Høringsuttalelse til søknad om konsesjon for drift av Oppdal flyplass

Transkript

1 Oppdal kommune Rådhuset 7340 Oppdal Høringsuttalelse til søknad om konsesjon for drift av Oppdal flyplass Viser til Oppdal kommunes nettsider, med kunngjøring av høring av søknad fra Midtnorsk fly- og luftsportssenter AS om ny konsesjon for drift av Oppdal flyplass. Høringsfristen er Vi som skriver denne uttalelsen bor på eller kommer fra Dånnåliplassen, som ligger rett ovenfor (nord for) flystripa på Fagerhaug. Innledning Utkast til konsesjonsvilkår legger opp til utvidelse av flytidene ved flyplassen. Det skal bl a ikke lenger skilles mellom flytider for luftsportsaktivitet og øvrig flygning. F eks innebærer foreslåtte flytider at kretsingen i tilknytning til fallskjermhopping og opptrekk av seilfly kan starte allerede kl 9 en lørdagsmorgen og avsluttes kl Dette er 2,5 timer mer enn det som er tillatt i dag, noe som vil merkes godt på en fridag da fastboende og hytteeier tilbringer mye tid ute til rekreasjon og friluftsliv. Går disse konsesjonsvilkårene gjennom, blir det tillatt å lande og lette ved Oppdag flyplass hver eneste dag, - også på såkalte «flygefrie dager». Støyen fra flyplassen på Fagerhaug er allerede en stor kilde til misnøye, irritasjon og nedsatt livskvalitet for mange fastboende og hytteeiere i et stort omland. Det er stor sannsynlighet for at den samlede støybelastningen vil øke betraktelig dersom foreslåtte konsesjonsvilkår blir innført. I stedet for å utvide flytidene, må de begrenses. Noe annet vil være meget uheldig både for fastboende, hytteeiere og for bruken av området i friluftslivssammenheng. Konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon Alle hørende må naturligvis forholde seg til lyder av ulik karakter, intensitet og varighet. Men mye av dette oppfatter vi som støy, som defineres som «uønsket lyd». Hverdagen vår er full av uønsket lyd, og når vi har fri, har mange av oss et ønske om å unnslippe alle lydene vi omgir oss med i hverdagen. Undersøkelser viser at stillhet er en viktig motivasjon for å drive friluftsliv og komme seg ut i naturen. I en undersøkelse gjennomført av Synovate i 2009 går det fram at mer enn 89 prosent av de spurte mener at å «komme ut i frisk natur vekk fra støy og forurensning» er en meget eller ganske viktig grunn for å «gå tur». 86 prosent motiveres av å «oppleve naturens stillhet og fred» (jf 5.19 i NOU 2013: 10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester). I SFT- og DN rapporten «Støy i frilufts og rekreasjonsområder» framkommer det i tabell 2 at i større naturområder i fjellet og bymarker og andre dagsutfarts- og ferieområder for friluftsliv anses fremmed lyd å være uønsket. Flyaktiviteten ved flyplassen er godt hørbar fra Bjørklia i Oppdal og nordover til Innset, Grytdalen og Gisnadalen. Den høres i sørfjella (i Langvelldalen mot Orkelsjøen og i Innerdalen). Den angår mao et stort omland, ikke bare i Oppdal, men også i nabokommunen Rennebu. Dette området har i utgangspunktet store kvaliteter som utfartsområde, og det er ikke uten grunn at det er finnes mange hytter og fritidseiendommer nettopp her. Men bruken av dette området til friluftsliv kan lett komme i konflikt med flystøyen i området. Ikke minst kretsingen som følger av seilflyopptrekk og fallskjermhopping innebærer at luftrommet blir preget av tilnærmet konstant flystøy.

2 Etter vel 20 år med luftsportsaktivitet på Fagerhaug, er vi av den oppfatning at flystøyen er malplassert i omgivelsene våre. Den er ikke et element som man venner seg til og etter hvert overser. Dette skyldes nok i stor grad flystøyens vesen. Flystøyens spesielle frekvensinnhold er slik at store energibidrag ligger i ørets mest følsomme område, jf Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012). Erfaringen er heller ikke at støyopplevelsen og -plagen har avtatt, enda MFL mener støyen er redusert. Fallskjermvirksomheten er nå konsentrert om tre store samlinger per år; påskesommer- og høstboogie. Dette er perioder med svært intens aktivitet, med mange og store fly i lufta samtidig. Disse periodene er sammenfallende med ferier og helger der hytte- og utfartsområdene er mye brukt og dermed med stor interessekonflikt. Spesielt er påska problematisk, men også sommerboogien som varier i over to uker. (I år var sommerboogien terminfesta til perioden 28.juni- 13.juli, mens MFL på sine nettsider skriver at «Hopping foregår hele året unntatt i sommermånedene»). Men det er viktig å få fram at det ofte er luftsportsvirksomhet ved flyplassen i mange helger utenom dette tidsrommet, spesielt på senvinteren og om høsten. Jo mer finvær, jo mer aktivitet er det gjerne ved flyplassen Flystøyen innebærer tidvis så stor belastning at den påvirker livskvaliteten vår. En fin høstdag med stor flyaktivitet eller under påskeboogien drar vi derfor ofte bort fra våre flotte, nære friluftslivsområder til vestlige deler av bygda for å gå på tur. Flystøyen «tvinger oss» altså bort for å oppnå kvaliteten vi ønsker for friluftsliv og rekreasjon. Dette kan føles urettferdig at vi som kommer fra flyplassområdet fortrenges av noen relativt få utenbygds luftsportsutøvere. Og vi er langt fra de eneste i Fagerhaugområdet som mener flystøyen er sjenerende. Da det ble gjennomført en stor hytteundersøkelse i Oppdal i 2008, kom det fram at hytteeiere i Fagerhaugområdet oppfatter flyplassen som plagsom. Enkeltpersoner skrev til og med at de «hater flyplassen på Fagerhaug». I samme undersøkelse sa for øvrig 76,1 prosent at natur og fjellområdene er viktigste begrunnelse for å ha hytte i Oppdal. I Oppdal kommunes kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder har områdene nord for Fagerhaug blitt kategorisert som B (viktig friluftslivsområde, med gul fargelegging) i motsetning til de fleste andre større utfartsområder i kommunen som er kategorisert som «A - svært viktig» (rosa farge): Oversiktskart fra kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Oppdal kommune. (Kilde: Oppdal kommunes nettsider)

3 Begrunnelsen for at område 67 Vora Grytdalen er verdsatt i B-kategorien er «Tidvis flystøy fra Forsvaret og flyplassen på Fagerhaug». (Støy fra Forsvarets fly angår noen hverdager). Mangel på stillhet i dette området medfører altså at våre friluftslivs- og rekreasjonsområder anses som mindre verdifulle enn andre deler av bygda. Oppdal kommune er mao godt kjent med utfordringene flystøyen skaper for friluftlivsverdiene i dette området. Gjennom sin høringsuttalelse har imidlertid kommunen nå mulighet til å medvirke til at «B-preget» på våre områder blir mindre, ved å foreslå innskjerpede konsesjonsvilkår! I Luftfartstilsynets brev av framkommer det i pkt 3.1 at tilsynet ikke har vurdert flyplassvirksomheten å være i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven. Støy er nok i liten grad tema i kommunens arealplaner. Mange av reguleringsplanene som er vedtatt i Fagerhaug/Grytdalen har imidlertid hytteutbygging som formål, og det er planlagt stor aktivitet på dette feltet framover. Flystøyen kan ses på som en konflikt med formålene til disse arealplanene (ferie, fritid, rekreasjon), - mao de verdiene som de som bygger hytte i disse områdene søker. Forslag til nye konsesjonsvilkår Det er altså særlig to faktorer som gjør støybelastningen fra flyplassen på Fagerhaug ekstra utfordrende: 1) Kretsingsaktiviteten. Flybevegelse defineres, etter det vi forstår, som enten landing eller avgang, se bla 5.3 i Forurensningsforskriften og 2 i Forskrift om konsesjon for landingsplasser. For et fly brukt til luftsport som letter og lander på samme flyplass, burde én flytur vært telt som to bevegelser, da dette flyet genererer støy dobbelt opp (både ved avgang og landing). Og ikke minst; fly tilknyttet luftsportsaktiviteten forblir i luftrommet over lang tid. Totalt sett er altså støybelastningen hørere enn MFLs oversikt over antall landinger/flybevegelser kan gi inntrykk av Ut fra dette er det uforståelig at luftfartsmyndighetene ikke ser behovet for å skille mellom luftsportsaktivitet og ordinær flygning, men anser skillet for «kunstig». Det er svært viktig at en betrakter disse to «flygningsformene» ulikt også i kommende konsesjon! 2) Beliggenheten i et utfarts-/friluftslivsområde. I slike områder har folk forventning om en viss stillhet og ro. At det i hele tatt eksisterer en intens, vedvarende flystøy i et slikt utfartsområde kan derfor skape irritasjon, også for den som er flere mil unna. Toleransen av støy vil være langt lavere enn f eks i en by. Et menneske som knapt legger merke til kretsing fra et småfly ved Værnes, vil kunne irritere seg stort over et «fallskjermfly» når han/hun går langs skiløypa mellom Stølen- Fjellskolen-Fagerhaug. Dette flyet kan være den eneste «eksterne» lyden som høres. I dette perspektivet er det ikke så relevant hvor høye dba-verdier flystøyen genererer, og i den sammenheng hvor støysvake flyene er. Det er svært viktig med opphold i flyaktiviteten, mao at det innføres strenge restriksjoner i flytider og at det innføres flere helt - flygefrie dager. Restriksjonene må være klare og forutsigbare. Da kan man planlegge utendørs opphold i nærmiljø og utfartsområder uten å bli plaget av flystøy. Dersom flytidene forlenges og uthules forsvinner denne forutsigbarheten. Begrensning i flytider På grunnlag av ovennevnte ber vi om at Oppdal kommune anbefaler luftfartsmyndighetene å stramme inn flytidene for Oppdal flyplass for å begrense støyplagen fra flyplassen. I konsesjonens 3 bør tidsbegrensningene i stedet settes som følger:

4 «Flygning med utgangspunkt i landingsplassen kan skje innenfor flg åpningstid: Mandag-fredag kl for luftsportsaktivitet kl 9-20 for øvrig flygning Lørdag kl for luftsportsaktivitet kl for øvrig flygning Søndag kl for luftsportsaktivitet kl for øvrig flygning Påskeaften og pinseaften skal all flygning opphøre kl 16. Landingsplassen skal ikke benyttes 1. nyttårsdagen, 1.mai, 17.mai, julaften, 1, juledag og 2.juledag og heller ikke til luftsportsaktivitet øvrige dager i juleuka. I perioden fra og med skjærtorsdag til og med 2.påskedag skal det være minst tre flygefrie dager. I perioden fra og med pinseaften til og med 2.påskedag skal det være minst en flygefri dag. Gjennom hele året skal det være minst én flygefri helg per måned. Flygefrie dager og helger skal kunngjøres på MFLs nettsider og helst i lokalpressen. (Alternativt kan første helg i hver måned gjøres flygefri som en fast regel). Nye støyberegninger Etter det vi forstår på korrespondansen som er gått i høst, har det vært diskutert om det er nødvendig å foreta nye støyberegninger ut over de som SINTEF gjorde i forkant av konsesjonsbehandlinga i 2005, og Luftfartstilsynet ber også høringsinstansene om synspunkter på dette. Det framstår noe uklart for oss hvor mange flybevegelser MFL egentlig ser for seg. Skal både avgang og landing regnes når letter og lander på samme flyplass? I så fall innebærer jo omsøkte 2500 flybevegelser i realiteten 5000 med den driftsformen som dominerer her. I 2013 og 2012 hadde dermed flyplassen hhv 5072 og 6470 avganger og landinger totalt. I tillegg kommer en liten andel næringsflyvning. Når en har i mente at nesten alle disse flyene forblir i luftrommet over Fagerhaug/Grytdalen og er godt hørbar under hele flyturen, er støybelastningen langt høyere enn om framlagt statistikk hadde angått en landingsplass for sivil flytrafikk. Omfanget skulle således gi grunnlag for nye beregninger av støy. Støyberegningene er dessuten gamle, og hvorvidt støymønsteret er det samme som for over ti år siden, bør beregnes og kartlegges. Til de store samlingene med svært intensiv aktivitet brukes det ofte større fly (som blir tungt lastet med fallskjermhoppere og av den grunn støyer mye). Hvordan er støymønsteret for disse storsamlingene? Endingene tilsier altså at det bør gjennomføres nye støyberegninger. Men: Det er viktig å ha i mente at denne flyplassen skiller seg ut fra ordinære flyplasser av grunner på grunn av kretsingsaktivitet og beliggenhet (som nevnt over). Poenget er at vedvarende flystøy oppleves ekstra sjenerende i et utfarts-/friluftslivsområde. Derfor er kvalitative betraktninger rundt støyen like interessant. Har den noen betydning? Sjeneres folk av den og i så fall på hvilken måte? Hva er de beste tiltakene for å få støybelastningen redusert? Det burde vært laget en støyutredning for/om Oppdal flyplass som ser på nettopp dette. Denne analysen bør ideelt sett være en del av saksbehandlingen av konsesjonssøknaden. Avslutning Konsesjonsforskriften som har som formål «Å sikre en samfunnstjenlig luftfart og en hensiktsmessig disponering av arealer, og at vurderingen av konsesjonssøknader skjer ut fra hensynet til miljø, helse, flysikkerhet, næringsinteresser, reguleringsplan, kulturlandskap, samt hensynet til regional utvikling og bosetting» ( 1 b)

5 I formålsparagrafen er det mange elementer som skulle tilsi at en sterk begrensning i konsesjonsvilkårene; miljø, (folke)helse, lokale næringsinteresser (eks reiselivsutvikling) og hensynet til regional utvikling og bosetting (bolyst). En skal heller ikke glemme at dette ikke er en ruteflyplass. Utover sport og litt opplæring, kan den ikke betraktes som allmennyttig og har dessuten minimal betydning i allmenn samferdsel. De som har nytte av flyplassen er i stor grad tilreisende, i hovedsak studenter og andre fra flyklubbene til NTNU, foruten noen få lokale brukere i Oppdal (mikro)flyklubb o a. Flere tusen fastboende og hytteeiere i østlige deler av Oppdal og sørvestlige deler av Rennebu berøres av støyen fra flyplassen. Hvordan vurderer Oppdal kommune denne interessekonflikten rent økonomisk? Hytteeiere og fastboende i området legger igjen langt mer kroner i og til kommunen enn dags- og helgereisende på sportsflyging, og skulle på generell basis ha krav på å bli hørt og tilgodesett. I tråd med 1 i Folkehelseloven skal kommunen «fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold». I vårt tilfelle henger helse og trivsel nært sammen med støyreduksjon fra Oppdal flyplass. Det viktigste tiltaket i så måte er en forutsigbar innskrenkning av flytidene. Det er for øvrig et nasjonalt støymål at «Støyplaga skal reduseres med 10 prosent innan 2020 i forhold til 1999». Vi forutsetter også at dette støymålet legges til grunn i Oppdal kommunes høringsuttalelse og i saksbehandlingen av konsesjonssøknaden fra MFL. Med hilsen Jon og Ingrid Stene Kristine O Stene m/fam Ragnhild O Stene m/fam Valborg O Stene m/fam Dånnåliplassen (gnr/bnr 315/3), Fagerhaug, 7340 Oppdal e-post:kripe22@hotmail.com