Forekomst og forebygging av uønska mikroorganismer og fremmedstoffer i småskala mjølkeforedning i Norge
|
|
- Andrea Våge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bilaga 8 till Handledning för kontroll av hantverksmässig tillverkning av ost Forekomst og forebygging av uønska mikroorganismer og fremmedstoffer i småskala mjølkeforedning i Norge Ressurssenteret, Sogn Jord og Hagebruksskule
2 2
3 Forord Rapporten er en del av prosjektet Nordiskt samarbete mellan branschföreträdare och kontrollpersonal för att uppnå en förenkling av kontrollen vid hantverksmässig ostproduktion. Den beskriver status for uønskede mikroorganismer og fremmedstoffer i småskala mjølkeforedling i Norge, og hvordan produsenter arbeider for å lage trygge produkter. Rapporten er utarbeidet av Ressurssenteret på Sogn Jord- og Hagebruksskule for Livsmedelsverket. Ragnhild Nordbø og Pascale Baudonnel har skrevet rapporten på basis av samtaler med produsenter og Mattilsyn, erfaring fra veiledning og tidligere kontakt med produsenter, tilgjengelig litteratur og resultater fra pågående forskning på feltet. Aurland 14. nov Innhold 1 Sammendrag Status Forekomst av mikroorganismer Escherichia coli/ehec Staphylococcus aureus Listeria monocytogenes Salmonella Forekomst av fremmedstoffer Kobber Praksis Å unngå de uønskede mikroorganismer S.aureus Listeria Jurhygiene for å minimere kontaminering med tarm- og hudbakterier Mjølkesyrebakteriekultur Hemmekulturer Bruk og renhold av ulike materialer Tre Osteplagg Jerngryte Plast og stål Å unngå høyt kobberinnhold Kvitost Brunost Gammelost Tørking ute Konklusjon Referanser
4 4
5 1 Sammendrag Rapporten beskriver status i Norge for forekomst av sykdomsframkallende mikroorganismer. De mest aktuelle i småskala mjølkefordedling i Norge er Listeria og Staphylococcus aureus, hvor en har hatt tilfeller av infeksjon og intoksikasjoner. Kobber som fremmedstoff er også behandlet i rapporten, men kobber er lite i bruk i dag, en har få analyseresultater og ingen kjente forgiftningstilfeller fra mjølkeprodukter. På bakgrunn av S.aureus utbrudd og forskningsprosjekter, har en etter hvert fått god kjennskap til hvordan denne bakterien vokser i ysteprosessen, og veiledningen som blir gitt til produsentene i forhold til å begrense S.aureus, er presentert i rapporten. Rapporten beskriver også hvordan småskala mjølkeforedlere i Norge har arbeidet og arbeider for å forhindre kontaminering fra mjølkeråvare og utstyr som tre, kobber, jern, plast og osteplagg. Praksis varierer mellom ulike produsenter, særlig ved behandling av tre. 2 Status 2.1 Forekomst av mikroorganismer Escherichia coli/ehec EHEC er lite utbredt i Norge, foruten et utbrudd av E.coli O103 fra spekepølse våren 2006, har en ikke hatt kjente utbrudd. I forbindelse med risikovurdering av rå konsummjølk, sier Vitenskapskomiteen for mattrygghet (2006) at "The occurrence of E. coli O157:H7 and other EHEC is currently very low in the ruminant reservoir in Norway, and thus the risk of exposure through raw milk and cream is low." EHEC er derfor ikke videre behandlet i denne rapporten Staphylococcus aureus S. aureus er den viktigste mastittbakterien i Norge. I undersøkelse av tankmjølk i fant en S.aureus i 65% av kumjølka og i 87% av geitmjølka (Mørk et al 2003) Forgiftningstilfeller Det har vært flere tilfeller av matforgiftning som følge av S.aureus-toksin ved konsum av halvfast ost av upasteurisert mjølk. Kvellestad m.fl. (1988), rapporterer om matforgiftninger etter konsum av kvit geitost. Høsten 2001 ble flere personer syke, hvorav en med anafylaktisk sjokk, etter å ha spist upasteurisert kvit geitost fra to ulike produsenter. Ved analyse fant en S.aureus enterotoksin C i denne osten (Folkehelsa 2001). Begge produsentene hadde lang erfaring med kvitostproduksjon, fra tradisjonelle lokaler med kultur i veggene. Ostene var framstilt i nyoppussede lokaler som var godkjent for brunostproduksjon, men produsentene hadde ikke godkjenning fra Næringsmiddeltilsynet for kvitostproduksjon. I osten var det ikke brukt syrekultur, og hos den ene produsenten viste termometeret feil temperatur. Reell løpingstemperatur hos produsentene, inkludert en 3. produsent i bygda, varierte mellom 37,5 og 39,5 C (Baudonnel, 2001). I 2004 var det et mindre alvorlig tilfelle av S.aureus-forgiftning i den samme bygda. Høsten 2007 var det igjen et tilfelle i samme bygda, hvor flere personer ble syke, hvorav en med anafylaktisk sjokk. En kunde spiste osten to ganger og ble syk begge gangene (Baudonnel, 2007a), og alt pekte på ost fra en bestemt produsent og produksjonsdag. Prøver ble bl.a. sendt til Affsa sitt referanselaboratorium, men en fant ikke hverken S.aureus eller toksiner i den ferdige osten. Konklusjonen var at det dreide seg om et toksin som er vanskelig 5
6 å påvise, og at bakteriene var døde i løpet av modningstiden. Det var ikke satt inn tiltak i besetningen for å sortere vekk dyr med høyt somatisk celletall. Total antall bakterier i mjølka var svært høyt, cfu/ml mot normalt i perioden da osten ble ysta, og ei geit ble tatt ut av flokken på grunn av jurbetennelse få dager etterpå. Etter dette var samlemjølka normal igjen Kartleggingsprosjekt I prosjektet Trygg mat frå småskala matproduksjon har Veterinærinstituttet bl.a. kartlagt forekomst og vekst av S.aureus ved ysting av halvfast ost av upasteurisert mjølk på flere gårder. Her ble det tatt prøve av ystemjølk, ved forming (2-3 timer etter oppstart av ystinga), under pressing (5-6 timer etter start av ysting), dagen etter ysting og etter en måned lagring. Kumjølka inneholdt generelt lite S.aureus, og det var nesten aldri problem med store mengder S.aureus i ysteprosessen. I geitmjølka var det generelt mer S.aureus i mjølka, og bakterietallet kom i flere av ystingene opp på nivåer hvor toksin teoretisk kan bli produsert (> /mg). Høyt S.aureus-tall i mjølka gav jevnt over høyt innhold under ysting. Noen produsenter hadde stabilt høye tall i mjølka, og det gikk likevel bra, her var det vel snakk om at S.aureusstammene var lite tilpasset vekst i mjølk, eller at de var svært følsomme i konkurranse med mjølkesyrebakteriene. Materialet viser at med <200/ml i ystemjølka og god kontroll med syrning, var en alltid trygg på osten. Med <100/ml hadde en god margin, og kunne tåle visse svingninger i syrningen. Men det er umulig å trekke ut grenser for hva som er god nok syrning. Hvis >500 S.aureus/ml, fikk en så å si alltid for høye tall med S.aureus i osten. I dette prosjektet er det videre sett på hvordan smitten kommer til juret, og forebygging. Resultater fra denne delen av prosjektet er ennå ikke klare. Det må understrekes at disse tallene gjelder halvfast ost. Mindre følsomme oster med lågere ettervarmingstemperatur tåler sannsynligvis høgere innhold av S.aureus i ystemjølka. Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser i slik ost. Erfaringene fra matforgiftningstilfella og Tryggmatprosjektet er viktig i videre arbeid med veiledning og kvalitetssikring av denne produksjonen, se del Listeria monocytogenes Utbredelse av L.monocytogenes i norsk tankmjølk ble undersøkt i 2003, en fant den i 2,2% (n=223) av geitmjølka, men ikke i kumjølk (n=390) (Mørk m.fl. 2003). Det er ingen lang tradisjon for produksjon av bløtost i småskala i Norge. Fra myndighetene har det vært veldig sterk fokus på at upasteurisert bløtost er et risikofylt produkt, og de fleste bløtostprodusentene pasteuriserer mjølka. En har hatt et tilfelle med Listeriainfeksjon etter konsum av ost fra småskala ysteri i Norge. Høsten 2007 døde 5 personer etter konsum av ost av Camembert -type, som de hadde fått servert på Rikshospitalet. Denne osten var laget av pasteurisert mjølk, så den må ha blitt rekontaminert etter pasteurisering. I Mattilsynets rapport etter utbruddet er det antydet at smitten kan ha kommet fra gulv til modningskasser som sto på gulvet, og som osten ble oppbevart i, eller ved spyling av gulv og dermed sprut til rent utstyr, saltlake eller ost. Smitte mellom partier kan ha skjedd via saltlaken (Mattilsynet, 2007). Det aktuelle partiet med ost var analysert for Listeria før det ble sendt ut på markedet, da ble Listeria ikke funnet. Listeria ble funnet da den samme osten nærmet seg utløpsdato. Det har også vært et tilfelle hos en kittostprodusent, her ble smitten oppdaget før produktet ble sendt på markedet Salmonella Salmonellainfeksjon er veldig uvanlig som storfesjukdom i Norge. I det offentlige overvåkningsprogrammet for salmonella på storfe har det vært påvist 6
7 salmonellabakterier i lymfeknuter fra 1-3 dyr av ca undersøkte slakt hver år. (Helsetjenestene for storfe, svin, sau, geit og fjørfe, 2002). En kjenner ikke til tilfeller av sykdom fra norskproduserte mjølkeprodukter, og Salmonella er derfor ikke videre omtalt her. 2.2 Forekomst av fremmedstoffer Kobber I Norge er det tradisjon både for bruk av både kobber- og jerngryte. Det varierer fra bygd til bygd, utifra forekomst av metall, og behov for å transportere gryta over lange avstander. Fra kontinentet har en god dokumentasjon på at en ved vanlig ysting (halvfast og fast kvitost) kun får små mengder kobber i osten. Av de tradisjonelle norske ostetypene, er det flere, som av ulike årsaker, kan tenkes å bli tilført større mengder kobber i løpet av ysteprosessen: Brunost av ku eller geit har lang koketid, og dermed lang kontakttid mellom kobber og myse. Det er ikke kjent noen tilfeller av kobberforgiftning fra brunost. Gammelost blir laget av sur skummet kumjølk, hvor syra kanskje kan løse opp kobberet, mjølka er i kjelen i 2-4 timer. Produksjon av gammelost i kobberkjel har vært veldig vanlig, og det er ikke kjent tilfeller av matforgiftning som følge av høgt kobberinnhold i gammelost. Pultost blir laget av sur skummet kumjølk, mjølka blir langsomt varmet opp i gryta, og får slik en lang kontakttid med kjelen (3-10 timer). I de distriktene hvor varianter av pultost har vært vanlig, har det vært mest vanlig med jerngryte, men det kan ikke utelukkes at det har vært brukt kobbergryte også til pultost. Surost/surprim er brunost innkokt i mange timer, av sur myse. Denne osten er mest vanlig i distrikter med jerngryte, men det er opplyst at den iallfall i enkelttilfeller har vært laget i kobbergryte. 3 Praksis 3.1 Å unngå de uønskede mikroorganismer S.aureus I geitmjølkproduksjon har det vært mindre vanlig å bruke CMT-test enn for ku, dessuten er det mer krevende å tolke, og det er mange kjertler å ha oversikt over i forhold til mjølkemengde. Dette er nok en viktig årsak til at S.aureus-innhold jevnt over er høgere i geitmjølk enn i kumjølk. Likevel er det påfallende at det er den same bygda som har hatt de alvorlige tilfellene av forgiftning i 2001 og 2007 og mindre alvorlig i Det er grunn til å tro at en i denne dalen har ekstra hissige stammer av S.aureus. Rådgivning for styring av S. aureus-faren er basert på praksis som har vist seg å fungere både for ku og geit. En fokuserer her på to punkter (Baudonnel 2007b): Minst mulig S. aureus i ystemjølka Tilpasse ysteteknologien slik at de S. aureus som er i mjølka, vokser minst mulig Disse tiltaka er videre beskrevet i og Men det må understrekes at mange produsenter opplever å få god kvalitet uten bevisst å ta spesielt hensyn til disse råda Jurhelse Jurhelsa er avgjørende for å få minst mulig S. aureus i ystemjølka. S. aureus kommer fra utvendige sår og fra subkliniske og kliniske mastitter. Tiltak for god jurhelse: Holde jur og spener smidige og sårfrie, ikke ta med mjølk fra dyr med sår nærmere enn 2 cm fra spenespissen Bruk av mjølkekopp for å oppdage jurbetennelse raskt 7
8 Sjekke S. aureus i samlemjølka regelmessig. Den bør helst være <100/ml og i alle fall <500/ml ved ysting av følsomme oster (ystet mellom 30 og 37 C). Om nivå er >100/ml, sjekk dyra individuelt med schalmestest (CMT)og celletallsresultat fra mjølkekontollen. Det kan være nyttig å ta enkeltspeneprøver for bakterietesting av dyra med høgest celletall CMT-test på geit kan gi høgt utslag, uten at det er spesielle jurproblemer, en bør fokusere på de geitene som viser ulikt utslag på de to spenene Skille ut mjølka fra spener som har høgt celletall, eller hvor S.aureus er påvist. Denne bør ikke brukes til hvitostysting (kan brukes i brunost eller som kalvedrikk forutsatt at den er rett oppbevart). Merkesystem på dyra slik at mjølka blir sortert rett (f.eks. rød: ikke mjølk denne spenen, blå: kalvemjølk/brunostmjølk, grønt: OK igjen etter ei behandling). Etter evt. behandling mot S. aureus bør en sende ny mjølkeprøve til analyse, for det er ikke alltid behandlinga hjelper. Vurdere utrangering, også på grunn av smittefare For å begrense kostnad til analyse, kan en ta prøve av ystemjølk ofte (1-2 ganger i uka) og fryse de ned, men analysere bare en eller to pr. mnd. Ved problemer kan en så få analysert flere prøver Ysteteknologi Tilpasse teknologi slik at de S. aureus som er der, vokser minst mulig. Tilpasninger: Tradisjonelt har en del oster vært koagulert opp mot 37 C, som er optimalt for vekst av S.aureus. S.aureus får mindre forsprang om en koagulerer ved <34, og heller varmer opp korna under røring når syrninga er i gang. En bør alltid bruke mesofil syrekultur for å hemme vekst av S.aureus og andre uønska bakterier. Termofil kultur i tillegg gir raskere syrning og er spesielt viktig ved høg temperatur i løpet av ysteprosessen (<35 C). Bruk av aktiv kultur som raskt konkurrerer ut S. aureus. Direktekultur (frysetørka) har lang nølefase og bør vekkes 0,5-1 time før bruk i frisk eller kokt mjølk ved 25 C (mesofile kultur) og C (termofil). Syrninga skal være ferdig i løpet av et døgn. Senking av ph og myseutsivning mens osten står på lager, er tydelige tegn på at syrninga har gått for sakte. Regelmessige analyser av fersk ost (24 timer) taes som i mjølka. En kan ta prøver ofte, legge de i fryser og analysere 1 2 prøver per måned. De andre ligger i beredskap hvis en påviser høge mengder og trenger mer informasjon. Ost med >10 5 S.aureus/g er utrygg ost, og skal analyseres for toksin. På grunn av tifellene vi har hatt med toksiner som ikke lar seg påvise, anbefaler vi nå å droppe kostbar toksinanalyse og ikke selge slik ost. I tillegg er det etter hvert blitt vanlig å motarbeide kontaminering i ysteriet ved å bruke hansker ved sår på hendene Listeria Veiledning på området På bakgrunn av tilfellet høsten 2007, er det utarbeidet veiledningsmateriell (Baudonnel og Nordbø 2007), de fleste produsenter følger nok dette. For upasteurisert produksjon er det her lagt vekt på lagringstid på mjølka, som beskrevet over, silokvalitet og hygiene i forbindelse med mjølking. For pasteurisert produksjon blir det lagt vekt på rekontamineringsfaren: for eksempel at utstyr som er brukt i mjølka før pasteurisering blir vasket og desinfisert før bruk i den pasteuriserte mjølka og at utstyr generelt desinfiseres mellom bruk. Både ved pasteurisert og upasteurisert produksjon, bør en være nøye med at utstyr som skal brukes i kontakt med 8
9 osten, aldri kommer i kontakt med mindre rene områder som golv eller lignende. God opptørking av golv og at en er forsiktig ved spyling, er viktig. På grunn av liten erfaring og forskning på området i Norge, er veiledningen mye basert på erfaringer fra Frankrike Upasteurisert produksjon Ved ysting av myk ost fra upasteurisert mjølk, blir det bare brukt mjølk fra de to siste mjølkinger, i de fleste tilfeller bare fra siste mjølking. Det er ingen som lager mjukost med vaska skorpe av upasteurisert mjølk i Norge. Til fastere oster av upasteurisert mjølk anbefales det å bruke mjølk som er lagret <48 timer. Tradisjonelt har det nok også blitt brukt eldre mjølk til halvfastost-ysting, men da var den lagret ved høgere temperatur, og inneholdt slik en bredt sammensatt mjølkesyrebakteriekultur. Det er ikke uvanlig at upasteurisert ost blir laget av mjølk fra silofôring Lagringstemperatur Det er ikke gjort undersøkelser, og en har heller ingen tydelige praktiske erfaringer med hvordan lagringstemperatur virker inn på overlevelse av uønska mikroorganismer i fermenterte mjølkeprodukt. Spekepølse er undersøkt, der har en funnet at Listeria og EHEC har dårligere overlevelse under lagring ved høg ( 20 C) enn ved låg (4 C) temperatur (Nissen og Holck, 1998) Saltlake I tilfellet på Varø Gardsmeieri var det mye fokus på saltlaken og denne som smittekilde. I Bransjeretningslinjene for småskala mjølkefordeling i Frankrike(FNEC/FNPL, 2004), er kun tørrsalting beskrevet som saltemetode for mykost, dette kommer vi til å gjøre i de norske retningslinjene også. Vi har ikke oversikt over utbredelsen av lakesalting for mykost, og praksis rundt dette. Et småskalaysteri i Norge, med litt større pasteurisert produksjon, bruker lake, men varmebehandler denne mellom hver ostebatch Prøvetaking En del produsenter tar samleprøver av ost fra flere ystinger, andre tar enkeltprøver, dette er litt tilfeldig utifra hva de har fått foreslått ved kontakt med analyselaboratoriet eller Mattilsynet. På bakgrunn av at en ved tilfellet høsten 2007 ikke fant Listeria i osten rett før den ble sendt ut på markedet (3 ukers lagring), men store mengder av bakterien ved utløpsdato, anbefales nå å ta prøve av ost ved utløpsdato. En anbefaler nå også samleprøve, for å få et mer helhetlig bilde av situasjonen. Vedrørende miljøprøver, er praksis her ganske ulik fra sted til sted. Det har ikke vært vanlig å ta slike analyser. Betraktelig flere tar nok slike analyser etter tilfellet i I pasteurisert produksjon bør en vel sette en 0-toleranse på Listeria i ysterimiljøet (inkludert lager og kanskje sluk), en upasteurisert produksjon er trolig mindre følsom for kontaminering i miljøet. Her vet en ingenting om hva som er normalverdier. Matforsk/Nofima Mat er i ferd med å sette i gang et prosjekt for å finne fram til smittekilder, kontamineringsveier og forekomst av Listeria i småskala mjølkeforedlingsvirksomheter, både i miljø og produkter Jurhygiene for å minimere kontaminering med tarm- og hudbakterier På kyr er det vanlig å vaske spener med én oppvridd klut per dyr. Til geit vasker noen spenene, andre ikke. Men det blir mer og mer vanlig å vaske spenen til geiter også, særlig i vinterhalvåret/innefôring, og særlig når en bruker mjølka upasteurisert Mjølkesyrebakteriekultur Det har vært mye fokus på bruk av syrekultur i veiledning fra alle hold, og alle produsenter bruker syrekultur i en eller annen form. Men praksisen kan variere. Nyetablerte ysterier, hvor ysteren gjerne har gått på ystekurs, bruker frysetørka pulverkultur, enten som direktekultur, eller fordyrka i mjølk. Ved pasteurisert produksjon, er denne mjølka alltid pasteurisert, ofte 9
10 >80 C. Ved upasteurisert produksjon kan mjølka til kulturen være pasteurisert eller upasteurisert. Blant ystere med lenger praktisk erfaring og bakgrunn i tradisjon varierer praksis noe mer, noen bruker for eksempel kommersiell kulturmjølk, enten som direktekultur eller fordyrket. En slik fordyrket kultur kan evt. viderepodes, men det er ikke så vanlig. I upasteurisert rømmeproduksjon er det noen som bruker backslopping, men også her starter en med en frysetørka kultur eller kulturmjølk fra Tine, og kulturen blir gjerne fornya med jevne mellomrom Hemmekulturer Norsk Gardsost, Nofima mat m.fl. har et EU-prosjekt Safe cheese som undersøker aktuelle hemmekulturer mot bl.a. Listeria og S.aureus i ost. I et innledende forsøk her fant en hemmende virkning fra en kommersiell kultur som er ment til hemming av gassdannende bakterier (koliforme, heterofermentative mjølkesyrebakterier og clostridier) (Blom 200?). Denne kulturen (Gamma 1 fra Ets Coquard, Frankrike) blir nå anbefalt brukt der hvor en har behov for ekstra forebygging mot S.aureus. Slurry fra noen gårdsoster viste også hemmende effekt mot disse bakteriene. Hvilke stammer av mjølkesyrebakterier fra de undersøkte ostene som har denne virkning, og om disse i praksis kan utnyttes som supplement til starterkultur, blir undersøkt i pågående prosjekt. Resultater fra dette forventes å komme i 2009 eller Bruk og renhold av ulike materialer Materialer som tradisjonelt har vært brukt er tre, jern, osteplagg. Typisk for disse er at de ikke har glatte overflater, og at de dermed kan oppleves som vanskelig å holde rene Tre Tradisjonelt har tre vært brukt til lagring av mjølk og fløte, kjerning, vasking og lagring av smør, til røreutstyr, osteformer og som underlag ved ostemodning. Tre har også vært brukt til arbeidsbenker og som kledning på vegger og tak. I mange tilfeller har Mattilsynet forbudt/argumentert sterkt mot bruk av slik utstyr/overflater, og utstyret/lokalene er blitt modernisert. Einerlåg har vært mye brukt til vask av treutstyr tidligere. Dette er til dels brukt framdeles, særlig i seterdrift Osteformer Osteformer av tre blir fortsatt brukt på noen få ysterier, det er særlig nyttig der hvor temperaturen i ysterommet er låg, da vil treet holde varmen i osten, og syrninga går bedre. Mikroflora i treet vil bare virke på utsida av osten, og være ubetydelig for syrninga. Tradisjonelt har praksisen for renhold av osteformer variert. Noen steder ble formene kokt i vann mellom hver bruk, det opplyses da at de utviklet sur lukt viss de ikke ble kokt mellom hver gang. Andre steder ble de ikke vasket mellom hver bruk, men skurt i kaldt vann og kokt i myse eller einerlåg av og til. Hyppighet for koking ble vurdert utifra lukt. Når det her er snakk om sur lukt, er denne uønsket, og opplyses å være forskjellig fra den gode, syrlige lukta av en vellykka ost. Noen steder ble formene med hvitost satt ned i mysa under oppkoking til brunosten, for å danne skorpe på osten. Da vil en samtidig få en viss varmebehandling av overflata på forma, men det blir nok langt ifra noen desinfeksjon. Andre skurer formene i kaldt vann mellom hver bruk og legger de i kokende einerlåg hver eller annenhver uke. Hyppighet avgjøres av hvordan de lukter, ved sur lukt må de vaskes i einerlåg Smørkjerne Kjerne vaskes med kokende vann mellom hver bruk. Ved seterdrift brukes einerlåg ved oppstart og avslutning av sesongen, evt. mellom hver bruk. 10
11 Modningsplank Modningsbord av tre holdes rene på ulike måter, de vaskes for eksempel med einerlåg mellom bruk. Nå anbefaler vi å vaske slike med kaldt vann og kost, evt. høgtrykkspyling utendørs, etterfulgt av god tørking og dette er vanlig praksis. Dusjing med eddiksyre etter vask og før tørking er en ekstraforsikring mot Listeria. Dette bevarer planken sin funksjon som bærer av modningskultur, og er praktisert av flere Forskning på området I forbindelse med Trygg mat frå småskala matproduksjon - prosjektet ser en også på vekst av L. lactis og S. aureus i trekar, en ønsker å undersøke hvordan veksten evt. påvirkes av tre. Foreløpige resultater viser at treet har en viss evne til å begrense vekst av S.aureus, resultater fra dette prosjektet blir trolig klare i Treets evne til å bevare hemmekulturer blir ikke undersøkt i dette prosjektet Osteplagg Osteplagg blir vanligvis grundig skylt etter bruk, og kokt med en gang eller rett før bruk Jerngryte Jerngryte blir vasket med varmt vann, uten såpe Plast og stål Utstyr av plast og stål blir skylt etter bruk. Mange av de nyetablerte ysteri har oppvaskmaskin. Seterysteri, men også mange helårsysterier har oppvask for hånd. Det blir brukt oppvaskmiddel, og utstyret blir skylt i varmt vann etterpå. Det kan nok variere hvor nøyaktig en er med hvor varmt dette vannet er. Etter Listeriatilfellet høsten 2007, er nok rutiner for temperaturstyring på skyllevannet alternativt bruk av desinfeksjonsmidler skjerpet, særlig ved pasteurisert produksjon. Dette er i tråd med veiledning fra meieri/industrielt hold, hvor full desinfeksjon av utstyr mellom hver bruk, er en selvfølge. For upasteurisert produksjon er overflatemikroflora sett på som en del av vernet mot evt. uønska mikroorganismer, og temperatur på skyllevannet er mindre viktig. Noen ysterier bruker bløtlegging i sterk basisk løsning til osteformene, dette gjelder særlig hvis en bruker mikroperforerte former. 3.3 Å unngå høyt kobberinnhold Kvitost Problemstillinger knyttet til overføring av kobber til osten ved kvitostproduksjon anses som godt dokumentert fra Frankrike, og behandles ikke videre her Brunost Kobberkjelen blir skrubba blank med ulike midler: stålull i kombinasjon med oppvaskmiddel, kobberpussemiddel( Gloria ), salt og/eller sur myse. Vaskemiddelrester blir skylt ut med vann, og særlig dersom kjelen ikke skal brukes med en gang, blir den tørka for vannrester. Under innkoking passer en på at myserester som er størknet på kanten, ikke blir med i osten, særlig dersom den er blåfarga/oksidert. Etter hvert har det blitt ganske vanlig med kjel med kobberbunn, for å utnytte de gode varmeledningsegenskaper til kobber, og stålkanter, hvor en ikke trenger å passe på danning av eir. Stålkanten gjør dem solide, og slike er vanlig i kombinasjon med automatisk røreverk. Analyser av brunost kokt i slik kjel har vist låge tall for kobberinnholdet Gammelost Kobberkjelen blir skrubba blank på samme måte som for brunost. Når den sure mjølka blir tømt i kjelen har det lett for å sprute, og sprut oppover kjelen blir tørket vekk med et papir 11
12 (dette letter også rengjøringa av kjelen etter bruk). Nå er det kun en produsent som lager gammelost i kobberkjel. En annen produsent som ønsket å starte gammelostproduksjon i kobberkjel fikk så store krav til dokumentasjon av Mattilsynet, at han ga opp hele prosjektet. Hvis øsing av ostemasse opp fra kjelen tar lang tid, kan ostemassen farges blå og få kraftig kobbersmak. Denne ostemassen bør ikke være med i osten. 3.4 Tørking ute Tørking av utstyr til mjølkeforedling i friluft har vært vanlig. Det er svært aktuelt i seterdrift, hvor en gjerne har liten plass i foredlingsrom, og det er vanskelig å få til god og rask tørking innomhus. Ofte er det heller ikke ønskelig å ha mjølkespann og lignenede inne i ysterom. Samtidig er utelufta spesielt ren på fjellet, og en har mulighet til å sette opp gjerder slik at ikkje husdyr kommer til, det er også en fordel om utstyr henger under tak. Det er ikkje gjort undersøkelser på om fugler, fluer og lignende utgjør stor kontamineringsfare til utstyret når det henger ute. Det er vesentlig at utstyr henger med åpningen ned. 4 Konklusjon Praksis varierer mye mellom ulike produsenter, og det er vanskelig å si noe generelt. På basis av forgiftningstilfeller og forskningsprosjekt, har en kunnet utarbeide en sikker veiledning for S.aureus. Når det gjelder Listeria, har vi mye mindre erfaringer, og det er trolig nyttig å benytte seg av erfaringer fra Frankrike, hvor bl.a. produksjon av mykost på gårdsnivå er vanlig, og hvor en driver mye forskning på mikrobiell økologi. Når det gjelder kobber og tre er det lite i bruk nå, delvis på grunn av Mattilsynets restriktive holdninger. Lange tradisjoner for bruk skulle tyde på at det ikke er knyttet stor risiko til slike materialer, men det er vanskelig å vite hvilken praksis som tilfredsstiller dagens krav til mattrygghet. 12
13 5 Referanser Baudonnel, P., Gardsysteri i Luster, Rapport etter besøk 23.okt., 2007a Baudonnel, P., Korleis få trygg Sogneost. Analyse av situasjonen og forslag til løysningar etter synfaring på Veitastrond 1. og 2. november 2001 Baudonnel, P., Meistring av Staph. aureus-faren, Gardsosten nr.2/2007b Baudonnel og Nordbø, Tiltak mot Listeria monocytogenes, Gardsosten nr.2/2007 Blom, H., Sluttrapport for prosjektet: Hemming av Listeria monocytogenes og Staphylococcus aureus i oster laget av ku og geitemjølk, Matforsk 200? FNEC/FNPL, Guide des bonnes pratiques d hygiène pour les fabrications de produits laitiers et fromages fermiers, 2004 Folkehelsa, Helsetjenestene for storfe, svin, sau, geit og fjørfe, Dyrehelse i fokus, Næringens strategi for bedre dyrehelse, Kvellestad, A., Johansen, G. og Ewald, A. Hvit geitost stafylokokk matforgiftning, Norsk Veterinærtidsskrift 100, 6, s , 1988 Mattilsynet, DOC, 2007 Mørk, T., Bergsjø, B., Sviland, S., Kvitle, B.,. Humanpatogene bakterier i tankmjølk fra ku og geit, Veterinærinstituttet, 2003 Nissen H.; Holck A. Survival of Escherichia coli O157:H7, Listeria monocytogenes and Salmonella kentucky in Norwegian fermented, dry sausage, Food Microbiology, Volume 15, Number 3, pp (7), June 1998 Skjervheim, Vitenskapskomiteen, (Norwegian Scientific Committee for Food Safety Panel for Biological Hazards) A qualitative assessment of the risks of transmission of microorganisms to humans resulting from the consumption of raw milk and raw cream in Norway,
Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder
Trygg mat Grunnleggende hygiene for serveringssteder Hver dag blir folk syke av maten de spiser. Matforgiftninger kan unngås hvis maten håndteres riktig. Her får du noen råd om god hygiene for serveringssteder.
DetaljerTILSYNSVERKTØY FOR SMÅSKALA MELKEVIRKSOMHETER
TILSYNSVERKTØY FOR SMÅSKALA MELKEVIRKSOMHETER 0. Innledning 1. Bruk av tilsynsverktøyet 2. Forskjell mellom pasteurisert og upasteurisert produksjon. 1. Generelle forhold 2. Bygningsmessige forhold 3.
DetaljerVerdens farligste spekepølser
Nofima Nofima Salami Morr Verdens farligste spekepølser Kjøttfagdagen 3. sept. 2009 Produsent: Nofima Mat AS even.heir@nofima.no 04.09.2009 1 2006 EHEC-utbruddet - E. coli O103 E. coli O103 18 syke 10
DetaljerRå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift.
Mattilsynet Pb 383 2381 Brummunddal Deres ref: VI ref: 10/00145 Fhi ref: Oslo, 04.02.2010 Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Bakgrunn Mattilsynet har
DetaljerI sør-europa. Produksjon av gardsost og upasteurisert mjølk, en mulig næringsveg med utgangspunkt i de bevaringsverdige storferasene?
Produksjon av gardsost og upasteurisert mjølk, en mulig næringsveg med utgangspunkt i de bevaringsverdige storferasene? Av Pascale Baudonnel, ysteteknolog, Matkontakt ved Kompetansenavet Vest, rettleiiar
DetaljerJurhelse Geitedagane Fefor august 2013
Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen
DetaljerBRUKSANVISNING FOR SOUS VIDE MASKIN
BRUKSANVISNING FOR SOUS VIDE MASKIN Varenr 26345 Sikkerhetsinstrukser: Ved bruk av Sous vide maskinen, vennligst følg disse instruksene: - Ikke dypp enheten i vann - Ikke la barn være i nærheten uten tilsyn
DetaljerPrøvetakingsplan( 1 ) Grenseverdier( 2 ) Referansemetode for analyse( 3 ) n c m M
1.7. Mekanisk utbeinet kjøtt (MSM)( 9 ) 1.8. Kjøttprodukter som er beregnet på å spises rå, unntatt produkter 1.9. Kjøttprodukter fra fjørfe som er beregnet på å spises kokt eller stekt Salmonella 5 0
DetaljerTemmet mat. Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK. Dato: Navn: www.natursenter.no
: Feltkurs for videregående skole Temmet mat Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK Dato: Navn: www.natursenter.no Vg1 Naturfag, Ernæring og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive
DetaljerHygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima
Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt Solveig Langsrud Nofima Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet Hva vet vi i dag? Litteraturgjennomgang
DetaljerBrita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no
God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerBakgrunn (2) Bakgrunn (3)
Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerSøknad om beskyttelse av produktbetegnelsen Skjørost fra Røros-traktene ble mottatt 04.03.2014. Bak søknaden står Rørosmeieriet AS.
Se høringsliste 1 av 8 530/1010 17.08.2015 HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV PRODUKTBETEGNELSEN SKJØROST FRA RØROS-TRAKTENE SOM GEOGRAFISK BETEGNELSE På vegne av Mattilsynet sender Matmerk
DetaljerBIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer
BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon
DetaljerAcrylicon med Microban
-because the world is a tough place Acrylicon med Microban et gjennombrudd i bakteriebekjempelse og hindring av krysspredning av bakterier Industrigulv -because the world is a tough place Dine største
DetaljerHvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat
Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og
DetaljerPrøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer
Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Norge rundt med Nortura Nøkkeltall Ca. 22 milliarder kroner i årsomsetning (2014) Årsproduksjon på ca. 230 000 tonn slakt og 42 000 tonn egg
DetaljerBruksanvisning. Melkeskummer 423008. NO Bruksanvisning og sikkerhetsbestemmelser. Les bruksanvisningen nøye. Kun for husholdsbruk.
Bruksanvisning Melkeskummer 423008 NO Bruksanvisning og sikkerhetsbestemmelser. Les bruksanvisningen nøye. Kun for husholdsbruk. SIKKERHETSRÅD Les denne veiledningen, da den inneholder viktig informasjon
DetaljerFagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet
Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av
DetaljerTREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer
ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket
DetaljerNorsk Gardsost resultatliste landsutstillinga 2011
Årets ost: Juryen har den glede av å gi tittelen Årets ost 2011 til Ruth Uhlving og Magne Henriksen ved Vildenvang gårdsysteri i Troms for en vellagret hvit saltet geitost. Osten er ystet av pasteurisert
DetaljerLONO Glas-Wasserkocher 1,7 l
LONO Glas-Wasserkocher 1,7 l no Bruksanvisning 56 Bruksanvisning Viktige sikkerhetsanvisninger Disse enhetene kan brukes av barn fra de er 8 år og personer med begrensede fysiske, sensoriske eller mentale
DetaljerForfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt
DetaljerHygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder
Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder 5. Februar 2015 Mattilsynet ved seniorinspektør Merete Christiansen Dette skal jeg si noe om: Fokus på hvilke rutiner det er viktig
DetaljerOverhaling av SOLEX 34 PICT-forgassere
Overhaling av SOLEX 34 PICT-forgassere Skrevet av JEP Utgangspunktet er helt ordinært: Skitne og fæle SOLEX 34 PICT som funker, men ikke optimalt. Vanskelige å justere skikkelig, og slark i gass-spjeldet.
DetaljerKan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria?
Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria? FHF Havbruk: Samling 13. 14. oktober Scandic Hotell Gardermoen Even Heir, Nofima Listeria fra røkt laks årsak til sykdomstilfeller og dødsfall
DetaljerSLUTTRAPPORT. Listeria monocytogenes i småskala osteproduksjon 1.8.2009 31.10.2011
13.4.2012 SLUTTRAPPORT Listeria monocytogenes i småskala osteproduksjon 1.8.2009 31.10.2011 Bjørn C. Tisjø Schirmer, Solveig Langsrud, Even Heir, Trond Møretrø, Therese Hagtvedt Nofima, Osloveien 1, 1430
DetaljerMathygiene og smittevern i barnehager og SFO
Miljøenheten, Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Hvorfor blir vi syk av maten? Konsekvensene av matbåren smitte Store samfunnsmessige kostnader Påvirker handelen
DetaljerOm Tingvollost. Tingvollost er en familiebedrift som lager kvit- og blåmuggoster basert på pasteurisert kumelk fra egen gård.
Om Tingvollost Tingvollost er en familiebedrift som lager kvit- og blåmuggoster basert på pasteurisert kumelk fra egen gård. Vi bor fire generasjoner sammen på Saghaug Gard, i økokommunen Tingvoll øverst
DetaljerSunne Jur. Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur?
Sunne Jur Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur? Hvorfor spenevask? Skitne jur øker risikoen for jurinfeksjoner Forskningsresultater fra University of Wisconsin viser at kyr øker risikoen
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerLaksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud
Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no Kortversjon
DetaljerInternkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage
Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Hensikt med rutiner er å sikre styring og kontroll med kritiske punkter som kan true matsikkerheten i barnehagen.
DetaljerNødslakting og bedømmelse av nødslakt
Styrende dokument Utarbeidet av: eivsm Sist endret: 28.11.2014 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Tilsynsdirektør Retningslinje Utgave: 4 ephorte saksnr: 2014/257648 Nødslakting og bedømmelse av nødslakt
DetaljerFrankriketuren 2010 Ystekurs i dei franske alpane
Frankriketuren 2010 Ystekurs i dei franske alpane 13. til 19. mars 2010 Norsk Gardsost Ressurssenteret SJH Kompetansenavet Vest Innhald Frankriketuren 2010... 1 Ystekurs i dei franske alpane... 1 13. til
DetaljerProsjekt -Legionella sykehjem 2015
Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 1 Forord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,
DetaljerUtbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:
Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser
DetaljerHva ønsker jeg å utrykke?
Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerAntibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell
Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst
DetaljerFOKUS på tre. Tre og næringsmidler
Nr. 47 FOKUS på tre Tre og næringsmidler FEBRUAR 2009 Velegnet i næringsmiddelbehandling Rengjøring med høytrykksspyling fjerner bakterier Varmebehandling er en effektiv desinfiseringsmetode Tre har tradisjonelt
DetaljerFriskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra
Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.
DetaljerINTERNKONTROLLSYSTEM RENDALEN BARNEHAGE
INTERNKONTROLLSYSTEM RENDALEN BARNEHAGE Dette dokumentet for internkontroll gjelder for hele Rendalen barnehage. Internkontrollsystemet er med å sikre at vi har en god hygiene på vår arbeidsplass og at
Detaljer3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...
ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen
DetaljerDødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs
Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form
DetaljerEKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal
EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Mattilsynets rolle Fører tilsyn med at norsk regelverk oppfylles Utsteder attester ved
DetaljerGodt kjøtt kan fort få en tragisk skjebne hvis det
K J Ø T T P Å Så mye kjøtt skal du beregne Kjøtt uten bein...150-200 g/porsjon Kjøtt med litt bein...200-250 g/porsjon Kjøtt med mye bein...ca. 300 g/porsjon Merk at det er per porsjon og ikke per person.
DetaljerBedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen
Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Even Heir, Nofima 07.11.2013 1 Listeria: en utfordring for norsk laksenæring Gir opphav til alvorlig sykdom Krav til trygg mat Myndighetskrav
DetaljerKafeteria på anlegget tirsdag 06. oktober 2009 23:45
Mange hestesteder har en kafeteria eller et møterom der det er en liten kiosk eller kantine i et hjørne. Det er to gode sider ved å legge til rette for det. For det første er mat og drikke en sosial aktivitet
DetaljerEr det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?
Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet Koordinator FHF: Kristian
DetaljerEkte Bosch! Verdens første gulvlaser
Ekte Bosch! Verdens første gulvlaser NYHET! Gulvlaseren GSL 2 Professional Endelig kan underlag som sement- eller betonggulv på enkelt vis kontrolleres for ujevnheter. Svært pålitelig, rask og flatedekkende.
DetaljerProssedyre: renhold på opplæringskjøkken
Prossedyre: renhold på ID UTS.VLV.IK- Mat.F.4.2.1 Versjon 2.00 Gyldig fra 25.04.2014 Forfatter TB/THA/JRJ/RØ Verifisert Godkjent tb Søren Fredrik Voie INSTRUKS 1: KRAV TIL ALMINNELIG ORDEN PÅ ARBEIDSPLASSEN
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerHandlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling
Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling 2015 Innholdsfortegnelse Side Innledning 2 Prøver fra levende dyr 3 Prøver uttatt på slakteri 4 Oppfølging av positive besetninger 5 Økonomi 2015
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben
DetaljerRisikohåndtering strategier og utfordringer
Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For
DetaljerEspresso-, cappuccino- og kaffemaskin
Espresso-, cappuccino- og kaffemaskin Oversikt over komponenter Se bilde side 2 i den originale bruksanvisningen for oversikt. A. Deksel for vannbeholder B. Vannbeholder C. Øvre beholder D. Knott E. Nedre
DetaljerRAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
DetaljerSmittevernseminar 3. mars 2010
Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan
DetaljerInnhold. Beskytte miljøet Beskrivelse av varmeskuffen Sikkerhetstips Installasjon Montering Bruke varmeskuffen Rengjøring og vedlikehold
NO Innhold Beskytte miljøet Beskrivelse av varmeskuffen Sikkerhetstips Installasjon Montering Bruke varmeskuffen Rengjøring og vedlikehold BESKYTTE MILJØET: Emballasjen som brukes til dette apparatet,
DetaljerEkinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012
Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige
DetaljerHøye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre?
Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre? KARI LJØKJEL 1, RAGNA SVEIPE STENSETH 2 OG ÅSHILD HELENE RYAN 2 1 Felleskjøpet Fôrutvikling 2 Felleskjøpet Agri Innledning Fôrprodusentene
DetaljerSunnylvenprosjektet: Mjølkekvalitet hos fransk alpin-krysninger
NSG - Norsk Sau og Geit Sunnylvenprosjektet: Mjølkekvalitet hos fransk alpin-krysninger Forfatter Knut Erik Grindaker, TINE Helga Kvamsås, TINE Sammendrag Vi har fått bekreftet at endring av kaseingen-status
DetaljerFriske dyr gir god produksjon!
Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere
DetaljerUltraShield TM Rengjøringsmanual
VIKTIG: FØR DU BEGYNNER Man kan bruke en høytrykkspyler, med en bred vifte dyse, men kun med trykk under 100 bar og med en avstand på 30 cm i fra terrassebordene. Utvis ekstrem forsiktig ved bruk av en
Detaljeri^kapjõqb kñp OMMV 1
i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter
DetaljerStorfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver
DetaljerNorsk laks. Kvalitetslaks fra Norge til ditt kjøkken
Norsk laks Kvalitetslaks fra Norge til ditt kjøkken Hemmeligheten bak suksessen norsk laks Norsk laks er et produkt av svært høy kvalitet. Det er fordi den vokser sakte i vår rene, friske natur. Det er
DetaljerForvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA
Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Versjon 21.12.2015 1 Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Innhold Innledning... 3 Håndtering av MRSA hos drøvtyggere... 3 Regionenes kontakt
DetaljerBli med da, så skal du og jeg bake de meste deiligste og sunneste brødene, med våre egen gjær, surdeigen vår.
Surdeig starter Hei alle sammen. Jeg får så mange herlige spørsmål fra dere om jeg kan bake alt fra rundstykker, boller, tebrød og en av mine skjønne lesere lurte på om jeg kunne bake et skikkelig godt
DetaljerNedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen
DetaljerMiljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?
Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,
DetaljerUndervisningsressurser på Filosofi og Exphil 2016-2025
Undervisningsressurser på Filosofi og Exphil 2016-2025 12.04.2016/ACL Beregning av behov for undervisningsressurser Kilder for dette er i all hovedsak arbeidspliktregnskapet og de kostnadsberegningene
Detaljerwww.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell
www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å
DetaljerRenhold, hygiene og kvalitet
Som forbrukere blir vi i vår del av verden mer og mer bevisste på hva vi spiser og drikker og hva maten inneholder. Samtidig er det viktig for oss å vite at maten vi spiser er trygg. Trygg mat vil si at
DetaljerRutiner for kioskansvarlig
Fotballsesongen 2016 Rutiner for kioskansvarlig Kioskansvarlig blir utpekt av lagledelse for hvert lag. Kioskansvarlig oppgaver er: Kioskansvarlig: Kirsti Hansen, Skogstuveien 23, Høvik Mobil: 41907275
DetaljerViktig: Kontroller at setedybden, bredden, høyden og ryggen er god nok. Den totale vekten må ikke overstige maksimal arbeidsbelastning.
Bruksanvisning Anbefalt bruk Montert på toalettet, med eller uten ryggstøtte Over toalettet Frittstående enhet og som en dusjstol Brukerstørrelse cm Small Large Høyde 76 127 122-183 Brukerens høyde: Velg
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen
RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016 Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen 48 timers regelen; Barnehagen vil i år innføre «48 timers reglen» for fravær ved sykdom. Andre
DetaljerPERIODEPLAN FOR GAUPEBARNA
PERIODEPLAN FOR GAUPEBARNA OKTOBER OG NOVEMBER 2014 August og september Nå er vi godt i gang som gauper på loftet. Barna synes det er stas å få være en av de store. Vi har vent oss til den nye hverdagen
Detaljeroppgaver fra abels hjørne i dagbladet
oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 38 dag 1 1. På en hylle står det tre bøker. Den første boken er like tykk som de to andre til sammen. Den andre boken er på 150 sider, mens den tredje boken er
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010
Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerHvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:
Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden
DetaljerNorsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har
DetaljerDobbel frityrkoker. Bruksanvisning. Prod.nr. IT015493. Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den for senere referanse.
Dobbel frityrkoker Prod.nr. IT015493 Bruksanvisning Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den for senere referanse. Sikkerhetsanvisninger Les alle instruksjoner nøye. Dette produktet kan kun kobles til
DetaljerBratberg Kompaktbrygger
Bratberg Kompaktbrygger MONTERING Gen2 Utstyret er stort sett klart til bruk. Løftestangen ligger løst i kassen og i den monteres på maltrøret med skruen som ligger i den kvite posen. Husk å monter løftestangen
DetaljerBRUK AV FRYSEREN. Igangsetting av fryseren
BRUK AV FRYSEREN I denne fryseren kan man både oppbevare frosne varer og fryse inn ferske matvarer. Igangsetting av fryseren Det er ikke nødvendig å stille inn termostaten. Den er forhåndsinnstilt fra
DetaljerHvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad
Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Litt av hvert om fetaost Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk?
DetaljerHjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 3 (10 (-4) 9 + 1) = 3 (10 + 36 + 1) = 3 47 = -44
Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 Løsningsforslag Oppgave 1. Regn ut. a) 8 + 3 (2 6) + 16 : 2 = 8 + 3 (-4) + 8 = 8 12 + 8 = 4 b) + - = 4 + 5 10 = -1 c) 5 + 5
DetaljerFra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI
Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag
Detaljer4.4 Sum av sannsynligheter
4.4 Sum av sannsynligheter Nina trekker kort fra en vanlig kortstokk med 52 kort. Vi innfører hendingene H: Kortet er en hjerter S: Kortet er en spar Det er 13 hjerter og 13 spar i stokken. Sannsynligheten
DetaljerBruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven
Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no
DetaljerNOTAT RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE. Bakgrunn
Oppdragsgiver: Styret Waldemars Hage Oppdrag: 534207 Waldemars hage 1-6 Dato: 2014-03-28 Skrevet av: Mette Lenvik Kvalitetskontroll: Alf Haukeland RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE Bakgrunn Styret
DetaljerÅrsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)
Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser
DetaljerJesper Halvårsplan høsten 2009
Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerArbeid med dyr og smittefare
Arbeid med dyr og smittefare Arbeidstakere kan påvirkes av helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid med husdyr og avfall fra dyrebehandling. Eksponering Personer som arbeider med dyr bl.a. innen landbruk,
DetaljerListeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014
Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Hvordan jobber FHL for å sikre forutsigbarhet og lik risikoforståelse i alle markeder? Mattrygghet og global
Detaljer