Etne. kommune OPPDRAG EMNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etne. kommune OPPDRAG EMNE"

Transkript

1 Rapport Etne kommune OPPDRAG Hovedplann vann EMNE Hovedplann for vannforsyning DOKUMENTKODE RIVA RAP 0011

2 RAPPORT OPPDRAG Hovedplan vann DOKUMENT KODE RIVA RAP 001 EMNE Hovedplan for vannforsyning TILGJENGELIGHET Begrenset UTARBEIDET AV Asle Aasen (ASAA) ANSVARLIG ENHET 2236 VA teknikk KONTROLLERT AV GODKJENT AV Britt Mo (BRM) Rune Kjærland (RUK) SAMMENDRAG har innbyggere og de kommunale vannverkene forsyner 24% eller 995 av innbyggerne i kommunen, de fleste er tilknyttet Etnesjøen vannverk. Det er 5 kommunale og 15 private vannverk I. Samtlige kommunale vannverk er godkjent av Mattilsynet. 6 av de private vannverkene er godkjent, 5 er ikke godkjent, 4 er ikke godkjenningspliktige, 1 er i godkjenningsprosessen. Tesdal vannverk forsyner skole. Denne delen av vannverket er godkjent mens forsyningen til øvrige abonnenter ikke er godkjent. I denne hovedplanperioden fokuserer spesielt på utfordringene knyttet til Etnesjøen vannverk. har utfordringer knyttet til vannbehandlingsanleggene og kildesikkerhet. Vannbehandlingsanleggene er av eldre type og tilfredsstiller ikke dagens krav til vannkvalitet eller arbeidsmiljø. Denne hovedplanen foreslår å etablere ett kommunalt vannbehandlingsanlegg som skal forsyne Etnesjøen. Etnesjøen vannverk og Kambe vannverk produserer vann inn på ledningsnettet som forsyner Etnesjøen. Det er nærmere 60 % lekkasjer på ledningsnettet i Etnesjøen vannverk. Erfaringer fra andre kommuner/vannverk er det vist at 50 % av lekkasjene er på de private stikkledningene. har i denne planperioden valgt følgende strategier for å utbedre vannforsyningen: Forbedre og videreutvikle rutiner og prosedyrer knyttet til drift av vannforsyningen Etablere et nytt vannbehandlingsanlegg til erstatning for eksisterende Etnesjøen og Kambe Vedta endring i abonnentavtalen slik at kommunen kan pålegge eier av private stikkledninger å utbedre ved lekkasjer Fjerne flaskehalser og etablere ringledninger i det kommunale hovedledningsnettet for å øke kapasiteten og dele nettet i forsyningsområder med vannmålere for å overvåke vannforbruket Redusere lekkasjer i det kommunale ledningsnettet har som målsetting å redusere lekkasjene på nettet i Etnesjøen til 25 % i denne planperioden. Det vil frigjøre kapasitet i vannproduksjonen som vil dekke økt vannbehov knyttet til befolkningsøkning og økning i industri og næringsliv. Tiltakene har en samlet stipulert kostnadsramme på 13,5 millioner kroner i planperioden. REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fortunen Bergen Tlf ID: RIVA RAP 001

3 FORORD har gitt Multiconsult AS i oppdrag å utarbeide hovedplan for vannforsyning. Arbeidet med hovedplanen startet i april 2012, og ble avsluttet i juni Det er gjennomført 5 møter med styringsgruppen i løpet av arbeidet hvorav styringsgruppen og Mattilsynet deltok i det første og det avsluttende møte. Arbeidsgruppen for utarbeidelse av hovedplanen for har bestått av: Kristin Hagland, leder drift og vedlikehold Axel Krüger, rådgiver drift og vedlikehold Arvid Ness, drift og vedlikehold Øyvind Jacobsen, drift og vedlikehold Odd Inge Vestbø, plan og bygg Det er satt ned en styringsgruppe bestående av følgende: Sigve Sørheim, ordfører Bjørn Eikemo, leder utvikling Leif Arne Løvereide, leder komité drift og vedlikehold I tillegg har Mattilsynet deltatt i arbeidet: Jarl Inge Alne Ronny H. Kristiansen Åshild Skeie Bergen 24. september 2012 Asle Aasen Multiconsult AS ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 3/39

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål og omfang av planen Formål Rammebetingelser Lover og forskrifter Andre avtaler Mål for vannforsyningen Nok vann til alle som skal ha kommunal vannforsyning Godt vann til alle som skal ha kommunal vannforsyning Akseptabel forsyning innenfor økonomisk forsvarlige rammer Sikkerhet og beredskap Vann til alle Situasjonsbeskrivelse og analyse Mattilsynet og vedtak Organisering Generelt om vannforsyningen Kildebeskyttelse Prøvetakings og analyseplan IK system Ledningsnett Etnesjøen vannverk Vannkilde og inntaksarrangement Vannbehandlingsanlegget Ledningsanlegg Kambe vannverk Vannkilde og inntaksarrangement Vannbehandlingsanlegget Ledningsanlegg Tjelmeland vannverk Vannkilde og inntaksarrangement Vannbehandlingsanlegg Ledningsanlegg Eikanes vannverk Fjæra skule vannverk Sikkerhet og beredskap Økonomi Vann til alle andre Handlingsplan Prioriterte tiltak (tabell) Organisering, drift og beredskap Vannforsyning til Etnesjøen Vannkvalitet helsemessig trygt drikkevann Kapasitet leveringssikkerhet Bilder Vedlegg Kostnadsberegning Kart Etnesjøen vannverk ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 4/39

5 1 Formål og omfang av planen 1.1 Formål Hovedplan for vannforsyning skal inngå som en integrert del av den kommunale planleggingen. Planen vil være et viktig grunnlag for å utarbeide kommuneplanens arealdel med eventuell båndlegging av bestemte områder til vannforsyningsformål. Planen skal videre gi oversikt over vannforsyningssituasjonen i kommunen, prioriter og budsjettere nødvendige tiltak ved å gi innspill til kommunens økonomiprogram. Arbeidet skal resultere i et plandokument som gir et styringsverktøy for sektoren. Planen må identifisere nødvendige tiltak for å oppfylle gjeldende krav til og egne målsettinger for vannforsyningen generelt og spesielt knyttet til lekkasjereduksjoner mm og prioritere tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 5/39

6 2 Rammebetingelser 2.1 Lover og forskrifter I utgangspunktet vil ikke en kommune ha noen alminnelig plikt til å bygge eller drive vannforsyningsanlegg for sine innbyggere. Kommunen vil imidlertid ha et overordnet ansvar for at de sanitære forholdene i kommunen er tilfredsstillende. Drikkevannsforskriften (Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann) er den sentrale forskriften, og skal sikre forsyning av drikkevatn i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, samt å sikre at drikkevatnet er helsemessig trygt. Forskriften setter krav til internkontroll og til godkjenning av vassforsyningssystem. Drikkevannsforskriften hjemlet i følgende lover: Matloven ( Lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet). Loven skal sikre helsemessig trygge næringsmiddel og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn ved produksjon, bearbeiding og distribusjon av næringsmiddel. Kommunehelsetjenesteloven (Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene). Loven inkluderer miljørettet helsevern, som omfatter de faktorer i miljøet som til hver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Helse og sosialberedskapsloven (Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap). Loven skal verne befolkningens liv og helse og bidra til at viktige virksomheter skal kunne fortsette driften under krig og ved kriser og katastrofar i fredstid. Vannverk er spesifikt omfattet av loven. Andre lover og forskrifter, de to første er hjemlet i ovenstående lover, som regulerer vannforsyning er: Forskrift av 15. desember 1994 nr 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK mat). Forskriften skal sikre en systematisert gjennomføring av tiltak for å oppfylle næringsmiddellovgivningen. Krav om etablering av internkontroll omfatter alle næringsmiddelvirksomheter, inkludert vannverk. Forskrift av 23. juli 2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Forskriften setter krav til at vannverk skal ha beredskapsplan og hva planen skal inneholde. Det er m.a. krav om risiko og trygghetsanalyse som grunnlag for planen. Plan og bygningsloven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Plan og bygningslovens bestemmelser kan anvendes til å klausulere, beskytte vannkilder og nedbørfelt. Brann og eksplosjonsvernloven (Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvernets redningsoppgaver av 14. juni 2002) med forskrift omtaler kommunens plikt til å etablere og stå for vannforsyningen i kommunen. ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 6/39

7 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning inneholder nærmere bestemmelser om kommunens brannforebyggende oppgaver. Lov om kommunale vann og avløpsanlegg sier at nye vann og avløpsanlegg skal være eid av kommuner. Eksisterende vann og avløpsanlegg kan bare selges eller på annen måte overdrages til kommuner. Vesentlig utviding eller sammenslåing av eksisterende private anlegg kan bare skje med tillatelse fra kommunen etter 2. I loven her er det med vannog avløpsanlegg ment hovedledninger for vann og avløp, pumpestasjoner, høydebasseng, anlegg for håndtering og rensing av vann og avløp m.m. Loven her gjelder ikke for mindre vann og avløpsanlegg. Lov om samvirkeforetak sier at et selskap med begrenset ansvar som ikke er et aksjeselskap, herunder andelslag, er å anse som et samvirkeforetak. Samvirkelovens regler vil derfor komme til anvendelse på andelsvannverkenes virksomhet. Dette innebærer at alle eksisterende andelsvannverk må omorganiseres til samvirkeforetak eller alternativt velge en annen organisasjonsform som for eksempel AS. Ved omorganisering av andelslag til samvirkeforetak er det nødvendig å fastsette blant annet stiftelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanse etter samvirkelovens bestemmelser. Videre er det nødvendig å opprette medlemsregister, oppnevne styre og daglig leder, velge revisor mv i henhold til kravene i samvirkeloven. Norsk Vann arbeider med en veileder knyttet til kommunal overtakelse av andelsvannverk/samvirkeforetak. I veilederen diskuteres ulike situasjoner og fremgangsmåter med eksempler. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) pålegger kommunen en generell beredskapsplikt, noe de tidligere ikke har hatt. Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse kan inntreffe og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse. Forskrift om kommunal beredskapsplikt skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. DSB har utarbeidet veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Bestemmelsene trådte i kraft fra oktober Det er i tillegg andre lover og forskrifter som er knyttet til vannforsyning. I tillegg kommer standarder, retningslinjer, veiledninger etc. Se hjemmesidene til Mattilsynet, Norsk Vann, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Direktoratet for sivil beredskap (DSB) for full oversikt. ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 7/39

8 De mest sentrale myndighetene knyttet til vannforsyning er: Det lokale Mattilsynet er godkjennings og tilsynsmyndighet etter drikkevannsforskriften Kommunestyret (som oftest v/kommunelegen) er myndighet innen miljørettet helsevern Fylkesmannen er myndighet for beredskapslovgivingen Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) er myndighet for vassressursloven I tillegg har Folkehelseinstituttets avdeling for vannhygiene en viktig rolle som statens sentrale rådgivingsorgan for drikkevann og vannforsyning overfor bl.a. sentrale, regionale og lokale myndigheter og vannverkseiere. 2.2 Andre avtaler Rammeavtale om leveranse av rørdeler: Sveio, Tysvær, Karmøy, Vindafjord, Etne og Haugesund ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 8/39

9 3 Mål for vannforsyningen Hovedplanen skal vurdere vannforsyningssituasjonen i kommunen, og identifisere og prioritere nødvendige tiltak for å nå vedtatte mål og etterleve lovpålagte krav. Noen lovpålagte krav er minimumskrav, spesielt vannkvalitetskrav. Andre krav gir rom for lokal tilpasning. Målsettingene definerer kommunens egne ambisjoner for vannforsyningen. Gjennom kommunal planlegging, saksbehandling og beslutninger/vedtak vil en arbeide for å nå målene og etterleve lovpålagte krav. har definert følgende overordnede målsetting: skal, så langt det er fornuftig, yte service, tilrettelegge og tilby nok vann av drikkevannskvalitet til abonnentene. Kommunale vannforsyningsanlegg skal til enhver tid ha god funksjon og standard, slik at vannforsyningen oppleves som sikker for abonnentene. Krav som Mattilsynet/offentlig til enhver tid setter skal etterleves. Kommunen vil til enhver tid vurdere videre utbygging av vannforsyningen. I områder hvor private grunneiere/utbyggere etablerer felles anlegg, skal kommunen gi teknisk veiledning, dersom det er ønskelig. 3.1 Nok vann til alle som skal ha kommunal vannforsyning har definert følgende målsettinger: Vannverkene i skal ha kapasitet til å dekke fremtidig utvikling i folketall og dekke industriens behov for drikkevann. Videre skal vannverkene i skal ha vanntrykk med minimum 2 bar og maksimum 8 bar ved tilknytningspunktet på det kommunale ledningsnettet. Trykk mellom 3 og 6 bar skal være retningsgivende for majoriteten av innbyggerne. Etnesjøen vannverk er kommunens største kommunale vannverk. har som målsetting å redusere lekkasjene til 25 % av vannproduksjonen i planperioden. har som målsetting å fornye 1 % av ledningsnettet per år. Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrensa i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet 1. Dette innebærer at i tettbygd strøk som etter risikokartlegging, jf. 2 4, viser seg å ikke ha nok slukkevann, har kommunen ansvar for å oppgradere vannforsyningen. Det kan skje ved vedlikehold, økning av vannledningsnettets kapasitet eller ved å tilrettelegge for bruk av åpne kilder eller basseng der det ikke kommer i konflikt med annet regelverk. I områder hvor tilstrekkelig vann til brannslokking ikke 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 9/39

10 umiddelbart kan skaffes tilveie, følger dimensjoneringsforskriften² opp intensjonene i forebyggende forskrift³ ved å pålegge brannvesenet å bringe med seg tankbil. For å oppfylle tankbilkravet, forutsettes det at samlet tankkapasitet utgjør minst l. Pumpekapasiteten bør ikke være mindre enn l/min. 2 Lovpålagt krav knyttet til brannvann er som følger: For boligbebyggelse er det krav om 20 l/s og for annen bebyggelse 50 l/s Godt vann til alle som skal ha kommunal vannforsyning Drikkevannsforskriften av 2004 setter grenseverdier for sensoriske, kjemiske, fysiske og mikrobiologiske parametere. For vannforsyning som kun er til egen privat husholdning, er kvalitetskravene rettledende norm. Kommunen har ikke ansvar for privat vannforsyning, men med det overordna målet om å sikre innbyggerne tilfredsstillende kvantum og kvalitet på vatn, bør kommunen tilby rettledning til alle med privat vannforsyning. har satt følgende mål for vannkvalitet: Drikkevann levert av kommunale vannverk skal oppfylle kvalitetskravene i drikkevannsforskriften. 3.3 Akseptabel forsyning innenfor økonomisk forsvarlige rammer har innført todelt abonnentmodell med fastledd og forbruksdel. Målet er at samtlige abonnenter skal ha vannmåler. Vanngebyrene (fastledd og forbruksledd) skal dekke totalkostnadene med vannforsyningen Kostnader skal regnes som selvkost i henhold til retningslinjer fra KS Større virksomheter og vannforbrukende industri skal betale fastledd og målt forbruk Lekkasjevann skal holdes på et økonomisk forsvarlig nivå. Nye anlegg skal tetthetstestes og dimensjoneres i henhold til gjeldende normer. Investeringer i vannforsyningen skal være mest mulig kostnadseffektive. 3.4 Sikkerhet og beredskap I henhold til drikkevannsforskriften skal vannverkseier sikre levering av vann fra vannverket. Vannverkseier skal ha driftsplaner og driftsrutiner både for normale og ekstraordinære situasjoner knyttet til hygienisk sikkerhet og forsyning av vann. har vedtatt følgende mål: Ingen abonnent skal være uten vann i mer enn 24 timer 2 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 3 Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 10/39

11 Større områder og spesielt viktige abonnenter skal ikke være uten ordinær forsyning i mer enn 12 timer Planlagt stopp i forsyning på grunn av drift og vedlikehold skal normalt ikke overstige 6 timer. Slike stopp skal varsles Hovedplanen tar utgangspunkt i gjeldende situasjon og identifiserer og prioriterer tiltak for sikring av alle ledd i vannforsyningen. Kommunen vil så langt der er mulig forebygge hendelser som kan medføre svikt i vannforsyningen både i forhold til kvalitet og kvantitet. Beredskapsplanen skal redusere konsekvensene for at noe skjer til tross for sikringstiltak. Beredskapsplanen for vannforsyningen inngår i kommunens overordnede beredskap. arbeider etter følgende målsettinger: Det må settes opp og ajourføres en enkel og funksjonsdyktig organisasjonsplan med klare ansvarslinjer. Driftspersonell skal ha god kjennskap til anleggene, og de skal ha lett tilgjengelig anleggsdokumentasjon. Det bør settes opp plan for kompetanseheving for driftspersonell. Det bør lages handlingsplaner for tiltak (prosedyrer og rutiner) ved ulike hendelser og krisesituasjoner. Det skal etableres gode drifts og vedlikeholdsrutiner jf. Krav om internkontrollsystem, og en må sørge for sikringstiltak i realistisk omfang. Det bør utarbeides risiko og sårbarhetsanalyser for hvert kommunalt vannverk. 3.5 Vann til alle Det er et overordnet mål at alle i kommunen skal ha tilfredsstillende vannforsyning. Hovedplanen gjelder i hovedsak kommunal vannforsyning, men kommunen har et overordnet ansvar for de sanitære forholdene i kommunen. Drikkevannsforskriften og kvalitetskravene gjelder for alle vannforsyningsanlegg, også for private som er unntatt fra godkjenningsplikten (<50 personer eller 20 boliger). Det er gjort unntak for vann fra egen vannkilde til en husholdning, her er kvalitetskravene rettledende. Det skal ikke gis byggetillatelse (hus og hytter) uten at det dokumenteres hygienisk sikker vannforsyning med tilfredsstillende kapasitet. Kommunen bør tilby sakkyndig veiledning ved private nyanlegg (hus og hytter) og ved opprustning av eksisterende vannforsyningsanlegg. ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 11/39

12 4 Situasjonsbeskrivelse og analyse 4.1 Mattilsynet og vedtak Mattilsynet har hatt flere møter med om vannforsyningssituasjonen i kommunen, og tilsynet har gitt pålegg om utarbeiding av driftsplan med vedlikeholdsplan som del av driftsplanen. Mattilsynet er fornøyd med at arbeidet med hovedplan er igangsatt og stopper vedtak om sanksjoner. 4.2 Organisering Administrasjonen er organisert etter to nivåmodell med ni resultatenheter og seks støtteavdelinger. Enhetslederne rapporterer direkte til rådmannen og inngår i rådmannen si ledergruppe. Rådmann Kommunalsjef Utvikling Tjenestetorg Økonomi Lønn og personal IKT Tjenesterådgivning Enge barnehage Skånevik barnehage Rygg skule og barnehage Helse og sosial Pleie og omsorg Enge skule Skånevik skule Kultur NAV Drift og vedlikehold Vann og avløp Drift av vannforsyningen er organisert i enhet for Drift og vedlikehold. Kommunen er medlem av Norsk Vann, og har etablert egen VA norm basert på Norsk Vanns opplegg. Kommunen abonnerer på VA /Miljøbladene. er per dato ikke medlem i Driftsassistansen for Vann og Avløp i Hordaland (DIHVA). Kommunen har innført KS sine standard abonnentvilkår. ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 12/39

13 4.3 Generelt om vannforsyningen Det er innbyggere i kommunen, og de kommunale vannverkene forsyner 25 % eller 995 av innbyggerne i kommunen Kildebeskyttelse Kilder og nedbørfelt er beskyttet gjennom kommuneplanens arealdel, men det bør gjennomføres en ROS analyse for å vurdere om beskyttelsen gjennom plan og bygningslovens bestemmelser er tilstrekkelig og om dagens nivå er tilstrekkelig. Det er ingen restriksjoner overfor allmennhetens ferdsel og aktiviteter i nedbørfeltene. Nedbørfeltene er nær bebyggelse, og det bør vurderes å be Mattilsynet vedta lokal forskrift i henhold til drikkevannsforskriftens 4 og veiledningen 14 punkt ii side 34 for å regulere allmennhetens ferdsel i nedbørfeltene og ved/på kildene. Kommunen inspiserer nedbørfeltene hver 14. dag Prøvetakings og analyseplan Det er utarbeidet prøvetakingsplan i henhold til drikkevannsforskriftens krav IK system Kommunens IK system har mangelfull oversikt over kritiske punkter i vannforsyningssystemet i og med at ledningskartverket ikke er komplett eller ajourført. Det er etablert system for registrering og melding av avvik. Det er rutiner for bruk og oppbevaring av resultater av vannprøver og anleggsdokumentasjon, men anleggsdokumentasjonen er ikke fullstendig. Rutinene gjennomgås årlig Ledningsnett Det kommunale ledningsnettet i kommunen er i størrelsesorden meter, og i henhold til Kommune Stat Rapportering (KOSTRA) har kommunen oversikt over hovedledningsnettets alder og materialkvaliteter. Kommunen har ikke fornyet eller rehabilitert/skiftet ut ledningsnettet de 3 siste årene. Vannverkene i har høy oppetid til tross for et ledningsnett med lekkasjer i størrelsesorden 60 %. Kommunen har 0,47 ledningsreparasjoner per km ledningsnett. Kommunen har ledningskartverk, men det er ikke komplett eller ajourført. Denne opplysningen stemmer ikke med det som er rapportert til KOSTRA. 4.4 Etnesjøen vannverk Vannverket forsyner Etnesjøen med 300 abonnenter, servicesenter, industri, næringsliv og landbruk med drikkevann. Vannverk er godkjent av Mattilsynet. Figur 1 Fordeling vannforbruk ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 13/39

14 4.4.1 Vannkilde og inntaksarrangement Vannkilden til Etnesjøen vannverk er oppkommer i fjellet. Fra oppkommene renner vannet i bekker til inntaksarrangement på ca. kote 120. Det er ikke beiting av husdyr i nedbørfeltet, og heller ikke bebyggelse eller avløpsinstallasjoner i nedbørfeltet. Nedbørfeltet på ca mål er inngjerdet. Nedbørfelt er registrert i kommuneplanens arealdel. Nedbørfeltet er ikke én hygienisk barriere. Kilden har begrenset kapasitet i tørre perioder. Det er ikke vedtatt restriksjoner overfor allmennhetens ferdsel i nedbørfeltet. Det er støpt et enkelt inntaksarrangement på ca. kote 120 som demmer opp bekken. Dybden er 0,5 0,9 meter med åpent areal på ca m 2. Det nære området rundt inntaket er inngjerdet. Det er et enkelt silarrangement på inntaksledningen som holder tilbake større partikler. Fra inntaksledningen føres vannet til 2 råvannskummer, hver på ca. 5 m 3. Opprinnelig var det sil rammer i kummene, men disse er ikke brukt i dag. Fra råvannskummene føres vannet til vannbehandlingsanlegget. Inntaksarrangementet fungerer akseptabelt og holder tilbake grove partikler Vannbehandlingsanlegget Fra råvannskummene føres vannet til vannbehandlingsanlegget. Første behandlingstrinn er et enkelt silarrangement. Fra silen føres vannet gjennom et grunt sandfilter med marmorgrus før det passerer et UV aggregat. UV aggregatet er av eldre platetype og består av 10 UV rør (100 W). Intensiteten overvåkes med en sensor. Fra vannbehandlingsanlegget føres vannet til et rentvannsbasseng på 780 m 3. Kambe kan overføre vann til Etnesjøen VV, men ledningen er stengt til vanlig. Drikkevannsforskriften avsnitt krever minst 2 hygieniske barrierer mot fysikalsk, kjemisk og mikrobiologisk forurensning. I drikkevannsforskriftens veileder side 34 er det presisert at barrierene skal være uavhengige i betydningen «forskjelligvirkende». Nedbørfelt og kilde er beskyttet, men det utgjør ikke én hygienisk barriere. Mattilsynet godkjenner sandfilter og marmorgrus med fargetallsensor som en hygienisk barriere og UV aggregatet er en hygienisk barriere. Således kan man si at anlegget har minst 2 hygieniske barrierer når man inkluderer beskyttelsen av kilden. Kommentar: Det er vår oppfatning at det må stilles krav til oppholdstid og overflatebelastning for å godkjenne et koaguleringsanlegg, direktefiltreringsanlegg eller et kontaktfilteranlegg som en hygienisk barriere. har et anlegg med sandfilter og marmorgrus hvor det ikke er tilsetting av koaguleringsmiddel, og det ikke er tilstrekkelig kontakttid eller overflatebelastning til å utgjøre en hygienisk barriere. Det er ikke en entydig sammenheng mellom fargetall og mikroorganismer. Det er derfor vår oppfatning at anlegget ikke tilfredsstiller forskriftens krav om 2 uavhengige hygieniske barrierer Ledningsanlegg Fra rentvannsbassenget v/etnesjøen vannverk transporteres behandlet drikkevann i to stk. DN110mm ledninger til fordelingsnettet i Etnesjøen. Den ene DN110mm går over i en DN90mm og forsyner området på nordøst siden av Enge bru. Den andre DN110mm går over i en ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 14/39

15 DN160mm før ledningen krysser elva i en uisolert DN110mm PVC ledning frem til Birkenesbøen. Ledningsnettet i Etnesjøen sentrum består av mange ulike dimensjoner, materialkvaliteter, alder og trykklasser. Resultatet er varierende trykkforhold, redusert kapasitet og store lekkasjer. Det er et høydebasseng ved Madsgård på ca. kote 65. Det er ikke kjørbar atkomst til Madsgård HB. Taket er utformet med brystning og takvann føres i rør gjennom rentvannskammeret til terreng. Det er en lufteventil uten rist. 4.5 Kambe vannverk Kambe vannverk ligger høyere enn Etnesjøen vannverk, og kan supplere Etnesjøen ved behov. Kambe vannverk forsyner Kambeområdet og ble etablert i 1983 ved utbygging av nytt boligfelt. Vannverk er godkjent av Mattilsynet. Kambe VV produserer ca m 3 /d Vannkilde og inntaksarrangement Kambe vannverk tar vann fra ett oppkomme som er hovedkilde. Fra oppkommet/kummer føres vannet i ledning frem til vannbehandlingsanlegget. Kambe vannverk har også 2 fjellbrønner (reserve begge kjøres 2 min hver natt). Det er relativt mektig løsmassedekning i brønnområdet, noe som normalt gir god hygienisk sikkerhet. Det er ingen avløpsanlegg, bebyggelse, hytter eller beitedyr i nedbørfeltet. Det er ikke vedtatt restriksjoner overfor allmennhetens ferdsel i nedbørfeltet. Oppkommene er inngjerdet. Nedbørfeltet er beskyttet gjennom bestemmelser i kommuneplanens arealdel, men ikke klausulert. Nedbørfelt/kilde er en hygienisk barriere. De 2 reservebrønnene vurderes også til å utgjøre en hygienisk barriere, men disse er ikke i ordinær drift. Det er tatt råvannsprøver ved oppstart av brønnene som dokumenterer at kilden er en hygienisk barriere. Fra oppkommene er det montert grovsil deretter føres vannet i 50 mm ledning til utjevningstank. I utjevningstanken er det montert magnetventil som slipper vann til terrenget når tanken er full. Ved strømbrudd stenges tilførselen til UV anlegget. Utjevningstanken er ikke frostsikret Vannbehandlingsanlegget Fra utjevningstanken føres vannet til UV anlegg og til dagtank før det transporteres til fordelingsnett. Vann fra 2 fjellbrønner føres i by pass forbi UV og til dagtank og videre til abonnent. Vannbehandlingsanlegget er plassert på lemmer over dagtanken. Anlegget er av eldre type, og det er vanskelig å få reservedeler mm til UV aggregatet. Det er kjørbar vei til anlegget. Anlegget ivaretar ikke bestemmelser knyttet sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) i henhold til arbeidsmiljølovgivningen Ledningsanlegg Hovedledningen er 160 mm og 110 på distribusjonsnettet. Det er et 90 m 3 basseng på kote 150 nord for boligområdet. Kambe kan forsyne mot Etnesjøen via ledning til Etnesjøen VV. Det er forbindelse med Etnesjøen fra Sildegrend til gnr/bnr 33/108. Ledningens tilstand er ukjent. ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 15/39

16 4.6 Tjelmeland vannverk Vannverk er godkjent av Mattilsynet Vannkilde og inntaksarrangement Fjellbrønn sprengt i bunn. Noen oppkommer som kan supplere fjellbrønnen. Fjellbrønn har til tider begrenset kapasitet og må suppleres fra oppkomme. Det er 4 5 hus i området som bør tilkoples, men det er ikke kapasitet til å forsyne disse husene. Vannet pumpes til UV. Kan overføre vann fra større oppkomme til UV ved behov Vannbehandlingsanlegg UV anlegg til dagtank på en 90 m 3. Produserer m 3 per døgn Ledningsanlegg 110 mm ut fra dagtank til skolen. Hovedledning har brannventil på enden. Forsyner bolighus og gårdsbruk med griseproduksjon, bensinstasjon med kafe. Anlegget er godkjent. 4.7 Eikanes vannverk Vannverk er godkjent av Mattilsynet. Borhull i fjell, borhullet er sikret. Borhullet hadde god kapasitet, men etter sprengningsarbeider er det nærmest tørt. Borhullet dekker ikke produksjonen. Forsyner 7 hus, men det er kommunale tomter i området og kan utvides med 4 5 hus til. Produserer 5 6 m 3 i døgnet. Har UV. Har etablert provisorisk forsyning for å øke kapasiteten ved behov. Alt vann passerer UV. Tiltak for å øke kapasiteten på borhullet ved å trykke, hvis ikke dette fungerer vil det bli prøvd å etablere nytt borhull. 4.8 Fjæra skule vannverk Vannverk er godkjent av Mattilsynet. Fjæra skule vannverk har bekkefar som kilde til dagtank på 40 m 3. Vannverket forsyner nedlagt grendaskule og et småbruk. Både grendaskulen og småbruket har installert filter med UV. Usikker kapasitet og kvalitet ved tørrvær og i kuldeperioder. Kilden er ikke sikret. Kommunalt anlegg. 4.9 Sikkerhet og beredskap Kommunen har i etablert IK system med god oversikt over aktuelle lover og forskrifter, og vannforsyningen er godkjent av Mattilsynet. Det er utarbeidet oversikt over sårbare abonnenter tilknyttet kommunal vannforsyning. ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 16/39

17 Det er utarbeidet instruks for drift av vannbehandlingsanleggene, men rutinene/prosedyrene kan forbedres. Det er ingen vaktordning. Det er ikke laget rutiner for arbeider på trykkløst nett med hensyn på klorering og prøvetaking. Ved brudd kloreres ikke ledningen, den spyles med rent vann. Ledningskartverket er ikke komplett eller oppdatert, og det er således ikke fullstendig oversikt over ventiler med mer. Kommunen har muntlig avtale med entreprenør om bistand ved ledningsbrudd. Det er ikke utarbeidet instruks for ingeniør eller nettvakt. Kommunen har ikke oversikt over risikokunder. Det er ikke montert tilbakestrømningssikring hos risikokunder. Næringsliv betaler for vannforbruk etter måler, som eies av kunden Økonomi I følge KOSTRA var gebyrinntektene 76 % av selvkostgrunnlaget. Kommunen vedtok i 2011 å heve gebyrene slik at dekningsgraden i 2012 er 100 %. Kommunen har innført KS sine standard abonnentvilkår Vann til alle andre Det er registrert 16 private vannverk, 6 er godkjent, 5 er ikke godkjent, 4 er ikke godkjenningspliktige og 1 er i søknadsprosessen. Tesdal vannverk er privat, men forsyner en skole. Forsyningen til skolen er godkjent, mens forsyningen til øvrige abonnenter ikke er godkjent. De private vannverkene er andelsvannverk, og forsyner 76% eller 2968 personer. De private vannverkene er: Skånevik vassverk er det største og har inntak i Tjellevatnet regulert, og forsyner ca personer inkludert kommunale institusjoner og industri. Det er et oppdemt reservoar i elva med inntak i elva. Vannbehandlingen består av Dynasand filter (kontinuerlig tilbakespylende) med fellling med aluminiumsulfat og UV anlegg. Godkjent av Mattilsynet. Vee vassverk på Sørstranda ble etablert i Kilden er en borebrønn (110 m) med ukjent/ingen vannbehandling. Vannverket forsyner 23 abonnenter og ca 70 personer. Det er ingen sikring av kilden. Anlegget er godkjent m 3 dagtank. God kapasitet. Øvre Mæland vassverk etablert Kilden er borehull i fjell. Det er ingen vannbehandling. Kapasiteten er oppgitt å være tilstrekkelig. Det er ingen sikring av kilden. Anlegget er ikke godkjent. Dagtank ca. 20 m 3. 5 abonnenter grendahus og bolighus. Nedre Mæland vassverk forsyner 4 abonnenter. Kilden er oppkomme og vannkvaliteten er ukjent. Kapasiteten er oppgitt å være tilfredsstillende. Det er ingen sikring av kilden. Vannverket er ikke godkjent. ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 17/39

18 Stødle vassverk etablert i 1979, og forsyner 27 abonnenter og en kirke. Det er utjevningsbasseng på 70 m 3. Vannkvalitet og vannbehandling med UV. Det er ingen sikring av kilden. 2 borehull og bekk. Godkjent. Rygg vassverk i Midtbygda er etablert i 1982, og forsyner 15 abonnenter/50 personer inkludert skole og bedehus. Vannkilden er borebrønn med dybde 50 m. Det er utjevningsbasseng på 90 m 3. Vannkvaliteten er tilfredsstillende. Det er ingen vannbehandling, men kapasiteten skal være tilfredsstillende. Det er ingen sikring av kilden. Godkjent. Grindheim vassverk i Midtbygda er etablert i Kilden er oppkomme/bekk, og det er ingen sikring av kilden. Det er bygd utjevningsbasseng på 9 m 3. Vannkvaliteten er ukjent, og det er ingen vannbehandling. Ikke godkjenningspliktig. Molnes vassverk etablert i Kilden er Mortveitvatnet, og det er ikke utjevningsbasseng. Vannverket forsyner 12 husstander, ca. 40 personer. Vannkvaliteten er ukjent og det er ingen vannbehandling. Kapasiteten skal være tilfredsstillende. Kilden er ikke sikret. Ikke godkjent. Mortveit hyttefelt vannverk som forsyner hyttefelt. Er godkjent. Tesdal vannverk forsyner Etne videregående skule i Midtbygda har oppkomme som kilde som renner på overflaten til brønn. God kapasitet. Kilden er ikke sikret. Det er ikke utjevningsbasseng. Vannverket forsyner 10 husstander, ca. 70 personer inklusiv videregående skole. Ingen vannbehandling, men montert UV på inntaket til skolebygninger (2 stk.). Mattilsynet har godkjent for skolen. Flåto vassverk til Øyre, 4 hus. Ikke godkjenningspliktig. Osness vassverk, ca. 10 husstander nå, men det planlegges nye. Borehull i fjell, ukjent vannbehandling. Bygger dagtank. Ikke godkjenningsplikt per dato. Sørheim vassverk som forsyner 4 5 gårdsbruk og 11 bolighus. Tar vannprøver. Ingen vannbehandling. På grensen til å være godkjenningspliktig. Nervik hyttefelt er i godkjenningsprosessen. Vannverket forsyner ca. 25 hytter. Skogen hyttefelt vassverk (ved Skånevik) er ikke godkjent av Mattilsynet. Det er vannverkseiers ansvar å oppfylle gjeldende krav i drikkevannsforskriften. På den annen side har kommunen et overordnet ansvar for vannforsyningen. De private vannverkene har, med unntak av Skånevik vannverk, ingen vannbehandling. Det er lite/ingen opplysninger om vannkvalitet og kapasitet. Kommunen bør sette opp et prøvetakingsprogram i samråd med Mattilsynet for å få en oversikt over vannkvaliteten. Prøvetakingen bør være et tilbud til vannverkene for å få oversikt over vannforsyningssituasjonen i kommunen, der kommunen tar vannprøver og får disse analysert. Vannverkseier betaler avtalt gebyr for prøvetaking med analyse. Analysene kan kombineres med analyser av radon ved behov. Stødle vannverk har henvendt seg til kommunen om overtakelse av vannverket. Kommunen fortsetter dialogen med vannverket. ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 18/39

19 5 Handlingsplan Kommunen står overfor store utfordringer for å oppfylle gjeldende krav til vannforsyning. Dette kapitlet omtaler tiltak i den kommunale vannforsyningen som er nødvendige og å etterleve krav i drikkevannsforskriften. Hovedplanen har i denne planperioden hovedfokus på situasjonen i Etnesjøen. Vannkvaliteten ut fra kommunale vannverk er tilfredsstillende. 5.1 Prioriterte tiltak (tabell) Tekst enh.kost antall sum invest. Sikkerhet og beredskap Gjennomføre ROS analyse samtlige kommunale vannverk Utarbeid instrukser for vaktordning og vaktberedskap og etablere ordning Skriftlig oversikt over sårbare kunder Oversikt over risikokunder Montere tilbakestrømningssikring hos risikokunder Montere tilbakestrømningssikring avløpspumpestasjoner, overløp etc Anleggsdokumentasjon på anleggene og i administrasjonen Utarbeide rutiner for arbeid på trykkløst nett Ajourføre ledningskartet med egenskapsdata Utarbeide spyleplan og registrere i ledningskart hvilke strekninger som er rengjort med dato Fysisk tilrettelegging for bruk av nødstrømsaggregat Slangevogn for utlegg av provisorisk vannforsyning Trykkøkning ved utlegg av provisorisk vannforsyning VA norm: mulighet for å gi pålegg om utbedring av lekkasjer på privat nett med tidsfrist Kilde og vannbehandlling Etablere prøvetakingsplan for valg av ny kilde Vurdere ny vannkilde, nytt vannbehandlingsanlegg og lokalisering Overføringsledning fra Halvgjengebrui til eks. Etnesjøen vannbehandlingsanlegg Overføringsledning til Kambe Nytt høydebasseng Nytt vannbehandlingsanlegg, bygning nye linjer UV aggregater Etnesjøen med kloranlegg, automatikk Ledningsnett 1 Madsgård HB, legge om ledning takvann og filterduk lufting + nytt tak Beholde begge ledningene 0 3 Fjerne trykkutjevningsbasseng Legge bypass forbi trykkutjevningsbasseng mm ledning Sildegrend (Kambe) knyttes til Etnesjøen HB Ledning 1(110 mm) knyttes sammen med 160 mm fra Kambe Ny 200 mm ledning over Enge bru mot sentrum Det legges ny 200 mm fra Birkenesbøen til Pinslo (405) Det etableres ringledning mot Tongane ved å legge ny 200 mm fra Old River Saloon til Tongane Fjerne ledning fra 408 langs E Kobler 110 mm og 63 mm ved kum 346. Eiendommer langs Sjukeheimsvegen knyttes til 63 mm Korte ledninger 40 mm og 25 mm undersøkes nærmere 11 Det etableres ny ringledning i Tinghus kvartalet. Tas i 2 trinn: Prioriterer ledning fra Sæbøvik til kum Fjerne ledning 608 til Fra Gjerde krk og over E Neste trinn er fra 418 til kum Ledning fra Sentrumstunet over E134 til Elektrobutikken Legge ny ledning fra 515/500 til bakgården til Grindheim og sønn som avsluttes i kum med bra Eksisterende ledning blendes ved kum 523 (E134). Resterende ledning testes og evt. skiftes ut Sum investeringer Diverse uforutsett (15%) Sum ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 19/39

20 5.2 Organisering, drift og beredskap Følgende tiltak er identifisert for gjennomføring: Gjennomføre ROS analyse for alle kommunale vannverk. Arbeide aktivt med lekkasjereduksjon. Etablere vaktordning. Utarbeide instrukser for vaktordning og vaktberedskap. Utarbeide plan for kompetansehevende tiltak for driftspersonellet. Vurdere frostsikringstiltak der det er nødvendig. Vurdere bedre sikring av kildene. Vurdere bedre bruk, utvikling av IK systemet Har oversikt over sårbare kunder, men den bør være skriftlig med kontaktinfo. Sette opp oversikt over risikokunder med kontaktinfo og vurdere tiltak for å eliminere risiko for tilbakestrømning og forurensning av vannforsyningen. Anleggsdokumentasjon på anleggene og i administrasjonen. Utarbeide rutiner for arbeid på trykkløst nett Ajourføre ledningskartet med opplysninger om materialkvaliteter, ventiler med mer. Utarbeide spyleplan og registrere i ledningskart hvilke strekninger med dato som er rengjort. Har plan for bruk av nødstrømsaggregat, men har ikke eget aggregat og det må fysisk tilrettelegges for bruk. Kan kjøre vannproduksjon uten UV for hygiene formål. Kan kjøre behandlet drikkevann til avtalte vannposter (tanker). Kan kjøre vann rett fra elva inn på nettet for hygiene formål. Har mobil vanntank for bruk ved vannavstengning. Har ikke slangevogn eller utstyr for trykkøkning ved utlegg av provisorisk vannforsyning. På privat nett kan gi pålegg om utbedring av lekkasjer med tidsfrist forutsatt at dette er tatt inn i sanitærbestemmelsene og vedtak er fattet politisk og delegert til driftsavdelingen. Driftsavdelingen kan gi pålegg om utbedring av anlegg som er i strid med sanitærreglementet. Dette inkluderer eldre sanitæranlegg som ikke er tett og ikke har tilstrekkelig kapasitet. Dersom det viser seg at en større strekning ikke tilfredsstiller gjeldende krav, kan driftsavdelingen etter en faglig vurdering, gi pålegg om at hele anlegget skiftes ut. Dersom slikt pålegg ikke etterkommes kan driftsavdelingen få arbeidet utført for abonnentens regning. Abonnenten skal varsles skriftlig før tiltaket utføres. Tiltak som ikke kan utsettes, kan gjennomføres uten foregående varsling. Dette for å hindre eventuell skade på eiendom eller tredjepart. Siden det er klageadgang kan følgende være en mulig formulering: Enkeltvedtak som blir truffet med hjemmel i sanitærbestemmelsene kan påklages til kommunens klagenemnd. Klagefrist er 3 uker fra melding om vedtaket er gjort. ID RIVA RAP 001 multiconsult.no SIDE 20/39

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Morten Nicholls Tilsynsmyndigheter Mattilsynets distriktskontorer (DK) I praksis blir tilsynet begrenset til de godkjenningspliktige

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg VA miljøblad vatn til brannsløkking Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg Oversikt over krav til brannvann tall fra hpv Molde (noen år tilbake) NBF's håndbok 10 10 20 25-? Hs,kum NTNU 21/85

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE Drift og kommunalteknikk

JØLSTER KOMMUNE Drift og kommunalteknikk Jølster kommune v/bjørn Anders Steinsund ca 250 ansatte 120 mill kr i omsettning Driftsoverskot på 4,1 % (ikkje i Robek) Praktisk handtering av regelverket om brann- sløkkevatn, krav til sprinkelanlegg

Detaljer

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:

Detaljer

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Morten Nicholls MATPRODUKSJON ANNET NÆRINGSLIV SERVERING VANNKILDE VANN- BEHANDLING BEFOLKNING NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRI DAGLIVARE MATTILSYNET

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

HOVEDPLAN VANN 2012 2022

HOVEDPLAN VANN 2012 2022 HOVEDPLAN VANN 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 30.07.2013 Hensikt med hovedplanen Hovedplan vann skal: MÅL Mål for vannkvalitet Mål for vannkvalitet: Formulere overordnede

Detaljer

VANNFORSYNING I RENNESØY

VANNFORSYNING I RENNESØY VANNFORSYNING I RENNESØY Status før 1980, (1977) Typisk øysamfunn, lite vann i tørkeperioder, infiser vann vår og høst Privat brønner Ikke vanlig å sjekke kvaliteten på vannet Innbyggerne måtte spare på

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr.

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr. Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett Mosjøen 13 og 14 febr. 2013 Erfaringer med praktiske tiltak for å sikre vannkvaliteten ved

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 20.9.2012 May Britt Dahle Seniorrådgiver/prosjektleder Mattilsynet

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5 RINGERIKE KOMMUNE NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INDHOLD 1 Bakgrunn 2 2 Kilemoen Vannverk 2 3 Trykksone Ulveliåsen

Detaljer

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61

Detaljer

Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg.

Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg. Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg. Med tanke på en helsemessig betryggende vannforsyning Marit Sveberg, Fagansvarlig VA-Tekniske anlegg og prosess 1 Organisering 2007 Tjenesteområde

Detaljer

(16) Slokkevannforsyning og sprinkling slik gjør vi det i Drammensregionen!

(16) Slokkevannforsyning og sprinkling slik gjør vi det i Drammensregionen! (16) Slokkevannforsyning og sprinkling slik gjør vi det i Drammensregionen! - Retningslinjer og veiledning - Service til sprinklereiere og utbyggere - Vurderinger av forsyningskapasitet og leveringssikkerhet

Detaljer

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang 03.11.10 Tilsyn med drikkevann en av mange oppgaver for

Detaljer

Vann til brannslokking

Vann til brannslokking Vann til brannslokking Regelverk Konsekvenser av brannvannsuttak Anbefalinger Eksempler Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg Aktører, roller, interesser og regelverk VANNVERK Vannkvalitet Leveringssikkerhet

Detaljer

VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK

VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK BRUKERMØTE 2012 VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK Synspunkter fra VAV Uttak av sprinklervann Tilbakesug Kjartan Reksten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Innhold Situasjonsbeskrivelse Brannvann i historisk

Detaljer

Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann

Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann VA-dagene i Midt-Norge 28. oktober 2015 Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann 1 Einar Melheim Norsk Vann Dagens tekst 2 Kommunens ansvar og oppgaver Utfordringer ved brannvannforsyning fra kommunalt

Detaljer

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vann og avløp. LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 24.september 2003 med ikrafttredelse fra 01.01.04 TROMSØ KOMMUNES MÅLSETTING Alle mottakere av drikkevann i Tromsø kommune

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms.

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Fastsatt av Karlsøy kommunestyre den 12.6.2012. med hjemmel i: Lov av 27. juni 2008 om planlegging og

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema VA-konferansen 2008 Driftsassistansen VA Møre og Romsdal Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema Bakgrunn og motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging Personell Hvordan har

Detaljer

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling TekTips Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling Av Sandy McCarley, Bergen Vann kf Innledning Systematisk ledningsrengjøring er et viktig tiltak for å forbedre vannkvalitet i ledningsnettet og forebygge

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr gjeldende fra 1.januar 2016. Vedtatt med hjemmel i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16.03.2012 nr.12 3 og 5 og lov mot vern om forurensning

Detaljer

Erfaringer fra utarbeidelse av beredskapsplanverk for små og mellomstore vannverk

Erfaringer fra utarbeidelse av beredskapsplanverk for små og mellomstore vannverk Erfaringer fra utarbeidelse av beredskapsplanverk for små og mellomstore vannverk Kjell Arild Ekeberg - Norconsult AS Norsk Vannforening 22. juni 2010 - Beredskap innen vannforsyningen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005 Innhald i foredraget Lovgrunnlag KRAV TIL BRANNVANN I VANNFORSYNINGEN Sivilingeniør Tobias Dahle Uttak av brannvatn frå kommunalt leidningsnett - eksempel frå

Detaljer

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Kjartan Reksten Lover, forskrifter og myndighetsforhold

Detaljer

HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2010 2020

HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2010 2020 Vedtatt av kommunestyret 02.11.09, sak 59/09 STOKKE KOMMUNE. HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2010 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG...3 2. INNLEDNING...7 3. RAMMEBETINGELSER...8 3.1. Statlige rammebetingelser...8

Detaljer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2

Detaljer

Kommunenes krav/holdning til tiltak ved påkobling av sprinkleranlegg. Einar Melheim Norsk Vann

Kommunenes krav/holdning til tiltak ved påkobling av sprinkleranlegg. Einar Melheim Norsk Vann Kommunenes krav/holdning til tiltak ved påkobling av sprinkleranlegg Einar Melheim Norsk Vann 1 Dagens tekst 2 Om Norsk Vann OFS / OFAS Vannverket og kommunens oppgaver og ansvar VA / Miljøblad nr 82 Retningslinjer

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN HOLE VANNVERK Råvann-vannbehandling-ledningsnett organisering-krisetiltak

BEREDSKAPSPLAN HOLE VANNVERK Råvann-vannbehandling-ledningsnett organisering-krisetiltak BEREDSKAPSPLAN HOLE VANNVERK Råvann-vannbehandling-ledningsnett organisering-krisetiltak Rev. des.06 1-Innledning Interkontrollhåndboken for Hole vannverk omhandler det meste som skal inngå i en beredskapsplan.

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims Disse deltar på møtet fra Sandnes kommune: Monica N. Nesse, forurensningsmyndighet og myndighetsutøvelse E-post: monica.nesse@sandnes.kommune.no,

Detaljer

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Norsk Vannforening 20. mars 2007 Odd Atle Tveit Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Jeg vil snakke om Bakgrunn/ motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON.

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENS-UTREDNING TILLEGGSNOTAT NR 03 VANNFORSYNINGEN 24.02.2014 Forsvarsbygg kampflybase FORORD Forsvarsbygg oversendte forslag til

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen Mattilsynet sin rolle

Beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen Mattilsynet sin rolle Beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen Mattilsynet sin rolle Anna Walde Mattilsynet Distriktskontoret for Bergen og omland DIHVA - Svartediket 22.06.2010 Leveringssikkerhet og beredskap Drikkevannsforskriften

Detaljer

Saksframlegg. Hovedplan vann 2012-2016 - Statusrapport og endringer

Saksframlegg. Hovedplan vann 2012-2016 - Statusrapport og endringer Søgne kommune Arkiv: K70 Saksmappe: 2012/338-10125/2014 Saksbehandler: Paal Kristensen Dato: 17.03.2014 Saksframlegg Hovedplan vann 2012-2016 - Statusrapport og endringer Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/14

Detaljer

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort

Detaljer

METODER FOR LEKKASJESØKING

METODER FOR LEKKASJESØKING METODER FOR LEKKASJESØKING Foredragsholder: Sven Arvo Valdor Norconsult AS Trondheim GRUNNLAG FOR Å FINNE LEKKASJER Alle metoder og systemer for lekkasjesøkbygger på hva en lekkasje gir og en kan avsløre/lokalisere

Detaljer

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Vanndamman Vannforsyning i Kristiansund Kvernberget Ørnvika Bolgvatnet krisevannkilde Freifjorden Storvatnet behandlingsanlegg Freiåsen Storvatnet hovedkilde

Detaljer

Byggeår: 1986 Antall tilkn.: Se oversikt komm. vannverk

Byggeår: 1986 Antall tilkn.: Se oversikt komm. vannverk 1) LISMAJAVRI VANNVERK Byggeår: 1986 Antall tilkn.: Se oversikt komm. vannverk Hovedplan: Vannverket er bygget etter hovedplan for vannforsyning, fase 2-del A, april -82, og tidligere godkjent av SIF Hovedkilde:

Detaljer

Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø jon.rostum@sintef.no

Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø jon.rostum@sintef.no Kritisk infrastruktur og forskning - Samspillet mellom VA og annen infrastruktur (El, veg, tele) -Eksempler på hva som er gjort nasjonalt og internasjonalt - Hva bør bli gjort? Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV)

Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV) Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV) BRANNVANNSDEKNING vann til brannslokking Regelverket, Forebyggendeforskriften m.m. REGELVERKET Plan- og bygningsloven (PBL) Teknisk forskrift til PBL m/veiledning Forskrift

Detaljer

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER.

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Arkivsaksnr.: 11/444-8 Arkivnr.: L80 &01 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Hjemmel: Plan-

Detaljer

Arendal kommune Kommunalteknikk HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING 2004-2014 ARENDAL VANNVERK

Arendal kommune Kommunalteknikk HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING 2004-2014 ARENDAL VANNVERK Arendal kommune Kommunalteknikk HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING 2004-2014 ARENDAL VANNVERK Januar 2003 Januar 2003 1 I N N H O L D : 1. Sammendrag... side 3 2. Hva er hovedplan for vannforsyning?... side 4

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 20.12. 2001, med endringer vedtatt i kommunestyret den 21.06.07 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

Detaljer

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER 1. Levere drikkevann som næringsmiddel Vannkvalitet Drikkevann skal, ved uttak fra kommunal ledning, oppfylle krav stilt i Drikkevannsforskriften, dvs.

Detaljer

SAKSLISTE - FORTSETTELSE

SAKSLISTE - FORTSETTELSE Søndre Land kommune Side 1 SAKSLISTE - FORTSETTELSE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 169/12 12/956 KLAGE - PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL KOMMUNALT VANN OG AVLØP GNR 69/ BNR 10 170/12 12/960 KLAGE -

Detaljer

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Melhus, Trondheim, Vann og Spillvann MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Trondheim kommune, Kommunalteknikk Sjef ing. Halvard Kierulf MeTroVann en utfordring med flere spennende

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

Meråker Kommune FORPROSJEKT

Meråker Kommune FORPROSJEKT Meråker Kommune FORPROSJEKT VA-ANLEGG TEVELDALEN 09.10.12 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 4 4. ANTALL HYTTER/HYTTETOMTER... 4 5. UTBYGGING AV VANNFORSYNINGSANLEGG...

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRØGSTAD KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRØGSTAD KOMMUNE - 1 - FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRØGSTAD KOMMUNE vedtatt av Trøgstad kommunestyre den 17.03.2009 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og forskrift om kommunale vann- og

Detaljer

Type anlegg: Grunnvannsanlegg/UV INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... 2 2. SYSTEMBESKRIVELSE... 3

Type anlegg: Grunnvannsanlegg/UV INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... 2 2. SYSTEMBESKRIVELSE... 3 INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... 2 2. SYSTEMBESKRIVELSE... 3 3. MÅL FOR SIKKERHET OG BEREDSKAP... 3 4. BEREDSKAPSSITUASJONER, RISIKOFORHOLD... 3 5. ADMINISTRATIVE FORHOLD...

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Rolleforståelser og nettadresser

Rolleforståelser og nettadresser Rolleforståelser og nettadresser Innholdsfortegnelse Staten............................................................. 2 Fylkeskommunen.................................................... 3 Kommunen.........................................................

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2014/623-1 Arkiv: 400 SAKSFRAMLEGG Dato: 16.09.2014 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING 2011-2022

KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING 2011-2022 ODDA KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING 2011-2022 SAMMENDRAGSRAPPORT Utgave: Godkjent i Odda kommunestyre 22.06.2011 Dato: 2011-08-19 Odda kommune - Kommunedelplan for vannforsyning Sammendragsrapport

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Rengjøring av vannledninger

Rengjøring av vannledninger Rengjøring av vannledninger Nils Halse Driftsansvarlig Halsabygda Vassverk BA IKT konsulent Halsa kommune Prinsipp plugging Spyleplugg drives av vasstrykket Stor vannhastighet mellom plugg og rørvegg gir

Detaljer

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Kritisk 4 Farlig 5 Katastrofal Produkt 5 Meget sannsynlig

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

Anlegg 27.02.04 Type anlegg: Grunnvannsanlegg Revidert: 01.11.10 INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING...

Anlegg 27.02.04 Type anlegg: Grunnvannsanlegg Revidert: 01.11.10 INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... Tekniske Utarbeidet av: Avding anlegg Ansvar: Avding anlegg Anlegg Type anlegg: Grunnvannsanlegg Godkjdato: INNHOLD DEL : BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING INNLEDNING SYSTEMBESKRIVELSE MÅL FOR SIKKERHET

Detaljer

Fornyelse av private vann-/ avløpsledninger

Fornyelse av private vann-/ avløpsledninger Fornyelse av private vann-/ avløpsledninger Temadag RIN SSTT, 14. April 2011 Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp i Drammen kommune Kommunens praksis Drammen Kommunen som myndighet og veileder

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave/dato:

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting

Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting Vedlegg V7 Hamar kommune Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting Bydel Hamar Nord, Sentrum, Ingeberg og Trehørningen. Oppdragsgiver: Hamar komune Formell oppdragstittel:

Detaljer

Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland

Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland Kapitteloversikt: I. Generelle bestemmelser II. Vann- og avløpsgebyrer III. Særskilte bestemmelser for Nordre Lenningen kommunale rensedistrikt

Detaljer

Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer?

Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer? Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer? Magnar Katla, Asplan Viak AS magnar.katla@asplanviak.no Tilbakestrømming Forurenset vann fra abonnent strømmer inn på drikkevannsnettet eller internt

Detaljer

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET

Detaljer

Beskyttelse av vannkilder?

Beskyttelse av vannkilder? Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Innspill til ny drikkevannsforskrift Gunnbjørg Kindem DSBs innretning på sitt høringssvar Drikkevann er en kritisk samfunnsfunksjon som er vesentlig å

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer