Rusmisbrukeres retttshjelpsbehov

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusmisbrukeres retttshjelpsbehov"

Transkript

1 Rusmisbrukeres retttshjelpsbehov En undersøkelse av Gatejuristens rettshjelpsarbeid Kandidatnummer: 200 Leveringsfrist: Antall ord: 39998

2 Innholdsfortegnelse 1! INNLEDNING... 1! 1.1! Problemstilling... 1! 1.2! Om Gatejuristen... 2! 1.3! Gatejuristens arbeidsmetode... 3! 1.4! Om klientgruppen... 6! 1.5! Oversikt over den videre fremstilling... 7! 2! METODE... 8! 2.1! Metodiske utfordringer... 10! 3! SOSIALRETT... 13! 3.1! Innledning... 13! 3.2! Økonomisk sosialhjelp... 14! 3.2.1! Innledning... 14! 3.2.2! Kort om regelverket... 15! 3.2.3! Forvaltningens ulike type bestemmelser... 15! 3.2.4! Stønad til livsopphold (sosialhjelp)... 16! 3.2.5! Hva går støtten ut på?... 17! 3.2.6! Sosialhjelp i særlige tilfeller... 18! 3.2.7! Nødhjelp... 19! 3.2.8! Adgangen til å stille vilkår til søker... 20! 3.3! Kommentarer og erfaringer... 20! 3.4! Retten til bolig... 24! 3.4.1! Innledning... 24! 3.4.2! Midlertidig bolig... 25! 3.4.3! Oppholdskommuneprinsippet... 26! 3.4.4! Kvaliteten på boligen... 26! 3.4.5! Varigheten av botilbudet... 27! 3.5! Bistand til Varig bolig... 27! 3.5.1! Innledning... 27! 3.5.2! Regelverket... 28! 3.5.3! Kommunale boliger i Oslo:... 28! 3.5.4! Bostøtte og startlån... 30! 3.5.5! Overgangen fra institusjon og fengsel til bolig... 31! 3.6! Klage... 32! 3.7! Kommentarer og erfaringer... 34! i

3 3.7.1! Midlertidig bolig... 34! 3.7.2! Bistand til varig bolig... 36! 3.7.3! Håp for det boligsosiale arbeidet fremover... 38! 4! ERSTATNING OG FORSIKRING... 40! 4.1! Innledning... 40! 4.2! Rettferdsvederlag... 41! 4.2.1! Kommunal erstatningsordning... 42! 4.2.2! Rettferdsvederlag statlig... 43! 4.2.3! Særordninger... 44! 4.3! Voldsoffererstatning... 45! 4.4! Alminnelige erstatningsvilkår... 47! 4.5! Pasientskadeerstatning... 47! 4.6! Kommentarer og erfaringer... 48! 4.6.1! Rettferdsvederlag og kommunal erstatningsordning... 48! 4.6.2! Voldsoffererstatning... 51! 4.6.3! Problemer knyttet til forholdet mellom rettferdsvederlag og voldsoffererstatning... 52! 5! GJELD OG PENGEKRAV... 53! 5.1! Innledning... 53! 5.2! Anmodning om økonomisk rådgivning... 54! 5.3! Forhandling med kreditor... 55! 5.4! Gjeldsordning... 56! 5.4.1! Vilkår for gjeldsordning... 57! 5.4.2! Gjeldsordningsloven ! 5.4.3! Etter at avtale er inngått... 58! 5.5! Rettslig inkasso/ Klage på utleggstrekk... 58! 5.6! Kommentarer og erfaringer... 59! 5.6.1! Offentlig gjeldsregister... 61! 6! STRAFFE, POLITI OG FENGSELSRETT... 63! 6.1! Innledning... 63! 6.2! Regelverket... 64! 6.3! Politisaker, uoppgjorte forhold og forelegg / bøter... 65! 6.3.1! Innledning... 65! 6.3.2! Forelegg... 66! 6.4! Spørsmål i forbindelse med innkalling til soning/ utsatt soning med mer... 67! 6.4.1! Soning av fengselsstraff... 67! ii

4 6.4.2! Utsatt soning... 68! 6.4.3! 12 soning... 69! 6.5! Bortvisning... 69! 6.6! Veitrafikk, førerkort og promillekjøring... 71! 6.7! Kommentarer og erfaringer... 71! 6.7.1! Bortvisningspraksisen i Oslo sentrum... 73! 6.7.2! Bøteleggingspraksisen i Oslo rapporteringsperioden... 75! 7! HELSERETT... 77! 7.1! Innledning... 77! 7.2! Regelverket... 78! 7.2.1! Retten til helsehjelp... 79! 7.2.2! Tverrfaglig spesialisert behandling... 80! 7.3! Avrusning... 81! 7.4! LAR... 81! 7.4.1! Innledning... 81! 7.4.2! Vilkår for å komme inn i LAR... 83! 7.4.3! Ventetid og fristbrudd... 85! 7.4.4! Selve behandlingen i LAR... 85! 7.4.5! Utlevering av medikamenter... 87! 7.4.6! Avslutning av behandling... 88! 7.5! Tannlegebehandling... 89! 7.5.1! Innledning... 89! 7.5.2! Dagens tilbud til rusmiddelavhengige... 90! 7.5.3! Hvem faller utenfor tilbudene?... 91! 7.6! Rett til nødvendig helsehjelp... 92! 7.7! Tvangsinngrep... 92! 7.8! Klage til helsepersonell, forsvarlig helsehjelp... 94! 7.9! Kommentarer og vurderinger... 95! 8! BOLIGRETT... 99! 8.1! Innledning... 99! 8.2! Oppsigelse og utkastelse ! 8.3! Mangler og andre kontraktsbrudd ! 8.4! Kommentarer og erfaringer ! 9! TRYGD OG PENSJON ! 9.1! Innledning ! 9.2! Regelverket ! iii

5 9.3! Arbeidsavklaringspenger ! 9.4! Uføretrygd ! 9.5! Ung ufør ! 9.6! Frivillig/tvungen forvaltning ! 9.7! Klage ! 9.8! Kommentarer og erfaringer ! 10! AVSLUTTENDE BEMERKNINGER ! 10.1! Lovgivningens begrensede makt ! 10.2! Kommunikasjon av lovgivningen ! 10.3! Rettsanvendelsen ! 10.4! Veiledning ! 10.5! Utfordringer med rettshjelp ! 10.6! Utviklingen- skjer det noe? ! 11! LITTERATURLISTE ! 11.1! Bøker ! 11.2! Lovhenvisninger ! 11.3! Forskrifter og rundskriv ! 11.4! Forarbeider og innstillinger ! 11.5! Norske dommer ! 11.6! Artikler og nettdokumenter ! iv

6 1 Innledning 1.1 Problemstilling Avhandlingens problemstilling er basert på gjennomgangen av alle sakene hos Gatejuristen Oslo i perioden De største saksområdene Gatejuristens klienter har hatt i denne perioden har blitt plukket ut for å finne ut av hvordan rettsstillingen til klientene er. Grunnen til at jeg vil finne ut hvordan rettsstillingen til målgruppen er, er for å finne ut hva slags behov rusmiddelmisbrukere har for rettshjelp og om disse behovene blir ivaretatt. Temaene vil bli redegjort for underveis i avhandlingen. Det vil i denne sammenheng også legges vekt på hvordan forvaltningen håndhever lovgivningen overfor de rusavhengige. Denne masteroppgaven har både en juridisk og en rettssosiologisk side. Den gir en oversikt over reglene på de områdene som blir behandlet og den er empirisk ved at den gjennomgår sakene som Gatejuristen har behandlet. Funnene vil bli vurdert opp mot rettssosiologisk teori underveis i fremstillingen og på en mer systematisk måte i avslutningskapittelet. Rettsikkerhet er sikkerhet som er trygget gjennom rettsordenen vi har i Norge 1. I demokratiske rettsstater finnes det grenser for hva staten kan foreta seg mot borgerne og grensene trekkes opp ved at det legges vekt på rettssikkerhetshensyn ved utforming og tolkning av loven 2. Denne oppgaven vil ta for seg mange velferdsrettslige temaer og spørsmål om rettssikkerhetsbegrepet er blant annet utvidet til også å gjelde velferdslovgivningen og rettighetene i denne lovgivningen. Spørsmålet blir altså om disse hensynene alltid gjør seg gjeldende ved praktiseringen av lovverket overfor de rusavhengige. Jeg gir ikke noen systematisk presentasjon av tidligere rettshjelpsforskning eller av rettshjelpslovgivningen. Dette ligger i ytterkanten av mitt tema og blir bare trukket inn der det passer naturlig inn i fremstillingen. Se mer om fremstillingen videre i kapittel Snl.no 2 Eskeland (2013) s. 61 1

7 1.2 Om Gatejuristen Gatejuristen er et rettshjelptiltak som gir gratis rettshjelp til personer med rusproblemer. Hjelpen gis til personer som enten driver aktivt med rus eller tidligere har gjort det. Rettshjelpen gis av de faste juristene som jobber på kontoret, men også i stor grad av frivillige advokater, jurister og andre. Gatejuristen har som mål at arbeidet som blir gjort av de frivillige gjøres med respekt, omsorg og rettferdighet overfor de rusavhengige. Det overordnede målet blir å sørge for at rettssikkerheten til målgruppen blir større. Gatejuristen jobber mye oppsøkende for å rekke ut til de menneskene som ellers ikke får den hjelpen de har krav på. Se mer om det oppsøkende arbeidet i punkt 1.3. Gatejuristen startet opp i Oslo i august 2004 som et forprosjekt og hadde sitt første saksmottak i januar Gatejuristen har i dag kontorer i alle landsdeler. Kontorene ligger i Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger og i innlandet som omfatter Hamar, Lillehammer og Gjøvik. I tillegg til dette har Gatejuristen Oslo satellitter i flere andre norske byer. Gatejuristen er et fast tiltak under Kirkens Bymisjon. Dette er en organisasjon som har som mål å gjøre hverdagen til de som strever mest bedre. Gatejuristen Tromsø er det eneste Gatejuristen kontoret som ikke er underlagt Kirkens Bymisjon. Kontoret i Tromsø er frittstående og har eget styre. Kirkens Bymisjon har mange forskjellige tiltak, blant annet kafeer, møtesteder, aktivitetshus og andre lavterskeltilbud. I likhet med Gatejuristen er Kirkens Bymisjon avhengig av at folk jobber som frivillige. Gatejuristen har til sammen 150 frivillige på landsbasis og omtrent 70 i Oslo. De frivillige yter rettshjelp enten i form av saksbehandlingsarbeid, rettspolitisk arbeid eller andre type oppgaver. Stort sett er det frivillige jurister og advokater som har fast jobb et annet sted. På kontoret i Oslo er det er også en eller to jusstudenter hver dag som jobber en gang i uken. Grunnlaget for oppstarten av Gatejuristen er at den tradisjonelle rettshjelpen ikke når ut til klientgruppen. Daglig leder og oppstarter av Gatejuristen startet prosjektet på bakgrunn av at hun jobbet i Rusmiddeletaten og så at det var behov for rettshjelp til denne gruppen, men at 2

8 det daværende rettshjelptilbudet til målgruppen måtte bli organisert på en annen måte enn det var, da det fungerte dårlig for rusavhengige 3. Selv om klientene til Gatejuristen har mange rettigheter, kan det være vanskelig for personer med rusproblemer å sikre at disse rettighetene blir oppfylt. For en klientgruppe med mange og komplekse problemer kan systemet være svært utfordrende. Gatejuristens erfaring er at det ikke hjelper å ha rett, hvis du ikke klarer å hevde din rett 4. Derfor ser Gatejuristen at det er et stort behov for et rettshjelptiltak som er siktet inn mot personer med rusproblemer. I det følgende skriver jeg om Gatejuristen Oslo dersom det ikke fremkommer noe annet. 1.3 Gatejuristens arbeidsmetode Gatejuristen forsøker på best mulig måte å tilpasse sin arbeidsmetode til den målgruppen de ønsker å nå. Erfaring viser at for å nå ut til flest mulig klienter må man møte dem der de er og på deres premisser. For å bidra til at klientene får rettighetene sine oppfylt er det viktig at Gatejuristen medvirker til at de mange hindringene som en rusmisbruker møter blir færre slik at de får den juridiske bistanden de har behov for. For å gi et godt tilbud til klientene er det viktig at Gatejuristens kontorer har en beliggenhet som er i nærheten av de områdene de rusavhengige oppholder seg. Kontorene til Gatejuristen Oslo ligger derfor i et område der målgruppen ofte oppholder seg og hvor mange av de andre tiltakene som er rettet mot de rusavhengige ligger. Gatejuristen bruker mye tid på oppsøkende arbeid. Dette er for å nå ut til så mange i målgruppen som mulig. I forkant av saksmottak på kontoret går ansatte eller frivillige ut i områder der målgruppen oppholder seg. Det deles ut flyers med informasjon, adresse og åpningstider for saksmottaket, samt at man ofte slår an en prat med de som er i målgruppen om hva Gatejuristen driver med og hva slags bistand som kan gis. Det er ofte man ser at de man har møtt på gaten tidligere på dagen kommer innom saksmottak senere for å få hjelp. Formålet med det oppsøkende arbeidet er å nå de personene som ikke selv tar kontakt med Gatejuristen, men likevel trenger juridisk bistand. Mange er ikke klar over at den juridiske 3 Moksness (2004) s. 3 4 Gatejuristen 3

9 bistanden Gatejuristen gir er gratis og det er mange som heller ikke kjenner til hvilke rettigheter de har. Videre kan det være at flere klienter ikke er klar over at problemet de har kan knyttes til rettslige løsninger. Rettshjelpsundersøkelsen 1971 avdekket at mange var uvitende om de rettigheter de faktisk hadde, eller at de ikke var klar over hva som kunne gjøres for å få rettighetene oppfylt 5. Undersøkelsen av 1971 fant også at bare ved aktiv oppsøking overskrides terskler, og det blir mulig å avdekke folks problemer og avhjelpe med juridiske midler 6. Med terskler menes forskjellige hindre som gjør at den rusavhengige kan se på det som vanskelig å oppsøke en advokat. For eksempel den sosiale ulikheten mellom den som har behov for juridisk bistand og advokaten 7. Det er ikke alle i målgruppen som oppholder seg i Oslo sentrum og for å nå de som ikke gjør det holder Gatejuristen saksmottak andre steder. Dette kan være ulike hospitser og hybelhus, institusjoner og fengsler. I forkant av noen av disse saksmottakene holdes det foredrag om rettigheter man har. Gatejuristen deler også ut brosjyrer og flyers med kort og enkel informasjon om rettigheter. Dette kan bidra til at personer i målgruppen blir oppmerksomme på ting de ikke visste at de hadde krav på. Saksmottaket på kontoret til Gatejuristen Oslo har åpent to timer hver dag på hverdagene med unntak av på fredager. Klienten må ikke avtale tid for møte, dørene er åpne og klienten blir tatt imot så fort det er ledig tid til det. Tidligere var det kun saksmottak to dager i uken, men på grunn av stor pågang ble det nødvendig å holde åpent flere dager. Klientene kan i tillegg ringe hver dag i kontortiden. Gatejuristen tar også inn saker på telefon og over e-post. I gjennomsnitt blir det også gjennomført ett oppsøkende saksmottak i uken. Gatejuristen opplever som regel at det er stor pågang under saksmottak, der flere personer kommer innom for juridisk bistand. Det er ikke lett å gi et eksakt tall på hvor mange personer det er snakk om, men mellom tre og fem er vanlig per dag. Dette varierer selvsagt, men Gatejuristens saksbehandlere kan tidvis oppleve at det kan bli veldig fullt. Gatejuristen jobber også rettspolitisk. Det er gjennom saksbehandlingen av enkeltsakene grunnlaget for det rettspolitiske arbeidet blir lagt. Sakene gir innsikt i hvordan loven og for- 5 Mathiesen ( 2011) s Eskeland m.fl. (1973) s Mathiesen (2011) s.64 4

10 valtningen fungerer for klientgruppen. Med rettshjelpsarbeidet i Gatejuristen opparbeides det en spesialkompetanse på de rettsområdene det jobbes med og klientgruppen. Med denne kunnskapen forsøker Gatejuristen å være et slags talerør utad for å endre de rettstilstandene som man ser at fungerer dårlig for målgruppen. Rettshjelpserfaringer kan brukes i et eget rettspolitisk arbeid ved å systematisere og trekke ut erfaringer for å bruke dette i et påvirkningsarbeid 8. Hvert år gis det ut en årsrapport. I tillegg til dette skrives det høringsuttalelser, artikler i både avis og i tidsskrifter og Gatejuristen engasjerer seg ofte i offentlig debatt. Gatejuristen holder også foredrag om temaer som er av interesse for klientene. Disse foredragene gis både til klientgruppen og til andre hjelpeinstanser og samarbeidspartnere. Håpet for det rettspolitiske og informasjonsarbeidet er at de rusavhengige sine problemer blir mer synliggjort, blant annet slik at kompetansen rundt rettighetene de rusavhengige har økes. Det erfares at grunnen til at klienter ikke alltid får sine rettigheter ivaretatt handler om manglende kompetanse på området og ikke et ønske om å ødelegge for klienten. I medhold av domstolsloven 218 annet ledd nr. 3 har Gatejuristen tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet. Hovedregelen er at den som driver rettshjelpsvirksomhet må ha bevilling som advokat etter domstolloven 220. Tillatelsen til Gatejuristen er likevel begrenset til å gjelde utenfor rettergang jf. Domstolloven 218 fjerde ledd. For å yte rettshjelpen må man ha kvalifisert personell, ha nødvendige forsikringer, ha foretatt pålagte registreringer til det offentlige og sørge for løsninger som ivaretar kravene til taushetsplikt og personvern. Tillatelsen Gatejuristen har innebærer at de ikke kan forvalte klientmidler og hjelpen som gis er i hovedsak veiledning og hjelp i juridiske spørsmål som ikke skal opp for domstolene. Gatejuristen ønsker i utgangspunktet å løse saker på et lavt konfliktnivå. I mange av sakene er klienten avhengig av et noenlunde godt forhold til motparten etter at saken er ferdig i Gatejuristen og det er derfor viktig at Gatejuristen forsøker å holde konfliktnivået så lavt som mulig. Dette kan være utfordrende, da det til tider fra Gatejuristens perspektiv oppleves at klienten blir dårlig behandlet av motparten. De fleste sakene det jobbes med på Gatejuristen løses med 8 Gotaas m.fl. (2003) s

11 ulike former for dialog med motparten. Noen av sakene blir likevel ikke løst på dette nivået. Et eksempel på dette er saker om bøter. Se mer om dette i punkt og Om klientgruppen Målgruppen til Gatejuristen er folk som har eller har hatt rusproblemer. Den primære målgruppen er de hardest belastede rusavhengige. Disse personene har et stort behov for velferdsrettede tiltak. De mangler ofte et sted å bo og deres første prioritet i livet er å skaffe seg rusmidler. Det er derfor et stort behov for bistand til å få prøvd sine juridiske rettigheter. Å ha rusproblemer kan bety så mangt og det er ulikt fra person til person. Personer med rusproblemer er gjerne folk som har problemer knyttet til narkotiske stoffer. Likevel tilbyr Gatejuristen hjelp til alle som har et rusproblem, uavhengig av om det gjelder bruk av piller, alkohol, opiater og så videre. I 2013 var det cirka 73 % menn og 25 % kvinner som henvendte seg til Gatejuristen Oslo 9. Denne fordelingen antas å være nokså sammenfallende med kjønnsfordelingen i rusmiljøet generelt 10. Det er vanskelig å si akkurat hvor mange mennesker som er rusavhengige i Norge. Noen personer eksperimenterer kun en stund mens andre utvikler et problem hvor personen trenger behandling og risikoen for sosial eksklusjon, sykdom og død vil være høyere enn ved mer begrenset bruk 11. EUs narkotikabyrå, European monitoring centre for drugs and drug addiction, (EMCDDA) sin definisjon av høyrisiko narkotikabruk omfatter stadig tilbakevendende narkotikabruk som forårsaker faktisk skade (negative konsekvenser) for personen (inkludert avhengighet, men også problemer med somatisk og psykisk helse/ sosiale problemer) eller setter personen i en situasjon med høy sannsynlighet/risiko for å bli plaget av slike skader 12. Mange av klientene til Gatejuristen som sliter med rusmisbruk har også andre sykdommer. Både psykiske og fysiske. Psykiske lidelser som depresjoner, angst og personlighetsforstyrrel- 9 Gatejuristen (2013) s Gatejuristen (2013) s Skretting m.fl (2014) s Skretting m.fl (2014) s

12 ser går igjen. Typisk er også at mange har pådratt seg skader og sykdommer gjennom en årrekke. Mange av disse har ikke fått den behandlingen de trenger og det er derfor stort behov for tverrfaglige tilbud. I 2012 ble det anslått av SIRUS å være 8400 personer, med et intervall fra som injiserer narkotika 13. Disse tallene er basert på dødelighetsmultiplikatoren. Den tar utgangspunkt i alle de registrerte narkotikadødsfall. I tillegg til sprøytemisbrukerne kommer dessuten de som bruker narkotiske stoffer uten injisering. Det er altså umulig å fastsette et eksakt antall. Det kan være utfordringer knyttet til møter med klienter. Det kan forekomme at klienten er svært ruset eller har alvorlige psykiske problemer. Dette kan være krevende for dialogen og det kan være utfordrende å forstå akkurat hva saken dreier seg om. Sakene kan også være tidkrevende da blant annet ikke alle klientene makter å følge opp saken sin, komme på avtalte møter også videre. Det innhentes alltid fullmakt som klienten skriver under på slik at samtykke til at Gatejuristen bistår med saken er skriftlig og klienten får alltid tildelt et informasjonsskriv hvor det er informasjon om at saken kan trekkes tilbake når som helst og at Gatejuristen har taushetsplikt. 1.5 Oversikt over den videre fremstilling I det følgende vil det først være et kapittel om metode hvor det redegjøres for metodebruken og de metodiske utfordringer. Kapittel 3-9 vil ta for seg Gatejuristens rettshjelp på de sentrale rettsområdene Gatejuristen arbeider med, med et avsluttende avsnitt til hvert kapittel som summerer opp de største utfordringene på det rettsområdet. Kapittel 10 vil oppsummere hovedfunnene som er blitt gjort. 13 Skretting m.fl (2014) s

13 2 Metode For å kartlegge hvordan de rusavhengige sin rettsstilling er har jeg gått gjennom alle sakene Gatejuristen Oslo har hatt fra perioden Dette utgjør det empiriske grunnlaget for dokumentasjonsrapporten. Til sammen er dette 2610 saker fordelt på mange ulike saksområder. Den metodiske tilnærmingen består av flere ting. Studien baserer seg på sakene til Gatejuristen der sakene har blitt analysert og opplysninger som fremkommer av sakene har blitt brukt for å dra ut både kvalitative og kvantitative opplysninger. Med en kvalitativ tilnærming ligger fokuset i å forstå og analysere sammenhenger for å få en bedre forståelse av det fenomenet man ser på 14. Med den kvantitative tilnærmingen analyseres og fortolkes tallene blant annet ved opptelling av saker for å sammenligne og forklare 15. Det gjelder alt fra informasjon om klienten, hva saken gjelder, hvorfor klienten har oppsøkt Gatejuristen osv. De kvantitative opplysningene kan bidra til å fremstille statistikker for å belyse hva som er de største problemområdene til klientgruppen og utviklingen av rettshjelpsarbeidet. En kvalitativ metode er også brukt i den forstand at alle sakene er blitt gjennomgått og analysert for å forsøke å komme i dybden av problemområdene. For denne rapporten er det et større fokus på det kvalitative arbeidet da det oppleves som viktigere å analysere og forstå hendelser og handlinger enn å telle dem. Videre kan det sies at det er en hermeneutisk tilnærming til stoffet fordi jeg har forsøkt å forstå eller fortolke det som ligger i sakene 16. En søker etter en indre mening og en helhetlig forståelse 17. Ved en hermeneutisk tilnærming prøver man å forstå eller fortolke en handling ved å undersøke hva slags handlinger som lå bak 18. Gjennom saksbehandlingssystemet til Gatejuristen, Advisor har alle sakene i perioden blitt søkt opp og deretter har sakene blitt gjennomgått. Hver sak har det blitt skrevet notater om med tilhørende sakskode for å enkelt finne tilbake til de sakene jeg mener har interessante funn. Slik har jeg fått kunnskap om hvilke problemstillinger Gatejuristen jobber mest 14 Halvorsen (2008) s Halvorsen (2008) s Halvorsen (2008) s Halvorsen (2008) s Halvorsen (2008) s. 23 8

14 med og hva som er de største utfordringene innenfor hvert område. Det som har vært særlig interessant og et av formålene med dokumentasjonsrapporten er å prøve å finne de områdene der regelverket er mangelfullt eller praktiseringen av regelverket er det. Ved å oppdage slike funn blir det lettere å jobbe for å finne bedre løsninger slik at klientgruppens rettigheter blir bedre ivaretatt. Gjennom dokumentasjonsarbeidet får man bedre kunnskap om hva slags problemstillinger Gatejuristen burde bruke ressurser på primært for deres egen del og for klientenes del. Rapporter som denne kan også bidra til å øke kunnskapen om de områdene det er fokus på for andre som jobber med tilsvarende arbeid ved å gjøre arbeidet tilgjengelig for andre. Det har vært viktig å danne seg et bilde av hvor mange saker som har vært tatt inn i tidsperioden Dette er for å sammenligne med tidligere år 19 og for å se på utviklingen. Like viktig har det vært å samle inn tall på hvilke rettsområder det jobbes mest med og hvilke underkategorier innenfor disse rettsområdene igjen. Her også for å sammenligne med tidligere år. Tallene illustrerer på et generelt grunnlag hva de rusavhengige trenger mest bistand til, men likevel sier tallene lite om konkrete hendelser og en nærmere analyse må til for å forstå hvor hovedfokuset ligger. Målet med å gjennomgå disse sakene er å identifisere rettsområder som fremtrer som kompliserte for klientene til Gatejuristen. Områdene det vil bli skrevet om har mange underkategorier, og det vil hovedsakelig fokuseres mest på de kategoriene med flest saker. Rettsområdene som vil bli kartlagt er: - Sosialrett, herunder; økonomisk sosialhjelp, rett til bolig, rett til midlertidig bolig og klagemulighetene til klienten som hovedfokus - Erstatnings- og forsikringsrett, herunder; ulike erstatningsordninger fra stat og kommune som hovedfokus - Gjeld, herunder; inkasso, gjeldsordninger, forhandling med kreditor og økonomisk rådgivning som hovedfokus - Straffe-, politi- og fengselsrettslige problemstillinger herunder spørsmål knyttet til forelegg, bortvisninger og bøtelegging som hovedfokus 19 Amble (2012) 9

15 - Helserett, herunder ; LAR, tannlegebehandling, klage til helsepersonell, forsvarlig helsehjelp og rett til helsehjelp. - Boligrett, herunder; utkastelse, oppsigelse og mangler og andre kontraktsbrudd som hovedfokus - Trygderetten, herunder; uførepensjon, arbeidsavklaringspenger og spørsmål knyttet til frivillig og tvungen forvaltningsavtale som hovedfokus Fra rapporten vil noen av rettsområdene bli utelatt. Det dreier seg om saker som gjelder utlendingsrett, familie og arverett og avtale og forbrukerrett. Hovedgrunnen til at det blir avgrenset mot disse rettsområdene er at det ikke er her kjernen i rettshjelpsarbeidet til Gatejuristen ligger. Videre er det flere andre tiltak klientene kan oppsøke for å få bistand med disse problemstillingene. Klientene blir derfor ofte henvist til andre steder med saker innenfor disse rettsområdene. Bakgrunnen for valg av tema for avhandlingen er at jeg har selv jobbet i Gatejuristen som frivillig saksbehandler i flere år. Som saksbehandler har jeg hatt kontakt med både klientene og motparten. Jeg har jobbet med ulike saker og på denne måten har jeg fått et godt innblikk i hvordan Gatejuristen jobber og fått erfare hvordan rettsstilling klientene har. Ved å jobbe på kontoret får man også god innsikt i de største problemområdene til klientene og utfordringene Gatejuristen har enten i møte med klienten, motparten eller andre. Tittelen til hvert kapittel fremover i rapporten vil samsvare med sakskodesystemet Gatejuristen bruker. Under hvert kapittel vil det være et diagram som viser hvilke underproblemstillinger Gatejuristen har og hvor mange saker som har blitt registrert under hvert saksområde i perioden Metodiske utfordringer I Gatejuristens dataprogram Advisor registreres alle sakene som kommer inn. Som saksbehandler har man mulighet til å føre saksdagbok over alt som skjer i saken. Alle dokumenter som blir skrevet av eller til Gatejuristen lagres slik at det er tilgjengelig internt hos Gatejuristen. Jo mer som er skrevet i Advisor jo lettere har det vært å få innsikt i hva saken handlet om og hvor problemet ligger. Når man er ferdig med en sak skal det dessuten skrives et saksresyme hvor det skrives kort om hva saken handlet om og hva som ble gjort i saken. Dersom en 10

16 saksbehandler har opplevd noe som kan være et viktig poeng i et rettspolitisk arbeid skal dette også skrives ned i saksresymeet. Alle sakene viser seg å ikke være like godt dokumentert og det har derfor noen ganger vært utfordrende å finne ut hva saken gjaldt. Ved å jobbe med innsamling av data som andre har jobbet med ser man viktigheten av at de som har hatt ansvar for den enkelte saken har gjort en grundig jobb og forsøkt å dokumentere så godt som mulig. Hvor flinke saksbehandlerne er til å dokumentere godt nok varierer. Noen saker finner man svært lite informasjon på. Likevel kan dette ofte være fordi saken ikke har et viktig poeng og er lik mange andre saker. Et eksempel på dette er saker om midlertidig bolig. Noen ganger har saksbehandler kanskje ikke gjort noe annet enn å ringe til sosialtjenesten for å ordne med midlertidig bolig for klienten. Dersom det løser seg over telefon er det lite som kan bli skrevet i Advisor. Et annet problem har vært hva saken er registrert på i datasystemet. I Advisor har hvert tema en sakskode som ved registering av saken plottes inn. Sakskoden kan være riktig plottet inn når saken registreres, men etterhvert som man jobber med saken kan den utvikle seg til å gjelde noe annet enn først antatt uten at dette blir registrert i Advisor. Andre problemer kan også dukke opp underveis som heller ikke blir registrert. Hvor mange saker Gatejuristen har hatt fra er altså ikke nødvendigvis helt korrekt. Likevel har jeg i rapporteringsperioden registrert at dette har blitt bedre med årene. Når jeg først startet å gå gjennom sakene hadde jeg et ønske om å kartlegge hva resultatet ble i sakene og føre en slags medholds statistikk. Hensikten med det hadde vært å se effekten av Gatejuristen sitt arbeid og kunne se hvor ofte klienten fikk gjennomslag med hjelp av Gatejuristen. Men etter å ha gått gjennom en del av sakene så jeg at det å måle effekten av rettshjelpsarbeidet Gatejuristen gjør var vanskelig. Effekten av arbeidet består i mer enn å vinne frem med en sak. For klienten kan et møte med Gatejuristen ha forskjellige virkninger, men for noen har Gatejuristen stor verdi i seg selv som samtalepart eller som en slags rådgiver. Det erfares at det å bli hørt er av stor viktighet for flere av klientene. En medholdsstatistikk ville derfor ha ført til feil tall og feil fokus. Det er ikke alle sakene som har den verdien og Gatejuristen har heller ikke fokus på dette. Videre er det store utfordringer knyttet til at mange klienter ikke følger opp saken og man således har vært nødt til å avslutte arbeidet før man får vite utfallet av saken. 11

17 Underveis i rapporten vil temaer bli belyst med eksempler fra sakene som er gått gjennom. Disse sakene er som nevnt ovenfor hentet fra Advisor og av hensyn til personvern og taushetsplikt vil det ikke bli henvist til saksnummer i avhandlingen. Sakene er uansett kun tilgjengelige for ansatte og frivillige i Gatejuristen og derfor hadde henvisningene hatt liten verdi. 12

18 3 Sosialrett 3.1 Innledning Sosialrett brukes som en samlebetegnelse på den kategori av rettsregler som regulerer samfunnets hjelpetiltak på det sosialpolitiske området 20. Oppmerksomheten er i hovedsak rettet mot tiltak som gir hjelp ved sykdom og sosiale problemer. Bistand og stønader har blitt tildelt personer uten egen arbeidsinntekt, trygdeinntekt eller familie med manglende forsørgings- og omsorgsevne. Loven om sosiale tjenester av 1991 har tjent for det samme, men den har også vært gjeldende lov for andre grupper med mennesker, som personer med funksjonsnedsettelse, eldre mennesker, langtidsarbeidsledige og innvandrere. Lov om sosiale tjenester av 1991 er avløst av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 2009 og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av Dette kapittelet vil fokusere på Lov om sosiale tjenester i NAV. I det sosialrettslige regelverket er det to type regler. Materielle og prosessuelle. Med materielle regler menes regler som inneholder rettigheter og plikter, mens de prosessuelle reglene regulerer hvordan rettigheter og forpliktelser skal håndheves. I sosialretten er det vanlig å legge stor vekt på saksbehandlingsreglene. Dette har sin bakgrunn i at sviktende saksbehandlingsrutiner ofte har vært gjenstand for kritikk 21. Det har i de senere år vært et økende fokus på innholdet og praktiseringen av de materielle reglene. I perioden hadde Gatejuristen Oslo 497 saker vedrørende sosialrett. Dette er det saksområdet Gatejuristen jobber mest med. Se diagrammet under for en fullstendig oversikt. 20 Andenæs m.fl. (2003) s Andenæs m.fl. (2003) s

19 Diagram 1: Alle temaene innenfor sosialretten vil ikke bli belyst, det vil heller fokuseres på de områdene det jobbes mest med. Innenfor sosialretten er dette økonomisk sosialhjelp herunder stønad til livsopphold og nødhjelp, rett til varig bolig og retten til midlertidig bolig og så klagereglene. Etter en redegjørelse for hvert av disse områdene vil jeg legge til kommentarer og erfaringer illustrert med eksempler fra saker Gatejuristen har jobbet med. 3.2 Økonomisk sosialhjelp Innledning Økonomisk stønad skal sikre at alle har nok midler til et forsvarlig livsopphold. Den som ikke kan forsørge seg selv, kan søke om sosialhjelp. Formålet med bestemmelsene om økonomisk sosialhjelp er å sikre alle økonomisk trygghet. Det er det nederste sikkerhetsnettet for personer som ikke klarer å dekke utgiftene til livsopphold, og som ikke i alle fall for tiden har ressurser til å makte dette gjennom arbeid eller annen måte 22. Stønaden skal være subsidiær, hvilket vil si at alle andre muligheter skal være prøvd ut før det kan bli aktuelt å gi slik hjelp, det skal også være en midlertidig ytelse som skal sikte på å gjøre søkeren selvhjulpen Kjønstad m.fl. (2012) s Kjønstad m.fl. (2012) s

20 3.2.2 Kort om regelverket Reglene om sosialhjelp står i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i NAV. Fremover vil loven bli omtalt som stnavl. Det er kommunene som har ansvaret for å yte tjenester etter loven. Dette følger av stnavl. 3. Håndhevingen skjer ved det lokale NAV kontoret. Saksbehandlerne som skal tildele økonomisk sosialhjelp plikter å følge saksbehandlingsreglene som følger av lov om sosiale tjenester supplert av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven jf stnavl Forvaltningens ulike type bestemmelser I velferdslovgivningen skilles det mellom rettsanvendelsesskjønn og forvaltningsskjønn. Flere av rettsreglene i velferdsretten som også skal bli redegjort for fremover oppstiller vilkår for en ytelse og det er i bestemmelsen angitt hva det skal legges vekt på i vurderingen. Vilkårene gir anvisning på skjønnsmessige vurderinger for å vurdere om vilkår er oppfylt og dette kalles rettsanvendelsesskjønn 24. I disse bestemmelsene gis det også ofte anvisning på at forvaltningen kan utøve skjønn ved utmålingen, men innenfor visse lovbestemte rammer. Andre bestemmelser inneholder ikke disse vurderingene, det sies bare noe om at forvaltningen kan gjøre noe, det kalles forvaltningsskjønn 25. Ved praktiseringen av reglene om sosiale tjenester og økonomisk stønad skal det foretas skjønnsmessige vurderinger både ved vilkårsprøving og utmåling. Flere bestemmelser inneholder både elementer av rettsanvendelsesskjønn og forvaltningsskjønn. Skillet mellom disse er viktig fordi feil ved rettsanvendelsesskjønn kan overprøves fullt ut for å finne ut om det enten er feil i det rettslige eller faktiske innholdet av begrunnelsen mens forvaltningsskjønn normalt ikke er gjenstand for overprøving med mindre det foreligger andre feil ved vedtaket som kan angripes. Ved forvaltningsskjønn har lovgiver bestemt at det er forvaltningen som skal vurdere om vilkårene er oppfylt eller ikke av hensyn til kommunens frihet til å utforme sitt eget hjelpetilbud 26. Den som skal vurdere en søknad om for eksempel sosialhjelp må se på hvilke vilkår loven oppstiller for å se på faktum av saken. Så må saksbehandleren vurdere loven opp mot sakens faktum og se om personen oppfyller vilkårene. Noen av lovene som skal bli redegjort for 24 Kjønstad m.fl. (2012) s Andenæs m.fl. (2003) s Kjønstad m.fl. (2012) s

21 nærmere senere er rettighetsbestemmelser. Her har lovgiver ment å sikre personer som er i visse situasjoner. Formålet med bestemmelsene er å sikre at en søker skal få en ytelse dersom vilkårene er oppfylt. Dersom vilkårene til en rettighetsbestemmelse er oppfylt har personen krav på ytelsen. Kommunen kan ikke avslå søknader eller redusere den på grunn av dårlig økonomi i kommunen. I forarbeidene til lov om sosiale tjenester i NAV uttales det at vurderingen av om søkere oppfyller vilkårene, og følgelig har rett til økonomisk stønad, er ikke en skjønnsmessig vurdering 27. Selv om man her kan få inntrykk av at en rettighetsbestemmelse ikke er en skjønnsmessig vurdering er det neppe helt riktig, vilkårene er ofte ikke så klare og om vilkårene er oppfylt eller ikke avhenger derfor i stor grad av forvaltningens vurderinger 28. De som skal vurdere om en person kan sørge for sitt livsopphold kan ha ulike tanker om hva dette vil si slik at det ligger mer skjønn i dette enn hva lovgiver har ment. Dessverre ser Gatejuristen flere tilfeller av at klienter får avvist søknader om ytelser de egentlig har rett på. Se mer om dette i punkt 3.3. En annen type regler for forvaltningen er pliktbestemmelser. Her har personen som søker ingen rett til å få en ytelse. Kommunen plikter imidlertid til å medvirke til at en person skal få sine interesser ivaretatt. Et eksempel på dette er kommunens plikt til å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet etter stnavl. 15. I motsetning til rettighetsbestemmelsene kan kommunen avslå en søknad på grunn av svak økonomi eller mangel på boliger i dette tilfellet. Pliktbestemmelser handler mer om at kommunene må ha visse planer og mål for å medvirke til at for eksempel flere kommer ut på boligmarkedet Stønad til livsopphold (sosialhjelp) Det følger av stnavl 18 at den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk sosialhjelp. For å få sosialhjelp må man ha utnyttet alle andre muligheter først enten ved å arbeide eller ved å gjøre andre økonomiske rettigheter gjeldende. Ordlyden i bestemmelsen tilsier at dette er en rettighetsbestemmelse. Det betyr at en søker som fyller vilkårene i bestemmelsen har krav på økonomisk stønad. se punkt Hva årsaken til hjelpebehovet er har heller ingenting å si for retten til stønaden. Det kan imidlertid ha litt å si for utmålingen. Bestemmelsen sier likevel ingenting om hvilke utgifter stønaden skal dekke. 27 Ot.prp 103 ( ) pkt Kjønstad m.fl. (2012) s

22 Stønaden skal ligge på et forsvarlig nivå. Det er utgangspunkt for all bistand etter tjenestelovgivningen at saksbehandlerne i NAV følger en forsvarlighetsnorm ved tildeling av sosiale tjenester 29. Livsopphold er ikke et helt tydelig begrep og derfor må hva som er forsvarlig livsopphold vurderes etter en individuell behovsprøving 30. NAV kontorene skal foreta en helhetlig vurdering av søkerens behov. Et forsvarlig nivå endrer seg parallelt med velstandsutviklingen og det skal mer til enn å opprettholde livet for at forsvarlighetskravet anses oppfylt 31. Kravet må ses i sammenheng med stnavl 18 andre ledd som sier at stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. En for streng praktisering av regelen kan gjøre søkeren uselvstendig og avhengig av stønaden. Stnavl 18 skal dessuten tolkes i lys av formålsbestemmelsen i 1 som sier at formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet. En som blir innvilget stønad forplikter seg til å gi opplysninger som er nødvendig for behandling av søknaden, bruke pengene til det formål det er gitt og sørge for at ytelsen varer hele stønadsperioden Hva går støtten ut på? Det lages veiledende satser for økonomisk stønad til livsopphold hvert år. Utbetalingen skal dekke utgifter til de grunnleggende behovene som mat og drikke, klær, husholdningsartikler med mer. Satsene er kun veiledende, selve utmålingen er en skjønnsmessig avgjørelse fra NAV som skal vurderes individuelt. I 2012 var satsene kr for enslige, og kr for ektepar og samboere 32. Gjeldende satser fra er 5700 kr for enslige 9500 kr for ektepar og samboere 33. Boutgifter, strøm og oppvarming, bolig og innboforsikring og utstyr inngår i kjerneområdet i livsoppholdet, men er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for de veiledende retningslinjene Kjønstad m.fl (2012) s Hovednr Kjønstad m.fl. ( 2012) s Rundskriv Nr: A-2/ Rundskriv Nr. A-1/ Rundskriv Nr: A-2/

23 Det følger av stnavl. 21 at støtten kan gis som bidrag, lån, garanti for lån eller som varer og tjenester. Hovedregelen er at det skal gis som bidrag Sosialhjelp i særlige tilfeller Dersom en person ikke oppfyller vilkårene etter stnavl 18 kan kommunen likevel i særlige tilfeller yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon jf. stnavl 19. I motsetning til stønad etter 18 har ikke en søker et rettskrav på en slik ytelse. Stnavl 19 skal kunne anvendes på ulike behov som ikke dekkes gjennom stnavl 18. I likhet med 18 må denne bestemmelsen også sees i lys av formålsbestemmelsen i 1 om å bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet. Bestemmelsen gir vide rammer for når hjelp kan gis, men det er lite veiledning for når hjelpen bør gis 35. Det fremgår av ordlyden i bestemmelsen at det skal være en streng vurdering jf. ordlyden i særlige tilfeller. Stønad etter 19 kan gis i mange ulike situasjoner og til forskjellige type persongrupper. Den er særlig aktuell der klientens livssituasjon er eller står i fare for å bli så krevende at personen ikke kommer seg videre uten hjelp 36. Tanken er da at det skal gis økonomisk stønad etter 19 for å unngå at søkeren kommer i denne situasjonen. Videre er tanken at ved å gi denne stønaden kan det unngås at personen blir avhengig av økonomisk stønad for fremtiden. Til tross for at man ikke har rettskrav på stønad etter stnavl 19, kan det i noen tilfeller være åpenbart urimelig å ikke gi stønad. Vedtaket kan da omgjøres av klageinstansen etter stnavl 47. Se mer om klage i punkt Stnavl 19 kan være aktuelt å anvende for eksempel for å gi en søker mulighet til å etablere seg utenfor institusjon eller når man trenger litt ekstra penger til å innrede bolig. Fylkesmannen har i tilsynsrapport ved Bydel Gamle Oslo kommet med flere merknader hvor den ene sier at Bydel Gamle Oslo ikke sikrer at individuelle behov blir tilstrekkelig ivaretatt i alle saker 37. Et av grunnlagene for avvik bygger på at sosialtjenesten ga avslag på dekning av strømrestanse med begrunnelse om at søkeren selv kan be om nedbetalingsavtale eller be om forskudd på lønn, det var ikke undersøkt om dette faktisk var aktuelle muligheter for søkerne Kjønstad m.fl. (2012) s Kjønstad m.fl. (2012) s Helsetilsynet pkt. 5 (2014) 38 Helsetilsynet pkt. 5(2014). 18

24 3.2.7 Nødhjelp Det er vanlig for mange av Gatejuristens klienter å komme i en situasjon der de står helt uten penger og har et akutt behov for penger. Det er ingen egen bestemmelse om økonomisk nødhjelp i loven, men det fremkommer av forarbeidene at det kan gis nødhjelp i akutte situasjoner. Nødhjelp skal kun dekke det mest nødvendige for en kort periode 39. Det skal være uten betydning hvorfor situasjonen har oppstått. En person i en nødssituasjon kan ikke avvises og en søknad kan ikke avslås fordi vedkommende kan henvende seg til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende 40. Nødhjelpen skal i hovedsak dekke utgifter til mat og andre livsnødvendigheter søkeren har på søketidspunktet. Når det søkes om nødhjelp må avgjørelsen fattes raskere enn vanlig. Ordinære søknader om sosialhjelp behandles grundig og all nødvendig dokumentasjon må foreligge, men ved nødhjelp må saksbehandleren i større grad forholde seg til de opplysninger søkeren legger frem der og da. Det har som oftest oppstått et akutt behov og søknaden må helst behandles samme dagen søknaden kommer inn. Dette innebærer at dersom en søknad om nødhjelp kommer like før en helg og søker hevder å stå uten penger må søknaden vurderes med det som utgangspunkt. Årsaken til det akutte behovet for penger skal også i likhet med vanlig økonomisk sosialhjelp være helt uten betydning. Det er svært viktig at saksbehandler treffer korrekte vedtak ved søknad om nødhjelp. Ved avslag vil prosessen bli lang og den akutte situasjonen søkeren befinner seg i vil kanskje gjøre at den det gjelder må ty til andre måter å skaffe seg penger på. Når det gjelder utbetalingen av nødhjelp skal det foretas en individuell behovsprøving for hver enkelt søker. I likhet med utbetaling av økonomisk sosialhjelp er utgangspunktet at man også må se hen til lovens formålsbestemmelse, forsvarlighetskravet og forsøke å bidra med at søkeren kan forsørge seg selv. Det gis veiledende satser for tildeling av økonomisk nødhjelp. Disse er kun veiledende og det må i hvert enkelt tilfelle foretas en individuell vurdering. I rapporteringsperioden har satsen i 39 Hovednr. 35 pkt Hovednr. 35 pkt

25 Oslo ligget på 70 kr dagen. Dette er svært og lite, og Gatejuristen erfarer at mottakerne av nødhjelp også er nødt til å oppsøke veldedighetstilbud for at det i det hele tatt skal gå rundt Adgangen til å stille vilkår til søker Etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper kan det knyttes vilkår til begunstigende og skjønnsmessige forvaltningsvedtak. Det følger av stnavl. 20 at kommunen kan stille vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Vilkårene som stilles må knytte seg til det som står i vedtaket og formålet med loven. Vilkårene må altså ha sammenheng med vedtaket og det må være forholdsmessig. Det kan heller ikke fremstå som urimelig tyngende. Videre er det heller ikke lovlig med vilkår som kan begrense handle eller valgfriheten til søkeren på en urimelig måte. Dersom det stilles vilkår til søkeren må dette fremgå av vedtaket. Konsekvensene av brudd på vilkåret må også opplyses om i vedtaket. Gatejuristen erfarer at det er mange av klientene som lurer på hvorvidt NAV har lov til å stille vilkår i vedtakene eller at NAV har stilt urimelige vilkår. I en sak bisto Gatejuristen en klient som hadde fått et vedtak med vilkår om at hun måtte levere inn skilsmissepapirer, eller på annen måte bekrefte at hun er skilt/separert. Klienten oppfylte ikke vilkårene for å kreve skilsmisse da dette fordrer at det har vært samlivsbrudd i mer enn to år etter ekteskapsloven 22. Det hadde det ikke vært. Klienten hadde heller ikke muligheten til å fremvise dokumentasjon på separasjon da det enda ikke var søkt om det. Det følger likevel av ekteskapsloven at et faktisk samlivsbrudd har den samme juridiske virkningen. Samtidig som det ble søkt om sosialhjelp for klienten jobbet sosialtjenesten også med å skaffe klienten midlertidig bolig og var således fullt klar over at klienten har flyttet fra sin mann. Gatejuristen klagde på vedtaket og det ble omgjort. 3.3 Kommentarer og erfaringer Å ha nok penger til å klare seg i hverdagen er helt nødvendig i samfunnet i dag. Det er flere som ikke klarer dette selv, på grunn av ulike årsaker. For disse personene er det svært viktig å ha et sikkerhetsnett. Det er like viktig at forvaltningssystemet fungerer for de som ikke kan sørge for å ha nok penger til livsopphold selv. Et svakt system har store konsekvenser for de det rammer. 20

26 Gatejuristen opplever at systemet kan svikte overfor klientgruppen. Flere av klientene får urettmessig avslag på stønad til livsopphold. Dette medfører at det kan gå flere dager uten at klientene får penger. Erfaringer fra sakene som er gjennomgått viser også at det kan være svært lang saksbehandlingstid. En klient ba om støtte til utestående husleie og fikk avslag. Hun ble dermed kastet ut av leiligheten. Klienten trengte derfor støtte til lagerleie for oppbevaring av møbler med videre. Dette ville heller ikke NAV gi. Gatejuristen sendte en klage på avslag til NAV, men Gatejuristen mottok aldri svar til tross for flere purringer. Dette medførte at Namsmannen kastet tingene til klienten. Dette var ting av stor affeksjons- og nytteverdi for klienten. Noen måneder senere kontaktet NAV Gatejuristen for å høre hva som kunne bli gjort. På den tiden var det for sent å gjøre noe mer for klienten da alt hadde blitt kastet allerede. Gatejuristen informerte NAV om konsekvensene av den treige saksbehandlingen og de unnskyldte seg med at det hadde vært sommerferie. Denne saken illustrerer flere interessante og typiske trekk som er funnet ved saksgjennomgangen når det gjelder NAV-kontorene og tildeling av økonomisk sosialhjelp. Etter Gatejuristens syn er det for det første helt uholdbart at NAV bruker så lang tid på saksbehandling fordi det har vært sommerferie. Her bryter saksbehandleren loven. De bryter også med forvaltningsrettslige prinsipper om forsvarlig saksbehandlingstid. Det følger av rundskrivet til lov om sosiale tjenester i NAV at NAV-kontoret er organisert på en måte som sikrer forsvarlige tjenester. Uforsvarlige tjenester er alltid ulovlige, uavhengig av ytre rammer, betingelser, som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse og tidspress 41. Det er altså ikke holdbart å skylde på treig saksbehandling på grunn av sommerferie. For det annet står det i rundskrivet at søknader skal behandles uten ugrunnet opphold og ivareta hjelpebehovet mens søknaden er til behandling. I saken nevnt ovenfor og mange andre saker Gatejuristen har jobbet med har saksbehandlingstiden vært svært lang og hjelpebehovet blir sjeldent ivaretatt underveis. Ved for lang saksbehandlingstid mister reglene om sosialhjelp betydning. Formålet er å dekke løpende utgifter til de mest prekære behovene man har og det er ofte der og da mens søknaden behandles det er mest nødvendig. Når det tar altfor lang tid har kanskje søkeren funnet andre måter å skaffe seg midler på eller som eksempelet ovenfor blir utfallet langt mer alvorlig ved 41 Hovednr 35 pkt

27 at man står uten både bolig og tingene sine. Å klage på dårlig saksbehandling til Fylkesmannen har da liten verdi for klientene. Dette er svært kritikkverdig. For en annen klient hjalp Gatejuristen til etter at klienten selv hadde søkt om stønad til strøm og husleie i midten av desember. Klienten fikk ikke svar på søknaden, men fikk beskjed om at den ikke ville bli behandlet før tidligst 20 januar. Klienten stod ved søknadstidspunktet uten inntekt og husleien var forfalt. Gatejuristen ringte til saksbehandleren i NAV og redegjorde for fristene saksbehandlere i NAV hadde å forholde seg til etter forvaltningsloven. Det ble også sendt klage til Fylkesmannen. Kort tid etter dette ble stønaden innvilget. Det kan tidvis virke som at saksbehandlere på NAV ikke har kjennskap til det regelverket de jobber med. Det er helt grunnleggende for vår klientgruppe at de blir sikret riktige avgjørelser og det innen rimelig tid, spesielt nå det gjelder ved ytelser som økonomisk sosialhjelp. Et annet interessant funn ved saksgjennomgangen er å se på begrunnelsen for avslagene. Etter forvaltningsloven 24 skal et vedtak begrunnes samtidig med at vedtaket treffes. Med begrunnelse menes at grunnlaget for vedtaket skal forklares og man skal se hva som ble lagt til grunn ved avgjørelsen. En forklaring har verdi i seg selv, og vil dessuten hjelpe parten til å vurdere om det bør klages og plikten til å gi begrunnelse kan også bidra til mer gjennomtenkte beslutninger 42. Forvaltningsloven 25 inneholder krav til begrunnelsens innhold. Etter første ledd skal det vises til de regler vedtaket bygger på. Etter andre ledd skal de avgjørende faktiske forhold nevnes. Enkelte faktiske forhold er som regel utslagsgivende når man bestemmer seg, og det er disse som skal konkretiseres 43. Etter forvaltningslovens 25 tredje ledd skal hovedhensynene ved bruk av skjønn nevnes. Bestemmelsene om økonomisk sosialhjelp inneholder flere skjønnsmessige uttrykk og forvaltningen må redegjøre for de avveininger som er gjort med skjønnet som er brukt. Kravene etter fvl. 25 varierer fra sak til sak og jo mer inngripende vedtaket er jo mer skjerpes kravene til begrunnelse. Dette er det gitt klart uttrykk for i Rt s Kjønstad m.fl. (2012) s Kjønstad m.fl. (2012) s Rt s

Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen

Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen FORORD Gatejuristen Bergen er et tiltak under Kirkens Bymisjon i Bergen, og vi arbeider for større respekt, rettferdighet og omsorg i tråd med Kirkens Bymisjon sine

Detaljer

Informasjonsfolder om JURK Innhold

Informasjonsfolder om JURK Innhold Informasjonsfolder om JURK Innhold Trenger du juridisk hjelp?... 2 Hva er JURK?... 3 Saksmottak... 4 Saksområder... 5-6 Brosjyrer og annet materiell... 7-8 1 Trenger du juridisk hjelp? JURK gir generell

Detaljer

Lov om sosiale tjenester i NAV

Lov om sosiale tjenester i NAV Boligsosial konferanse, Langesund 25. oktober 2012 Lov om sosiale tjenester i NAV Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud v/ Beate Fisknes, Arbeids- og velferdsdirektoratet Lov om sosiale tjenester

Detaljer

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Generelt Beskrivelse Lov om sosiale tjenester 5-1 De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM JURISTER MED BAKKEKONTAKT - Det hjelper lite å ha en rett, dersom du ikke makter å hevde den eller ikke engang er klar over at den eksisterer. Leder

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 Dr. juris Karl Harald Søvig Dr. Oscar Olsen seminaret 26. mai 2010 Tvangen og dens begrunnelser Retten til å bestemme over eget

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

BASISKURS ØKONOMISK RÅDGIVNING

BASISKURS ØKONOMISK RÅDGIVNING BASISKURS ØKONOMISK RÅDGIVNING. 14.02.17 LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN SOSIALTJENESTELOVEN - STL www.lovdata.no 17. Opplysning, råd og veiledning. FORMÅL MED SOSIALTJENESTELOVEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Nødhjelp. v/marianne Hovde, seniorrådgiver

Nødhjelp. v/marianne Hovde, seniorrådgiver Nødhjelp v/marianne Hovde, seniorrådgiver NØDHJELP Rett til midlertidig botilbud Rett til økonomisk stønad hjelp i en nødssituasjon «Nød» og nødhjelp 1. RETT TIL MIDLERTIDIG BOTILBUD 1. STL 27 27. Midlertidig

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT TILLEGG TIL UT. 7209 Bindende avtale om oppgjør? Den 23.1.06 ble det begått innbrudd i sikredes leilighet. I telefaks

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som yter fri rettshjelp

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2009-331 11.11.2009 Gjensidige Forsikring Rettshjelp Rettshjelputbetaling med befriende virkning direkte til advokat. Advokaten fikk utbetalt kr 40.175 fra selskapet

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

Bortvisning av romfolk fullmakt og likebehandling. INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE 13/9

Bortvisning av romfolk fullmakt og likebehandling. INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE 13/9 Bortvisning av romfolk fullmakt og likebehandling. INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE 13/9 Det vises til mine spørsmål datert 31/7-2012 rettet til ordfører og rådmannn angående beslutningen om å vise bort

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Bergen kommune 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Bergen kommune. Rapporten gir ingen fullstendig tilstandsvurdering

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

VELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012

VELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012 VELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012 Dagen i dag Har du gjort deg noen tanker om opplæringsdagen? NAV, 12.08.2013 Side 2 Dagen i dag våre mål for dagen Når du går hjem i dag, skal du kjenne til hva

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Professor Kirsten Sandberg. FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Høsten 2012

Professor Kirsten Sandberg. FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Høsten 2012 Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Høsten 2012 Hvor står reglene Reglene om økonomisk sosialhjelp ble fra 01.01.2010 flyttet til lov nr. 131/2006

Detaljer

Vergemål. - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015. v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder

Vergemål. - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015. v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder Vergemål - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015 v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder Lovens hovedformål Ot.prp. nr. 110 (2008-2009), s. 1: «Det

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Intern retningslinje. Saker for Sivilombudsmannen

Intern retningslinje. Saker for Sivilombudsmannen Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Fordypning i temaene:

Fordypning i temaene: Lov om sosiale tjenester i NAV Fordypning i temaene: Opplysning, råd og veiledning Hjelp i en nødssituasjon: livsopphold og midlertidig botilbud Utlendingers rett Helhetlig opplæring delt i to trinn 1)

Detaljer

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp?

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? NAV GULEN Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? Bestemmelsens primære mål er å sikre alle som oppholder seg i Norge forsvarlig livsopphold. Du har krav på økonomisk sosialhjelp når du ikke har

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE Fastsatt av Strand kommune, rådmannen mai 2014 INNHOLD RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN I STRAND KOMMUNE... 3 1. Formål... 3 2. Hvem behandler søknadene...

Detaljer

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom SAKSBEHANDLING Lov om sosiale tjenester i NAV Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom Helhetlig opplæring 2012-13 Trinn 1 høsten 2012 Generell innføring i lov, forskrift

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 24. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 24. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 24. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Finn Gjone, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Alina R. Drazkowski,

Detaljer

Fagdag Vilkår om aktivitet for de under 30 år

Fagdag Vilkår om aktivitet for de under 30 år Fagdag Vilkår om aktivitet for de under 30 år Ny 20 a i sosialtjenesteloven 7. og 14. mars 2017 Torunn Salte og Gunn Idland Plan for dagen Om bestemmelsen Når skal det stilles vilkår om aktivitet Om tungtveiende

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Styrket pårørendestøtte?

Styrket pårørendestøtte? Styrket pårørendestøtte? Kronikk av Alice Kjellevold, dr. juris, professor i helserett, Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag (2016) Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt høringsnotat

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN 1 Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1.april 2014 (FOR-2014-02-12-273.) 2 Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG.

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Vedtatt i Lørenskog kommunestyre 20.06.12. Sak.nr. 078/12. 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Formål Formålet

Detaljer

EN INFORMASJONSBROSJYRE OM GRUNNERVERV. Hva skjer. ..når Statens vegvesen erverver grunn? Statens vegvesen

EN INFORMASJONSBROSJYRE OM GRUNNERVERV. Hva skjer. ..når Statens vegvesen erverver grunn? Statens vegvesen Hva skjer..når Statens vegvesen erverver grunn? Statens vegvesen EN INFORMASJONSBROSJYRE OM GRUNNERVERV Innhold 3 Innledning 5 Hva menes med... 7 Når kan Vegvesenet erverve grunn? 8 Forenklet oversikt

Detaljer

Resultater brukerundersøkelsen 2011 14. november 2. desember

Resultater brukerundersøkelsen 2011 14. november 2. desember NAV Sør-Trøndelag Resultater brukerundersøkelsen 211 14. november 2. desember Hvordan tolke funnene i undersøkelsen Målgruppe: Personer som henvendte seg i mottaket eller hadde timeavtale med veileder.

Detaljer

Årsrapport for Gatejuristen i Tromsø

Årsrapport for Gatejuristen i Tromsø Årsrapport for Gatejuristen i Tromsø 2015 1 FORORD Nok et spennende år er passert og blitt en del av Gatejuristens historie. 2015 var et godt og innholdsrikt år for Gatejuristen. Vi fikk mange nye klienter

Detaljer

Advokat Leif Oscar Olsen: «LOV OM SOSIAL TJENESTER I NAV INDIVIDUELL VURDERING» Advokatfirma Tofte DA

Advokat Leif Oscar Olsen: «LOV OM SOSIAL TJENESTER I NAV INDIVIDUELL VURDERING» Advokatfirma Tofte DA Advokat Leif Oscar Olsen: «LOV OM SOSIAL TJENESTER I NAV INDIVIDUELL VURDERING» Velferdslovgivningen Helse - Sosial - Trygd Helse - Sosial - Trygd Skjønnsbaserte? Lovbaserte avgjørelser avgjørelser Profesjons-?

Detaljer

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 MAI 2015 Bergen: Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Oslo: Karl Johans gate 12J, 0154 Oslo Stavanger:

Detaljer

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Sosiale tjenester Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Nav Ivaretar statlige oppgaver: Arbeidsmarkedsloven «Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Formålet med retningslinjene Bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene Lik praksis i kommunene

Detaljer

Opplysning, råd og veiledning. Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Opplysning, råd og veiledning. Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Opplysning, råd og veiledning Lov om sosiale tjenester i NAV 17 17. Opplysning, råd og veiledning «Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer.

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk

Detaljer

Ronny Bratten, NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Revurdering og erstatning av utlån

Ronny Bratten, NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Revurdering og erstatning av utlån Ronny Bratten, NAV Hjelpemiddelsentral Troms Revurdering og erstatning av utlån Utgangspunkt Bekymringsmelding/varsling: Pårørende Kommunalt ansatte Politi Naboer NAV Hjelpemiddelsentral Andre NAV, 23.04.2014

Detaljer

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med

Detaljer

Startlån varig vanskeligstilte på boligmarkedet. Programsamling 14.03.2013

Startlån varig vanskeligstilte på boligmarkedet. Programsamling 14.03.2013 Startlån varig vanskeligstilte på boligmarkedet Programsamling 14.03.2013 Retningslinjer startlån > Startlån er en statlig låneordning, som skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Oppgaver og virksomhet

Oppgaver og virksomhet Oppgaver og virksomhet 3 Om Sivilombudsmannen Stortinget har oppnevnt sivilombudsmannen for å ta vare på den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen. Ombudsmannen arbeider for å gjøre offentlige

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

HELP Advokatforsikring Privat. Forsikringsvilkår for kollektiv avtale gjennom LO-forbund

HELP Advokatforsikring Privat. Forsikringsvilkår for kollektiv avtale gjennom LO-forbund HELP Advokatforsikring Privat Forsikringsvilkår for kollektiv avtale gjennom LO-forbund Vilkår av 1. januar 2016 1. ALMINNELIGE VILKÅR INNHOLD 1. Alminnelige vilkår... 3 1.1 Hvem som er dekket av forsikringen...

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Saksbehandler: Trond Sælør Deres ref.: Vår dato: 07.05.2014 Tlf.: 38 17 62 43 Vår ref.: 2014/340 Arkivkode: 721.10 Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Endelig

Detaljer

Økonomisk stønad. 18 og 19

Økonomisk stønad. 18 og 19 Økonomisk stønad 18 og 19 18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BMO-14/12347-2 66790/14 10.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 02.09.2014 Stavanger

Detaljer

INNSATTES SOSIALE RETTIGHETER

INNSATTES SOSIALE RETTIGHETER INNSATTES SOSIALE RETTIGHETER En brosjyre utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Ved Stian Mæland Revidert av Aasta Pettersen Samkjørt med Fangehåndboka til Juss-Buss (2012) 1 INNLEDNING Formålet med denne

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 59-07: Forvaltningsrevisjonsrapport "Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i Bergen kommune ".

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 59-07: Forvaltningsrevisjonsrapport Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i Bergen kommune . Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 59-07: Forvaltningsrevisjonsrapport "Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i Bergen kommune 2001-2005". 1. Innledning En vedtaksoppfølging følger opp enkelte av bystyrets

Detaljer

KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA

KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA ALMINNELIGE OPPDRAGSVILKÅR 1. Innledning Kristensen & Blehr Advokatfirma DA vil bestrebe seg på å ivareta klientens interesser på best mulig måte. Oppdrag vil bli utført

Detaljer

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene

Detaljer

- 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013

- 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013 - 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013 - 2 - Foto Bjørnar K. Bekkevard Foto: Simon Nitsche Foto: Simon Nitsche Foto Foto: Malin Amble Årsrapporten er utarbeidet og utgitt av Gatejuristen,

Detaljer

Vår ref: 09/4568 /TLB

Vår ref: 09/4568 /TLB // Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS OG tnkluder1nusuepammentet MOTTATT 0'4JUN2009 Deres ret 200901113/MCH Vår ref: 09/4568 /TLB Vår dato: 29.05.2009 Høringskommentarer

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 17.01.2011 2010/5686-7 720 Nils Aadnesen 77 64 20 64 Deres dato Deres ref. 18.10.2010 200903950-/ATG Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030

Detaljer

Byrådssak 181/16. Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015 ESARK

Byrådssak 181/16. Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015 ESARK Byrådssak 181/16 Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015 MADH ESARK-0221-201609442-6 Hva saken gjelder: Byrådet legger frem melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015.

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS VEILEDNINGSSKRIV NR 3-2001 Utfylling av kontrollskjemaer jf. Lov om barneverntjenester 6-9 Revidert mars 2010 1 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS VEILEDNINGSSKRIV NR 3-2001

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning 1. Innledning Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 PENSJON Informasjon om ytelser FAL 11-3. Forsikrede (f. 34) tegnet i 74 individuell pensjonsforsikring med uføredekning. Forsikringen ble senere

Detaljer