Samlokaliseringsmodell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samlokaliseringsmodell"

Transkript

1 Samlokaliseringsmodell -Samfunnshotellet som utleier «Det skjer kun om vi lykkes med å utvikle en helsetjeneste preget av kvalitet, god ledelse og vilje til å samhandle uten for mye revirtenking og med en nysgjerrighet overfor nye måter å jobbe på». Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre Helsekonferansen 2013 Foto:Åge Hojem/SIVA Oslo, juni 2013 Av Selskapet for Industrivekst SF (SIVA) Brit Berntsen Reinsli, Prosjektleder Jarle Nereng, Prosjektansvarlig

2 Innhold SAMMENDRAG... 2 INNLEDNING... 4 BAKGRUNN... 5 SAMHANDLINGSREFORMEN I HELSESEKTOREN... 5 DISTRIKTSHOTELLENES UTFORDRINGER Selje Hotell AS Norlandia Care AS Muritunet AS Helgeland Rehabilitering Helse i Valdres SAMFUNNSREGNSKAPET SAMLOKALISERINGSMODELL MULIGE FORRETNINGSOMRÅDER HVA KREVES AV HOTELLENE? UTFORDRINGER HOVEDPROSJEKTET ORGANISERING TIDSPERSPEKTIV MULIGE NØKKELPERSONER FINANSIERINGSMULIGHETER REKRUTTERING AV RELEVANTE PILOTER BUDSJETT KONKLUSJON KILDER VEDLEGG Side 1

3 Sammendrag SIVA har fått i oppdrag av Kommunal og regionaldepartementet å teste ut om distriktshotellenes behov for mer stabil drift kan koples mot kommunens nye oppgaver innen samhandlingsreformen. Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete: «Om det er interesse for modellen, kan vi her ha en nasjonal vinn-vinn-situasjon for begge partar, både for distriktshotella og kommunane.» En konsekvens av samhandlingsreformen viser blant annet at mange kommuner benytter sykehjem som mottak for utskrivningsklare pasienter for å unngå døgnbøter. Flere steder har sykehjemmene allerede sprengt kapasitet. Enda flere pasienter fører til at kvaliteten på helsetjenester for kommunens innbyggere blir forringet. Reiseliv er et av regjeringens fem satsningsområder og en viktig distriktsarbeidsplass. Reiselivindustrien er stedbunden, sørger for store ringvirkninger til andre næringer og er med på å finansiere fellesgoder. Situasjonen for distriktshotell er, i motsetning til bynære hotell, dramatisk med sviktende marked, sesongvariasjoner og dermed dårlig lønnsomhet. Konsekvensene av nedlagte distriktshotell er betydelige, ikke bare for lokalsamfunnet men også for reisemålet Norge som i stor grad markedsfører distriktsreisemål. Samhandlingsreformen trekker frem det helsefremmende arbeidet som et viktig punkt for å begrense sykehusopphold. Det er her vi ser det største potensialet for distriktshotellet. I denne sammenhengen er det ikke høyfjellshotellene men «samfunnshotellet» som vi anser som mest hensiktsmessig; hotellet som er tettstedets samlingspunkt og med kort vei til offentlige kommunikasjonsmidler og annen infrastruktur. Vår modell for samlokalisering har følgende fordeler: - bedrer hotellets lønnsomhet med ulike kontantstrømmer fra leietakere - hotellet kan tilby helårs arbeidsplasser og utvikle kompetansen i bedriften - videreutvikler reiselivsproduktet i regionen - bygger kompetansemiljøer for å beholde kritiske fagmiljøer i kommunen - samfunnsøkonomiske gevinster i form av bedre ressursutnyttelse - er ikke næringsspesifikk - tar innovasjon innen kommunal og privat tjenesteyting til et nytt nivå - kan skaleres opp og ned alt etter kommunes behov For at dette skal være realiserbart kreves det visjoner og ønske om å opprettholde og skape bærekraftige lokalsamfunn. Det kreves kunnskap og samhandling på tvers av næringene og en bevissthet til kvalitet og innhold som vil gi innbyggerne og kundene et produkt de ønsker å Side 2

4 identifisere seg med. De viktigste suksessfaktorene er lokalt engasjement, frisk kapital og et felles ønske om å løse utfordringene man står ovenfor. Tørre å tenke nytt? Foto: Etter tillatelse av Villa Norangdal, Side 3

5 Innledning Mange turisthotell i distriktet sliter med dårlig lønnsomhet på grunn av endrede reisemønster og sterk konkurranse fra sentrumsnære hotell og flyplasshotell. Flere distriktshotell er naturlige samlingspunkt lokalt og tilbyr tjenester som svømmebasseng, treningsrom og møterom som vertskommunene ikke kan tilby. Dersom hotellet blir lagt ned kan slike tilbud forsvinne og i tillegg redusere den økonomiske aktiviteten i kommunen. Samtidig har samhandlingsreformen gitt kommunene et utvidet ansvar for helsefremmende tiltak, forebygging, rehabilitering og opptrening etter sykdom. Ideen går ut på å leie ut ledig kapasitet og kompetanse ved hotellet i stille perioder eller som en fast del av virksomheten. Vårt mandat er å lage en skisse til et hovedprosjekt med følgende avklaringer: - Avklare hvilke lover og regler som må tas hensyn til. - Kartlegge potensialet, inkludert kartlegging av hindringer og mangler som eventuelt demper potensialet. - Kartlegge hvilke kommuner som har relevante distriktshotell. - Kartlegge hvordan rekruttere distriktshotellene og kommunene. - Vurdere antall distriktshotell/kommuner som er nødvendig å ha med i hovedprosjektet. - Kartlegge hvilke erfaringer som finnes fra tidligere. - Kartlegge hvem som kan bidra inn i hovedprosjektet. - Hvordan sikre overføringsverdi til andre deler av landet. - Avklare tidsperspektiv for et hovedprosjekt. - Budsjett for hovedprosjekt. I forprosjektfasen har det vært viktig å knytte til seg personer og organisasjoner med relevant kunnskap både innen helsesektoren, kommuner og turistnæringen (se kilder). Dette for å kvalitetssikre vårt arbeid og få tilgang til informasjon som belyser de utfordringer og muligheter prosjektet har. Vi ønsker å takke alle som har bidratt med sin kunnskap og tid til forprosjektet. Side 4

6 Bakgrunn I det følgende kapittelet vil vi se nærmere på de konkrete utfordringene kommunene vil oppleve i forbindelse med samhandlingsreformen, hvilke problemstillinger distriktshotellene erfarer, og belyse hvordan dette kan bli en vinn-vinn situasjon for begge næringer. Samhandlingsreformen i helsesektoren Helse utgjør en stor andel 9,4% - av landets bruttonasjonalprodukt. Norge brukte i 2012 om lag 270 mrd. kroner på helse- og omsorgsformål 1, noe som tilsvarer over kroner per innbygger. Det offentlige finansierer 85% av alle helseutgifter. I grafen under ser vi at spesialisthelsetjenester (sykehus) og pleie- og omsorg er de største kostnadsgruppene i norske helsetjenester. I 2011 utgjorde forebygging kun 2 % av totale kostnader. 1 Side 5

7 I 2012 ble det investert 10,5 milliarder kroner til helseformål. Den nasjonale utviklingen speiler utfordringen de fleste kommuner står ovenfor; nemlig en aldrende befolkning og økning i livsstilssykdommer. Samhandlingsreformen startet offisielt 1. januar 2012 med nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Hovedstrategiene i reformen er: - Forebygge fremfor å reparere - Tidlig innsats fremfor sen innsats - Koordinerte tjenester - Spissing av spesialisthelsetjenesten - Oppbygging av tilbud i kommunen - Sterkere brukermedvirkning - Kvalitet skal måles bedre Samhandlingsreformen slår fast at veksten innen helsesektoren i årene fremover i størst mulig grad skal komme i kommunene. Kommunene skal stimuleres til å bygge opp egne tilbud før, etter og istedenfor sykehus. De kan enten gjøre dette alene, sammen med andre kommuner og/eller i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det kan dreie seg om lindrende behandling, sykestuer, legevakt og etablering av lokalmedisinske sentre. Primærhelsetjenesten er den delen av helsevesenet som er organisert i kommunene. Den består av de allmennpraktiserende legene, hjemmesykepleie, helsesøstre, rehabilitering, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder og av institusjoner som sykehjem og bo- og servicesentre. Primærhelsetjenesten kalles ofte «førstelinje-tjenesten», i motsetning til «andrelinjetjenesten» som er spesialisthelsetjenesten. Dette er den delen av helsevesenet som har ansvar for somatiske og psykiatriske sykehus, andre institusjoner samt ambulansetjenesten. I Norge er det fire regionale helseforetak som yter slike tjenenester for hvert sitt geografiske område. Konsekvenser for kommunen Samhandlingsreformen vil innebære store styringsmessige og økonomiske utfordringer for kommunene, som nå får både det faglige og økonomiske ansvaret for de nye oppgavene. Side 6

8 Dette fører blant annet til følgende utfordringer: - Kommunen får betalingsplikt fra dag én for utskrivningsklare pasienter. - Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester som et insentiv til forebygging og alternative tilbud til sykehus. - Ansvar for etablering av øyeblikkelig-hjelp døgntilbud (legevakt) i kommunene. For å løse disse utfordringene oppfordres det til samarbeid for å redusere risiko på økonomi og for å unngå å miste verdifull helsefaglig kompetanse. Videre omtales viktigheten av å inkludere de private aktørene og tenke kreativt. Det har ikke vært tema i arbeidet med samhandlingsreformen å endre rammene for bruk av private tjenesteleverandører på helse- og omsorgsområdet. Innspill fra private aktører viser behovet for rammebetingelser som skal gi grunnlag for god drift og utvikling av de private virksomhetene. Avtalene med de regionale helseforetakene bør derfor være så vidtfavnende og langsiktige at privat virksomhet kan utvikle seg under rammevilkår som ligner de som offentlige aktører har. For at kommunene skal kunne innfri sine forpliktelser er det blant annet stilt følgende økonomiske virkemidler til rådighet: 5,6 mrd kroner overføres fra staten til kommunene, 4,2 mrd kroner overføres fra sykehus til kommunene og 560 mill til kommunene for å etablere tilbud til utskrivningsklare pasienter. Flere kommuner opplever at disse finansierings-ordningene over tid ikke er tilstrekkelig. STARTVANSKER FOR SAMHANDLINGSREFORMEN: Kommunene kan få 228 millioner i bøter. Norske sykehus skriver regning med gaffel til kommuner som ikke klarer å ta imot pasienter som er ferdig behandlet og trenger etterbehandling. Les nyheten: Side 7

9 Resultater av reformen så langt Rapporten Samhandlingsstatistikk laget av Helsedirektoratet viser blant annet: - Samarbeidsavtalene som er inngått har lagt et godt fundament for videre samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. - Kommunene tar i mot utskrivningsklare pasienter og har høy aktivitet for å etablere lokale tilbud, som korttidsplasser, rehabilitering og styrking av hjemmebaserte tjenester. Reduksjon i antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter; fra i 2011 til i Antall reinnleggelser etter utskriving fra sykehus er redusert for pasienter flest, selv om det er en liten økning i reinnleggelser blant de som utskrives innen ett døgn etter at de er erklært utskrivningsklare kommuner har en frisklivssentral 3 en dobling på to år. Flere nye er under planlegging. Det er etablert frisklivssentraler i alle fylker. - Det er stor interesse i kommunene for å sette i gang med øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Mange kommuner har startet etableringen. - Fastlegeordningen, lokale legevakter og lokale forebyggingstiltak vokser og utvikles. Det er større vekst i antall årsverk for kommunehelsetjenesten enn for spesialisthelsetjenesten i Videre ser man at folkehelsesatsingen er fortsatt i startgropa og at det er store variasjoner mellom regioner og kommunegrupper. Utskrivningsklare pasienter Utskrivningsklare pasienter har fått mye oppmerksomhet i media. Det er store forskjeller mellom regionene i omfanget av utskrivningsklare pasienter. Nasjonalt gjennomsnitt er på 6,9 dager per 1000 innbyggere, med Innlandet og Sørlandet lavest og Stavangerregionen høyest (48 dager/1000 innbyggere). 4 Fakta: Ferdigbehandlede pasienter Rundt liggedøgn kunne vært unngått ved sykehusene hvert år ifølge Helse- og omsorgsdepartementets beregninger. 2 Norsk Forum for Helseledelse, foredrag av prosjektdirektør Helse- og omsorgsdepartementet og av disse er ferdigbehandlede pasienter som ikke er friske nok til å reise hjem, men som ikke samhandlingsdirektør St. Olavs Hospital Tor Åm januar 2013 har noe tilbud utenfor sykehus. 3 Frisklivssentraler liggedøgn er en er del pasienter av kommunehelsetjenesten som ikke hadde behøvd og har sykehusinnleggelse, tilbud om hjelp til endring men og kunne mestring vært av behandlet i egen kommune dersom det fantes et bedre tilbud der. levevaner. Helse-Norge kunne spart rundt 1,1 milliarder kroner i året dersom disse pasientene fikk hjelp annet 4 Status steds. for samhandlingsreformen Helsedirektoratet Kilde: St.meld. nr 47 ( ) Samhandlingsreformen Side 8

10 Med samhandlingsreformen kom kommunal betalingsplikt fra dag én på kr per døgn for utskrivningsklare pasienter. Mange kommuner har store problemer med å ta unna alle pasientene som skrives ut fra sykehusene. Konsekvensen er at kommuner fyller opp allerede overfylte sykehjem, noe som kan resultere i lavere kvalitet på tilbudet til den enkelte. Eksempel Ålesund kommune hadde i 2011 totalt liggedøgn med ferdigbehandlede pasienter på sykehuset. Kommunen har ikke fått flere sykehjemsplasser. Dersom man multipliserer liggedøgn med kr pr døgn ville dette i år kostet Ålesund kommune 15,6 millioner kroner. Kommunen har fått 57 millioner ekstra i forbindelse med Samhandlingsreformen. 50 millioner er bundet til medfinansiering av en del helsetjenester på sykehus. Seks-sju millioner er det Ålesund kommune har til å dekke bøtene til helseforetaket når kommunen ikke kan ta imot ferdigbehandlede pasienter. Kilde: Sunnmørsposten Samhandlingsreformen har hatt en del startutfordringer. Det er blant annet blitt tatt opp at pasienter skrives ut for tidlig og har et omfattende pleiebehov som sykehjem ikke har ressurser til å håndtere. Statistikken for reinnleggelser er heller ikke entydig på om dette har økt som følge av for tidlig utskrivning. Desember 2011: Alt for syke pasienter på Øya helsehus Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik mener St. Olavs Hospital skriver ut pasientene for tidlig. Kilde: Side 9

11 Distriktshotellenes utfordringer Reiselivsindustrien er en stor og viktig næring for Norge. Den utgjør 4,3 % av landets bruttonasjonalprodukt (Fastlands-Norge) og sysselsetter , som utgjør 6,5 % av samlet sysselsetting 5. Reiselivsindustrien i Norge er i vekst, men den globale konkurransen blir stadig sterkere. Selv om Norge tar markedsandeler innad i Europa, er det et stort potensial for å ta ut en større andel av turisttrafikken. Mange av landene vi konkurrerer med har et lavere kostnadsnivå enn Norge. Reiselivsindustrien er arbeidsintensiv og i Norge utgjør lønnskostnadene hele 30 % av omsetning, mot 14 % for øvrig næringsliv 6. Næringen er dessuten for mange det første møtet med arbeidslivet. Ifølge SSB er 40% av ansatte innenfor overnatting- og serveringsnæringen mellom 15 og 24 år og 2 av 3 ansatte er under 40 år. Prisene blir for lave i forhold til kostnadsnivået og produktiviteten lav. Dette medfører et lavt lønnsnivå, karrieremulighetene anses for begrensede og resultatet blir lav innovasjonsgrad. Distriktshotellenes utfordringer er de senere år blitt belyst i flere rapporter, bla «Et kunnskapsbasert Norge» (2010) Regjeringens reiselivsstrategi «Destinasjon Norge» (2012), Norsk Hotellnæring 2012, samt «Strukturendringer og markedssituasjon i distriktsreiselivet i Buskerud» (2012). Distriktshoteller har andre utfordringer enn byhoteller; de er mindre, mer sesongpregede, mer generelle og har derfor lavere lønnsomhet. Foto: Pål Bugge - Visitnorway.com 5 Regjeringens reiselivsstrategi Destinasjon Norge Et kunnskapsbasert reiseliv. Menon publikasjon nr 11. August 2010 Side 10

12 Utfordringene for distriktshotellene er at turiststrømmen fordeler seg ujevnt over landet. Hotellstatistikken for 2011 (Horwath) viser at distriktshoteller som gruppe har et negativt driftsresultat mens flyplasshotellene relativt sett gjør det best. De 7 største byene mottok over 44 % av alle gjestedøgn i I tillegg til lokalisering nær byer og flyplasser ser vi at markedstilpasningen er avgjørende for lønnsomheten der større hotell gjør det bedre enn små, spesialiserte hotell bedre enn generelle og hoteller med fokus på opplevelser gjør det bedre enn de med fokus på overnattingsproduktet. Over halvparten av alle kommersielle gjestedøgn skjer i perioden mai august. Sesongvariasjonene gjør at det er vanskelig å rekruttere og beholde attraktive ansatte som har kompetanse og vilje til å utvikle reiselivsbedriften videre. Resultatet er stor gjennomtrekk og lite kontinuerlig kompetanseutvikling, noe som fører til lavere kvalitet på overnattingsproduktet. I rapporten «Et kunnskapsbasert Norge» er reiselivsnæringen en av 13 analyserte næringer og det dokumenteres her at reiselivsnæringen har svært lav grad av innovasjon. En annen utfordring for distriktshotellene er at markedet for feriereiser har endret seg dramatisk de siste årene: - Flere nordmenn skaffer seg fritidsbolig. - Over halvparten av nordmenns ferieovernattinger skjer i utlandet og vi legger også igjen en større del av turistforbruket der. - Finanskrisen har medført et stagnerende utenlandsk marked. Nedgang på 25 % de siste tiår. - Sterk kronekurs har slått hardt ut i prisfølsomme markeder. - Ønsket om kort reisetid for møtevirksomhet slår negativt ut for forretningstrafikken. - Lav lønnsomhet har ført til at distriktshotellene ikke har vært i stand til å tilpasse seg nye markedsbehov, dvs differensiert og spesialisert seg. For lav kapasitetsutnyttelse er hotellnæringens hovedutfordring. Belegget viser at annenhver seng står tom gjennom året. Her er det store forskjeller mellom by og land; for distriktshotellene er gjennomsnittlig beleggsprosent på 40 %. Som en følge av lav kapasitetsutnyttelse oppgir 35 % av alle hotellene negativt driftsresultat. Også her står distriktshotellene i en særstilling med 37 % lavere inntekt pr tilgjengelig rom enn byhoteller. Dette betyr tilsvarende lavere Side 11

13 prosent losjiinntekt. Som en konsekvens av disse forholdene har distriktshotell over tid fått en svak balanse der egenkapitalandelen er mye lavere enn for flyplasshotell, noe som vanskeliggjør blant annet investeringer. Ifølge Horwaths hotellrapport for 2012 er norske hotellpriser konkurransedyktige i Europa, men en sterk norsk krone gjør at Norge relativt sett er blitt dyrere. Distriktshoteller oppnår en gjennomsnittlig lavere rompris enn byhoteller. Videre er det store kvalitetsforskjeller i hotelltilbudet, men lite rom for store prisforskjeller. Hvilke erfaringer finnes? Vi har i forprosjektfasen forsøkt å kartlegge hvilke erfaringer som finnes og hvilke behov det offentlige har for å kjøpe eller leie private helsetjenester og arealer. Valget står mellom å utnytte regionens allerede eksisterende tilbud og infrastruktur kontra å bygge nytt. Det eksisterer i dag ulike samarbeids- og eierskapsmodeller som knytter seg direkte mellom rehabiliteringssentra og kommuners helsetjeneste. Vi har vært i kontakt med flere som vi ser kan ha kunnskap og erfaring å bidra med inn i vårt prosjekt. Selje Hotell AS Et initiativ fra Selje Hotell er bakgrunnen for dette forprosjektet. Selje Hotell er et typisk samfunnshotell i Selje kommune på Stadlandet og er en viktig nerve i lokalsamfunnet. Hotellet, med sine 49 rom, retter seg inn mot helseturisme og tilbyr blant annet Thalassoterapi 7. I 2011 hadde hotellet en omsetning på vel 13 millioner og 12 ansatte og er eid av familien Berge. I samarbeid med blant annet Sogn & Fjordane fylkeskommune og NAV har hotellet utviklet Seljeprogrammet bestående av gruppesamtaler med psykolog, treningsveiledning, Thalassoterapi i kombinasjon med kultur og friluftsaktiviteter. Målet var å hjelpe langtidssykemeldte til bedre å mestre egne helseplager og arbeidssituasjon og motivere dem til å gå tilbake til arbeidslivet. Prosjektet ble finansiert av NAV gjennom programmet FARVE forsøksmidler arbeid og velferd, Innovasjon Norge, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Selje Hotell, KLP, psykolog Thomas Bickhardt, Idrettssenteret as og Uni helse. I likhet med mange andre distriktshotell opplever Selje Hotell utfordringer med de endrede markedsforholdene. Dette 7 Terapeutisk bruk av oppvarmet sjøvann samt sjøprodukter (alger) Side 12

14 fører til at man hele tiden må søke etter nye forretningsområder for å holde seg attraktiv. Reiseliv er en viktig næring for kommunens 2800 innbyggere og Selje er utpekt som et tusenårssted med sin umiddelbare nærhet til Selje Kloster på øya Selja. Foto: Selje Hotell Utsnitt fra rom og spaavdeling på Selje Hotell Hotellet har per i dag en avtale med kommunen om utleie av basseng til kommunens svømmeopplæring. Man ser at det i forbindelse med samhandlingsreformen kan være muligheter for videre samarbeid med kommunen innen helse, særlig siden både helsesenteret og Seljetunet omsorg og rehabiliteringssenter ligger like i nærheten. Norlandia Care AS Norlandia Care er et av selskapene som har lang erfaring med pasienthotell, eldreomsorg og barnehager. Selskapet er en del av Norlandia Care Group as som i 2011 hadde en omsetning på 1218 MNOK. Selskapet sysselsetter 2600 medarbeidere og er den største operatøren på pasienthotell i Norden. De 6 pasienthotellene er lokalisert i umiddelbar nærhet til store helseforetak og gjestesegmentene er selvhjulpne pasienter, pårørende og vanlige hotellgjester. For best mulig å tilpasse seg sine målgrupper har hotellbyggene gjennomtenkte fleksible løsninger som tar hensyn de krav, logistikk, hotellservice og omsorg som skal til for å kunne betjene de ulike gjestegruppene. Med kombinasjon av servicekompetanse fra hotelldrift og helsefaglig ekspertise er de i stand til å tilby den service og atmosfære som forventes av et hotell, samtidig som pleie og medisinsk behandling er tilgjengelig for de som måtte trenge det. Selskapet har også fokus på aktiviteter og markedsfører sitt produkt med aktivitetsgaranti. Man vet at trivsel påvirker rekonvalesensperioden, og det er derfor viktig med sosialisering og aktivisering. Som et ledd i dette har flere av pasienthotellene tilgang til treningssenter og/eller svømmebasseng. Norlandia Care besitter en unik erfaring og kompetanse som vi mener kan ha stor overføringsverdi til Side 13

15 dette prosjektet. Et interessant moment er at selskapet blander «pasientgjester» med «hotellgjester» og at denne blandingen er uproblematisk så lenge det er lagt til rette for det. Det er viktig med et servicesenter bestående av tilgang til lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, resepsjon, kafeteria, aktivitetstilbud. I pasienthotellet er servicesenteret lik resepsjonen. Muritunet AS Muritunet Senter for mestring og rehabilitering er en lokalisert i Norddal kommune i Møre og Romsdal på turistveien mellom Trollstigen og Geiranger. Store aksjonærer er fylkeskommunen, flere kommuner, lokale helselag og Nasjonalforeningen for Folkehelse. I 2011 hadde selskapet en omsetning på vel 48 millioner og 98 ansatte. Muritunets formål er å gi medisinsk behandling, trening og mestringstilbud som en del av det totale helsetilbudet i denne landsdelen. Muritunet er et rehabiliteringssenter som har bygget opp spisskompetanse innenfor ulike fagområder. Her får den enkelte i samspill med fagpersonalet muligheten til å lære å mestre egen sykdom og plager. Det faglige tilbudet ved institusjonen er i dag regulert i en rammeavtale mellom Helse Midt-Norge RHF(HMN), NAV og Muritunet AS. Muritunet har i dag 98% belegg på overnattingskapasitet, samtidig som det har tilgjengelig ressurser på ulike behandlingsformer og aktivitetstilbud. På bakgrunn av dette er det nå signert avtale med en lokal investor om å bygge et helsehotell på nabotomten. Avtalen går ut på å kunne bruke hotellet som et overnattingstilbud for pasienter som ikke lengre må være i hovedbygningen, men som fortsatt har behov for oppfølging og behandling. Hotellet vil også kunne være et overnattingstilbud for familie og pårørende. Avtalen gjelder fra september til mai måned, mens det i mai, juni, juli og august vil være et «vanlig» turisthotell for besøkende til regionen. Mellom Muritunet og hotellet åpner det sommeren 2013 et helsebygg som vil huse et offentlig treningssenter, tannlege, lege og annet som vil være med å komplimentere det allerede eksisterende tilbudet i kommunen. Kommunen og Muritunet er hovedinvestorer og vil leie ut til andre næringsdrivende. Samarbeidsavtaler gjør at man har tilgang til de ulike tilbudene som finnes av infrastruktur som basseng, klatrevegg o.l. Side 14

16 Helgeland Rehabilitering Institusjonen ligger i Vik, kommunesenteret i Sømna, helt sør på Helgelandskysten og er en viktig arbeidsplass i kommunen. Fra å være en kommunal eid institusjon overtok Helgelandssykehuset HF driften og Helgeland Rehabilitering er i dag en del av Fysikalsk medisin og rehabiliteringsavdelingen ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Helgeland Rehabilitering tilbyr ulike former for rehabilitering og opptrening etter sykehusopphold eller langtids sykdom. Hjerneslag, brudd, protesekirurgi, KOLS, muskel- og skjelettlidelser er hovedområdene. Institusjonen har avtaler med Helse Nord og Helgelandssykehuset HF, samt et tilbud til kommunene om kjøp av rehabiliteringsplasser til en døgnpris på kroner. Helgeland Rehabilitering har 23 senger, basseng, treningssal, treningskjøkken og møterom. Det interessante med Helgeland Rehabilitering er deres samlokalisering med andre næringer. Institusjonen er samlokalisert med Nord Norsk Pensjonistskole og Sømna Kro og Gjestegård i Vik (65 senger), blant annet for å dekke overnattingsbehovet som både rehabiliteringssenteret og kommunen har. Det er butikk, bibliotek, frisør, fotpleier, bank og post i nærheten. Vik sentrum har en god oppbygning av gangveier og grøntarealer som er tilrettelagt for rullestolbrukere. Naturen er her som mange andre steder i Norge, en viktig ressurs for rekonvalesensen. Helse i Valdres Arena Helse i Valdres er et nettverkssamarbeid mellom reiselivsaktører og helse- og rehabiliteringsbedrifter i Valdres. Målet er å øke verdiskapningen i deltakerbedriftene gjennom FoU, forskning og kompetanse. Valdres Næringshage er operatør og innovasjonsfasilitator for dette arenaprogrammet. Oppland fylkeskommune har igangsatt en rekke omstillingsprosjekter for reiselivsnæringen, som er en viktig næring i regionen. Oppland har mange høyfjellsdestinasjoner som sliter med lav lønnsomhet. Samtidig har regionen også flere rehabiliteringssentre. Arenaprosjektet Helse i Valdres opplever at dette arbeidet må ha et langsiktig perspektiv på grunn av at helse er en Side 15

17 spesiell og sammensatt bransje 8. Lav grad av innovasjon i rehabiliteringsinstitusjonene og utfordringer med hensyn til tidsperspektiv på grunn av innkjøpsordninger er en utfordring. Det er grunn til å tro at dette også vil gjelde i andre regioner. Arbeidet igangsatt av Helse i Valdres har resultert i at en har identifisert nye aktivitets-områder, for eksempel forsvarsveteraner, ettervern rusomsorg, kronikere, aktivitetshjelpe-midler, velferdsteknologi, helseturisme, idrettsturisme, seniorsegment og mestringsveier til arbeid. Samfunnsregnskapet Reiselivsnæringen bidrar til store ringvirkninger til andre næringer og er en viktig bidragsyter til bl.a. transportnæringen, kulturinstitusjoner og fellesgoder i samfunnet. Det totale konsumet fra turister var i 2009 på 105,5 mrd der 70% ble brukt på rene «reiselivsprodukter» som overnatting, servering, museum, turoperatører, transport. Hele 30% av konsumet representerer turistenes kjøp fra andre næringer, dvs i overkant av 30 milliarder kroner årlig. Reiselivsnæringen er en av våre største eksportnæringer der utenlandske gjestedøgn i 2012 utgjorde vel 27% av totale overnattinger. Hotellovernattinger står samme året for 19,8 millioner overnattingsdøgn. Halvparten av norske hotell er distriktshotell, dvs om lag 600. Investeringene innen hotellnæringen konsentreres om byhotell; de siste 20 år er antall byhotell økt med 70% mens det har vært en nedgang på 13% for distriktshotell. I samme periode er 118 distriktshotell blitt lagt ned. Dette er en alvorlig utvikling for hele reiselivsindustrien i landet siden det er distriktene som står for en stor del av attraksjonsverdien til reisemålet Norge. Konsekvensen av nedlagte distriktshotell er at arbeidsplasser og verdifulle ringvirkninger går tapt. Som eksempel på de ringvirkninger som hotellnæringen fører til kan modellen under fra Selje Hotell belyse dette. 8 Helse i Valdres. Søknad om videreføring i Arena-programmet. April 2013 s 10. Side 16

18 SAMFUNNSREGNSKAP Ringvirkninger fra Selje Hotell 17 årsverk i Selje Hotell Bidrar til: 8 årsverk hos norske leverandører 2,9 mill. i skatter og avgifter Kan finansiere lønn for: 10 årsverk i offentlig sektor Kilde: NHO Som vi ser er sysselsettingseffekten av Selje Hotell betydelig for lokalsamfunnet, noe som også gir inntekter til kommunekassen. Verdiskapningen i 2011 som genereres fra Selje Hotell illustrer bidraget til samfunnsregnskapet. ok saasdfasdf Reiselivsnæringen bidrar til store ringvirkninger til andre næringer og er en viktig bidragsyter til fellesgoder i samfunnet. Foto: Espen Mills/Tasteofnationaltouristroutes.com/visitnorway.com Side 17

19 Selje Hotell Verdiskaping: Skatte- og avgiftsbidrag: -Skatter og avgifter fra ansatte: 6,7 millioner 2,4 millioner 2,8 millioner -Bedriftsskatter: -0,4 millioner Samlet bidrag til norsk økonomi Verdiskaping: 12,9 millioner Skatte- og aviftsbidrag per årsverk: 140 tusen Skatte- og avgiftsbidrag: 5,3 millioner Verdiskaping per årsverk: 400 tusen Norske underleverandører Skatt og avgift i % av verdiskaping 41 % Verdiskaping: Skatte- og avgiftsbidrag: 6,2 millioner 2,9 millioner 9 6,6 millioner i skatter og avgifter kan finansiere: 12 årsverk i offentlig sektor eller 8 sykehjemplasser eller 46 kommunale barnehageplasser Hvilke konsekvenser får det for lokalsamfunnet dersom hotellet legges ned? Ifølge Menon Business Economics 10 vil reiselivsnæringens nedadgående utvikling medføre flere selvforsterkende spiraler som modellen under viser. 9 NHO/SSB Selje Hotell Side 18

20 Figur 5-1 Illustrasjon over struktur- og markedsendringenes konsekvenser for reiselivsnæringen En nedgang i reiselivsnæringen medfører at færre er med på å finansiere fellesgodene i samfunnet. Regionens attraktivitet forringes og innbyggere med høyere utdanning søker seg bort. Ved fraflytting blir det vanskeligere å holde bostedskvaliteten i lokalsamfunnet og skoler, postkontor, servicetilbud legges ned. Dette fører igjen til mer fraflytting. Hvordan kan kommunens forpliktelser i forbindelse med samhandlingsreformen kunne gi et mer lønnsomt distriktshotell, bevare helårs arbeidsplasser i kommunen, utvikle reiselivsproduktet og samfunnsøkonomisk være lønnsomt? For å besvare dette må vi se på distriktshotellenes konkurransefortrinn. Hva er det som gjør at hotellene skal kunne være en samarbeidspartner i forbindelse med samhandlingsreformen? 10 Strukturendringer og markedssituasjon i distriktsreiselivet i Buskerud s31-32 Side 19

21 Mange distriktshotell av en viss størrelse kan tilby: - Sengeplasser med eget bad - Døgnbemanning - Kjøkken - Restaurant - Oppholdsrom - Møtelokaler - Heis - Tilbud om aktiviteter, i noen tilfeller basseng og treningsrom - Sentral beliggenhet på tettstedet En annen fordel er at distriktshotellet har ledig kapasitet som kommunen kan benytte som en «buffer» for sine helseforpliktelser. For kommunen blir det da et spørsmål om hva det vil koste å bygge opp egen fast kapasitet som i perioder kanskje ikke blir fullt utnyttet. Alt etter kommunens behov og hotellets forfatning vil en måtte oppgradere og tilrettelegge bygningsmassen. Dette vil vi komme nærmere inn på under avsnitt «Hva kreves av hotellene?» på side 31. Distriktshotellet har ofte gode servicetilbud, døgnbemanning og ledig kapasitet som kommunen kan benytte som en «buffer» for sine helseforpliktelser. Foto: CH - Visitnorway.com Side 20

22 Selv om tallene ikke kan sammenlignes direkte, er det interessant å se på hvilke kostnader som gjelder for ulike døgnopphold. Her er det viktig å påpeke at et gjestedøgn på et hotell ikke inkluderer de helsefaglige tilbudene som for eksempel et døgn på sykehus eller sykehjem. Tallene i tabellen under er dessuten gjennomsnittlige og med store variasjoner innen samme gruppe. Når det gjelder sykehus så koster eksempelvis en hofteoperasjon om lag kroner, en vanlig fødsel om lag kroner og en levertransplantasjon om lag 1,2 millioner kroner. Det samme gjelder distriktshoteller med store prisforskjeller alt etter sted, sesong og hotellets fasiliteter. Sammenligning av døgnpriser: Sykehus Kr Sykehjem Kr Rehabilitering Kr Distriktshotell Kr Spørsmålet blir da om hvor mye helse en kan tilføre på prisen for et gjestedøgn ved et distriktshotell før en kommer opp på kostnaden for et døgn på en behandlingsinstitusjon. Dette er en del av samfunnsregnskapet. For at helse skal være en del av distriktshotellets forretningsområde har vi utarbeidet en samlokaliseringsmodell som vi mener kan være en del av løsningen Gjennomsnitt døgnpris basert på årsrapport Helse SørØst. 14 Horwath «Norsk Hotellnæring 2012» Side 21

23 SAMLOKALISERINGSMODELL For å snu den negative utviklingen hos distriktshotellene er det nødvendig å samarbeide over kommune- og regionsgrenser for å skape sterke lokomotiv i området. Distriktshotellet bør søke allianser på tvers av bransjer og i samarbeid med komplementære miljøer. Distriktshotellet må være noe mer enn en tilbyder av senger. Foto: CH - Visitnorway.com Enkelte distriktshotell kan ofte karakteriseres som et «samfunnshotell», dvs. et samlingssted for lokalbefolkningen på flere områder enn kun som overnattingssted. Eksempelvis benytter Selje kommune seg av Selje hotells basseng til blant annet svømmeopplæring fordi kommunen selv ikke har eget kommunalt bad. Videre tilbyr hotellet treningssenter, ikke bare til egne gjester, men også til stedets beboere. Slike samarbeidskonstellasjoner kan utvikles videre gjennom blant annet samhandlingsreformen. Det er «samfunnshotellet» vi tar utgangspunkt i ved bruk av modellen, ikke høyfjellshotell eller andre hotell som ikke ligger i nærhet til et lokal/regionalt sentrum. For at distriktshotellet skal kunne overleve i et endret marked må man derfor se på hotellet som mer enn en tilbyder av senger. Hotellet har en infrastruktur som gjerne består av resepsjon, kjøkken, senger, restaurant, svømmebasseng, møtefasiliteter o.l. Infrastrukturen som hotellbygningen representerer kan deles opp og optimaliseres ved å leie ut til ulike leietakere. På denne måten sikres kontantstrømmen og eier vil ha muligheten til å spre risikoen over flere områder. Investorer ser gjerne distriktshotell som en lite lønnsom investering ettersom de ser på hotellet kun som et overnattingsprodukt. Derimot mener vi at investeringsviljen kan øke dersom man synliggjør nye forretningsmodeller i hotellets infrastruktur der eiendommen har andre inntektskilder enn tradisjonell hotelldrift. Side 22

24 Samlokaliseringsmodellen viser hvordan bygningsmassen kan deles opp og utnyttes til ulike forretningsområder: Mulige forretningsområder At helse er viktig er det ingen i tvil om. Men at helsesektoren virkelig kan fungere som en motor for vekst og sysselsetting i fremtiden, når vi vanligvis ser på helse som en kostnadsfaktor som folk og bedrifter ønsker å minimere, stiller nok de fleste et spørsmålstegn til. Her må vi minne oss selv på konklusjonene fra moderne vekstteorier. 15 De viktigste kildene til økonomisk vekst er ikke maskiner, varer, hard-teknologier, tjenester, ikke masser av mennesker og ikke kapital. Den viktigste faktoren er fremgang i produktiviteten. Helsetrenden er ikke bare en «døgnflue», skal vi tro den 6. Kondratieff konjunktursyklus. (se figur under) Som Leo Nefiodow 16 trekker frem i sin bok «Der sechste Kondratieff» er det Side 23

25 gjort en detaljert analyse som viser at helsesektoren vil være bærer av den neste langsiktig konjunktursyklus. Dens viktigste nyvinningene vil være psykososial helse og bioteknologi. 17 Tekstil Transport Masse konsum Individuell mobilitet Globalisering kommunikasjon Sunnhet Vitalitet wellness Vi vil i det nærmeste avsnitt se på ulike forretningsområder som kan være aktuelle for distriktshotellet. Vårt oppdrag har fokus på samhandlingsreformen, men vi har også tillatt oss å se på andre forretningsområder, da vi ser at reformen flere steder på god vei er implementert. Dette løser allikevel ikke distriktshotellets utfordringer. Samhandlingsreformen tar for seg det offentlige ansvaret innen for helse. Helse er et stort område der blant annet helseturisme er blitt et kjent begrep. Vi har valgt å dele opp helseturisme i to kategorier; behandling/operasjonsreiser og wellness/velvære. Vi mener at sistnevnte er den mest realistiske målgruppen Norge bør fokusere på. Selv om førstnevnte kategori har store økonomiske gevinster i mange andre land 18, mener vi kategori to er mest realistisk og vi snakker i hovedsak om forebyggende tiltak. Dette finnes ute i Europa på steder som blant annet tilbyr wellness/velvære i ulike former. Være seg aktiviteter, bevegelse, terapi, massasje, kostholdskurs, treningsprogram o.l. Alt dette er viktige elementer i helseforebyggende tiltak Side 24

26 Fra Samhandlingsreformen har vi identifisert mulige forretningsområder vi anser som aktuelle for distriktshotellet. Disse er utskrivningsklare pasienter, lokaler til forebyggende arbeid, lokalmedisinske sentre og rehabilitering. 1. Utskrivningsklare pasienter Denne pasientgruppen er utgangspunktet for ideen om distriktshotellenes ledige kapasitet. Tanken er at deler av hotellets infrastruktur leies ut, det være seg rom med senger, gjerne en restaurant, fellesareal, tilgjengelig trening og/eller bassengfasiliteter som kan gjøre det mulig å ta i mot slike pasienter. En stor utfordring er at enkelte av disse pasientene ikke er friske nok til å klare seg uten tilsyn. Hotellets infrastruktur vil da måtte oppgraderes og tilpasses og helsepersonell være tilgjengelig til å ta seg av disse pasientene. Hvis dette er en målgruppe for kommunen og hotellet, mener vi denne driftes best av egne driftsselskap som allerede er leverandører av denne type tjenester, f.eks. Norlandia Care eller andre drivere av pasienthotell. Det kan også være en mulighet å dele opp infrastrukturen i en pasientdel og en hotelldel der det ligger til rette for dette. Ved en sammenslåing av helsekunde/turist er det viktig at hotellfølelsen blir ivaretatt på fellesområdene, slik drivere av dagens pasienthotell stiller strenge krav til. Dette vil også være en forutsetning for distriktshotellene. Utfordringen med utskrivningsklare pasienter er at mange er for dårlige til å kunne innlosjeres på et pasienthotell. Det viser seg at størrelsen på denne målgruppen varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har få utskrivningsklare pasienter mens andre, spesielt i de større byene, har en stor utfordring knyttet til denne pasientgruppen. I små kommuner vil det derfor være dårlig samfunnsøkonomi å investere i ny eller tilpasset infrastruktur fremfor å benytte seg av sykehusenes tilbud i dag til en døgnpris på kr Sykestuer/lokalmedisinske sentre I det lokale arbeidet med samhandlingsreformen ser en at sykestuer/lokalmedisinske sentre er i ferd med å blomstre opp som følge av behovet for en mellomstasjon mellom sykehus og primærhelsetjeneste. Dette gjelder særlig i distrikt der det er lang vei til sykehuset. Det er 40 sykestuesenger i 16 kommuner i Finnmark. Det er variasjon i bruken av sengene, både hva gjelder kapasitetsutnyttelse, liggetid og pasientsammensetning. De vanligste sykdommene er Side 25

27 lungesykdommer, kreft, hjertelidelser og psykiatriske lidelser, i tillegg til skader og observasjonspasienter. Denne type kundegruppe mener vi best egner seg der hvor hotellets omdefineres til et helsehus der sykestuen, gjerne i tilknytning med andre helsetjenester (fysioterapi, legekontor), lokaliseres. 3. Rehabilitering De viktigste gruppene kommunene kan forhindre innleggelse for og håndtere selv, eventuelt i samarbeid med private aktører kan være 19 : o Lungebetennelser o Hjertesvikt o KOLS Omfanget for disse pasientgruppene er årlig ca. 8-12% av innleggelsene innen medisinske diagnoser. Dette representerer rundt mill kroner på årsbasis. For en gjennomsnittskommune med innbyggere kan det utgjøre ca. 1,2 millioner etter 2-3 år eller ca første året. Framtidige finansieringsløsninger bør i første runde ifølge flere eksperter konsentrere seg om rehabilitering. Det har i liten grad fått oppmerksomhet i arbeidet med gjennomføringen av Samhandlingsreformen. Ifølge Helsedirektoratet bør halvparten av rehabiliteringen som i dag foregår i spesialhelsetjenesten med fordel foregå i kommunene. Mens spesialisthelsetjenesten behandlet ca pasienter i døgntilbud i 2007, er dette tallet redusert til i Verdien av et dagtilbud synker sterkt med lang reisetid dagtilbud kan for store deler av landet ikke erstatte døgnoppholdene. De fleste private rehabiliteringsinstitusjonene oppsto på 1900-tallet som rekonvalesenthjem som etter hvert fokuserte på kosthold og avkopling. Etter hvert ble nytten av aktiv behandling og trening dokumentert og kravene til faglighet ble skjerpet. Det siste tiår har det skjedd en omstilling der disse institusjonene nå inngår som en del av spesialisthelsetjenesten. Ikke alle har klart overgangen og mange sliter med samme utfordringer som distriktshotell med lavt d575 Side 26

28 belegg og dårlig lønnsomhet. Det har ført til at flere av tjenestene rehabiliteringsstedene tidligere hadde ble lagt ned, og dermed mistet de en viktig inntektskilde. Tilbudene representerte deler av det som blir presentert under helseturisme i dette dokumentet. I dag har15 av landets 19 fylkeskommuner opprettet en egen rehabiliteringsavdeling i eller utenfor sykehusene. Resterende fylkeskommuner tilbyr rehabilitering som en del av tilbudet ved andre sykehusavdelinger, som del av det polikliniske tilbudet eller gjennom tilbud ved institusjoner uten tilknytning til sykehus. 13 fylkeskommuner har i tillegg egen poliklinikk for rehabilitering Distriktshotellets infrastruktur kan ikke erstatte og bør heller ikke konkurrere med kommunens egen rehabiliteringsinstitusjon, men der hvor slike ikke finnes, kan infrastrukturen til samfunnshotellet være en del av løsningen Helse spås å bli en viktig drivkraft i fremtidens reiselivsnæring Foto: CH - Visitnorway.com 4. Forebyggende arbeid Frisklivssentraler er en del av kommunehelsetjenesten og har tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner ved hjelp av helsesamtale, fysisk aktivitetstilbud, tilbud om kostholdsendring, samt tilbud om røykeslutt. Noen kommuner har utvidet sitt tilbud til å omfatte personer med risikofylt alkoholbruk, personer med utfordringer knyttet til psykisk helse, tilbud til barn og unge og deres familier og/eller helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot eldre. Side 27

29 Antall etablerte frisklivssentraler har økt fra 42 i 2008 til 145 i Seks frisklivssentraler er organisert som interkommunale samarbeid mellom totalt 27 kommuner. Helsedirektoratet anbefaler etablering av frisklivsentraler i alle landets kommuner, eventuelt gjennom interkommunale samarbeid. Frisklivsentralen kan være en mulig leietaker i distriktshotellet på grunn av den infrastruktur som allerede eksisterer der, for eksempel treningsrom, basseng og møterom. Som et eksempel på dette kan det nevnes at det er inngått en avtale om samarbeid mellom Muritunet og det planlagte nabohotellet for å kurse ulike kundegrupper i kosthold tilpasset egen livssituasjon. 5. Helseturisme Helseturisme med wellness og velvære har eksistert i lang tid også i Norge. Kurbad, rekonvalesens og i senere tid også SPA er alle en del av definisjon helseturisme. Mens begrep som kurbad og rekonvalesens forsvant ut av det norske markedet, har dette økt i andre deler av Europa gjennom kjente kursteder og med behandlinger som therma, thermae, thermal SPA. Bare i Østerrike mener man å kunne dokumentere at hoteller som kan tilby velværeopphold har tidoblet seg de siste ti år. Dette forteller noe om en økende etterspørsel og hvilke potensial som finnes i denne delen av helseturismen. Bakgrunnen for at dette markedet er stort i andre deler av Europa henger sammen med hvordan egen helse i større grad enn her hjemme blir oppfattet som et personlig ansvar. Det gjør at individet selv må ta grep for å unngå sykdom eller skader som kan føre til store personlige økonomiske utgifter. Tidligere rekonvalesenstilbydere er i dag borte, og det er få incentiver for denne type helsefremmende tiltak, Det forebyggende (forretnings)området som samhandlingsreformen trekker frem, er en mulig leietager inn i infrastrukturen som hotellet er en del av. Samhandlingsreformen trekker frem økt fokus på forebyggende helsearbeid, og det er nettopp det denne type helseturisme dreier seg om. Når man ser på de ulike tilbudene som presenteres på de ulike kurbad og therma-spa, er det ulike tilbud knyttet til bevegelse av kroppen, massasje, behandlinger, kostholdskurs og veiledning som står i fokus. 20 Bare i Tyskland finnes det over wellness og skjønnhetshoteller. Det finnes 350 kvalitetssertifiserte helseressort og 20 Side 28

30 spa 21. Det tyske markedet er et av de aller viktigste for norsk reiseliv. Med de tradisjoner det tyske markedet har for å benytte seg av slike tilbud, vil de kunne være en meget viktig kundegruppe for denne type produkter, forutsett at stedet holder høy standard. På vinterkonferansen for reiselivet i Nord-Norge i mai 2013 presenterte amanuensis ved Markedshøyskolen Arvid Flagstad blant annet at helseturismen er et av de markeder som vil kunne bidra til å styrke reiselivsnæringens helårsdrift. Flagstad mener samtidig at helseturismen er en av de mest intensive former for turisme når det gjelder verdiskaping og kompetansekrav. Flagstad kunne vise til at velværesegmentet vokser med 10% årlig og at denne kundegruppen har 60% høyere forbruk enn andre kundegrupper i følge en tysk undersøkelse. På bakgrunn av dette er sannsynligvis denne kundegruppen også mindre påvirket av konjunkturer. I tillegg til yrkesreiser og fritidsreiser er en tredje kategori helsereiser på vei. I år 2020 vil hver tredje innbygger i OECD-området være over 60 år. Mens det i Norge forventes en økning med personer over 67 år i samme periode. 22 «Helse blir således en drivkraft i fremtidens reiselivsnæring» sier Arvid Flagestad. Motivet for å beskytte helsen øker med alderen, og med økende andel eldre ser vi nå forløpere til en ny type reiselivsnæring. Men stadig flere unge mennesker tar også helsen på alvor og helse blir mer og mer i fokus når ferieopphold og reisemål skal besluttes. Dette bekreftes ved den økende trenden vi tydelig ser ute i Europa. Finland er et av de nordiske landene som har jobbet med wellness/well-being. Med sine mange innsjøer har de bygget opp ulike behandlings- og wellneshotell i tilknytning til disse. Der tilbys det konsepter tilrettelagt for ulike kundegrupper innenfor helse og wellness. 23 Vi mener at Norge har store muligheter for å ta en del av dette markedet, men det krever en strategisk tilnærming, det være seg krav til innhold, arkitektur og tilgjengelighet «Privat i Offentlig sektor»; Helsedirektoratet, _a_practical_example_of_a_new_service_development_nsd_concept_in_tourism_industries Side 29

31 6. Annet Hotellet som fenomen og infrastruktur kan være en spennende arena for andre typer næringer. Kreative, kultur og opplevelsesnæringer kan alle være aktuelle leietagere, samtidig gi en viktig tilleggsverdi tilbake til hotellet ved å tilby den overnattende gjesten noe mer enn en seng. Samtidig vil disse næringene gi mulighet for ulike arrangementer, møter, o.l. som vil kunne benytte seg av hotellets allerede eksisterende tilbud. Det være seg kafe, restaurant, kantine, møterom, konferanser, festivalarena, resepsjon, vaktmester, service, IT, felles kopimaskin osv. En samlokalisering må ikke nødvendigvis avgrenses til kun å omfatte kreative, kultur og opplevelsesnæringer. Det kan like godt kobles på andre tjenesteytende næringer der hvor dette er naturlig. Hotellet kan være en spennende arena for andre typer næringer. Foto: Nancy Bundt - Visitnorway.com Fabrikken på Lillehammer er et godt eksempel på kreativ samlokalisering. Fabrikken huser ca. 30 virksomheter innen kunst, kultur- og opplevelsesnæringene. Siden oppstarten i 2005 med 20 virksomheter har de vokst med små skritt, og disponerer nå ca kvm kontor-, verksted og atelierarealer, samt ca. 300 kvm lagerareal. Samlokalisering tar sikte på å utvikle kraft gjennom å dyrke mangfoldet, føre sammen mange ulike aktører som lever av sitt kreative potensial, og som gjennom å komme og arbeide sammen med andre kan utvikle seg både profesjonelt og mht. inntjening. Et verdiskapende møte mellom en gruppe mennesker og et bygg med potensial for utvikling 24. I en masteroppgave om innovasjon og næringsutvikling av Ingebjørg Boye 25 ble Fabrikken brukt som case. Der er det flere interessante funn som støtter en samlokalisering som en god arena for entreprenørskap, utvikling og mindre bedrifter. Et av de viktigste funnene er at denne samlokaliseringen ikke bare flytter eksisterende næring til et nytt lokale, men den viser seg å bidra til både nyetableringer, økt omsetning og tilflytning Masteroppgaven; "Hvilke faktorer har betydning for om entreprenører innen kulturnæringer velger å bli i næringsfelleskapet Fabrikken eller forlate det?" av Ingebjørg Boye Side 30

32 Dersom man går videre på denne klyngetankegangen kan man også se for seg næringshagen med lokale bedrifter som går sammen i et kontorfellesskap i hotellbygningen. Som et apropos kan nevnes den såkalte Lotte pleiehjemsmodellen i Danmark. Her blir det private aldershjemmet drevet på de eldres premisser. Livsglede, aktiviteter og god mat står i sentrum og det viser seg at de eldre lever dobbelt så lengre på slike pleiehjem. Kanskje en idé for enkelte distriktshotell? Laget bål av de hvite frakkene Da Lotte pleiehjem i København skulle markere sin nye profil, ble de ansattes hvite frakker kastet på et stort bål i hagen. Se nyhetssak: Ikke alle forretningsområdene vil være like enkle å gjennomføre for distriktshotellet. De tre første forretningsområdene krever mer logistikk og tilpassing av infrastruktur, utfordringer med tanke på turist/pasient, samt krav til universell utforming som ofte gjør det dyrere å tilpasse enn å bygge nytt. Forretningsområdene vi mener er enklest å tilpasse, er helsefremmende tiltak, helseturisme og annet. (dvs, ulike tjenesteytende næringer som vist i modell). Vi mener derfor man bør ha fokus på disse i et hovedprosjekt. Hva kreves av hotellene? I vår modell velger vi å se på hotellet som en eiendom med infrastruktur som kan leies ut til ulike behov i regionen. Det er flere grunner til dette. Mange av dagens distriktshotell har stort behov for oppgradering og tilrettelegging for nye markeder. På grunn av svak besøksprosent de siste år er det lite kapital igjen hos dagens hotelleiere og de er dermed avhengig av ekstern kapital for å kunne ta de grep som skal til. De kommersielle investeringskravene er krevende å tilfredsstille for et samfunnshotell. Man er derfor nødt til å tenke nytt. Det er stor forskjell å eie et næringsbygg med flere mulige leietakere enn å basere seg på gjestedøgn alene. Det vil være den enkelte kommune som må definere hva som trengs av ulike tilbud knyttet til forebygging og rehabilitering. Det er derfor viktig at kommunene i dialog med de ulike aktørene (hotell og helseleverandører) får definert dette. På den måten vil man kunne tilrettelegge Side 31

33 og tilpasse seg behovet i kommunen/kommunene som ønsker å benytte seg av tilbudet. Det er naturlig å se på hvordan ulike kommuner i fellesskap kan bygge opp et miljø for denne typen helsetjenester, samtidig som de understøtter sitt samfunnshotell ved å leie infrastruktur på en mer permanent basis. Det gjør at den økonomiske forutsigbarheten gir mulighet for å tilpasse seg nye krav som turister i dag stiller samt øker attraksjonen for stedets befolkning. Det er viktig at man legger til rette for infrastruktur som kan brukes til helseforebyggende og rehabiliterende tiltak i tilknytning til, eller i eksisterende bygningsmasse. Det har vært viktig å definere hvilke type tilbydere/hoteller som er relevante i forhold til å kunne være en arena for kommunens behov for helsetjenester. I dialog med ressursgruppen ser vi at distriktshotellet som passer til dette formålet er noe man ofte definerer som «samfunnshotellet». Samfunnshotellet er gjerne en arena for kommunens innbyggere for julebord, dåp, konfirmasjon, bryllup, møter, arrangement, svømmetrening, eventuelt annet som hotellet har kunnet tilby på bakgrunn av fasiliteter. Krav til hotellet bør være: Ledig kapasitet på senger og/eller lokaler Være i drift Sentrumsnært med kort vei til offentlige kommunikasjonsmidler, infrastruktur, legekontor, butikk, annen næringsvirksomhet Mulighet for å dele opp bygningsmassen; hotellgjester/helsepasienter Ikke alle hoteller tilfredsstiller disse kravene umiddelbart og en må derfor ut fra leietakers behov regne med en oppgradering av lokalene det er snakk om. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig å overta hele bygningsmassen og å yte helsetjenester, alternativt dele opp hotellet med egen «helsefløy». For at hotelleier skal ta risikoen for denne investeringen vil det være en forutsetning at langsiktige avtaler utarbeides. For kommunen vil det være et spørsmål om det lønner seg å bygge et nytt helsehus eller å rehabilitere et eldre distriktshotell. På Lillehammer er det nylig bygget et helsehus med 40 pasientrom til en kostnad på 150 millioner kroner 26. Om denne kostnaden er representativ for helsehus andre steder vites ikke. Samfunnsregnskapet spiller en viktig rolle hva vil det på sikt ha å si for arbeidsplasser og kommunens næringsliv at samfunnshotellet legges ned? 26 Side 32

34 Utfordringer Det viktigste suksesskriterium er at det må være et genuint ønske om et livskraftig lokalsamfunn. Kommunen må ha en visjon; hva ønsker man å være for sine innbyggere? Det å identifisere behov og potensial på alle nivåer og å ta grep deretter, er nødvendig for å utvikle bærekraftige distrikter. Revirtenking hindrer innovasjon, og er en av de største utfordringene. Det offentlige og private næringsliv er nødt til å tenke utenfor «boksen» for å kunne endre dagens situasjon. Det innebærer blant annet vilje til samarbeid på tvers av yrkesgrupper, ansvarsområder og geografiske områder. Når det gjelder samarbeid og utleie vil det ved inngåelse av avtaler være Lov om offentlige anskaffelser som vil gjelde dersom kommunen skal være en samarbeidspartner. Hovedtrekk her er paragraf 5 som omtaler grunnleggende krav. Imidlertid er FOU-kontrakter som omfatter utvikling av ny teknologi, nye produkter, nye anvendelsesområder for kjent teknologi eller utvikling av ny kunnskap unntatt lov om offentlig anskaffelser. Bransjespesifikke lover og regler forutsettes derfor å være leietakers ansvar. For hotellet vil det være de til enhver tid gjeldende lover og regler som må følges for å drive hotell. Lov om offentlige anskaffelser 5 Oppdragsgiver skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, sikre høy forretningsetisk standard i den interne saksbehandling og sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører. En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse. Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen. Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Side 33

35 Hovedprosjektet Formålet med hovedprosjektet vil være å prøve ut modellen som er presentert i dette forprosjektet. Gjennom utvalgte case vil vi teste ut hvordan denne modellen blant annet kan være med å løse kommunens behov for infrastruktur i samhandlingsreformen og samfunnshotellets utfordringer som overnattingstilbud. Modellen er universell og kan også brukes til andre næringer utover helse. Derfor bør man i et hovedprosjekt også ta for seg de andre tenkte næringsområdene i en pilot. Slik vil man kunne identifisere og kartlegge de ulike utfordringer, tidsperspektiv og kostnader som knytter seg til de forskjellige næringsområdene. Valg av næringsområder baseres på kommunenes behov og utfra det hvordan hotellet/eiendommens infrastruktur kan tilrettelegges. Mål: Bedre lønnsomheten på de utvalgte distriktshotell Utnytte kommunens ressurser på en mer effektiv måte på tvers av næringer Synliggjøre distriktshotellets ringvirkninger lokalt Utvikle det lokale reisemålet gjennom distriktshotellet Beholde kritisk kompetanse i lokalsamfunnet ved hjelp av samlokalisering Iverksette lokalt entreprenørskap og næringsutvikling Hvordan: Få på plass en samlokaliseringsmodell sammen med kommune og lokalt næringsliv Finne aktuelle leietakere tilpasset kommunens og næringslivets behov Realisere pilotene for å teste ut modellen Side 34

36 Organisering Vi ser for oss følgende mulige forretningsområder til pilotene for revitaliseringen av «samfunnshotellet»: 1 Hotell/helsetilbud 2 Hotell/kunst/kultur 3 Hotell/næringshage/tjenesteytende næringer For at vi på best mulig måte skal kunne dra nytte av lærdommen i hovedprosjektet (piloten) er det viktig at hovedprosjektet er organisert slik at erfaringene fra de ulike casene underveis og i etterkant av prosjektet kan overføres til de andre pilotprosjektene. Dette tenker vi skal gjøres på følgene måte: Som modellen over viser, vil SIVA kunne være prosjekteier og gjennom sitt innovasjonsnettverk (næringshager, kunnskapsparker, andre samarbeidspartnere) koble på en koordinator for prosjektet. Koordinatoren vil sørge for kompetanse- og erfaringsoverføring mellom de ulike Side 35

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hvem skal vi tro på? Lokale tilbud er stor suksess Frode

Detaljer

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av?

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo A. Samhandlingsreformen

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011 Foto: Jo Michael Innhold: Forbehold og tallgrunnlag fra bedriften Hvordan beregnes bedriftens verdiskaping? Ringvirkninger i tall Sammensetting av underleveranser

Detaljer

Samhandlingsreformen hva planlegger kommunene, og hvordan vil dette påvirke sykehusenes aktivitetsnivå

Samhandlingsreformen hva planlegger kommunene, og hvordan vil dette påvirke sykehusenes aktivitetsnivå Samhandlingsreformen hva planlegger kommunene, og hvordan vil dette påvirke sykehusenes aktivitetsnivå Trude Fagerli Deloitte AS. Oslo, 03, 2012 Agenda Innledning hva er Samhandlingsreformen Hvilke aktiviteter

Detaljer

Om etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene status og videre utfordringer

Om etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene status og videre utfordringer Om etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene status og videre utfordringer Svanhild Jenssen Konst. Samhandlingsdirektør Helse Midt-Norge RHF Faglig innhold Øhj tilbudet i kommunene

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Per I. Aronsen Født i Honningsvåg Deltatt i utviklingen av reiselivsnæringen i Finnmark og Troms gjennom

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Status Norsk Hotellnæring 2011

Status Norsk Hotellnæring 2011 Status Norsk Hotellnæring 2011 NBTA 27. september 2011 Erik Myklebust Status Norsk Hotellnæring 2011 Agenda Om Horwath Consulting Status Norsk Hotellnæring Resultater 2010 og hittil i 2011 Trender, utvikling

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrå. NHO etterstreber at modellene og utregningsmetodene som er benyttet er korrekte og oppdaterte, men påtar seg ikke ansvar

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Et kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon

Et kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon Et kunnskapsbasert reiseliv Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon Hva skal jeg snakke om? 1. Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal utvikling siste 10 år 2. Hvordan har norsk

Detaljer

Samhandlingsreformen - Implikasjoner for palliasjon

Samhandlingsreformen - Implikasjoner for palliasjon Samhandlingsreformen - Implikasjoner for palliasjon 12. Landskonferanse om utfordringer ved livets slutt Oslo 21. september 2012 Tor Åm Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Samhandlingsreformen;

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

Samhandling Helgeland. Samhandlingssjef Iren Ramsøy 10 11 juni 2015

Samhandling Helgeland. Samhandlingssjef Iren Ramsøy 10 11 juni 2015 Samhandling Helgeland Samhandlingssjef Iren Ramsøy 10 11 juni 2015 2 3 Senter for samhandling, Helgelandssykehuset HF PKO ( Praksiskonsulentkoordinator) LMS (Læring og Mestring) KE (Koordinerende enhet)

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Hjemmeboende borgere og digital informasjonsdeling Flemming Bo Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Samfunnsregskapet Stillstand

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden!

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden! Finstadtunet Nytt forebyggende senter I Ski kommune Thorbjørn Engh virksomhetsleder Ski kommune på sporet til fremtiden! Introlåten var One day baby we ll be old med Asaf Avidan. I utgangspunktet en kjærlighetssang

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

SAK 79-14 VEDLEGG 5 - DOKUMENT SAMHANDLINGSPROSJEKT NYE RJUKAN SYKEHUS

SAK 79-14 VEDLEGG 5 - DOKUMENT SAMHANDLINGSPROSJEKT NYE RJUKAN SYKEHUS SAK 79-14 VEDLEGG 5 - DOKUMENT SAMHANDLINGSPROSJEKT NYE RJUKAN SYKEHUS Nye Rjukan Sykehus OPS (offentlig / privat samarbeid) BAKGRUNN Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF 2014-2016 og nye helsepolitiske

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer