearbeid. Utdanning i seg selv bidrar til bedre helse og muligheter for å delta fullt ut i samfunnet og til å skape engasjerte borgere. (Adelaideerklæringen om helse i alle politikkområder, IS 1846). Elevane (og lærlingane) skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. (Fra opplæringslovens formålsparagraf) Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. (Fra lovens 9a) Skole skal bygge videre på det barnehage har lagt grunnlag for, se muligheter i praktisk læring også på utradisjonelle steder. Motorikk og læring henger nøye sammen. Mange oppgaver som ivaretar fysisk helse er lovpålagt for skole; Fysak og kroppsøving. De dagene det ikke er gym, er det fysisk aktivitet. På noen av skolene har småskolen uteskole minst en gang i uka. 3. og 4. trinn har svømming. Mat og helse er på 6. eller 7. trinn. SFO har bevisst laget en matliste som er variert med mye frukt og grønt. Noen har ett varmmåltid i uka. SFO bruker alle fasiliteter ved skolen, uteområdet og gymsal. Alle på SFO bruker Røris. Lærere bruker også Røris som avveksling i timer. Samarbeid med ergo- og fysiotjensten både i møte med elever og ansatte. Skrivedans er en metode for førskolebarn eller 1. trinn der en gjennom fysisk aktivitet starter med store bevegelser og gradvis tilnærmer seg mindre bevegelser for skrivetrening. 17

18 Psykisk helse er et tema vi kommer stadig oftere i kontakt med, og barns psykiske helse er viktig å ha kunnskap om og et område som både er vanskelig og som oppleves tabubelagt. Oppdragerrollen som skole har, er viktig folkehelsearbeid. Fokus på Psykososialt miljø Fysak Trygg oppvekst Arrangere turer / aktivitetsdager Opplevelser Mindre testing / mer aktivitet i kroppsøving Info kosthold/ ernæring/ livsstil Skole og barnehage jobber mye med forebygging. Opplæring til barn om tobakk, rus, ernæring, skader og ulykker er holdningsskapende og helsefremmende. Ungdomsskolene har egne stillinger for miljøarbeidere. Disse stillingene ble i sin tid opprettet med økonomiske midler fra opptrappingsplan for psykisk helse som et forebyggende tiltak. Hovedmål for grunnskolen i Gjøvik er: Bidra til at elevene ut fra sine forutsetninger gis muligheter til å få et maksimalt læringsutbytte både faglig og sosialt. Prioriterte hovedområder i er ledelse, motivasjon og lesing. Tjenesteområde Skole har hele tiden løpende prosjekter med tanke på å utvikle kvalitet og læringsutbytte. De mest aktuelle prosjektene i 2012 er: Bedre læringsmiljø Biri ungdomsskole; hvordan kan lærerne jobbe for elevenes motivasjon for å øke læring Arbeidslivsfag Biri ungdomsskole, startet i 2010, Bjørnsveen starter i 2012 Vindingstadprosjektet (se omtale under) Lektor II Vardal ungdomsskole Gutter i skolen Prosjekt i Vardal krets (Blomhaug, Vindingstad, Grande og Vardal ungdomsskole) Ny GIV Tiltak for overgang mellom 10. klasse og videregående skole Jeg vil trives Samtalegrupper med aktuelle tema for ungdom egne guttegrupper og jentegrupper. Vardal ungdomsskole har utviklet konseptet, de fleste skolene har startet med liknende grupper. 18

19 3.9 Tidlig innsats for barn i Gjøvik kommune fra bekymring til handling er en felles satsing mellom tjenesteområdene Barn og familie, Barnehage og Skole. Det jobbes i ulike små og store prosjekter innen hvert tjenesteområde og på tvers. Det mest sentrale prosjektet kalles foreløpig Vindingstadprosjektet. Her jobber ansatte i skole og barnehage med å utvikle en modell for hvordan stoppe begynnende skjevutvikling i atferd uten at barn og foreldre blir stigmatisert. De ansatte studerer egen praksis, får veiledning og gjør erfaringer for å få fram hva som fungerer. Fokus er på de voksne som ved sin arbeidsmåte og tilnærming hjelper barna til å finne hensiktsmessige måter å være sammen med andre barn på. Tidlig innsats for barn i Gjøvik kommune Fra bekymring til handling Tildelt midler fra Fylkesmannen God start 1. trinn, Fredheim, Skrinnhagen, PPrådg, fysio/ergo, helsesøster Vindingstadprosjektet Barnehage/ helsestasjon Overgang barnehage - skole 4-åringer Hunndalen Småprosjekter Mellom barnehager og skoler; gode overganger Småprosjekter Innad i hvert tjenesteområde 19

20 3.10 NAV NAV Gjøvik er et forpliktende partnerskap mellom Gjøvik kommune og Arbeids- og velferdsetaten/ NAV Oppland med hovedformål å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad og yte et helhetlig tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov. NAV Gjøvik har ansvar for å følge opp sentrale satsinger som tiltaksplan mot fattigdom, rusreformen, introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsprogrammet. Mange utsatte grupper er i stor grad avhengige av oppfølging og tiltak fra NAV i kortere eller lengre perioder. Ungdom vårt førstevalg - ungdomsåret 2012 Et eget ungdomsteam tar seg av ungdom mellom 16-21, kartlegger og avdekker årsaker til at ungdom ikke er i jobb, utdanning eller annen aktivitet. Dette skjer i tett samarbeid med OT-tjenesten (fylkeskommunal oppfølgingstjeneste), ungdomsavdelingen i Gjøvik kommune, helsetjenesten, og det øvrige kommunale tjenesteapparatet, samt de øvrige tjenester ved NAV Gjøvik. Det er viktig å fange opp ungdom så tidlig som mulig før uheldige vaner etableres (snu døgnet, inaktivitet, evt. bruk av rusmidler for å døyve plagsomme følelsesmessige reaksjoner). Ved NAV Gjøvik er hele kontoret involvert i ungdomssatsningen ved at alle ansatte var på seminar i 2011 og var med på å planlegge ungdomsåret Vi utarbeidet da slagordet: Ungdom vårt første valg, noe som gir føringer for hva vi skal prioritere. Arbeid først Arbeid er viktig for folkehelsen; å oppleve tilstrekkelig økonomi for seg og familien, oppleve trivsel i hverdagen, mening til livet, verdighet, utvikle ferdigheter og mestring og oppleve sosial inkludering. Personer som har vansker med å skaffe eller beholde arbeid og som henvender seg til NAV blir veiledet og fulgt opp ut fra den enkeltes behov og ønsker. Kjennskap til arbeidsmarkedet, tett samhandling med arbeidsgivere og et omfattende virkemiddelspekter er viktige redskap i arbeidet med å oppnå høy grad av arbeidsdeltakelse i befolkningen. Kvalifiseringsprogrammet er et viktig tiltak i kampen mot fattigdom og sosial utstøting. Programmet gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og som i stor grad er avhengig av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre periode. Deltakere mottar en kvalifiseringsstønad og får tilgang til arbeidsrettede tiltak og veiledning i arbeidssøking, samt andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Dette kan være opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening, boforhold, helsehjelp og annet avhengig av behov. Integrering av flyktninger introduksjonsordningen Hovedformålet med ordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Nyankomne flyktninger blir tett fulgt opp. For deltakere på introduksjonsprogram vil opplæring i norsk og samfunnskunnskap være et sentralt element. NAV Gjøvik samarbeider tett med Gjøvik læringssenter. Språk er svært viktig for både videre utdanning og å komme seg i arbeid. Tilgang til arbeidsrettede tiltak og veiledning i arbeidssøking ut fra den enkeltes behov er en del av tjenesteytelsen. Veiledning, koordinering og oppfølging av andre forhold som helse, gode boligforhold og tolketjenester er en viktig del av arbeidet. Helsekartlegging av nyankomne flyktninger 20

21 med oppfølging og koordinering mot evt søknad om ekstratillskudd fra IMDI, et ekstratilskudd som skal benyttes i de tjenesteområdene i kommunen som yter ekstratjenesten. Deltakere på Introduksjonsprogrammet mottar en introduksjonsstønad. Tiltak fra NAV til rusmisbrukere.lar - legemiddelassistert rehabilitering for langtkomne heroinmisbrukere omfatter i personer. Som en del av behandlingen tilbys medikamenter og grundig og regelmessig faglig oppfølging. Medikamentene øker rehabiliteringsevnen og gjør den enkelte i stand til å følge opp tiltakene. Dette omhandler alle dagliglivets funksjoner som økonomi, bolig, aktivitet, nettverk, fysisk og psykisk helse. Arbeid og aktivitet skal også ha høy status hos denne gruppen, selv om veien dit kan være lang. En viktig faktor for å lykkes er tett oppfølging de første årene. Boligsosialt arbeid Boligsosialt utviklingsprogram har som visjon «Alle har rett til en god bolig i et godt bomiljø». Formålet med boligsosialt utviklingsprogram er å avdekke boligsosiale utfordringer, samt øke treffsikkerheten i kommunens boligsosiale tjenester. Det er et mål å komme i kontakt med de vanskeligstilte på boligmarkedet og å kunne tilby veiledning og tiltak. Velferdsordninger og sosiale tjenester NAV Gjøvik forvalter lov om sosiale tjenester som har som formål å bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Utsatte barn og ungdom og deres familier skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. NAV Gjøvik veileder brukere på Folketrygdens ulike økonomiske stønadsordninger som skal gi inntektssikring i særskilte livssituasjoner for derved å kunne ivareta en god levestandard, og være en hjelp til selvhjelp. NAV Gjøvik administrerer Husbankens låne- og tilskuddsordninger Stampevegen produksjon og service - SPS SPS gir mennesker mulighet til å få grunnleggende opplæring for å nå fram i arbeidslivet. Deltakerne får lære arbeidslivets spilleregler og kan prøve seg i en ekstern bedrift, dersom dette hjelper dem på veien videre. Den enkelte blir fulgt opp og kartlagt i forhold til sine behov som kan være mer skolegang, nytt yrke eller andre tiltak for å nå målene. SPS eies av Gjøvik kommune og drives av NAV Gjøvik. Bedriften har 33 plasser og et titalls ansatte. Driften omfatter blant annet tekstilverksted med butikk, snekkerverksted, vedproduksjon, drift av to kantiner, gressklipping, snøbrøyting og varierte transportoppdrag. 21

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Stefan Løvsletten Kommuneoverlege Kommunestyremøte NLK 23.10.12 Lov om Folkehelse Tidligere Lov om kommunehelsetjenesten ble fra 1/1-12

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013 Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunestyret 14.11 2013 1 BAKGRUNN + forskrift (og veileder) 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Friluftsliv og folkehelse, hva gjør vi i Tysvær? TYSVÆR KOMMUNE

Friluftsliv og folkehelse, hva gjør vi i Tysvær? TYSVÆR KOMMUNE Friluftsliv og folkehelse, hva gjør vi i Tysvær? Helsefremming og forebygging og friluftsliv + 2013 Stortingsmelding om folkehelse (tverrdep) Folkehelseutfordringer Demografisk utvikling flere eldre Øking

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Inn på tunet konferanse Ta meg på alvor fordi jeg fortjener det! Honne, 25. mars 2009 Anne Helene Toft Rådgiver, Fylkesmannen i Oppland Prosjektmedarbeider KVP NAV Oppland Kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Et godt liv livet ut Videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer i Lier kommune

Et godt liv livet ut Videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer i Lier kommune Et godt liv livet ut Videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer i Lier kommune Folkehelsekoordinator Live Brekke Lier 9. oktober 2013 Lier kommune Grønne Lier fra fjord til

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Eventyrlig fortid eventyrlig framtid

Eventyrlig fortid eventyrlig framtid HOLE KOMMUNE OVERORDNET SEKTORPLAN FOR oppvekst i Hole kommune Eventyrlig fortid eventyrlig framtid 2014-2017 w INNHOLD Innledning 3 Hole kommunes visjon 4 Planens formål 5 DEL 1: Oppveksttjenestenes formål,

Detaljer

Status folkehelsearbeid i Fet kommune

Status folkehelsearbeid i Fet kommune Status folkehelsearbeid i Fet kommune I forbindelse med utvikling av «Kommunedelplan for folkehelse 2015-2019» har alle enheter i kommunen blitt bedt om å redegjøre for sine tiltak de anser som folkehelserettede

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer