Nystelie-Venehovda SA. Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse Utgave: 2 Dato:

2 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Nysetlie - områderegulering F3-1 og F3-2 Ål Oppdragsbeskrivelse: Områderegulering med samlet planmateriale og prosess Oppdragsleder: Øen Eirik Fag: Plan Tema Reiseliv Leveranse: Detaljplan (PBL) Skrevet av: Kvalitetskontroll: Allan Hjorth Jørgensen Eirik Øen

3 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 2 FORORD Asplan Viak er engasjert av grunneierne innen planområdet for å utarbeide en områderegulering for Nysetlie. Kristian Kvistad Holm er kommunenes kontaktperson for oppdraget. Eirik Øen er oppdragsleder for Asplan Viak. Ål, Allan Hjorth Jørgensen Oppdragsmedarbeider Eirik Øen Kvalitetssikrer Kommunal 1.gangsbehandling Sektorutvalg for teknisk, næring og ressurs (STNR) 1.gangsbehandlet planforslaget 26.juni 2012, saknr.35, og gjorde følgende vedtak: Plankart og bestemmelser er revidert iht vedtaket.

4 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Formål Oppdragsgiver og eiendomsforhold Planlegger Planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og størrelse Forholdet til gjeldende planer Planprosessen Historikk Innkomne merknader Metodikk Konklusjoner fra temautredningene Landskapsvurdering Konsekvensvurdering naturmiljø Kulturhistorisk registrering Beiteressurser Trafikale konsekvenser Vann og avløp Beskrivelse og konsekvenser av planforslaget Planhierarki Plangrep og overordna struktur Byggeområder Utnyttingsgrad Grøntstruktur, løypenett og friluftsliv Vann og avløp Veg og trafikk Parkering Støy Kulturminner... 16

5 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse Biologisk mangfold Naturmangfoldloven Klima og energi ROS-analyse Vedlegg: Temautredninger: 1) Landskapsanalyse 2) Kartlegging naturmiljø 3) Kulturminneregistrering 4) Beiteressurser 5) Trafikale konsekvenser som følge av utbygging, Nysetlie 6) Overordnet VA-plan 7) Suppleringsnotat VA Reguleringsplan: 1. Plankart i målestokk 1: Reguleringsbestemmelser

6 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 5 1 INNLEDNING 1.1 Formål Planområdet omfatter utbyggingsområdene F3-1 og F3-2 i kommuneplanens arealdel. Hele området er avsatt med hensynssone (pbl 11-8e) i kommuneplanen, hvilket betinger at området skal reguleres samlet. Formålet med områdereguleringen er å legge området til rette for utvikling av fritidsbebyggelse. 1.2 Oppdragsgiver og eiendomsforhold Asplan Viak har utført planarbeidet for Ål kommune på vegne av grunneierne i området. Samarbeidet mellom grunneierne er organisert gjennom «Nysetlie-Venehovda SA». 1.3 Planlegger Oppdraget er utført av. Asplan Viak består av ca. 700 medarbeidere fordelt på over 20 kontorer over hele landet. Firmaet eies av en stiftelse med formål å utvikle selskapet og medarbeiderne. Internasjonalt arbeider Asplan Viak gjennom Norplan. Oppdragsledelsen og hovedparten av arbeidet med oppdraget er utført fra kontoret på Ål ved cand. agric Eirik Øen. Andre medarbeidere som har bidratt i prosjektet er: - Magnus Skrindo, siv ing. (Veg og VA) - Knut Robert Robertsen, Miljøgeolog. (VA) - Anders W. Yri, Miljørådgiver (VA) - Vidar Diseth, ing. (Teknisk tegning) - Allan Hjorth Jørgensen, cand. agric (Regulering) - Heidi Håheim, siv. Ing. (Trafikk) - Marianne Laa, landskapsarkitekt (Landskap) - Oddmund Wold, biolog (Naturmiljø) - Rune Solvang, naturforvalter (Naturmiljø)

7 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 6 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet ligger ved Flævassvegen, nordvest for Leveldbygda. Planområdet er totalt på ca daa. Bilde 1. Planområdets beliggenhet i fjellet nord for fylkesveg Forholdet til gjeldende planer Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel er planområdet avsatt til eksisterende og fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse, samt landbruk-, natur- og friluftsformål. Det skraverte areal på F3-1 og F3-2 indikerer krav til felles områderegulering. Av hensyn til helheten i planen omfatter planavgrensningen i tillegg eksisterende byggeområde som ligger inntil F3-2 samt LNFområdet mellom F3-1 og F3-2. Områdereguleringen er utformet ut fra rammene i kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen har ikke vesentlige avvik fra arealbruken i kommuneplanen. Bilde 2: Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Ål, vedtatt

8 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse Reguleringsplaner Områdereguleringen for Nysetlie berører 3 eksisterende reguleringsplaner. De deler av eksisterende reguleringsplaner som ligger innenfor områdereguleringen vil bli avløst av den nye områderegulering med tilhørende juridiske bestemmelser. Bilde 3. Reguleringsplanen for Nysetlie- Leveld fra (Planid ). Mesteparten av reguleringsplanen blir opphevet som følge av områdereguleringen. Bilde 4. Reguleringsplanen for Nysetlia, Leveld fra (Planid ). Denne reguleringsplanen vil gjelde uforandret med unntatt av tilførselsvegen som er omfattet av områdereguleringen. Tilførselsvegen er i dag bygd. Bilde 4. Reguleringsplanen med navnet Nysetlie-Leveld fra (Planid ). Området med regulerte fritidsboliger i den nordlige delen av planen er omfattet av områdereguleringen og vil bli erstattet av denne.

9 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 8 3 PLANPROSESSEN 3.1 Historikk Planprosessen startet våren 2011 med innhenting av grunnlagsmateriale og bestilling av temautredninger. Parallelt med dette jobbet grunneierne med organisering og stiftet et Samvirkeforetak med navnet «Nysetlie-Venehovda SA». Formelt oppstartsmøte med Ål kommune ble avholdt Sommeren 2011 ble det utført feltarbeid av fagfolk knyttet til hver enkelt temautredning. Etter hvert som det kom resultater fra de forskjellige temautredninger høsten 2011, ble det startet med detaljplanlegging. I detaljplanleggingen av veger, tomter m.m. er det det foretatt innmålinger med GPS. Undervegs i planarbeidet er det løpende blitt avholdt møter med grunneierne og med Ål kommune. Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt ut til berørte grunneiere, naboer og offentlige instanser med brev datert På samme tid ble det satt annonse i lokalavisen «Hallingdølen». Frist for merknader var Til tross for et stort planområde kom det bare 3 merknader til oppstartsvarslingen. 3.2 Innkomne merknader Avsender Resymè av innhold Vurdering Buskerud Fylkeskommune, datert Statens vegvesen, Buskerud Fylkeskommune mener at planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Med bakgrunn i dette ønsker de at det blir utarbeidet et planprogram som sendes på høring med 6 ukers høringsfrist. Manglende utarbeidelse av planprogram kan bli sett på som saksbehandlingsfeil Viser til kommuneplanens retningslinje for riks- og fylkesveger. Her står det at «Før godkjenning av planer og fortetting av område der trafikken kjem ut på fylkesveg og/eller riksveg skal det vere vurdert om det er trong for naudsynte tiltak på riks- eller fylkesvegane.» Det forutsettes at utredningen knyttet til trafikk vil ta for seg begrunnede forslag til eventuelle nødvendige tiltak på veger som er berørt. Reguleringsplanen er i samsvar med kommuneplanen og verken planmyndigheten (Ål kommune) eller planfremstiller har derfor sett behov for en planprosess som innbefatter utarbeidelse og fastsettelse av et planprogram. Utredningsomfanget er på et tidlig tidspunkt avklart med Ål kommune. Sammen med varsel om oppstart av planarbeidet ble det utsendt et dokument som redegjør for de forskjellige utredninger som skal gjennomføres. Vennligst se delutredningen angående trafikale konsekvenser av utbyggingen. Fylkesmannen i Buskerud, Ber om at forhold knyttet til friluftsliv, landskap, naturmangfold, bekkedrag og energi blir ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Fylkesmannen ser positivt på at det skal utredes flere miljøfaglige tema. Planområdet består delvis av helt åpent og sårbart landskap og det er derfor ekstra viktig med en landskapsanalyse. Det må legges vekt på en god intern grøntstruktur og avstand til bekkene i området. Ut fra nærheten til villreinområde bes det om at forholdet til villrein blir belyst. Flere av de tema som fylkesmannen tar opp er utredet i temautredningene «Landskapsanalysen» og Kartlegging - Naturmiljø. De resterende forhold som Fylkesmannen tar opp er kommentert i planbeskrivelsen. I samråd med kommunen er forholdet til villrein ikke kommentert da området ligger utenfor villreinens leveområde. Det vises for øvrig til naturmiljøkartleggingen

10 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 9 4 METODIKK Utgangspunktet for områdereguleringen er et stort planområde avsatt til fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse. Eiendomsstrukturen, ønsker/forventninger om fremtidig arealbruk sammen med eksisterende infrastruktur har dannet rammer for planleggingen, men utgangspunktet er likevel at det er utallige muligheter for hvordan planområdet kan utnyttes. For å få hull på planoppgaven ble det i en tidlig fase avklart med Ål kommune og grunneierne hvilke delutredninger det vil være nødvendig og hensiktsmessig å få utredet. Utvelgelsen av delutredninger er basert på erfaring fra lignende planleggingsoppgaver og ut fra de planfaglige tema som statlige og regionale instanser tradisjonelt har i fokus. Det er foretatt en registrering og analyse knyttet til de forskjellige tema og etterfølgende har de forskjellige delutredninger blitt brukt som underlag for drøfting av alternativer og til slutt endt opp i vedlagte planforslag. Syntesen av de forskjellige temautredninger har på denne måten blitt en del av en tverrfaglig vurdering som bakgrunn fra den utarbeidede reguleringsplan. Fra et planteoretisk perspektiv kan planarbeidet sies å ha vært preget av en synoptisk/rasjonalistisk tilnærmingsmåte. Med bakgrunn i områdets størrelse har det vært spesielt viktig med fokus på den overordnede struktur i form av vegsystem, grøntstruktur, tur- og løypenett, landskapskarakter m.m. Det har vært en utfordring undervegs og ikke grave seg ned i detaljer før den overordnede struktur er på plass. Avhengigheten mellom den overordnede struktur og gode detaljløsninger betyr at det har vært jobbet parallelt mellom disse nivåene i planarbeidet. I planbeskrivelsen vil det inngå en kortversjon av konklusjonene fra de forskjellige temautredninger under kapittel 5. I kapittel 6 vil hovedtrekkene i den valgte planløsning bli beskrevet og planforslagets konsekvenser vil bli vurdert. For nærmere beskrivelse og analyse av de forskjellige tema vises det til vedlagte temautredninger.

11 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 10 5 KONKLUSJONER FRA TEMAUTREDNINGENE 5.1 Landskapsvurdering Området er befart og vurdert av landskapsarkitekt. Det er foretatt vurderinger knyttet til følgende delemner: 1. Landskapskarakter og utsikt 2. Hellingsforhold 3. Sol og skygge 4. Stier, skiløyper og registrerte kulturminner 5. Landskapsfaglig konklusjon I konklusjonen på temautredningen framkommer det at en ut fra en sammenfatning av ovenstående forhold kommer frem til en type gradering av området i forhold til mulig utbygging. Denne gradering går i prinsippet helt fra uaktuelt å bygge til svært godt egnet for utbygging. Det at terrenget i planområdet er kupert med myr i bunnen og på alle store flater og med en del koller og høgdedrag bevirker at områdene med forskjellig egnethet blir oppdelt. Bilde 5. Utsikt fra planområdet mot Hallingskarvet. Utsikt og solgang er i samme retning. 5.2 Konsekvensvurdering naturmiljø Området er kartlagt av biolog med hensyn til biologisk mangfold. Hovedvekten har vært på registrering av prioriterte naturtyper/naturtypelokaliteter (dvs. spesielt viktige områder for biologisk mangfold) og eventuelle rødliste arter. Det er ikke registrert naturtypelokaliteter som kan defineres som spesielt viktige ut fra kriteriene i DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007), men et større myrområde og en rikmyr i delområde F3-1 bør betraktes som hensynskrevende ved utbygging. Likeledes anbefales det å ta hensyn til bekkedragene i området, da slike områder generelt har høyere biodiversitet enn øvrige arealer. Det antas at tiltaket vil ha liten middels negativ konsekvens for biologisk mangfold i området avhengig av plassering av hytter og veier, og om forslag til hensyn/avbøtende tiltak følges. De hensynskrevende naturtyper i planområdet er avgrenset på et kart som inngår i temautredningen.

12 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse Kulturhistorisk registrering Arkeologer fra Buskerud Fylkeskommune har foretatt kulturminneregistrering av planområdet i løpet av sommeren Av automatisk fredete kulturminner ble det funnet 42 kullgroper, 4 jernvinneanlegg og 1 bogastelle/steinkonstruksjon. Fylkeskommunen vil arbeide for at mest mulig av kulturminnene blir tatt vare på og ser det som viktig å ivareta sammenhengen mellom kulturminnene. Det er spesielt viktig å ivareta kulturmiljøet rundt områder med både jernvinneanlegg og kullgroper. Det er registrert jernvinner og tetthet av kulgroper i et område ved Jødnebustølen/Sjugurdstølen og oppover mot Venehovda samt fra Lappegardstølen og oppover mot Bjødnehovda. Det forutsettes i rapporten at det er en tett dialog knyttet til utformingen av hensynssoner i de pågjeldende områder og formulering av tilhørende reguleringsbestemmelser. 5.4 Beiteressurser I kommuneplanen er område F3-1 og F3-2 avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse. I bestemmelsene er området tilknyttet en bestemmelse som sier at det ved detaljutforming skal tas spesielt hensyn til beiteressursene.med bakgrunn i denne bestemmelsen er det utarbeidet en overordnet vegetasjonskartlegging med klassifisering/vurdering av beitekvaliteter. De planlagte hyttefeltene (ca 500 daa) er i dag vurdert som godt beite både for sau og storfe. Planområdet (1300daa) inneholder ca. 20% myr, som kan beites av storfe, men vanligvis ikke sau. Det totale planområdet er derfor vurdert som godt beite for storfe, men som mindre godt til godt for sau. Områdene har i dag ikke høyt nok beitetrykk til å opprettholde tilstrekkelig grasandel i beitemarka, og beitet er derfor ikke optimalt. Arealbeslag av hyttefeltene (antatt til 500daa) utgjør i overkant av 3 % av Leveldåsen beiteområde (16000daa). Sannsynligvis kan sau evt. også storfe beite en del i de etablerte hyttefeltene, slik at reduksjon i beitekapasitet på grunn av tiltaket er vurdert til å være mindre enn 3 % for Leveldåsen beiteområde. Det utarbeidede materiale angående beiteressurser er fremlagt for kommunen og kommunen har gitt tilbakemelding om at utredningene tilfredsstiller kommuneplanens krav. På privat initiativ har grunneierne igjennom firmaet Nysetlie-Venehovda SA også etablert en samarbeidsavtale som omfatter etablering av et beitebruksfond. Avtalen sikrer at en andel av tomtepris ved salg går inn i fondet til tiltak for beite. 5.5 Trafikale konsekvenser Det er gjort en vurdering av trafikale konsekvenser som følge av planlagt hytteutbygging. ÅDT på adkomstveiene er lav i dag, med mye restkapasitet i vegnettet. Trafikken er forholdsvis lav på FV 244 og Flævassvegen, med tilfredsstillende utforming av kryss. I trafikkvurderingen er det derfor fokusert på avvikling og trafikksikkerhet i krysset mellom FV 244 og RV 7. Utbyggingen gir en marginal økning av trafikken på RV 7. Ettersom det er både venstresvingefelt og trafikkøy på RV. 7 og trafikkøy på FV244 er krysset rustet for trafikkøkningen som utbyggingen medfører. Beregnet timetrafikk gir ingen indikasjoner på at det blir avviklingsproblemer i krysset og utbyggingen medfører således ikke behov for utbedringer av krysset mellom RV 7 og FV 244.

13 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse Vann og avløp Sommeren 2011 ble planområdet befart og undersøkt av miljøgeolog som grunnlag for å finne frem til hensiktsmessige løsninger for vann og avløp til de fremtidige fritidsboligene. Ut fra registrerte grunnforhold og vurdering av lokale bekker (resipientvurderinger), er det vurdert som mulig å etablere lokale avløpsløsninger for alt avløpsvann innen planområdet. Det er imidlertid krevende å få til slike lokale løsninger. Ved bruk av lokale løsninger, vil det trolig for enkelte hytter være nødvendig å etablere separate avløpsløsninger for toalett (tett oppsamlingstank, biodo eller forbrenningstoalett). Alternativ løsning til lokale renseløsninger er å etablere et felles avløpsanlegg for hele planområdet. Utslipp fra et felles avløpsrenseanlegg føres da til Heståne. Dersom hele hytteområdet skal bygges ut omtrent samtidig, antas det at et felles avløpsledningsanlegg og et felles avløpsrenseanlegg for hele planområdet vil være rimeligste og enkleste avløpsløsning. Ut fra resipientenes sårbarhet (resipientkapasitet) anses også dette som den beste løsningen. Dersom områdene skal bygges ut trinnvis, og over en lenger periode, vil en løsning med mindre lokale avløpsløsninger være en mer aktuell løsning. Vannforsyning i planområdet bør baseres på felles borebrønner. I vestre deler av området forventes det meget god vanngiverevne i brønnene, og middels god vanngiverevne i østre deler av området. Ut fra opplysninger om eksisterende brønner i området, kan det forventes god vannkvalitet fra borebrønnene. I tillegg er det utarbeidet et suppleringsnotat, datert , som beskriver mulig trinnvis utbygging av avløpsrenseanlegg for området. Dette vil danne grunnlaget for utarbeidelse av endelig vann- og avløpsplan før 2. gangs behandling av reguleringsplanen.

14 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 13 6 BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 6.1 Planhierarki Formålet med reguleringsplanen har vært å detaljplanlegge hele planområdet slik at det ikke er krav om ytterligere detaljregulering. For å oppnå tilstrekkelig detaljering og sikkerhet for løsningene er det nedlagt mye tid i feltarbeid og detaljutforming av hver enkelt tomt. Veglinjene er gått opp med GPS og viktige punkt i terrenget er målt inn. I forbindelse med sluttføringen av reguleringsarbeidet er hver hytteplassering kvalitetssikret med GPS. Vedtatt plan vil legge grunnlaget for utstikking av pelpunkt som styrende faktor for plassering av hytta ifm byggesøknad. 6.2 Plangrep og overordna struktur Overordna plangrep bygger på en syntetisering av temautredningene, og omfattende feltarbeid. Hovedstrukturen i plangrepet bygger på tre nord/sørgående akser, og en øst/vest akse. 1. Hovedmyrdraget i vestre del av planområdet 2. Hovedbekkeløpet mellom Nysetlie og Venehovda 3. Gammel buføringsveg (sti) fra Leveldbygda gjennom Sjugurdstølen og til fjells 4. Ny turtrasé (skiløype og tursti) fra eksisterende parkeringsplass ved Randane og østover gjennom området for påkobling eksisterende turnett nordøst for planområdet.

15 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse Byggeområder Sonering av byggeområdene underordner seg hovedstrukturen i plangrepet, og er forsøkt tilpasset øvrige momenter i temautredningene. Nye atkomstveger krysser i liten grad hovedaksene, kfr de to svarte pilene i skissen under. Det har vært en viktig premiss at ikke hovedmyrdraget og hovedbekken krysses med nye veger. Hytteplasseringene er detaljert vurdert i terrenget, og atkomstvegene er lagt med myke linjeføringer tilpasset i terrenget. Veglinjer, avgrensing grønnstruktur, og fleksibel tilkomst for tur og løypenett til hovedstrukturen har gitt rammene for arrondering av byggeområder og tomtegrenser. Det har medført differensierte tomtestørrelser, med hovedvekt av tomtestørrelser på 1,5+ daa. Med ivaretakelse av hovedgrepet med romslig overordna grønnstruktur, og helhetlig og fleksibelt tur- og løypenettet, er de ulike byggeområdene rasjonelt utnyttet og optimalisert for god utnyttelse av nødvendig teknisk infrastruktur. Tomteantallet på 182 tomter er et resultat av at planområdet er stort (1300daa), og muliggjør tilrettelegging av et stort antall fritidseiendommer i mindre klynger underordnet den overordna landskapskarakteren i området. 6.4 Utnyttingsgrad Utnyttingsgraden er innarbeidet i tråd med føringene i kommuneplanens arealdel. Det er innarbeidet to mindre næringsområder, N1 og N2. Utnyttingsgraden er satt til 30% BYA. N1 er et lite område som ligger ved Randane, knutepunktet for løypetrasé. Området er tenkt til service/kiosk. Område N2 ligger strategisk til ved vegskillet mellom Venehovdvegen og Flævassvegen, og er tilrettelagt for etablering av nødvendig servicebygg/lager/garasje som grunnlag for framtidig drift- og vedlikehold av hytteområdet.

16 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 15 Etablering av masseuttak i planområdet er vurdert særskilt. Men det er ikke funnet egnet område. Nødvendig massebehov ifm bygg- og anleggsperiodene kan dekkes fra stein- og løsmasseressurser i Leveldbygda. 6.5 Grøntstruktur, løypenett og friluftsliv Overordna plangrep med grøntstruktur er kort redegjort for ovenfor, og vurderes ivaretatt på en god måte. Lokalt tur og løypenett i planområdet er tilrettelagt i kombinasjon med eksisterende turnett og grøntstruktur. Nedenfor framgår utsnitt av hovedløypekartet for hele fjellområdet 1. Som illustrasjon er det lagt på de nye hovedskitraséene i planområdet for synliggjøring av påkobling hovednett. Disse er markert med rød stiplet linje. Eksisterende og nye planlagte stier i planområdet er sikret påkobling eksisterende stier og utfartsområder i omkringliggende fjellområder, kfr. linjesymbolene på plankartet. Viktige utkikkspunkt og stølsområder er tilknyttet øvrig grøntstruktur for å sikre opplevelsesverdien for det «enkle friluftsliv». 6.6 Vann og avløp Utarbeida overordna VA plan med suppleringsnotat som omtalt kapittel 5.6 legger grunnlaget for videre vurderinger av vann- og avløpsløsninger Det er i reguleringsbestemmelsene forutsatt felles håndtering av avløpsvann. Foreløpig er to lokaliteter vurdert for plassering av renseanlegg/pumpestasjon. Hovedrenseanlegget må ligge på nedsiden av Flævassvegen, sør for Venehovdvegen og utenfor planområdet. Et minirenseanlegg for inntil 50 hytter, eventuell pumpestasjon, etableres ved Venehovdvegen, rett vest for hovedbekken gjennom området. Det er her regulert inn tomt til formålet. 1 Kilde:

17 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 16 Vannforsyning er planlagt løst med et nødvendig antall borbrønner lokalt rundt om i området, tilpasset de ulike utbyggingsområdene. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav til godkjente tekniske planer og utslippstillatelse før tillatelse til tiltak kan gis. 6.7 Veg og trafikk Det framgår i trafikknotatet at det ikke er behov for tiltak på Flævassvegen, Fv.244 eller på Rv.7. Eksisterende Venehovdveg har noe bratt stigning i startkurvene. Det er derfor planlagt noen linjeutrettinger i starten for optimalisering av veglinja. Det medfører noe terrenginngrep og to kryssinger av en liten bekk som har sitt utspring i hovdemyra sentralt i planområdet. Atkomst til tomtene får tilkomst fra ny omlagt Venehovdveg. Dersom eksisterende Venehovdveg hadde vært oppretthold måtte atkomsten til disse tomtene krysse bekken. Det betyr at omleggingen av Venehovdvegen i realitetet omfatter behov for en ekstra kryssing. Omleggingen ligger i et lite eksponert område, og berører ikke myrområder kartlagt som hensynskrevende i naturmiljøkartleggingen. Vegbredder framgår av plankartet. Atkomstvegene er planlagt med myk linjeføring, og som enfeltsveger. Kryss og atkomstveger inn på de enkelte tomtene brukes som møteplasser. 6.8 Parkering Parkeringskravet på den enkelte tomt er satt til 2 biloppstillingsplasser i tråd med kommuneplanens krav. I tillegg er det lagt opp til mindre gjesteparkeringer i inngangen til de ulike delfeltene. Eksisterende parkeringsplass ved Randane vil fortsatt være knutepunktet til løypenettet for dagsturister. 6.9 Støy Støyretningslinje T-1442 (2005) har anbefalte grenser for støy. Støynivå L den < 55 db utenfor støyømfintlige rom og på arealer for utendørs opphold er anbefalt grense. Det vil generelt være beskjeden med trafikk på vegene i området fordi vegnettet forgrener seg og det er meget begrenset med gjennomfartstrafikk. Etter full utbygging av alle områder må det forventes at det kan blir en viss belastning på samlevegen i forbindelse med starten og slutten av typiske utfartshelger og ferier. Med bakgrunn i lav fart og store perioder med lav trafikk vurderes det ikke å være behov for å foreta nærmere støyberegninger Kulturminner Registrerte kulturminner er lagt inn på plankartet og båndlagt etter kulturminneloven, pbl 11-8 d). Etter prosess med kulturminnemyndighetene er det innarbeidet hensynsoner for bevaring av kulturmiljø etter pbl 11-8 c). Det har vært et offentlig ønske om å innarbeide Sjugurdstølen og Øvre Jødnbustølen i planområdet for å synliggjøre området, og grøntstrukturen, i en helhet. Dette har medført et behov for tilleggsregistrering av kulturminner. Foreløpig er ikke dette feltarbeidet utført, men i

18 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 17 tråd med anbefalingene fra kulturmyndighetene er hele området rundt stølene foreløpig avsatt med hensynsone bevaring kulturmiljø. Reguleringsformålet er satt til friluftsformål og seterområder. Planløsningene medfører behov for frigiving av 5 kullgroper Id , 25095, 54769, og Id Forslag om frigiving av de 5 kullgropene, og avgrensing av hensynsonene etter pbl 11-8 c) og d) er avstemt med kulturmyndighetene Biologisk mangfold Naturmangfoldloven De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Planområdet er befart og vurdert av biolog og naturforvalter og det er utarbeidet er rapport med kartleggingen av naturverdiene i området. Det ble funnet noen hensynskrevende naturtyper i området i form av en større myr, en rikmyr og noen bekkedrag. Gjennom planforslaget er det tatt hensyn til funnene ved ikke å plassere veger og ny bebyggelse i disse områdene. Områdene langs bekkene med sannsynlig høgere høyere biodiversitet er ivaretatt ved å legge tomtene med avstand til bekkene. Med bakgrunn i det utførte arbeid vurderes de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i Naturmangfoldloven til å være oppfylt Klima og energi Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at utbygger skal utrede energireduserende løsninger, alternative energikilder og vannboren varme før det blir gitt igangsettingstillatelser. Videre framgår det i bestemmelsene at det skal være minst to oppvarmingssystemer, der minst ett skal være basert på biobrensel eller geovarme. Strømtilførsel og trafoplasseringer vil bli vurdert i samarbeid med Hallingdal Kraftnett, og innarbeidet i planen før 2.gangsbehandlingen ROS-analyse Risiko og sårbarhetsanalysen er gjennomført med sjekkliste basert på veilederen «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet i Analysen er basert på forslaget til områderegulering. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i en vurdering av relevante farekategorier, konsekvenser en relevant hendelse kan få, og tiltak som er lagt inn i planen for å motvirke eller avbøte fare eller uønskede hendelser. I tråd med tilrådningene i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet er det vist varsomhet med sannsynlighetsgraderinger. Farekategoriene som er vurdert er delt inn i naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer. Konsekvensene er vurdert i forhold til liv/helse, materielle verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner.

19 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse 18 Vurderingene er sammenfattet i nedenstående tabell: Farekategori Relevant fare Vurdering av konsekvenser og tiltak Naturfarer 1. Snø eller steinskred Nei 2. Utglidning, geoteknisk ustabilitet Nei 3. Flom i vann, elv/bekk herunder lukket bekk. 4. Er området utsatt for springflo/havnivåstigning? 5. Er områdene spesielt vindutsatt? Nei Området er ikke spesielt vindutsatt. 6. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mv) Nei Nei Nei Ikke markante stup eller formasjoner som utgjør spesiell fare. 7. Radon i grunnen Ja Radonrisiko i området er ukjent. Tiltak som radonduk, ventilasjon og andre tiltak vil kunne hindre/redusere risiko for høge radonverdier. Vurderes i den enkelte byggesak. Menneske- og virksomhetsbaserte farer Infrastruktur 8. Vil uttilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (vei, bane, sjø, luft), utgjøre en risiko for området? 9. Vil uttilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter (industri mv) utgjøre en risiko for området? Nei - Utslipp av giftige gasser/væsker Nei - Utslipp eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker 10. Medfører bortfall på følgende tjenester spesielle ulemper for området: Nei - Elektrisitet Nei - Teletjenester Nei - Vannforsyning Nei - Renovasjon/spillvann Nei 11. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - Fare for påvirkning av magnetiske felt. Nei - Spesiell klatrefare i master Nei

20 Områderegulering Nysetlie - Planbeskrivelse Spesielle farer med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage Nei Ikke aktuelt for fritidsbebyggelse - til nærmiljøanalegg/nærsenter Nei - til forretning Nei - til busstopp Nei 13. Brannberedskap - Spesielt farlige anlegg i området Nei - Utilstrekkelig brannvannforsyning Nei Brannvannforsyning vil være tema i den detaljerte VA-plan som utarbeides til 2. gangs behandling. - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil. 14. Regulerte vannmagasin med usikker is i nærområdet? Tidligere bruk 15. Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet Delvis Nei - Gruver, åpne sjakter, steintipper Nei - Militære anlegg Nei - Industrianlegg, avfallsdeponi Nei - Annet Nei 16. Sabotasje og terrorhandlinger - Er tiltaket sabotasje/terrormål? Nei - Er det sabotasje/terrormål i nærheten? Nei Adkomst via veg fra Leveld eneste mulighet om vinteren. Om sommeren har området også mulig adkomst via fjellvegen fra Hemsedal. Den systematiske gjennomgangen av naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer i området viser at området har høg samfunnssikkerhet. De farekategoriene som foreligger i området er enten ivaretatt i planforslaget med bestemmelser eller kan forebygges ved tiltak.