MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på skjema på Lokaldemokrati Politisk møtekalender Skjema eller på tlf Terje Mathiassen Ordfører Side1

2 Side2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 148/15 PS 149/15 PS 150/15 PS 151/15 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL Offentlig tjenestepensjon for ansatte - status Storebrand MELDINGER 2013/3125 RS 80/15 Høring - Administrasjonssteder i nye politidistrikter 2015/6798 RS 81/15 Høring - Revidert tiltaksplan for Kollevågen avfallsdeponi 2013/6214 RS 82/15 Videre arbeid med kommunereformen 2014/3738 PS 152/15 Kleppestø sentrum områdeplan - oppnevning av ny saksordfører 2013/1601 PS 153/15 Valg av lønnsutvalg 2015/5106 PS 154/15 Budsjett 2016 og økonomiplan /738 PS 155/15 Høringssvar fra Askøy kommune, revidert tiltaksplan, Kollevåg 2015/7155 Side3

4 PS148/15GODKJENNINGAVINNKALLINGOGSAKSLISTE PS149/15GODKJENNINGAVPROTOKOLL Side4

5 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON FOR ANSATTE - STATUS STOREBRAND Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 150/ Saksbehandler: Roger Granheim Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Rådmannen legger frem endelig sak om fremtidig tjenestepensjonsleverandør for ansatte vinteren Rådmannen gis fullmakt til å forhandle videre med Storebrand om økonomiske vederlag i forbindelse med et skifte. Det utredes og vurderes følgende alternative løsninger fra 1/7-2016: a. Klp fellesordning b. Egen pensjonskasse c. Interkommunal pensjonskasse SAMMENDRAG Rådmannen legger opp til at saken realitetsbehandles over nyttår med tanke på skifte til ny leverandør/pensjonskasse fra 1. juli Relevante dokumenter ikke vedlagt : Rapport fra Aon Norway datert juni 2015 Avgjøres av: Behandles i følgende utvalg: Kommunestyret Formannskapet Side5

6 Saksopplysninger Møtebehandling i Formannskapet Vedtak: Askøy kommune sin tjenestepensjon forblir i Storebrand så lenge dette er hensiktsmessig, mulig og til fordel for Askøy kommune. Rådmannen gis fullmakt til å sette i gang arbeidet med utredning av egen pensjonskasse. Det utredes i tillegg medlemskap i fellesordningen i KLP. Disse alternativene skal begge foreligge når man tar stilling til et eventuelt skifte av pensjonsordning. Rådmannen gis fullmakt i prosessen å forhandle med Storebrand om økonomiske vederlag som kan fremskynde et skifte. Blir det forhandlinger og det oppstår enighet mellom partene, betinger dette en politisk godkjennelse før avtale kan inngås. Møtebehandling i Formannskapet Saken unntatt offentlighet jf Offl. 23.1ledd Utdrag av vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å videreføre forhandlinger med Storebrand og under forutsetning av at Storebrand tilbyr Askøy kommune utbetaling knyttet til merverdien av anleggsporteføljen sies avtalen opp Det må i avtalen om oppsigelse tas høyde for at datoen for praktisk gjennomføring av overføring må avtales nærmere Det fremmes sak for politisk sluttbehandling i Kommunestyret 29. oktober 2015 om fremtidig valg av tjenestepensjon for ansatte med utredning om følgende alternativer: - KLP - Opprette egen pensjonskasse - Opprette pensjonskasse med andre kommuner Vurdering: I tråd med vedtakene av 25.august og 17.september har Rådmannen forhandlet med Storebrand om betingelser for fratredelse. Det er mottatt et utspill fra Storebrand den 13.oktober som går et stykke på vei i å imøtekomme betingelsene i formannskapets vedtak den 17.september, dog er ikke betingelsene innfridd fullt ut. Rådmannen har derfor ikke kunnet si opp avtalen med Storebrand med virkning fra Det er på det rene at fristen for oppsigelse etter Hovedtariffavtalen i KS-området nå er passert. Storebrand har signalisert vilje til å fortsette dialogen, og rådmannen vurderer det slik at det er en mulighet for at denne dialogen fører frem slik at en flytting kan gjennomføres fra 1.juli I den forbindelse har Storebrand trukket tilbake den varslede økningen av administrasjonspremie for 2016 for perioden , såfremt ordningen flyttes senest Dette vil gi en besparelse på om lag en million kroner. Utmelding fra Storebrand allerede fra ville gitt en ytterligere besparelse i forhold til administrasjonskostnader. På den annen side vil en flytting til f.eks KLP nå gitt en noe høyere forsikringspremie. Årsaken til det siste er at Askøy kommune nå i praksis betaler for egen bestand i Storebrand, mens i KLP betaler man en utjevnet premie lik for alle landets kommuner. I sum er premieforskjellene beskjedne for første halvår Side6

7 Folkehelseperspektiv: Arbeidsgiverpolitikk og HMS er viktige momenter når det skal gjøres valg av fremtidig pensjonsordning. Forhold som alder på medlemmene, usikkerhet rundt fremtidig AFP-uttak og omfang av uførhet, er vesentlig når det skal velges mellom ulike alternativer for pensjonsordning for de ansatte. Kleppestø, 26. oktober 2015 Eystein Venneslan rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef stab Side7

8 PS151/15MELDINGER Side8

9 Se adresseliste Deres referanse Vår referanse Dato 2015/ Høring forslag om administrasjonssted i de nye po litidistriktene Innledning Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomfø res en politireform. Målet med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjen gelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Som en del av politireformens første fase, skal det etableres 12 nye politidistrikter. Politidirektoratet sender med dette på høring forsl ag om lokalisering av administrasjonssteder i de nye politidistriktene. P olitidirektoratet inviterer også til en høringskonferanse om forslagetil administrasjonss teder. Med administrasjonssted menes sted i politidistrikt et der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssent ralen skal være plassert på samme geografiske sted som administrasjonsstedet 1. Øvrige fellesfunksjoner og fagmiljøer skal kunne lokaliseres på flere steder i de nye distrikt ene. Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødme ldesentraler, og det skal legges til rette for samlokalisering med helsetjenestens AMK-s entraler 2. Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirk e polititjenesten ovenfor befolkningen direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere gode polititjenester der folk er. Oppgavene som skal utf øres ved administrasjonsstedet er i stor grad stedsuavhengige, og vil derfor i liten grad kr eve fysisk nærhetil brukerne av politiets tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det me ste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten skje i de geografiske driftsenhe tene, som består av dagens politistasjoner og lensmannskontor. Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenesteste dsstrukturen i politiet, og eventuell sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vi l kreve lokale prosesser under ledelse av ny politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og som tidligst forventes å starte opp i Jfr. Innst. 306 S ( ). 2 Jfr. Prop 61 LS ( ) og oppdragsbrev fra Ju stis- og beredskapsdepartementet av Politidirektoratet Side9

10 2 Forslag til administrasjonssteder Politidirektoratets foreløpige konklusjoner om admi nistrasjonssted i de nye politidistriktene er som følger: Tabell 1 foreløpig konklusjon administrasjonssted er i nye politidistrikter Nye politidistrikt Geografisk område Administrasjonssted i nytt distrikt Finnmark Finnmark fylke Kirkenes* Troms Troms fylke Tromsø Nordland Nordland fylke Bodø Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker Møre og Romsdal fylke Trondheim Ålesund Vest Hordaland pd og Sogn og Fjordane fylke Bergen Sør-Vest Agder Rogaland fylke pluss Sirdal kommune, og Haugaland og Sunnhordland pd Vest-Agder fylke unntatt Sirdal kommune, og Aust-Agder fylke Stavanger Kristiansand* Sør-Øst Telemark, Vestfold og Buskerud fylker Drammen Oslo Oslo pd og Asker og Bærum pd Oslo Øst Follo, Romerike og Østfold pd Sarpsborg Innlandet Oppland og Hedmark fylker Hamar *Kirkenes som administrasjonssted i Finnmark politi distrikt er politisk besluttet. Kristiansand videre føres som administrasjonssted ettersom Agder politidistrikt i kke er berørt av sammenslåing av politidistrikter. Høringsnotatet omfatter som vist ovenfor foreløpige konklusjoner om administrasjonssteder i 10 nye politidistrikter. De t bes om at det i høringsinnspillene vises til hvilket politidistrikt det inngis merknader til. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om at s pørsmålet om vurderinger av konsekvenser for statlige arbeidsplasser overlates til høringsrunden, spesielt i departementene, og at dette ønskes drøftet i høring sinnspillene. Departementet har også bedt Politidirektoratet om å redegjøre for antall a rbeidsplasser som flyttes som direkte følge av valg av administrasjonssted. Ettersom dette i st or grad omfatter politiets operative ressurser, er disse opplysningene underlagtaushet splikt jfr. politiloven 24. Opplysningene om antall arbeidsplasser som flyttes vil meddeles J ustis- og beredskapsdepartementet i egen ekspedisjon. Høringsinstansene bes om å vurdere, og drøfte: konsekvensene for statlige arbeidsplasser (distrikt spolitiske konsekvenser) hensynet med formålet med lokaliseringspolitikken Høringsfrist Politidirektoratet ber om at eventuelle merknader t il høringsnotatet sendes elektronisk til: politidirektoratet@politiet.no innen 17. November 2015, merket saksnr. 2015/ Merknader kan også sendes til: Side10

11 3 Politidirektoratet ("2015/03620") Postboks 8051 Dep 0030 OSLO Høringsnotatet er også lagt ut på politiets interne ttside politi.no. Spørsmål om høringsnotatet kan rettes til Hans Bakke på epost Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Hørings instansene bes om å vurdere om det er behov for å forelegge høringsnotatet for andre etat er og organer enn dem som er særskilt nevnt. Høringsuttalelsene er offentlige etter offen tleglova og vil publiseres på politi.no. Høringskonferanse Politidirektoratet inviterer til høringskonferanse om forslaget onsdag 14. Oktober 2015 kl Høringskonferansen holdes i Politihøgskolens lokaler (Slemdalsveien 5, Oslo). Påmelding sendes til katarina.stenrud@politiet.no innen fredag 9. oktober kl. 14. Ønsker om direkte møter med Politidirektoratet i forlengel se av høringskonferansen meldes inn sammen med påmelding. Tema på høringskonferansen: Valg av administrasjonssted Orientering om gjennomføring av politireformen, med vekt på o Fremdrift for reformen i politidistriktene o Prosess for justering av tjenestestedsstrukturen (p olitistasjoner og lensmannskontor) Ved høy påmelding til høringskonferansen kan det bl i aktuelt med flere gjennomføringer samme dag. I så fall vil representanter fra berørte kommuner bli prioritert i første gjennomføring. Med hilsen Vidar Refvik Kopi til: Justis - og beredskapsdepartementet Vedlegg: Liste over høringsinstanser Side11

12 4 Vedlegg: Høringsinstanser Departementene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkeskommunene Fylkesmennene Kommunene Ledere av 110-sentralene Politidistriktene Styrene for 110-sentralene Særorganene Tjenestemannsorganisasjonene i politiet Side12

13 HØRINGSNOTAT - ADMINISTRASJONSSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT POLITIDIREKTORATET 5. OKTOBER 2015, ("2015/03620) Side13

14 Innhold 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN KRITERIER OG VURDERINGSFAKTORER Operasjonaliserte faktorer Rangering og vekting av kriteriene FORSLAG TIL ADMINISTRASJONSSTEDER ADMINISTRASJONSSTED I DET ENKELTE POLITIDISTRIKT Finnmark politidistrikt Troms politidistrikt Nordland politidistrikt Trøndelag politidistrikt Møre og Romsdal politidistrikt Vest politidistrikt Sør-Vest politidistrikt Agder politidistrikt Sør-Øst politidistrikt Innlandet politidistrikt Oslo politidistrikt Øst politidistrikt VEDLEGG Side14

15 1. Innledning og bakgrunn Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomfø res en politireform. Målet med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handli nger, og sikre innbyggernes trygghet. Som en del av politireformens første fase, skal det etableres 12 nye politidistrikter. Færre og større politidistrikter skal gi mer kraft til politiets vi ktigste oppgaver, med bedre kapasitet og kompetanse til å løse kjerneoppgavene likere og mer effektivt. Reformen skal sikre tilstedeværelsen av et kompetent og effektivt politi der folk bor. Samtidi g skal det utvikles gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfo rdringer. I forbindelse med etablering av de nye politidistri ktene fra 1. januar 2016, skal det besluttes hvor administrasjonssted (hovedsete) i politidistriktene skal lokaliseres. Med administrasjonssted menes sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssentralen skal være plassert på samme geo grafiske sted som administrasjonsstedet. Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirk e polititjenesten ovenfor befolkningen direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig ram mebetingelser for å levere gode polititjenester der folk er. Oppgavene som skal utføres ved administras jonsstedet er i stor grad stedsuavhengige, og derfor i liten grad kreve fysisk nærhet til brukern e av politiets tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det meste av tjenesteproduksjonen og publi kumskontakten skje i de geografiske driftsenhetene, som består av dagens politistasjone r og lensmannskontor. Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenesteste dsstrukturen i politiet, og eventuell sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vi l kreve lokale prosesser under ledelse av ny politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og som forventes å starte mot slutten av Valg av administrasjonssted innebærer heller ikke e t valg av lokalisering for alle fellesfunksjoner og fagmiljøer i det nye politidistriktet. Felles enhet er og fagmiljøer vil kunne plasseres flere steder i de nye distriktene. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politid irektoratet i oppdrag å beslutte hvor administrasjonsstedene i de nye politidistriktene s kal lokaliseres, innenfor følgende rammer: Politiets operasjonssentraler skal lokaliseres på s amme geografiske sted som administrasjonsstedet (ref. Prop. 61 LS ( ) ). Lokaliseringen skal legge til rette for tett og god samhandling mellom politimesteren, dennes stab og operasjonssentralen. Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres m ed brann- og redningsvesenets nødmeldingssentraler, og det skal legges til rette for en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler. For å sikre effekten av samlokalisering skal nødmel dingssentralene lokaliseres vegg-i-vegg i samme etasje. Det skal legges til rette for å kunne etablere stab i tilknytning til operasjonssentralen. Administrasjonsstedet for Finnmark politidistrikt s kal ligge i Kirkenes jfr. Innst. 306 S ( ). Agder politidistrikt videreføresom eget politidis trikt jfr. Innst. 306 S ( ), og administrasjonssted i Agder politidistrik t forblir således Kristiansand som i dag. 3 Side15

16 Det er administrasjonsstedene i dagens politidistri kter som er vurdert som alternativer til administrasjonssted i de nye politidistriktene, ett ersom andre alternativer vurderes å ligge utenfor de tids- og kostnadsrammer politiet nå forholder se g til i etableringen av nye politidistrikter. I kapittel 2 nedenfor beskrives kriteriene som er l agt til grunn i vurderingen av alternative administrasjonssteder. Kapittel 3 gir en samlet ove rsikt over foreslåtte administrasjonssteder. I kapittel 4 beskrives de vurderingene som ligger til grunn for forslag om administrasjonssted i de enkelte politidistrikter. I kapittel 5 omtales kons ekvenser for arbeidsmarkeder som mister statlige arbeidsplasser, herunder en omtale av hvor mange an satte i politiet som berøres av omstillingen. 4 Side16

17 2. Kriterier og vurderingsfaktorer 2.1 Operasjonaliserte faktorer Politidirektoratet har ved forslagene til lokaliser ing av administrasjonssteder lagt vekt på kriterier i tråd med "Retningslinjer for lokalisering av statle ge arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" 1. Med utgangspunkt i de kriterier og krav som beskriv es i disse retningslinjene, har Politidirektoratet utarbeidet et sett med operasjonaliserte faktorer s om mer konkret gjenspeiler forhold som anses viktige for beslutningen om lokalisering av adminis trasjonssteder: Gjennomføringskostnader for etablering av operativ ledelse fra nytt administrasjonssted I de nye politidistriktene skal kapasiteten innenf or operativ ledelse styrkes. I praksis betyr dette at operasjonssentralene må utvides med flere operat ørplasser, noe som igjen normalt forutsetter tilpasninger av bygningsmassen. Videre vil stilling er for arbeidstakere ved operasjonssentraler som avvikles flyttes til nytt administrasjonssted, noe som kan utløse behov for omstillingsmidler i tråd med omstillingsavtalen for politi- og lensma nnsetaten. Samtidig har politiet begrensede midler for gjennomføring av den forestående reforme n. Ved valg av administrasjonssted vil det derfor være nødvendig å vurdere kostnadssiden ved å etablere de ulike lokaliseringsalternativene. Alternativer med lavest gjennomføringskostnader vil derfor vurderes best egnet innenfor denne faktoren. Faktoren dekker altså kostnader ved å tilrettelegge bygninger og teknologiske løsninger for større kapa sitet ved operasjonssentral ved nytt administrasjonssted 2. I dette ligger kostnader ved å utvide antall oper atørplasser, innkjøp og installasjon av lokalt samband og teknologi for ope rasjonssentralene, kostnader ved eiendom, bygg og anlegg (EBA), primært i forbindelse med omb ygging/utviding av tekniske rom og operasjonssentralens område, samt omstillingskostna der for ansatte ved operasjonssentraler som får sitt arbeidssted flyttet 3. Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler Selv om det igangsettes tiltak for å styrke dagens politihus med operasjonssentraler, vil deres egnethet for politiet variere. Dette kan skyldes by ggenes konfigurasjon og alder, tilgjengelig areal til disposisjon, om det er andre leietakere i bygge t, byggets plassering i bymiljøet. Faktoren vil ha betydning for muligheten for å etablere et minimum av grunnsikring i form av forebyggende sikringstiltak ved administrasjonsstedet, mulighete n for å gjennomføre ombyggingsarbeid uten å forårsake høy risiko for forstyrrelse av operativ d rift og krisehåndteringsevne, og muligheten for å etablere tilfredsstillende arbeidsforhold for arb eidstakerne sett i et helse- og miljøperspektiv. Det er lagt vekt på muligheter for gjennomføring, p otensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved operasjonssentralen. Sikringstiltak er ikke inklude rt i EBA-kostnadene. I tillegg er det sett på hvordan operasjonssentralene ved de alternative lok asjonene vil fungere som praktisk arbeidsplass. Faktoren vil ha betydning for mulighe ten for å sikre operasjonssentralen og politiets krisehåndteringsevne mot ulike trusler, m uligheten for å gjennomføre ombyggingsarbeid uten å hindre operativ drift har e n stor fremdriftsmessig usikkerhet i seg, og muligheten for å etablere tilfredsstillende arbeids forhold for arbeidstakerne sett i ett helse- og 1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, : Retningsliner for lokalisering av statlege arbei dsplassar og statleg tenesteproduksjon. 2 Basert på kartlegging av politiets operasjonssentra ler 2015, gjennomført av Politiets fellestjenester. Kartleggingen omfatter også vurderinger av mulig samlokalisering med andre nødetater. I tillegg er erfaringstall ved innførin g av nødnett benyttet for teknologiske løsninger. 3 Omstillingskostnader er beregnet ut fra en forutse tning om at alle ansatte ved operasjonssentralene f ølger med til nytt arbeidssted. Der dette ikke skjer vil politiet mått e dekke alternative kostnader knyttet til rekrutter ing, opplæring og større belastning på gjenværende ansatte. Omstillingskostna dene er beregnet med utgangspunkt i omstillingsavta len for politi- og lensmannsetaten. Grovt sett kan det sies at jo leng er unna et arbeidssted flyttes, jo høyere kostnader påløper for omstillingsmidler. For reisetidsberegninger er offentlig kommunikasjon lagt til grunn. 5 Side17

18 miljøperspektiv. Alternativer som ivaretar disse he nsynene vil å et fortrinn ved valg av administrasjonssted. Omtalen av vurdert egnethet ved operasjonssentralen e for det enkelte administrasjonssted i høringsnotatet vil være noe begrenset, ettersom opp lysningene som er vurdert i denne sammenheng i hovedsak er underlagtaushetsplikt jf r. politiloven 24. Paragrafen omhandler politiets alminnelige taushetsplikt i straffesaker og i politiets øvrige virksomhet. Taushetsplikten gjelder også opplysninger om politiets operative vi rksomhet og organiseringen av den. Vurdert egnethet for samlokalisering av nødmeldings sentraler Nasjonalt nødmeldingsprosjekt leverte desember 2014 en utredning hvor det ble foreslått en rekke tiltak for å forbedre landets nødmeldingstjen ester. Ett av disse tiltakene omfattet organisering, der samlokalisering av nødmeldingssen tralene for brann, politi og helse ble vurdert å kunne gi positive effekter, særlig ved å gi størr e muligheter for økt læring og samhandling på tvers av nødetatene. Tiltaket er nå en del av polit iets oppdrag om gjennomføring av nærpolitireformen. Inntil videre er det uklart om h elsevesenets AMK-sentraler skal inngå i fremtidig samlokalisering, men det forventes at pol itiet skal legge til rette for at dette kan skje. Det er derfor lagt vekt på muligheten for å etabler e gode samlokaliseringsløsninger for nødmeldingstjenesten vedd de aktuelle lokasjonene. Det er tatt utgangspunkt i oppdragsbrevets føringer om at nødmeldingssentralene skal lokaliser es vegg-i-vegg i samme etasje. Alternativer som tilfredsstiller muligheten for å samlokalisere alle tre nødmeldingssentraler vurderes best innenfor denne faktoren. Alternativer som gir mulig het for samlokalisering av politiets og brannvesenets 110-sentraler i samme etasje vurderes også som gode, gitt usikkerheten rundt AMK-sentralenes deltakelse i samlokaliseringen. Der etter faller alternativenes vurderte egnethet ettersom de eventuelt ikke har rom for samlokaliser ing i samme etasje eller samme bygg. jfr. regjeringens ambisjon om å samlokalisere nødmelding ssentraler for brann og politi, og at det ønskes at det skal legges til rette for at helseves enets nødmeldingssentral også kan inngå i samlokaliseringen. Faktoren vil ha betydning for mu ligheter for økt læring og samhandling på tvers av nødetatene. Samlokaliseringsløsningener ikke kostnadsberegnet, og vil underlegges egne beslutningsprosesser på et senere tidspunkt. Det er kun sett på mulighetsrommet for å få til samlokalisering. Det vil være tilfeller der utvidel se av politiets egne operasjonssentraler, jf. kriteriene om gjennomføringskostnad og egnethet ved nye operasjonssentraler, ikke gir rom for videre umiddelbar utvidelse for samlokalisering med den lokale 110-sentralen. I slike tilfeller kan det oppstå behov for å bygge opp begge nødmeldingss entralene på nytt, gjerne i en annen etasje. Dette kan være dyrere enn å utvide virksomh eten med utgangspunkt i plasseringen av dagens operasjonssentral, men trenger ikke nødvendi gvis å bli det. Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet Administrasjonsstedets beliggenhet i nye politidist rikt vil ha betydning for tidsbruk og kostnader knyttet til reiser, intern samhandling og tjenesteu tførelse i distriktet. Beliggenheten vil også ha betydning for den langsiktige rekrutteringen til ad ministrasjonsstedet og karrieremulighetene for ansatte i politidistriktet. Det vil i hovedsak utøv es stedsuavhengige tjenester fra administrasjonsstedet. Politimesteren og dennes led erstøtte har liten grad av direkte publikumskontakt, og operasjonssentralen besvarer p olitiets nødnummer og styrer politiets operative ressurser ved oppdrag og hendelser. Publi kum vil i hovedsak forholde seg til lokale politistasjoner og lensmannskontor for service og h jelp når det er behov for det. I lys av dette vurderes administrasjonsstedets avstand til publiku m isolert sett å ha noe mindre betydning for stedsvalget. Derimot vil administrasjonsstedets pla ssering ha mer betydning for den interne 6 Side18

19 virksomheten i politidistriktet. Administrasjonsste det vil være en naturlig møteplass for distriktets driftsenheter, og virksomheten fra admi nistrasjonsstedet vil i hovedsak være knyttet til understøttelse av det lokale politiet. I dette lyset anses administrasjonsstedenes beliggenhet sett opp mot øvrige tjenestesteder i politidistrikt et som betydningsfullt. Dersom administrasjonsstedets plasseringjør det mulig fo r flest mulig ansatte å veksle mellom tjeneste på lokale politistasjoner og lensmannskontorer og v ed administrasjonsstedet, uten å måtte flytte, vil dette være positivt og praktisk for karrieremul ighetene. Den fremtidige tjenestestedsstrukturen, med distrik tenes lensmannskontorer og politistasjoner, vil bli behandlet senere i nærpolitireformen. Dagen s tjenestestedsstruktur har derfor begrenset nytte som grunnlag for å vurdere beliggenhet for al ternative hovedseter. Det legges imidlertid til grunn at tjenestestedsstrukturen og fordeling av po litiansatte i sterk grad skal følge distriktenes befolkningsmønstre. Politidirektoratet finner det d erfor riktig å vurdere administrasjonsstedenes beliggenhet opp mot befolkningstyngdepunktene i de enkelte distriktene, selv om den fysiske nærheten til publikum isolert sett vurderes å være av mindre betydning. Det antas altså at nærheten til befolkningstyngdepunktene i denne samm enheng representerer nærhet til de fremtidige tjenestestedene og samtidig fanger opp d en verdien som ligger i et godt langsiktig rekrutteringsgrunnlag. For å vurdere den kostnadseffektive og praktiske be liggenheten av de ulike alternative administrasjonsstedener det beregnet kjørelengde fra de enkelte alternativene til gjennomsnittet av befolkningen i distriktet, basert på grunnkretser og befolkningsmønstre. Alternativer med kortest gjennomsnittlig kjørelengd e til befolkningen vurderes best. Siden det er stor forskjell mellom distriktene med hensyn til geografisk utstrekning og reiselengder, vurderes betydningen av denne faktoren ulikt. I dis trikter med korte avstander er derfor faktoren tillagt begrenset vekt i totalvurderingen, og vektleggingen av gjennomføringskostnader er motsvarende økt. I distrikter med lange avstande r er vektleggingen av kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet økt, med motsvarende lavere ve ktlegging av gjennomføringskostnader. Rekrutteringsgrunnlag Ved opprettelse av nye administrasjonssteder er det, ved siden av å få på plass et støtteapparat rundt politimesteren, sentralt å etablere en enhetl ig operativ ledelse i de nye politidistriktene. Det skal etableres én operasjonssentral i hvert dis trikt, og det blir avgjørende for distriktets operative styring og kapasitet å sikre tilstrekkeli g og kvalifisert bemanning. Det er et mål å ta vare på kvalifisert arbeidskraft og å få med ansatt e ved dagens operasjonssentraler til operasjonssentralene ved nytt nye administrasjonsst ed, for å sikre tilfredsstillende operativ styring, og beredskap og krisehåndteringsevne i de nye politidistriktene. Det vil samtidig være behov for å rekruttere nytt personell for å dekke o perasjonssentralenes bemanningsbehov. De alternative administrasjonsstedenes forutsetninger for å kunne dekke eget bemanningsbehov, uten samtidig å svekke det lokale politiet, er derf or en viktig faktor ved stedsvalget. Ansatte med politiutdanning i det geografiske området rundt de alternative administrasjonsstedene utgjør den viktigste rekrutteringsbasen, både med tanke på ope rasjonssentralene og eventuelle andre fagmiljøer som kan plasseres ved administrasjonsste det. Det er ikke endelig tatt stilling til hvilke andre fagmiljøer som kan plasseres ved administrasj onsstedet, og det vil være et eget organisasjons- og personalløp videre på dette områd et. Rekrutteringsgrunnlaget for operasjonssentralen vil være representativt også fo r andre politifaglige miljøer som kan bli lagt til administrasjonsstedet, og forutsettes samtidig å gi en god indikasjon på rekrutteringsgrunnlaget for personell med andre kom petansetyper som vil tjenestegjøre ved administrasjonsstedet.. For å vurdere alternativenes forutsetninger er det tatt utgangspunkt i hvilket rekrutteringsgrunnlag som i dag eksisterer rundt de alternative hovedsetene, basert på 7 Side19

20 politiansatte som bor i kommuner som ligger helt eler delvis innenfor en times reisevei fra de alternative administrasjonsstedene. Det er både set på politiansatte innenfor det nye distriktet og potensial for å rekruttere politiansatte i nærli ggende nabodistrikt. Alternativer hvor bemanningsbehovet ved operasjonssentralen utgjør en begrenset andel av alle politiansatte i nærområdet vurderes bedre egnet enn alternativer de r operasjonssentralen krever en relativ høyere bemanningsandel. Denne faktoren beskriver m uligheten for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, med særlig vekt på operasjonssentralen ettersom disse stillingene vil bli direkte berørt av omstill ingen. Denne faktoren vil i tillegg ha betydning for fremtidig rekruttering og mulighet for flest mu lig av distriktets tjenestemenn til å kunne legge deler av sin karriere til administrasjonssted et, uten nødvendigvis å måtte flytte. Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, off entlige myndigheter mv. Det er vurdert om politiets virksomhet ved administ rasjonsstedene stiller særlige krav til fysisk og digital infrastruktur, og behov for nærhet til a ndre offentlige myndigheter eller samarbeidsaktører, og hvorvidt alternative lokasjon er tilfredsstiller dette. På dette punktet vil nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med bere dskap, og håndtering av større kriser og hendelser være mest relevant. I tillegg vil infrast ruktur rundt alternativene til administrasjonssted vurderes ut fra behov for effek tiv reisevirksomhet i tjenesten, og i mindre grad operativ polititjeneste. Det er ikke vurdert s ærskilte krav utover disse på dette området. Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken I følge retningslinjene for lokalisering av statlig e arbeidsplasser, skal det ved omlokalisering av statlige virksomheter legges vekt på lokalisering i regionale sentra der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av ar beidsplasser, med hensyn til omfang og bredde. For denne faktoren er det vurdert hvilke alternativ e administrasjonssteder som har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av ar beidsplasser, ut fra andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i den enkelte region, sett opp m ot befolkningsvekst og andel sysselsatte av voksen befolkning. Det er tatt utgangspunkt i samfu nnstrekk og egenskaper ved bo- og arbeidsmarkedsregioner 4. Alternativer hvor det regionale senter er preget av relativt lav generell sysselsetting, lav andel sysselsatte i statlig tjen esteproduksjon og lav befolkningsvekst kommer best ut av vurderingen innenfor denne faktoren. 2.2 Rangering og vekting av kriteriene Politidirektoratet har i sin vurdering lagt størst vekt på hensynetil rekrutteringsgrunnlag med tanke på å kunne dekke administrasjonsstedets bemaningsbehov, kostnadseffektiv praktisk beliggenhet i politidistriktet og gjennomføringskos tnader ved å etablere operativ ledelse ved nytt administrasjonssted. Beliggenhet er tillagt økt bet ydning i forhold til gjennomføringskostnader i politidistrikter med store reiseavstander fordi det vil være ulikheter mellom distrikter om hvor stor innvirkning reiseavstander vil ha på daglig tilbud og driftskostnader, og motsatt. Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler og vurdert egnethet for samlokalisering mellom politi, brann og helse er vektet noe lavere. Disse er gitt samme vekt som vurdering av nærhet til samarbeidsaktører (offentlige myndigheter, fagmiljøer og andre) og in frastruktur, sammen med hensynetil formålet med lokaliseringspolitikken. Ut fra disse kriterien e er ulike hensyn veid opp mot hverandre, og Politidirektoratet har gjort en helhetsvurdering av alternativene til administrasjonssted. Koblingen mellom de operasjonaliserte kriteriene og krav og kriterier i retningslinjene fremgår av tabell 1 nedenfor. 4 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk Side20

21 Tabell 1 Operasjonaliserte kriterier opp mot krav i "Retningsliner for lokalisering av statlege arbei dsplassar og statleg tenesteproduksjon ". Kriterium Vekt Henvisning til kriterier i retningslinjene fra KMD Rekrutteringsgrunnlag 20 % Krav til kompetanse Gjennomføringskostnader for etablering av operativ ledelse fra nytt administrasjonssted Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet 15 %* Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning 25 %* Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning Krav til kompetanse (Nærhet til tjenesten) Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler 10 % Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning Vurdert egnethet for samlokalisering mellom politi, brann og helse Infrastruktur, nærhetil andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv. 10 % Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning 10 % Infrastruktur, nærhetil andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv. Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken 10 % Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken * Vektingen mellom disse kriteriene varierer noe ut fra grad av reiseavstander i politidistriktene, se beskrivelse under pkt Beskrivelsen av de enkelte politidistriktene i kapi ttel 4 tar utgangspunkt i disse operasjonaliserte kriteriene. En nærmere beskrivelse av grunnlagsinfo rmasjon fremgår av vedlegg 1. 9 Side21

22 3. Forslag til administrasjonssteder Politidirektoratet har vurdert alternative administ rasjonssteder pr. politidistrikt enkeltvis, basert på administrasjonsstedene i dagens politidistrikter. I kapittel 4 beskrives vurderingene som er gjort for alternativene i det enkelte politidistrikt. Tabelle n nedenfor gir en samlet oversikt over de 10 forslagene som er til høring. Tabell 2 oppsummering forslag administrasjonssted er Nye politidistrikt Geografisk område Administrasjonssted i nytt distrikt Finnmark Finnmark fylke Kirkenes* Troms Troms fylke Tromsø Nordland Nordland fylke Bodø Trøndelag Møre og Romsdal Vest Sør-vest Agder Sør-Øst Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker Møre og Romsdal fylke Hordaland pd og Sogn og Fjordane fylke Rogaland fylke pluss Sirdal kommune, og Haugaland og Sunnhordland pd Vest-Agder fylke unntatt Sirdal kommune, og Aust-Agder fylke Telemark, Vestfold og Buskerud fylker Trondheim Ålesund Bergen Stavanger Kristiansand* Drammen Oslo Oslo pd og Asker og Bærum pd Oslo Øst Follo, Romerike og Østfold pd Sarpsborg Innlandet Oppland og Hedmark fylker Hamar *Kirkenes som administrasjonssted i Finnmark politi distrikt er politisk besluttet. Kristiansand videref øres som administrasjonssted ettersom Agder politidistrikt i kke er berørt av sammenslåing av politidistrikter. 10 Side22

23 4. Administrasjonssted i det enkelte politidistrikt Nedenfor beskrives forslag og vurderinger om admini strasjonssted i det enkelte politidistrikt. 4.1 Finnmark politidistrikt Det er politisk besluttet at administrasjonssted i nye Finnmark politidistrikt blir Kirkenes, jfr. Innst. 306 S ( ). Andre alternativer er sål edes ikke vurdert her. 4.2 Troms politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Troms polit idistrikt er Tromsø og Harstad. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i Troms politidistrikt legges til Tromsø.. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Tromsø vurderes å ha en vesentlig mer kostnadseffek tiv og praktisk beliggenhet, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og a dministrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonsste d. Gjennomsnittlig kjøretid fra Tromsø til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) i Troms politid istrikt er beregnetil i overkant av 1 ¾ time, mens kjøretiden fra Harstad er beregnet til om lag 3 timer og 20 minutter. Om lag innbyggere i Troms politidistrikt har reisevei på i nntil 1 time til Tromsø, mens ca kan nå Harstad på samme kjøretid. På grunn av de store rei seavstandene i distriktet tillegges kriteriet større vekt enn i distrikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Dagens nye politihus i Tromsø anses meget godt egne t for nytt administrasjonssted og har lavest beregnet kostnad for etablering av tilfredsstillend e kapasitet ved operasjonssentralen. Harstad vil ha betydelig større kostnader enn Tromsø for å etabler e ønsket kapasitet ved operasjonssentral ved nytt administrasjonssted. Dette gjelder både kostna der ved å utvide antall operatørplasser og gjennomføringskostnader knyttet til utvidelse og/el ler ombygging. Dette skyldes primært at Tromsø har en større operasjonssentral i dag. Kostn adene ved å utvide antall operatørplasser i Harstad vurderes å være ca. 0,8 mill. kroner høyere enn utvidelse av operatørplasser i Tromsø, og det vil være ca. 1,8 mill. kr. høyere EBA-kostnader knyttet til ombygging av operasjonssentralen i Harstad. Det forventes om lag 1 mill. kroner høyere personellrelaterte omstillingskostnader ved å legge administrasjonsstedet til Harstad, fordi dett e alternativet vil endre arbeidssted for flere ansatte enn om Tromsø velges. I begge tilfeller for ventes ukependling og flytting å bli aktuell løsning for de som blir berørt av omstillingen. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Tromsø anses som vesentlig bedre egnet enn Harstad når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative dr iften og hensynetil fremtidige helse- og miljørelaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren e r underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Tromsø og Harstad har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med andre nødmeldingssentraler. Båd e Tromsø og Harstad har potensial for samlokalisering med brann- og redningsvesenets nødm eldingssentral i samme etasje, uten å flytte 11 Side23

24 politiets operasjonssentral. Det anses ikke som rea listisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg verken i Tromsø eller Harstad. Rekrutteringsgrunnlag Det er behov for å ha tilstrekkelig bemanning på op erasjonssentralene i de nye politidistriktene, og å ha et tilstrekkelig grunnlag for rekruttering til operasjonssentralen og andre politifaglige miljøer ved administrasjonsstedet. Begge alternativene har et begrenset rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområde, men det er samtidig stor forskjell, der Tromsø har vesentlig bedre forutsetninger for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov enn Ha rstad, ettersom det bor langt flere polititjenestemenn i geografisk nærhet til Tromsø e nn Harstad. Med Harstad som administrasjonssted vil operasjonssentralen alene k unne trenge mer enn halvparten av alle polititjenestemenn i nærområdet, inklusive tjeneste menn med bosted i Nordland politidistrikt. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Tromsø vurderes som mer hensiktsmessig ut fra hensy net til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større k riser og hendelser, da både fylkesmann, fylkesberedskapssjef og AMK-sentralen er lokalisert i Tromsø. 110-sentral er lokalisert i både Tromsø og Harstad. Tromsø har også et politimessig ansvar for norsk so kkelvirksomhet. Tromsø vurderes også å ha noe bedre forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Harstad har vesentlig større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regione n enn Tromsø, ut fra en vurdering av andel sysselsatt e i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den vo ksne befolkningen. Harstad-regionen har hatt en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Tromsø i p erioden , og en vesentlig lavere andel av den sysselsatte befolkningen er sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon (Harstad 13,4% og Tromsø 22,7% i 2013) 5. Oppsummering Oppsummert anses Tromsø å være det beste alternativ et for administrasjonssted i Troms politidistrikt. Tromsø vurderes mest hensiktsmessig ut fra de høyest vektede kriteriene, både hensynet til økonomi og gjennomførbarhet, kostnadse ffektiv praktisk beliggenhet og kompetansekrav (rekrutteringsgrunnlag). Tromsø vurd eres også som mest hensiktsmessig ut fra hensynetil nærhetil samvirkeaktører, mens Harst ad kommer best ut når det gjelder potensialet for å bidra til det lokale tilbudet av statlige arb eidsplasser. Potensialet for samlokalisering med nødmeldingssentralene til brann og helse er vurdert å være relativt likt. 4.3 Nordland politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Nordland po litidistrikt er Mosjøen og Bodø. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i dette distriktet legges til Bodø. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Bodø vurderes å ha en mer kostnadseffektiv og prakt isk beliggenhet enn Mosjøen, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og a dministrasjonssted og forholdet mellom 5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk Side24

25 befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonsste d. Gjennomsnittlig kjøretid fra Bodø til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnetil å være i underkant av 4 timer, mens kjøretiden fra Mosjøen er beregnetil over 5 timer. Om lag innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Bodø, mens ca kan nå Mosjøen på samme kjøre tid. På grunn av de store reiseavstandene i distriktet tillegges kriteriet større vekt enn i di strikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Bodø vurderes som et mer hensiktsmessig alternativ enn Mosjøen ut fra hensynet til gjennomføringskostnader ved å etablere administrasj onssted. Bodø vil ha lavere kostnader for å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen, og betydelig lavere personellmessige omstillingskostnader. Dette skyldes hovedsakelig at Bodø har størst operasjonssentral og flest ansatte i dag. Mosjøen vurderes å medføre noe laver e gjennomføringskostnader, ca. 0,5 mill. kroner, knyttet til utvidelse og ombygging, mens ko stnadene ved å utvide antall operatørplasser anslås å ligge ca. 0,8 mill. kroner høyere i Mosjøe n enn i Bodø. Personellmessige omstillingskostnader for lokalisering av administra sjonssted i Mosjøen anslås om lag 2 mill. kroner høyere enn alternativet Bodø, på grunn av at flere ansatte blir berørt om administrasjonsstedet legges i Mosjøen. I begge tilfeller forventes ukep endling og flytting å bli aktuell løsning for de so m blir berørt av omstillingen. I Bodø har politiet tilbud om å flytte operasjonsse ntral med visse tilleggsfunksjoner inn i ny brannstasjon. Politidirektoratet ser fordeler og ul emper ved en slik løsning, og har foreløpig ikke foretatt endelig beslutning. Valg av administrasjon ssted er imidlertid basert på de lokaler politiet disponerer i dag. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Mosjøen anses som noe bedre egnet enn Bodø når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, mulighe ten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og h ensynetil fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven 24, jfr. beskrive lse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Mosjøen og Bodø har relativt like forutsetninger nå r det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens nø dmeldingssentraler. Både Bodø og Mosjøen har potensial for samlokalisering med brann i samme etasje, uten å flytte politiets operasjonssentral. Det anses ikke som realistisk med en samlokaliserin g med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken Bodø ell er Mosjøen. Rekrutteringsgrunnlag Bodø vurderes som mer hensiktsmessig ut fra hensyne t til rekrutteringsgrunnlag. Begge alternativene har et begrenset rekrutteringsgrunnla g i sitt nærområde, men det er samtidig stor forskjell, der Bodø har vesentlig bedre forutsetnin ger for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov enn Mosjøen, ettersom det bor langt flere polititjenestemenn i geografisk nærhetil Bodø. Med Mosjøen som administrasjonsste d vil operasjonssentralen alene kunne trenge godt over halvparten av alle polititjenestemenn i n ærområdet. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Bodø vurderes som mer hensiktsmessig enn Mosjøen ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og hå ndtering av større kriser og hendelser, ut fra at både fylkesmann, fylkesberedskapssjef, 110-sentr al og AMK-sentral er plassert i Bodø. 13 Side25

26 Sivilforsvaret har avdeling i både Bodø og Mosjøen. I Bodø er også Hovedredningssentralen Nord- Norge lokalisert. For Mosjøens del har det blitt ve ktlagt at de har bygd opp særlig kompetanse innenfor etterforskning og operativ bistand ved hen delser på kontinentalsokkelen, ettersom Helgeland politidistrikt som ett av fire politidist rikter har et politimessig ansvar for norsk sokkelvirksomhet. Bodø vurderes å ha noe bedre foru tsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Mosjøen er vurdert å ha større potensial for å bidr a til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Bodø, ut fra en vurdering av andel syselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Mosjøen-regionen har en befolkningsnedgang på 1,7% i perioden , mens Bodø har hatt en befolkningsvekst på 11,8% i samme periode. Mosjøen har en vesentlig lavere andel av den sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig tjene steproduksjon enn Bodø (Mosjøen 9,1% og Bodø% 21,2 i 2013) 6. Oppsummering Oppsummert vurderes Bodø etter en samlet vurdering å være best egnet som administrasjonssted i nye Nordland politidistrikt. Bodø vurderes mest hen siktsmessig fra de høyest vektede kriteriene, både hensynetil gjennomføringskostnader, kostnads effektiv og praktisk beliggenhet, og krav til kompetanse (rekrutteringsgrunnlag). Bodø kommer ogs å best ut når det gjelder nærhet til samvirkeaktører, mens Mosjøen kommer best ut når de t gjelder operasjonssentralens egnethet med tanke på politiets egen sikkerhet og som praktisk a rbeidsplass, og potensial for å bidra til det lokal e tilbudet av statlige arbeidsplasser. Potensialet fo r samlokalisering med nødmeldingssentralene til brann og helse er vurdert å være relativt likt. 4.4 Trøndelag politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Trøndelag p olitidistrikt er Steinkjer og Trondheim. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i dette distriktet legges til Trondheim. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Trondheim vurderes å ha en vesentlig mer kostnadsef fektiv og praktisk beliggenhet enn Steinkjer, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenes testeder og administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administras jonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra Trondheim til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) e r beregnetil å være i overkant av 1 time, mens kjøretiden fra Steinkjer er beregnetil i und erkant av 2 timer. Om lag innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Trondheim, mens ca kan nå Steinkjer på samme kjøretid. På grunn av de relativt store reiseavstandene i distri ktet tillegges kriteriet noe større vekt enn i distrikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Trondheim vurderes som det mest hensiktsmessige alt ernativet ut fra hensynet til gjennomføringskostnader. Trondheim vil ha vesentlig lavere kostnader knyttet til å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. Dette skyldes at Trondheim har en større operasjonssentral i dag, og flere ansatte enn Steinkjer. Dagens politih us i Trondheim anses som godt egnet i et sammenslått nytt politidistrikt Trøndelag, mens dag ens løsning ved Steinkjer ikke anses spesielt egnet for en utvidelse av det omfang det her vil væ re snakk om. Eksempelvis vil kostnadene ved å 6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): R egionale utviklingstrekk Side26

27 utvide antall operatørplasser i Steinkjer til ønske t nivå være ca. 4,8 mill. kr. høyere enn ved utvidelse i Trondheim. EBA-kostnader knyttet til om bygging av operasjonssentralen i Steinkjer vil være betydelig større enn ved ombygging i Trondheim. Usikkerhet om hvordan en tilfredsstillende løsning kan la seg realisere i Steinkjer, har medfø rt at det ikke foreligger noe estimat for prosjektkostnad. Personellmessige omstillingskostnader for lokaliser ing av administrasjonssted i Steinkjer vil være vesentlig høyere enn ved lokalis ering i Trondheim, siden det er betydelig flere ansatte som blir berørt dersom administrasjonsstede t legges til Steinkjer. I begge alternativer forventes ukependling og flytting å bli aktuell løs ning for de som blir berørt av omstillingen, og kostnadsforskjellen anslås å bli i overkant av 4,5 mill. kroner. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Trondheim er også vurdert som vesentlig bedre egnet enn Steinkjer når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved admini strasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynetil fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssen tralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politilov en 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Steinkjer og Trondheim har relativt like forutsetni nger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens nø dmeldingssentraler. Begge har potensial for samlokalisering med brann i samme etasje, uten å fl ytte politiets operasjonssentral, men dette vil sannsynligvis kreve en større omrokkering av dagens operasjonsområder. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken Trondheim og Steinkjer. Rekrutteringsgrunnlag Trondheim anses som mest hensiktsmessig ut fra hens yn til rekrutteringsgrunnlaget. Trondheim har et vesentlig bredere rekrutteringsgrunnlag for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov på operasjonssentralen enn Steinkje r, ettersom det bor vesentlig flere polititjenestemenn i geografisk nærhet til Trondhei m enn Steinkjer. Med Steinkjer som administrasjonssted vil operasjonssentralen alene k unne trenge nesten halvparten av alle polititjenestemenn i nærområdet. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Trondheim vurderes som noe mer hensiktsmessig enn S teinkjer ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og hå ndtering av større kriser og hendelser. Begge stedene har nærhetil fylkesmann, fylkesberedskaps sjef og sivilforsvar, mens 110-sentral og AMKsentral er plassert i Trondheim. Forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten vurderes å være relativ t likt. Lokaliseringspolitikk Steinkjer har større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Trondheim, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den vo ksne befolkningen. Steinkjer-området har en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Trondheim i p erioden , og en lavere andel av den sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig tjene steproduksjon enn Trondheim (Steinkjer 8,3% og Trondheim 14,7% i 2013) 7. 7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk Side27

28 Oppsummering Oppsummert vurderes Trondheim å være best egnet som administrasjonssted i nye Trøndelag politidistrikt. Trondheim blir vurdert å være det k lart mest hensiktsmessige alternativet ut fra de høyest vektede kriteriene, rekrutteringsgrunnlag, k ostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, og gjennomføringskostnader. Trondheim kommer noe bedre ut enn Steinkjer i vurderingen av nærhet til sentrale samarbeidsaktører, mens Steinkjer komm er best ut i vurderingen av hensynet til lokaliseringspolitikken. Trondheim kommer bedre ut med hensyn til operasjonssentralenes egnethet. Potensialet for samlokalisering med andre nødetater er vurdert relativt likt. 4.5 Møre og Romsdal politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Møre og Rom sdal politidistrikt er Ålesund og Kristiansund. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i dette distriktet legges til Ålesund. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Ålesund vurderes å ha en mer kostnadseffektiv og pr aktisk beliggenhet enn Kristiansund, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonsste d.. Geografien og befolkningsmønster i distriktet gir forholdsvis lange reiseavstander, lv om distriktet dekker et forholdsvis begrenset landområde. Gjennomsnittlig kjøretid fra Ålesund ti l publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnetil å være om lag 1 time og 40 minutter, m ens kjøretiden fra Kristiansund er beregnetil nesten 2 og en halv time. Om lag innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Ålesund, mens ca kan nå Kristiansund på samme kjøretid. P å grunn av de relativt store reiseavstandene i distriktet tillegges kriteriet noe større vekt enn i distrikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Kristiansund vurderes som noe mer hensiktsmessig en n Ålesund ut fra hensynet til gjennomføringskostnader for etablering av ønsket ka pasitet på operasjonssentralene. Dette baseres på at Kristiansund har noe større kapasitet enn Åle sund i dag, og at dette alternativet derfor krever minst ombygging eller utvidelse. Kostnadene ved å u tvide antall operatørplasser i Ålesund vil være ca. 0,8 mill. høyere enn ved utvidelse i Kristiansu nd, og foreløpige vurderinger tilsier at EBAkostnaden ved ombygging av operasjonssentral vil væ re ca. 0,8 mill. kroner høyere i Ålesund enn i Kristiansund. Personellmessige omstillingskostnader vil bli noe h øyere, om lag 0,7 mill. kroner, ved valg av Ålesund fremfor Kristiansund. Dette skyldes at Kristiansund har flest ansatte ved operasjonssentralen i dag. I begge alternativer for ventes ukependling og flytting å bli aktuell løsnin g for de som blir berørt av omstillingen. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Ingen av politihusene vurderes å være veldig godt e gnet, men Kristiansund vurderes som noe bedre enn Ålesund når det gjelder summen av potensi al for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidig e helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurde rt i denne faktoren er underlagtaushetsplikt, jfr. politiloven 24, jfr. beskrivelse av kriterie r og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Ålesund og Kristiansund har relativt like forutsetn inger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brannvesenets nødmeldingssentra l. Begge har potensial for slik samlokalisering i samme etasje, uten å flytte polit iets operasjonssentral. Det anses ikke som 16 Side28

29 realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken Ålesund og Kristiansund. Rekrutteringsgrunnlag Ålesund vurderes som et mer hensiktsmessig administ rasjonssted enn Kristiansund ut fra hensyn til rekruttering og kompetanse. Begge alternativene har et relativt begrenset rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområde, men Ålesund synes å ha bedre foruts etninger enn Kristiansund, ettersom det bor flere polititjenestemenn i geografisk nærhetil Ål esund. Med Kristiansund som administrasjonssted vil operasjonssentralen alene kunne trenge nær en t redel av alle polititjenestemenn i nærområdet. Ålesund vil trenge en noe lavere andel, og vil ha e t større befolkningsgrunnlag å rekruttere blant i et lengre tidsperspektiv. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Det vurderes å være marginale forskjeller mellom Ål esund og Kristiansund når det gjelder hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser. Sentrale samarbeidsaktører i ved større kriser og hendelser, som fylkesmann, fylkesberedskapssjef med videre, er lokalisert i Mo lde. 110-sentral, AMK-sentral og Kystverket er lokalisert i Ålesund, mens andre beredskapsmiljøer som inngår i beredskapssamvirket for bl.a. offshoreinstallasjoner og landanlegg er lokalisert i Kristiansund. For Kristiansunds del har det blitt vektlagt at de har bygd opp særlig kompetanse innen for etterforskning og operativ bistand ved hendelser på kontinentalsokkelen, ettersom Nordmøre og Romsdal politidistrikt som ett av fire politidistrikter har et politimessig ansvar for nor sk sokkelvirksomhet. Forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirkso mhet i tjenesten vurderes å være relativt likt. Lokaliseringspolitikk Kristiansund har større potensial for å bidra til d et lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Ålesund, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den vo ksne befolkningen. Kristiansund-regionen har hatt en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Ålesu nd i perioden , og en noe lavere andel av den sysselsatte befolkningen er sysselsatt i sta tlig tjenesteproduksjon (Kristiansund 7,1% og Ålesund 9,0% i 2013) 8. Oppsummering Oppsummert vurderes Ålesund som best egnet som admi nistrasjonssted i nye Møre og Romsdal politidistrikt. Ålesund vurderes som mest egnet ut fra de høyest vektede kriteriene, særlig ut fra hensynet til rekrutteringsgrunnlaget og til kostnad seffektiv praktisk beliggenhet ved administrasjonsstedet. Politidirektoratet har i sin vurdering lagt stor vekt på hensynetil mulighete n for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, altså et best mulig rekrutteringsgrunnlag. Kristiansund vurderes som bedre ut fra viktige hens yn som gjennomføringskostnad og bedre egnethet ved lokaler, men har svakhet i rekrutterin gsgrunnlaget. Bemanningsbehov for administrasjonsstedet med operasjonssentral vil kre ve en meget høy andel av politi bosatt i området, og det vil bli behov for å gjennomføre fle re kompenserende tiltak for å sikre polititjenesten. Kristiansund vurderes også som noe bedre enn Ålesund ut fra hensynet til lokaliseringspolitikken. Kriteriet om infrastruktur og samarbeidsaktører vurderes relativt likt. En vurdering ut fra kriteriene viser at det er mindre forskjeller mellom de to alternative administrasjonsstedene i dette politidistriktet enn i de øvrige politidistriktene. 8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk Side29

30 4.6 Vest politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i politidistr ikt Vest er Florø og Bergen. Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distrikte t legges til Bergen. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Bergen vurderes å ha en vesentlig mer kostnadseffek tiv og praktisk beliggenhet enn Florø, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenesteste der og administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonsste d. Gjennomsnittlig kjøretid fra Bergen til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnetil å være om lag 1 time og 10 minutter, mens kjøretiden fra Florø er beregnetil å være rundt 3 ¾ time. I underkant av innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Bergen, mens ca kan nå Florø på samme kjøretid. På grunn av de store reiseavstandene i distriktet tillegges kri teriet større vekt enn i distrikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Bergen anses å være mer hensiktsmessig alternativ e nn Florø også ut fra hensynet til gjennomføringskostnader. Bergen vil ha vesentlig la vere kostnader for å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen enn Florø. Dette skyldes at Bergen har en større operasjonssentral i dag, og det anslås at kostnader for å utvide antall oper atørplasser vil ligge ca. 4 mill. kroner høyere i Florø enn i Bergen. De foreløpige estimatene for EB A-kostnader knyttet til ombygging av operasjonssentralen vurderes å være relativt like. Personellmessige omstillingskostnader for lokalisering av administrasjonssted i Florø vil vær e vesentlig høyere, om lag 7,5 mill. kroner, enn ved lokalisering i Bergen, først og fremst på grunn av forskjeller i antall ansatte. I begge alternati ver forventes ukependling og flytting å bli aktuell løs ning for de som blir berørt av omstillingen. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Bergen er også vurdert som vesentlig bedre egnet en n Florø når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonss tedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynetil fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Ko nkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagtaushetsplikt, jfr. politiloven 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Bergen vurderes å ha et vesentlig større potensial for samlokalisering med brannvesenets nødmeldingssentral. Bergen er vurdert å ha potensia l for samlokalisering med brann i samme etasje, uten å flytte politiets operasjonssentral, mens samlokalisering vurderes som lite realistisk dersom operasjonssentralen i politidistrikt Vest le gges til Florø. Nødmeldingstjenestene for brann og politi er samlokalisert i Florø i dag, men plass en strekker ikke til når begge sentralene må utvide sin kapasitet. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMKsentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken i Florø eller Bergen. Rekrutteringsgrunnlag Bergen kommer best ut med hensyn til rekrutteringsg runnlaget (kompetansekrav). Bergen har et godt rekrutteringsgrunnlag for å dekke administrasj onsstedets bemanningsbehov, mens polititjenestemenn som i dag bor i Florøs nærområde ikke utgjør tilstrekkelig antall til å dekke operasjonssentralen alene. Legges administrasjonsst edet til Florø må det iverksettes en rekke kompenserende tiltak for å sikre sentrale operative - og andre fellesfunksjoner og samtidig etablere ressursgrunnlag for de lokale polititjenestene. 18 Side30

31 Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Bergen vurderes som et mer hensiktsmessig alternati v enn Florø ut fra hensyne til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og hå ndtering av større kriser og hendelser. Både fylkesmann, fylkesberedskapssjef, sivilforsvar, 110 -sentral og AMK-sentral er plassert i Bergen. Det er også lokalisert 110-sentral i Florø, i samme byg g som politiet. Fylkesmann og fylkesberedskap i Sogn og Fjordane er stedsplassert i Leikanger, mens AMK er lokalisert i Førde og Sivilforsvaret i Sogndal. Bergen vurderes også å ha bedre forutsetni nger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Florø er vurdert å ha større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regione n enn Bergen, ut fra en vurdering av andel sysselsatt e i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den vo ksne befolkningen. Florø-regionen har en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Bergensområde t i perioden , og en lavere andel av den sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig t jenesteproduksjon enn Bergen (Florø 3,6% og Bergen 11,7% i 2013) 9. Oppsummering Oppsummert vurderes Bergen å være best egnet som ad ministrasjonssted i nye Vest politidistrikt. Bergen blir vurdert klart mer hensiktsmessig på de høyest vektede kriteriene; rekrutteringsgrunnlag, gjennomføringskostnader og kostnadseffektiv praktis k beliggenhet. Bergen vurderes også som vesentlig mer egnet med tanke på potensialet for sa mlokalisering med brannvesenets nødmeldesentraler. Bergen vurderes også som et mer hensiktsmessig alternativ med tanke på nærhet til sentrale samarbeidsaktører. Florø kommer bedre ut enn Bergen i vurderingen av hensynetil lokaliseringspolitikken. 4.7 Sør-Vest politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Sør-Vest po litidistrikt er Haugesund og Stavanger. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i dette distriktet legges til Stavanger. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Stavanger vurderes å ha en vesentlig mer kostnadsef fektiv og praktisk beliggenhet enn Haugesund, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenes testeder og administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administras jonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra Stavanger til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) e r beregnetil å være i underkant av 1 time, mens kjøretiden fra Haugesund er beregnetil å vær e rundt 1 ¾ time. Om lag innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Stavanger, mens c a kan nå Haugesund på samme kjøretid. Gjennomføringskostnader Stavanger vurderes å være et mer hensiktsmessig adm inistrasjonssted enn Haugesund ut fra hensynetil gjennomføringskostnader for å etablere ønsket kapasitet på operasjonssentralen. Dette skyldes at Stavanger har en større operasjonssentra l og flere ansatte. Kostnadene ved å utvide operasjonssentralen i Haugesund til ønsket nivå vil være ca. 2,4 mill. kroner høyere enn i Stavanger. De foreløpige estimatene for ombygging av operasjon ssentralen tilsier at Haugesund som alternativ vil bli ca. 1,2 mill. kroner dyrere enn tilsvarende i Stavanger. Personellmessige omstillingskostnader for lokalisering av administrasjonssted i Haugesund vil være vesentlig høyere enn i Stavanger, 9 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk Side31

32 anslagsvis 4,8 mill. kroner. I begge alternativer f orventes dagpendling, ukependling og flytting alle å være aktuelle løsninger for de som blir berørt av o mstillingen. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Stavanger er også vurdert som vesentlig bedre egnet enn Haugesund når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved admini strasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynetil fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssen tralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politilov en 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Haugesund og Stavanger har relativt like forutsetni nger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens nø dmeldingssentral. Begge har potensial for samlokalisering i samme etasje, men i Haugesund kan det være behov for å også flytte politiets operasjonssentral til annet sted i bygget om samlok alisering skal kunne gjennomføres. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med hels evesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg verken i Haugesund og Stavan ger. Rekrutteringsgrunnlag Stavanger vurderes som et klart mer hensiktsmessig administrasjonssted enn Haugesund ut fra hensyn til rekruttering og kompetanse. Stavanger ha r et vesentlig bredere rekrutteringsgrunnlag for å dekke bemanningsbehov på operasjonssentralen og h ovedsetet enn Haugesund, ettersom det bor langt flere polititjenestemenn i geografisk nærhet til Stavanger enn Haugesund. Mens administrasjonssted i Stavanger vil kunne dekkes me d moderat tiltrekning av politiansatte i nærområdet, vil operasjonssentralen alene kunne tre nge mer enn en tredel i Haugesund. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Stavanger vurderes som mer hensiktsmessig enn Hauge sund ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og hå ndtering av større kriser og hendelser, ut fra at både fylkesmann, fylkesberedskapssjef og AMK-sen tral er plassert i Stavanger. Det er lokalisert 110-sentral og AMK-sentral i Haugesund. I Stavanger finnes også Hovedredningssentralen Sør- Norge, og beredskapsmiljøer knyttet til offshore, s å vel nærhet til Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og sentrale aktører i olje- og g assindustrien. Stavanger har også et politimessig ansvar for norsk sokkelvirksomhet Stavanger vurdere s også å ha noe bedre forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirkso mhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Haugesund har et noe større potensial for å bidra t il det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Stavanger, ut fra en vurdering av andel syssels atte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av de n voksne befolkningen. Haugesund-regionen har hatt en lavere befolkningsvekst enn Stavanger i perioden , mens andelen av den sysselsatte befolkningen som er sysselsatt i statli g tjenesteproduksjon er omtrent lik (Haugesund 6,9% og Stavanger 6,8% i 2013) 10. Oppsummering Oppsummert vurderes Stavanger å være best egnet som administrasjonssted i nye Sør-Vest politidistrikt. Stavanger vurderes som klart mer he nsiktsmessig ut fra de høyest vektede kriteriene; 10 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk Side32

33 rekrutteringsgrunnlag, gjennomføringskostnader og k ostnadseffektiv praktisk beliggenhet i politidistriktet. I tillegg kommer Stavanger best u t når det gjelder nærhet til sentrale samarbeidsaktører. Haugesund kommer noe bedre ut en n Stavanger i vurderingen av hensynetil lokaliseringspolitikken. Potensialet for samlokalis ering med brann og helse vurderes relativt likt. 4.8 Agder politidistrikt Agder politidistrikt blir ikke omfattet av sammensl åing av politidistrikter i nærpolitireformen, og videreføresom politidistrikt som i dag. Kristiansand forblir hovedsete i Agder politidistrikt. 4.9 Sør-Øst politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Sør-Øst pol itidistrikt er Skien, Tønsberg, Drammen og Hønefoss. Politidirektoratets foreløpige konklusjon er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Drammen. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Drammen og Tønsberg vurderes relativt likt med tank e på kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og alternative administrasjonssteder, men også forholdet mellom be folkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Drammen har noe kortere reisev ei til gjennomsnittet av befolkningen, mens Tønsberg ligger mer sentralt med tanke på de størst e tjenestestedene, og de mest befolkningsrike områdene langs kysten. Skien og Hønefoss vurderes s vakere enn Drammen og Tønsberg på dette kriteriet. Gjennomsnittlig kjøretid fra Drammen og Tønsberg til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnetil å være i overkant av 1 time, mens tilsvarende kjøretider fra Skien og Hønefoss er beregnetil henholdsvis i underkant av 1 ½ time og ca. 1 ¾ time. Antall innbyggere i Sør-Øst politidistrikt som bor innenfor en times kj øreavstand er ca for Tønsberg, ca for Drammen, ca for Skien og ca for Hønefoss. Gjennomføringskostnader Tønsberg vurderes å være det alternativet som kreve r lavest gjennomføringskostnader med tanke på etablering av ønsket kapasitet ved operasjonssen tralene. For ombygging og utvidelse av antall operatørplasser synes Skien og være det rimeligste alternativet, om lag 0,7 mill. kroner lavere enn Tønsberg og 2,9 mill. kroner lavere enn Drammen. De t er ikke klart hvordan en løsning kan realiseres i politihuset på Hønefoss. Det foreligge r derfor ikke noen kostnadsberegnet prosjektskisse her, og det legges til grunn at Høne foss som alternativ vil bli vesentlig dyrere enn de andre. Skien som alternativ vurderes relativt kostb art med tanke på personellrelaterte omstillingskostnader. Her synes Tønsberg å komme be st ut, 0,8 mill. kroner lavere enn Drammen, 3,1 mill. kroner lavere enn Skien og 9,8 mill. kron er lavere enn Hønefoss. Tønsberg ligger forholdsvis sentralt i distriktet. Ved valg av Tøns berg legges til grunn at et mindretall av de ansatt e ved operasjonssentralen i Hønefoss, halvparten av d e ansatte ved Skien og alle ansatte ved Drammen kommer til å dagpendle til nytt tjenesteste d. Øvrige ansatte flytter eller ukependler. Ved valg av Drammen forventes at alle ansatte ved opera sjonssentralene i Tønsberg og Hønefoss dagpendler, mens de ansatte fra Skien må flytte ell er ukependle. Velges Skien forventes en god andel dagpendlere fra Tønsberg, mens øvrige vil fly tte eller ukependle. Dersom Hønefoss blir valgt forventes at alle fra Skien og et flertall fra Tøns berg må flytte eller ukependle, mens alle fra Drammen og et mindretall fra Tønsberg vil dagpendle. Med tanke på hvor mange ansatte ved operasjonssentralene som blir berørt ved de ulike a lternativene, vil Skien som administrasjonssted berøre færrest, foran Drammen og Tønsberg, mens Høn efoss som alternativ vil berøre klart flest. 21 Side33

34 I sum vurderes gjennomføringskostnadene i Tønsberg å ligge om lag 3 mill. kroner lavere enn Drammen og 3,2 mill. kroner lavere enn Skien. Hønef oss utgjør det dyreste alternativet og det er ikke klart hvordan politihuset kan tilpasses for fo rmålet. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Drammen vurderes å være mest hensiktsmessig når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, mulighe ten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og h ensynetil fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Tønsberg vil også være godt egnet, men vurderes som svakere enn Drammen. Skien vurderes som tilfredsstillende, mens Hønefoss vurderes som uegnet. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren e r underlagtaushetsplikt, jfr. politiloven 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Politihuset i Drammen er vurdert å ha best forutset ninger for samlokalisering, og synes foreløpig å være det eneste i landet som ligger til rette for å kunne samlokalisere nødmeldingssentralene for politi, brann og helse i samme etasje. Tiltaket kre ver imidlertid en relokalisering av politiets operasjonssentral til annen plassering i nåværendetasje. Tønsberg og Skien vurderes relativt likt når det gjelder potensialet for samlokalisering med brann- og redningsvesenets nødmeldingssentraler, og vil begge ha potensial for samlokalisering i samme etasje. For Hønefoss sin del er det vurdert at det ikke er realistisk me d samlokalisering. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentra ler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken Tønsberg, Skien eller Hønefoss. Rekrutteringsgrunnlag Drammen og Tønsberg har et meget bredt rekruttering sgrunnlag med tanke på å kunne dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, med særlig vekt på en tilfredsstillende bemanning på operasjonssentralen. Tønsberg har best rekruttering sgrunnlag innenfor Sør-Øst politidistrikt, tett fulgt av Drammen. Skien og deretter Hønefoss ligger et godt stykke bak med tanke på politiansatte i nærområdet innenfor eget distrikt. Drammen og Høn efoss har imidlertid god mulighet for også å kunne trekke på politiansatte i Oslo som rekrutteri ngsbase. Selv om Drammen og Tønsberg vurderes som best egnet, synes alle alternativene å ha gode forutsetninger for rekruttering, og kriteriet gir lite utslag på totalvurderingen. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Drammen, Tønsberg og Skien vurderes som mer hensikt smessig enn Hønefoss ut fra hensynetil nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med bere dskap og håndtering av større kriser og hendelser. Fylkesmann og fylkesberedskapssjef er lo kalisert både i Drammen, Tønsberg og Skien, 110-sentral i Drammen og Skien, AMK-sentral i Tønsb erg og Drammen. For Hønefoss sin del er de fleste beredskapsaktørene lokalisert i Drammen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er også lokalisert i Tønsberg, og det er nærhet til andre nasjonale sikkerhetsmiljøer nærheten. Drammen, Tønsberg og Skien vurderes å ha relativt like forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirkso mhet i tjenesten, mens Hønefoss vurderes noe lavere enn de tre andre alternativene til administr asjonssted på denne faktoren. Lokaliseringspolitikk Valg av Skien har større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen en n Tønsberg, Drammen og Hønefoss ut fra en vurdering a v andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen, sett opp mot befolkn ingsvekst og andel sysselsatte av den voksne 22 Side34

35 befolkningen. Grenland-regionen har en lavere befol kningsvekst enn områdene rundt Tønsberg, Drammen og Hønefoss i perioden (Skien 4,2 %, Hønefoss 7,5%, Tønsberg 10,6% og Drammen 13,3%). I Skien er også en noe lavere andel av den voksne befolkningen i regionen sysselsatt. Tønsberg har en høyere andel sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn de øvrige alternativene, og Drammen den laveste andelen sysse lsatt i statlig tjenesteproduksjon (Tønsberg 12,7%, Skien 9,5%, Hønefoss 9,3% og Drammen 8,6% i 2013) 11. Oppsummering Oppsummert er Drammen vurdert å være best egnet som administrasjonssted i nye Sør-Øst politidistrikt. Det er hensynetil lokalenes egnet het og særlig mulighet for samlokalisering i tråd med oppdraget (jfr. pkt. 1) som avgjør til fordel f or Drammen. Lavest gjennomføringskostnader gir Tønsberg et fortrinn fremfor de øvrige alternat ivene, men ikke nok til å påvirke konklusjonen. Drammen og Tønsberg vurderes relativt likt innenfor øvrige kriterier. Skien og Hønefoss kommer bedre ut enn Drammen og Tønsberg i vurderingen av h ensynetil lokaliseringspolitikken Innlandet politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Innlandet p olitidistrikt er Hamar, Gjøvik, og Lillehammer. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i dette distriktet legges til Hamar. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Hamar og Gjøvik vurderes å ha forholdsvis lik kostn adseffektiv og praktisk beliggenhet, mens Lillehammers beliggenhet vurderes marginalt svakere, når det gjelder forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og mulig administrasj onssted. Det er små forskjeller mellom alternativene på dette punkt, og kriteriet gir derf or ikke store utslag på totalvurderingen. Gjennomsnittlig kjøreavstand fra Hamar til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnetil om lag 1 ¼ time, Gjøvik noen få minutter mer, mens den gjennomsnittlige kjøreavstanden fra Lillehammer til publikum utgjør i underkant av 1 ½ time. Ca innbyggere i Innlandet politidistrikt kan nå Gjøvik innenfor en kjøretid p å 1 time, ca kan nå Hamar og ca kan nå Lillehammer innenfor samme tid. Gjennomføringskostnader Lillehammer synes å være et marginalt bedre alterna tiv enn de andre med hensyn til gjennomføringskostnader for å etablere ønsket kapas itet ved operasjonssentralen. For tilpasning av bygninger og utvidelse av antall operatørplasser vu rderes Gjøvik å være det rimeligste alternativet, men bare 0,2 mill. kroner lavere enn Hamar. Lilleha mmer som alternativ er estimert 3,4 mill. kroner mer kostnadskrevendenn Gjøvik. Lillehammer vurderes som klart rimeligst ut fra personellrelaterte omstillingskostnader, på tross a v at alternativet berører arbeidsstedet til flest ansatte ved operasjonssentralene; 3,5 mill. kroner lavere enn Hamar og 5,3 mill. kroner lavere enn Gjøvik. Lillehammers fordel i denne sammenheng er g ode offentlige kommunikasjoner til og fra de andre byene, noe som tillater dagpendling for ale berørte. Det vil normalt være offentlig kommunikasjon som legges til grunn for de individue lle omstillingsavtalene. Mellom Hamar og Lillehammer er reisetiden så kort at ekstraordinære omstillingsutgifter vurderes å kunne unngås. De effektive kommunikasjonslinjene mellom Hamar og Lil lehammer er også Hamars fordel som alternativ fremfor Gjøvik. 11 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk Side35

36 I sum vurderes gjennomføringskostnadene ved Lilleha mmer som administrasjonssted å ligge om lag 0,4 mill. kroner lavere enn alternativet Hamar og 2 mill. kroner lavere enn Gjøvik. Også på dette punkt gjør forskjellene lite utslag på totalv urderingene. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Hamar og Gjøvik vurderes å være bedre egnet enn Lil lehammer når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved admini strasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynetil fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssen tralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politilov en 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering De tre alternativene til administrasjonssted i Innl andet politidistrikt har relativt like forutsetning er når det gjelder egnethet for potensiell samlokalise ring med brann- og redningstjenestens nødmeldingssentral. Samtlige av disse har potensial for samlokalisering samme etasje, men mens dette for Gjøvik og Hamars del trolig kan oppnås ut en å flytte politiets operasjonssentral, vil det for Lillehammers del sannsynligvis være nødvendig å bygge ny operasjonssentral i en annen etasje for å gi rom for samlokalisering med brann- og redn ingstjenestens nødmeldingssentral. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med hels evesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i noen av alternativene. Rekrutteringsgrunnlag Alle alternativene vurderes å ha et akseptabelt rek rutteringsgrunnlag i sitt nærområde med tanke på å kunne dekke operasjonssentralens bemanningsbehov, men det foreligger noen forskjeller som gir en viss påvirkning på totalvurderingen. Hamar som alternativ synes best med tanke på rekrutering og kompetansekrav. Hamar har et relativt godt rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområd e i Innlandet politidistrikt, og har samtidig størr e mulighet enn de andre til å rekruttere fra nabodist rikter. Gjøvik har et noe lavere rekrutteringsgrunnlag i eget politidistrikt enn Ham ar, og har samtidig noe svakere forutsetninger for å rekruttere fra polititjenestemenn bosatt i na bodistrikter. Lillehammer vurderes å ha det laveste rekrutteringsgrunnlaget av alternativene. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Hamar vurderes som mer hensiktsmessig enn Lillehamm er og Gjøvik ut fra hensynetil nærhetil samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og hå ndtering av større kriser og hendelser. Lillehammer kommer noe bedre ut enn Gjøvik på vurde ringen av dette kriteriet. Fylkesmann og fylkesberedskapssjef er lokalisert både i Hamar og Lillehammer. For Gjøvik sin del er de fleste beredskapsaktørene lokalisert i Lillehammer. De tre alternative administrasjonsstedene vurderes å ha relativt like forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Gjøvik har et noe større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen en n Hamar og Lillehammer, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sy selsatte av den voksne befolkningen. Gjøvikregionen har en lavere befolkningsvekst enn Hamar- og Lillehammerområdene i perioden Gjøvik har også en noe lavere andel av den vo ksne befolkningen i regionen sysselsatt, og en noe lavere andel av den sysselsatte befolkningen sy sselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn 24 Side36

37 områdene rundt Hamar og Lillehammer (Gjøvik 10,1%, Hamar 11,7 og Lillehammer 17,3% sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon i 2013). Li llehammer og Hamar har relativt lik befolkningsvekst i denne perioden, og Lillehammer e n større andel av den voksne befolkningen i regionen sysselsatt i 2013 (Lillehammer 79,33% og H amar 75,61%) 12. Oppsummering Oppsummert er Hamar etter en samlet vurdering best egnet som administrasjonssted i nye Innlandet politidistrikt. Hamars største fortrinn er et bredere rekrutterings grunnlag og nærhet til samarbeidsaktører. Hamar har også en noe bedre komm unikasjonsmessig beliggenhet enn øvrige alternativ. På øvrige kriterier vurderes Hamar på h øyde med, eller tett bak de øvrige alternativene. Gjøvik kommer bedre ut enn Hamar i vurderingen av h ensynetil lokaliseringspolitikken Oslo politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Oslo politi distrikt er Oslo og Sandvika. Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distrikte t legges til Oslo. Nye Oslo politidistrikt skiller seg fra de øvrige p olitidistriktene ved at distriktet er lite i geogra fisk omfang, korte reiseavstander, med stor befolkning. Sandvika og Oslo er en del av den samme boog arbeidsmarkedsregion (storbyregion Oslo). Kriter ier kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet vil etter Politidirektoratets vurdering være mindre sen tralt i vurderingen av administrasjonssted, ettersom reiseavstandene i det nye distriktet vil v ære meget korte sammenlignet med andre politidistrikter. Det samme vil gjelde krav til kom petanse, ettersom rekrutteringsgrunnlaget med tanke på å dekke administrasjonsstedets bemanningsb ehov vil være meget godt sammenlignet med de fleste andre politidistrikter. Disse kriteriene vil således ikke være egnet til å skille mellom hensiktsmessighet ved alternative administrasjonsst eder på samme måte som ved de øvrige politidistriktene. Denne vurderingen gjelder også k riteriet hensynetil lokaliseringspolitikken og nærhet til samarbeidsaktører. Både Oslo og Sandvika vurderes som meget hensiktsmessige administrasjonssteder ut fra disse kriteriene. Sand vika kan vurderes som noe mer hensiktsmessig enn Oslo ut fra hensynetil lokaliseringspolitikke n, mens Oslo som noe mer hensiktsmessig ut fra kriteriet nærhet til tjenesten, med tanke på en kos tnadseffektiv praktisk beliggenhet i forhold til befolkningsmessig tyngdepunkt, men disse faktorene vurderes å være relativt like. Oslo vurderes som mest hensiktsmessig med tanke på gjennomføringskostnader for å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. Oslo har en betydelig større operasjonssentral og det anslås en kostnadsforskjell for utvidelse av antall operatørplasser på 11,2 mill. kroner til fordel fo r Oslo. Det er behov for å gå dypere inn i praktiske prosjekteringsløsninger både i Sandvika og i Oslo, før det kan anslås kostnader for tilpasninger av bygningsmassen. Mulighetene vurderes imidlertid langt bedre i politihuset i Oslo enn i S andvika, både med hensyn til å finne mindre kostnadskrevende løsninger og når det gjelder summe n av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennom føre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremt idige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Avstanden mellom alternativener for kort til at d et utløses personellrelaterte omstillingsutgifter. Potensialet for samlokalisering med brannvesenets n ødmeldingssentral i Oslo og Sandvika er usikkert, og Politidirektoratet har vurdert disse r elativt likt. Det er sannsynligvis behov for også å flytte politiets operasjonssentral for å finne prak tisk samlokaliseringsløsning med 110-sentralen. 12 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk Side37

38 Det anses ikke som realistisk med en samlokaliserin g med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken i Oslo e ller Sandvika. Oppsummert er Oslo etter en samlet vurdering best egnet som ad ministrasjonssted i nye Oslo politidistrikt. Hensynet til gjennomføringskostande r er utslagsgivende for denne vurderingen, særlig grunnet kostnader knyttet til å etablere øns ket kapasitet ved operasjonssentralen. Kriteriene kostnadseffektiv praktisk beliggenhet og rekrutteri ngsgrunnlag, nærhet til sentrale samarbeidsaktører og hensynetil lokaliseringspoli tikken er på grunn av korte avstander vektlagt lavere ved stedsvalget i Oslo politidistrikt, enn v ed tilsvarende vurderinger i andre politidistrikter. Politidirektoratet kan for Oslos vedkommende ikke s e at disse kriteriene har stor betydning for valg av administrasjonssted Øst politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Øst politid istrikt er Lillestrøm, Ski og Sarpsborg. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i dette distriktet legges til Sarpsborg. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Det vurderes å være små forskjeller mellom de tre a lternativene med hensyn til deres kommunikasjonsmessige beliggenhet. Det er også rela tivt korte reiseavstander i distriktet, så kriteriet tillegges noe lavere betydning enn i dist rikter med lange reiseavstander. Ski ligger sentral t plassert i distriktet og har kortest gjennomsnittli g reiseavstand til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets), beregnet til 45 minutter. Lillestrøm f ølger rett etter med om lag 50 minutters gjennomsnittlig reiseavstand, mens det for Sarpsbor gs vedkommender beregnet en reisetid rett i underkant av 1 time. Ca innbyggere i Øst p olitidistrikt kan nå Ski innenfor en kjøretid på 1 time, ca kan nå Lillestrøm og ca kan nå Sarpsborg innenfor samme tid. Gjennomføringskostnader Sarpsborg vurderes som beste alternativ ut fra hens ynet til gjennomføringskostnader med tanke på å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. Sarpsborg har best kapasitet ved operasjonssentralen i dag, hvilket gir lavest bereg nede kostnader for bygningsmessige tilpasninger og utvidelse av antall operatørplasser. Kostnadene i Sarpsborg vurderes å bli 5,6 mill. kroner lavere enn i Ski og Lillestrøm. Ski forventes på sin side å medføre lavest personel lrelaterte omstillingskostnader. Det kan dagpendles til Ski fra begge de andre eksisterende administrasjonsstedene, og reiseavstandene til Lillestrøm gjør det mulig å reise med offentlige ko mmunikasjoner uten at reisetiden trenger å utløse ekstraordinære utgifter for politiet. Lilles trøm og Sarpsborg har innbyrdes en avstand som aktualiserer at de fleste berørte trolig vil flytte eller ukependle. Lillestrøm har en fordel ved den korte dagpendleravstanden fra Ski, mens Sarpsborgs har en noe større fordel ved at dette alternativet medfører flytting av færrest arbeidspl asser. For personellrelaterte omstillingskostnader vurderes Ski å kreve 3,9 mill. kroner mindre enn Sa rpsborg og 5,2 mill. kroner mindre enn Lillestrøm. I sum vurderes gjennomføringskostnadene i Sarpsborg å bli lavest; 1,7 mill. kroner lavere enn ved Ski som alternativ og 6,9 mill. kroner lavere enn L illestrøm. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Sarpsborg vil også være bedre egnet enn Ski og Lill estrøm når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstede t, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative dr iften og hensynetil fremtidige helse- og miljø- 26 Side38

39 relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Lillestrøm, Ski og Sarpsborg har relativt like foru tsetninger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens nø dmeldingssentral. Samtlige har potensial for samlokalisering samme etasje. For Lillestrøm og Sar psborgs del kan samlokalisering sannsynligvis realiseres uten å flytte politiets operasjonssentra l, mens det Ski-alternativet sannsynligvis krever a t politiets operasjonssentral flyttes til annet sted i samme etasje. Det anses ikke som realistisk med e n samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i noen av disse alternativene. Rekrutteringsgrunnlag Både Sarpsborg, Ski og Lillestrøm har et meget godt rekrutteringsgrunnlag med tanke på å kunne dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, med s ærlig vekt på en tilfredsstillende bemanning på operasjonssentralen. De har et godt grunnlag inn enfor Øst politidistrikt og kan i tillegg rekruttere fra andre politidistrikter i sitt næromr åde. Innbyrdes har Ski med sin sentrale plassering en fordel fremfor Lillestrøm og deretter Sarpsborg, men dekningen er så god for alle alternativene at forskjellene i praksis ikke er tillagt differens iert vurdering. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Sarpsborg, Ski og Lillestrøm vurderes også relativt likt når det gjelder hensyn til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendels er. Det er kun mindre forskjeller i avstand og reisetid fra di sse tre lokasjonene til lokasjon for de mest sentrale samarbeidsaktørene på dette området. De tr e alternative administrasjonsstedene vurderes å ha relativt like forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Sarpsborg har et noe større potensial for å bidra t il det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Ski og Lillestrøm, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regione n sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Sarpsborgregionen har hatt en vesentlig lavere befolkningsve kst enn Ski- og Lillestrøm-områdene i perioden (Sarpsborg 10,1%, Ski og Lillestrøm 17,7% ). Ski og Lillestrøm betraktes begge som en del av storbyregionen Oslo. Sarpsborg-regionen har en svakt større andel av den voksne befolkningen sysselsatt (Sarpsborg 79,58%, Ski og L illestrøm 77,88%), og svakt lavere andel sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn Ski og Lillestrøm (Sarpsborg 10,0%, Ski og Lillestrøm 11,6%) 13. Oppsummering Oppsummert er Sarpsborg etter en samlet vurdering b est egnet som administrasjonssted i nye Øst politidistrikt. Sarpsborg utslagsgivende fortrinn e r vurderingene av politihusenes/ operasjonssentralenes egnethet og gjennomføringskos tnader. Sarpsborg kommer også bedre ut enn Ski og Lillestrøm i vurderingen av hensynetil lok aliseringspolitikken. Ski og Lillestrøm vil være noe bedre egnet ut fra hensynet til kostnadseffekti v og praktisk beliggenhet. Grunnlaget for rekruttering er godt for samtlige av alternativene i Øst politidistrikt, og det er i praksis mindre forskjeller i vurderingen av dette kriteriet.. 13 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk Side39

40 Side40 2 8

41 Beskrivelse av grunnlagsinformasjon for vurderingen e Vedlegg 1 Nedenfor beskriver grunnlagsinformasjon og verdivur deringer som ligger til grunn for forslaget om administrasjonssted. Tabell x kriterier, grunnlagsinformasjon og verdi vurderinger Kriterier Grunnlagsinformasjon Verdivurderinger GjennomføringskostnadEBA og teknisk utrustning er beregnet etter - EBA, operatørplasser kartlegging av politihusenes kapasitet og og personellmessig egenskaper, og foreløpige vurderinger av omstilling OPS hvilke tiltak som må iverksettes hvert sted for å etablere større OPS. Dimensjonering av OPSs størrelse og kapasitet bygger på PODs behovsvurdering basert på hvor stort befolkningsgrunnlag de enkelte distriktene skal betjene, behov knyttet til opplæring og kompetanseutvikling, samt evne til å håndtere større kriser og uforutsette hendelser. Personellrelaterte omstillingsutgifter er beregnet på grunnlag av eksisterende bemanning ved hver OPS, hvilke konsekvenser flyttet arbeidssted antas å få mtp. individuelle løsninger i form av dagpendling, ukependling og flytting, og på grunnlag av partenes omstillingsavtale. Alternativene er vurdert etter sammenligning av totale estimater for gjennomførings-kostnader for hvert enkelt alternativ innenfor hve rt distrikt. Større forskjeller i gjennomføringskostnader tilsier større skille i vurdering av alternativenes gunstighet. Gjennomføringskostnader er ulikt vektet for de forskjellige distriktene. I distrikter med store avstander må det tas hensyn til at den relative betydningen av reiseavstander, med konsekvenser for driftsøkonomi og tidsbruk, øker. I slike distrikter er gjennomførings-kostnader vektet lavere enn i distrikter med korte reiseavstander. I Oslo PD er gjennomføringskostnader gitt en vekt på 25%, I Sør- Øst PD 15%, mens det i distrikter med lengst reisetid/ reiseavstand er gitt en vekt på 10%. Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet egne driftsenheter og befolkn. tyngdepunkt Potensial for samlokalisering med brann og helse Vurdert gjennomsnittlig reisetid fra alternative hovedseter til distriktets publikum, basert på grunnkretser og befolkningsmønstre. Det legges til grunn at befolkningsmønstre og politiets egne lokasjoner og tyngdepunkt har god samvariasjon. Egnethet er vurdert av PFT i sammenheng med kartlegging av status og endringsbehov ved etablering av større kapasitet ved Alternativene er vurdert etter sammenligning av estimater for gjennomsnittlig reisetid mellom publikum og hvert enkelt alternativ innenfor hvert distrikt. Større forskjeller i reisetider tilsier større skille i vurdering av alternativenes gunstighet. Beliggenhet er ulikt vektet, avhengig av distriktenes størrelse og den relative betydningen av reiseavstand. I Oslo PD er faktoren gitt vekt på 15%, i Sør-Øst PD 25%, mens det i distriktene med lengst reisetid/reiseavstand er gitt vekt på 30%. Mulighet for å etablere alle nødmeldingssentralene i samm e etasje er vurdert som best. Siden det synes å 29 Side41

42 Egnethet av OPS - for politiet sikkerhet, gjennomførbarhet, praktisk arbeidsplass Rekrutterings-grunnlag OPS operasjonssentralene. Basert på DSBs være stor usikkerhet om helsevesenet vurdering av arealbehov for skal inngå i samlokaliseringen, er brannmeldingssentraler og anslag for løsninger der brann og politi kan helsevesenets behov for operatørplasser lokaliseres vegg-i-vegg vurdert som dersom disse sentralene skal dekke samme meget tilfredsstillende. Der dette ikke område som politidistriktene, er det vurdert er mulig er løsningene vurdert som mulighet for å få til gode mindre tilfredsstillende. Tilfeller hvor samlokaliseringsløsninger i politihusene. det heller ikke synes praktisk å lokalisere brann og politi i samme bygg er vurdert som ikke tilfredsstillende. Egnethet ved alternativene til Egnethet av OPS - for politiet administrasjonssteder er vurdert av PFT. Det ersikkerhet, gjennomførbarhet, praktisk vurdert sammenheng m ed kartlegging av statusarbeidsplass og endringsbehoved etablering av større kapasitet ved operasjonssentralene. Grunnlagsmaterialet unntatt offentlighet, jfr. Politiloven 24. Hvordan: Hovedsetenes totale Der OPS krever mindre enn 10 % av bemanningsbehovil klarlegges i alle politiansatte i nærområdet Politidistriktenes lokale vurderes forutsetningene som meget organisasjonsutviklingsprosesser. Uavhengig gode. Jevnt synkende tilfredshet etter av hvordan politidistriktet lokaliserer sin hvert som andelen nærmer seg 35 %, øvrige virksomhet er det behov for å etablere som anses som lite tilfredsstillende. tilstrekkelig bemanning for Videre jevnt synkende tilfredshet etter operasjonssentralene. For å vurdere dette er dethvert som andelen nærmer seg 65 %, kartlagt hvor mange politiansatte som i dag er hvor forutsetningene anses som ikke bosatt i kommuner som helt eller delvis ligger tilfredsstillende. innenfor en kjøreavstand på 1 time fra politihusene. Videre er det sett spesielt på hvor stor andel av disse operasjonssentralens bemanningsbehov antas å utgjøre. Der behovet er stort vil det være nødvendig å igangsette større tiltak for å rekruttere personell og sikre dekning av polititjenester, både ved hovedsetet og i det lokale politiet 30 Side42

43 Side43 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/252039_fix.html Side 1 av Fra: Hans Bakke[Hans.Bakke@politiet.no] Dato: :46:43 Til: Tittel: Invitasjon til høring om administrasjonssteder i nye politidistrikter God ettermiddag, Stortinget vedtok i juni endringer for norsk politi Nærpolitireformen (Innst. 306 S ( ), jf. Prop. 61 LS ( )). På bakgrunn av vedtaket har Justis- og beredskapsdepartementet gitt Politidirektoratet i oppdrag å beslutte administrasjonssteder for de nye politidistriktene. Politidirektoratet har truffet foreløpige konklusjoner om administrasjonsstedene, og adressatene inviteres nå til å gi høringsinnspill for å bidra til Politidirektoratets endelige beslutning. Vedlagt ligger høringsnotat og nærmere informasjon om høringen. Vennlig hilsen Hans Bakke Seksjonssjef Politidirektoratet Avdeling for strategi og virksomhetsutvikling Seksjon for plan og utvikling E-post: Hans.Bakke@politiet.no

44 GRØNN ETAT Neumanns gate 1 Postboks Bergen Telefon Telefaks gronn.etat@bergen.kommune.no wvvxv.bergenkommuncno/organisasjonsenhet/gronn Til mottaker Deres ref Deres brex av Vår ref Emnekode Dato ESARK oktober 2015 LIBJ Høring - Revidert tiltaksplan for Kollevågen avfallsdeponi. Etter pålegg fra Miljødirektoratet, har Bergen kommune ved Grønn etat utarbeidet en revidert tiltaksplan for Kollevågen avfallsdeponi. Tiltaksplanen beskriver miljømål for deponiet og anbefalte tiltak. Tiltakene skal sørge for en varig og miljømessig forsvarlig sikring av avfallsmassene og oppnåelse av miljømål. Tiltaksplanen er tilgjengelig på Bergen kommunes nettsider wxxtxv.bcrgelrkommllr1e.11o/g1'on11 under menypunktet Nedlagte deponier. Tiltaksplanen er også tilgjengelig for gjennomsyn hos Infosenteret i rådhuset i Bergen. samt hos kundesenteret i rådhuset på Askøy. Frist for merknader til tiltaksplanen er 9. november Merknader sendes per e-post eller brev til: Grønn etat Postboks BERGEN Gronn.Etat@bergen.kommune.no Kontaktperson hos Grønn etat: Lise Bjørnen tlf eller Fritz Hafner tlf Med hilsen GRØNN ETAT Tom J. Sandahl - leder Sissel J. Lerum - etatsjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Side44

45 Vedlegg: 0 Likelydende brev er sendt til: Bergen Og Omland Havnevesen _Postboks BERGEN Askøy Kommune. Postboks KLEPPESTØ Fylkesmannen I Hordaland. Postboks BERGEN Naturvernforbundet Hordaland. Jakobsfjorden 4. etg.. Bryggen BERGEN Norges Miljøvernforbund. Postboks BERGEN Natur Og Ungdom. Postboks4783 Sofienberg OSLO Mattilsynet, Felles postmottak. Postboks BRUMUNDDAL Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum. Postboks7800. _5020 BERGEN Hordaland Fylkeskommune. Postboks BERGEN Bergen og Omland Friluftsråd. Hellebakken BERGEN Byrådsavdeling for byutvikling. klima og miljø... Fiskeridirektoratet. Region Vest. Postboks185. Sentrum BERGEN Kystverket Vest. Postboks ÅLESUND Samarbeidsutvalget Hanøy v/stian Haugland. Hanøytangen HAUGLANDSHELLA Askøy Seilforening. Høljemyra HAUGLANDSHELLA Side 2 av 2 Side45

46 Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/ Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen. Invitasjonen er forankret i et bredt flertall på Stortinget (Innst. 300 S ( )). Kommunene har fulgt opp invitasjonen. Mange har hatt gode lokale prosesser der både politikere, medarbeidere, innbyggere, frivillig sektor og næringslivet har vært involvert i diskusjoner om kommunens framtid. Nye kommunestyrer skal nå ta dette arbeidet videre. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle dere som er valgt inn i kommunestyrer for de fire kommende årene. Å bli folkevalgt er en tillitserklæring fra innbyggerne i kommunen. Dere har et viktig arbeid foran dere, både som ombudsmenn og som ledere. Jeg gleder meg til å samarbeide med dere. En av de første, og viktigste, oppgavene dere står overfor er å bli kjent med kommunen. Hvordan opplever innbyggerne kommunen, hvilke utfordringer venter og hvordan kan kommune og lokalsamfunn møte disse utfordringene? Jeg ser denne oppgaven som en selvfølgelig del av det å utøve politisk lederskap og forvalte velgernes tillit. Kommunereformen er en god anledning til å gjøre denne jobben. Noen oppfatter kommunereformen som en systemendring og et komplisert politisk arbeid. Til syvende og sist handler den om to forhold. Det første er hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der folk bor, nå og i framtiden. Det andre er hvordan vi kan utvikle en kommunesektor med kraft og handlingsrom. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Side46

47 Som lokalpolitikere gikk dere ikke til valg på å forvalte systemer, men for å gi innbyggerne gode barnehager og skoler, gode helse- og omsorgstjenester og utvikle attraktive lokalsamfunn og sunn næringsutvikling. Kommunereformen er en mulighet til å diskutere hvordan vi skal få dette til, også i et års perspektiv. Da trenger vi færre og større kommuner med sterkere fagmiljø og et velfungerende lokalt selvstyre. Jeg håper dere benytter muligheten til å ruste Kommune- Norge for framtiden. Kommunereformen oppdraget fra Stortinget Stortinget har sluttet seg til de overordnede målene for kommunereformen (Innst. 300 S ( )). Målet om gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor er grunnleggende for å sikre gode lokalsamfunn i hele landet. Vi ønsker å ta vare på og videreutvikle den norske og nordiske modellen med sterke velferdskommuner som har stort lokalt selvstyre. Reformen skal også styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling i alle deler av landet. Det vil si bedre styring av arealbruk, boligbygging, transport, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap og miljø og klima. Et annet mål med reformen er å gjøre kommunene så økonomisk solide at de kan takle uforutsette hendelser, drive effektivt og løse oppgaver som ikke er lovpålagte. Kommunereformen skal også styrke lokaldemokratiet. Større kommuner kan ta ansvar for flere oppgaver. Det kan gi grunnlag for å redusere den statlige detaljstyringen. Vi ønsker kommuner som kan løse sine oppgaver selv og ikke er avhengige av nabokommuner for å løse lovpålagte oppgaver. Da Stortinget behandlet rammene for kommunereformen, understreket et bredt flertall at det er behov for endringer i dagens kommunestruktur. Mye er endret siden siste store endring av kommunestrukturen på begynnelsen av 1960-tallet: Kommunikasjonsmulighetene er bedret Næringsstrukturen er forandret Bosettingsmønsteret har endret seg som følge av tiår med sentralisering. Omfang av og innhold i offentlige tjenester er blitt flere og mer komplekse Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid har økt både i tjenesteytingen og forvaltningen Forventningene til innbyggere og næringsliv er noe helt annet enn for 50 år siden Kommunestrukturen fra 1960-tallet er verken tilpasset dagens eller morgendagens utfordringer. Kommunereformen handler ikke om å forandre Norge, men at Norge er forandret. I tiårene som kommer vil det bli færre i yrkesaktiv alder per pensjonist, og det blir flere med omsorgsbehov. Mange kommuner vil møte store utfordringer når de skal rekruttere Side 2 Side47

48 fagpersoner og spesialister til de mange oppgavene kommunene skal løse. I byområdene er dagens kommunegrenser mange steder en hindring for å kunne håndtere den sterke veksten og sikre en god areal- og samfunnsplanlegging. Erfaringene fra sammenslåinger som er gjennomført er gode, og viser at nye kommuner får en positiv utvikling, se Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 (Vedlegg 1). Milepæler i reformen Da Stortinget behandlet Kommuneproposisjonen 2016 i juni viste flertallet til Innst. 300 S ( ) der det het at "alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma". I Innst. 375 S ( ) utdyper flertallet at de i begrepet utredningsplikt legger til grunn "at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli." Det er bred enighet på Stortinget om at det er behov for endringer i kommunestrukturen dersom vi skal nå våre nasjonale velferdsmål. Stortingsflertallet er klar på hva det forventer at kommunene skal gjøre i reformarbeidet. Forventningen strekker seg utover bare det å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i tiårene framover. En grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere involveres, gjør at kommunestyrene vil ha et godt grunnlag til å fatte vedtak innen 1. juli 2016 om hvordan de skal møte framtidens utfordringer. Dette er hovedløpet i kommunereformen. Ved å følge det kan en ny kommune som hovedregel være klar til 1. januar Kommuner som ønsker at en sammenslåing skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2018, bør fortrinnsvis gjøre vedtak om dette innen utgangen av Kommunestyrevedtakene skal sendes fylkesmannen, som skal vurdere om vedtakene er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om. Departementet vil på bakgrunn av tilrådningen forberede en proposisjon for Stortinget, som legges frem våren Regjeringen vil også følge opp Innst. 333 S ( ) om nye oppgaver til større kommuner og forslag om redusert statlig detaljstyring. Dette vil også legges frem for Stortinget våren Både regjeringen og stortingsflertallet har gitt uttrykk for at kommunereformen bygger på frivillighet og gode lokale prosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet kan likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn (Innst. 300 S ( )). Verktøy og økonomiske virkemidler Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilbyr ulike verktøy for kommunene i arbeidet med kommunereformen. I tillegg gir departementet økonomisk støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete. Fylkesmennene har fått en viktig rolle i kommunereformen. De skal legge til rette og veilede kommunene. Side 3 Side48

49 Det nettbaserte verktøyet NY KOMMUNE gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for den nye kommunen. NY KOMMUNE ble oppdatert i oktober Veilederen Veien mot en ny kommune tar for seg de lokale prosessene frem til et vedtak om sammenslåing i kommunestyret. Veilederen bør brukes sammen med nettverktøyet NY KOMMUNE. I vår lanserte departementet en ny veileder for utvikling av lokaldemokratiet, som skal gi ideer og inspirasjon til god demokratisk praksis gjennom eksempler, relevante verktøy og utprøvde metoder fra kommuner som jobber godt med lokaldemokratiet. Samtidig ble det også lansert et debatthefte "Lokaldemokrati og kommunereform", som kan brukes i arbeidet med å utvikle lokaldemokratiet når kommuner skal slå seg sammen. Debattheftet vil bli sendt til alle kommuner i høst. Verktøyene, også debattheftet, er tilgjengelige på Regjeringen legger opp til at de økonomiske virkemidlene i reformperioden, det vil si der det blir fattet nasjonale vedtak innen , skal være tydelige og forutsigbare for alle kommuner. Departementet vil gi støtte til kommunenes engangskostnader knyttet til sammenslåing. Støtten vil bli utbetalt etter en standardisert modell og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen (se tabell 1 nedenfor). Kommuner som slår seg sammen får også en reformstøtte som kan brukes til det kommunen selv mener er mest hensiktsmessig. Denne støtten er differensiert etter antall innbyggere i den nye kommunen (se tabell 2). Tabell 1. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Side 4 Side49

50 Tabell 2. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet er en gunstig og langsiktig ordning som gjør at kommunene får god tid til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Inndelingstilskuddet sikrer at den nye kommunen får beholde alle tilskudd i inntektssystemet, også regionale tilskudd som for eksempel småkommunetillegget, som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner. Tilskuddet utbetales i 15 år etter sammenslåingen, før det trappes ned over 5 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i kraft fra Vi er opptatt av å gi kommune forutsigbarhet i kommunereformen. Derfor beregnes inndelingstilskuddet ut fra inntektssystemet i 2016 for alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden. Endringer i inntektssystemet i perioden vil med andre ord ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for disse kommunene. I desember vil departementet komme med en ny veileder som tar for seg fasen etter at det er gjort nasjonalt vedtak om sammenslåing og fram til en ny kommune er etablert. Her vil vi redegjøre for prosess og saksgang i en sammenslåingsprosess; hvilke vedtak må fattes, hvilke organer må og kan opprettes med hvilke arbeidsoppgaver og fullmakter, funksjonstid, hvilke styringsdokumenter bør utarbeides med mer. Hensikten er å vise rammene dere kan arbeide innenfor når dere skal bygge en ny kommune. De fleste kommunestyrene har nå konstituert seg for de fire neste årene. Jeg regner med at arbeidet med kommunereformen for de aller fleste kommuner er over i en fase der utredningene er gjort. Nå er tiden inne for at de politiske initiativene og forhandlingene kan ta til for alvor. Arbeidet med kommunereformen innebærer at dere som folkevalgte har et ansvar utover å løse viktige oppgaver i inneværende periode. Ansvaret handler om å ruste kommunene for Side 5 Side50

51 framtiden. Dette gir dere som tillitsvalgte og politiske ledere en unik mulighet til å forme framtidens Kommune-Norge. Jeg ønsker dere til lykke med arbeidet. Med hilsen Jan Tore Sanner Fylkesmannen i Oslo og Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Akershus Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Fylkesmannen i Finnmark Statens hus, Damsveien VADSØ Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Fylkesmannen i Møre og Fylkeshuset 6404 MOLDE Romsdal Fylkesmannen i Nordland Statens Hus, Moloveien BODØ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oslo og Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Akershus Fylkesmannen i Rogaland Postboks STAVANGER Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Fylkesmannen i Vest-Agder Postboks 513 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Kommunesektorens organisasjon Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Side 6 Side51

52 Side52 file://\\akncore10\pdfdocproc\ephorte\258564_fix.html Side 1 av Se vedlagte saksdokumenter. Med vennlig hilsen Ester Fjelleng Seniorkonsulent Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunalavdelingen Administrasjonsseksjonen Tlf E-post ester.fjelleng@kmd.dep.no Tenk på miljøet ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig.

53 KLEPPESTØ SENTRUM OMRÅDEPLAN - OPPNEVNING AV NY SAKSORDFØRER Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 152/ Saksbehandler: Bente Karlsen Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Formannskapet oppnevner.. som saksordfører for Kleppestø sentrum områdeplan. SAMMENDRAG Styringsgruppen for Kleppestø sentrum ba i møte den rådmannen forberede en sak til Formannskapet om oppnevning av ny saksordfører for Kleppestø sentrum. Avgjøres av: F Behandles i følgende utvalg: F Saksopplysninger: Kommunestyret ga i møte den Formannskapet fullmakt til å oppnevne saksordfører for Kleppestø sentrum områdeplan. Formannskapet oppnevnte Arild Raftevoll til saksordfører for planen. Styringsgruppen for Kleppestø sentrum ba i møte den rådmannen forberede en sak til Formannskapet om oppnevning av ny saksordfører for Kleppestø sentrum. Folkehelseperspektiv: Ikke relevant Kleppestø, Eystein Venneslan Rådmann Knut Natlandsmyr Fagsjef Side53

54 VALG AV LØNNSUTVALG Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 153/ Saksbehandler: Else Kvernøy Bjørkhaug Arkivsaknr.: 2015/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Som lønnsutvalg oppnevnes: 1 2 SAMMENDRAG I henhold til tidligere praksis velges det et lønnsutvalg bestående av to personer. Avgjøres av: Formannskapet Behandles i følgende utvalg: Formannskap Videre saksgang: - Saksopplysninger: Formannskapet opprettet i 2008 et ad hoc-utvalg for forberedelse av sak vedr. rådmannens lønn, samt politikernes godtgjørelse, før behandling i formannskapet og eventuelt kommunestyret. Utvalget ble igjen opprettet i formannskapet , sak 22 og fikk slik sammensetning: Terje Mathiassen (AP) Lasse Solberg (H) senere Nina Jarlind (F163/14) Side54

55 Kommunens forhandlingsleder Trygve Veum har vært sekretær for ad hoc-utvalget. Vurdering: Rådmannen ser at det fra tid til annen oppstår saker og problemstillinger som det vil være ønskelig å drøfte i lønnsutvalget. Dette kan for eksempel gjelde forståelse av de vedtatte retningslinjene for godtgjørelse til folkevalgte, spesielt nå i starten av perioden. Rådmannen vil derfor foreslå at det lønnsutvalget videreføres. Folkehelseperspektiv: - Økonomi: - Kleppestø, den Eystein Venneslan Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef Side55

56 BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 154/ Utvalg for levekår Utvalg for oppvekst Utvalg for teknikk og miljø Saksbehandler: Marit Rinnan Arkivsaknr.: 2015/738-6 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Budsjett 2016 og økonomiplan fastsettes slik det er framlagt i rådmannens forslag til handlingsprogram vedlagt saken, og i henhold til budsjettskjema 1A og 1B. 2. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2A og 2B. Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 2016 i henhold til dette. Rådmannen prisjusterer investeringsprosjektene i henhold til oppdatert framdriftsplan. 3. Satser for kommunale avgifter og gebyrer endres slik det framkommer i heftet Gebyrer og betalingssatser Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 2016 fastsettes slik: Driftstilskudd pr barn små barn (100% inndekking): kr Driftstilskudd pr barn store barn (100% inndekking): kr Kapitaltilskudd gis i henhold til satser i ny tilskuddsmodell gjeldende fra For 2016 gjelder inndekkingsgrad i henhold til vedtatt statsbudsjett for 2016 (foreslått 100%). 5. Tilskudd til lag og organisasjoner m.v. over art 4701 kan første halvår utbetales med maksimalt 50% av budsjettert beløp, med unntak av avtalefestede utbetalinger. 6. Rammen for Askøyhallene KF settes til for Side56

57 7. Inntektsskatt og formueskatt til kommunen utliknes etter maksimalsatsene Stortinget fastsetter. Marginavsetningen settes til 9%. 8. Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnspott i henhold til resultat av lønnsoppgjør, samt gjøre budsjettendringer mellom kommunalavdelingene som følge av organisatoriske justeringer. SAMMENDRAG Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2016 og økonomiplan for politisk behandling. Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: Fellesrådet, Utvalg for levekår, Utvalg for oppvekst, Utvalg for teknikk og miljø, Formannskapet. Saksopplysninger: Nytt dette året er at rådmannen legger fram et mer helhetlig handlingsprogram. I tillegg til årsbudsjett og økonomiplan inneholder dokumentet også samfunnsplanens mål og strategier. Handlingsdelen av kommunedelplaner og temaplaner er gjenspeilet i kommunalavdelingenes satsningsområder og mål. Saldert forslag til budsjett 2016 og økonomiplan er utarbeidet i tråd med prinsippene om rammebudsjettering, og føringer gitt i kommuneproposisjon og forslag til statsbudsjett, Prop 1S. Forslaget bygger på tidligere vedtatt økonomiplan og gjeldende politiske vedtak. Øvrige premisser er redegjort for i vedlagte grunnlagsdokument. Kommunalavdelingenes rammer blir i hovedsak videreført med prisjustering på 2,7%, samtidig som avsetninger til framtidig handlefrihet og tidligere vedtatte salderingskutt er bakt inn. Det er funnet rom for å styrke det forebyggende helsearbeidet samt videreføre prosjekter som er vedtatt videreført selv om tilskuddsmidler faller vekk. Det er tatt høyde for økt arbeidsledighet, elevtallsvekst i skolen og mottak av flere flyktninger. Tilskudd til sykkel VM og driftsmessige konsekvenser av nye bygg er også lagt inn. Det er konsekvensjustert for ny politisk styringsmodell og økte godtgjøringssatser. Føringene i ny beregningsmodell for tilskudd til ikke-kommunale barnehager er fulgt opp. For beregning av kapitaltilskudd har rådmannen forhold seg til satsene i høringsdokumentet. Satser for gebyrer og brukerbetaling 2016 fremgår av vedlagte forslag til gebyrhefte. I hovedsak er satsene regulert med 3%. Gebyrene på selvkostområdene følger de føringer som er gitt i gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost. Egenbetalingssatsene for SFO foreslås videreført uten prisendring. Renovasjonsgebyrene er fastsatt i henhold til anbefaling fra BiR. Side57

58 Vurdering: Forslaget til økonomiplan og årsbudsjett er preget av at kommunen har en stram økonomi, og innebærer krav til innsparing og effektivisering på ca 22 mill. Det tydelige grepet som ble tatt i 2014 for å tilpasse driften til økonomiske rammer er fulgt opp i Det er viktig at nøkternhet og god styring videreføres. Investeringsnivået i økonomiplanperioden er svært høyt, og økningen i renter og avdrag vil belaste driften tungt. Rådmannen anbefaler derfor at investeringer utsettes, og at det innføres en form for handlingsregel for investeringsnivået. Folkehelseperspektiv: Det vises til samfunnsplanens mål og strategier, samt kommunalavdelingenes beskrivelse av utviklingstrekk, satsningsområder og mål. Økonomi: Handlingsprogrammet viser hvordan kommunens årlige inntekter på ca 1,5 mrd kr er tenkt disponert, samt plan for investeringer, låneopptak og avsetninger. Vedlegg: 1. Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2. Gebyrer og betalingssatser Søknader fra ideelle og sosiale organisasjoner om økonomisk støtte i Driftsbudsjett 2016 Askøy kirkelige fellesråd 5. Økonomiplan Askøy kirkelige fellesråd Kleppestø, Eystein Venneslan Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef Side58

59 Rådmannens forslag til HANDLINGSPROGRAM Økonomiplan Årsbudsjett 2016 Side59

60 Tett på utviklingen tett på menneskene Side60

61 Rådmannens innledning Hovedutfordringen med framlagt økonomiplan er at vedtatte investeringer ikke lar seg forene med drift av kjernetjenestene på et akseptabelt nivå. Det må straks tas grep for å sikre en bærekraftig utvikling. Kommunen har ikke evne til å bære den gjeldsøkningen politiske vedtak og økonomiplanen legger opp til. Låneopptak gjør at renter og avdrag vil bli en betydelig belastning på driftsbudsjettet. Skal planen realiseres må inntektene økes i betydelig grad, eller det må gjøres kraftige kutt i tjenestetilbudet. Dette anses som urealistisk, og det må derfor vurderes å utsette investeringer. Hvis det ikke gjøres nødvendige justeringer er det grunn til å tro at Fylkesmannen setter Askøy kommune på ROBEK-listen. Befolkningsvekst er et kjennetegn ved Askøy kommune. Det skaper vitalitet og utvikling. For å takle utfordringene må kommunen oppfylle visjonen om å være tett på utviklingen, og tett på menneskene. Omstillingsdyktighet og god styring er nødvendig. Det krever også framsynthet og mot å ta viktige strategiske valg. Strategiske valg er å prioritere. På den ene siden hvilke områder man skal satse på og utvikle. På den annen side hvilke begrensninger man må gjøre for å kunne opprettholde et langsiktig økonomisk handlingsrom. Muligheten til å skape politisk handlingsrom ligger i slike tydelige prioriteringer. Rådmannen vil i forbindelse med budsjettframlegget invitere den politiske ledelse til å vurdere mål og rammer for gjeldsutvikling og økonomisk handlingsrom. Kommunen driver jevnt over billig sammenliknet med andre kommuner, men bruker mer penger på omsorg enn andre. Prosesser for å vri innsatsen mot tiltak på lavere nivå i omsorgstrappen er allerede i gang, men må forsterkes dersom målsettingen om en aktiv satsing på barn og unge skal oppfylles. I trange tider er det lett å skjære ned på alt som ikke er lovpålagt, og ta kuttene på forebyggende tiltak. Tidlig innsats og forebyggende arbeid er viktig for å sikre god folkehelse, gode oppvekstsvilkår og livskvalitet, og er også god økonomi. Det er nylig vedtatt store planer for å sikre fremtidig vannforsyning og avløpsrensing. Investeringene er nødvendige for å ivareta innbyggernes behov, og myndighetenes krav. Utbyggingene skal gjennomføres innenfor en stram tidsplan, og medfører en betydelig økning i gebyrene for disse tjenestene i årene som kommer. Rådmannen legger fram et balansert budsjettforslag. Avdelingenes rammer er meget stramme. Nye kostnadskutt på cirka 22 millioner er lagt inn som følge av handlefrihetsavsetninger og salderinger fra tidligere økonomiplan. Eystein Venneslan rådmann I Side61

62 Innholdsfortegnelse 1 Om dokumentet og budsjettprosessen Organisering Politisk struktur Administrativ struktur Foretak og selskaper Strategisk styring Plansystemet Styringssystemet Samfunnsutvikling Vekst og utvikling Samfunnsplanens satsningsområder Arealdisponering og infrastruktur Arealstrategier Barnehage- og skolekapasitet Vann og avløp Samferdsel Økonomi Økonomisk handlingsrom Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Garantier per Tjenesteområde administrasjon og politisk ledelse (Stab) Oppgaveområde Status Utviklingstrekk og utfordringer Satsingsområder og mål Budsjettforutsetninger Driftsbudsjett Effektiviserings- og omstillingstiltak Investeringsbudsjettet Rammeframskriving Tjenesteområde levekår Oppgaveområde Status Utviklingstrekk og utfordringer Satsingsområder og mål Budsjettforutsetninger Driftsbudsjett Forklaring og konsekvens Effektiviserings- og omstillingstiltak II Side62

63 8.2 Investeringsbudsjettet Rammeframskriving Tjenesteområde oppvekst Oppgaveområde Status Utviklingstrekk og utfordringer Satsingsområder og mål Budsjettforutsetninger Driftsbudsjett Forklaring og konsekvens Investeringsbudsjettet Rammeframskriving Tjenesteområde Teknisk Oppgaveområde Utviklingstrekk og utfordringer Satsingsområder og mål Budsjettforutsetninger Driftsbudsjett Effektiviserings- og omstillingstiltak Investeringsbudsjettet Rammeframskriving Fagavdeling areal og samfunn Oppgaveområde Utviklingstrekk og utfordringer Satsingsområder og mål Budsjettforutsetninger Driftsbudsjett Investeringsbudsjettet Askøy kirkelige fellesråd Askøyhallene KF III Side63

64 1 Om dokumentet og budsjettprosessen Nytt dette året er at rådmannen legger fram et mer helhetlig handlingsprogram. I tillegg til årsbudsjett og økonomiplan for fireårsperioden omfatter dokumentet også samfunnsplanens mål og strategier. Etter hvert vil disse bli nærmere prioritert og konkretisert. Handlingsdelen av kommunedelplaner og temaplaner er gjenspeilet i kommunalavdelingenes satsninger og mål. Budsjettet for året er bindende, mens økonomiplanen er retningsgivende. Forslaget legges fram for formannskapet, og sendes deretter til behandling i råd og utvalg. Etter dette, og ny behandling i formannskapet, legges budsjettforslaget ut til høring. Da kan alle komme med sine synspunkter. Til sist er det de folkevalgtes prioriteringer og vedtak i kommunestyret i desember som avgjør hva som blir Askøy kommunes mål og rammer for de neste fire årene. I F-sak 108/2009, , ble det vedtatt å innføre rammebudsjettering. Dette innebærer blant annet: Rådmannen får fullmakt til å fremme forslag til saldert budsjett for politisk behandling Rådmannen får fullmakt til å sette foreløpige rammer for kommunalavdelingene Kommunalavdelingene utarbeider balanserte budsjett for egne områder etter tildelte rammer Planverket vil være styrende for tiltak som skal vurderes Politikerne legger i størst mulig grad føringer for strategiske endringer i aktivitetsnivået for økonomiplanperiodens andre til fjerde år. Gjennomgang av rådmannens grunnlagsdokument med formannskap, gruppeledere og tillitsvalgte skjer 28. oktober Deretter: Presentasjon for partigrupper og andre Utsending til formell politisk behandling Politisk behandling (03. november 18. desember) 1. Førstegangs behandling i formannskapet 3. november 2. Behandling i utvalgene for oppvekst, levekår, teknikk og miljø og fellesrådet 3. Behandling i formannskapet 24. november 4. Forslaget legges ut på høring 25. november 5. Kommunestyret, endelig behandling 17. desember 1 Side64

65 2 Organisering 2.1 Politisk struktur Askøy kommunes politiske struktur følg er formannskapsmode llen med tre faste hovedutvalg. Kommunestyret (35 medlemmer) er øverste politiske organ, og fatter vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (11 medlemmer) er driftsstyre og planutvalg. Utvalg for oppvekst ( 11 medlemmer), Utvalg for levekår ( 11 medlemmer) og Utvalg for teknikk og miljø ( 11 medlemmer) er opprettet som faste utvalg. Utvalgene har dire kte innstillingsrett til kommunestyret i sak er innenfor eget arbeidsområde. Kommunestyret Valgnemnda Kontrollutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Finansutvalget Utvalg for teknikk og miljø Utvalg for oppvekst Utvalg for levekår Fellesrådet Vilt - og innlandsfiskenemnda Klagenemnda Valgstyret Fellesrådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er et rådgivende organ som har 7 medlemmer, 4 fra interesseorgani sasjonene og 3 politisk valgte. Kontrollutvalget (5 medlemmer) skal på vegne av kommunestyret føre løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen. Administrasjonsutvalget skal sikre de ansatte medinnflytelse i saker av overordnet og prinsipiell karakter og som angår forholdet mellom kommune som arbeidsgiver og kommunens ansatte. Utvalget består av 5 formannska psmedlemmer og 3 tillitsvalgte. Valgstyret (5 medlemmer) behandler saker som er tillagt valgstyret etter valgloven. 2 Side65

66 Ungdommens kommunestyre består av representanter i alderen år, og er et organ som gir mulighet til å påvirke og medbestemme i kommunale saker som vedkommer barn og unge. 2.2 Administrativ struktur Askøy kommune er administrativt organisert med 4 kommunalavdelinger og 1 fagavdeling i direkte linje til rådmannen. Rådmann Stab Oppvekst Teknisk Levekår Areal og samfunn Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av rådmann og kommunalsjefer. Kommunalsjefene er ansvarlig for sine virksomheter innenfor de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at kommunalsjefer, fagsjefer og enhetsledere har nødvendig myndighet til å sikre enhetenes drift og utvikling både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. 2.3 Foretak og selskaper Askøy kommunale eiendomsselskap AS med underliggende eiendomsselskaper driver med forvaltning og utvikling av fast eiendom på vegne av Askøy kommune. Askøyveiene AS har som formål å arbeide for å få realisert de prioriterte veistrekningene i Askøy kommune. Askøyhallene KF har ansvar for den daglige driften av Askøy Forum, Askøyhallen og Askøy terapibad og har ansvar for å sikre avtalt drift av de kommunale fotball- og idrettsbanene i Askøy. 3 Side66

67 3 Strategisk styring Plansystemet består av kommunens overordnede og politisk vedtatte planverk som skal sikre gjennomføring av politiske mål og prioriteringer. Styringssystemet er rådmannens verktøy for iverksettelse og oppfølging av politiske vedtak, mål og prioriteringer. 3.1 Plansystemet Kommunens oppgaver følger av kommuneloven og plan- og bygningsloven, øvrige lover og forskrifter, nasjonale føringer og politiske vedtak. Mange av oppgavene blir konkretisert gjennom planer som inngår i kommunens plansystem. Figuren under viser kommunens plansystem. Alle overordnede planer vedtas av kommunestyret Planstrategien Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. 4 Side67