Hva særpreger personer med høy alder og hvilke konsekvenser har det for rehabilitering. 29. mai 2009 Morten Mowe. Mowe 09
|
|
- Mia Enoksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva særpreger personer med høy alder og hvilke konsekvenser har det for rehabilitering. 29. mai 2009 Morten Mowe 1
2 Vises ikke Innhold: Litt om endring i levealder Hva særpreger de personer med høy alder Hvilke konsekvenser har dette for rehabiliteringen Hva kan gjøres bedre 2
3 Endringer i forventet levealder 3
4 Befolkningsvekst og sammensetning av personer > 65år WHO
5 Forventet levetid ved ulike aldre Menn Kvinner Ved fødsel 76, år 79,6 84,3 65 år 80,9 85,1 80 år 87,3 89,3 World Population Ageing, Population division, United Nation,
6 Flere leveår uten funksjons - innskrenkning Uten funksjonsinnskrenkning Menn Brønnum-Hansen H Eur J Publ Health 2005; 15:
7 Øket levealder og behandling av sykdom Eksempel: Hjerneslag 1. Reduksjon i forekomst og alvorlighet pga redusert risikofaktorer Aktivitet, trening, vekt, kost, diabetes 2. Reduksjon av alvorlige hendelser pga bedret behandling Slagenhet, tverrfaglig trening, trombolyse 3. Reduksjon av gjentatte sykdommer pga av bedre sekundær prevensjon Blodfortynning, statiner, rehabilitering 7
8 Hva særpreger personer med høy alder? Redusert funksjon Og hva betyr det for rehabilitering? Multi - morbiditet Sårbare The Geriatric Diamond Lite nettverk Hans Baldung
9 Rehabilitering Rehabilitering er Tidsavgrensede og planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i sosialt og i samfunnet Stortingsmelding 21 Ansvar og meistring (1998/99) 9
10 Hva sies om rehabilitering av gamle? Lite konkret Tilbudet ikke avhengig av Alder Kjønn Etnisitet Diagnose Samfunnsmessig lønnsomhet Bosted 10
11 Sir John Grimely Evans Professor in Geratologi. Forf: Oxford textbook of Geriatric Medicine In view of the progressive loss of adaptability with its loss of sufficient functional and social reserves, the old more often need a formal program of rehabilitation than younger patients. 11
12 Funksjon Reduksjon av funksjon Nerve conduction speed Kidney functuin Cardiovascular function Muscle strength Useful lung volume 20 0 Fries and Crapo Vitality and ageing, år 40 år 60 år 80 år Maximum breathing capacity 12
13 Funksjon Tap av muskelmasse = Sarcopeni Hyppig: 30% > 60 år Reduksjon i muskelstyrke Skjelettmuskel atrofi (mindre og færre fibre: fast-twitch type II fibre) Skylles: Redusert muskelaktivitet Inadekvat ernæring Endret nevro - muskulær funksjon (redusert antall motorunits som akt muskelen) Hormoner (Testosteron, VH, IGF-1) Mitokondrieaktivitet Rosenberg Am J Clin Nutr 1989 Melton et al JAGS 2000 Morley et al. J Lab Clin Mad 2001 Roubenoff et al. Can J Appl Phys 2001 Vandervoort AA. Muscle Nerve 2002
14 Funksjon Konsekvenser av sarcopeni Fall Redusert muskelstyrke Lettere sliten Redusert ganghastighet Mindre fysisk aktivitet Maggio
15 Sårbare Aldringen gjør gamle sårbare (Skjørhet / sårbare / Fragile) Mindre muskulatur Ustø Lav ganghastighet Lettere sliten Uønsket vekttap Lettere syk Fried et al, J Gerontol A Biol Sci Med Sci 2001; 51:M Leng et al. JAGS 2003;50: Walston J et al. Arch Intern Med 2002;162:
16 Sårbare Frailty akkumulering av mangler (deficits) Deficits: Impaired continence, walking, cognition and ADL disability Senere over 70 andre områder Kognisjon, humør, tarmfunksjon, ernæring, comorbiditet, sosiale resurser Frailty Index score Predikerer institusjonalisering og mortalitet Rockwood et al. Lancet 1999; 353: 205-6
17 Endret nettverk Nettverk Enke/ enkemann Bor alene Færre venner Mindre familiekontakt Hjemmehjelp og hjemmesykepleie Ikke lenger i egen bolig Mindre sosial aktivitet 17
18 Fra funksjonssvekkelse til avhengighet Nettverk Redusert funksjon Fysisk Psykologisk Avhengig (Disability) Lite hjelp Mangler hjelpemidler 18
19 Sykdom Den gamle pasient er kompleks og komplisert Flere lidelser samtidig Rubenstein et al NEJM 1984 Komorbiditet gir svekket funksjon Stewart AL et al JAMA 1989 Raskt funksjonstap pga tap av homeostase Carlson et.al AJPhysMed 1998 Sykdom ofte uten tegn og symptomer Fried LP et al JAGS 1991 Vanskelig å skille normal aldring fra sykdomsendring JGEvans Geriatric Textbook, Oxford 1994 Vanskelig å gi korrekt behandling Gamle pasienter ofte ikke inkludert i studier 19
20 Sykdom Sykdom som forekommer hyppig hos gamle Demens Delir Avmagring/underernæring Sansesvikt Inkontinens Fall Multimorbiditet : Sykdom som mange lider av: Hypertensjon Atrieflimmer Hjertesvikt Slag Osteoporose Diabetes Demens KOLS Infeksjoner 20
21 Sykdom Polyfarmasi 21
22 Behandling og rehabilitering Behandling og rehabilitering Behandling Rettet mot sykdom Rehabilitering Funksjon Går paralellt Ulik vektlegging i sykdomsforløpet 22
23 Strategi: Redusere funksjonssviktgapet for å bevare mest mulig selvstendighet Funksjonsnivå Personens funksjonsevne Grensen for å fungere selvstendig Akutt forverring pga sykdom FSG Tilrettelegging: Hjelp og hjelpemidler Behandling Opptrening/ rehabilitering Mowe - 07 Tidsforløp 23
24 Målsetting med rehabilitering En prosess ( of care ) som skal forsøke å gjenopprette eller maksimalisere fysisk, mental og sosial fungering. Akutte reversible sykdommer Sepsis Akutte, ikkereversible hendelser Amputasjoner, hjerteinfarkt Kroniske sykdommer KOLS, hjertesvikt Oxford Handbook of Geraitric Medicine
25 Rehabilitering gode intensjoner men dårlig forstått lite respektert non- evidence biased suksesskriterier: Positiv holdning Multidisiplinær samarbeid Funksjonsvurdering Holistisk tilnærming 25
26 Rehabilitering - Evidence based Specific rehabilitative interventions have been found to be very effective in the elderly and can be demonstrated through numerous studies CM Cruise Clin Geriatr Med 2006; 22:
27 Hjelper rehabilitering? Mindre komplikasjoner Delir, liggetid, død Mindre funksjonstap Bedre fysisk funksjon (ADL-funksjon, øket velvære) Kortere liggetid Flere ut til egen bolig Færre til sykehjem Redusert behov for tilsyn Landefelt et al. NEJM 1995; 332: Asplund et al. JAGS 2000; 48: Cohen NEJM 2002; 346: Counsell JAGS 2000; 48: Saltvedt et al. JAGS 2002; 50:
28 Sentralt i rehabiliteringsprosessen 1. Pasientseleksjon 2. Initial statusbeskrivelse (assessment) 3. Målsetting 4. Behandling / Tiltak 28
29 1. Pasientseleksjon blir vanskelig Hvor rammet / syke av aktuell lidelse (sykdom) Amputasjoner, slag, KOLS, hjertesvikt traumer/brudd Hvor uttalt komorbiditet Rehabilitering til de som har best nytte Demens skjønner ikke Delir vil ikke Avmagring orker ikke Sansesvikt klarer ikke Til de som har effekt av tiltaket Bli bedre Optimalisere Vedlikehold 29
30 Winograds kriterier for skrøpelighet. Minst ett kriterium må være til stede for at pasienten vil ha nytte av geriatrisk rehabilitering Akutt tap av minst én ADL-funksjon Ustøhet/svimmelhet Dårlig gangfunksjon Avhengig av hjelp i dagliglivet i minst én funksjon Vekttap Fall før innleggelsen (innen de siste 3 måneder) Forvirring/delirium ved innleggelse Syns- eller hørselssvikt Depresjon Underernæring Mild eller moderat demens Inkontinens Polyfarmasi ( 5 faste legemidler/dag) Dårlig sosialt nettverk Langvarig sengeleie Winograd CH, Gerety MB, Chung M et al. Screening for frailty: criteria and predictors of outcome. J Am Geriatr Soc 1991; 39: a 30
31 2. Initial statusbeskrivelse Funksjonsevne og sårbarhet forverres etter akutt sykdom Mange verktøy for å beskrive status. Men hva beskrives - egentlig virkelig klarer forteller at en klarer har lyst til å klare pårørende forteller bør klare Hvor detaljert skal en gjøre dette 31
32 Rehabilitering av gamle: Kliniske utfordringer Depresjon Hindret effekt av rehabilitering (Harris et al JAGS - 88) Delirium Ikke i stand til rehabilitering Demens Utelates fra rehabilitering pga manglende bedring Ernæring Vanlig, hindrer deltagelse i rehabilitering Forverring av kronisk sykdom Kan skje raskt Ny akutt somatisk sykdom Sårbare etter nylig gjennomgått sykdom 32
33 Krav til redusert liggetid Kortere liggetid, færre til rehabilitering og flere til sykehjem The care of elderly patients with hip fracture: Fitzgerald NEJM 1988: Før og etter helsereform med fokus på liggetid Før Etter Liggetid 21,9 d 12,6 d Til sykehjem 38 % 60 % Gangdistanse 27 m 11 m 33
34 3. Målsetting for rehabiliteringstiltaket Hvor presist og målbart skal det være Hva er målsettingen Realistiske Alder og sykdom tatt i betraktning Innenfor akseptabel tid Objektive Løfte arm/ bein/ styrke/kraft Tilstrekkelige Bli god nok (Hva er godt nok) Erkjenne at ting ikke går Ikke lenger tilbake til arbeid 34
35 Hva slags effekt av rehabilitering Reduseret 3 og 6 mnd mortalitet Saltvedt et al. JAGS 2002; 50:792-8 Kortere liggetid Asplund et al. JAGS 2000; 48: Mindre funksjonstap Counsell JAGS 2000; 48: Bedre fysisk funksjon (ADL- funksjon, øket velvære) Landefelt et al. NEJM 1995; 332: Færre skrevet ut til sykehjem/ Flere ut til egen bolig Counsell JAGS 2000; 48: Redusert tilsyn fra hjemmetjeneste Asplund et al. JAGS 2000; 48: Bedre livskvalitet Ref: Cohen et.al NEJM
36 4. Tiltak og behandling Medisinske forhold virker inn komorbiditet og polyfarmasi Fysisk trening og funksjonstap hva kan man forvente Selfcare og manglende nettverk hva klarer en selv Justere omgivelsene legge forhold til rette i hjemmet 36
37 Rehabilitering av gamle Starte tidlige Tverrfaglig Lege,sykepleier,ergoterapeut,fysioterapeut, logoped, psykolog, ernæring, andre Målrettet Funksjon (styrke, benegelighet) Ta hensyn til komorbiditet Ny sykdom, forverrelse av kronisk sykdom, polyfarmasi 37
38 Rehabilitering av gamle pasienter; ulike modeller Rehabilitering integrert i akuttbehandlingen på sykehus Gjerberg et al. Nasj kunnskapssenter Selektive pasientpopulasjoner Slagenheter, Hoftebrudd Tidlig planlagt utskrivelse Naylor et al JAMA 1999 Intermediæravdeling på sykehjem Garåsen et al. ScJPH 2008 Rehabilitering i sykehjem 38
39 Pasientgrupper med dokumentert effekt Slagpasienter Slagenheter Stroke 1997; 28; Spesifikke tiltak CI terapi Arch Phys Med Rehab 2007 ESD og Hjemmerehabilitering Lancet 205; 365:501-6 Etter amputasjoner Prosthet Orthot Int 2001; 25: FCF skader Arch Phys Med Rehab 2007; 88: Alvorlig syke JAGS 2002; 50:792-8 Hjertesvikt Cardiovasc Res 2007; 73: 10-8 Akutt hjerteinfarkt Circulation 2003; 107: Kronisk lungesykdom Arch Phys Med Rehab 2006; 87:
40 Vedlikeholdsbehandling Dette hjelper: Reduserer kontakt med sykehus / sykehjem Bedret funksjon Bedret velvære Men Altfor lite tilbud Og tilbudet blir mindre Jonsson et al. Dan Med Bull
41 Rehabilitering av gamle krever, om rehabiliterings - meldingen skal taes på alvor: Flere rehabiliteringsplasser Flere plasser på 2. linjenivå Breddekompetanse og rehabiliterings - kompetanse Mer presisering av utvelgelse av pasient Korrekt registrering av utkomme Rehabiliteringsavdelinger må måles på like ting 41
42 Oppsummering Aldringsprosesser, funksjons - svekkelse og sykdom er blandet sammen Rehabilitering, gitt korrekt, fører til: Redusert mortalitet Kortere liggetid Mindre behov for sykehjem Øket funksjon Flere eldre gir øket behov for rehabiliteringsplasser Helhetlige forløp er mer effektive enn oppstykkede forløp Vanskelig å sammenlikne effektmål pga: Struktur Komorbiditet Måler forskjellige forløp 42
43 Trening av eldre: 43
44 Takk for oppmerksomheten 44
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
DetaljerGode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe
Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august 2017 Morten Mowe Hva er et godt pasientforløp, for gamle, kronisk syke pasienter? Har sykehuslegen noen rolle? Geriatri er krevende
DetaljerNår gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus
Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't
DetaljerHva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune
Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerBred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus
Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerEn bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett
DetaljerFRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE
FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerKonsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget
Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget TBW2017 Torgeir Bruun Wyller Professor Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus 700 000
DetaljerEr det farlig å være tynn når man er gammel?
Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug
DetaljerHva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?
"Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerUtfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten
Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map
DetaljerDen geriatriske pasient - akutt funksjonssvikt - rehabilitering
Den geriatriske pasient - akutt funksjonssvikt - rehabilitering Kjersti Moen Sykehuset i Vestfold- Geriatrisk seksjon. Spesialist i Fysioterapi for eldre. Rehabiliteringsseminar 12.11.2018, Sandefjord
DetaljerBred geriatrisk utredning og behandling
Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric
DetaljerInflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus
Inflammasjon og frailty Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus DISPOSISJON Hva er frailty (skrøpelighet)? Er pasienten frail? Sammenheng mellom frailty og inflammasjon ulike teorier Intervensjon
DetaljerAKUTT FUNKSJONSSVIKT
AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
DetaljerForebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv
Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Srdan Alaburic Med avd Diakonhjemmet Sykehus Levetiden i Norge øker med 5 timer per dag Kirkwood Nature 2008 Kan vi bruke etablerte retningslinjer i forebyggende
DetaljerORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS
ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1
DetaljerOpptrening av gamle. Fylkeslegen i Hordalands nettverkssamling for leger i sykehjem 22.02.12
Opptrening av gamle Fylkeslegen i Hordalands nettverkssamling for leger i sykehjem 22.02.12 Anette Hylen Ranhoff Inst for Indremedisin, UiB Anette.ranhoff@med.uib.no Viktige anliggende: 1) Pasientene må
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
Detaljergamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
DetaljerPrehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling
Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?
DetaljerRehabilitering hva virker??
Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,
DetaljerÅrsaker til fall hos eldre
Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerAnette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen
Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerEn bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerLykkes vi på Storetveit?
Lykkes vi på Storetveit? Erfaringer og utfordringer (Gleder og sorger) Jo Kåre Herfjord Overlege ved Storetveit sykehjem Bergen kommune Hva er det vi bør lykkes med? Hva er det vi bør lykkes med? Hva er
DetaljerTorunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag
Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft
DetaljerErnæringsmessige behov hos eldre
Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med
DetaljerRehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.
Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,
DetaljerOpp å gå etter brudd POP 14 2011
Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder
DetaljerErfaringskonferanse - Gode pasientforløp Sykehuslegens rolle 11.januar Morten Mowe
Erfaringskonferanse - Gode pasientforløp Sykehuslegens rolle 11.januar 2018 Morten Mowe Eldrebølgen er krevende «Det kommer ikke til å gå» Aftenposten februar 2012 Hva er et godt pasientforløp? 1. Et godt
DetaljerKommunal rehabilitering - effekter og erfaringer
Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD
DetaljerNSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA
NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert
DetaljerHvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter?
Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter? Ingvild Saltvedt Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU 1
DetaljerFelles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?
Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor, Universitet i Bergen i dag betaler 4 arbeidende for 1
DetaljerEldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak
NHS konferanse 25.11.14 Eldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer;
DetaljerNår diabetes ikke er det eneste...
Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerFøringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune
Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver
DetaljerErnæringssvikt hos gamle
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller
DetaljerRehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?
Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle
DetaljerVirtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser, diagnose og
DetaljerHvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?
Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir
DetaljerFelles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?
Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor UiB i dag betaler 4 arbeidende for 1 pensjonist Om 30
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerSamhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?
Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat
DetaljerVelkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen
DetaljerKari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
DetaljerSAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,
DetaljerBrukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin
Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin Larvik kommunale rehabiliteringssenter Rehabilitering - definisjon Tidsavgrensede planlagte prosesser
DetaljerTrine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune
Trine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune Rehabilitering i hjemmet Hjemmetjenesten Hjemmerehabiliterings team i Sandefjord kommune-best hjemme Teamene består av fysioterapeut,
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerSansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv
Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Briskebykonferansen 26.10.18 Disposisjon Generelt om helsetilstand
DetaljerForsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling
TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen
DetaljerGeriatri. Jurek 2016
Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter
Detaljersamhandlingen mellom kommuner og
Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett
DetaljerOrtogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
Ortogeriatri Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Kunnskap for en bedre verden 50 000 lavenergibrudd pr
DetaljerSlagbehandlingskjeden Trondheim
Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt
DetaljerForebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik
Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerEffekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller
Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR
DetaljerPrehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?
Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva
Detaljer«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt
«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerGeriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt
DetaljerEvaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU
Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en
DetaljerForundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege
Forundringspakken..eller Twistposen i akuttmotaket Kasus 1 85 år gammel aleneboende kvinne, glemsk og går med rullator. Hjemmesykepleie x 1, og hjelp av datter til handling, men ellers klarer hun seg selv.
DetaljerGode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett Helhetlig pasientforløp i hjemmet - HPH Molde Trondheim
DetaljerHelse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?
Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
DetaljerTRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG
TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO 021117 V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG HAR VI PR I DAG TRYGG UTSKRIVING? EPIKRISETID: PÅ LANDSBASIS I 2016 BLE 46,3 PROSENT AV EPIKRISENE SENDT INNEN 1
DetaljerSjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerElse Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet
Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Bakgrunn for oppgaven Presentasjon av prosjektet Resultater / funn Oppsummering Studere praksis ved
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerScreening for ernæringssvikt
Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
DetaljerEn kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013
http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Antall sykehus tilknyttet Norsk hjerneslagregister Årsrapport
DetaljerDe skrøpelige eldre - hvem er de og hvilke utfordringer representerer de i samhandlingen sykehus-kommune?
De skrøpelige eldre - hvem er de og hvilke utfordringer representerer de i samhandlingen sykehus-kommune? Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerMottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder
Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3
DetaljerKommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi
Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, HELSAM,
DetaljerCHARM og habiliteringsforskning
CHARM og habiliteringsforskning Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus, Institutt for klinisk medisin Universitetet i OSLO og Forskningssenter for rehabiliterings
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerThe Trondheim Hip Fracture Trial
The Trondheim Hip Fracture Trial Ingvild Saltvedt Overlege og forsker, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Hoftebrudd i Norge 9000 brudd/ år Livstidsrisiko
Detaljer