Internasjonal strategi for Ringebu kommune

Transkript

1 April 2010 Internasjonal strategi for Ringebu kommune Norge bidrar med milliardbeløp for å få tilgang til EUs indre marked. En del av disse midlene kanaliseres til ulike samarbeidsprosjekter/programmer i EU, der kommuner kan delta. Ringebu kommune bør ha et aktivt forhold til området, for å kunne nyttiggjøre seg av disse mulighetene, bla. for å få delfinansiert ulike prosjekter. Ringebu kommune har, i likhet med de aller fleste norske kommuner, så langt ikke hatt noen overordnet strategi for sitt internasjonale arbeid og engasjement. Det er derfor et behov for å få utarbeidet og vedtatt en internasjonal strategi for Ringebu kommune, som beskriver hensikt og mål for kommunens innsats i ft internasjonalt arbeid. Vurdering Norsk institutt for by- og regionforskning konstaterer i en rapport om EØS-regelverkets betydning for kommunal og fylkeskommunal virksomhet (NIBR, nr 12/2008) at alle kommunens ansvarsområder berøres, og at gjennomsnittlig 73 % av alle sakene på kommunestyremøtene har EØS-tilknytning. Gjennom iverksetting av forordninger og direktiver vedtatt i EU,i norsk lovgivning gjennom EØS avtalen, får denne avtalen direkte konsekvenser for et bredt spekter av kommunale oppgaver og roller: kommunen som samfunnsutvikler f eks regionalt differensiert arbeidsgiveravgift kommunen som tilsynsmyndighet f eks miljøkonsekvensanalyser luft, støy, mv. kommunen som innkjøper regelverk for offentlige innkjøp kommunen som tjenesteprodusent miljø, renovasjon mv kommunen som eier av virksomhet kommunen som arbeidsgiver arbeidstidsdirektivet, hvilende vakt, likestilling, mv Oppland fylkeskommunes internasjonale engasjement har en overordnet målsetting om å bidra til en generell internasjonalisering av Opplandssamfunnet; utvikle et Oppland som griper de muligheter og tar innover seg de utfordringer som en økende globalisering gir Målsettinger for arbeidet er blant annet: Bedre kvalitet og kostnadseffektivitet i tjenesteproduksjonen gjennom aktiv bruk av internasjonale erfaringer Bistå kommunene med informasjon, kompetanse, nettverkstilknytning og støtte til internasjonale prosjekter. Det har gjerne vært fylkeskommunene og de største byene som har vært de mest aktive internasjonalt gjennom deltakelse i ulike programmer. Men stadig flere andre kommuner ser nå nytten av å være i nettverk selv, og delta i prosjekter med utenlandske samarbeidspartnere. Invitasjoner fra kommuner i Europa om deltagelse i ulike prosjekter helt eller delvis finansiert av EU midler, frister stadig flere. Ringebu kommune er en betydelig reiselivsdestinasjon, med årlige world cup renn i alpint, og har flere bedrifter som har internasjonal erfaring, bla. i form av utenlandske arbeidstagere. Etablerte internasjonale samarbeid, og mottak av flyktninger/asylsøkere fra ulike land over år, bidrar til at vi i sum kan hevde at Ringebu kommune er en betydelig over gjennomsnittlig norsk kommune når det

2 gjelder internasjonal erfaring. Kommunen opplever også en gledelig tilflytting fra vest-europeiske land, og mange håndverkere fra land lenger øst. Kommunen vil i tillegg nå også opprette et bofellesskap for enslige mindreårige. Her, som i andre kommuner, driver også mange frivillige lag og organisasjoner, og sikkert også enkeltpersoner, med internasjonalt solidaritetsarbeid. For eksempel så finansierer Lions i Ringebu nå drikkevannsbrønner i Uganda. Kommuneplanens samfunnsdel er i internasjonal sammenheng spesielt fokusert på arbeidsliv; Vi skal ha et inkluderende arbeidsmiljø med plass for alle og vektlegge utvikling av internasjonal forståelse. En annen relevant målsetting i denne sammenheng er at kommunen skal vise en aktiv og positiv holdning til å være pådriver og døråpner for næringslivet og næringsutvikling. Det er slike målsettinger mange kommuner forsøker å oppfylle ved å delta internasjonalt. Kort status for kommunens internasjonale arbeid, med kommentarer; Vennskapskommuner; Filipstad kommune i Sverige er i øyeblikket Ringebu kommunes eneste vennskapskommune. Filipstad med ca innbyggere ligger i Värmland, ca 70 km nord-øst for Karlstad Inntil for få år siden var Mikkeli i Finland og Assens i Danmark også våre vennskapskommuner, men etter kommunesammenslåinger ble begge kommuner svært store, og det var da mer naturlig for dem å ha større byer som vennskapskommuner/byer. Å bygge personlige og faglige nettverk er av stor betydning når man arbeider internasjonalt, da det er ressurskrevende om man må etablere nye hver gang man skal ut og søke etter prosjektpartnere. Da kun en vennskapskommune er helt marginalt, blir kommuner i ulike land vurdert med tanke på tettere samarbeid. Det letes spesielt etter kommuner med flere felles trekk med vår egen, da slike mest sannsynlig vil ha erfaringer og utfordringer som kan være til stor nytte ved et samarbeid. Ringebu kommune har derfor, trolig som landets første, lagt seg ut på den nye EU-portalen en nettportal som er opprettet for å lette kommuners arbeid med å komme i kontakt med andre kommuner i Europa, evt. også land i andre verdensdeler. Dette verktøyet kan også brukes for å finne samarbeidspartnere kun for enkeltprosjekter. Geografisk og kulturelt kan nye vennskapskommuner gjerne være fra andre land enn de nordiske, for å få inntrykk og erfaringer fra kulturer litt mer ulike vår egen. Dette kan også være gunstig med tanke på interessen for internasjonalt arbeid og deltagelse blant ungdom, da det gjerne oppleves litt mer eksotisk med et besøk i og fra Italia kontra for eksempel Danmark. En kommune fra Russland bør kanskje vurderes spesielt, som stort naboland, og russere er stadig oftere besøkende i Ringebu kommune. De baltiske land og Polen har vært representert ved mange anlegg og bygningsarbeidere i kommunen de senere år, og kan også av den grunn være mer aktuelle enn andre. EU-programmer/prosjekter; etablerte og under vurdering Kjønås barneskole har i flere år vært aktive i ft EU-programmet Comenius, med deltagelse av skoler fra England, Estland, Østerrike og Romania. Dette bør videreføres også med ny skolestruktur fra høsten 2010.

3 Ungdomsrådene i Midt-Gudbrandsdal/Ung i Midt-dalen har hatt føringer ute i ft EU's program Aktiv Ungdom. Leder Ung i Midt-dalen reiser til England for opplæring av ungdomsarbeidere nå i mai/juni. Midt-Gudbrandsdal Regionråd foretok i 2009 en spørreundersøkelse ved alle skoler i de tre kommunene, inkl.ringebu folkehøgskole, om deres aktiviteter/erfaringer med EU program, og ønsker framover. Dette videreføres nå med en konkret henvendelse til de tre ungdomsskolene i Midt-dalen. Mest aktuelt EU-program her er Comenius. Attføringsinstitusjonen Soneima, deleid av Telsiai by i Litauen har i samarbeid med Ringebu kommune søkt og fått Euro, ca kr fra EU-programmet NorwayGrants til et prosjekt med formål å gi hverandre innspill og råd vedr. integrering av funksjonshemmede i arbeidslivet. Det kreves ingen delfinansiering fra Ringebu for deltagelse i dette prosjektet, som vil pågå i En delegasjon på fem personer kommer fra Soneima kommer til Ringebu fire dager i slutten av april, og tre personer fra Ringebu reiser til Litauen tilsvarende antall dager i juni måned. Dette er avd.leder på Joba, leder NAV Ringebu, og avd.leder på GIAX. I tillegg til at disse tre, og andre, får økt internasjonal erfaring, vil gruppen også bli bedre kjent seg i mellom, noe som kan være til fordel for samarbeidet her i Ringebu. Annet internasjonalt samarbeid: Ringebu kommune og Mityana Town i Uganda leverte en felles søknad til KS/NORAD om deltagelse i Municipal International Cooperation (MIC) programmet for året 2010, og fikk 1.mars i år kr til et forprosjekt. Byen har vel innbyggere og ligger 70 km vest fro hovedstaden Kampala. Forprosjektet vil danne grunnlaget for et prosjekt for perioden , der det kan forventes kr fra Norad årlig. Det vil være mulighet med forlengelse med nye prosjekter påfølgende år. Hovedfokus for prosjektet vil være miljø og klima, konkretisert ved å få vurdert og bidra til en forbedret renovasjonsordningen i Mityana by, med praktisk rådgivning fra Ringebu kommune og MGR. Det kreves ingen medfinansiering fra Ringebu for deltagelse i dette prosjektet Ringebu-Mityana samarbeidet vil inngå i et større nettverk med kommuner i Øst-Afrika, nærmere bestemt med to kommuner i hver av de tre landene Zambia, Tanzania og Kenya. Den andre norske kommunen som skal arbeide i Uganda er for øvrig Gran, slik at dette blir en rent Uganda-Oppland samarbeid. Ordfører og prosjektleder fra SU deltok på en KS-samling for de til sammen 16 norske og øst-afrikanske kommunene i Tanzania en uke i april 2010 (finansiert av forprosjektmidlene) Kommunal organisering av arbeidet; Internasjonalt arbeid og engasjement kan i noen tilfelle skje i de ulike tjenesteenhetene, jmfr Kjønås. Men ofte vil det være tverrfaglige prosjekter som kjøres, og da bør det løftes opp på annet, felles nivå. Det er også meget strenge formalkrav knyttet til utarbeidelsen og oppfølgelsen av EU-søknader, slik at det er urealistisk at alle enheter i Ringebu kommune kan delta internasjonalt selv. Som nevnt er også Midt-Gudbrandsdal Regionråd nå mer aktive i EU-sammenheng. Rådmannen utnevnte i 2008 en fra Strategi og utvikling som internasjonal kontakt for Ringebu kommune, etter ønske fra KS. Denne har internasjonalt arbeid som en mindre del av sitt stillingsinnhold, og har de siste to år også sittet i KS programkomitè for internasjonalt arbeid i Innlandet, som representant fra Opplands-kommunene. Aktuelle prioriteringsområder for kommunens videre internasjonalt arbeid Kommende års internasjonale arbeid og prosjekter må sees i forhold til kommunens økonomiske situasjon og faglige ressurser. Det må utvises betydelig nøkternhet. Det er ikke øremerket verken del av stillingshjemmel eller økonomiske midler til slikt arbeid i kommunens budsjetter. Men noen prosjekter kan delvis muliggjøres ved at administrasjonsmidler for egen virksomhet inngår som egenandel i prosjektene. For å kunne initiere egen EU-prosjekter kreves ofte en egenandel på 50% av de totale kostnader. Kommunen bør vurdere å avsette midler til internasjonalt arbeid i økonomiplanen.

4 Først da kan vi selv initiere til, skreddersy, og fullt ut kunne påregne å benytte oss av prosjektsamarbeid som støtter opp under kommunens prioriterte satsingsområder. Ringebu kommunen bør ha som utgangspunkt for sitt internasjonale arbeid å styrke både samarbeidskommunens og egne tjenester. Erfarings- og kompetanseutvekslinger vil kunne bidra til forbedring av tjenestetilbudet hos begge parter. Mange kommuner i Europa deltar internasjonalt med to hovedhensikter; næringsmessig og kulturelt. En internasjonal satsing på disse områder vil begge være i tråd med prioriteringer i Ringebu kommunes kommuneplan. I en kommune der det er lov å lykkes, og med erklært satsing på et bedret omdømme, er det ingen ulempe å fremstå som god på internasjonalt arbeid. Samtidig må satsingen, i lys av kommunens størrelse og ressursgrunnlag, som nevnt være nøktern og målrettet, men samtidig også være variert i den grad dette er mulig. Næring; Flere bedrifter i Ringebu kommune har betydelig samhandling internasjonalt. Men kommunen har også mange små og enkeltmannsbedrifter. Generelt etterlyser bedrifter tydelige tilbud fra offentlige aktørene som kan bistå dem i det internasjonale arbeidet. Det vil derfor for mange være en godt bidrag hvis kommunen kan bistå med for eksempel å være døråpnere, vise alternative løsninger, eller finne markedsmuligheter i vennskapskommuner eller i forbindelse med ved enkeltprosjekter. Eller ved å gjøre bedrifter oppmerksomme på mulige prosjekt/støtteordninger via EU eller andre aktører. Kort sagt; tilføre internasjonal kompetanse. Dette bør skje i nær samhandling med våre lokale næringsforeninger og fylkeskommunale/statlige medspillere. Kultur; Samarbeid på kulturområdet har generelt stor egenverdi i forhold til kontakter med utenlandske kommuner. Kultursamarbeid bidrar blant annet til at det skapes tillit og kontakter som kan danne grunnlag for samarbeid på andre prosjektområder/temaer, og bør derfor prioriteres selv om den direkte nytten der og da kan være diffus. Ungdom; I tillegg bør barn og unge ha spesiell fokus i internasjonal sammenheng, slik at kommunen kan bidra til å gi ungdom mer internasjonal kompetanse og erfaring. Næringsliv og samfunnet generelt etterspør kunnskaper i fremmedspråk, og andre lands kulturer. Vi bør derfor vektlegge bruk av internasjonale program for barn og ungdom, og skolene vil være viktige medspillere her. Ungdom er også en prioritert målgruppe for Oppland fylkeskommunes internasjonale arbeid, og det tilbys gode utvekslingsordninger innen bl.a. videregående opplæring og kultur EU-programmet Aktiv Ungdom gir betydelige muligheter til bl.a. gruppeutvekslinger og prosjekter knyttet opp mot demokrati- og ungdomsmedvirkning, og kan gi stort utbytte i form av språk, kulturforståelse og personlig utvikling. Solidaritetsarbeid

5 Kommunen bør videre også ha fokus på solidaritetperspektivet med underutviklede land, i samarbeid med bla. Kommunenes Sentralforbund og Norad. En aktiv, positiv og synlig holdning til internasjonalt arbeid, ikke bare av egeninteresse, vil klart styrke kommunens omdømme, noe som også vil bidra til at kommunen framstår som en attraktiv, framtidsrettet arbeidsplass. Ringebu har fått en meget fin, og fullfinansiert, mulighet til dette ved sin deltagelse i MIC. Medlemsskap i Euromontana/Fjellregionsamarbeidet Euromontana er den europeiske paraplyorganisasjonen for fjellpolitikk. Den arbeider med politikkutvikling innen landbruk, næringsutvikling, innovasjon og befolkningsutvikling i fjellområder Organisasjonen har 65 medlemsregionar og -organisasjonar i 18 europeiske land, og Oppland fylkeskommune er en av medlemmene. Fjellregionsamarbeidet er et regionalpolitisk samarbeidsnettverk for kommuner, regionråd og fylkeskommuner i Sør-Norge, hvor fjellområdene er en viktig del av ressursgrunnlaget og forutsetning for næringstilpasning, kultur og livsvilkår. Både Oppland Fylkeskommune, Nord- Gudbrandsdalregionen og Valdresregionen er medlemmer her. Medlemsskap koster pt kr 2 per innbygger. Ringebu kommune, alene eller som en del Midt-Gudbrandsdalsregionen, bør vurdere medlemskap. Via dette nettverket kan Ringebu komme i kontakt med samarbeidspartnere med likeverdige problemstillinger og erfaringer både nasjonalt og internasjonalt. Kort oppsummering og strategier for kommunens internasjonale arbeid Ringebu kommune opplever at den internasjonale påvirking blir stadig sterkere, og ser at behovet for, og nytten av å selv involvere seg sterkere internasjonalt er nødvendig. Et slikt initiativ vil også kunne medføre betydelige fordeler for kommunen på flere områder, ikke minst hvis egen kompetanse er stor nok til å kunne utnytte EU s tilskuddsordninger på en god måte. Samtidig må arbeidet være på et nøkternt nivå, og dette stiller store krav til både sterkere og kommende prioriteringer. I strategien legges det stor vekt på at kommunens internasjonale arbeid skal være målrettet, det skal være en integrert del av virksomhetene, på et nøkternt nivå, og brukes som et verktøy i kommunens ordinære arbeid. Forslag til visjon, hovedmål og strategier for kommunens prioriteringer i perioden presenteres kortfattet på de to neste sider, i en frittstående form.

6 STRATEGI FOR RINGEBU KOMMUNES INTERNASJONALE ARBEID VISJON Ringebu utviser et internasjonalt engasjement for å styrke seg og sine samarbeidspartneres omdømme, ved å bidra til at alle blir mer attraktive, konkurransedyktige og involverende. Hovedmål: Ringebu kommune skal ta aktivt del i internasjonalt samarbeid som kan bidra til bedre oppgaveløsninger, og som utvikler kommunen både kulturelt og næringsmessig. Delmål 1 Ringebu kommune samarbeider internasjonalt for å utveksle erfaringer og kunnskap for å forbedre både eget og andres tjenestetilbud, samt styrket lokaldemokrati. Strategi 1.1 Gjennom samarbeid med kommuner i andre land skal Ringebu kommune utveksle erfaringer og hente inn impulser, som et ledd i arbeidet med å forbedre tjenestetilbudet. Strategi 1.2 Deltakelse i internasjonale samarbeid vil være en viktig del av arbeidet med å videreutvikle kommunen og lokaldemokratiet generelt, både i Ringebu og hos samarbeidspartnerne. Strategi 1.3 Ringebu kommune må trekke inn de ulike deler av sin organisasjon i det internasjonale samarbeidet, der dette er hensiktsmessig. I tillegg til administrativ deltakelse vil det også være nødvendig med politisk deltagelse i mye av arbeidet, ikke bare i form av forankring. Delmål 2 Ringebu kommune skal utnytte samarbeidsavtalene med EU og andre kommuner til å hente inn både faglig og politisk informasjon, og bidra til kompetanseoverføring. Strategi 2.1 Ringebu kommune skal følge utviklingen på de områder innen EU/EØS, og de EUprogrammene som er mest relevante, med formål å kunne utnytte disse best mulig. Strategi 2.2 Ringebu kommune skal videreføre vennskapskommuneavtalen med Filipstad kommune i Sverige på en hensiktsmessig måte. Kompetanseoverføring innen miljøspørsmål, døråpning for næringslivet og ungdomsutveksling er aktuelle temaer i planperioden. Strategi 2.3

7 Ringebu kommune skal aktivt søke etter flere samarbeidskommuner i Europa, og fortrinnsvis søke etter kommuner som har tilnærmet samme fortrinn og utfordringer på enkeltområder, og som derfor kan forventes å kunne tilføre Ringebu spesielt viktige erfaringer og kompetanse. I planperioden er det et mål å knytte forbindelser med to nye kommuner, og gjerne utenom Norden. Strategi 2.4 Samarbeidet med bykommunen Mityana Town i Uganda, der Ringebu i samarbeid med Kommunenes Sentral- forbund/norad skal bidra med kompetanse og kunnskap innen politisk og administrativ styring, og tjenesteproduksjon, videreføres hvis mulig. Disse prosjektene skal finansieres og gjennomføres i samarbeid med staten, Kommunenes Sentralforbund eller andre. Strategi 2.5 Ringebu kommune bør vurdere medlemskap i organisasjonen Fjellregionsamarbeidet, for slik å lettere kunne komme i kontakt med, og høste erfaringer fra fjellnære kommuner i andre Europeiske land. Medlemskap kan evt være som en del av Midt-Gudbrandsdalregionen. Egen sak om dette bør framlegges i løpet av Strategi 2.6 Ringebu kommune vil søke å avsette kr årlig i planperioden som kommunens egenandel for kunne å initiere egne, skreddersydde EU-prosjekter, og dermed få større dobbel effekt, eller mer, av kommunens innsatsmidler. Delmål 3 Ringebu kommune skal gjennom sitt internasjonale samarbeid synliggjøre og profilere kommunen internasjonalt og slik bidra til å styrke kommunens konkurranseevne og omdømme. Strategi 3.1 Ringebu kommune skal aktivt nytte sitt internasjonale engasjement for å bidra til å synliggjøre og profilere kommunen. Strategi 3.2 Ringebu kommune skal søke å bygge opp egen søknadskompetanse for selv å kunne søke om prosjektmidler innen ønskede områder, og også ved å reise ut, og selv ta i mot delegasjoner fra utlandet. Strategi 3.3 Ringebu kommune skal søke å bistå næringsliv og frivillige organisasjoner som døråpner og stimulere til kontakt med våre samarbeidskommuner, eller via enkeltprosjekter. Strategi 3.4. Kulturtjenesten skal være en viktig del av kommunens internasjonale samarbeid, i egenskap av å være kontaktskaper og døråpner. Dette vil kunne bidra til kulturell og næringsmessig utvikling, og også komme alle innbyggere til gode direkte i form av arrangementer. Strategi 3.5 Barn og unge vil i stadig sterkere grad trenge internasjonale impulser og erfaringer for å møte morgendagens utfordringer. Ungdom vil derfor være et prioritert gruppe i Ringebu kommune for aktiv deltakelse i internasjonalt samarbeid og kulturutveksling.