DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Dønnamann Møtedato: Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. I begynnelsen av møtet vil det bli foretatt befaring jfr. sak 70/12 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 52/12 12/278 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA /12 10/404 REGNSKAP GODKJENNING. 54/12 11/145 ÅRSMELDING FOR /12 12/256 SOLFJELLSJØEN BARNEHAGE - UTBEDRING AV UTEAREAL. SLUTTSAK. 56/12 11/448 DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE - NYTT KJØKKEN PÅ PERSONALROM. SLUTTSAK. 57/12 12/287 TEKNSIK DRIFT - NY GRESSKLIPPER 58/12 12/286 DBU - EKSTRA VEDLIKEHOLD 59/12 09/998 NYE AMBULANSEBÅTER TIL HELGELAND - AVTALE OM BRUK OG BEREDSKAP. 60/12 12/83

2 FORESPØRSEL OM Å FÅ KJØPE "GONGSTØVIKJA", DEL AV KOMMUNAL EIENDOM GNR. 22/18 PÅ VANDVE 61/12 12/134 HJEMMETJENESTEN - STILLINGSREDUKSJON STØTTEKONTAKT PSYKIATRI 62/12 12/186 OPPRETTELSE AV STIPEND TIL GRUNNSKOLELÆRERE 63/12 12/240 OPPRETTELSE AV STIPEND FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 64/12 12/275 DØNNAHALLEN - FORBEREDELSER TIL ÅPNING 65/12 12/145 SØKNAD OM LÅN/TILSKUDD FRA DET KOMMUNALE NÆRINGSFOND 66/12 11/1217 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET 67/12 12/294 ÅRSMELDING NÆRINGSFONDET 68/12 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND 69/12 11/1222 DELING AV EIENDOM 6/2 TIL BOLIGFORMÅL 70/12 11/783 SØKNAD OM OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG GNR. 3/7. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA AREALPLANENS LNF-SONE 2 OG PBL 1-8 ANGÅENDE TILTAK I STRANDSONEN 71/12 11/522 KOMMUNEDELPLAN FOR SOLFJELLSJØEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM Dønna, Anne Sofie S Mathisen ordfører Tore Westin rådmann

3 Sak 52/12 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2011 Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 12/278 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/12 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til etterretning framlagte tilstandsrapport for den offentlige grunnskolen i Dønna kommune og forutsetter at skolene i sitt videre arbeid i sitt videre arbeid skal skolene vektlegge følgende: a. Prioriterer tilpasset opplæring/spesialundervisning. b. Forbedringspotensialet i matematikk må utnyttes bedre. c. Det utarbeides lokale/kommunale mål for hva skolene skal oppnå innenfor oppsatte målområder. Bakgrunn: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Saksutredning: Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Rapporten om tilstanden i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall(videregående skole) og læringsmiljø. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. Side 3 av 56

4 Sak 52/12 I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Foruten å tilfredsstille de lovpålagte krav i tilstandsrapporten har rapporten til hensikt å gi en bredere informasjon om resultater i Dønnaskolene og sammenligne våre resultater med kommunegruppa, Nordland fylke og nasjonalt. Det er her særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og eksamener som er sentrale. Rapporten setter fokus på og gir en kort beskrivelse av de mest sentrale elementene som har betydning for elevenes læringsutbytte. Det er tatt med en relativt bred presentasjon av resultatene fra den nasjonale elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing. Eksamensresultater og grunnskolepoeng for 10. trinn blir også presentert. I tillegg er det tatt med lokale indikatorer i forhold til spesialundervisning, minoritets-språklige og SFO. Leksehjelp og litt om daglig fysisk aktivitet for mellomtrinnet er også omtalt. Vurdering: Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er kommunestyret eier av de kommunale skolene. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene er målrettet og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge. Kommunestyret blir formelt ut fra denne bestemmelsen skoleeier. Det stilles krav til skoleeiere om å utarbeide en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Dette inngår som ett av flere elementer i et forsvarlig system (for Dønna kommune: vedtatt i kommunestyret ). Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at det danner grunnlag for refleksjon over forhold knyttet til skole- og kvalitetsvurdering bygd på fakta. Faktagrunnlaget skal kunne sette folkevalgte, administrasjon og enhetsledere i stand til å beslutte, evaluere og utvikle tjenestene ut fra relevant styringsinformasjon. Dette er den første tilstandsrapporten som er laget om grunnskolen i Dønna kommune. Tilstandsrapporten er oppbygd på en mal som er utarbeidet av utdanningsdirektoratet. Malen legger klare føringer på hva rapporten skal inneholde, men det står fritt opp til skoleeier å tilføye lokale indikatorer for å kunne presentere opplysninger om flere sider ved grunnskoledrifta i kommunen. Alle opplysninger i rapporten er hentet fra offisiell statistikk - fra skoleporten, ssb eller lokale faktatall. Rapportens konklusjon fastslår flere forhold i Dønnaskolen som bør gis mer oppmerksomhet: Spesialundervisning/tilpasset opplæring, eksamensresultater i matematikkfaget og utforming av lokale /kommunale mål for hva skolene skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Ut fra dette fremmer saksbehandler følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning framlagte tilstandsrapport for den offentlige grunnskolen i Dønna kommune. 2. I sitt videre arbeid skal skolene prioritere tilpasset opplæring/spesialundervisning. 3. Forbedringspotensialet i matematikk må utnyttes bedre. 4. Det utarbeides lokale/kommunale mål for hva skolene skal oppnå innenfor oppsatte målområder. Side 4 av 56

5 Sak 52/12 Saksvedlegg: 1. Tilstandsrapport for 2011 for grunnskolen i Dønna kommune.. Side 5 av 56

6 Sak 53/12 REGNSKAP GODKJENNING. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 10/404 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Kommunestyret /12 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner det reviderte regnskapet for 2010 med ett regnskapsmessig mindreforbruk/merforbruk på kr. 0 i driftsregnskapet og ett investeringsregnskap i balanse. 2. Kommunestyret finner med bakgrunn i tidspunktet for regnskapsavleggelsen, den spesielle situasjon med anmeldelse av økonomiske misligheter og regnskapsresultatet at det ikke skal tilbakeføres sjølskapt driftsoverskudd til driftsenheter. Driftsenheter/ ansvarsområder med driftsunderskudd skal heller ikke dekke inn sjølskapt del av underskuddet. Bakgrunn: Kommunens regnskap for 2010 er endelig ferdigstilt. Hovedårsak til at dette har tatt så lang tid er avdekking av mistanke om økonomiske misligheter (anmeldt i juli 2011) samt bemanningssituasjonen i kommuneadministrasjonen. Regnskapet for 2010 skulle vært framlagt innen 15. februar 2011 fra kommuneadministrasjonen og oversendt revisjonen. Etter at regnskapet er revidert av revisjonen og kommunens kontrollutvalg har behandlet regnskapet og avgitt sin uttalelse skal saken behandles av formannskapet som fremmer innstilling til kommunestyret. Saksutredning: Kommunen har måttet engasjere privat firma, BDO, til å bistå kommunen i arbeidet med å ferdigstille kommunens regnskap for 2010, i tillegg har revisjonen ytt ekstraordinær bistand samt at kommunen har fått noe bistand i arbeidet fra Alstahaug kommune. Kommunens driftsregnskap for 2010 er framlagt med ett regnskapsmessig mindreforbruk/ merforbruk på kr. 0, d.v.s. i balanse. Også investeringsregnskapet er oppgjort i balanse. Når det gjelder detaljer for den enkelte driftsenhet med tilhørende ansvarsområder viser rådmannen til regnskapet, jfr. saksvedlegg samt til kommunens årsmelding. Når det gjelder detaljer knyttet til det enkelte investeringsprosjekt viser rådmanne til regnskapet. Ytre Helgeland kommunerevisjon har i brev av 22.mars 2012 avgitt sin revisjonsberetning for 2010, jfr. saksvedlegg 2. Revisjonsdirektør har i brev datert 22. mars 2012 oversendt ett nummerert brev nr.3/2012 til kontrollutvalget, jfr. saksvedlegg 3. Side 6 av 56

7 Sak 53/12 Kommunens kontrollutvalg behandlet saken i møte den 29. mars 2012 og fattet da slikt vedtak: Kontrollutvalget i Dønna har behandlet Dønna kommunes regnskap for Sammen med regnskapet forelå også årsmeldingen fra rådmannen samt revisjonsberetning for Kontrollutvalget mener at presentasjonen av årsregnskapet og tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukernes infomasjonsbehov og gir et riktig inntrykk av de forhold som årsregnskapet inneholder. Kontrollutvalget i Dønna viser til revisors forbehold i revisjonsberetningen med hensyn til mangelfull internkontroll og svake avstemmingsrutiner for å kvalitetssikre årsregnskapet, samt mangelfull notehenvisning og mangler ved henvisninger fra balanseregnskapet til den enkelte note. Ut over dette og det som fremgår av revisjonsberetningen til regnskapet, har kontrollutvalget ingen merknader til Dønna kommunes regnskap for Kontrollutvalget behandlet i samme møte revisors nummerte brev nr. 3/2012 og fattet da slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget i Dønna tar revisjonens nummerte brev nr. 3 til kontrollutvalget i Dønna til etterretning, og oversender brevet sammen med regnskapsfremleggelsen til kommunestyret i Dønna. 2. Kontrollutvalget i Dønna vil samtidig også etterlyse oppfølgingen fra administrasjonens side tidligere nr. brev for regnskapsåret 2009, og hvilken grad dette har blitt fulgt opp fra administrasjonens side. Kontrollutvalget forventer at slik tilbakemelding skal foreligge innen 1. juni Vurdering: Rådmannen er oppi alt fornøyd med at man endelig har klart å ferdigstille regnskap for 2010 og at dette er avsluttet med såpass bra økonomisk resultat, dette med tanke på betydelige avskrevet kundefordringer/tap på fordringer samt bokførte fondsavsetninger, jfr. note 5. I den spesielle situasjonen som oppsto sommeren 2011 så har det vært krevende for rådmannens lederteam å følge opp i forhold til arbeidet med å ferdigstille regnskapet for 2010 og etterforskningen av mistanken om økonomiske misligheter hos økonomileder. Heldigvis har Alstahaug kommune sin regnskapsavdeling samt Ytre Helgeland kommune-revisjon har ytt betydelig bidrag til å hjelpe oss i arbeidet, i tillegg er rådmannen meget fornøyd med det arbeid som innleid firma, BDO, har bidratt med. Rådmannen mener også at arbeidet med ferdigstillelse av regnskapet for 2010 har bidratt til at rutiner m.m. knyttet til kommunens regnskapsføring er blitt betydelig forbedret og at når man får ferdigstilt regnskapet for 2011 trolig vil være på ønska standard. Dette vil innebære at kommunen trer inn i det vedtatte interkommunale samarbeidet med Alstahaug kommune som vertskommune og dette vil bidra til ytterliger forbedringer. Saksvedlegg: 1. Regnskap for Revisors beretning for 2010, datert Nummerert brev nr. 3/2012 fra revisjonsdirektør til kontrollutvalgsleder, datert Saksmappevedlegg: 1. Utskrift av kontrollutvalgets saksprotokoll sak 1/12 - behandlingen av regnskapet i møte Utskrift av kontollutvalgets saksprotokoll sak 2/12 nummerert brev nr. 3/12 til kontrollutvalget i Dønna vedrørende mangler ved regnskapsavleggelsen i møte Side 7 av 56

8 Sak 54/12 ÅRSMELDING FOR Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 212 &14 Arkivsaksnr.: 11/145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/12 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte årsmelding for Dønna kommune for 2010 til etterretning. Bakgrunn: I henhold til kommunelovens 48 pkt.1 skal det for hvert kalenderår utarbeides årsregnskap og årsberetning. Med bakgrunn i dette har rådmannen utarbeidet årsmelding for 2010 for Dønna kommune. Saksutredning: Det henvises til kommunelovens 48 pkt.5 og pkt.6 når det gjelder årsberetning/årsmelding, disse er sålydende: 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. 6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Kommunen innførte med virkning fra 2005 rammebudsjettering med tilhørende målstyring. Kommunestyret behandlet spørsmålet om revisjon av hovedmål og resultatmål for sektorene og kommunens driftsenheter i møte den og fattet da slikt vedtak under sak 67/10: Kommunestyret har ikke funnet sin form på målstyring som har gjort det til et redskap, og finner i denne omgang å avvikle resultatmål knyttet til budsjettet. Kommunestyret vedtok i møte den under sak 119/08 å innføre en tonivåmodell for administrativ organisering med virkning f.o.m Dette gjenspeiles i den framlagte årsmelding gjennom at det rapporteres fra hver enkelt driftsenhet og disse er underskrevet av den enkelte enhetsleder. Årsmeldingen kan ses på som en oppsummering av tertiale rapporteringen som skjer under året. Vurdering: Bakgrunn for at årsmelding for 2010 først foreligger nå, fremgår av rådmannens redegjørelse i sak vedrørende fremleggelse av regnskap for Rådmannen ser at en del av driftsenhetene har fortsatt ordningen med resultatmål og anser dette som meget positivt sjøl om dette lenger ikke er ett krav fra kommunestyret. Side 8 av 56

9 Sak 54/12 Rådmannen synes at kommunen etter hvert har fått på plass rutiner som gir oss en grei og oversiktlig årsmelding. Rådmannen kunne ønsket at man ble enda flinkere til å benytte bilder fra dagliglivet i driftsenhetene. Rådmannen mener den framlagte årsmelding for Dønna kommune for 2010 gir et godt bilde av kommunens økonomiske staus pr samt oppnådde resultater i tjenesteproduksjonen. Saksvedlegg: 1. Årsmelding for 2010 for Dønna kommune. Side 9 av 56

10 Sak 56/12 SOLFJELLSJØEN BARNEHAGE - UTBEDRING AV UTEAREAL. SLUTTSAK. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/256 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/12 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at prosjektet utbedring av utearealet ved Solfjellsjøen barnehage er gjennomført til en totalkostnad på kr Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2010 å innarbeide bevilgning til utbedring av uteareal ved Solfjellsjøen barnehage. I henhold til gjeldende økonomireglement skal det utarbeides sluttregnskap for alle investeringsprosjekter og dette skal legges fram for kommunestyret senest ett år etter at overtakelsesforretning har funnet sted. Saksutredning: Dette investeringsprosjektet har av en eller annen grunn ikke blitt behandlet som enkeltsak i forkant av iverksettelse. Oppgradering av utearealet i Solfjellsjøen barnehage ble gjennom-ført sommeren/høsten I henhold til framlagt regnskap for 2010 er det brukt kr på dette investeringstiltaket, av dette beløpet utgjør mva kr Styrer i Solfjellsjøen barnehage har i notat av laget følgende oppstilling av hva som er anskaffet: Grillhytte kr Klatrestativ kr Kjettinger og 2 disser kr Material til sandbasseng og platt utafor inngang kr Sum kostnader kr I tillegg er stakittgjerde malt og det er anskaffet flere lass sand til uteområdet, utgiftene til dette er ved en misforståelse blitt belastet vedlikehold hos uteseksjonen og innsamlede midler hos foreldreforeningen. Vurdering: Årsak til at det ikke er lagd sluttsak tidligere er at man har avventet ferdigstillelse av regnskapet for Rådmannen stadfester at investeringsprosjektet er avsluttet innenfor vedtatt økonomisk ramme. Når det gjelder gjenstående midler så anbefaler rådmannen at disse ikke overføres, men at prosjektet avsluttes med ovenfornevnte mindreforbruk. Side 10 av 56

11 Sak 56/12 DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE - NYTT KJØKKEN PÅ PERSONALROM. SLUTTSAK. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/448 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/11 Formannskapet /11 Kommunestyret /12 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelse av nytt kjøkken til personalrommet ved Dønna barne- og ungdomsskole er gjennomført til en totalkostnad på kr ,58. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2011 å innarbeide bevilgning til anskaffelse av nytt kjøkken på peronalrommet ved Dønna barne- og ungdomsskole. I henhold til gjeldende økonomireglement skal det utarbeides sluttregnskap for alle investeringsprosjekter og dette skal legges fram for kommunestyret senest ett år etter at overtakelsesforretning har funnet sted. Saksutredning: Kommunestyret behandlet anskaffelse av nytt kjøkken til personalrommet ved DBU i sitt møte den og fattet da slikt vedtak i sak 24/11: Kommunestyret godkjenner at det anskaffes ny kjøkkeninnredning ved Dønna barne- og ungdomsskole innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva. og at dette finansieres i tråd med vedtatt budsjett for Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å iverksette anskaffelsen. Rådmannen delegerte sin fullmakt til rektor som var ansvarlig for innhenting av tilbud, valg av leverandør og besørge installasjon. Rektor gjennomførte dette i løpet av sommeren og nytt kjøkken ble tatt i bruk høsten I henhold til foreløpig regnskap for 2011 viser dette at totalkostnad med anskaffelsen ble kr ,58, av beløpet utgjorde moms kr ,92. Vurdering: Rådmannen stadfester at investeringsprosjektet er avsluttet innenfor vedtatt økonomisk ramme, samtidig som skolen har fått ett nytt og hensiktsmessig kjøkken på sitt personalrom, noe rådmannen er godt fornøyd med. Når det gjelder gjenstående midler så anbefaler rådmannen at disse ikke overføres, men at prosjektet avsluttes med ovenfornevnte mindreforbruk. Side 11 av 56

12 Sak 56/12 Vedlegg: Side 12 av 56

13 Sak 57/12 TEKNSIK DRIFT - NY GRESSKLIPPER Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/287 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/12 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bevilge inntil kr til anskaffelse av ny gressklipper til driftsenhet teknisk drift.godkjenne innkjøp av ny gressklipper til teknisk drift. 2. Kommunestyret vedtar følgende finansiering: Overført fra driftsbudsjettet (momskompensasjon) kr Bruk av ubundet inv.fond kr Bruk av lån kr Sum finansiering kr Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å foreta nødvendig regulering av investeringsbudsjettet i tråd med dette. 3. Kommunestyret gir rådmannen v/teknisk sjef nødvendig fullmakt til å iverksette og gjennomføre anskaffelsen. Bakgrunn: Kommunestyret har i sak 107/11 vedtatt investeringsbudsjett for Et av investeringstiltakene er innkjøp av ny gressklipper til teknisk drift innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. I henhold til pkt. 9.6 i kommunens økonomireglement må alle investeringer vedats av kommunestyret. Saksutredning: Dønna kommune har mye grøntareal i tilknytning til kommunale bygg og eiendommer. Plenklipping foregår hver dag igjennom hele sommerhalvåret. Den største delen av grøntareal er slik at det kan klippes med traktorklipper, mens noe må klippes med mindre og mer egnet utstyr. Vi har de siste årene brukt enkle traktorklippere men disse har ikke tålt den omfattende bruken. For å holde de i drift er det brukt mye tid og kostnader på vedlikehold. Behovet for en mer profesjonell klipper som er dimmensjonert for vår bruk er stor. Vurdering: Vi har vært i kontakt med andre kommuner som bruker større traktorklippere for å få erfaringer fra dem. Vi har tatt med innspill og disse erfaringene fra kommunene når vi har vurdert type klipper vi ønsker å gå for. Sentralt i vurderingen vår har vært å få en klipper som er robust, har god kapasitet på klippingen og den må være transportabel på henger mellom de ulike lokalitetne den skal brukes på. Videre at det lett å få tak i slitedeler og at det er kurrant å Side 13 av 56

14 Sak 57/12 bytte disse selv. Det vil si at normal service kan vi utføre med eget personell. Den klipperen vi har landet på tilfredsstiller dette og brukes også i flere av nabokommunene. Kostnadsmessig ligger det tilbudet vi har fått på den aktuelle klipperen utenfor den rammen som er satt på tiltaket i investeringsbudsjettet, men vi mener vi er best tjent med denne. Tilbudspris: kr ,- (eks. mva) Avsatt i investeringsbudsjett: Kr ,- (eks. mva) Dette innebærere at det må tilleggsbevilges kr ,- (eks mva) hvis denne investering skal realiseres. Rådmannens merknad: Rådmannen er enig med saksbehandler i at man må anskaffe utstyr som er dimensjonert for påtenkte arbeidsoppgaver slik at man unngår unødvendig mye reparasjoner og tilhørende tidstap. I forhold til vedtatt budsjett nødvendiggjør dette en tilleggsbevilgning på kr , rådmannen tilrår at dette godkjennes og at beløpet dekkes inn gjennom økt låneopptak. Dersom man legger 25 års avdragstid til grunn så vil kommunens årlige avdragsutgifter øke med ca. kr og renteutgiften første driftsår med ca. kr Dette ligger innenfor de marginger som vedtatt årsbudsjett og økonomiplan er lagt innenfor. Vedlegg: Side 14 av 56

15 Sak 58/12 DBU - EKSTRA VEDLIKEHOLD Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/286 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/12 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å godkjenne igangsetting av ekstra vedlikehold ved Dønna barne- og ungdomsskole innenfor en kostnedsramme på kr ,- inkl. mva. og at utgiftene inndekkes gjennom bevilgning avsatt på ansvarsområde 6011 Drift skole i vedtatt investeringsbudsjett for 2012 Bakgrunn: Kommunestyret har i sak 107/11 vedtatt investeringsbudsjett for Et av investeringstiltakene er ekstra vedlikehold ved Dønna barne- og ungdomsskole (DBU) innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. Saksutredning: Det er stort behov for vedlikehold på den eldste delen av DBU. Dette tiltaket skal konsentrere seg om utvendig oppmaling av hele gymsal/svømmehallfløy og deler av det gamle mellomtrinnsbygget. I tillegg til oppmaling vil det også være nødvendig å bytte ut deler av takrenner og takrennenedløp på disse to byggene. Vurdering: Gymsal/svømmehallfløyen er et murbygg og her har mye av malingen flasset av slik at bygget er skjemmende slik det står. I tiltaket ligger det inne at man skal overfaltebehandle veggene slik at løse malingsrester fjernes og pusse i en del sår i murveggene. Så skal hele bygget males opp. Det gamle mellomtrinnsbygget har stort behov for maling, spesielt i indre skolegård. Store deler av bordkledningen er i god forfatning så det vil være tilstrekkelig å fjerne gammel maling og male opp på nytt. Men noe av bordkledningen har råteskade så her vil det være nødvendig å bytte enkeltbord. På begge byggene vil det i tillegg til oppmaling også være behov for å bytte ut noe takrenner og takrennenedløp. Vedlegg: Side 15 av 56

16 Sak 59/12 NYE AMBULANSEBÅTER TIL HELGELAND - AVTALE OM BRUK OG BEREDSKAP. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: H06 &40 Arkivsaksnr.: 09/998 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/10 Formannskapet /10 Kommunestyret /12 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vil ikke inngå noen avtale med Helgelandssykehuset HF om beredskap og bruk av ambulansebåter til kommunal helsetjeneste som inngår i skyss av helsepersonell før det er endelig avklart at ny ambulansebåt blir plassert på Bjørn som tidligere forutsatt. Når slik avklaring foreligger gis rådmannen fullmakt til å underskrive framlagte avtale. 2. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå midlertidig avtale om beredskap og bruk av skyssbåt til kommunal helsetjeneste med annen båteier dersom dette er nødvendig og forutsetter at dette forsøkes løst i samarbeid med våre nabokommuner. Bakgrunn: Helgelandssykehuset HF har senest i brev datert 4. mars 2012 til Dønna kommune oversendt avtale mellom Helgelandssykehuset og Dønna kommune om beredskap og bruk av ambulansebåter til kommunal helsetjeneste som inngår i skyss av helsepersonell. Saksutredning: Kommunestyret behandlet denne saken i møte den og fattet da slikt vedtak i sak 34/10: Dønna kommunestyre slutter seg til samhandlingsgruppas forslag til kostnadsfordeling mellom de berørte kommunene og Helgelandssykehuset. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Helgelandssykehuset innenfor rammene som ligger i samhandlingsgruppas forslag og som estimerer beredskapskostnaden for Dønna kommune til kr i Det forutsettes at de andre kommunenene slutter seg til det framlagte forslaget. Kostnadene innarbeides i budsjettet for 2011 med tilhørende økonomiplan. Det forventes at ansettelsesforhold for de som er tilsatt i tjenesten i dag blir ivaretatt på en god måte. Denne saken ble fulgt opp ved at Helgelandssykehuset i brev av til kommunen v/rådmannen oversendte ett forslag til avtale om beredskap og bruk av ambulansebåter til kommunal helsetjeneste som inngår i skyss av helsepersonell. Helgelandssykehuset ga da uttrykk for ønske om tilbakemelding om eventuelle endringer eller om avtalen kunne godkjennes som oversendt, og at dette skjedde innen Tirsdag 31. januar 2012 ble det avholdt et møte med Helgelandssykehuset HF som da orienterte om mulige endringer i forutsetningene vedrørende plassering av nye ambulansebåter, bl.a. at det kunne bli aktuelt å flytte båten fra Bjørn til Lurøy kommune. Side 16 av 56

17 Sak 59/12 Med bakgrunn i dette ble tilsendt avtaleutkast ikke underskrevet av rådmannen og overlevert til Helgelandssykehuset HF. Kommunestyret behandlet i sitt møte den d.å. samhandlingsreformen inngåelse av avtaler med Helgelandssykehuset HF og fattet da slikt vedtak under sak 16/12: Kommunestyret vedtar å utsette saken inntil Helgelandssykehuset har bekreftet at ny ambulansebåt stasjoneres på Bjørn i henhold til ambulanseplanen. Helgelandssykehuset HF har i brev av d.å. til kommunen oversendt endelig avtale mellom Helgelandssykehuset HF og Dønna kommune om beredskap og bruk av ambulansebåter til kommunal helsetjeneste som inngår i skyss av helsepersonell og anmodet om at kommunen underskriver og retunerer avtalen til Helgelandssykehuset HF innen fredag 30. mars d.å. Det vises til avtaleutkastet, jfr. saksvedlegg. Helgelandssykehuset HF inviterte kommunene Alstahaug, Herøy, Vefsn og Dønna til ett møte tirsdag 13. mars d.å. i Mosjøen. Ordfører informerte formannskapet i Dønna i møte den 20. mars d.å. om konklusjonene fra dette møtet samtidig som Helgelandssykehusets brev av d.å. ble referert. Formannskapet besluttet da at saken skulle tas opp til behandling i neste formannskapsmøte samt at rådmannen skulle tilskrive Helgelandssykehuset HF og meddele at kommunen ikke vil undertegne avtale før det er avklart at tidligere intensjoner og utredninger med stasjonering av ny ambulansebåt på Bjørn er oppfylt. Slikt skriv ble sendt den d.å. Vurdering: Rådmannen vil med bakgrunn i saken utvikling tilrå at kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke vil inngå noen avtale med Helgelandssykehuset HF om beredskap og bruk av ambulansebåter til kommunal helsetjeneste som inngår i skyss av helsepersonell før Helgelandssykehuset stadfester at sykehuset vil oppretteholde tidligere intensjoner/ utredninger om at en av de nye ambulansebåtene skal stasjoneres på Bjørn. Rådmannen vil også anbefale at kommunestyret behandler og godkjenner de framlagte avtaleutkast vedrørende samhandlingsreformen, jfr. vedtak i K.sak 16/12, dette da kommunen ikke er tjent med at disse avtalene ikke er på plass. Dersom det avklares at Helgelandssykehuset HF ikke vil inngå en midlertidig avtale med Dønna kommune og andre kommuner om beredskap og bruk av ambulansebåter til kommunal helsetjeneste som inngår i skyss av helsepersonell bør rådmannen gis fullmakt til å inngå slik midlertidig avtale med annen båteier, gjerne i samarbeid med andre kommuner. Dette vil trolig også bli nødvendig dersom man ikke kommer til enighet om at ny ambulansebåt skal plasseres på Bjørn. Saksvedlegg: 1. Avtale mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF om beredskap og bruk av ambulansebåter til kommunal helsetjeneste som inngår i skyss av helsepersonell. Side 17 av 56

18 Sak 60/12 FORESPØRSEL OM Å FÅ KJØPE "GONGSTØVIKJA", DEL AV KOMMUNAL EIENDOM GNR. 22/18 PÅ VANDVE Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 22/18 Arkivsaksnr.: 12/83 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å gi Ingunn og Toralf Laumann opsjon på kjøp av ca. 700 m² sjøtomt som fradeles fra kommunal eiendom gnr. 22/18 på Vandve. Arealet deles som vist på vedlagte skisse. 2. Opsjonspris settes til kr. 13,50 pr. m². 3. Kommunen gir veirett over gnr. 22/18 til eiendom 22/88 Gongstøhaugen. 4. Alle utgifter/gebyrer ifm. deling og tinglysning betales av kjøper. 5. Kjøpet forutsetter godkjent fradeling og at parsellen kan overtas uten heftelser. Bakgrunn: Ingunn og Toralf Laumann søker i brev datert om å få kjøpe sjøtomt på kommunal grunn gnr. 22/18. Saksutredning: Laumann skriver i brev datert : FORESPØRSEL OM Å FÅ KJØPE «GONGSTØVIKJA» PÅ VANDVE. Midt på 1980-tallet var dødsboet «Gongstøhaugen», gnr 22, bnr 18, til salgs på Vandve. Undertegnede kjøpte da den nordlige delen av eiendommen som tilleggsjord. Dønna kommune valgte å beholde den sørligste delen av eiendommen. En av grunnene den gang var arbeidet med å få etablert ferjeforbindelsen Vandve Solfjellsjøen, og aktuell plassering for ferjeleiet med tilførselsvei var over det som ble kommunens eiendom. Dette ble som kjent realisert vinteren Mens det enda var nok barn i «riktig» alder på Vandve, var de fleste engasjert i en aktiv 4H -klubb. De fikk på et tidspunkt tillatelse til å sette opp et naust på kommunens eiendom i «Gongstøvikja». På grunn av for lite barn, ble 4H-klubben nedlagt for mange år siden. Bortsett fra 4H-klubben, har området ikke vært benyttet til noe etter at kommunen overtok, og det er så vidt vi vet heller ikke blant de områder som ble prioritert å satse på i forbindelse med Bulystprosjektet. 4H Nordland valgte i 2010 å selge naustet. En spørrerunde viste at ingen andre lag/foreninger var interessert. Vi la da inn bud og fikk tilslag på kjøpet. Det ser imidlertid ut til at 4H Nordland ikke har hatt eierskap eller skriftlig avtale til grunnen som naustet står på. Vi ønsker å få dette formelt i orden. Naustet står plassert på den sørlige del av vika. Vår eiendom «Gongstøhaugen», gnr 22 bnr 88, grenser til «Gongstøvikja» i nord. Vi har behov for å kunne komme dit med traktor, i Side 18 av 56

19 Sak 60/12 størst mulig grad over egen grunn. På begge sider av vika mot sjøen er det bratte knauser/berg, man må derfor noe oppover i terrenget for adkomst med kjøretøy. Vi ber derfor om å få kjøpe «Gongstøvikja» fra Dønna kommune ca ut ifra vedlagte skisse på kartutsnitt, og ber om snarlig tilbakemelding om dette kan aksepteres, inkludert i tilfelle til hvilken pris. Skulle noe være uklart, ta gjerne kontakt. Det har vært et møte mellom administrasjonen og kjøper der kjøper fremla sine ønsker og begrunnelse om kjøp. I dette møtet ble det avklart at kjøper kunne godkjenne at omsøkte areal halveres fra ca 40 meter strandlinje og 1550 m² til ca 20 meter strandlinje og 700 m². Det er med dette plass til en nausttomt til i området, som evt. kan selges til interessenter på Vandve. Saksvedlegg: Søknad om kjøp av tomt, brev datert Foreløpig svar, ønske om innspill angående tomtestørrelse, brev datert Kartskisser Utskrift til: Ingunn og Toralf Laumann, 8830 Vandve Teknisk etat v/kart/oppmåling Side 19 av 56

20 Sak 61/12 HJEMMETJENESTEN - STILLINGSREDUKSJON STØTTEKONTAKT PSYKIATRI Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 12/134 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/12 Administrasjonsutvalget /12 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar stillingsreduskjon i støttekontakt i psykiatrien fra med en årlig besparelse på kr Kommunestyret gir rådmannen de nødvendige fullmakter, slik at berørte arbeidstakere får den behandling som lov- og avtaleverket krever. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 40/12 den at tiltak vedr stillingsreduksjon støttekontakt/psykiatri skulle oversendes påtroppende kommunestyre som et av flere aktuelle tiltak til vurdering i prosessen med å utarbeide økonomiplan for perioden Under behandling av årsbudsjettet for 2012 den i sak 107/11 vedtok kommunestyret stillingsreduksjon vedr støttekontakt/psykiatri med en årlig besparelse på kr som ett tiltak. Saksutredning: I forbindelse med budsjett for 2011, var det lagt inn stillingskutt på dagsenteret. For å likevel kunne gi et tilbud til aktuell brukergruppe ble det av enhetsleder foretatt ansettelse i en stilling som støttekontakt av egne støttekontaktmidler i januar I møte i kommunens strategiske ledelse den hvor også tillitsvalgte deltok ble man enige om interne utredningsrammer. I henhold til referat fra dette møtet skulle helse- og omsorgssektoren legge fram forslag til tiltak som gir en samla årlig utgiftsreduksjon/inntektsøkning på til sammen kr innen omsorgssektoren (fordelt med kr på Dønna omsorgssenter og kr på hjemmetjenesten). Avd.leder for hjemmetjenesten har i et notat mottatt til rådmannen utredet stillingsreduksjon støttekontakt psykiatri med en årlig besparelse på kr som ett av flere aktuelle tiltak for å oppnå pålagte utgiftsreduksjon. Eldrerådet behandlet i sak 10/11 den Utgiftsreduksjoner Omsorgssektoren og ytrer i sitt vedtak følgende bekymring vedr reduksjon i tjnenestenivået: Tiltakene som er satt opp innenfor psykisk helse betyr i praksis en fjerning av hele tilbudet til denne gruppen. Kommunen vil med dette kuttet ikke ha et tjenestenivå som er forsvarlig. Eldrerådet tviler også på at hjemmetjenesten kan gi tilstrekkelige tjenester dersom stillingskuttene blir gjennomført. Dette vil føre til større behov for sykehjemstjenester og resultere i mindre trygghet for brukerne. Enhetsleder for Hjemmetjenesten sier følgende om konsekvenser for brukerne: For å få mest mulig effekt av den nyopprettete stillingen som støttekontakt legges det opp til mye fellesaktivitet slik at flest mulig får glede av denne resursen. 8 forskjellige enkelt vedtak på støttekontakt dekkes av denne resursen. I tillegg nyter en del som faktisk ikke har vedtak Side 20 av 56

21 Sak 61/12 godt av denne tjenesten. Brukerne får hjelp til praktiske ting, som handling, legebesøk, turer og sosialt samvær med andre. Under behandling av årsbudsjettet for 2012 den i sak 107/11 vedtok kommunestyret stillingsreduksjon vedr støttekontakt i psykiatrien med en årlig besparelse på kr Konsekvensen for ansatte er i følge enhetsleder at to ansatte må omplasseres i vakante stillingshjemmler. Enhetsleders konklusjon er: Stillingen ble oppretter fra ved at midler fra støttekontakt budsjettet ble brukt og det ble opprettet en fast stilling. Det er kjempevanskelig å rekruttere støttekontakter med fagkompetanse på psykiatri. Nå er det to damer med kjennskap og kompetanse på målgruppen som innehar stillingen og dette fungerer optimalt. Det anbefales ikke å ta bort stillingen. Vurdering: Dette innsparingstiltaket er valgt av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for 2012 og økonomiplanen for Rådmannen kan ikke se at det foreligger relle alternativ til tiltaket. Det synes som om at tiltaket kan gjennomføres uten oppsigelser av fast ansatte, men at omplasseringer innenfor driftsenheten (hjemmetjenesten) kan bli nødvendig. Side 21 av 56

22 Sak 62/12 OPPRETTELSE AV STIPEND TIL GRUNNSKOLELÆRERE Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: 505 Arkivsaksnr.: 12/186 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/12 Administrasjonsutvalget /12 Formannskapet Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at det på nåværende tidspunkt ikke er aktuelt å oppprette stipendordning for grunnskolelærerstudenter. Bakgrunn: Høgskolen i Nesna har i skriv til kommunen den bedt om at Dønna kommune vurderer å opprette et stipend for grunnskolelærerstudenter. Saksutredning: Høgskolen i Nesna har i nærmere 93 år levert lærere til Helgeland. Høgskolen ser imidlertid at den nye grunnskolelærerutdanningen (GLU) med to linjer for henholdsvis klassetrinnene 1-7 og 5-10 er krevende både innholdsmessig og økonomisk. Høgskolens største bekymring er imidlertid opptak til GLU 1-7. Søkningen til utdanningen har vært relativ god, men for få har vært kvalifisert til opptak. Dette er ikke bare et problem på Helgeland, men man ser samme tendens for alle høgskolene utenom de største byene. Opptaket av studenter ved Høgskolen i Nesna var 10 studenter i 2010 og 15 studenter i 2011 på GLU 1-7. Det nasjonale kravet til opptak for hver institusjon er 20 studenter. HiNe vil sannsynligvis ikke få starte opp denne utdanningen uten å imøtekomme kravet på 20 studenter, og ber helgelandskommunene om hjelp med rekrutteringen. Høgkolen viser til at dersom de ikke får utdannet disse lærerne, vil kommunene om noen år få problemer med å rekruttere lærere til disse klassetrinnene i skolen. De viser i sitt skriv til at Leirfjord kommune har opprettet to stipend til studenter fra Leirfjord som tar GLU 1-7 ved Høgskolen i Nesna. Studentene får kr hver i hvert av de fire årene som lærerutdanningen varer, til sammen kr pr. student, totalt kr for to studenter. Høgskolen i Nesna ber derfor Dønna kommune vurdere å opprette et tilsvarende stipend. Høgskolen har fra 2012 lagt om modellen for GLU 1-7, slik at studentene kan ta hoveddelen av utdanningen fra sitt regionsenter. Dersom høgskolen får tilstrekkelig med søkere, vil det bli opprettet en studentgruppe i Brønnøysund, Mosjøen, Sandnessjøen, Mo i Rana foruten på Nesna. Studentene vil ha tilhold i studiesenteret, evt. i høgskolens egne lokaler i regionsenteret. Her vil de kunne ta ned undervisning fra høgskolens campus på Nesna ved hjelp av digitale verktøy, arbeide sammen i grupper og ha veiledet praksis i skoler på stedet. Et fåtall samlinger vil bli lagt til Nesna for bruk av bl. a spesialrom. Vurdering: Side 22 av 56

23 Sak 62/12 Kostnadene ved en stipendordning for grunnskolestudenter er ikke lagt inn i årets budsjett. En slik ordning anses ikke for å være av en slik art at det bør prioriteres som et ekstra-ordinært tiltak det skal bevilges midler til innenfor årets budsjett. Rekrutteringen av kvalifiserte lærere til lærerstillinger i Dønna har de siste årene vært god kombinert med nedskjæringer i budsjettene for grunnskolene med påfølgende fare for oppsigelser. En ser derfor ikke et umiddelbart behov for opprettelse av en stipendordning med budsjetterte kostnader for kommende år. Rekruttering av lærere bør likevel holdes under en viss oppsikt framover, også med tanke på tiltak som opprettelse av en stipendordning for grunnskolelærerstudenter. Vedlegg: Side 23 av 56

24 Sak 63/12 OPPRETTELSE AV STIPEND FOR SYKEPLEIERSTUDENTER Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: 505 Arkivsaksnr.: 12/240 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/12 Administrasjonsutvalget /12 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner ikke å kunne opprette stipendordning for sykepleierstudenter på det nåværende tidspunkt. Kommunestyret tar til etterretning at sykepleierstudenter som er ansatt i kommunen er gitt stimuleringstiltak som skissert i saksframlegget. Bakgrunn: Tre sykepleierstudenter ansatt ved henholdsvis Dønna omsorgssenter og Hjemmetjenesten søkte enhetslederne om permisjon med lønn i forbindelse med praksisperiodene. De søkte også om stipend dersom permisjon med lønn ikke lar seg gjøre. De sa i søknaden seg villige til å binde seg til kommunen i forbindelse med en slik kompensasjon. Enhetslederne ved Dønna omsorgssenter og Hjemmetjenesten viser i sitt svarbrev til søkerne til at søkerne tidligere er innvilget støtte til lærebøker med ca kr pr person. Enhetslederne har vært positive til tilrettelegging av arbeidstid og oppfordret søkerne til å fullføre utdanningen. Enhetslederne viser derimot til at det er urealistisk innenfor driftsenhetenes nåværende rammer for 2012 å kunne gi søkerne 3 måneders permisjon hver med lønn for å fullføre praksis, på tross av at de i utgangspunktet har forståelse for søkernes ønsker. Som en minnelig løsning, ble søkerne innvilget lønn under teorisamlingene. Saksutredning: Enhetsederne ved Dønna omsorgssenter og Hjemmetjenesten sier i sitt svar til søkerne at Dønna kommune i fremtiden vil ha bruk for flere sykepleiere som følge av naturlig avgang blant nåværende ansatte og som følge av økt kompetansebehov i kommunens helse og omsorgstjenester på bakgrunn av vedtatt samhandlingsreform mv. Utdanningen til søkerne er i følge enhetsledernes vurdering tilstrekkelig dokumentert i kompetanseplaner for virksomhetene. Det er på bakgrunn av dette søkt om kompetansemidler via RKKYH igjennom kompetanseløftet 2015 / Stortingsmelding 25 ( ) som et ledd i strategisk oppbygging av organisasjonens kompetanse for å gi et forsvarlig helsetilbud og mestre faglige utfordringer. Det vil også i 2012 og 2013 bli søkt om ekstern støtte til søkerne, men enhetslederne kan ikke, som de sier: forskuttere myndighetenes avgjørelse i saken. Enhetslederne oversender søknad og svar til videre informasjon og behandling i administrasjonsutvalget. De ber samtidig administrasjonsutvalget vurdere ytterligere/ bedre vilkår for støtte til søkerne samt å ta stilling til krav om bindingstid på bakgrunn av kommunens permisjonsreglement. Side 24 av 56

25 Sak 63/12 Vurdering: Det vil være feil å opprette et stipend utelukkende for 3 studenter, så om det skal opprettes et stipend, må det være et stipend som sykepleiestudenter generelt kan søke på. Den økonomiske situasjonen i kommunen tilsier ikke at det finnes muligheter til å opprette en stipendordning for sykepleiestudenter, selv om saksbehandler absolutt ser at dette kunne ha vært en fin stimuli med tanke på å tiltrekke seg flere sykepleiere etter studiet. Vedlegg: Dønna kommunes permisjonsreglement vedtatt i kommunestyret med revisjon av permisjonsreglementet i k-sak 91/08 (studiepermisjon m/lønn) Side 25 av 56

26 Sak 64/12 DØNNAHALLEN - FORBEREDELSER TIL ÅPNING Saksbehandler: Stein O. Mathisen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 12/275 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar at kommunen skal stå for markering av åpning av Dønnahallen og kommunens 50-års jubileum i et felles arrangement i desember Formannskapet vedtar i den forbindelse å opprette en planleggingskomite på 5 medlemmer som gis i mandat å planlegge aktiviteter knyttet til arrangementet samt ett forslag til budsjett. Formannskapet vil behandle budsjettet og oppnevne arrangementskomite i sitt møte 11. september Som medlemmer av planleggingskomiteen velges: 1, leder. 2, nestleder Bakgrunn: Ordfører har bedt om at det forberedes sak til formannskapet vedrørende åpning av Dønnahallen. Et slikt saksframlegg skal inneholde valg av arrangementskomite. Arrangementskomiteen skal bl.a. forestå utformingen av program. Dønnahallen forventes å stå ferdig på slutten av kalenderåret Det trengs god tid for å skape et program som kan være verdig til åpninga av storstua i kommunen Saksutredning: I tillegg til denne hallåpninga som må feires på en storslått måte, er det flere jubileer i Det er bl.a. 50-års jubileum for Dønna kommune (Dønnes og Nordvik kommune sammenslått i 1962), 100 års jubileum for Hestad kirke og 10-års jubileum for Kystkvinneskulpturen. Ellers står flere nasjonale- og lokale jubileer i kø de nærmeste par årene: I nasjonal sammenheng kan framheves stemmerettsjubileet i 2013 og grunnlovsjubileet i På mer lokalt plan er det i 2013 bl.a års jubileum for Anton Chr. Bang. Hvor mye disse hendelsene skal feires, kan det sikkert være delte meninger om. Men jeg tror det av og til er viktig å stoppe opp og glede seg over ting som er skapt, sentrale personer som er fra vår kommune og hendelser som har skjedd i vår kommune. Alt dette skaper stolthet! Det bør tillegges det politiske miljø å avklare og gi signal om de andre jubileene som finner sted i nær framtid skal settes spesiell fokus på. Vurdering: Side 26 av 56

27 Sak 64/12 I Dønnahallsammenheng må vi i år (2012) få til en storslått åpningsfeiring. Om vi skal ha flere delarrangementer underveis eller et stort åpningsarrangement, får bli opp til de sentrale i programopplegget. Skal vi få på plass et godt program, må det oppnevnes en egen hovedkomite til å legge opp det samlede videre løp og innhold. Dønnahallen vil bli flerbrukshallen der ulike aktiviteter kan ha sin utfoldelse og forskjellige arrangementer kan avvikles. Med dette som utgangspunkt bør hovedkomiteen sammensettes av folk fra ulike lag og foreninger og fra forskjellige deler av Dønna. Kommunestyret bør stille økonomiske midler til disposisjon for hovedkomiten. Ellers bør hovedkomiteen i sin økonomiske dekning av åpningsfeiringen også søke støtte hos våre mange sponsorer Programmet bør primært ha i seg det mangfold av kultur som våre egne og da spesielt de unge - kan presentere innenfor det utvidete kulturbegrepet, men vi må også la dyktige personer med tilknytting til - eller røtter i Dønna bli med på underholdningslaget.. Om det så i tillegg skal trekkes inn eksterne kulturkrefter, får hovedkomiteen avklare. Saksbehandler ser for seg at en slik åpningsfeiring ikke skal koste for mye, men mer være en naturlig dugnadsinnsats fra de involverte for det storslåtte vi får.. Vedlegg: Side 27 av 56

28 Sak 65/12 SØKNAD OM LÅN/TILSKUDD FRA DET KOMMUNALE NÆRINGSFOND Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 223 U Arkivsaksnr.: 12/145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar å bevilge kr ,- i tilskudd og kr ,- i lån fra Dønna kommune sitt næringsfond til bedriften 3 Kalver. Bevilgningen er knyttet etableringa av oppstillingsplasser for bobiler/campingvogner, servicehus for disse og tømmeplass for kjemikalietoalett alle med den standard som er beskrevet i søknaden. Lånet gis på vanlige vilkår, i tråd med gjeldende retningslinjer, og fastsettes i gjeldsbrev. Lånet sikres med pant i inventar. Lånet utbetales når lånedokumentene er ordnet og tilskudd utbetales i tråd med gjeldende retningslinjer. Bakgrunn: Gårdsrestauranten 3 Kalver ønsker å utvide sin virksomhet til også å omfatte overnatting (utleiehytter og campingplass). Ved også å kunne tilby overnattingsmuligheter forventes det at omsetningen på restauranten vil øke. Den delen av tiltaket som omhandler campingplassen er kostnadsberegnet til ,-, hvorav det søkes om ,- i lån og ,- i tilskudd fra Dønna kommune sitt næringsfond. Saksutredning: 3 Kalver har driftet sin virksomhet i snart 2 år. På den korte tiden har gårdsrestauranten vist at de oppfyller sine ambisjoner om å bli et foretrukket spisested, som blir positivt omtalt på grunn av de opplevelsene som gjestene får med seg. Omsetningen har vært omtrent som budsjettert, og driften har blitt tilpasset markedspotensialet. I praksis betyr det at åpningstidene har blitt endret i forhold besøkstall og arbeidsbelastning. Det å drive et serveringssted er arbeidskrevende, og det vil i perioder av året være lite regningssvarende å ha åpent hver dag. Sommersesongen vil 3 Kalver ha faste åpningstider, mens driften resten av året vil ha ett sterkere fokus på lukkede selskap. I forhold til lønnsomhet er dette et riktig valg, siden det å servere fra en a la carte meny vanligvis betyr mer svinn enn om maten produseres etter bestilling. I forbindelse med lukkede selskap, bestillinger fra bedrifter, organisasjoner og grupper, har 3 Kalver registrert etterspørsel etter overnattingsmuligheter. Dette er spørsmål som også kommer på sommerstid, men som er tydeligere relatert til forhåndsbestillinger enn tilfeldig besøkende. 3 Kalver har, til nå, hatt overnattingstilbud; Solfjeldbrygga på Solfjellsjøen og Farmorhuset 8 km nord for Solfjellsjøen. Side 28 av 56

29 Sak 65/12 Disse to tilbudene er ikke attraktive nok for de som ønsker å bruke 3 Kalver til lukkede selskap. De ønsker overnatting i tilknytning til restauranten. Vurderes disse ønskene i forhold til forretningsmessig drift, så vil det å kunne tilby overnatting gi økt omsetning i restaurantdriften. Overnattingstilbudet er delt i to. Det planlegges å sette opp 3 utleiehytter, og det er søkt Innovasjon Norge om midler til denne etableringen. I tillegg er det planlagt 6 oppstillingsplasser for bobiler/campingvogner, som er det tiltaket det er utarbeidet søknad til næringsfondet på. Plassene skal gruses opp, og det skal legges opp strømuttak til alle 6 plassene. Videre planlegges det å etablere et servicehus for campinggjestene, og en tømmeplass for kjemikalietoalett. Sevicehuset vil gi gjestene tilgang til dusj, vaskemaskin, tørketrommel og muligheter for oppvask. Ut i fra det driftsbudsjettet som ligger ved søknaden om midler fra Dønna kommune sitt næringsfond, så vil overnattingstilbudet i seg selv gi et lite overskudd. Neppe med spesielt stor timebetaling, men nok til at det er marginer store nok til å forsvare tilbudet. Det vil ikke belaste den øvrige driften i 3 Kalver. Vurdering: 3 Kalver er et positivt bidrag til reiselivsnæringen i Dønna kommune, og viser evne til å vilje til å utvikle sin drift videre. Utfordringen for reiselivsnæringen er å få virksomheter som gir helårsarbeidsplasser, slik at den blir mer robust og tydelig. I Dønna kommune er det knapt en håndfull bedrifter som har dette potensialet på kort sikt, og 3 Kalver er en av disse. Ambisjonen om å etablere overnattingstilbud anser administrasjonen som et strategisk riktig utviklingstrekk som ikke bare isolert sett gir bedriften økt omsetning, men også styrker kjernevirksomheten; Restaurantdriften. Overnattingsmulighetene gir også grunnlag for å utvikle bedre møterom/kursfasiliteter på 3 Kalver, og dermed kunne gi et komplett tilbud til de som ønsker å bruke stedet i forbindelse med møter, seminarer, kurs og selskapligheter. I Retningslinjer for kommunale næringsfond i Dønna kommune er det i 8-2 listet opp kriterier for å kunne gi tilskudd. For tiltak av den karakter som 3 Kalver her søker om er det satt en kapitalgrense på ,-, med tilskuddsgrad på 30 % og avgrensning på lån opptil ,-. Retningslinjene er nok av en litt eldre årgang, og det er lite her i verden som har blitt rimeligere siden de ble vedtatt. Administrasjonen har vært i kontakt med Nordland fylkeskommune, for å avklare om grensen på ,- har noen sammenheng med krav fra deres side. Så er ikke tilfelle. Søknaden fra 3 Kalver har en samlet prosentvis støtte fra næringsfondet på 41 %, fordelt på et tilskudd på 27 % og et lån på 14 %, av totalt finansieringsbehov. Som utgangspunkt for rådmannens innstilling settes ,-, slik at beløpet det beregnes ut i fra ikke er i strid med rammene i retningslinjene. Forslaget til økonomisk bidrag fra næringsfondet tar utgangspunkt i et samlet bidrag på 30 % av utgangsbeløpet, og lik fordeling mellom lån og tilskudd. Vedlegg: Side 29 av 56

30 Sak 66/12 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 11/1217 Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar å avslå søknaden. Tiltaket ligger ikke innenfor de føringer som er gitt i Strategisk næringsplan Dønna kommune. Utbygging av havnefasilisteter i Dønna kommune vil skje gjennom oppføling av formannskapets vedtak i sak 40/12. Bakgrunn: Nord-Dønna Båtforening har søkt næringsfondet om midler fra næringsfondet i forbindelse med påbygging/sikring av molo, trafikksikkerhetstiltak adkomstvei, tilrettelegging med strøm til båtene og nødvendig utbedring av klubbhus. Det siste som en konsekvens av det har trengt vann inn i veggen. Totalt var kostnadene beregnet til ,-, hvor ,- (30 %) søkes finansiert via næringsfondet. Etter gjennomføring av arbeidet med moloen (bygd opp 1 m), anlagt møteplass på adkomstveien og montert autovern på et parti av denne, viser det seg at de faktiske kostnadene for denne delen av prosjektet er på ,-, og ikke ,- som tidligere budsjettert. Nord-Dønna Båtforening har derfor henvendt seg på nytt til kommunen, og hevet sitt søknadsbeløp til ,- (41,5 %). Nord-Dønna Båtforening hadde ved årsskiftet et eksisterende lån i kommunens næringsfond på ,-. Saksutredning: Det har tidligere vært gitt tilskudd og lån fra Dønna kommune sitt næringsfond til småbåtforeningene i kommunen. Bakgrunnen for bevilgningene var at gode småbåthavner var med og øke bolysten i kommunen, samtidig som det også ga plasser for sjarkfiskere og besøkende som ankommer vår kommune sjøveien. I søknaden viser Nord-Dønna Båtforening til at realiseringen av prosjektet vil gi plass for større fartøy, og også være av særlig stor interesse for fiskere i området. Her legges det vekt på at dette vil kunne legge til rette for rekruttering til fiskeryrket. I sak 40/12 gjorde Dønna formannskap følgende vedtak; Kommunestyret vedtar å starte prosessen med å definere grunnlaget for utvikling av havnefasiliteter i Dønna og godkjenner framlagte prosjektplan. Kommunestyret godkjenner at prosjektet gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr i tråd med vedtatt investeringsbudsjett for Side 30 av 56

31 Sak 66/12 Vurdering: Administrasjonen vurderer de bevilgningene som tidligere er gitt i forhold til utbygging av havner for fritidsbåter som en bevist strategi for å heve denne delen av kommunens infrastruktur. Det var et behov for å få utviklet bedre småbåthavner, og at disse også skulle gi tilbud om liggeplass for besøkende og båtturister. Småbåthavnene er etablert, og det arbeides godt i flere av disse for å utvikle anleggene videre. Dønna kommune har ikke vært involvert økonomisk i disse prosessene, noe som også er i overenstemmelse med måten næringsfondet forvaltes i dag. Tidligere tildelinger til Båtforeninger var hjemlet i en tidligere Strategisk næringsplan. Dagens Strategiske næringsplan i Dønna kommune, vedtatt i 2004 (rullert 2006), har ikke konkrete føringer som gir grunnlag for en bevilgning til Nord-Dønna Båtforening. Ei heller eventuelt andre båtforeninger som vil søke om midler fra næringsfondet i fremtiden. Formannskapets vedtak i sak 40/12 gjør at det i perioden frem til september 2012 skal gjennomføres en prosess for å vurdere utvikling av havnefasiliteter i Dønna kommune. Utfallet av denne prosessen, og de tiltak som blir iverksatt i etterkant, vil være viktige element i kommunens prioritering av fiskerinæringen. Administrasjonen finner derfor å måtte avslå søknaden fra Nord-Dønna båtforening. Vedlegg: Side 31 av 56

32 Sak 67/12 ÅRSMELDING NÆRINGSFONDET Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 12/294 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet godkjenner fremlagt årsrapport for kommunens næringsfond Formannskapet vedtar at renter og avdrag fra kommunens næringsfondslån tas inn i fondsbudsjettet ett år på etterskudd. Formannskapet godkjenner forslag til endringer i Retningslinjer for kommunale næringsfond Organisering av næringsetaten i Dønna Det administrative næringsapparatet i kommunen har frem til vært organisert med landbruks- og næringssjef i 100% stilling. Stillingen som næringskonsulent (50%) har vært satt i vakanse. Avtalen med HALD IKS, om 2 kontordager i måneden for å administrere kommunens næringsfond, samt for å få et tettere samarbeid med kommunen har vært operativ også i Arbeidsoppgaver 2008 ble HALD IKS etablert som en fortsettelse av HALD AS. Ved etableringen av HALD IKS ble samarbeidet mellom kommunens næringsapparat og HALD IKS regulert med en samarbeidsavtale. Avtalen definerte kommunen som førstelinjetjeneste i næringssaker og HALD IKS som andrelinjetjeneste. HALD IKS og Innovasjon Norge har inngått avtale om førstelinjetjeneste for HALDkommunene. Dette innebærer at HALD IKS er førstelinjetjeneste mot Innovasjon Norge, bortsett fra i landbrukssaker. Ved avviklingen av HALD IKS er denne avtalen sagt opp, og Dønna kommune har fått på plass en likelydende avtale med Innovasjon Norge Nordland. Planverktøy Kommunens næringsplan ble vedtatt av kommunestyre den 28. april I planen ble det pekt ut følgende prioriterte områder: Sjørelaterte næringer Kompetansehevende tiltak Reiseliv Kvinner og ungdom Planen har frem til i dag vært nyttet som styringsverktøy for næringsarbeidet i Dønna. Kommunens næringsfond, årsrapport 2011 Side 32 av 56

33 Sak 67/12 Dønna kommune disponerer et næringsfond med dertil hørende retningslinjer. Fondet finansieres ved fylkeskommunale overføringer hvert år, samt renter og avdrag på lån gitt fra fondet. Bruk av fondet 2011 I henhold til kommunens næringsplan vedtatt den i sak 019/04 er følgende områder vektlagt: sjørelaterte næringer, kompetanseøkende tiltak og reiseliv, samt prosjekter som skaper arbeidsplasser for kvinner og ungdom. Fondet har vært benyttet til følgende prosjekter 2011: Sjørelaterte næringer Leif Jensen, tilskudd til kjøp av garnhaler. Dønna Fiskarlag Helgeland Fiskehelsetjeneste Kompetansehevende tiltak Laumann Dagligvare, ekstraordinære kostnader deltakelse i MERKUR-program. Carmen Gabrielsen, kompetanseheving og etablering av egen virksomhet Reiseliv Helgelandskysten Reiseliv, kontingent 2011 Helgeland Reiseliv, aksjetegning Foreningen kystriksveien, kontingent 2010 Turistinformasjon, Dønna ASVO Kjell Rølvåg, reiselivsutvikling Dønnes Gård, bibliotek og parkeringsplass Løkta Kystferie Kvinner og ungdom Laumann Dagligvare, ekstraordinære kostnader deltakelse i MERKUR-program. Carmen Gabrielsen, kompetanseheving og etablering av egen virksomhet Andre prosjekter Kommunens næringsavdeling er/har vært engasjert i følgende prosjekter gjennom året 2011: HALD IKS, driftstilskudd Nomas AS (Mikal Skulestad), uttak av bergprøver Gleinsfjellet Dønna kommune, ilandføring gass Ut i øyan, opplevelsesveiprosjekt. Budsjett og regnskap næringsfond 2011 Budsjettet bygger på tilsagn fra Nordland Fylkeskommune, saldo bank, samt renter og avdrag for inneværende år. En stor usikkerhetsfaktor i budsjettet er renter og avdrag inneværende år. For å unngå feilbudsjettering bør inntekter fra renter og avdrag budsjetteres ett år på etterskudd. Side 33 av 56

34 Sak 67/12 Regnskapet det her vises til føres i tillegg til det kommunale regnskapet. Dette gjøres for å holde oversikt over kapitalflyten i fondet til enhver tid. Kommunen er også pliktig til å rapportere fondsbruken gjennom et eget regnskapssystem (Rapport 13.50). Det er derfor utarbeidet et regneark som holder oversikt over bruken av fondet, jamfør vedlagt tabell Bruk av kommunale fond. Nedenstående regnskap er basert på dette regnearket, samt bankutskrift og porteføljeoversikt Lindorff AS. Oversikt, fondsmidler 2011 INNTEKTER Saldo bank pr Fylkesmidler Renter Avdrag SUM KOSTNADER Innvilget 10, utbetalt Innvilget 11, utbetalt Innvilget 11, ikke utbetalt SUM RESULTAT Revidering av retningslinjer for kommunale næringsfond. Kommunens retningslinjer for kommunale næringsfond bygger på rundskriv fra kommunal og regionaldepartementet H 16/98, samt betingelser i fylkestingsvedtak 37/2010. Regionaldepartementet og fylkestingsvedtaket danner grunnlag for kommunens retningslinjer. I tillegg kan kommunen legge inn lokale vilkår for bruken av fondet. Retningslinjene for næringsfondet ble revidert ved den politiske behandlingen av Årsrapport Næringsfond Det er behov for ytterligere endringer i retningslinjene for Dønna kommune sitt næringsfond. Nedleggelsene av HALD IKS gjør det nødvendig å endre 8, samt at praksisen med 50/50 deling mellom lån og tilskudd fra næringsfondet ikke er formalisert. Forslag til endringer i retningslinjene Endringer som foreslås innarbeidet i retningslinjene skrives med kursiv. Tekst som foreslås fjernet gjennomstrekes. 8 Bruk av fondet, 3. avsnitt. Lån og tilskudd skal gis i samsvar med rundskriv H 16/98 Retningslinjer for bruk og forvaltning av kommunale næringsfond, pkt 1.5, Prosjektenes kapitalbehov. Prosjekt som overskrider kapitalgrensene fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet tilrås fremlagt for HALD IKS for vurdering. Ny; 8 2. avsnitt Ved bevilgninger fra næringsfondet over ,- skal bevilgningen, som hovedprinsipp, deles likt mellom tilskudd og lån. 1 Renter og avdrag er hentet fra porteføljeoversikt Lindorff AS for perioden til Side 34 av 56

35 Sak 67/12 Vedlegg: Retningslinjer for kommunale næringsfond i Dønna kommune Side 35 av 56

36 Sak 68/12 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling av omsøkte areal på gnr.16/1 i Dønna. Fradelinga gjelder: Parsell 1 på 1,2 dekar tomt med eldre utrangert fjøs fradels gnr/bnr 16/1 og sammenføyes med gnr/bnr 16/8. Parsell 2 på 2,2 dekar tomt med eldre våningshus på bruket samt tilleggsareal med eldre fjøs vurderes å ikke være nødvendig del av driftsenheten gnr/bnr 16/1og kan omsettes. Vilkår for fradelinga: 1 Fradelt parsell med eldre fjøs skal sammenføyes med gnr/bnr 16/8. 2 Eier av gnr/bnr 16/1 skal ha forkjøpsrett ved et evt. fremtidig salg av gnr/bnr 16/8. Saken må behandles etter Plan- og bygningsloven for endelig avgjørelse i saken. Utskrift til: Rolf Ole Forsland, 8813 Kopardal Bakgrunn: Søknad om deling av grunneiendom gnr. 16 bnr 1, bruket Ekran på gården Kopardal i Dønna, datert Søker: Rolf Ole Forsland, 8813 Kopardal Saksutredning: Omsøkt areal: Parsell 1 på 1,2 dekar tomt med eldre utrangert fjøs gnr/bnr 16/1. Parsell 2 på 2,2 dekar tomt med eldre våningshus på bruket. Det eldre våningshuset er fradelt gnr/bnr 1 i Det har fungert som kårbolig for dagens eiers foreldre. De siste årene har det vært leid ut til en barnefamilie. Denne familien ønsker å erverve huset i tillegg til det gamle fjøset. De har planer om å benytte det gamle fjøset til hobbydrift med noen få dyr. Dette som grunnlag for å øke deres bolyst. Side 36 av 56

37 Sak 68/12 Figur 1: Omsøkte parseller. Parsell 1 med eldre driftsbygning ligger nord for parsell 2 med eldre våningshus Bruket 16/1 Fulldyrka 53 dekar Innmarksbeite 52 dekar Skog 36 dekar Annen fastmark 16 dekar Sum areal landbrukseiendom 157dekar Bygninger: Driftsenheten har per i dag to våningshus og to driftsbygninger: 1 Eldre våningshus på gnr/bnr 16/8 2 Våningshus på gnr/bnr 16/1 3 Eldre driftsbygning. 4 Nyere driftsbygning Søker har sendt ut nabovarsel til eiere av naboeiendommer til omsøkt fradelt område. Det er ikke innkommet innvendinger til tiltaket fra naboer. Det er i henhold til konsesjonsloven boplikt på eiendommen. Det er driveplikt på landbruksarealet i henhold til Jordloven. Både boplikten og driveplikten ivaretas. Bruket er ikke i selvstendig drift. Jorda (fulldyrka og beiteareal) leies ut til annen bruker på Løkta. Det er ca fem år siden saueholdet på bruket ble avviklet. Side 37 av 56

38 Sak 68/12 Planstatus for eiendommen er kommuneplanens arealdel LNF sone 2. Her heter det: I landbruks-, natur- og friluftsområde sone 2 (LNF 2) kan det tillates spredt utbygging av bolig- og ervervsbebyggels. Spredt boligbebyggelse kan tillates som klyngebebyggelse (2 til 5 hus) og enkelthus. Fradeling og bruksendring av eksisterende bebyggelse til boligformål kan også tillates. Fradelingen er på bakgrunn av dette ikke i strid med kommuneplanens arealdel. Under tiltak 5 i Landbruksplan for Dønna. Vedtatt av kommunestyret : Jordvern, omdisponering, deling og konsesjon Mål etter jordloven: 1. Unngå fradeling og omdisponering av dyrka mark og områder som har registrerte/kartfestede verdier som beiteland. 2. Føre en restriktiv holdning når det gjelder fradeling av våningshus 2 når dette ligger i tun eller inngår i en tunløsning. 3. Ved salg av landbrukseiendom som tilleggsjord skal det være åpning for å få fradelt tun med inntil 5 dekar. Dersom spesielle arronderingsmessige, samfunnsmessige eller landskapsmessige/arealbetingede hensyn tilsier det, kan større tomter tillates fradelt. Ved fradeling av arealer som skal reguleres, skal det settes vilkår med tidsfrist for gjennomføring på 3 år. Mål etter konsesjonsloven, Bo- og driveplikt: Opprettholde flest mulig bruk i aktiv drift, og slik bidra til å sikre bosetting og arbeidsplasser. Føre en restriktiv holdning når det gjelder søknader om fritak fra bo- og/eller driveplikt i henhold til følgende lokale retningslinjer (retningslinjer vedtatt i sak 012/99 opphører gjennom vedtak av landbruksplan). Boplikten: 1. Boplikt skal vektlegges på øyene Dønna og Løkta. 2. Det skal i hovedsak ikke lempes på vilkår om boplikt dersom eiendommens restareal selges til landbrukseiendom(er) i aktiv drift. Søknad om fradeling må behandles etter jordlovens 12. I Jordlova 12. Deling står: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Landbrukssjefens vurdering: I utgangspunktet er det ikke ønskelig med fradeling av våningshus elller driftsbygninger på gårdsbruk. Landbruksplanen legger opp til en restriktiv politikk vedrørende fradeling av Side 38 av 56

39 Sak 68/12 våningshus der dette inngår i tunløsning. Det omsøkte huset utgjør en del av tunet på bruket. En fradeling av omsøkt hus vil kan komme i konflikt med de øvrige bygningene på tunet på bruket, slik at det utgjør en ulempe for drifta. Dette taler mot fradeling som omsøkt. Siden drifta på bruket er opphørt og jorda er leid ut til annet bruk i drift er det ikke knyttet aktivitet på bruket annet enn drift av jorda. Det er ikke noe som tilsier snarlig gjenopptakelse av selvstendig drift på bruket i følge eier. Selv om et av de to våningshusene på bruket fradeles fra, disponerer bruket fortsatt et våningshus. Dette dekker behovet for våningshus på bruket. Det vurderes ikke som nødvendig at et bruk som er påpass lite og ikke er i selvstendig drift har behov for to våningshus og to driftsbygninger. Det gamle gjøset som søkes fradelt er i dårlig forfatning og er en svært liten driftsbygning. Denne bygningen dekker ikke kravene til en moderne driftsbygning og har liten verdi i et moderne landbruk. Ut fra dagens krav til bygninger kan denne betraktes som en driftsbygning som kan dekke mer hobbypreget drift eller et uthus og ikke som en operativ driftsbygning for drift i større skala. Det ble bygget ny driftsbygning på bruket for noen år siden. Denne er i god forfatning og kan dekke behovet for driftsbygning dersom det skulle bli aktuelt med oppstart av selvstendig landbruksdrift på bruket igjen. Dersom familien som ønsker å erverve våningshuset og den gamle driftsbygningen gis mulighet til ervervet vil de gjøre investeringer i bygningene og sikre deres bosetning på Løkta. Ved å sette betingelser om gjenkjøpsrett ved salg til eier av bruket, vil en redusere muligheten for salg på det åpne markedet. Vurdert etter jordlovens 12 er deling forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens framtidige drift og avkastningsevne, og kan anbefales. Mappe vedlegg; Søknad om fradeling datert Side 39 av 56

40 Sak 69/12 DELING AV EIENDOM 6/2 TIL BOLIGFORMÅL Saksbehandler: Ole Salomonsen Arkiv: GNR 6/2 Arkivsaksnr.: 11/1222 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/12 Formannskapet /12 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-1 og 26-1 å gi tillatelse til deling av parsell til boligformål fra eiendommen gnr 6 bnr 2. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra 1-8 til fradeling innenfor 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon til fradeling til boligformål i sone LNF1 i kommuneplanens arealdel. Begrunnelse: Saksbehandler anbefaler at det gis dispensasjon fra forbud mot deling innenfor 100meters beltet langs sjø og vassdrag. Dette ut fra befaring i området med vurdering av hvordan ferdsel langs sjøen skjer og at bygningen blir lite synlig fra sjøen. Bruken av Klubbvågen som rekreasjonsområde vil ikke bli hindret på noen måte. Saksbehandler anbefaler at det gis dispensasjon kommuneplanens arealdel der det ikke tillates bygging av bolig i sone LNF-1. Parsellen blir liggende nær inntil sone LNF-2 der bygging av bolig er tillatt. Parsellen blir liggende i gangavstand til skole og barnehage. Delingen vil være et begrenset inngrep i naturen i henhold til Naturmangfoldloven. Deling i henhold til jordloven er gjort og det er ut fra kulturlandskapsmessige hensyn ikke noe som taler mot fradelingen. Bakgrunn: Kjellaug og Martin Grønås søker om fradeling av parsell til boligformål på gnr 6 bnr 2 i Dønna kommune. Søknaden er mottatt den Omsøkt parsell er på 4 daa og ligger i sone LNF1 i kommuneplanen for Dønna og det er kommet inn søknad om dispensasjon fra denne for å kunne opprette en matrikkelenhet til formål bolig. Det begrunnes med at fradelingen ikke er til hinder for fri ferdsel langs sjø. Det begrunnes med tomtestørrelse på bakgrunn av terrengets utforming og ønske om å følge tomtegrensen ved gjerding til resterende utmark. Paret har ei funksjonshemmet datter med behov for rullestol. Det ønskes tilpasset bolig og tilpasset uteareal for aktivitet. I tillegg ønskes det rimelig nærhet til besteforeldre av samme grunn. Side 40 av 56

41 Sak 69/12 Eiendommen som skal søkes delt - gnr/bnr 6/2 er en landbrukseiendom. Bruket er selvstendig drift med samdrift i melkeproduksjon. Datter og svigersønn skal på sikt overta landbrukseiendommen. Saksutredning: Søknaden om fradeling er behandlet etter jordloven i formannskapet den og det er gitt tillatelse til deling etter jordloven. Delingssøknaden har vært på høring hos Fylkesmannen med uttalelse datert den : Uttalelse til søknad om dispensasjon for fradeling av boligparsell 6/2 Dønna Fylkesmannen viser til oversendelse datert angående søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens byggeforbud i hundremetersbeltet langs sjø. Søknaden gjelder fradeling av parsell til boligformål. Den aktuelle parsellen ligger innenfor hundremetersbeltet i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt som LNF-1 område. Innenfor dette området er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som inngår direkte som ledd i stedbunden næring. Forbudet etter pbl 1-8 mot tiltak i hundremetersbeltet langs sjø vil gjelde fullt ut i det aktuelle området. Dette betyr at hensynet til landbruk, natur og friluftsliv veier tungt. Søknaden begrunnes ut fra at omsøkte fradeling ikke vil komme i konflikt med landbruksdriften i området. På grunn av terrengets utforming, og at oppføring av bolig vil skje på kote elleve, vurderes tiltaket til ikke å hindre fri ferdsel langs sjø. Videre har paret ei funksjonshemmet datter med behov for rullestol, og i den forbindelse er det ønskelig med tilpasset bolig og tilpasset uteareal for aktivitet. I tillegg ønskes det rimelig nærhet til besteforeldre. Omsøkte område har lite høy vegetasjon, og ligger relativt åpent til mot Klubbenvågen. Oppføring av bolig her vil bli liggende eksponert til langs strandsonen. Vi deler vurderingen om at ferdsel kan skje relativt uhindret av eventuell bolig som følge av høydeforskjellen. Landskapsvirkningen, og da særskilt fjernvirkningen, vil imidlertid være stor. En slik påvirkning vil i liten grad innby til bruk av strandsonen i området. Plan- og bygningslovens 1-8 om byggeforbud i strandsonen uttrykker tydelige nasjonale føringer om vern av strandsonen. Det påligger kommunen å være spesielt varsom med å gi dispensasjon for bygging eller fradeling i strandsonen. Bakgrunnen for byggeforbudet i hundremetersbeltet er at strandsonen bør holdes fri for bebyggelse ut fra de interessene som knytter seg til denne sonen, herunder friluftsinteresser, naturvern, biologisk mangfold, landskapsinteresser og kulturminner. Målet om å bevare strandsonen mest mulig urørt gjør at det skal mye til før dispensasjon kan gis. En gjennomgang av kunnskapsbasene for området Klubben- Stavsengvatnet avdekker registrerte arter som er klassifisert som truet eller nær truet på Norsk rødliste for Side 41 av 56

42 Sak 69/12 arter Den sårbare arten brushane er registrert hekkende i området. Det er også de nær truede artene fiskemåke og storspove. Det er også registrert en truet naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i dette området. Berggrunnen i området består av kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis, og gir en god indikasjon på potensialet for rik artsmangfold. Stavsengvatnet, ca, 500 meter nordøst for omsøkte lokalitet, er registrert som kalksjø og viser at området er svært kalkrikt. Glimmerskifer forvitrer lett, og representerer en viktig kilde for tilførsel av næringsstoffer til planter. Frigjøringen av næringsstoffer fra berggrunnen vil komme vegetasjonen til nytte, spesielt i områder som består av tynt jorddekke. Erfaringsmessig vet vi at rik vegetasjon ofte forekommer i områder med kalkholdig grunn. Omsøkte tiltak vil ikke påvirke forekomsten av naturtypen kalksjø. Derimot vil eventuell brushaner og storspover i området kunne bli negativt påvirket av utbygging i et egnet hekkeområde. Registreringen av hekkende brushaner er gammel, og det er derfor knyttet usikkerhet til om arten fortsatt benytter området. Denne usikkerheten må sees i lys av de tydelige indikasjonene på at brushanen har gått sterkt tilbake i Norge de senere årene. Det er et krav at vurderingen og vektingen av miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven (nml) 8-12 skal synliggjøres ved utøvelse av offentlig myndighet, i fr. 7. Kunnskapsgrunnlaget skal så langt det er rimelig bygge på eksisterende vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, jfr. naturmangfoldloven 8. Det synes som om det i nærværende sak til en viss grad foreligger utilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for fugl i området. Dette medfører at føre-var-prinsippet i nml 9 vil komme til anvendelse, og at prinsippet vil måtte tillegges vekt. Personlige fordeler /forhold vil bare unntaksvis kunne tillegges vekt i en dispensasjonsvurdering. Selv om 19-2, tredje ledd, i henhold til lovens forarbeider, åpner for at visse typer av sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn kan tillegges vekt i dispensasjonsvurderingen, forutsetter dette at slike hensyn er helt spesielle. Forhold knyttet til søkerens person tillegges derfor vanligvis ikke avgjørende vekt. Det vises til Ot. prp. nr. 32 ( ) s. 242 der det heter: Tredje ledd angir at det ved dispensasjon fra bestemmelser i lov, vedtekt eller forskrift skal legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Dette vil særlig gjelde i byggesaker. Formålet er at dispensasjoner ikke må innebære løsninger til nevneverdig skade for slike hensyn. Bestemmelsen åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og medisinske forhold, kan slike hensyn tillegges vekt. Det understrekes at slike hensyn normalt ikke har avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Det vises også til Sivilombudsmannens sak 2008/2545. Side 42 av 56

43 Sak 69/12 Fylkesmannen kan vanskelig se at familiær eller historisk tilknytning til stedet vil være tungtveiende i vurderingen av om vilkårene i 19-2 er oppfylt. Stedstilknytning er forhold som gjelder svært mange, og vil være av liten relevans i vurderingen av om det kan gis dispensasjon. Når det gjelder tilpasset bolig og tilpasset uteareal for aktivitet, vil dette kunne ivaretas også ved alternative lokaliseringer av parsell og bolig. Ca. 250 meter nord for omsøkte lokalitet er det i kommuneplanens arealdel avsatt et område for spredt utbygging. Området er benevnt som Åkerøy/Stavseng/Åker/Titternes, og det kan tillates oppført seks boliger i planperioden. For å ivareta kommuneplanens funksjon som styringsverktøy for arealutviklingen, bør utbygging skje i samsvar med denne. De hensyn som ligger til grunn for forbudet mot bygging i hundremetersbelte innenfor områder definert som LNF synes å ha betydelig større relevans og vekt. Fylkesmannen er derfor kritisk til foreliggende søknad. Vi ber om at omsøkte bolig søkes etablert innenfor utbyggingsområdet Åkerøy/Stavseng/Åker/Titternes. Alternativt bør parsellen flyttes nærmere eksisterende bygning i nord. Fylkesmannen ber om å bli underrettet om vedtak i saken. Med hilsen Tore Vatne (e.f.) seksjonsleder - Ole Christian Skogstad rådgiver. Delingssøknaden har vært på høring hos landbrukssjefen for vurdering etter Naturmangfoldloven og det er gitt en uttalelse datert den : Deling av eiendom 6/2 i sak 11/1222 er oversendt landbrukskontoret for behandling etter Naturmangfoldloven (nml). Landbrukssjefen gir her en uttalelse som bakgrunn for videre behandling etter Plan- og bygningsloven. Det er et krav at vurderingen og vektingen av miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven (nml) 8-12 skal synliggjøres ved utøvelse av offentlig myndighet, i fr. 7. Saken har vært på høring hos Fylkesmannen med uttalelse datert : En gjennomgang av kunnskapsbasene for området Klubben- Stavsengvatnet avdekker registrerte arter som er klassifisert som truet eller nær truet på Norsk rødliste for arter Den sårbare arten brushane er registrert hekkende i området. Det er også de nær truede artene fiskemåke og storspove. Det er også registrert en truet naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i dette området. Se brev fra Fylkesmannen for utfyllende opplysninger i saken. I denne saken vurderes 8, 9, 10 i nml å være relevant. 11 og 12 vurderes ikke relevant i denne saken. Vedrørende kunnskapsgrunnlaget er det registrert enkeltobservasjoner vedr. biologisk mangfold ved Stavsengvannet: Påvist rastende andefugler, Vekting 2 Sannsynlig hekking knoppsvaner obs 5 unger Vekting 2 Påvist rasteområde vade-, måke og andefugler Vekting 1 Side 43 av 56

44 Sak 69/12 Påvist spill/parringsområde brushane Obs 8 ind. Vekting 2 Noen av disse observasjonene er sannsynligvis gjort ved Stavsengvannet. Omsøkt område ligger innenfor markert område som markerer observasjonene og influensområde. Omsøkt område ligger 400 meter fra nærmeste strandområde ved Stavsengvannet og i utkanten av markert område. Avstanden fra omsøkt område til sjøen er vel 100 meter. Stavsengvannet er definert som kalksjø. Omsøkt tiltak vil ikke komme i konflikt med denne. Undertegnede har forspurt søker Martin Grønås om observasjonene gjort i området. Grønås er generelt interessert i natur og dyreliv og kunne gi følgende tilbakemelding til observasjonene: Ett par Knoppsvane var observert hekkende fire - fem år ved Stavsengvannet rundt De klarte aldri å få fram flyvedyktige unger. Noen år ble reiret oversvømt. Ett år ble ikke ungene flyvedyktige og frøs i hjel. Stavsengvannet er ut fra dette ikke en viktig hekkelokalitet for Knoppsvane Brushane ble observert for ca 25 år siden nord for veien ved Stavsengmyrene. Dette er over en km fra omsøkt område. Han har ikke registrert Brushane ved Stavsengvannet. Grønås har ikke observert brushane siden på Stavseng. Dersom brushane igjen skulle opptre på Stavseng, er det sannsynlig at myrene nord for Stavseng vil være en bedre spillplass/hekkeområde enn område i tilknytning til omsøkt område. Storspove og fiskemåke vurderes av undertegnede som vanlige fugler i området, men er ikke observert hekkende i nærheten av omsøkt område. Storspove og fiskemåke oppholder seg begge i stor grad i kulturlandskapet og er tilpasset menneskelig aktivitet. Disse vil i svært liten grad bli berørt av omsøkt tiltak. Grønås poengterer at området mellom omsøkt område og sjøen brukes som turområde og at det er stor grad av ferdsel i dette området. Dette kan allerede begrense områdets attraktivitet mht. biotop for en del arter. Omsøkt område består av grunnlendt bergskråning med helling mot sør ned til Klubbvågen. Landbruksdriften i området er opphørt på bakgrunn av at bruket er gått inn i samdrift med fem andre melkeprodusenter og ikke har behov for området til beiting. Området er på bakgrunn av dette preget av gjengroing. Området like nord for omsøkt område er under sterk gjengroing og er i dag skogbevokst med lauvskog og noe furu. Observasjonene av fugl registrert i naturbasen er basert på observasjon er av vadefugler som oppholder seg i våtmarksområder og ikke i biotoper som omsøkt område består av. Økosystemtilnærming og samlet belastning: Økosystemet i området er allerede påvirket av økende aktivitet i tilknytning til hyttefelt, turområde og småbåthavn. Det er ikke knyttet verneinteresser til området og det er ikke registrert sjeldne arter av planter. Tiltaket vurderes til ikke gi vesentlig økt belastning for økosystemet i området. Side 44 av 56

45 Sak 69/12 Landbrukssjefens vurdering Tiltaket er et begrenset inngrep i naturen i henhold til Naturmangfoldloven. Det er søkt fradeling til boligtomt for en bolig. Omsøkt område vurderes å ikke være del av aktuell biotop for de registrerte arter. Omsøkt område ligger relativt langt fra stedene der observasjonene trolig er gjort og i utkanten av markert influensområde. På bakgrunn av avstanden til sjøen og Stavsengvannet og våtmarksområdene i tilknytning til vannet vurderes det slik at tiltaket ikke kommer i konflikt med Naturmangfoldloven 8, 9 og 10 Jørn Høberg, landbrukssjef Det vil være nødvendig med dispensasjon fra forbud mot bygging innenfor 100 metersbeltet. Boligen vil bli liggende ca 80 meter fra strandlinjen. Boligen vil bli liggende på kote 11 og ferdsel i strandsone vil ikke bli hindret. Boligen vil i liten grad bli synlig fra sjøen og ikke synlig fra Klubbvågen. Ved saksbehandlers befaring den ble det tatt bilder fra området. Posisjonene bildene ble tatt fra vises på kartutsnittet nedenfor. Kartutsnitt som vise posisjoner til bilder fra området. Posisjon 1 viser midten av parsellen Side 45 av 56