Landsstyret Kopi til Sentralstyret, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen Halvar Trøyel Nerbø, generalsekretær Dato 05.desember 2008 Saksnr.

Transkript

1 Til Landsstyret Kopi til Sentralstyret, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen Fra Halvar Trøyel Nerbø, generalsekretær Dato 05.desember 2008 Saksnr. LS05-08/ Budsjett 2009 innledning Budsjettet viser hvordan Elevorganisasjonen ønsker å disponere de økonomiske midlene organisasjonen har. De økonomiske retningslinjene vedtatt av Landsstyret 23. mai 2008 sier følgende om budsjettets behandling: 2.1 Elevtinget vedtar budsjett og investeringsbudsjett. Landsstyret innstiller overfor Elevtinget. Generalsekretæren foreslår budsjett og investeringsbudsjett for Sentralstyret som igjen innstiller for Landsstyret. 2.2 Budsjettinnstillingen skal behandles i Landsstyret innen utgangen av året forut for et budsjettår. Sentralstyret forholder seg til Landsstyrets innstilling som det gjeldene budsjettet inntil endelig budsjett er behandlet av Elevtinget. Landsstyret skal behandle budsjett på nytt når regnskap for foregående periode foreligger. Landsstyret hadde på forrige landsstyremøte en diskusjon om budsjettet, hvor landsstyret kom med et par innspill til hvilke ulike retninger og forslag Landsstyret ville at budsjettforslagene skulle ivareta. Dette mener undertegnede er gjort, Sentralstyret har fått flere forslag som prioriterer fylkeslagsdrift på ulike måter å ta utgangspunkt i. Sentralstyret har kommet frem til en innstilling, samtidig har saksbehandler vedlagt noen av de andre alternativene som sentralstyret valgte bort. Slik mener undertegnede at Landsstyret bør ha gode muligheter for å se muligheter og begrensninger når vi går inn i et av periodens desidert viktigste saker. I dette saksfremlegget vil jeg prøve å gjøre det enkelt å diskutere Elevorganisasjonens prioriteringer gjennom budsjett for neste år. Det blir her kommentert de ulike postene i budsjettet med utgangspunkt i sentralstyrets innstilling. Jeg vil oppfordre Landsstyret til å konsentrere seg om debatt rundt prioriteringer i forhold til aktivitet.

2 S A K S F R E M L E G G I saksfremlegget har jeg brukt følgende symbol til forklaring: Penger! Relativt ujusterbart Viktig!OBS! Problemstilling Muligheter! 1. Generelle inntekter * Driftsstøtten bestemmes av Utdanningsdirektoratet. I år er det søkt om kroner dette er en økning fra kroner. Elevorganisasjonen har fått tildelt kroner ekstra i Dette er midler som kommer godt med. * Medlemskontingenten bestemmes av Elevtinget, men ble oppjustert fra 7 til 8 kroner. Dette vil medføre ca ekstra inntekter for Sentralstyret har innstilt på videreføring av medlemskontigent for institusjonsbaserte medlemmer på kroner 8. Og innstilt på å senke medlemskontigenten for individuelle medlemmer fra kroner 75 til 50. * Royaltiesinntekter hovedsakelig fra vurderingsboken, disse innstilles av sentralstyret på å kuttes noe ned. Det er naturlig å anta at salget av vurderingsboken avtar en del. * Andre inntekter inneholder bl.a. MVA-kompensasjon som de siste årene har ligget på ca Disse må også justeres etter hvilke ting vi har tenkt å tjene penger på. 1. Kommersielle inntekter: Foreslås å kuttes. Det foreligger ingen tegn på at Elevorganisasjonen vil få sikre midler eller nye midler andre steder. 2. Felles driftskostnader * Lønn til leder og generalsekretær oppjusteres som følge av lønnsforhandlinger og kompenseres for nye lønnsforhandlinger i 2009 med 5%. 2

3 S A K S F R E M L E G G * Regnskap og revisjonskostnader økes noe etter en økning med regnskapsfirmaet vårt Ocon. * Lunsjordning er per i dag makset så langt det er mulig uten å betale skatt på denne. Det er innstilt fra sentralstyre å gi honorar til tillitsvalgte som også fullfinansierer lunsjen. * Intern advokat med ulike kommersielle avtaler samt kontorflytting vil det være et minstemål å opprettholde posten. 1. Er det et viktig prinsipp å kunne gi velferdsgoder til sentrale tillitsvalgte? Som lønsjordning eller lønn/honorar? Hvilke velferdsgoder, og hva bør det eventuelt gå på bekostning av? Husleie, forsikring, strøm, leie og service på kopimaskiner, telefon, distribusjon (med andre ord det man trenger for å kunne drive et kontor). * Husleie er oppjustert for å ta høyde for ny leiepris på kontorer. * Kostnader til driftsmidler er kuttet grunnet forhandlinger om ny og bedre avtale til kopimaskiner. * Leie vanndispenser er oppjustert etter prisstigning. * Flyttekostnader er satt inn for kostnader vedrørende flytting av Elevorganisasjonens kontorer. Dette betyr alt praktisk til utflytting samt skulle dette forhåpentligvis dekke det meste av vedlikeholdskostnader som vil medkomme etter all slitasje. * Investering kontorinventar er til dekking av behov for nytt møblement og utstyr knyttet til nye kontorer. 1. Elevorganisasjonens kontor har de siste årene gjennomgående hatt et dårlig vedlikehold, og har etter årets budsjett hatt lite rom for å legge til rette for utbedringer. Burde andre driftskostnader økes eventuelt Hypersys flyttes ut til en annen post for å skape rom til slike kostnader? I budsjettforslaget for 2009 er det budsjettert kr i generelle inntekter. Av disse pengene er det budsjettert med kr i felles driftskostnader. Det utgjør 68 % av alle generelle inntekter, fra budsjettet 2008 er dette en økning på 8 % 3

4 S A K S F R E M L E G G 3. Samfunnskontakt * Kontingent til medlemskap i andre organisasjoner inkluderer Populus og OBESSU. * representasjon er kostnader knyttet til konferanser, medieutspill, møter og lignende. Denne posten er foreslått økt og endret til å også omfatte politisk virksomhet. * Medieovervåkning og avisabbonement, aviser kuttet EO ut for flere år siden grunnet høye kostnader. 1. Tidligere har kapittel 3 inneholdt en post forbeholdt politisk materiell. Ønskes det å settes av større midler til aksjoner, kampanjer og lignende? * Elev.no. E-postkonti-, domene- og serverleie er en utgift generalsekretæren mener er en fast utgift som er lite å gjøre med fra eller til hvis vi vil ha samme type system som i dag. 4. Organer * Elevtinget har hvert år vert et tapsprosjekt for Elevorganisasjonen. Elevtinget 2009 vil kun i leiekostnader av kongressenteret koste ca kr ,- mer. Reisekostnader spesielt fly har økt vesentlig det siste året. Derfor er disse kostnadene økt noe. Grunnet de økte kostnadene er også deltageravgiften foreslått økt noe. Finnes det måter å delfinansiere Elevtinget på for å få det til å bli billigere for deltakerne? Skal fylkeslag faktureres for deltagelse? Skal skoler ilegges større deltageravgift? Burde Elevtinget i fremtiden forsøkt arrangert med større egeninnsats eller på annen billigere måte? 4

5 S A K S F R E M L E G G * Landsstyrets reisepost ble i budsjettet for 2008 økt med Den er nå på ,- 1. Det avholdes som regel mellom 8 og 9 Landsstyremøter hver periode. Dette er mye med tanke på at møtene varer en helg hver. Dette krever mye tid fra tillitsvalgte, vedtektene stiller krav om 5 møter. 2. Ved økte midler kan en til dømes flytte Landsstyret til andre deler av landet, er dette en prioritering som vil være viktig? * Etter Elevtinget har det vært vanlig å ha to samlinger for sentralleddet før 1. juli. Dette innebærer skolering/overlapping og det å bli kjent. I tillegg dekker dette også halvårsevaluering 1. Trenger sentralleddet å møtes i forkant av 1. juli? 2. Trenger sentralleddet å reise ut av Oslo for å evaluere seg selv? * Internasjonalt utvalg ser ut til å kunne bli en varig ordning, i år har ogs organisasjonen satt ned et økonomisk utvalg og skal nedsette et ungdomsskoleutvalg. 1. Burde EO prioritere midler til utvalg som blir satt ned? 2. Skal det være rom for at utvalgene skal kunne reise, og ha møtegodtgjørelse eller mat og lignende? 3. Bør internasjonalt utvalg få en egen fast plass i budsjettet, i stedet for å dele på den generelle utvalgsposten? Eller bør man ha en generell utvalgspost? Post for valgkomiteen og Elevtingsforberedende komiteer Post for valgkomiteen og Elevtingsforberedende komiteer. 1. Hittil i år har valgkomiteen og de forberedende komiteene reist for omtrent kr , og hatt kompetanseheving for Hvor mye skal settes av for å sikre 5

6 S A K S F R E M L E G G disse komiteenes frihet til å gjennomføre mandatet de får av Elevtinget og Landsstyret? Elevtinget representerer i forslaget til budsjettet for 2009 ca 20 % av Elevorgansiasjonens totale kostnader. 5. Medlems- og lokallagsrettede tiltak_ * Budsjettet for 2008 var det satt av historisk mye penger til profileringsartikler. Denne har blitt revidert og kuttet en del i og ikke brukt i like stor grad den var tiltenkt * Posten for Nasjonale, og regionale seminarer. EO har de siste årene arrangert gratis seminarer for Elevråd. Ønsker vi å prioritere ned det tradisjonelle seminaret til fordel for et rettet mot ungdomsskoler? * Posten finansieres i dag med frifondsinntekter og prosjektmidler. Denne posten er i Sentralstyret budsjettforslag foreslått å deles i en post for regionale seminarer og en for nasjonale. Hvor mange regionale og nasjonale seminarer det ønskes å gjennomføres er en prioritering som må gjøres * Juridisk bistand til våre medlemmer og/eller lokallag. Posten ble sist brukt i 2006 for en utredning av advokatfirmaet Elden til en rettighetssak. Den ene saken kostet da kroner * Denne posten ble opprettet i Posten er i hovedsak finansiert med prosjektbaserte inntekter. Posten er foreslått endret fra skolebesøk til lokallagsbesøk for å favne bredere * Sommerleiren er en aktivitet som tradisjonelt har vert gjennomført uten noen form for prosjekttilskudd. Dette medfører at aktiviteten ikke finansierer seg selv men er en prioritering om penger som kan gå til hvilket som helt tiltak. Sommerleiren 2008 kunne blitt gjort en del billigere for tilsvarende antall deltagere, den kunne også blitt 6

7 S A K S F R E M L E G G gjort tilsvarende større med mer egeninnsats. Skal det være sommerleir i fremtiden? Skal denne være for elever eller tillitsvalgte? Denne posten er ny på i budsjettet for 2008 og spesifiserer noen penger til skolebesøk mot yrkesfaglige skoler. Trenger denne posten å være skilt ut fra 582? Denne posten er i budsjettinnstillingen fra sentralstyret foreslått fjernes Skal det være lærlingseminarer? Skal disse være mot medlemmer eller fylkeslag? Trenger denne posten å være utskilt fra post om nasjonale og regionale seminarer? Denne posten er foreslått ny fra Her er regionale seminarer skilt ut fra posten om nasjonale seminarer. 1. Bør det settes av penger til informasjonstiltak? Mer eller mindre midler? Kan andre aktiviteter ha samme effekt? I så fall hva? 2. Skal EO fortsette å disponere EO-fondet på denne måten hvor penger går til dekning av deltageravgift på nasjonale og regionale seminarer? 3. Mer eller mindre penger til avholdelse av seminarer? 4. Er regionale seminarer noe EO ønsker å satse på? Ønskes det å avholde flere regionale seminarer enn nasjonale? 5. Hvilken type finansiering er i så fall aktuell? 6. Er skolebesøk også en fremtidig viktig prioritering? 7. Skal det være mulig for fylkeslag å søke sentralt om reisedekning for skolebesøk? 6. Fylkeslagsrettet virksomhet Seminar har vert gratis for fylkeslag. Det har de to siste periodene vært krav om to seminarer for alle fylkestillitsvalgte. Denne posten er fra Sentralstyret foreslått endret i navn til Tiltak rettet mot fylkeslag istedenfor seminarer. Dette gjør posten mer generell og kan dermed nyttes til flere formål. 7

8 S A K S F R E M L E G G Oppfølging av fylkeslag er midler som har blitt brukt til fylkeslag som trenger spesiell oppfølging og ikke har penger til å legge ut for reiser fra sentralstyret selv Denne posten ble opprettet på Elevtinget Posten er foreslått utvidet med midler til å videreutvikle fyret. 1. Hvor mye penger skal Elevorganisasjonen bruke på å gi fylkeslagene skolering i form av seminarer? Skal denne også i fremtiden være gratis? 2. Hvordan kan den fylkeslagsrettede virksomheten eventuelt brukes på en bedre og kanskje annen måte i forhold til bruk av midler? 7. Prosjekter Frifondstildeling med mulighet til disponering innenfor seminarer, fritt og flat utdeling eller søknadsbasert (som i dag). Denne posten antas å synke noe mer enn innstilt fra Sentralstyret Hercegovinaprosjektet har vert et større prosjekt gående over flere år. Det er ikke søkt penger til videre aktivitet i dette prosjektet EQF-prosjektet har det ikke blitt søkt om videre midler til Skolemiljøprosjektet er midler Elevorganisasjonen har hatt siden Disse blir i stor grad brukt i Det er så langt ikke søkt om nye midler til dette formålet Elevmedvirkning. Prosjektmidler som enda ikke er brukt. Disse er planlagt brukt i denne perioden Foreslått ny post til utvikling av vitebok for generalsekretær. 8

9 S A K S F R E M L E G G årsmarkering. Det er her sendt inn flere søknader om midler fra direktoratet og andre støtteparter. Disse skal vi få svar på i løpet av desember og nyåret. Flere av prosjektene som har vert ugjennomførte gjenngangere kan vedtas innsøkt av landsstyret om det er ønskelig. Det vil i så fall være prosjekter som ikke kan garanteres at kan gjennomføres. Disse bør i så fall være i prioritert rekkefølge og ikke være budsjettert med administrasjonsinntekter. Landsstyret vil i diskusjon og vedtak være retningsgivende for hvilke søknader Elevorgansiasjonen skal sende for Hvilke prosjekter skal prioriteres fremover? 2. Skal noen prosjekter som tidligere ikke har blitt søkt penger om forsøkes for fremtiden? 8. Finansposter * Inntekter: Låst post som styres av bankens rentenivå og vår pengebeholding i banken. * Kostnader: Faste kostnader knyttet til bruk av bank, purregebyr og bruk av inkassobyrå 9. Avskrivninger * Posten fastsettes som regel ved årsoppgjør i samråd med revisor. Posten gjenspeiler hvor sikre vi er på å klare å få inn våre utestående fordringer. Denne påvirkes av hvor gode inndrivingsrutiner og betalingsevne til kunder er. * Avskrivinger invisteringer er foreslått økt med ,- dette medfører at man kan gjøre invisteringer for over tre år. Dette vil i så fall binde EO for kostnader på denne posten i 2 påfølgende år. De ulike forslagene Sentralstyrets innstilling tar utgangspunkt i et budsjett som styrer fylkeslagsaktivitet. Setter av penger til de kommende regionale seminarene, en begrenset sommerleir, det kommende nasjonale seminaret for ungdomsskoler samt et til, lokallagsrettede besøk, en del penger til profilering, to seminarer rettet mot tillitsvalgte, noe egenfinansiering av 50-årsjubileet. Alternativt forslag 2 innebærer satsing på nasjonale seminarer, lokallagrettede besøk og uravstemninger, noe profilering og en begrenset sommerleir. Samt nedprioritering av honorar 9

10 S A K S F R E M L E G G kontoret (dekker ingen utbetaling men fullfinansinerg av lønsjen), og penger til en konferanse rettet mot fylkeslag.. Alternativt forslag 3 innebærer sterk prioritering av profilering, skolebesøk, fylkeslagsrettede konferanser, fylkeslagsoppfølging, regionale seminarer. Kutt av honorar tillitsvalgte og nedprioritert sekretariat og kuttet sommerleir. Kostnader vedrørende honorar tillitsvalgte Landsstyret bedte om forslag og utredning vedrørende honorar tillitsvalgte. Her skal jeg vise ulike kostnadsberegninger og hva de tillitsvalgte vil få for det. Fullfinansiere lønsj: Koster ca kroner ,-. Da vil tilsvarende mengde bli tatt inn i egenbetaling av lønsj. De tillitsvalgte vil dermed slippe å betale penger til lønsj på kontoret. Fullfinansiere lønsj + 500kr måneden: Dette vil koste ca kr Dette vil medføre enten halvårlig utbetaling på kroner Juli og 1. Januar skattefritt. Eller kroner 500 i måneden skattefritt. Kroner 1000 i måneden: Dette vil koste ca kroner ,-. Da vil utbetalingen skje som honorar, dvs. det vil ikke bli gitt feriepenger og lignende ordninger på pengene. Inkludert feriepenger vil dette koste ,. Ikke skattefritt. Kroner 1500 i måneden: Dette vil koste ca kroner ,-. Inkludert feriepenger vil det bli kroner ,- Må skattes av. Kroner 2000 i måneden: Dette vil koste ca kroner ,- inkludert feriepenger vil det bli kroner ,- Må skattes av. Prinsipp for budsjettering 10 % normen Elevorganisasjonen har tidligere år budsjettert mot en viss prosentvis overskudd av inntekter. Dette målet kan kalles for 10 %- normen. Dette er en beskrivelse av en økonomisk sikring i et budsjett. Denne normen forteller at minst 10 % av det man har i inntekter bør budsjetteres som overskudd. Det betyr at hvis man har kr i inntekter bør man budsjettere med kr i overskudd. Normen er med på å sikre at dersom man får en svikt i inntektene i en organisasjon/bedrift vil man likevel ikke gå konkurs. Man kan altså få 10% inntektssvikt uten at organisasjonen går konkurs eller går i regnskapsmessig underskudd. Ar Budsjettert prosentvis overskudd Reelt prosentvis overskudd / *100= 6,5 % / *100= 0,21 % / *100= 6,05 % / *100= 3,1 % / *100= 8,9 % / *100=5,8 % / *100=6,1 % / *100=8,73 % / *100=0,27 % / *100=2,59 % / *100=2,18 %?? 10

11 S A K S F R E M L E G G Overfor er en oppstilling over Elevorganisasjonens budsjetterte overskudd og endelig årsresultat. I årene har det vært spesielt fokusert på å bygge opp Elevorganisasjonens egenkapital etter en større økonomisk krisesituasjon hvor Elevorganisasjonen har hatt likviditetsproblemer. Denne situasjonen er heldigvis langt fra dagens situasjon. Elevorganisasjonen har i dag god likviditet og en egenkapital som vil passere 1.5 million ved årsoppgjør. 10 % normen var rettledende mål frem til 2007 hvor man nedjusterte mot en 5 % norm. Elevorganisasjonen har ingen indikasjoner om at man får problemer med driftsinntekter i form av mindre offentlige tilskudd eller lignende det kommende året. Det bør etter generalsekretærens mening tas sikte på å budsjettere nærmere på å gå i null på inntekter og utgifter. Elevorganisasjonens inntekter baseres hovedsakelig på prosjekt- og driftstilskudd fra det offentlige. Elevorganisasjonen vil dersom man fortsetter den jevne økningen av egenkapital risikere å få mindre tilskudd som følge av en stor oppspart egenkapital. Det er også vanskelig å forsvare en stadig økende egenkapital og jevnt økende medlemskontigent overfor medlemsskoler. Elevorganisasjonen kan snart klare seg et år uten driftstilskudd eller medlemskontigent. Dette burde være en tilstrekkelig sikkerhetsmargin. Det siste året med manglende prosjekttilskudd har også understrekt tryggheten god likviditet er for organisasjonen. Mange av Elevorganisasjonens prosjekter er selvfinansierende, det er generalsekretærens formening at nøktern budsjettering, tydelig prioriteringer og god planlegging vil gjøre Elevorganisasjonen i stand til å nytte samtlige inntekter med sikte på balanse og nullresultat. Kompromi vs prioriteringer Det er mange ulike ønsker og kampsaker som er avhengig av midler og forankring i budsjettet. Det er etter generalsekretærens formening viktig at Landsstyret har et nøkternt forhold til hvor mange brødskiver smøret skal deles på. Skal budsjettet ha 2-3 prioriteringer eller ønsker man å få litt av alt? Det er ikke uvanlig at man finner kompromiløsninger som oppfyller litt av alle saker og poster, men er dette hensiktsmessig? Svært sjelden har Elevorganisasjonen så romslige rammer at det gis rom til alle visjoner og planer innenfor et prosjekt/tiltak. Hvilke fordeler kan man oppnå ved å tydeliggjøre prioriteringer også i budsjettet? ostehøvel Ostehøvelprinsippet er gjerne brukt som et forbilledlig uttrykk på gjennomgående kutt i budsjettet. Dette er eksempelvis brukt i offentlig effektiviseringstiltak eller i budsjettbehandling for å skape midler til nye tiltak. Ved å benytte ostehøvel på et prioriteringsbudsjett skal det ikke mye til før man sitter igjen med et mer altomfattende budsjett uten tydelig retning. Periodiseringsprinsippet Elevorganisasjonen fører regnskap etter periodiseringsprinsippet. Dette betyr at inntekter og utgifter føres mot hverandre i den perioden de brukes. Dette er i motsetning til kontantprinsippet hvor inntekter føres i den perioden de blir innbetalt og utgifter føres i det de blir utbetalt. Periodiseringsprinsippet lå til grunn under fjordårets forvirring ved utregning av medlemskontigenten. Medlemskontigenten løper på tvers av regnskapsåret og inntekter hvert regnskapsår hentes halvparten fra foregående regnskapsår og halvparten fra gjeldende. Dette betyr også at fjordårets økning på 1 krone trer fullt i kraft for Dette vil medføre en i økte inntekter. Poppulære populus 11

12 S A K S F R E M L E G G Det har i det siste året blitt et økt fokus på FOFFE inntekter. Organisasjonen har blitt flinkere til å benytte seg av folkeopplysningsinntekter. Dette er kjempebra. Det kan dog i tilfeller se ut som disse inntektene blir brukt som løsninger og finansieringsmetode for å få rom for tiltak. Dette er etter generalsekretærs formening en lite fordelaktig måte å budsjettere. Folkeopplysningsinntekter bør budsjetteres med i moderate summer og ikke som en vesentlig inntekt, men mer som en bonusinntekt. Type inntekter som gjerne kan være prosjektets overskudd. Det er i sentralstyrets innstilling foreslått mye inntekter fra Populus. Disse bør ikke regnes høyere. Avslutning og veien videre Jeg vil oppfordre alle til å engasjere seg i debatten og sloss for sine ønsker og prioriteringer til budsjettet! Har du en god idé så kan jeg regne på hva det vil koste, slik at det blir lettere å foreslå konkrete endringer i budsjettet. Det er i budsjettet alt egentlig bestemmes. Er det ikke satt av penger så kan man heller ikke gjøre noe, uansett hvor kult tiltaket man har er. Sentralstyrets innstilling: F1: Sentralstyrets innstilling til budsjett for 2009 (vedlagt) F2: Elevorganisasjonen beholder 5% av frifondstilskuddet til å dekke administrasjonskostnader. F3: Det settes av kroner ,- av frifondstildeling til å dekke deltagerkontigent for lokallag på nasjonale og regionale seminar. Resten av midlene settes av til et søkbart fond som Landsstyret setter ned retningslinjer for innen 1. Juli Vedlagt finner dere Innstilt budsjett fra Sentralstyret med alternative forslag. Cash is king Med vennlig hilsen Halvar Trøyel Nerbø generalsekretær Engelsk: Let s get this party startet! Norsk: La behandlingen begynne! 12

13 Sentralstyrets instilling Budsjett 2009 Budsjett sentralstyrets innstiling 1 Generelle inntekter Budsjett 2008 Innstiling Alternativ 2 Alternativ Statsstøtte ( ) ( ) ( ) ( ) Medlemskontingent ( ) ( ) ( ) ( ) Kommersielle inntekter (30 000) Royalties inntekter (36 000) (25 000) (25 000) (25 000) Andre inntekter (60 000) (60 000) (60 000) (60 000) Sum ( ) ( ) ( ) ( ) Sum generelle inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) 2 Felles driftskostnader 291 Personalkostnader Lønnskostnader leder gensek Lønnskostnader ansatte Honorar kontoret Regnskapstjenester Revisjonstjenester Lunsj-egenbetaling (19 200) (25 200) - Lunsjordning Sekreteriat Intern advokat Andre personalkostnader Side 1

14 Sentralstyrets instilling Budsjett 2009 Sum Kontordrift Husleie, forsikring, strøm Kontorrekvisita Distribusjon Teletjenester Servicekostnader driftsmidler Leie av driftsmidler Leie av vanndispenser Flyttekostnader Andre driftskostnader Investeringer kontorinventar Sum Sum felles driftskostnader Samfunnskontakt 391 Politisk virksomhet, representasjon Medieovervåking og avisabbonementer Politisk materiell Representasjon og politisk virk Kontingent til paraplyorganisasjoner Sum Elev.no E-postkonti-, domene- og serverleie Teknisk løsning nettside Side 2

15 Sentralstyrets instilling Budsjett 2009 Sum Sum samfunnskontakt Organer 491 Elevtinget Deltageravgifter ( ) ( ) ( ) ( ) Folkeopplysningsinntekt (25 000) (10 000) (10 000) (10 000) Reisekostnader Teknisk arrangement Sekretariatet Andre kostnader Sum Landsstyret Reisekostnader Andre kostnader Sum Sentralstyret Folkeopplysningsinntekt (20 000) (10 000) (10 000) (10 000) Kurs og skoleringsvirksomhet Andre kostnader Sum Utvalg Folkeopplysningsinntekt (10 000) Reisekostnader Møtegodtgjørelse Side 3

16 Sentralstyrets instilling Budsjett 2009 Andre kostnader Sum Forberedende komiteer og valgkomite Reisekostnader Andre kostnader Sum Økonomisk råd Honorar Andre kostnader Sum Sum beslutningsorganer Medlems- og lokallagsrettede tiltak 591 Profileringsartikler Produksjon og trykking Distribusjon Andre kostnader Sum Nasjonale seminar Dekking av deltageravgift, Frifond ( ) ( ) ( ) ( ) Folkeopplysningsinntekt (40 000) (10 000) (10 000) (10 000) Offentlige tilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) Deltageravgifter Reisekostnader Andre kostnader Side 4

17 Sentralstyrets instilling Budsjett 2009 Sum ( ) ( ) (10 000) 593 Juridisk bistand Juridisk bistand Sum Lokallagsbesøk og uravsteminger Prosjekttilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) Reisekostnader Materiell sum Sommerleir Deltageravgifter Folkeopplysningsinntekt (50 000) (5 000) (5 000) - Reisekostnader Teknisk arangemet Promotering Andre kostnader sum Skolebesøk rettet mot yrkesfaglige skoler Reisekostnader Andre kostnader sum Lærlingerettet skoleringer og fagseminarer Reisekostnader Teknisk arrangemet sum Regionale seminarer Dekking av deltageravgift, Frifond - ( ) ( ) ( ) Side 5

18 Sentralstyrets instilling Budsjett 2009 Folkeopplysningsinntekt - (10 000) (10 000) (10 000) Offentlige tilskudd - ( ) ( ) ( ) Regionale tilskudd - (70 000) (70 000) ( ) Reisekostnader Teknisk arrangement Sum - (60 000) (60 000) (25 000) Sum elevrådsrettet virksomhet Fylkeslagsrettet virksomhet 691 Tiltak rettet mot fylkeslag Deltageravgifter Offentlig støtte Folkeopplysningsinntekt (20 000) (10 000) (10 000) (10 000) Reisekostnader Andre kostnader Sum Oppfølging av fylkeslag Reise/ oppfølgingsvirksomhet Sum Økonomiskolering og drift Skolering og materiell Fyret v Sum Sum fylkeslagsrettet virksomhet Side 6

19 Sentralstyrets instilling Budsjett Prosjekter 791 EO-fondet Tilskudd fra Frifond ( ) ( ) ( ) ( ) Overføringer til elevrådene Sum (88 041) (87 500) (87 500) (87 500) 793 Hercegovinaprosjektet Prosjekttilskudd (40 000) Prosjektkostnader Sum EQF Prosjekttilskudd (42 000) Prosjektkostnader Sum Skolemiljø Prosjekttilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) Prosjektkostnader Sum (55 000) Elevmedvirkning Prosjekttilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) Prosjektkostnader Sum ( ) Internskolering Utvikling av vitebok og skolering Sum årsmarkering for elevorganiseringen i Norge Side 7

20 Sentralstyrets instilling Budsjett 2009 Prosjekttilskudd (45 000) ( ) ( ) ( ) Prosjektkostnader Sum Sum prosjektvirksomhet ( ) (44 500) (44 500) (44 500) 8 Finansposter 891 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter (4 000) (20 000) (20 000) (20 000) Inndrivingskostnader Bank/administrative kostnader Andre finanskostnader Sum Sum finansposter Avskrivninger 991 Avskrivninger Tap på fordringer Avskrivninger investeringer Sum Sum avskrivninger Side 8

21 Sentralstyrets instilling Budsjett 2009 Resultat Årsresultat Inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Kostnader Sum ( ) (15 900) (300) (7 900) 2,39% 0,19% 0,00% 0,09% 5 %-norm ( ) ( ) ( ) ( ) 1 Generelle inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) 2 Felles driftskostnader Samfunnskontakt Organer Medlems-og lokallagsrettede tiltak Fylkesrettet virksomhet Prosjektvirksomhet ( ) (44 500) (44 500) (44 500) 8 Finansposter Avskrivninger Sum ( ) (15 900) (300) (7 900) 5 %-norm ( ) ( ) ( ) ( ) Disponering av årsoverskudd Avsetninger i pengefond Sum Side 9

22 Sentralstyrets instilling Budsjett 2009 Side 10