VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl.

Transkript

1 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Rådet for eldre og funksjonshemma Formannskapssalen :00 Saksliste Saksnr Tittel PS 14/1 Referat og meldingar PS 14/2 Etablering av brukarråd Vinje sjukeheim PS 14/3 Høring - utviklingsplan STHF Vedtaket frå oppvekst- og velferdsutvalet i sak 14/2 Etablering av brukarråd Vinje sjukeheim og i sak 14/3 Høring utviklingsplan STHF blir delt ut i møtet. Kl Kl Inger Rønningen informerer om Frivillighetssentralen Kari Dalen informerer om prosjektet Kårstein Gyldig forfall skal meldast til administrasjonssekretæren i god tid. Varamedlemane skal berre møte dersom dei blir kalla inn. Merk møtetidspunkt kl Innkallinga er lagt ut på Tenestetorget fram til møtedagen. Den kan og lesast på kommunens heimeside Åmot, Birger Kjelingtveit leiar Åse W. Slåtta administrasjonssekretær Side1

2 PS 14/1 Referat og meldingar RS 14/1 Møtebok frå førre møte

3 Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2013/2641 Løpenr.: 61/2014 Arkivkode: Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /3 Rådet for eldre og funksjonshemma /2 Sakshandsamar: Kari Dalen Etablering av brukarråd Vinje sjukeheim Vedlegg: 1 Etablering av brukarråd Vinje sjukeheim 2 Retningsliner brukarråd Vinje sjukeheim Bakgrunn: Eldreråd og Råd for funksjonshemma fremja i 2013 ynskje om at det blei oppretta styre for Vinje sjukeheim. Saka blei lagt fram for eldreråd og OVU hausten OVU ynskte at det skulle lagast retningsliner for arbeidet til eit eventuelt brukarråd, og sendte saka attende til administrasjonen for oppfylging. Sjukeheimen har ikkje hatt styre sidan institusjonen blei overførd frå Fylkeskommunen til kommunalt ansvar i Kommunen har ansvar for å legge til rette for at pasientar i sjukeheim blir høyrd og tatt med på råd, og at tilbod og utforming av dette skjer i samråd med dei og deira representantar så langt råd. Kommunens ansvar er regulert i Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie:1989, sist endret Eldreråd og Råd for funksjonshemma er gjennom tidlegare politisk vedtak definert som brukarrepresentantar for omsorgstenestene. Vurdering: Side4

4 Sjukeheimen er eit behandlings- og butilbod for menneske med redusert eigenomsorgsevne. I Vinje er institusjonen retta inn mot tre hovudfokus; demenstilbod, langtidsopphald somatikk og korttidsopphald. Ansvar for drift er delegert gjennom rådmannens delegasjonsreglement til Helse og omsorgssjefen. Av Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie:1989, sist endret 2011 går det fram: 4-10 siste leddet: I de tilfeller hvor det ikke er opprettet eget styre for boformen må en talsrepresentant for beboerne på annen måte sikres innflytelse på driften. Ein ser det positivt å legge til rette for eit tettare samarbeid mellom ansvarlege for drift av sjukeheimen og bebuarar og deira representantar. Dette er i tråd med nasjonale signal gjennom mellom anna Demensplan 2015 og Omsorgsplan 2015 der styrking av partnarskapet mellom omsorgstenestene, familien og lokalsamfunnet er vektlagd. I strategien aktiv omsorg I-5/2007 blir kultur, aktivitet og trivsel framheva som heilt sentrale og grunnleggande element i heilskapslege omsorgstilbod. Styrka fokus på kvalitet i tenestene, ikkje minst gjennom Kvalitetsforskrifta, og styrka pasientrettar jf Pasientrettighetsloven underbygger at eit tettare og organisert samarbeid er hensiktsmessig. Ein foreslår på bakgrunn av dette å etablere brukarråd ved Vinje sjukeheim. Brukarrådet vil vere med å sikre brukarmedverknad ved sjukeheimen slik intensjonen i lov og forskrift er. Det er naturleg å gjere eit skilje mellom kort- og langtidsopphald. For dei som er tildelt langtidsopphald, er dette deira bustad, og eventuelt brukarråd vil har sitt mandat knytt opp mot dette. Brukarrådet vil ha rådgjevande funksjon overfor leiinga, og vil kunne ha innflytelse på utforming av innhald og kvalitet i tenestene ved sjukeheimen. Det er utarbeidd retningsliner for brukarrådet. Dette for å gje rådet mandat for sitt arbeid og regulere rådets funksjon. Brukarrådet vil kunne ivareta viktige oppgåver i høve til å styrke samarbeid og bidra til ein enno meir open sjukeheim. Aktuelle områder kan vere; å stimulere til friviljug innsats ved samarbeid med friviljuge organisasjonar/enkeltpersonar, planlegge sosiale aktivitetar og på ulike vis bidra til at institusjonen gjev så godt tilbod og så bidreg til så god livskvalitet som mogeleg for dei som bur eller midlertidig oppheld seg på sjukeheimen. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Det blir oppretta brukarråd ved Vinje Sjukeheim. 2. Retningsliner for brukarråd ved Vinje sjukeheim blir vedteke slik dei ligg føre. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Side5

5 Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2013/2641 Løpenr.: 16911/2013 Arkivkode: Utval Møtedato Utval Saksnr Rådet for eldre og funksjonshemma 13/7 Sakshandsamar: Kari Dalen Etablering av brukarråd Vinje sjukeheim Bakgrunn: Eldreråd og Råd for funksjonshemma har fremja ynskje om at det blir oppretta styre for Vinje sjukeheim. Sjukeheimen har ikkje hatt eige styre etter at dei blei overtatt frå Fylkeskommunen i Kommunen har ansvar for å legge til rette for at pasientar i sjukeheimen blir høyrd og tatt med på råd, og at tilbod og utforming utformast i samråd med deira representantar så langt råd. Ansvaret er regulert i Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie: 1989, sist endret Eldreråd/Råd for funksjonshemma er gjennom tidlegare politisk vedtak definert som brukarrepresentant for omsorgstenestene. Vurdering: Sjukeheimen er eit behandlings- og butilbod for menneske med redusert eigenomsorgsevne. I Vinje er institusjonen retta inn mot tre hovudfokus; demenstilbod, langtidsopphald somatikk og korttidsopphald. Ansvar for drift er delegert gjennom rådmannens delegasjonsreglement til Helse og omsorgssjefen. Av forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie: 1989, sist endret 2011 går det fram: 4-10 siste leddet: I de tilfelle hvor det ikke er opprettet eget styre for boformen må en talsrepresentant for beboerne på annen måte sikres mulighet for innflytelse på driften. Side7

6 Ein ser det positivt å legge til rette for eit tettare samarbeid mellom ansvarlege for drift og brukarar. Dette er i tråd med nasjonale signal gjennom demensplan 2015 og omsorgsplan 2015, der styrking av partnerskapet mellom omsorgstenestene, familien og lokalsamfunnet er vektlagt. I strategien aktiv omsorg I -5/2007 blir kultur, aktivitet og trivsel framheva som heilt sentrale og grunnleggande element i heilskaplege omsorgstilbod. Fokuset på kvalitet i tenestene og styrka pasientrettar er med og underbygger at eit tettare og organisert samarbeid er hensiktsmessig. Ein foreslår på bakgrunn av dette at det blir etablera eit brukarråd. Slik vil brukarrepresentantar ha innflytelse på innhald og drift i tråd med sjukeheimsforskrifta. Rådet vil kunne ivareta viktige oppgåver i høve til å styrke samarbeid og bidra til ein enno meir open sjukeheim. Aktuelle områder kan vere; å stimulere til friviljug innsats ved samarbeid med friviljuge organisasjonar /enkeltpersonar, planlegge sosiale aktivitetar og på ulike vis bidra til at institusjonen gjev så godt tilbod og så god livskvalitet som mogeleg for dei som skal bu eller midlertidig opphalde seg der. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Det blir oppretta brukarråd for Vinje sjukeheim frå Eldreråd/råd for funksjonshemma vel det tal representantar frå brukarsida dei ynskjer, til rådet. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Side8

7 Retningsliner for Brukarråd Vinje Sjukeheim Om brukarrådet: Det blir oppretta brukarråd ved Vinje sjukeheim frå Brukarrådet er rådgjevande organ for leiinga av Vinje sjukeheim. Brukarrådet si oppgåve er å gje råd i saker som vedkjem tenesta i høve til kvalitet og innhald. Organisering: Det skal gjennomførast 2 faste møte per år, eventuelt fleire ved behov. På møte deltek avdelingsleiar, representant for dei tilsette (tillitsvalde, verneombod) i tillegg til brukarrepresentantane. Det blir i tillegg til dette kalla inn til 1 årleg fellesmøte der det går ut invitasjon til alle pårørande og pasientar. Avdelingsleiar er ansvarleg for at sekretariatsfunksjonen blir ivareteke og er den som leiar møta. Medlemmar: Brukarrådet består av 3 brukarrepresentantar, og likt tal representantar frå kommunal side. Brukarrepresentantane bør primært vere noverande eller tidlegare pasientar eller pårørande. Alternativt kan dei medlemmar veljast frå dei politiske valde brukarrepresentantane for omsorgstenestene - Eldrerådet/Råd for funksjonshemma. Medlemmar blir vald for to år av gongen. Alle bør ikkje stå til val same året. Rådet konstituerar seg sjølv. Mandat: Brukarrådet skal bli involvert i prosessar vedkomande strategi, planleggings- og utviklingsarbeid knytt til kvaliteten på tenestene. Rådet kan invitere Helse og omsorgssjef eller andre til møte ved behov. Brukarrådet kan ta opp og gje uttaler og råd i saker som vedkjem innhald og kvalitet i tenestene ved Vinje sjukeheim. Brukarrådet er høyringsinstans for saker som inneber vesentlege endringar av institusjonens drift, organisering eller andre tilhøve. Januar 2014 Side9

8 Retningsliner for Brukarråd Vinje Sjukeheim Forankring og samarbeid: Rådets mandat forankrast på administrativt leiarnivå for helse og omsorg, og politisk ved Oppvekst og Velferdsutvalet. Brukarrådet skal bli orientert, og kan på eige initiativ, innhente informasjon om saker av interesse for brukarrådets arbeid. Teieplikt: Medlemmar av brukarråd skriv under på teieplikt i høve til opplysningar om pasientar som dei kan få kunnskap om i kraft av sitt verv i brukarrådet. Januar 2014 Side10

9 Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/176 Løpenr.: 943/2014 Arkivkode: Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /2 Formannskapet /2 Rådet for eldre og funksjonshemma /3 Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Høring - utviklingsplan STHF Vedlegg: 1 Høringssvar til ny sjukehusstruktur _Høringsbrev _Utviklingsplan STHF _Sluttrapport_Versjon 1.1 Dokument i saka: Bakgrunn: Sjukehuset Telemark Helseforetak (STHF) har "sørge for" ansvar for Telemarks ca innbyggjarar. Sjukehuset har i dag drift ved totalt sju lokasjonar; Skien, Porsgrunn, Kragerø, Nordagutu, Notodden, Seljord og Rjukan. Med bakgrunn i ei vurdering av at dagens driftsmodell med mange og desentraliserte behandlingstilbod gjev betydelege faglege, kvalitetsmessige og økonomiske utfordringar, blei det 2013 gjort fylgjande vedtak av styret for STHF: Styret for STHF har med bakgrunn i dette funnet det nødvendig å foreta en gjennomgang av Sykehuset Telemarks spesialisthelsetjenestetilbud og vil lage en utviklingsplan, som tilfredsstiller nasjonale og regionale krav, faglige føringer og de presiserte økonomiske rammebetingelser. Side11

10 Styret for sjukehuset vedtok mandat for arbeidet med det som no ligg føre som Utviklingsplan Det blei lagt føringar for kva den anbefaling som til slutt skulle leggast fram. skulle innehalde. Anbefalinga skulle gje svar på: Kva for behandlingstilbod sjukehuset Telemark skal gje Kor tilboda skal gjevast Heilskapleg konsekvensvurdering og stegvis implementeringsplan. Sluttrapporten frå arbeidet blei gjort offentleg før jol Dokumentet er sendt på høyring, med frist 1. mars Bakteppe: Sjukehuset Telemark definerar sine hovudutfordringar slik ved inngangen til arbeidet: Stor kapasitet o Flest senger pr.1000 innbyggere av alle sykehus i Norge o Stor bygningsmasse med vedlikeholdsetterslep på 650 mill. o Mye avansert utstyr som til enhver tid skal holdes moderne og i stand Mange og sårbare akuttfunksjoner o 4 akuttmottak med beredskapsbemanning for et lite befolkningsgrunnlag/antall pasienter o Beredskap ved lokalsykehusene er i betydelig grad basert på turnusleger og vikarer/vikarstafetter Høyt forbruk av helsetjenester o Høyest forbruk pr.1000 innbyggere i HSØ (2012) 20% over gjennomsnitt i HSØ, og 7% over beregnet behov o Samhandlingsreformen legger til rette for at flere pasienter som tidligere ble behandlet på sykehus skal få behandling i kommunal regi Spredte og små fagmiljøer o Vanskelig å rekruttere gode fagfolk og etablere stabil bemanning o Uensartet behandlingspraksis o Svakt pasientgrunnlag for forskning og faglig utvikling Svak ressursutnyttelse o Spesialisert kompetanse brukes for mye til beredskap og for lite til aktiv behandling o Utstyr, operasjonsstuer og bygg har lav utnyttelsesgrad Side12

11 Økonomisk utfordring på 200 mill. o Inntektsmodellen er endret Sykehuset Telemark får redusert inntekt o Økte krav til bemanning av akuttberedskap og økte krav til kvalitet o Svekket produktivitet pr. årsverk de siste 3 år Det blei sett ned arbeidsgrupper med ansvar for dei ulike temaene. Som det går fram av høyringsdokumentet, har arbeidsgruppene vore store, hatt brei deltaking og stor fagleg tyngde. Det er i perioden arbeidd fram tre scenarier som seinare er kvalitetssikra opp mot dei måla som var sett: Scenaria: Scenarie 1 beskriv i stor grad dagen situasjon med fire akuttmottak i somatikk. Scenarie 2 Her er talet på akuttmottak redusert til tre. Scenariet inneber ei styrking av poliklinikk i vår region med somatisk poliklinikk og i Seljord. Scenarie 3 inneber ei større omlegging. Talet på akuttmottak er her redusert til to, Notodden og Skien. Poliklinikk somatikk ved Rjukan sjukehus. Arbeidet resulterte til slutt i framlegget slik det kjem fram figuren under: Side13

12 Som figuren syner inneber dette vesntlege endringar i sjukehusstrukturen i Telemark i høve til slik situasjonen er i dag. For vår del av fylket vil reiseveg til sjukehus bli lenger. Døgntilbod og akuttfunksjonar ved Rjukan og Kragerø sjukehus blir borte. Døgntilbod ved Seljord DPS blir flutt til Notodden. Nordagutu vil fortsatt ha ansvar for sjukeleg overvekt. Rehabiliteringsfunksjonen denne institusjonen hadde, fall bort og oppgåvene er overførd kommunane som del av Samhandlingsreforma. Oppgåver blir flutt frå Porsgrunn til Skien Notodden sjukehus blir styrkt, og vil framleis ha akuttfunksjon. Sjukehuset i Skien styrker fleire funksjonar. Vurdering: Utviklingsplanen STHF har lagt fram, er innhaldsmessig i tråd med det ein ser av liknande prosessar i andre stader landet. Tenester skal effektiviserast og spesialiserast, faglege krav og ikkje minst økonomi er styrande komponentar i arbeidet. Tema om nedlegging av lokalsjukehus og sentraliseringsdiskusjonen har vore på agendaen fleire gonger. Innsparingskravet i Sjukehuset Telemark HF er på 200 millionar tilseier endringar. Det faktum at talet på sjukehussenger i Telemark er høgast i landet forsterkar argumentasjonen. Stortingsvedtak om Samhandlingsreforma, - med overføring av oppgåver frå sjukehus til kommune, og tilsvarande føringar om ytterlegare spesialisering i spesialisthelsetenesta vil naturleg ha konsekvens for korleis ein ser føre seg at ein kan organisere ei framtidig sjukehusdrift i fylket. Økonomi er høgt oppe på dagsorden i sjukehusdrift, på same måte som i øvrige delar av helsevesenet. Krav til kvalitet og effektivitet i pasientbehandling, medisinsk utvikling, nye mogelegheiter, utvikling av faglege standardar osb. er medverkande faktorar. Konsekvensar av framlegget for Vinje: Reiseavstand: Med Telemark fylkes sin geografi som utgangspunkt, vil forslaget som er lagt fram bety lengre reiseveg til sjukehus for innbyggjarar og gjesteinnbyggjarar i Vinje. Vinje er turistdestinasjon med ca 5500 hytter og eit befolkningsgrunnlag som varierar frå 3760 til opp mot delar av året. Vi erfarer ei utvikling der folk oppheld seg både lenger og oftare på hyttene sine som fylgje av betydeleg standardheving. Vi har i tillegg E 134 til Vestlandet gjennom kommunen,. Side14

13 Dette er omsyn vi er opptekne av når framtidig sjukehusstruktur skal avgjerast. Som kommune er vi ansvarlege for at våre innbyggjarar får forsvarlege tenester på det nivået som er delegert kommunen. Tilsvarande må vi ha tillit til spesialisthelsetenesta og at desse tenestene er forsvarlege og av god kvalitet. Sjukehuset Telemark sitt mål om å bevare og vidareutvikle eit kvalitetsmessig god og robust akuttsjukehustilbod til heile fylkets befolkning må bli ivareteke. Vi er opptekne av kvalitetsdimensjonen, og det faktum at vi avstandsmessig ligg langt frå dei sjukehus som, om forslaget blir vedteke, i framtida vil ha akuttfunksjonar. Moderne medisin krev mange gonger spesialisert og avansert medisinsk behandling som skal utførast i spesialisthelsetenesta. Vi støttar vurderingar som handlar om trygge, tilstrekkeleg gode fagmiljø, der kompetanse og kvalitet er sett i førarsete. Avstand og tidsfaktor vil likevel alltid vere viktig punkt for oss. Bortfall av sengeplassane på Rjukan sjukehus vil gje auka reiseveg for dei pasientane som i dag vert innlagde på Rjukan, men som då må leggast inn på Notodden. Frå dei fire kommunesentera i Vinje vil denne reisevegen auka mellom 2 og 6 mil, dvs. med ca minutt, noko mindre ved dårleg vêr fordi vegen over til Rjukan er ekstra vêrhard. (Avstandane til Rjukan sjukehus er 5,6,7 og 9 mil frå respektive kommunesenter Rauland, Øyfjell, Åmot og Haukeli. Tilsvarande avstandar til Notodden sjukehus er respektive 9,8,11 og 15 mil.) Denne auka reisetida er ei tilleggsbelastning for ein akutt sjuk pasient. Medisinsk sett har det imidlertid i dei langt fleste tilfella inga betydning om behandlinga vert utsett mellom 20 og 60 minutt. 2 Planlagde og gjennomførde endringar i Vinje som kan ha konsekvens for kapasitetsbehov og tilbod for sjukehuset og for oss: Jamfør tilgjengeleg statistikk er ikkje Vinje av dei kommunar som relativt sett nyttar mykje sjukehustenester. Vi som fylgje av vår avstandsutfordring bygt opp kompetanse og organisert tenestene slik at vi handterer ein del ufordringar lokalt. På den måten skil vår kommune seg frå mange kommunar som har sjukehustilbod nært. Vinje kommune har i samarbeid med Tokke kommune nyleg ( )oppretta tilbod om kommunalt akutt døgnopphald, slik samhandlingsreforma pålegg alle kommunar innan Dette vil bety at nokre av dei pasientane som til nå har vorte innlagde på Rjukan, kan verta behandla i kommunen og dermed slepp sjukehusinnlegging. Intensjonen med innføring av dette nye kommunale tilbodet er å redusere press på sjukehustenester. Det er inngått eigen avtale mellom Tokke og Vinje kommunar og sjukehuset Telemark HF om dette vår Tokke -/Vinje legevakt er lokalisert til Vinje med lege i vakt 24/7, og legevaktssentral bemanna med sjukepleiar Vi har Telefonteneste frå Tinn i perioden Telefontenesta er lokalisert til sjukehuset Rjukan. Side15

14 Vinje har investert i moderne røntgenutstyr ved legevakta i Åmot. Dette vil kunna redusera reisevegen betydeleg ved majoriteten av (ski)skadane der røntgen er nødvendig. Dette krev imidlertid at kommunen sikrar kapasiteten hjå legevaktlegar, og at legevaktlegen har god tilgang på ortopedar på sjukehuset. Rjukan sjukehus: Det avgjerande punktet ved vurdering av konsekvensar av ei nedlegging av Rjukan sjukehus sin akuttfunksjon, vil vere brukarperspektivet. Det går fram av høyringsdokumentet at det er 70 pasientar per år som blir transportert til Rjukan i tidsromet Det føreligg ikkje opplysningar i høyringsdokumentet i ht til forbruk av dei ulike sjukehusa resten av døgnet. Det opplevast som ein mangel. Det totale forbruket er av større interesse i denne samanheng, enn ein periode i døgnet. Sjukehuset Rjukan er lokalsjukehuset for Vinje og blir nytta ved mange innleggingar. Spesialisering, det faktum at ikkje alle tilstandar skal handterast i Rjukan og pasientars ynskje om annan behandlingsstad blir ivareteke så langt råd. Prehospitale tenester: Ambulanse: Av framlegget går det fram at ambulansetenesta skal styrkast. Det står ikkje noko om omfang. Det bør gjerast tydeleg. Ved transport td. Åmot - Haukeli - Skien - retur Åmot vil bil vere utilgjengeleg i mange timar. Skal ein sikre likeverdige tenester for befolkninga i heile fylket, er det avgjerande at desse funksjonane styrkast, om framlegget blir vedteke. Robuste og tilgjengelege slike tenester vil bety mykje i høve til innbyggjaranes oppleving av om tenestene er trygge. Helikopter: Vinje kommune ser positivt på at sjukehuset Telemark ynskjer å arbeide for helikopterbase i Telemark. Ynskt lokalisering går ikkje fram av høyringsdokumentet, men for oss er det viktig at denne basen blir lokalisert til øvre del av fylket. Dei akuttmedisinske tilstandane der det hastar mest er hovudsakleg hjarteinfarkt, hjerneslag og alvorlege traume (m.a. frå trafikkulykker). Luftambulansen vert som regel nytta ved slike tilstandar når det er bra nok vêr, og då vert pasienten transportert til eit meir spesialisert sjukehus. Når det er for dårleg vêr til å fly, må tidskritisk behandling i større grad gjevast i lokal ambulanse. Dette vert gjort ved hjarteinfarkt i distriktet i heile landet, og det er under utprøving (forsøkskommunar andre stader i landet) for hjerneslag. Fram til det er etablert behandling i ambulansetenesta i Telemark, vil den ekstra reisevegen til Notodden sjukehus kunna bety at ein kjem for seint til med tidskritisk behandling for nokre typar hjerneslag enkelte stader i kommunen. Alvorlege traumepasientar må, når det ikkje er flyvêr, fraktast i lokal ambulanse til nærmaste sjukehus med traumeberedskap. Denne beredskapen finst Side16

15 ikkje på Rjukan sjukehus, så nedlegging av sengeplassane der vil neppe ha konsekvens for traumepasientar. Bortfall av akuttfunksjon ved Rjukan vil innebere meir transport, og tids- og ressursbruk knytt til dette. Ein saknar konsekvensvurdering i ht til dei samfunnsmessige kostnader knytt til pasienttransport. DPS Seljord: Framlegget inneber at døgnbehandling blir flutt frå Seljord til Notodden, og at poliklinikk fortsatt skal vere i Seljord. Flytting av dei psykiatriske sengeplassane frå Seljord til Notodden vil gje auka reiseveg for dei pasientane som i dag vert innlagde ved Seljord DPS, men som då må innleggast på Notodden. Frå dei fire kommunesentera i Vinje vil denne reisevegen auka mellom 2 og 6 mil. For pasientar med kroniske lidingar som treng fleire innleggingar, vil dette truleg fyrst og framt vera ei belastning i starten fram til ein har vorte kjend med ei ny sjukehusavdeling. Deretter vil den opplevde tryggleiken kunne vera like god føresett at kvaliteten vert oppretthalden. Det er imidlertid ikkje berre den einskilde pasient, men og nettverket rundt som vil bli råka av endring. Det er heilt sentralt at sjukehuset set inn tiltak for å behalde og vidareutvikle den gode kvaliteten me opplever ved Seljord DPS på ein slik måte at sengeplassane ein eventuelt flyttar til Notodden, beheld god kvalitet. Vi er opptekne av at kompetansen som er bygt opp i Seljord blir teke vare på, og uttrykker bekymring for kva for konsekvensar ei flytting vil ha i høve til dette. Ei endring i sjukehusstruktur slik det er foreslått vil ha konsekvensar for arbeidsplassar, og ramme øvre delar av fylket i høve til det. Dette er ein klar negativ konsekvens for vår region. Vår kommune har personell som har sin daglege arbeidsplass ved Sjukehuset Telemark sine lokasjonar. For Tinnsamfunnet vil konsekvensane vere store. Regjeringa har satt tydeleg fokus på at rus og psykiatri skal prioriterast. Ei nedbygging av tilbod i Seljord vil ikkje bidra til styrking for vår befolkning. Poliklinikk: Det uttalte mål, frå regjeringshald og - og synleggjort i høyringsdokumentet, er "At alt som kan desentraliserast skal desentraliserast. Det som må sentraliserast skal sentraliserast." Poliklinikk kan desentraliserast. Alle fastlegane i Vinje er godt fornøgde med det polikliniske tilbodet til Rjukan. Langt dei fleste pasientane er polikliniske. Ein opplever god tilgang og fleksibilitet ved timebestilling, og det er generelt kortare ventetid enn i Skien/Porsgrunn. Side17

16 Tilsvarande er ein nøgd med tilbodet i Seljord. Signal om styrking og vidareføring av gode polikliniske tilbod på Rjukan og i Seljord er difor viktige. Sterke polikliniske tilbod lokalt, er og samfunnsøkonomisk gunstig. Det reduserer utgifter til transport, og ikkje minst tidbruk, for brukarane av tenestene. Rådmannens framlegg til vedtak: Vinje kommune viser til dei konsekvensane utviklingsplanen for Sjukehuset Telemark vil få for helsetilbodet i kommunen og har fylgjande kommentarar til planen: 1. Akkuttilbodet ved Rjukan sjukehus må ikkje leggjast ned. Bortfall av akuttfunksjon ved Rjukan vil innebere meir transport, og tids- og ressursbruk knytt til dette. Vinje kommune saknar konsekvensvurdering i høve til dei samfunnsmessige kostnader knytt til pasienttransport. Det er heller ikkje teke omsyn til kostnadene ved ei utviding av sjukehuset i Skien. 2. Det må ikkje flyttast sengepostar frå DPS i Seljord. Dette er ikkje i tråd med prinsippet om å desentralisere det som er mogeleg og vil redusere tilbodet til ei sårbar pasientgruppe. Ei styrking ikkje ei nedbygging av dagens DPS i Seljord er viktig for å oppretthalde eit desentralisera tilbod til denne pasientgruppa i heile Vest-Telemark. Ei flytting av sengepostane til Notodden vil svekke det faglege tilbodet i Vest-Telemark. 3. Skulle scenario 3 likevel bli vedteke må det vera ein føresetnad at ambulansetenesta i Vinje blir styrkt med minst ein bil og det blir etablera ein luftambulanseteneste lokalisera til Vest-Telemark. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Side18

17 Helsefagleg vurdering av endra sjukehusstruktur sett frå Vinje kommune Innleiing Denne uttalen baserer seg på helsefaglege argument og omfattar ikkje politiske eller økonomiske forhold som f.eks. behov for gode relasjonar mellom kommunar, arbeidsplassar, betydning av lokal hjørnesteinsbedrift osv. Ein tek kort for seg bruken og nytten av lokalsjukehuset på Rjukan og Seljord DPS per i dag og vil deretter oppsummera konsekvensar for kommunen av den varsla sjukehusomlegginga. Til slutt fylgjer kort om kompenserande tiltak i kommunen og konklusjon. Bruk og nytte av lokalsjukehuset på Rjukan og Seljord DPS Fastlegane i Vinje har vore bevisste på å bruka Rjukan sjukehus til hovuddelen av dei somatiske problemstillingane. Kun for barn og for vaksne med heilt spesielle problemstillingar som krev særskild kompetanse, har det vore aktuelt å henvisa akutt til andre sjukehus. I løpet av dei siste åra har dessutan kompetansen i gastrokirurgi gått ned på Rjukan, og for ikkje lenge sidan gjekk sjukehuset ut med anbefaling om at pasientar med akutte gastrokirurgiske problemstillingar skulle innleggast på Notodden. Alle fastlegane i Vinje er godt fornøgde med det polikliniske tilbodet til Rjukan. Langt dei fleste pasientane er polikliniske. Ein opplever god tilgang og fleksibilitet ved timebestilling, og det er generelt kortare ventetid enn i Skien/Porsgrunn. Sengepasientane gir litt meir varierande erfaringar blant fastlegane i kommunen. Dette går hovudsakleg på epikrisekvalitet og at epikrisen kjem for seint, særleg for pasientar som vert utskrivne til sjukeheim. Epikrisane vert oftast skrivne av turnuslegar, og gjennomgang av meir erfarne legar er nok ikkje prioritert nok. Det er òg eit faktum at nokre pasientar føler dei ikkje har vorte godt nok ivaretekne fordi dei har hatt mest kontakt med uerfarne turnuslegar. Om dette er verre på Rjukan sjukehus enn på andre sjukehus, er ikkje mogleg å vurdera i denne samanhengen. Dei fleste pasientane er fornøgde med lokalsjukehuset på Rjukan. Ein del pasientar ønsker imidlertid å nytta andre sjukehus. Dei fleste av desse har ei formeining om at større sjukehus har betre kvalitet, og det er ofte utfordrande å overbevisa pasientane om den gode kvaliteten me opplever på planlagde, polikliniske aktivitetar på Rjukan. Samarbeidet med Seljord DPS er svært godt. Det er stort sett berre positive tilbakemeldingar, både på medisinsk kvalitet og på kor fornøgde pasientane er. Side19

18 Konsekvensar Rjukan sjukehus Det er signalisert styrka satsing på planlagd poliklinisk aktivitet på Rjukan i utviklingsplanen. Dette vil vera positivt for tilgangen på vanlege spesialisthelsetenester for befolkninga i Vinje. Bortfall av sengeplassane på Rjukan sjukehus vil gje auka reiseveg for dei pasientane som i dag vert innlagde på Rjukan, men som då må innleggast på Notodden. Frå dei fire kommunesentera i Vinje vil denne reisevegen auka mellom 2 og 6 mil, dvs. med ca minutt, noko mindre ved dårleg vêr fordi vegen over til Rjukan er ekstra vêrhard. (Avstandane til Rjukan sjukehus er 5,6,7 og 9 mil frå respektive kommunesenter Rauland, Øyfjell, Åmot og Haukeli. Tilsvarande avstandar til Notodden sjukehus er respektive 9,8,11 og 15 mil.) Denne auka reisetida er ei tilleggsbelastning for ein akutt sjuk pasient. Medisinsk sett har det imidlertid i dei langt fleste tilfella inga betydning om behandlinga vert utsett mellom 20 og 60 minutt. Dei akuttmedisinske tilstandane der det hastar mest er hovudsakleg hjarteinfarkt, hjerneslag og alvorlege traume (m.a. frå trafikkulykker). Luftambulansen vert som regel nytta ved slike tilstandar når det er bra nok vêr, og då vert pasienten transportert til eit meir spesialisert sjukehus. Når det er for dårleg vêr til å fly, må tidskritisk behandling i større grad gjevast i lokal ambulanse. Dette vert gjort ved hjarteinfarkt i distriktet i heile landet, og det er under utprøving (forsøkskommunar andre stader i landet) for hjerneslag. Fram til det er etablert behandling i ambulansetenesta i Telemark, vil den ekstra reisevegen til Notodden sjukehus kunna bety at ein kjem for seint til med tidskritisk behandling for nokre typar hjerneslag enkelte stader i kommunen. Alvorlege traumepasientar må, når det ikkje er flyvêr, fraktast i lokal ambulanse til nærmaste sjukehus med traumeberedskap. Denne beredskapen finst ikkje på Rjukan sjukehus, så nedlegging av sengeplassane der vil neppe ha betydning for traumepasientar. Seljord DPS Flytting av dei psykiatriske sengeplassane frå Seljord til Notodden vil gje auka reiseveg for dei pasientane som i dag vert innlagde ved Seljord DPS, men som då må innleggast på Notodden. Frå dei fire kommunesentera i Vinje vil denne reisevegen auka mellom 2 og 6 mil. Medisinsk sett har dette inga betydning. For pasientar med kroniske lidingar som treng fleire innleggingar, vil dette truleg fyrst og framst vera ei belastning i starten fram til ein har vorte kjend med ei ny sjukehusavdeling. Deretter vil den opplevde tryggleiken vera like god føresett at kvaliteten vert oppretthalden. Det er heilt sentralt at sjukehuset set inn tiltak for å behalda og vidareutvikla den gode kvaliteten me opplever ved Seljord DPS på ein slik måte at sengeplassane ein flyttar til Notodden, beheld god kvalitet. Kompenserande tiltak lokalt Vinje kommune har i samarbeid med Tokke kommune nyleg oppretta tilbod om kommunalt akutt døgnopphald, slik samhandlingsreforma pålegg alle kommunar innan Dette vil bety at nokre av dei pasientane som til nå har vorte innlagde på Rjukan, kan verta behandla i kommunen og dermed slepp sjukehusinnlegging. Vinje har investert i moderne røntgenutstyr ved legevakta i Åmot. Dette vil kunna redusera reisevegen betydeleg ved majoriteten av (ski)skadane der røntgen er nødvendig. Dette krev Side20

19 imidlertid at kommunen sikrar kapasiteten hjå legevaktlegar, og at legevaktlegen har god tilgang på ortopedar på sjukehuset. Konklusjon Avstandane til sjukehus i øvre Telemark vert større ved den planlagde sjukehusomlegginga. Dei vert likevel ikkje større enn nord i Oppland og Hedmark, område det er naturleg å samanlikna seg med. Den planlagde omlegginga vil altså resultera i lengre reiseveg for nokre pasientar. Sidan dei fleste pasientane er polikliniske, og ein del pasientar allereie i dag vert innlagde ved andre sjukehus, er det eit mindretal av pasientane som får lengre reiseveg. Ved den store majoriteten av pasientane som nå får lengre reiseveg, har dette inga medisinsk betydning. For nokre pasientar med hjerneslag vil den auka reisetida kunna bety at tidskritisk behandling vert forseinka og dermed ikkje har like god effekt. Dette vil imidlertid truleg endra seg i løpet av få år sidan diagnostikk og behandling ute i ambulansen allereie er under utprøving i andre kommunar. Vinje kommune, Øystein Fjetland Øgaard Kommuneoverlege i Vinje Side21

20 Postadresse: Ulefossveien 3710 Skien Sentralbord: Høringsbrev Utviklingsplan for SykehusetTelemark. Invitasjon til å gi innspill til utviklingsplanen. Styreti SykehusetTelemarkHF harbesluttetå leggehelseforetaketsutviklingsplanmed administrerendedirektørsanbefalingav scenariout påhøring. Styretbehandleranbefalingen,etter høringsrundenog vurderingav høringsinnspillene, i styremøte26.mars2014. Frist for innleverthøringsuttalelser 1. mars2014. Utviklingsplan beskriverhelseforetaketsplanerfor utvikling av sykehustilbudeti Telemark.Deninneholdervurderingav utviklingstrekki forhold til sykehusstrukturog spesialisthelsetjenestetilbud for befolkningeni Telemark. Høringsprosessensmål er å kvalitetssikreutviklingsplanenog å få inn synspunkter.alle somhar meninger,ideerog forslagoppfordresderfortil å fremmedissei høringsperioden. Følgendetemaerønskessærskilt belyst: Forslageneog anbefalingpåutforming av fremtidig sykehustilbud /spesialisthelsetjen estetilbud Planlagteendringerhoshøringsinstansen e somkanpåvirkebehovetfor kapasitetog tilbud for sykehusetog høringsinstansen Konsekvenserfor høringsinstansen Bakgrunn Mandatetfor utviklingsplanarbeidetble vedtattav styret og gir konkretbestillingtil resultatetav arbeidetmedutviklingsplanen: Mandateter tydelig påat kvalitet og pasientsikkerhetskal ståi sentrum. Sykehuset Telemark HF er en del av det regionale helseforetaket Side22

21 Styret vedtok følgende i sak 95/2013 Sak nr Administrerende direktør sitt høringsnotat for Utviklingsplanen Styrets enstemmige vedtak: Administrerende direktør har presentert administrasjonens høringsdokument til Utviklingsplan Styret er tilfreds med den kommende brede høringsprosessen og imøteser administrerende direktør sin endelige innstiling til Utviklingsplan etter at alle høringsuttalelsene er vurdert i løpet av mars Høringsdokumenter Du finner alle aktuelle dokumenter på våre nettsider: Styrevedtak 17. desember i sak 95/ 2013 og annet materiale og dokumentasjon gjøres også tilgjengelig på sykehusets nettsider. Det er ønskelig at flest mulig engasjerer seg i høringsprosessen, og ledelsen for Sykehuset Telemark vil så langt som mulig etterkomme forespørsler om å presentere planen i ulike fora. Forespørsler om presentasjoner rettes til Frank Olav Hvaal på telefon / eller mail: frank.hvaal@sthf.no. Hvem kan delta? Alle kan bidra i høringsprosessen. Spesielt berørte oppfordres til å la seg høre. Vi oppfordrer organisasjoner til å besvare samlet. Sykehuset Telemark legger ikke opp til å besvare hvert enkelt høringssvar. Høringsinnspillene vil bli lagt ut på sykehusets hjemmeside under fanen Utviklingsplanen, og vil være utrykte vedlegg til endelig styrevedtak i mars Høringsfrist Frist for å innlevere høringsuttalelse er 1.mars Av hensyn til tidsplanen, vil svar som kommer etter fristen ikke behandles. Kontaktinformasjon og høringsadresse Spørsmål i høringsperioden kan rettes til Frank Olav Hvaal på telefon / eller mail: frank.hvaal@sthf.no. Høringsuttalelser sendes som e-post til: postmottak@sthf.no eller som post til: Sykehuset Telemark HF, 3710 Skien. Vennligst merk alle henvendelser Utviklingsplan for Sykehuset Telemark Vi takker for interesse og engasjement! Sykehuset Telemark HF, 17. desember 2013 Bess Margrethe Frøyshov Administrerende direktør Frank Olav Hvaal Prosjektleder Side23

22 Høringsdokument Utviklingsplan Sykehuset Telemark HF Side 1 av 51 Side24

23 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING OG MANDAT NÅSITUASJON DAGENS PASIENTBEHANDLING BEHANDLINGSAKTIVITET FOR PERIODEN DAGENS SOMATISKE PASIENTBEHANDLING DAGENS PSYKIATRISKE PASIENTBEHANDLING KVALITET OG PASIENTSIKKERHET BEMANNING OG ØKONOMISK UTVIKLING UTFORDRINGSBILDET PROSJEKTET ORGANISERING AV PROSJEKTET PROSJEKTETS TIDSPLAN 2013/ ARBEIDSPROSESSEN KONKLUSJONER DELPROSJEKT 1; ARBEIDSFORDELING I SYKEHUSOMRÅDET (VESTFOLD OG TELEMARK) KONKLUSJONER DELPROSJEKT 2; DELREGIONALE OPPGAVER EVALUERINGSKRITERIER STRATEGI FOR BEHANDLINGSKVALITET OG FAGLIG NIVÅ FOR SYKEHUSET TELEMARK BEHANDLINGSBEHOV OG PLANLAGT AKTIVITET I PERIODEN SCENARIOENE EVALUERINGEN SCENARIO Faglig evaluering Ressursutnyttelse og økonomi Styrker og svakheter Risiko og sårbarhetsanalyse SCENARIO Faglig evaluering Ressursutnyttelse og økonomi Styrker og svakheter Risiko og sårbarhetsanalyse SCENARIO Faglig evaluering Ressursutnyttelse og økonomi Styrker og svakheter Risiko og sårbarhetsanalyse ANBEFALT SCENARIO ANBEFALT FUNKSJONSFORDELING AV AKUTT OG PLANLAGT PASIENTBEHANDLING BEHANDLINGSAKTIVITET SOM FLYTTES VED ANBEFALT SCENARIO STYRKING AV AMBULANSEBEREDSKAP OG AKUTTE TJENESTER LUFTAMBULANSE TIDSPLAN EVALUERINGEN AV ANBEFALT SCENARIO FAGLIG EVALUERING RESSURSUTNYTTELSE OG ØKONOMI INVESTERINGSBEHOV STYRKER OG SVAKHETER Side 2 av 51 Side25

24 11.5 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE SAMLET EVALUERING AV ANBEFALT SCENARIO FINANSIERING GJENNOMFØRINGSPLAN OMSTILLING SOM FØLGE AV UTVIKLINGSPLANEN HØRINGSPROSESSEN Side 3 av 51 Side26

25 1 SAMMENDRAG Sykehuset Telemark Helseforetak (STHF) har ansvaret for spesialisthelsetjenester til Telemarks ca innbyggere. Sykehusets styre vedtok et mandat for et prosjekt som skal lage Utviklingsplan og prosjektet ble etablert i mai Bakgrunnen for styrets bestilling, er at dagens driftsmodell med mange desentraliserte behandlingstilbud gir betydelige faglige, kvalitetsmessige og økonomiske utfordringer. Sykehuset Telemarks mål er å bevare og videreutvikle et kvalitetsmessig godt og robust akuttsykehustilbud til hele fylkets befolkning. Det er beskrevet tre alternative scenarioer (framtidsbilder) for hvordan STHF skal utføre pasientbehandlingen per Scenarioene er faglig evaluert av arbeidsgrupper med stor andel leger og annet helsepersonell, i tillegg til brukere, tillitsvalgte og eksterne ressurspersoner. Evalueringen har gitt følgende anbefalinger For å ivareta trygge, likeverdige og gode tilbud anbefales scenario 3 For å ivareta god tilgjengelighet, anbefales scenario 1 eller 2 For å ivareta faglig og organisatorisk robusthet anbefales scenario 3 Scenario 3 er det eneste scenarioet som innfrir det økonomiske målet Det er klare faglige og økonomiske styrker ved scenario 3. Redusert opplevd tilgjengelighet, vurdert gjennomføringsevne og risiko innebærer at scenario 3 allikevel ikke kan anbefales. Side 4 av 51 Side27

26 Prosjektet har derfor utarbeidet et nytt anbefalt scenario som inneholder elementer fra både scenario 2 og 3. Dette høringsdokumentet beskriver både arbeidsprosessen som har brakt oss frem til anbefalingen, og de evalueringer og vurderinger som er gjort. Bakgrunnsmateriale vil finnes på Dokumentet sendes nå ut på en bred høring med frist Deretter vil høringsinnspillene samles og innarbeides i en endelig anbefaling til styret. Etter planen skal saken behandles i sykehusets styre Skien Administrerende direktør Prosjektleder Bess Frøyshov Frank Olav Hvaal Side 5 av 51 Side28

27 2 INNLEDNING OG MANDAT Helseforetakets formål Sykehuset Telemark Helseforetak (STHF) har «sørge-for» ansvar for Telemarks befolkning, ca innbyggere. Vårt oppdrag er å sikre gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Sykehuset Telemarks samfunnsoppdrag er beskrevet i det årlige Oppdrags- og bestillerdokumentet som gis til Sykehuset Telemark i foretaksmøte av sin eier Helse Sør-Øst Regionale Helseforetak. Mandatet for utviklingsplanen. Mandatet, vedtatt av styret , gir en konkret bestilling til resultatet av arbeidet med Utviklingsplanen: Mandatet uttrykker tydelig at kvalitet og pasientsikkerhet skal stå i sentrum. Prosjekts mål er å utarbeide et forslag til driftsmodell for Sykehuset Telemark HF pr Forslaget skal ligge innenfor regionale krav, faglige føringer og de presiserte økonomiske rammebetingelser og prioriteringer. Konkret skal anbefalingen inneholde; Hvilke behandlingstilbud Sykehuset Telemark skal gi? Hvor skal tilbudene gis? Helhetlig konsekvensvurdering og stegvis implement eringsplan Styret informeres jevnlig om arbeidet og orienteres om det anbefalte forslaget i styremøte før høringsdokumentet sendes på bred høring frem til Endelig styrebehandling er planlagt i Sykehuset Telemarks styremøtet Sykehuset Telemarks langsiktige effektmål er å bevare og videreutvikle et trygt, framtidsrettet og robust spesialisthelsetjenestetilbud for befolkningen i hele Telemark. Side 6 av 51 Side29

28 Utviklingsplanen er basert på: Krav, føringer og prioriteringer i styrende dokumenter Lov om Helseforetak mv (2001) Lov om Spesialisthelsetjeneste (2001) Pasientrettighetsloven Lov om psykisk helsevern Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr.47, 2009 Nasjonal helse- og omsorgsplan, Helse Sør-Øst (HSØ). Plan for strategisk utvikling HSØ styrevedtak 108:2008 om pasientbehandling Årlig oppdrags- og bestillerdokument fra Helse Sør-Øst Faglige forutsetninger Kvalitet og pasientsikkerhet Faglige krav og anbefalinger Kompetanse og robuste fagmiljø Fremtidsrettet bruk av bygninger/ areal, medisinsk teknisk utstyr og IKT Det finnes 58 nasjonale faglige retningslinjer og langt flere anbefalinger og retningslinjer som er utarbeidet av de fagmedisinske miljøer selv. På under Utviklingsplan finnes aktuelle lenker. Økonomiske rammebetingelser Forventede økonomiske rammebetingelser Forventet behov for investeringer Utviklingsplanen må videre ta hensyn til viktige utviklingstrekk og drivere Det er tre dominerende drivere i utvikling av spesialisthelsetjenesten: 1. Endring i befolkningens behov og forventninger Brukerens egen rolle i behandlingen utvikles og styrkes Flere lever med sykdom Sykdomsutviklingen med flere eldre som gir behov for nye tilbud Nye pasientgrupper flerkulturell befolkning Pasientrettighetene styrkes Pasienter blir informerte kunder Flere behandlingsalternativer pasientene vil kun ha det beste Høye forventninger vi er et rikt land Side 7 av 51 Side30

29 2. Utvikling av medisinsk kunnskap, metoder og teknologi Faglig spesialisering Tverrfaglige behandlingsmetoder Beste praksis ut fra nasjonale og internasjonale faglige erfaringer skal utøves Fordeling av oppgaver basert på behandlingskvalitet og volum Pasientbehandlingen som grunnlag for forskning Teknologi virker både sentraliserende og desentraliserende Medikamentutvikling 3. Endring i helsetjenestens rammevilkår Politisk styring Krav til behandlingskvalitet, pasientsikkerhet og tilgjengelighet Styrkede tilsyns- og kontrollfunksjoner Samhandlingsreformen Økonomiske rammer og krav til ressursutnyttelse Samfunnsutviklingen Kommunestruktur Samferdsel og veier IKT Utviklingstrekkene og driverne innebærer at vi i tiden som kommer må både desentralisere og sentralisere sykehusets behandlingstilbud. Vårt klare mål er å bevare og videreutvikle Sykehuset Telemark som et moderne og velfungerende akuttsykehus til beste for innbyggerne i hele Telemark. Dette målet ligger til grunn for alt arbeid og prioritering i Utviklingsplanen. Side 8 av 51 Side31

30 3 NÅSITUASJON 3.1 Dagens pasientb ehandling Sykehuset Telemark HF har et omfattende tilbud av akutte og planlagte (elektive) spesialisthelsetjenester innen somatikk (fysisk helse), psykisk helse og rusbehandling (TSB). STHF er i sykehusområde med Sykehuset i Vestfold (SiV) og dekker sammen med SiV ca. 90% av spesialisthelsetjenestebehovet i området Vestfold og Telemark. De siste 10% behandles primært ved Oslo Universitetssykehus, som er vårt regionsykehus og Sørlandet Sykehus (akuttbehandling ved hjerteinfarkt, PCI) Aktivitet ved Sykehuset Telemark er i dag fordelt på mange lokasjoner: Nå-situasjonen - Scenario 1: STHF har i tillegg fire del-regionfunksjoner og skal tilby tjenester til pasienter fra hele Helse Sør-Øst på følgende områder; Plastikkirurgi Genetikk Fertilitetsbehandling Arbeidsmedisin Side 9 av 51 Side32

31 BEMANNING EST.2013 årsverk leger/psykologer årsverk pleie årsverk Behandlingsaktivitet øvrige for perioden SUM antall årsverk BEMANNING AKTIVITET EST.2013 årsverk antall DRG leger/psykologer * årsverk antall polikliniske pleie kons. som årsverk antall polikliniske øvrige kons. psyk * SUM antall DRGantall senger står for årsverk (ekskl. Diagnose tekniske) Relaterte som Grupper og gir en beskrivelse av aktiviteten ved et sykehus For mer informasjon; AKTIVITET antall senger psyk antall VENTETIDER DRG Kragerø; antall gjennomsnitt polikliniske ventetid kons. -som. avviklet Notodden; Fordeling av somatisk aktivitet (januar-oktober 2013): 3,6% pasienter på ventelisten ,5% Rjukan; antall polikliniske kons. psyk ,5% antall senger (ekskl. tekniske) som Skien/ 415 antall senger psyk. VENTETIDER Porsgrunn141 ; 79,4% gjennomsnitt ventetid - avviklet antall pasienter på ventelisten Dagens somatiske pasientbehandling Notodden: Rjukan: Krager ø: Skien: Porsgrunn: Nordagutu: Lokalsykehus med akuttfunksjon for Notodden, Sauherad, Hjartdal, Bø, Kviteseid og Seljord. Kirurgi, ortopedi og medisin. Dag og døgntilbud. Lokalsykehus med akuttfunksjon for Tinn, Kviteseid, Vinje og Tokke. Ortopedi og medisin, dag og døgntilbud. Lokalsykehus med tilpasset akuttfunksjon for medisinske pasienter for Bamble, Kragerø og Drangedal. Dag og døgntilbud for medisinske pasienter. Poliklinikk for noen kirurgiske fag. Sentralsykehus med allsidig akuttfunksjon for hele Telemark. Lokalsykehus for Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble og Nome. Bredt spekter av kirurgiske og medisinske behandlingstilbud. De fore delregionale fagoppgavene Medisinske støttetjenester. Dagsykehus med poliklinikker og dagkirurgi uten akuttfunksjon (kirurgi, ortopedi og medisin). Brystdiagnostisk senter og Fertilitetsklinikk Driftet og bemannet sammen med Skien. Døgn og poliklinisk habilitering/rehabilitering av pasienter med sykelig overvekt. Samarbeid med Sykehuset i Vestfold. Side 10 av 51 Side33

32 3.4 Dagens psykiatriske pasientbehandling Psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) er organisert i tre klinikker. Psykiatrisk klinikk har fylkesdekkende tjenester (sykehuspsykiatrien) med hele Telemark som opptaksområde. Disse er lokalisert i Skien i tre seksjoner, alderspsykiatrisk seksjon, akuttseksjon og seksjon for rehabilitering. Øyeblikkelig hjelp for psykiatri og rus er organisert for hele fylket ved psykiatrisk klinikk. Sykehuset Telemark har sørge for ansvar for TSB og løser det i et samarbeid med Borgestadklinikken og Sauherad Samtun. Sykehuset har en ø-hjelp rus-enhet som dekker hele fylket, mens poliklinisk behandling, herunder LAR, er desentralisert til poliklinikkene i DPSene. DPS nedre Telemark er organisert i 8 enheter med døgntjenester i Porsgrunn og Skien og poliklinisk/ambulant virksomhet i Kragerø, Porsgrunn og Skien. Det dekker Bamble, Drangedal, Nome, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien kommune, DPS Notodden/Seljord er organisert under klinikk Rjukan/Notodden og har døgnenheter samt poliklinisk og ambulant virksomhet i Seljord og Notodden. TSB inklusive LAR inngår i det polikliniske tilbudet. Det dekker kommunene Bø, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Notodden, Sauherad, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje kommuner. Psykisk helsevern for barn og unge for samme opptaksområde er organisert i klinikk Rjukan/Notodden. Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUPS) har Familieklinikken og Konsultasjons og utredningsenhet for autisme. Psykisk helsevern for barn og unge for øvrig er organisert under barne- og ungdomsklinikken med samme opptaksområde som DPS nedre Telemark. De fylkesdekkende tjenestene fra Familieklinikken og Konsultasjons- og utredningsenheten innen autismespekterforstyrrelser er organisert i samme seksjon, og lokalisert på sykehusområdet i Skien. Det er poliklinikker med ambulante tjenester i Kragerø, Porsgrunn og Skien, samt ambulant tjeneste for pasienter med spiseforstyrrelser. Utfyllende beskrivelse av dagens tilbud, se vedlegg 04. Side 11 av 51 Side34

33 3.5 Kvalitet og pasientsikkerhet Vårt mål er at våre tjenester: er virkningsfulle (fører til helsegevinst) er trygge og sikre (pasientsikkerhet) involverer brukere og gir innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt For å oppnå disse målene arbeider vi systematisk med kvalitetsforbedring, både gjennom god avvikshåndtering, interne revisjoner og standardiseringsarbeid. Gode systemer og rutiner legger til rette for at møtet mellom pasient og behandler skal bli best mulig. Vi vektlegger god kommunikasjon både internt og med våre samarbeidspartnere, slik at rett informasjon er tilgjengelig for behandlerne når de trenger den og at pasienten opplever en så sømløs tjeneste som mulig. Pasientenes medvirkning og medbestemmelse i egen behandling og bruk av pårørende som ressurs er en forutsetning for både kvalitet og pasientsikkerhet. Ikke minst vil bruk av deres erfaringer med tjenestene, både på godt og vondt, være en suksessfaktor for forbedringsarbeidet. Oppdatert informasjon om STHF sitt forbedringsarbeid, målinger og resultater innen kvalitet og pasientsikkerhet finner du på Side 12 av 51 Side35

34 4 BEMANNING OG ØKONOMISK UTVIKLING I perioden har antall ansatte økt, spesielt innen gruppen leger/ psykologer. Aktivitet og ventetider er tilnærmet lik for årene I 2013 innførte STHF et nytt IKT system for pasientadministrasjon og elektronisk journal (DIPS). I et omfattende internt standardiseringsarbeid for å sikre effektive og gode rutiner, utviklet organisasjonen over 200 nye felles arbeidsprosesser. Opplæring i et nytt datasystem og endrede arbeidsprosesser har medført at aktiviteten er redusert i 2013 og gjennomsnittlig ventetid har økt. Ny inntektsmodell er innført over tre år, , og er fullt gjeldende for Modellen baserer seg på forventet sykelighet i befolkningen, og ikke som tidligere på tidligere års aktivitet. Dette innebærer en basisrammereduksjon for foretaket. BEMANNING EST.2013 årsverk leger/psykologer årsverk pleie årsverk øvrige SUM antall årsverk AKTIVITET antall DRG antall polikliniske kons. som antall polikliniske kons. psyk antall senger (ekskl. tekniske) som antall senger psyk VENTETIDER gjennomsnitt ventetid - avviklet antall pasienter på ventelisten DRIFTSRESULTAT kr. Regn 2010 Regn 2011 Regn 2012 EST.2013 Basisramme Aktivitetsbaserte inntekter Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Varekostnader Lønn Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT ORDINÆRT RESULTAT Side 13 av 51 Side36

35 5 UTFORDRINGSBILDET Dagens desentraliserte sykehustilbud gir befolkningen en god tilgjengelighet og en høy grad av opplevd trygghet. Det er kort avstand til sykehus for pasienter og pårørende, og det er i dag en lav terskel for behandling ved Sykehuset Telemark HF. Hovedutfordringene for Sykehuset Telemark HF i dag er: Stor kapasitet - Flest senger pr.1000 innbyggere av alle sykehus i Norge - Stor bygningsmasse med vedlikeholdsetterslep på 650 mill. - Mye avansert utstyr som til enhver tid skal holdes moderne og i stand Mange og sårbare akuttfunksjoner - 4 akuttmottak med beredskapsbemanning for et lite befolkningsgrunnlag/antall pasienter - Beredskap ved lokalsykehusene er i betydelig grad basert på turnusleger og vikarer/vikarstafetter Høyt forbruk av helsetjenester - Høyest forbruk pr.1000 innbyggere i HSØ (2012) 20% over gjennomsnitt i HSØ, og 7% over beregnet behov - Samhandlingsreformen legger til rette for at flere pasienter som tidligere ble behandlet på sykehus skal få behandling i kommunal regi Spredte og små fagmiljøer - Vanskelig å rekruttere gode fagfolk og etablere stabil bemanning - Uensartet behandlingspraksis - Svakt pasientgrunnlag for forskning og faglig utvikling Svak ressursutnyttelse - Spesialisert kompetanse brukes for mye til beredskap og for lite til aktiv behandling - Utstyr, operasjonsstuer og bygg har lav utnyttelsesgrad Økonomisk utfordring på 200 mill. - Inntektsmodellen er endret Sykehuset Telemark får redusert inntekt - Økte krav til bemanning av akuttberedskap og økte krav til kvalitet - Svekket produktivitet pr. årsverk de siste 3 år Totalbildet viser god tilgjengelighet, høyt forbruk, stor kapasitet og en bemanningskrevende driftsmodell. Dette gir en stor utfordring i forhold til kvalitet, pasientsikkerhet og økonomisk bærekraft. Dette er bakgrunnen for styrets vedtak om å iverksette arbeid med en Utviklingsplan Side 14 av 51 Side37

36 6 PROSJEKT ET Mandatet fra styret Organisering av prosjektet. Organisasjonskart VidarBersvendsen(B) Side 15 av 51 Side38

37 Styringsgruppen er sammensatt av direktørens ledergruppe forsterket med 2 brukere utnevnt av Brukerutvalget, Hovedverneombud og 2 Hovedtillitsvalgte. Prosjektgruppen er sammensatt av prosjektleder, delprosjektlederne, 2 brukere, tillitsvalgt, kommunelegen i Porsgrunn og fagansvarlig overlege i ambulansetjenesten. 6 delprosjekter Det ble etablert 6 delprosjekter og disse ble gitt ansvar for å gi anbefaling på følgende områder; 1. Arbeidsfordeling i sykehusområdet (Vestfold og Telemark) 2. Delregionale oppgaver 3. Behandlingstilbudet for psykiatri og rus 4. Tilbudet på somatisk beredskap og akutte tjenester(akuttmottak og ambulanse) 5. Funksjonsfordeling av elektiv (planlagt) somatisk pasientbehandling 6. Fremtidsrettet bruk av areal (bygg og utstyr) Delprosjektgruppene er sammensatt av deltagere med tung faglig kompetanse, hvorav 50% med legebakgrunn fra sykehus og kommunehelsetjenesten. Det er også representanter fra brukere, samhandlingskoordinatorer, kommuneleger, tillitsvalgte og sykehusaksjoner fra Rjukan, Notodden, Kragerø. Det er god geografisk representasjon fra de mindre lokasjonene i forhold til aktivitetsnivå. Oppgavene som delprosjektgruppene har jobbet med er faglige kriterier, forslag til løsninger, faglig evaluering og risikoanalyser. Å skape konsensus om valg av løsninger i gruppene der mange sterke fagpersoner og representanter for særinteresser deltar, er meget krevende, og har kun delvis lykkes. På tross av dette oppleves retningen på de faglige anbefalingene meget klare. Intern bemanning av prosjektet Prosjektleder Frank Hvaal er frikjøpt fra sin stilling som Klinikksjef i Kirurgisk klinikk. Bemanning av prosjektgruppe og delprosjektgrupper dekkes av de klinikker/avdelinger der deltagerne kommer fra. Sekretariatsfunksjoner er dekket av sykehusets egen bemanning i staber. Intern analyseenhet har fått støtte fra analyseenheten i Helse Sør Øst RHF. Ingen innleide eksterne konsulentressurser er benyttet i prosjektet. Mål om åpen dialog Det har vært et mål å etablere mange dialogpunkter med både interne og eksterne interessenter til prosjektet. Løpende dialog med kommunene og andre eksterne og interne interessenter har derfor vært fokusert. Arbeidet ble innledet våren 2013 ved at STHFs styreleder og Administrerende direktør hadde møter med politisk og administrativ ledelse ved alle kommuner i Telemark, samt Fylkeskommunen og Fylkesmannen. En konferanse om Framtidens helsetjenester i Telemark ble arrangert i Bø 18.september, sammen med samhandlingskoordinatorene. Konferansen samlet ca. 200 deltagere fra kommuner og sykehus i hele fylket. Side 16 av 51 Side39

38 Det er avholdt en rekke møter med blant annet; Styringsgrupper og Arbeidsgrupper for Samhandlingsreformen Fastleger i hele fylket (4 møter sammen med Allmennlegeforeningen) Vertskommunene for dagens sykehusaktivitet Brukerorganisasjoner Aksjonsgrupper Politiske partier 6.2 Prosjektets tidsplan 2013/2014 Viktige datoer Mandat vedtatt av styret Styregodkjent prosjektplan Oppstartsmøte Evalueringskriterier og 3 alternative løsinger (scenarioer) fremlegges Styret orienteres om høringsdokumentet. Bred høringsrunde innledes Høringsfristen utløper Anbefaling styrebehandles 6.3 Arbeidsprosessen Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Aktiviteter i de ulike fasene: Fase 1 a) Planlegging utført av prosjektleder og sekretariat b) Faktainnsamling med støtte fra sykehusets analyseenhet og analyseenheten i Helse Sør Øst. c) Innledende samtaler mellom STHFs- og kommunenes ledelser. Fase 2 a) Etablering av prosjektet, felles oppstartsmøte med alle delprosjekter, prosjektgruppe og styringsgruppe. Side 17 av 51 Side40

39 b) Evalueringskriterier (se kap. 7) som skulle benyttes for å evaluere de ulike scenarioene ble utviklet av de faglig tunge delprosjektgruppene og prosjektgruppa og deretter godkjent av styringsgruppa og sykehusstyret. Det ble lagt stor vekt på at kriteriesettet skulle være vedtatt FØR konkrete fremtidsscenarioer ble laget. c) Beskrivelsen av 3 scenarioer ble laget av prosjektgruppa etter faglige innspill fra delprosjektgruppene. Scenarioene ble godkjent av styringsgruppa og orientert om i styret. d) Arbeidet i Delprosjekt 1 og 2 ble gjennomført og ferdigstilt med godkjenning i prosjektgruppa og styringsgruppa. Konklusjonene (se 6.4 og 6.5) tas inn i arbeidet i øvrige delprosjekter. Fase 3 a) Konsekvensvurderinger og faglig evaluering ble gjennomført i delprosjektgruppene. Hvert av de 3 scenarioene ble faglig vurdert ut fra kriteriesettet for hovedpunktene Trygge og likeverdige og gode tilbud, God tilgjengelighet og Faglig og organisasjonsmessig robusthet. Samlet utgjorde denne evalueringen en vurdering av de ulike scenarioenes framtidige faglige og kvalitetsmessige robusthet og bærekraft. b) Delprosjektgruppene gjennomførte styrke-/svakhetsvurderinger og Risiko og sårbarhetsanalyser(ros) av de 3 scenarioene. c) Prosjektgruppa samlet materialet fra de faglige vurderingene og satte sammen en samlet faglig evaluering av de 3 scenarioene. d) Klinikksjefene og økonomiavdelingen beregnet økonomiske konsekvenser. e) Delprosjekt 6 beregnet behov for areal og utstyr og laget investeringskalkyler. f) Prosjektgruppa og styringsgruppa konkluderte med at ingen av de 3 beskrevne scenarioene burde anbefales. g) Med bakgrunn i kunnskap fra evalueringene utviklet prosjektgruppa anbefalt scenario med beskrivelse av løsning, faglig evaluering, økonomisk evaluering, styrke/svakhetsvurderinger og ROS analyser. h) Dette scenarioet ble evaluert i delprosjektgrupper og prosjektgruppe med samme metodikk som punktene a, b, d og e over. i) Prosjektleder, med støtte fra sekretariatet utviklet høringsdokumentet med Prosjektrapport til styret Fase 4 Videre plan: ; Administrerende direktør presenterer høringsdokumentet for styret ; Bred høring til interne og eksterne interessenter ; Høringsinnspill samles og behandles av delprosjektgruppene og prosjektgruppa. Anbefaling fremlegges styringsgruppa og fremmes som sak til styret Styrebehandling av Utviklingsplanen Side 18 av 51 Side41

40 6.4 Konklusjoner Delprosjekt 1; Arbeidsfordeling i sykehusområdet (Vestfold og Telemark) Ferdigstilt Dialog rundt muligheter for mer samarbeid og/eller ny funksjonsfordeling mellom Sykehuset i Vestfold og Sykehuset i Telemark. Anbefaling Den nåværende funksjonsfordelingen mellom STHF og SiV beholdes uforandret i Utviklingsplanens virkeperiode Godt faglig samarbeid skal stimuleres som tidligere. Konsekvenser av anbefalingen tas inn som en del av den helhetlige Utviklingsplanen for STHF Dokumentasjon av delprosjektet; Se vedlegg Konklusjoner Delprosjekt 2; Delregionale oppgaver Ferdigstilt Plan for ivaretakelse av delregionale oppgaver, det vil si de oppgaver STHF har et ansvar for utover eget opptaksområde. Det er anbefalt at de fire nåværende delregionale oppgavene videreføres av Sykehuset Telemark i planperioden. o Plastikkirurgi o Fertilitetsbehandling o Medisinsk genetikk o Arbeidsmedisin Konsekvenser for bemanning, investeringer og drift er tatt inn i alle beskrevne og evaluerte scenarioer. Dokumentasjon av delprosjektet; Se vedlegg 06. Side 19 av 51 Side42

41 7 EVALUERINGSKRITERIER For å sikre at et valgt scenario innfrir mandatets bestilling om at våre fremtidige tjenester skal tilfredsstille nasjonale og regionale krav, faglige føringer og de presiserte økonomiske rammebetingelser og prioriteringer, definerte prosjektet et kriteriesett for evaluering av scenarioene. Evalueringskriteriene ble utviklet og beskrevet for å sikre at de valg som gjøres innfrir ambisjonene om en kvalitetsmessig god og bærekraftig sykehustjeneste i Telemark Hva mener vi er viktigst for å kunne tilby en god framtidig tjeneste? De tre første hovedkriteriene er fokusert på å skape bærekraftig behandlingskvalitet, god tilgjengelighet og en robust organisasjon som sikrer god kompetanseutvikling. Det siste kriteriet er ressursutnyttelse og økonomisk bærekraft. Kriteriene er utviklet i faggruppene, godkjent av prosjektgruppa, styringsgruppa og styret. 1. Trygge, likeverdige og gode tilbud Innfri faglige veiledere Innfri krav til kvalitet og beredskap Gode og nære tilbud til de store pasientgruppene Volum for spesialisert behandling med høy kvalitet Samlokalisering psykiatri og somatikk Beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter Moderne utstyr og tilgjengelig kompetanse der pasientbehandlingen utføres 2. God tilgjengelighet Forsvarlig ventetid ved akutte hendelser Forståelig og forutsigbar samhandling sykehus og kommune Tilgjengelig spesialistkompetanse i hele pasientforløpet Hensiktmessig reiseavstand for pasienter o Planlagt utredning og behandling o Hyppige behandlingsbehov 3. Faglig og organisasjonsmessig robusthet Lovlige og robuste vaktlinjer Innfri lovpålagte ansvar for utdanning av helsepersonell Tydelig faglig ansvarsdeling ved etablering og avvikling av behandlingstilbud Tilstrekkelig pasientgrunnlag for forskning Forbedret rekrutteringskraft Redusere avhengighet av enkeltpersoner og vikarer Innfri samhandlingsreformens krav til kompetanseoverføring 4. Ressursutnyttelse og økonomi Innfri kravene i Økonomisk Langtidsplan (ØLP) Behandlingskapasitet i tråd med beregnet behov Vaktordninger som optimerer aktiv behandling Helhetlig bruk av investeringsmidler Høy utnyttelsesgrad Fagressurser Bygg og infrastruktur Medisinsk teknisk utstyr Operasjonsstuer Stab og støttefunksjoner Side 20 av 51 Side43

42 7.1 Strategi for behandlingskvalitet og faglig nivå for Sykehuset Telemark God kvalitet trygge tjenester Våre kjerneoppgaver er: o Pasientbehandling o Opplæring av pasienter og pårørende, o Undervisning av helsepersonell o Forskning. I tråd med styrende lovverk og sentrale føringer, skal utviklingen av våre tjenester være preget av: Pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser Satsning på systematisk kvalitetsforbedring Åpenhet og en aktiv pasient- og brukerrolle Vårt vedtatte kvalitetsmessige ambisjonsnivå for pasientbehandlingen STHF vil ha god behandlingskvalitet med liten variasjon. STHF har valgt et høyt faglig og kvalitetsmessig ambisjonsnivå for å ha en trygghetsmargin som gjør at selv at en viss variasjon i behandlingspraksis ikke utfordrer grensen for forsvarlig pasientbehandling. STHF vedtatt krav til kompetanse i akuttmottak og ved døgnbehandling; Styrket kompetanse i akuttmottak Turnuslege* skal ikke være alene i tilstedevakt i noen akuttfunksjon på Sykehuset Telemark HF. En åpen akuttfunksjon fordrer tilstedevakt av minimum LIS** lege i tiden akuttfunksjonen er operativ. Styrket kompetanse ved døgnbehandling Turnuslege* skal ikke være alene i tilstedevakt der det er inneliggende pasienter. Døgnbehandling fordrer tilstedevakt av minimum LIS** lege. * Turnuslege er nyutdannet lege uten autorisasjon i et 1,5 års opplæringsforløp. ** LIS (Lege i Spesialisering) i denne sammenheng er autorisert lege med vaktkompetanse (minimum 2-4 års erfaring). Side 21 av 51 Side44

43 8 BEHANDLINGSBEHOV OG PLANLAGT AKTIVITET I PERIODEN Behovsvurderinger, aktivitetsnivå, driftsmodeller og økonomiske vurderinger er gjort av klinikksjefer, økonomistab og administrerende direktør. Det er beregnet at det er stabilt behandlingsbehov og aktivitet i perioden Det er estimert en befolkningsvekst på 0.6% i Telemark Behovsindeksene, som er beregnet av Helse og Omsorgsdepartementet, er stabile for Telemark i planperioden. Behovsindeksene er beregnet ut fra Telemarks befolknings alderssammensetning, utdanningsnivå, sykefravær, uføregrad, levekårsindekser og beskriver et forventet behov for helsetjenester. For Telemark er behovsindeksene slik; (100 er gjennomsnittet for hele Norges befolkning) Somatikk 112 Voksenpsykiatri og rus 105 Barne- og ungdomspsykiatri 109 Dette betyr at Sykehuset Telemark må ha en kapasitet som ivaretar at behovet for helsetjenester i vår befolkning er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Aktiviteten var i 2012 høyere enn behovsindeksen tilsier, men prognosen for 2013 viser at ved utgangen av 2013 er aktiviteten rimelig godt harmonisert med behovsindeksene for både somatikk og psykiatri (voksne og barn). Aktivitetsutvikling somatikk Våre analyser viser at det fremdeles er et behov for å redusere medisinsk aktivitet og øke planlagt kirurgisk aktivitet innenfor de samme totale rammer. I planperioden forventes det at medisinske tilstander i noe større grad skal behandles i hjemkommunen, i tråd med Samhandlingsreformen. Dette gir en liten nedgang i estimert aktivitet for medisin. Kirurgi vurderes å øke aktiviteten tilsvarende reduksjonen i medisinsk aktivitet. Samlet sett opprettholder somatiske klinikker tilnærmet stabil aktivitet i planperioden. DRG-nivået er i planperioden anslått til i å være stabil i størrelsesorden DRG pr. år. Aktiviteten vil samtidig øke ved at behandlingen vris fra døgnbehandling til mer dag og poliklinisk behandling. Aktivitetsutvikling psykiatri Dimensjonering av behandlingstilbudene må være i samsvar med behovsindeksen. Døgnbehandling på DPS nivå skal reduseres marginalt og aktivitetstallene innen de ambulerende og polikliniske tjenestene tilsier at disse må styrkes for å dekke befolkningens behov. Innen Habilitering for Barn og Unge (HABU) og Barne- og ungdomspsykiatri (BUPS) forventes uendret aktivitet, men også med noe dreining fra innleggelser til at flere pasienter kan behandles på poliklinikken. Side 22 av 51 Side45

44 9 SCENARIOENE Scenarioene er alternative fremtidsbilder av hvor Sykehuset Telemark kan tilby spesialisthelsetjenester i fylket pr Tre scenarioer har blitt utviklet og evaluert. 9.1 Evalueringen I det følgende vil vi beskrive evalueringen av hvert enkelt scenario basert på Evalueringskriteriesettet De definerte kompetansekravene til bemanning av akuttmottak og ved døgnbehandling Investeringsbehov Deretter beskrives styrker og svakheter ved hvert scenario, samt en risikovurdering. Ut fra de vedtatte faglige evalueringskriteriene har faggruppene evaluert de tre scenarioene. Kriteriene er utviklet med bakgrunn i faglige veiledere og øvrige styrende dokumenter. Faglige veiledere gir i mange tilfeller rom for skjønnsmessige vurderinger. De ulike fagpersonene som har deltatt i arbeidet har i noen grad tolket de faglige veiledere ulikt og til dels lagt vekt på ulike aspekter. Hovedvurderingene og retningen er det imidlertid vurdert å være stor enighet om. Hva betyr fargesettingen i figurene? Fargen er et uttrykk for framtidig bærekraft for de vurderte scenarioene. Dette har altså ikke noe med dagens tjeneste og faglig forsvarlighet å gjøre, men er faggruppenes vurdering av hvor godt de ulike scenarioene vil innfri kravene til gode og likeverdige spesialisthelsetjenester pr Dette vil si at evalueringen av alle underpunktene kriteriesettene Trygge og likeverdige og gode tilbud, God tilgjengelighet og Faglig og organisasjonsmessig robusthet er vurdert ut fra i framtidi g robusthet og bærekraft. Summen av røde/gule og grønne vurderinger er oppsummert i kakediagrammene som følger. Side 23 av 51 Side46

45 9.2 Scenario Faglig evaluering Somatikk Faggruppene har vurdert at scenario 1 har svak faglig og organisasjonsmessig bærekraft. Bakgrunnen er blant annet at Rjukan, Kragerø og delvis Notodden: i liten grad innfrir faglige veiledere og kvalitetskrav ikke innfrir STHFs krav til bemanning i akuttmottak ikke innfrir STHFs krav til beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter /døgnbehandling for lavt pasientgrunnlag for høyspesialisert behandling, utdanning og forskning Rjukan vurderes å ha for lavt pasientgrunnlag og for sårbar drift- og bemanningsmodell for ortopedisk virksomhet rekruttering til små og spredte fagmiljø er svært vanskelig driften vil i stor grad være avhengig av enkeltpersoner og vikarer ikke fullt ut innfrir kravet om lovlige og levelige arbeidsplaner Psykiatri Den faglige evalueringen av bærekraften i de tre beskrevne scenarioene for psykiatri og rus er preget av at de ulike scenarioene inneholder svært få endringer fra nåværende praksis og driftsmodell. Evalueringen har derfor konsentrert seg om rammer og organisering av tjenesten i mindre grad innholdet i tjenesten. Desentraliserte tjenester er allerede etablert og alle scenarioer dekker dette. Øyeblikkelig hjelp til Ruspasienter er vurdert å være eneste «ikke bærekraftige» behandlingsområde. Samhandling med kommunene vurderes å være en kritisk faktor, blant annet ville etablering av Lokalmedisinske sentre (LMS) kunnet bidra til å styrke faglig samhandling mellom kommune og helseforetaket. Side 24 av 51 Side47

46 9.2.2 Ressursutnyttelse og økonomi Scenario 1 krever styrking av beredskapsbemanning og vaktlinjer. Dette øker legebanningen med 60 årsverk, utnyttelsesgraden og effektivitet for legeårsverkene svekkes. Personellfaktoren i Voksenpsykiatrien øker. Utnyttelsesgraden av operasjonsstuer svekkes. Sengekapasiteten reduseres men vil fortsatt være driftet med mange små enheter. Summen av dette gir svak driftsøkonomi og manglende innfrielse av det økonomiske prosjektmålet om reduserte kostnader med 200 millioner kr per Endringer i forhold til 2012 Sykehuset Telemark Faktisk 2012 sc.1 Alle beløp i 1000 kr DRIFT SUM KOSTNADER FAKTISK RESULTAT SUM INNTEKTER RESULTAT FORBEDRING RESULTAT BRUTTO ÅRSVERK Antall årsverk Leger / psykologer Pleie Øvrig Effekt av gen.eff - alle yrkesgrupper -57 AKTIVITET SOMATIKK Antall døgnopphold (inkl. Nordagutu) Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner Antall DRG poeng AKTIVITET PSYKIATRI Antall døgnopphold Antall liggedøgn Antall polikliniske konsultasjoner INFRASTRUKTUR Antall senger som (ekskl tekniske) Antall senger Nordagutu 38-5 Antall senger psyk Antall op.stuer 19 - NØKKELTALL 2012 scenario 1 DRG/årsverk somatikk 17,6 16,9 Senger / 1000 innbyggere somatikk 2,6 2,1 Senger /1000 innbyggere psykiatri 1,0 0,8 Sykepleiere / 1000 innbyggere psykiatri 1,5 1,3 Leger / 1000 innbyggere psykiatri 0,8 0,9 Sykepleiere / 1000 innbyggere somatikk 6,6 6,2 Leger / 1000 innbyggere somatikk 1,9 2,0 Personellfaktor døgn VOP 3,0 3,9 Utnyttelsesgrad operasjonsstuer - inngrep/stue Netto driftskostnader pr DRG Netto driftskostnader / pasient Psyk 4,28 3,66 Konsultasjoner/terapeut pr. dag psykiatri voksen 2,6 2,6 Konsultasjoner/terapeut pr. dag psykiatri BUP 2,0 2,0 Investeringsbehov Ved fortsatt drift i alle bygg som i dag vil det kreves oppgradering i tråd med detaljplan, som beskrevet i vedlegg 07. Side 25 av 51 Lokasjon Senario 1 (i 1000 kr) Kragerø Porsgrunn Skien Nordagutu Notodden Seljord 0 Rjukan Samlet bygg MTU Totalt Side48

47 9.2.3 Styrker og svakheter STYRKER Nærhet gir stor grad av opplevd trygghet for befolkningen Lokalsykehus gir kort reise Kjenner både psykiatrisk og somatisk status hos pasientene Desentralisert psykiatriske tjenestetilbud Pasientene får behandling nær sine pårørende Stort eierskap til gode tjenester hos lokalt ansatte Psykiatri; ivaretar behovet for døgn, dag og poliklinisk tjeneste på dagens driftsnivå En del pasienter med mange opphold/behandlingstiltak har det best med kort avstand Ivaretar nåværende fagmiljøer der slike finnes Liten omstilling gir lite støy internt og eksternt Få endringer gir ro og kraft til tradisjonelt forbedringsarbeid SVAKHETER Imøtekommer i betydelig grad ikke faglige krav og føringer Ikke bærekraftig for moderne akuttmedisin, kirurgi og ortopedi Opplevd trygghet er ikke i tråd med reell beredskap og trygghet 24/7 Utrygghet på tilgjengelig kompetansenivå på Rjukan Mange steder for akuttberedskap gir risiko stor for feilvalg av sted forsinket forløp Ulikt tilbud til pasienter i behov av øyeblikkelig hjelp i psykisk helsevern Ø-hjelp TSB ikke tilstrekkelig dimensjonert Stor avhengighet av enkeltpersoner og vikarer Sårbare fagmiljøer og vaktordninger Turnuslege alene i front i akuttmottak gir økt risiko for feil førstevurderinger Utfordrende å rekruttere/beholde gode fagfolk Uensartet praksis Vikarer kan gi diskontinuitet i oppfølging av pasienter og svak kompetanseutveksling Ingen å drøfte second opinion med Svak robusthet i bemanning av støtteapparatet (lab/rad) Dårlige rammer for god utdanning og FOU Lite attraktivt for de gode fagfolkene Økonomi: Dyr drift på flere lokasjoner mht personell, vaktskikt, dublering av utstyr og stort areal. Inneffektiv utnyttelse av legeressurser Kort avstand til tilbud og stor kapasitet skaper høyt forbruk Lav utnyttelsesgrad av dyr infrastruktur og senger Dårlig evne til reinvestering i utstyr og metodeutvikling Side 26 av 51 Side49

48 9.2.4 Risiko og sårbarhetsanalyse I vurdering av risiko skal to vurderinger gjøres; Sannsynlighet: Hvor stor sannsynlighet er det for at beskrevet situasjon inntreffer? Konsekvens: Hvor alvorlige blir konsekvensene dersom risikoen inntreffer? 5-gradige skala: 1=Meget Liten 2 = Liten 3 = Moderat 4 = Stor 5 = Svært stor Risikoreduserende tiltak vil kunne endre sannsynligheten, men ikke endre konsekvensen Rødt kritisk faktor, risikoreduserende tiltak kreves Gult alvorlig faktor, risikoreduserende tiltak anbefales Grønt risikoen anses lav Samlet evaluering av scenario 1 Dette scenarioet vurderes ikke bærekraftig verken ut fra faglige, kvalitetsmessige eller økonomiske kriterier. Det vurderes ikke sannsynlig at ulike tiltak ville endre dette. God tilgjengelighet vil innfris. Scenario 1 anbefales ikke. Side 27 av 51 Side50

49 9.3 Scenario Faglig evaluering Somatikk Faggruppene har vurdert at scenario 2 har middels faglig og organisasjonsmessig bærekraft. Bakgrunnen er blant annet at Rjukan, Kragerø og delvis Notodden: til en viss grad innfrir faglige veiledere og kvalitetskrav ikke innfrir STHFs krav til bemanning i akuttmottak ikke innfrir STHFs krav til beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter /døgnbehandling for lavt pasientgrunnlag for høyspesialisert behandling, utdanning og forskning Rjukan vurderes å ha for lavt pasientgrunnlag og for sårbar drift- og bemanningsmodell for ortopedisk virksomhet rekruttering til små og spredte fagmiljø er svært vanskelig driften vil i stor grad være avhengig av enkeltpersoner og vikarer ikke fullt ut innfrir kravet om lovlige og levelige arbeidsplaner Psykiatri Den faglige evalueringen av bærekraften i de tre beskrevne scenarioene for psykiatri og rus er preget av at de ulike scenarioene inneholder svært få endringer fra nåværende praksis og driftsmodell. Øyeblikkelig hjelp til Ruspasienter er vurdert å være eneste «ikke bærekraftige» behandlingsområde. Scenario 2 gir styrket 24/7 ø-hjelp tilbud i øvre Telemark dette vurderes å være en kvalitetsmessig forbedring. Samhandling med kommunene vurderes å være en kritisk faktor, blant annet ville etablering av Lokalmedisinske sentre (LMS) kunnet bidra til å styrke faglig samhandling mellom kommune og helseforetaket. Side 28 av 51 Side51

50 9.3.2 Ressursutnyttelse og økonomi Aktuelle driftstall Scenario 2 innebærer redusert beredskapsbemanning og vaktlinjer i somatikk, men fortsatt krevende bemanning for beredskap til inneliggende pasienter på 3 steder. Færre senger gir effektivisering og innsparing på pleietjenesten. Økt lege/psykologbemanning knytet til psykiatrien, blant annet opprettelse av 24/7 ø-hjelp i Øvre Telemark gir økt personellfaktor i voksenpsykiatrien og derved svekket ressursutnyttelse. Dette innebærer at utnyttelsesgraden og effektivitet for legeårsverkene svekkes. Utnyttelsesgraden av operasjonsstuer styrkes vesentlig ved at dagaktiviteten i Porsgrunn flyttes til Skien. Summen av dette gir noe bedret driftsøkonomi men fortsatt manglende innfrielse av det økonomiske prosjektmålet om reduserte kostnader med 200 mill. pr Endringer i forhold til 2012 Sykehuset Telemark Faktisk 2012 sc.2 DRIFT Alle beløp i 1000 kr SUM KOSTNADER FAKTISK RESULTAT SUM INNTEKTER RESULTAT RESULTAT FORBEDRING BRUTTO ÅRSVERK Antall årsverk Leger / psykologer Pleie Øvrig Effekt av gen.eff - alle yrkesgrupper -74 AKTIVITET SOMATIKK Antall døgnopphold (inkl. Nordagutu) Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner Antall DRG poeng AKTIVITET PSYKIATRI Antall døgnopphold Antall liggedøgn Antall polikliniske konsultasjoner INFRASTRUKTUR Antall senger som (ekskl tekniske) Antall senger Nordagutu 38-5 Antall senger psyk Antall op.stuer 19-3 NØKKELTALL 2012 scenario 2 DRG/årsverk somatikk 17,6 17,0 Senger / 1000 innbyggere somatikk 2,6 2,1 Senger /1000 innbyggere psykiatri 1,0 0,8 Sykepleiere / 1000 innbyggere psykiatri 1,5 1,4 Leger / 1000 innbyggere psykiatri 0,8 1,0 Sykepleiere / 1000 innbyggere somatikk 6,6 6,1 Leger / 1000 innbyggere somatikk 1,9 1,9 Investeringsbehov Utflytting fra Porsgrunn eliminerer vedlikeholdsbehov på mer enn 100 mill. Det er lagt inn potensiell inntekt ved salg av bygg i Porsgrunn. For investeringsoversikt for scenario 2, se vedlegg 08. Personellfaktor døgn VOP 3,0 3,7 Utnyttelsesgrad operasjonsstuer - inngrep/stue Netto driftskostnader pr DRG Netto driftskostnader / pasient Psyk 4,28 3,80 Konsultasjoner/terapeut pr. dag psykiatri voksen 2,6 2,5 Konsultasjoner/terapeut pr. dag psykiatri BUP 2,0 2,0 Side 29 av 51 Lokasjon Senario 2 (i 1000 kr) Kragerø Porsgrunn Skien Nordagutu Notodden Seljord 0 Rjukan Samlet bygg MTU Side52

51 9.3.3 Styrker og svakheter STYRKER Fortsatt nærhet til medisinske akuttfunksjoner gir trygghet Styrket ø-hjelps psykiatri i øvre Telemark Psykiatri; ivaretar behovet for døgn, dag og poliklinisk tjeneste på dagens driftsnivå Innfrir flere faglige veiledere Vaktberedskap: Færre akutte ankomststeder gir større vaktmiljøer, bedre kompetanse og mindre sårbarhet. Faglig mer robuste miljøer Bedrer muligheten for god LIS utdanning og FOU i Skien. Ivaretar nåværende fagmiljøer der slike finnes Redusert sårbarhet ved fravær Grunnlag for mer tverrfaglig tilnærming og kunnskapsbredde i større miljø. Samling av akutt kirurgi gir mer robuste og kostnadseffektive vakt og beredskapsløsninger. Bedre utnyttelse av ressurser; personell og infrastruktur/utstyr Skien/Porsgrunn Mulig å gjennomføre innenfor planperioden Mindre dublering av dyrt utstyr/infrastruktur og operasjonsstuer. Sentralisering i Porsgrunn/Skien optimaliserer ressursbruk I noen grad mulig å innfri lovlige og levelige arbeidsplaner SVAKHETER Imøtekommer ikke alle faglige krav for akuttmedisin/ kirurgi og ortopedi Sentralisering gir økt reiseavstand for pasienter, kan medføre redusert følt trygghet. Mange steder for akuttberedskap gir risiko for feilvalg av sted og forsinket forløp Ett vaktsykehus for kirurgi lang avstand til akuttmottak Mister turnusleger på Rjukan Imøtekommer ikke i særlig grad kravet om redusert avhengighet av vikarer og enkeltpersoner Økt ambulerende aktivitet i Psykiatrien er lite effektiv utnyttelse av knappe fagresurser Fortsatt mange små fagmiljøer Ø-hjelp TSB ikke tilstrekkelig dimensjonert Ønskede fagpersoner slutter som følge av at de må flytte. Kapasitet og plass-utfordringer der aktivitet skal flyttes Psyk: Bruker mye ressurser på beredskap(ny 24/7 ø-hjelp i Øvre Telemark) Driftsøkonomi fortsatt preget av mange beredskapslinjer og driftssteder Bygginvesteringer kreves i Skien. Side 30 av 51 Side53

52 9.3.4 Risiko og sårbarhetsanalyse Samlet evaluering av scenario 2 Dette scenarioet vurderes ikke bærekraftig verken ut fra faglige, kvalitetsmessige eller økonomiske kriterier. Det vurderes ikke sannsynlig at ulike tiltak vil kunne gi vesentlig redusert risiko. God tilgjengelighet vil innfris. Scenari o 2 anbefales ikke. Side 31 av 51 Side54

53 9.4 Scenario Faglig evaluering Somatikk Faggruppene har vurdert at scenario 3 har god faglig og organisasjonsmessig bærekraft. Bakgrunnen er blant annet at Rjukan, Kragerø og delvis Notodden: innfrir de fleste faglige veiledere og kvalitetskrav innfrir STHF s krav til bemanning i akuttmottak innfrir STHF s krav til beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter /døgnbehandling vil gi reell 24/7 beredskap styrket grunnlag for innfrielse av kravet om lovlige og levelige arbeidsplaner styrket volum for høyspesialisert behandling styrket pasientgrunnlag for utdanning og forskning vil fortsatt i noen grad måtte være avhengig av enkeltpersoner og vikarer vil øke avstand til spesialisert behandling for noen pasienter styrke desentralisert dagbehandling Psykiatri Den faglige evalueringen av bærekraften i de tre beskrevne scenarioene for psykiatri og rus er preget av at de ulike scenarioene inneholder svært få endringer fra nåværende praksis og driftsmodell. Evalueringen har derfor konsentrert seg om rammer og organisering av tjenesten i mindre grad innholdet i tjeneste. Desentraliserte tjenester er allerede etablert og alle scenarioer dekker dette. Øyeblikkelig hjelp til Ruspasienter er vurdert å være eneste «ikke bærekraftige» behandlingsområde. Samhandling med kommunene vurderes å være en kritisk faktor, blant annet ville etablering av Lokalmedisinske sentre (LMS) kunnet bidra til å styrke faglig samhandling mellom kommune og helseforetaket. Større avstand for samarbeidspartnere fra Vest Telemark. Side 32 av 51 Side55

54 9.4.2 Ressursutnyttelse og økonomi Aktuelle driftstall Scenario 3 innebærer betydelig redusert beredskapsbemanning og vaktlinjer i somatikk og beredskap til inneliggende pasienter på kun 2 steder. Dette gir positiv effekt på leger/1000 innbyggere og utnyttelsen av legeårsverkene. Dette bidrar også til en riktig vridning fra døgn til dagbehandling. Færre senger gir effektivisering og innsparing på den somatiske pleietjenesten. Økt lege/psykologbemanning gir økt personellfaktor i voksenpsykiatrien. Utnyttelsesgraden av operasjonsstuer styrkes vesentlig ved at kirurgi utføres kun 2 steder. Bedret effektivitet på medisinske støttetjenester ved færre bemannede steder. Summen av dette gir vesentlig bedret driftsøkonomi og klart redusert kostnad per DRG. Scenario 3 vil gi forbedret drift med 242 mill. Dette innfrir det økonomiske prosjektmålet på 200 mill. i kostnadsreduksjon pr Endringer i forhold til 2012 Sykehuset Telemark Faktisk 2012 sc.3 DRIFT Alle beløp i 1000 kr SUM KOSTNADER FAKTISK RESULTAT SUM INNTEKTER RESULTAT FORBEDRING RESULTAT BRUTTO ÅRSVERK Antall årsverk Leger / psykologer Pleie Øvrig Effekt av gen.eff - alle yrkesgrupper -45 AKTIVITET SOMATIKK Antall døgnopphold (inkl. Nordagutu) Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner Antall DRG poeng AKTIVITET PSYKIATRI Antall døgnopphold Antall liggedøgn Antall polikliniske konsultasjoner INFRASTRUKTUR Antall senger som (ekskl tekniske) Antall senger Nordagutu 38-5 Antall senger psyk Antall op.stuer 19-4 NØKKELTALL 2012 scenario 3 DRG/årsverk somatikk 17,6 17,9 Senger / 1000 innbyggere somatikk 2,6 2,0 Senger /1000 innbyggere psykiatri 1,0 0,8 Sykepleiere / 1000 innbyggere psykiatri 1,5 1,3 Leger / 1000 innbyggere psykiatri 0,8 0,9 Sykepleiere / 1000 innbyggere somatikk 6,6 5,8 Leger / 1000 innbyggere somatikk 1,9 1,8 Personellfaktor døgn VOP 3,0 3,9 Utnyttelsesgrad operasjonsstuer - inngrep/stue Netto driftskostnader pr DRG Netto driftskostnader / pasient Psyk 4,28 3,57 Konsultasjoner/terapeut pr. dag psykiatri voksen 2,6 2,6 Konsultasjoner/terapeut pr. dag psykiatri BUP 2,0 2,0 Investeringsbehov Lokasjon Senario 3 Investeringsbehov for funksjonell oppgradering og nybygg i scenario 3 er i hovedsak knyttet til å utvide kapasitet for å ivareta all kirurgisk og akuttaktivitet i Skien. Dette vil kreve ny operasjonsavdeling og ny sengefløy. I tillegg vil sengeposter på Notodden og nye lokaliteter for poliklinikk på Rjukan bygges. For sammenstilling av investeringsbehov for scenario 3, se vedlegg 09. Kragerø Porsgrunn Skien Nordagutu Notodden Seljord Rjukan Samlet bygg MTU Side 33 av 51 Side56

55 9.4.3 Styrker og svakheter STYRKER Innfrir de fleste fag og kvalitets krav og veiledere Reell beredskap 24/7 Mer effektiv utnyttelse av legekapasitet mer behandling mindre beredskap både psykiatri og somatikk Ivaretar traumefunksjon og andre tverrfaglig baserte tilbud best Psykiatri; ivaretar behovet for døgn, dag og poliklinisk tjeneste på dagens driftsnivå Utvikling av LMS/DMS kan gi god kombinasjon av høyspesialiserte sentrale tilbud og lokale tilgjengelige lavterskeltilbud i tråd med samhandlingsreformens intensjon Godt lokalt tilbud til kronikere inkl. dialyse og cytostatika og hyppige brukere Best grunnlag for felles prosedyrer og ensartet praksis Reduserer avhengighet av vikarer og enkeltpersoner Færre vaktlinjer og tjenestesteder for anestesi vil gi økt robusthet og felles faglig plattform for kirurgi og anestesitjenesten Faglig større og mer robuste miljø styrker rekrutteringskraften Gir tross begrenset pasientgrunnlag i Telemark god akuttmedisinsk robusthet Styrket grunnlag for gode utdanningsløp og FOU Bedre utnyttelse av infrastruktur og utstyr I stor grad mulig å innfri lovlige og levelige arbeidsplaner for leger Bedre driftsøkonomi ved både bemanning av behandling og drift av bygg og infrastruktur. Mer helhetlig bruk av investeringsmidler Bedre grunnlag for løpende oppgradering av utstyr SVAKHETER Lengre reiseveg for både akutte og elektive pasienter Risiko ved akutte hendelser øker om ikke akuttkjeden styrkes ex. trombolyse Sentralisering av døgnsenger i psykiatrien gir noen pasienter lengre veg til behandlingstilbud Større avstand for samarbeidspartnere fra Vest Telemark Ø-hjelp TSB ikke tilstrekkelig dimensjonert Pårørende får lenger veg til besøk Store endringer i lokalmiljøene negativ omdømme effekt-uro Store endringer kan gi uro og opplevd uklarhet i tilbudet i omstillingsperioden Lenger avstand mellom sykehus og hjemkommune kan bidra til vanskeligere samhandling mellom kommune og sykehus Fare for inngripen fra HSØ/politisk ledelse Store omstillinger skaper uro blant ansatte Bryter opp fagmiljøer Mange ansatte må bytte arbeidsplass og kan få lenger arbeidsveg Økte krav til hele akuttkjeden Økt bruk av lokale poliklinikker kan gi svekket effektivitet i legegruppene Store kapasitet og plassutfordringer i Skien krever stor om/nybygging i Skien dette blir dyrt og vil ta tid Gjennomføringstid ut over planperioden Ingen andre egnede fasiliteter for flytting av Nordagutu, ikke stor salgsverdi Eventuell utvidelse åpningstider vil være negativt for arbeidsmiljøet Side 34 av 51 Side57

56 9.4.4 Risiko og sårbarhetsanalyse Samlet evaluering av scenario 3 Dette scenarioet vurderes bærekraftig ut fra faglige, kvalitetsmessige og økonomiske kriterier. God tilgjengelighet vil svekkes og ikke oppleves av brukerne, fordi akuttmottak og kirurgisk aktivitet vil samles i Skien. Gjennomføringen en denne endringen i planperioden vurderes umulig da det krever stor om- og nybygging for å ivareta kapasitetsbehovene i Skien. Selv om de faglige anbefalinger tilsier det, anbefales ikke scenari o 3 på grunn av redusert opplevd tilgjengelighet og manglende evne til gjennomføring i planperioden. Side 35 av 51 Side58

57 10 ANBEFALT SCENARIO 10.1 Anbefalt funksjonsfordeling av akutt og planlagt pasientbeha ndling Hovedendringene fra dagens tjenestetilbud: Akuttfunksjoner samles 2 steder (Skien og Notodden) Styrking av ambulansetjenester Døgnbehandling samles 2 steder (Skien og Notodden) Somatisk dagbehandling flyttes fra Porsgrunn til Skien Styrking av spesialistpoliklinikker i Kragerø og på Rjukan Flytting av døgnsenger psykiatri fra Seljord til Notodden Styrking av ambulante tjenester i psykiatri Anbefalt tjenestetilbud somatisk pasientbehandling Notodden: Rjukan: Lokalsykehus med akuttfunksjon for øvre Telemark; Notodden, Sauherad, Hjartdal, Bø, Seljord, Tinn, Kviteseid, Vinje og Tokke. Tilbud innen kirurgi, ortopedi og medisin, dag og døgnbehandling. Dagsykehus/Lokalmedisinsk senter med bredt dagbehandlingstilbud, se tabell nedenfor Side 36 av 51 Side59

58 Kragerø: Skien: Dagsykehus/Lokalmedisinsk senter med bredt dagbehandlingstilbud, se tabell nedenfor Sentralsykehus med allsidig akuttfunksjon for hele Telemark. Bredt spekter av kirurgiske og medisinske behandlingstilbud. Lokalsykehus for Nedre Telemark; Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble, Nome, Drangedal og Kragerø. Arbeidsmedisin, Medisinsk Genetikk og bredt spekter av medisinske støttetjenester. Porsgrunn: Ingen somatisk aktivitet Nordagutu: Døgn og poliklinisk habilitering/rehabilitering av pasienter med sykelig overvekt. Samarbeid med Sykehuset i Vestfold Vurdert behandlingstilbud Rjukan Behandlingstilbud Beskrivelse Dagbehandling 1 Dialyse Fagansvar i Skien, lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. 2 Cytostatika behandling (Cellegift) Fagansvar i Skien, lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. 3 Læring og mestringssenter (LMS) Videreføre og justere KOLS rehabilitering, hjerterehabilitering til et dagtilbud. Vurdere pasienthotell i forbindelse med kurstilbud i dialog med kommunen Vurdere andre rehabiliteringstilbud LMS kurs 4 KOLS kofferten Sykepleier i kontakt med pasient hjemme via telekommunikasjon (KOLS kofferten) Mulig samme konsept for kreftpasienter som bor hjemme 5 Terminal pleie (Palliasjon) Polikliniske tjenester Telemarksmodellen Samarbeid sykehus (Palliativt team) og kontaktsykepleiernettverk i kommunene. 6 Skade poliklinikk Omfang og tilbud må utredes nærmere i samarbeid med kommunens legevaktstilbud 7 Lunge poliklinikk Fortsetter som i dag 8 Hjerte poliklinikk Fortsetter som i dag 9 Diabetes poliklinikk/ Fortsetter som i dag generell indremedisin 10 Gastro poliklinikk Planlegges og driftes i samarbeid med Notodden/Skien 11 ØNH poliklinikk med 1 dag pr. uke med ØNH lege, 2 dager pr. uke med audiograf audiograf 12 Øye poliklinikk Fortsetter som i dag 2 dager pr. mnd. 13 Gynekologisk/føde Vurderes reetablert poliklinikk 14 Eldremedisinsk poliklinikk 15 Kirurgisk poliklinikk Videreføre generell kirurgi etter behov 16 Poliklinikk for Lyst på livet vurderes som et eget pilotprosjekt forebyggende arbeid 17 Medisinske støttetjenester Lab og Røntgen Geriatrisk vurdering vurdere oppstart. Psykiatri, somatikk og rus. Ref pkt 16. Eget pilotprosjekt Lokal prøvetaking og enklere lokale analyser Samarbeid med Skien/Notodden Røntgen tilbud inntil 5 dager/uke CT/UL etter behov Side 37 av 51 Side60

59 Vurdert behandlingstilbud Kragerø Behandlingstilbud Beskrivelse Dagbehandling 1 Dialyse Fagansvar i Skien, lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. 2 Cytostatika behandling (Cellegift) Fagansvar i Skien, lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. 3 Varicebehandling Tilbud opprettes på kirurgisk poliklinikk Polikliniske tjenester 6 Skade poliklinikk Bibeholdes og vurderes styrket under sommeren 7 Lunge poliklinikk Etableres etter behov for lokale pasienter 8 Hjerte poliklinikk Fortsetter som i dag 9 Diabetes poliklinikk Fortsetter som i dag 10 Gastro poliklinikk Fortsetter som i dag 11 ØNH poliklinikk med Privat avtale videreføres audiograf 12 Nefrologisk poliklinikk Fortsetter som i dag 13 Gynekologisk poliklinikk 1 dag i uken som i dag og som avtalt med HSØ for avtalespesialist i Porsgrunn 14 Eldremedisinsk Fortsetter som i dag poliklinikk 15 Kirurgisk poliklinikk Fortsetter ortopedi som i dag. Generell kirurgi dekkes ved lokal avtale 16 Andre medisinske Dekkes etter lokalt behov og forespørsel poliklinikker 17 Medisinske støttetjenester Lab og Røntgen Lokal prøvetaking og enklere lokale analyser Samarbeid med Skien/Notodden Røntgen tilbud inntil 5 dager/uke CT/UL etter behov Psykiatrisk virksomhet Psykiatrisk klinikk skal ha fylkesdekkende sykehustjenester med hele Telemark som opptaksområde. Tilbud i alderspsykiatri, sikkerhetspsykiatri, akuttpsykiatri og rehabilitering. DPS i nedre Telemark skal ha døgntjenester i Porsgrunn og Skien og poliklinisk ambulant virksomhet i Kragerø, Porsgrunn og Skien. Dette vil dekke Bamble, Drangedal, Nome, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien kommune. Sykehuset Telemark har sørge-for ansvar for TSB og akutt rusbehandling og skal løse dette i et samarbeid med Borgestadklinikken og Sauherad Samtun. Poliklinisk behandling, herunder LAR, er desentralisert til poliklinikkene i DPSene. Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) for nedre Telemark har samme opptaksområde som DPS nedre Telemark. Fylkesdekkende tjenester skal være knyttet til Skien. Det er poliklinikker med ambulante tjenester i Kragerø, Porsgrunn og Skien. DPS i øvre Telemark skal ha døgnenheter på Notodden, samt poliklinisk og ambulant virksomhet i Seljord og Notodden. BUP tjenester, TSB inklusive LAR inngår i det Side 38 av 51 Side61

60 polikliniske tilbudet. Det dekker kommunene Bø, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Notodden, Sauherad, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje kommuner. Tjenestetilbud i psykisk helsevern for barn og unge skal gis ved de samme lokasjoner som tilbyr tjenester til voksne psykiatriske pasienter. De fylkesdekkende tjenestene fra Familieklinikken og Konsultasjons- og utredningsenheten innen autismespekterforstyrrelser skal være lokalisert på sykehusområdet i Skien. Det er poliklinikker med ambulante tjenester i Kragerø, Porsgrunn og Skien, samt ambulant tjeneste for pasienter med spiseforstyrrelser Behandlingsaktivitet som flyttes ved anbefalt scenario Behov for styrket behandlingskapasitet For å ivareta endringene i pasientbehandlingen er følgende bygg og driftstiltak planlagt; Somatiske pasienter fra Rjukan til Notodden Oppgradering sengepost Notodden Ombygging av poliklinikk på en flate Rjukan Det planlegges med LIS lege i tilstedevakt 24/7 og etablering av robuste bakvaktsordninger. Det vurderes at det er tilstrekkelig kapasitet på Notodden med 3 operasjonsstuer og støttefunksjoner til å overta operasjonsaktiviteten fra Rjukan. Det er påregnet en reduksjon i forbruk av tjenester på ca. 20% som følge av endringer i faglig praksis og redusert tilgjengelighet. Dette med bakgrunn i forbruk over beregnet behov i dag, og lange liggetider for ortopediske inngrep på Rjukan. Somatiske pasienter fra Kragerø til Skien Ikke behov for endring av bygg i Skien Det er beregnet at pasientene fra Kragerø trenger 9 sykehussenger. Etter at kommunene Kragerø og Drangedal har etablert 3 øyeblikkelig hjelp senger vil behovet for denne befolkningen være 6 sykehussenger. Medisinsk klinikk har lagt inn endring i sin driftsmodell for å ivareta pasientene fra Kragerø. Somatiske dagpasienter fra Porsgrunn til Skien Ombygging av Nordfløy Skien til poliklinikkarealer inkl. BDS og Fertilitetsklinikk 2 operasjonsstuer med oppvåkning bygges inntil nåværende operasjonsstuer i 4.etg. Dette er en stor og krevende endring både når det gjelder bygg og driftsmessige forhold. Det planlegges med utvidet åpningstid ( ) på alle stuer og poliklinikker i Skien. Det vil iverksettes tiltak for å styrke utnyttelsen av operasjonsstuekapasiteten. Summen av tiltakene innebærer at kapasiteten er beregnet å dekke aktiviteten som overføres fra Porsgrunn. Side 39 av 51 Side62

61 Nye poliklinikkfasiliteter skal gi godt grunnlag for god pasientservice, effektiv drift og gode arbeidsvilkår for fagpersonellet. Psykiatrisk døgnbehandling fra Seljord til Notodden Ombygging for å få flere psykiatrisenger på Notodden Det planlegges en liten ombygging for å reetablere en sengepost i tidligere sengepostlokaler som nå benyttes til kontorer. Dette krever igjen opprettelse av noen nye kontorer i annet nærliggende bygg. Det vurderes driftsmessig greit å implementere anbefalt driftsmodell for nåværende døgnposter på Notodden. Behandlingsvolum som flyttes Innleggelser Ø-hjelp Innleggelser Planlagt Somatiske pasienter fra Porsgrunn til Skien Antall polikliniske undersøkelser pr. år Antall ikke ISF berettigede polikliniske Antall dagbehandlinger Somatiske pasienter fra Rjukan til Notodden Innleggelser Totalt Totalt antall Liggedøgn Antall medisinske innleggelser pr. år Antall ortopediske inngrep Somatiske pasienter fra Kragerø til Skien (ex.rehabilitering) Antall medisinske innleggelser pr. år Psykiatriske pasienter fra Seljord til Notodden Antall innleggelser pr. år Side 40 av 51 Side63

62 10.3 Styrking av ambulanse beredskap og akutte tjenester Fordi den planlagte endring vil øke avstanden til sykehus for pasienter fra berørte kommuner, kommer ambulansetjenesten til å bli styrket kapasitetsmessig. Allerede i dag er det slik at pasienter med hjertestans, hjerteinfarkt og livstruende skader må bringes ut av fylket for å få den beste behandling. Dagens beredskap består av ambulanser på følgende lokalisering, rød ring betyr styrket ambulansetjeneste. Dagens beredskap: Anbefalt scenario: Lokalisering Ambulanser AMK Ambulanseberedskap Døgn Dag Rjukan 1 Drammen* Økt ambulanseberedskap Notodden 2 Drammen* Åmot, Vinje 1 1 Tønsberg Økt ambulanseberedskap Dalen, Tokke 1 Tønsberg Seljord 2 Tønsberg Bø 1 Tønsberg Ulefoss, Nome 1 Tønsberg Skien 1 2 Tønsberg Porsgrunn 2 Tønsberg E18, Bamble 1 1 Tønsberg Drangedal 1 Tønsberg Kragerø 1 1 Tønsberg Økt ambulanseberedskap Nissedal 1 Lillesand Fyresdal 1 Lillesand * AMK Tønsberg overtar Q Side 41 av 51 Side64

63 Mottak av akuttpasienter fra Tinn, Tokke og Vinje Sykehuspasienter med behov for øyeblikkelig hjelp og som til nå er tatt i mot på Rjukan, vil i fremtiden bli transportert til Notodden Sjukehus. Innen disse endringene trer i kraft, skal kommunene styrke sitt øyeblikkelig hjelp tilbud. Sykehuset Telemark vil forplikte seg til å bidra i den nødvendige kompetansehevning for kommunalt ansatt helsepersonell som skal ivareta disse funksjonene. Avstanden vil øke med 75 km fra Rjukan til Notodden og noe mindre fra Vest-Telemark. Nye avstander er likevel vesentlig kortere enn avstander til akuttmottak i andre sykehusområder i Helse Sør-Øst (f.eks. Geilo med 4600 innbyggere har over 190 km til nærmeste lokalsykehus). Samtidig vil vaktordningene på Notodden styrkes med tilstedvakt 24/7, og det gir større og ønsket forutsigbarhet mht. det medisinske tilbudet, både for pasientene, fastleger og legevakter samt for AMK og ambulansepersonellet. Analyser viser at med styrking av ambulansetjenesten som foreslått vil det bli mindre risiko for samtidighetskonflikter enn tilfellet er i dag. Pasienter fra Åmot, Vinje, Dalen og Tokke benytter allerede i dag Notodden og Skien i betydelig grad som akuttmottak spesielt for presumptivt alvorlig syke pasienter. Kun 70 pasienter pr. år transporteres til Rjukan sykehus i dag i tidsrommet til Det vurderes styrking av ambulansetjenesten i tråd med behov i ferieperioder da området har mye turister og hyttefolk. Frem til nå har Vestre Viken hatt ansvar for ambulansetjenesten i kommunene Tinn, Hjartdal og Notodden, men fra 1/ vil Sykehuset Telemark overta driften av tjenesten. Analyser viser at responstiden i kritiske områder i f.eks. Hjartdal og Sauherad, vil bli bedre etter overføringen. Mottak av akuttpasienter fra Kragerø og Drangedal Det er et lite antall pasienter med behov for akutt hjelp som bringes til sykehuset i Kragerø i dag, i gjennomsnitt ca. 1,5 pasient pr. dag. Vurderingen er at de fleste av disse pasientene vil kunne ivaretas av legevakten i Kragerø, og kun et fåtall av disse pasientene bringes videre til innleggelse i Skien. Innen endringene trer i kraft, skal kommunene styrke sitt øyeblikkelig hjelp tilbud. Sykehuset Telemark vil forplikte seg til å bidra i den nødvendige kompetansehevning for kommunalt ansatt helsepersonell som skal ivareta disse funksjonene. For å unngå unødig risiko for samtidighetskonflikter, utvides driftstiden på den ekstra ambulansen i Kragerø fra kl til kl Døgnberedskap på to biler i sommerukene videreføres. Akuttmottaket på Notodden Akuttmottakene på Notodden vil få styrket vaktberedskap og styrket kompetanse ved at det alltid vil være minimum vaktkompetent LIS lege medisin i tilstedevakt. Dette gir bedre og mer forutsigbar tjeneste for hele den akuttmedisinske kjeden i Telemark. En moderne ambulansetjeneste med kort responstid, tilstrekkelig kapasitet og godt utstyr gjør reiseavstanden mindre vesentlig, og de sykeste pasientene bringes allerede i dag til Skien, Oslo og Arendal. Side 42 av 51 Side65

64 10.4 Luftambulanse Parallelt med arbeidet med utviklingsplanen for Sykehuset Telemark, planlegges det felles styring av alle luftambulansene i Helse Sør-Øst. Endringen forventes å komme i løpet av relativt kort tid, og dette medfører større tilgjengelighet og bedre beredskap på luftambulanser for hele Telemark. Det vil ikke bli endret behov for luftambulansetransport som følge av de tjenestetilbud som foreslås endret. Bakgrunnen for dette er at svært få pasienter i dag fraktes til Rjukan/Kragerø akutt med luftambulanse. Samtidig vil Sykehuset Telemark jobbe aktivt for at en luftambulansebase i fylket etableres. Ikke fordi dagens ambulansetjeneste ikke er tilfredsstillende men fordi dette generelt vil styrke beredskapen og befolkningens opplevde trygghet i hele sykehusområdet. Fagmiljøet ved Sykehuset i Vestfold signaliserer støtte til en plan om etablering av helikopterbase i Telemark. Sykehuset Telemark vil arbeide for at det etableres en helikopterbase i Telemark Tidsplan Bygg aktiviteten er styrende for tidsplanen for iverksettelse av Utviklingsplanens driftsmessige endringer. Ombyggingene på Rjukan og Notodden er ikke av stort omfang og kan startes omgående. Kritisk linje er ombygging som kreves for å ivareta flytting av all somatisk dag aktivitet fra Porsgrunn til Skien. Det jobbes med alternative gjennomføringsmodeller for å innfri planen om ferdigstilling av bygg og flytting innenfor planperioden. Side 43 av 51 Side66

65 11 EVALUERINGEN AV ANBEFALT SCENARIO 11.1 Faglig evaluering Somatikk Innfrir de fleste faglige veilere og kvalitetskrav Innfrir STHF s krav til bemanning i akuttmottak Vil gi reell 24/7 beredskap Innfrir STHF s krav til beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter Vil redusere opplevd tilgjengelighet for en del pasienter Gir bedre grunnlag for å innfri kravet om lovlige og robuste vaktlinjer Volum for høyspesialisert behandling styrkes Styrket pasientgrunnlag for utdanning og forskning Vil gi grunnlag for styrking av fagmiljøene og bedre rekrutteringsstyrke. Psykiatri Den faglige evalueringen av bærekraften i de tre beskrevne scenarioene for psykiatri og rus er preget av at de ulike scenarioene inneholder svært få endringer fra nåværende praksis og driftsmodell. Evalueringen har derfor konsentrert seg om rammer og organisering av tjenesten i mindre grad innholdet i tjeneste. Desentraliserte tjenester er allerede etablert og alle scenarioer dekker dette. Øyeblikkelig hjelp til Ruspasienter er vurdert å være eneste «ikke bærekraftige» behandlingsområde. Samhandling med kommunene vurderes å være en kritisk faktor, blant annet ville etablering av Lokalmedisinske sentre (LMS) kunnet bidra til å styrke faglig samhandling mellom kommune og helseforetaket. Side 44 av 51 Side67

66 11.2 Ressursutnyttelse og økonomi Endringer i forhold til 2012 Endringer i forhold til 2012 Endringer i forhold til 2012 Endringer i forhold til 2012 Sykehuset Telemark Faktisk 2012 anbefalt scenario sc.1 sc.2 sc.3 DRIFT SUM KOSTNADER RESULTAT FORBEDRING SUM INNTEKTER RESULTAT BRUTTO ÅRSVERK Antall årsverk Leger / psykologer Pleie Øvrig Effekt av gen.eff - alle yrkesgrupper AKTIVITET SOMATIKK Antall døgnopphold (inkl. Nordagutu) Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner Antall DRG poeng AKTIVITET PSYKIATRI Antall døgnopphold Antall liggedøgn Antall polikliniske konsultasjoner INFRASTRUKTUR Antall senger som (ekskl tekniske) Antall senger Nordagutu Antall senger psyk Antall op.stuer Anbefalt scenario innebærer betydelig redusert beredskapsbemanning og vaktlinjer i somatikk og beredskap til inneliggende pasienter da dette samles på 2 steder. Dette gir positiv effekt på leger/1000 innbyggere og utnyttelsen av legeårsverkene. Dette bidrar også til en ønsket vridning fra døgn til dagbehandling. Færre senger gir effektivisering og innsparing på den somatiske pleietjenesten og tilpasser antallet senger til normert nivå. Økt lege/psykologbemanning med bakgrunn i økt behov ambulerende aktivitet gir økt personellfaktor i voksenpsykiatrien. Utnyttelsesgraden av operasjonsstuer styrkes vesentlig ved at kirurgi utføres kun 2 steder. Bedret effektivitet på medisinske støttetjenester ved færre bemannede steder med vaktberedskap. Summen av dette gir vesentlig bedret driftsøkonomi og klart redusert kostnad pr. DRG. Scenario 2 vil gi forbedret drift med 230 mill. Det er avsatt 30 mill til omstillingsmidler. Med dette innfrir anbefalt scenario prosjektmålet på 200 mill. i kostnadsreduksjon pr Side 45 av 51 Side68

67 11.3 Investeringsbehov Tabellen viser investeringsbehov for funksjonell oppgradering og nybygg per lokasjon for de ulike scenarioene. Investeringsbehovet er marginalt forskjellig i de 4 sammenlignede scenarioene, dette skyldes at færre driftssteder i scenario 2,3 og anbefalt reduserer behovet fro investeringer i bygg som trenger oppgradering. Behovet for investeringer i Medisinsk Teknisk Utstyr (MTU) reduseres også ved sentralisering av behandlingstilbud for akuttmedisin, kirurgi og diagnostikk (lab og røntgen) som trenger mye avansert utstyr. Byggprosjekter De funksjonelle oppgraderingsprosjektene varierer litt fra senario til senario og i tabellen under er dette vist: Senario 1 Senario 2 Senario 3 Anbefalt Prosjekt senario Omlegg varme B91 x x x Salg Porsgrunn x x x Oppgradering og utvidelse av Sengebygg Skien Ombygging for poliklinikk og dagbeh (ink dialyse) i Nordfløya x x x Flytte laboratoriet Flytte dialyse til sørfløy og rive bygg 73 Oppgradering Sikkerhetspsykiatrisk sengepost x x x x Ventilasjonsbygg Porsgrunn Sengepost A bygg Notodden x x x Nytt bygg for pasienthotell Nytt sengebygg Skien x x x Parkeringsplass Skien x x x Utvidelse radiologisk avd Skien x x x Salg Seljord Utvidelse psykiatrisenger Notodden Kafe/kantine Skien x x x Oppgradering poliklinikkarelaer Rjukan x x Oppgradering aldersspykiatrisk bygg Skien x x x x 2 nye operasjonsstuer Skien x x 9 nye operasjonsstuer Skien x x x x x x Side 46 av 51 x x Side69