DISputten. Utgave , årgang 21 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DISputten. Utgave 4-2014, årgang 21 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN 0808-9647"

Transkript

1 DISputten Utgave , årgang 21 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN Fire fortellinger om Oslo-folk Ny app for gotisk håndskrift Gode nyheter!

2 Leder Den svenske forfatteren Johan Theorin (f. 1963) skriver i innledningen til novellesamlingen «På stort alvar» (2013) følgende: «Psykogeografi är den ovetenskapliga läran om hur omgivningarna påverkar en människa. Hur ytre landskap sätter spår i våra inre liv.» Theorin knytter dette til sine barndomsopplevelser fra Öland, hvor «alvaret» er navnet på de store sletter av skrinn og tørr jord på denne øya i Østersjøen. Foto:: Trygve Sundt Kanskje var dette uvitenskapelig i noen tusen år, men årets nobelpristakere har levert de vitenskapelige bevisene for hvordan hjernen bearbeider og lagrer detaljer om våre omgivelser. Forenklet kan det sies at avstander og retninger bearbeides og lagres i gridceller i et hjerneområde som kalles entorhinal cortex, mens sted og rom håndteres av plassceller i hjernens hippocampus. Hverken rottene til ekteparet Moser eller vi mennesker er født med kunnskap om hvordan omgivelsene er utformet, dette må læres. Vi danner stadig nye kart i hjernen. Måten hjernen registrerer og husker romlige bevegelser, er kanskje basis for all hukommelse. Helt siden antikken har man imidlertid brukt romlig plassering av tanker som et hjelpemiddel for hukommelsen. I «minnepalasser» stedfestes hendelser, gjenstander osv.. Hukommelse-eksperter benytter dette. En god del av oss andre har også varianter av romlige oppfatninger om tid. Vi plasserer opplevelser, historiske begivenheter og våre aner i dette systemet, og vi planlegger vår fremtid i det samme systemet. Sammenhengen med slektsforskning er ganske nærliggende, men dette kan utnyttes langt bedre, mener jeg. Hvordan? Se følgende eksempel. Mine fire besteforeldre kommer fra fire lokaliteter: morfar fra Leksvik i Nord-Trøndelag, mormor fra Hægebostad i «dalstroka innafor», farfar fra Sverige (og Holland) og farmor fra Lista/Lyngdal. Min hjerne har ganske detaljerte og gode kart over Hægebostad, Lista og Lyngdal. Hvorfor? Fordi jeg har vært på nesten alle gårdene hvor mormors og farmors aner kom fra, enten i min barndom eller ved å oppsøke stedene systematisk i senere tid. Men når for eksempel Heidi Sitara Fjeldvig snakker om våre felles slektninger i Leksvik, svikter min hukommelse (eller min hippocampus), fordi jeg ikke har vært på de enkelte gårdene hun nevner. Mine detaljkunnskaper om Sverige er også svake, foreløpig. Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus i januar 2015 starter opp en brukergruppe for DNA. Det blir stadig mer klart hvilke fordeler DNA-resultater har for slektsforskning. Foreløpig gjelder dette særlig mtdna for morslinjer og Y-DNA for farslinjer, men også autosomalt DNA kan gi viktige opplysninger. Først og fremst gjelder det å øke antallet norske data til Norgesprosjektet DNA. Nå i desember er det billigsalg på DNA-tester! Gå inn på nb/, hjemmesiden til Norway DNA Norgesprosjektet. Øverst på denne siden er det bare å trykke på «Bestill her». Du får da ytterligere prosenters avslag på pris, og det er også hjelp å få med eventuell bestilling. Den siste meldingen gjelder tillitsvalgte til verv i DIS-Oslo/Akershus. Det er viktig at personer som kan tenke seg å bruke tid til dette, tar kontakt med valgkomitéen (se under DIS-Oslo/Akershus, Vis tillitsvalgte, på Jeg takker for året 2014 og ønsker alle nye og gamle medlemmer i DIS-Oslo/Akershus en god jul og et godt nytt år Et budskap til våre medlemmer i denne førjulstiden er: sett av tid i 2015 til å besøke lokalitetene til dine aner! Så har vi også to andre førjulsmeldinger til medlemmene. Den viktigste er nok at DIS-Oslo/Akershus allerede 2 DISputten 4/2014

3 Innhold Redaktør Leder... Redaktør... Innhold... Fire fortellinger om Oslo-folk... Ny app for gotisk håndskrift... Hilsen fra DIS-Norges leder... Lansering av Tobias Gode nyheter!... Oppsummering av SFD Grasrotandelen... Møtereferater... Info fra laget... Baksidebildet... Redaksjonen for DISputten, nr. 04/2014 Redaktør: Liv Ofsdal Konsulent: Laila N. Christiansen Kontaktadresse: DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Liv Ofsdal Redaktør DISputten Da har snart 2014 gått over i historien og den fjerde utgaven av DISputten dette året er en realitet. Den største artikkelen denne gang er skrevet av Cecilie Lintoft ved Oslo Byarkiv; fire portretter om Oslo-folk som har gjort seg bemerket i hovedstaden på hver sine måter. Ellers vil jeg trekke fram folketelling 1923 for Oslo som er laget i en midlertidig løsning, i påvente av at den blir ferdig korrekturlest og blir med i Digitalarkivets søkemuligheter. Denne løsningen er ikke fullgod, men er veldig nyttig ved søk på enkeltpersoner! Vet du en adresse kan du søke på denne og få fram de som bodde der. Det står mer forklart på side 16 og på nettsiden hvordan man best søker. Hadde du slekt som bodde i Oslo i 1923 som prøv et søk! Prosjektet KraFt1923 omfatter også Aker, men det er ikke påbegynt enda. En liten oppfordring fra redaksjonen: Send gjerne inn små eller store historier som du vil dele med oss andre! Intet er for lite, om det så kun blir en liten notis! Så vil vi ønske alle en riktig god jul og et aktivt slektsforskerår! Foto: Aina Johnsen Rønning Forsidebilde: Synnøve Finden foran sin bolig i Arilds vei 1 (ca. 1930) Eier: Oslo Museum/OB.Z15942 Epost: Nettside: DISputten 4/2014 3

4 Fire fortellinger om Oslo-folk Hva gjorde de for hovedstaden og hva gjorde hovedstaden med dem? Av Cecilie Lintoft Gjengitt med tillatelse Cecilie Lintoft, seksjonsleder ved seksjon for historisk arkiv ved Oslo Byarkiv Å være del av en hovedstad påvirker oss. Storbyen er en rik blanding av de ulike sentrumsfunksjonene, og av alle som arbeider der og som utveksler tjenester med hverandre. Dette gir spesielle muligheter for utdanning, jobb og karriere, og anledning til å gjøre forretninger, dyrke kontakter og utvikle kulturelle, intellektuelle eller politiske ideer. Bli bedre kjent med fire personer som valgte hovedstaden som bosted. Deres liv og karrierer ble formet av Oslo. SYNNØVE FINDEN Tro, håp og kjærlighet og en ostefabrikk Varemerket Synnøve Finden er godt kjent i dag, men like kjent er det kanskje ikke at det var i Oslo at drømmen om en egen ostefabrikk ble realisert for den kvinnelige gründeren. Her fant hun også en livsledsager som det kanskje ville vært vanskeligere å leve sammen med hjemme i den veiløse grenda Finden inne i Sognefjorden. Bare 18 år gammel reiste Synnøve Finden til Stavanger for å utdanne seg i meierifaget. Derfra gikk ferden videre til hovedstaden for å friste lykken. Vi vet ikke sikkert når hun kom til Kristiania, men i folketellingen for 1910 er hun oppført som beboer hos en skomakerfamilie i Torshovgata 16, med tittelen meierske. Det var behov for Synnøves kompetanse i byens næringsliv: «Beretning for Kristiania sundhetskommission 1910» oppgir hele 1075 melkeutsalg i byen, og det ble holdt streng kontroll for å unngå dårlig mathygiene med påfølgende helsefare. I 1910 gjennomførte sunnhetskommisjonen melkekontroller, og til sammen 747 advarsler, pålegg og anmeldelser ble utstedt. Byens kjøpmenn trengte med andre ord fagkyndig hjelp i butikkene. Synnøve hadde mange ulike arbeidsgivere: I folketellingen for 1921 står hun oppført som ansatt hos Melchior Fjøsne i Bernt Ankers gate, i 1922 var hun hos Hans Sørensen i Brugata, mens folketellingen 1925 forteller at hun er ansatt i Phønix Specialutsalg, i Stortorvets Bazar. Men hele tiden drømte Synnøve om å starte for seg selv, og da hun møtte enken Pernille Holmen, begynte et livslangt forretningssamarbeid og samliv. I følge Tor Edvin Dahls bok «Min bestemor elsket Synnøve Finden» (2010) møttes de sommeren 1926, på en båttur til Bygdøy for enslige, troende damer. Deretter flyttet Synnøve ganske raskt inn i Pernilles vaktmesterleilighet hos bevegelsen De frie venners menighet i Møllergaten 38. I 1928 åpnet endelig Synnøve Findens Ostefabrikk i Danmarks gate 41 på Vålerenga. Forretningsideen var pultostproduksjon av høy kvalitet. Synnøve hadde nemlig lenge irritert seg over den lave standarden på datidens pultost, med minimale krav til råstoffer og renslighet. Damene satte i gang med Synnøve som meierifaglig leder og Pernille som bestyrerinne, og sakte men sikkert vokste omsetningen på fabrikken på Vålerenga. Synnøve utviklet nye produksjonsmetoder og varetyper. Oppskrifter og kunnskap voktet hun vel; én gang skal hun ha jaget en snushane fra Melkeforsyningen ut av fabrikken med en piassavakost. Etterspørselen økte, og i slutten av 1930-årene var hele seks varebiler på farten med leveranser til østlandsområdet. Både Synnøve og Pernille tilhørte De frie venner, en bevegelse som sto nær pinsevennene. Hovedtanken bak ostefabrikken var, i følge Tor 4 DISputten 4/2014

5 Synnøve Finden: Synnøve Finden på trappen foran sin bolig i Arilds vei 1 (ca. 1930). I følge folketellingen for 1935 besto huset av fem oppholdsrom og ett bad. Første etasje var tatt i bruk til lager og kontor. Her bodde det seks kvinner: Synnøve, Pernille, Evy Alice, en kokke, en hushjelp og en lagerarbeiderske. Oslo Museum / OB.Z15942 Edvin Dahl, å tjene den gode sak og drive produksjon til Guds ære: Alle ansatte måtte være Hans folk, og overskuddet fra ostefabrikken gikk til misjonsbevegelsen, ja faktisk kunne de på det meste utruste og holde to misjonærkvinner i Kina, én i India, samt støtte misjonen i Belgisk Kongo. Damene leide i noen år husrom i «Villa Hallingstad» i Østensjøveien på Bryn, men i 1931 kjøpte de et treetasjes hus i Arilds vei 1 på Kjelsås. Her flyttet de inn med Pernilles datter Evy Alice Holmen, hun var nå 17 år og hadde for lengst gått inn som kontordame og regnskapsansvarlig på fabrikken. De kjøpte også den toetasjes nabobygningen i Lyngåsveien 6, som ble hybelhus med plass til 15 fabrikkjenter. Betjeningen fikk alle måltider servert inne hos Synnøve og Pernille. Det var en forutsetning at de var troende og hadde menighetstilhørighet i Oslo, og i helgene ble ostefabrikkens varebiler brukt til å transportere jentene til bedehusmøter. Tor Edvin Dahl forteller at selv om det var massevis av plass i huset på Kjelsås, delte Synnøve og Pernille både soverom og seng. En besøkende evangelist tillot seg å fortelle at dette ikke var helt passende, men damene løste saken ved å bytte ut dobbeltsengen med to enkle og sette en stor kommode i midten. Dahl er forsiktig med å konkretisere om Synnøve og Pernille sto i et direkte kjærlighetsforhold; det var jo ikke helt uvanlig at to ugifte kvinner levde sammen på den tiden. De hadde møttes på en søndagstur til Bygdøy og «var blitt glade i hverandre. [ ] Sannsynligvis hadde de ikke behov for å sette ord på den. Gleden over å være sammen var stor nok i seg selv». Under andre verdenskrig førte råstoffmangel til at produksjonen gikk kraftig ned og mange ansatte måtte sies opp. Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen etter krigen, men da syntes Synnøve og Pernille at tiden var inne for å trekke seg tilbake. De beholdt overoppsynet fra huset i Arilds vei, men overlot den daglige ledelsen til Evy Alice og mannen hennes Josef Dahl. Synnøve vendte bare tre ganger tilbake til Finden etter at hun flyttet hjemmefra. Hun hadde lagt bygda bak seg for godt da hun dro i 1900, og da hun døde i 1957 var Pernille hennes eneste arving. Synnøve Finden er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo. Hun har tittelen meierske på gravminnet. I Aftenpostens nekrolog kan vi lese følgende om Synnøve: «Under Synnøve Findens energiske ledelse ble firmaet arbeidet frem til en sikker og ansett posisjon. I DISputten 4/2014 5

6 Universitets- og skoleannaler 1893: Den trykte «Unversitets- og skoleannaler» fra 1893 viser at Kristine Bonnevie ble uteksaminert fra gymnaset med de beste karakterer, og med hovedkarakteren «Udmerket godt». vesentlig grad ble vekten lagt på å arbeide for utbredelse av norsk pultost og gammelost, og på dette felt var frøken Finden en foregangskvinne, utrettelig, uredd og full av pågangsmot. Frøken Finden var sterkt interessert i misjonsarbeidet og støttet i det stille misjonærenes virksomhet. Hun var en rakrygget og viljesterk person som aldri var redd for å si sin mening, samtidig som hennes lyse humør og hjelpsomhet også gjorde henne til en usedvanlig avholdt dame.» KRISTINE BONNEVIE Norges første kvinnelige professor Kristine Bonnevie vokste opp i en solid embetsfamilie. Faren Jacob Aall Bonnevie var stortingsmann og statsråd, så det manglet sikkert ikke intellektuelle impulser i Kristines barndomshjem. Hun ble født i Trondheim i 1872, men da hun var 14 år reiste familien til Kristiania på grunn av farens politiske verv. Dermed kunne Kristines akademikerkarriere, som endte opp i landets første kvinnelige professorat, så smått begynne. Kristine begynte på Nickelsens pigeskole i Tordenskiolds gate 9 og tok middelskoleeksamen i Herfra bar det videre til Fru Ragna Nielsens skole, den første fellesskole for gutter og jenter, hvor hun tok Den reale examen artium i Etter artium begynte Kristine Bonnevie å studere medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Som del av studiet hørte også zoologi som et forberedende fag, og nå ble Kristine så fasinert at hun hoppet av legestudiet og et forutsigbart yrkesløp, til fordel for zoologi, cellelære og arvelighetsforskning. Kirke- og undervisningsdepartementets trykte «Universitets- og skoleannaler» viser at Kristine mottok mange stipender i løpet av studietiden: I 1895 fikk hun 220 kroner fra Det Rathkeske legat «til undersøkelse af Christianiafjordens fauna og biologiske studier». I 1898 tildelte Det grevelige Hjelmstjerne- Rosencroneske legat 800 kroner til «et halvt aars ophold i Tyskland for at fortsætte sine zoologiske studier», og i 1905 fikk hun 650 kroner til en «Reise til Amerika for at studere eksperimentel biologi». Studiene endte i 1906 i en doktoravhandling om kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Kristine var med dette den femte norske kvinne med doktorgrad, og den andre med en doktorgrad tatt i Norge. Etter at hun ble innstilt til et professorat ved Bergens Museum i 1912, ble det fart i sakene ved universitetet i Kristiania. Samme år kunne 6 DISputten 4/2014

7 Byggesaksarkivet: Anne Maries vei 14 42/26: Kristine Bonnevie hadde mange bosteder i løpet av sitt yrkesliv, men i 1932 flyttet hun endelig inn i «Professorløkken» i Anne Maries vei 14 på Vinderen. Villaen oppførte hun sammen med sin svoger, professor Vilhelm Bjerknes. De hadde hver sin leilighet. Arkitektene var Odd Lahn Johannessen og Kristian Bonnevie Bjerknes, sistnevnte var Vilhelm Bjerknes' sønn og Kristine Bonnevies nevø. Kristine takke ja til å bli ekstraordinær professor i zoologi. Hun ble dermed Norges første kvinnelige professor, ett år før kvinner fikk stemmerett i Norge. Grunnloven måtte endres før hun kunne tilsettes i professoratet. Utnevnelsen av Kristines professorat fant sted 4. juli 1912, og ble positivt omtalt i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag): Dr. Bonnevie er ikke alene i besiddelse af omfattende videnskabelige kundskaber, men hun har en sjelden evne til at meddele andre af sin egen rige kundskabsfylde. Hun forstaar at inspirere sine elever og indgyde dem samme varme interesse for studierne, som fylder henne selv. Og hendes forelesninger, som er holdt i en klar og anskuelig form, giver stadig studenterne impulser til videre arbeide. Frøken Bonnevies udnævnelse til professor vil derfor blive hilset med glæde inden videnskabelige kredse. Kristine Bonnevie var foregangskvinne på flere hold: Hun var det Kristine Bonnevie: Professor Kristine Bonnevie hadde et stort sosialt engasjement og var opptatt av studentenes velferd, noe universitetet ellers ikke brydde seg så mye om. Hun sto bak etableringen av Studiehjem for unge piker i Geitmyrsveien (1916) og studenterhuset i Schultz gate 7 (1919). Hun tok også initiativ til bespisningen i Aulakjelleren (1918) og senere på Blindern. Portrett ca Oslo Museum / OB.F20800c første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (1911) og medstifter av Kvinnelige Akademikeres Landsforbund (1920). Hun var politisk aktiv og representerte Frisinnede Venstre i bystyret i Kristiania Hun var vararepresentant til Stortinget i perioden , og var medlem av den norske delegasjonen til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève ( ). Institutt for arvelighetsforskning ble etablert i 1916, med Kristine som leder. I 1919 etterfulgte hun G.O. Sars i et ordinært professorat, som hun hadde til hun gikk av med pensjon i Kristine Bonnevie ble ridder av St. Olavs Orden i Hun bodde i hovedstaden fram til sin død i 1948 og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. I en nekrolog i Aftenposten skrev lege Tove Mohr blant annet: Hun hadde en egen posisjon blant studentene, hun var en studentermor som ingen annen. Hennes usedvanlige evne til å omgås unge mennesker, liketille muntre vesen, godhet og sans for humor, gjorde henne til alles tante Kristine, uten at det deri lå noen som helst innskrenkning av autoriteten. DISputten 4/2014 7

8 Arno Berg: Arno Berg avbildet med en modell av Militærhospitalet. Bygningen var en del av Empirekvartalet som ble revet, mot Byantikvarens vilje, for å gi plass til dagens regjeringskvartal. Militærhospitalet ble heldigvis demontert og senere gjenreist på Grev Wedels plass 1. Raseringen av Enerhaugen er et annet eksempel på tapte saker i Arnos tid som byantikvar. Saker han lyktes med er blant annet bevaringen av Basarhallene ved Oslo domkirke, Homansbyen og Karl Johan. Han fikk også gjennomført store restaureringsarbeider på Akershus slott, Mangelsgården og Oslo ladegård. Foto: Oslo Museum / OB.AH0842b ARNO BERG Oslo er lunefull som en ung pike, derfor elsker vi den Arbeidsinnvandringen til Oslo har en lang historie. Mulighetene for arbeid og utdanning har alltid trukket folk fra inn- og utland til byen. Begrepet Oslofolk omfatter minst like mange mennesker med røtter utenfra, som innfødte. Arno Berg er en slik Oslo mann. Han kom fra Sverige, men viet hele sitt yrkes liv til bevaring av Oslos kultur minner, og han ble til slutt vår første byantikvar. Arno Berg vokste opp i en vel stående industrifamilie i Gøteborg. Han studerte arkitektur og tok diplom eksamen i I studietiden ble han kjent med mange norske studenter, og ettersom det var dårlige arbeidsutsikter i Sverige, men jobbe tid og byggelyst i Norge, valgte Arno å slå følge med dem til Kristiania. Han beskrev det slik i et portrettintervju i Aftenposten 14. februar 1950: Det er med meg som med så mange entusiaster i denne byen. Jeg kom hit nokså tilfeldig, og så er jeg kommet til å like denne fæle byen, som er så full av charme at jeg aldri kommer til å forlate den. [ ) Det var i Jeg var den gang nylig ferdig med Stockholms Tekniska högskola i 1914 [ ] da jeg fikk høre at krigen hadde skapt så strålende tider i Norge; og så kom jeg hit og fikk plass hos Bjercke & Eliassen med det samme. Arnos første bosted var Barbra Larsens pensjonat Gabelshus, i Gabels gt. 16 på Skillebekk. Her fin ner vi ham første gang i folketellingen for Han er oppført som arkitekt fra Gøteborg, og leide værelse sammen med mange andre beboere, i alt 28 kvinner og 21 menn. Én av disse kvinnene var Signe Mowinckel Larsen, kontordame og stenograf fra Bergen. De fant tonen raskt; det endte i alle fall med ekteskaps inngåelse i Arno beskrev det selv da han 8 DISputten 4/2014

9 Møte i formannskapet 22. september 1955, sak 3055/1955: Formannskaps sak nr. 3055/1955. Den 22. september 1955 vedtok formannskapet å opprette en byantikvarstilling i Oslo. ble intervjuet i Aftenposten 11. februar 1960, i for bindelse med sin 70-årsdag: Det begynte da jeg som meget ung mann kom til Gabelshus [ ] hvor jeg fikk min aller beste venn. Jeg traff min kone der, hun er norsk nemlig. Til og med fra Bergen. I det hele tatt: Livet har vært eventyrlig. Hos arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen fikk Arno ganske raskt ansvar for oppmåling og for beredelse til flyttingen av Generalitetsgården fra Dronningens gate 15 til Norsk Folke museum. Dette førte videre til anset telse ved Folkemuseet allerede i Han bygget blant annet ut gamlebyen i museet og målte opp byhus i Kristiania. Interessen for hovedstadens arkitektur og historie ble dermed formet. I 1927 ble Arno kontaktet av byarkitekt Harald Aars og bedt om å være sekretær for Selskabet for Oslo Byes Vel. Dette vervet gjorde at han etter hvert i praksis fungerte som en antikvar for byen, og da formann skapet vedtok å opprette en by antikvarstilling i Oslo, falt valget naturlig på Arno Berg. Han ble tilsatt ved formannskapsvedtak 22. septem ber 1955, og tiltrådte stillingen 1. november samme år. I startfasen var det beskjedne forhold på byantikvar kontoret: En rapport fra Byantikvarens arkiv viser at det i begynnelsen ikke kunne ansettes noe personale utover byantikvaren selv, på grunn av manglende kontorlokaler. Først i april 1958 var kontordame på plass, mens den første medarbeideren med antikvarisk kompetanse kom i Deretter ble staben gradvis utvidet, men det var meget travelt hos byantikvaren: «Jeg sloss med ryggen mot veggen, og har så fortvilet liten arbeidshjelp, og får mine søknader avslått» skriver Arno Berg i et brev til den svenske riks antikvaren datert Til tross for ressursknapphet vant Arno Berg mange viktige saker som byantikvar. Han fikk både St. Hallvards medaljen og kommandørkorset av St. Olavs Orden for sin innsats for hoved staden. Intervjuet i Aftenposten i forbind else med 70-årsjubileet, avslutter med et beskriv ende bilde av samme innsats: Han blir 70 år søndag 14. februar for dem som vil tro det. [ ] Både troende og ikke-troende vil istemme et ønske: Kjære Arno Berg, kan De ikke hjelpe oss med å få Deres sykkel inn under fredningsbestemmelsene. Ikke fordi vi gjerne vil frede den. Vi innrømmer så gjerne at det er en pryd for gatebildet når De kommer susende nedover den lille bakken i Karl Johan, ved Stortinget, iført sykkel og stråhatt, men vi gir avkall på gleden ved synet for å kunne beholde Dem i mange, mange år ennu. BRYNJULF BULL Hele byens «Sitting Bull» Med sin rekord som lengst regjerende ordfører i hovedstaden står arbeiderpartipolitikeren Brynjulf Bull som en ledende person, både i Oslo og i norsk kommunepolitikk generelt. Ved sin avgang som folkevalgt ved årsskiftet hadde han vært medlem av bystyret i 30 år. Brynjulf Bull vokste ikke opp i et akademisk miljø. Faren var forretningsmann, men foreldrenes liberale holdninger ga ham og DISputten 4/2014 9

10 brødrene Trygve og Reidar mulighet til å utvikle sine intellektuelle og radikale interesser. Brynjulf levde hele sitt liv i Kristiania/Oslo, bortsett fra perioden da familien bodde på Alfaset i Østre Aker. Han var ekte Oslogutt, og den sterke tilhørigheten kommer blant annet fram i et portrettintervju i Arbeiderbladet 17. juni 1969: «..jeg føler meg også som et typisk Oslo-produkt. Jeg sier Oschlo, fordi det er riktig uttale i Oslo.» Brynjulf Bull ble født i 1906 og i hans første leveår bodde familien i Victoria Terrasse 13, i en leilighet i første etasje «... med utsikten over ruseløkkbasarene og Vika». Memoarene hans befinner seg i hans privatarkiv i Oslo byarkiv. Han skriver at det sannsynligvis var reduksjonen av husleienivået etter boligkrakket ved århundreskiftet som gjorde at foreldrene kunne flytte hit; det var en svært billig leilighet de kom til. Men han tilføyer: Men dermed er intet sagt om at ikke også andre momenter har spilt inn, den sentrale beliggenhet, den pompøse arkitektur og dertil den særlige attraksjon som knyttet til komplekset ved at Henrik Ibsen leiet en leilighet her ved sin tilbakekomst fra utlendigheten i Høsten 1914 var familien tilbake fra Aker. I folketellingen for 1915 finner vi dem i Munkedamsveien 59, i en leilighet med seks rom, kjøkken og bad. De hadde en tjenestepike hos seg og far i huset, agent Trygve Bull, hadde forretning på samme adresse. I 1918 bodde de i Skovveien 4 på Frogner. Faren hadde tatt agenturet med seg; det besto av kull, koks, salt, sildeolje og tran. Brynjulf Bull gikk på Fru Nielsens Latin- og realskole og tok Examen artium på Oslo Katedralskole. Han fortsatte med jusstudier, og i 1933 åpnet han sin egen advokatpraksis. I Oslo Adressebok for 1934 omtales han som overrettssakfører med kontor i Storgata 12, og med åpningstid kl Han tok blant annet saker for fagbevegelsen, noe som førte til arrestasjon og fengsel under andre verdenskrig. I studietiden gikk Brynjulf Bull inn i den sosialistiske akademikergruppen Mot Dag, og den mer internasjonalt orienterte organisasjonen Clarté. Men da Mot Dag gikk inn i Arbeiderpartiet i 1936, fulgte Brynjulf etter. Tilliten fra fagbevegelsen gjorde at han ble nominert som kandidat for Arbeiderpartiet ved kommunevalget Han ble medlem av Oslo bystyre fra 1946 og fikk straks sentrale verv. Fra 1948 var han varaordfører i den nye storkommunen etter sammenslåingen Brynjulf Bull: Brynjulf Bulls rekke av kommunale verv er lang. Hovedinnsatsen falt innenfor boligpolitikk og byutvikling, samferdsel, kultur og lokaldemokrati. Her med Høyres Rolf Stranger,1982. Oslo Museum / OB.FS DISputten 4/2014

11 av Oslo og Aker, og fra 1951 rykket han opp til ordfører. Med unntak av periodene og satt han som ordfører helt til 1975, og fikk dermed tilnavnet Sitting Bull. Brynjulf Bull var en dyktig møteleder med oversikt over sakene og med en avvæpnende humor som holdt liv i forsamlingen. Han beskrev det selv i Arbeiderbladet 19. august 1967: Egentlig skal jeg holde kjeft. Men av og til går naturen over opptuktelsen. [...] Vi må ikke bli bare høytidelige heller i kommunalt styre og verv. Ofte er bemerkningene nærmest helt private kommentarer som egentlig ingen skulle høre, men hvis høyttalerne står på, sitter det alltid pressefolk på plass som er flinke til å høre, og det som er hørt, er som regel også hørt. Brynjulf Bull giftet seg i 1937 med Ruth Bernhardina Øgrim, og i 1946 kom sønnen Bernt. Familien var bosatt på vestkanten, først i Wergelandsveien 5, og fra 1941 i Bygdøy allé 65. Men Brynjulf var bypatriot og var godt kjent i alle strøk. Hans betraktninger om livet i byen ble formidlet i morgenkåserier i radioen. Han ble hedret for sin innsats for byen med St. Hallvardmedaljen Brynjulf Bull døde 19. mai Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med sin kone. Han ble omtalt slik i Aftenpostens nekrolog (utdrag): I 30 år satt han i bystyret, og hans hovedinteresse var å gi Oslo et moderne trafikksystem og nye, levelige drabantbyer for Oslos innbyggere. Dette følte han som sin største utfordring i etterkrigstidens gjenreisningspolitikk. Men ellers var det knapt den ting ved hovedstadens utvikling som han ikke interesserte seg for, og brukte all sin fritid til. Takk til Oslo Museum, som stilte sitt rikholdige klipparkiv til disposisjon for artikkelforfatteren! Kilder: Oslo byarkiv, Brynjulf Bull Oslo byarkiv, Byantikvaren Oslo byarkiv, Folkeregisteret, Folketellinger for Kristiania/Oslo årene 1910, 1913, 1915, 1917, 1918, 1921, 1922, 1925, 1926, 1928, 1934, 1935, 1939, 1946, 1954 Litteratur og trykte kilder: Aftenposten, : «Oslo er lunefull som en ung pike, derfor elsker vi den, sier Arno Berg» Aftenposten, : «Livet begynte i 1927, sier Arno Berg» Arbeiderbladet, : «Oschlo-gutt med ordførerkjede» Arbeiderbladet, : «Trenger Norge Oslo?» Dahl, Tor Edvin (2010): Min bestemor elsket Synnøve Finden, Kagge forlag Haraldsen, Kirsten Borse og Eli K. Rueness, (2013): Kristine Bonnevie: Biolog i brytningstid, no/uios-historie/mennesker/forskeren/realister/bonnevie-haraldsenrueness html Helle, Knut m.fl.: Norsk biografisk leksikon (1999), Kunnskapsforlaget Beretning for Kristiania sunnhetskommisjon 1910, Kristiania kommune Kirke- og undervisningsdepartementet, Universitets- og skoleannaler 1893, 1896, 1899, 1906 Kristiania/Oslo Adressebok 1905, 1913, 1914, 1915, 1918, 1927, 1933, 1934, 1939, 1941 Lund, Bent H. (2000): Beretning om Oslo kommune for årene , Oslo kommune Lokalhistoriewiki.no / Synnøve Finden / Kristine Bonnevie / Brynjulf Bull Oslo kommune, Aktstykker : Bystyrereferat 15. september 1955, sak 44/1955 og Formannskapssak 22. September 1955 St.meld. nr. 31 ( ). Storbymeldingen Synnøve Findens hjemmeside: Walmann, Anette (2006): «Byantikvaren 50 år som vaktbikkje». Lest på: Wikipedia.no / Arno Berg DISputten 4/

12 Ny app for gotisk håndskrift En app (applikasjon) er et lite program du kan laste ned hvis du har smart-telefom eller nettbrett (foreløpig ikke til windows-brett). Hentet fra Arkivverkets nettside, redigert av Liv Ofsdal Arkivverket har lansert en ny app (applikasjon) som heter Gotisk håndskrift. Appen åpner for læring, lesing og lek med gotisk håndskrift. Trenger du hjelp til å lese et ord eller to, vil du lære gotisk håndskrift fra grunnen av, eller trenger du å friske opp gammel kunnskap? 12 DISputten 4/2014 I alle tilfelle kan den nye appen være til hjelp. Utgangspunktet er en kirkebok med veldig fin og tydelig håndskrift fra omkring Fra denne boka er det valgt ut hundre vanlige ord, som du kan øve deg på å lese. Det finnes også et fullstendig alfabet, der du kan etterligne bokstavene ved å skrive de med fingeren på skjermen. Og ikke minst: Appen inneholder en nyutviklet gotisk håndskriftsfont. Skriver du inn egne ord og setninger på tastaturet ditt, vil du kunne se hvordan det tar seg ut med gotisk håndskrift. Som du ser på bildet er det 3 hovedgrupper: Alfabet, med skrivevarianter av en enkelt bokstav Les ord, hvor du kan gjøre egne forsøk på tyding Skriv setninger, skriv din egen setning og få den omgjort til gotisk håndskrft Det er også med en funksjon hvor du kan legge ut en egenlaget setning på din egen FaceBook-side. Med dette kan du jo utfordre andre til å tyde det du har skrevet! For å laste ned denne app en går du til Google Play (for android) eller App Store (for iphone/ipad). Der søker du etter Gotisk Handskrift, så er det bare å laste ned og innstallere. Appen er et lite kurs i gotisk håndskrift som du kan ta med deg i lomma og hente fram når du vil, sier prosjektleder Bård Alsvik i Riksarkivet. Appen kan også fungere som et oppslagsverk der du står fast på ord i Digitalarkivet. Det faglige innholdet står Knut Johannessen for, kjent fra lærebok og mange kurs. Etterhvert som du blir vant til skjønnskriften, kan du gå løs på vanskeligere håndskrift, sier Alsvik. Appen er utvikla i samarbeid med byrået Vangen&Plotz på Hamar. Appen kan lastes ned gratis fra Google Play og App Store, og fungerer både på smarttelefon og lesebrett, men har enkelte avgrensinger på telefoner med eldre programvare.

13 Hilsen fra DIS-Norges leder Tone Eli Moseid Leder i DIS-Norge, Slekt og Data Foto: Aina Johnsen Rønning Nytt år, nye sjanser Som slektsforskere er vi oftest opptatt av det som skjedde i fortida. Som medlem av DIS-Norge bør du være like opptatt av det som skjer i framtida. Nye kilder blir tilgjengelige fordi sperrefrister oppheves, nye teknologiske løsninger gir enklere tilgang til kildemateriale, eller bidrar til at vi kan gi en merverdi til knyttet til allerede eksisterende kilder. Bare i de 25 årene DIS-Norge har eksistert, har vi opplevd en rivende utvikling på teknologisiden. Hvilke nye, spennende prosjekter vil vi se i 2015? Riksarkivet jobber med sitt store prosjekt, Historisk Befolkningsregister. Ambisjonen er å samle inn all historisk person- og stedsinformasjon knyttet til personer i Norge helt fram til opprettelsen av det sentrale folkeregister (DSF) i Data som samles inn for perioden før 1920 vil være åpent tilgjengelig for allmennheten. Resten må vi vente på. Riksarkivet ønsker seg DIS-Norge som samarbeidspartner for å lenke opp data i denne basen. Igjen en stor dugnadsinnsats er det dette vi ønsker å bidra med tid og krefter til, for å få gjennomført, eller er det andre prosjekter vi synes er viktigere? DIS-Norge skal være en åpen, synlig og profesjonell organisasjon. Vi skal lytte til medlemmene, hva de ønsker å bruke sin dyrebare fritid til, og vi skal være tydelige på hvilke prioriteringer vi som Norges største organisasjon for slektsforskere skal formidle til de store, nasjonale aktørene, som nettopp Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket. I høst har DIS-Norge tatt initiativet overfor Finansdepartementet for å få endret regelverket, slik at folketellingsmaterialet blir tidligere tilgjengelig. Foreløpig har vi blitt avvist, men vi skal ikke la saken ligge for det. Vi har også bedt om et møte med Nasjonalbiblioteket, der vi ønsker å utfordre dem på det å få digitalisert Norskamerikansk avdeling. Det skal også bli interessant å se nærmere på hva vi kan samarbeide med Nasjonalbiblioteket om. Vår nye riksarkivar var en velkommen gjest på ledersamlingen i november, og vi følger opp med å be om et møte der vi kan få drøftet både prioriteringer og potensielle samarbeidsprosjekt. Det skal bli spennende å se hva som skjer videre i 2015! DISputten 4/

14 Lansering av Tobias 2014 Oslo Byarkiv hadde lansering av sin årbok Tobias 2014 på Gamle Raadhus i Oslo 6. november 2014, og der var flere fra styret i DIS-OA tilstede. Sissel Marit Bue har skrevet noen ord derfra og Sigbjørn Elvebakken tok bilder. Øystein Eike var konferansier på lanseringen. Han trakk programmet godt sammen. Åpning v/ Hilde Barstad, direktør i Kulturetaten. Oslo som hovedstad er tema for årets Tobias. Lanseringen skjer i et ærverdig hus, «Det gamle Raadhus». Et kulturbygg i Oslo, forvaltet av Oslo kommune. Oslo har vært hovedstad i over 700 år. Det er Oslohistorie som finnes i årets Tobias. Hva er en hovedstad? Er det et sted der «makta» er, der «pengene» er, der «språket» utformes? En hovedstad er stedet der «institusjonene» er samlet, der er «maktapparatet». I hovedstaden finnes signalbygg. Dette former bl.a. beskrivelsen av «de der inne i Oslo». Finnes det en Osloidentitet? Oslo-borgere har nok mest identitet til bydelen sin. Men, det finnes definitivt en oslopatrioisme. Oslo er byen med det rause hjertet. Operaen som signalbygg hjalp til å skape/øke oslopatrioismen. Byggingen av signalbygg fortsetter. Det er behov for historie historien danner grunnlaget for planlegging av framtida. Presentasjon av «Tobias» 2014, Johanne Bergkvist, historiker og spesialkonsulent ved Oslo byarkiv. Finnes det en «osloborger»? Hva er man? Søking på ordet «hovedstad» i bystyretdokumentene fra 1837 til 1983 ga ikke treff. Oslo er ikke en stillestående by. Det er en by i bevegelse, med mange identiteter knyttet til hvor man bor og hvem man er i storbyen. Byen har mange ansikter. Årets «Tobias» beskriver «Byens ansikter» og forholdet mellom Oslo som hovedstad og Oslo som kommune. Det er flere eksterne bidragsytere i årets «Tobias», ikke bare oslohistorikere. Det er tredje gang «Tobias» blir gitt ut som årbok fra Oslo Byarkiv (2012, 2013 og 2014). Videre ble Byarkivets vandreutstilling nevnt - «Når endene ikke møtes. Fattigdom i Oslo før og nå» vil frem til sommeren 2015 kunne ses på flere Deichman filialer i Oslo. I utstillingen møter publikum både historiske fortellinger og fortellinger om hvordan det er å være fattig i Oslo i dag. Christiania i 1814 Provinsbyen blir hovedstad, Lars Roede, arkitekt og seniorrådgiver ved Oslo museum. Starter med ros til «Tobias». Lars Roede holdt et foredrag om hvorfor Oslo ble hovedstad. Oslo har vært oppfattet som hovedstad siden 1300-tallet. Det var først etter 1814 at «provinsbyen» ble hovedstad. Forutsetningene for at det ble slik var «Folkeslaget» i Leipzig i 1813 hvor Napoleon led endelig nederlag. Karl Johan slo Danmark og vi fikk Kieltraktaten. Bybildet utviklet seg veldig fra innbyggere i 1814 og framover tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist Slottet, Universitetsbygningene, Stortingsbygningen, Nationaltheatret og mange flere. De offentlige bygningene vest for Kvadraturen ble oppført på tomter i den nye bydelen som ble planlagt av Slottets arkitekt Linstow i 1838, med Karl Johans gate som hovedakse. Kvartalene her trakk til seg bedrestilte lag av befolkningen som bosatte seg i leiegårder og senere også i villastrøk som Homansbyen. Hovedtyngden av industriutbyggingen foregikk samtidig langs Akerselva på østsiden av byen, og arbeiderne slo seg ned så nær fabrikkene som mulig. Dette førte til det sosiale skillet mellom østkant og vestkant som siden har kjennetegnet byen. Artikkelen i Tobias er av stor interesse for å kunne forstå hovedstadens utvikling. Et kulturhistorisk dykk i Christiania rundt Kirsti Gulowsen, kunsthistoriker og spesialkonsulet ved Oslo byarkiv. Kristi Gulowsen tok oss med i et kulturhistorisk dekk gjennom kongelig storsinn, opplysningstidens helter, kvinnenes viktige roller i framskrittet, den seremonielle symbolikk og arkitekturens klassiske estetikk. Kongelig storsinn beskrives gjennom fyrstelig «liberalitas», veldedig storsinn: Kongen benytter enkeltanled- 14 DISputten 4/2014

15 ninger for utdeling til de fattige. En av opplysningstidens helter, John Collett og Aker sogneselskap beskrives godt i Tobias. Her glemmes heller ikke kvinnenes viktige roller. Den sermonielle symbolikk beskrives gjennom bl.a. æresporter og triumfbuer og symbolikken bak det. Arkitekturens klassiske estetikk. Den europeiske storkulturen nedfelte seg tydelig i de få, men sentrale offentlige bygg som ble realisert etter Det Astronomiske Observatorium ble en hjørnestein for nasjonsbyggingen. Les mer om dette i Tobias. Stortinget og partiene. Marthe Hommerstad, historiker tilknyttet Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo. Dette foredraget er ikke med i Tobias, men er sentralt i forhold for nasjonsbyggingen fra 1814, ikke minst for utviklingen av Christiania / Oslo som hovedstad. Det nevnes at Marthe Hommerstad tok doktorgrad med avhandlingen «Politiske bønder Bondepolitikk og Stortinget ». I foredraget tok hun opp Christiania som bondepolitisk arena. Videre den politiske utviklingen i hovedstaden som også utviklet mye av det sosiale livet i Christiania. Det ble mye «bønder» vise versa «makteliten». Men, et er i dette politikken formes. Under ser du bilder av foredragsholdere og konferansier Hilde Barstad Johanne Bergkvist Kirsti Gulowsen Lars Roede Marthe Hommerstad Øystein Eike DISputten 4/

16 Gode nyheter! Midlertidig søketjeneste til Kristiania folketelling 1923 lansert! Av Bjørn Haaland Ved spørsmål: KraFt1923 support I februar 2005 inviterte DIS-Oslo/ Akershus til en dugnad for å registrere folketellingen for Kristiania og Aker som ble holdt den Registreringen skulle gjøres fra papirkopier som var skrevet ut fra fotograferte tellelister. Etter kort tid viste det seg at skanningen av fotografiene var for dårlig og måtte gjøres om. Dette førte til en pause i arbeidet. Nå, etter over timers frivillig innsats er 99,5 % av Kristiania registrert, og av dette er litt over halvparten korrekturlest. Ettet hvert skal alt legges ut på Digetalarkivet, men dette har tatt tid. Dette har nok flere årsaker, men jeg går ut fra at det er mye arbeid med å sørge for at skjermet informasjon ikke kommer ut (så som: Adoptert, Sinnsyk o.l. ). Dette er vi pålagt av Datatilsynet. Likeledes er også halvparten av tellingen ikke korrekturlest, og det vil kreve ytterligere ca 2000 timers arbeid. Alt som skal legges ut på Digitalarkivet skal være korrekturlest. For å få nytte av den jobben som hittil er gjort, har vi derfor laget et enkelt og simpelt midlertidig søkesystem. Dette vil du finne under Regionale kilder på DIS-OA sin nettside: Systemet har trukket ut noen av de viktigste opplysningene i tellingen, men gir ikke den samme totale informasjon som det vi finner på Digitalarkivet. Likeledes inneholder systemet både korrekturlest og ikke korrekturlest informasjon. Hvorvidt informasjonen er korrekturlest, fremgår av feltet "Fil". Står der der f.eks "Bunke123k" eller "Bunke111u" er det korrekturlest, men om det bare står "Bunke234" ( uten k eller u ), er det ikke korrekturlest. Opplysninger som ikke er korrekturlest bør kontrolleres mot andre kilder. Når man søker i systemet, er det slik at for fornavn og etternavn, får man treff dersom det som søkes finnes i feltet, f.eks bjørn gir treff både på Bjørn, Bjørnar og Thorbjørn. For fødested er det på samme måte. Fødselsdato skrives inn på formen: åååå-mm-dd, og gir treff fra venstre, så f.eks gir treff på alle datoer fra januar Gatenavn gir også treff fra venstre, slik at stor gir treff både på torgaten og Stortorget. Store og små bokstaver kan brukes, og betyr ikke noe for søket. Når man har funnet personen man søker, og ønsker å se hvilke andre hun eller han bor sammen med, må man gjøre et nytt søk på gatenavnet med nummer, og leilighetens nummer. Dette må gjøres helt eksakt, så det enkleste er å klippe og lime ( ctrl C og ctrl V ) gatenavnet med nummer, og så skrive inn leilighetens nummer. Etter hvert som resten av tellingen blir registrert og korrekturlest, vil systemet bli oppdatert. I øyeblikket innholder systemet ca personer. 16 DISputten 4/2014

17 Oppsummering av SFD 2014 Av Nina K. Magnussen Slektsforskerdagen 2014 i Oslo er igjen historie. DIS-Oslo/Akershus gjennomførte dagen i samarbeid med Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Oslo Byarkiv. På jakt etter svenske innvandrere til Norge på Emiwebs stand Foto: Sigbjørn Elvebakken Vi takker alle frivillige, styremedlemmer, utstillere, foredragsholdere, kursledere og alle fra Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Oslo Byarkiv som var på jobb både fredag kveld og hele lørdagen. Ca 300 besøkende fant veien til Sognsvann lørdag den 25 oktober De ivrigste var allerede på plass før dørene åpnet kl.10:00. (Den første kom kl. 09:00) Innenfor ble de møtt av mange blide og effektive hjelpere og veiledere. Noen gikk strake veien til søkehjelpen i 2 etg, noen direkte til flotte foredrag og noen systematisk fra stand til stand. En fornøyd komité: Else Edvinsen Granum, Svein Rasch og Nina Magnussen Det var mange observasjoner og gode tilbakemeldinger på at mange besøkende var her lenge. De fikk med seg både foredrag, kurs, søk og besøk hos utstillere. Billettene til minikursene ble revet bort, så her er det åpenbart et stort behov! De besøkende sammen med 20 eksterne utstillere, 30 medhjelpere fra DIS-O/A og de arkivansatte ble en stor flott gjeng. Målet er alltid enda flere besøkende, men det må ikke gå på bekostning av at de som kommer skal ha et godt utbytte av dagen. De flotte Foredragsholderne må trekkes frem, de var gode og inspirerende. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger. Søk-avdelingen var godt besøkt og det var mange som satt klare til å hjelpe. Neste år blir det kanskje et eget USA-rom, ett eget Sverige-rom osv. Leder Carl Birger van der Hagen satt på «transkribering av Gotisk», og her benyttet flere anledningen til tydehjelp! De besøkende må bli sett, de må få en god slektsprat med noen, de må ha nytte av turen og bli inspirert til nye timer med detektivarbeide. Hvis DIS-O/A også får nye medlemmer på dagen, og de kan inspireres, så har vi oppnådd mye. Hvis noen brenner for å besøke alle radiokanaler og tv-kanaler siste 2 ukene før nye Slektsforskerdager, så er det bare å kontakte styret. Vi tar villig imot slik innsats. Forut for dagen ligger det mye planlegging, mange avtaler, koordinering. Det var svært mange gode tilbakemeldinger i år fra både besøkende og utstillere. Det betyr mye for alle! DISputten 4/

18 Tipper du? Har du lest om Grasrotandelen hos Norsk Tipping? Har du valgt en mottaker av Grasrotandelen for ditt tippebeløp? Les her hos Norsk Tipping om hva Grasrotandelen er! Vil du gi din støtte til DIS-OSLO/AKERSHUS? Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i DIS/OSLO AKERSHUS! Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine - Lotto, Tipping og Joker for eksempel - og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter: Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. SMS: GRASROTANDELEN til 2020 (tjenesten er gratis). Internett: Grasrotandelen hos Norsk Tipping Norsk Tipping Mobilspill. Du kan også følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne. Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen! 18 DISputten 4/2014

19 Referater fra medlemsmøter Tekst og foto til referatene: Sigbjørn Elvebakken 1. oktober 2014 Foredragsholder: Erland Pettersen Landssvikarkivet inneholder over saker og fyller 1200 hyllemeter med arkivmateriale. Det er viktig å huske at dette arkivet omfatter over enkeltskjebner, sa underdirektør ved Riksarkivets brukertjeneste Erland Pettersen. Landssvikarkivet består av noen få store saker, men flest små saker. Endringene i tilgangen til arkivet betyr ikke at taushetsbelagte opplysninger vil bli sluppet ut. 65 medlemmer hadde møtt opp og fikk en gjennomgang av hvilke endringer som vil skje fra 1. januar 2015 og de begrensninger som følger av Riksarkivarens beslutning om å åpne arkivet. Mer om Riksarkivarens vedtak kan du lese her: Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Landssvikarkivetaapnes Bakgrunn: Opplysningene i Landssviksakene passerte (som hovedregel) 60 år i Dette er grensen for den alminnelige taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven. Å ha fått en dom i en landssviksak har vært betraktet som et særlig sensitivt personlig forhold. I mange saker etter 2005 har Riksarkivaren forlenget taushetsplikten ut over 60 år. Det har vært begrensninger i hvem som har fått se saker i landssvikarkivet. Begrenset tilgang til landsvikarkivet fortsetter. De som har hatt tilgang til nå er. Personer som selv ble dømt, og deres nærmeste slektninger har fått se «sine egne»saker. Forskere. Bokutgivelser som har medført at flere og flere opplysninger om landssvikdømte har blitt vurdert som «alminnelig kjent» av Riksarkivet. «Åpne kilder har stor betydning som virkemiddel for en opplyst og informert debatt om vanskelige historiske tema.» Høsten 2013 ble det ned satt en ekspertgruppe som skulle se på krigsarkivene. Deres konklusjon var en anbefaling at Landssvikarkivet som hovedregel åpnes for innsyn, se rapporten «Åpen og opplyst». Riksarkivarens beslutning innebærer at alle nå kan regne med å få se de fleste sakene. Men i enkeltsaker kan det fremdeles være opplysninger som anses som så sensitive at taushetsplikten vil bli forlenget. Som svært sensitive opplysninger regnes helseopplysninger som for eksempel inngripende rettspsykiatiske erklæringer og lignende, opplysninger om barnevern og adopsjon og opplysninger om straffbare forhold av særlig sensitiv karakter som ikke hadde sammenheng med rettsoppgjøret som sådan. Det er kun noen få enkeltsaker som inneholder sensitive opplysninger av denne karakter. Erland Pettersen understreket at offentlig tilgjengelig ikke betyr publisering. Landssvikarkivet blir mer åpent for offentlig innsyn, men det blir ikke publisert av Arkivverket selv etter Bak denne beslutningen ligger både etiske og juridiske hensyn som må ivaretas. Du vil kunne få vite om en bestemt person har en sak i landssvikarkivet ved å henvende deg til Riksarkivet (via e-post, eller telefon). Jo flere opplysninger du har om den aktuelle personen jo enklere vil det være å finne saken. Oppgi så mange opplysninger som mulig om den personen(e) du leter etter: - Navn Fødselsdato (dag/måned/år) Bosted Det du vet om vedkommendes virksomhet under krigen (type sak). Riksarkivet lover at alle skal få svar og Arkivverkets Serviceerklæring gjelder og de vil gi tips og veiledning slik at saken kan finnes. Det var mange spørsmål fra salen og stor interesse for tema. Du kan lese hele referatet på DIS-Oslo/Akershus sine nettsider: 1-oktober-2014-bruk-av-landssvikarkivet-etter vederland DISputten 4/

20 5. November 2014 Foredragsholder: Sigbjørn Elvebakken En familie under tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms i arkivene og minnene Wergelandsalen var nesten full da det endelig var undertegnedes tur til å fortelle familiehistorien. Mange som har gått på nybegynnerkurs i slektsforsking hos DIS-Oslo/Akershus kjenner til farmor Aagot Elvebakkens yngre år, men historien om tvangsevakueringa fra Nord-Troms og Finnmark i 1944 sett i et personhistorisk perspektiv i arkivene og familiens minner var ukjent for de fleste. Jeg har tilbragt en del timer på Riksarkivet og sett gjennom 31 arkivbokser fra Flyktnings- og Fangedirektoratet, på både sentralt og distriktsnivå, og funnet mye materiale som kan belyse historien. Foredraget viste smaksprøver på materialet og målet var å være til inspirasjon for andre som ønsker å finne ut av egen families historie. At dette fenget utenfor de som vanligvis går på våre møter, vises av at vi så mange nye ansikt i salen, mange med et umiskjennelig tonefall fra våre to nordligste fylker. NRK har vært flinke på å profilere søttiårsminnet de siste dagene, men folk blir tydeligvis ikke mett på vår nære historie. 3. Desember 2014 Foredragsholder: Jan Myhrvold Skogfinsk slektsforskning - nye og tradisjonelle hjelpemidler. Omtrent 65 tilhørere møtte opp på julemøtet i DIS-Oslo/Akershus, som bød på noe ekstra interessant stoff. Jan Myhrvold er uten tvil den fremste kjenner av skogfinnene og deres etterkommere. Denne anerkjente etniske minoritetsgruppen hadde viktige innvandringsområder i Aurskog, Hurdal, Hadeland, Krokskogen og Finnemarka i Lier og Modum. Vi hørte også hvordan tradisjonell genealogi og DNA-undersøkelser kan kombineres i slektsforskningen! Foredragsholderen er leder av Skogfinsk Genealogi og har lang fartstid som slektsforsker. Han har publisert flere artikler i Genealogen og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift om emnet. Jan Myhrvold startet som slektsforsker i 13 årsalderen og kom fort inn på skogfinneslekt. Han har stor breddekunnskap om Finnskogen og konsentrert kunnskap om enkeltgårder i egen slekt. 20 DISputten 4/2014

DIS-Hedmark. Digitalt medlemsblad nr 3- Desember 2014

DIS-Hedmark. Digitalt medlemsblad nr 3- Desember 2014 DIS-Hedmark Digitalt medlemsblad nr 3- Desember 2014 INNHOLD Redaktørens hjørne 3 Møtekalender 4 Utklippsverktøy 5 5 kjappe med Gunnari 6 Høstens arrangement 7 En medlemshistorie 8 Info fra laget 11 Styret/

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender høsten 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Åpning av landssvikarkivet. Bilde: Stiklestadmuseene

Åpning av landssvikarkivet. Bilde: Stiklestadmuseene Åpning av landssvikarkivet Bilde: Stiklestadmuseene 1 Landssvikarkivet Befinner seg i Riksarkivet i Oslo 90000 etterforskningsmapper 1200 hyllemeter med dokumentasjon Bilde: Regjeringen.no 2 Om lag 20

Detaljer

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014.

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. STYRET. Styret har i 2014 hatt følgende sammensetning: Leder: Per Herstad, Levanger Nestleder: Per Fossum, Namsos Kasserer: Synnøve Hoseth, Steinkjer Sekretær:

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Publisert: VG 21. oktober 2000 Journalist: Per Valebrokk Verdens Gang Samfunnsavdelingen Postboks 1185 Sentrum 0107 Oslo Telefon: 22 00 00 00 Telefaks: 22 00 06

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Årsberetning. DIS Hedmark

Årsberetning. DIS Hedmark Årsberetning DIS Hedmark 2013 Styrets sammensetning Leder: Johny Ferbu Nestleder: Styremedlemmer og varamedlemmer: Kari Bruvold, Jon Anders Strand, Ann Kristin Elvsveen, Bendicthe Oladotter Nysveen, Randi

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Til hovedkorpset: Pass på å møte kl 1745 til øvelsene, slik at vi får begynt kl 1800!

Til hovedkorpset: Pass på å møte kl 1745 til øvelsene, slik at vi får begynt kl 1800! INFO FRA STYRET NR. 4-3. april 2009 Til juniorenes foresatte: Vanligvis kjøper vi inn hvite pologensere, men vi har litt vanskeligheter med å få levert nok gensere i tide til vårkonserten. Derfor ber vi

Detaljer

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal MINNEOPPGAVE 2013 Troms historielag holdt seminar om prosjektet «Mange stemmer fra levde liv», et prosjekt for å få vanlige folk til å fortelle sin egen historie fra sitt liv. Seminaret var på Statsarkivet

Detaljer

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag?

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Resultatene fra Medlemsundersøkelsen 01 Desember 01 Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup Om undersøkelsen Ble sendt ut til alle medlemmene av DIS-Norge,

Detaljer

Av og v/thor H. Nordahl

Av og v/thor H. Nordahl * Av og v/thor H. Nordahl (Foto: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no) SLEKTSTRE For å komme i gang bør en først gjøre følgende: Snakk med de eldste i familien og notér alles navn, fødselsår/alder, beste-/oldeforeldre

Detaljer

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud DIS-Buskerud Det er i løpet av 2004 holdt 3 styremøter, et årsmøte og ingen medlemsmøter. DIS-Buskerud har i denne perioden fått til en lokalgruppe i Drammen, men har

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang.

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Høsten er over oss, og forhåpentlig har mange av Dere startet opp igjen med slektsforskningen. Dette blir den siste utgaven av vårt

Detaljer

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Hvordan jeg ble interessert i slekt Farfar fortalte Et slektsstevne i 1990 Hvordan komme i gang? Spør familie og bekjente om det de vet om slekta Noter alt

Detaljer

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne

Detaljer

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON Ivar Utne: ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON 1. Innledning Av 4 i den nye personnavnloven går det fram at følgende navn [kan] tas som etternavn: 1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Årsberetning 2015-2016

Årsberetning 2015-2016 Årsberetning 2015-2016 Følgende årsberetning legges fram til godkjenning på generalforsamlingen 11. mai 2016 Styret Styret har bestått av følgende personer: Stig Koteng Leder St. Olavs Hospital HF Rolf

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1 Årsberetning 2014 Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Side 1 Styret Leder: Hanne Østby Granmo Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Sven Inge Sunde Styremedlem:

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

1. april 2005. Jæren og Sandnes Kaninalslag. www.josk.no. Halvårsplan for Jæren & Sandnes kaninalslag mars aug 10

1. april 2005. Jæren og Sandnes Kaninalslag. www.josk.no. Halvårsplan for Jæren & Sandnes kaninalslag mars aug 10 1. april 2005 Jæren og Sandnes Kaninalslag www.josk.no Halvårsplan for Jæren & Sandnes kaninalslag mars aug 10 1 Vi har satt opp ny halvårsplan for vår/sommer2010: Programmet er slik: 01.mars kl 1900:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak I Det Gamle Testamente, 1. Mosebok, kan vi lese om hvordan jorden ble til og om alt det spennende som skjedde på jorden den første tiden etter at verden var skapt. Vi kan også lese om stamfedrene våre

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Østensjø historielag på Nordre Skøyen hovedgård

Innkalling til årsmøte i Østensjø historielag på Nordre Skøyen hovedgård Innkalling til årsmøte i Østensjø historielag på Nordre Skøyen hovedgård Det innkalles herved til årsmøte i Østensjø historielag. Tidspunkt: onsdag 11.mars 2015 kl. 19.00. Sted: Nordre Skøyen Hovedgård,

Detaljer

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne)

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne) OBS! Veiledningen er litt eldre enn siste versjon av selve systemet. Derfor stemmer ikke alle bilder i MinSkyss med det som står her. Til gjengjeld har vi fått inn infoknapper i bilden når du fylle utsøknaden.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Tvangsevakueringa av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944, et søttiårsminne i arkivene. Historien om Johan Martin og Aagot Elvebakkens familie

Tvangsevakueringa av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944, et søttiårsminne i arkivene. Historien om Johan Martin og Aagot Elvebakkens familie Tvangsevakueringa av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944, et søttiårsminne i arkivene Historien om Johan Martin og Aagot Elvebakkens familie Bakgrunn om krigssituasjonen høsten 1944 Finland inngår separat

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

DIS- OSLO/ AKERSHUS ANTALL MEDLEMMER STYREMØTER MEDLEMSMØTER. Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009

DIS- OSLO/ AKERSHUS ANTALL MEDLEMMER STYREMØTER MEDLEMSMØTER. Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009 DIS- OSLO/ AKERSHUS Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009 Styrets sammensetning har etter årsmøte 04.03.2009 vært: Leder: Nestleder: Sekretær: Kasserer: Redaktør DISputten: Revisor: Valgkomité:

Detaljer

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00.

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00. Side 1 Nr.1.2012 INNHOLD: Side 1: Invitasjon til årsmøte 10 mars. Grasrotandel. Side 2: Lederen, Saksliste. Side 3 : Referat fra julebord m/bilder Side 4.: Minneord. Side 5: Reklame. Invitasjon til årsmøte

Detaljer

NORCYT-INFO NR.1 2008

NORCYT-INFO NR.1 2008 Norsk Forening for Klinisk Cytologi NORCYT-INFO NR.1 2008 Leder For oss som bor i lavlandet var det ikke så mye vinter, men uansett ser vi nå frem til sommeren, og vi gleder oss til å fortsette arbeidet

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden.

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden. ARKIV ER VIKTIG Det er en grunnleggende demokratisk rettighet at alle skal kunne få innsyn i arkiver. Et slikt offentlighetsprinsipp gjør det mulig å kontrollere politiske og administrative avgjørelser

Detaljer

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40 Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40 Sakliste: Sak 1. Valg av møteleder og referent samt 2 personer til å undertegne protokoll Sak 2. Godkjenne

Detaljer

Læringsstrategier 4. klasse

Læringsstrategier 4. klasse Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

ÅRSBERETNING. for DIS-Nord-Trøndelag, år 2013.

ÅRSBERETNING. for DIS-Nord-Trøndelag, år 2013. ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2013. STYRET. Styret har i 2013 hatt følgende sammensetning: Leder: Per Herstad, Levanger Nestleder: Per Fossum, Namsos Kasserer: Synnøve Hoseth, Steinkjer Sekretær:

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Sakliste: Sak 1. Valg av møteleder og referent samt 2 personer til å undertegne protokoll Sak 2. Godkjenne

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2 Studentnummer: Faglig kontakt under eksamen: Sissel Robbins

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE.

Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE. Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE. Årsmelding 2010 TANDBERGERNE s første styre valgt på årsmøtet/stiftelsesmøtet 1. juni 2010 på Nordlandsmuseet. Bak fra venstre:

Detaljer

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Arkiv i Nordland 5.9.2013 06.09.2013 1 Arkiv i Nordland (AiN) Fylkeskommunal arkivinstitusjon i Nordland: Ansvar for fylkeskommunens arkiver.

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Årsmelding 2014. Styrets beretning for 1. januar til 31. desember 2014. Styrets sammensetning har etter årsmøtet 5.

Årsmelding 2014. Styrets beretning for 1. januar til 31. desember 2014. Styrets sammensetning har etter årsmøtet 5. Årsmelding 2014 Styrets beretning for 1. januar til 31. desember 2014 Styrets sammensetning har etter årsmøtet 5. mars 2014 vært: Leder: Carl Birger van der Hagen Nesteleder: Kasserer: Sekretær: Styremedlem:

Detaljer

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Innholdsfortegnelse (AN Avisa Nordland, MA Meløyavisa)

Innholdsfortegnelse (AN Avisa Nordland, MA Meløyavisa) 13 2006 1 Innholdsfortegnelse (AN Avisa Nordland, MA Meløyavisa) Meløykalenderen 2006 side 3 MA 08.06.2006 Årsmøte fradag, den 16.06.2006 på Ørnes Hotell (annonse) 4 MA 08.06.2006 Ny bok fra Historielaget

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2012

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2012 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2012 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2012 REPRESENTANTER I STYRET OG UTVALG Styret har bestått av: Leder Nestleder Kasserer Sekretær Styremedlem Varamedlem Varamedlem Tore J. Mehl Per

Detaljer

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innlegg på Kongsberg 1. mars 2006 Hilde Elvine Bjørnå, IKA Troms SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innledning IKA Troms ble etablert i 1992. 22 av 25 primærkommuner deltar i ordningen.

Detaljer

Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte)

Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte) : Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte) nyweb.no as (2008) Side: 1 av 14 Innhold: Pålogging:... 4 Administrasjonsforsiden:... 5 Legge til Ny artikkel :... 6 Legge til Nytt vedlegg

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

1. april 2005. Jæren og Sandnes Kaninalslag. www.josk.no. Halvårsplan for Jæren & Sandnes kaninalslag mars aug 12

1. april 2005. Jæren og Sandnes Kaninalslag. www.josk.no. Halvårsplan for Jæren & Sandnes kaninalslag mars aug 12 1. april 2005 Jæren og Sandnes Kaninalslag www.josk.no Halvårsplan for Jæren & Sandnes kaninalslag mars aug 12 1 Vi har satt opp ny halvårsplan for vår/sommer2012: Programmet er slik: 5.mars kl 1900: Referat

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Veileder kulturminnedokumentasjon

Veileder kulturminnedokumentasjon Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer