ÅRGANG 18 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN

Transkript

1 ÅRGANG 18 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN

2 RUSMIDDELFOREBYGGING/ FOLKEHELSEARBEID: 4 Ungdata -toget på skinner 8 Fortsetter kampen mot frafall 11 Elevundersøkelsen 2014: Mindre mobbing, krenkelser og uro 12 Gutteprostitusjon under lupen ved hjelp av HKH-metoden 16 Alkoholpolitikk på gatenivå når servitør og kontrollør bestemmer 20 Finnmarkskommuner tar grep om alkohollovsarbeidet 22 Vil redusere overskjenking og begrense alkoholrelaterte skader TIDLIG INTERVENSJON 22 Fra «fyllefest» til «Lykkepromille» 26 Studenter tester eget alkoholforbruk 28 Skjult makt gjennom styringsdokumenter 32 Tverrfaglig innsats ivaretar de svakeste barna 35 Grundig forankring av modell Ungdata-kartleggingen i 2013 viste at hele fem prosent av guttene i Trondheim har utført seksuelle tjenester mot betaling. Nå jobbes det med tiltak for disse guttene ved hjelp av metoden Hurtig Kart- 12 legging og Handling (HKH). 32 Prosjektet Bedre tverrfaglig innsats (BTI) hjelper oss til å se desvakeste og mest sårbare barna, sier prosjektleder Bente Høiseth RUSBEHANDLING 36 Internasjonal opplæring for MI-instruktører 38 Gode samtaler med NAV-brukeren i sentrum 42 Vil ha flere i rusbehandling 43 Annenhver ruspasient etterlyser bedre behandling 43 ANDRE SAKER: 45 NYTT OM NETT 49 KORT OM NYTT Redaksjonen: Marit Andreassen Virksomhetsleder (ansv. redaktør) Øystein Gravrok Nestleder Carina Kaljord Kommunikasjonsrådgiver (redaktør) Beate Steinkjer Seniorrådgiver Trude Aalmen Seniorrådgiver Redaksjonen avsluttet Design/førtrykk: Flisa Trykkeri Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: Forsidefoto: Shutterstock ISSN: (trykt utgave) ISSN: (elektronisk utgave) Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon post@korusnord.no

3 LEDER Med kommunene i fokus De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål (KoRus ene) har flere ulike kartleggingsverktøy i sin oppgaveportefølje. Ungdata er ett av dem. De siste årene har KoRus-Nord bistått mange av kommunene i Nord-Norge med å gjennomføre spørreundersøkelsen Ungdata. Folkehelseloven krever at kommunene har oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktor i kommunen, og Ungdata kan være ett av flere bidrag til dette. Ungdata gir kunnskap om helse, livstils- og oppvekstsvilkår for ungdom. Gjennom Statsbudsjettet for 2015 er Ungdata sikret permanent finansiering, og kommuner som ønsker det vil ha mulighet til å gjennomføre undersøkelsen hvert tredje år. På den måten kan de, i tillegg til å få et oversiktsbilde av status, også følge utviklingen i ungdoms levekår over tid. Bedre oversikt over ungdomsbefolkningen vil eksempelvis være nyttig i det videre arbeidet med frafall i skolen, som omtales på side 8 i dette nummeret av SPOR. Selv om Ungdata gir en god oversikt over levekår i ungdomsbefolkningen, kan undersøkelsen i noen tilfeller avstedkomme enda flere spørsmål og behov for å utforske noen problemstillinger videre ved hjelp av andre metoder. I Trondheim ble det for eksempel gjennom Ungdataundersøkelsen avdekket at hele fem prosent av guttene i ungdomsskolen og videregående skole i Trondheim selger sex. Gjennom HKH-kartlegging (Hurtig kartlegging og handling) har kommunen ønsket å gå mer i dybden på problematikken, for så å kunne iverksette hensiktsmessige tiltak. Kjernen i HKH-metoden er å raskt skaffe seg oversikt over et fenomen ved hjelp av vitenskapelige metoder, for så å kunne utvikle en konkret handlingsplan. Det siste er et viktig poeng. Det er nemlig ikke tilstrekkelig å kun kartlegge situasjonen i ulike deler av befolkningen. Kommunene har også ansvar for å iverksette hensiktsmessige tiltak, og forankre disse i kommunalt planverk. KoRus ene har oppgaver innenfor hele denne prosessen, - fra oversiktsarbeid for å identifisere folkehelseutfordringer, via råd og veiledning i forhold til å løfte tematikken rusforebygging og folkehelse i kommunens planprosesser, til bistand til iverksetting av konkrete tiltak. Ungdataundersøkelsen favner bredt tematisk. Mye av oppfølgingsarbeidet faller derfor utenfor det som er KoRus enes faglige oppdrag. I tilskuddsbrevet for 2015 utfordres vi på å etablere samarbeid med andre relevante kompetansemiljøer, blant annet når det gjelder oppfølgingen av Ungdata. Mange unge, særlig jenter, melder at de sliter psykisk. Det blir da viktig at kommunene ikke bare får en oversikt over denne utfordringen, men også får kontakt med eksisterende fagmiljø som kan bidra med konkret hjelp og tiltak. Ett konkret eksempel for KoRus-Nord sin del, er at vi snart vil ha på plass et samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS, for å hjelpe kommunene med å følge opp resultatene fra Ungdata som omhandler selvskading. For kommunene vil det ideelle være at oppfølgingen er mest mulig samordnet. Det betyr at KoRus-Nord fremover vil ha fokus på tilrettelegger av samordning og samhandling mellom ulike fagmiljøer med kommunenes behov i fokus.

4 UNGDATA-TOGET på skinner Gjennom Statsbudsjettet for 2015 er Ungdata sikret en permanent finansiering. Dette innebærer at kommunene om de ønsker det - kan gjennomføre Ungdata hvert tredje år, sier seniorrådgiverne Trude Aalmen og Kent Ronny Karoliussen ved KoRus-Nord. De to er ansvarlig for gjennomføring av ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge. TEKST: CARINA KALJORD FOTO: TERJE MYLLER 4 SPOR 1 15

5 «Gjennom å bruke Ungdata oppfylles kravene i Folkehelseloven om at kommunene skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktor i kommunen.» Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjema-undersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. OPPFYLLER KRAV I LOVEN - Hvorfor bør kommunene benytte seg av dette verktøyet? Gjennom å bruke Ungdata oppfyller kommunene krav i Folkehelseloven om at de skal ha løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i egen kommune. Ved å kartlegge den lokale oppvekstsituasjonen er derfor Ungdata også godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid. Dette fordi den er knyttet både til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom, som igjen har betydning for oppvekstsituasjonen, sier Karoliussen. - Det betyr blant annet at kommunene kan bruke tallene fra Ungdata når de lager egne planer, f.eks. Folkehelseplan, Rusmiddelpolitisk handlingsplan eller Oppvekstplan. MANGE SVAR TIL KOMMUNENE - Hva er det kommunene får svar på gjennom denne kartleggingen? - Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie forhåndsdefinerte spørsmål som kommuner kan velge fra, forklarer Aalmen. Spørsmålene er knyttet til ungdoms bruk av rusmidler og tobakk, og til ulike former for kriminell- og antisosial atferd som vold og mobbing. I tillegg dekker undersøkelsene ulike sider ved de unges livsstil og livssituasjon. Det handler om forholdet til mor og far, familiens økonomi, levekår, nærmiljø, trivsel og mistrivsel, samt skole og utdanning. Andre temaer er bruk av fritiden, som fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, organisasjonsdeltakelse, ny informasjonsteknologi, jevnaldergruppen, vennskap, sosialt nettverk, intimitet og seksualitet. I noen grad er også temaer som kulturelle verdier, religiøse holdninger, politikk og samfunn, samt psykisk helse psykisk helse tatt opp. - Oppdragsgiver kan også supplere med egenkomponerte spørsmål. Undersøkelsene foregår i skoletiden og gjennomføres elektronisk. Ved KoRus-Nord fokuserer vi naturlig nok mest på spørsmålene som omhandler rus og helse. I tillegg tar vi for oss temaet skole, fordi dette er en så viktig arena for forebygging. FOKUS PÅ REKRUTTERING - Hva er KoRus-Nord sin rolle i gjennomføringen av Ungdata? - Alle landets syv kompetansesenter innen rus bidrar med rekruttering av kommuner, gjennomføring av selve undersøkelsen og presentasjon av resultatene når disse er ferdige. Hittil har KoRus-Nord fokusert på å SPOR

6 «En Ungdataundersøkelse er bare starten på en prosess. Det er kommunenes eget ansvar å følge opp de funn som blir avdekket.» få flest mulig kommuner til å ta verktøyet i bruk. For oss betyr det at vi nå har gjennomført Ungdata i 45 kommuner inklusive Svalbard, og i to av våre tre Fylkeskommuner, altså videregående skoler, sier Aalmen - I 2014 ble Ungdata gjennomført ved 11 videregående skoler i Finnmark, året før ved 16 videregående skoler i Nordland. Nå har vi også fått avtale med Troms Fylkeskommune, noe vi er veldig glade for. De skal gjennomføre undersøkelsen ved de videregående skolene på vårparten, fortsetter Aalmen. Hun legger til at KoRus-Nord i framtiden håper å kunne ha mer fokus på oppfølging av Ungdata i enkelte kommuner. GIR KUNNSKAPSBASERT INNSATS - Hvorfor mener dere det er så viktig å ha med videregående skole? - Vi syns det er viktig å få en oversikt over hele ungdomsgruppa fra 13 til 19 år. Vi vet at det skjer store endringer når elevene går ut av ungdomsskolen og over i videregående skole. Vi får da utfordringen med at mange 16 åringer flytter på hybel. Hvilken betydning har det å være ung hybelboer i forhold til alkoholbruk og i forhold til frafall i skolen? I Finnmark bruker de Ungdata-tallene til å jobbe aktivt mot frafall i skolen (se egen sak på side 8-9). - I Nordland vet vi at Ungdata har bidratt til mer kunnskap om levekårene blant hybelboerne. I sum gir dette et mye bedre utgangspunkt for å sette inn tiltak der det er behov. Ungdata bidrar dessuten til å avlive myter: I Tromsø kommune oppdaget man at snusbruken blant ungdomsskoleelevene var langt lavere enn man trodde, sier Aalmen. STORE FORSKJELLER I LEVEKÅR - Hva kan dere si om resultatene som er fremkommet? -Vi ser at det er store forskjeller i ungdoms levekår og hvilke utfordringer som finnes i den enkelte kommune. Ungdata gir et bilde av nå-situasjonen som kan gi føringer i de politiske debattene: Hvilke oppvekstsvilkår ønsker kommunen seg, hvordan skal kommunen jobbe med rusforebyggende arbeid i skolen, har kommunen nok kultur- og fritidstilbud til ungdommen? Dersom det rapporteres om risikofylt alkoholbruk blant unge som er knyttet til familiens økonomi, kan dette være et signal til kommunen om å satse mer på å redusere sosial ulikhet, sier Karoliussen. - Vi ser også at det som går igjen i alle kommunene er at jentene rapporterer om psykiske plager. Når det gjelder rus ligger Nord-Norge på linje med resten av landet med et relativt lavt alkoholbruk blant ungdom. Her er øykommunene på Helgeland et unntak, med en rusbruk blant ungdomsskoleelevene som er betydelig over landsgjennomsnittet. Her tror vi det handler om en annerledes drikkekultur, der en av informantene sa det slik: «Ungdommene sosialiseres inn i en drikkekultur fra de er konfirmerte». Og det betyr igjen at her er det de voksne som må tas i skole og være seg sitt ansvar bevisst, sier Aalmen. - Hvilke råd har dere til kommunene som har gjennomført Ungdata? - Det er viktig å understreke at en Ungdataundersøkelse bare er starten på en prosess. Det er kommunenes eget ansvar å følge opp de funn som blir avdekket. En god måte å gjøre seg nytte av tallene på, er å koble Ungdata til andre langsiktige planer i kommunen, der mål, tiltak og ansvarsområder er satt i system, avslutter Aalmen og Karoliussen. 6 SPOR 1 15

7 ¼¼ FAKTA Ungdata er resultat av et faglig samarbeid mellom NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), de sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet og Kommunesektorens organisasjon (KS). Et viktig mål med Ungdata er å øke verdien av de lokale undersøkelsene, både for kommuner og for nasjonale forskningsformål. Framfor alt gir en mer samordnet innsamling av lokale data de enkelte kommunene bedre mulighet til å sammenligne sine resultater, og sine ungdommer med andre kommuner. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul som brukes i alle undersøkelser og et sett med valgfrie forhåndsdefinerte spørsmål, som kommuner kan velge fra. Spørsmålene i grunnmodulen omhandler 6 deltemaer: Rusmiddelbruk Skole og utdanning Helse og trivsel Fritidsaktiviteter Nære relasjoner (Foreldre, venner, lokalmiljø) Risikoatferd og vold Andre temaer i Ungdata er fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, organisasjonsdeltakelse, mediebruk, intimitet og seksualitet. KoRus-Nord har gjennomført Ungdata i 45 kommuner inklusive Svalbard, og i to fylkeskommuner, altså videregående skoler. I 2014 ble Ungdata gjennomført ved 11 videregående skoler i Finnmark, året før ved 16 videregående skoler i Nordland. Våren 2015 skal Ungdata gjennomføres ved alle videregående skoler i Troms fylke, ved første og andre klassetrinn. SPOR

8 Fortsetter kampen mot frafall I Finnmark har andelen elever som gjennomfører videregående opplæring økt med sju prosentpoeng de siste årene. Dette er et resultat av mer helhetlig og målbevisst satsing på dette området gjennom flere år. Vi har fått en felles problemforståelse og et tettere samarbeid mellom alle aktører, både ute på skolene, for oss på opplæringsavdelinga og fylkespolitikerne våre. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Det sier Marit Haagensen, koordinator for Oppfølgingstjenesten og rådgiver ved utdanningsavdelinga i Finnmark Fylkeskommune, som selvsagt er svært fornøyd med den positive utviklingen i fylket. Konsekvensene av å droppe ut av videregående opplæring (VGO) viser seg gjennom forskning ofte å være svært negative. Ifølge ny kunnskapsoppsummering om sosial ulikhet er sviktende skolegang og frafall fra videregående skole nært knyttet til helse- og levekårsproblemer senere i livet. I en nasjonal sammenheng regnes derfor arbeidet med økt gjennomføring i videregående opplæring som et viktig folkehelsetiltak. HELHETLIG SATSING Haagensen understreker at økt gjennomføring av VGO i Finnmark ikke er et resultat av ett enkelttiltak, men av at alle de ulike aktørene som jobber med ungdom i denne aldersgruppa, nå drar i samme retning. Samarbeidet er styrket mellom de ansatte ved opplæringskontorene, opplæringsavdelinga, oppfølgingstjenesten og fagopplæringskoordinatorene. At økningen i gjennomføring er størst på yrkesfag forklarer hun slik: - De siste årene har vi hatt et økt fokus på yrkesfagene og jobbet for tettere oppfølging av enkeltelever, både i skolen og spesielt i overgangen til lærlingeplass.fagopplæringskoordinatorene følger for eksempel elevene tett opp både i overgangen til lærlingeplass, men også i oppfølging med tanke på strykfag og kvalifisering for læreplass. Disse koordinatorene har også et nært samarbeid med oppfølgingstjenesten ved de enkelte skolene. Vi jobber også for en bedre dimensjonering i forhold til tilbudet vi gir i skole og tilgangen på læreplasser ute i næringslivet. UNGDATA GIR NY KUNNSKAP At forskningsprosjektet «De her e kke nokka for mæ», gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i 2012, mener hun bidro til at temaet frafall i videregående skole ble satt på agendaen i fylket. 8 SPOR 1 15

9 Våren 2014 ble alle Finnmark-elevene i videregående skole inviterte til å delta i Ungdataundersøkelsen. Om lag 1900 elever gjennomførte undersøkelsen, og resultatene herfra har også blitt en viktig kilde når fylkeskommunen skal fortsette kampen mot frafall. I november i fjor ble Ungdata-resultatene presentert på «Oppfølgingskonferansen» i Alta. Her møttes både skoleledere og oppfølgingskoordinatorene ved de ulike skolene, i tillegg til ansatte i NAV og rådgiverne ved opplæringsavdelinga i Finnmark fylkeskommune. - Ungdata gir oss generelt utvidet kunnskap om helse, livstils og oppvekstsvilkår for ungdom i fylket. Et sentralt tiltak er å videreformidle denne informasjonen til de som arbeider med ungdommene. I tillegg til at vi presenterte resultatene under oppfølgingskonferansen i høst, planlegger vi blant annet også å vise de under fylkets rådgiverkonferanse på nyåret. Her samles rådgivere fra både grunn- og videregående skole, fortsetter Haagensen. MER ALKOHOL PÅ HYBEL Ungdata viste at Finnmarks-elevene trives generelt godt på skolen og har positive forventninger til framtida. Undersøkelsen viste også at en tredjedel av jentene rapporterer om psykiske plager, men de aller fleste unge er likevel fornøyde med egen helse. Bruken av alkohol blant borteboer-elevene er samtidig en god del høyere sammenlignet med de elevene som bor hjemme. For eksempel er det 11 prosent av de hjemmeboende som har drukket mer enn 10 ganger de siste seks månedene, mens tilsvarende prosentandel blant de borteboende elevene er 17, 4. Haagensen mener imidlertid det er viktig å være bevisst på at borteboerne som gruppe var eldre enn de som bor hjemme. og andre som jobber med ungdommen, har mest mulig kunnskap i møte med dem. ARBEIDET GJØRES AV ELEVENE Haagensen mener den statlige «Ny GIV» -satsingen har ført til en bedre ansvarsavklaring og et tettere samarbeid mellom de ulike aktørene rundt ungdom. Denne satsingen har også skapt et generelt større fokus rettet mot ungdommen som står utenfor skole og arbeid, men også overfor de som står i fare for å falle ut. Haagensen presiserer likevel at den viktigste jobben foregår ute i skolene, og gjøres av elevene selv. - De siste årene har vi hatt tiltak som kombinerer praksisplass i NAV med enkeltfag i skole, altså praksisplass med læreplanmål. Vi har også gjennomført sommerskole, CV-kurs, jobbsøkerkurs, læreplasskurs og flere har fått intensivkurs i manglende fag. Det er også jobbet fram kombinasjonstiltak for lærekandidatene i samarbeid - Resultatene fra Ungdata gir oss mer helhetlig kunnskap om ungdommenes levekår, og dette vil vi utnytte i kampen mot frafall. Å øke gjennomføringsgraden i VGO i Finnmark krever en brei og felles innsats fra mange parter, sier rådgiver i Finnmark fylkeskommune, Marit Haagensen. - Et noe høyere bruk av alkohol kan derfor være naturlig. Det er likevel svært viktig å informere om denne typen funn slik at skolene SPOR

10 ¼¼ FAKTA INNTAKSFORSKRIFTEN TIL VGO Alle søkere til Vg1 må føre opp tre alternative utdanningsprogram. Hver elev har rett til plass ved ett av de tre programmene. På Vg2 og Vg3 kommer elevene inn på et programområde der de er kvalifiserte. Dette på bakgrunn av gjennomført Vg1 og Vg2, enten på bakgrunn av karakterer eller på bakgrunn av individuell behandling. med NAV, noe som styrker oppfølgingen av denne ungdomsgruppen. Hun legger til at det også har vært jobbet med kvalitet rundt tall og registreringer. Dette gjelder både hva og hvordan elever og resultater registreres, og hvordan en bruker tall og statistikker. VIDEREFØRER TILTAKET Haagensen presiserer at den nye inntaksforskriften kan sees på som noe som vil bidra til å beholde fokuset på å fullføre og bestå alle fag i videregående. For å starte opp i andre- og tredje-klasse, må nemlig elevene ha bestått alle fag på førstetrinn. Dette er viktig som strukturelt tiltak, men kan også sees som holdningsskapende tiltak knyttet til hvordan ungdom og foreldre tilnærmer seg videregående opplæring, mener hun. - Også partnerskapsavtalene med kommunene i fylket om ytterligere samarbeid om det 13-årige skoleløpet, er et viktig tiltak som skal videreføres i den videre kampen om å få flere til å gjennomføre videregående opplæring, understreker Haagensen. - En fortsatt økt gjennomføring i VGO i Finnmark vil også i framtiden forutsette en brei og felles innsats. Blant alle aktørene må vi heller ikke glemme en ansvarliggjøring av ungdommen selv, og ungdommenes foresatte. Vi skal ikke slippe dette fokuset, avslutter Haagensen. ¼¼ FAKTA ØKT GJENNOMFØRINGSGRAD I FINNMARK Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) høsten 2014 viste en klar økning i gjennomføringsgrad i videregående opplæring (VGO) i Finnmark. Denne statistikken er målt over fem år, og er det nasjonale langtidsperspektivet for å måle utviklingen i VGO. Av elevene i Finnmark som begynte i videregående opplæring i 2008 er det ca 55 prosent som fullførte med vitnemål eller fag-/ svenneprøve målt etter fem år. Sammenlignet med 2007-kullet er dette en økning på ca seks prosent. Til sammenligning var det 64 prosent av elevene i Troms fylke og 63 prosent av elevene i Nordland som gjennomførte VGO etter fem år. I landet totalt sett var det 71 prosent av elevene som i 2014 hadde fullført videregående opplæring etter en femårsperiode. Gjennomføringsgraden var også i denne perioden høyest blant jenter. Blant jentene innenfor VGO var det 76 prosent som fullførte, mens 66 prosent av guttene hadde fullført etter fem år. Ved studieforberedende program var det 83 prosent som fullførte, mens ved yrkesfaglige studieprogram fullførte 57 prosent av elevene VGO. 10 SPOR 1 15

11 ELEVUNDERSØKELSEN 2014: Mindre mobbing, krenkelser og uro De første resultatene fra Elevundersøkelsen 2014 er klare. Resultatene viser at andelen elever som blir mobbet går ned, det er en reduksjon i krenkelser og det er mindre uro i timene. Denne positive utviklingen gjelder også for elever i Nordland, Troms og Finnmark. Selv om trenden er positiv, er det fortsatt altfor mange elever som ikke har det bra på skolen. Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til ut videregående skole får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel i skolen. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen, mens NTNU Samfunnsforskning er ansvarlig for analysene og rapporter. I 2013 reviderte Utdanningsdirektoratet Elevundersøkelsen for å få et enda bedre kunnskapsgrunnlag om elevene som mobbes og plages i norsk skole, slik at lærere og rektorer kan følge opp med riktige tiltak. Den største endringen var at elevene for første gang ble spurt om hvor ofte de utsettes for konkrete krenkelser: erting, det å bli holdt utenfor, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende, fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. I overkant av elever svarte på elevundersøkelsen i Når det gjelder mobbing, var mobbetallene stabile fra 2007 til 2012, før en markant nedgang i I 2014 er andelen som blir mobbet ytterligere redusert, og landsgjennomsnittet ligger nå på 3,9 prosent. - Dette viser at skolenes langsiktige arbeid mot mobbing og for et bedre læringsmiljø gir resultater. Men selv om færre elever blir mobbet, er mobbing veldig alvorlig for barna det gjelder. Det er viktig at skolene fortsetter innsatsen for å sikre alle barn et mobbefritt miljø, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim, i en pressemelding. Selv om mobbetallene går ned, er det fortsatt mange elever som ikke har det bra på skolen. Det viser seg at mobbetallene også varierer mellom fylkene. De tre nord-norske fylkene kommer litt dårligere ut enn landsgjennomsnittet når det gjelder mobbing. I Finnmark er ca 5.5 prosent av elevene utsatt for mobbing, 4,6 prosent i Nordland og 4,1 prosent i Troms. Sogn og Fjordane er «best i klassen» med kun 3.2 prosent. Resultatene viser også en klar reduksjon i antall krenkelser. 15,1 prosent svarer at de har opplevd en eller flere typer krenkelser to til tre ganger i måneden eller mer. Det er en nedgang på seks prosentpoeng siden Å bli gjort narr av eller ertet er den mest utbredte krenkelsen, etterfulgt av å bli holdt utenfor og å få negative kommentarer om utseende. Elevene svarer også mer positivt på spørsmålene om arbeidsro sammenliknet med i På utsagnet «Det er god arbeidsro i timene» svarer omtrent 62 prosent av elevene i Nordland og Troms at de er helt eller litt enig i utsagnet. Ca 58 prosent av elevene i Finnmark svarer det samme. Det at resultatene viser en positiv trend når det gjelder arbeidsro støttes av den internasjonale undersøkelsen PISA, som også viser at det er blitt mindre uro i norske klasserom. TEKST: BEATE STEINKJER FOTO HENTET FRA: Man kan lese rapporten og få oversikt over nasjonale tall, fylkestall og trinn-tall på udir.no SPOR

12 GUTTEPROSTITUSJON Tall fra Ungdata i Trondheim kommune viste at hele fem prosent av guttene i ungdomsskolen og videregående skole selger sex. Ja, dette er oppsiktsvekkende høye tall. Ved hjelp av metoden Hurtig kartlegging og Handling (HKH) jobber vi nå med å finne nye handlingsstrategier som gjør oss i stand til å møte utfordringen med gutteprostitusjon. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN UNDER LUPEN ved hjelp av HKH-metoden 12 SPOR 1 15

13 Det forteller Katrin Øien, rådgiver ved Kompetansesenter Rus, Midt-Norge. Allerede i 2005 og 2009 viste undersøkelser i Trondheim høy grad av prostitusjon blant ungdommene, men disse rapportene skilte ikke på kjønn. Kommunen valgte derfor å legge inn tilleggsspørsmål om dette temaet i Ungdata, som ble gjennomført høsten Her deltok 4500 elever i kommunens ungdomsskoler, i tillegg til nesten 3500 elever i videregående skole, første og andre trinn. FEM PROSENT AV GUTTENE Gjennom Ungdata kom det fram at hele fem prosent av guttene i Trondheim forteller at de har utført seksuelle tjenester mot betaling. Tilsvarende tall for Oslo er litt over to prosent, mens det var 1,6 prosent av jentene i Oslo som rapporterte om det samme. - HKH-metoden skal jo bidra til å få raskt oversikt over et fenomen, for så å kunne utvikle en konkret handlingsplan. Målet har vært å følge opp denne gruppen med konkrete tilbud i etterkant. Både ansatte i tjenesteapparatet og vi ønsker å bidra til videreutvikling av tjenestene, slik at vi kan gi guttene den nødvendige hjelpen, forteller Øien. I Trondheim kommune var det spesielt Uteseksjonen som ønsket å undersøke hva som lå bak disse tallene for gutteprostitusjon. Det er også ansatte her som har utført og ledet kartleggingen, og skrevet HKH-rapporten. Arbeidet har foregått i nært samarbeid med KoRus-Midt, med Øien som veileder. Kompetansesenteret så en mulighet til å koble ulike kartleggingsverktøy, og med bakgrunn i de mer generelle tallene fra Ungdata ønsket de å bruke HKH for å gjøre et dypdykk i problematikken. - Særlig ønsket vi å forstå og lære mer om hva som ligger bak tallene for prostitusjon. I HKHarbeidet har vi først og fremst gjort intervjuer med de som jobber tett på ungdommene i det daglige innenfor ulike ungdomsrettede tjenestetilbud. Dette er såkalte nøkkelinformanter som sitter på viktig informasjon. På denne måten får vi en annen inngang til å forstå problemet. ULIKE MOTIV FOR TJENESTENE Øien understreker at det har vært spennende å følge prosessen i Trondheim. Her var hun i 2013 involvert i Ungdata, som ga kunnskap om de mer generelle levevanene til Trondheimsungdom, til HKH-arbeidet som nå gir større forståelse for disse guttene. - Å få snakke direkte med de aktuelle guttene viste seg å være vanskelig. Siden Ungdata ikke gir noen indikasjoner på hvem disse guttene er, har det vært vanskelig å finne dem. Mye av aktiviteten skjer på nett, spesielt på et nettsted for homofile. Vi forsøkte å rekruttere informanter gjennom å legge ut en annonse, men fikk liten respons. I stedet har vi innhentet kunnskap gjennom intervjuer og observasjoner blant ansatte som jobber med ungdom, fra tjenesteapparatet og politiet. HKH-rapporten viser at det kan være ulike motiver som ligger bak at guttene begynner å selge sex. - Dette handler nok mye om seksuell identitet og grenseløshet. Det kan være gutter som er usikre på egen seksuell identitet, kanskje i «HKH-metoden skal bidra til å få rasktoversikt over et fenomen, for så å kunne utvikle en konkret handlingsplan. Målet har vært å følge opp denne gruppen med konkrete tilbud i etterkant.» SPOR

14 kombinasjon med flytende grenser for seksuelle handlinger. Enkelte har muligens vært utsatt for overgrep i egen barndom, både fysiske og psykiske, og har trolig lært at kroppen er et middel for å oppnå goder. I tillegg er det nok også noen gutter som ønsker penger eller andre goder. UTYDELIGE SEKSUELLE GRENSER - Hvilke tiltak blir foreslått for å møte dette problemet? - Gjennom dette HKH-arbeidet har vi sett at disse guttene er lite i kontakt med hjelpeapparatet. Meldeplikten til barnevernet kan nok delvis forklare at guttene ikke selv søker hjelp. Mange ungdommer har nok utydelige grenser og ulike definisjoner av hva som er å regne som prostitusjon. De ansatte i Uteseksjonen har inntrykk av at enkelte ungdommer mener at man ikke selger sex dersom man ikke mottar kontanter. Vi foreslår derfor å løfte dette temaet inn i seksualundervisningen i skolen, spesielt spørsmålet om seksuell identitet og grenser for seksuelle tjenester og handlinger, sier hun. Også i Trondheim startet HKH-arbeidet med en innledende konsultasjon. Her ble det invitert SER FRAM: Rådgiver ved KoRus-Midt, Katrin Øien, ser fram til den endelige HKH-rapporten om gutteprostitusjon i Trondheim kommune. Det var tall fra Ungdata i 2013 som avdekket problemet, men HKH-arbeidet gir et annet og mer helhetlig innblikk i denne utfordringen. 14 SPOR 1 15

15 inn aktører i tjenesten innenfor kommunen, særlig lavterskeltiltak, samt politi, politikere og personer med særskilt fagkompetanse på marginaliserte grupper. - I tillegg ble det opprettet en ressursgruppe, med blant annet noen av deltakerne fra innledende konsultasjon. Her har det vært jevnlige møter. Så gikk vi videre med å intervjue ansatte i relevante tjenester, samt nøkkelpersoner som man mente hadde viktig kunnskap om denne gruppen. Det ble også gjort en del observasjoner på steder der en hadde fått inn tips om salg av seksuelle tjenester. Katrin Øien mener det på mange måter går en naturlig rød tråd fra Ungdata og videre til HKH. Mens Ungdata kjennetegnes av generelle data som gir en breddeforståelse av de unges levevaner, gir HKH-arbeidet tilgang til dybdedata for utvalgte marginaliserte grupper. - Ungdata gir jo på mange måter et litt overfladisk bilde av ungdommers levevaner og livssituasjon. Undersøkelsen går ikke så dypt inn i materien at vi kan si noe mer konkret om årsakene til de unges handlinger. For eksempel har en i hele landet kartlagt at mange jenter sliter med depressive plager, men vi vet fortsatt lite om hva som forårsaker disse plagene. Her må vi bruke andre teorier og gjøre grundigere analyser for å kunne sette tallene i perspektiv, sier Øien. Hun legger til at HKH-modellen kan anvendes til å gjøre andre dypdykk, på bakgrunn av spesielle funn i Ungdata. ¼¼ FAKTA HKH: Hurtig karlegging og handling (HKH) er en metode som ofte blir brukt for å oppnå større forståelse for lokale problemer, for eksempel graden av prostitusjon, rusvaner eller kriminalitet innenfor enkelte ungdomsmiljøer. Gjennom intervjuer med brukerne og en analyse av eksisterende tjenestetilbud, forsøker en å skaffe seg en helhetlig oversikt av problemet. Etter å ha jaktet på eventuelle «hull» i tjenestetilbudet, søker en så å utvikle handlingsplaner og iverksette nye tiltak. SPOR

16 ALKOHOLPOLITIKK PÅ GATENIVÅ når servitør og kontrollør bestemmer - Oppnåelsen av alkohollovens mål avhenger ikke bare av statlig og kommunal politikk, men også av beslutningene på gatenivå. Her har bartendere og skjenkekontrollører en utrolig viktig rolle. Deres avgjørelser omkring servering av alkohol er vanskelige, men veldig viktige. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Det sier Kristin Buvik, stipendiat ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Snart avslutter hun sin doktorgrad der hun har studert utelivet i Oslo. Hun har også vært tilknyttet prosjektet «Sammen lager vi utelivet tryggere» (SALUTT), og gjennomført såkalte testkjøp på utestedene for å sjekke omfanget av overskjenking. Skuespillere har utgitt seg for å være åpenbart beruset, og sammen med andre forskere har Buvik observert om de «fulle» kundene får kjøpe alkohol. PROBLEMATISK MED FELLES FORSTÅELSE Til sammen har det de siste årene vært gjennomført 425 forsøk med testkjøp i byene Trondheim, Bergen og Oslo. Evalueringen av SALUTT viser at en tredjedel av testkjøpene ender med servering, også når tilstanden til skuespillerne har vært «åpenbart påvirket». Resultatene fra de tre byene er ganske like. - Dette viser at det er problematisk å få en felles forståelse av begrepet «åpenbart påvirket». 16 SPOR 1 15

17 SKJENKE-ELLER NEKTE: Alkoholloven er vag i forhold til grensen for når gjesten er «åpenbart påvirket» og skal nektes servering. - Bruken av skjønn preger de avgjørelsene som bartenderen og kontrolløren må gjøre i forhold til skjenking eller skjenkenekt, sier Kristin Buvik, stipendiat ved SIRUS. Både de som skjenker alkohol og de som jobber med skjenkekontrollene opplever ofte en annen virkelighet enn politikerne som har satt de lokale rammene for alkoholpolitikken. Buvik er opptatt av hva som skjer i møtet mellom en relativt streng alkohollov, og vår drikkekultur som preges av veldig liberale normer for beruselse. - I dette spenningsfeltet møtes bartendere, skjenkekontrollører, dørvakter og politiet. De skal på hver sine måter håndtere hensynet til et hyggelig uteliv, opp mot lovverket. I mitt doktorgradsprosjekt forsøker jeg å beskrive både bartenderes og skjenkekontrollørers virkelighet fra et nedenfra-og-opp perspektiv, altså hvordan de ansatte opplever dette spenningsforholdet, fortsetter Buvik. ALKOHOLPOLITIKKEN ENDRES UNDERVEIS - Hvorfor er dette med definisjon av «åpenbart påvirket» så viktig i alkoholpolitikken? - Alkoholpolitikken som utformes på Stortinget og i kommunestyrene endres på veien til gateplanet der bartendere og skjenkekontrollører håndhever alkohollovens bestemmelser. Det er en slags hviskelek, der ting trekkes fra og legges til når det går fra ett ledd til det neste. «Åpenbart påvirket» på Stortinget er ikke det samme som «åpenbart påvirket» på Hard Rock Cafe. Alkohollovens formål er som kjent å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene av alkoholbruk, og i tillegg begrense forbruket av alkoholholdig drikke. Å oppnå denne målsetning er ifølge Buvik likevel ikke bare et spørsmål om statlig og kommunal politikk, men formes også av de beslutningene som bartendere og skjenkekontrollører gjør daglig. Spørsmålet om når en gjest har fått nok alkohol, eller om det er forsvarlig å skjenke ytterligere, overlates til de ansatte bak bardisken. Det er på utestedene at loven møter virkeligheten. - Bruken av skjønn preger avgjørelsene til bartenderen og kontrolløren. På denne måten formes alkoholpolitikken på pubene og barene, i samhandling med kundene. Alkoholloven er vag i forhold til grensen for når gjesten er «åpenbart påvirket» og skal nektes servering. Lovens intensjon om begrensing kan ofte kollidere med andre hensyn, både gjestens ønske om mer drikke og bareierens mål om å servere mest mulig, fortsetter Buvik. SPOR

18 OPPLÆRING ALENE ER IKKE NOK - Bør det stilles økt krav til opplæring av de ansatte på utestedene, for eksempel hyppigere ansvarlig vertskapskurs? - Opplæring alene er ikke er nok for å redusere overskjenking. En felles problemforståelse basert på samarbeid mellom ulike grupper (kommune, bransje og politi) kan likevel bidra til at aktørene får en mer felles forståelse av hvor grensene går. Vi vet ut fra forskning at opplæring alene kanskje kan øke kunnskap, og i noen grad endre holdninger, men det er vanskelig å endre atferd (skjenkepraksis). Interesse for dette fagfeltet fikk hun blant annet gjennom å jobbe som bartender i studietiden, mesteparten som deltidsansatt i helger og ferier. Selv om hun mener det var en grei deltidsjobb, husker hun det som slitsomt å jobbe i et så hektisk miljø. - Arbeidsforholdene for både bartendere og skjenkekontrollørene er ofte vanskelige. På puber og barer er det gjerne masse folk, lite lys og mye støy. I dette miljøet kan det være vanskelig å vurdere når en gjest bør nektes servering. Buvik er likevel opptatt av å understreke at alkohol og uteliv ikke bare må forbindes med problemer. - Jeg mener det er mye fokus på problembruk og alvorlige konsekvenser når det gjelder bruk av alkohol. Mesteparten av drikkingen er problemfri, og det er gøy for folk å gå på byen. Som sosiolog er det alltid spennende å studere hvordan normer og kultur utvikles, hva som regnes som avvik, samt å forsøke å få innsikt i ulike aktørers virkelighetsforståelse. 18 SPOR 1 15

19 UKLARE RETNINGSLINJER - Bør vi ha strengere føringer på alkoholpolitikken fra sentralt hold? For eksempel gjennom mer hyppige skjenkekontroller? - Kommunene er jo pålagt å ha minst en kontroll på hvert skjenkested og totalt minst tre ganger så mange kontroller som bevillinger. Men retningslinjene sier ikke noe om når kontrollen skal utføres, av hvem, hvilken opplæring som skal gis, hvor mange kontrollører som skal gå sammen, hvor lenge de skal være inne på hvert utested osv. Det gjennomføres ikke noe kontroll av kontrollen. Det er mulig at mer spesifikke retningslinjer til kommunene kunne bidratt til en mer treffsikker skjenkekontroll. - Synes du Helsedirektoratets smilefjeskampanje hjelper bartenderen til å sette grensen på riktig sted? - Jeg vet ikke om bartendere synes det er så veldig viktig eller virkningsfullt. Men det er jo fint at Helsedirektoratet forsøker å «lære opp» folk til en mer felles forståelse av begrepet. «Opplæring alene er ikke er nok for å redusere overskjenking. En felles problemforståelse basert på samarbeid mellom ulike grupper (kommune, bransje og politi) kan likevel bidra til at aktørene får en mer felles forståelse av hvor grensene går.» SPOR

20 FINNMARKSKOMMUNER tar grep om alkohollovsarbeidet For å skape et godt og trygt utelivsmiljø er de kommunale saksbehandlerne helt sentrale. I Finnmark har 12 kommuner møttes for å diskutere erfaringer, utfordringer og gode grep innen forvaltning av alkoholloven. TEKST: ØYSTEIN GRAVROK OG TERJE MYLLER Det er Fylkesmannen i Finnmark og KoRus- Nord som har tatt initiativ til samlingen, der både næringslivet og politiet deltok, i tillegg til saksbehandlerne. Bakgrunnen for seminaret er myndighetens fokus på folkehelsearbeidet, men også et ønske om å ta tak i utfordringer rundt alkoholbruk, som har fremkommet i blant annet Ungdata-undersøkelsene og rapporteringer fra politiet. Arbeidsseminaret i Kirkenes hadde som mål å løfte frem kommunale erfaringer, diskutere behov for kompetanseheving på området og samarbeid mellom kommunene, næringen og politiet. FORSKJELLER MELLOM SMÅ OG STØRRE KOMMUNENE Seminaret i Kirkenes ble innledet med at kommunene presenterte status og utfordringer omkring forvaltning av alkoholloven. Prioritering og arbeidsmengde i forhold til dette kan variere. Fra små kommuner ble det fremhevet at få skjenkebevillinger og arrangementer medfører lavere stillingsprosent og mindre erfaring i å drive saksbehandling. Større kommuner som Alta, Hammerfest og Vadsø påpekte at de har flere ansatte med juridisk bakgrunn og erfaring med slik saksbehandling. Uansett kommunestørrelse meldte de fleste at forvaltning av alkoholloven konkurrerer med andre presserende oppgaver som de samme ansatte må utføre. En av deltakerne nevnte at «dette alkohol- lovsarbeidet kommer langt ned på kommunen sin prioriteringsliste over saker vi må ta fatt i». Denne første delen av seminaret ble avrundet med at kommunene selv foreslo at man burde hjelpe hverandre mer. En uerfaren saksbehandler i en kommune, kan ringe og rådspørre seg med en mer erfaren saksbehandler i en annen kommune. LOKALE KULTURER OG UNGDATA Er det en egen alkoholkultur i Finnmark som må tas hensyn til? Temaet skapte engasjement. En saksbehandler påpekte at «selv om Finnmark kommer likt ut på landsgjennomsnitt på ulike kartlegginger innen folkehelse, er det også områder i fylket som skiller seg ut. Blant annet er det innen rusrelatert vold og psykisk helse en del bekymringer som vi må ta alvorlig.» Noen irriterte seg over at Finnmark ofte blir stemplet som et problemfylke. En av deltakerne var også opptatt av at Finnmark kom dårlig ut på rus og voldstatistikken, og mente at dette kunne ha sin årsak i blant annet at politiet nå registrerer slike forhold mer systematisk enn før. «Drikkekulturen i Finnmark er også i endring», påpekte en annen, «det er mindre hjemmebrent, mens privat ølbrygging har bredt om seg.» Et annet moment som flere var inne på, var at ungdomskulturen og unges drikkemønster er i endring. Mye likt ellers i landet, drikker også ungdom i Finnmark mindre enn 20 SPOR 1 15