KIRKE, UTVIKLING OG POLITIKK I ZAMBIA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KIRKE, UTVIKLING OG POLITIKK I ZAMBIA"

Transkript

1 KIRKE, UTVIKLING OG POLITIKK I ZAMBIA av HELENE FREILEM.Det er blitt vanlig na [or Liden a krilisere de afrikanske regjeringer [or udugelighet. Men mitt sp(llrsmal er: Hvor var profeten? Hva gjorde kirkene da de unge nasjoner kjempet for a finne sin egen form? Var de i sentrum av det som foregikk, eller val' de for ivrig opptatt med a gjenoppusse sin egen establishment?» Dette livsn",re og parrengende sp(llrsmal ble stilt av president Kenneth Kaunda for n(llyaktig fem ar siden pa et synodem(llte for den anglikanske kirke i Zambia. Men sp(llrsmajet fra den kjente statsmann og kristne humanist har ikke tapt sin aktualitet. Snarere tvert imot. I dag kjemper den unge nasjonen Zambia, som fikk sin selvstendighet i 1964, pa ny med a finne sin form. En ny nasjonal utviklingsplan, den andre i rekken, som i s",dig grad prioriterer utvikling av landomradene er blitt lansert, rost og kritisert. Og en ny politisk profil er i ferd med a bli skapt: ett-parti stat, eller ett-parti demokrati som man foretrekker a kalie det her. Og hvor er sa kirken, eller kirkene? - for det er mange av dem, her som i Afrika for(llvrig; (vi hal' v",rt flinke til a eksportere var vestlige kil'kesplittelse til den S(llrlige halvkule). Det hal' v",rt intel'essant a obsel'vere at i l(ilpet av de fem manedene jeg har oppholdt meg i Zambia, har kirken latt sin r(llst h(llre nettopp i relasjon til utviklingsplaner og politikk, og det hal' v",rt et felleskirkelig fremst(llt. Den nye manedlige avisen.mirror», som utgis av Multimedia Zambia, den vel ett ar gamle (Ilkumeniske massemediaorganisasjon, har viet f(llrstesidens hovedoppslag i to paf(lllgende nummer 174

2 til temaet «kirke og politikk». I april.nummerel heter det: «Eltparti slat - hva mener kirkene?» Artikkelen begynner med a gi honnl'lr lil den statlige kommisjon som er nedsatt for a uteske folkets mening om den lanserte elt-parti slal og hvordan den bl'lr fungere. Kommisjonens sammenselning er beundringsverdig balansert og representativ - den inkluderer ogsa to kirkelige ledere, en katolsk biskop og presidenten for den evangeliske United Church of Zambia. «Men», heter det videre, «til dags dato har vi ikke hprt en antydning om hva kirkene mener om den nye politiske utvikling. Muligens var tidsfristen for knapp da kommisjonen var samlet i Lusaka, men der er enna tid.» I en sa viktig sak, heter det videre, har Zambia relt til a fa vite hva landets o/indelige ledere tenker. For dem, som for oss aile, er der visse faktorer som bpr tas i betraktning, og som vi ikke kan komme utenom. Artikkelen minner om at kommisjonen ikke er nedsatt for a hpre synspunkter om hvorvidt der burde Viere en ett-parti stat, men hvilken form den skulie ha. Hvilke rad har sa kirkens ledere a gi? Fplgende aksjoner anfpres som et utgangspunkt: «Regjering er makt, men det er makt utpvet av feilende mennesker. Makt synes a korrumpere disse mennesker, i retning av a ulvise manglende ansvar, uten tilstrekkelig kunnskap, eller a utpve makten til sin egen fordel. Makten bpr bli fordelt mellom mange mennesker, og aile som deler den, bpr ogsa sta til ansvar. Makt har sin egen tiltrekning, og de som ulpver den, er vanligvis uvillig til a gi den opp. Disse aksiomer gjelder ikke bare i Zambia, men overalt i verden. Synd er et universelt fenomen, og vi ma danne en konstitusjon i Iys av denne kjensgjerning. Rettferdighet krever at aile som utpver makt under denne konstitusjonen skal gjpre det for a tjene folket og ma Viere ansvarlig overfor folket. Visse institusjoner har et spesielt ansvar for at dette skjer, nemlig rettsvesenet, pressen og kirken.» Artikkelen tar sa for seg den senere tids debatt om «deltagende demokrati» og hevder at dersom demokrali skal ha noen virkelig mening, sa ma de stemmeberettigede ikke bare ha an- 175

3 ledning til a stemme ved valgene. men ogsa ha noe avgj~rende a si nar det gjelder hvem som stiller som kandidater. En liste av kandidater, sammensatt i Freedom House (regjeringspartiets hovedsete) uten referanse til de ~nsker og f~lelser folket har, vii v<ere en fornektelse av deltagende demokrati. Politisk makt kan lett lede til misbruk. Konstitllsjonen rna beskytte oss mot misbruk og garantere vern om var frihet. Her nevnes bl. a. den sakalte «card checking»-kampanje, en meget klanderverdig aksjon der nidkj<ere representanter for det ledende parti (United National Independence Party) sjekket om folket hadde partimedlemskapet i orden, og i motsatt fall nektet dem adgang til forreminger og andre offentlige steder, ja, endog sykehus. «Slike kampanjer vii vi ha slutt pa, likeledes lin~vendig innblanc'ling i ohentlige saker av partitjenestemenn. Vi ~nsker ogsa en slutt pa regjeringssladder, der en parti-mann kan la falle et ord om at den og den er lipalitelig, eller at den og den skulle bli hjulpet. Vi ~nsker ogsa slutt pa all skremsel, liansett fra hvilken kant den kommer. Artikkelen avslutter med i\ si at en ett-parti stat best vii anbefale seg til hele nasjonen hvis den er mer opptatt av tjeneste enn makt - pa aile nivaer i samfllnnet. Sa langt «Mirror», den nye kirkeavisen som utkom med sitt f~rste nummer i januar i ar. F~r vi gar over til sp~rsmalet om kirkenes engasjement i utviklingsplaner og prosjekter, verbalt og praktisk, noen ord om Multimedia - utgiveren av Mirror. Multimedia er nemlig et interessant eksperiment som kan komme til a bety atskillig, dersom det Iykkes pa et grunnleggende felt i en ung nasjon, nemlig nar det gjelder Iwm17l1l1likasjoll. Mellom kirkene innbyrdes. Mellom kirken og folket. Mellom kirken og sentrale ut~vende organer i samfllnnet. Multimedia er en fellesorganisasjon for Zambias kristne rad, som bestilr av 18 protestantiske kirker, og for Zambias episkopale konferanse som bestar av de ni romersk-katolske bisped~mmer etablert for a gj~re dem bedre skikket til i\ forkynne evangeliet gjennom massemedia. En slik ~kumenisk bestrebelse er vel noksa enestaende i sitt slag, og inneb<erer et felles vitnesbyrd litad og sam- 176

4 ordning og rasjonalisering innad. Organisasjonen eier et biblio tek (med filmstrips), utgir bl'lker, brosjyrer og avisen "Mirron>, samt star for produksjonen av aile kristne radio og TV program mer som sendes ut gjennom Zambia Broadcasting Services. Pro gramfolkene arbeider i selve kringkastingshuset, men Il'lnnes av og er ansvarlige overfor Multimedia. En filmproduksjonsenhet er ogsa en planlagt gren av Multimedia - men pa grunn av for skjellige problemer er denne enna ikke trmt i funksjon. Or ganisasjonen er fremdeles inne i en oppbygningsperiode og har ikke helt funnet sin form. Til tross for felles innsats strever man med mannskap, midler og ansvarsfordeling. Problemene synes a v<ere mer av praktisk enn prinsipiell art. Jeg har ikke registt'ert teologiske konflikter, kun i ett enkelt tilfelle en indre debatt om nlildvendigheten ~v a beholde sin egen kirkelige identitet. Kommunikasjon er et nl'lkkelord nar det gjelder a engasjere den voksne befolkning av Zambias fire millioner innbyggere til selva ta ansvar. Spredt utover et omrade nesten sa stort som Frankrike, Sveits, 0sterrike og Ungam tilsammen fordelt pa 72 stammer og syv hovedsprak, er det ikke sa lett a fa formidlet in formasjon fra regjeringen til folket og fa dem til a leve opp til mottoet.ett Zambia - en nasjon». Men presidenten har erkl<ert krig mot Zambias indre fiender: suit, fattigdom, sykdom og uvi tenhet, og har satset sterkt pa helsesektoren, undervisning, indu stri, jordbruk etc. Det nytter ikke asia seg til ro med at kobber gruvene i nord skal sikre l'lkonomisk velstand, for konjunkturene er sv<ert variable. Den unge nasjonen har ogsa andre «modeme» problemer a kjempe mot: kriminalitet i byene, drukkenskap, en uhyggelig trafikkulykke statistikk, arbeidsll'lshet, skilsmisser og hos den velutdannede del av befolkningen en tendens til forakt for manuelt arbeid. Pa denne bakgrunn star kirken overfor store utfordringer, som bl. a. nylig ble formulert slik: «Som kristne har vi en oppgave: A forkynne de gode nyheter. La oss b<ere fram det glade budskap, ikke bare i utfordrende ord fra prekestolen, men ogsa gjennom tjenende gjeming for var

5 neste. Mat er gade nyheter for et sultent barn. Et hus er gade nyheter for en mar sam ikke vet IlVar hun skal gi sin familie Iy. En jabb er gade nyheter for en mann sam er arbeidslps. Nasjanal utvikling vii v<ere gode nyheter for vart folk hvis det farbedrer levestandarden ag gjpr det mulig a skape et beclre liv for aile. Dette utdraget er hentet fra en erkl<ering farfattet under kanferansen «Kirkens ralle i nasjanal utvikling», sam ble haldt her i Lusaka, i slutten av mars. Kanferansen sam samlet over. 80 representanter for 25 kirkesamfunn er den mest representative samling av kristne ledere i den zambiske nasjans histarie. Det kan v<ere av interesse a se n<ermere pa erkl<eringen sam ble sendt rundt for a bli lest app i aile kristne kirker i Zambia. Den farteller nemlig nae am den ansvarsvekkelse sam kan registreres nar det gjelder de unge kirker ag deres farhald til «utvikling» -oet begrep sam afte er blitt misbrukt ag kan trenge en definisjan. I val' sammenheng kanskje agsa en tealagisk begrunne1se - nar det gjelder hvor/01' kirken skulle v<ere invalvert utviklingshjelp. Slik heter det bl. a. videre i erkl<eringen: «Sam etterff61gere av Ham sam helbredet den lamme, ga den blinde synet tilbake ag drev utbytterne fra tempe1et, hal' vi en appgave a fremme: rettferdighet i yare samfunn (communities). Dette betyr at vi ff6rst ag fremst ma ha rettferdige mennesker blant ass, mennesker sam er <erlige, uselviske ag hardt arbeidende. Sam Kristi etterfplgere ma vi gi mat til den sultne ag kle den nakne. I katastrofetider ma vi yte direkte materiell hjelp. Men i var vedvarende situasjan skulie vi beskjeftige ass med den rettferdige fardeling av land ag inntekter. Vi ma appmuntre vare samfunn til stf6rre selvhjulpenhet ved a farbedre deres kunnskaper ag dyktighet slik at bf6nder kan dyrke mer mat, at maten kan bli transpartert fra garden til markedet ag en rime1ig pi'is kan bli betalt for disse tjenester.» For en tid tilbake ble det faretatt en kartlegging av kirkens engasjement i utviklingsprasjekter. Underspkelsen ble gjart av farskningsseksjanen ved Mindalo Ecumenical Foundation, med Zambias kristne riid og den katolske kirke sam oppdragsgiver. 178

6 ATels konfetanse kan detfot sees bade som en follow-up av den fotegaende unders!ilkelse, som el svar pa president Kaundas 01'1' fordring Iii aktiv dellagelse i den annen nasjonale ulviklingsplan og som et fors!ilk pa a skape en basis for dannelsen av en spesiell kommisjon for krislen tjeneste. Delle siste har nemlig m!illl endel motb!ilr idet Here kitkelige Tepresentanter har f!illl, og lydelig gitt ll11rykk for, at kitkene heller bmde ofre seg mer for sine andelige oppgaver i de nye nasjoner. En problemstilling som forsavidt heller ikke er fremmed i var hjemlige kirke- og misjonsdebatt. Et fors!ilk pa en prinsippdr!illtelse koill frem i metodistprest Merfyn Temples foredrag «Hva betyr den annen nasjonale uiviklingsplan fot kitkene og kirkeledeme?» Temple atbeider selv innenfor et TegjeringsdepaTtement som beskjeftiget seg med ulvikling av landomradene, og han er ogsa kjent som en aktiv politiker. Innledningsvis slille han et sp!ilrsmal som mange vii f!ille soln h!ilyst vesentlig: Med hvilken Telt drisler vi oss som kirkelige ledere til a sammenkalle et m!ilte som delle for a dt!ilfte den nasjonale Iltviklingsplan? Vi er hverken!ilkonomer, politikere eller eksperter innenfor de ulike omrader som planleggere vanligvis belrakter sam deres spesielle omrade. Hvilken kompelanse har vi som kitkeledete til a si noe som heist om Zambias annen nasjonale Ulviklingsplan? Som et svar gay Temple fem grunner for kirkens engasjement pa dette fell: I. Vi har lenger erfaring nar det gjelder Ulviklingsoppgaver i Zambia enn noen andte. KiTke og misjon har v<ert pionerer nar det gjelder a utvikle folkene. Forkynnelsen av Det glade budskap har skapt en f!illelse av menneskeverd og forstaelse for fundamenlale reltigheler, og hat stimlliert de Tevolusjon<ere hevegelsers kamp for Ilavhengighet. 2. Vi lyltet til hva folkene sier, og v!ht medlemskap er hentet fra massene. Vi er kanskje i en bedre posisjon enn noen annen folkelig organisasjon i Zambia, bade til a forsla og artikulere 179

7 massens behov. Kirken har kontakt med aile lag av folket, fra den fattigste i slummen til statsadministrasjonens elite. 3. Vi har viet oss til oppgaven a skape et rettferdig samfunn. Dette inneb<erer bade en forandring av mennesket og av samfunnets strukturer. Spj1lrsmalet om forandring og fremgang er ikke noe vi yager a overlate til j1lkonomene alene. Her kan det v<ere pa sin plass I, sitere «Populorum Progressio»: "Utvikling kan ikke v<ere begrenset til bare j1lkonomisk vekst. For a v",re autentisk, ma den v",re fullstendig og integrert og fremme det gode for IlVert menneske og for hele mennesket.» 4. Var oppgave er a tjene. Det glade budskap om Cuds kongedj1lmme inkluderer at den lamme gar, den blinde ser og!anger blir Ij1lslatt. Var rett til" tale om den annen nasjonale utviklingsplan baserer seg pa det!aktum at vi!orkynner et nytt sam!unn. Misjonens betydning ligger i a tjene Cuds vilje og plan i en fornyelse av verden. En total utvikling av mennesket og en kvalitetsforbedring av menneskelivet er en vesentlig komponent i Kristi komme. Det er Val' overbevisning at vi er her for a elske og vise Kristi kj<erlighet for hele menneskeheten. 5. Vi eier et hap. Som Kristi tjenere og etterfj1l1gere venter vi ogsa hans gjenkomst, og vi tror at nar tiden er moden for hans egen utviklingsplan, vii han komme igjen_ Vi vet at det egentlige slag planleg'gerne ma kjempe, er mot defaitisme og fortvilelse, mot de makter som holder mennesket i fryktens og skjebnens trelldom. Det eneste Zambias planleggere kan feste sitt hap til, er kopper, at prisene stiger igjen. Vart hap er i Cud, som hadde makt til a reise Menneskesj1lnnen fra graven og gi alt i hans hand. Konferansen satte sj1lkelyset pa en rekke felter, bl. a. ble det pekt pa svakheter i den nasjonale utviklingplan nar det gjelder arbeidslj1lshet og problemene med de mange unge som ikke far utdannelse, eller ikke klarer a fullfj1lre sin utdannelse. En representant for regjeringen fremholdt at kirken har gjort en fantastisk innsats nar det gjelder undervisning og helsevesen, men na fj1ller vi at den burde se oppgavene innenfor jordbruk og fiske for a bidra til a utvikle landdistriktene. Enkelte mente at 180

8 kirken burtle kllnlle fonl1idle informasjon fta regjeringen til folket. Men her ble det samtidig sagt fta at kirken aldri kllnlle v;ere regjeringens taler~r, den ma sta fritt. Konferansen resul terte i dannelsen av en kristen kommisjon for litvikling (Christian Commission for Development), som kan bringe sam men de erfaringer kirkens misjon;erer sitter inne med og den kunnskap og ekspertise som finnes i regjeringsdepartementene. Kommisjonen vii ha representanter fra de ulike kirkesamfunn, og malsettingen er «a heve den alminnelige levestandard til det niva som svarer til Jnenneskets verdighet.» Forut for konferansen om kirke og utviklingshjelp hadde Min dolo Ecumenical Foundation - som nevnt - foretatt en unders~kelse av hva kirkene konkret gj~r innenfor utviklingsprosjek. ter i Zambia. Sa'lltidig innhentet man ekspertuttalelser fra folk menfor kirkene: sosiologer, sosialarbeidere og ~konomer i regjeringens tjeneste for a fa deres syn pa kirkenes aktuelle og potensielle bidrag. Man utferdiget f~rst en liste over SO religi~se menigheter i Zambia, som betraktet seg selv som kristne, og det Iyktes a etablere god kontakt med 54 av disse kirkene. Man gjorde bruk av sp~rreskjema og personlige samtaler med prestene og andre kirkelige arbeidere. Senere ble 25 ~konomer og 35 sosiologerj sosialarbeidere intervjuet. Videre ble 30 nr6kkelpersoner innenfor den statlige administrasjon, s;erlig beskjeftiget med utviklingsprosjekter, konsultert, og man innhentet ogsa synspunkter fra ftivillige organisasjoner. Hva gj~r sa kirken? Kirken har over 40 hospitaler, hvorav vel halvparten drives av kirkesamfunn som ikke er metllem av Zambias kristne did. Hele 17 hospitaler drives av den katolske kirke og de ~vrige fordeles pli II kirkesamfllnn. Kirken har ogsli helsesentra i landdistriktene og 17 spedalskeklinikker. Man har ogsa skoler som drives av misjonjkirke, s;erlig innenfor gymnassektoren, men de aller fleste folkeskoler er overtatt av regjeringen - med unntak av den katolske kirke som har beholdt sitt skolesystem. Unders~kelsen var imidlertid mer rettet mot Ii identifisere lsi

9 andre omrader enn mlsjonens tradisjonelle: helsevesen og undervisning. Den katolske. kirke har satset en hel del pa koopera tive spareselskaper, og den anglikanske kirke, den reformerte kirke og Frelsesarmeen overveier ogsa a vage seg' inn pa dette feltet. Fern kirkesamfunn er aktive innenfor kaoperativer som bl. a. omfatter jordbruk, kyllingoppdrett, teglbrenning og s m. Flere kirkesamfunn, bl. a. kvekerne, har deltatt i bygg-eprosjekter basert pa selvhjelp; andre har gatt inn far a avhjelpe underern;ering og analfabetisme - det siste er fremdeles et problem blant en stor del av den voksne befolkning. Nesten aile kirkesamfunn har kvinnegrupper knyttet til deres menighetsarbeid, og her far kvinnene oppkering i barnestell, matlagning, s m, lese- ag skrivekyndighet samt mindre hjemmeindustri. Ungdomsarbeid er ogsa drevet av de fleste menigheter, og selv om de fortrinnsvis har en oppbyggelig eller sosial/underholdende funksjan, sa er det ogsa noen som underviser i nyttig handverk. Et felt innenfor utvikling sam kirkene er blitt stadig mer opptatt av, er oppl;ering av b nder. United Church of Zambia har sitt jordbrukscollege og har samarbeidet med katolikkene, anglikanerne, og Frelsesanneen for a sta som fire av syv garan tister far et jordbruksprosjekt omkring en farm. Ogsa andre kirkesamfunn overveier hvordan de best kan yte en innsats 1'1 dette feltet. Den apastoliske trosmisjan - sam ikke er medlem av Christian Council - gil' aue sine teologiske studenter inllf ring i jordbruk, mens de er ved presteseminaret. Dette inneb;erer at en prest kan underholde seg selv og sin familie med det han selv dyrker, samtidig som han kan demonstrere jordbruksmetoder for befolkningen innenf6r sin menighet. Bade den katolske kirke, syvendedagsadventister, presbyterianerne og baptistene er engasjert i mindre prosjekter, og her er apenbart behav for samarbeid og samordning. Noen kirker, men ikke mange, gir opplering i forskjellige handverk og yrker. I en s;erklasse star Mindolo Ecumenical Foundation. Dette sentret som ligger i Kitwe, i Kopperbeltet i 182

10 Nord Zambia, har betydd meget, ikke bare som forskningssent rum og arrang~r av st9,srre konferanser av ulike slag, men ogsa nar det gjelder oppl<ering av ungdomsledere og a gi kvinnene en innfs1\ring i husmoryrket, kosthold, hygiene, ss1\m etc. Kortere kurser i bankvesen blir holdt her, og Africa Literature Centre llnderviser vordende journalister og unge mennesker med talent og ambisjoner for kunst og grafiske ferdigheter. Den evangeliske kirke i Zambia har gjort det til en regel at aile misjon<erer som virker her, er oppl<ert i et vanlig yrke, f. eks. som lege, sykepleier, elektriker, bygningsmann, tekniker etc. Hva kunne kirken gjs1\re? Aile S1\konomene som ble konsultert, ga topp-prioritet til litvikling av landomradene, og var enige om at kirken kunne yte en innsats her. «Kirken er ik~e nettopp overarbeidet nar det gjelder tenkning omkring oppgavene og forpliktelsene i landomradene... heter det i en kommentar. «Det gjelder a gj9lre jordbruksomradene mer levelige og innbringende, istedenfor bare a skape jobber for misjon og kirkelig personell. Kirken kan her delta i landsbyenes produktivitetskomiteer bade med planlegging og gjennomfs!lring. og gi praktisk jordbruksoppl<ering... Et annet omr1lde som fikk h9ly priol itet hos ~konomene nar det gjelder kirkelig engasjement, var utvikling av de fattige by deler som er vokset frem liten kommunal planlegging (de sa kalte «Squatter compounds»). Mange 9lkonomer fremholdt at kirken kunne yte virkelig hjelp ved a gi yrkesmessig oppl<ering i handverk etc., som kunne bli et levebr9ld for mange. Kooperativer og kredinforeninger hie nevl1t som et annet vesentlig am rilde for en kirkelig tjeneste. 0konomene 9lnsket en profetisk kirke som «taler sannhet i kj<erlighet». Kirken kan f~re an i en dialektikk mellom regjering og kirke. og her ~ve en kritisk funksjon. Den kan sammenligne det som virkelig skjer av utviklingsprosjekter med det som Zam bias grunnleg gende ideologi Hllmanisme star for. Kirken skulle ogsa kunne papeke urettferdig fordeling av inntektene fra kop perindustrien. Sosiologene fremhevet problemer som elendige boligforhold 183

11 og arbeidslpshet, og mente at kirken her ofte star for langt fra virkeligheten i sitt engasjement. Det val' en felles oppfatning hos wsiologene at kirken skulle undervise i sosiale verdier, hvordan folk skulie leve med hverandre. Kirken kan ikke holde seg borte fra politikk - den ma ta standpunkt og ftemheve hva humanisme innebcerer. De statstjenestemenn som ble intervjuet, hadde ogsa noen interessante sympunkter nar det gjelder kirkens rolle i utvikling. De nevnte oppgaver innenfor ernrering og hjemmeindustri, og oppgaver med henblikk pa funksjomhenunede og elever Will slutter skolen tlten a ha klart sin eksamen samt handverksundervisning, jordbruk, inmats i slummen, husbygging pa selvhjelpsbasis og formidling av ekoperter fra Europa og USA. Flere ganger ble det nevnt at kirkenes utviklingsarbeid trenger samordning. Underspkc!lsen fra Mindola er blitt kommentert fra mange hold - vesentlig positive reakojoner, men ogsa noen negative fra folk wm mener at kirkene bpr beskjeftige seg mer med sitt egentlige anliggende, nemlig den andelige siden av sin virksomhet, altsa forkynnelse, sjelesorg osv. Hvorvidt dette er en berettiget kritikk, hal' jeg vamkelig for a uttale meg om. Men det som synes klart, er at de unge kirker i en ny nasjon som Zambia ikke kan stil i periferien og beskue problemene, eller npye seg med a uttale solidaritetserkheringer eller gi teoretiske lpsninger. Det vii bare bli krusninger pa overflaten, hvis ikke kristenfolket og kirkem ledere samtidig viser sitt engasjement i et kjrerlighetens handlingssprak. 184

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Diakoni - utvikling - avhengighet Hvor gikk vi feil?

Diakoni - utvikling - avhengighet Hvor gikk vi feil? NOllSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 1/2003 43 Pra misjoncerens synspunkt: Diakoni - utvikling - avhengighet Hvor gikk vi feil? Et skrablikk pa utviklingsarbeidet norsk misjon hal' drevet i samarbeid med The Ethiopian

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Stabil norsk misjon turbulent verden

Stabil norsk misjon turbulent verden Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

UNGE MENINGER OM MISJON I DAG

UNGE MENINGER OM MISJON I DAG UNGE MENINGER OM MISJON I DAG O. G. ~1. Journalisten og misjonsmannen Rolf Tofle hadde i llergens Tidende for II. oktober 1969 en helsides arlikkel om MisjonsskoJen i Stavanger basen p!i innlrykk fra en

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

FRELSE, MISJON OG HUMANISERING

FRELSE, MISJON OG HUMANISERING FRELSE, MISJON OG HUMANISERING av YOSHIRO ISHIDA I sin siste bok, som nettopp behandler van emne, skriver M. M. Thomas bl. a.: «Misjon med sikte pa freise, og virksomhet for humanisering er meget n~ye

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte:

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte: FN må koordinere flyktningeproblemet Vi krever oppsigelse av EØS og Schengen avtalene, som er selve fribilletten for all innvandring av alle kategorier til Norge. Et tiltak i denne sammenheng mener vi

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN?

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? «Hvor var Gud?» er et spørsmål som ofte stilles i forbindelse med sykdom, ulykker, sorg og død. Kanskje du selv har stilt spørsmålet i en vanskelig situasjon?

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008. Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008. Side 1. I. V. 1-3: Om livets ord. Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen Okhaldhunga Times Februar 2012 Kjære venner! Når dette Okhaldhunga Times kommer til dere, er Erik i Norge for to uker i anledning sin fars begravelse. Okhaldhunga er langt borte når familien trenger hverandre.

Detaljer

6.2 Godkjenning av vedtekter for Oslo Kristelige Studentforbund Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder:

6.2 Godkjenning av vedtekter for Oslo Kristelige Studentforbund Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder: 6.2 Godkjenning av vedtekter for Oslo Kristelige Studentforbund Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder: Landsstyret Vedtakssak Årsmøtet i Osloforbundet har vedtatt nye vedtekter. Disse må godkjennes

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Etablering av et Grunnlovsutvalg

Etablering av et Grunnlovsutvalg Etablering av et Grunnlovsutvalg Norgespartiet vil sterkt gå inn for å få etablert et offentlig oppnevnt Grunnlovsutvalg som bl.a. skal ha som oppgave å kontrollere at det ikke vedtas lover, som strider

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS

OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS av PER HASSING Handbylker blir betraktet som ens(ormig lesning, og kanskje er de det, men (or den som (ordyper seg idem, analyserer tall og opplysninger, sammenligner og trekker

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Når Gud er legen ...

Når Gud er legen ... Når Gud er legen... 1 Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Salme 103,2.3 2 Når Gud er legen... Jeg holdt nettopp på å forberede meg

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

"Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd

Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd "Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst samfunn i Norge" Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd Prosentvis oversikt over norske statsborgere som ikke er medlemmer av Den

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Ghadir-troskapen. Den store ID. Utgitt av Dar al-bathra. Første utgave 1428

Ghadir-troskapen. Den store ID. Utgitt av Dar al-bathra. Første utgave 1428 Ghadir-troskapen Den store ID Utgitt av Dar al-bathra Første utgave 1428 En dag kom Fatima fra skolen, hilste på sin far, kysset hans hånd og hode, og sa: Min kjære far, jeg har et spørsmål. Faren: Spør,

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1. Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge

Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1. Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1 Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge Gitt av fellesmøtet av styrene for Valgmenighetene i Balsfjord og Tromsø, Den lutherske

Detaljer

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8.

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. 1 DEN KATOLSKE KIRKE Hva vil det si at den katolske kirke er en minoritet i Norge i dag? Side 32, margen. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. Hvor mange katolikker er det

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER April 2016 «I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» Filipperne

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del III av III.

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

The Thailand Statement

The Thailand Statement The Thailand Statement Introduksjon: Konsultasjoncn 0111 Vcrdenscvangcliscring Vi har v

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016 Fra organisasjon til bevegelse Lagets strategiplan 2012-2016 Vedtatt på Lagets Generalforsamling 24. mars 2012 45 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING 31 1.1 FORMÅL 32 1.2 VISJON 32 1.3 MÅL 32 2.0 STRATEGI

Detaljer

PROFESSORAT I MISJONSVITENSKAP OG 0KUMENIKK VED UNIVERSITETET I OSLO

PROFESSORAT I MISJONSVITENSKAP OG 0KUMENIKK VED UNIVERSITETET I OSLO PROFESSORAT I MISJONSVITENSKAP OG 0KUMENIKK VED UNIVERSITETET I OSLO av OLAV GUTTORM MYKLEBUST At Universitetet i Oslo hal' opprettet et eget professorat i misjonsvitenskap og kllmenikk er en begivenhet

Detaljer

Norsk misjon i forandring og fremgang

Norsk misjon i forandring og fremgang Norsk misjon i forandring og fremgang AV NILS E. BLOCH-HOELL Bade professor O. G. Myklebust og jeg har flere ganger skrevet om at den kristne verdensmisjon arbeider i en verden som hurtig forandrer seg.

Detaljer

INSTRUKSJONER for PENSUM 2012

INSTRUKSJONER for PENSUM 2012 INSTRUKSJONER for PENSUM 2012 Innhold Generelt søndagspensum 2012.................. 2 Grunnleggende søndagspensum 2012............ 4 Søndagens quorumer og klasser................. 6 Det melkisedekske prestedømme

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer