Hedmarken landbrukskontor Årsrapport 2015

Transkript

1 Hedmarken landbrukskontor Årsrapport 2015

2 Innhold Innledning... 3 Stillingsoversikt... 3 Samarbeidsavtalen mellom Hamar, Løten og Stange... 3 Landbrukskontorets oppdrag og tjenesteproduksjon... 4 Spesielle satsingsområder Kommunal landbruksforvaltning... 5 Tilskuddsforvaltning... 5 Skogbruk Skogsvegbygging Grøfting Lovforvaltning Beitesesongen Investeringsvirkemidlene fra Innovasjon Norge Forvaltningskontroll Næringsutvikling Storfekjøttsatsing Beitebruk Inn på tunet (IPT) Lokalmat Rådgiving Økonomiske resultater Informasjonsvirksomhet Landbruker n Hjemmesiden Facebook Informasjonsmøte med faglagene i Hamar, Løten og Stange Datakurs for bønder Besøk til rådhusene i Hamar, Løten og Stange Brukerundersøkelser Medarbeiderundersøkelser/samtaler Sjukefravær

3 Innledning Hedmarken landbrukskontor (HLK) har vært etablert i sju år siden sammenslåingen av landbrukskontorene i Hamar, Løten og Stange fra Kontoret er lokalisert i landbrukssenteret på Blæstad. Stange er vertskommune. Derfor inngår regnskap og resultater for kontoret også i den ordinære årsmeldingen for Stange kommune. For å gi best mulig informasjon til alle tre kommuner, lages det også en egen årsrapport for landbrukskontoret som en felles enhet. Denne årsrapporten er mer utfyllende og beskriver ressursinnsatsen og de viktigste oppgavene landbrukskontoret har utført i løpet av året. Detaljert regnskap for 2015 vedlegges. Stillingsoversikt Navn Stilling Stillingsprosent Kommentar Stein Enger Landbrukssjef 100 % Karl Owren Rådgiver skogbruk 100 % Arild B. Konsulent 100 % Wennersgaard Hege G. Ottinsen Rådgiver jordbruk 100 % Turid Stalsberg Rådgiver jordbruk 100 % Derav 20 % stilling som koordinator ved landbrukssenteret Bent Roger Hegg Rådgiver skogbruk 100 % Anne Hval Saksbehandler 50 % Anton I. Tøsti Rådgiver jordbruk Inntil 50 % Ansatt på pensjonistvilkår fra Bent Roger Hegg begynte som rådgiver innen skogbruk fra 1. mai Kontoret omfatter nå 7,0 årsverk. Koordinatorstillingen for landbrukssenteret på Blæstad er nå satt til 20 %, med Hedmarken Landbrukskontor som arbeidsgiver og inngår i stillingen til en av våre ansatte. Ansatte på kontoret (fv.): Hege G. Ottinsen, Anton Tøsti, Turid Stalsberg, Bent Roger Hegg, Arild B. Wennersgaard, Stein Enger, Anne Hval. Karl Owren var ikke til stede. Samarbeidsavtalen mellom Hamar, Løten og Stange Samarbeidsavtalen mellom Hamar, Løten og Stange og delegeringsreglementene ble vedtatt i 2008, men senere oppdatert i 2014 etter godkjenning av kommunestyrene i de tre kommunene. Rådmennene 3

4 i de tre kommunene, eller den rådmannen bemyndiger, danner sammen med daglig leder for landbrukskontoret et administrativt samarbeidsråd for virksomheten. I 2015 har følgende deltatt i rådet utenom landbrukssjefen: Hamar kommune v/tidligere assisterende rådmann Odd Lindstad, Løten kommune v/plansjef Yngvar Pederstad og Stange kommune v/kommunalsjef Frode Haugan. Landbrukssjefen rapporterer til rådmann i Stange og har jevnlige dialogmøter med kommunalsjefen i Stange. Referat fra kontormøter sendes med gjenpart til rådmannen i Stange og kontaktpersonene i Løten og Hamar. Landbrukskontorets oppdrag og tjenesteproduksjon Oppdraget til Hedmarken landbrukskontor er kommunal landbruksforvaltning, næringsutvikling og rådgiving. Hedmarken landbrukskontor utfører på vegne av kommunene Hamar, Løten og Stange de lovpålagte oppgaver som vedrører produksjonstilskudd i jordbruket, jordbrukets miljøvirkemidler, velferdspolitiske tiltak, juridiske virkemidler, skogbruksoppgaver og førstelinjetjeneste overfor Innovasjon Norge. Videre deltar kontoret i kommunenes samfunns- og næringsutviklingsarbeid, herunder plansaker og strategiske næringsplaner. Endelig utfører kontoret rådgivingsoppgaver. Spesielle satsingsområder 2015 I følge landbrukskontorets strategikart for 2015 var de viktigste satsingsområdene areal- og miljøforvaltning samt strategisk næringsutvikling. Arealforvaltning HLK har hatt spesielt fokus på Kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor Sørli Brumunddal. Arbeidet har bestått i gjennomføring av gårdsregistreringer på 25 gårder i Stange og en gård i Hamar sammen med grunneierlag, konsulentfirma og Jernbaneverket. Konsekvensutredningen omfatter to alternative traséer fra Ottestad stasjon til Åkersvika. Den nye traséen vil på denne strekningen bli lagt i dype skjæringer. Det antas å bli opp til meter dype skjæringer og dagbredder på opptil 50 meter. Det foreligger tre utredningskorridorer gjennom Hamar, hvor det østre alternativ går gjennom verdifull dyrka mark på Børstad og Tommelstad. Kommunedelplanen med konsekvensutredning, herunder tema «Landbruk/matjord» skal legges fram i juni Kommunedelplan ventes sluttbehandlet i desember Utfordringene er i tillegg til nedbygging av verdifull dyrka mark, håndtering av overskuddsmasser, grunnvannsenkning og omlegging av Brenneribekken. Videre må det sees på mulighetene for gjendyrking av nye områder. En forutsetter også at nedlagt jernbaneareal blir dyrket opp. Generelt vil ny jernbanetrasé føre til betydelig driftsulemper i anleggsperioden. Det blir derfor viktig å foreslå nødvendige avbøtende tiltak. Kontoret har medvirket i arbeidet med reguleringsplan for Dovrebanen Espa Sørli. Her er det gjort forarbeider til gårdsregistreringer som vil finne sted på nyåret 2016 i samarbeid med Jernbaneverket. Reguleringsplanen skal vedtas i juni Reguleringsplan for ny Rv 3/25 gjennom Løten ble vedtatt Siden er det foretatt reguleringsendringer. Det er innledet et samarbeid mellom HLK og Statens vegvesen, der landbrukskontoret skal være rådgiver på konsulentbasis på lokalisering og dimensjonering av kryssende rørledninger gjennom ny riksveg mellom Ommangsvollen og grensa til Elverum. Slike ledninger er dreneringer/uttrekker samt gjennomføring av rørledninger til husdyrgjødselspredningsutstyr mv. Tiltaket berører om lag 34 landbrukseiendommer. Ny nasjonal jordvernstrategi Stortinget vedtok enstemmig i desember 2015 en ny nasjonal jordvernstrategi. Den innebærer et ønske 4

5 om gradvis å redusere den årlige omdisponering av dyrka mark til 4000 dekar innen Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2016 legge fram forslag til positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå nedbygging av dyrka mark. Regjeringen er også bl.a. bedt om å etablere et skolerings- og tiltaksprogram for lokalpolitikere i norske kommuner knyttet til ivaretagelse av dyrka og dyrkbar mark. Næringsplanarbeid Strategisk næringsplan for Stange ble vedtatt av kommunestyret den 11. februar Hedmarken Landbrukskontor følger opp handlingsdelen som omfatter landbruk. Det er avholdt møte med HRU (Hamarregionen Utvikling) om samarbeidsområder og samarbeidstiltak. Hamar kommune vedtok revidering av strategisk næringsplan i møte 27. mai Landbruket ble ikke viet spesiell plass fordi det ikke lå i bestillingen av planen. Landbrukssjefen har spilt inn overfor Hamar kommune om det er behov for et strategidokument landbruk et kunnskapsdokument for politikerne i forbindelse med revidering av kommunens arealdel. Et slikt strategidokument må være forankret i de kommunale planstrategier som skal vedtas politisk høsten Landbrukskontoret er sekretariat for Stange landbruksråd som avgir høringsuttalelser i plan- og næringssaker der landbruksinteressene blir berørt. Stange landbruksråd hadde ett møte i Det har vært arbeidet med en brosjyre om «Landbruket i Stange». Den vil bli ferdigstilt i mai 2016 i forbindelse med turen landbruksrådet organiserer for kommunestyret. Kommunal landbruksforvaltning Tilskuddsforvaltning Kommunene har forvaltningsansvaret for de fleste økonomiske virkemidler i landbruket slik de foreligger fra jordbruksoppgjøret. Ordningene er regelbundne og rettighetsbaserte, arbeidet består i veiledning, saksbehandling, kontroll og klagebehandling. Korte tidsfrister, høye krav til nøyaktighet og store beløp i omsetning, gjør at landbrukskontoret prioriterer disse sakene høyt. Produksjonstilskudd i jordbruket Produksjonstilskudd omfatter tilskudd til husdyr, areal- og kulturlandskapstilskudd, tilskudd til dyr på beite, tilskudd til økologisk landbruk mv. Det er utbetalt 86,4 mill. kr i 2015 mot 85,5 mill. kr i Søknadene behandles elektronisk. 5

6 Hamar Løten Stange Totalt Ant Sum Ant Sum Ant Sum Ant Sum Søknadsomgang 20.aug Søknadsomgang 20.jan Manuelt behandlede søknader Sum produksjonstilskudd Tabell 1: Utbetaling av produksjonstilskudd Tabell 1 viser utbetalt produksjonstilskudd i løpet av Antall søknader er de som er behandlet ved søknadsomgangene 20. januar og 20. august Figur 1 viser at utbetalingen har vært forholdsvis jevne de senere år. Det utbetales mest produksjonstilskudd i Stange med ca. 44 mill. kr utbetalt i Løten fikk utbetalt hhv. ca. 24 mill. kr og Hamar ca. 19 mill. kr Stange Løten Hamar Figur 1: Produksjonstilskudd utbetalt i Hamar, Løten og Stange, i kr. Kontroll Ved hver søknadsomgang om produksjonstilskudd trekkes 5 % av søknadene ut til kontroll. I 2015 har kontoret gjennomført trekk tilsvarende kr. Viktigste årsak til trekk er mangelfull eller manglende gjødslingsplan. Velferdsordningene Søknadsskjema for avløsertilskudd ved ferie og fritid er det samme som for produksjonstilskudd. Det er dyretallet ved årsskiftet som bestemmer hvor mye en kan få i avløsertilskudd i løpet av et år. Maksimalbeløpet utgjør kr ,-. Tabell 2 viser hvor mye tilskudd som er utbetalt i Hamar Løten Stange Totalt Ant Sum Ant Sum Ant Sum Ant Sum Avløserordningen ferie og fritid Manuelt behandlede søknader Avløsning ved sjukdom mv Tidligpensjon for jordbrukere Sum velferdsordninger Tabell 2: Utbetaling av tilskudd innen velferdsordningene 6

7 Tidligpensjon kan utbetales når brukeren har fylt 62 år og etter at gården er overdratt til andre. Satsene er kr for enbrukerpensjon (den ene av ektefellene) og kr for tobrukerpensjon (for begge ektefeller). Tabellen viser antall søknader som er behandlet i 2015, sum er totalt utbetalt med bakgrunn i innvilgede søknader også fra tidligere år, men som utbetales i Det er utbetalt i alt 14,3 mill. kr til velferdsordningene i 2015 mot 13,5 mill. kr i Figur 2 viser en økning i utbetalinger innen velferdsordninger i Stange og Hamar, mens det er en nedgang i Løten Stange Løten Hamar Figur 2: Utbetalinger av velferdsordninger i Hamar, Løten og Stange, i kr. Regionalt miljøprogram tilskudd til generelle miljøtiltak Regionalt miljøprogram for Hedmark (RMP) gjelder for perioden Formålet med ordningen er å stimulere til et variert og åpent kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel og bruk av ressursgrunnlaget. Videre skal en søke å redusere forurensningen fra jordbruket og samtidig fremme produksjon gjennom god agronomi. Tabell 3 viser at det ble utbetalt i alt 5,4 mill. kr i 2015 mot 5,8 7

8 mill. kr i Antall søknader er på samme nivå som året før. Løten og Hamar har felles beitelag og tilskuddet er ført opp under Hamar. Hamar Løten Stange Totalt Ant Sum Ant Sum Ant Sum Ant Sum Ingen/utsatt jordarbeiding Grasdekt vannvei Vedlikehold av fangdammer Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Drift av beitelag Bevaringsverdige husdyrraser Beite av biologisk verdifulle arealer Drift av seter med melkeproduksjon Skjøtsel av seterlandskap Skjøtsel av kulturminner/gravminner Sum regionalt miljøprogram Tabell 3: Utbetalinger av tilskudd for ulike tiltak innen det regionale miljøprogrammet Figur 3 viser at Løten har hatt en positiv utvikling i utbetalinger innen regionalt miljøprogram. Stange og Hamar har derimot hatt en litt negativ utvikling. I Stange har flere valgt å pløye de to siste åra enn tidligere. Det kan skyldes behov for grøftearbeider, ugrasbekjempelse og bortfall av ordningen med tilskudd til lett høstharving Stange Løten Hamar Figur 3: Utbetalinger innen regionalt miljøprogram i Hamar, Løten og Stange, i kr. Figur 4 viser de tre tilskuddsordningene samlet. Til tross for at det blir færre aktive brukere, så holder nivået på tilskuddene seg stabilt. Dette skyldes at alt areal fortsatt er i bruk og at dyretallet øker per aktive husdyrbruker. Dette stemmer med trenden i resten av landet; det blir stadig færre, men større driftsenheter. 8

9 Produksjonstilskudd Velferdsordningene Regionalt miljøprogram Figur 4: Utbetalinger av produksjonstilskudd, velferdsordninger og RMP i Hamar, Løten og Stange, i kr. Spesielle miljøtiltak (SMIL) i jordbruket i 2015 Formålet med SMIL-tilskuddet er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningene fra jordbruket. Eksempler på tiltak er skjøtsel/istandsetting av gammel kulturmark, kulturminner (inkl. verneverdige bygninger), rydding og merking av stier, fangdammer og hydrotekniske tiltak. SMIL-midlene er avsatt i jordbruksoppgjøret. Fylkesmannen fordeler midlene til kommunene på grunnlag av objektive kriterier (areal, driftsenheter og dyr på beite) og subjektive kriterier (behovsvurderinger, aktivitet og gjenstående midler). Tabell 4 viser antall søknader og hvor mye tilskudd som er innvilget i Summen til fordeling består av tildelte midler for 2015 og inndratte midler fra prosjekter som ikke har blitt realisert Hamar Løten Stange Totalt Ant Sum Ant Sum Ant Sum Ant Sum Spesielle miljøtiltak (SMIL) Tabell 4: Tilskudd til spesielle miljøtiltak Fordeling av midlene tar utgangspunkt i politisk vedtatt strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i landbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Kommunene Hamar, Løten og Stange sees under ett, med felles strategier. Situasjonen for våre kommuner har i flere år vært mange gode søknader om midlene. Godkjente kostnadsoverslag er langt høyere enn tilskuddsrammen. Konsekvensen er at noen søknader avslås og at tilskuddsprosenten blir lav på de som innvilges tilskudd. Prioritering og fordeling av midler for 2015 fremkommer i tabell 5. Biologisk mangfold Verneverdige Kulturminner Turstier/fellestiltak Hydrotekniske tiltak bygninger Søk Ant Tilskudd Søk Ant Tilskudd Søk Ant Tilskudd Søk Ant Tilskudd Søk Ant Tilskudd Hamar Løten Stange Sum Tabell 5: Utbetalt SMIL-tilskudd etter formål

10 Tabellen viser at det er hydrotekniske tiltak og tiltak for å styrke det biologiske mangfoldet som fikk mest av SMIL-midlene i Tilskudd til verneverdige bygninger er betydelig redusert fra året før etter at de som er søknadsberettiget er omgjort til kun å gjelde aktive brukere. Forkortelsen Søk i tabellen er antall søkere og Ant er antall innvilgede søknader. Figur 5 viser at det er utbetalt mest tilskudd til verneverdige bygninger i åra I 2015 er det hydrotekniske tiltak og biologisk mangfold som har fått mest tilskudd. Det utbetales minst tilskudd til turstier/ fellestiltak og kulturminner Verneverdige bygninger Hydrotekniske anlegg Biologisk mangfold Turstier/fellestiltak Kulturminner Figur 5: Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, utbetalinger fordelt på tiltak, i kr. Samlet sett er det en relativt større tildeling til Stange særlig i forhold til Hamar det siste året, se figur 6. Siden Stange har 52 % av de aktive brukerne så er ikke den kommunevise fordelingen så unaturlig. Det var spesielt få søknader fra Hamar i 2014 og

11 Stange Løten Hamar Figur 6: Utbetaling av tilskudd til spesielle miljøtiltak fordelt på Hamar, Løten og Stange. Skogbruk Det har i 2015 vært høy aktivitet i skogene på Hedmarken. Avvirket og omsatt skogsvirke i kommunene Hamar, Løten og Stange ble i 2015 på m 3. Dette er en oppgang i forhold til året før med over m 3. Figur 7 på neste side viser utviklingen i avvirkningsnivået fordelt mellom Hamar, Løten og Stange fra 2010 til Førstehåndsverdien på omsatt virke i de tre kommunene ligger i overkant av 106 mill. kr mot 89 mill. kr året før. I 2015 investerte skogeierne i de tre kommunene over 7 mill. kr i skogkulturtiltak som markberedning, såing, planting, suppleringsplanting og ungskogpleie Anatll m Hamar Løten Stange Årstall Figur 7: Avvirkningsnivået i Hamar, Løten og Stange i perioden

12 Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK) i 2015 Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK) Tabell 6: Utbetalt nærings- og miljøtilskudd i skogbruket Hamar Løten Stange Totalt Ant Sum Ant Sum Ant Sum Ant Sum Tabell 6 viser at det totalt ble utbetalt kr i NMSK midler fordelt på 75 søknader. I 2015 ble det prioritert å gi støtte til skogkulturtiltakene markberedning, arbeid til suppleringsplanting og ungskogpleie. Aktivitetsnivået var høyt i alle de tre kommunene i Skogsvegbygging Hamar Løten Stange Totalt Ant Sum Ant Sum Ant Sum Ant Sum Tilskudd til vegbygging Tabell 7: Tilskudd til vegbygging i 2015 Tabell 7 viser at det i 2015 ble innvilget kr i tilskudd til 17 vegprosjekter. Det vil i 2016 være viktig å fortsette arbeidet mot skogeierne for å oppgradere skogsbilvegene for å møte utfordringene med rasjonell tømmertransport. Grøfting Tilskudd til grøfting ble gjeninnført etter jordbruksforhandlingene i 2012, men først effektuert på sommeren Tilskuddet er kr per daa for systematisk grøfting eller 15 kr per meter grøft for annen grøfting. Det koster om lag kr per daa å grøfte, avhengig av forholdene på jordet. Bruksrettsytelser fra allmenningene på drensrør og kummer har stor betydning for lønnsomheten ved grøfting, særlig i Løten og Stange/Romedal. Bevilget 2013(kr) Bevilget 2014 (kr) Bevilget 2015 (kr) Hamar Løten Stange Sum * Tabell 8: Tilskudd til grøfting *overført penger fra andre kommuner Tabell 8 viser hvor mye som er innvilget til grøfting i våre tre kommuner de siste tre årene. Det er innvilget et samlet beløp på ca. 7 mill. kr tilsvarende grøfting av ca daa. Nedgangen i 2015 skyldes i hovedsak at det ikke er gjennomført tiltak som er innvilget tidligere år. Det er utbetalt ca. 2,8 mill. kr som tilsvarer grøfting av om lag 2800 daa i løpet av disse årene. Arbeidsfristen er tre år. Vi 12

13 tolker det dit at mange nå har planer som skal gjennomføres før nye planer legges. Grøfting er et viktig klimatiltak og bør fortsatt støttes med tilskudd. Lovforvaltning Vedtaksmyndighet i saker etter konsesjons-, jord-, odels- og skogloven er lagt til kommunene. Landbrukskontoret behandler de aller fleste saker administrativt etter delegert myndighet. Saker av prinsipiell karakter og klagesaker tas opp politisk. Tabell 9 viser at det har vært 70 lovsaker i våre tre kommuner i løpet av Gebyrinntekter i 2015 var kr mot kr i Hamar Løten Stange Totalt Ant Ant Ant Ant Delingssaker Omdisponeringssaker Konsesjonssaker Skogsaker Nydyrking Sum lovsaker Sum gebyrinntekter Tabell 9: Lovsaker i 2015 Beitesesongen 2015 Beitebrukere i våre tre kommuner dekkes av tre beitelag, Romedal og Stange sau- og geitbeitelag, Løten og Vang beitelag og Stange og Romedal storfebeitelag. Beitelagene er satt sammen av bønder som skal slippe sau eller storfe i utmark. Beitelag kan få støtte til drift gjennom ordningen Organisert beitebruk, en ordning som har som formål å legge til rette for en mer rasjonell utnyttelse av utmarka, samt å redusere tap av dyr på beite. Beitelagene søker hvert år på antall dyr som beitelaget totalt slipper i utmarka. I våre kommuner slippes dyra hovedsakelig i almenningene Total sluppet Total tap Figur 8: Antall sluppet sau (både lam og søyer) og tapt sau på utmark for Romedal og Stange sau og geitbeitelag. 13

14 Total sluppet Total tap Figur 9: Antall sluppet sau (både lam og søyer) og tapt sau på utmark for Løten og Vang beitelag. Figur 8 og 9 viser at det blir stadig færre som slipper sau i utmark. Dette er en konsekvens av bl.a. dagens rovdyrpolitkk. Løsningen for noen er å ha dyra på hjemmebeite, mens mange velger å slutte med sau. Det ble sluppet 6599 sau på beite i 1992 i Romedal og Stange. I 2015 er tallet redusert til 2257 sau. Antall slepte sau i Løten og Vang hadde sitt toppår i 1999 med 8111 sauer. I 2015 er dette tallet redusert til 4746 sau. Det er altså nesten en halvering i antall beitedyr i utmarka siden De største tapene ser vi fra 2007 i Løten og Vang og fra 2010 i Stange og Romedal. De siste årene har tapene blitt mindre totalt sett, men det er bønder som har betydelige tap med over 20 % tap. Når det blir færre som driver med sau vil det faglige miljøet bli mindre og dette vil også føre til at noen gir seg. Norsk institutt for landbruksforskning (NILF) har regnet ut at normaltapet for sau er 2,5 % for søyer og 5,7 % for lam. En ser da av figur 10 og 11 at tapene har vært betydelig høyere enn dette. 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Tapsprosent Figur10: Tapsprosent i Romedal og Stange saubeitelag 14

15 Figur 10 viser at tapsprosenten i Romedal og Stange er registrert på sitt høyeste i 2007 på 16,9 %. Det er tilfeldigheter som avgjør om rovdyrene trekker gjennom beitearealene og hvilke flokker som blir angrepet. 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 Tapsprosent 4,0 2,0 0, Figur 11: Tapsprosent Løten og Vang beitelag Figur 11 viser tapsprosenten i Løten og Vang beitelag. Etter mange år med høye tapsprosenter falt den til 3,8 % i Dette viser hvor uforutsigbare rovdyrproblemene er for beitebrukerne. Når bøndene mistenker at tapene skyldes rovdyr må de få kadaveret undersøkt og dokumentert tatt av rovdyr. De kan søke erstatning gjennom en ordning som forvaltes av Fylkesmannen. Tabell 10 viser fordelingen av rovdyrerstatning på kommunenivå og hvor mange søknader det har vært siden Erstatningsutbetalingene for 2015 er langt mindre enn for de siste årene. Det er ulven som er den største skadegjøreren i våre områder. Hamar Løten Stange Totalt Ant Sum Ant Sum Ant Sum Ant Sum Tabell 10: Erstatning for rovdyrdrept sau (Fylkesmannen) Figur 12 og 13 viser at antall erstattede dyr er noe færre enn antall tapte, men at grafene følger hverandre. Dette skyldes at ikke alt tap skyldes rovdyr og det trekkes fra normaltap før erstatningen beregnes. Det er også kun dyr som er dokumentert tatt av rovdyr og som en sikkert kan anta er tatt av rovdyr, som erstattes. 15

16 Antall tapt Antall erstattet 200 Antall tapt Antall erstattet Figur12: antall tapte sau og antall erstattet sau i Romedal og Stange sau- og geitbeitelag Figur 13: antall tapte sau og antall erstattet sau i Løten og Vang beitelag Det kommunale fellingslaget i Stange legger ned en iherdig innsats og i 2015 ble det utført 1224 timer mot 1851 jakttimer i Det ble kjørt km i 2015 mot km året før. Det kommunale fellingslaget i Stange fikk utbetalt kr i 2015 mot kr i Kostnadene dekkes i all hovedsak av midler gjennom Fylkesmannen. Rovdyrpolitikken avgjøres av Stortinget. Det skal fremlegges en ny Stortingsmelding i begynnelsen av Hedmarken landbrukskontor deltok i oppsummeringsmøte for beitesesongen 2015 i Romedal og Stange Almenning den 14. oktober Investeringsvirkemidlene fra Innovasjon Norge Det er investeringsvilje i landbruket i våre kommuner. Tabell 11 viser utbetalt tilskudd de siste fire år til tradisjonelt landbruk Ant (tot) Tilskudd Ant (tot) Tilskudd Ant (tot) Tilskudd Ant (tot) Tilskudd Hamar 3 (7) (5) (1) (2) Løten 5 (6) (6) (2) (7) Stange 4 (6) (12) (6) (7) Sum 12 (19) (23) (9) (16) Tabell 11: Innvilget tilskudd til tradisjonelt landbruk av bygdeutviklingsmidler I 2015 hadde vi 16 søknader med kostnadsoverslag på samlet 37 mill. kr og det ble søkt på 6,5 mill. kr i investeringstilskudd. På grunn av begrensede midler ble 13 søknader innvilget med et tilskudd på 3,2 mill. kr. eller 48 % av omsøkt. Det ble søkt om 15 mill. kr i lån, men 8,3 mill. kr ble innvilget. 16

17 Tabell 12 viser søknader om bygdeutviklingsmidler til bygdenæringer i perioden Det er bevilget tilskudd til Inn på Tunet tilbydere, lokalprodusert mat og reiselivssatsing. Det er noe færre søknader i 2015 i forhold til året før Ant Tilskudd Ant Tilskudd Ant Tilskudd Ant Tilskudd Hamar Løten Stange Sum Tabell 12: Innvilget investeringstilskudd/stipend til bygdenæringer av bygdeutviklingsmidler For tiltak innen bioenergi er det etter en forholdsvis aktiv periode de siste ti årene nå noe mindre interesse for å bygge fyringsanlegg basert på halm eller trevirke (Tabell 13). Innvilget tilskudd de siste to årene er på samme nivå Ant Tilskudd Ant Tilskudd Ant Tilskudd Hamar Løten Stange Sum Tabell 13: Innvilget tilskudd til bioenergi av bygdeutviklingsmidler Forvaltningskontroll Fylkesmannen foretar tilsyn av kommunens arbeid. Hedmarken landbrukskontor hadde ingen forvaltningskontroll i Det må påregnes forvaltningskontroller og undersøkelser av kommunens arbeid på ulike ansvarsområder framover. De kan være både konstruktive og nyttige både for kommunen og tilsynsmyndigheten. Næringsutvikling Storfekjøttsatsing Fylkesmannen satte i 2014 i gang en treårig satsing med sikte på å øke storfekjøttproduksjon i Hedmark. Målsettingen er at storfekjøttproduksjon i Hedmark skal øke med 20 % innen HLK sitter med vara i styringsgruppa med deltaker fra kommunal landbruksforvaltning og i en arbeidsgruppe som i 2015 la fram Oppstartsprogram for nye ammeku- og framfôringsprodusenter. Vi deltar også i arbeidsgruppa for «Sosialt og faglig nettverk for storfebønder på Hedmarken». Beitebruk Løiten almenning søkte om å videreføre sperregjerdet mot Elverum. Fylkesmannen innvilget kr til anlegg av et 7,4 km langt strømgjerde mellom Nordhue og Gitvola. I deler av Stange og Romedal almenning har NIBIO, tidligere Skog og landskap, utført vegetasjonskartlegging. Arbeidet fortsetter i 2016 og avsluttes med en rapport vinteren Kartet vil vise beregning av beitekapasitet og egnethetskart for beite av elg, storfe og sau. 17

18 Doktorgradsstipendiat Morten Tofastrud v/høgskolen i Hedmark arbeider med en doktoravhandling om «Beiteadferd og habitatbruk hos storfe på skogsbeite». Hoveddelen av registreringsarbeidet foregår i samme området som nå er vegetasjonskartlagt i Romedal og Stange almenninger. Storfe er utstyrt med radiobjeller og 6 storfebesetninger ble testet i Stange og Romedal storfebeitelag fikk innvilget kr til innkjøp av radiobjeller. Registreringene vil fortsette i to sesonger til. Verdifulle data blir samlet inn som kan beskrive hvor og hvordan beitedyra forflytter seg og hvor mye de ulike dyra legger på seg i løpet av beitesesongen. Inn på tunet (IPT) I 2015 lanserte Fylkesmannen i Hedmark en ny handlingsplan for Inn på tunet i Hedmark gjeldende for perioden Der er ambisjonen at Hedmark skal bli et ledende IPT-fylke. HLK tok sammen med Ringsaker landbrukskontor og IPT-nettverket Hedmark initiativ til et møte med Fylkesmannen der vi etterspurte mer konkrete handlinger for IPT. Resultatet ble et åpent møte der både tilbydere og potensielle kjøpere var i målgruppa. Møtet ble holdt på Statens hus 9. mars I våre tre kommuner tilbyr 14 gårder IPT-relaterte tjenester. Av disse er 9 gårder KSL-godkjent av Matmerk som gir en merkegodkjenning som IPT-gård. Fordelingen totalt er to tilbud i Hamar, tre tilbud i Løten og 11 tilbud i Stange. Lokalmat I samarbeid med HrU, Næringsavdelingen i Ringsaker, Fylkesmannen i Hedmark og Ringsaker landbrukskontor har HLK jobbet med et prosjekt om lokal mat i Med midler fra Innovasjon Norge og prosjektleder fra HrU, har vi arrangert fire møter der lokalmatprodusenter i regionen ble invitert inn. Målet med prosjektet var å skape en arena for dialog, nettverk- og kompetansebygging. Møtene har inneholdt ulike temaer med foredragsholdere fra blant annet Matmerk, Nofima, Knutstad Holen og Innovasjon Norge om marked og design. Møtene har vist at det er et ønske om et nettverk og at produsentene ønsker å jobbe mer med mulighetene for samarbeid. Prosjektleder vil søke om støtte fra Innovasjon Norge til videre utvikling av nettverket. Samarbeidet med øvrige leietagere på Blæstad Blæstaddagen ble arrangert 20. august 2015 med om lag 500 besøkende. Det var fagforedrag, markvandringer, maskindemonstrasjon og paneldebatt, der tema i var bioøkonomi. Tradisjonen med Blæstaddag vil fortsette og er et vellykket samarbeidsprosjekt mellom leietakerne på Blæstad. Gjennom lokaliseringen på Blæstad, i kontorfellesskap med andre landbruksrelaterte virksomheter, tas synergieffekter ut i blant annet arrangementer, lunsjseminarer og kurs. Rådgiving Kompetansen ved landbrukskontoret er på enkelte tjenesteområder etterspurt og rådgiving gis mot betaling. Tabell 14 viser gebyrinntektene i løpet av I 2015 er samlede inntekter fra rådgivingstjenester kr, hvorav kr var betaling for beregning av erstatningsoppgjør i anledning VA-anlegg. 18

19 Hamar Løten Stange Totalt Ant Sum Ant Sum Ant Sum Ant Sum Gjødselplaner Hydrotekniske miljøplaner Grøfteplaner Nivelleringsoppdrag Annet Sum inntekter rådgiving Tabell 14: Inntekter fra rådgiving 2015 Økonomiske resultater Tabell 15 viser kontorets regnskap i perioden Reduserte utgifter i 2015 skyldes vakanse i rådgiverstillingen på skogbruk, samt at lønnsoppgjøret mellom ansatte i Naturviterne og Stange kommune ble utsatt til 2016 pga tvist. Hamar Løten Stange Sum HLK * Tabell 15: Netto driftsutgifter *Et detaljert årsregnskap for 2015 vedlegges årsrapporten. Informasjonsvirksomhet Landbruker n Informasjonsbladet Landbruker n utgis i samarbeid med Ringsaker landbrukskontor og sendes ut til alle som søker produksjonstilskudd i de fire kommuner. Bladet kommer ut én gang i året. Elektronisk versjon finnes på vår hjemmeside. Hjemmesiden Hedmarken landbrukskontor har egen hjemmeside under Stange kommunes hjemmeside: Siden brukes til informasjon om møter og aktiviteter, samt informasjon om ulike ordninger og tidsfrister gjennom året. Også informasjon og annonsering for andre organisasjoner legges ut på hjemmesiden. Facebook Kontoret benytter Facebook: Sosiale medier når ut til stadig flere. Kontoret vil derfor benytte Facebook til å spre informasjon i tillegg til hjemmesiden. Hovedsakelig vil samme informasjon legges ut på begge steder, men Facebook kan i tillegg brukes til å dele aktuelle nyhetssaker og videoklipp fra andre medier. Informasjonsmøte med faglagene i Hamar, Løten og Stange Den 11.mars 2015 ble det arrangert informasjonsmøte med ledere/tillitsvalgte i næringsorganisasjonene i landbruket i Hamar, Løten og Stange. Møtene holdes med sikte på gjensidig informasjon og aktuelle samarbeidstiltak. 19

20 Datakurs for bønder Hedmarken landbrukskontor arrangerte 30 timers datakurs for 20 bønder. I løpet av 8 kvelder fikk deltagerne grunnleggende opplæring i Word, Excel og Powerpoint. Videre ble det arrangert egne temakvelder ang. KSL (Kvalitetssikring i landbruket), elektroniske søknader og ulike kartløsninger. Besøk til rådhusene i Hamar, Løten og Stange Etter ønske fra ansatte ved HLK inviterte vi oss til rådhusene i våre kommuner med sikte på å presentere oss og bli bedre kjent med andre ansatte som vi til daglig samarbeider med. Den 24. november 2015 besøkte vi deler av administrasjonen i Løten kommune hvor også ordfører og rådmann deltok. Den 30. november 2015 besøkte vi Hamar kommune. I tillegg til representanter for avdelingene, møtte også rådmann og ordfører. Møtet med administrasjon i Stange ble utsatt til 26. januar Brukerundersøkelser Det er ikke foretatt brukerundersøkelse siden Medarbeiderundersøkelser/samtaler Medarbeiderundersøkelser ble gjennomført i 2009, 2010 og Medarbeidersamtaler foregår hvert år, likedan oppfølging av HMS gjennom årlige handlingsplaner. Sjukefravær På Hedmarken landbrukskontor var det i 2015 et egenmeldt sjukefravær på 0,67 %, sjukemeldinger utgjorde 0,33 %, altså totalt sjukefravær på 1,00 % i 2015 mot 6,84 % i Gjennomsnittet for Stange kommune var hhv. 1,39 % på egenmeldt og 8,11 % i flg. sjukemeldinger, totalt 9,50 %. Blæstad, 12. april 2016 Stein Enger Landbrukssjef 20