Vedlegg E Aquateam konsekvensvurdering av beredskapsløsning testbassenget
|
|
- Helge Gjerde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Innhold 1 Innhold Tabeller Figurer Vedlegg Søknad om endring av utslippstillatelse Ormen Lange Landanlegg Bakgrunn og sammendrag Informasjon om virksomheten Utslipp til vann Endring av målemetode for kjølevann til sjø, tillatelsens punkt Kjølevann Endring av grenser av utslippsvolum av kjølevann, og tilført varmemengde (MW), tillatelsens punkt Kjølevann Valg av beredskapsløsning for håndtering av forurenset sjøvann fra testbassenget på Nyhamna Utslipp til luft Endring av utslippsgrense for metan (CH4) kjeler, fakkel og kondensatlasting, tillatelsens punkt Utslippsbegrensinger Endring av utslippsgrensen for diffuse utslipp, tillatelsens punkt 4.1 -Utslippsbegrensninger Søknad om midlertidig endring av utslippsgrensen for NOx- utslipp fra kjelene Søknad om endring av utslippsgrenser for utslipp til luft fra ventilasjon MEG-system, fakkel, kondensatlasting, dieselmotorer og kondensatlasting, tillatelsens punkt Utslippsbegrensninger... 21
2 2 Tabeller Tabell 1 Bedriftsinformasjon... 6 Tabell 2 Kontaktinformasjon... 6 Tabell 3 Tabellen viser diffuse utslipp av CH 4 og nmvoc i 2008, 2010 og Metoden benyttet for målingene er DIAL, ihht til utslippstillatelsen for Ormen Lange Landanlegg (4. juni 2007) Tabell 4 Tabellen viser benyttet utslippsfaktor, nåværende grense og forventet maksimalt utslipp (tonn/år) av CH 4 fra diffuse utslipp, kondensatlasting, varmoljekjeler og fakkel Tabell 5 Tabellen viser benyttet utslippsfaktor, konsentrasjon lengre periode, nåværende grense og forventet maksimalt utslipp (tonn/år) av NO x fra fakkel, dieselmotorer og varmoljekjeler Tabell 6 Tabellen viser benyttet utslippsfaktor, nåværende grense og forventet maksimalt utslipp (tonn/år) av nmvoc fra diffuse utslipp og kondensatlasting Tabell 7 Tabellen viser nåværende grense og forventet maksimalt utslipp (tonn/år) av CO 2 fra ventilasjon MEG-system Tabell 8 Tabellen viser benyttet utslippsfaktor, nåværende grense og forventet maksimalt utslipp (tonn/år) av CO fra varmoljekjeler, fakkel og dieselmotorer Tabell 9 Tabellen viser benyttet utslippsfaktor, nåværende grense og forventet maksimalt utslipp (tonn/år) av SO 2 fra dieselmotorer
3 3 Figurer Figur 1 Figuren viser en oversikt over målt temperatur på kjølevannsinntak, målt temperatur på kjølevann til sjø og kalkulert temperatur på kjølevann til sjø september 2010 til september Den beregnede utslipptemperaturen er noe høyere enn den målte, og metoden kan dermed anses som konservativ Figur 2 Den nederste grafen i figuren viser en sammenligning mellom målt inntak av kjølevann gjort av DNV GL og Norske Shell, målt utløpstemperatur (DNV GL) og beregnet utløpstemperatur (Norske Shell) i perioden juni 2013 til mars Den beregnede utslippstemperaturen var i gjennomsnitt 1,8 C høyere enn den målte. Den øverste figuren i grafen viser beregnet ΔT gjennomført av DNV GL og beregnet ΔT gjennomført av Norske Shell Figur 3 Figuren viser generert varme i prosessen og gassproduksjonen på Ormen Lange Landanlegg fra 2010 til og med Den grønne linjen representerer generert varme (MW), og viser en stabil økning. Den gule kurven viser fall i gassproduksjonen (MSm 3 /d fram til 2014)
4 4 Vedlegg Vedlegg A Metode for beregning av kjølevanntemperatur Vedlegg B Kjølevannstemperatur 2011 Vedlegg C Kjølevann spredningsmodell Vedlegg D Memo-Nyhamna kjølevann Vedlegg E Aquateam konsekvensvurdering av beredskapsløsning testbassenget Vedlegg F Why the emission of methane differ between design basis and real life Vedlegg G Utslippsmålinger kjeler Ormen Lange Vedlegg H Spectrasyne 2010 diffuse utslipp Vedlegg I NO x måling på Ormen Lange Vedlegg J Kildespesifikk NO x faktor på kjeler på Orme Lange Vedlegg K NINA minirapport 519 4
5 5 Søknad om endring av utslippstillatelse Ormen Lange Landanlegg 5.1 Bakgrunn og sammendrag Vi viser til tidligere korrespondanse, revidert utslippssøknad datert og møter vedr. overnevnte og oversender en revidert samlet søknad om endringer av flere krav i eksisterende Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Ormen Lange Landanlegg Klif referanse Arkivkode 408/ Anleggsnummer A Ormen Lange-feltet og gassanlegget i Nyhamna har nå vært i drift i mer enn 6 år. Norske Shell har i denne perioden høstet driftserfaring med hensyn til utslipp og miljøkonsekvenser av virksomheten. Utslippene er generelt sett lave og de gjennomførte overvåkingsprogrammene for sjø, strandsone, land og luft har etter vår vurdering hittil ikke vist noen vesentlige miljøkonsekvenser av utslippene. Vedrørende utslipp til sjø søkes det om økte mengder kjølevannsutslipp, økt energimengde, endringer knyttet til måling av kjølevannstemperatur, og valg av beredskapsløsning for forurenset sjøvann i testbassenget. Verifikasjonsmålinger av diffuse utslipp til luft, viser at Ormen Lange Landanleggs utslipp av metan (CH 4 ) og flyktige organiske forbindelser uten metan (nmvoc) overskrider utslippsgrensene i tillatelsen av 4. juni Vi vurderer imidlertid at det vil være vanskelig å oppnå nivåene som er fastsatt for metan og nmvoc i tillatelsen, og søker på denne bakgrunn om endring av utslippsgrensene. Beregninger og verifikasjonsmålinger har vist at utslippet av metan fra kjeler, fakkel og kondensatlasting ligger over den tillatte grensen. Grunnen til dette kan forklares av at innholdet av metan i lastet kondensat er rundt 5 ganger større enn i designgrunnlaget. Det var designgrunnlaget som ble benyttet i forbindelse med simuleringen i I tillegg har det vist seg at massen av metan i lastetankene før lastingen startet var større i de faktiske målingene enn i simuleringen i Sistnevnte ble benyttet i forbindelse med simuleringene som ble utført i Målinger og beregninger av utslipp til luft fra varmoljekjeler viser at utslippsgrensene for NO x overskrides. Overskridelsene skyldes delvis problemer med varmoljekjelenes resirkulering av eksosgassen. I tillegg har forventningene til ultra lav NO x -utslipp fra kjelene etter Shells vurdering vist seg og være urealistisk. Dette er i tråd med erfaringer fra tilsvarende kjeler på andre landanlegg i Norge og utlandet. Det søkes derfor om en midlertidig endring av utslippsgrensene for NO x for varmoljekjeler. I tillegg til ovenfor nevnte søkes det om endring av utslippsgrensene for følgende parametere ved utslipp til luft; CO 2 fra ventilasjon MEG-system, NO x fra fakkel, NO x fra dieselmotorer, nmvoc fra kondensatlasting, CO fra kjeler, fakkelsystem og dieselmotorer og SO 2 fra dieselmotorer. 5
6 6 Informasjon om virksomheten Tabell 1 Bedriftsinformasjon Bedrift AS Norske Shell Navn Ormen Lange landanlegg - Nyhamna Beliggenhet/gateadresse Postadresse Offisiell e-postadresse Kommune og fylke Aukra kommune i Møre og Romsdal Org. Nummer Gårds- og bruksnummer UTM-koordinater NACE-kode og bransje Utvinning av naturgass NOSE-kode(r) Kategori for virksomheten Normal driftstid for anlegget Forbrenningsanlegg med en nominell termisk tilført effekt på mer enn 50 MW (Mineralolje- og gassraffinerier) Døgnkontinuerlig drift Antall ansatte 150 Tabell 2 Kontaktinformasjon Navn Tittel Jan Martin Haug Myndighetskontakt Telefonnr E-post janmartin.haug@shell.com 6
7 7 Utslipp til vann 7.1 Endring av målemetode for kjølevann til sjø, tillatelsens punkt Kjølevann Kjølevannet fra Ormen Lange Landanlegg har et utløp på ca 41 m dybde, ca 150 m fra land. Kjølevannet blandes med renset prosessvann fra det biologiske vannrensesystemet før det går til sjø. Inntaket på kjølevannssystemet er på ca 81 m dybde, ca 200 m fra land. Ved bygging av Ormen Lange Landanlegg ble det som forutsatt ikke installert utstyr for direkte temperaturmåling i utslippstunnelen eller i nærheten av utslippspunktet for kjølevannsutslippet. Det eneste stedet det kan installeres en online temperaturmåler er i kjølevannsutslippspunktet. Imidlertid vil denne kunne bli påvirket av omliggende sjøvann og resultere i en lavere målt temperatur enn den reelle temperaturen. For å kunne overvåke temperaturen i kjølevannsutslippet, har Norske Shell derfor utviklet en metode for å beregne varmeoverføringen til sjøvannet i varmevekslerne og den derav følgende temperaturen på sjøvannet sluppet ut fra kjølesystemet. Disse beregningene er kontrollert og sammenlignet med stedlige målinger og har vist seg å være rimelig nøyaktige / sammenlignbare (se tabell 3 nedenfor). Se også (vedlegg A) for utfyllende informasjon om beregningsmetode. I de fleste tilfeller er den målte temperaturen i kjølevannsutslippet litt lavere enn den beregnede temperaturen. Dette skyldes at noe av utslippsvannet blir blandet med kjølevannet i utslipps- og målepunktet. Den beregnede temperaturen er derfor noe høyere enn den målte temperaturen. Vi vurderer derfor beregningsmetoden for å være mer realistisk og konservativ sammenlignet med målinger. Norske Shell søker derfor om å få benytte beregninger for bestemmelse av temperaturen i kjølevannsutslippet. Tabell 2 Tabellen viser en oversikt over beregnede verdier og verdier målt i kjølevannsutslippet. Dato og time Beregnede verdier Temperatur ± 1,3 C Målte verdier i kjølevannsutslippet Temperatur ± 0,5 C :30 13, :30 13, :30 13,4 12, :40 16,3 16, :05 11,5 12, :05 16,4 16, :10 21,0 20, :00 18,6 19, :30 21,0 19, :45 21,0 20, :30 16,5 16, :35 17,4 17,1 Figur 1 viser temperaturmålinger gjennomført september 2010 til september Temperatur sensoren er plassert ca 10 meter på innsiden av kjølevannsinntaket (på 82 m dybde) og 7
8 kjølevannsutslippet (på ca 41 m dybde). Den målte temperaturen er sammenlignet med vår beregnede temperatur for kjølevann til sjø (se vedlegg B). Figur 1 viser den målte temperaturvariasjonen i inntaket, utløpet og den beregnede temperaturen i utløpet. Figur 1 Figuren viser en oversikt over målt temperatur på kjølevannsinntak, målt temperatur på kjølevann til sjø og kalkulert temperatur på kjølevann til sjø september 2010 til september Den beregnede utslipptemperaturen er noe høyere enn den målte, og metoden kan dermed anses som konservativ. En miljøovervåkingsstudie gjennomført av DNV GL i 2013 utenfor Ormen Lange Landanlegg viser en sammenligning av beregnet temperatur til sjø av Norske Shell, målt temperatur til sjø av DNV GL, samt den målte temperaturen for kjølevannsinntaket under studieperioden, gjennomført av både Norske Shell og DNV GL (nederste graf i figur 2). Resultatene viste at den beregnede temperaturen ved kjølevannsutløpet gjennomført av Norske Shell i gjennomsnitt var 1,8 C høyere enn temperaturen målt av DNV GL. Dette bekrefter at metoden for å beregne temperaturen på kjølevannet kan anses som konservativ. Beregnet ΔT gjennomført av DNV GL er høyere enn beregnet ΔT gjennomført av Norske Shell i perioden august til oktober (øverste graf i figur 2). Dette kan forklares med at den målte inntakstemperaturen gjort av DNV GL i denne perioden var lavere enn den målte inntakstemperaturen gjort av Norske Shell. 8
9 Figur 2 Den nederste grafen i figuren viser en sammenligning mellom målt inntak av kjølevann gjort av DNV GL og Norske Shell, målt utløpstemperatur (DNV GL) og beregnet utløpstemperatur (Norske Shell) i perioden juni 2013 til mars Den beregnede utslippstemperaturen var i gjennomsnitt 1,8 C høyere enn den målte. Den øverste figuren i grafen viser beregnet ΔT gjennomført av DNV GL og beregnet ΔT gjennomført av Norske Shell. 9
10 7.2 Endring av grenser av utslippsvolum av kjølevann, og tilført varmemengde (MW), tillatelsens punkt Kjølevann Norske Shell søker om endring av grensen for kjølevannsutslipp fra m3/time til maksimalt m3/time, og grensen for tilført varmemengde fra 175 MW til 185 MW. Økningen er knyttet til drift av anlegget og testbassenget for undervannskompresjon i perioden 2012 fra til Q Det kan i perioder være behov for å kjøre tre sjøvannspumper istedenfor to pumper som er normal situasjon. Dette innebærer et `worst case scenario der alle tre pumpene vil være i drift samtidig i enkelte perioder (type pumpe må være lik, dvs. enten av- og på type, eller hastighetsregulerte pumper). Kapasiteten på hver pumpe er m3 pr. time. Total utpumping vil da bety m3 pr. time i kortere perioder. Den totale varmemengden som blir kjølt vil være lik. Vi søker derfor om at tillatelsen blir endret for å ta høyde for dette. Det jobbes kontinuerlig med å redusere behovet for kjølevann i prosessen ved optimalisering i prosessen. Den viktigste faktoren som påvirker mengden varme som genereres er hvor mye energi som kreves av hovedkompressorene for å opprettholde det nominelle trykket i anlegget. For øyeblikket genererer systemet rundt 159 MW spillvarme (se figur 3). I tillegg vil ca. 14 MW varme vil bli generert når undervannsutstyret blir testet i bassenget i perioden Q2 til Q Det forventes derfor en topp for varmegenerering på maksimum ca. 160 MW fra hovedprosessen og maksimum 14 MW fra testbassenget, i alt ca174 MW varmeutslipp fra kjølevannssystemet. Dette kan variere fra dag til dag avhengig av driftsforhold i anlegget, ved maksimal belastning på kompressorer kan kjøle behovet komme opp i 185 MW. Kjølevannstemperaturen forventes å ligge godt under maksimalgrensen på 28,5 C. Figur 3 Figuren viser generert varme i prosessen og gassproduksjonen på Ormen Lange Landanlegg fra 2010 til og med Den grønne linjen representerer generert varme (MW), og viser en stabil økning. Den gule kurven viser fall i gassproduksjonen (MSm 3 /d fram til 2014). I vedlegg C (SINTEF-rapport Cooling water discharge at Nyhamna, Aukra, Excess temperatures and intrusion depths, Additional simulations) er det gjennomført simuleringer av et kjølevannsutslipp på m3/t og 185 MW varme. Simuleringene indikerer at maksimal oppvarming av vannet
11 meter fra utslippspunktet vil være 1,1 C i en periode i januar når søylen av utslippsvann kommer opp til havoverflaten. Temperaturen overstiger ikke 28.5 C. Miljøpåvirkning Kjølevannet fra Ormen Lange Landanlegg har et utløp på ca 41 m dybde, ca 150 m fra land. Kjølevannet blandes med renset prosessvann fra det biologiske vannrensesystemet før det går til sjø. Inntaket på kjølevannssystemet er på ca 81 m dybde, ca 200 m fra land. Siden oppstart har det vært gjennomført et miljøovervåkingsprogram av resipienten for utslipp til sjø. Grunnlagsstudiet ble gjennomført i 2003, deretter ble denne fulgt opp i 2007 (UNIFOB) og i 2011 og 2013 (DNV GL). Det ble i 2014 utført en vurdering av kjølevannets påvirkning av resipienten, ved et maksimalt utslipp på m3/time og en utslippstemperatur på 25 C i forbindelse med utvidelsen av Ormen Lange Landanlegg og mottak av tredjeparts gass (se vedlegg D). Basert på simuleringene forventes det en maksimal temperatur på 1,8 C 100 m fra utslippspunktet basert på et worst-case utslippscenario. I denne vurderingen antas det at de potensielle biologiske effektene ved utslipp av kjølevann kan oppstå som følge av tre faktorer: 1) økt sjøvannstemperatur 2) økt mengde løste gasser i resipienten og 3) økning av lokale strømninger. På Ormen Lange Landanlegg er det økt kjølevannstemperatur til sjø som potensielt kan ha en effekt, og vurderingen har dermed spesielt fokus på denne faktoren. Det er gjort flere studier på langtidseffekter av kjølevann fra kjernekraftverk i Sverige. Studier gjort ved Ringhals, på sørvestkysten av Sverige, er spesielt relevant da de oceanografiske forholdene utenfor Nyhamna er sammenlignbare med forholdene på den svenske vestkysten. Resultater fra undersøkelsene ved Ringhals viser at det ikke kan påvises en negativ effekt på microalger, macroalger eller fisk når økningen i sjøtemperaturen er på under 3 C. Norske Shell vurderer på bakgrunn av dette at det er svært lite sannsynlig at en negativ biologisk effekt på resipienten ved Nyhamna vil oppstår ved en maksimal sjøvannstemperaturøkning på 1,1 C 100 m fra utslippspunktet. 11
12 7.3 Valg av beredskapsløsning for håndtering av forurenset sjøvann fra testbassenget på Nyhamna Ormen Lange lisensen har et program for å kvalifisere teknologi for undervannskompresjon. Et pilotanlegg er bygget på Nyhamna for dette formålet. Pilotanlegget har vært i drift periodevis siden 2011 og gitt mye erfaring i drifting av denne. I løpet av driftstiden har det ikke forekommet noen beredskapshendelser eller andre mindre hendelser som har ført til overskridelse av utslippsgrensene til sjø. Hovedkomponentene i piloten består av et basseng på 42x28x17 meter (LxBxH) og er fylt med gjennomstrømmende sjøvann (kjølevann). Selve prosessmodulen står ved kanten av bassenget og er på 18x18x24.6 meter, og veier 900 tonn. Modulen består hovedsaklig av en separator, kondensat/meg-pumpe og en kompressor. Den spesialdesignede modulen er koblet opp mot utstyret i bassenget. Funksjonen til piloten er å simulere forholdene på havbunnen. Den eksponerer også prosessmodulen for frostvæske (MEG), vann, sand og andre partikler som normalt finnes i brønnstrømmen fra Ormen Lange. Det er utarbeidet en instruks for miljøovervåkning av kjølevannet fra testbassenget på Nyhamna. Under normal drift blir TOC overvåket i kjølevannet. I overvåkingsprogrammet inngår også gassdetektorer samt nivå- og trykkalarmer for å detektere eventuelle lekkasjer. Dersom det oppstår en lekkasje i bassenget, hvor forurenset sjøvann har lavere konsentrasjon enn de gitte utslippsgrensene for Nyhamna, planlegges det å slippe ut dette til sjø uten behandling. Forurenset sjøvann som har høyere konsentrasjon enn de gitte utslippsgrensene vil bli behandlet, og ut fra et worst case utslippscenario i testbassenget er 4 ulike alternative tiltak og konsekvenser blitt vurdert (se vedlegg E): 1) Utslipp av ubehandlet forurenset sjøvann til sjø 2) In-situ biologisk behandling (i bassenget) 3) Behandling med renseanlegg plassert ved testbassenget 4) Tømming og transport av bassengets sjøvann for behandling eksternt En totalvurdering (HMS og økonomi) av de ulike alternative behandlingsmetoder er gjennomført. I tabellen nedenfor oppsummeres fordeler (+) og ulemper (-) i forhold til sjø, luft og kostnad for de ulike tiltaksalternativene: Tiltaksalternativ Sjø Luft Kostnad 1 Utslipp av ubehanldet forurenset vann til sjø In-situ biologisk behandling (i bassenget) Tømming og transport av bassengets sjøvann for behandling eksternt Behandling med "renseanlegg" plassert ved testbassenget Tiltaksalternativ 2 anbefales valgt som primær beredskapsløsning pga lite miljøbelastning, best kost/nytte og gjennomførbarhet. For tiltaksalternativ 2 er det anslått en totalkostnad på ca 2 mill (inkludert filtrering av vannet), mens for tiltaksalternativ 3 er det anslått en totalkostnad på ca. 40 millioner. Dette inkluderer lekter, slepefartøy, behandling av forurenset sjøvann, omkoblinger og rørlegging fra testbasseng til anleggskai, samt lasting og lossing. Lekter må også rengjøres etter at oppdraget er slutt. I tillegg vil selve vannbehandlingen medføre utslipp til luft (kraftkrevende). 12
13 Alternativ 4 ble forkastet pga tilgjengelighet (lang mobiliseringstid), praktisk gjennomføring (oppkoblinger, elektriske godkjenninger/ombygginger) og kostnad (leie, kjøp og installasjonskostnader (ca.15 mill. NOK med installasjon)). En aksjonsplan/instruks for tiltaksalternativ 2 er utarbeidet og omfatter installering av ventiler, slanger, prøvetaking, samt tilsetning av: 1) Næringsstoffer (fosforsyre og urea) 2) Startkultur fra Nyhamna sitt vannbehandlingsanlegg 3) Luft (O 2 ) Inn- og utløp kobles sammen, og sjøvannet resirkuleres for å optimalisere nedbrytningsprosessen (rensing). Ved tilsats av startkultur etterfulgt av bionedbrytning i testbassenget vil utslippsvannet i dette scenario inneholde biomasse. Avhengig av biomasse konsentrasjon i behandlet sjøvann, planlegges det å slippe ut dette vannet dersom vannet tilfredsstiller utslippskrav på Nyhamna (50 mg/l TSS), evt filtrering / sedimentering. Sedimentering, for å redusere TSS, vil være avhengig av sesong (vanntemperatur). 13
14 8 Utslipp til luft 8.1 Endring av utslippsgrense for metan (CH4) kjeler, fakkel og kondensatlasting, tillatelsens punkt Utslippsbegrensinger Beregninger fra 2008 til 2014 har vist at utslippet av metan fra varmoljekjeler, fakkel og kondensatlasting ligger langt over utslippsgrensen på 5 tonn/år, jf. tillatelsens punkt 4.1. Utslippet fra disse kildene utgjorde totalt 90 tonn i Avviket mellom eksisterende utslippsgrense og målte og beregnede utslipp av metan er i hovedsak knyttet til kondensatlasting. Kondensatlasting Marintek gjorde i 2010 en studie (se vedlegg F) hvor det forklares hvorfor det er et avvik mellom forventede utslipp i den opprinnelige søknaden for Ormen Lange Landanlegg, og hva som er de faktiske utslipp. I denne studien ble det klart at: Innholdet av C1 i lastet kondensat er rundt 5 ganger større enn i designgrunnlaget som ble benyttet i forbindelse med simuleringene som ble utført i Massen av C1 i lastetankene før lastingen startet var større i målingene enn i simuleringen fra Utslipp at metan fra kondensatlasting beregnes på bakgrunn av utslippsfaktorer utarbeidet av Marintek i Norske Shell søker derfor om en endret grenseverdi på 76 tonn/år metan fra kondensatlasting basert på tidligere utslippsmålinger og sannsynlig fremtidig variasjon i anleggets produksjon og lasting av kondensat (se tabell 4). Våre prognoser tilsier en reduksjon i kondensatproduksjon, og dermed en reduksjon av metanutslipp i forbindelse med kondensatlasting. Dette danner grunnlaget for den foreslåtte utslippsgrensen. Kjeler Utslipp fra kjeler har fram til 2013 blitt beregnet på grunnlag av NOROG standardfaktorer og GC målinger fra anlegget knyttet til gassens sammensetning og volumet av gass som går gjennom utstyret. Det beregnede metanutslippet fra kjelene var 13,7 tonn i En utstyrsspesifikk utslippsfaktor har blitt utarbeidet basert på målinger gjennomført høst 2014 (se vedlegg G). Den utstyrsspesifikke faktoren for metan for varmoljekjelene er 0, kg/sm3. Den utstyrsspesifikke faktoren vil bli benyttet for rapportering for rapporteringsåret 2014, og er benyttet som et underlag for ny omsøkt utslippsgrense. På bakgrunn av at den utstyrsspesifikke faktoren for metan er lavere enn tidligere benyttet standardfaktor, vil denne dermed gi et underlag for ny omsøkt utslippsgrense som er lavere enn de innrapporterte utslipp (egenkontrollrapportering) til og med Fakkel Utslipp fra fakkel er til og med 2013 beregnet på grunnlag av NOROG standardfaktorer. Standardfaktorer fra Veiledning til egenkontrollrapportering, 2014 vil benyttes for egenrapportering 2014 og framover. Denne faktoren er 0,00024 kg/sm3, og er brukt som beregningsgrunnlag for omsøkt utslippsgrense. Metanutslippet fra fakkel var 0,24 tonn i Under normal drift forekommer ikke fakling fra Ormen Lange Landanlegg. Ormen Lange har en serie kompressorer som kan komprimere all gass opp til eksporttrykk og dermed eksportere trykkavlastet 14
15 gass i stedet for å fakle den. Fakkelgassgjennvinningssystemet komprimerer trykkavlastet gass fra kavernen, via re-kompressorer til eksportkompressorene og ut til Langeled. Fakling vil allikevel kunne forekomme under en trykkavlastning eller nedstengning av anlegget. Norske Shell søker derfor om at de tillatte utslippsmengdene for metanutslipp fra varmoljekjeler og fakkel (samlet utslipp) foreslås endret til 0,5 tonn/år basert på tidligere utslippsberegninger, utstyrsspesifikk faktor og prognosene for framtidige utslipp (se tabell 4). 15
16 8.2 Endring av utslippsgrensen for diffuse utslipp, tillatelsens punkt 4.1 -Utslippsbegrensninger Verifikasjonsmålinger av diffuse utslipp til luft viser at Ormen Lange Landanlegg overskrider utslippsgrensene som er fastsatt i tillatelsen av 4. juni Resultatene fra utslippsmålingene gir høyere utslippsverdier enn det som var antatt i den opprinnelige søknaden fra De omsøkte utslippene ble den gangen beregnet med basis i simuleringer. Norske Shell vurderer de omsøkte utslippene basert på simuleringer i den opprinnelige søknaden for ikke å være korrekte. Dette understøttes av DIAL-målinger gjennomført på Ormen Lange Landanlegg 2008, 2010 og Resultatene fra målingene gjennomført i 2008, 2010 og 2013 følger i tabellen under: Tabell 3 Tabellen viser diffuse utslipp av CH 4 og nmvoc i 2008, 2010 og Metoden benyttet for målingene er DIAL, ihht til utslippstillatelsen for Ormen Lange Landanlegg (4. juni 2007). Area CH 4 (kg/hour) nmvoc (kg/hour) Process Utilities 2 7,7 1,4 4,27 6,66 Process - Condensate 9,9 8,1 3,4 13,78 9,78 12,3 Stabilisation Process - Effluent 2,8 4-6,68 9,64 - Treatment Process - Gas 10,7 9,6 3,06 3,03 compression trains Export Gas compressors Trains 1,2 3,3 2,9 Export Gas Compressors Train 3 3,6 2,9 Process - Gas dehydration 10,6 17,6 5,3 1,61 2,34 3,6 & dew pointing trains MEG storage tanks 14,3 12,7 5,7 4,52 6,55 6,5 MEG Plant (excluding vent) 9,8 10,7 4,5 18,66 4,43 1,9 Condensate cavern headers 1,1 1,42 Water treatment and N Condensate 4,4 2,7 Stabilisation VOC Plant - 1,3 1,0 2,1 10,4 2,7 Slug catchers 21,2 14,2 4,4 29,61 9,43 4,6 Atmospheric vent* 0,36 24,8 0,0 0,6 8,92 1,0 (flare not lit) Gas receiver 1,0 4,1 Total Site , ,13 48,62 Total annual (100% operational time) Med utgangspunkt i Spectrasyne sin rapport fra 2010 (se vedlegg H) vurderer Norske Shell det som lite sannsynlig at en kan oppnå ytterligere vesentlige reduksjoner i diffuse utslipp på Nyhamna: Denne stabiliteten i utslippsprofil er typisk for andre gassanlegg som er undersøkt, der store lekkasjer ikke er påvist, og der utslippene fra disse anleggene består av hundrevis eller sågar tusenvis 16
17 av små og bittesmå lekkasjer. For å forbedre den generelle utslippsprofilen for et slikt anlegg, ville man måtte screene alle potensielle lekkasjekilder ved høy oppløsning. Dette ville være en svært tidkrevende, kostbar og sannsynligvis endeløs oppgave. Det er Spectrasynes erfaring etter å ha undersøkt mer enn 160 anlegg, hvorav nesten 30 var gassbehandlingsanlegg, at uansett hvor tette de er og uansett hvor mye man bruker på vedlikehold, er det alltid et baseline-restutslipp som det i praksis er umulig å komme under. Baseline-utslippet av masse vil naturligvis endre seg i forhold til anleggets størrelse og kompleksitet, og fordi undersøkelsen mangler lekkasjer av betydelig størrelse, er det sannsynlig at Nyhamna-anlegget ligger i nærheten av dette baseline-nivået. Vi erkjenner at de totale stedlige utslippene, uttrykt på et enkelt årlig grunnlag, faktisk lå godt over det tillatte nivået på 115 tonn per år for metan og 75 tonn per år for NM VOC. Det kan godt være at tallene i utslippstillatelsen fremkom gjennom utslippssimuleringer, som i virkeligheten kanskje ikke er realistiske (som fastslått ved måling). Målingene i 2008 og 2010 ble gjennomført av Spectrasyne. I 2013 ble i midlertidig DIAL-målingene gjennomført av National Physical Laboratory (NPL). Disse resultatene viste en reduksjon i diffuse utslipp (se tabell 6). Årsaken til denne nedgangen er vanskelig å forklare, samtidig som det må tas hensyn til at det benyttes en annen leverandør av tjenesten i 2013, enn i 2008 og Andre faktorer som kan ha betydning for en reduksjon i diffuse utslipp er: Lavere trykk over anlegget (pga lavere reservoartrykk på Ormen Lange feltet) ~95 bar (2010) til 70 bar (2013) Bruk av tetningsgass (nitrogen) på eksport kompressor og re-kompressor (2011) Endring i komposisjon i brønnstrøm inn til Nyhamna (mindre gass, mer kondensat) Mulig påvirkning fra andre utslippskilder for det enkelte målepunktet (tidligere år) Det søkes om at grensen for diffuse utslipp fastsettes til volumene som ble målt i Spectrasynes undersøkelse i 2010, dvs totalt 632 tonn/år nmvoc (inklusive MEG-systemet og fakkelsystemet, men eksklusive kondensatlasting) (se tabell 6). For diffuse utslipp av metan fra prosessanlegget, inklusive fakkelsystem, og eksklusivt kondensatlasting, søkes det om at utslippsgrensen fastsettes til 981 tonn/år (se tabell 4). De omsøkte utslippsgrensene er basert på 100% driftstid. Begrunnelsen for dette er blant annet at målingene hittil har vist store variasjoner. Det er derfor knyttet mye usikkerhet rundt hvilken måling som ligger nærmest opp til de reelle utslippene. Videre ble egenprodusert nitrogen benyttet som tetningsgass fra 2011 noe som medførte lavere utslipp av diffuse gasser fra eksport- og re-kompressorene (2013 målingene). Nitrogengassen viste seg å inneholde >1500 ppm O2 som medfører høyere korrosjonsrate enn 0,1 mm / år som er mer enn lavtrykks fakkelsysstemet er designet for å tåle. Tetningsgasspanlet ble derfor tilbakestilt til originalt design etter målingene i Dette medfører et økt utslipp av metan på 30,5 tonn/år (3,5 kg/time) i normal drift (worst case: 50,6 tonn/år (5,8 kg/time)). Diffuse utslipp av nmvoc fra eksportkompressorene forventes å øke til 8,1 tonn/år (0,9 kg/time) i normal drift (worst case: 12,1 tonn/år (1,4 kg/time)). Reduksjon av diffuse utslipp ivaretas gjennom første linje vedlikeholdsprogram. Vedlikeholdsprogrammet ivaretar alle områder, utstyr og moduler. Dette gjennomføres ved at områdeoperatør to ganger i døgnet gjennomfører første linje vedlikehold og lekkasjedeteksjon ved 17
18 bruk av personlig gassmåler, observasjon og lukt. Et lekkasjefunn rapporteres i gasslekkasjelogg og dersom nødvendig opprettes en arbeidsordre i vedlikeholds- og planleggingsverktøyet SAP. På denne måten vil eventuelle lekkasjer følges opp og minimeres. Uslipp av VOC kan sammen med nitrogenoksider, under påvirkning av sollys, utvikle bakkenær ozon som kan føre til en negativ påvirkning på vegetasjon. Norske Shell har siden 2008 gjennomført et miljøovervåkingsprogram knyttet til mulige effekter på vegetasjon som følge av utslipp til luft. Undersøkelsene gjennomført til og med 2014 viser at det ikke kan påvises negativ påvirkning på vegetasjonen som følge av utslipp av NO x og VOC til luft. Diffuse utslipp av metan bidrar til klimaeffekten. 18
19 8.3 Søknad om midlertidig endring av utslippsgrensen for NOxutslipp fra kjelene Denne søknaden vil erstatte 2013/4196 Mdir , punkt C. Søknad om midlertidig endring av utslippsgrensen for NO x - utslipp fra kjelene. I 2012 var det totale utslipp av NO x fra varmoljekjelene 22,7 tonn. Det totale utslippet av NO x fra varmoljekjelene i 2013 er beregnet til 26,3 tonn. Grunnen til økningen av NO x -utslipp er at resirkulering ikke har blitt gjennomført som først forespeilet i Det er erfart at det er ustabilitet knyttet til kjøring av FGR (eksosgass-resirkulering) systemet. Denne ustabiliteten er forårsaket av unøyaktig og ukontrollerbare strømninger med luft, eksosgass og brenngass inn til brennerene. Dette fører til at trykket over flammen varierer i så stor grad at ved alarm nivå vil kjelene trippe og anlegget står i fare for å ikke ha varmemedium tilgjengelig. Dette fører til andre driftsproblemer og i ytterste konsekvens nedstengning av anlegget. Det er gjennomført en risikovurdering av ustabiliteten knyttet til FGR-systemet, og på bakgrunn av denne anbefales det ikke å resirkulere eksosgass før utbedringen på FGR-systemet på varmoljekjelene er ferdigstilt. Prosjektet er nettopp passert konseptvalg og skal nå gå over i detalj-prosjektering, og består nå av følgende installasjoner for utbedringen av FGR systemet: Venturi dyser på FGR-røret (for å oppnå mer pålitelige strømningsmålinger) Trykk, temperatur og strømnings-følere (for FGR strømningskontroll) Nye fuktere på FGR røret Ny strømnings føler på forbrenningslufts-røret Ny luft dyse 2 trykk følere (for å kontrollere forbreningsgass-rate) I tillegg vurderes installasjon av nye prosess-sikkerhetsbarrierer i denne fasen av prosjektet (for å oppnå mest mulig oppetid på systemene). Den ene brenneren er forventet ferdigstilt i løpet av Q4 2015, mens den siste brenneren er forventet ferdigstilt Q Det er gjennomført verifikasjon på NO x -utslipp fra kjelene i både 2011 og 2014 (vedlegg I, J, G). Målingene utført i 2011 (desember) er grunnlaget for årsrapporten for Målingene viste en maksimal konsentrasjon på 116 ppm NO x ved en last på 14 MW. Optimalisering av MEG forbruk, i tillegg til en forventet reduksjon i kondensatproduksjon vil føre til en redusert last på kjelene. Følgene av redusert last på kjelene vil være et redusert CO 2 -utslipp og et økt NO x -utslipp. Norske Shell søker derfor om en endring av årlig utslippsgrense for NO x fra 7,5 tonn til 42 tonn/ år, (tilsvarende 110 ppm) fram til FGR-systemet er utbedret og en ny kildespesifikk utslippsfaktor er godkjent (se tabell 5). Nye verifikasjonsmålinger vil bli gjennomført av uavhengig tredjepart når utbedringene er gjennomført. Beregning av NO x -utslipp vil for egenkontrollrapporteringen for 2014 og fram til ny verifikasjon baseres på kurvemetode. Ny kurve ble utarbeidet etter målingen av avgasser fra varmoljekjelene 19
20 høst Ifølge kurvemetoden vil utslippfaktor bestemmes som funksjon av innfyrt effekt når ovnene kjøres med og uten resirkulering. Norske Shell har siden 2008 gjennomført et miljøovervåkingsprogram knyttet til mulige effekter på vegetasjon som følge av utslipp til luft. Det er lokalisert en prøvelokalitet på Aukra(Gossa) og en på Fræna (Gulmyran). Det har årlig vært tatt analyser av vegetasjonssammensetning, plantevekst og kjemisk sammensetning av jord, myrhumus, myrvann og planter i to ulike habitater; oligotrofe lyngheier og høgmyrer. Resultatene fra undersøkelsen i 2014 viser følgende hovedpunkter oppsummert: Nedgang i plantevekst 2008 til 2013, og en økning i Nedgangen i plantevekst fra 2008 til 2013 kan skyldes en redusert vekstrate i tuer av torvmose (Sphagnum capillifolium) når torvmosen eldes. Det var derimot mange nye torvmosetuer i 2013, og også en økt vekstrate. Økningen i 2014 kan også delvis forklares av en lengre vekstsesong sammenlignet med tidligere år. Det er en klar forskjell i den kjemiske sammensetningen av myrvann på de to respektive lokalitetene, der gjennomsnittlige høyere verdier av konduktivitet, surhet, jern (Fe), aluminium (Al) og tungmetallene bly (Pb), kopper (Cu) og nikkel (Ni) har vært funnet på Aukra gjennom hele overvåkingsperioden. Dette kan skyldes urbaniseringen på Aukra, samt en økologisk forskjell på de to lokalitetene. En variasjon i konduktiviteten på de ulike lokalitetene kan være forårsaket av en variasjon i nedbørsmønstret i forkant av prøvetakingen som igjen kan påvirke resultatene. Resultatene av målingen av ph i både myrvann og myrhumus viser en svak forsurning av myrlandskapet rundt Ormen Lange Landanlegg. Da endringene er identiske på begge lokalitetene kan dette knyttes opp mot en generell forsurning av omkringliggende område. Dette vil følges opp i videre undersøkelser i Menge nitrogen (N) i myrvann har vært stabilt, med unntak av Resultatene fra 2012 kan skyldes fluktuerende vær i forkant av prøvetaking, samt noen ekstreme verdier som ga høye gjennomsnittsverdier. Tungmetallnivåene på begge lokalitetene er i overkant av nedre deteksjonsnivåer, og viser liten årlig variasjon. Disse resultatene indikerer at utslipp til luft fra Ormen Lange Landanlegg ikke representerer en negativ påvirkning på miljøet. NILU har tidligere utført en konsekvensvurdering av utslipp av NO x fra anlegget på Nyhamna. Konklusjonen viser bl.a gode spredningsforhold rundt Nyhamna pga høy midlere vindstyrke samt at konsentrasjonen av NO x er betydelig under Miljødirektoratet s luftkvalitetskriterium på 30 mikrogram / m 3 midlet over ett år. Norske Shell vurderer det som svært lite sannsynlig at det vil oppstå en negativ effekt på miljøet som følge av de økte utslippene av NO x fra varmoljekjelene 20
21 8.4 Søknad om endring av utslippsgrenser for utslipp til luft fra ventilasjon MEG-system, fakkel, kondensatlasting, dieselmotorer og kondensatlasting, tillatelsens punkt Utslippsbegrensninger Det søkes om en endring av utslippsgrenser til luft for flere parameter basert på vår driftserfaring av Ormen Lange Landanlegg, endring av utslippsfaktorer, i tillegg til prognoser for framtidige utslipp. Det søkes om en reduksjon i utslippsgrensene for følgende parametere: CO 2 -utslipp fra MEG-system (se tabell 7), NO x - utslipp fra fakkel (se tabell 5), nmvoc fra lasting av kondensat (se tabell 6) og COutslipp fra kjeler, fakkelsystem og dieselmotorer (se tabell 8). Det søkes om en økning av utslippsgrensene for følgende parametere: NO x -utslipp fra dieselmotorer (se tabell 5), og SO 2 -utslipp fra dieselmotorer (se tabell 9). CO-utslipp fra kjeler, fakkelsystem og dieselmotorer, NO x -utslipp fra fakkel og dieselmotorer, samt SO 2 -utslipp fra dieselmotorer har fram til og med 2013 blitt beregnet på grunnlag av NOROG standardfaktorer. For rapportertingsåret 2014 vil Veiledning til egenkontrollrapportering, 2014 benyttes for disse parametere unntatt for CO-utslipp fra varmoljekjelene. Beregning av utslipp av nmvoc fra lasting av kondensat er basert på MARINTEKs rapport utarbeidet i En utstyrsspesifikk utslippsfaktor for CO-utslipp fra varmoljekjelene er utarbeidet (se vedlegg G). Under målingene ble det registrert lavere verdier enn deteksjonsgrensen på 10 ppm. Det er derfor vanskelig å si hvor lav utslippsfaktoren faktisk er. En faktor på 10 ppm vil derfor bli benyttet for rapportering for rapporteringsåret 2014 og er benyttet som et underlag for ny omsøkt utslippsgrense. På bakgrunn av at den utstyrsspesifikke faktoren for CO-utslipp på kjelene er lavere enn tidligere benyttet standardfaktor, vil ny omsøkt utslippsgrense være lavere enn de innrapporterte utslipp i egenkontrollrapporteringen fram til og med
22 Tabell 4 Tabellen viser benyttet utslippsfaktor, nåværende grense og forventet maksimalt utslipp (tonn/år) av CH 4 fra diffuse utslipp, kondensatlasting, varmoljekjeler og fakkel. CH 4 Utslippsfaktor/ beregningsgrunnlag Nåværende grense tonn/år Forventet maksimalt utslipp tonn/år Diffuse utslipp DIAL Kondensatlasting MARINTEK Varmoljekjeler 0, kg/sm3 3 0, Fakkel 0,00024 kg/sm3 5 0,340 1 DIAL målinger utført av NPL MARINTEK rapport utarbeidet Utstyrsspesifikk faktor utarbeidet av Ecoxy gjennom måling av varmoljekjel høst Samlet grense kondensatlasting, kjeler og fakkel 5 Faktor hentet fra Veiledning for egenkontrollrapportering,
23 Tabell 5 Tabellen viser benyttet utslippsfaktor, konsentrasjon lengre periode, nåværende grense og forventet maksimalt utslipp (tonn/år) av NO x fra fakkel, dieselmotorer og varmoljekjeler. NO x Utslippsfaktor/ beregningsgrunnlag Nåværende grense tonn/år Forventet maksimalt utslipp Fakkel 0,0014 kg/sm Dieselmotorer 70 kg/tonn 5 10 Varmoljekjeler Kurvemetode 6 7,5 42 tonn/år 6 Utarbeidet av Ecoxy gjennom måling av varmoljekjel høst
24 Tabell 6 Tabellen viser benyttet utslippsfaktor, nåværende grense og forventet maksimalt utslipp (tonn/år) av nmvoc fra diffuse utslipp og kondensatlasting. nmvoc (inkl. BTEX) Utslippsfaktor/ Nåværende grense Forventet maksimalt utslipp beregningsgrunnlag tonn/år tonn/år Diffuse utslipp DIAL Kondensatlasting MARINEK DIAL målinger utført av NPL MARINTEK rapport utarbeidet 2010 Tabell 7 Tabellen viser nåværende grense og forventet maksimalt utslipp (tonn/år) av CO 2 fra ventilasjon MEG-system. CO 2 Utslippsfaktor/ beregningsgrunnlag Nåværende grense tonn/år Forventet maksimalt utslipp tonn/år Ventilasjon MEG-system Basert på gasskomposisjon ventilert gass
25 Tabell 8 Tabellen viser benyttet utslippsfaktor, nåværende grense og forventet maksimalt utslipp (tonn/år) av CO fra varmoljekjeler, fakkel og dieselmotorer. CO Utslippsfaktor/ beregningsgrunnlag Nåværende grense tonn/år Forventet maksimalt utslipp tonn/år Varmoljekjeler 0,00006 kg/sm 3 1,8 Fakkel 0,0015 kg/sm Dieselmotorer 5 kg/tonn 5 1,2 3 Utstyrsspesifikk faktor utarbeidet av Ecoxy gjennom måling av varmoljekjel høst Faktor hentet fra Veiledning for egenkontrollrapportering Samlet grense kondensatlasting, kjeler og fakkel og dieselmotorer 25
26 Tabell 9 Tabellen viser benyttet utslippsfaktor, nåværende grense og forventet maksimalt utslipp (tonn/år) av SO 2 fra dieselmotorer. SO 2 Utslippsfaktor/ beregningsgrunnlag Nåværende grense tonn/år Forventet maksimalt utslipp tonn/år Dieselmotorer 0,9989 kg/tonn 8 0,100 0,140 8 Kalkulert på bakgrunn innhold av svovel i diesel 26
Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2015
fra Nyhamna Landanlegg 2015 A/S Norske Shell Årsrapportering til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 15.03.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1. FELTETS STATUS... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Produksjon
DetaljerA /S Norske Shell - S øknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Si ssel Sandgrind A/S Norske Shell P. O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321 139 E - post janmartin.haug
DetaljerEndret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for A/S Norske Shell, Ormen Lange Landanlegg
A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 09.04.2015 Deres ref.: Mdir1429_1 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4196 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Endret tillatelse til virksomhet etter
DetaljerUtslipp fra Nyhamna Landanlegg 2014
fra Nyhamna Landanlegg 2014 A/S Norske Shell Årsrapportering til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 15.03.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...2 1. FELTETS STATUS...3 1.1 Generelt...3 1.2 Produksjon av
DetaljerUtslipp fra Nyhamna Landanlegg 2016
Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2016 A/S Norske Shell Årsrapportering til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1. FELTETS STATUS... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Produksjon
DetaljerUtslipp fra Ormen Lange Landanlegget 2007
fra Ormen Lange Landanlegget 2007 A/S Norske Shell Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD) A/S Norske Shell 01.03.2008 Ormen Lange Landanlegg-2007 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 STATUS...4 1.1 FELTETS
DetaljerUtslipp fra Ormen Lange Landanlegget 2011. A/S Norske Shell. Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD)
srapport for utslipp til luft fra Nyhamna Landanlegg 2010 fra Ormen Lange Landanlegget 2011 A/S Norske Shell Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD) A/S Norske Shell 01.03.2012 Side 1 av 5 srapport for
DetaljerUtslipp fra Ormen Lange Landanlegg 2013
fra Ormen Lange Landanlegg 2013 A/S Norske Shell Årsrapportering til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 17.03.2014 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1. FELTETS STATUS... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Produksjon
DetaljerNORSKE SHELL AS. Oppsummering av miljøvurdering for brønnåpninger på Ormen Lange-feltet. 2015
NORSKE SHELL AS Oppsummering av miljøvurdering for brønnåpninger på Ormen Lange-feltet. 2015 ADDRESS Aquateam COWI AS Hasleveien 10 Postboks 6875 Rodeløkke 504 Oslo TEL +47 02694 WWW cowi.no NORSKE SHELL
DetaljerUtslipp fra Ormen Lange Landanlegget A/S Norske Shell. Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD)
fra Ormen Lange Landanlegget 2010 A/S Norske Shell Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD) A/S Norske Shell 01.03.2011 srapport for utslipp til luft fra Nyhamna Landanlegg 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1
DetaljerDriftsassistansen i Østfold:
Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no
DetaljerEndret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.
Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til
DetaljerÅrsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268
Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport
DetaljerVedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55
BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 13.10.2015 Deres ref.: BGN-2015-086-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av utslippsgrenser
DetaljerUtslippsmåling/Klimakvoteforskriften. Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen
Classification: Internal Status: Draft Utslippsmåling/Klimakvoteforskriften Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen 2 Utfordringer Tidsfrister Søknads skjema Terminologi Tilbakemeldinger fra SFT
DetaljerInspeksjon ved Ormen Lange Landanlegg Dato for inspeksjonen: 1.november 2011 Rapportnummer: 2011.097.I.KLIF Saksnr.: 2011/94
Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2011.097.I.KLIF
DetaljerÅrsrapport til Klif 2012 Melkøya landanlegg
Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-14 Side 1 av 7 Status: Final Utløpsdato: 2013-02-14 Side 2 av 7 I henhold til OLF dokument Veiledning til vedlegg til opplysningspliktforskriften inneholder
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP
FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /
DetaljerÅrsrapport til Statens forurensningstilsyn
Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2003 HYDRO Sture Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 4 2 UTSLIPP TIL LUFT... 5 2.1 UTSLIPP VED LAGRING
DetaljerÅrsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:
ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga
Detaljer- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden
- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden 2.3 Kart Figur 1: Regionkart Figur 2: Lokalkart - 2 - Figur 3: Kart over kraftverkstomta 3.2 Produksjonsbeskrivelse Der er utarbeidet
DetaljerSØKNAD OM ENDRING AV LØYVE FOR UTSLIPP TIL VANN. Tillatelses nr T. Anleggsnummer
Fylkesmannen i Hordaland Att.: Henriette Ludvigsen Kaigaten 9 5015 Bergen DERES REF: Henriette Ludvigsen VÅR REF: Ole Døsvik Bergen, 03. oktober 2017 DOKUMENTKODE: 616730 RIV BRV 002 TILGJENGELIGHET: Åpen
Detaljerolje- og gassfelt i norge kulturminneplan
olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske
DetaljerÅrsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021
Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport
DetaljerLandanlegg. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Landanlegg Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/olje-og-gass/utbyggingslosninger-og-infrastruktur/landanlegg/ Side 1 / 5 Landanlegg Publisert 06.12.2012 av Miljødirektoratet
DetaljerOppsummering av miljøvurdering for brønnåpninger på Ormen Lange-feltet 2013
Oppsummering av miljøvurdering for brønnåpninger på Ormen Lange-feltet 2013 Aquateam - norsk vannteknologisk senter as Rapport nr: 13-023 Prosjekt nr: O-13067 Prosjektleder: Liv Bruås Henninge Medarbeidere:
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS
Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø for Horten Industripark AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16. Tillatelsen
DetaljerUtslipp fra Nyhamna Landanlegg A/S Norske Shell. Årsrapportering til KLIF
fra Nyhamna Landanlegg 2012 A/S Norske Shell Årsrapporting til KLIF Side 1 av 5 A/S Norske Shell 01.03.2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 STATUS... 4 1.1 FELTETS STATUS... 4 2 UTSLIPP TIL LUFT... 5 2.1 UTSLIPP
DetaljerSøknad om utslippstillatelse
Søknad om utslippstillatelse Søknadsskjema for industribedrifter (Versjonsdato for skjemaet: 21.04.10) Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal i tre eksemplarer. Se veiledningen for utfylling
DetaljerNobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013
Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg
DetaljerUTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999
UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon
DetaljerDriftsassistansen i Østfold IKS:
Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:
DetaljerNO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025
Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011
DetaljerTillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg
Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med
DetaljerE6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen
E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund
DetaljerÅrsrapport til Statens forurensningstilsyn
Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2004 HYDRO Sture Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS...3 1.1 GENERELT... 3 1.2 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 4 2 UTSLIPP TIL LUFT...5 2.1 UTSLIPP VED LAGRING
DetaljerÅrsrapport Hammerfest LNG 2011
Årsrapport Hammerfest LNG 2011 Gradering: Internal (Restricted Distribution) Status: Final Utløpsdato: 2013-02-14 Side 1 av 6 Gradering: Internal (Restricted Distribution) Status: Final Utløpsdato: 2013-02-14
DetaljerUTSLIPP AV METAN OG NMVOC FRA SOKKELINNRETNINGER. Frokostseminar i Miljødirektoratet 21 november Ved/Geir Husdal, add novatech as
UTSLIPP AV METAN OG NMVOC FRA SOKKELINNRETNINGER Frokostseminar i Miljødirektoratet 21 november 2016 Ved/Geir Husdal, add novatech as Hovedemner Bakgrunn og formål Metode Hva vi har lært 3 Hvorfor utslipp
DetaljerHva er deponigass? Gassemisjon
Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.
DetaljerInspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Elkem Salten
INSPEKSJONSRAPPORT ELKEM AS AVD SALTEN VERK Valjord 8226 Straumen Oslo, 28. september 2015 Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): John Kristian Magnussen 2013/874 Saksbehandler: Rune Andersen Inspeksjonsrapport:
DetaljerRisikoklasse: 1 SFTs kontrollgruppe: Annicken Hoel Eilev Gjerald Bjørn Brekke (rev. leder)
Rapport nr.: 04.024 Virksomhet: Gassco A/S Bedriftsnummer: 983467776 Virksomhetens adresse: Emas registrert : Postboks 93 5501 Haugesund Nei Arkivkode: Anleggsnummer: 2002/6, 408/98-077 A62690 ISO- 14001
DetaljerMILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS
MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS NØKKELTALL PÅ KONSERNNIVÅ FOR 3.KVARTAL 2012 SAMMENLIKNET MED SAMME PERIODE 2011 BASERT PÅ TALL FRA PRODUKSJONRAPPORTENE FRA 2011 OG 2012 MED FORBEHOLD OM RIKTIG
DetaljerRapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.
Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014
DetaljerSakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS
Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:
DetaljerVedtak om endring av utslippstillatelsens krav om utslipp til vann via oljeutskiller
Vår dato: 14.02.2013 Vår referanse: 2009/3728 Arkivnr.: 472 Deres referanse: Geir Olav Bøe Saksbehandler: Håkon Dalen Hellik Teigen AS avd. Hokksund Postboks 2 3301 HOKKSUND Innvalgstelefon: 32266826 Vedtak
DetaljerMiljøløsninger i praksis
Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig
DetaljerSammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database
Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven for Troll B, Troll C, Fram Vest, Fram Øst og Fram H-Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
DetaljerGasskraftverk Tjeldbergodden
NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein
DetaljerVilkår til virksomhet etter forurensningsloven. for. Statens Vegvesen
FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Vilkår til virksomhet etter forurensningsloven for Statens Vegvesen I medhold av forurensingslovens 6, 11 og 29 gir
DetaljerHvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?
Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?
DetaljerSøknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel
Stavanger 11.10.2017 Miljødirektoratet, Oslo v/ Sjefingeniør Bjørn A. Christensen Søknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel VOCIC søker herved om at eksisterende
DetaljerNull. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel
Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.
DetaljerÅrsrapportering til Miljødirektoratet Hammerfest LNG landanlegg AU-HLNG-00004
Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-12-10 Page 1 of 8 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-12-10 Page 2 of 8 1. Feltets status 1.1 Generelt Denne rapporten er utarbeidet
DetaljerVannforbruk: Pr. år de siste år: 2008 2013; Tabell under viser vannforbruk de siste 4 år.
Tilbakemelding fylkesmannen_q-meieriene avd Jæren Vedlegg 3 Oppdaterte søknadsopplysningar pr. e-post 6. juni 2014. (Mottatt 27. mai, journalført 6. juni) Antall driftsdøgn og driftstimer pr. døgn: 280
DetaljerMidlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
DetaljerÅrsrapportering til Miljødirektoratet Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00067
Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2017-12-10 Page 1 of 8 Title: Document no. : Contract no.: Project: Årsrapportering 2016 Classification: Distribution: Internal Corporate Statoil Expiry
DetaljerInspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Ormen Lange Landanlegg
INSPEKSJONSRAPPORT A/S NORSKE SHELL AVD PRODUKSJON OG PROSESSERING AV GASS OG LETTOLJE Nyhamna 6480 Aukra Oslo, 20. desember 2016 Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Jan Martin Haug 2016/1715 Saksbehandler:
DetaljerÅrsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune
1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven til pilotanlegg for energigjenvinning av CO-gass - Eramet Norway AS avd. Sauda
Eramet Norway AS avd. Sauda Postboks 243 4201 SAUDA Oslo, 30.10.2017 Deres ref.: Oliver Severin Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/397 Saksbehandler: Norun Reppe Bell Tillatelse etter forurensningsloven
DetaljerNy behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass
Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Morten Breinholt Jensen Farlig avfallskonferansen 2015 17. og 18. september NOAHs virksomhet i dag Nordens største behandlingsanlegg for farlig
DetaljerVurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV
Vurdering av risiko Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009 Jens Laugesen, DNV Hva er risiko? I følge Norsk standard (NS 5814) er begrepet
DetaljerUtslippsrapport for TAMBAR feltet
Utslippsrapport for TAMBAR feltet 2003 Forus 1. Mars 2004 Utarbeidet av: Godkjent av: Ingvild Anfinsen Miljørådgiver BP Norge AS Shona Grant Ula Tambar Draugen Performance Unit Leader BP Norge AS Innholdsfortegnelse
DetaljerOrmen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet
Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell Årsrapport til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 Side 2 av 20 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand, Operations
DetaljerMongstad raffineriet. Open
2 Mongstad raffineriet 3 Hammerfest LNG 4 Oppfølging diffuse lekkasjar av VOC på anlegga Kvantifisere og rapportere metan / nm VOC basert på DIAL målingar LDAR program anlegga gjennomfører områdevis lekkasjesøk-program
DetaljerAnleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0231.0071.01 2014.024.R.FMOA 2014/16420 22/09-2014
Miljøvernavdelingen Romerike avfallsforedling IKS Postboks 98 2021 SKEDSMOKORSET Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer
DetaljerOversendelsesbrev - tillatelse for AF Gruppen Norge AS til behandling av forurensede masser på gbnr. 307/458, Oslo kommune
Fylkesmannen i Oslo og Akershus AF Gruppen Norge AS Pb 6272 Etterstad 0603 Oslo Miljøvernavdel ingen Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no
DetaljerSauermann EE1750 Sauermann SI 1805 og SI 1820 PE 5000
Sauermann EE1750 Sauermann SI 1805 og SI 1820 PE 5000 Hvordan installere pumpen Sauermann EE1750 1. Sensor: Dimensjoner: L 55 x B 40 x H 35 mm Sensor monteres enten direkte i dryppanne eller i dreneringsrør.
DetaljerRapportens innhold: Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under systemrevisjonen. Følgende hovedtema ble kontrollert:
1 Rapport nr.: 2007.019.R.SFT Virksomhet: Gassco AS Organisasjonsnummer: 983452841 Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: Postboks 93 5501 Haugesund Nei SFTs saksnr.: Anleggsnummer: 2002/ 6 1106.004.001
DetaljerForskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype
Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
DetaljerRapporteringskrav ved bruk av CMR-modellen for bestemmelse av utslippsfaktorer for fakkelgass
Notat Fra: Klimakvoteseksjonen i Miljødirektoratet Til: Kvotepliktige virksomheter som benytter "CMR-modellen" for bestemmelse av utslippsfaktorer for fakkelgasser Dato: 5. februar 2018 Rapporteringskrav
DetaljerInspeksjon ved Skangass AS Dato for inspeksjonen: 12. januar 2011 Rapportnummer: I.KLIF Saksnr.: 2009/867
Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2011.145.I.KLIF
DetaljerMiljørapport - K. LUND Offshore as 2011
Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND
DetaljerFORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?
Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til installasjonsfasen for Johan Sverdrup fase I Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
Detaljer1. Sakens bakgrunn. A/S Norske Shell Postboks TANANGER
A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:
DetaljerGrane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter
1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften
DetaljerNorsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012
Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav
DetaljerAsker kommunes miljøvalg
Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse
DetaljerStatoil Petroleum AS*
Tillatelse etter forurensningsloven for Heimdalfeltet inkludert Vale og Skirne/Byggve/Atla, Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars
DetaljerSVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS
Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Else Marie Stenevik Djupevåg Postboks 8090 Dep Telefon: 47669548 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 15/16727 Deres referanse: 15/5674 Vår
DetaljerGass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter
Gass drivstoff for fremtiden Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter 1 Østnorsk Gassenter Initiativ fra Vekst i Grenland Prosjekt med støtte fra BTV regionrådet Østnorsk Gassenter (ØNG) skal være et regionalt
DetaljerKlima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512
DetaljerFylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71
Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.001.I.FMTE Saksnummer: 2014/225 Dato for kontroll: 05.02.14
DetaljerForslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning
Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall
DetaljerOvertrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker
lassification: Internal Status: Draft Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker Håkon Løvåsen Fagleder Prosessikring, StatoilHydro 2 Feiloperering
DetaljerTillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for. Huntonit AS
Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Huntonit AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 11 andre ledd jf 16. Tillatelsen
DetaljerSvar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter
DetaljerOPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.
OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler
DetaljerElkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program
Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3
DetaljerRAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes
Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.
DetaljerPostadresse: Postboks 413, 9615 Hammerfest Organisasjonsnr.: Telefon: Utslippstillatelse av: 26. mars 2008
Informasjon om virksomheten: Navn: StatoilHydro ASA Rapportnummer: 2008.189.I.SFT Postadresse: Postboks 413, 9615 Hammerfest Organisasjonsnr.: 923609016 Besøksadresse: Hammerfest LNG, Melkøya SFTs saksnr.:
DetaljerUtslippstillatelse for drift av foredlingsanlegg - Ytterøykylling AS avd. Mule
Saksbehandler: Kristine Molde Deres ref.: Vår dato: 25.02.2014 Tlf. direkte: 74 16 80 65 E-post: fmntkrm@fylkesmannen.no Vår ref.: 2013/6889 Arkivnr: 461.3 Ytterøykylling AS Jørstad 7629 YTTERØY Utslippstillatelse
DetaljerMiljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2
Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat
DetaljerUtslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2
Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser
DetaljerTillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Draupner S/E - Gassco AS
Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Draupner S/E - Gassco AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6,
Detaljer