Rusmisbrukeres retttshjelpsbehov

Transkript

1 Rusmisbrukeres retttshjelpsbehov En undersøkelse av Gatejuristens rettshjelpsarbeid Kandidatnummer: 200 Leveringsfrist: Antall ord: 39998

2 Innholdsfortegnelse 1! INNLEDNING... 1! 1.1! Problemstilling... 1! 1.2! Om Gatejuristen... 2! 1.3! Gatejuristens arbeidsmetode... 3! 1.4! Om klientgruppen... 6! 1.5! Oversikt over den videre fremstilling... 7! 2! METODE... 8! 2.1! Metodiske utfordringer... 10! 3! SOSIALRETT... 13! 3.1! Innledning... 13! 3.2! Økonomisk sosialhjelp... 14! 3.2.1! Innledning... 14! 3.2.2! Kort om regelverket... 15! 3.2.3! Forvaltningens ulike type bestemmelser... 15! 3.2.4! Stønad til livsopphold (sosialhjelp)... 16! 3.2.5! Hva går støtten ut på?... 17! 3.2.6! Sosialhjelp i særlige tilfeller... 18! 3.2.7! Nødhjelp... 19! 3.2.8! Adgangen til å stille vilkår til søker... 20! 3.3! Kommentarer og erfaringer... 20! 3.4! Retten til bolig... 24! 3.4.1! Innledning... 24! 3.4.2! Midlertidig bolig... 25! 3.4.3! Oppholdskommuneprinsippet... 26! 3.4.4! Kvaliteten på boligen... 26! 3.4.5! Varigheten av botilbudet... 27! 3.5! Bistand til Varig bolig... 27! 3.5.1! Innledning... 27! 3.5.2! Regelverket... 28! 3.5.3! Kommunale boliger i Oslo:... 28! 3.5.4! Bostøtte og startlån... 30! 3.5.5! Overgangen fra institusjon og fengsel til bolig... 31! 3.6! Klage... 32! 3.7! Kommentarer og erfaringer... 34! i

3 3.7.1! Midlertidig bolig... 34! 3.7.2! Bistand til varig bolig... 36! 3.7.3! Håp for det boligsosiale arbeidet fremover... 38! 4! ERSTATNING OG FORSIKRING... 40! 4.1! Innledning... 40! 4.2! Rettferdsvederlag... 41! 4.2.1! Kommunal erstatningsordning... 42! 4.2.2! Rettferdsvederlag statlig... 43! 4.2.3! Særordninger... 44! 4.3! Voldsoffererstatning... 45! 4.4! Alminnelige erstatningsvilkår... 47! 4.5! Pasientskadeerstatning... 47! 4.6! Kommentarer og erfaringer... 48! 4.6.1! Rettferdsvederlag og kommunal erstatningsordning... 48! 4.6.2! Voldsoffererstatning... 51! 4.6.3! Problemer knyttet til forholdet mellom rettferdsvederlag og voldsoffererstatning... 52! 5! GJELD OG PENGEKRAV... 53! 5.1! Innledning... 53! 5.2! Anmodning om økonomisk rådgivning... 54! 5.3! Forhandling med kreditor... 55! 5.4! Gjeldsordning... 56! 5.4.1! Vilkår for gjeldsordning... 57! 5.4.2! Gjeldsordningsloven ! 5.4.3! Etter at avtale er inngått... 58! 5.5! Rettslig inkasso/ Klage på utleggstrekk... 58! 5.6! Kommentarer og erfaringer... 59! 5.6.1! Offentlig gjeldsregister... 61! 6! STRAFFE, POLITI OG FENGSELSRETT... 63! 6.1! Innledning... 63! 6.2! Regelverket... 64! 6.3! Politisaker, uoppgjorte forhold og forelegg / bøter... 65! 6.3.1! Innledning... 65! 6.3.2! Forelegg... 66! 6.4! Spørsmål i forbindelse med innkalling til soning/ utsatt soning med mer... 67! 6.4.1! Soning av fengselsstraff... 67! ii

4 6.4.2! Utsatt soning... 68! 6.4.3! 12 soning... 69! 6.5! Bortvisning... 69! 6.6! Veitrafikk, førerkort og promillekjøring... 71! 6.7! Kommentarer og erfaringer... 71! 6.7.1! Bortvisningspraksisen i Oslo sentrum... 73! 6.7.2! Bøteleggingspraksisen i Oslo rapporteringsperioden... 75! 7! HELSERETT... 77! 7.1! Innledning... 77! 7.2! Regelverket... 78! 7.2.1! Retten til helsehjelp... 79! 7.2.2! Tverrfaglig spesialisert behandling... 80! 7.3! Avrusning... 81! 7.4! LAR... 81! 7.4.1! Innledning... 81! 7.4.2! Vilkår for å komme inn i LAR... 83! 7.4.3! Ventetid og fristbrudd... 85! 7.4.4! Selve behandlingen i LAR... 85! 7.4.5! Utlevering av medikamenter... 87! 7.4.6! Avslutning av behandling... 88! 7.5! Tannlegebehandling... 89! 7.5.1! Innledning... 89! 7.5.2! Dagens tilbud til rusmiddelavhengige... 90! 7.5.3! Hvem faller utenfor tilbudene?... 91! 7.6! Rett til nødvendig helsehjelp... 92! 7.7! Tvangsinngrep... 92! 7.8! Klage til helsepersonell, forsvarlig helsehjelp... 94! 7.9! Kommentarer og vurderinger... 95! 8! BOLIGRETT... 99! 8.1! Innledning... 99! 8.2! Oppsigelse og utkastelse ! 8.3! Mangler og andre kontraktsbrudd ! 8.4! Kommentarer og erfaringer ! 9! TRYGD OG PENSJON ! 9.1! Innledning ! 9.2! Regelverket ! iii

5 9.3! Arbeidsavklaringspenger ! 9.4! Uføretrygd ! 9.5! Ung ufør ! 9.6! Frivillig/tvungen forvaltning ! 9.7! Klage ! 9.8! Kommentarer og erfaringer ! 10! AVSLUTTENDE BEMERKNINGER ! 10.1! Lovgivningens begrensede makt ! 10.2! Kommunikasjon av lovgivningen ! 10.3! Rettsanvendelsen ! 10.4! Veiledning ! 10.5! Utfordringer med rettshjelp ! 10.6! Utviklingen- skjer det noe? ! 11! LITTERATURLISTE ! 11.1! Bøker ! 11.2! Lovhenvisninger ! 11.3! Forskrifter og rundskriv ! 11.4! Forarbeider og innstillinger ! 11.5! Norske dommer ! 11.6! Artikler og nettdokumenter ! iv

6 1 Innledning 1.1 Problemstilling Avhandlingens problemstilling er basert på gjennomgangen av alle sakene hos Gatejuristen Oslo i perioden De største saksområdene Gatejuristens klienter har hatt i denne perioden har blitt plukket ut for å finne ut av hvordan rettsstillingen til klientene er. Grunnen til at jeg vil finne ut hvordan rettsstillingen til målgruppen er, er for å finne ut hva slags behov rusmiddelmisbrukere har for rettshjelp og om disse behovene blir ivaretatt. Temaene vil bli redegjort for underveis i avhandlingen. Det vil i denne sammenheng også legges vekt på hvordan forvaltningen håndhever lovgivningen overfor de rusavhengige. Denne masteroppgaven har både en juridisk og en rettssosiologisk side. Den gir en oversikt over reglene på de områdene som blir behandlet og den er empirisk ved at den gjennomgår sakene som Gatejuristen har behandlet. Funnene vil bli vurdert opp mot rettssosiologisk teori underveis i fremstillingen og på en mer systematisk måte i avslutningskapittelet. Rettsikkerhet er sikkerhet som er trygget gjennom rettsordenen vi har i Norge 1. I demokratiske rettsstater finnes det grenser for hva staten kan foreta seg mot borgerne og grensene trekkes opp ved at det legges vekt på rettssikkerhetshensyn ved utforming og tolkning av loven 2. Denne oppgaven vil ta for seg mange velferdsrettslige temaer og spørsmål om rettssikkerhetsbegrepet er blant annet utvidet til også å gjelde velferdslovgivningen og rettighetene i denne lovgivningen. Spørsmålet blir altså om disse hensynene alltid gjør seg gjeldende ved praktiseringen av lovverket overfor de rusavhengige. Jeg gir ikke noen systematisk presentasjon av tidligere rettshjelpsforskning eller av rettshjelpslovgivningen. Dette ligger i ytterkanten av mitt tema og blir bare trukket inn der det passer naturlig inn i fremstillingen. Se mer om fremstillingen videre i kapittel Snl.no 2 Eskeland (2013) s. 61 1

7 1.2 Om Gatejuristen Gatejuristen er et rettshjelptiltak som gir gratis rettshjelp til personer med rusproblemer. Hjelpen gis til personer som enten driver aktivt med rus eller tidligere har gjort det. Rettshjelpen gis av de faste juristene som jobber på kontoret, men også i stor grad av frivillige advokater, jurister og andre. Gatejuristen har som mål at arbeidet som blir gjort av de frivillige gjøres med respekt, omsorg og rettferdighet overfor de rusavhengige. Det overordnede målet blir å sørge for at rettssikkerheten til målgruppen blir større. Gatejuristen jobber mye oppsøkende for å rekke ut til de menneskene som ellers ikke får den hjelpen de har krav på. Se mer om det oppsøkende arbeidet i punkt 1.3. Gatejuristen startet opp i Oslo i august 2004 som et forprosjekt og hadde sitt første saksmottak i januar Gatejuristen har i dag kontorer i alle landsdeler. Kontorene ligger i Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger og i innlandet som omfatter Hamar, Lillehammer og Gjøvik. I tillegg til dette har Gatejuristen Oslo satellitter i flere andre norske byer. Gatejuristen er et fast tiltak under Kirkens Bymisjon. Dette er en organisasjon som har som mål å gjøre hverdagen til de som strever mest bedre. Gatejuristen Tromsø er det eneste Gatejuristen kontoret som ikke er underlagt Kirkens Bymisjon. Kontoret i Tromsø er frittstående og har eget styre. Kirkens Bymisjon har mange forskjellige tiltak, blant annet kafeer, møtesteder, aktivitetshus og andre lavterskeltilbud. I likhet med Gatejuristen er Kirkens Bymisjon avhengig av at folk jobber som frivillige. Gatejuristen har til sammen 150 frivillige på landsbasis og omtrent 70 i Oslo. De frivillige yter rettshjelp enten i form av saksbehandlingsarbeid, rettspolitisk arbeid eller andre type oppgaver. Stort sett er det frivillige jurister og advokater som har fast jobb et annet sted. På kontoret i Oslo er det er også en eller to jusstudenter hver dag som jobber en gang i uken. Grunnlaget for oppstarten av Gatejuristen er at den tradisjonelle rettshjelpen ikke når ut til klientgruppen. Daglig leder og oppstarter av Gatejuristen startet prosjektet på bakgrunn av at hun jobbet i Rusmiddeletaten og så at det var behov for rettshjelp til denne gruppen, men at 2

8 det daværende rettshjelptilbudet til målgruppen måtte bli organisert på en annen måte enn det var, da det fungerte dårlig for rusavhengige 3. Selv om klientene til Gatejuristen har mange rettigheter, kan det være vanskelig for personer med rusproblemer å sikre at disse rettighetene blir oppfylt. For en klientgruppe med mange og komplekse problemer kan systemet være svært utfordrende. Gatejuristens erfaring er at det ikke hjelper å ha rett, hvis du ikke klarer å hevde din rett 4. Derfor ser Gatejuristen at det er et stort behov for et rettshjelptiltak som er siktet inn mot personer med rusproblemer. I det følgende skriver jeg om Gatejuristen Oslo dersom det ikke fremkommer noe annet. 1.3 Gatejuristens arbeidsmetode Gatejuristen forsøker på best mulig måte å tilpasse sin arbeidsmetode til den målgruppen de ønsker å nå. Erfaring viser at for å nå ut til flest mulig klienter må man møte dem der de er og på deres premisser. For å bidra til at klientene får rettighetene sine oppfylt er det viktig at Gatejuristen medvirker til at de mange hindringene som en rusmisbruker møter blir færre slik at de får den juridiske bistanden de har behov for. For å gi et godt tilbud til klientene er det viktig at Gatejuristens kontorer har en beliggenhet som er i nærheten av de områdene de rusavhengige oppholder seg. Kontorene til Gatejuristen Oslo ligger derfor i et område der målgruppen ofte oppholder seg og hvor mange av de andre tiltakene som er rettet mot de rusavhengige ligger. Gatejuristen bruker mye tid på oppsøkende arbeid. Dette er for å nå ut til så mange i målgruppen som mulig. I forkant av saksmottak på kontoret går ansatte eller frivillige ut i områder der målgruppen oppholder seg. Det deles ut flyers med informasjon, adresse og åpningstider for saksmottaket, samt at man ofte slår an en prat med de som er i målgruppen om hva Gatejuristen driver med og hva slags bistand som kan gis. Det er ofte man ser at de man har møtt på gaten tidligere på dagen kommer innom saksmottak senere for å få hjelp. Formålet med det oppsøkende arbeidet er å nå de personene som ikke selv tar kontakt med Gatejuristen, men likevel trenger juridisk bistand. Mange er ikke klar over at den juridiske 3 Moksness (2004) s. 3 4 Gatejuristen 3

9 bistanden Gatejuristen gir er gratis og det er mange som heller ikke kjenner til hvilke rettigheter de har. Videre kan det være at flere klienter ikke er klar over at problemet de har kan knyttes til rettslige løsninger. Rettshjelpsundersøkelsen 1971 avdekket at mange var uvitende om de rettigheter de faktisk hadde, eller at de ikke var klar over hva som kunne gjøres for å få rettighetene oppfylt 5. Undersøkelsen av 1971 fant også at bare ved aktiv oppsøking overskrides terskler, og det blir mulig å avdekke folks problemer og avhjelpe med juridiske midler 6. Med terskler menes forskjellige hindre som gjør at den rusavhengige kan se på det som vanskelig å oppsøke en advokat. For eksempel den sosiale ulikheten mellom den som har behov for juridisk bistand og advokaten 7. Det er ikke alle i målgruppen som oppholder seg i Oslo sentrum og for å nå de som ikke gjør det holder Gatejuristen saksmottak andre steder. Dette kan være ulike hospitser og hybelhus, institusjoner og fengsler. I forkant av noen av disse saksmottakene holdes det foredrag om rettigheter man har. Gatejuristen deler også ut brosjyrer og flyers med kort og enkel informasjon om rettigheter. Dette kan bidra til at personer i målgruppen blir oppmerksomme på ting de ikke visste at de hadde krav på. Saksmottaket på kontoret til Gatejuristen Oslo har åpent to timer hver dag på hverdagene med unntak av på fredager. Klienten må ikke avtale tid for møte, dørene er åpne og klienten blir tatt imot så fort det er ledig tid til det. Tidligere var det kun saksmottak to dager i uken, men på grunn av stor pågang ble det nødvendig å holde åpent flere dager. Klientene kan i tillegg ringe hver dag i kontortiden. Gatejuristen tar også inn saker på telefon og over e-post. I gjennomsnitt blir det også gjennomført ett oppsøkende saksmottak i uken. Gatejuristen opplever som regel at det er stor pågang under saksmottak, der flere personer kommer innom for juridisk bistand. Det er ikke lett å gi et eksakt tall på hvor mange personer det er snakk om, men mellom tre og fem er vanlig per dag. Dette varierer selvsagt, men Gatejuristens saksbehandlere kan tidvis oppleve at det kan bli veldig fullt. Gatejuristen jobber også rettspolitisk. Det er gjennom saksbehandlingen av enkeltsakene grunnlaget for det rettspolitiske arbeidet blir lagt. Sakene gir innsikt i hvordan loven og for- 5 Mathiesen ( 2011) s Eskeland m.fl. (1973) s Mathiesen (2011) s.64 4

10 valtningen fungerer for klientgruppen. Med rettshjelpsarbeidet i Gatejuristen opparbeides det en spesialkompetanse på de rettsområdene det jobbes med og klientgruppen. Med denne kunnskapen forsøker Gatejuristen å være et slags talerør utad for å endre de rettstilstandene som man ser at fungerer dårlig for målgruppen. Rettshjelpserfaringer kan brukes i et eget rettspolitisk arbeid ved å systematisere og trekke ut erfaringer for å bruke dette i et påvirkningsarbeid 8. Hvert år gis det ut en årsrapport. I tillegg til dette skrives det høringsuttalelser, artikler i både avis og i tidsskrifter og Gatejuristen engasjerer seg ofte i offentlig debatt. Gatejuristen holder også foredrag om temaer som er av interesse for klientene. Disse foredragene gis både til klientgruppen og til andre hjelpeinstanser og samarbeidspartnere. Håpet for det rettspolitiske og informasjonsarbeidet er at de rusavhengige sine problemer blir mer synliggjort, blant annet slik at kompetansen rundt rettighetene de rusavhengige har økes. Det erfares at grunnen til at klienter ikke alltid får sine rettigheter ivaretatt handler om manglende kompetanse på området og ikke et ønske om å ødelegge for klienten. I medhold av domstolsloven 218 annet ledd nr. 3 har Gatejuristen tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet. Hovedregelen er at den som driver rettshjelpsvirksomhet må ha bevilling som advokat etter domstolloven 220. Tillatelsen til Gatejuristen er likevel begrenset til å gjelde utenfor rettergang jf. Domstolloven 218 fjerde ledd. For å yte rettshjelpen må man ha kvalifisert personell, ha nødvendige forsikringer, ha foretatt pålagte registreringer til det offentlige og sørge for løsninger som ivaretar kravene til taushetsplikt og personvern. Tillatelsen Gatejuristen har innebærer at de ikke kan forvalte klientmidler og hjelpen som gis er i hovedsak veiledning og hjelp i juridiske spørsmål som ikke skal opp for domstolene. Gatejuristen ønsker i utgangspunktet å løse saker på et lavt konfliktnivå. I mange av sakene er klienten avhengig av et noenlunde godt forhold til motparten etter at saken er ferdig i Gatejuristen og det er derfor viktig at Gatejuristen forsøker å holde konfliktnivået så lavt som mulig. Dette kan være utfordrende, da det til tider fra Gatejuristens perspektiv oppleves at klienten blir dårlig behandlet av motparten. De fleste sakene det jobbes med på Gatejuristen løses med 8 Gotaas m.fl. (2003) s

11 ulike former for dialog med motparten. Noen av sakene blir likevel ikke løst på dette nivået. Et eksempel på dette er saker om bøter. Se mer om dette i punkt og Om klientgruppen Målgruppen til Gatejuristen er folk som har eller har hatt rusproblemer. Den primære målgruppen er de hardest belastede rusavhengige. Disse personene har et stort behov for velferdsrettede tiltak. De mangler ofte et sted å bo og deres første prioritet i livet er å skaffe seg rusmidler. Det er derfor et stort behov for bistand til å få prøvd sine juridiske rettigheter. Å ha rusproblemer kan bety så mangt og det er ulikt fra person til person. Personer med rusproblemer er gjerne folk som har problemer knyttet til narkotiske stoffer. Likevel tilbyr Gatejuristen hjelp til alle som har et rusproblem, uavhengig av om det gjelder bruk av piller, alkohol, opiater og så videre. I 2013 var det cirka 73 % menn og 25 % kvinner som henvendte seg til Gatejuristen Oslo 9. Denne fordelingen antas å være nokså sammenfallende med kjønnsfordelingen i rusmiljøet generelt 10. Det er vanskelig å si akkurat hvor mange mennesker som er rusavhengige i Norge. Noen personer eksperimenterer kun en stund mens andre utvikler et problem hvor personen trenger behandling og risikoen for sosial eksklusjon, sykdom og død vil være høyere enn ved mer begrenset bruk 11. EUs narkotikabyrå, European monitoring centre for drugs and drug addiction, (EMCDDA) sin definisjon av høyrisiko narkotikabruk omfatter stadig tilbakevendende narkotikabruk som forårsaker faktisk skade (negative konsekvenser) for personen (inkludert avhengighet, men også problemer med somatisk og psykisk helse/ sosiale problemer) eller setter personen i en situasjon med høy sannsynlighet/risiko for å bli plaget av slike skader 12. Mange av klientene til Gatejuristen som sliter med rusmisbruk har også andre sykdommer. Både psykiske og fysiske. Psykiske lidelser som depresjoner, angst og personlighetsforstyrrel- 9 Gatejuristen (2013) s Gatejuristen (2013) s Skretting m.fl (2014) s Skretting m.fl (2014) s

12 ser går igjen. Typisk er også at mange har pådratt seg skader og sykdommer gjennom en årrekke. Mange av disse har ikke fått den behandlingen de trenger og det er derfor stort behov for tverrfaglige tilbud. I 2012 ble det anslått av SIRUS å være 8400 personer, med et intervall fra som injiserer narkotika 13. Disse tallene er basert på dødelighetsmultiplikatoren. Den tar utgangspunkt i alle de registrerte narkotikadødsfall. I tillegg til sprøytemisbrukerne kommer dessuten de som bruker narkotiske stoffer uten injisering. Det er altså umulig å fastsette et eksakt antall. Det kan være utfordringer knyttet til møter med klienter. Det kan forekomme at klienten er svært ruset eller har alvorlige psykiske problemer. Dette kan være krevende for dialogen og det kan være utfordrende å forstå akkurat hva saken dreier seg om. Sakene kan også være tidkrevende da blant annet ikke alle klientene makter å følge opp saken sin, komme på avtalte møter også videre. Det innhentes alltid fullmakt som klienten skriver under på slik at samtykke til at Gatejuristen bistår med saken er skriftlig og klienten får alltid tildelt et informasjonsskriv hvor det er informasjon om at saken kan trekkes tilbake når som helst og at Gatejuristen har taushetsplikt. 1.5 Oversikt over den videre fremstilling I det følgende vil det først være et kapittel om metode hvor det redegjøres for metodebruken og de metodiske utfordringer. Kapittel 3-9 vil ta for seg Gatejuristens rettshjelp på de sentrale rettsområdene Gatejuristen arbeider med, med et avsluttende avsnitt til hvert kapittel som summerer opp de største utfordringene på det rettsområdet. Kapittel 10 vil oppsummere hovedfunnene som er blitt gjort. 13 Skretting m.fl (2014) s

13 2 Metode For å kartlegge hvordan de rusavhengige sin rettsstilling er har jeg gått gjennom alle sakene Gatejuristen Oslo har hatt fra perioden Dette utgjør det empiriske grunnlaget for dokumentasjonsrapporten. Til sammen er dette 2610 saker fordelt på mange ulike saksområder. Den metodiske tilnærmingen består av flere ting. Studien baserer seg på sakene til Gatejuristen der sakene har blitt analysert og opplysninger som fremkommer av sakene har blitt brukt for å dra ut både kvalitative og kvantitative opplysninger. Med en kvalitativ tilnærming ligger fokuset i å forstå og analysere sammenhenger for å få en bedre forståelse av det fenomenet man ser på 14. Med den kvantitative tilnærmingen analyseres og fortolkes tallene blant annet ved opptelling av saker for å sammenligne og forklare 15. Det gjelder alt fra informasjon om klienten, hva saken gjelder, hvorfor klienten har oppsøkt Gatejuristen osv. De kvantitative opplysningene kan bidra til å fremstille statistikker for å belyse hva som er de største problemområdene til klientgruppen og utviklingen av rettshjelpsarbeidet. En kvalitativ metode er også brukt i den forstand at alle sakene er blitt gjennomgått og analysert for å forsøke å komme i dybden av problemområdene. For denne rapporten er det et større fokus på det kvalitative arbeidet da det oppleves som viktigere å analysere og forstå hendelser og handlinger enn å telle dem. Videre kan det sies at det er en hermeneutisk tilnærming til stoffet fordi jeg har forsøkt å forstå eller fortolke det som ligger i sakene 16. En søker etter en indre mening og en helhetlig forståelse 17. Ved en hermeneutisk tilnærming prøver man å forstå eller fortolke en handling ved å undersøke hva slags handlinger som lå bak 18. Gjennom saksbehandlingssystemet til Gatejuristen, Advisor har alle sakene i perioden blitt søkt opp og deretter har sakene blitt gjennomgått. Hver sak har det blitt skrevet notater om med tilhørende sakskode for å enkelt finne tilbake til de sakene jeg mener har interessante funn. Slik har jeg fått kunnskap om hvilke problemstillinger Gatejuristen jobber mest 14 Halvorsen (2008) s Halvorsen (2008) s Halvorsen (2008) s Halvorsen (2008) s Halvorsen (2008) s. 23 8

14 med og hva som er de største utfordringene innenfor hvert område. Det som har vært særlig interessant og et av formålene med dokumentasjonsrapporten er å prøve å finne de områdene der regelverket er mangelfullt eller praktiseringen av regelverket er det. Ved å oppdage slike funn blir det lettere å jobbe for å finne bedre løsninger slik at klientgruppens rettigheter blir bedre ivaretatt. Gjennom dokumentasjonsarbeidet får man bedre kunnskap om hva slags problemstillinger Gatejuristen burde bruke ressurser på primært for deres egen del og for klientenes del. Rapporter som denne kan også bidra til å øke kunnskapen om de områdene det er fokus på for andre som jobber med tilsvarende arbeid ved å gjøre arbeidet tilgjengelig for andre. Det har vært viktig å danne seg et bilde av hvor mange saker som har vært tatt inn i tidsperioden Dette er for å sammenligne med tidligere år 19 og for å se på utviklingen. Like viktig har det vært å samle inn tall på hvilke rettsområder det jobbes mest med og hvilke underkategorier innenfor disse rettsområdene igjen. Her også for å sammenligne med tidligere år. Tallene illustrerer på et generelt grunnlag hva de rusavhengige trenger mest bistand til, men likevel sier tallene lite om konkrete hendelser og en nærmere analyse må til for å forstå hvor hovedfokuset ligger. Målet med å gjennomgå disse sakene er å identifisere rettsområder som fremtrer som kompliserte for klientene til Gatejuristen. Områdene det vil bli skrevet om har mange underkategorier, og det vil hovedsakelig fokuseres mest på de kategoriene med flest saker. Rettsområdene som vil bli kartlagt er: - Sosialrett, herunder; økonomisk sosialhjelp, rett til bolig, rett til midlertidig bolig og klagemulighetene til klienten som hovedfokus - Erstatnings- og forsikringsrett, herunder; ulike erstatningsordninger fra stat og kommune som hovedfokus - Gjeld, herunder; inkasso, gjeldsordninger, forhandling med kreditor og økonomisk rådgivning som hovedfokus - Straffe-, politi- og fengselsrettslige problemstillinger herunder spørsmål knyttet til forelegg, bortvisninger og bøtelegging som hovedfokus 19 Amble (2012) 9

15 - Helserett, herunder ; LAR, tannlegebehandling, klage til helsepersonell, forsvarlig helsehjelp og rett til helsehjelp. - Boligrett, herunder; utkastelse, oppsigelse og mangler og andre kontraktsbrudd som hovedfokus - Trygderetten, herunder; uførepensjon, arbeidsavklaringspenger og spørsmål knyttet til frivillig og tvungen forvaltningsavtale som hovedfokus Fra rapporten vil noen av rettsområdene bli utelatt. Det dreier seg om saker som gjelder utlendingsrett, familie og arverett og avtale og forbrukerrett. Hovedgrunnen til at det blir avgrenset mot disse rettsområdene er at det ikke er her kjernen i rettshjelpsarbeidet til Gatejuristen ligger. Videre er det flere andre tiltak klientene kan oppsøke for å få bistand med disse problemstillingene. Klientene blir derfor ofte henvist til andre steder med saker innenfor disse rettsområdene. Bakgrunnen for valg av tema for avhandlingen er at jeg har selv jobbet i Gatejuristen som frivillig saksbehandler i flere år. Som saksbehandler har jeg hatt kontakt med både klientene og motparten. Jeg har jobbet med ulike saker og på denne måten har jeg fått et godt innblikk i hvordan Gatejuristen jobber og fått erfare hvordan rettsstilling klientene har. Ved å jobbe på kontoret får man også god innsikt i de største problemområdene til klientene og utfordringene Gatejuristen har enten i møte med klienten, motparten eller andre. Tittelen til hvert kapittel fremover i rapporten vil samsvare med sakskodesystemet Gatejuristen bruker. Under hvert kapittel vil det være et diagram som viser hvilke underproblemstillinger Gatejuristen har og hvor mange saker som har blitt registrert under hvert saksområde i perioden Metodiske utfordringer I Gatejuristens dataprogram Advisor registreres alle sakene som kommer inn. Som saksbehandler har man mulighet til å føre saksdagbok over alt som skjer i saken. Alle dokumenter som blir skrevet av eller til Gatejuristen lagres slik at det er tilgjengelig internt hos Gatejuristen. Jo mer som er skrevet i Advisor jo lettere har det vært å få innsikt i hva saken handlet om og hvor problemet ligger. Når man er ferdig med en sak skal det dessuten skrives et saksresyme hvor det skrives kort om hva saken handlet om og hva som ble gjort i saken. Dersom en 10

16 saksbehandler har opplevd noe som kan være et viktig poeng i et rettspolitisk arbeid skal dette også skrives ned i saksresymeet. Alle sakene viser seg å ikke være like godt dokumentert og det har derfor noen ganger vært utfordrende å finne ut hva saken gjaldt. Ved å jobbe med innsamling av data som andre har jobbet med ser man viktigheten av at de som har hatt ansvar for den enkelte saken har gjort en grundig jobb og forsøkt å dokumentere så godt som mulig. Hvor flinke saksbehandlerne er til å dokumentere godt nok varierer. Noen saker finner man svært lite informasjon på. Likevel kan dette ofte være fordi saken ikke har et viktig poeng og er lik mange andre saker. Et eksempel på dette er saker om midlertidig bolig. Noen ganger har saksbehandler kanskje ikke gjort noe annet enn å ringe til sosialtjenesten for å ordne med midlertidig bolig for klienten. Dersom det løser seg over telefon er det lite som kan bli skrevet i Advisor. Et annet problem har vært hva saken er registrert på i datasystemet. I Advisor har hvert tema en sakskode som ved registering av saken plottes inn. Sakskoden kan være riktig plottet inn når saken registreres, men etterhvert som man jobber med saken kan den utvikle seg til å gjelde noe annet enn først antatt uten at dette blir registrert i Advisor. Andre problemer kan også dukke opp underveis som heller ikke blir registrert. Hvor mange saker Gatejuristen har hatt fra er altså ikke nødvendigvis helt korrekt. Likevel har jeg i rapporteringsperioden registrert at dette har blitt bedre med årene. Når jeg først startet å gå gjennom sakene hadde jeg et ønske om å kartlegge hva resultatet ble i sakene og føre en slags medholds statistikk. Hensikten med det hadde vært å se effekten av Gatejuristen sitt arbeid og kunne se hvor ofte klienten fikk gjennomslag med hjelp av Gatejuristen. Men etter å ha gått gjennom en del av sakene så jeg at det å måle effekten av rettshjelpsarbeidet Gatejuristen gjør var vanskelig. Effekten av arbeidet består i mer enn å vinne frem med en sak. For klienten kan et møte med Gatejuristen ha forskjellige virkninger, men for noen har Gatejuristen stor verdi i seg selv som samtalepart eller som en slags rådgiver. Det erfares at det å bli hørt er av stor viktighet for flere av klientene. En medholdsstatistikk ville derfor ha ført til feil tall og feil fokus. Det er ikke alle sakene som har den verdien og Gatejuristen har heller ikke fokus på dette. Videre er det store utfordringer knyttet til at mange klienter ikke følger opp saken og man således har vært nødt til å avslutte arbeidet før man får vite utfallet av saken. 11

17 Underveis i rapporten vil temaer bli belyst med eksempler fra sakene som er gått gjennom. Disse sakene er som nevnt ovenfor hentet fra Advisor og av hensyn til personvern og taushetsplikt vil det ikke bli henvist til saksnummer i avhandlingen. Sakene er uansett kun tilgjengelige for ansatte og frivillige i Gatejuristen og derfor hadde henvisningene hatt liten verdi. 12

18 3 Sosialrett 3.1 Innledning Sosialrett brukes som en samlebetegnelse på den kategori av rettsregler som regulerer samfunnets hjelpetiltak på det sosialpolitiske området 20. Oppmerksomheten er i hovedsak rettet mot tiltak som gir hjelp ved sykdom og sosiale problemer. Bistand og stønader har blitt tildelt personer uten egen arbeidsinntekt, trygdeinntekt eller familie med manglende forsørgings- og omsorgsevne. Loven om sosiale tjenester av 1991 har tjent for det samme, men den har også vært gjeldende lov for andre grupper med mennesker, som personer med funksjonsnedsettelse, eldre mennesker, langtidsarbeidsledige og innvandrere. Lov om sosiale tjenester av 1991 er avløst av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 2009 og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av Dette kapittelet vil fokusere på Lov om sosiale tjenester i NAV. I det sosialrettslige regelverket er det to type regler. Materielle og prosessuelle. Med materielle regler menes regler som inneholder rettigheter og plikter, mens de prosessuelle reglene regulerer hvordan rettigheter og forpliktelser skal håndheves. I sosialretten er det vanlig å legge stor vekt på saksbehandlingsreglene. Dette har sin bakgrunn i at sviktende saksbehandlingsrutiner ofte har vært gjenstand for kritikk 21. Det har i de senere år vært et økende fokus på innholdet og praktiseringen av de materielle reglene. I perioden hadde Gatejuristen Oslo 497 saker vedrørende sosialrett. Dette er det saksområdet Gatejuristen jobber mest med. Se diagrammet under for en fullstendig oversikt. 20 Andenæs m.fl. (2003) s Andenæs m.fl. (2003) s

19 Diagram 1: Alle temaene innenfor sosialretten vil ikke bli belyst, det vil heller fokuseres på de områdene det jobbes mest med. Innenfor sosialretten er dette økonomisk sosialhjelp herunder stønad til livsopphold og nødhjelp, rett til varig bolig og retten til midlertidig bolig og så klagereglene. Etter en redegjørelse for hvert av disse områdene vil jeg legge til kommentarer og erfaringer illustrert med eksempler fra saker Gatejuristen har jobbet med. 3.2 Økonomisk sosialhjelp Innledning Økonomisk stønad skal sikre at alle har nok midler til et forsvarlig livsopphold. Den som ikke kan forsørge seg selv, kan søke om sosialhjelp. Formålet med bestemmelsene om økonomisk sosialhjelp er å sikre alle økonomisk trygghet. Det er det nederste sikkerhetsnettet for personer som ikke klarer å dekke utgiftene til livsopphold, og som ikke i alle fall for tiden har ressurser til å makte dette gjennom arbeid eller annen måte 22. Stønaden skal være subsidiær, hvilket vil si at alle andre muligheter skal være prøvd ut før det kan bli aktuelt å gi slik hjelp, det skal også være en midlertidig ytelse som skal sikte på å gjøre søkeren selvhjulpen Kjønstad m.fl. (2012) s Kjønstad m.fl. (2012) s

20 3.2.2 Kort om regelverket Reglene om sosialhjelp står i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i NAV. Fremover vil loven bli omtalt som stnavl. Det er kommunene som har ansvaret for å yte tjenester etter loven. Dette følger av stnavl. 3. Håndhevingen skjer ved det lokale NAV kontoret. Saksbehandlerne som skal tildele økonomisk sosialhjelp plikter å følge saksbehandlingsreglene som følger av lov om sosiale tjenester supplert av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven jf stnavl Forvaltningens ulike type bestemmelser I velferdslovgivningen skilles det mellom rettsanvendelsesskjønn og forvaltningsskjønn. Flere av rettsreglene i velferdsretten som også skal bli redegjort for fremover oppstiller vilkår for en ytelse og det er i bestemmelsen angitt hva det skal legges vekt på i vurderingen. Vilkårene gir anvisning på skjønnsmessige vurderinger for å vurdere om vilkår er oppfylt og dette kalles rettsanvendelsesskjønn 24. I disse bestemmelsene gis det også ofte anvisning på at forvaltningen kan utøve skjønn ved utmålingen, men innenfor visse lovbestemte rammer. Andre bestemmelser inneholder ikke disse vurderingene, det sies bare noe om at forvaltningen kan gjøre noe, det kalles forvaltningsskjønn 25. Ved praktiseringen av reglene om sosiale tjenester og økonomisk stønad skal det foretas skjønnsmessige vurderinger både ved vilkårsprøving og utmåling. Flere bestemmelser inneholder både elementer av rettsanvendelsesskjønn og forvaltningsskjønn. Skillet mellom disse er viktig fordi feil ved rettsanvendelsesskjønn kan overprøves fullt ut for å finne ut om det enten er feil i det rettslige eller faktiske innholdet av begrunnelsen mens forvaltningsskjønn normalt ikke er gjenstand for overprøving med mindre det foreligger andre feil ved vedtaket som kan angripes. Ved forvaltningsskjønn har lovgiver bestemt at det er forvaltningen som skal vurdere om vilkårene er oppfylt eller ikke av hensyn til kommunens frihet til å utforme sitt eget hjelpetilbud 26. Den som skal vurdere en søknad om for eksempel sosialhjelp må se på hvilke vilkår loven oppstiller for å se på faktum av saken. Så må saksbehandleren vurdere loven opp mot sakens faktum og se om personen oppfyller vilkårene. Noen av lovene som skal bli redegjort for 24 Kjønstad m.fl. (2012) s Andenæs m.fl. (2003) s Kjønstad m.fl. (2012) s

21 nærmere senere er rettighetsbestemmelser. Her har lovgiver ment å sikre personer som er i visse situasjoner. Formålet med bestemmelsene er å sikre at en søker skal få en ytelse dersom vilkårene er oppfylt. Dersom vilkårene til en rettighetsbestemmelse er oppfylt har personen krav på ytelsen. Kommunen kan ikke avslå søknader eller redusere den på grunn av dårlig økonomi i kommunen. I forarbeidene til lov om sosiale tjenester i NAV uttales det at vurderingen av om søkere oppfyller vilkårene, og følgelig har rett til økonomisk stønad, er ikke en skjønnsmessig vurdering 27. Selv om man her kan få inntrykk av at en rettighetsbestemmelse ikke er en skjønnsmessig vurdering er det neppe helt riktig, vilkårene er ofte ikke så klare og om vilkårene er oppfylt eller ikke avhenger derfor i stor grad av forvaltningens vurderinger 28. De som skal vurdere om en person kan sørge for sitt livsopphold kan ha ulike tanker om hva dette vil si slik at det ligger mer skjønn i dette enn hva lovgiver har ment. Dessverre ser Gatejuristen flere tilfeller av at klienter får avvist søknader om ytelser de egentlig har rett på. Se mer om dette i punkt 3.3. En annen type regler for forvaltningen er pliktbestemmelser. Her har personen som søker ingen rett til å få en ytelse. Kommunen plikter imidlertid til å medvirke til at en person skal få sine interesser ivaretatt. Et eksempel på dette er kommunens plikt til å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet etter stnavl. 15. I motsetning til rettighetsbestemmelsene kan kommunen avslå en søknad på grunn av svak økonomi eller mangel på boliger i dette tilfellet. Pliktbestemmelser handler mer om at kommunene må ha visse planer og mål for å medvirke til at for eksempel flere kommer ut på boligmarkedet Stønad til livsopphold (sosialhjelp) Det følger av stnavl 18 at den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk sosialhjelp. For å få sosialhjelp må man ha utnyttet alle andre muligheter først enten ved å arbeide eller ved å gjøre andre økonomiske rettigheter gjeldende. Ordlyden i bestemmelsen tilsier at dette er en rettighetsbestemmelse. Det betyr at en søker som fyller vilkårene i bestemmelsen har krav på økonomisk stønad. se punkt Hva årsaken til hjelpebehovet er har heller ingenting å si for retten til stønaden. Det kan imidlertid ha litt å si for utmålingen. Bestemmelsen sier likevel ingenting om hvilke utgifter stønaden skal dekke. 27 Ot.prp 103 ( ) pkt Kjønstad m.fl. (2012) s

22 Stønaden skal ligge på et forsvarlig nivå. Det er utgangspunkt for all bistand etter tjenestelovgivningen at saksbehandlerne i NAV følger en forsvarlighetsnorm ved tildeling av sosiale tjenester 29. Livsopphold er ikke et helt tydelig begrep og derfor må hva som er forsvarlig livsopphold vurderes etter en individuell behovsprøving 30. NAV kontorene skal foreta en helhetlig vurdering av søkerens behov. Et forsvarlig nivå endrer seg parallelt med velstandsutviklingen og det skal mer til enn å opprettholde livet for at forsvarlighetskravet anses oppfylt 31. Kravet må ses i sammenheng med stnavl 18 andre ledd som sier at stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. En for streng praktisering av regelen kan gjøre søkeren uselvstendig og avhengig av stønaden. Stnavl 18 skal dessuten tolkes i lys av formålsbestemmelsen i 1 som sier at formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet. En som blir innvilget stønad forplikter seg til å gi opplysninger som er nødvendig for behandling av søknaden, bruke pengene til det formål det er gitt og sørge for at ytelsen varer hele stønadsperioden Hva går støtten ut på? Det lages veiledende satser for økonomisk stønad til livsopphold hvert år. Utbetalingen skal dekke utgifter til de grunnleggende behovene som mat og drikke, klær, husholdningsartikler med mer. Satsene er kun veiledende, selve utmålingen er en skjønnsmessig avgjørelse fra NAV som skal vurderes individuelt. I 2012 var satsene kr for enslige, og kr for ektepar og samboere 32. Gjeldende satser fra er 5700 kr for enslige 9500 kr for ektepar og samboere 33. Boutgifter, strøm og oppvarming, bolig og innboforsikring og utstyr inngår i kjerneområdet i livsoppholdet, men er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for de veiledende retningslinjene Kjønstad m.fl (2012) s Hovednr Kjønstad m.fl. ( 2012) s Rundskriv Nr: A-2/ Rundskriv Nr. A-1/ Rundskriv Nr: A-2/

23 Det følger av stnavl. 21 at støtten kan gis som bidrag, lån, garanti for lån eller som varer og tjenester. Hovedregelen er at det skal gis som bidrag Sosialhjelp i særlige tilfeller Dersom en person ikke oppfyller vilkårene etter stnavl 18 kan kommunen likevel i særlige tilfeller yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon jf. stnavl 19. I motsetning til stønad etter 18 har ikke en søker et rettskrav på en slik ytelse. Stnavl 19 skal kunne anvendes på ulike behov som ikke dekkes gjennom stnavl 18. I likhet med 18 må denne bestemmelsen også sees i lys av formålsbestemmelsen i 1 om å bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet. Bestemmelsen gir vide rammer for når hjelp kan gis, men det er lite veiledning for når hjelpen bør gis 35. Det fremgår av ordlyden i bestemmelsen at det skal være en streng vurdering jf. ordlyden i særlige tilfeller. Stønad etter 19 kan gis i mange ulike situasjoner og til forskjellige type persongrupper. Den er særlig aktuell der klientens livssituasjon er eller står i fare for å bli så krevende at personen ikke kommer seg videre uten hjelp 36. Tanken er da at det skal gis økonomisk stønad etter 19 for å unngå at søkeren kommer i denne situasjonen. Videre er tanken at ved å gi denne stønaden kan det unngås at personen blir avhengig av økonomisk stønad for fremtiden. Til tross for at man ikke har rettskrav på stønad etter stnavl 19, kan det i noen tilfeller være åpenbart urimelig å ikke gi stønad. Vedtaket kan da omgjøres av klageinstansen etter stnavl 47. Se mer om klage i punkt Stnavl 19 kan være aktuelt å anvende for eksempel for å gi en søker mulighet til å etablere seg utenfor institusjon eller når man trenger litt ekstra penger til å innrede bolig. Fylkesmannen har i tilsynsrapport ved Bydel Gamle Oslo kommet med flere merknader hvor den ene sier at Bydel Gamle Oslo ikke sikrer at individuelle behov blir tilstrekkelig ivaretatt i alle saker 37. Et av grunnlagene for avvik bygger på at sosialtjenesten ga avslag på dekning av strømrestanse med begrunnelse om at søkeren selv kan be om nedbetalingsavtale eller be om forskudd på lønn, det var ikke undersøkt om dette faktisk var aktuelle muligheter for søkerne Kjønstad m.fl. (2012) s Kjønstad m.fl. (2012) s Helsetilsynet pkt. 5 (2014) 38 Helsetilsynet pkt. 5(2014). 18

24 3.2.7 Nødhjelp Det er vanlig for mange av Gatejuristens klienter å komme i en situasjon der de står helt uten penger og har et akutt behov for penger. Det er ingen egen bestemmelse om økonomisk nødhjelp i loven, men det fremkommer av forarbeidene at det kan gis nødhjelp i akutte situasjoner. Nødhjelp skal kun dekke det mest nødvendige for en kort periode 39. Det skal være uten betydning hvorfor situasjonen har oppstått. En person i en nødssituasjon kan ikke avvises og en søknad kan ikke avslås fordi vedkommende kan henvende seg til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende 40. Nødhjelpen skal i hovedsak dekke utgifter til mat og andre livsnødvendigheter søkeren har på søketidspunktet. Når det søkes om nødhjelp må avgjørelsen fattes raskere enn vanlig. Ordinære søknader om sosialhjelp behandles grundig og all nødvendig dokumentasjon må foreligge, men ved nødhjelp må saksbehandleren i større grad forholde seg til de opplysninger søkeren legger frem der og da. Det har som oftest oppstått et akutt behov og søknaden må helst behandles samme dagen søknaden kommer inn. Dette innebærer at dersom en søknad om nødhjelp kommer like før en helg og søker hevder å stå uten penger må søknaden vurderes med det som utgangspunkt. Årsaken til det akutte behovet for penger skal også i likhet med vanlig økonomisk sosialhjelp være helt uten betydning. Det er svært viktig at saksbehandler treffer korrekte vedtak ved søknad om nødhjelp. Ved avslag vil prosessen bli lang og den akutte situasjonen søkeren befinner seg i vil kanskje gjøre at den det gjelder må ty til andre måter å skaffe seg penger på. Når det gjelder utbetalingen av nødhjelp skal det foretas en individuell behovsprøving for hver enkelt søker. I likhet med utbetaling av økonomisk sosialhjelp er utgangspunktet at man også må se hen til lovens formålsbestemmelse, forsvarlighetskravet og forsøke å bidra med at søkeren kan forsørge seg selv. Det gis veiledende satser for tildeling av økonomisk nødhjelp. Disse er kun veiledende og det må i hvert enkelt tilfelle foretas en individuell vurdering. I rapporteringsperioden har satsen i 39 Hovednr. 35 pkt Hovednr. 35 pkt

25 Oslo ligget på 70 kr dagen. Dette er svært og lite, og Gatejuristen erfarer at mottakerne av nødhjelp også er nødt til å oppsøke veldedighetstilbud for at det i det hele tatt skal gå rundt Adgangen til å stille vilkår til søker Etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper kan det knyttes vilkår til begunstigende og skjønnsmessige forvaltningsvedtak. Det følger av stnavl. 20 at kommunen kan stille vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Vilkårene som stilles må knytte seg til det som står i vedtaket og formålet med loven. Vilkårene må altså ha sammenheng med vedtaket og det må være forholdsmessig. Det kan heller ikke fremstå som urimelig tyngende. Videre er det heller ikke lovlig med vilkår som kan begrense handle eller valgfriheten til søkeren på en urimelig måte. Dersom det stilles vilkår til søkeren må dette fremgå av vedtaket. Konsekvensene av brudd på vilkåret må også opplyses om i vedtaket. Gatejuristen erfarer at det er mange av klientene som lurer på hvorvidt NAV har lov til å stille vilkår i vedtakene eller at NAV har stilt urimelige vilkår. I en sak bisto Gatejuristen en klient som hadde fått et vedtak med vilkår om at hun måtte levere inn skilsmissepapirer, eller på annen måte bekrefte at hun er skilt/separert. Klienten oppfylte ikke vilkårene for å kreve skilsmisse da dette fordrer at det har vært samlivsbrudd i mer enn to år etter ekteskapsloven 22. Det hadde det ikke vært. Klienten hadde heller ikke muligheten til å fremvise dokumentasjon på separasjon da det enda ikke var søkt om det. Det følger likevel av ekteskapsloven at et faktisk samlivsbrudd har den samme juridiske virkningen. Samtidig som det ble søkt om sosialhjelp for klienten jobbet sosialtjenesten også med å skaffe klienten midlertidig bolig og var således fullt klar over at klienten har flyttet fra sin mann. Gatejuristen klagde på vedtaket og det ble omgjort. 3.3 Kommentarer og erfaringer Å ha nok penger til å klare seg i hverdagen er helt nødvendig i samfunnet i dag. Det er flere som ikke klarer dette selv, på grunn av ulike årsaker. For disse personene er det svært viktig å ha et sikkerhetsnett. Det er like viktig at forvaltningssystemet fungerer for de som ikke kan sørge for å ha nok penger til livsopphold selv. Et svakt system har store konsekvenser for de det rammer. 20

26 Gatejuristen opplever at systemet kan svikte overfor klientgruppen. Flere av klientene får urettmessig avslag på stønad til livsopphold. Dette medfører at det kan gå flere dager uten at klientene får penger. Erfaringer fra sakene som er gjennomgått viser også at det kan være svært lang saksbehandlingstid. En klient ba om støtte til utestående husleie og fikk avslag. Hun ble dermed kastet ut av leiligheten. Klienten trengte derfor støtte til lagerleie for oppbevaring av møbler med videre. Dette ville heller ikke NAV gi. Gatejuristen sendte en klage på avslag til NAV, men Gatejuristen mottok aldri svar til tross for flere purringer. Dette medførte at Namsmannen kastet tingene til klienten. Dette var ting av stor affeksjons- og nytteverdi for klienten. Noen måneder senere kontaktet NAV Gatejuristen for å høre hva som kunne bli gjort. På den tiden var det for sent å gjøre noe mer for klienten da alt hadde blitt kastet allerede. Gatejuristen informerte NAV om konsekvensene av den treige saksbehandlingen og de unnskyldte seg med at det hadde vært sommerferie. Denne saken illustrerer flere interessante og typiske trekk som er funnet ved saksgjennomgangen når det gjelder NAV-kontorene og tildeling av økonomisk sosialhjelp. Etter Gatejuristens syn er det for det første helt uholdbart at NAV bruker så lang tid på saksbehandling fordi det har vært sommerferie. Her bryter saksbehandleren loven. De bryter også med forvaltningsrettslige prinsipper om forsvarlig saksbehandlingstid. Det følger av rundskrivet til lov om sosiale tjenester i NAV at NAV-kontoret er organisert på en måte som sikrer forsvarlige tjenester. Uforsvarlige tjenester er alltid ulovlige, uavhengig av ytre rammer, betingelser, som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse og tidspress 41. Det er altså ikke holdbart å skylde på treig saksbehandling på grunn av sommerferie. For det annet står det i rundskrivet at søknader skal behandles uten ugrunnet opphold og ivareta hjelpebehovet mens søknaden er til behandling. I saken nevnt ovenfor og mange andre saker Gatejuristen har jobbet med har saksbehandlingstiden vært svært lang og hjelpebehovet blir sjeldent ivaretatt underveis. Ved for lang saksbehandlingstid mister reglene om sosialhjelp betydning. Formålet er å dekke løpende utgifter til de mest prekære behovene man har og det er ofte der og da mens søknaden behandles det er mest nødvendig. Når det tar altfor lang tid har kanskje søkeren funnet andre måter å skaffe seg midler på eller som eksempelet ovenfor blir utfallet langt mer alvorlig ved 41 Hovednr 35 pkt

27 at man står uten både bolig og tingene sine. Å klage på dårlig saksbehandling til Fylkesmannen har da liten verdi for klientene. Dette er svært kritikkverdig. For en annen klient hjalp Gatejuristen til etter at klienten selv hadde søkt om stønad til strøm og husleie i midten av desember. Klienten fikk ikke svar på søknaden, men fikk beskjed om at den ikke ville bli behandlet før tidligst 20 januar. Klienten stod ved søknadstidspunktet uten inntekt og husleien var forfalt. Gatejuristen ringte til saksbehandleren i NAV og redegjorde for fristene saksbehandlere i NAV hadde å forholde seg til etter forvaltningsloven. Det ble også sendt klage til Fylkesmannen. Kort tid etter dette ble stønaden innvilget. Det kan tidvis virke som at saksbehandlere på NAV ikke har kjennskap til det regelverket de jobber med. Det er helt grunnleggende for vår klientgruppe at de blir sikret riktige avgjørelser og det innen rimelig tid, spesielt nå det gjelder ved ytelser som økonomisk sosialhjelp. Et annet interessant funn ved saksgjennomgangen er å se på begrunnelsen for avslagene. Etter forvaltningsloven 24 skal et vedtak begrunnes samtidig med at vedtaket treffes. Med begrunnelse menes at grunnlaget for vedtaket skal forklares og man skal se hva som ble lagt til grunn ved avgjørelsen. En forklaring har verdi i seg selv, og vil dessuten hjelpe parten til å vurdere om det bør klages og plikten til å gi begrunnelse kan også bidra til mer gjennomtenkte beslutninger 42. Forvaltningsloven 25 inneholder krav til begrunnelsens innhold. Etter første ledd skal det vises til de regler vedtaket bygger på. Etter andre ledd skal de avgjørende faktiske forhold nevnes. Enkelte faktiske forhold er som regel utslagsgivende når man bestemmer seg, og det er disse som skal konkretiseres 43. Etter forvaltningslovens 25 tredje ledd skal hovedhensynene ved bruk av skjønn nevnes. Bestemmelsene om økonomisk sosialhjelp inneholder flere skjønnsmessige uttrykk og forvaltningen må redegjøre for de avveininger som er gjort med skjønnet som er brukt. Kravene etter fvl. 25 varierer fra sak til sak og jo mer inngripende vedtaket er jo mer skjerpes kravene til begrunnelse. Dette er det gitt klart uttrykk for i Rt s Kjønstad m.fl. (2012) s Kjønstad m.fl. (2012) s Rt s