ÅRGANG 18 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 2015 ÅRGANG 18 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN"

Transkript

1 ÅRGANG 18 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN

2 RUSMIDDELFOREBYGGING/ FOLKEHELSEARBEID: 4 Ungdata -toget på skinner 8 Fortsetter kampen mot frafall 11 Elevundersøkelsen 2014: Mindre mobbing, krenkelser og uro 12 Gutteprostitusjon under lupen ved hjelp av HKH-metoden 16 Alkoholpolitikk på gatenivå når servitør og kontrollør bestemmer 20 Finnmarkskommuner tar grep om alkohollovsarbeidet 22 Vil redusere overskjenking og begrense alkoholrelaterte skader TIDLIG INTERVENSJON 22 Fra «fyllefest» til «Lykkepromille» 26 Studenter tester eget alkoholforbruk 28 Skjult makt gjennom styringsdokumenter 32 Tverrfaglig innsats ivaretar de svakeste barna 35 Grundig forankring av modell Ungdata-kartleggingen i 2013 viste at hele fem prosent av guttene i Trondheim har utført seksuelle tjenester mot betaling. Nå jobbes det med tiltak for disse guttene ved hjelp av metoden Hurtig Kart- 12 legging og Handling (HKH). 32 Prosjektet Bedre tverrfaglig innsats (BTI) hjelper oss til å se desvakeste og mest sårbare barna, sier prosjektleder Bente Høiseth RUSBEHANDLING 36 Internasjonal opplæring for MI-instruktører 38 Gode samtaler med NAV-brukeren i sentrum 42 Vil ha flere i rusbehandling 43 Annenhver ruspasient etterlyser bedre behandling 43 ANDRE SAKER: 45 NYTT OM NETT 49 KORT OM NYTT Redaksjonen: Marit Andreassen Virksomhetsleder (ansv. redaktør) Øystein Gravrok Nestleder Carina Kaljord Kommunikasjonsrådgiver (redaktør) Beate Steinkjer Seniorrådgiver Trude Aalmen Seniorrådgiver Redaksjonen avsluttet Design/førtrykk: Flisa Trykkeri Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: Forsidefoto: Shutterstock ISSN: (trykt utgave) ISSN: (elektronisk utgave) Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon

3 LEDER Med kommunene i fokus De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål (KoRus ene) har flere ulike kartleggingsverktøy i sin oppgaveportefølje. Ungdata er ett av dem. De siste årene har KoRus-Nord bistått mange av kommunene i Nord-Norge med å gjennomføre spørreundersøkelsen Ungdata. Folkehelseloven krever at kommunene har oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktor i kommunen, og Ungdata kan være ett av flere bidrag til dette. Ungdata gir kunnskap om helse, livstils- og oppvekstsvilkår for ungdom. Gjennom Statsbudsjettet for 2015 er Ungdata sikret permanent finansiering, og kommuner som ønsker det vil ha mulighet til å gjennomføre undersøkelsen hvert tredje år. På den måten kan de, i tillegg til å få et oversiktsbilde av status, også følge utviklingen i ungdoms levekår over tid. Bedre oversikt over ungdomsbefolkningen vil eksempelvis være nyttig i det videre arbeidet med frafall i skolen, som omtales på side 8 i dette nummeret av SPOR. Selv om Ungdata gir en god oversikt over levekår i ungdomsbefolkningen, kan undersøkelsen i noen tilfeller avstedkomme enda flere spørsmål og behov for å utforske noen problemstillinger videre ved hjelp av andre metoder. I Trondheim ble det for eksempel gjennom Ungdataundersøkelsen avdekket at hele fem prosent av guttene i ungdomsskolen og videregående skole i Trondheim selger sex. Gjennom HKH-kartlegging (Hurtig kartlegging og handling) har kommunen ønsket å gå mer i dybden på problematikken, for så å kunne iverksette hensiktsmessige tiltak. Kjernen i HKH-metoden er å raskt skaffe seg oversikt over et fenomen ved hjelp av vitenskapelige metoder, for så å kunne utvikle en konkret handlingsplan. Det siste er et viktig poeng. Det er nemlig ikke tilstrekkelig å kun kartlegge situasjonen i ulike deler av befolkningen. Kommunene har også ansvar for å iverksette hensiktsmessige tiltak, og forankre disse i kommunalt planverk. KoRus ene har oppgaver innenfor hele denne prosessen, - fra oversiktsarbeid for å identifisere folkehelseutfordringer, via råd og veiledning i forhold til å løfte tematikken rusforebygging og folkehelse i kommunens planprosesser, til bistand til iverksetting av konkrete tiltak. Ungdataundersøkelsen favner bredt tematisk. Mye av oppfølgingsarbeidet faller derfor utenfor det som er KoRus enes faglige oppdrag. I tilskuddsbrevet for 2015 utfordres vi på å etablere samarbeid med andre relevante kompetansemiljøer, blant annet når det gjelder oppfølgingen av Ungdata. Mange unge, særlig jenter, melder at de sliter psykisk. Det blir da viktig at kommunene ikke bare får en oversikt over denne utfordringen, men også får kontakt med eksisterende fagmiljø som kan bidra med konkret hjelp og tiltak. Ett konkret eksempel for KoRus-Nord sin del, er at vi snart vil ha på plass et samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS, for å hjelpe kommunene med å følge opp resultatene fra Ungdata som omhandler selvskading. For kommunene vil det ideelle være at oppfølgingen er mest mulig samordnet. Det betyr at KoRus-Nord fremover vil ha fokus på tilrettelegger av samordning og samhandling mellom ulike fagmiljøer med kommunenes behov i fokus.

4 UNGDATA-TOGET på skinner Gjennom Statsbudsjettet for 2015 er Ungdata sikret en permanent finansiering. Dette innebærer at kommunene om de ønsker det - kan gjennomføre Ungdata hvert tredje år, sier seniorrådgiverne Trude Aalmen og Kent Ronny Karoliussen ved KoRus-Nord. De to er ansvarlig for gjennomføring av ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge. TEKST: CARINA KALJORD FOTO: TERJE MYLLER 4 SPOR 1 15

5 «Gjennom å bruke Ungdata oppfylles kravene i Folkehelseloven om at kommunene skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktor i kommunen.» Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjema-undersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. OPPFYLLER KRAV I LOVEN - Hvorfor bør kommunene benytte seg av dette verktøyet? Gjennom å bruke Ungdata oppfyller kommunene krav i Folkehelseloven om at de skal ha løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i egen kommune. Ved å kartlegge den lokale oppvekstsituasjonen er derfor Ungdata også godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid. Dette fordi den er knyttet både til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom, som igjen har betydning for oppvekstsituasjonen, sier Karoliussen. - Det betyr blant annet at kommunene kan bruke tallene fra Ungdata når de lager egne planer, f.eks. Folkehelseplan, Rusmiddelpolitisk handlingsplan eller Oppvekstplan. MANGE SVAR TIL KOMMUNENE - Hva er det kommunene får svar på gjennom denne kartleggingen? - Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie forhåndsdefinerte spørsmål som kommuner kan velge fra, forklarer Aalmen. Spørsmålene er knyttet til ungdoms bruk av rusmidler og tobakk, og til ulike former for kriminell- og antisosial atferd som vold og mobbing. I tillegg dekker undersøkelsene ulike sider ved de unges livsstil og livssituasjon. Det handler om forholdet til mor og far, familiens økonomi, levekår, nærmiljø, trivsel og mistrivsel, samt skole og utdanning. Andre temaer er bruk av fritiden, som fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, organisasjonsdeltakelse, ny informasjonsteknologi, jevnaldergruppen, vennskap, sosialt nettverk, intimitet og seksualitet. I noen grad er også temaer som kulturelle verdier, religiøse holdninger, politikk og samfunn, samt psykisk helse psykisk helse tatt opp. - Oppdragsgiver kan også supplere med egenkomponerte spørsmål. Undersøkelsene foregår i skoletiden og gjennomføres elektronisk. Ved KoRus-Nord fokuserer vi naturlig nok mest på spørsmålene som omhandler rus og helse. I tillegg tar vi for oss temaet skole, fordi dette er en så viktig arena for forebygging. FOKUS PÅ REKRUTTERING - Hva er KoRus-Nord sin rolle i gjennomføringen av Ungdata? - Alle landets syv kompetansesenter innen rus bidrar med rekruttering av kommuner, gjennomføring av selve undersøkelsen og presentasjon av resultatene når disse er ferdige. Hittil har KoRus-Nord fokusert på å SPOR

6 «En Ungdataundersøkelse er bare starten på en prosess. Det er kommunenes eget ansvar å følge opp de funn som blir avdekket.» få flest mulig kommuner til å ta verktøyet i bruk. For oss betyr det at vi nå har gjennomført Ungdata i 45 kommuner inklusive Svalbard, og i to av våre tre Fylkeskommuner, altså videregående skoler, sier Aalmen - I 2014 ble Ungdata gjennomført ved 11 videregående skoler i Finnmark, året før ved 16 videregående skoler i Nordland. Nå har vi også fått avtale med Troms Fylkeskommune, noe vi er veldig glade for. De skal gjennomføre undersøkelsen ved de videregående skolene på vårparten, fortsetter Aalmen. Hun legger til at KoRus-Nord i framtiden håper å kunne ha mer fokus på oppfølging av Ungdata i enkelte kommuner. GIR KUNNSKAPSBASERT INNSATS - Hvorfor mener dere det er så viktig å ha med videregående skole? - Vi syns det er viktig å få en oversikt over hele ungdomsgruppa fra 13 til 19 år. Vi vet at det skjer store endringer når elevene går ut av ungdomsskolen og over i videregående skole. Vi får da utfordringen med at mange 16 åringer flytter på hybel. Hvilken betydning har det å være ung hybelboer i forhold til alkoholbruk og i forhold til frafall i skolen? I Finnmark bruker de Ungdata-tallene til å jobbe aktivt mot frafall i skolen (se egen sak på side 8-9). - I Nordland vet vi at Ungdata har bidratt til mer kunnskap om levekårene blant hybelboerne. I sum gir dette et mye bedre utgangspunkt for å sette inn tiltak der det er behov. Ungdata bidrar dessuten til å avlive myter: I Tromsø kommune oppdaget man at snusbruken blant ungdomsskoleelevene var langt lavere enn man trodde, sier Aalmen. STORE FORSKJELLER I LEVEKÅR - Hva kan dere si om resultatene som er fremkommet? -Vi ser at det er store forskjeller i ungdoms levekår og hvilke utfordringer som finnes i den enkelte kommune. Ungdata gir et bilde av nå-situasjonen som kan gi føringer i de politiske debattene: Hvilke oppvekstsvilkår ønsker kommunen seg, hvordan skal kommunen jobbe med rusforebyggende arbeid i skolen, har kommunen nok kultur- og fritidstilbud til ungdommen? Dersom det rapporteres om risikofylt alkoholbruk blant unge som er knyttet til familiens økonomi, kan dette være et signal til kommunen om å satse mer på å redusere sosial ulikhet, sier Karoliussen. - Vi ser også at det som går igjen i alle kommunene er at jentene rapporterer om psykiske plager. Når det gjelder rus ligger Nord-Norge på linje med resten av landet med et relativt lavt alkoholbruk blant ungdom. Her er øykommunene på Helgeland et unntak, med en rusbruk blant ungdomsskoleelevene som er betydelig over landsgjennomsnittet. Her tror vi det handler om en annerledes drikkekultur, der en av informantene sa det slik: «Ungdommene sosialiseres inn i en drikkekultur fra de er konfirmerte». Og det betyr igjen at her er det de voksne som må tas i skole og være seg sitt ansvar bevisst, sier Aalmen. - Hvilke råd har dere til kommunene som har gjennomført Ungdata? - Det er viktig å understreke at en Ungdataundersøkelse bare er starten på en prosess. Det er kommunenes eget ansvar å følge opp de funn som blir avdekket. En god måte å gjøre seg nytte av tallene på, er å koble Ungdata til andre langsiktige planer i kommunen, der mål, tiltak og ansvarsområder er satt i system, avslutter Aalmen og Karoliussen. 6 SPOR 1 15

7 ¼¼ FAKTA Ungdata er resultat av et faglig samarbeid mellom NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), de sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet og Kommunesektorens organisasjon (KS). Et viktig mål med Ungdata er å øke verdien av de lokale undersøkelsene, både for kommuner og for nasjonale forskningsformål. Framfor alt gir en mer samordnet innsamling av lokale data de enkelte kommunene bedre mulighet til å sammenligne sine resultater, og sine ungdommer med andre kommuner. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul som brukes i alle undersøkelser og et sett med valgfrie forhåndsdefinerte spørsmål, som kommuner kan velge fra. Spørsmålene i grunnmodulen omhandler 6 deltemaer: Rusmiddelbruk Skole og utdanning Helse og trivsel Fritidsaktiviteter Nære relasjoner (Foreldre, venner, lokalmiljø) Risikoatferd og vold Andre temaer i Ungdata er fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, organisasjonsdeltakelse, mediebruk, intimitet og seksualitet. KoRus-Nord har gjennomført Ungdata i 45 kommuner inklusive Svalbard, og i to fylkeskommuner, altså videregående skoler. I 2014 ble Ungdata gjennomført ved 11 videregående skoler i Finnmark, året før ved 16 videregående skoler i Nordland. Våren 2015 skal Ungdata gjennomføres ved alle videregående skoler i Troms fylke, ved første og andre klassetrinn. SPOR

8 Fortsetter kampen mot frafall I Finnmark har andelen elever som gjennomfører videregående opplæring økt med sju prosentpoeng de siste årene. Dette er et resultat av mer helhetlig og målbevisst satsing på dette området gjennom flere år. Vi har fått en felles problemforståelse og et tettere samarbeid mellom alle aktører, både ute på skolene, for oss på opplæringsavdelinga og fylkespolitikerne våre. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Det sier Marit Haagensen, koordinator for Oppfølgingstjenesten og rådgiver ved utdanningsavdelinga i Finnmark Fylkeskommune, som selvsagt er svært fornøyd med den positive utviklingen i fylket. Konsekvensene av å droppe ut av videregående opplæring (VGO) viser seg gjennom forskning ofte å være svært negative. Ifølge ny kunnskapsoppsummering om sosial ulikhet er sviktende skolegang og frafall fra videregående skole nært knyttet til helse- og levekårsproblemer senere i livet. I en nasjonal sammenheng regnes derfor arbeidet med økt gjennomføring i videregående opplæring som et viktig folkehelsetiltak. HELHETLIG SATSING Haagensen understreker at økt gjennomføring av VGO i Finnmark ikke er et resultat av ett enkelttiltak, men av at alle de ulike aktørene som jobber med ungdom i denne aldersgruppa, nå drar i samme retning. Samarbeidet er styrket mellom de ansatte ved opplæringskontorene, opplæringsavdelinga, oppfølgingstjenesten og fagopplæringskoordinatorene. At økningen i gjennomføring er størst på yrkesfag forklarer hun slik: - De siste årene har vi hatt et økt fokus på yrkesfagene og jobbet for tettere oppfølging av enkeltelever, både i skolen og spesielt i overgangen til lærlingeplass.fagopplæringskoordinatorene følger for eksempel elevene tett opp både i overgangen til lærlingeplass, men også i oppfølging med tanke på strykfag og kvalifisering for læreplass. Disse koordinatorene har også et nært samarbeid med oppfølgingstjenesten ved de enkelte skolene. Vi jobber også for en bedre dimensjonering i forhold til tilbudet vi gir i skole og tilgangen på læreplasser ute i næringslivet. UNGDATA GIR NY KUNNSKAP At forskningsprosjektet «De her e kke nokka for mæ», gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i 2012, mener hun bidro til at temaet frafall i videregående skole ble satt på agendaen i fylket. 8 SPOR 1 15

9 Våren 2014 ble alle Finnmark-elevene i videregående skole inviterte til å delta i Ungdataundersøkelsen. Om lag 1900 elever gjennomførte undersøkelsen, og resultatene herfra har også blitt en viktig kilde når fylkeskommunen skal fortsette kampen mot frafall. I november i fjor ble Ungdata-resultatene presentert på «Oppfølgingskonferansen» i Alta. Her møttes både skoleledere og oppfølgingskoordinatorene ved de ulike skolene, i tillegg til ansatte i NAV og rådgiverne ved opplæringsavdelinga i Finnmark fylkeskommune. - Ungdata gir oss generelt utvidet kunnskap om helse, livstils og oppvekstsvilkår for ungdom i fylket. Et sentralt tiltak er å videreformidle denne informasjonen til de som arbeider med ungdommene. I tillegg til at vi presenterte resultatene under oppfølgingskonferansen i høst, planlegger vi blant annet også å vise de under fylkets rådgiverkonferanse på nyåret. Her samles rådgivere fra både grunn- og videregående skole, fortsetter Haagensen. MER ALKOHOL PÅ HYBEL Ungdata viste at Finnmarks-elevene trives generelt godt på skolen og har positive forventninger til framtida. Undersøkelsen viste også at en tredjedel av jentene rapporterer om psykiske plager, men de aller fleste unge er likevel fornøyde med egen helse. Bruken av alkohol blant borteboer-elevene er samtidig en god del høyere sammenlignet med de elevene som bor hjemme. For eksempel er det 11 prosent av de hjemmeboende som har drukket mer enn 10 ganger de siste seks månedene, mens tilsvarende prosentandel blant de borteboende elevene er 17, 4. Haagensen mener imidlertid det er viktig å være bevisst på at borteboerne som gruppe var eldre enn de som bor hjemme. og andre som jobber med ungdommen, har mest mulig kunnskap i møte med dem. ARBEIDET GJØRES AV ELEVENE Haagensen mener den statlige «Ny GIV» -satsingen har ført til en bedre ansvarsavklaring og et tettere samarbeid mellom de ulike aktørene rundt ungdom. Denne satsingen har også skapt et generelt større fokus rettet mot ungdommen som står utenfor skole og arbeid, men også overfor de som står i fare for å falle ut. Haagensen presiserer likevel at den viktigste jobben foregår ute i skolene, og gjøres av elevene selv. - De siste årene har vi hatt tiltak som kombinerer praksisplass i NAV med enkeltfag i skole, altså praksisplass med læreplanmål. Vi har også gjennomført sommerskole, CV-kurs, jobbsøkerkurs, læreplasskurs og flere har fått intensivkurs i manglende fag. Det er også jobbet fram kombinasjonstiltak for lærekandidatene i samarbeid - Resultatene fra Ungdata gir oss mer helhetlig kunnskap om ungdommenes levekår, og dette vil vi utnytte i kampen mot frafall. Å øke gjennomføringsgraden i VGO i Finnmark krever en brei og felles innsats fra mange parter, sier rådgiver i Finnmark fylkeskommune, Marit Haagensen. - Et noe høyere bruk av alkohol kan derfor være naturlig. Det er likevel svært viktig å informere om denne typen funn slik at skolene SPOR

10 ¼¼ FAKTA INNTAKSFORSKRIFTEN TIL VGO Alle søkere til Vg1 må føre opp tre alternative utdanningsprogram. Hver elev har rett til plass ved ett av de tre programmene. På Vg2 og Vg3 kommer elevene inn på et programområde der de er kvalifiserte. Dette på bakgrunn av gjennomført Vg1 og Vg2, enten på bakgrunn av karakterer eller på bakgrunn av individuell behandling. med NAV, noe som styrker oppfølgingen av denne ungdomsgruppen. Hun legger til at det også har vært jobbet med kvalitet rundt tall og registreringer. Dette gjelder både hva og hvordan elever og resultater registreres, og hvordan en bruker tall og statistikker. VIDEREFØRER TILTAKET Haagensen presiserer at den nye inntaksforskriften kan sees på som noe som vil bidra til å beholde fokuset på å fullføre og bestå alle fag i videregående. For å starte opp i andre- og tredje-klasse, må nemlig elevene ha bestått alle fag på førstetrinn. Dette er viktig som strukturelt tiltak, men kan også sees som holdningsskapende tiltak knyttet til hvordan ungdom og foreldre tilnærmer seg videregående opplæring, mener hun. - Også partnerskapsavtalene med kommunene i fylket om ytterligere samarbeid om det 13-årige skoleløpet, er et viktig tiltak som skal videreføres i den videre kampen om å få flere til å gjennomføre videregående opplæring, understreker Haagensen. - En fortsatt økt gjennomføring i VGO i Finnmark vil også i framtiden forutsette en brei og felles innsats. Blant alle aktørene må vi heller ikke glemme en ansvarliggjøring av ungdommen selv, og ungdommenes foresatte. Vi skal ikke slippe dette fokuset, avslutter Haagensen. ¼¼ FAKTA ØKT GJENNOMFØRINGSGRAD I FINNMARK Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) høsten 2014 viste en klar økning i gjennomføringsgrad i videregående opplæring (VGO) i Finnmark. Denne statistikken er målt over fem år, og er det nasjonale langtidsperspektivet for å måle utviklingen i VGO. Av elevene i Finnmark som begynte i videregående opplæring i 2008 er det ca 55 prosent som fullførte med vitnemål eller fag-/ svenneprøve målt etter fem år. Sammenlignet med 2007-kullet er dette en økning på ca seks prosent. Til sammenligning var det 64 prosent av elevene i Troms fylke og 63 prosent av elevene i Nordland som gjennomførte VGO etter fem år. I landet totalt sett var det 71 prosent av elevene som i 2014 hadde fullført videregående opplæring etter en femårsperiode. Gjennomføringsgraden var også i denne perioden høyest blant jenter. Blant jentene innenfor VGO var det 76 prosent som fullførte, mens 66 prosent av guttene hadde fullført etter fem år. Ved studieforberedende program var det 83 prosent som fullførte, mens ved yrkesfaglige studieprogram fullførte 57 prosent av elevene VGO. 10 SPOR 1 15

11 ELEVUNDERSØKELSEN 2014: Mindre mobbing, krenkelser og uro De første resultatene fra Elevundersøkelsen 2014 er klare. Resultatene viser at andelen elever som blir mobbet går ned, det er en reduksjon i krenkelser og det er mindre uro i timene. Denne positive utviklingen gjelder også for elever i Nordland, Troms og Finnmark. Selv om trenden er positiv, er det fortsatt altfor mange elever som ikke har det bra på skolen. Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til ut videregående skole får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel i skolen. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen, mens NTNU Samfunnsforskning er ansvarlig for analysene og rapporter. I 2013 reviderte Utdanningsdirektoratet Elevundersøkelsen for å få et enda bedre kunnskapsgrunnlag om elevene som mobbes og plages i norsk skole, slik at lærere og rektorer kan følge opp med riktige tiltak. Den største endringen var at elevene for første gang ble spurt om hvor ofte de utsettes for konkrete krenkelser: erting, det å bli holdt utenfor, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende, fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. I overkant av elever svarte på elevundersøkelsen i Når det gjelder mobbing, var mobbetallene stabile fra 2007 til 2012, før en markant nedgang i I 2014 er andelen som blir mobbet ytterligere redusert, og landsgjennomsnittet ligger nå på 3,9 prosent. - Dette viser at skolenes langsiktige arbeid mot mobbing og for et bedre læringsmiljø gir resultater. Men selv om færre elever blir mobbet, er mobbing veldig alvorlig for barna det gjelder. Det er viktig at skolene fortsetter innsatsen for å sikre alle barn et mobbefritt miljø, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim, i en pressemelding. Selv om mobbetallene går ned, er det fortsatt mange elever som ikke har det bra på skolen. Det viser seg at mobbetallene også varierer mellom fylkene. De tre nord-norske fylkene kommer litt dårligere ut enn landsgjennomsnittet når det gjelder mobbing. I Finnmark er ca 5.5 prosent av elevene utsatt for mobbing, 4,6 prosent i Nordland og 4,1 prosent i Troms. Sogn og Fjordane er «best i klassen» med kun 3.2 prosent. Resultatene viser også en klar reduksjon i antall krenkelser. 15,1 prosent svarer at de har opplevd en eller flere typer krenkelser to til tre ganger i måneden eller mer. Det er en nedgang på seks prosentpoeng siden Å bli gjort narr av eller ertet er den mest utbredte krenkelsen, etterfulgt av å bli holdt utenfor og å få negative kommentarer om utseende. Elevene svarer også mer positivt på spørsmålene om arbeidsro sammenliknet med i På utsagnet «Det er god arbeidsro i timene» svarer omtrent 62 prosent av elevene i Nordland og Troms at de er helt eller litt enig i utsagnet. Ca 58 prosent av elevene i Finnmark svarer det samme. Det at resultatene viser en positiv trend når det gjelder arbeidsro støttes av den internasjonale undersøkelsen PISA, som også viser at det er blitt mindre uro i norske klasserom. TEKST: BEATE STEINKJER FOTO HENTET FRA: Man kan lese rapporten og få oversikt over nasjonale tall, fylkestall og trinn-tall på udir.no SPOR

12 GUTTEPROSTITUSJON Tall fra Ungdata i Trondheim kommune viste at hele fem prosent av guttene i ungdomsskolen og videregående skole selger sex. Ja, dette er oppsiktsvekkende høye tall. Ved hjelp av metoden Hurtig kartlegging og Handling (HKH) jobber vi nå med å finne nye handlingsstrategier som gjør oss i stand til å møte utfordringen med gutteprostitusjon. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN UNDER LUPEN ved hjelp av HKH-metoden 12 SPOR 1 15

13 Det forteller Katrin Øien, rådgiver ved Kompetansesenter Rus, Midt-Norge. Allerede i 2005 og 2009 viste undersøkelser i Trondheim høy grad av prostitusjon blant ungdommene, men disse rapportene skilte ikke på kjønn. Kommunen valgte derfor å legge inn tilleggsspørsmål om dette temaet i Ungdata, som ble gjennomført høsten Her deltok 4500 elever i kommunens ungdomsskoler, i tillegg til nesten 3500 elever i videregående skole, første og andre trinn. FEM PROSENT AV GUTTENE Gjennom Ungdata kom det fram at hele fem prosent av guttene i Trondheim forteller at de har utført seksuelle tjenester mot betaling. Tilsvarende tall for Oslo er litt over to prosent, mens det var 1,6 prosent av jentene i Oslo som rapporterte om det samme. - HKH-metoden skal jo bidra til å få raskt oversikt over et fenomen, for så å kunne utvikle en konkret handlingsplan. Målet har vært å følge opp denne gruppen med konkrete tilbud i etterkant. Både ansatte i tjenesteapparatet og vi ønsker å bidra til videreutvikling av tjenestene, slik at vi kan gi guttene den nødvendige hjelpen, forteller Øien. I Trondheim kommune var det spesielt Uteseksjonen som ønsket å undersøke hva som lå bak disse tallene for gutteprostitusjon. Det er også ansatte her som har utført og ledet kartleggingen, og skrevet HKH-rapporten. Arbeidet har foregått i nært samarbeid med KoRus-Midt, med Øien som veileder. Kompetansesenteret så en mulighet til å koble ulike kartleggingsverktøy, og med bakgrunn i de mer generelle tallene fra Ungdata ønsket de å bruke HKH for å gjøre et dypdykk i problematikken. - Særlig ønsket vi å forstå og lære mer om hva som ligger bak tallene for prostitusjon. I HKHarbeidet har vi først og fremst gjort intervjuer med de som jobber tett på ungdommene i det daglige innenfor ulike ungdomsrettede tjenestetilbud. Dette er såkalte nøkkelinformanter som sitter på viktig informasjon. På denne måten får vi en annen inngang til å forstå problemet. ULIKE MOTIV FOR TJENESTENE Øien understreker at det har vært spennende å følge prosessen i Trondheim. Her var hun i 2013 involvert i Ungdata, som ga kunnskap om de mer generelle levevanene til Trondheimsungdom, til HKH-arbeidet som nå gir større forståelse for disse guttene. - Å få snakke direkte med de aktuelle guttene viste seg å være vanskelig. Siden Ungdata ikke gir noen indikasjoner på hvem disse guttene er, har det vært vanskelig å finne dem. Mye av aktiviteten skjer på nett, spesielt på et nettsted for homofile. Vi forsøkte å rekruttere informanter gjennom å legge ut en annonse, men fikk liten respons. I stedet har vi innhentet kunnskap gjennom intervjuer og observasjoner blant ansatte som jobber med ungdom, fra tjenesteapparatet og politiet. HKH-rapporten viser at det kan være ulike motiver som ligger bak at guttene begynner å selge sex. - Dette handler nok mye om seksuell identitet og grenseløshet. Det kan være gutter som er usikre på egen seksuell identitet, kanskje i «HKH-metoden skal bidra til å få rasktoversikt over et fenomen, for så å kunne utvikle en konkret handlingsplan. Målet har vært å følge opp denne gruppen med konkrete tilbud i etterkant.» SPOR

14 kombinasjon med flytende grenser for seksuelle handlinger. Enkelte har muligens vært utsatt for overgrep i egen barndom, både fysiske og psykiske, og har trolig lært at kroppen er et middel for å oppnå goder. I tillegg er det nok også noen gutter som ønsker penger eller andre goder. UTYDELIGE SEKSUELLE GRENSER - Hvilke tiltak blir foreslått for å møte dette problemet? - Gjennom dette HKH-arbeidet har vi sett at disse guttene er lite i kontakt med hjelpeapparatet. Meldeplikten til barnevernet kan nok delvis forklare at guttene ikke selv søker hjelp. Mange ungdommer har nok utydelige grenser og ulike definisjoner av hva som er å regne som prostitusjon. De ansatte i Uteseksjonen har inntrykk av at enkelte ungdommer mener at man ikke selger sex dersom man ikke mottar kontanter. Vi foreslår derfor å løfte dette temaet inn i seksualundervisningen i skolen, spesielt spørsmålet om seksuell identitet og grenser for seksuelle tjenester og handlinger, sier hun. Også i Trondheim startet HKH-arbeidet med en innledende konsultasjon. Her ble det invitert SER FRAM: Rådgiver ved KoRus-Midt, Katrin Øien, ser fram til den endelige HKH-rapporten om gutteprostitusjon i Trondheim kommune. Det var tall fra Ungdata i 2013 som avdekket problemet, men HKH-arbeidet gir et annet og mer helhetlig innblikk i denne utfordringen. 14 SPOR 1 15

15 inn aktører i tjenesten innenfor kommunen, særlig lavterskeltiltak, samt politi, politikere og personer med særskilt fagkompetanse på marginaliserte grupper. - I tillegg ble det opprettet en ressursgruppe, med blant annet noen av deltakerne fra innledende konsultasjon. Her har det vært jevnlige møter. Så gikk vi videre med å intervjue ansatte i relevante tjenester, samt nøkkelpersoner som man mente hadde viktig kunnskap om denne gruppen. Det ble også gjort en del observasjoner på steder der en hadde fått inn tips om salg av seksuelle tjenester. Katrin Øien mener det på mange måter går en naturlig rød tråd fra Ungdata og videre til HKH. Mens Ungdata kjennetegnes av generelle data som gir en breddeforståelse av de unges levevaner, gir HKH-arbeidet tilgang til dybdedata for utvalgte marginaliserte grupper. - Ungdata gir jo på mange måter et litt overfladisk bilde av ungdommers levevaner og livssituasjon. Undersøkelsen går ikke så dypt inn i materien at vi kan si noe mer konkret om årsakene til de unges handlinger. For eksempel har en i hele landet kartlagt at mange jenter sliter med depressive plager, men vi vet fortsatt lite om hva som forårsaker disse plagene. Her må vi bruke andre teorier og gjøre grundigere analyser for å kunne sette tallene i perspektiv, sier Øien. Hun legger til at HKH-modellen kan anvendes til å gjøre andre dypdykk, på bakgrunn av spesielle funn i Ungdata. ¼¼ FAKTA HKH: Hurtig karlegging og handling (HKH) er en metode som ofte blir brukt for å oppnå større forståelse for lokale problemer, for eksempel graden av prostitusjon, rusvaner eller kriminalitet innenfor enkelte ungdomsmiljøer. Gjennom intervjuer med brukerne og en analyse av eksisterende tjenestetilbud, forsøker en å skaffe seg en helhetlig oversikt av problemet. Etter å ha jaktet på eventuelle «hull» i tjenestetilbudet, søker en så å utvikle handlingsplaner og iverksette nye tiltak. SPOR

16 ALKOHOLPOLITIKK PÅ GATENIVÅ når servitør og kontrollør bestemmer - Oppnåelsen av alkohollovens mål avhenger ikke bare av statlig og kommunal politikk, men også av beslutningene på gatenivå. Her har bartendere og skjenkekontrollører en utrolig viktig rolle. Deres avgjørelser omkring servering av alkohol er vanskelige, men veldig viktige. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Det sier Kristin Buvik, stipendiat ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Snart avslutter hun sin doktorgrad der hun har studert utelivet i Oslo. Hun har også vært tilknyttet prosjektet «Sammen lager vi utelivet tryggere» (SALUTT), og gjennomført såkalte testkjøp på utestedene for å sjekke omfanget av overskjenking. Skuespillere har utgitt seg for å være åpenbart beruset, og sammen med andre forskere har Buvik observert om de «fulle» kundene får kjøpe alkohol. PROBLEMATISK MED FELLES FORSTÅELSE Til sammen har det de siste årene vært gjennomført 425 forsøk med testkjøp i byene Trondheim, Bergen og Oslo. Evalueringen av SALUTT viser at en tredjedel av testkjøpene ender med servering, også når tilstanden til skuespillerne har vært «åpenbart påvirket». Resultatene fra de tre byene er ganske like. - Dette viser at det er problematisk å få en felles forståelse av begrepet «åpenbart påvirket». 16 SPOR 1 15

17 SKJENKE-ELLER NEKTE: Alkoholloven er vag i forhold til grensen for når gjesten er «åpenbart påvirket» og skal nektes servering. - Bruken av skjønn preger de avgjørelsene som bartenderen og kontrolløren må gjøre i forhold til skjenking eller skjenkenekt, sier Kristin Buvik, stipendiat ved SIRUS. Både de som skjenker alkohol og de som jobber med skjenkekontrollene opplever ofte en annen virkelighet enn politikerne som har satt de lokale rammene for alkoholpolitikken. Buvik er opptatt av hva som skjer i møtet mellom en relativt streng alkohollov, og vår drikkekultur som preges av veldig liberale normer for beruselse. - I dette spenningsfeltet møtes bartendere, skjenkekontrollører, dørvakter og politiet. De skal på hver sine måter håndtere hensynet til et hyggelig uteliv, opp mot lovverket. I mitt doktorgradsprosjekt forsøker jeg å beskrive både bartenderes og skjenkekontrollørers virkelighet fra et nedenfra-og-opp perspektiv, altså hvordan de ansatte opplever dette spenningsforholdet, fortsetter Buvik. ALKOHOLPOLITIKKEN ENDRES UNDERVEIS - Hvorfor er dette med definisjon av «åpenbart påvirket» så viktig i alkoholpolitikken? - Alkoholpolitikken som utformes på Stortinget og i kommunestyrene endres på veien til gateplanet der bartendere og skjenkekontrollører håndhever alkohollovens bestemmelser. Det er en slags hviskelek, der ting trekkes fra og legges til når det går fra ett ledd til det neste. «Åpenbart påvirket» på Stortinget er ikke det samme som «åpenbart påvirket» på Hard Rock Cafe. Alkohollovens formål er som kjent å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene av alkoholbruk, og i tillegg begrense forbruket av alkoholholdig drikke. Å oppnå denne målsetning er ifølge Buvik likevel ikke bare et spørsmål om statlig og kommunal politikk, men formes også av de beslutningene som bartendere og skjenkekontrollører gjør daglig. Spørsmålet om når en gjest har fått nok alkohol, eller om det er forsvarlig å skjenke ytterligere, overlates til de ansatte bak bardisken. Det er på utestedene at loven møter virkeligheten. - Bruken av skjønn preger avgjørelsene til bartenderen og kontrolløren. På denne måten formes alkoholpolitikken på pubene og barene, i samhandling med kundene. Alkoholloven er vag i forhold til grensen for når gjesten er «åpenbart påvirket» og skal nektes servering. Lovens intensjon om begrensing kan ofte kollidere med andre hensyn, både gjestens ønske om mer drikke og bareierens mål om å servere mest mulig, fortsetter Buvik. SPOR

18 OPPLÆRING ALENE ER IKKE NOK - Bør det stilles økt krav til opplæring av de ansatte på utestedene, for eksempel hyppigere ansvarlig vertskapskurs? - Opplæring alene er ikke er nok for å redusere overskjenking. En felles problemforståelse basert på samarbeid mellom ulike grupper (kommune, bransje og politi) kan likevel bidra til at aktørene får en mer felles forståelse av hvor grensene går. Vi vet ut fra forskning at opplæring alene kanskje kan øke kunnskap, og i noen grad endre holdninger, men det er vanskelig å endre atferd (skjenkepraksis). Interesse for dette fagfeltet fikk hun blant annet gjennom å jobbe som bartender i studietiden, mesteparten som deltidsansatt i helger og ferier. Selv om hun mener det var en grei deltidsjobb, husker hun det som slitsomt å jobbe i et så hektisk miljø. - Arbeidsforholdene for både bartendere og skjenkekontrollørene er ofte vanskelige. På puber og barer er det gjerne masse folk, lite lys og mye støy. I dette miljøet kan det være vanskelig å vurdere når en gjest bør nektes servering. Buvik er likevel opptatt av å understreke at alkohol og uteliv ikke bare må forbindes med problemer. - Jeg mener det er mye fokus på problembruk og alvorlige konsekvenser når det gjelder bruk av alkohol. Mesteparten av drikkingen er problemfri, og det er gøy for folk å gå på byen. Som sosiolog er det alltid spennende å studere hvordan normer og kultur utvikles, hva som regnes som avvik, samt å forsøke å få innsikt i ulike aktørers virkelighetsforståelse. 18 SPOR 1 15

19 UKLARE RETNINGSLINJER - Bør vi ha strengere føringer på alkoholpolitikken fra sentralt hold? For eksempel gjennom mer hyppige skjenkekontroller? - Kommunene er jo pålagt å ha minst en kontroll på hvert skjenkested og totalt minst tre ganger så mange kontroller som bevillinger. Men retningslinjene sier ikke noe om når kontrollen skal utføres, av hvem, hvilken opplæring som skal gis, hvor mange kontrollører som skal gå sammen, hvor lenge de skal være inne på hvert utested osv. Det gjennomføres ikke noe kontroll av kontrollen. Det er mulig at mer spesifikke retningslinjer til kommunene kunne bidratt til en mer treffsikker skjenkekontroll. - Synes du Helsedirektoratets smilefjeskampanje hjelper bartenderen til å sette grensen på riktig sted? - Jeg vet ikke om bartendere synes det er så veldig viktig eller virkningsfullt. Men det er jo fint at Helsedirektoratet forsøker å «lære opp» folk til en mer felles forståelse av begrepet. «Opplæring alene er ikke er nok for å redusere overskjenking. En felles problemforståelse basert på samarbeid mellom ulike grupper (kommune, bransje og politi) kan likevel bidra til at aktørene får en mer felles forståelse av hvor grensene går.» SPOR

20 FINNMARKSKOMMUNER tar grep om alkohollovsarbeidet For å skape et godt og trygt utelivsmiljø er de kommunale saksbehandlerne helt sentrale. I Finnmark har 12 kommuner møttes for å diskutere erfaringer, utfordringer og gode grep innen forvaltning av alkoholloven. TEKST: ØYSTEIN GRAVROK OG TERJE MYLLER Det er Fylkesmannen i Finnmark og KoRus- Nord som har tatt initiativ til samlingen, der både næringslivet og politiet deltok, i tillegg til saksbehandlerne. Bakgrunnen for seminaret er myndighetens fokus på folkehelsearbeidet, men også et ønske om å ta tak i utfordringer rundt alkoholbruk, som har fremkommet i blant annet Ungdata-undersøkelsene og rapporteringer fra politiet. Arbeidsseminaret i Kirkenes hadde som mål å løfte frem kommunale erfaringer, diskutere behov for kompetanseheving på området og samarbeid mellom kommunene, næringen og politiet. FORSKJELLER MELLOM SMÅ OG STØRRE KOMMUNENE Seminaret i Kirkenes ble innledet med at kommunene presenterte status og utfordringer omkring forvaltning av alkoholloven. Prioritering og arbeidsmengde i forhold til dette kan variere. Fra små kommuner ble det fremhevet at få skjenkebevillinger og arrangementer medfører lavere stillingsprosent og mindre erfaring i å drive saksbehandling. Større kommuner som Alta, Hammerfest og Vadsø påpekte at de har flere ansatte med juridisk bakgrunn og erfaring med slik saksbehandling. Uansett kommunestørrelse meldte de fleste at forvaltning av alkoholloven konkurrerer med andre presserende oppgaver som de samme ansatte må utføre. En av deltakerne nevnte at «dette alkohol- lovsarbeidet kommer langt ned på kommunen sin prioriteringsliste over saker vi må ta fatt i». Denne første delen av seminaret ble avrundet med at kommunene selv foreslo at man burde hjelpe hverandre mer. En uerfaren saksbehandler i en kommune, kan ringe og rådspørre seg med en mer erfaren saksbehandler i en annen kommune. LOKALE KULTURER OG UNGDATA Er det en egen alkoholkultur i Finnmark som må tas hensyn til? Temaet skapte engasjement. En saksbehandler påpekte at «selv om Finnmark kommer likt ut på landsgjennomsnitt på ulike kartlegginger innen folkehelse, er det også områder i fylket som skiller seg ut. Blant annet er det innen rusrelatert vold og psykisk helse en del bekymringer som vi må ta alvorlig.» Noen irriterte seg over at Finnmark ofte blir stemplet som et problemfylke. En av deltakerne var også opptatt av at Finnmark kom dårlig ut på rus og voldstatistikken, og mente at dette kunne ha sin årsak i blant annet at politiet nå registrerer slike forhold mer systematisk enn før. «Drikkekulturen i Finnmark er også i endring», påpekte en annen, «det er mindre hjemmebrent, mens privat ølbrygging har bredt om seg.» Et annet moment som flere var inne på, var at ungdomskulturen og unges drikkemønster er i endring. Mye likt ellers i landet, drikker også ungdom i Finnmark mindre enn 20 SPOR 1 15

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Alkoholloven møter virkeligheten Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Dagens tema Streng alkohollov, liberal drikkekultur Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hva påvirker overskjenking? Bartendere Skjenkekontrollører

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Hvor påvirket er åpenbart påvirket?

Hvor påvirket er åpenbart påvirket? Hvor påvirket er åpenbart påvirket? Kristin Buvik, Statens institutt for rusmiddelforskning (2014) Bartendere er ansvarlig for å skjenke i henhold til alkoholloven. I praksis betyr dette at de ikke skal

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien. Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet

Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien. Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet Alkoholpolitiske beslutningsarenaer * Overnasjonalt, EU, WHO * Nasjonalt, alkoholloven setter rammer

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse:

UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse: UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse: 15.10.2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Hvordan gjennomføre lokalt. Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune

Hvordan gjennomføre lokalt. Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune Hvordan gjennomføre lokalt Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune Problemer med alkohol og vold/ulykker? Ølglass i skallen og brukne neser Studenter

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering

Ansvarlig Alkoholhåndtering Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.05.2013 36026/2013 2012/2862 U60 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 05.06.2013 13/15 Komitè for levekår 06.06.2013

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år Nr: 2 / 2013 Nyhetsbrev Les mer om disse sakene: Innhold Om Ungdata undersøkelser s. 2 Pris til Risør s. 3 Nytt nr. av Rusfag s. 3 Kurs om kvinner og rusproblematikk s. 4 Ungdomsundersøkelser i rundt 30

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Alkoholfaglig konferanse 2014, FKAAS

Alkoholfaglig konferanse 2014, FKAAS Plakatene kan bestilles! Alkoholfaglig konferanse 2014, Ole Trygve Stigen, avdelingsdirektør levekår og helse, Folkehelsedivisjonen Gardermoen, 7. April 2014 Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er:

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ung i Agder 2016. Gjennomføring og oppfølging av Ungdata

Ung i Agder 2016. Gjennomføring og oppfølging av Ungdata Ung i Agder 2016 Gjennomføring og oppfølging av Ungdata Gjennomføring av Ungdata Hvordan forankre undersøkelsen i kommunene? Hvordan velge ut spørsmål? Praktisk gjennomføring av undersøkelsen. Bruk av

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: C00 Saksmappe: 2010/3129-4 Saksbehandler: Marianne Wold Granum Dato: 07.12.2011 Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år Utvalg Møtedato

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

FOE - etterretning/analyse - NTPD

FOE - etterretning/analyse - NTPD Organisering: Styringsgruppe Fylkesmannen: Gerd Janne kristoffersen, Hans Brattås, Marit D. Kverkild, Thea H. Kveinå Politiet: Anne Ulvin KS: Marit Voll NHO: Jon Uthus Fylkeskommunen: Kyrre Kvistad KoRus:

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

RUSPROSJEKT 2012-2014. Prosjektplan

RUSPROSJEKT 2012-2014. Prosjektplan RUSPROSJEKT 2012-2014 Prosjektplan Innhold Bakgrunn... 3 Formål... 3 Målsettinger... 4 Målgruppe... 4 Omfang og evaluering... 4 Organisering... 4 Økonomi og budsjett... 5 Møter og rapportering... 6 Informasjon

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner

Eldre med skadelige rusmiddelvaner ELDRE MED SKADELIGE RUSMIDDELVANER 81 Rusfag nr. 1 2015 Hvordan kan kommunene få en god oversikt over de eldre innbyggerne som sliter med rusvansker? Kan BrukerPlan være et verktøy i dette arbeidet? Den

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Måloppnåelse... 3 Mål 1:... 3 Mål 2:... 3 Mål 3:... 3 Målgruppe... 4 Kunnskapsinnhenting...

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata. v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør

Ungdata. v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør Ungdata v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør Hva er Ungdata? Spørreskjemaundersøkelser Elever på ungdomstrinnet og videregående Elektronisk gjennomføring på skolene tar ca. 45 minutter

Detaljer

Fuktig ungdomskultur på Svalbard

Fuktig ungdomskultur på Svalbard Fuktig ungdomskultur på Svalbard Av: Trude Aalmen, Kent-Ronny Karoliussen og Marit Andreassen, KoRus-Nord (2014) Ungdom på Svalbard drikker mer alkohol og snuser mer enn ungdom på fastlandet. Det viser

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Porsanger kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Fuktig ungdomskultur på Svalbard

Fuktig ungdomskultur på Svalbard Fuktig ungdomskultur på Svalbard 15 Rusfag nr. 1 2014 Av: Trude Aalmen, Kent-Ronny Karoliussen og Marit Andreassen, KoRus - Nord Ungdom på Svalbard drikker mer alkohol og snuser mer enn ungdom på fastlandet.

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012 Nordisk rusmiddelkonferanse København 29. 31. august 2012 Roller og ansvar Nasjonalt Departement og direktorat (alkohol- og narkotikapolitikk, skatter og avgifter, alkohol- og narkotika lovgivning etc.)

Detaljer

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID Dette nasjonale aktørkartet presenterer et utvalg av sentrale aktører i strategisk folkehelsearbeid. Det strategiske folkehelsearbeidet består

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer