1 FORORD FOLKEHELSEARBEID VEGEN TIL GOD HELSE FOR ALLE HVA GJØR GJØVIK KOMMUNE FOR Å FREMME HELSE OG FOREBYGGE SYKDOM OG RISIKO?...

Transkript

1 1

2 2

3 1 FORORD FOLKEHELSEARBEID VEGEN TIL GOD HELSE FOR ALLE HVA GJØR GJØVIK KOMMUNE FOR Å FREMME HELSE OG FOREBYGGE SYKDOM OG RISIKO? Samfunnsmessig beredskap Teknisk drift... 8 En prosjektgruppe er sammensatt med representanter fra Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune og Gjøvik kommune. Grunnlaget for arbeidet er plan for hovednett for sykkel i Gjøvik byområde Plan og utbygging Interne tjenester Kultur Barn og familie Barnehage Skole Tidlig innsats for barn i Gjøvik kommune fra bekymring til handling NAV Helse og omsorg Aktuelle kommunale planer og rapporter som berører Folkehelsearbeidet Kommunen som arbeidsgiver INTERKOMMUNALE TILTAK ULIKE SAMARBEIDSORGANER REGIONALT SAMARBEID AKTIVITETER OG FRIVILLIG INNSATS I GJØVIKSAMFUNNET SOM BIDRAR TIL TRIVSEL OG GOD HELSE OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER UTØVELSE AV FOLKEHELSEARBEIDET ØKONOMI VEGEN VIDERE REFERANSER

4 1 FORORD Dette statusdokumentet presenterer en kartlegging av tiltak og aktiviteter i Gjøvik kommune som anses å ha betydning for befolkningens helse og trivsel. I 2012 har det kommet ny folkehelselov hvor det heter at kommunen skal bruke alle sektorer for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer helse og utjevner sosiale helseforskjeller. Vi vil vise fram at vi gjør mye allerede. I Gjøvik er videreutvikling av folkehelsearbeidet ansett som et viktig tiltak i Helse- og omsorgsplan Det er på denne bakgrunn at statusdokumentet er utarbeidet for å kunne gi grunnlag for målvalg og prioriteringer i forbindelse med revidering av Kommuneplanen. Alle ledere i kommunen har bidratt til statusdokumentet gjennom en intern prosess; for å skape bevissthet og engasjement om temaet Folkehelsearbeid. Dette er hvordan vi ser Gjøvik som folkehelsekommune i Dokumentet viser stort mangfold og mye aktivitet, likevel foregår det helt sikkert mye mer i Gjøviksamfunnet som bidrar til trivsel og helse. 2 FOLKEHELSEARBEID VEGEN TIL GOD HELSE FOR ALLE Folkehelsearbeidet i Norge har lange tradisjoner med lovverk tilbake til Sunnhetsloven av I 2012 er folkehelsearbeidet på nytt aktualisert som et viktig fundament i Samhandlingsreformen: Vi må forebygge mer, slik at det blir mindre behov for å reparere i framtida. Stortinget har vedtatt en ny Lov om folkehelsearbeid som tredde i kraft i 2012, der kommunen er tillagt hovedansvaret for å drive et bredt anlagt folkehelsearbeid gjennom sin planlegging og utvikling, innen alle sektorer. Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Det skal legges til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Det skal også legges til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører. Med FOLKEHELSE menes: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i en befolkning Med FOLKEHELSEARBEID menes: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa. 4

5 3 HVA GJØR GJØVIK KOMMUNE FOR Å FREMME HELSE OG FOREBYGGE SYKDOM OG RISIKO? Kommunen har ansvar for grunnleggende velferdstjenester til befolkningen, og spørsmålene om folkehelsearbeid i kap.9 viser at alle fagområder har oppgaver med betydning for folkehelsa. I dette perspektivet kan de fleste kommuneansatte betraktes som folkehelsearbeidere. I Helse og omsorg repareres folkehelsa; det er på andre samfunnsarenaer den må forebygges og fremmes. Folkehelse må integreres bedre i alle tjenesteområdene gjennom kommuneplanprosessen. Det blir viktig å bevisstgjøre politikere, administrasjon og ansatte om at folkehelse er et viktig tema med tanke på å utvikle gode lokalsamfunn. På den måten blir forankringen i organisasjonen også sterkere Motor for vekst og utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel, en arealdel og en handlingsdel med økonomiplan (styringsdokument). I tillegg er det delplaner/ sektorplaner for hvert tjenesteområde. Folkehelseperspektivet må synliggjøres i alle disse planene for at kommunen skal nå de overordnede målene. Dette sier noen av lederne i Gjøvik kommune om hvorfor vi skal drive folkehelsearbeid: Det er sammenheng mellom det gode liv for alle og folkehelsearbeidet 5

6 God folkehelse skaper trivsel og trivsel skaper gode muligheter for utvikling for den enkelte og dermed for samfunnet. Vi må få folkehelseperspektivet inn i alt arbeidet vi holder på med. Gi rammevilkår for at innbyggerne i kommunen kan få et best mulig liv. 6

7 3.1 Samfunnsmessig beredskap Mange aktører i samfunnet - som bedrifter, frivillige foreninger og organisasjoner, kommunen og andre offentlige myndigheter, har som oppgave bl.a. å ivareta ansattes og innbyggernes sikkerhet og med det også folkehelsen i et utvidet samfunnsperspektiv. Noen av de mest sentrale utviklingstrekk og utfordringer er: klimaendringer, med brå og voldsomme værtyper som gir ras, flom m.m., økt kompleksitet og teknologiavhengighet med sårbare systemer for strømog energiforsyning, informasjons- og kommunikasjonssystemer, økt mobilitet og lengre feriereiser med smittefare og miljøutfordringer, økt trafikk i det moderne samfunn med flere og alvorligere ulykker, hyppigere hendelser med uforutsigbare menneskelige handlinger. Strategier for målrettet utvikling av beredskap og samfunnssikkerhet i Gjøvik er å: gjennomføre og vedlikeholde en systematisk kartlegging og vurdering av samfunnets og bedrifters risiko og sårbarhet i forhold til uønskede hendelser, utveksle kunnskap og erfaringer slik at de ulike samfunnsaktørene gjensidig kan styrke hverandre når det gjelder forebygging eller beredskapsarbeid, samarbeide om gjennomføring av tiltak som reduserer samfunnets risiko- og sårbarhet. avklare hva de ulike beredskapsaktører har for ansvar og rolle er i forbindelse med beredskap, utvikling av samfunnssikkerhet og håndtering av krisesituasjoner. sørge for nødvendig kompetanse om beredskap og samfunnssikkerhet hos samfunnsaktørene. 7

8 3.2 Teknisk drift Teknisk drift har ansvar for viktige oppgaver innen beredskap og infrastruktur som er grunnleggende for et trygt og velfungerende samfunn. Brannvesenet brann og redning: Brannvesenet har viktige samfunnsoppgaver overfor liv og helse i akutte situasjoner, og ivaretar også forebyggende virksomhet: Beredskapsavdelingen har ansvar for akutt brann- og ulykkesinnsats i kommunen. Brannforebyggende avdeling jobber med tilsyn, forebygging og opplysningsarbeid for å trygge byens innbyggere. Regional alarmsentral 110 mottar, varsler og kommuniserer med innsatspersonellet i hele regionen, ved melding om brann, ulykke, lekkasje, forurensing mv. Vann, avløp og renovasjon Drift og vedlikehold av kommunal vannforsyning, drift av ledningsnett for avløp, drift av renseanlegg og pumpestasjoner samt tømming og kontroll av private avløpsanlegg hører med til arbeidsoppgavene. Ansvaret innen renovasjon omfatter blant annet innsamling av husholdningsavfall og henteordninger for farlig avfall. Oppfølging av akutt forurensning og lokal luftkvalitet er andre ansvarsområder med betydning for folkehelsa. Veg, park og friluftsliv Veg har ansvaret for det kommunale vegnettet, herunder gatelys, gang- og sykkelveger. Gang- og sykkelveger er en viktig arena for fysisk aktivitet trim og hverdagsaktivitet. Trafikk har ansvaret kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Trygge skoleveger er av de prioriterte oppgavene. Park drifter parker, friområder, nærmiljøanlegg, turveger, badeplasser og havneområder grøntstrukturen i regulerte strøk. Blomster i gatene et viktig miljøskapende element - er en annen sentral oppgave. Stadion og banedrift har ansvaret Gjøvik stadion og flere andre fotballanlegg som særlig brukes av barn og ungdom. Friluftsliv er ansvarlig for skiløypenettet, turstier og badeplasser utenfor regulerte strøk. Mer informasjon om friluftsliv finnes på og Kommuneskogen brukes aktivt i friluftssammenheng. 8

9 Sykkelbyen Gjøvik ÅTTE GRUNNER TIL Å SYKLE Sykling er bra for kaloriregnskapet Du få får en helsegevinst Du blir gladere/mer fornø fornøyd Sykkel er rask på på korte avstander Sykling er billig Sykling skaper sjelden trafikkulykker Sykling gir mindre bilkø bilkø Sykling er miljø miljøvennlig Sykkelbyprosjektet i Gjøvik innebærer 20 ekstra millioner kroner over 3 år til sykkeltiltak. Pengene går til tiltak som gjør det bedre å være syklist i Gjøvik. En prosjektgruppe er sammensatt med representanter fra Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune og Gjøvik kommune. Grunnlaget for arbeidet er plan for hovednett for sykkel i Gjøvik byområde. 9

10 3.3 Plan og utbygging Arbeidet med energi- og klimaplan samt bærekraftig utvikling er viktige oppgaver for Plan og utbygging. Arealplan er en sentral aktør for by- og bygdeutvikling. Arealdisponering legger rammene for områder og anlegg der folk kan trives og ha en helsefremmende livsstil. Digitale barnetråkk : Arealplanseksjonen gjennomførte i løpet av 2010/ 11 prosjektet Digitale barnetråkk. Dette er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge. Her registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveger, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene. Barnetråkkregistreringene fremstår som et samlet temakart over barn og unges arealbruk, og er tilgjengelig som et temakart i kommunens kartportal. Hensikten er at registreringene skal være en del av beslutningsgrunnlaget ved utarbeidelse av arealplaner, trafikksikkerhetsplan og ved prioritering av skjøtsel av friområder. Byggesak behandler saker med betydning for innbyggernes ute- og innemiljø. Landbruk har, utover næringsutvikling, blant annet ansvarsoppgaver innen fiske- og viltforvaltning, et tilbud for med betydning for mange gjøvikensere. Teknisk plan har ansvaret for utbygging av bolig- og næringsområder, herunder enkelte nærmiljøanlegg for barn og unge i tråd med reguleringsplaner. Barnerepresentant er en funksjon som har til hensikt å få hensynet til barn og unge inn i planbehandlingen på et tidlig tidspunkt og dermed kunne prioritere disse hensyn høyere enn det som blir gjort i dag. Barnerepresentanten skal konsentrere seg om å ivareta barnas interesser i plan- og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. 10

11 3.4 Interne tjenester Servicetorg/ sekretariat Ønsker å gi god service og er opptatt av at alle som tar kontakt med Gjøvik kommune til servicetorget eller andre steder - skal føle seg ivaretatt. Kunden har ikke alltid rett, men kunden skal alltid bli tatt på alvor. Forbrukerrådet har i 2011 rangert Gjøvik på 6. plass av kommunene i Norge i en test av kommunal service. Det er viktig at kommunen håndterer offentlighetsprinsippet på korrekt måte. En åpen kommune vil føre til at innbyggerne har tiltro til oss og det vi holder på med. Og til sist likebehandling betyr ikke at alle får det samme. Likebehandling betyr at alle får vurdert saken sin individuelt og på så objektivt grunnlag som mulig Eiendom Renhold, vedlikehold og godt inneklima for helsefremmende kommunale bygg og anlegg Regnskap Støtte opp om gode systemer for forvaltning av penger. Forebygge for unødige bekymringer. Eks. kontokort for ungdom. 11

12 3.5 Kultur Tjenesteområde Kultur har som målsetning å skape kvalitet og bredde i Gjøvik kommunes kultur- og fritidstilbud. Tjenesteområdet tilbyr aktiviteter, yter tilskudd til det lokale kulturliv, ivaretar kommunens kunst- og kulturarv, samt tilrettelegger arenaer for ulike kultur- og fritidstilbud. Tillit, sosiale nettverk og inkludering, fellesskap, mestring, glede og lykke er ord som ofte brukes for å beskrive positive opplevelser og mellommenneskelige prosesser. Disse begrepene brukes også i folkehelsearbeidet og er kjernebegreper for kulturliv og kulturaktivitet. Bibliotek: Møteplassen Integrering Opplevelser / gir mestring Gratis tilgang til kunnskap og kultur for alle. Gjøvik kunst- og kulturskole: Innenfor kultur arbeides det konkret med tilbud i regi av Den kulturelle Spaserstokken. Dette er kunstnere innenfor musikk, teater, billedkunst m.m. som tilrettelegger forestillinger/ konserter for de eldste. De sendes rundt til alle Omsorgssentrene, noe som klart gir økt livskvalitet. I tillegg er kulturformidling overfor skoler og barnehager, samt til alle enkeltelever ved kulturskolen noe som klart spiller positivt inn i et folkehelseperspektiv. Barn får positive opplevelser og mestring noe som bidrar til å holde dem borte fra både fysisk og psykisk nedbrytende aktiviteter. Frivilligsentralen: Samarbeider med 33 lag og foreninger. Samarbeider tett med rådgivningstjenesten for eldre. Har over 300 frivillige. Lavterskel turgruppe hver uke. Likemannskafè hver uke(ut fra et psykososialt perspektiv) Mandagstreff, seniordans. Henter de som ikke kommer seg ut på egen hånd. Natteravn. Gladsang hver uke. Leksehjelp fremmedspråklige som benytter seg av dette. Stoltrim de som er så gamle at eneste mulighet er å trimme på stol. 12

13 Tilrettelagte kultur- og fritidstilbud for personer med funksjonsnedsettelser Kulturkonsulent, fritidskonsulent og støttekontaktkoordinator har ansvar for et bredt tilbud med mange varierte aktiviteter i samarbeid med mange oppdragstakere og frivillige aktører. Avisa Kultur- og fritidsnytt utgis fire ganger i året og gir en oversikt over tilbud og aktiviteter. 13

14 3.6 Barn og familie Hovedoppgavene til Barn og familie er å medvirke til at barn og unge i Gjøvik trives og utvikler seg. Kjerneoppgavene er tverrfaglig samarbeid med skole, barnehage, andre hjelpetjenester, lag og foreninger og private aktører. I tjenesteområde Barn og familie er en rekke tjenester samlet som har forebyggende arbeid som fokus: Helsestasjonstjenester Ungdomsavdeling Tverrfaglig familieteam Pedagogisk-psykologisk tjeneste Barnevernstjeneste Seksjon for bofellesskap og inkludering Gjennom flere år har det vært satset på kompetansebygging for å kunne avdekke problemer tidlig og sette inn målrettet innsats på barns naturlige arenaer; barnehage, skole, hjem og fritid. Helsestasjonstjenester har ansvar for tradisjonelle folkehelseoppgaver som svangerskapskontroll og fødselsforberedende kurs, spedbarns- og småbarnsoppfølging, vaksinasjonsprogram, skolehelsetjeneste, smittevern og reisemedisin. Ungdomsavdelingen: Ungdomsavdelingen består av ungdomskontaktene, filmverkstedet, Kopperud fritidssenter, Fritid Biri, Fritid Snertingdal, Ungdommens hus og ungdommens helsestasjon. Ungdomsavdelingens fokus på ungdoms fysiske og psykiske helse er viktige bidrag i forbindelse med folkehelsearbeidet i kommunen. Det er i barne - og ungdomsgruppen gode helsevaner dannes og etableres. Ungdomsavdelingen har tilbud rettet mot all ungdom mellom 13 og 25 år i Gjøvik kommune. Tilbudene spenner fra tilrettelagte tilbud mot spesielle grupper til ulike kulturaktiviteter for flere. Forskning viser at de som er aktive innen kulturlivets ulike aktiviteter, scorer høyt på god generell helse og trivsel. 14

15 Avdelingen legger stor vekt på fysisk aktivitet og friluftsliv og arrangerer fjellturer og aktivitetsdager, der sosialt nettverk, positive opplevelser og inkludering står sentralt. Metoden er oppsøkende arbeid der ungdom ferdes for å nå ut mot ungdom som av forskjellige årsaker er inaktive i fritiden, og dermed står i fare for å utvikle helseskader. Det tilbys tett oppfølging av ungdom på individ og gruppenivå. Ungdomsavdelingen har i dette arbeidet et godt etablert samarbeid med ulike instanser. Helsestasjon for ungdom er en viktig aktør i Ungdomsavdelingens folkehelsearbeid. Dette er et lett tilgjengelig tilbud til ungdom som trenger råd, veiledning, eller konsultasjon og testing i forbindelse med prevensjon, abort og seksuelt overførbare sykdommer og seksualitet. Ungdomsavdelingen har også sekretariatsfunksjon for ungdomsrådet i kommunen. Les mer om Ungdomsavdelingen på Tverrfaglig familieteam: er sammensatt av psykologspesialist, barnevernspedagog, helsesøster, familieterapeut og tiltakskonsulent og er et lavterskeltilbud til familier med barn og ungdom i alderen 0-20 år, samt gravide. Teamet kan tilby støttesamtaler, rådgivning og veiledning, hjemmebesøk. Eksempler på hva teamet jobber med er: Samspillsvansker, barneoppdragelse, rutiner i hverdagen, samlivsbrudd, atferdsvansker. PP(Pedagogisk-psykologisk)-tjeneste og logopedtjeneste: Det er klar sammenheng mellom folkehelse og gjennomført opplæring. PP-tjenesten er en hjelpetjeneste for barn, foreldre, barnehager og skoler, og bidrar til at barn og unge som strever får et tilpasset opplæringstilbud. PP-tjenesten er sakkyndig instans etter opplæringsloven. Eksempler på hva PP-tjenesten jobber med: Gir råd og veiledning til foreldre, skoler og barnehager rundt det enkelte barn. Samarbeider med skolene og skolekontoret: faste rutiner/ møter i fraværssaker. Det er stor sammenheng mellom stort fravær på skolen og vansker i livet seinere (helse, jobb). Henviser videre til spesialister Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke å avdekke omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Seksjon for bofellesskap og inkludering bosetter mindreårige asylsøkere som har fått opphold i kommunen. 17 ungdommer er fordelt i fire bofellesskap, og enhetene vil etter hvert også ha ansvar for oppfølging av de som flytter ut i egen bolig. Målsettingen er å sørge for at ungdommens behov for trygghet, omsorg og utvikling ivaretas, slik at den enkelte får et godt utgangspunkt for et selvstendig liv. 15

16 3.7 Barnehage Å sikre barn like muligheter til utvikling og deltakelse og bidra til en trygg oppvekst står høyt på den politiske agendaen i Norge. Fra 2009 er rett til barnehageplass lovfestet, og i 2009 går nesten 90 % av alle barn i barnehage. Barnehagedeltakelse ses blant annet på som et viktig virkemiddel for språkutvikling, som i neste omgang er en viktig forutsetning for å mestre skolen. (Folkehelsepolitisk rapport 2011) I et folkehelseperspektiv er gode barnehager viktige; våre tidligste erfaringer spiller en helt avgjørende rolle for resten av vårt liv. Det er i løpet av de første leveårene at selve grunnmuren i vårt psykiske liv blir etablert. Et av rammeplanens 7 fagområder er Kropp, bevegelse og helse. Alle barnehager jobber med dette, men med ulikt volum og innhold. At barnehagebarn er på tur minst en gang i uka, og ofte i skogen er ganske vanlig. Det gir god motorisk trening å bevege seg i ulendt terreng. I tillegg finnes det mange innslag av fysisk aktiviteter både ute og inne, som ski, skøyter, ball-lek, Mini-røris og svømming for en del av de eldste barna. Det legges tilrette for at barn skal føle mestring, som igjen henger sammen med selvfølelsen til barnet. Mye humor og glede i hverdagen til barna, er helse i seg selv. Det jobbes stadig med å sette ord på følelser. Skole og barnehage jobber mye med forebygging. Opplæring til barn om tobakk, rus, ernæring, skader og ulykker er holdningsskapende og helsefremmende. Vi jobber med gode holdninger, bl.a søppelsortering og fokus på at søppel skal i egnede dunker. Alle barnehagene har fokus på kosthold og helse. Nesten alle har servering av ett måltid om dagen, og det baseres på variert norsk kosthold, både kald og varm mat. Reduksjon av søtsaker har vært tema på mange foreldremøter og det har ført til annen type fest- og bursdagsmat i mange barnehager. Barnehagen legger til rette for et læringsmiljø hvor alle barn skal oppleve vennskap og gode relasjoner barn/barn og barn/voksen.barns trivsel og utvikling i barnehagen har stort fokus, både barna selv og foreldrene deltar i undersøkelser for å kartlegge dette. Samarbeid med skoler - praksisplasser for elever. 16

17 3.8 Skole Skole er en viktig arena for folkehelsearbeid. Utdanning i seg selv bidrar til bedre helse og muligheter for å delta fullt ut i samfunnet og til å skape engasjerte borgere. (Adelaideerklæringen om helse i alle politikkområder, IS 1846). Elevane (og lærlingane) skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. (Fra opplæringslovens formålsparagraf) Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. (Fra lovens 9a) Skole skal bygge videre på det barnehage har lagt grunnlag for, se muligheter i praktisk læring også på utradisjonelle steder. Motorikk og læring henger nøye sammen. Mange oppgaver som ivaretar fysisk helse er lovpålagt for skole; Fysak og kroppsøving. De dagene det ikke er gym, er det fysisk aktivitet. På noen av skolene har småskolen uteskole minst en gang i uka. 3. og 4. trinn har svømming. Mat og helse er på 6. eller 7. trinn. SFO har bevisst laget en matliste som er variert med mye frukt og grønt. Noen har ett varmmåltid i uka. SFO bruker alle fasiliteter ved skolen, uteområdet og gymsal. Alle på SFO bruker Røris. Lærere bruker også Røris som avveksling i timer. Samarbeid med ergo- og fysiotjensten både i møte med elever og ansatte. Skrivedans er en metode for førskolebarn eller 1. trinn der en gjennom fysisk aktivitet starter med store bevegelser og gradvis tilnærmer seg mindre bevegelser for skrivetrening. 17

18 Psykisk helse er et tema vi kommer stadig oftere i kontakt med, og barns psykiske helse er viktig å ha kunnskap om og et område som både er vanskelig og som oppleves tabubelagt. Oppdragerrollen som skole har, er viktig folkehelsearbeid. Fokus på Psykososialt miljø Fysak Trygg oppvekst Arrangere turer / aktivitetsdager Opplevelser Mindre testing / mer aktivitet i kroppsøving Info kosthold/ ernæring/ livsstil Skole og barnehage jobber mye med forebygging. Opplæring til barn om tobakk, rus, ernæring, skader og ulykker er holdningsskapende og helsefremmende. Ungdomsskolene har egne stillinger for miljøarbeidere. Disse stillingene ble i sin tid opprettet med økonomiske midler fra opptrappingsplan for psykisk helse som et forebyggende tiltak. Hovedmål for grunnskolen i Gjøvik er: Bidra til at elevene ut fra sine forutsetninger gis muligheter til å få et maksimalt læringsutbytte både faglig og sosialt. Prioriterte hovedområder i er ledelse, motivasjon og lesing. Tjenesteområde Skole har hele tiden løpende prosjekter med tanke på å utvikle kvalitet og læringsutbytte. De mest aktuelle prosjektene i 2012 er: Bedre læringsmiljø Biri ungdomsskole; hvordan kan lærerne jobbe for elevenes motivasjon for å øke læring Arbeidslivsfag Biri ungdomsskole, startet i 2010, Bjørnsveen starter i 2012 Vindingstadprosjektet (se omtale under) Lektor II Vardal ungdomsskole Gutter i skolen Prosjekt i Vardal krets (Blomhaug, Vindingstad, Grande og Vardal ungdomsskole) Ny GIV Tiltak for overgang mellom 10. klasse og videregående skole Jeg vil trives Samtalegrupper med aktuelle tema for ungdom egne guttegrupper og jentegrupper. Vardal ungdomsskole har utviklet konseptet, de fleste skolene har startet med liknende grupper. 18

19 3.9 Tidlig innsats for barn i Gjøvik kommune fra bekymring til handling er en felles satsing mellom tjenesteområdene Barn og familie, Barnehage og Skole. Det jobbes i ulike små og store prosjekter innen hvert tjenesteområde og på tvers. Det mest sentrale prosjektet kalles foreløpig Vindingstadprosjektet. Her jobber ansatte i skole og barnehage med å utvikle en modell for hvordan stoppe begynnende skjevutvikling i atferd uten at barn og foreldre blir stigmatisert. De ansatte studerer egen praksis, får veiledning og gjør erfaringer for å få fram hva som fungerer. Fokus er på de voksne som ved sin arbeidsmåte og tilnærming hjelper barna til å finne hensiktsmessige måter å være sammen med andre barn på. Tidlig innsats for barn i Gjøvik kommune Fra bekymring til handling Tildelt midler fra Fylkesmannen God start 1. trinn, Fredheim, Skrinnhagen, PPrådg, fysio/ergo, helsesøster Vindingstadprosjektet Barnehage/ helsestasjon Overgang barnehage - skole 4-åringer Hunndalen Småprosjekter Mellom barnehager og skoler; gode overganger Småprosjekter Innad i hvert tjenesteområde 19

20 3.10 NAV NAV Gjøvik er et forpliktende partnerskap mellom Gjøvik kommune og Arbeids- og velferdsetaten/ NAV Oppland med hovedformål å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad og yte et helhetlig tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov. NAV Gjøvik har ansvar for å følge opp sentrale satsinger som tiltaksplan mot fattigdom, rusreformen, introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsprogrammet. Mange utsatte grupper er i stor grad avhengige av oppfølging og tiltak fra NAV i kortere eller lengre perioder. Ungdom vårt førstevalg - ungdomsåret 2012 Et eget ungdomsteam tar seg av ungdom mellom 16-21, kartlegger og avdekker årsaker til at ungdom ikke er i jobb, utdanning eller annen aktivitet. Dette skjer i tett samarbeid med OT-tjenesten (fylkeskommunal oppfølgingstjeneste), ungdomsavdelingen i Gjøvik kommune, helsetjenesten, og det øvrige kommunale tjenesteapparatet, samt de øvrige tjenester ved NAV Gjøvik. Det er viktig å fange opp ungdom så tidlig som mulig før uheldige vaner etableres (snu døgnet, inaktivitet, evt. bruk av rusmidler for å døyve plagsomme følelsesmessige reaksjoner). Ved NAV Gjøvik er hele kontoret involvert i ungdomssatsningen ved at alle ansatte var på seminar i 2011 og var med på å planlegge ungdomsåret Vi utarbeidet da slagordet: Ungdom vårt første valg, noe som gir føringer for hva vi skal prioritere. Arbeid først Arbeid er viktig for folkehelsen; å oppleve tilstrekkelig økonomi for seg og familien, oppleve trivsel i hverdagen, mening til livet, verdighet, utvikle ferdigheter og mestring og oppleve sosial inkludering. Personer som har vansker med å skaffe eller beholde arbeid og som henvender seg til NAV blir veiledet og fulgt opp ut fra den enkeltes behov og ønsker. Kjennskap til arbeidsmarkedet, tett samhandling med arbeidsgivere og et omfattende virkemiddelspekter er viktige redskap i arbeidet med å oppnå høy grad av arbeidsdeltakelse i befolkningen. Kvalifiseringsprogrammet er et viktig tiltak i kampen mot fattigdom og sosial utstøting. Programmet gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og som i stor grad er avhengig av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre periode. Deltakere mottar en kvalifiseringsstønad og får tilgang til arbeidsrettede tiltak og veiledning i arbeidssøking, samt andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Dette kan være opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening, boforhold, helsehjelp og annet avhengig av behov. Integrering av flyktninger introduksjonsordningen Hovedformålet med ordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Nyankomne flyktninger blir tett fulgt opp. For deltakere på introduksjonsprogram vil opplæring i norsk og samfunnskunnskap være et sentralt element. NAV Gjøvik samarbeider tett med Gjøvik læringssenter. Språk er svært viktig for både videre utdanning og å komme seg i arbeid. Tilgang til arbeidsrettede tiltak og veiledning i arbeidssøking ut fra den enkeltes behov er en del av tjenesteytelsen. Veiledning, koordinering og oppfølging av andre forhold som helse, gode boligforhold og tolketjenester er en viktig del av arbeidet. Helsekartlegging av nyankomne flyktninger 20

21 med oppfølging og koordinering mot evt søknad om ekstratillskudd fra IMDI, et ekstratilskudd som skal benyttes i de tjenesteområdene i kommunen som yter ekstratjenesten. Deltakere på Introduksjonsprogrammet mottar en introduksjonsstønad. Tiltak fra NAV til rusmisbrukere.lar - legemiddelassistert rehabilitering for langtkomne heroinmisbrukere omfatter i personer. Som en del av behandlingen tilbys medikamenter og grundig og regelmessig faglig oppfølging. Medikamentene øker rehabiliteringsevnen og gjør den enkelte i stand til å følge opp tiltakene. Dette omhandler alle dagliglivets funksjoner som økonomi, bolig, aktivitet, nettverk, fysisk og psykisk helse. Arbeid og aktivitet skal også ha høy status hos denne gruppen, selv om veien dit kan være lang. En viktig faktor for å lykkes er tett oppfølging de første årene. Boligsosialt arbeid Boligsosialt utviklingsprogram har som visjon «Alle har rett til en god bolig i et godt bomiljø». Formålet med boligsosialt utviklingsprogram er å avdekke boligsosiale utfordringer, samt øke treffsikkerheten i kommunens boligsosiale tjenester. Det er et mål å komme i kontakt med de vanskeligstilte på boligmarkedet og å kunne tilby veiledning og tiltak. Velferdsordninger og sosiale tjenester NAV Gjøvik forvalter lov om sosiale tjenester som har som formål å bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Utsatte barn og ungdom og deres familier skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. NAV Gjøvik veileder brukere på Folketrygdens ulike økonomiske stønadsordninger som skal gi inntektssikring i særskilte livssituasjoner for derved å kunne ivareta en god levestandard, og være en hjelp til selvhjelp. NAV Gjøvik administrerer Husbankens låne- og tilskuddsordninger Stampevegen produksjon og service - SPS SPS gir mennesker mulighet til å få grunnleggende opplæring for å nå fram i arbeidslivet. Deltakerne får lære arbeidslivets spilleregler og kan prøve seg i en ekstern bedrift, dersom dette hjelper dem på veien videre. Den enkelte blir fulgt opp og kartlagt i forhold til sine behov som kan være mer skolegang, nytt yrke eller andre tiltak for å nå målene. SPS eies av Gjøvik kommune og drives av NAV Gjøvik. Bedriften har 33 plasser og et titalls ansatte. Driften omfatter blant annet tekstilverksted med butikk, snekkerverksted, vedproduksjon, drift av to kantiner, gressklipping, snøbrøyting og varierte transportoppdrag. 21