Natt til forrige lørdag rammet terroren igjen. Nok en. Kjærlighetens og romantikkens by. En av få virkelige

Transkript

1 Sjekkes mot fremføring Statsminister Erna Solberg Høyres sentralstyre 23. november 2015 Kjære venner, Natt til forrige lørdag rammet terroren igjen. Nok en gang var det Paris. Kjærlighetens og romantikkens by. En av få virkelige verdensmetropoler. Et fødested for ideer om frihet, demokrati og likeverd. Dikteres og kunstneres by. Lysets by. Det er terrorens brutale natur å ramme oss hardest der vi er aller mest sårbare. Ungdommer som var på konsert. Par som skulle dele en romantisk middag. Tilskuere til en vennskapskamp i fotball mellom Tyskland og Frankrike. 1

2 Vi kjenner dette så altfor godt. Her hjemme har vi også sett terroren rette seg mot de yngste. Igjen ser vi at våpnene rettes mot de mest forsvarsløse. Det er en feighet uten sidestykke. Dette er krigere uten ære. Som fører en krig helt uten regler. Terroristene vil at vi skal frykte dem. Deres mål er å bryte ned det samfunnet vi har bygget opp. De vil splitte oss. De vil tvinge oss inn i et verdensbilde hvor det pågår en krig mellom vesten og islam. De vil spre hat, mistenksomhet, frykt og konflikt. Det skal vi aldri tillate. Studenten Sania Ahmed skrev det godt på NRK Ytring: «Det er ikke en kamp mellom islam og vesten. Det er en kamp mellom ISIL og hele verden.» 2

3 Terror viser hvor fryktelig alternativene til frihet, demokrati og likeverd er. Så lenge vi klarer å se det, vil våre verdier aldri være truet. Terror viser hvorfor frihet, demokrati og likeverd er verdt å kjempe for. Det minner oss om den viktige jobben som Forsvarets personell gjør, både i Afghanistan og i Irak. De gjør, sammen med våre allierte, en viktig jobb for å hjelpe det afghanske, syriske og irakiske folk å bekjempe ondskapen som herjer i landene deres. Vi må minne oss selv om hvem som rammes aller hardest av ekstreme islamisters terror. Det er uten sammenligning vanlige muslimer. Selvmordsbombere og maskingeværer på gaten i Paris er svært dramatisk. I andre deler av verden er slike hendelser dessverre ikke like oppsiktsvekkende. 3

4 En rapport utgitt av det amerikanske utenriksdepartementet viser over terrorangrep i 2014, med mer enn drepte. De fleste av ofrene mistet livet i usikre deler av Irak, Pakistan, Afghanistan, Nigeria samt Syria. ISIL, Taliban, Boko Haram og Al-Shabaab står for de fleste av drapene. Den voldelige ekstremismen suger næring fra uløste konflikter og kriger. Verdenssamfunnet må derfor fortsatt jobbe intenst med å finne løsninger på konflikter som den syriske. Men vi må også være forberedt på at de mest ytterliggående kreftene må nedkjempes med militære midler. Det finnes ikke noe kompromiss mellom ISILs terrorvelde og de universelle menneskerettigheter som vi bygger vårt samfunn på. Det finnes bare ett svar. Vi må nedkjempe den typen holdninger og den typen organisasjoner. 4

5 Deres måte å tenke på flytter verden århundrer tilbake, til barbari og lovløshet. Vi må slåss for våre verdier og for en internasjonal rettsorden som bygger på menneskerettighetene og respekt for lov og rett. Det kan være fristende å tenke at vi kan beskytte oss selv ved å lukke oss inne og vende ryggen til all elendigheten. Lite tyder på at det er mulig. 11. september viste oss at terror kan planlegges ett sted og rammet på andre siden av kloden. In Amenas viste oss at nordmenn og norske interesser finnes over hele verden. 5

6 I tillegg har to norske statsborgere den siste tiden blitt drept i terroraksjoner i utlandet som ISIL står bak. Sist uke hevdet ISIL at de hadde henrettet Ole Johan Grimsgaard-Ofstad etter lang tids fangenskap i Syria. Vi må ta alle forbehold om at det publiserte bildet er ekte, men vi har så langt ingen grunn til å tvile på innholdet. Bilal Hammoud ble drept under bombeangrepene i Beirut 12. november. Etnisk norske fremmedkrigere hos ISIL viser oss at alle kan smittes av det giftige hatet som ISIL sprer. Stengte grenser kan ikke verne oss mot terror. Vi blir heller ikke mindre utsatt for terror om vi stenger grensene for dem som rammes av terror i sitt hjemland og som ikke har trygge områder å flykte til. 6

7 Derfor er det riktig av oss å fortsatt gi beskyttelse til mennesker som ikke har beskyttelse andre steder. Vi verner oss aller best mot terror på tre måter. For det første ved å avverge konflikter og ved å bekjempe og nedkjempe krefter som ISIL. For det andre ved å styrke vår egen etterretning og å bedre beredskapen i samfunnet. For det tredje ved å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Integrering og inkludering er nøkkelen til god forebygging. Integrering har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Det er bra. Det er mange misforståelser om integrering. Noen hevder det er umulig. De tar feil. Noen hevder det er uproblematisk. Det er også feil. 7

8 Vi må huske at et flerkulturelt samfunn ikke betyr at vi skal ha flere kulturer som lever i parallelle samfunn. Å integrere betyr, bokstavelig talt, å «gjøre hel». Vi skal leve sammen i ett, helt samfunn. Det betyr en felles kultur. Derfor forventer vi en forandring fra de som kommer til vårt land. De må være klar over at barna deres skal vokse opp i annet samfunn enn de selv vokste opp i. Integrering er en tosidig prosess. Samfunnet må både legge til rette, og være tydelig på forventningene. Vi må forvente at den enkelte selv aktivt bidrar til integreringen lykkes. Vi må forvente at man lærer seg norsk. Vi må forvente respekt for norske lover og regler. Vi må forvente at man deltar i det norske samfunnet. Frivillig arbeid er et godt sted å begynne. 8

9 Og vi må forvente at man gjør alt som er mulig for å komme i arbeid. Hvis vi alle bidrar, så skal vi få dette til. Integrering i Norge er bedre enn sitt rykte. Vi har klart å unngå fremveksten av ghettoer i vårt samfunn. Mange innvandrere eier sin egen bolig og bidrar til sitt lokalsamfunn. Barna deres, særlig jentene, gjør det bra på skolen. Mange innvandrere i Norge ser at vårt samfunn byr på fantastiske muligheter for dem som er villige til å jobbe. Jordsmonnet for voldelig ekstremisme blir dårlig hvis vi fortsatt klarer å unngå ghettofisering og følelse av håpløshet for minoritetene i vårt samfunn. 9

10 Jeg sier hvis, for det er ingen selvfølge. Også vi har utfordringer. Vi har lenge hatt problemer med å bruke utlendingers kompetanse i arbeidsmarkedet. I årets statsbudsjett øker vi kapasiteten for å vurdere og å godkjenne utdannelse fra utlandet. Skal vi lykkes med integreringen når det kommer så mange, så må vårt samfunn bli mer fleksibelt. Det gjelder utdanningssystemet og arbeidsgiverne slik at vi får flere i arbeid. Hvis ikke ender vi opp med økt ledighet, økt fattigdom og flere barn som vokser opp i fattige familier. For Norge, på sikt, er det av stor betydning å få flest mulig i arbeid. Også kvinnene. Det er ikke til å legge skjul på at i noen grupper er det for mange kvinner som ikke har kommet ut i arbeid. Det gjør kvinnene mer sårbare. De har færre valgmuligheter. Det gjør det vanskeligere for barna. 10

11 Står man utenfor arbeidslivet og kjenner samfunnet dårlig, blir det vanskeligere å forstå hvilket krysspress barna står i. Derfor er det så viktig å ha en tydelig og klar forventning om at flyktninger, og kvinner som kommer på grunn av familiegjenforening, deltar i samfunnet. Da må vi også gjøre noen endringer. I tilleggsnummeret varslet regjeringen blant annet at vi ville jobbe med botidskrav for å motta kontantstøtte. Jeg er glad for at Stortinget har gitt sin støtte til dette i under forhandlingene om tiltak for å møte flyktningkrisen. Botidskrav innebærer at mennesker som kommer til Norge må ha vært her i noen år, og kommet i gang med utdanning eller arbeid, før det kan bli aktuelt med kontantstøtte. Det er viktig at vi unngår ordninger som kan hindre integrering de første årene. 11

12 Vi har en del å jobbe med. Men hovedbildet er at norsk integrering er bedre enn sitt rykte. Jeg har nevnt noen årsaker til det. Jeg tror en medvirkende årsak også er at vi har hatt en innvandring til Norge som har vært begrenset og kontrollert. Dermed har vi langt på vei unngått fremveksten av parallelle samfunn. Det er svært viktig. Dette har vi også i bakhodet når vi nå jobber med innstramminger i asylpolitikken. En begrenset og kontrollert innvandring bidrar til å gjøre integreringen lettere. Skal vi ta vare på asylinstituttet, og fortsatt kunne gi beskyttelse til mennesker med et reelt behov for beskyttelse, må vi sørge for at systemet ikke bryter sammen på grunn av et stort antall søkere uten beskyttelsesbehov. 12

13 Derfor vil Justisdepartementet gi en instruks for hvordan UDI og UNE skal behandle søknadene som blir fremsatt på Storskog. Hjemlene som instruksen bygger på fikk regjeringen gjennom lovendringen som ble fremmet forrige fredag og som Stortinget behandlet denne uken. Jeg vil takke Stortinget for at de sluttet seg til den raske behandlingen som regjeringen ønsket. Lovendringen og instruksen innebærer at asylsøkere som kommer fra et trygt tredjeland, i dette tilfellet Russland, ikke har krav på å få sin søknad realitetsbehandlet. Vi har sett at mange av asylsøkerne på Storskog har gyldig oppholdstillatelse i Russland og ikke risikerer retur til f.eks. Syria. Mange kommer også fra trygge opprinnelsesland. 13

14 Målet vårt er å snu flere i døren på Storskog. Lykkes vi med det, unngår vi å belaste et allerede tungt belastet mottaks- og saksbehandlerapparat med søkere som uansett ikke har et beskyttelsesbehov. Slik verner vi om asylinstituttet. Det kommer mennesker uten behov for beskyttelse også andre steder enn på Storskog. Uansett hvor de kommer, så arbeider vi for at de som ikke har behov for beskyttelse skal returneres raskest mulig. På den måten jobber vi med å få kontroll på tilstrømmingen. Vårt samfunn står overfor store utfordringer. Vi har en stor tilstrømming av asylsøkere, som vi må håndtere. Samtidig rammes norsk økonomi av oljeprisfallet. Mange har mistet jobben, særlig på Sør-Vestlandet. Det er naturlig å tenke at dette er mye på en gang for et lite land. 14

15 Og det er ingen tvil om at dette vil kreve mye av oss. Vårt samfunn har stått overfor store oppgaver før. Vi kan, og vi skal, klare å løse også disse. Det viktigste svaret, både når det gjelder inkludering, integrering og oljeprisfallet, er at vi må skape flere nye jobber. Det å få mange i arbeid, det er vi historisk sett ganske gode på. Det må vi ta med oss, når vi skal lykkes på nytt i en situasjon hvor omstendighetene og utfordringene endrer seg. Husk at vi de siste ti årene har funnet plass til rundt 400 tusen mennesker i vårt arbeidsliv. Da tenker jeg blant annet på arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa. Det er ikke slik at antallet jobber i vår økonomi er konstant, og at nye mennesker som kommer til forlenger køen av ledige tilsvarende. 15

16 Flere mennesker betyr også flere arbeidsplasser. Flere som skaper sin egen bedrift. Flere som etterspør varer og tjenester, og som skaper nye arbeidsplasser i varehandel og produksjon. Flere som skal ha utdanning og som skaper nye arbeidsplasser innen offentlige tjenester. For å nevne noe. Dette er ikke unikt for innvandrere. Hundretusener av kvinner strømmet inn i arbeidsmarkedet i løpet av noen tiår. Det utløste ikke massearbeidsledighet. Tvert imot skapte det flere jobber og en mye bedre samfunnsøkonomi. Vi ser nå at flere eldre står lengre i jobb. Det er også grunnleggende positivt. Det er ikke slik at det finnes en fast mengde arbeid i samfunnet. 16

17 Det er selvsagt forskjell på flyktninger som kommer hit for å få beskyttelse og arbeidsinnvandrere som kommer fordi de har tilbud om jobb. Men grunnleggende sett er det slik at jo flere som melder seg til innsats i arbeidsmarkedet, jo flere jobber vil det bli over tid. Tilleggsnummeret om asylsituasjonen har fått stor oppmerksomhet. Men hovedinnretningen på vårt budsjettforslag er arbeid, aktivitet og omstilling. Et viktig virkemiddel er tiltakspakken for økt sysselsetting. Den er tydelig målrettet mot de yrkesgrupper som er rammet, og mot sørvest-landet hvor ledigheten har økt mest. 17

18 Tiltakspakken vil bidra til å dempe veksten i ledighet mens omstillingen pågår. Vi har valgt tiltak som kan gi rask effekt, og som enkelt kan trappes ned senere. Erfaringen fra 2009 var at noen tiltak tok så lang tid å få realisert at de virket med og ikke mot konjunkturene. Vi trapper kraftig opp satsingen på forskning og innovasjon. Fremtiden for Norge handler ikke om å være billigst. Vi kan ikke konkurrere med de laveste lønningene og det laveste skattenivået. Tvert imot trenger vi arbeidsplasser med høy verdiskaping for å sikre en trygg finansiering av vårt velferdssamfunn. Og vi trenger arbeidsplasser med god lønnsevne hvis vi skal klare å opprettholde og styrke vår levestandard. 18

19 De arbeidsplassene må vi skape i Norge, basert på kunnskap og teknologi i verdenstoppen. Derfor må hele vårt samfunn, utdanningsinstitusjoner, forskning, næringsliv og hver enkelt av oss venne oss til at vi må bli mer fremoverlent. Vi må skape mer nytt. Flere av oss må etablere nye bedrifter. Flere bedrifter må forske mer. Og flere nystartede bedrifter må vokse mer. Det er bakgrunnen de store satsingene i budsjettet. Fra et allerede høyt nivå foreslo regjeringen 634 millioner kroner til gründerskap, kommersialisering og miljøteknologi i forslaget til statsbudsjettet for Veksten i forskning og utvikling til sammen i budsjettet var på hele 1,8 milliarder kroner. 19

20 Dette kommer på toppen av satsingene våre i 2014 og Nå ser vi også at resultatene begynner å komme i næringslivet. Foreløpige tall fra SSB viser at forskning og utvikling i næringslivet gjorde et hopp fra 2013 til I faste priser var økningen på hele 6,5 prosent på ett år. 1 Det er gledelig og det viser at vi er på rett vei. Politikken virker. Mer utvikling, mer avansert produksjon og større krav til kompetanse vil endre vårt arbeidsmarked i fremtiden. Vi må regne med at reduksjonen i andelen jobber for ufaglærte vil fortsette. Dette skaper utfordringer allerede i dag

21 Arbeidslivskriminalitet har økt, og er en trussel mot vårt arbeidsliv og finansieringen av velferdssamfunnet. Mange arbeidsinnvandrere har blitt ofre for kriminaliteten i arbeidslivets gråsoner. De får ikke lønnen de har krav på og de mister sosiale rettigheter de skulle ha hatt. I ulike bransjer ser vi at seriøse bedrifter, som tar kvalitet og fagutdanning på alvor, og som opptrer lovlydig og betaler skatter og avgifter, konkurreres ut. Denne utfordringen tar regjeringen på største alvor. Flyktninger som får opphold i Norge, og som skal integreres i arbeidslivet, må ikke ende opp i gråmarkedet. Dette møter vi offensivt med et bredt spekter av virkemidler. 21

22 Reduserte skatter og mindre byråkrati gjør det mer lønnsomt å drive hvitt. Kraftig økt kontroll og mer samarbeid mellom politiet, Arbeidstilsynet, NAV og Skatteetaten gjør det mer risikabelt å drive ulovlig. Jeg mener at kjeltringene skal tas. Det dreier seg om det arbeidslivet våre barn skal inn i. Vi vil stille krav til antall ledd i kjede når det offentlige kjøper inn fra bransjer med problemer. Det gjør det lettere å følge med på at leverandøren er seriøs. Vi vil belønne seriøse virksomheter som tar medansvar for fagutdanningen ved å stille krav til lærling i offentlige anbud. Vi skal få på plass bedre systemer for å godkjenne utlendingers utdanning, slik at vi kan få brukt deres kompetanse og de kan få den lønnen de har krav på. 22

23 Vi jobber med bedre systemer for å tette kunnskapshullene til voksne som har falt, eller står i fare for å falle, utenfor arbeidsmarkedet. Bedre kartlegging, modulbasert opplæring og tydelig ansvarsdeling er viktige stikkord. Vi vil samarbeid tett med partene i arbeidslivet om dette, for å ta vare på et organisert og ordnet arbeidsliv. Kjære venner, Vi skal ha et arbeidsmarked i fremtiden som har plass til alle. Som er seriøst. Som skaper jobber det går an å leve av og inntekter som kan bære velferdssamfunnet. Det er helt nødvendig, enten vi diskuterer omstillingen av norsk økonomi, integrering av flyktninger eller hvordan vi kan få flere unge i arbeid. Jeg begynte dette innlegget med Paris. 23

24 På søndag reiser jeg tilbake til Paris, i forbindelse med klimatoppmøtet. Det er et svært viktig møte for å løfte verdens ambisjoner for arbeidet med å unngå farlige klimaendringer. For Norges del har vi meldt inn at vi vil forplikte oss til å redusere våre utslipp med 40 prosent innen Det er en reduksjon som er i tråd med målet om å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader. Vi har en dialog med EU om felles gjennomføring av våre klimaforpliktelser. Det vi kaller kvotepliktig sektor, blant annet norsk industri, inngår i EUs felles kvotesystem allerede i dag. I fremtiden vil kvotesystemet strammes inn, og 24

25 bidra til kostnadseffektive og verifiserte utslippskutt. Den nye løsningen med EU innebærer et samarbeid også om det vi kaller ikke-kvotepliktig sektor. I 2016 venter vi at EU vil fordele krav til reduserte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor mellom medlemslandene, Norge og Island. Det vil bli åpnet for fleksibilitet landene i mellom, men vi må også ha kutt som monner her hjemme. De må nødvendigvis komme der hvor vi i dag har store utslipp utenfor kvotepliktig sektor. I landene rundt oss har de flere sektorer å ta av, for eksempel oppvarming i bygg. Her i Norge bruker vi strøm til oppvarming, så det er ikke like mye å hente på dette. De største områdene i Norge er samferdsel og landbruk. 25

26 Vi må forberede oss på at utslippene fra disse sektorene må reduseres i årene som kommer. Regjeringen har allerede satt i gang en rekke prosesser på dette området. Allerede i desember vil grønn skattekommisjon levere sin utredning. Vi arbeider med en strategi for bioøkonomi som er viktig for å få fart på det. Det vil også måtte bli et fokus i Nasjonal transportplan fremover å redusere nærtrafikken. Dette blir viktig. Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft vil levere sin utredning senest i oktober Utvalget skal gi oss innspill til hvordan norske arbeidsplasser kan vinne i konkurransen også i en tid hvor verdens land strammer til klimapolitikken. 26

27 Omstillingen til et lavutslippssamfunn er blant de utfordringene vi hadde oversikt over da vi kom inn i regjeringskontorene i Tiden etter har bydd på overraskelser. Oljeprisfallet og asyltilstrømmingen er store utfordringer som vi må håndtere, på toppen av mye annet. Men omstilling og arbeidsplasser binder det hele sammen. Klarer vi å skape nok arbeidsplasser i privat sektor, og klarer vi å få flere i arbeid, så vil dette gå bra. Da trengs det nye ideer og bedre løsninger, og en forståelse for at når et land trenger omstilling krever det noen som leder denne omstillingen. Kjære venner, det er det Høyre som har. 27