Hvem og hvordan får de det til? Status og erfaringer v/arbeidstilsynet Jan Vilhelm Bakke, Phd

Transkript

1

2 Fylkesmannen Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Elevenes arbeidsmiljø i et folkehelseperspektiv Rica Hotell Alta 18. September 2014 Hvem og hvordan får de det til? Status og erfaringer v/arbeidstilsynet Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet og Førsteamanuensis miljømedisin, NTNU, Institutt for Energi og prosessteknikk

3 Med skolen som arbeidsplass En del av Arbeidstilsynets IAsatsing Side 25: «Arbeidstilsynets erfaringer gjennom denne tilsynssatsingen, spesielt knyttet til vedlikehold og inneklima i offentlige skolebygg, har resultert i iverksetting av en egen tilsynskampanje i 2011 med dette som hovedtema».

4 VVS-Forum , Per Henriksen: 9 av 10 kommuner har fått krav om forbedringer Bakke JV. Drift av bygg er viktig helsearbeid. Kommunalteknikk nr , side knikk-nr html Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler. Hovedfunn

5 Inneklimatilsyn gjennom 4 år 284 kommuner Antall tilsyn hos kommunene (skoleeierne) Antall tilsyn hos kommunene (skoleeierne) som førte til pålegg

6 Dyrt å vedlikeholde? Det koster mer å ikke vedlikeholde. Riksrevisjonen rettet sterkt kritikk mot kommunenes forsømmelse av vedlikehold av skolebygninger dok. Nr. 3:13, 2004/2005. I tillegg kommer kostnadene av konsekvensene for arbeidsmiljø, helse og læring. En kommunal eiendomssjef i 2003: Årskostnadene for billige bygg som ikke vedlikeholdes kan fort bli det tredobbelte av gode bygg som vedlikeholdes godt. Ikke uventet i følge professor Svein Bjørberg, NTNU og Multiconsult. KS-rapporten (2008) viste et etterslep på 148 milliarder i kommunalt vedlikehold hvorav 60 milliarder må utbedres på kort sikt og hvor halvparten gjelder skolebygg.

7 State of the Nation og Tilstandsbarometeret. Hvordan står det til hva må gjøres? Svein Bjørberg Styremedlem, NBEF FoU-leder, Multiconsult Professor II + II, NTNU BEF ekspert, RIF svein.bjorberg@multiconsult.no Sterkt ønske om å bidra til bedre helsetilstand på offentlige bygg gjennom ivaretagelse av verdier

8 En eiendomsansvarlig hverdag 2005 Ba om FDV-budsjett på 520 kr/m2 Hvorav 70 kr/m2 til vedlikehold basert på tilstandsanalyse Fikk 500 kr/m2 det skal jeg nok klare meg med April 2005: Melding fra Rådmannen du må spare 13% på budsjettet ditt Dvs 65 kr/m2 Hvor spare?: FD-postene er stort sett lønns- og leverandøravhengige, V er stort sett innkjøp, dvs 65 kr av budsjett på 70 kr gir et budsjett på 5 kr/m2. Hva kan han gjøre for det??????

9 Eksponeringer Fuktproblemer Termisk miljø, oppvarming og bruk av energi. Ventilasjon og klimainstallasjoner Bygningshygiene, renhold, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) Dagslys, utsyn, akustikk Hva koster det oss? Effekter Sykdom, bl.a. verre astma og allergi, hyppigere og verre luftveisinfeksjoner og andre luftveislidelser. Plager (symptomer), bl.a. hodepine og tretthet Funksjon: trivsel, produktivitet, læring og læringsmiljø Opplevd dårlig miljø og forfall. «Er vi noe verdt?» Bakke JV, Nersveen J. Ikke glem dagslys og utsyn! Helserådet 2013: juni 2013, 21. årgang. Side Helserådet 2013: 12 kan lastes ned fra

10 Skole- og undervisningssektoren 2010 Barn i barnehage Grunnskoler trinn Annen vg utd og Folkehøysk Fagskoler Høyere utdanning i alt Samlet Sysselsatt undervisning Totalt Se også Nygård & Sandbu. Hovedtall for utdanning. SSB. Utdanning

11 Hvor stort produksjonstap? Produksjonstapet har størst økonomisk betydning, men det er vanskelig å fastsette. Det påvirkes av mye annet enn temperatur og luftkvalitet, kvalifisert gjetning ut fra samlet vurdering av dagens kunnskap. 1% er nok for lavt, 5 % antagelig nærmere sannheten. Skole- og undervisning, tapte årsverk av barn, elever, studenter og ansatte ved: 1 % produksjonstap årsverk 5 % produksjonstap årsverk

12 Hvordan står det til? Dokumentasjon av etterslep MultiConsult-rapporter om etterslep av vedlikehold i kommunal bygningsmasse 2003 (163 mrd), 2007 (145 mrd), 2013 (124 mrd), hvorav ca 60% skolebygg NOU 22:2004 Velholdte bygg gir mer til alle Riksrevisjonen Sykehus, kommuner, universitet og høyskoler State of the Nation 2010, 2011, se: Arbeidstilsynet 2013 Skolebygg (inneklima). Hovedfunn.

13 Riksrevisjonens undersøkelse av kommunens ansvar for skolebygninger dok. Nr. 3:13, 2004/2005 I 2004 var det 3100 kommunale grunnskoler med elever. Spørreundersøkelse i 109 kommuner om 600 skoler bygd før % av skolene har en tilstand som ikke er tilfredsstillende Forsømt vedlikehold tas igjen som rehabilitering ( skippertak ) Kommunene setter i liten grad av nødvendige midler til vedlikehold 25 % av kommunene har ingen systematisk kartlegging av tilstand Få kommuner har definert mål for tilstand Vel 30 % mangler vedlikeholdsplan Lite samsvar mellom vedlikeholdsplan og reelt behov

14 Kommuneøkonomien har liten betydning for vedlikeholdet! ingen sammenheng mellom inntektsnivå og vedlikehold god kommuneøkonomi er ikke tilstrekkelig til å sikre et godt vedlikehold

15 KS-rapporten : Totalkostnaden til vedlikehold kommer enten den tas fortløpende eller gjennom skippertak. Den rådende form for vedlikehold i kommunene er en dyr form for vedlikehold. Bygninger har lenger levetid enn fire år Vedlikehold i kommunesektoren. Fra forfall til forbilde

16 Arbeidstilsynets funn , skoleeiere Inspeksjoner i 2011 fram til feb. 2012: 78 kommuner (skoleeiere). Inspeksjoner fra feb : 64 kommuner (skoleeiere). % JA Spørsmål Har kommunen rutiner som sikrer løpende vurdering/kartlegging av forhold som kan få negativ innvirkning på inneklima? Er roller og ansvar for vedlikehold (sikring av inneklima) tydelig avklart mellom den enkelte skole og kommune? Har kommunen gjennomført risikovurdering av inneklima i de skolene som skoleeier har ansvar for? Har kommunen en skriftlig overordnet vedlikeholdstrategi/vedlikeholdsplaner? Har skolen og kommunen arenaer som sikrer ansattes medvirkning for å sikre et godt inneklima? Gjennomføres midlertidige tiltak der hvor det er konstatert belastninger på grunn av uheldig/dårlig inneklima, i påvente av større rehabilitering? Har arbeidsgiver utarbeidet rutine for sanering av fukt i arbeidslokalene? 48 Blir resultatene av kartlegging og prioritering av vedlikehold, eventuelle pålegg fra arbeidstilsynet lagt frem for politisk utvalg/kommunestyre eller annet styrende organ? Rev

17 Arbeidstilsynets funn , skoler Inspeksjon i 2011 frem til feb. 2012: 155 skoler. Inspeksjoner fra feb (Betzy): 146 skoler % Ja Spørsmål Er skolen godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Har skolen skriftlige rutiner som sikrer kartlegging av forhold som kan få negativ innvirkning på inneklima? Kjenner de ansatte til kommunens rutiner for melding av avvik? Har skolen gjennomført risikovurdering av inneklima i skolen? Er roller og ansvar for vedlikehold (sikring av inneklima) tydelig avklart mellom skole og kommune? Har skolen og kommunen (skoleeier) arenaer som sikrer ansattes medvirkning for å sikre et godt inneklima? Kjenner dere til vedlikeholdsplanen for skolen? Gjennomføres midlertidige tiltak der hvor det er konstatert belastninger på grunn av uheldig/dårlig inneklima, i påvente av større rehabilitering? Er det, eller har det vært, synlig fukt- eller råteskader eller mugglukt i lokalene? Har dette blitt utbedret? Rev Ikke prosjektverdi Ikke prosjektverdi 51 17

18 Kommuner som har fått det til hva gjør de? Bruun C. For dårlig inneklima i norske skoler. Allergi i praksis 2012: 4: De tar alvorlig det som ligger i lovens krav og gjør jobben sin. De har gode systemer for FDV og bruker HMS-systemene i skolene. Det er god medvirkning og samarbeid med de ansatte. Arbeidsmiljøutvalget spiller en aktiv rolle Kommunen sikrer bred medvirkning fra ansatte og skoleledelsen. De har gode rutiner for melding og håndtering av meldte avvik. Dessuten er rutinene kjent blant de ansatte. De har kvalifisert bedriftshelsetjeneste og Miljørettet helsevern som de samarbeider godt med i kartlegging og risikovurderinger. Rapporter fra både bedriftshelsetjenesten og Miljørettet helsevern kommer tilbake til rådmannen.

19 Kommuner som har fått det til hva gjør de? Bruun C. For dårlig inneklima i norske skoler. Allergi i praksis 2012: 4: Vaktmesterrollen er klart definert. De kan være forskjellig organisert, men felles er at de har ansvar for dedikerte bygg. Politikerne forstår at ressurser til forvaltning, drift og vedlikehold er viktig og stiller nødvendige ressurser til disposisjon. De har forståelse for inneklimaets betydning for helse, læring og ytelse, både for elever og ansatte. Eiendomsavdelingen har god kommunikasjon med skole og helse (Miljørettet helsevern/ Bedriftshelsetjenesten) og forstår at også forvaltning, drift og vedlikehold er viktig «helsearbeid». Eksempel finnes fra hvordan de får det til i Trondheim. Det ligger en egen 12 minutters video på NRK Brennpunkts nettsider:

20 NRK Brennpunkt september Arbeidstilsynet

21 Hvordan står det til? - Tilstandsbarometeret 2013 Oppgraderingsbehovet er ca. 124 milliarder. Tiltakspakken i 2009 er en vesentlig forklaring på den registrerte forbedringen. Sammen med større andel nybygg. Det er store variasjoner i den regelmessige vedlikeholdsinnsatsen. Gjennomsnittlig bruker kommunene ca. 80 kroner pr kvadratmeter årlig på planlagt vedlikehold. Dette er litt under halvparten av anbefalt nivå. Flere av investeringsprosjektene har elementer av vedlikehold, slik at den totale vedlikeholdsinnsatsen er noe høyere. Trend: Det er beregnet å ta 20 år å oppnå en akseptabel teknisk tilstand med den innsatsen vi har registrert i de seneste nasjonale kartleggingene

22 Multiconsult: Hvordan står det til? - Tilstandsbarometeret 2013, side 9 Samtidig er besvarelsene i spørreundersøkelsen tydelig på at tilgang på ressurser til vedlikehold totalt sett er for liten. De viktigste barrierer for godt vedlikehold oppgis å være manglende økonomisk ressurstilgang (96 %), for liten politisk fokus (76 %), manglende fokus fra administrasjonen i kommunen (39 %), manglende tilgang på kompetanse (37 %) og manglende oversikt (33 %). Relativt få (10 %) har pekt på uklar ansvars- og oppgavefordeling som en viktig barriere for godt vedlikehold. Flere (25 %) peker på for lang kommunikasjonsvei fra eiendomsenhet til beslutningstakere som en barriere.

23 Multiconsult : Mer enn seks av ti offentlige bygg med utbedringsbehov Sinsen skole før rehabilitering Med dagens investerings- og vedlikeholdsnivå vil det ta år å dekke vedlikeholdsetterslepet i bygningsmassen innenfor kommunal sektor. Se rapporten «Tilstandsbarometeret 2013 Kommunal og fylkeskommunal sektor». Kun 34 prosent av bygningsmassen fremstår med god eller tilfredsstillende tilstand. 31 prosent av bygningsmassen er av en kvalitet som krever omfattende tekniske oppgraderingsbehov. Det foreligger vedlikeholdsplaner i om lag 60 prosent av kommunene, men kvaliteten og oppfølging av planene varierer stort. Knapt halvparten av kommunene svarer at de helt eller delvis er enig i at planene følges opp i praksis

24 Stavanger konserthus nest dyrest, 1344 millioner kroner Aftenbladet Eiganes-elever blir syke av å gå på skolen Aftenbladet : Arbeidstilsynets funn bl.a: 58 kvinnelige ansatte deler ett toalett. Tegn på lekkasjer fra tak, råtne vinduskarmer, punkterte vinduer, vann som renner inn i ventilasjonsanlegget, ingen solavskjerming, vannet ledes ikke vekk fra byggene, vannansamlinger under skolebygg i gammel trafo, dårlig renhold, spesielt i paviljongene, sopp i bøttekott, takrenner og nedløp i meget dårlig forfatning, noe som kan føre til vanninntrengning i bygningene, manglende ventilasjon på toalett, svikt i gulv.

25 NRK : Må gå på ulovlig skole i minst to år til: Skoler skal ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene. Av: Mari Rollag Evensen, Anne Vinding, Espen Andersen. Unn Helliesen Ramsland har hatt vondt i hodet grunnet dårlig luft i klasserommet. Oda Drag-Erlandsen satt ved siden av en vinduskarm med hull. Kitty Helgø holder seg i stedet for å gå på skolens do. De tre jentene har gått på en skole med ulovlig inneklima hele livet.

26 Hva må gjøres? dette kan ikke fortsette Nasjonal oppgraderingsplan Forankring politisk Vedlikeholdsstrategi som er målbar Finansieringsplan Oppfølging hvert 4. år på porteføljenivå Strategisk plan for porteføljeforvaltning Hver kommune ut fra demografisk utvikling Hvordan Bridge the GAPS FoU-innsats på arealeffektivisering, -sambruk og merbruk

27

28 Trondheim kåret til Norges beste kommune i vedlikehold av skolebygg Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk 2013, mai, Telenor Arena, Fornebu Prisen på kr, diplom og blomster ble mottatt av avdelingsleder vedlikehold, Tormund Ledang Husøy, eiendomssjef Anne Aaker (begge Trondheim Eiendom) og Varaordfører Knut Fagerbakke, Trondheim kommune. FOTO: Mads Huseby

29 FDV : Slik fikk han kommunen til å bruke mer penger på vedlikehold Fra 45 til 80 kr/m 2 på to år med hjelp av IK-bygg og prosjektet Systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg. I 2011 hadde Flesberg 45 kr/m 2 til vedlikehold i m2 bygningsmasse. Driftssjef Erik Hole innkalte rådmann og ordfører og sammen kom de frem til at noe måtte gjøres. Saken ble forberedt for kommunestyret som i august 2012 vedtok at FDV-arbeidet skulle ligge på et nivå som ikke medførte verdiforringelse og at bygningstilstanden skulle rapporteres i IK-Bygg. Besøk fra Arbeidstilsynet ga også drahjelp, i 2013 økte kommunestyret i Flesberg vedlikeholdsbudsjettet til 80 kr/m 2, i 2014 er det lovet 110 kr/m 2.

30 Fagbladet : Byggdrift blir eget fag Nina Berggren Monsen: Etter flere års innsats er byggdrifterfaget godkjent som eget lærefag i fag- og yrkesopplæringen. Den moderne vaktmesteren er også folkehelsearbeider. Få tenker på byggdriftere når de hører om folkehelsearbeid. Men denne yrkesgruppen utfører tjenester som bidrar til å forebygge sykdom.

31 Utdanning : Arbeidstilsynet ber rådmennene satse på vedlikehold av skolene Direktør Ingrid Finboe Svendsen Etabler regelmessige møter der ledelsen i kommunen, skoleledelse, eiendomsavdeling, renholdere, verneombud og tillitsvalgte møtes. Vi har erfart at i kommuner som får til et godt samarbeid mellom disse, fungerer vedlikeholdsarbeidet best, sier Svendsen. B/Grunnskole/Arbeidsmiljo/Ber-radmennenesatse-pa-vedlikehold-av-skolene/

32 Samarbeid og system Kommunen er ansvarlig, forankring hos Rådmannen Godt samarbeid og kommunikasjon mellom Eiendom/bygg-forvaltning, Undervisning og Helse (både Miljørettet helsevern og Bedriftshelsetjeneste kan bidra med hjelp til kartlegginger og helserisikovurderinger). Utvikle politikerskoler for nyvalgte kommunestyremedlemmer bl a om helse og FDVU Involvering av parter/organisasjoner. (FUG, Skolemiljøutvalg, verneombud, tillitsvalgte) Nettverk mot faglige problemløsere i regionen, ulike tekniske konsulenter, spesielt innen VVS-teknikk og bygningsfysikk. Kvalitetssikring av FDVU og HMS Kommunenes sentralforbund (KS), Utdanningsdirektoratet, Arbeidstilsynet og Helsedirektoratet har medvirket til utarbeidelse av et elektronisk vurderingsskjema (KS IK-bygg som skal være til hjelp for å kunne ivareta kravene i Opplæringsloven 9a, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. og flere andre lover.

33 Hvem må samarbeide? Den nye «Folkehelseloven» flytter ansvaret for Folkehelse og miljørettet helsevern fra helsesektoren over til kommunen som sådan, dvs Rådmannen. Rådmannen må påse at aktørene samarbeider: Skoleforvaltningen Eiendomsforvaltningen/tekniske drift Helse/Miljørettet helsevern (også BHT kan bidra i en del tilfelle) Disse tre sektorene dere - må støtte hverandre for å sikre et godt resultat!