simkom Sluttrapport Brukerpanel i pensjonsmarkedet (Lang versjon med referanser, kilder og bakgrunnsinformasjon ) Prosjektnummer: /o99

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "simkom Sluttrapport Brukerpanel i pensjonsmarkedet (Lang versjon med referanser, kilder og bakgrunnsinformasjon ) Prosjektnummer: 229315/o99"

Transkript

1 simkom Sluttrapport Brukerpanel i pensjonsmarkedet (Lang versjon med referanser, kilder og bakgrunnsinformasjon ) Prosjektnummer: /o99 Desember

2 Innhold: Bakgrunn Side: Prosjektgruppe 3 Panelets deltakere 3 Innledere 3 Sammendrag 4 1) Voksende marked for pensjonssparing 5 Sammendrag tema 5 Innledning Silver Pensjonsforsikring 7 Innledning Institutt for Samfunnsforskning 11 Panelets reaksjon 13 Konklusjon 20 2) Kvalitet på produktene i pensjonsmarkedet 21 Sammendrag tema 21 Innledning Storebrand 23 Innledning Nordnett 28 Panelets reaksjon 30 Konklusjon 34 3) Hvordan slår pensjonsreformen ut for ulike yrkesgrupper 35 Sammendrag tema 35 Innledning Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) 36 Panelets reaksjon 45 Konklusjon 49 4) Forbrukerutfordringer og forenkling av pensjonsreformen 50 Sammendrag tema 50 Innledning Statens institutt for forbruksforskning 52 Innledning Finansportalen 57 Innledning Gjensidige Forsikring 59 Panelets reaksjon 62 Konklusjon 66 2

3 Bakgrunn Brukerpanel i pensjonsmarkedet (Bip) er et prosjektforum bestående av representanter fra organisasjoner og institusjoner som representerer det brede lag av sluttbrukere og fremtidige pensjonsmottakere. Prosjektets siktemål er å være en naturlig motvekt til leverandørsidens dominerende rolle som premissgiver. Prosjektet ønsker videre å få frem hvordan vesentlige brukergrupper bedømmer de vidtrekkende inngrep som er foreslått i det offentlige og private pensjonssystemet. Panelmodellen har vist seg som en effektiv metode å få frem ulike synspunkter. Organisasjonene og gruppene som deltar representerer nær 1,3 millioner sluttbrukere. Prosjektet har rettet særlig oppmerksomhet mot de ulike tilbudene som finnes i markedet for pensjonssparing, både på den lovpålagte og den individuelle siden. I særlig grad gjelder dette investeringsprodukter (fondsprodukter) som markedsføres som pensjonssparingsprodukter. Hovedtema: 1. Voksende marked for pensjonssparing 2. Kvalitet på produktene i pensjonsmarkedet 3. Hvordan slår pensjonsreformen ut for ulike yrkesgrupper? 4. Forbrukerutfordringer og forenkling av pensjonsreformen Prosjektgruppe: Rådgiver Roy Helge Simonsen, Simkom (leder) Fagdirektør Jorge B. Jensen, Forbrukerrådet Daglig leder Elisabeth Realfsen, Finansportalen Deltakere: Ellen Bakken, LO Peter Batta, Huseiernes Landsforbund Steinar Fuglevaag, Fagforbundet Inger Hagerup, Fellesforbundet Ørnulf Kastet, YS Tore Henning Larsen, Seniorsaken Ragnhild Nestaas, Pensjonistforbundet Erik Orskaug, UNIO Christian Poppe, Statens institutt for forbruksforskning Bengt Scheldt, Gjeldsoffer Alliansen Innledere: Administrerende direktør Mikkel A. Berg, Silver Pensjonsforsikring AS Forsker, PhD Axel West Pedersen, Institutt for Samfunnsforskning Spesialrådgiver Knut Dyre Haug, Storebrand Seniorrådgiver Sissel Olsvik Vammervold, Nordnett Seksjonssjef Ole Christian Lien, Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Stipendiat Alexander Schjøll, SIFO Prosjektleder Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Daglig leder Elisabeth Realfsen, Finansportalen Brukerpanel i pensjonsmarkedet er finansiert med støtte fra Finansmarkedsfondet. Prosjektperiode: April 2013 desember

4 Sammendrag 1) Voksende marked for pensjonssparing Panelet påpeker at risikofordelingen mellom arbeidstaker, bedrift og kapitalforvalter er lite tilfredsstillende. En for stor del av risikoen overføres til den enkelte arbeidstakers valg og ønsker. Få arbeidstakere har den nødvendige kompetansen til å ta slike valg. Det påpekes også at reformen slår ulikt ut for arbeidstakerne. Personer med lav og midlere inntekt kan lett komme skjevt ut. Dette gjelder særlig for dem som ikke når opp med hensyn til lønn og ansiennitet for å kunne utnytte seg av AFP-ordningen. Det slås videre fast at det er et betydelig behov for forbedring av informasjons- og veiledningstjenesten fra det offentliges side. I dag finnes det knapt uavhengig rådgivning for sluttbrukere. Panelet ser også med undring og skepsis på finansnæringen uvilje til å ta ansvar for pensjonsrettigheter med de nye hybridordningene. Det stilles spørsmål om hvorvidt pensjonsreformen i for stor grad bærer preg av å være skrevet i en høykonjunkturperiode. 2) Kvalitet på produktene i pensjonsmarkedet Panelet konstaterer at teksten i den nye pensjonsreformen er vanskelig. Det er problematisk i klartekst å se reformens budskap. Finansbransjen markedsfører pensjonssparing utelukkende gjennom fondsplasseringer. For sjeldent fremmes nedbetaling av gjeld som en verdifull og rasjonelle disposisjon. Pensjonssparing må i større grad skille mellom sparing og plassering og investering. Leverandørenes argumentasjon synes å være tilpasset hvilke produkter selskapene ønsker å selge, produkter som gir størst inntjening for selskapene. Sluttbrukere må få bedre informasjon. Nøkkelinformasjon må tilkomme brukerne på en enkel måte som er integrert i husholdningsøkonomien for øvrig. Det bør bli et krav at finansselskapene oppgir årlig avkastning utover den alminnelige lønnsveksten. Å måle avkastning sammenlignet med prisveksten har liten formidlingsverdi. Det foreslås at brutto avkastning oppgis i prosent av pensjonsbeholdningen. Kostnadene må oppgis som prosentpoeng som kommer til fratrekk i brutto avkastning, i tillegg til konkrete beløpsverdier. 3) Hvordan slår pensjonsreformen ut for ulike yrkesgrupper? Organisasjonene vet for lite om hvordan reformen slår ut i forhold til ulike grupper av arbeidstakere. Det er derfor behov for en grundig analyse på nettopp dette feltet. Det gamle pensjonssystemet tok sikte på å gjøre inntektsforskjellene blant pensjonistene litt mindre enn blant de yrkesaktive. Det nye systemet vil i beste fall opprettholde forskjellene eller antakelig forsterke dem. Vinnerne av pensjonsreformen vil bli arbeidstakere med høy lønn og som har mindre fysisk slitsomme jobber og høyere forventet levealder. Hovedutfordringen i privat sektor ligger ikke så mye i pensjonsordningen, men hos arbeidsgiverne. Rammes en arbeidstaker av nedbemanning få år før 62 år og med små muligheter til en ny jobb med privat AFP, rammes vedkommende urimelig hardt. Når levealdersjusteringen er lik for alle, gir dette noen utfordrende utslag. Det er en usolidarisk fordeling når det er liten mulighet til tidligpensjon kombinert med kortere forventet levealder. 4) Forbrukerutfordringer og forenkling av pensjonsreformen Sluttbrukerne oppfatter pensjon som vanskelig og ugjennomtrengelig. Gebyrstrukturen ved kollektiv innskuddssparing bør være mest mulig standardisert, og gebyrstrukturen i individuell pensjonssparing bør være lovregulert. Den må være enklest mulig slik at sluttbruker har mulighet til å sammenligne pensjonsproduktene. Sammenligning forutsetter at finansselskapene oppgir verdijustert historisk avkastning (brutto) og verdijustert historisk avkastning etter betalte gebyrer (netto). Finansnæringen må selv ta ansvar for en dalende tillit i markedet. Bransjen har synliggjort at de stort sett ønsker å selge de produktene de selv tjener mest på. Nedbetaling av gjeld kommuniseres knapt og gebyrene bagatelliseres. Deres investeringsideologi er nå overført også til produktene i pensjonsmarkedet. 4

5 1) Voksende marked for pensjonssparing Brukerpanel i pensjonsmarkedet gjennomførte sin første panelsamling tirsdag 18. juni 2013 i Thon Hotel Slottsparken, Oslo. Møtets tema var: Voksende marked for pensjonssparing, finansmarkedets neste melkeku? I forkant av møtet fikk paneldeltakerne følgende bakgrunnsinformasjon/litteratur: - Hermansen / Berg Den gordiske pensjonsknuten Kronikk - Pensjonskommisjonen innstilling fra 2004 kortversjon - Pensjonspolitisk arbeidsgruppe Pensjonsreformen to år etter Rapport - NOU 2013: 3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III Sammendrag Andre kilder som ble foreslått: - Pensjonsreformen AD Spørsmål og svar side - Pensjonsreformen Fin.dep Samleside - NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Sammendrag - NOU 2010: 6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Sammendrag Sammendrag Panelet fastslår at det ennå er en lang vei å gå før den opprinnelige intensjonen i mandatet til pensjonskommisjonen er oppfylt. Både Pensjonskommisjonen og senere Banklovkommisjonens utredninger har ikke skapt de forenklinger og oversiktlighet som det i sin tid ble bedt om. Det er i stedet etterlatt et ulendt og lite oversiktlig landskap der det er vanskelig å orientere og finne frem i for den alminnelige bruker. Utredningene er skrevet og presentert på en måte som i stor grad fremmedgjør den enkelte forbruker og pensjonist. Oversiktligheten er ikke påfallende og det er i stor grad brukt et stammespråk kun de innvidde er familiære med. Mengden av begreper, produkter og ordninger er uoversiktlig for de fleste. Få har full oversikt og innsikt i begreper som IPS, IPA, fripoliser, AFP, Unit Link, pensjonskapitalbevis, tjenestepensjon, livrente og nye hybridprodukter. Det er fortsatt uklarheter i forholdet mellom offentlig og privat sektor, og hvordan de nye hybridproduktene vil se ut og tilpasses den nye folketrygden. Det er fremdeles kiving om veien videre, særlig i spenningsfeltet mellom offentlige og private ordninger. Panelet etterlyser en mer aktiv og klargjørende informasjon fra det offentlige. Flere organisasjoner føler seg maktesløs og usikker når medlemmer spør om hvor og hvordan man kan få opplysninger om sin egen situasjon. Det er vanskelig å få konkrete svar på hvordan det nye slår inn for den enkelte. Det er ikke opprettet en egen, offentlig svartjeneste som det kan henvises til. Ofte blir usikre forbrukere, arbeidstakere og pensjonister henvist til flere kontorer og instanser. De føler seg som kasteballer. Det gis kun svar på generelle spørsmål og ikke for den enkeltes situasjon. Det som tilbys gjennom Norsk Pensjon og NAV er ikke godt nok. 5

6 Illustrasjonen under viser i korthet mangfoldet av ulike ordninger som den enkelte må forholde seg til: Innskuddsbasert pensjon Ytelsesbasert tjenestepensjon (privat) Ytelsesbasert tjenestepensjon (offentlig) Pensjonskapitalbevis Fripoliser Oppsatte rettigheter Hybridordninger (Nye produkter) Pensjonsbevis Fremtidig verdipapir Pensjonsdokument Den første samlingen i Brukerpanel i pensjonsmarkedet konsentrerte seg i stor grad om fripoliser og individuell pensjonssparing (IPS) og grunnlaget for denne typen ordninger. Markedet for fripoliser er i dag mer eller mindre dødt og få flyttinger finner sted mellom selskapene. Det blir også rettet stor oppmerksomhet mot konsentrasjonen av aktører i denne delen av finansmarkedet. Adm direktør Mikkel A Berg i Silver Pensjonsforsikring karakteriserte markedet som et oligopol der to aktører DNB og Storebrand dominerer med en markedsandel på over 80 prosent. Det blir påpekt at den svake utviklingen i fripolisemarkedet i stor grad skyldes garantert rente, lave investeringer i aksjemarkedet (15 %) og konsentrasjon på rentebærende papirer som obligasjoner. Dersom plasseringene i stedet hadde ligget på 50 % i aksjemarkedet, ville dette gitt om lag 30 % mer i pensjon, hevder Berg. Silver mener at økt konkurranse og flere aktører som satser på aksjemarkedet ville tjent den enkelte pensjonssparer. Panelet hadde på sin side liten forståelse for en slik løsning, og ønsket i stedet større og få forvaltere som kan redusere administrasjons- og forvaltningskostnadene på en bedre måte. Det ble også stilt spørsmål til hvordan finansnæringen over tid har forvaltet den enorme pensjonsformuen. Det henvises til hvordan store pensjonskasser som i Statoil, Hydro og Tine har oppnådd helt andre resultater enn det den tradisjonelle finansnæringen kan forevise. Mikkel A Berg, Silver Pensjonsforsikring 6

7 Mikkel A Berg i Silver Pensjonsforsikring oppsummerte sin 28-årige erfaring i livsforsikringsbransjen. Silver er det eneste selskapet som i dag utfordrer oligopolet (få leverandører, produsenter) i det norske markedet. Det er gjennomført 5 ulike NOU-er omkring pensjonssystemet. Budskapet i alle er nær uforståelig og man har ikke evnen til å snakke i et klarspråk. Det er stor fare for at markedet, som domineres av to store aktører med rundt 85 % markedsandel, skaper en innelåsningseffekt. Derfor har mange interesse av å holde forskrifter, språk og systemer uforståelig. Hensikten deres er å holde kundemassen innelåst i en 40-års periode. Det er 6 ulike produktområder som dominerer, i tillegg til de nye hybridordningene. Pensjonssparing er kanskje det viktigste finansområdet for privatpersoner. Berg oppsummerte dette i syv punkter: Det er en massiv kryssubsidiering i markedet. Små og mellomstore bedrifter og bortimot 2 millioner kunder bærer hele byrden. Flytteretten fra 1988 har vært og blir neglisjert og/eller motarbeidet av bransjen. Det er de forretningsmessige årsakene til selskapene som gir dette resultatet, og er en logisk konsekvens av vilkårene i fripolisene. Dagens tradisjonelle pensjonsprodukter som ytelsespensjon og andre sammenvevde produkter med rentegaranti - ble utformet rundt det forrige århundreskiftet og er basert på prinsipper fra 1700-tallet. Dette er et utdatert system i dagens samfunn. I praksis er lite forandret på grunn av fortsatt tradisjonell fagdominans, sterk markedskonsentrasjon, konkurranseskjerming og manglende transparens. Det er derfor behov for disiplinerende sanksjoner, like konkurransevilkår, forenkling og modernisering. Initiativet til dette må komme fra kundesiden, og uten respekt for hersketeknikker og stammespråk. Pensjonskapitalen i livsforsikringsselskapene forvaltes i dag som om alle kunder er 75 år gamle. Få analytiske spor i utredningsarbeidet om betydningen av og behovet for profesjonell forvaltning av pensjonsmidler, herunder bufferkapital (dvs risikoevne), må analyseres og kvantifiseres uten opphold. Årsaken er at det berører kjøpekraftssikring i forvaltningen av ca NOK 600 mrd i pensjonsformue i privat sektor. Her er det behov for strakstiltak. Pensjonsproduktene gir og har gitt for lite verdi for kunder og samfunn. Akkumulerte merkostnader og kjøpekraftstap har vært betydelige, og må fortsatt påregnes dersom situasjonen opprettholdes. Markedskonsentrasjon HHI ( Herfindal-Hirschmann-Indeks) Dette er en indeks som brukes for å måle markedskonsentrasjon og rangeres fra der 0 er fri konkurranse og er monopol. HHI tar hensyn til relativ størrelse og fordeling av konkurrentene i markedet. Når man nærmer seg størrelsen 0 (null) er det mange og jevnstore aktører i markedet. HHI øker når antall konkurrenter avtar og når forskjellen i markedsandel øker. Den høyeste HHI-verdien får man ved monopol i et marked, og HHI er da på Markeder med HHI mellom og anses som moderat konsentrerte. Markeder med HHI over anses å være konsentrerte. 7

8 Foretakssammenslutninger som øker HHI mer enn 100 poeng i konsentrerte markeder, utløser konkurransemessige undersøkelser etter Horizontal Merger Guidelines utstedt av US Departement of Justice og Federal Trade Commission. Innenfor pensjonsområdet skaper høy markedskonsentrasjon økt fare for lavere pensjoner til den enkelte arbeidstaker og høyere pensjonskostnader for den enkelte bedrift. Kilde: Konkurranse i markedene for kommunal tjenestepensjon, utarbeidet av ECON for Storebrand. Slik står det til med HHI-indeksen i det norske markedet: Pensjonsmarkedet 378 milliarder kroner: Markedsandeler 2012 Storebrand DNB Nordea Øvrige HHI Forsikringsfond Privat kollektiv pensjon 41,1 % 41,1 % 11,3 % 6,5 % 3498 % 300,0 Individuell pensjon 24,8 % 56,7 % 9,3 % 9,2 % 3514 % 58,8 Individuell kapital 22,5 % 59,9 % 4,3 % 13,3 % 4161 % 19,3 Pensjonsmarkedet innskuddsbasert 101 milliarder kroner: Markedsandeler 2012 Storebrand DNB Nordea Øvrige HHI Forsikringsfond Privat kollektiv pensjon 35,3 % 26,9 % 14,6 % 23,2 % 2245 % 72,2 Individuell pensjon 17,0 % 32,8 % 12,4 % 37,8 % 1614 % 16,9 Individuell kapital 30,2 % 23,2 % 28,8 % 17,8 % 2311 % 12,3 Her er en oversikt over antall forsikringer og salgsledd i det norske markedet: Personmarked Estimater pr selskap, Antall Fripoliser IPA, livrenter, PKB Individuell Sum IPS kapital Vital Storebrand Øvrige Nordea Totalt Antall forsikringer, estimert etter markedsandel. Kilde: FNO Kollektiv pensjon Ytelsesbasert pensjon Innskuddsbasert Sum pensjon Estimater pr Bedrifter Ansatte og Bedrifter Ansatte og Bedrifter Ansatte og selskap pensjonister pensjonister pensjonister Vital Storebrand Nordea Øvrige Totalt (Antall forsikringer og medlemmer estimert etter markedsandel) Siktemålet med all form for pensjonssparing bør gjentas til det kjedsommelige: De avsatte midlene skal gå til fremtidig forbruk i pensjonsalderen (Pensjon = Utsatt lønn) 8

9 Dette er midler som skal komme i tillegg til folketrygdens ytelser. For å unngå for stor risiko for tap av levestandard, er det viktig at midlenes kjøpekraft opprettholdes gjennom hele spareperioden. Det betyr også i utbetalingstiden. Avkastningen på midlene må ses i forhold til: Inflasjon Lønnsvekst Dette er den største risikoen for alle pensjonskunder. Imidlertid er dette et poeng som konsekvent nedtones i de fleste debatter, utredninger og offentlige reguleringer. Tragedien fripoliser og IPA Det forbauser meg at det ikke er noen som har tatt opp spørsmålet om vilkårene for fripolisene og IPA. Dette er et stort og upåaktet problem som gir den enkelte pensjonssparer et betydelig kjøpekraftstap. Hvorfor er det ingen som bryr seg om dette problemet? Debatten har så langt vært dominert av frykten for å tape. Det er imidlertid en helt annen frykt som burde vært til stede, nemlig at alle går glipp av en høyere pensjon. Vi må lære av historien og argumentere med fakta. Det er forståelig at flere tenker at garantiavkastningen på 3,5 % er attraktiv når rentenivået ligger på rundt to prosent, men det er naivt å tro at garantien ikke koster noe. Lavt rentenivå og strengere kapitalkrav har medført redusert aksjehandel i alle selskapene. Dermed får ikke kundene med seg oppgangen når aksjemarkedene snur. 9

10 Årsaken til at pensjonssparerne har hatt et kjøpekrafttap siden 1984, er at aksjehandelen kun har ligget på ca 15 %. Med 50 % aksjehandel ville den årlige avkastningen blitt nesten 1,5 % høyere. Det tilsvarer nesten 30 % mer i pensjon. I praksis har den årlige rentegarantien fungert som en garanti for dårlig pensjon. Den garanterte avkastningen som tilføres fripoliser og IPA-avtaler vil kun opprettholde dagens nominelle pensjonsbeløp og gir ingen økning i pensjonsbeløpene fremover. Det vil si at kjøpekraften svekkes. I løpet av de siste 26 årene (frem til 2009) har den gjennomsnittlige lønnsvekst i Norge ligget på 5,08 % Den garanterte renten på fripolisene ligger på 4 %. Dersom fripolisene skulle opprettholde tilsvarende verdi med lønnsutviklingen, måtte det tilføres (inntil nylig) en årlig avkastning på 9,08 %. Ingen fripoliser eller IPA-avtaler har vært i nærheten av en slik avkastning. Min påstand er derfor at i tiden fremover må fripolisene og IPA oppnå en avkastning på 3,7 % og i tillegg en forventet lønnsvekst på 3-4 %. Dette kan umulig oppnås ved investeringer i obligasjoner. Axel West Pedersen, Institutt for Samfunnsforskning 10

11 Dersom vi går tilbake til den statsvitenskapelige velferdslitteratur fra omkring 1990, kan vi lese at det anses som politisk umulig å få gjennomført nødvendige innstramminger i de offentlige pensjonssystemene. Vanskelighetene blir begrunnet med at man i alle fall ikke kan endre de grunnleggende systemene. Det vil også være vanskelig å gjennomføre endringer som et resultat av åpne demokratiske prosesser, og uten drahjelp fra en akutt økonomisk krise. Den vanskelige debatten omkring pensjonsreformen har strukket seg over en 10-års periode. På kort sikt er det lite reformtrykk her i landet. Norge har en høy og stabil yrkesdeltakelse blant de eldre. I dag har vi om lag 50 % yrkesdeltakelse for eldre i aldersgruppen år. Dessuten har Norge meget solide finanser, og oljefondet har passert milliarder kroner. Det er ingen akutt økonomisk krise i landet. Men på lang sikt kan vi se store utfordringer i finansieringen av alderspensjonen. Illustrasjonen (nedenfor) viser hvordan utgiftene vokser i perioden Sverige gjennomgikk en dyp økonomisk krise på 1990-tallet og gjennomførte en lagt tøffere pensjonsreform enn vi har gjort her i landet. Utslaget gjengis i fremtidige utgifter til pensjon i prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt). 11

12 Konsekvenser for fremtidige pensjoner nivå og fordeling Dersom vi ser på kjernen av den norske pensjonsreformen, kan vi oppsummere det i følgende tre punkter: Livsløpsbasert opptjening: Det vil si sterkere belønning for arbeid og mindre omfordeling av livsinntekt. Valgfri pensjonsalder fra 62 år på nøytrale vilkår: Det betyr at den enkelte selv skal betale for sitt valg av avgangstidspunkt. Levealdersjustering: Hver kohort (gruppe med felles faktor, f eks alder) må bære kostnadene ved endringer i forventet levealder. Reformstrategien: Den økonomiske bærekraften for reformen skal sikres gjennom reduserte utgifter gjennom levealderjusteringer og lavere indeksering av løpende pensjon. Det skal være økt yrkesdeltakelse og arbeidstilbud gjennom sterkere sammenheng mellom lønn og pensjon og større arbeidstilbud gjennom hele livet. Det skal være nøytrale regler for uttak og levealdersjusteringer med høyere pensjoneringsalder. Strategien skal medføre og stimulere til mer arbeid, men jeg tror ikke at alle kommer til å jobbe mer. Økonomisk bærekraft skal oppnås gjennom: Antatt effekt år 2050: Reduserte utgifter: - Levealdersjusteringer - 18,0 % - Lavere indeksering av løpende pensjon - 7,5 % Økt yrkesdeltakelse og arbeidstilbud: - Sterkere sammenheng mellom lønn og pensjon og arbeidstilbud % - Nøytrale regler for uttak, levealdersjusteringer, høyere pensjonsalder + 3 år 12

13 Tabellen under viser hvordan pensjonen vil slå ut i det offentlige kompensasjonsnivået før skatt og ut fra en gjennomsnittslønn før og etter pensjonsreform. For Sveriges del ser vi store utslag, mens det for Norges del er nivået noenlunde likt før og etter reform. (Kilde: OECD Pension Model) 0,7 Public pensions (gross) 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Pre reform Post reform 0 Reformens svakheter Pensjonsreformen kan betegnes som et mirakel med brister. Den avkrefter de sterkt pessimistiske vurderingene av politikkens evne til å kunne håndtere demografiske utfordringer. Men den er på den annen side mindre effektiv og konsistent som følge av konsesjoner til sterke interesser. Her kan jeg nevne organisasjonene i offentlig sektor, fastlåst logikk i tilgrensende politikkområder, som for eksempel skattesystemet. Offentlig sektor har ingen tilpasning til de nye prinsippene. AFP-ordningen er uendret med anledning til førtidspensjonering fra år. Det er fortsatt bruttosamordning og sluttlønnsordning med 30 års opptjening. Det er levealdersjusteringer også av tjenestepensjonen, men skjermingsregel for kohorter (kohort = gruppe med felles faktor, f eks alder) født før Det synes å være svake intensiver til å jobbe etter 62 års alder. Tabellen under viser utslagene for en person som er født i 1953, har en lønnsinntekt på kroner og full opptjening både i Ft og SPK. Vedkommende begynner å ta ut folketrygdpensjon ved fylte 62 år, men fortsetter å jobbe noen år til. 13

14 AFP i privat sektor: Det er foreslått en ny AFP-ordning (2008) i privat sektor. Man kan spørre seg om dette kan være et Columbi-egg, eller er det bare en gjøkunge? Den nye ordningen kan føre til både nye mobilitetshindre og mobilitetstriggere mellom private bedrifter med og uten AFP og mellom offentlig og privat sektor. Systemet kan virke helt vilkårlig, og kan medføre tap av oppsparte midler på en million over natta i nåverdi. Dette skjer fordi det ikke er den enkeltes oppsparte midler. Med andre ord medfører systemet nye risikoer for den enkelte. Kanskje det hadde vært en idé med en samordning av tjenestepensjonen? Levealdersjusteringer: Man kan også spørre seg om hvorfor det ble gjennomført levealdersjusteringer i den nye pensjonsreformen. Forklaringen er enkel nok: Man skal unngå urimelig belastning på de yrkesaktive. Lavere dødelighet og bedre helse gir større muligheter for å jobbe lenger. Og hvordan slår justeringene ut? Jo, den gir høyere pensjonsalder og lavere ytelser. Det finnes to alternative modeller for levealdersjusteringer: - Automatisk justering av ytelsesnivå kombinert med nøytralt og fleksibelt uttak - Automatisk justering av pensjonsalder. Men det ble valgt en annen modell. Årsaken var at den var lettere å få vedtatt og man privatiserte den sosiale risikoen fra år. Den er også meget effektiv som innsparingsstrategi. Forslag: Det kan innføres automatisk oppjustering av alderen for tidlig uttak (62-års grensen) og automatisk oppjustering av alderen for normalt uttak av garantipensjonen. Og man kan la retten til uttak av korttidsytelser og opptjening av alderspensjon følge disse aldersgrensene oppover. Axel West Pedersen minnet om Mandatet til pensjonskommisjonen av 30. mars 2001: Pensjonssystemet i Norge fremstår samlet sett som komplisert, der regelverket for ulike ordninger griper inn i hverandre. Blant annet er samordningsregelverket mellom de offentlige tjenestepensjonsordningene og folketrygde omfattende. Kommisjonen må vurdere tiltak som kan bidra til forenklinger og gjøre et fremtidig pensjonssystem mer oversiktlig. 14

15 Panelets reaksjoner: Unio, Erik Orskaug De som tror på de enkle løsningene for forvaltning av pensjonsformuen der konkurranse og markedet råder, er naive. Jeg tror ikke på en bedret situasjon med å la pensjonsformuen bli forvaltet av flest mulig under økt konkurranse. Jeg er uenig i Silvers løsninger. Kanskje den beste løsningen er å ha noen få, men store enheter med lave administrasjons- og forvaltningskostnader. Det som driver konkurransen i tjenestepensjonsmarkedet er administrasjons- og forvaltningskostnadene i tillegg til den avkastning selskapene oppnår i kapitalmarkedet. Høye administrasjons- og forvaltningskostnader reduserer muligheten for å tilføre pensjonsbeholdningen overskudd. Mange og små selskaper vil dermed gi enten reduserte pensjoner for arbeidstakerne eller økte kostnader for virksomhetene alt avhengig av type pensjonsprodukt. Internasjonale studier viser at administrasjons- og forvaltningskostnadene enkelte steder kan være så høye som 1-2 pst av forvaltningskapitalen. De største og best drevne selskapene kan ha administrasjons- og forvaltningskostnader under 0,2 pst av forvaltningskapitalen. Det gir en helt annen mulighet til å tilføre pensjonene overskudd og bygge finansielle buffere som er viktig for å kunne ta større risiko og oppnå høyere avkastning. I privat livsforsikring kommer ikke disse forskjellene klart nok fram. Ytelsesproduktene er ikke like og gjennomsiktigheten er liten. Kontraktene inngås vanligvis mellom en mindre virksomhet og et stort forsikringsselskap. I f.eks. kommunal tjenestepensjon er utgangspunktet et annet. Her konkurrerer selskapene om å tilby identiske tjenestepensjonsprodukter som er regulert i Hovedtariffavtalen på KS-området. Partene i kommunesektoren følger markedet nøye gjennom det partssammensatte Pensjonskontoret. Dette bidrar til å skjerpe konkurransen, det er større gjennomsiktighet, og flytteprosessene «overvåkes». Dette legger grunnlaget for en reell konkurranse. En tommelfingerregel har lenge vært at et livselskap må ha minst 100 kommuner som kunder for å kunne oppnå god lønnsomhet, særlig på administrasjonssiden. Dette er en viktig grunn til at både Storebrand og DNB har måttet gi seg i det kommunale tjenestepensjonsmarkedet det siste året. KLP som driver med de laveste kostnadene vil derimot fortsatt ha konkurranse fra pensjonskassene. Det andre som driver konkurransen i pensjonsmarkedet er evnen til å få best mulig kapitalavkastning over tid. Hvis vi igjen sammenlikner de tre store i kommunal tjenestepensjon, KLP, Storebrand og DNB ser vi at forskjellene ikke har vært særlig store hvis vi legger flere år til grunn for sammenlikningen. Avkastningen følger naturlig nok rentenivået i samfunnet. Den garanterte renta framstilles av flere som det største hinderet for å oppnå god avkastning. Her er jeg uenig. De selskapene som har klart å bygge buffere i gode og «normale» tider, her er igjen KLP et godt eksempel, har de siste årene oppnådd høyest avkastning på pensjonsmidlene. De selskapene som har en stor og kapitalsterk eier har også hatt gode resultater. Her er Oslo Pensjonsforsikring, og pensjonskassene til Tine, Statoil mv god eksempler. I dårlige år har disse klart den garanterte renta med påfyll fra eier. Over tid har avkastningen av pensjonsmidlene likevel vært blant de beste fordi de har hatt mulighet til en mer offensiv kapitalallokering. Offentlig tjenestepensjon omtales ofte som om det ikke har skjedd noen tilpasning til Pensjonsreformen. Det er etter min mening en grov og ofte bevisst feil fra kritikerne. Da 15

16 folketrygden og AFP i privat sektor ble lagt om til allårsordninger med aktuariell avkorting for tidliguttak og økt levealder, valgt partene i offentlig sektor i 2009 en annen tilpasset modell hvor det legges mer vekt på fordeling av både livsløpsinntekt og mellom yrker og kjønn. I tillegg tilpasses modellen pensjonsreformen på viktige områder. De to viktigste økonomiske innstrammingene levealderjustering og indeksering innføres fra første dag. Det er ikke så mange som er klar over det forhold at offentlig ansatte har hatt full levealderjustering av sin bruttopensjon fra 1. januar I privat sektor vil ytelsespensjonene tidligst bli levealderjustert fra Den omtalte individuelle garantien som sikrer 66 pst av sluttlønn for alle som er født før 1958 (grunnlovsvern) har ikke hatt effekt ennå, og vil i praksis bare bety noe for de siste årskullene før 1958-kullet. Fram til da barberes de såkalte samordningsfordelene effektivt av levealderjusteringen. Grunnen til at avtalen i offentlig sektor ikke tilpasset seg folketrygden på samme måte er enkelt den at offentlig ansatte ikke er som andre ansatte. Langt flere kvinner med et annet yrkesmønster og langt flere med høyere utdanning og dertil kortere mulighet for pensjonsopptjening enn i privat sektor. Sterke organisasjoner ivaretok medlemmenes interesser. Med et allårssystem for pensjon på tvers av arbeidslivet ville de offentlig ansatte blitt taperne. Innenfor den samme økonomien fordeles pensjonskronene på en måte som passer offentlig ansatte bedre. Vi kan fortsatt si at vi for de offentlig ansatte prøver å skape mer likhet mellom folk som pensjonister enn som yrkesaktive. I privat sektor vil de som er i yrker forbundet med kort levetid og stort uttak av tidligpensjon bli doble tapere. Tidligere ble mange av disse ivaretatt av den gamle AFP-ordningen. Det er riktig at offentlig tjenestepensjon ikke har tilpasset seg den beinharde aktuarielle logikken i folketrygden. Det er derimot ikke nødvendigvis riktig å trekke den konklusjon av dette at offentlig tjenestepensjon ikke legger til rette for å jobbe lenger eller kombinere arbeid og pensjon. Til tross for videreføringen av den gamle AFP-ordningen for de som er år står også offentlig ansatte lenger i jobb. Fra 2011 til 2012 gikk antallet som tar ut offentlig AFP ned med 8 pst. Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon har ligget der hele tiden og mange offentlig ansatte bruker den, f.eks. som en kombinasjon av 60 pst jobb og 40 pst AFP eller delpensjon. På den måten kan de ansatte trappe ned og strekke yrkeslivet lenger enn de ellers ville klart. Det var jo det som var (eller burde være) målet med fleksibiliteten, ikke det at folk skulle kunne ta ut full pensjon og jobbe fullt ved siden av som tusenvis av mannfolk har gjort etter LO, Ellen Bakken Dersom vi sammenligner de historiske resultatene til finansnæringen og de store pensjonskassene, er det ikke tvil om hvem som har gjort det best. Det er pensjonskassene. Det kan også være interessant å sammenligne de store pensjonsfondene i Sverige med resultatene i Norge. Også her finner vi bedre avkastning på forvaltet kapital. Huseierne, Peter Batta. Hele pensjonsreformen bærer preg av å ha blitt utredet under en periode med høykonjunktur. Jeg vil tro at en del av konklusjonene og tiltakene som er foreslått, ville hatt et helt annet fortegn dersom vi hadde hatt en annen økonomisk utvikling under utredningsperioden. Dernest stiller jeg meg undrende til at det bare er to store finanskonsern som dominerer det norske markedet. Skyldes dominansen kun at de to har drevet utstrakt oppkjøp av andre aktører? 16

17 I vår organisasjon opplever vi ikke direkte henvendelser fra medlemmene på feltet pensjon. Men vi har likevel merket oss vansker med å finne frem i systemene når vi har arbeidet med vår egen pensjonsordning. Dersom vi skal innhente hjelp fra utsiden, må vi gå til de private og såkalt uavhengige rådgiverne. Og av dem er det få, og de er dyre. Gjeldsoffer-Alliansen (GOA), Bengt Scheldt GOA er enig at det er vanskelig å orientere seg i pensjonsreformen og hva den innebærer for den enkelte. Det er et opplagt behov for å få på plass et bedre kommunikasjonsverktøy mot den enkelte bruker fra myndighetenes side. Seniorsaken, Tore Henning Larsen Seniorsaken etterlyser en mer offensiv holdning fra myndighetenes side med hensyn til informasjon og kommunikasjon om pensjonsreformen. I dag finnes det ikke noen offentlig rådgivning der våre medlemmer og brukere kan henvende seg. Det er ikke alltid godt nok å si at det og det kan du finne på internett mange av våre henvendelser kommer fra personer som ikke er tilknyttet nettet. Derfor hadde det vært usedvanlig nyttig å kunne gi dem et telefonnummer de kunne ringe. Verken NAV eller Forbrukerrådet har egne telefoner for denne typen spørsmål. I det hele tatt er reformen og alt den innebærer for komplisert for den alminnelige pensjonist. SIFO, Christian Poppe Jeg kan ikke forstå at man har en slik klokketro på at markedet og konkurransen skal rydde opp i alt som ikke går slik vi ønsker. Blant annet ved å investere en større del av pensjonsformuen i aksjer. Tilliten til aksjemarkedet er ikke påtrengende når vi ser hva som har skjedd de senere år. Det er nok å vende blikket mot USA og England. Jeg er fristet til å sammenligne det med når fiskerne får kontroll over alle fiskekvotene. Da kan vi være trygge på at det blir svart hav. Det er også problematisk å forstå at reformen tar utgangspunkt i at alle kan stå i full jobb frem til de er 70 år. Dersom det oppstår en uventet krise, vil det nødvendigvis ikke være plass og jobb for alle. Jeg tror at debatten omkring pensjonsreformen og det nye regelverket vil endres betydelig dersom vi kommer inn i en periode med lavkonjunktur. Det er et stort behov for en forenkling av pensjonsreformens budskap og markedsføring overfor befolkningen. Og dette er et ansvar som må pålegges myndighetene. I dag finnes det ikke uavhengige rådgivere på området pensjon. Alle har sin egen agenda. Fellesforbundet, Inger Hagerup Fellesforbundet har merket seg at representanter for finansnæringen er usikre på om de vil tilby produktene som ligger i Banklovkommisjonens utkast til Lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. I tillegg har vi merket oss at næringen er usikker på hvordan den skal forholde seg til nye og strengere krav til informasjon. Når det gjelder fripoliser med investeringsvalg mener Fellesforbundet det bør utarbeides bransjenormer for hvilken informasjon som skal gis til fripoliseinnehaveren og hvordan denne informasjonen skal gis. Informasjonen må ikke bære preg av reklame. 17

18 De fleste arbeidstakere i privat sektor er omfattet av en tjenestepensjonsordning. Vi ser at mange av våre medlemmer er omfattet av ordninger som kun oppfyller lovens minstekrav på 2 prosent. Fellesforbundet mener det må åpnes for at hver enkelt arbeidstaker som ønsker det kan innbetale innskudd til pensjonsordningen. Fagforbundet, Steinar Fuglevaag Slik situasjonen har vært med ytelsespensjon, har det vært en risikofordeling mellom forsikringsselskapene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne. I innskuddspensjon og mye av de nye hybridordningene, er risikoen i sin helhet flyttet over på arbeidstakerne. Dette er en utvikling vi er bekymret for. I Fagforbundet er vi opptatt av at det er relativt mange arbeidstakere som ikke kan nyttegjøre seg av AFP-ordningen i privat sektor, og ta ut tidligpensjon. De har ikke oppnådd det minimumskravet som forlanges fordi lønnen har vært for lav, eller at de har for kort ansiennitet. Dette mener vi er problematisk etter som mange av våre medlemmer har en jobb som fortjener en slik mulighet. Mennesker med en årslønn på mellom og kan lett falle utenfor ordningen. Vi ser liten hensikt med en utvidet konkurranse i forsikringsmarkedet. Økt konkurranse er ikke en sikkerhet for at våre medlemmer virkelig får den pensjonen og de pengene de har krav på. Et fokus på å få høyest mulig pensjon må aldr gå foran tryggheten i forvaltningen! Vi vil imidlertid gjerne ha fokus på brede og solidariske ordninger, med lave kostnader og kollektiv forvaltning. Vi tror at dette gir mest pensjon for pengene over tid. Forsikringsselskapene i Norge signaliserer svært liten vilje til å ta ansvar for pensjonsrettigheter og de nye hybridordningene utover ren kapitalforvaltning. Vi må derfor stille oss spørsmål om vi trenger de i sin tradisjonelle form, eller om partene i arbeidslivet kan finne egne løsninger. Våre medlemmer har i stor grad lav og middels lønn. Vi registrerer ikke noe stort ønske om økt individualisering av pensjonssparingen. Tvert imot ønsker de fleste at tjenestepensjon skal tariffestes og at rettigheter og nivå på pensjon skal være en del av sentrale tariffoppgjør. Våre medlemmer føler ikke at de har kompetansen til å gjøre egne vurderinger knyttet til forvaltning og valg av løsninger, og har heller ikke noe sterkt ønske om å ha det. Pensjonistforbundet, Ragnhild Nestaas Pensjonistforbundet stiller seg kritisk til at flere tilbydere og økt konkurranse om pensjonskapitalen vil lede til lavere kostnader og lavere premier til kunden/høyere ytelse til pensjonisten. Vi ser at store pensjonskasser er mer kostnadseffektive enn små, og det er god grunn til å tro at det er stordriftsfordeler i forvaltning av pensjonskapital. Pensjonistforbundet registrerer et stort informasjonsbehov om pensjon blant medlemsmassen. Pensjonssystemet er komplisert og skal ivareta mange hensyn, men vi må sikte på å gjøre det mer forståelig. Ikke minst må vi øke folks kunnskap og forståelse for hvordan ulike valg påvirker pensjonsrettigheter, opptjening og endelig ytelse. I dette arbeidet er det viktig å forsøke å gjøre pensjonssystemet helhetlig og å øke den enkeltes tilgang på nøytral informasjon og veiledning. Nå som vi ser en individualisering av risiko i tjenestepensjonsmarkedet og et voksende marked for pensjonssparing, er det viktig at den enkelte har tilgang på kostnadsfri, nøytral informasjon om ulike pensjonsprodukters egenskaper. Pensjonistforbundet mener at finansportalen er et egnet verktøy og at pensjonsprodukter bør inngå i denne sammenlikningstjenesten. 18

19 Finansportalen, Elisabeth Realfsen Også vi i Finansportalen har merket oss at det ikke er problematisert at pensjonsreformen er utredet i en tid med høykonjunktur. Det hadde vært nyttig å se reformen fra ulike perspektiv. Av andre saker vi vektlegger er at den alminnelige bruker sikres tilstrekkelig innsikt for å kunne treffe riktige valg av risiko. Her er det mye upløyd mark. Budskapet må være forståelig for arbeidstakeren. For eksempel må det være klart at det er arbeidsgiveren som er kunde overfor forsikringsselskapet når det snakk om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og ikke arbeidstakeren. Det er arbeidsgiveren som setter føringen på hvilke nivå det skal avsettes kapital til sparing. Vi trenger en enda større grad av gjennomsiktighet for brukerne, ikke minst om hva som skjer med opparbeidete rettigheter ved jobbskifte. Også flyttbarheten av de nye hybridordningene må sikres. Forbrukerrådet, Jorge B. Jensen Det vil tjene alle at all videre utredning og endringsforslag i pensjonssystemet, og produktene som inngår i systemet, prioriterer forenkling og formidlingsdyktigheten til de forslag som vil komme. Dette kan gjøres ved å ha alle utredninger i egne kapitler der det også vises til hvor forenkling forekommer. Også bidrag til større oversiktlighet må eksplisitt uttrykkes. Under samlingen ble det diskutert fordeler og ulemper med mange aktører vs. færre, større aktører. Som et argument for et marked med få, store aktører er kostnadene knyttet til forvalting og forvaltingsmiljø. Tradisjonelt har forvaltermiljøene vært kostbare. Det skyldes først og fremst belønningsnivået til de ansatte. I tiden etter finanskrisen har betalingsvilligheten på finansiell forvaltning falt. Ønske om å plassere i billige, passivt forvaltede fond har økt. Et slikt ønske er ikke irrasjonelt, ettersom det fortsatt er uavklart i hvilken grad aktiv jakt på vinneraksjer utført av høyt gasjerte forvaltere faktisk gir kundene gevinst. Uansett årsak, har vi opplevd en signifikant nedbemanning av forvaltermiljøene over hele verden etter finanskrisa i Kostbare medarbeiderne er erstattet av logaritmer som automatisk balanserer midler under forvalting. Dette vil også være rasjonelt for pensjonsmidler under forvaltning, og derfor er jeg tvilende til hvor verdifullt det vil være å ha få, store pensjonsforvaltere fremfor flere mindre. Tvert i mot ser jeg at mange små aktører kan bidra til ytterlig innovasjon i måten forvaltning foregår. Det ble i presentasjonene også behandlet muligheten for mer differensiert forvaltning og slik jeg forstod det - med et ønske om å kunne forvalte mer av pensjonsmidlene i aksjer enn hva dagens regelverk tillater. Som aktivaklasse er aksjer er mer risikofullt, men fordi sparehorisonten er så vidt lang for enkelte pensjonssparerne, blir ikke den totale risikoen nødvendigvis uhåndterlig. Tilsvarende betraktning gjelder dog ikke midlene til de som snart er pensjonister. Det er vanskelig å avvise enhver ide om et mer fleksibelt regelverk for midler under forvaltning. Jeg skal ikke her trekke linjene for et fleksibelt regelverk, men lukker ikke for ulike begrensing på aksjeandel i forvaltning avhengig av kundens situasjon. Differensierte forvaltningsstrategier i forhold til kundens situasjon vil være i tråd med krav som normalt stilles for rådgivning og annen kundepleie. 19

20 Konklusjon: Det er enighet i panelet om at pensjonsreformen lider av lite oversiktlighet, forenkling og klare budskap. Det er vanskelig for arbeidstakere å sette seg konkret inn i reformens konsekvenser for den enkelte. Panelet påpeker at risikofordelingen mellom arbeidstaker, bedrift og kapitalforvalter er lite tilfredsstillende. En for stor del av risikoen til innskuddspensjon overføres til den enkelte arbeidstakers valg og ønsker. Få arbeidstakere har den nødvendige kompetansen til å ta slike valg. Problemet kan derimot løses ved at rettigheter og nivå på tjenestepensjonen fremforhandles og knyttes til tariffavtaler. Det er ulike syn i panelet om hvorvidt det er gunstigere med få eller flere aktører (forvaltere) i markedet for å sikre en trygg og god avkastning på pensjonskapitalen. Det fremkommer blant annet kritikk mot høye administrasjons- og forvaltningsgebyrer i forhold til forvaltningens avkastning over tid. Panelet påpeker at reformen slår ulikt ut for arbeidstakerne. Personer med lav og midlere inntekt kan lett komme skjevt ut. Dette gjelder særlig for dem som ikke når opp med hensyn til lønn og ansiennitet for å kunne nyttegjøre seg av AFP-ordningen. Panelet slår fast at det behov for en betydelig forbedring av informasjons- og veiledningstjeneste omkring reformen fra det offentlige. I dag finnes det ingen uavhengig rådgivning. Private rådgivere er meget kostbare og lite aktuelle for arbeidstakere med lav eller midlere inntekt. Det ble stilt spørsmål om hvorfor ikke det offentlige har en sentral telefonisk rådgivningstjeneste i tillegg til det som finnes på nett. Panelet ser med undring og skepsis på hvorfor ikke finansnæringen er interessert i og viser vilje til å ta ansvar for pensjonsrettigheter med de nye hybridordningene. Interessen synes kun å være knyttet til kapitalforvaltning. Panelet stilte også spørsmål om hvorvidt pensjonsreformen bærer preg av å være skrevet i en periode med høykonjunktur i landet. Ville reformen vært annerledes utformet dersom den ble skrevet i en periode med krise og lavkonjunktur, ble det spurt. 20

21 2) Kvalitet på produktene i pensjonsmarkedet Brukerpanel i pensjonsmarkedet gjennomførte sin andre panelsamling tirsdag 3. september 2013 i Forskningsrådets lokaler, Oslo. Møtets tema var: Kvalitet på produktene i pensjonsmarkedet. I forkant av møtet fikk paneldeltakerne tilgang til følgende bakgrunnsinformasjon: Gjennomgang av systemet og produktene: Gjennomgang av system og produkter: Hybridene Fafo-rapport: Egenbetalte pensjonsprodukter: Kort om AFP: Bredere pensjonsordning: Pensjonering og videre arbeid/ AFPs betydning: Sammendrag Hovedtemaet for Brukerpanel i pensjonsmarkedets samling 3. september var kvalitet på markedets tilbud av pensjonsspareprodukter. Allerede i innledningsforedraget til spesialrådgiver Knut Dyre Haug i Storebrand blir det klart at finansnæringens definisjon av pensjonssparing er synonymt med fondssparing. Fond er all sparings mor, er Storebrands budskap. Med andre ord: Skal man vurdere kvaliteten på markedets tilbud av pensjonsprodukter, så er det næringens kvalitet på fondstilbud som må vurderes. Det ble også klart at næringen utelukkende tenker fonds og ikke andre plasseringsalternativer når det gis tilbud om pensjonsprodukter. Næringens representant sa i klartekst at man akkurat i dagens situasjon sjelden snakker eller redegjør for tilbud av pensjonsspareprodukter. Det er porteføljer av fonds som er aktuelt og ikke det man kan kalle spesialprodukter for pensjon. Dersom fondsplassering er det neste alternativ for den som sparer til pensjonstilværelsen, om det er gjennom bedriften eller privat, er det kanskje villedende å kalle dette sparing, ble det stilt spørsmål om. Finansnæringen har gjennom år reklamert med ulike produktbetegnelser for pensjonssparing. Dersom påstanden fra finansnæringen er riktig, om at det ikke finnes andre muligheter for pensjonssparing enn plassering av midlene i fonds, er det kun en ulik påkledning og navn som skiller produktene. Forskjellene kan likevel ligge i hvordan selskapene har innkorporert et forsikringselement. De største skillene går langs aksen av 21

22 risikovillighet. Og det er et spørsmål om i hvilken grad midlene skal plasseres og vektes i aksjer og andre rentebærende papirer. Rent begrepsmessig er det med andre ord ikke snakk om sparing, men investeringer. Det ble også stilt spørsmål om hvorfor ikke tilbyderne i sterkere grad om i noen grad foretar en gjennomgående analyse av den enkeltes behov, situasjon og diskusjon om andre plasseringer. For en alminnelig kunde vil det være naturlig å ta inn langt flere elementer i vurderingen av hvordan man oppnår størst mulig avkastning altså mest mulig pensjon for pengene på lang sikt. Det ville også være naturlig å ta inn en vurdering av den enkeltes finansielle situasjon per dato. Aktuelle elementer kan være nedbetaling av lån, regulær sparing i bank, fastrentekonti eller andre investeringer/plasseringer. Det ble også stilt spørsmål til finansnæringen retorikk i markedsføringen av sine egne produkter. Hvorfor kaller man pensjonsproduktene for sparing, når det vitterlig er investeringer i fonds? Påstander om tåkelegging og begrepsforvirring fra finansnæringen side, ble også fremsatt av panelets deltakere. I Storebrand er det tre hovedprodukter (porteføljer) sammensetning av fond for pensjonssparing. De tre produktene har betegnelsen forsiktig, balansert og offensiv. Ulikhetene mellom porteføljene ligger i realiteten på hvor mye av oppspart kapital som skal settes i aksjer og hvor mye som settes i rentebærende papirer. Dette er hovedproduktene i dagens pensjonsmarked. Når selskapet skal vise og redegjøre for de ulike produktene, sammenlignes de tre plasseringsmulighetene ved å oppgi gjennomsnittlig avkastning målt mot inflasjon. Altså kun mot pengenes svekkede verdi. Utviklingen blir ikke målt mot kjøpekraft, som flere i panelet mente var en langt mer interessant måte å måle avkastningen på. Dessuten gir selskapets tabell kun resultater netto kostnader det vil si etter at administrasjonskostnader og gebyrer er fratrukket. Det ble også fremsatt påstander om manglende transparens i produkttilbudet. Kunden kan ikke lese hva som er brutto avkastning for det enkelte fond, og i klartekst se hvor stor del av fortjenesten som tilfaller finansinstitusjonen i form av gebyrer og administrasjonskostnader. Produktene burde være transparente (gjennomsiktige) på en helt annen måte enn tilfelle er i dag. Forvaltningskostnadene målt mot oppnådd avkastninger, burde være en reell lakmustest på hvor dyktige de enkelte finansaktørene virkelig er. En slik sammenligning vil også være et godt grunnlag for den enkeltes valg av forvalter. Panelet påpekte også at dagens og morgendagens pensjonssystem i stadig sterkere grad legger ansvar og risiko over på den enkelte arbeidstakers skuldre. Situasjonen blir ikke bedre ved at det stadig skjer endringer i rammebetingelsene og at det ikke skjer en språkvask i fag- og spesialuttrykk som brukes både i finansbransjen og i utformingen av pensjonsreformen og forslag fra Banklovkommisjon. Panelet reiste også spørsmålet om hvorvidt det lar seg gjøre å gi en mer fortløpende informasjon om oppspart pensjonskapital til den enkelte arbeidstaker. Blant forslagene som ble reist, var blant annet å gi denne typen informasjon og oppdatering via lønnsslippen. 22

23 Knut Dyre Haug, Storebrand Det er sjelden vi i Storebrand snakker om pensjonsprodukter. I vår verden er pensjonsprodukter sparing i fond. Vi møter ofte en diskusjon om spareprodukter, og mange kobler dette til en Iåst sparing. Dette er ikke tilfelle. Pensjonssparing er i realiteten sparing i fond i et åpent system. Det vi forsøker å formidle er porteføljetenkning og at midlene plasseres i porteføljer som tilpasses over tid. For mange oppleves selve begrepet portefølje som vanskelig. Vi har derfor en utfordring med å få folk til å tenke portefølje. Fond er all sparings mor. Fondssparing er et velregulert område, det er likvid og det er mange tilbydere. Tilbudet er stort nok til å dekke alle behov. Utfordringen er å få det norske folk til å mene det samme. Det er lett å pakke sammen en tilpasset portefølje ut fra kundens situasjon. I dag er det ca 1,2 millioner arbeidstakere som sparer i fond. Mange med månedlig avsetninger med en langsiktig horisont. Pengene settes inn i porteføljer av fond som tilpasses den enkeltes risikoholdning og tidsperspektiv. Dette kalles innskuddspensjon og fungerer akkurat slik man skal forvalte alle sine langsiktige sparemidler. Men dessverre gjør ikke det norske folk akkurat dét. Folk sparer i bank Av de tre standardporteføljene vi har i Storebrand offensiv, balansert og forsiktig plassering velger 72 prosent en balansert portefølje ved start. Det er imidlertid få kunder som tar et aktivt investeringsvalg og endrer på oppstartsporteføljen. Problemet er at det er et stort kompetansehull blant folk flest om hvordan fondssparing funksjonerer. Jeg tipper at det i dag er tre ganger så mye midler som er plassert som alminnelige bankinnskudd enn det som er plassert som sparemidler i fonds. I dag nærmer vi oss 1000 milliarder kroner som bankinnskudd. Mangel på kompetanse er en av årsakene til nettopp dette og det er bare en ting å si til dette: Langsiktig sparing er helt bortkastet dersom man ikke beholder eller øker kjøpekraften på innskutt kapital. Kvalitet på produktene Hva er så kvaliteten på de ulike fondstilbudene? I Norge er kvaliteten god, men alt kan bli bedre. Etter hvert har fondssparing (investering) blitt rimeligere og tilgjengelig for alle. Det som det imidlertid må settes fokus på, er tilgjengelighet til økt kvalitet på rådgivning, opplæring, forståelse og oppfølging. Deler av dette kan gjerne foregå i skolen. Vi må ha rammebetingelser som harmonerer med folks oppfatning av hva som er rimelig og som ikke støter sparerne vekk. Eksempel på dette kan være IPS-regelverket. Betingelsene må være effektive for alle og støtte opp om riktig forvaltning som ikke fører til skjevhet i sparevalgene. Pensjonsreformen Pensjonsreformen er slett ikke over. Men det som er gjort så langt med hensyn til folketrygden, er et meget godt politisk håndverk. Det har blitt et resultat med kompromisser mellom mange interesser der også betaleren har fått sin del av oppmerksomheten. Slik bør det også bli for det gjenstående arbeidet med reformen. 23

24 I illustrasjonen over forsøker vi å tegne hva som skal til for å få et balansert og bærekraftig pensjonssystem. Når vi ser på fremtidens pensjonsmarked, er det nødvendig at leverandørene har forutsigbare rammebetingelser, at det er like konkurransevilkår og at myndighetene gir oss håndterbare kapitalkrav. De ansatte skal ha gode og forutsigbare pensjoner og skal ha et vern av de opptjente pensjonsrettighetene. Systemet skal være enkelt og oversiktlig og om mulig tariffesting av pensjonsordningene. For bedriftenes vedkommende må systemet gi forutsigbare kostnader, begrenset balanseføring og styringsrett over pensjonsordningene. Fra myndighetssiden vil man ha et bærekraftig pensjonssystem, og det må være en link mellom folketrygden og tjenestepensjonen. Dette gir en sikker og trygg pensjon for alle. Hva er systemets status i dag? Når vi ser på hvordan statusen er for det nye pensjonssystemet per i dag, kan vi trygt slå fast at det ennå er langt igjen. På illustrasjonen under forsøker jeg å gi en status for de ulike elementene som er involvert i det nye systemet. Dersom vi leser pyramiden fra bunn mot topp kan vi si at status er følgende: Privat sektor: Folketrygden vedtatt Avtalefestet pensjon (AFP) vedtatt Tjenestepensjon forslag Offentlig sektor: Folketrygd vedtatt Midlertidig Midlertidig 24

25 Din pensjonsplanlegging Tjenestepensjon Avtalefestet pensjon (AFP) Folketrygden Vi vet at pensjonen er i endring. Den enkelte arbeidstaker får et stadig større ansvar for egen pensjonsplanlegging. Når jeg ikke har med ytelsespensjon i oversikten, skyldes det kort og godt at toget har gått for denne formen for pensjon. Ytelsespensjon kan ikke tilbys i dagens virkelighet.75 % av gjenværende bestand på ytelsespensjon er eldre arbeidstakere i lukkede ordninger. Målet for den nye pensjonsordningen er ikke vanskelig: Det er å få mest til alle. Men hovedansvaret for egen pensjon overlates til den enkelte. De ansatte skal gjennom det nye systemet få mest pensjon for pengene. For bedriftenes del blir det å få mest av pengene til pensjon. Slik er det ikke med YTP i dag eller i fremtiden. Lave renter, strenge kapitalkrav og særnorske produktregler har gravlagt dette produktet. Dette vil gradvis også oppdages i offentlig sektor, med start i kommunene. ITP har erstattet YTP. I løpet av få år opphører aktiv ytelsespensjon i privat sektor. Dessuten tør jeg påstå at innskuddspensjon (ITP) har slått bedre ut enn sitt rykte målt etter inflasjon. Dersom vi ser på våre tre hovedprodukter i dagens marked, kan vi se at alle de tre valgene forsiktig pensjonsplassering, balansert pensjonsplassering og offensiv pensjonsplassering kommer bedre ut enn den gjennomsnittlige inflasjonen i perioden * Årlig gj.snitt Forsiktig 3,8 6,3 6,2 5,2-5,8 10,6 6,7 2,8 7,7 4,1 5,0 % Balansert 6,4 11,1 11,0 5,9-22,3 20,6 10,3-1,2 11,6 8,9 6,0 % Offensiv 7,7 15,7 16,4 6,9-35,5 30,2 13,4-5,3 12,9 12,7 6,4 % Inflasjon 0,7 1,0 1,0 1,8 2,6 2,3 1,1 1,0 1,1 1,4 1,5 % *Oppstart mars Tall per 31. juli Netto kostnader. (Det vil si resultat etter at selskapet har tatt forvaltningshonorarer og gebyrer.) Storebrand har innført nye løsninger for innskuddskundene. Modellen går ut på at kunden velger aksjeandel basert på alder. Det vil si at kunden har anledning til å ta større risiko tidlig i livet med lang tidshorisont og liten kapital. Risikoen reduseres etter som årene går og det blir 25

26 høyere kapital og kortere tidshorisont. Alle våre kunder med innskuddsbaserte ordninger velger Anbefalt Pensjon, som er standard oppstartsprofil for alle nye kunder. Nye Hybridordninger Vi har stilt spørsmålet om toget er gått for de nye, foreslåtte hybridordningene. Vi mener at både standard- og grunnmodellene er interessante for oss. De er faglig utfordrende og gir muligheter i markedet. Men det er få kunder i det private markedet som spør etter disse produktene. Vi kan derfor ikke utvikle produktene før vi vet at det er et marked for dem. Årsaken er kort og godt at det er meget kostbart å utvikle dem. Vi har vurdert de to hybridmodellene. Begge modellene er interessante, men vi stiller spørsmål om standardmodellen kun er laget for å illustrere en vei for offentlig tjenestepensjon. I Grunnmodellen gir imidlertid dødlighetsarven muligheter. Ved tradisjonell innskuddspensjon er det to finansieringskilder. Det er bedriftens innskudd og den finansielle avkastningen altså det overskuddet investeringen gir via fondene. Den nye Grunnmodellen (hybrid) åpner på sin side en tredje finansieringskilde. Det vi på fagspråket kaller en biometrisk avkastning. Det betyr at de som faller fra (dør) er med på å finansiere pensjonen for de øvrige. Tar man dødlighetsarven med i beregningen, kan det bety at man kan kjøpe den samme pensjonsordningen til 20 % lavere pris eller bruke besparelsene til å sikre familien med etterlattepensjon. I dagens marked er det store forskjeller på forsikringsdekninger i arbeidslivet. Ca 1,2 millioner arbeidstakere har innskuddspensjon, og av disse har kun 37 % uførepensjon via jobben. Nesten ingen bedrifter med OTP har uførepensjon. Nær like mange arbeidstakere har ytelsesbaserte pensjonsordninger. Rundt er i offentlig sektor som også inkluderer uførepensjon og etterlattedekning. Rundt i privat sektor har ytelsesbasert ordninger. 95 % av dem har uførepensjon og etterlattedekninger. For å gi et bilde av hvordan egenskapene for de ulike produktene slår ut for de ulike interessentene det vil si de ansatte, bedriften og oss som leverandører, vil jeg gi følgende oversikt: 26

27 Hvordan ansvaret for egen pensjon slår ut i fremtidens Norge kan illustreres. Vi har tatt utgangspunkt i personer født på 1940-tallet, 1980-tallet - og hva som kanskje blir tilfelle i fremtiden. Som illustrasjonen viser, blir det private ansvaret vesentlig større i fremtidens pensjonssparing. Mange hevder at pensjon og pensjonsspørsmål er vanskelig. Ikke minst på grunn av bruk av en del fagtermer og spesialord. I Storebrand har vi forsøkt å få til en språkvask og en ordbok til bruk for våre kunder. Men vi fikk nei fra våre jurister. Likevel mener jeg at det ikke er nødvendig å betegne pensjon og pensjonssparing som vanskelig. Vi bør i stedet bestrebe oss på å få inn pensjonsplanlegging som et nøkkelord i folks bevissthet. 27

28 Sissel Olsvik Vammervold, Nordnett For å si det litt folkelig: Det norske folk har ikke peiling på pensjon. Forvirringen er stor over de ulike begreper og ordninger som finnes i markedet. Og mange vet rett og slett ikke hvordan den nye pensjonsreformen slår ut. For å sitere Helge Leiro Baastad i Finans Norge: Aldri har så mange skjønt så lite om noe som er så viktig for så mange. Å analysere kvaliteten på de ulike produktene som finnes i markedet, kan by på problemer. Det har vært et mylder av produkter og ordninger som er tilført markedet gjennom årene. Men det er en ting vi i alle fall kan slå fast: Gjennom pensjonsreformen og det nye pensjonssystemet, er stadig mer av ansvaret skjøvet over på hver enkelt av oss. Folk flest er i villrede om hva som skal gjøres, og hvilke løsninger som er best for den enkelte og familien. Spørsmålet som ofte stilles er: Hva er smartest for meg, skal vi betale ned på lån, sette pengene i banken, etablere en egen pensjonssparing, hvilke ordninger har jeg på min egen jobb og hvor kan jeg henvende meg for rådgivning? Det minner sterkt om et pyramidespill. En del av forklaringen på den store utsikkerheten omkring reformen og endringene i pensjonssystemet, må nok legges på alle endringene som har skjedd i de generelle rammebetingelsene. Gjennom tidens løp er det innført en rekke nye ordninger og begreper som ikke har gjort det lettere for den enkelte å være oppdatert på hva pensjonssystemet innebærer. Dersom vi går tilbake til 1967 og fødselen av Folketrygden, kan vi liste opp følgende endringer som har skjedd, og hva vi kan vente oss av endringer frem mot Folketrygden blir født AFP blir innført. Forskjell på privat og offentlig sektor Egen pensjonsforsikring etter skatteloven, EPES avviklet Individuell pensjonsavtale, IPA, innført IPA avviklet Obligatorisk tjenestepensjon innført. Minimum 2 % av lønn til pensjon Foreningspensjon avviklet. (Kollektiv IPA) Individuell Pensjonssparing, IPS innføres Skatteendringer gjør IPS ulønnsomt for de fleste Pensjonsreformen innføres. Levealderjustering og forholdstall Fripoliser kan ikke lengre flyttes i påvente av nytt regelverk Fripoliser med investeringsvalg? Nye tjenestepensjonsmodeller. Hybridmodeller? Pensjonsreformen ferdig implementert. Ny tjenestepensjon i privat sektor I privat sektor er det innført en ny tjenestepensjon. Over en million nordmenn ansatt i privat sektor har i dag innskuddspensjon, mens ca har en ytelsespensjon. Etter all sannsynlighet vil ytelsespensjonen forsvinne. Samtidig er det foreslått nye hybridmodeller: En standardmodell og en grunnmodell. Men det er vanskelig for mange å skjønne hvordan man skal forholde seg. Det historiske bakteppet om hva som er tilbudt av produkter og endringer i markedet gjør det ikke lettere. Her er et lite knippe av produkter som har vært markedsført som privat pensjonssparing: Pensjonskapitalbevis Fripolise EPES Fondskonto Link Garantikonto Livrente Link IPS Link Pensjonsspar Flexipensjon IPA Garanti IPA Link IPA Bank Kapitalforsikring Investeringskonto Link Kapital Pensjonskonto Fondskonto 28

29 Resultatet av dette har blitt at folk blir forvirret og umotivert. Og konsekvensen blir: 3 av 4 nordmenn synes pensjon er et vanskelig tema. Begrepsapparatet er komplisert. 3 av 4 nordmenn vet ikke hva de vil få utbetalt i pensjon. 7 av 10 nordmenn sparer ikke privat til pensjon. 3 av 4 kvinner sparer ikke privat til pensjon. 2 av 3 vet ikke hvilket livselskap pensjonen/fripolisen deres er i. Vi kan videre slå fast at kun 3-5 prosent av arbeidstakere med innskuddspensjon har gjort endringer i fondssammensetningen, altså endret på risikovurderingen. For eksempel å redusere eller øke andel plasseringer i aksjer. Dersom målet er at folk flest skal forstå pensjonsreformen og endringene i pensjonssparingen, må hele begrepsapparatet som finnes endres. Ellers blir ikke innholdet forstått. Dette gjelder ikke minst for de vel en millioner nordmenn som i dag er med i en innskuddspensjonsordning. Det er viktig at de ansvarlige kutter helt inn til benet i begrepsapparatet. Det er også viktig å komme med ulik veiledning. Mange vet ikke hvordan man kan flytte mellom ulike leverandørselskaper. Begreper og retorikk fra finansbransjens side kan tyde på tåkelegging av markedet, att det er et motiv for en villet tåkelegging. Man fremmedgjør forskjellene mellom sparing og investering. Det er markedsføringen fra finansbransjen som utløser denne forvirringen. I tillegg må bransjen klart skille mellom forsikrings- og spareelementene. Hva vil folket ha? Hva er det så folket vil ha? Med bakgrunn i pensjonsmarkedets historikk, vil nok de fleste prioritere å ha forutsigbarhet. Det er dette som gir tillit til markedet. Dernest vil man ha enklere produkter og forenklede produktavtaler og bortfall av tekst med Font 6 (veldig liten skrift) på baksiden av avtalen. Publikum vil også ha sammenlignbare produkter, at man har mulighet til å vurdere og sammenligne tilbudene fra selskapene. Mange vil nok også hilse velkommen ulike skatteinsentiver i forbindelse med pensjonssparingen. Jeg vil også anta at mange vil ha innskuddspensjon ikke minst på grunn av arvemulighet. Med andre ord må det innføres en slags PSV og BSU i pensjonsinnpakning. Det skal medgis at det er gjort forsøk på forenklinger. Aksjespareforeningen foreslo å innføre en type KLAS-konto, en konto for langsiktige sparere. Det var en type fritaksmodell for langsiktige, private sparere der kontoen skulle kunne tilføres kontanter og innskudd i aksjer og fond. Men idéen fikk ikke tilslutning. Mitt forslag til Action points er som følger: Forenkling av produktene. Forenkling av begrepsapparatet. Ikke viderefør gamle ordninger inn i nye (Sett cut off). Skille forsikringsdekninger fra spareprodukter. Dermed gjøres produktene mere flyttbare mellom ulike markedsaktører. Krav til navneavklaring for sammenlignbarhet. 29

30 Panelets reaksjoner: Unio, Erik Orskaug Det er mye synsing om de forskjellige pensjonsordningene fra de private livselskapene. Argumentasjonen synes vel så mye å være tilpasset hvilke produkter selskapene ønsker å selge og hvilke produkter de har mulighet til å øke sine markedsandeler og mer inntjening på. Det hevdes at ytelsesordningene har gått ut på dato. Det viktigste kjennetegnet ved en ytelsesordning er at arbeidstakeren sikres en viss ytelse som pensjonist., dette oppnås først og fremst gjennom at livselskapene må levere en viss avkastning av den oppsparte pensjonskapitalen hvert år. Selskapene avdekker denne risikoen gjennom en rentegarantipremie som bedriftene må betale. Det er i det hele underlig at selskaper som tradisjonelt har levd av forsikring ikke ønsker å tilby forsikrede alderspensjonsprodukter i pensjonsmarkedet. Storebrand og DNB har trukket seg ut av det kommunale markedet for offentlig tjenestepensjon og ønsker ikke å tilby nye avtaler om ytelsesordninger i privat sektor. Da er det kanskje på tide at arbeidstakerne og arbeidstakerorganisasjonene tar skjeen i egen hånd og samarbeider direkte med de som ønsker å tilby den type produkter som arbeidstakerne etterspør. Privat tjenestepensjon bør ut av styrerommene og inn i tariffoppgjørene. Vi ser gjerne også på hvem som skal få lov til å administrere og forvalte vår pensjonssparing. Med dagens pensjonsordninger i privat sektor bør det på en enkel måte være mulig å sammenlikne selskapenes produkter og hvordan pensjonssparingen forvaltes. For eksempel bør selskapene for innskuddspensjoner som er de enkleste produktene å sammenlikne, oppgi årlig avkastning utover den alminnelige lønnsveksten. Å måle avkastning sammenliknet med prisveksten gir liten mening. Pensjonen skal når den tas ut kunne måles i forhold til lønna, da må lønnsveksten være sammenlikningsgrunnlaget. Avkastningen bør videre splittes i hvor mye som årlig tilføres pensjonskapitalen, og dermed bidrar til å øke pensjonen, og andre kostnader som selskapene tar for å forvalte og administrere pensjonsordningene. Brutto avkastning bør oppgis i prosent av pensjonsbeholdningen og kostnadene som prosentpoeng som kommer til fratrekk i brutto avkastning. All erfaring viser at små og individuelt tilpassede ordninger har langt høyere kostnader enn de store ordningene. Selv om enkeltpersoner til en viss grad har mulighet til å spare til pensjon med skattefradrag, er det de kollektive pensjonsordningene som har vært helt dominerende. Det skyldes tradisjon og skattefordelene. All kollektiv pensjonssparing er innenfor skatteloven og de regler denne setter for den typen sparing, blant annet likebehandling og forholdsmessighet. Det er viktig at folk bruker tid på å studere sine pensjonsrettigheter og hvordan jobbskifter med videre kan påvirke pensjonen. En familie kan godt b ruke 5 timer på å finne frem til de billigste flybillettene til Bankok i Thailand, men bruker kanskje bare 5 minutter på pensjonsspørsmål. For deretter å klage over at pensjon er vanskelig. Det skal være litt vanskelig. Du har heller ikke skjønt lønnsoppgjøret før man vet hva lønnsoverheng er for noe. 30

31 LO, Ellen Bakken Vi fokuserer ikke på hva våre medlemmer foretar seg i pensjonssparing i private pensjonsprodukter, selv om noen av tjenestepensjonsordningene er like med det som tilbys i det private markedet. I stedet fokuseres det på de ordningene, produktene og løsningene som forhandles fram til fellesskapets beste. Når det gjelder kompleksiteten og forståeligheten i pensjonsspørsmål, mener jeg at media ikke er med på å gjøre saken enklere. Det er støtt og stadig oppslag i pressen som ikke gjør forståelsen og debatten enklere. Dessuten har media adoptert alle bransjetermene. Seniorsaken, Tore Henning Larsen Jeg tror at vi må vurdere situasjonen for den eldre delen av befolkningen på en ny måte. I dag ser vi at godt voksne mennesker prioriterer på en helt annen måte enn tilfelle var for bare noen år tilbake. Tankene omkring sin egen pensjonsplan slik man ofte gjør i land som USA osv er ikke spesielt fremme i Norge. Vi hører mer om investeringer i ny sykkel til tusenvis av kroner for Birkebeinerrittet enn hvordan det står til med planleggingen av pensjonstilværelsen. Dessuten er det flere som belåner sine eiendommer med avdragsfrie lån for å spe på budsjettet, uten at jeg vet nøyaktig hvor mange dette gjelder. Fellesforbundet, Inger Hagerup Det er klart at det er viktig at næringen setter sammen gode pensjonsprodukter. Men vi er opptatt av at administrasjonsutgiftene og kostnadene for den enkelte bedrift skal være minst mulig og at mest mulig av det bedriften betaler inn skal gå til arbeidstakernes pensjon. Det er mange arbeidstakere som ikke har økonomi til å avsette penger til personlig pensjonssparing. Fellesforbundet mener den enkelte arbeidstaker selv skal få velge om han/hun skal innbetale til sin tjenestepensjonsordning. For å øke interessen for pensjon, mener jeg vi må slutte å si at pensjon er så vanskelig. Jeg støtter forslag om språkvask i fremstillingen og bruk av bransjeord i pensjonsdebatten. Men jeg stiller spørsmål om hvem som har nødvendig kompetanse til å foreta en slik språkvask. Det er i dag en del arbeidstakere som ikke vet hvilken tjenestepensjon de har (innskudd eller ytelse). Dette kan blant annet skyldes at media og andre kun omtaler tjenestepensjon som OTP-pensjon. Lov om obligatorisk tjenestepensjon definerer minstenivå. Lov om obligatorisk tjenestepensjon Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) trådte i krav 1. januar Loven innebærer at de fleste arbeidsgivere i privat sektor må opprette en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. OTP definerer minstekravene til tjenestepensjonsordningen. Arbeidsgiver må enten ha en innskuddsbasert (arbeidsgiver betaler et fastsatt årlig innskudd) eller en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning (nivå på alderspensjonen er fastsatt, f.eks 66 % av sluttlønn). Lov om innskuddspensjon I en innskuddspensjonsordning opprettet etter Lov om innskuddspensjon fastsettes det i OTP at innskudd minst skal utgjøre 2 % av lønn mellom 1 og 12 G. Regelverket skal inneholde innskuddsfritak for arbeidstaker som blir uføre. 31

32 Lov om foretakspensjon I en ytelsespensjonsordning opprettet etter Lov om foretakspensjon fastsettes det i OTP at arbeidstakerne skal sikres en alderspensjon som minst tilsvarer minstekravet til alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning. Regelverket skal inneholde premiefritak for arbeidstakere som blir uføre. Lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring Banklovkommisjonen har i sine utredninger Pensjonslovene og folketrygdreformen II og III foreslått en ny tjenestepensjonsordning: Lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring (tjenestepensjonsloven). De har foreslått at det i OTP skal fastsettes at arbeidsgivere som oppretter pensjonsordning etter den nye loven må innbetale premie som minst utgjør 2 % av lønn mellom 1 og 12 G. Det skal være premiefritak for arbeidstakere som blir uføre. YS, Ørnulf Kastet Jeg tror vi må slå fast at pensjon og spørsmål omkring den nye pensjonsreformen er vanskelig. Ikke bare bruken av spesielle fagbegreper. Vi må ha en bredere tilnærming til pensjonssparing enn det finansnæringen legger opp til med utelukkende å snakke om investeringer i fonds. Det må også ta med andre former for sparing og eventuelt nye former for skattestimulans. Vi må se på sparing i et bredt bilde der også nedbetaling av gjeld og andre former for sparing er tatt med. Siktemålet må være å se på hva som gir best avkastning for den enkelte på sikt. Jeg har ikke en klar holdning til å synliggjøre oppsparte pensjonsmidler over lønnsslippen, slik noen foreslår. Men kanskje kan det være en idé? Finansportalen, Elisabeth Realfsen I finansnæringen er man skjønt enige om at når vi snakker om pensjonsprodukter, snakker vi i praksis bare om fond. Det er til ettertanke at det eneste plasseringsalternativet som finansnæringen i dag markedsfører for pensjonsmidler, er plassering i fondsandeler. Selv om man skulle tro at paraplybetegnelsen innskuddsbasert pensjon skulle lede til et mye bredere spekter av finansielle produkter enn som så. I alle fall skulle man tro at vanlige bankinnskudd kunne falle innenfor mulighetsområdet. Ytelsesbaserte ordninger/produkter gidder de ikke å nevne en gang. På mange måter kan man si at dette er et resultat av en vellykket markedsføring fra finansnæringen, hvor det retoriske grepet har vært å sette likhetstegn mellom sparing og kjøp av næringens investeringsprodukter. My kan sies om dette. Per definisjon kan et samfunn eller individ kun hevde å spare dersom det/hun/han gjør er å forbruke mindre enn sin disponible inntekt. Holder man ukuelig fast ved denne definisjonen, blir for eksempel et begrep som lånefinansierte spareprodukter en umulighet, ettersom kredittfinansierte investeringer på ingen måte faller inn u7nder noe som har med sparing å gjøre. På Finansportalen har vi forsøkt oss på en fo0lkeopplysningsartikkel om dette Om innbilt og virkelig sparing. Dersom man i dialogen om nye pensjonsordninger i større grad hadde lykkes i å skille mellom sparing og plassering/investering, ville man trolig også lykkes i å oppnå et større mangfold i hva man diskuterte internt (i forthandlingsmøter og banklovkommisjonen) og eksternt (med medlemmer, arbeidstakere og publikum) som mulige plasseringsalternativer for 32

33 kontantstrømmene som med pensjonsreformen både i dag og i fremtiden vil kanaliseres fra arbeidsgivers regnskaper og konti til finansnæringen. Så vidt meg bekjent, har man aldri for eksempel drøftet muligheten for at pensjonsmidlene etter OTP-ordningen, kan plasseres i fastrenteinnskudd eller innskuddskonti med flytende rente, som begge er eksempler på plasseringsalternativer med lav risiko og god transparens. Et skarpere skille mellom sparing og plassering kunne sågar ha ført til at man i prosessen måtte ha utkvittert nedbetalt gjeld som alternativ plasseringsform for pensjonsmidler. Jeg antar at man ville ha konkludert med at løpende nedbetaling av individuell gjeld med pensjonsmidler var uhensiktsmessig og ha uønsket effekt. Men man måtte i alle fall ha vurdert plasseringsalternativet. Hvis plasseringen av pensjonsmidler utelukkende skjer ved kjøp av fondsandeler, er det også en overhengende fare for at prisen blir lite transparent. Så vidt jeg forstår, skal i utgangspunktet arbeidsgiver betale samtlige gebyrer, men det åpnes også for at løpende forvaltningsgebyrer i enkelte tilfeller kan belastes den enkelte arbeidstakers konto. Prisen kan altså i prinsippet betales fra to hold, uten at den ene vet hva den andre betaler. Det samlede bildet ser for meg ut som om pensjonsreformen til nå i alle fall har hatt minst én sideeffekt nemlig å bidra i vesentlig grad til finansnæringens formidable balanseposter. Forbrukerrådet, Jorge B. Jensen Det er besnærende at vi er inne i en epoke hvor kartet av pensjonsprodukter som sluttbrukerne må forholde seg til er relativt enkelt. Det selges ettersigende bare innskuddspensjoner til arbeidsgivere og porteføljer av fond til forbrukere. Dette skulle tilsi at produktkartet er enkelt, transparent og håndterlig, siden fond er rimelig simplekse produkter. Likevel er det nok dokumentasjon fra mange hold som viser at sluttbrukere ikke har oversikt over det som påstås å være et oversiktlig marked. Dette kan henge sammen med begrenset involvering av sluttbrukergruppene i egen pensjon. For å bøte på det, må informasjon om pensjon integreres i hverdagen på en tettere måte. I den sammenheng er det fornuftig å gjenoppta anstrengelser for å koble sammen pensjonsbeholdning og lønnsslippene. Det er også viktig at pensjonene fremkommer i vår ordinære økonomi, som vi normalt får portrettert i nettbanken. Flere nettbankleverandører har allerede integrert informasjon om egenbetalte investeringer med dagligbanktjenestene for å gi kundene totaloversikt over husholdningens økonomi. Fremtidig utvikling av nettbankene bør, der det er mulig, strekke seg for å inkludere både egen og arbeidsgiverbetalt pensjoner, uavhengig av hvilket selskap som forvalter pensjonen. Det er også nevnt av finansbransjen at det neppe blir noe marked for begge hybridproduktene som er foreslått av Banklovkommisjonen. Her kan det komme til et selvoppfyllende profeti, all den tid livsforsikringsselskapene ikke investerer noe i produktutvikling av standardmodellen, som har i seg de beste forutsetingene for å kunne gi sluttbrukere den beste investorbeskyttelsen. I forbindelse med alle forbrukervalg, inkludert fondsvalg, er det viktig at sluttbruker mottar informasjon som gjør det mulig å treffe rasjonelle valg. I dag formidles egenskapene til pensjonsproduktene alt for nært språkføringen i reguleringen og lovverk. Det kompliserer og fører til nye sjargonger. Dette er kjente problemstillinger, også i verdipapirmarkedet. Men innføringen av nøkkelinformasjonsdokumentene (KIID) har forenklet formidlingen. Det er viktig at slike dokumenter også utvikles for pensjonsprodukter. Det må etableres en standard, som i tillegg til de normale investeringselementene også presenterer forsikringselementene på en måte som gjør det mulig å sammenlikne produktene raskt og på enkelt vis. Arbeidet med 33

34 KIID ble ledet an av europeiske myndigheter, etter at aktørene i finansbransjen ikke selv klarte å omforenes i hvordan produktene skulle presenteres. Det bør derfor være en oppgave for myndighetene å sette rammeverket for enkel, uniform formidling av pensjonsproduktene som tilkommer sluttbruker i beslutningsøyeblikkene. Konklusjon: Panelet tar til ettertanke at det eneste plasseringsalternativet som finansnæringen i dag markedsfører for pensjonsmidler, er plassering i fondsandeler. Panelet konstaterer at spørsmål omkring den nye pensjonsreformen er vanskelig. Det er problematisk å nå frem med reformens budskap. Debatten omkring pensjonsordninger må i større grad skille mellom sparing og plasseringer/investeringer. Sluttbrukerne har ikke oversikt over det som påstås å være et oversiktlig marked. Media har adoptert alle bransjetermer og bidrar ikke til å gjøre debatten omkring reformen enklere. Panelet er positiv til en språkvask i fremstillingen og bruk av bransjeord i pensjonsdebatten. Men er man er usikre på hvem som har kompetanse til å gjennomføre en slik språkvask. Finansnæringens argumentasjon synes vel så mye å være tilpasset hvilke produkter selskapene ønsker å selge, og hvilke produkter de har mulighet til å øke sine markedsandeler og mer inntjening på. DNB og Storebrand har trukket seg ut av det kommunale markedet for offentlig tjenestepensjon og ønsker ikke å tilby nye avtaler om nye ytelsesordninger i privat sektor. Arbeidstakerne og arbeidstakerorganisasjonene må samarbeide direkte med de som ønsker å tilby denne typen produkter. Privat tjenestepensjon må ut av styrerommene og inn i tariffoppgjørene. Finansselskapene bør oppgi årlig avkastning utover den alminnelige lønnsveksten. Å måle avkastning sammenlignet med prisveksten gir liten mening. Brutto avkastning bør oppgis i prosent av pensjonsbeholdningen og kostnadene som prosentpoeng som kommer til fratrekk i brutto avkastning. All erfaring viser at små og individuelt tilpassede ordninger har langt høyere kostnader enn de store ordningene. I dag formidles egenskapene i pensjonsproduktene alt for nært språket i reguleringen og lovverket. Språket kompliseres og gir nye sjargonger. Dette er kjente problemstillinger i verdipapirmarkedet. Men innføring av nøkkelinformasjonsdokumenter såkalt KIID har forenklet formidlingen. Det er viktig at slike dokumenter også utvikles for pensjonsprodukter. Det må etableres en standard. Både investerings- og forsikringselementene må presenteres på en måte som gjør det mulig å sammenligne produktene raskt og enkelt. 34

35 3) Hvordan slår reformen ut for ulike yrker? Brukerpanel i pensjonsmarkedet gjennomførte sin tredje panelsamling tirsdag 8. oktober 2013 på Oslo Rica Hotel, Europarådsplassen 1, Oslo. Møtets tema var: Hvordan slår pensjonsreformen ut for ulike yrkesgrupper? Paneldeltakerne ble foran samlingen oppfordret til å ta med statistikk og erfaringer fra ulike yrkesgrupper fra egen organisasjon og virksomhet. Sammendrag Hovedtema for Brukerpanel i pensjonsmarkedets tredje samling, tirsdag 8. oktober 2013 var Hvordan pensjonsreformen slår ut for ulike yrkesgrupper. Seksjonssjef Ole Christian Lien i Arbeids- og velferdsdirektoratet kunne i sitt innledningsforedrag slå fast at de viktigste forskjellene på utslag av reformen ikke nødvendigvis er blant ulike yrkesgrupper, men mellom offentlig og privat sektor. Det norske pensjonssystemet består av tre pilarer: 1) Folketrygden, 2) Tjenestepensjoner og avtalefestet pensjon (AFP) og 3) Individuell pensjonssparing. Nye reguleringsregler sørger for å heve pensjonen årlig i samsvar med lønnsvekst minus 0,75 prosent. I tillegg er det innført levealdersjusteringer som resulterer i at du må jobbe ett år lenger for hvert tiende årskull for å få ut lik pensjon som tidligere årskull. Fra 2011 kan man fritt velge når uttak av pensjon skal finne sted mellom 62 og 67 år. Det nye systemet har sine utfordringer fordi det er et klart skille mellom opptjening og uttak av pensjon.blant dem som om mulig kommer dårlig ut, er arbeidstakere med lav lønn og med de tøffeste jobbene, og som samtidig har den korteste forventede levealder. De kan bli utsatt for den kraftigste avkortingen. Regjeringen Stoltenberg foreslo 4. oktober 2013 en ny hybridordning. Ordningen er ment å demme opp for den økende omleggingen av ytelsespensjon til innskuddspensjon. Ordningen har likhetstrekk både med innskuddspensjon og ytelsespensjon derav navnet hybrid. I regjeringsplattformen til Høyre/Frp blir det slått fast at pensjonsforliket (pensjonsreformen) ligger fast. Men regjeringen varsler regulering av uføres alderspensjon, regulering av avkortet grunnpensjon til gifte og samboende. Dessuten vil regjeringen redusere forskjeller mellom privat og offentlig sektor. Beregninger fra NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) viser at reformens intensiver med privat AFP virker. Det er nedgang i andelen som slutter i jobb i alle yrker. Nedgangen er størst for håndverkere, prosess/maskinoperatører og transportarbeidere. Også personer med lav utdanning viser økt sysselsetting som følge av pensjonsreformen. I hovedsak har andelen av folk over 60 år og i arbeid økt over hele perioden Høyere utdanning for arbeidstakere over 60, høyere levealder og bedre helsetilstand forklares som årsaken til økningen. Levealdersjusteringene og pensjonen beregnes ut fra historisk levealder. Det betyr at pensjonsberegningen tar utgangspunkt i en kortere levealder enn det man reelt kan forvente. Med andre ord kan den enkelte regne med å leve lengre enn den alderen alderspensjonen er beregnet ut fra. Sagt på en annen måte: Pensjonen er beregnet for et kortere liv og altså høyere pensjon per år - enn det de fleste kan forvente seg av livslengde. Helsetilstand og valgfrihet (når man tar ut pensjonen) er den utvilsomt viktigste begrunnelsen for at arbeidstakere tar ut pensjonen tidligere, eller venter med uttaket, viser en spørreundersøkelse foretatt blant 1800 respondenter av NAV. 35

36 Ole Christian Lien, Arbeids- og velferdsdirektoratet I mange tilfeller er ikke de viktigste forskjellene på hvordan pensjonsreformen slår ut mellom yrkesgrupper, men mellom offentlig og privat sektor. Det norske pensjonssystemet: Pensjonssystemet i Norge består av tre pilarer. Den viktigste pilaren er folketrygden, som blant annet omfatter alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon. Den ligger i bunn for hele pensjonssystemet. Tidligere kunne man få ut alderspensjonen fra 67 år. Men fra 2011 ga pensjonsreformen deg muligheten til å velge selv når man starter uttaket: Mellom 62 og 75 år. I den andre pilaren har vi tjenestepensjoner og avtalefestet pensjon (eller AFP). Tjenestepensjoner ble obligatorisk fra 2006, og alle arbeidstakere har i dag tjenestepensjon. Alle offentlig ansatte og rundt halvparten av de ansatte i privat sektor har AFP. I offentlig sektor er AFP en egen tidligpensjon du kan ta ut mellom 62 og 67 år. I privat sektor har AFP blitt reformert, og er nå en livsvarig pensjon du kan ta ut på toppen av alderspensjonen. Individuell pensjonssparing er det vi kaller den tredje pilaren. Individuell pensjonssparing er lite utbredt i Norge, men dette kan endre seg med ny regjering. Nye reguleringsregler: Hovedregelen er at pensjon under utbetaling blir regulert med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent. De nye reguleringsprinsippene gjelder alle pensjonister, også de som tok ut alderspensjon før Avgjørelsen om å fortsette i arbeid og ta ut pensjon er to separate beslutninger, og gir flere kombinasjonsmuligheter. For eksempel å jobbe deltid og ta ut gradert pensjon, eller å jobbe fullt og ta ut full pensjon. Levealdersjustering: Dersom levealderen øker, fungerer levealdersjusteringen slik at yngre årskull må fortsette lenger i arbeid og utsette uttaket av alderspensjon noe. Så fremt de ønsker å få like høy pensjon som årskullene før pensjonsreformen trådte i kraft Figuren viser at du må jobbe ett år lenger for hvert tiende årskull for å få lik pensjon som tidligere årskull.. 36

37 Forskjeller mellom sektorer Offentlig sektor: NAV har kun ansvaret for alderspensjon fra folketrygden. NAV veileder normalt ikke for tjenestepensjoner i offentlig eller privat sektor. Den enkelte må selv ta kontakt og rådføre seg med sin tjenestepensjonsleverandør. Reglene for tjenestepensjon varierer svært mye mellom sektorene. I offentlig sektor er hovedregelen lik for de fleste, men det er noen forskjeller mellom kommunal og offentlig sektor. Det er også forskjeller mellom ulike yrkesgrupper. For Statens pensjonskasse gjelder følgende: Du kan tjene ubegrenset hvis du tar jobb i privat sektor. Hvis du fortsetter i jobb i offentlig sektor, vil pensjonen som hovedregel bli redusert. Pensjonen blir redusert proporsjonalt ut fra hvor mye du tjener i forhold til lønnen før uttak. Det er unntak hvis man er engasjert med såkalt pensjonistlønn. Hovedelementene for avtalefestet pensjon (AFP): Det forutsettes at du slutter helt eller delvis i arbeid. Pensjonen blir redusert dersom du tjener mer enn kroner per år. Også offentlig ansatte kan ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år lønner seg normalt kun hvis du fortsetter i fullt arbeid. Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning kan tas ut fra 67 år. Noen yrker har særaldersgrenser. Arbeid ved siden av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen vil ofte få konsekvenser for pensjonen. AFP er fortsatt en særskilt tidligpensjonsordning du kan ta ut når du er mellom 62 og 67 år. Privat sektor: OTP ble obligatorisk fra 2006 og gjelder de fleste arbeidsgivere. Selvstendig næringsdrivende omfattes ikke av dette. Det er to hovedtyper tjenestepensjon per nå: 1) Ytelsespensjon: Gir normalt rett til en bestemt samlet pensjonsytelse, f.eks. at sum tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden tilsvarer 66 prosent av lønn. Risikoen for avkastningen på premiemidlene ligger hos arbeidsgiver. 2) Innskuddspensjon: Pensjonspremiene har faste satser. Pensjonen avhenger av avkastningen. Risikoen for avkastningen ligger hos arbeidstaker. At du kan ta ut tjenestepensjon fleksibelt fra 62 år og at pensjonen ikke blir redusert om du fortsetter i arbeid, vil gjelde uansett. Ny type tjenestepensjon (hybrid): Fredag 4. oktober 2013 la Stoltenberg-regjeringen frem forslag til en ny type tjenestepensjon for privat sektor. Ordning blir ofte kalt «hybridordning» fordi den har likhetstrekk både med innskuddspensjon og ytelsespensjon. 37

38 Kjennetegn ved den nye ordningen: Arbeidsgiver betaler innskudd inn på en pensjonsbeholdning, altså likt som for alderspensjon fra folketrygden. Arbeidstaker har risiko for avkastningen, men arbeidsgiver kan ta ansvaret for at pensjonsbeholdningen oppjusteres med lønnsvekst. Pensjonsleverandøren skal garantere at pensjonsbeholdningene ikke synker i nominell verdi. («nullgaranti») Nivået på pensjonsutbetalingene er ikke kjent før uttak. Etter uttak kan bedriften garantere for reguleringer - som i ytelsespensjon - eller pensjonen kan bli regulert med avkastningen av premiemidlene. Adgangen til å ha ytelsespensjon eller innskuddspensjon foreslås videreført. Lovforslaget kan tre i kraft fra 1. januar 2014 hvis det blir behandlet raskt nok i Stortinget. Det gjenstår å se hvor populær denne typen ordningen vil bli. I praksis har vi sett stor grad av omlegging av ytelsespensjon til innskuddspensjon. Den nye ordningen er tenkt til å demme opp for noe av dette. Er arbeidsmiljøloven i tråd med reformen? Pensjonsreformen legger opp til fleksibilitet, men det er andre lover som delvis forhindrer fleksibiliteten. Arbeidsmiljøloven er et eksempel på det. Rettspraksis har vist at en bedriftsintern aldersgrense på 67 år er tillatt når den gjelder for alle i bedriften, og når bedriften har en tjenestepensjonsordning som gir god pensjon fra 67 år. Gjensidige fikk medhold i oppsigelsen av en kvinne som ønsket å fortsette i jobb etter 67 år. Men dette må praktiseres konsekvent det er ikke tillatt å la noen ansatte fortsette i jobb etter 67, og å si opp andre. Fra 70 år har bedriften derimot lov til å diskriminere - å la noen slutte og la noen fortsette. Arbeidsmiljøloven passer dårlig med «ånden» i pensjonsreformen om at det skal lønne seg å jobbe og at yngre årskull må jobbe lenger dersom levealderen øker. Ny regjeringsplattform ambisjoner på pensjonsområdet I korte trekk kan Solberg-regjeringens regjeringsplattform oppsummeres slik ifh til pensjonsreformen: Pensjonsforliket (pensjonsreformen) ligger fast. Levealdersjustere uføres alderspensjon «på lik linje» med øvrige pensjonister. Redusere «avkortingen» av grunnpensjon for gifte/samboende fra 15 prosent til 10 prosent. I samråd med partene i arbeidslivet: Redusere forskjellene i pensjonsreglene mellom privat og offentlig sektor Gå gjennom aldersgrensene i arbeidslivet Stimulere til privat pensjonssparing gjennom å øke årlig sparebeløp med skattefradrag og gjøre skattesatsen lik ved sparing og uttak. 38

39 Prosent Effekter på sysselsettingen NAV gjennomførte en spørreundersøkelse blant 1800 sysselsatte i alderen høsten Spørsmålet som ble stilt var følgende: - Hva skal til for at du skulle være villig til å fortsette i jobb ett år lenger enn planlagt? Her var det flere svarmuligheter. I figuren er det gjort et skille mellom de som oppga at de i utgangspunktet planla å slutte i arbeid før 67 år, eller ved 67 år og senere. De sorte søylene er avgang ved 66 år eller tidligere. Røde søyler er dem med avgang ved 67 år eller senere. For de som i utgangspunktet planlegger å slutte i arbeid tidlig, ser vi at det er økonomiske forholdene som høyere lønn eller pensjon som er klart viktigst. Som nr. 2 kommer god helse. Pensjonsreformen gir jo nettopp høyere pensjon når du fortsetter i arbeid og utsetter uttaket. Vi kan videre se forskjeller mellom dem som i utgangspunktet planlegger å stå lenge i jobb, og de som planlegger å gå av tidlig. For de som planlegger å gå av sent er god helse, godt arbeidsmiljø og interessant jobb viktigere enn for de andre. Det er altså større grunn til å tro at pensjonsreformen påvirker sysselsettingen før enn etter fylt 67 år. De som likevel planlegger å gå av først når de er 67 år, er en selektert gruppe som består av personer som fortsetter lenge i jobb - ikke så mye av økonomiske årsaker - men fordi de trives i jobben og ser på arbeidet som en verdi i seg selv. Dette forklarer forskjellen i svar mellom de to gruppene. Videre er det opplagt at god helse vektlegges mer blant dem som planlegger å gå av sent - ettersom det er mer sannsynlig at helse vil bli et mindre problem i arbeidslivet for denne gruppen - enn for de som planlegger å gå av tidlig. Insentiver virker ny privat AFP er en suksess Alle sektorer Privat sektor med AFP Privat sektor uten AFP Offentlig sektor

Hvem og hvorledes forvaltes pensjonspengene i dag, og hvorledes bør de forvaltes fremover?

Hvem og hvorledes forvaltes pensjonspengene i dag, og hvorledes bør de forvaltes fremover? Silver Pensjonsforsikring AS Hvem og hvorledes forvaltes pensjonspengene i dag, og hvorledes bør de forvaltes fremover? Mikkel A. Berg, administrerende direktør SET Konferansen 29. oktober 2013 Silver

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Noen klikk sikrer pensjonen din

Noen klikk sikrer pensjonen din av: Øyvind Røst flytt! Har du en fripolise, bør du flytte den til et annet forsikringsselskap. Det sikrer den opptjente pensjonen din, og du kan øke avkastningen på fripolisen og dermed pensjonen din.

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

«Når skal pensjonskundene våkne?»

«Når skal pensjonskundene våkne?» «Når skal pensjonskundene våkne?» Den Norske Forsikringsforening Øistein Medlien 23. april 2014 2 Avsatte pensjonsmidler, 2013 Tall i mrd NOK 2013 Individuell kapital 39.0 Individuell pensjon 74.1 Privat

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Pensjon fra private arbeidsgivere: Fripoliseproblemet

Pensjon fra private arbeidsgivere: Fripoliseproblemet Pensjon fra private arbeidsgivere: Fripoliseproblemet Thorstein Øverland Pensjonistforbundet Hva er en fripolise? Fripolise = ferdig betalt pensjonsforsikring Når en ansatt i en privat bedrift med tjenestepensjon

Detaljer

Pensjon. Eystein Garberg

Pensjon. Eystein Garberg Pensjon Eystein Garberg 1 Behov for skolering og folkeopplysning! 1. Gjøre det beste ut av pensjonssystemet vårt slik det er 2. Vi må kjenne systemet for å forandre det Valgfritt uttak Valgfrihet Fleksibilitet

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Forsikringsselskapenes rolle ved nye produkter. Pensjonskassekonferansen 2013 Ingvild Gråberg

Forsikringsselskapenes rolle ved nye produkter. Pensjonskassekonferansen 2013 Ingvild Gråberg Forsikringsselskapenes rolle ved nye produkter Pensjonskassekonferansen 2013 Ingvild Gråberg Pensjon har aldri vært så viktig som nå! 2 14. januar 2013 Agenda En bransje i endring Behov for tilpasning

Detaljer

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam 2 Agenda Pensjonsreformen Offentlig tjenestepensjon etter 2009 Utviklingen i privat sektor En ny offentlig

Detaljer

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1 cr'-3-1- (t Deres ref. 12/185 KSj Vår ref. Dato 8.5.2012 Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Det vises

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Actuarial and economic analysis Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Frokostseminar i regi av Pensjonskontoret 17.11.2011

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988

Detaljer

Høringssvar om egen pensjonskonto og 12- månedersregelen

Høringssvar om egen pensjonskonto og 12- månedersregelen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 20.02.2018 Høringssvar om egen pensjonskonto og 12- månedersregelen Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (LO-Stats Pensjonistutvalg, Telepensjonistenes

Detaljer

Et pensjonssystem i endring. 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver

Et pensjonssystem i endring. 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver Et pensjonssystem i endring 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver Agenda Bakgrunn, ny folketrygd og framdrift nytt regelverk Innskuddspensjon - nye satser og endret knekkpunkt Ytelsespensjon - hvilke

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes KS Strategikonferanse 2014, Namsos Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes Markedssituasjonen nå Status KLP Hva fremover? 2 Konkurransen har alltid variert 45

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Hva strides det om hvor? Vet ikke helt ennå krav Frontfaget

Detaljer

Privat tjenestepensjon Hva bør gjøres?

Privat tjenestepensjon Hva bør gjøres? Privat tjenestepensjon Hva bør gjøres? Forsikringskonferansen 24. Januar 2017 Jan Otto Risebrobakken Direktør for næringspolitikk Pensjon er egentlig ganske enkelt Sparing + Avkastning = Årlig pensjon

Detaljer

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen Offentlig pensjon Torfinn Thomassen Agenda/disposisjon 1 2 3 4 5 Pensjon på agendaen Hvorfor er pensjonsreform både nødvendig og viktig? Ny alderspensjon i Folketrygden og ny AFP i privat sektor ASD rapporten

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Hva har skjedd på pensjonsområdet det siste året? HR Norge pensjonskonferanse 4.april 2018

Hva har skjedd på pensjonsområdet det siste året? HR Norge pensjonskonferanse 4.april 2018 Hva har skjedd på pensjonsområdet det siste året? HR Norge pensjonskonferanse 4.april 2018 Adm.dir Idar Kreutzer, Finans Norge Pensjon - det viktigste ansattgodet Statens pensjonskasse 500 mrd Livsforsikring

Detaljer

Pensjon fra første krone

Pensjon fra første krone 28.09.2018 Pensjon fra første krone Endringene i representantforslaget, Dokument 8:218 S (2017-2018), vil forbedre opptjeningsreglene for innskuddspensjon i privat sektor og sikre at pensjon opptjenes

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Pensjonsforum 10. mai 2010 Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Hva sa St.meld. 5 (2006-2007)

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

Egen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO

Egen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO Egen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO LO om pensjon Pensjonsreformen kan føre til at ulikhetene i pensjon vil øke framover Ulikhet i mulighetene

Detaljer

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Aktuelle pensjonspolitiske tema for Fagforbundet Pensjonsreformen så langt Ny uføretrygd Pensjon i privat sektor Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag Pensjonspolitisk

Detaljer

Den politiske beslutningsprosessen:

Den politiske beslutningsprosessen: Den politiske beslutningsprosessen: Ideologiske og interessepolitiske konfliktlinjer Axel West Pedersen Formidlingsseminar 21. januar 2014 Prosjektet It happened here. The Norwegian pension reform: process

Detaljer

NHOs HR-dag Pensjon og tariff en giftig kombinasjon. Kristin Diserud Mildal og Rolf Negård 21. september 2017

NHOs HR-dag Pensjon og tariff en giftig kombinasjon. Kristin Diserud Mildal og Rolf Negård 21. september 2017 NHOs HR-dag 2017 * Pensjon og tariff en giftig kombinasjon Kristin Diserud Mildal og Rolf Negård 21. september 2017 Pensjonsreformen sentrale prinsipper Arbeid skal lønne seg! Ny opptjeningsmodell alleårsopptjening

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg

Fripoliser med investeringsvalg Fripoliser med investeringsvalg Verdipapirfondenes Forening Øistein Medlien, 18. mars 2015 Livselskapene stenger butikken Snart slutt på ytelsespensjon i privat sektor Lave renter (og forventninger om

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Tjenestepensjon - Aktuelle utviklingstrekk

Tjenestepensjon - Aktuelle utviklingstrekk Tjenestepensjon - Aktuelle utviklingstrekk Jan Otto Risebrobakken Direktør for næringspolitikk Finans Norge Juskonferansen 2019 Nye pensjonsregler Vi var ikke ferdige likevel! Diagramtittel Andel ansatte

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 31. mai 2016 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 1 ALDERSPENSJON OG UFØRETRYGD FRA FOLKETRYGDEN 6 1.1 Innledning 6

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Ny tjänstepension i Norge en djungel?

Ny tjänstepension i Norge en djungel? Actuarial and economic analysis Ny tjänstepension i Norge en djungel? Tjänstepensionsdagen 013 Fredrik Haugen, partner Actecan.0.013 1 Pensjonsreformen i Norge Folketrygdens alderspensjon endret fra 011

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon Danica Pensjon DNB Liv Frende Livsfors Gjensidige Pensj KLP KLP Bedriftsp Nordea Liv SHB Liv Silver SpareBank 1 Storebrand i 1000 kr. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2014

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler Felles utredning om tjenestepensjon for Fellesforbundet og Norsk Industri - Hovedpunkter i felles forslag til endringer i dagens innskuddspensjonsregulering Vidar Nilsen Deloitte Christian Fotland Gabler

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012

Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012 Truls Tollefsen Finansdirektør DNB Livsforsikring ASA/DNB Skade Styreformann DNB Næringseiendom AS Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012 DNB Livsforsikring ASA

Detaljer

Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om utvidet forbud mot produktpakker i finansnæringen

Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om utvidet forbud mot produktpakker i finansnæringen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 05/2315 fm gk Vår ref.: 2005/972 MAB-M2 JOAA 544.0 Saksbeh.: Dato: 19. september 2005 Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om

Detaljer

Aktuelle problemstillinger for AFP-ordningen i privat sektor

Aktuelle problemstillinger for AFP-ordningen i privat sektor Aktuelle problemstillinger for AFP-ordningen i privat sektor Sven Iver Steen Managing Partner Arntzen de Besche Hvordan er regelverket blitt til - bakteppet Ny folketrygd med fleksibelt uttak fra 62 år,

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Veivalg for offentlig tjenestepensjon

Veivalg for offentlig tjenestepensjon Veivalg for offentlig tjenestepensjon Noen innspill fra sidelinjen Axel West Pedersen NTL-konferanse om offentlig tjenestepensjon 2. juni 2015 Pensjonsreformens hovedprinsipper Nytt opptjeningssystem med

Detaljer

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,

Detaljer

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge.

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge. Dette er en presentasjon om konsekvensene for den ansattes pensjon ved privatisering. Konsekvensene for den enkelte kan være store, og det er viktig at den enkelte er klar over disse. Videre er det nødvendig

Detaljer

Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarked et i privat sektor

Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarked et i privat sektor Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarked et i privat sektor Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 9. desember 2015 Økt levealder og lave renter har utfordret pensjonssystemet Pensjonsreformen

Detaljer

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge INNSKUDDSPENSJON Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge Denne brosjyren gir en kortfattet informasjon om pensjonsordningen Posten Norge har i DNB Livsforsikring ASA, og hvilke forsikringer du

Detaljer

Trondheimskonferansen Eystein Garberg

Trondheimskonferansen Eystein Garberg Trondheimskonferansen 2016 Eystein Garberg Hvorfor engasjere oss for pensjon? Gjelder alle Stor mangel på kompetanse Svært alvorlig situasjon for dagens unge Tvers igjennom urettferdighet satt i system

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Innlegg fra Silver på medlemsmøte 21. november 2012 i Den norske Forsikringsforening Forvaltning av pensjonsmidler og årlig

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarkedet. Geir Holmgren 5. desember 2018

Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarkedet. Geir Holmgren 5. desember 2018 Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarkedet Geir Holmgren 5. desember 2018 Nye pensjonsregler Vi var ikke ferdige likevel! Diagramtittel Andel ansatte med innskuddspensjon 93 2000 % Pensjonskonto Ny AFP

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft?

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Er dette mulig med dagens regelverk? Kjetil Svihus, Grieg Investor 13. Juni 2014 Grieg Investor Uavhengig investeringsrådgiver

Detaljer

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig?

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Jacob Hanssen 20. Mars 2014 Agenda Status for pensjonsreformen privat sektor Regelverk Marked Styrker og svakheter sett opp mot

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon.

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon. Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon. 14. januar 2016 Jan Fredrik Nordby 1 Agenda Hybridmodell vs innskuddsmodell vs påslagsmodell 2 Tilbake til start Pensjonskommisjonens mandat (mars 2001)

Detaljer

Fripoliseproblemet kan det løses?

Fripoliseproblemet kan det løses? Fripoliseproblemet kan det løses? Pensjonsforum 28. september 2018 Thorstein Øverland Pensjonistforbundet Det er forutsatt at fripoliser forvaltes langsiktig Fripoliser har en innebygget forutsetning om

Detaljer

Hva skjer i pensjonsmarkedet?

Hva skjer i pensjonsmarkedet? Hva skjer i pensjonsmarkedet? Knut Foss, Danica Pensjon Presentasjon Næringsforeningen 8. februar 2013 www.danicapension.dk Hvem er vi? Danica Pensjon er Norges sjuende største livs- og pensjonsforsikringsselskap

Detaljer

Silver Pensjonsforsikring AS. Slipp fripolisene fri! «DEN EKTE OPPDAGELSESREISE ER IKKE Å OPPDAGE NYTT LAND, MEN Å SE MED NY ØYNE» Marcel Proust

Silver Pensjonsforsikring AS. Slipp fripolisene fri! «DEN EKTE OPPDAGELSESREISE ER IKKE Å OPPDAGE NYTT LAND, MEN Å SE MED NY ØYNE» Marcel Proust Silver Pensjonsforsikring AS Slipp fripolisene fri! Mikkel A. Berg, administrerende direktør NHO-forsikringskonferanse 6. november 2013 «DEN EKTE OPPDAGELSESREISE ER IKKE Å OPPDAGE NYTT LAND, MEN Å SE

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag

Detaljer

Tariffesting av utsatt lønn

Tariffesting av utsatt lønn Tariffesting av utsatt lønn VIKTIGE VEIVALG FOR TJENESTEPENSJON Finans Norge 28. januar 2015 Eystein Gjelsvik 3 temaer Brede ordninger, organisering og tariffesting Kostnader i innskuddspensjonene Konkurransen

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon. Forsikringsforeningen 2. mars 2016 Jon M. Hippe Fafo

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon. Forsikringsforeningen 2. mars 2016 Jon M. Hippe Fafo Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon Forsikringsforeningen 2. mars 2016 Jon M. Hippe Fafo Mange utreder LO HK Virke PBL NTL Fellesordning i fagbevegelsen AFP evaluering for ASD Forskningsrådet evaluering

Detaljer

Notat Til: Formannskapet

Notat Til: Formannskapet Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Kommunestyret Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 27.08.2013 Sak: 13/1200 Arkivnr : 570 PENSJONSORDNING UTVIKLING I PENSJONSKOSTNADER Innledning Det vises til verbalvedtak

Detaljer

Aon Offentlig tjenestepensjon

Aon Offentlig tjenestepensjon Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

PENSJONSKASSEN SOM TOTALLEVERANDØR

PENSJONSKASSEN SOM TOTALLEVERANDØR PENSJONSKASSEN SOM TOTALLEVERANDØR HVORDAN VIL INNSKUDDS- OG HYBRIDPENSJON FUNGERE I PENSJONSKASSEN? tor.sydnes@gabler.no Agenda Produkter og krav til fremtidens pensjonsløsninger Situasjonen våren 2015

Detaljer

0030 OSLO Dato: Deres ref: 17/693 SL KAaS/HKT

0030 OSLO Dato: Deres ref: 17/693 SL KAaS/HKT Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 31.08.2017 Deres ref: 17/693 SL KAaS/HKT Høring forskriftsbestemmelser om ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon Det vises

Detaljer