Rapport. Legevaktsamarbeid i Numedal og Kongsberg Prosjektleder: Ole-Bjørn Herland. E-post: ole-bjorn.herland@kongsberg.kommune.

Transkript

1 Rapport Legevaktsamarbeid i Numedal og Kongsberg Prosjektleder: Ole-Bjørn Herland E-post: ole-bjorn.herland@kongsberg.kommune.no Les mer om prosjekt Helseløft i kongsbergområdet på

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn - kort historikk Mandat Lover, forskrifter, sentrale føringer og avtaler Rammer, avgrensing og arbeidsform Økonomiske rammer Avgrensing mot øvrige samhandlingstiltak Arbeidsform Målsetting Valg av løsning Omfang av ny legevakt Legebil Samhandling i prehospital akuttmedisinsk kjede Ambulansetjenesten Brann/redning Prosjekt Førstehjelper Kommune-BEST Lokalisering/utstyr Lokaler Utstyr Telemedisin og lokale baser personale Sykepleiere Leger Merkantil bistand Økonomi Personalkostnader Driftskostnader Driftsinntekter Investeringer Oppsummering driftskostnader og nytte av legevaktsamarbeidet Interkommunalt samarbeid Vertskommunemodellen Prosess for gjennomføring Referanser Vedlegg... 20

3 1 Sammendrag Legevakttjenestene i området har hatt ulike utfordringer i mange år. Et samarbeidsprosjekt år strandet bl. a. fordi kostnadene ble høye. Kongsberg kommune har siden 80-tallet hatt egen sykepleierdekning på sin legevakt på døgnbasis. Utenom ordinær arbeidstid har kommunene i Numedal fram til 2012 hatt legevaktsentral betjent av eksterne sykepleiere (Hjelp 24). I Flesberg og Rollag er det pr dato 2 leger som deltar i vakt og i Nore og Uvdal har 3 leger. I Kongsberg deltar 6 av de 22 fastlegene i legevakttjeneste. Rundt 80 % av vaktene i området betjenes av legevikarer uten tilknytning til kommunale tjenester forøvrig. Fra gir ny fastlegeforskrift fastleger fritak for legevakt fra fylte 55 år. Det er også signalisert at vakter av den varighet vi har i dag må opphøre. Samhandlingsreformen gir kommunene økte forpliktelser innen helse og omsorg. I utfordringene med de utskrivingsklare pasientene har vårt område for 2012 vært best innenfor Vestre Viken. Medfinansieringsordningen gjør at kommunene skal betale for 20 % av sin bruk av somatiske spesialisthelsetjenester. Innen skal kommunene ha etablert observasjonsplasser for øyeblikkelig hjelp. En godt fungerende legevaktordning som dekkes av fastlegene i området, er det som trygger brukerne best til lavest kostnad for fellesskapet. Rapporten beskriver en felles ordning for legevakt i Numedal og Kongsberg som bør kunne realiseres fullt ut i løpet av Ved nye og dels endrete tjenester vil det etableres en raskere tilgang til hjelp for pasientene når det haster (rød respons) blant annet gjennom tiltaket «Mens du venter på ambulansen». Som nytt element i den akuttmedisinske kjeden kommer obligatoriske øvelser for alle som skal være del av tjenesten etter modell av Kommune-BEST. Det vil i løpet av 2013 legges fram en rapport som omhandler kommunenes forpliktelser i forhold til øyeblikkelig hjelp og døgnopphold. Dersom det ikke haster fullt så mye (gul respons), vil pasientene kunne søke bistand lokalt hos sykepleiere med spesiell opplæring. Ved bedre kommunikasjon til vakthavende lege, etter hvert også gjennom telemedisin, kan mange problemstillinger løses lokalt uten å reise til selve legevakten. Videre opprusting av sykehjemmene vil gi trygge tjenester lokalt og spare innleggelser spesielt for de eldste (nærmere omtale i rapporten om øyeblikkelig hjelp døgnoppphold). Det er vist at halvparten av de som søker legevakten, får bedre hjelp ved å vente til de kan komme til sin fastlege neste dag (grønn respons). Sykepleier ved legevakten kan bistå med avtale hos fastlegen neste virkedag gjennom nye kommunikasjonssystemer. Oppdaterte og velfungerende teknologiske løsninger er en viktig forutsetning for at legevaktsamarbeidet skal fungere hensiktsmessig. Nytt nødnett sikrer god talekommunikasjon mellom alle nødetatene nord til Skjønne kirke. Inntil videre må området nord for Skjønne bruke de tradisjonelle kanalene som i dag. Winmed skal etableres som felles journalsystem for legevaktområdet. I løpet av 2013 vil Norsk helsenett (NHN) være etablert i hele området. Hjemmebaserte tjenester og sykehjemmene vil via NHN kunne kommunisere med legevakt og spesialisthelsetjenestens akuttmedisinske tjenester langt bedre, etter hvert med bildeoverføring. Legevaktlokalene i Kongsberg er trange og lite egnet som de framstår i dag. I samarbeid med Kongsberg sykehus er en i prosess med å utvikle løsninger som er mer tjenlige for både brukere og ansatte og som fremmer bedre samhandling.

4 En interkommunal legevaktordning vil omfatte knapt innbyggere. Dette er en liten til middels stor legevakt i norsk sammenheng. Det er erfaring for behov for økt bemanning under høytider som jul og påske. Legenes vakter deles inn i kortere vaktperioder enn i dag og med tilstedevakt på natten. Fastlegene har uttrykt at kortere vakter vil gjøre det lettere for dem å delta i sine vaktforpliktelser. Området er i et generasjonsskifte når det gjelder fastleger. En velfungerende legevaktordning er sentral for rekruttering av nye fastleger. Hver enkelt kommune forplikter seg til å fremskaffe kompetente leger til vaktene i forhold til eget folketall. En merkantil ressurs i 40 % stilling vil sikre flyt i ulike funksjoner når legevakten bli interkommunal. Daglig ledelse av legevakten er fortsatt ved en kompetent sykepleier med innsikt i det spesielle ved legevaktfunksjoner. Erfaringer viser at vi har manglet lege til å utvikle gode rutiner og oppfølging av leger som har vakt. Lege i 40 % stilling vil fylle denne funksjonen i første omgang. Økonomisk vil legevaktsamarbeidet gi kostnader på samme nivå som de enkelte kommunene har i dag. Kommunene i tettere samhandling med lokalsykehuset gir et langt bedre pasienttilbud enn dagens fragmenterte legevakt. Dagens legevakt med svak samhørighet til øvrige kommunale helseog omsorgstjenester fører også til økte kostnader spesielt i forhold til medfinansiering. Disse kostnadene er vanskelig å kalkulere. Fordeling av kostnader til legevaktsamarbeidet vurderes av rådmennene før legevaktsamarbeidet fremmes til politisk behandling. Bedre samhandling i de kommunale helse- og omsorgstjenester vil bety mer koordinert samhandling med spesialisthelsetjenesten. Vertskommunemodellen etter kommunelovens 28b (administrativt vertskommunesamarbeid) er den selskapsmodell som gjennomgående er valgt for legevaktsamarbeid i andre deler av landet. Kongsberg kommune er den naturlige vertskommune for legevaktsamarbeidet og videre utvikling av de kommunale tjenester for øyeblikkelig hjelp. I et vertskommunesamarbeid vil Kongsberg kommune være arbeidsgiver for de ansatte ved den interkommunale legevakten. For å trygge en god og hensiktsmessig utvikling av dette samarbeidet, bør legevakten ha et rådgivende utvalg et driftsutvalg legevakt. Kommunene utnevner her hver sin representant. De ansatte utnevner egen representant. En brukerrepresentant utnevnes på omgang fra kommunene og en representant oppnevnes fra Kongsberg sykehus. Driftsutvalg legevakt er rådgivende utvalg for legevaktleder og medisinskfaglig ansvarlig lege. Videre avgir Driftsutvalg legevakt egen uttalelse om budsjett og regnskap. Vertskommunens kontrollutvalg og statlig tilsyn er for den interkommunale legevakten som for øvrige kommunale institusjoner og anlegg. 2 Innledning 2.1 Bakgrunn - kort historikk Første forslag til et legevaktsamarbeid i inntaksområdet for Kongsberg sykehus ble lagt fram Da var også Modum og Sigdal inkludert. Kostnadsrammen ble funnet for høy og planene lagt bort. Etter dette har Modum og Sigdal gått inn i legevakten ved Ringerike sykehus. Numedalskommunene, Øvre Eiker og Kongsberg har fortsatt tre atskilte ordninger for legevakt.

5 Legebemanning har i økende grad skjedd ved bruk av vikarer. Vikarer er ikke en del av de etablerte kommunale helse- og omsorgstjenester og kan vanskelig bli en fullgod erstatning for fastleger i legevakten. For å rekruttere fastleger og få dem til å bli stabilt over år, er gode vaktordninger en viktig premiss. Som i Norge for øvrig opplever vi et generasjonsskifte blant allmennlegene. Flertallet av allmennlegene i området etablerte seg i løpet av 1970-tallet. Disse legene er nå fritatt for vaktplikt. Den nye generasjon leger er mindre villige til i samme grad å fylle sitt liv med legevirksomhet på bekostning av et mer fullverdig liv som inkluderer familie, fritid og venner. Samtidig har dagens fastlege en arbeidssituasjon som er i sterk endring. Pasientene oppsøker sine fastleger oftere og med større forventninger enn før. Behovet for dokumentasjon har økt. Kommunens øvrige helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten forventer tettere samhandling rundt felles brukere. I en særstilling står NAV som til og med kan skrive ut bøter dersom fastlegen ikke følger opp NAV sine økende krav til samarbeid. Selv om antall pasienter på fastlegens liste er senket for mange fastleger, ligger fastlegenes gjennomsnittlige arbeidstid nærmere 50 timer/uke før en eventuell vakt. I tillegg har vi i vårt område operert med relativt lange vakter. Det er signalisert fra sentralt hold at varighet av den enkelte vakt for en lege må reduseres. Dette vil ha betydning for dagens vaktturnus både på Kongsberg og i Numedal. Fastlegene i Kongsberg har på direkte spørsmål svart at ved kortere vakter vil mange igjen delta i en vaktturnus. Erfaring fra andre områder i Norge viser at en stabil og god legevaktordning med rimelig vaktbyrde er en sentral forutsetning for stabilitet blant fastlegene. Uten vaktpliktig lege fra mars 2013 i Rollag og Flesberg (kommuneoverlegen påtar seg vakter frivillig) og 3 leger for vakter i Nore og Uvdal er det umulig å gjennomføre en godkjent vaktordning for legene i dette området ut fra dagens legebemanning. Kontakter ved Kongsberg legevakt : Kontakttype Pasientkontakter ved sykepl Pasientkontakter ved lege Økingen i antall kontakter ved sykepleier fra 2011 til 2012 skyldes i noen grad at Kongsberg legevakt også har fungert som legevaktsentral på dagtid for Øvre Eiker. Folketallet i Kongsberg har økt fra innbyggere til innbyggere Antallet pasientkontakter øker altså mer enn antall innbyggere. Kongsberg har de siste årene hatt befolkningsvekst rundt 400 innbyggere årlig mens Numedal har en liten nedgang. Kontaktraten til legevakten varierer mellom 0,51 og 0,60 pr innbygger pr. år. Dette er gjennomsnittlig kontaktrate til legevakt i Norge. Den økende kontaktmengden tas i stor grad hånd om av sykepleierne. Legekonsultasjonene blir relativt færre som resultat av dette. Det er samtidig viktig å være klar over at de få pasientklagene som er mottatt, nesten uten unntak går på legen i vakt. Hjelp 24 har de siste årene vært legevaktsentral for Numedal. Dette er en legevaktsentral som mange kommuner i Norge har kjøpt tjenester fra. Sentralen er betjent av sykepleiere med spesialkompetanse. Brukerne opplever god sykepleierkompetanse, men lite kunnskap om viktige lokale forhold. Rapporten for 2011 viser at Hjelp 24 mottatt totalt 3094 henvendelser fra Numedal

6 hvorav vel halvparten (1673 henvendelser) har vært på kveld, natt og helger av alle henvendelsene har fått løst sin problemstilling hos sykepleier i Hjelp 24. Denne andelen bør bli høyere og løsningene bedre ved å bruke lokale sykepleiere i egen legevakt. I løpet av 2013 er det planlagt felles legevaktnummer for hele Norge. Det er forventet noe økt antall henvendelser til legevaktene som følge av en slik etablering. Fra april 2012 har Kongsberg kommunale legevakt vært legevakt for Flesberg og Rollag en ukedag kl samt noe i ferier. Samhandlingsreformen og den nye helse- og omsorgstjenesteloven ( 3) gir kommunene økt ansvar for helse- og omsorgstjenester. I 3-5 omtales kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp. Nytt krav er at kommunen skal sørge for døgntilbud for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp, senest innen Kommunene har fra måttet betale for utskrivingsklare pasienter fra somatiske avdelinger med kr 4000,- pr døgn. Numedalkommunene og Kongsberg kommune har i 2012 møtt denne utfordringen på en meget god måte gjennom opprusting av sine samlede helse- og omsorgstjenester. Fra ble kommunene også belastet med 20 % av kostnadene til somatiske spesialisthelsetjenester (medfinansiering). Siktemålet med disse tiltakene er å demme opp for unødig bruk av spesialisthelsetjenester, og at pasientene skal få god helsehjelp og omsorg på best effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet). Legevikarer er ikke på samme måte en integrert del av en samhandlende helse- og omsorgstjeneste som når legevaktarbeidet utøves av de lokale fastlegene. Vikarer henviser mer til spesialister og legger oftere inn i sykehus enn det fastlegene gjør. Bruk av vikarer i legevakt betyr med andre ord fra økt medfinansiering og dermed en økt kostnad for kommunene. Våren 2010 møttes ansvarlige ledere og kommuneoverleger i Kongsbergområdet og sendte en søknad til Helsedirektoratet om prosjektstøtte til etablering av en interkommunal legevakt. Ut fra et totalbudsjett for prosjektet på kroner eks. investeringer ble prosjektet tilstått kroner fra Helsedirektoratet ble både styrings- og prosjektgruppe oppnevnt med deltagere fra kommunene og Kongsberg sykehus. Ordfører Steinar Berthelsen ble valgt som leder av styringsgruppa. Nytilsatt leder av legevakten la fram et utkast til styringsdokument for prosjektet, mye etter mønster av Arendal interkommunale legevakt som ble etablert i 2007 med mange lignende utfordringer som i vårt område. I løpet av 2011 ble mye av det løpende prosjektarbeidet gjort parallelt med utvikling av samhandling gjennom Helseløft for Kongsbergområdet. Hyppige lederskifter av legevaktleder i Kongsberg har gjort det vanskelig med kontinuitet i bistand fra legevakten i prosjektarbeidet. Øvre Eiker deltok i prosjektets start med kommuneoverlege og tillitsvalgt fastlege. I felles møte med ordførere, rådmenn og kommuneoverleger i Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg kommuner den ble det anmodet om at det blir prioritert å utarbeide en prosjektplan for legevaktsamarbeidet som kan gå til politisk behandling i kommunene i 1. kvartal Utvikling av legevaktsamarbeid og kommunale tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp ble sett som prioriterte delprosjekter innen Helseløft for Kongsbergområdet. Eiergruppe og styringsgruppe for Helseløftet tok denne anmodningen til følge. Øvre Eiker hadde til da deltatt i planarbeidet for legevaktsamarbeid. I løpet av 1. halvår 2012 ble det avklart at Øvre Eiker ville fortsette med sin kommunale legevakt som før. Deres legevakt skulle videre samlokaliseres med

7 deres tilbud om kommunale observasjonssenger ved Eikertun. Prosjektgruppen har underveis hatt flere endringer av både faste medlemmer og innkalte faglige representanter etter behov. Se forøvrig punkt Mandat - Å gi befolkningen en god legevakttjeneste og sikre at kommunene får god rekruttering og stabilitet av primærleger. 2.3 Lover, forskrifter, sentrale føringer og avtaler Kfr. punkt 11 Referanser 3 Rammer, avgrensing og arbeidsform 3.1 Økonomiske rammer Legevaktsamarbeidet fikk kroner i tilskudd pr juni 2010 fra Helsedirektoratet innenfor et totalbudsjett på kr kroner. Egenfinansieringen har først og fremst gått på at ulike medarbeidere fra kommuner og lokalsykehus underveis har deltatt uten særskilt godtgjørelse. I løpet av 2011 gikk prosjektet for legevaktsamarbeid inn som et delprosjekt i Helseløft for Kongsbergområdet. Helseløftet søkte Helsedirektoratet om samhandlingsmidler ut fra et totalbudsjett på 1,67 mill. kroner for 2011 og 1,555 mill. kroner for Helseløftet fikk tilskudd på kr 1,2 mill kroner for 2011 og kroner for Av kroner i ubrukte midler i 2011 ble dette overført som bundne midler til samme prosjekt i Avgrensing mot øvrige samhandlingstiltak Parallelt med legevaktsamarbeidet har det vært stor aktivitet i forhold til Samhandlingsreformen og de endringer kommunene må forholde seg til. Helseløft for Kongsbergområdet ble etablert som et felles prosjekt mellom kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg for perioden Det er opprettet egne prosjektgrupper for lokalmedisinske tjenester, forebyggende tjenester, kurative tjenester og legetjenester. Året 2012 ble et aktivt år for utforming av 12 ulike avtaler mellom kommunene og Vestre Viken HF der prosjektleder for Helseløft var mye involvert. Prosjektleder var i tillegg leder for Lokalt samarbeidsutvalg ved Kongsberg sykehus der mange av medarbeiderne i Helseløft var med og la nye veier for bedre samhandling. 3.3 Arbeidsform Eiergruppe: Ordførerne i Numedalskommunene og Kongsberg kommune og direktør for Vestre Viken HF, fra representert ved samhandlingsdirektør Eva Håheim Pedersen. Hun har fra vært klinikkdirektør ved Kongsberg sykehus. Styringsgruppe: Rådmennene i de samme kommunene og samhandlingssjef Britt Elin Jørgensen, Kongsberg sykehus.

8 Prosjektgruppe: Kommuneoverlegene i kommunene og kommuneoverlegen i Øvre Eiker har vært den faste kjerne i prosjektgruppen ved siden av leder ved Kongsberg legevakt som underveis har vært 4 ulike personer. Avdelingssykepleier i Akuttmottaket på Kongsberg sykehus og tillitsvalgte fra Legeforeningen (Øvre Eiker). Tillitsvalgte fra Norges Sykepleierforbund (Kongsberg ) og Fagforbundet (Nore og Uvdal og Kongsberg sykehus) har deltatt. Lederne for helse og omsorg i Numedalskommunene og leder av akuttmedisinske tjenester ved Kongsberg sykehus har deltatt ved utvidete møter. Prosjektleder for legevaktsamarbeidet har som for Helseløft for Kongsbergområdet vært kommuneoverlege Ole Bjørn Herland, Kongsberg kommune. Ekskursjoner og kontakter Arendal legevakt ble besøkt i oktober 2010 av fire fra prosjektgruppen. August 2011 var fem av prosjektgruppens medlemmer med på en nyttig læringsferd til Orkdal og Fosen for å inspireres av områder som var lengre framme i prosessen med samhandling enn vi var. Ringerike legevakt har vært besøkt både september og november Underveis har vi hatt utstrakt kontakt med legevaktledere og prosjektledere med ulike oppgaver innenfor Samhandlingsreformen. Innenfor Vestre Viken sitt arbeid med Strategi 2025 og utarbeidelsen av de ulike avtaler som er pålagt gjennom den nye Helse- og omsorgstjenesteloven har flere fra prosjekt- og styringsgruppe vært aktive medarbeidere og bidragsytere. De ansatte ved legevakten i Kongsberg har takket være prosjektmidlene fra Helsedirektoratet hatt bred deltagelse i sentrale samlinger for kurs og kompetanseheving. Vi har med prosjektmidlene kunnet delta bredt på den årlige legevaktkonferansen. Innføring av Nytt nødnett har medført høy aktivitet på utvikling og opplæring i bedre kommunikasjon i nødetatene. Prosjektgruppa har brukt sine respektive nettverk for innhenting av både formelt faktagrunnlag og erfaringsbasert kompetanse. 4 Målsetting 1. Sikre de som bor og oppholder seg i området gode legevakttjenester og akuttmedisinsk beredskap på døgnbasis 2. Politisk tilslutning om valg av løsning 3. Medvirkning fra fagmiljøene både i samhandlende kommuner og spesialisthelsetjenesten 4. Kontinuerlig utvikling av en kompetent og samhandlende tiltakskjede i prehospitale akuttmedisinske tjenester. 5. Internkontroll som sikrer kontinuerlig kvalitetsutvikling herunder opplæring og øvelse i prosedyrer, stillingsbeskrivelser, vaktplaner og registrering av avvik (erfaringsmelding) 6. Hensiktsmessige lokaler på kort og lang sikt 7. Nødvendig og tidsmessig utstyr inkludert elektronisk journalsystem tilsluttet Norsk helsenett og telemedisinske løsninger der det er hensiktsmessig 8. Økonomisk rapportering med forpliktende budsjett og regnskap underlagt felles kommunal revisjon 9. Overordnet styring ut fra vedtatt selskapsavtale

9 5 Valg av løsning 5.1 Omfang av ny legevakt Pr november 2012 har prosjektgruppen som utgangspunkt at et legevaktsamarbeid skal omfatte Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg kommuner. Disse kommunene har en befolkning på totalt innbyggere pr Numedalskommunene betyr en utvidelse av dagens legevakt i Kongsberg med knapt 6500 faste innbyggere. Forholdet til turistene vil bli omtalt senere i rapporten. Døren bør hele tiden stå åpen for å inkludere Øvre Eiker og Sigdal i en interkommunal legevakt på et senere tidspunkt. Begge disse kommunene har Kongsberg sykehus som sitt mest brukte lokalsykehus. Legevakten vil bli en stadig viktigere arena for god samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Den kommunale samhandlingen vil være avgjørende for å opprettholde og utvikle et bredt tilbud av spesialisthelsetjenester i lokalsykehuset. Legevakten vil som i dag være bemannet med kvalifiserte sykepleiere på døgnbasis. I starten vil det ikke være rammer for fast legebemanning hverdager på dagtid. I budsjettet er lagt inn en 40 % legestilling som medisinskfaglig leder. Selv om dette betyr en faglig styrking av legevakten, betyr ikke denne legestillingen en avlasting av legeberedskap på dagtid. På dagtid ordinære hverdager må kommunene fortsatt hver for seg inngå avtale med sine allmennleger om hvordan beredskapen skal dekkes innenfor vanlig kontortid, dvs. for tidsrommet kl 08:00 16:00. Den vanlige kontortiden inkluderer også jule- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag fram til kl 12:00 samt hverdagene i romjul og mandag og tirsdag i påskeuken. Det er hver enkelt kommunes ansvar å dekke disse dagene med allmennlegetjenester. Den interkommunale legevakten blir bemannet med lege til stede fra kl 16:00 til kl 08:00 neste morgen på hverdager. Lørdager, og søn-/ helligdager er det legebemanning på døgnbasis. På natten etableres tilstedevakt for lege fra kl 23:00 08:00 neste hverdag og til kl 09:00 på lørdager og søn-/helligdager. Trygghetsalarmene i Kongsberg blir videreformidlet til hjemmetjenesten via legevakten. Anbefaling: De foreslåtte tider for bemanning med sykepleier og leger dekker opp en døgnkontinuerlig beredskap 365 dager i året. 5.2 Legebil Alle legevakter med legebemannet bil gir uttrykk for at dette er et tilbud som mottas meget positivt av pasienter, pårørende og samarbeidende personell i kommunenes helse- og omsorgstjenester. At legen kommer i pasientens hjem på sykebesøk, kanskje i dialog med hjemmetjenestene, vil ofte gjøre at fortsatt omsorg og behandling kan skje i hjemmet. Eventuelt finner en ut gjennom sykebesøket at ett døgn eller flere i en kommunal observasjonsseng er det som er riktig omsorgsnivå. Det foreligger ingen undersøkelser som sier noe om hvor mange innleggelser som blir spart gjennom at legen kommer i sykebesøk. Den økte tryggheten slik tjeneste gir, er også vanskelig å beregne i kroner. Dette er sykebesøk som i stor grad kan være som planlagte (elektive) sykebesøk. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har en sterk anbefaling om hyppigere bruk av elektive sykebesøk av fastlegen og dermed ofte forebygge nødvendig hastebesøk fra legevakten. Vi ser i 2012

10 at dette er fulgt opp i praksis av mange fastleger i vårt område etter det økte ansvar for å ta i mot utskrivingsklare pasienter der avtale om fastlegens oppfølging er en viktig del av helhetlig pasientoppfølging. Ved Drammen og Ringerike interkommunale legevakt har en ordninger med legevaktbil. Siden sommer 2011 har dette vært likelydende avtaler om leaset bil spesielt utrustet og merket for legevakt uten blålys. Mens legevakten i Drammen regner inn 1,6 årsverk for sykepleier som følgemannskap, er tilsvarende bemanning på Ringerike 3,1 sykepleier da driftstiden her dekker mer av døgnet. Totale årskostnader varierer dermed mellom 1,1 mill kr i Drammen og nesten 2 mill kr for Ringerike. Leder for klinikken av prehospitale tjenester i Vestre Viken HF ser at en legevaktbil avlaster ambulansetjenesten. Vestre Viken vil derfor vurdere å bidra med følgemannskap/sjåfør med kompetanse og utstyr til en legebil. I Kongsberg bør det være mulighet for at følgemannskapet deler sin tjeneste mellom legevakt og ambulanse. I dag reiser vakthavende leger i Numedal og Kongsberg ut i akutte sykebesøk i meget liten grad. Fastlegene i Numedal har ofte helgevakter uten å dra ut i sykebesøk. Det er særlig sykehjemmene som uttrykker behov for sykebesøk. Med økende kompetanse og bedret kommunikasjon i alle ledd i tillegg til etablering av førstehjelperordningen (se 5.4.2), vil behovet for hjemmebesøk av lege gå ytterligere ned. Det er viktig at brukernes behov for akutte hjemmebesøk av lege blir registrert nøye og evalueres kontinuerlig når legevaktsamarbeidet etableres. Anbefaling: Det er ikke rom for bemannet legebil ved oppstart av legevaktsamarbeidet. Behovet for bemannet legebil vil være under kontinuerlig evaluering. 5.3 Samhandling i prehospital akuttmedisinsk kjede Ambulansetjenesten Det er ikke mange årene siden legen rutinemessig ble kalt ut i sykebesøk og gjorde sin vurdering i pasientens hjem. Dersom det var behov for innleggelse, ble ambulanse rekvirert og videre behandling kunne iverksettes når pasienten var vel innlagt. Ambulansetjenesten har det siste tiåret på mange måter gjort til virkelighet at ambulansen er «sykehuset ut til pasienten». Innenfor Vestre Viken er ambulansepersonellet nå sykehusansatte med etablerte programmer for kompetanseutvikling og kvalitetssikring. Ved sikker blodpropp i hjerte eller hjerne startes behandling i ambulansen med langt bedre prognose for pasienten enn for få år siden. Også ved skader og andre hendelser med behov for entydige og stabiliserende prosedyrer i akuttfasen kan riktig innsats fra ambulansetjenesten redde liv i større grad enn før. Når flere livreddende tiltak blir startet opp av ambulansetjenesten, har det ført til at nødvendig oppfølging av pasienten nå skjer enten i regionalt sykehus med spesialfunksjoner eller i sykehus med landsfunksjon. Ved at Vestre Viken har ansvar for opplæring også i områder der de alvorligste tilfellene er sjeldne, har vi trygghet for at de ansatte i ambulansetjenesten har trent på situasjonene som kan oppstå. Disse tiltakene skjer uten at allmennleger deltar eller kan bidra. Ved tilfeller der ambulansepersonellet er i tvil, transporteres pasienten i ambulanse til legevakt og eventuelt videre til spesialbehandling.

11 Vårt område er det område i Norge som er dårligst dekket med luftambulanse i forhold til befolkningstetthet og behov for innsats fra en moderne luftambulanse. I en helikopterambulanse er det alltid en lege som i enda større grad enn paramedics i en rullende ambulanse kan iverksette nødvendige tiltak som bør skje innenfor det som benevnes som «den gyldne timen». Tiden for transport til et høyspesialisert sykehus er også langt kortere for et helikopter enn en ambulanse som i tillegg må forholde seg til føreforhold og trafikktetthet. I møte med Norsk luftambulanse den var sentrale politikere på de tre nivåer samstemmige om å arbeide for en snarlig etablering av en ny stasjon for helikopterambulanse som gir bedre dekning for Buskerud, Telemark og Vestfold. De daglige hendelsene som vår lokale ambulansetjeneste er involvert i, er sjelden så alvorlige som skissert ovenfor. I alle tilfeller er det vesentlig at pasientene opplever en høy grad av etablert samhandling mellom ambulansetjenesten og lokale helse- og omsorgstjenester slik at rett pasient får rett behandling på rett sted. Etter at akutt bløtdelskirurgi ble overført til Drammen sykehus fra 1. juli 2012 har ambulansene fått en øking i transportoppdrag. Det har i denne sammenheng ikke blitt rapportert om samtidighetskonflikter med økt fare for liv og helse. Felles øvelser der de ulike ledd deltar lokalt er et viktig grunnlag for gode tjenester når det gjelder. Ambulansetjenesten er den nærmeste ressurs til lokal opplæring i akuttmedisin og hjerte-lungeredning. Anbefaling: Legevaktens budsjett inkluderer opplæring i akuttmedisin av lokalt helsepersonell og minst en felles årlig øvelse i hver kommune Brann/redning Prosjekt Førstehjelper Brann/redning opplever ofte at de er først av nødetatene på et skadested. Brann/redning har derfor utviklet et kompetanseprogram kalt «first responders» for mannskapene. First responders er først og fremst kursing i akutt hjerte- /lungeredning og bruk av hjertestarter. Etter mønster fra Sverige har Stiftelsen Norsk luftambulanse (SNLA) utviklet et intensivt kurs for brannmannskaper slik at de kan yte mer utvidet tilbud om førstehjelp i situasjoner der det er mer enn 20 min å vente på ambulansen. Det er AMK-sentralen som styrer ambulansene og som står for utkalling av førstehjelperne. Senja var først ute og har høstet meget gode erfaringer med ordningen. SNLA vil medvirke til å realisere Prosjekt Førstehjelper for vårt område i samarbeid med de lokale brann-/redningstjenestene og ambulansetjenesten i Vestre Viken. Vårt område blir det første område som også inkluderer de kasernerte brannmannskaper (i Kongsberg). Kostnadene til prosjektering, utstyr, bekledning, kursing og øvelser bekostes av SNLA med støtte fra Fagforbundet. SNLA vil bygge på den kompetansen som våre lokale first responders har. Førstehjelpere har i tillegg kursing i førstehjelp ved uhell, skader, blødninger, kramper, pustebesvær m.v. Det opprettes en 2-årig avtale mellom SNLA og hver enkelt kommune. Førstehjelpen som ytes er et klart kommunalt ansvarsområde. Med endringen i sykehusstruktur har vi fått økende behov for ambulansetjeneste som også skal betjene større avstander. Dette vil føre til at flere vil oppleve lengre ventetid på ambulansen. Kompetente kommunale førstehjelpere er et bidrag til å kompensere for økt ventetid med større trygghet mens du venter. Årlig kostnad til denne tjenesten vil erfaringsmessig for en kommune ligge mellom og kroner. Kostnadene til bruk av førstehjelpere godtgjøres som annen utrykking og dekkes av brann/redning sitt budsjett i den enkelte kommune. Det er viktig å merke seg at dette er en kommunal tjeneste som gir økt trygghet i

12 befolkningen. Tjenesten forventes i liten grad å avlaste de oppgaver legevakten fyller i dag. Erfaringene er at førstehjelperne blir dyktige til å skape økt trygghet og dermed hindre unødig eskalering av en situasjon de er tilkalt til. Anbefaling: Prosjekt Førstehjelper iverksettes 1. halvår 2013 og innebærer en styrking av de prehospitale akuttmedisinske tjenestene på en kvalitetssikret og kostnadseffektiv måte Kommune-BEST BEST = Bedre og systematisk traumebehandling har sitt utspring fra Nord-Norge der manglende kompetanse av innsatspersonell på skadested førte til unødige konsekvenser og ofte unødige dødsfall. Viktigste forutsetning for å utvikle en best mulig kompetanse hos nødetatene, er at de samles til felles øvelser. Kommune-BEST har utviklet forslag til øvelser som gjør alle bedre rustet til situasjoner der det er behov for samordnet innsats om øyeblikkelig hjelp. Øvelsene vil skje i samarbeid med Vestre Viken HF som en del av avtalen om beredskapsplaner og avtale om planer for akuttmedisinske tjenester. Anbefaling: Kommune-BEST gjennomføres som modell for samtrening. 6 Lokalisering/utstyr 6.1 Lokaler Da legevaktens lokaler i Kongsberg måtte flyttes fra mottagelsen i sykehuset og ned i underkjelleren på fløyen for dagkirurgi, ble resultatet trangboddhet og langt mindre mulighet til god samhandling. Resepsjonen gir ikke rom for tilfredsstillende skjerming for de som skal legge fram sitt problem for sykepleier og siden vente. Smittebærere venter tett på øvrige pasienter. Pasienter som trenger å avvente i roligere omgivelser før eller etter behandling, er henvist til de ansattes hvilerom som er dårlig avgrenset fra øvrig areal. Det er relativt hyppig behov for behandling som skal overvåkes over tid. Denne må skje på gangen med sterk trafikk. Det er ingen mulighet for skjerming av ulike pasientgrupper som bringes inn av ambulanse eller politi. Legen har bare ett rom for konsultasjoner og behandling. Atkomsten utenfra er en skråbakke uten overbygg, ofte glatt og vanskelig for bevegelseshemmede. Den løpende samhandlingen som skjedde da legevakten var lokalisert i mottagelsen på sykehuset, har blitt svekket med dagens lokalisering. Vestre Viken kan pr i dag innenfor sin eksisterende bygningsmasse bare tilby en utvidelse i bakkant av dagens legevaktlokaler. Dette er en garasje uten mulighet for tilgang på dagslys. Konklusjonen etter befaring med teknisk ansvarlige i Vestre Viken er at legevaktens behov for tilfredsstillende areal ikke kan løses ved en slik utvidelse. Kommunene vil gjennom sine økte forpliktelser om tjenester for øyeblikkelig hjelp innen ha behov for observasjonssenger i tilslutning til legevakten. Driftsutvalg legevakt med sin brede representasjon er den naturlige gruppe for å følge opp en mer hensiktsmessig lokalisering av legevakten i samarbeid med teknisk avdeling i Vestre Viken. Anbefaling: Legevaktlokalene vil inntil videre fortsatt være der de er i dag etter at legevaktsamarbeidet er etablert. Nye legevaktlokaler utredes i sammenheng med kommunale senger for øyeblikkelig hjelp.

13 6.2 Utstyr Tilknytning til Norsk Helsenett (NHN) er en prioritert oppgave for alle kommuner innen Kongsbergregionen. Siktemålet er at NHN skal være operativt i løpet av Gjennom NHN vil legevakten kommunisere pasientdata trygt med de kommunale helse- og omorgstjenestene inkludert fastlegene og de viktigste delene av spesialisthelsetjenesten. Dette betyr at etter en kontakt med legevakten blir pasientens fastlege oppdatert i forhold til dette. Enkelte steder har legevakten direkte tilgang til timebok for prioriterte avtaler hos fastlegene eller at pasienten får beskjed om time via SMS. Tilsvarende tjeneste er også utviklet for time ved røntgen eller poliklinikk. En vesentlig tjeneste som NHN åpner for, er at fastlegene får rapport (epikrise) tilsendt fra legevakten når en pasient har vært i kontakt med legevakten. Det har fra legene vært sterkt ønske om å konvertere dagens journalsystem fra Profdoc Vision til Winmed. Winmed er det journalsystemet som et flertall av fastlegene bruker i sin daglige praksis. Ny versjon, Winmed 3, er enda ikke klart for bruk i legevakt. Nytt nødnett er etablert i Kongsberg og ved legevakten i dag. Utvidelser oppover dalen dekkes av den enkelte kommune utenfor budsjettet for legevaktsamarbeidet. Anbefaling: Legevakten prioriteres i etableringen av Norsk Helsenett i området. 3 etableres som journalsystem når det er klart til bruk i legevakt. Winmed 6.3 Telemedisin og lokale baser Telemedisin betyr nye muligheter for bedre kommunikasjon for både pasienter og utøvere. Innen Vestre Viken HF er det særlig ved Hallingdal sjukestugu en har erfaring med planlagte kontakter mellom pasienter og helsepersonell på Ål og ulike spesialister ved Ringerike sykehus og andre steder. Erfaringer fra andre steder i landet viser at telemedisin er attraktivt for pasientene og ressurssparende for helsevesenet. Brukt riktig er det et viktig verktøy i god og oppdatert kommunikasjon med pasientene. Telemedisin er foreløpig lite brukt i tilknytning til legevakt i Norge. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) har uttrykt sterk interesse for at vi i vårt område kan utvikle erfaringer med dette. Vi ser da for oss at det opprettes telemedisinske baser fortrinnsvis på sykehjemmene. Sykepleierne i kommunene har uttrykt stor entusiasme for å bruke denne løsningen for å stå i kontakt med legevakten i Kongsberg. Ved mindre akutte tilstander kan da pasienten møte kompetent sykepleier på sykehjemmet som eventuelt kan kontakte legevakten. Dersom denne kontakten skjer som videokonsultasjon etableres en kommunikasjon som så vel pasient/pårørende som sykepleier og lege opplever positivt. Erfaring fra steder som har etablert slik tjeneste, tilsier at rundt halvparten av pasienthenvendelsene kan få en tilfredsstillende løsning der og da. De telemedisinske basene vil være utstyrt med noe forbruksmateriell og utstyr for enkel undersøkelse og behandling. I tillegg kan mobilt utstyr gjøre at slik telemedisinsk kommunikasjon kan skje fra sykesengen i pasientens hjem. Sykepleiermiljøene har store forventninger til hvordan nye utfordringer kan møtes gjennom telemedisin. De telemedisinske basene vil også brukes til planlagte pasientkonsultasjoner overfor spesialisthelsetjenesten, kfr. erfaringer fra andre deler av landet der telemedisinske baser er opprettet i sykehjemmene. Innen utvikling av kompetanse ser en også at ulike programmer er i støpeskjeen. I Telemark er det etablert et kompetanseprogram i palliasjon der telemedisin er et viktig

14 kommunikasjonsmiddel. Brukere i alle aldre bruker telemedisin dels i direkte kommunikasjon med behandlerne som ved KOLS-kofferten og i oppfølging av rehabilitering ved Sunnaas sykehus. Anbefaling: Helseløft for Kongsbergområdet etablerer et prosjekt for telemedisin i samarbeid med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin der legevaktsamarbeid er en prioritert oppgave. 7 personale 7.1 Sykepleiere Som statistikken fra Kongsberg kommunale legevakt viser, håndterer sykepleierne henvendelsene i økende grad uten at legekonsultasjon er nødvendig. Når sykepleierne fra 2013 kan henvise til fastlegen gjennom Helsenettet på en bedre måte enn før, vil nødvendige konsultasjoner hos lege i vakt gå ytterligere ned. Det er vanskelig å beregne hvor stor bruken av sykepleiere på sykehjemmene i Numedal vil bli. Dette er sannsynligvis et tiltak som vil ha en etterspørsel som øker på med tiden og dermed avlaster legen i vakt etter hvert som tilbudet blir innarbeidet. Det er helgene som er mest travle og sårbare. Utvidelse med 3 x 25 % stilling ved legevakten ved et etablert samarbeid bør sikre god dekning også på de mest travle tidene. Betjening av sykehjemmene i Veggli og på Rødberg i sammenheng med legevakten er beregnet til 30 % stilling på hvert sted. Sykepleierne på sykehjem eller i hjemmebaserte tjenester har uttalt at de skal møte slike oppgaver innenfor en tidsramme på 2 timer etter henvendelse. Dersom tilstanden krever raskere intervensjon, er legevakten rette sted for vurdering. 7.2 Leger Dagens vakter fra kl neste dag og hele døgnet lørdager og søn-/helligdager gjør at fastlegene finner det vanskelig å gå inn i så lange vakter ved siden av sin daglige praksis. Fastleger i Kongsberg som i dag setter bort sine vakter, har gitt uttrykk for at de vil gå inn i vakt igjen dersom turnus blir mer forenlig med en travel hverdag. Utfordringen blir å komme fram til en vaktturnus som gjør at våre lokale fastleger igjen deltar i større grad. I alle våre fire kommuner er vi inne i et generasjonsskifte når det gjelder allmennleger. For rekruttering av nye fastleger er det viktig at vaktbyrden ikke er for stor, og at legevakten de skal arbeide ved, er velfungerende. Også ut fra en slik innfallsvinkel er det viktig å få legevaktsamarbeidet på plass snarest mulig. Primærvakter leger Med dette menes vakter der legen er til stede på legevakten hele tiden. Erfaringer tilsier at det ganske ofte er behov for lege til stede om natten. Dette behovet vil klart øke ved et legevaktsamarbeid. På hverdager betyr dette tilstedevakt kl vanlige virkedager og på døgnbasis øvrige dager. Ut fra drøftinger med fastlegene vil en foreslå: 1) Hverdagsvakt: kl 16:00 23:00 med godtgjørelse i form av egenandeler, trygderefusjon og beredskapstillegg ut fra gjeldende avtale (SFS 2305).

15 2) Nattevakt hverdager: kl 23:00 08:00 neste dag. Fastlønn etter gjeldende avtale. Trygderefusjon og egenandeler tilfaller legevakten. 3) Dagvakter lørdager, søndager og helligdager deler døgnet i tre med tidligvakt fra kl 09:00 16:00, senvakt fra kl 16:00 23:00 og nattevakt kl 23:00 09:00 (kl 08:00 etterfølgende hverdag). Vakter på dagtid og natt honoreres etter samme kriterier som for hverdager. Kongsberg interkommunale legevakt har ansvar for koordinering av leger i vakt. Samtlige fastleger i deltagende kommuner skal ha lik ordning med tanke på vaktplikt, kfr. gjeldende SFS Bakvakter leger Inkludering av Numedal i legevakten vil ikke bety så sterk øking av antall henvendelser at det blir behov for øking av legebemanningen i ordinær drift. Økende turisme og da særlig hytteboere som med økende alder gjerne bruker hyttene sine stadig mer, er en utfordring som må møtes på en god måte. Flesberg har nesten halvparten av det totale antall hytter i området. Hytteboere i nedre Numedal søker allerede i dag fortrinnsvis Kongsberg legevakt. En styrking av den interkommunale legevakten i spesielle perioder som romjul og påske må evalueres. Det løpende arbeid ved Kongsberg legevakt er såpass aktivt for legen at det er liten plass for å dra i sykebesøk eller delta i ambulanse ved utrykking. Dersom dette skal innføres som en del av legenes tjeneste, må det etableres en ordning med bakvakt. Bakvakten kan da ha hjemmevakt og være på tilkalling. Dette betyr at kun leger med reiseavstand mindre enn 20 min. til legevakten kan være bakvakter. En bakvakt vil videre kunne bistå inne på legevakten dersom ventetiden der overstiger f.eks. 90 min. En bakvaktordning vil også sikre at legevakten er betjent med lege ved akutt forfall fra primærvakt. Dette inntrer erfaringsmessig 2-3 ganger årlig. Denne utfordringen løses i dag ved bruk av en beordringsliste som omfatter alle vaktpliktige leger. Anbefaling: Kostnadene ved en ordning med lege i bakvakt vil koste uforholdsmessig mye i forhold til dagens behov for legetjenester. Legevaktsamarbeidet forutsetter ytterligere økt oppfølging av sykepleiere som også kan vise til fastlegene neste virkedag ved mange av henvendelsene. Behov for etablering av lege i bakvakt vurderes i løpet av Medisinsk ansvarlig lege En medisinfaglig ansvarlig lege har i flere år vært savnet ved legevakten. Kommuneoverlegen har ikke tidsressurs til å gå inn i denne funksjonen. Ved et legevaktsamarbeid ser en fra oppstart behov for en medisinskfaglig leder i 40 % stilling. Medisinskfaglig leder ved legevakten får ansvar for å utvikle kvalitetssikrede rutiner og oppfølging av den enkelte lege som arbeider ved legevakten. Medisinskfaglig leder får også ansvar for oppsett og oppfølging av vaktlister for legene. Med fast lege tilknyttet legevakten får en også muligheten for å hente inn refusjon fra HELFO for ulike kontakter sykepleierne allerede har i dag uten at vi kan kreve refusjon for deres innsats. Medisinskfaglig leder får også sentrale oppgaver i å medvirke til kommunenes samhandling om etablering av døgnopphold for øyeblikkelig hjelp.

16 7.3 Merkantil bistand Fram til i dag har driften vært sikret gjennom merkantil bistand av sekretær i kommunens helseavdeling - i perioder opp mot 40 %. Når antall medarbeidere og aktiviteten øker, bør 40 % merkantil bistand være et minimum. 8 Økonomi Driften av en interkommunal legevakt med fortsatt bruk av dagens lokaler og utstyr gjør at dagens driftsbudsjett kan forlenges med tillegg av den bemanningsøking som er foreslått. Videre vil leger i en interkommunal legevakt oppebære lønn for sine nattevakter etter avtale SFS Budsjettforslaget for 2013 for drift av Kongsberg kommunale legevakt er totalt kr Vi ser for oss følgende økte kostnader ved en interkommunal legevakt slik den er foreslått i rapporten: 8.1 Personalkostnader Sykepleiere, 3 x 25 % og 2 x 30 % = 135 % á kr / årsverk kr Merkantil konsulent, 40 % á kr /årsverk « Medisinsk faglig leder, 40 % a kr /årsverk « Fastlønn leger, natt Bortfall av beredskapsgodtgjørelse natt kr « Skyssgodtgjørelse og reisetillegg for avtaleleger « Kurs og kompetanseutvikling « Sum økte personalkostnader kr Driftskostnader Drift Norsk Helsenett « Konvertering journalsystem (Profdoc Vision til Winmed 3) « Kunngjøringer, brosjyrer m.v. « Uforutsette kostnader ved etablering « Sum økte driftskostnader 1. driftsår kr Driftsinntekter Refusjon og egenandeler sykepleiertjenester kr Refusjon og egenandeler legetjenester kr Netto kostnadsøking 1. driftsår kr

17 8.4 Investeringer Denne rapporten har kun satt opp et budsjett for et legevaktsamarbeid i eksisterende lokaler med eksisterende utstyr. Utvidet sykepleierdekning gir ingen behov for investeringer. Medisinsk ansvarlig lege går inn på dagtid og bruker de kontorer som vakthavende lege bruker på kveld og natt. Det er ikke satt opp kostnader for etablering av telemedisinsk utstyr da dette går inn i eget prosjekt og neppe vil bli realisert i form av investeringer i utstyr i løpet av Oppsummering driftskostnader og nytte av legevaktsamarbeidet Kongsberg vil ved å fortsette alene ha en netto kostnad til legevakt pr innbygger ut fra budsjett for 2013 på kr : = kr 383,50- (25479 innb pr ). For 2012 hadde Numedalskommunene tilsvarende kostnader til legevakt på kr : = kr 380, 09 pr innbygger. Det er rimelig å plusse på 4 % prisøking på Numedalskommunenes kostnader fra 2012 til Den foreslåtte løsning til legevaktsamarbeid gir altså ingen kostnadsøking for noen av partene ved fordeling av kostnadene etter per capita-prinsippet. Det er noe usikkerhet rundt refusjonsinntektene som kan påregnes sykepleiere og leger i den interkommunale legevakten. De avrundete beløpene er ut fra inntjening ved sammenlignbare legevakter. Etter innkjøringsfasen bør disse inntektene ligge vesentlig over de angitte beløp. Ved en oppstart av legevaktsamarbeidet slik det er foreslått, vil bemanningen med sykepleiere styrkes både oppover i dalen og på selve legevakten. Lege som medisinskfaglig leder i 40 % stilling gir en lenge savnet styrking av faglig og kvalitetsmessig sikring av legevakten. I tillegg vil legevakten ha lege til stede på dagtid i noen grad. Svært ofte opplever vi i dag situasjoner på natten med pasienter som har behov for lege med tilstedevakt. Det å måtte vente på lege som må utkalles, har vært gjenstand for flere pasientklager. Økt vaktdekking ved lokale leger bør gi mindre bruk av spesialisthelsetjenester og dermed en lavere andel i kommunenes medfinansiering. I kurs- og kompetanseutvikling inngår lokal samtrening etter erfaringsbaserte modeller i Kommune- BEST. Dette gir økt trygghet for gode tjenester spesielt i områdene med større avstand til sykehuset. 9 Interkommunalt samarbeid Vertskommunemodellen I kommuneloven omtales i kapittel 5 interkommunalt samarbeid og vertskommunemodellen spesielt i 28 a og følgende. Da interkommunalt legevaktsamarbeid gjør at avtalen også har Kongsberg sykehus som avtalepart, er det vertskommunemodellen som er den rette. Vertskommunesamarbeid kan enten skje som et administrativt samarbeid ( 28b) eller som samarbeid med felles folkevalgt nemnd ( 28c). En felles folkevalgt nemnd skal bestå av to representanter fra hver av deltakerne. Dette vil gi en tungvint og omstendelig saksbehandling av en lovpålagt tjeneste som i stor grad skal følge opp faglige retningslinjer som er lite underlagt politiske styringsmuligheter. Det er opprettet

18 vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd for legevaktsamarbeid i Norge med opptil 13 kommuner i samarbeid. Den felles folkevalgt nemnd blir i dette tilfellet stor å administrere. Rundt halvparten av de oppnevnte til den felles nemnda er faglige representanter fra den enkelte kommune. Vi har gode erfaringer med administrativt vertskommunesamarbeid som f. eks. gjennom det felles krisesenteret. Administrativt samarbeid medfører at vertskommunen inkluderer legevakten som en av de øvrige lovpålagte tjenester med de sentrale føringer som gjelder til enhver tid. Det er vertskommunen som er arbeidsgiver. Rådmannen i vertskommunen er øverste leder av tjenesten med delegasjon av myndighet fra hver enkelt rådmann i samarbeidskommunene. Samarbeidskommunene kan gi vertskommunen instruks om utøvelse av den delegerte myndighet som en vertskommuneavtale innebærer. Vertskommuneavtalen skal være skriftlig og er underlagt spesifiserte bestemmelser. Avtalen vedtas av det enkelte kommunestyre og underrettes fylkesmannen. Endringer i avtalen er underlagt samme prosedyre. Med lokalisering til Kongsberg og Kongsberg kommune som klart største partner i dette samarbeidet, er det naturlig at Kongsberg blir vertskommune. Anbefaling: Det interkommunale legevaktsamarbeidet skjer gjennom et administrativt vertskommunesamarbeid med Kongsberg kommune som vertskommune. Det er viktig at ledelsen ved en interkommunal legevakt har god forankring til brukere og samarbeidspartnere. Dette kan oppnås ved at partene oppnevner et Driftsutvalg legevakt Driftsutvalg legevakt skal først og fremst sikre god faglig forankring av tjenestene i et brukerperspektiv. Daglig leder av legevakten vil ha kommunalsjefen/rådmannen som sin leder. Den folkevalgte styring vil ligge til vertskommunens utvalg for helse- og omsorgstjenester. Både rådmann og politisk utvalg vil erfaringsmessig innarbeide innspill fra et driftsutvalg legevakt i totaliteten av helse- og omsorgstjenester. Driftsutvalg legevakt bør ha representanter oppnevnt fra hver av kommunene der minst en er brukerrepresentant. Vestre Viken Kongsberg sykehus og ansatte ved legevakten oppnevner egne representanter til driftsutvalg legevakt. Utvalget utnevner selv sin leder. Møter avholdes minst to ganger årlig (hyppigere i starten). Sakene forberedes av legevaktens daglige leder, eventuelt medisinskfaglig leder som begge deltar i driftsutvalg legevakt sine møter. Utvalget har som spesielle oppgaver å uttale seg om: * Budsjett og regnskap * Brukererfaringer og brukerundersøkelser * Forslag til videre utvikling av interkommunalt legevaktsamarbeid * Bistand til daglig leder om årsrapport Anbefaling: Kommunene, Vestre Viken HF og ansatte oppnevner hver sin representant til et driftsutvalg legevakt.

19 10 Prosess for gjennomføring Rapporten gjøres klar for politisk behandling pr 1. kvartal Kongsberg legevakt er klar til å overta driftsansvar etter de angitte føringer fra Referanser Lover: - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. - Lov om spesialisthelsetjenester - Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten - Lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrifter: - Forskrift 14. april 2000 nr 328 om fastlegeordning i kommunene (under revisjon) - Forskrift 20. desember 2000 nr om funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr - Forskrift 21. desember 2000 nr om pasientjournal - Forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging - Forskrift 20. desember 2002 nr om internkontroll i helse- og sosialtjenesten - Forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om varsling om smittsomme sykdommer - Forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus - Forskrift 07. desember 2007 nr om norsk pasientregister Sentrale dokumenter: - Stortingsmelding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen - Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) - ASA 4301 (statsavtalen) for perioden (Statsavtalen) og ASA 4310 (rammeavtalen) for perioden SFS 2305 for perioden om vilkår for leger og turnusleger i kommunene (under reforhandling) - Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt, Rapport nr , Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin - Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede. Sluttrapport 19. mars Veileder for etablering og drift av interkommunale legevaktordninger IS-13/ Veileder Vertskommunemodellen 28 a flg, Kommunal- og regionaldepartementet

20 Avtaler: - Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om beredskap - Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om den akuttmedisinske kjeden - Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om etablering av kommunale tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 12 Vedlegg Kommentar av fra Norges sykepleierforbund