Rapport 2016 Sak 15/1084, Arkiv: K01

Transkript

1 Rapport 2016 Sak 15/1084, Arkiv: K01 Snøskuterløyper for fornøyelseskjøring Datert:

2 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Rapportens formål og metode Oppsummering Historikk om forskrift og lov Motorferdsel i utmark Innføring av forskrift som åpner for fornøyelseskjøring Forsøksordningen med de 8 kommunene før lovendringen Lovverket Tynset kommunes overordnede plangrunnlag Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Klimaplan Andre overordnede planer Undersøkte kommuner deres erfaringer Åsnes kommune: Engerdal kommune Stor-Elvdal kommune Rendalen kommune Folldal kommune Alvdal kommune Tolga kommune Os kommune Røros kommune Alternative senarioer Senario Senario Senario

3 3 1. Innledning 1.1 Rapportens formål og metode Tynset kommunestyre vedtok i møte den sak nr. 8/16 at rådmannen skulle fremlegge en helhetlig faglig rapport som belyste fordeler, ulemper og samfunnsmessige konsekvenser av motorisert ferdsel i utmark til fornøyelseskjøring. Denne rapporten skulle legges til grunn for kommunestyrets prinsippvedtak for å si ja eller nei til fornøyelseskjøring med snøskuter. Vedtaket ble begrunnet med at kommunestyret ønsket å tilrettelegge for en felles kunnskapsplattform, der fordeler, ulemper og samfunnsmessige konsekvenser av motorisert ferdsel i utmark til fornøyelseskjøring ble belyst. Foreliggende rapport er utarbeidet av rådmannens administrasjon. Det er innhentet grunnlagsmateriale fra flere kilder. En betydelig del av grunnlagsmaterialet fremgår ved intervju og samtaler med nøkkelpersoner i kommunene som har åpnet opp for eller sagt nei til å tillate snøskuterkjøring i utmark i de ulike kommunene. Siden forskriften er endret for under et år siden, er erfaringsgrunnlaget med den nye forskriften i kommunene noe begrenset. Rapporten bygger derfor på en generell del der fordeler, ulemper og samfunnsmessige konsekvenser er vurdert i forbindelse med innføringen av forskriften som åpnet for fornøyelseskjøring med snøskuter. En vesentlig del av grunnlagsmaterialet i rapporten er således basert på nasjonale publikasjoner som også var kjent før forskriften ble endret. Rapporten skal bekjentgjøres av kommunen gjennom åpne møter med innbyggere. Rapporten skal videre legges ut på høring slik at alle interessenter får anledning til å komme med innspill og merknader. Den overordnede prinsippielle drøftingen vil være en sentral del for å belyse de samfunnsmessige konsekvensene, basert på medvirkning fra berørte parter og interesser. Siden det skal tas stilling til en prinsippiel avklaring basert på verdier i Tynset kommune, vil innbyggernes mening også være en sentral del for de samfunnsmessige konsekvensene. Rapporten vil derfor ikke være fullstendig før høringsuttalelsene er summarisk lagt til grunn i rapporten. 2. Oppsummering I forarbeidene til ny lov og forskrift som regulerer motorferdsel i utmark, fremgår det at mange kommuner har et ønske om å tilrettelegge for fornøyelseskjøring med snøskuter. Dette ønsket har blitt forsterket siden første del av 2000-tallet. På bakgrunn av dette ble det innført en forsøksordning der noen kommuner skulle delta i ordningen for å høste erfaringer med en alternativ praktisering av lovverket. Formålet med forsøket var å vurdere om, og i tilfelle hvordan, plan- og bygningsloven og motorferdselsloven burde endres for å gi bedre styring av motorferdsel i utmark. Endringen i lovverket som regulerer motorferdsel i utmark åpner for flere ulike former for kjøring med snøskuter. Rapporten viser at det er til dels svært ulike utgangspunkt for de ulike kommunene som ligger bak ønsket om å tillate fornøyelseskjøring med snøskuter.

4 4 Etter at forskriften ble endret, er det mange kommuner som har igangsatt prosesser for å se på muligheten for å vedta en forskrift som åpner for fornøyelseskjøring. Andre kommuner har tatt et standpunkt der de har besluttet at de ikke ønsker slik kjøring. Flere av de undersøkte kommunene viser til at forskriften stiller klare krav til utredninger og analyser, før forskriften kan vedtas. Prosessen blir av flere av kommunene beskrevet som omfattende, både ved bruk av intern saksbehandlingskapasitet, samt ressurskrevende for de kommunene som har fått bidrag fra konsulenter. Samtidig poengteres det at arbeidet med å utarbeide grunnlagsdokumenter som temakart for naturmangfold, friluftsliv, naturtyper, vilt, fauna og flora, støy, osv. har gitt kommunene nyttig informasjon, uansett utfall av forskriften om snøskuterkjøring. Flere av kommunene legger vekt på at interessekonfliktene i stor grad har blitt begrenset ved at disse forarbeidene til forskriften har blir gjort grundig, både med faglig kvalitet på utredningsarbeidene, men også ved en bred høring av berørte parter og interesser. Mange kommuner viser også til at organiseringen av de som jobber for snøskuterkjøring er viktig. Åsnes kommune viser særlig til sin fremgangsmåte, der snøskuterforeningen er medlem av idrettsforeningen. Dette har gitt en bred forankring av forslag til løyper, som idrettsforeningen har kunnet anbefale. Noen kommuner har fått tilbakemelding om at kjøring med snøskuter forringer deres naturopplevelser og ferdsel i naturen. Tilsvarende har kommunene fått mange positive tilbakemeldinger fra parter som med snøskuter har fått oppleve naturen, på en måte de ikke ville fått anledning til uten snøskuter, herunder folk med funksjons- eller bevegelsesbegrensninger. Det har vært ulik tilnærming mot grunneierne i de ulike kommunene ved innføringen av lokale forskrifter. Det er også svært stor forskjell på omfanget av grunneiere sett ut ifra ulik eiendomsstruktur i de forskjellige kommunene. Mange kommuner viser til at det er krevende å koordinere grunneieravtaler med mange parter, og mange kommuner har bevisst forsøkt å legge løypene til områder hvor det er få grunneiere. Det er også vanlig at mange grunneiere er positive med forbehold om justis i henhold til forskriftens innhold. De fleste avtaletypene som er brukt i kommunene gir grunneier full rett til å trekke seg dersom forskriftens kjøreregler ikke overholdes. Dette vil være en styrke for å opprettholde selvjustis, samtidig en svakhet for forutsigbarheten ved at det investeres tid og ressurser i et forarbeid og i det enkelte løypenettet. Den enkelte kommune vil også ha ulike utgangspunkt for å tilrettelegge for løyper, da noen kommuner har store verneområder eller områder som krever spesielle hensyn som ikke kan eller bør kombineres med snøskuterkjøring. Flere kommuner fremhever eksisterende hyttebebyggelse som en naturlig begrensning. Noen kommuner fremhever også dette som en styrke, og Åsnes kommune har fått innspill og blitt forspurt om å kunne selge og etablere hyttetomter tilknyttet løypenettet. Kommunene gir ulike tilbakemeldinger om hvordan tilrettelegging for snøskuterkjøring har påvirket næringslivet. Noen kommuner viser til at tilrettelegging for snøskuterkjøring har gitt mer omsetning av snøskutere, tilhengere, utstyr og bekledning, service på snøskutere mv. Flere kommuner viser også til større etterspørsel på kafeer og for overnatting på campingplasser som ligger opp mot løypenettet. Noen kommuner har dette som en stadfestet

5 5 målsetting ved innføring av snøskuterløypene. Andre kommuner uttaler at de ikke ønsker å tilrettelegge for et tilbud i et omfang som vil gi næringsmessige virkninger. Omfanget av løypenettet som vurderes innført er svært ulikt i innhold og utstrekning. Noen kommuner arbeider for å etablere løyper spesielt for isfiske. Andre kommuner jobber med private initiativ for å styrke reiseliv eller turistnæring. De fleste løypene som er under utredning skal åpnes for allmenn fornøyelseskjøring. En kommune viser til at de i forsøksordningen fikk tilbakemeldinger om at det ble kjedelig å kun kjøre samme trasèen i mange år på rad, siden den var begrenset i utstrekning. Flere kommuner legger også vekt på at det er viktig at løypene har en utstrekning som gjør den attraktiv å kjøre over tid. Kort oppsummert har kommunene trukket frem følgende positive og negative sider: Positive sider: Personer som har funksjonens- eller bevegelighetsbegrensninger, vil kunne oppleve natur og friluftsliv på en måte de tidligere ikke har kunnet gjøre. Flere forbund, interesser og organisasjoner er positive til å åpne for at tilgjengeligheten blir bedre. Det er flere og flere i kommunen som har en generell interesse for snøskuterkjøring og drar på turer til Sverige for å kunne kjøre snøskuter. Ved å tilrettelegge lokal vil fastboende og hytteeiere få tilbud om fornøyelseskjøring i stede for at man må dra til Sverige. Samfunnsplanen har også et punkt med «kommunen for alle». Fornøyelsestraseer vil kunne være med på å styrke næringsutviklingen i kommunen. Flere kommuner viser til økt aktivitet knyttet opp mot aktuelle næringer næringsforbindelser som følger av økt snøskuterkjøring. Det er også vist til at grunneiere og grunneierlag kan tjene penger på grunneieravtaler. Det vil bli mulig med turist- og reiselivssatsing med snøskuter som styrker denne næringen. Etablering av traseer vil kunne bidra til å begrense ulovlig kjøring i utmark og løypene kan kanalisere trafikken bort fra sårbare områder og områder som har opplagte konfliktnivå. Behandling etter plan- og bygningsloven medfører en helhetlig vurdering av hele kommunen og man vil på den måten finne det området som medfører minst konflikter å anlegge trase på. Negative sider: Etablering av snøskuterløyper er ressurskrevende dersom kommunen skal koordinere arbeidet med kartlegging, utredning og innføring av forskrift. Dette arbeidet og ressursene må prioriteres opp mot andre kommunale oppgaver. Eiendomsstrukturen på Tynset har mange består av mange grunneiere, og arbeidet vil derfor kunne være omfattende å koordinere. Kommunens areal består også av mye fjellareal hvor interessekonfliktnivået vil være stort. Mer kjøring som gir et negativt klimaregnskap. Klimaplanen for Tynset kommunen gir føringer for å begrense, ikke øke tilrettelegging av forurensende aktivitet. Det er et internasjonalt fokus på å redusere klimagassutslippene for å redusere den globale oppvarmingen. Kan bli mer ulykker og personskader som følger av økt kjøring med snøskuter.

6 6 Kommunens varemerke som en frilufts-kommune med storslåtte, vakre og tilnærmet urørte naturområder kan bli svekket. Interessekonflikter. Økt motorisert ferdsel vil kunne ha negativ betydning for dyr, natur, friluftsliv, biologisk mangfold mv. Det er mange som søker ut i naturen for å oppleve ro og stillhet og utøve friluftsliv. For å få attraktive løyper som gir de positive virkningene som nevnt over, må løypene ha en viss utstrekning. Korte løyper som åpner for liten aktivitet vil gi færre eller mindre positive virkninger. Det følger som en naturlig konsekvens at jo flere og lengre løypene er, jo større er utfordringen for interessekonflikter. Konklusjon: Det er mange argumenter både for og imot snøskuterløyper. Et vedtak som åpner for eller ikke, vil begge ha positive sider. På den ene siden setter lov og forskrift begrensninger for omfang og innhold ved et eventuelt positivt politisk vedtak. På den andre siden er det vanskelig å trekke noen konklusjoner basert på erfaringer fra andre kommuner. Undersøkelsene i rapporten viser at det er svært forskjellige og ulike utgangspunkt som ligger til verdigrunnlaget som ligger til grunn for å tillate motorferdsel i utmark. Erfaringene som vil følge de neste årene, vil også trolig være ulike fra kommune til kommune, siden utgangspunktet er ulikt fra kommune til kommune. Å tillate etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring er et politisk spørsmål. Det må tas et prinsippvalg basert på en summarisk vurdering av de verdier som tillegges størst vekt for Tynset kommune. Kommunestyret må ta stilling til om det skal tillates fornøyelseskjøring med snøskuter i Tynset kommune. 3. Historikk om forskrift og lov 3.1 Motorferdsel i utmark I Norge er kjøring med snøskuter regulert av «Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag «(motorferdselsloven), og «Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag». Motorferdselsloven kom i 1978 og ble revidert i 1988, og nå senest i Før loven ble innført i 1978 var det i utgangspunktet fri ferdsel i utmark. Motorferdselsloven forbyr i utgangspunktet all motorisert ferdsel i utmark, med unntak av noen typer nyttekjøring som er nærmere definert i loven. Nord-Troms og Finnmark har egne regler. Lov om motorferdsel i utmark gjelder ikke innmark, privat vei, havis og på Svalbard. I vegtrafikkloven omtales snøskuter som beltemotorsykkel. Vegtrafikkloven krever egen tillatelse for å kunne kjøre beltemotorsykkel. Snøskuter har betegnelsen beltemotorsykkel, klasse S. Tallet på snøskutere har økt fra 6000 i 1975 til i 1986, og fram til i I 2015 var det registrert over snøskutere i Norge. I 2001 innførte Kommunal- og regionaldepartementet, i samarbeid med Miljøverndepartementet, et forsøk for åtte kommuner som innebar en dispensasjon fra

7 7 forbudet knyttet til motorferdsel i utmark. Formålet med forsøket var å vurdere om, og i tilfelle hvordan, plan- og bygningsloven og motorferdselsloven burde endres for å gi bedre styring av motorferdsel i utmark. Forsøksordningen ble stoppet i 2014, etter at det ble stilt spørsmålstegn ved lovligheten av forsøksordningen ettter at den ble foreslått utvidet til å omfatte alle kommuner som ville delta. Regjeringen satte umiddelbart i gang arbeidet med å endre loven for å kunne tillate fornøyelseskjøring med snøskuter. Den 19. juni 2015 trådte vedtatte endringer i «Motorferdselsloven» og endrigner i «Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag» i kraft. Endringene i lovverket åpnet for at kommunene kunne fastsette snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Det er den enkelte kommune som selv tar stilling til om det skal tillates slik kjøring, og i hvilket omfang slik kjøring eventulet skal ha. Endringen i lovverket kom etter flere år med forsøksordninger som hadde til hensikt å vurdere regelverket for å åpne for fornøyelseskjøring med snøskuter, der forholdene ligger til rette for det. Forskriften finnes på denne adressen: Innføring av forskrift som åpner for fornøyelseskjøring Loven og forskriften har en rekke begrensninger til hvor det skal kunne tillates kjøring, og hvilke forutsetninger som skal ligge til grunn før løypene skal kunne etableres. Blant annet skal det tilrettelegges for snøskuterkjøring i faste løyper, og løypene kan ikke legges i sårbare områder som verneområder og nasjonale villreinområder, eller der hvor det kreves terrenginngrep. Kommunen må ta hensyn til blant annet støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold og sikkerhet når de anlegger løyper. Det vil være opp til den enkelte kommune å bestemme om den skal fastsette slike løyper eller ikke. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøskuterløype over en eiendom før grunneieren har samtykket til det. Kravet om å innhente samtykke gjelder overfor både private og offentlige grunneiere. I statsallmenninger er det fjellstyrene som gir samtykke til snøskuterløyper. Det skal ikke etableres nye snøskuterløyper i verneområder eller foreslåtte verneområder. Det er forbudt å legge løyper i de ti områdene som er utpekt som nasjonale villreinområder. Det skal tas hensyn til konsekvenser av støy for friluftslivet, boliger og hytter. Snøskuterløyper skal ikke legges i blant annet viktige eller svært viktige friluftslivsområder. Det er plikt til å utrede virkningene løypene vil ha for naturmangfoldet. Det skal tas hensyn til bolig og hytteområder ift sikkerhet, støy og forstyrrelser. Kommunene skal utrede virkningene løypene har for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, dvs det totale området som blir påvirka av løypene. Før forslag om løyper sendes på høring skal kommunen ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene. Betydningen av områdene der løyper legges skal vurderes opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Løypene for snøskuter skal fastsettes i eget kart, digitalt etter sosi-standarden. Kart og bestemmelser skal (etter vedtak) legges inn i kommuneplanens arealdel.

8 8 Det skal i den lokale forskriten som vedtas av kommunen gis bestemmelser om: Fartsgrenser, kjøretider, rasting, betaling og eventuelt begrensninger av brukergrupper kan også tas in i forskriften. De grunnleggende kravene i forvaltningsloven kapittel VII om utredning, varsling, uttalelse, formkrav og kunngjøring skal være oppfylt. Det skal være medvirkning med sektormyndigheter, næringsinteresser, beboerforeninger, grunneiere, turlag, friluftsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, velforeninger, hytteforeninger og aktuelle vegeiere. Høring av forslag skal behandles på lik linje med høring av kommuneplan, det vil si minst 6 uker høring. Vedtak og kunngjøring av vedtak skjer tilsvarende som for kommuneplan Vedtaket kan påklages av en angitt gruppe privatpersoners, organisasjoner og offentlige myndigheter. Klageorgan er fylkesmannen. Videre krav til prosess, så som medvirkning med aktuelle parter, utredninger av konsekvenser, høringer osv. er tilsvarende det som ligger til grunn for arealplan/reguleringsplan. Omfang, tidsforløp og arbeidsmengde for kommunen vil i stor grad påvirkes av interessene som ligger til et område som skal utredes. 3.3 Forsøksordningen med de 8 kommunene før lovendringen Forsøksordningen startet med at de 8 kommunene Sirdal, Vinje, Stor-Elvdal, Lom, Røros, Hattfjelldal, Fauske og Kautokeino i første omgang ved et 3-årig forsøk skulle prøve ut nye måter å praktisere motorferdselsloven på hva gjelder å tillate snøskuterkjøring. Kun Fauske, Vinje, Hattfjelldal og Sirdal praktiserte de nye reglene over en så lang periode som 3 vintersesonger og 2 barmarksesonger. Kautokeino avbrøt forsøket undervegs. Dette forsøket ble senere utvidet med to og to år. Forsøket gav kommunene ulike utgangspunkt for å innføre forsøksordningen. Fauske, Hattfjelldal og Røros innførte forsøksordningen som et element i satsning på reiseliv. Fauske, Hattfjelldal og Vinje ønsket å innføre ordningen for å styrke næringslivet og næringsutviklingen, i tillegg til å dempe allerede eksisterende interessekonflikter med snøskuterkjøring. Stor-Elvdal og Vinje innførte på sin side ordningen utelukkende for fornøyelseskjøring for innenbygdsboende i kommunen. Lom, Vinje og Sirdal innførte ordningen med hovedhensikt å tillate fornøyelseskjøring som også var åpnet for utenbygdsboende. Forsøket startet opp i 2001 og ble evaluert av NINA etter at det var gjennomført i 3 år. Evalueringsrapporten fra 2005 har fått navnet «NINA rapport 90». I rapporten ble det konkludert med at Fauske var den kommunen som var mest vellykket i satsingen på reiseliv og næringsutvikling. Reiselivsnæringa uttalte selv at de var godt fornøyde med etableringen av turistløypa i kommunen og mente dette hadde styrket næringsgrunnlaget for reiseliv og servicebedrifter som var knyttet opp mot denne aktiviteten i kommunen. Hele rapporten kan sees på adressen: Hattfjelldal kommune har siden 2001 og frem til vært forsøkskommune og en av pådriverne for en mer liberal forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag for snøskuter. Etter første del av forsøksperioden mellom 2001 og 2005 utarbeidet Hattfjelldal kommune en egen rapport der de evaluerte forsøket. Politiet i Helgeland politidistrikt utarbeidet også en evalueringsrapport etter første prøveår i Hattfjelldal kommune: rapportene kan sees på

9 9 adressen: Lovverket Under er det gitt en henvisning til det mest aktuelle lovverket som regulerer motorferdsel i utmark. Dette gir rammene for innføring av forskrift om snøskuterkjøring. Det er også vist til forskriften som er innført for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune er en av kommunene som har mest erfaring med praktisering av snøskuterkjøring. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag(motorferdselloven): Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: Forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Hattfjelldal kommune, Nordland: Forskrift om kjøring med snøskuter til fiskevann, Hattfjelldal kommune, Nordland: Forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel(snøskuter) på offentlig veg: Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn: For ytterligere info, se rundskriv T1/96: motorferdsel-i-utmark/id278801/# 4. Tynset kommunes overordnede plangrunnlag Tynset kommune har fra tidligere vedtatt et overordnet plangrunnlag. Dette vil gi føringer for om det kan åpnes for snøskuterkjøring for fornøyelseskjøring, og hvor det eventuelt kan tillates kjøring. 4.1 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Tynset kommune gir føringer for arealbruk. Store deler av kommunens arealer består av fjellområder hvor det vil være betydelige interessekonflikter ved å tilrettelegge for snøskuterkjøring. I de aller fleste av disse områdene vil det ikke være aktuelt å åpne for snøskuterkjøring, da områdene er fjellområer med arealkategorier for naturreservat, landskapsverneområder, områder for villrein med mer, eller andre hensynssoner som forbyr slik aktivitet. Et annet forhold av betydning som følger av overordnede arealbruk er at store deler av kommunen er bebygd eller tilrettelagt med spredt bebyggelse, herunder fritidsbebyggelse næringsaktivitet og reiselivsbedrifter, eller annen stedbunnen næring. Dette sett i

10 10 sammenheng med en fragmentert eiendomsstruktur, spesielt nede i dalene gjør at det vil bli mange grunneiere med mange sprikenede interesser å forholde seg til. Mange grunneier interesser er av forvaltningsmessige hensyn organisert i grunneierlag som vil kunne være viktige ved en eventuell innføring og forvaltning av snøskuter løyper i kommunen. 4.2 Kommuneplanens samfunnsdel Tynset kommunes visjon er «Tynset for alle!». I samfunnsdelen er det vist til at inkludering, trygghet, optimisme og puls er verdiene som skal gi grunnlag for hovedmålsettinger og satsningsområder de kommende årene.tilgjengelighet ut i naturen og friluftsområder for de som har funskjons- eller bevegelsesbegrensninger vil vil bli styrket ved innføring av løyper for snøskuterkjøring i kommunen. De tre målene i samfunnsdelen er «Mangfold av arbeidsplasser», «Bærekraft» og «Det gode liv». Dette er målsettinger som taler både for og imot. De samfunnsøkonimiske virkningene ved snøskuterkjøring er analysert av blant annet Vista Analyse i sin rapport: Vistra analyse: Rapport 2014/44 «Samfunnsøkonomiske virkninger av økt fornøyelseskjøring med snøskuter». De samfunnsmessige virkningene av snøskuter er omdiskutert, og det er ingen entydige undersøkelser som gir klare svar. Om det vil være mulig og politisk ønskelig å tilrettelegge for slike løyper der hvor kvalitetene er gode nok for å gi både næringsmessige gevinster og et tilbud for naturopplevelser for funksjons- og bevegelseshemmede vil avgjøres av flere fremtidige vedtak. Dersom snøskuterkjøring skal gi positive virkninger for næring og opplevelser må løypene gis et omfang som har attraktive kvaliteter for de som ønsker å benytte løypene. 4.3 Klimaplan Reduserte utslipp av klimagasser er en målsetting på nasjonalt og kommunalt nivå. Isolert sett forurenser snøskutere lite i forhold til annen motorisert trafikk. En tilrettelegging av snøskuterløyper mellom grender og kommuner vil kunne åpne for ferdselsårer hvor snøskuter også benyttes som transportmiddel som substitutt for bil og andre transportmiddel. En tilrettelegging for løyper vil på den andre siden bygge opp under og tilrettelege for en meraktivitet som totalt sett gir mer forurensning. Dette gir også signaler i forhold til verdier og holdninger i samfunnet og nye generasjoner. 4.4 Andre overordnede planer Fremtidige planer for næringsutvikling og reiseliv vil kunne være planer som kan omtale snøskuter som tema, dersom det åpnes opp for snøskuter i Tynset kommune. Utgangspunktet for å tillate snøskuterkjøring vil være forskjellig og ha ulikt innhold. Tilrettelagte snøskuterløyper for reiseliv vil kunne gi positive virkninger for for reisleiv og næring, men ikke for fornøyelseskjøring med egen snøskuter.

11 11 En kombinasjon der det også tilates fornøyelseskjøring, løyper som knyttes til isfiske med mer, vil i et større omfang kunne gi næringsmessige virkninger. Det følger at en slik tilrettelegging vil kunne gi større interessekonflikter. Planer for friluftsliv og naturopplevelser i stille natur og friluftsinteresser tilrettelagt for turstier og skiløyper vil ikke være tjent med snøskuterløyper i nærheten som påvirker friluftsopplevelsen. Det er også utarbeidet flere temakart som vil legge begrensninger på deler av kommunen. Vedlagt følger temakart som viser; 1: Naturvernområder og verneplan for vassdrag, finnes her: 2: Friluftsliv vinterruter, finnes her: 3: Funksjonsområder for villrein, finnes her: 5. Undersøkte kommuner deres erfaringer 5.1 Åsnes kommune: (Kilde: Ove Johnny Dybendal, driftssjef kommunalteknikk) Åsnes kommune i Hedmark fylke vedtok i kommunestyret den i sak 128/15 med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) å tillate fornøyelseskjøring med snøskuter i fastsatte løyper. Forskrift om kommunalt forsøkt med snøskuterløyper: Forskrift om snøskuterløyper: Forskriften har et eget kartvedlegg som viser 3 ulike snøskutertraseer hvor kjøring er tillatt: Forskriften gir bestemmelser om bruken av de kommunale snøskuterløypene (ledene) i Åsnes kommune, herunder kjørefart og kjøretider. Maksimal hastighet er 70 kilometer i timen, med restriksjoner for hastighet der det er slede, passasjerer, der leden går paralellt med skiløype eller ved kryssingspunkt. Det er et absolutt forbud mot kjøring i ledene mellom kl og Det er kun tillatt med kjøring på snødekt mark, og løypene stenges etter hvert som snøen forsvinner. Det er et absolutt krav om stenging etter 15. april uansett snøforhold. Initiativet for å åpne for fornøyelseskjøring kom fra Åsnes Finnskog Snøskuter Klubb. Denne klubben ble stiftet i 2006 med formål å etablere «en led der familie og venner kan kjøre snøskuter under organiserte former.» Klubben er medlem av Åsnes Finnskog Idrettslag og Hedmark Idrettskrets.

12 12 Forslag til led ble jobbet frem i samarbeid mellom kommunen, snøskuterforeningen, grunneiere og andre berørte parter og interesser. En viktig part i arbeidet var kommunens råd for funksjonshemmede, som sammen med snøskuterforeningen var en av pådriverne for å etablere leden. Leden er i all hovedsak lagt langs skogsbilveger, traktorveier, vandreleder, lyslinjetraseer og i glissent skoglandskap som ikke krever innrep i naturen. Leden er forbundet mot Sveriges snøskuternett på to steder. Totalt er leden om lag 40 kilometer og har en bredde på inntil 4 meter. Åsnes kommune er kontrollmyndighet. Kommunen har selv vedtatt at de ikke skal bruke mye ressurser på forvaltning av leden eller organiseringen av dette. For å følge opp dette har kommunen laget et egenerklæringsskjema som snøskuterforeningen må levere hver 14. dag. I egenerklæringsskjmaet er det en sjekkliste der det må dokumenteres en rekke forhold, herunder løypekvalitet, snødybde mv., samt istykkelse der leden krysser islagt vann i form av en elv og en tjønn. Tilsyn og kontroll i løypene gjennomføres også av Politiet og Statens naturoppsyn (SNO). Åsnes Finnskog IL avdeling snøskuter er ansvarlig for all organisering: herunder merking og tilrettelegging av løyper og parkeringsplasser, salg og kontroll av løypekort, kontroll av snøog førestatus i løypene og oppfølging av grunneieravtaler. Alle grunneieravtalene er utformet slik at dersom det eksempelvis blir kjøring utenfor leden, kjøring med for høy hastighet, for mye støy eller andre avvik fra avtalen, så kan grunneieravtalen trekkes av grunneier med umiddelbar virkning. 11 i forskriften fastsetter at kommunen skal fastsette prissatser for kjørekort. Kommunestyret i Åsnes vedtok den at Åsnes Finnskog idrettslag ved skuterforeningen selv skulle forvalte alle inntekter ved salg av kjørekort i snøskuterleden. I vedtaket fremgår det at forvaltning av inntekter, endringer i satser, vilkår for salg mv. skal godkjennes av kommunestyret. Med hjemmel i den nye forskriftens 4 vedtok kommunestyret at årskort skulle koste kr. 700 kroner pr sesong, ukekort skulle koste kr. 400 kroner pr. uke og dagskort skulle koste kr. 100 kroner pr dag. Snøskuterforeningen står selv fritt til å disponere inntektene slik de selv ønsker for å drifte og forvalte skuterleden. Årlig rapport for kortsalg med regnskap skal sendes Åsnes kommune. Kommunale erfaringer etter sesongen 2015/2016: Kommunen har utformet forskriften om snøskuterkjøring slik at de ved mislighold eller ved uønsket atferd kan stenge løypa. Tilsvarende er grunneieravtalene utformet slik at de kan sies opp av grunneier dersom det blir brudd på bestemmelsene. Åsnes kommune har ikke mottatt klager fra noen parter eller interesser etter endt 1. års sesong med snøskuterkjøring. Det skal avholdes et evalueringsmøte den 1. juli. Det er ikke registrert eller meldt om ulykker eller andre uønskede hendelser etter vinterens fornøyelseskjøring. Kommunen har imidlertid fått mange positive tilbakemeldinger fra brukere av løypetilbudet. Spesielt har de funksjonshemmedes råd fått positive tilbakemeldinger fra brukere som har fått anledning til å ferdes i naturen med fremkomstmiddel. Leden er bevisst lagt i områder hvor det er lite aktivitet og generelt lite ferdsel, slik at konfliktnivået med støy fra snøskuterne ikke skal skape konflikter. Kommunen har ikke

13 13 mottatt klager på støy tilknyttet kjøringen. De har heller ikke fått tilbakemelding om kjøring utenfor løypene, kjøring i høy hastighet, eller kjøring utenom regulerte kjøretider. Politiet/SNO har avholdt 3 større kontroller med personell og kjøretøy. Det har etter disse kontrollene ikke blitt rapportert om brudd på bestemmelser eller andre avvik. Kommunen viser til at det har vært en positiv påvirkning på de næringene som retter seg mot snøskuterkjørere. Det selges flere snøskutere, med reparasjoner og service, samt hengere for å transportere snøskuterne. Hos lokale forhandlere rapporteres det om en god økning. Også campingplasser viser til økt omsetning som følge av folk som vil overnatte i forbindelse med snøskuterkjøring. Kommunen viser til at det er mange som kommer for å kjøre snøskuter og overnatte. Kommunen har også i forbindelse med etableringen av leder i vinter mottatt innspill til kommuneplanen, der flere grunneiere ønskeer å etablere hyttefelt som er knyttet opp mot skuterleden. Kommunen har ikke tatt stilling til dette, men viser til at initiativet kommer som en direkte følge av snøskuterledene. Kommunen er positiv til ordningen. Den har ikke tatt mye kommunal kapasitet, siden kommunen kun står for kontroll av egenerklæringsskjema og annonserer når løypene er åpne og når de stenger på sine hjemmesider. All annen forvaltning og drift er overført til snøskuterforeningen. 5.2 Engerdal kommune (Kilde: Eskil Vethe Herfindal, ansvarlig for utmark, skog og miljø) Engerdal kommune har jobbet i mange år for å få tilrettelagt snøskuterløyper. Politisk har det vært en ambisjon om å få tilrettelagt for snøskuterkjøring i form av et utvidet næringsformål, herunder turisme og reiseliv, så vel som fornøyelseskjøring langs løyper og som fremkomstmiddel til isfiskevann. Det har likevel vært delte holdninger til arbeidet både politisk og hos private grunneiere og andre interesser. Etter at det i ny lov ble åpnet for forskrift som tillater snøskuterkjøring, har kommunen jobbet aktivt for å få en forskrift på plass. Kommunen gir uttrykk for at prosessen har vært tidkrevende og ressurskrevende, da en del av utarbeidelsen av spesielt temakart har vært satt bort til konsulenter. Prosessen startet med at det ble åpnet for innspill fra alle om å komme med innspill til områder hvor det var ønske om å kjøre snøskuter. Disse innspillene ble samlet opp og det ble deretter sendt ut forslag til en grunneieravtale for alle løypene til alle grunneierne. Grunneierne svarte på bakgrunn av dette ja, nei eller ja og nei der de var grunneiere på flere foreslåtte løyper. Kommunen kunne på bakgrunn av dette utelukke flere traseer. 85 % av alt areal i Engerdal består av Stats-allmenning. I første omgang, i forbindelse med første høring, var Fjellstyret negativ til de foreslåtte løypene, og det ble derfor svært små restarealer å ha løyper på dersom Fjellstyret ville være negative. Etter flere møter med Fjellstyret ligger det an til at grunneier vil være positiv til en del av de foreslåtte løypene, selv om det ikke foreligger full enighet til alle løypene som er foreslått.

14 14 Etter innspillsrunden til løyper kom det inn forslag på løyper tilsvarende 60 mil. Etter at kommunen har utarbeidet analyser og utredninger av konsekvenser anbefaler kommunen om lag 20 mil. I utredingen av konsekvenser har kommunen utarbeidet 10 temakart som danner grunnlaget for vurderingen. Kommunen la på bakgrunn av dette ut følgende forslag til forskrift ut på høring i november 2015: Etter høringen ble innspillene til høringen vurdert og de fleste innspillene arbeidet inn forskriften. Forskriften vil på bakgrunn av dette bli lagt ut på ny høring sommeren I dagens foreliggende forslag til løyper er det foreslått 2 løyper som er tilrettelagt mot isfiske, de øvrige løypene er lagt opp for fornøyelseskjøring. Ingen har forbindelse mot nabokommuner, men en har retning mot Sverige og svenske løypenett. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om denne løypen skal knyttes til Sverige. Engerdal kommune forbereder nå et nytt utkast til forskrift som de vil legge frem til politisk behandling i slutten av juni Om politikerne er positive til forslaget, vil forskriften bli lagt ut på høring sommeren Det vil i forbindelse med sluttbehandlingen bli vurdert hvor stort omfang løypenettet skal ha. Det vil i denne forbindelse også bli tatt stiling til hvordan forskriften skal evalueres. 5.3 Stor-Elvdal kommune (Kilde: Lars Kveberg, jordbrukssjef) Stor-Elvdal er en av forsøkskommunene, som ikke har benyttet prøvestatusen til å etablere faste snøskuterruter pr i dag. Kommunen har imidlertid erfaring fra 2005 frem til og med 2014, da kommunen hadde en snøskuterled som ble benyttet av innbyggere i Stor-Elvdal kommune. Kommunen refererer om 10 års gjennomføring av denne ordningen med gode erfaringer. Det har ikke blitt journalført klager i forbindelse med kjøringen i løpet av disse årene. Leden hadde en trasèe på mellom kilometer. Leden gikk kun over to grunneiere som var positiv til aktiviteten. Det har i perioden vært avholdt lite eller ingen kontroller av aktiviteten i løypene. Det har vært lagt opp til selvjustis fra de som har brukt leden, og kommunen har mottatt muntlige tilbakemeldinger fra snøskuterforeningen etter endt sesong. Kommunen har vært utsatt for at utenbygdsboende har kommet med snøskuter til kommunen og drevet med villmannskjøring, helst langt sør i kommunen opp mot fjellet. Dette er bakgrunnen for at leden kun ble åpnet for innenbygdsboende. Det ble lagt til grunn at det var enklere med selvjustis, dersom det kun var innenbygdsboende som kjørte i leden. Kommunens erfaringer var positive i prøveperioden. Mye av grunnen til dette var at leden ble lagt i et område med få grunneiere og med lite konfliktnivå. Kommunen viser til at de etter noen år fikk tilbakemelding om at brukerene ønsket en eller flere nye leder, da den eksisterende leden var relativt kort og snøskuterkjørerne ønsket å oppleve nye leder.

15 15 Kommunen har av kapasitetsgrunner ikke tatt stilling til videre fremdrift for eventuelt å fastsette snøskuterleder etter den nye forskriften. Det foreligger ønsker om å utrede flere leder, blant annet en led som sammenbinder kommunen mot Rendalen kommune. Kommunen legger til grunn at utredningsarbeidet ved å innføre en forskrift vil være langt mer omfattende, enn hva som var tilfellet ved prøveordningen. Kommunen har også klare begrensninger ved vern av villreinområder på vestsiden av Glomma og ulveområder på østsiden av Glomma. Kommunen ser også utfordringer ved at nye leder vil berøre flere grunneiere og ha potensielt større konfliktnivå. 5.4 Rendalen kommune (Kilde: Øyvind Fredriksson, utmarkskonsulent) Rendalen kommunestyre vedtok den tre lokale forskrifter for bruk av snøskuter til fornøyelseskjøring i fastsatt led. Det ble besluttet å vedta tre ulike forskrifter, en forskrift for hver løype som var utredet. Vedtaket gjøres med følgende vilkår: a. Første sesong ( ) åpnes kun Otnes Stor-Elvdal grense. b. Det foretas en evaluering i etterkant av første sesong som avgjør om man skal åpne leden Åkrestrømmen Veksen 2. sesong ( ). Dette gjentas for 3. sesong før man eventuelt åpner leden Otnes Kivsjøene. I evalueringa vektlegges tilbakemelding fra alle brukere av området og påvirkning på naturmiljøet. c. Registrering av ulovlig kjøring utenfor ledene eller brudd på andre regler i lokale forskrifter og grunneieravtaler vil medføre nedleggelse av den aktuelle leden. d. Rendalen Motorklubb gis ansvar for rydding, merking, skilting og drifting av ledene jf. egen avtale som inngås mellom de berørte partene. e. Inntektene for bruk av leden går til drift og innkjøp av skilt/merker til denne. Rendalen kommune viser til at prosessen med å utrede muligheten for å etablere skuterløyper har vært krevende og tidskrevende for kommunen. Arbeidet ble påbegynt i desember En stor del av prosessen har omhandlet utredninger, og dialog med berørte parter, interesser og grunneiere. Prosessen med dialog med grunneierne har i sin helhet vært koordinert av Rendalen kommune. Det er også kommunen som er formell part for grunneieravtalene som inngås med hver utbygger. Grunneierne mottar ingen godtgjørelse for å inngå slike avtaler, men de gis anledning til å kjøre i løypa vederlagsfritt. Statskog har som en av grunneierne bedt om en egen avtale, der deres utgifter til saksomkostninger skal dekkes av de som drifter løypenettet. Totalt har de tre ledene 35 grunneiere som de har avtaler med. Rendalen kommune har inngått avtale med Norsk-Motorklubb Rendalen for drift av snøskuterløyper i utmark. Avtalen regulerer kommunale krav og føringer som skal ivaretas av Motorklubben:

16 16 Kommunen viser til at prosessen med å innføre tre forskrifter med tre løyper har vært omfattende og har krevd mye kommunale ressurser. Kartlegging av friluftsinteresser og naturmangfold har tatt mye tid og ressurser. Friluftsinteresser, hytter og reinsdyr har vært av de mest utfordrende forholdene som har gitt klare begrensninger for mulige trasevalg. Kommunen viser til at dialogen med grunneiere har vært tidkrevende. Flere grunneiere har ikke støttet fornøyelseskjøring med snøskuter, og de har derfor heller ikke ønsket å skrive under på grunneieravtaler om slik bruk. Dette har resultert i at kommunen har måtte legge om eller skrinlegge flere løypealternativer, også i områder hvor interessekonfliktnivået har vært vurdert som lavt. Kommunen viser til at det er krevende å fremforhandle avtaler der det grunnet smal teigsammensetning er mange grunneiere å forholde seg til. Å måtte forholde seg til mange grunneiere gir også utfordringer for fremtiden, siden hver grunneier har anledning til å avslutte avtalen dersom en ikke er fornøyd med forvaltningen eller driften av løypene. Siden kommunen ikke har erfaringer med slik kjøring, er det vedtatt å redusere antall snøskuterleder til 1 for å evaluere denne etter det første året. Dette i forhold til ressursforbruk i kommunen, høringsuttalelser, hytteundersøkelse, manglende interesse for å drifte løypene og siden det ikke er avsatt ressurser til tilsyn. Evalueringen vil bli gjennomført av Rendalen kommune etter sesongen 2016/17 er avviklet. Dersom evalueringen viser positive virkninger, vil led nr. 2 bli åpnet for påfølgende sesong. Den tredje leden vil bli åpnet etter at de to første ledene er tatt i bruk, under forutsetning av at virkningene blir vurdert som positive etter evalueringen av de to første sesongene. 5.5 Folldal kommune (Kilde: Ole Håkon Flatøy, enhetsleder Teknisk, landbruk og utvikling) Folldal kommune vedtok tidligere å delta på forsøksordningen for snøskuterløyper. På bakgrunn av dette utarbeidet administrasjonen et planprogram for en kommunedelplan for snøskuterløyper. Da planprogrammet skulle sluttbehandles vedtok kommunestyret at planprosessen skulle stilles i bero inntil forslaget til endringer i lov om motorferdsel i utmark m.m. er behandlet i Stortinget. Da nytt lovforslag var til høring, vedtok kommunestyret å ikke støtte lovendringene som åpnet for snøskuterløyper. Folldal kommune vedtok i Kommunestyret den at kommunen skulle støtte etablering av snøskuterløyper i Folldal jfr. 4a i motorferdselloven og 4a i nasjonal forskrift for motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. Vedtaket ble fattet med 11 stemmer for og 6 stemmer imot etter at innstillingen var negativ fra formannskapet. Rådmannens innstilling til formannskapet var positiv. Det var en forutsetning for vedtaket at det tidligere samarbeidet og arbeidsdeling med Folldal Snøskuterforening (evt. annen tilsvarende organisasjon) ble videreført. Det ble også presisert i vedtaket at initiativet til videre arbeid skulle ligge hos snøskuterforeningen. Folldal kommune jobber nå med å ferdigstille en kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene for å sikre et godt nok grunnlag for vurdering av snøskuterløyper opp mot friluftslivsinteresser. Kommunen har fått tildelt tilskudd til slik kartlegging og verdsetting. Tidligere vedtak bygger på at denne kartleggingen skal gjennomføres uavhengig av eventuelle snøskuterløyper eller ikke.

17 17 I Folldal ble det lagt opp til en prosess der politikerne skulle ta stilling til snøskuterkjøring eller ikke på et prinsipielt grunnlag. Folldal har store begrensninger med nasjonale villreinområder og verneområder. Dette gir begrensninger for mulige traseer, og samtidig begrenser dette muligheten for å kunne kjøre i fjellet. Folldal kommune la til grunn at en grundig prosess der en involverer og tar hensyn til alle berørte, så burde ulempene bli så begrenset at snøskuterkjøring burde kunne tillates. Dette for å gi et nytt tilbud til lokale og tilreisende, samt en mulig ny inntektskilde. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøskuterløype over en eiendom før grunneieren har samtykket til det. Kravet om å innhente samtykke gjelder overfor både private og offentlige grunneiere. I Folldal er det flere aktuelle strekninger som berøres av statsallmenninger. I statsallmenninger er det fjellstyrene som gir samtykke til snøskuterløyper. Folldal fjellstyre har ikke tatt stilling til om de skal være positive eller negative til snøskuterkjøring på sine arealer. 5.6 Alvdal kommune Kommunestyret i alvdal vedtok i desember 2015 å støtte etablering av snøskuterløyper i Alvdal kommune i henhold til Lov om motorferdsel i utmark, 4a og Nasjonal forskrift for motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag 4a. Utarbeidelsen av skuterløypene skal skje gjennom utarbeidelse av kart som viser løype og nødvendig infrastruktur. Det må utarbeides bestemmelser for løypene, og Lokal forskrift for motorferdsel i utmark og vassdrag, , må revideres. Dersom det blir behov for opparbeiding av nødvendig infrastruktur i tilknytning til løypene, parkeringsplasser/servicebygg mv, må det lages en reguleringsplan for snøskuterløypene. Vedtaket begrunnes med at det er ønskelig å gi allmenheten adgang til å kjøre snøskuter i utmark, i kontrollerte former. Gjennom streng utvelgelse av løypetrase kan ulempene minimaliseres. Vedtaket begrunnes også med at det vil kunne være et potensial for en inntektskilde for reiseliv og grunneiere. 4.7 Tolga kommune (Kilde: Kjetil Brodal, rådmannens stab) Tolga kommune har hatt og har en restriktiv holdning til snøskuterkjøring. Kommunen har etter søknad delt ut et gitt antall løyver for å ha et tilbud i kommunen for leiekjøring der det er behov for slik transport. Kommunen har i flere tilfeller avslått søknader om dispensasjon, og vist til tilbudet som følger av løyvetildelingen. Kommunen har de senere årene mottatt flere søknader om leiekjøring, og kommunen tolker dette dithen at dette er et signal på at flere har snøskuter selv, og at de ønsker å kunne påta seg leiekjøring. Kommunen har mottatt noen meldinger om kjøring med snøskuter på østsiden av Glomma, opp mot Tolga Østfjell. Kommunen har vedtatt at kommunen selv ikke skal utarbeide forslag til skuterleder. Kommunen vil ta stilling til eventuelle søknader som kommer inn til kommunen. Kommunen er ikke kjent med at det foreligger slikt initiativ.

18 Os kommune (Kilde: Otto Klykken, skogbrukskonsulent) Os kommune har hatt og har en restriktiv holdning til snøskuterkjøring. Kommunen har etter søknad delt ut et gitt antall løyver for å ha et tilbud i kommunen for leiekjøring der det er behov for slik transport. Os kommune har ikke noen agenda for å ta initiativ til å tillate fornøyelseskjøring. Det er heller ikke kjent for kommunen at det foreligger initiativ fra private lag, organisasjoner eller andre interesser om å fremme slik sak for kommunen. 5.9 Røros kommune (Kilde: Otto Klykken, skogbrukskonsulent) Røros kommune var en av de sju forsøkskommunene som hadde snøskuterkjøring som en prøvestatus. Sammen med kommunene Vinje, Sirdal, Fauske, Stor-Elvdal, Lom og Røros har disse kommunene siden 2001 hatt et forsøk med lokalt fastsatte snøskuterløyper. I forsøksordningen på Røros ble det tilrettelagt for organisert fornøyelseskjøring som en del av en reiselivssatsing tilknyttet Kvernengan gård. I forbindelse med forsøksprosjektet har Rørosopplevelser v/stein Kverneng i løpet av de siste årene har hatt med seg drøyt 2500 personer opp med skuter til bua si på fjellet, og han kan fortelle om gode erfaringer. Han har bl.a. hatt med seg to av guruene innen bærekraftig reiseliv på verdensbasis, Justin Francis og Neil Rogers, og begge er av den oppfatning at en slik form for skuterkjøring er godt forenlig med det å være en bærekraftig destinasjon. Kverneng kan også melde tilbake om ingen skader på naturen etter flere års erfaring og om lag 2500 skutertransporter. Gjestene han har hatt med seg beskriver turen som en naturoppelse, ikke skutertur. Røros er en av forsøkskommunene, som ikke har benyttet prøvestatusen til å etablere faste snøskuterruter pr i dag. Som i de fleste andre kommuner er det delte meninger om snøskuterkjøring, politisk som i de almenne kretser. Røros kommune har ikke selv tatt stilling til om de vil være positive til søknad om scvooterled, men registrerer at det er interesseorganisasjoer som jobber for å jobbe frem løypealternativer. Reiselivet på Røros har også i flere sammenhenger uttalt seg positivt til et begrenset omfang med tilrettelegging av snøskuterløyper. Snøskuterforeningen på Røros har jobbet frem et forslag med snøskuterløyper som omfatter over 100 grunneiere. Opp mot fjellet er det færre grunneiere, med almenninger, mens ned mot dalfører er det flere grunneiere. Reindrift og åpent fjellandskap er begrensende elementer for tilrettelegging av skuterleder i Røros. Destinasjon Røros er blant de som har uttalt seg positivt til å regulere skutertrafikk i næringssammenheng i Røros kommune. De har konkret vist til ønske om en fast led med mulighet til å koble seg til det svenske ledsystemet. De viser til at dette også er et ønske fra Destinasjon Funäsfjellen. Destinasjon Røros er opptatt av at Røros fortsatt skal profileres som en naturperle som en kommune som tar vare på stillhet, ro og opplevelser på naturens premisser. Tilrettelagte skuteropplevelser må ikke gå på bekostning av dette. Det ønskes derfor på ingen måte et

19 19 frislipp, men et regulert tilrettelagt tilbud. Destinasjon Røros nevner også aspektet som tilrettelagte skuterleder vil gi de som av ulike årsaker ikke har de samme forutsetninger for å oppleve naturen og friluftslivet. 6. Alternative senarioer Senario 0 Som et første alternativ, S0, vil Tynset kommune ikke innstille på å åpne for fornøyelseskjøring med snøskuter. Det legges ikke opp til å innføre en egen forskrift med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselsloven) å tillate fornøyelseskjøring med snøskuter i fastsatte løyper. Situasjonen vil da være som i dag, der nyttetransport i henhold til gjeldende regelverk tillates etter egen søknad med nødvendige kjøreløyver som godkjennes og utstedes av kommunen. Innen gjeldende regelverk vil det likevel kunne være mulig å tillate kjøring med snøskuter på regulerte anlegg for eksempelvis motorsportsanlegg. Dette forutsetter godkjente reguleringsplaner for slike anlegg. De som ønsker fornøyelseskjøring med snøskuter, vil da måtte benytte seg av tilrettelagte tilbud i andre kommuner som for eksempel i Rendalen kommune eller i Sverige. Senario 1 Alternativ S1, har som utgangspunkt at Tynset kommune tar regien på prosessen, for å se på mulige alternative trasèer der konfliktnivået ved traseer er avgjørende for et fremtidig vedtak. Ved et slikt alternativ stiller kommunen seg positiv til å vurdere konkrete traseer med tanke på å være positiv til å innføre en forskrift for fornøyelseskjøring med snøskuter. Kommunen må da ta stilling hvor stort omfang og i hvor stor utstrekning forskriften skal gis, herunder formål og hensikten med å tilrettelegge for et slikt tilbud. Dersom formålet er å tilrettelegge for en enkel form for fornøyelseskjøring, vil en kortere løypetrasèe langs en vinterstengt vei med sommertrafikk, kunne være en mulig løsning for å tilrettelegge for et tilbud, der konfliktnivået er begrenset. En slik løsning vil åpne for tilgjengelighet ut i naturen for flere, samt at kommunen har et tilbud for de som ønsker å kjøre snøskuter i utmarka. Om formålet har et bredere utgangspunkt, med hensikt også å tilrettelegge for tilbud som direkte er knyttet til fornøyelseskjøring og næringsutvikling, som eksempelvis turist- og reiselivsaktiviteter, vil trolig grunnlaget for interessekonflikter være større. Dette vil nok kreve tyngre utredninger og en bredere prosess. Erfaringer fra de kommunene som har innført slik forskrift, peker i retning av at konfliktnivået begrenses ved å etablere løypetraseer der det er få omkringliggende parter og interesser som blir berørt av aktiviteten med snøskuter. For et flertall av kommunene som har innført slik forskrift, har det spesielt vært viktig å unngå tilrettelegging i områder som påvirker hyttebebyggelse.

20 20 Senario 2 Et siste alternativ, her beskrevet som S2, vil være å være positiv til fornøyelseskjøring på et generelt grunnlag. Et slikt forslag åpner for at Tynset kommune skal være positiv til fornøyelseskjøring med snøskuter. Forslag til utarbeidelse av løypetraseer og forskrift overlates til private å utarbeide.