Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Kommuneplanutvalg Torsdag på Glitra, umiddelbart etter formannskapets møte. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier Politisk sekretariat NNKALLNG TL MØTE Kommuneplanutvalg Torsdag på Glitra, umiddelbart etter formannskapets møte Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLSTE: Saksnr 7/2013 Godkjenning av protokoll fra planutvalgets møte /2013 Kommuneplan for Asker - høringsuttalelse

3 Lier SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/70 Arkiv: Saksbehandler: Anne K Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 7/2013 Kommuneplanutvalg Godkjenning av protokoll fra planutvalgets møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning:

4 Lier Møteprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalg Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 19:10 19:20 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Helene Justad Leder H Nina E. Johnsen Nestleder V Søren Falch Zapffe Medlem H Per Hægstad Medlem H Ryno Andersen Medlem H Tonje Kristin Evju Medlem A Tov Hasler Tovsen Medlem A Kirsten Hørthe Medlem A Petter Enrique Dreier Medlem A Håkon H. Nordstrand Varamedlem A Runar Gravdal (SV) rynhild Heitmann Medlem KRF Jan O. Stolp Varamedlem SP Espen Lahnstein (SP) Lars Haugen Varamedlem FRP Knut Eilert Sørnes (FRP) Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Hans-Petter Christensen Rådmann jørn Harry Støle Kommunalsjef Einar Heitmann Kommunalsjef Synnøve Tovsrud Kommunalsjef ente Gravdal Kommunalsjef Kristine Kjelsrud Kommunikasjonsrådgiver

5 Diverse tatt opp under møtet: Anne K. Olafsen Utvalgssekretær

6 SAKSLSTE: Saksnr 5/2013 Godkjenning av protokoll fra møte i planutvalget /2013 Meldinger 1/2013 Kommuneplanens arealdel er godkjent av Miljøverndepartementet

7 5/2013 Godkjenning av protokoll fra møte i planutvalget Kommuneplanutvalgs vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Kommuneplanutvalgs behandling: Protokoll fra møte ble godkjent enstemmig. 6/2013 Meldinger 1/2013 Kommuneplanens arealdel er godkjent av Miljøverndepartementet Kommuneplanutvalgs vedtak: Melding nr. 1: Kommuneplanens arealdel er godkjent av Miljøverndepartementet, tas til orientering. Kommuneplanutvalgs behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

8 Lier SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/4883 Arkiv: 140 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 8/2013 Kommuneplanutvalg Kommuneplan for Asker - høringsuttalelse Rådmannens forslag til vedtak: Lier avgir høringsuttalelse til plan for Asker likelydende rådmannens forslag. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommuneplan for Asker legger viktige føringer for Askers utvikling. En rekke forhold ved utviklingen i Asker er av betydning for tilsvarende utvikling i Lier. Det er i forslaget til plan for Asker foreslått arealdisponering og arealutvikling i områdene mot Lier der Lier bør være en viktig samarbeidspart. Rådmannen foreslår at Lier avgir uttalelse der det pekes på de punkter som er av særlig betydning for Lier og de punkter hvor Lier er berørt og ønsker å delta i det videre planarbeid. Vedlegg: Kommuneplan for Asker - Plankart Kommuneplan for Asker Mål, strategier, handlingsdel Utredning: akgrunn Asker formannskapet vedtok i møte 3. september 2013 å legge forslag til plan for Asker ut på høring og til offentlig ettersyn i perioden 1. oktober til 2. desember. Forslag til plan for Asker er i sin helhet lagt ut på

9 ns nettsider: Asker er i noen sammenhenger og for deler av befolkningen Liers viktigste nabo. Asker har viktige servicetilbud for deler av Liers befolkning. Asker sentrum har utviklet seg til et stort handels- og servicesenter som benyttes også av Liers befolkning. Asker har et mangfoldig fritidstilbud blant annet innenfor idrett som også en del av Liers innbyggere benytter seg av. En vesentlig del av Liers arbeidstagere dagpendler østover, til Asker eller gjennom Asker. Transportløsningene i Asker og spesielt mellom Asker og Oslo er av stor betydning for Liers befolkning. Videre strategier for etablering av næring, handel og service kan være av betydning også for Lier. Nærmere om forslaget til plan for Asker olig: Det legges opp til en boligproduksjon opp mot boliger, inklusive sykehjemsplasser og omsorgsboliger i planperioden. Denne boligproduksjonen lokaliseres slik: %-fordeling Sentrale Asker (Høn, Drengsrud, Gulhella, Vettre % Heggedal % Asker nord (Holmen, illingstad, Slependen) % Asker vest (Vardåsen, Dikemark) % Vollen % Nesøya % Rådmannens kommentar: Asker legger opp til en fhv. høy boligproduksjon som trolig vil kunne ta en god del av den lokale etterspørselen. Dersom boligproduksjonen blir lavere enn det markedet har behov for vil det føre til et større press på boligmarkedet i Lier. Deler av Lier er i praksis en del av det samme boligmarkedet som Askers vestre deler. Næringsutvikling Kommuneplanen har avsatt arealer for næringsutvikling, primært i og rundt Asker sentrum, og i Holmen-illingstad-Slependen området. Servicenæringer lokaliseres til sentrene og kontorvirksomheter til Asker sentrum og illingstad-slependen. ndustri/lager virksomheter først og fremst til jerkås næringspark. Kommuneplanen har avsatt arealreserver som ved effektiv utnyttelse kan gi rom for prosent næringsvekst i Asker. Dette er et vekstpotensial langt utover antatt behov i planperioden.

10 Det er ikke lagt inn nye næringsområder, derimot er flere områder foreslått endret fra næring til annet formål, primært bolig. Dette gjelder både bebygde og ubebygde næringstomter, som områdene i ergerveien på illingstad (i henhold til vedtatt delplan), lakstadmarka, Langenga og ns eiendom i Liahagen. Dikemark står foran store endringer når sykehuset legges ned og planene er avklart. Asker vil ta initiativ i planprosessene og det blir viktig å tilrettelegge for investeringer og for ny bruk av den fredete bygningsmassen. Rådmannens kommentar: Asker legger opp til en offensiv arbeidsplassvekst som er relativt sterkere enn den bolig- og befolkningsveksten det legges opp til. Dette gjøres for at flere av ns egne arbeidstagere skal finne arbeidsplasser i egen. Slik vil behovet for pendling til Oslo kunne reduseres og lokale knutepunkter styrkes. Arbeidsplassveksten vil føre til økt behov for innpendling til Asker og denne innpendlingen vil i det vesentlige komme vestfra. Dette krever at det legges til rette for denne innpendlingen ved at kollektivtrafikktilbudet vestfra forbedres. Senterstruktur Senterstrukturen består av tre nivåer; Asker sentrum er senter, Heggedal, Holmen, Vollen og Dikemark er lokalsentra. Ytterligere ble det definert 15 nærsentra. plan , pekes det ut 17 nærsentra i Asker. Asker sentrum og de fire lokalsentrene er utpekt som områdesentre for sine respektive delområder i n. Lokalsentrene kan få en utvidet rolle i forhold til kommunal service og tjenesteyting. Det er imidlertid ressurskrevende å bygge ut tettsteder med offentlig infrastruktur og et offentlig tjenestetilbud, utviklingen av lokalsentrene må derfor prioriteres innbyrdes. Vollen er i all hovedsak ferdig utviklet. Asker sentrum og Heggedal prioriteres de nærmeste årene. Holmen og Dikemark vil komme senere i planperioden. Asker sentrum, senteret: Delmål: Strategi: Asker sentrum videreutvikles som senter og ns største tettsted og knutepunkt Det legges særlig vekt på å utvikle Asker sentrum som en betydelig regional næringsklynge Asker skal: videreutvikle Asker sentrum med høy utnyttelse og urbane kvaliteter prioritere Føyka/Elvely i utbyggingssammenheng prioritere planleggingen av ny E18, inklusive tilstøtende deler av Røykenveien, Slemmestadveien og Drammensveien

11 tilrettelegge for videre byutvikling i forbindelse med ny E18 ved å frigjøre arealer og utvikle et lokalt veisystem med økt kapasitet Lokalsentrene: Heggedal, Holmen, Vollen og Dikemark Delmål: Lokalsentrene skal være lokale servicesentre og møteplasser for sine delområder av n Lokalsentrene utvikles slik at stedenes særpreg, identitet, natur- og kulturkvaliteter ivaretas og videreforedles Strategi: Asker skal: tilrettelegge for handel og tjenesteyting lokalisere barnehager, omsorgsboliger og sykehjem til lokalsentrene bidra til at lokalsenteret utvikles som møteplass og sosial arena ved å tilrettelegge gode utearealer og gatearkitektur med utadvendte forretningsfasader bidra til at lokalsenteret forsterkes som knutepunkt for tog, buss og/eller båt, tilrettelagt med innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil sikre at lokalsenteret bygges opp rundt stedets særpreg, med vekt på å bevare naturgitte kvaliteter og historisk identitet Planbehov: Kommunedelplan for Asker sentrum med omgivelser, fra Høn i øst til Drengsrud i vest, og fra Asker kirke i nord til ondibroen i sør Kommunedelplan/områdeplan for Dikemark, planlagt vedtatt planbestemmelsene er det tatt med følgende krav om planlegging på Dikemark: 2.4 Krav om en samlet plan for Dikemarkområdet For områder på Dikemark som er vist med avgrensning på plankartet, kan arbeid og tiltak som nevnt i pbl og 20-2 (tiltak som krever søknad og tillatelse), herunder opprettelse av ny grunneiendom til slike formål og bruksendringer, ikke finne sted før det er utarbeidet ny plan, enten som delplan eller områderegulering. Forvaltning av bygningsmassen uavhengig av samlet plan Kommunen kan tillate bruksendringer av eksisterende bebyggelse på Dikemark, forutsatt at tiltaket ikke innebærer fysiske tiltak. Slik bruksendring og omdisponering skal sendes Akershus fylkes til uttalelse.

12 Føringer for samlet plan Områder på Dikemark, som på plankartet er vist som kombinert bebyggelse og anleggsformål, kan planlegges for blandet formål med boliger og tilhørende anlegg, offentlig/privat tjenesteyting, næring, med mer, og med hensynssone(r) med angitte særlige hensyn. Dikemark gårdsanlegg kan suppleres med nye anlegg/bebyggelse (f.eks. ridehall) innenfor avmerket område på plankartet, dersom dette er nødvendig for å sikre bevaring og/eller en helhetlig bruk av gårdsanlegget. Det vises for øvrig til bestemmelsenes punkt Rådmannens kommentar: Askers knutepunktstrategi er et kjent grep for å styrke lokale knutepunkt og legge til rette for et bedre kollektivtrafikktilbud. En utvikling av Dikemarkområdet kan ha både positive og negative ringvirkninger for Lier / Lierskogen alt avhengig av hvilket innhold og omfang utviklingsområdet får. Lier bør gis anledning til å følge det videre planarbeidet og kunne gi innspill og vurderinger underveis. Spesielt interessant vil det være å følge med på hvilke transportløsninger som kan være aktuelle for området og i hvilken grad de vil kunne samordnes med transportløsninger for de østre deler av Lier. Massedeponier yggeaktiviteten i Asker medfører omfattende massetransport ut av bygda. Asker vurderer mangel på massedeponier er en regional utfordring. Akershus fylkes har igangsatt arbeidet med en regional plan for masseforvaltning. På søndre Jerpåsen er det foreslått et nytt område for massedeponi som ligger helt inntil Delebekken som utgjør grensen mot Lier: Jerpåsen Søndre. gbnr. 94/4 (XXXV) Gbnr. 94/4 Søndre (nedre)jerpåsen. Jorder og beiter på til sammen ca. 200 dekar foreslås avsatt til arealer for mottak av rene masser som kan gi bedre arrondering for dyrking på jordene senere. Forutsetninger blir at området reguleres med tanke på oppfyllingshøyder varighet av mottak, samt tilfredsstillende adkomst. Det blir krav om adkomst fra Liersiden/E- 18 som ikke berører den verneverdige delen av Gamle Drammensvei i Asker(Kongeveien). Forslaget innebærer omdisponering fra LNF-område til midlertidig anleggsområde. Konsekvensvurdering: ROS Kommunen kjenner ikke til spesielle risiko eller sårbarhetsfaktorer i området. Natur/miljø Det er ikke registrert viktige naturforekomster på eiendommen. Relativt artsfattig område pga jorder og kulturskog. Registreringer må gjøres i reguleringsprosessen da det kan være viktig kantsoner etc. å ta vare på. Kulturminner ngen kulturminner er registrert. Vei/trafikksikkerhet Adkomst må reguleres inn fra Liersiden, kort vei til E-18. Deler av området er støyutsatt, massene kan brukes aktivt til å skjerme gårdstunet. Landbruk Landbruksinteressene blir midlertidig tilsidesatt, men mulighetene for dyrking blir på sikt bedre enn i dag.

13 Friluftsliv/lek/grønnstruktur Området ligger i et landbruksområde som også har en del skogteiger som kan bidra til å skjerme området. Klimautslipp Vil bidra til et bedre klimagassregnskap fordi masser i dag må kjøres langt utenfor n for å deponeres. Gir klart mindre transportarbeid. Lokalt sett er det behov for massedeponier og det vil være samfunnstjenelig å redusere transportbehovet. På kort sikt vil imidlertid omdisponeringen av arealet være negativt for landbruksinteressene. Rådmannens kommentar: Det er viktig å be om at det settes av en tilstrekkelig buffersone langs Delebekken, både av hensyn til bekken og bekkedraget i seg selv og av hensyn til den regionale grøntkorridoren det er enighet om at skal gå mellom Asker og Lier. Rådmannen mener området for massedeponi ikke kan vedtas med en forutsetning om at adkomst må komme fra Liersiden uten at dette er vurdert, behandlet og godkjent i Lier. Som nabo har Lier innsigelsesmyndighet på forhold av betydning for egen og innsigelse kan fremmes i dette tilfellet. Rådmannen mener Lier må kunne forutsette at de endringer det bes om i forbindelse med eventuelt massedeponi tas til følge uten at det er nødvendig å fremme innsigelse. Solli skiarena Et område ved Solli i Vestmarka legges inn som idrettsanlegg (skianlegg) Endringen skjer med bakgrunn i pågående reguleringsplanarbeid for skiarena i dette området. tilknytning til skiarenaen er det vist nye trafikkområder som skal gi plass for utvidet parkering og adkomstalternativer. Dette trafikkområdet ligger nært inntil bekken som danner grensen mot Lier. Det er viktig at det i den videre planleggingen settes av en tilstrekkelig buffersone langs bekken og at Lier tas med som berørt part. Gartnerier Følgende målsetting har ingen direkte betydning for Lier, men er interessant da den berører en situasjon som har paralleller i Lier. Det kan være interessant å følge med på hvilken holdning statlige myndigheter vil ha til denne målsettingen. Asker skal ved rullering av planen kunne omklassifisere enkelte tidligere gartneriområder til boligformål som ledd i avvikling av ulønnsom næring og sanering av forfall, dersom infrastrukturen foreligger. Rådmannens forslag til høringsuttalelse: Asker er i noen sammenhenger og for deler av befolkningen Liers viktigste nabo. En vesentlig del av Liers arbeidstagere dagpendler østover, til Asker eller gjennom Asker. Transportløsningene i Asker og spesielt mellom Asker og Oslo er av stor betydning for Liers befolkning. Deler av Liers befolkning benytter seg av så vel handels- og servicetilbud som fritidstilbud i Asker. Videre strategier for etablering av næring, handel og service kan være av betydning også for Lier.

14 Asker legger opp til en fhv. høy boligproduksjon som trolig vil kunne ta en god del av den lokale etterspørselen. Dersom boligproduksjonen blir lavere enn det markedet har behov for vil det føre til et større press på boligmarkedet i Lier. Deler av Lier er i praksis en del av det samme boligmarkedet som Askers vestre deler. Asker legger opp til en offensiv arbeidsplassvekst som er relativt sterkere enn den bolig- og befolkningsveksten det legges opp til. Dette gjøres for at flere av ns egne arbeidstagere skal kunne finne arbeidsplasser i egen. Slik vil behovet for pendling til Oslo kunne reduseres og lokale knutepunkter styrkes. Arbeidsplassveksten vil også føre til økt behov for innpendling til Asker og denne innpendlingen vil i det vesentlige komme vestfra. Dette krever at det legges til rette for denne innpendlingen ved at kollektivtrafikktilbudet vestfra forbedres og at veisystemet inn mot Asker sentrum og andre arbeidsplasskonsentrasjoner har tilstrekkelig kapasitet. Lier vil be om at dette gjøres til et delmål i Askers plan. Asker har valgt en knutepunktstrategi som vil styrke lokal knutepunktsutvikling og legge til rette for et bedre kollektivtrafikktilbud. Et av disse knutepunktene er Dikemark. En utvikling av Dikemarkområdet kan ha både positive og negative ringvirkninger for Lier generelt og Lierskogen spesielt alt avhengig av hvilket innhold og omfang utviklingsområdet får. Lier ber om å få følge det videre planarbeidet på Dikemark med anledning til å kunne gi innspill og vurderinger underveis. Spesielt interessant vil det være å følge med på hvilke transportløsninger som kan være aktuelle for området og i hvilken grad de vil kunne samordnes med transportløsninger for de østre deler av Lier. planens arealdel er det foreslått et massedeponi på Jerpåsen. Lier vil be om at det settes av en tilstrekkelig buffersone langs Delebekken, både av hensyn til bekken og bekkedraget i seg selv og av hensyn til den regionale grøntkorridoren det er enighet om at skal gå mellom Asker og Lier. Det forutsettes i forslaget til plan at massedeponiet skal ha adkomst fra Liersiden. Lier ber om at området for massedeponi ikke vedtas med en forutsetning om at adkomst må komme fra Liersiden uten at dette er vurdert, behandlet og godkjent i Lier. Som nabo har Lier innsigelsesmyndighet på forhold av betydning for egen. Lier forutsetter at de endringer vi ber om i forbindelse med eventuelt massedeponi tas til følge uten at det er nødvendig å fremme innsigelse. planens arealdel er et område ved Solli i Vestmarka lagt inn som idrettsanlegg (skianlegg). Endringen skjer med bakgrunn i pågående reguleringsplanarbeid for skiarena i dette området. tilknytning til skiarenaen er det vist nye trafikkområder som skal gi plass for utvidet parkering og adkomstalternativer. Dette trafikkområdet ligger nært inntil bekken som danner grensen mot Lier. Det er viktig at det i den videre planleggingen settes av en tilstrekkelig buffersone langs bekken. Lier ber om å bli tatt med som berørt part i det videre arbeidet med trafikkområdene.

15 ebyggelse og anlegg (jf. pbl. 11-7, nr. 1) ruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (jf. pbl. 11-7, nr. 6) Nåværende Nåværende Framtidig På lang sikt Kommuneplan for Asker Framtidig oligbebyggelse ruk og vern av sjø og vassdrag Fritidsbebyggelse Småbåthavn Sentrumsformål Naturområde vann Kjøpesenter Friluftsområde i sjø Del 2 - Arealplan Forretning Offentlig tjenesteyting Hensynssoner (jf. pbl, 11-8) Næringsbebyggelse Hensyn grønnstruktur (H = ) drettsanlegg Hensyn viktig kulturmiljø (H = ) Andre typer anlegg/massedeponi åndlegging etter kulturminneloven (H = ) Grav- og urnelund åndlegging etter lov om naturvern/etter andre lover (H = ) HØRNGSFORSLAG Dato: Kombinert bolig/offentlig tjenesteyting Juridiske linjer og punkter Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (jf. pbl. 11-7, nr. 2) Kommuneplanens arealdel fastsetter fremtidig arealbruk for området, og er ved styrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 1-6. Tiltak etter pbl. 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. Angitt hensyn/nfrastruktur/åndlegging/faresonegrense Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur estemmelsegrense (jf. delplan Holmen - Slependen) Vei Forbudsgrense sjø (strandsonegrensen) Havn Markagrense Parkering Trasé for ny Røykenvei (hovedvei) Tunneltrasé for ny Røykenvei (hovedvei) Grønnstruktur (jf. pbl. 11-7, nr. 3) Trasé for ny samlevei Offentlige formål Grønnstruktur Avgrensning sentrumsområder A = Allmennyttig Naturområde Avgrensning av plan/delplaner = arnehage Friområde Grense for arealformål F = Friområde/idrett Hovedsykkelvei = nstitusjon/sykehjem Hovedturvei/kyststi K = Kirke/gravlund Landbruks-, natur- og friluftsformål (jf. pbl. 11-7, nr. 5) Landbruks-, natur- og friluftsområde MÅLESTOKK: 0 Kollektivtrasé S = Skole Nærsentra T = Teknisk anlegg 200 1: m Kartet er utarbeidet av Asker, plan- og bygningsavdelingen, Geodata Haveråsen Tuemyr naturreservat nnenfor landbruks-, natur- og friluftsområdene finnes bolighus og hytter med natureiendommer og gårdstun med dyrket mark og hager, hvor allmennhetens rett til ferdsel vil være begrenset av friluftsloven. AS R KE LER ÆRUM HL 11 e at en rv ng se vu rre Ul atu n S LLNGSTAD 5 SH Grosetkollen Kreyerskjær K 1 Nesøya v at 6 SH 7 Åsta d natu r r es er Sandungen SH SH K Ulykkesskjær naturreservat 2 10 G 9 8 SH S Ku- Nesøytjern Nesøytjern naturreservat holm- S S ene Vendelholmene NESRU VESTMARKA SH Skaugumsåsen T HV1 S Semsvannet A MN1 MN11 HOLMEN A Semsvannet landskapsvernområde HV3 MN5 MN6 MN7 SH et gg at ho erv a s g e Ha turr na SF F A Mellomholmen Katterompa HO1 /S drettsanlegg for seiling Syverstaddammen /S Torbjørnsøy Furuholmen F S J8 VAKÅS A K J3 Tranevannet K HO2 Kommunedelplan E18 - Asker sentrum Le A D1 D2 HA7 A S F S F HA1 Svarteputt HA3 VA8 ORGEN HA3 O4 Åbydammen S Svinesjøen S lakstadtangen SH ørsholmen A Oppsjø Vardåsen L4 Vardåsen Nedre K Vardetjern VA5 S drettsanlegg for seiling Nordvannet VA6 Ulvenvannet LAKSTAD S SH A vannet O6 O9 drettsanlegg for seiling O10 jerkøyskjær Rogneskjær SH VA3 ONDVANN Kråkholmen HA3 Drengsrudvannet VA4 Lille jerkøyskjær naturreservat F S ondi- S O8 F F F O3 VA2 HA5 Padderudvannet O11 S R2 K A S VA1 F HA2 S F V2 VETTRE V1 O2 HA4 jerkøya naturminne jerkøya S naturreservat D4 Spireodden P V Finsrudvannet friluftsomr. O15 rendsrudvannet Konglungen A Hogstadvannet o k-r ja k D3 Ka J1 O1 ta uk ne ba årdsruddammen ASKER gb an SH F Golfbane Djupalen Konglungen naturminne S D5 H360_2 Skauerholmen Østenstaddammen Slottsberget SH F A F L2 F VOLLEN A L3 SO6 LER S SH S A A10 SO4 DKEMARK P SO7 F S1 SO1 A17 L6 GULLHELLA Verkensvannet L1 Kommunedelplan Dikemark S A1 SO3 F Elnestangen naturreservat S F A2 SO8 SO2 F A12 SO5 Sjøstrand A9 A11 A3 HE10 KJEKSTADMARKA drettsanlegg for seiling HE15 Åstjern Gjellum- F A5 A4 T Stupengdammen A8 A jerkåsholmen S SH A7 vannet HE14 Sibiriedammen HE1 F HE6 HE3 HE12 HE2 HEGGEDAL P K Småvannet HE4 S S HE16 HE 5 A HE13 A T SLEMMESTAD Kistefoss dammen Høymyrdammen HE8 HE9 RØYKEN HE11 RØYKEN J8 N J6 S Terneholmen naturreservat J7 J4 RD E N H360_2 FJ O Hvalstrand J2 EN HØN Langåra Hvalskjæret naturreservat Spannslokket naturreservat LM S H720_1 HO Furuåsen Høgås A Golfbane Haraholmen rønnøya Viernbukta naturreservat Kommunedelplan Holmen - Slependen HVALSTAD MN3 HV2 S G MN4 ergsåsen MN2 S S S Hagahogget F N1 SH Lille Sandungen Skaugumsåsen F naturreservater SH SH småbåthavn Rauskjæra Høyerholmen Det er vedtatt følgende ordlyd for rønnøya: "Område for nåværende godkjente fritids- og helårsboliger, samt nye slike etter vilkår og kriterier som bestemmes av bygningsrådet/ styret." ygningsrådet har som en oppfølging av dette vedtatt kriterier for behandling av søknader om dispensasjon fra reguleringsplan for midlertidig bruksendring av fritidsbolig til helårsbolig.

16 Kommuneplan for Asker Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel

17 nnholdsfortegnelse

18 Forord...side 5 Kapittel 1 nnledning...side 6 Kommuneplanens oppbygging...side 8 Kapittel 2 Overordnet visjon, mål og satsningsområder...side 10 Visjon...side 11 Hovedmål...side 11 Satsningsområder i planperioden...side 11 Kapittel 3 Vekst og utvikling...side 12 efolkningsutvikling...side 15 oligpolitikk og boligsosiale utfordringer...side 16 Næringsutvikling...side 17 Kapittel 4 Areal og transport...side 18 Kapittel 5 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet...side 20 Energi og klima...side 22 Forurensning...side 22 lågrønn struktur...side 23 Kulturmiljø...side 24 Samfunnssikkerhet...side 25 Kapittel 6 Folkehelse...side 26 Kapittel 7 Tettsteder og knutepunkter...side 28 Asker sentrum, senteret...side 30 Lokalsentrene...side 31 Nærsentra...side 31 Kapittel 8 Kommuneplanens handlingsdel...side 32 nnledning...side 33 Utbyggingsstrategi...side 33 Kommunale formålsbygg, idrettsanlegg og gravlunder...side 36 Andre anlegg...side 40 Oppsummering...side 40 Oppfølgende planarbeid planstrategien...side 45 Kapittel 9 Oversikt over vedlegg og referanser...side 46

19 Asker Kommuneplan Forord Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel

20 Kommuneplan Asker Forord Dette er forslag til plan for Asker for perioden , utarbeidet av Rådmannen, justert og vedtatt av Formannskapet. Kommunestyret som har gitt premisser og lagt forutsetninger for planarbeidet. Kommuneplanen er et politisk styringsdokument for utvikling av Asker-samfunnet de neste 12 årene. For å sikre et godt politisk beslutningsgrunnlag, legges planen nå ut til offentlig ettersyn og til høring blant organisasjoner og innbyggere. Planen vedtas endelig primo Asker er en del av en region i sterk vekst og det har vært avgjørende å ha tett kontakt med planmiljøene på ulike forvaltningsnivå, KS, samt Askers nabor, for å etablere en felles forståelse og et felles grunnlag for analyse og konsekvensberegninger. Enkelte analyser er i tillegg levert av eksterne konsulentbyråer. Forslaget til ny plan er basert på balanse mellom vekst og vern, hvor Askers naturgitte og historiske kvaliteter sikres, samtidig som hensyn til utbyggingsbehov ivaretas. Forslaget innebærer fortsatt vekst i Asker både når det gjelder bolig og næring. Veksten må særlig sees i sammenheng med kapasitet på transport og skole, som varierer i de ulike deler av n. Gjennom rekkefølgebestemmelser knyttet til transportkapasitet og skolekapasitet vil boligproduksjonen bli kanalisert til områder med god kapasitet. Foto: Asker /Sønstrød fotografene Asker skal tilstrebe en sunn og robust økonomi i årene som kommer. De økonomiske rammebetingelsene for ns virksomhet avklares i handlingsprogrammet og årlige budsjettbehandlinger. Forslaget til plan for Asker består av fire deler: Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel Del 2 Arealplankartet Del 3 estemmelser og retningslinjer, med: Utdypende bestemmelser om høyde Parkeringsnorm Forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler Del 4 Kommuneplanens fakta- og analysedel Planen distribueres primært i digitalt format, men papirformat er tilgjengelig med utrykte vedlegg. Det vil avholdes offentlige møter med temaer som er av særlig interesse for innbyggerne enkeltvis og som grupper. Endelig vedtatt plan vil utgjøre det viktigste strategiske styringsdokumentet i ns styringssystem og danner grunnlaget for øvrige planer, innsatsområder og prioriteringer. Lars jerke Rådmann Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel Forord 5

21 Asker Kapittel 1 nnledning Kommuneplan Kapittel 1: nnledning Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel

22 Kommuneplan Asker Kommuneplanen er ns overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for ns utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Planen utarbeides for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Den skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Kommuneplanen har en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden. Handlingsdelen skal revideres årlig. Kommunestyret vedtok i mars 2012 Kommunal planstrategi for Asker : 1. Kommunal planstrategi for Asker , datert 9. februar 2012 vedtas slik den foreligger (vedlegg 1). 2. Kommunal planstrategi for Asker fastsetter følgende føringer for planprosessen: a) Gjeldende plan revideres. b) Langsiktig areal- og transportstrategi (fra 2006 gjort gjeldende i plan for ) legges fortsatt til grunn. c) Gjeldende prinsipper for den videre utviklingen av Askersamfunnet, beskrevet i gjeldende plan, videreføres: Tettsteder med særpreg Grønne Asker Livsløps-Asker Moderat boligvekst Miljøvennlig transport Effektiv utnyttelse av næringsarealer d) Knutepunkstrategien suppleres med rom for en begrenset utbygging i mindre sentrale strøk, for dermed å legge til rette for en mer variert boligstruktur. Fortettingsplanene bør balanseres mot en småhusplan som legger til rette for å opprettholde og styrke småhusområdenes bokvaliteter. Styrende begreper i planen som konsentrert småhusbebyggelse presiseres og tilpasses standard fra nærliggende r. Reguleringsbestemmelser som styrer byggehøyder og terrengtilpasning bør referere til koter og naturlig terreng for å forenkle utbyggingsprosessene. En småbåtplan skal inngå i Kommuneplanen. e) Det gis et særlig fokus på revisjon av samfunnsdelen som skal ivareta sammenhengen mellom regional planlegging, fysisk planlegging og lokalsamfunnsutvikling på den ene siden, og ns rolle som tjenesteleverandør på den andre siden. f) Kommuneplanens planprogram skal ha fokus på følgende tema: efolkningsvekst- og endring i befolkningssammensetningen oligpolitikk som ivaretar grupper med alminnelig inntekter og førstegangsetablerere/ungdomsboliger Folkehelse Samordnet areal- og transportplanlegging oligsosiale utfordringer Sentrum- og tettstedsutvikling Kunnskapsbasert næring Klima, miljø og energi Samfunnssikkerhet g) Det vil bli sikret gode muligheter for medvirkning og deltakelse fra både lag, foreninger, næringsliv og enkeltpersoner i planprosessen, der også barn og unge sikres medvirkning h) Framdriftsplan for planarbeidet fastsettes, med endelig politisk behandling i siste kvartal i) Klimaeffekten for de ulike forslagene skal synliggjøres i planen. Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel Kapittel 1: nnledning 7

23 Asker Kommuneplan Kommuneplanens oppbygging Kommuneplan for Asker består av fire deler som sammen utgjør planforslaget som legges ut til offentlig ettersyn og til høring. Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel Del 2 Arealplankartet Del 3 estemmelser og retningslinjer estemmelser og retningslinjer Parkeringsnorm Forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler Del 4 Kommuneplanens prosess, bakgrunn og analyse akgrunn og prosess Fakta og analyse Konsekvensutredning tillegg til de fire delene foreligger det vedlegg og annet bakgrunnsmateriale. Det er utarbeidet tre temakart for henholdsvis støy, flom, erosjon og stormflo og Kulturminner og kulturmiljøer. Disse er ikke trykket, men ligger tilgjengelig på ns nettsider: På nettsidene vil all informasjon om videre prosess, aktiviteter, møter og lignende være tilgjengelig. 8 Kapittel 1: nnledning Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel

24 Kommuneplan Asker Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel Kapittel 1: nnledning 9

25 Asker Kapittel 2 Overordnet visjon, mål og satsningsområder Kommuneplan Kapittel 2: Overordnet visjon, mål og satsningsområder Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel

26 Kommuneplan Asker Visjon «Asker mulighetenes» Asker s visjon angir mulighet for å lykkes i forhold til ambisjoner, ønsker og behov på både individ- og samfunnsnivå. Samfunnsutviklingen de siste tiårene har gitt økt materiell velstand for de fleste, men nye samfunnsmessige utfordringer og ulikheter i levekår medfører imidlertid fortsatt behov for nye løsninger, samtidig som det også gir nye muligheter. Målene i planen skal ses i sammenheng med ns visjon. Operasjonalisering av strategiene i planen skal skje gjennom handlingsprogrammet og de årlige budsjettbehandlingene i styret. Fra gjeldende plan ( ) er det fire hovedområder som fortsatt må ses som sentrale for utvikling av Askersamfunnet: Kunnskap Miljø Medansvar Kulturelt mangfold Hovedmål tråd med visjonen om å være «mulighetenes» er det overordnede målet for utvikling av Askersamfunnet: «Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn» Satsningsområder i planperioden Asker har fem satsingsområder i planperioden fra 2014 til 2026 som er utledet av deltemaene definert i planprogrammet. Disse er: Vekst og utvikling Areal og transport Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Folkehelse Tettsteder og knutepunkter Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel Kapittel 2: Overordnet visjon, mål og satsningsområder 11

27 Asker Kapittel 3 Vekst og utvikling Kommuneplan Kapittel 3: Vekst og utvikling Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel

28 Kommuneplan Asker Asker er en del av Osloregionens felles bolig- og arbeidsmarked som er inne i en periode med kraftig befolknings- og næringsvekst. Prognosene viser at denne utviklingen vil kunne vedvare i lengere tid og vil prege utviklingen av Askersamfunnet i årene som kommer. Det legges fortsatt opp til en balansert befolkningsvekst og en fortsatt betydelig næringsutvikling. Denne utviklingen skal ta hensyn til: alansen mellom vekst og vern som sikrer Askers naturgitte og historiske kvaliteter og særpreg alansen mellom vekst og kapasitet på transportsystemet, basert på prinsippene for samordnet areal og transport oligpolitiske hensyn som tilrettelegger for et allsidig boligtilbud Næringspolitiske hensyn som tilrettelegger for et lokalt, regionalt og globalt orientert næringsliv Et åpent og inkluderende Askersamfunn En robust og forutsigbar økonomi, inkludert sosial og teknisk infrastruktur Mål for vekst og utvikling Det tilrettelegges for miljøvennlig-, sosial- og økonomisk bærekraftig utvikling, der hensynet til Askers naturgitte ressurser og historiske identitet ivaretas. Planbehov oligpolitisk strategi Skolebruksplan Strategisk næringsplan efolknings- og næringsveksten i Asker de siste årene har på mange måter balansert godt mellom de ulike hensynene. Ved forrige revisjon av planen ble det lagt opp til en befolkningsvekst på 0,9 % pr. år, med en årlig boligproduksjon på 285 boliger. Den reelle veksten de siste fem årene har vært 1,7 % og boligproduksjonen har ligget på 288 boliger. Analyser viser at det er rom for høyere vekst i årene fremover. Dette vil bidra til å opprettholde en balansert befolkningssammensetning og gi et større boligpolitisk- og boligsosialt handlingsrom. Det legges opp til en årlig befolkningsvekst på rundt 1,5 % i den nye planperioden. Kapasiteten på teknisk og sosial infrastruktur, primært skolekapasitet og transportkapasitet, er en begrensende faktor for vekst. Det er vesentlig at statlige, regionale og kommunale myndigheter sikrer økt kapasitet i de områdene man ønsker vekst. dag er kapasiteten geografisk sett svært varierende både innen skole og transport. Det fastsettes derfor rekkefølgebestemmelser som medfører at boligbyggingen og næringsutviklingen kanaliseres til de områdene som anses å ha tilstrekkelig kapasitet Gjennomsnittlig befolkningsvekst per år Gjennomsnittlig prosentvis vekst per år. 1,7 1,5 oliger i snitt per år Nærmere forklaring av tabellen ligger i Kommuneplanens Del 4. Den største boligveksten tidlig i planperioden vil skje rundt Asker sentrum og i Heggedal. Utviklingen av Dikemarkområdet kan igangsettes når planene for området er avklart. Den store utviklingen i Holmen-/illingstadområdet vil bli skjøvet lengere ut i planperioden. Vollen har vært gjennom en relativt omfattende vekst, kapasiteten på skole og transport er anstrengt, og området vil dermed ha begrenset vekst i årene som kommer. Næringsutviklingen vil i all hovedsak konsentreres til områdene i og rundt Asker sentrum, samt til illingstad Slependen. En forutsetning for videre næringsvekst vil imidlertid være at reise til og fra arbeid skjer med kollektivtransport. Satsingsområdet vekst og utvikling er delt inn i tre undertema: efolkningsutvikling oligpolitikk og boligsosiale utfordringer Næringsutvikling Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel Kapittel 3: Vekst og utvikling 13

29 Asker Kommuneplan efolkningsvekst og boligproduksjon i Asker; før, nå og framskrevet Kommuneplanperioden Figuren viser årlig befolkningsvekst (blå linje) og boligproduksjon (rød linje) slik utviklingen har vært fra 2000 til 2013 (heltrukket linje), slik planen legger opp til (brudt linje), slik Asker s framskrivninger viser at det kan bli etter 2026 (stiplet linje). Som det framgår av figuren var boligproduksjonen og befolkningsveksten lav i årene etter 2000, men tok seg kraftig opp etter faller boligproduksjonen som følge av finanskrisen med påfølgende fall i befolkningsveksten. De siste årene har befolkningsveksten vært betydelig, i stor grad i form av innvandrende svensker og polakker som har flyttet inn i utleiebolig. Framskrivningene i planperioden, og videre ut mot 2040 viser en gradvis avtagende bolig- og befolkningsvekst i Asker. 14 Kapittel 3: Vekst og utvikling Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel

30 Kommuneplan Asker efolkningsutvikling Fra 1970 og frem til i dag har Asker nær fordoblet innbyggertallet til personer. Selv med jevnt høy vekst over lang tid har Asker hatt en stabil befolkningssammensetning. Det er en relativt ung befolkning med mange barnefamilier, men med en underrepresentasjon av unge voksne i alderen 18 til 35 år. Dette er normale trekk for forstadsr rundt store byer. den senere tid er det tegn på noen endringer i befolkningssammensetningen. Et kjennetegn er at andelen av barn i barnehagealder har gått ned i forhold til samlet antall barn i n. Dette har sammenheng med at flere barnefamilier flytter til Asker nærmere skolestart. Ett annet kjennetegn er at andelen eldre er sterkt økende. For å opprettholde dagens balanserte og gunstige befolkningssammensetning forutsettes en fremtidig høy befolkningsvekst, tilsvarende det Asker har hatt de siste fem årene. Delmål: Asker tar fortsatt sin andel av den regionale befolkningsveksten. Det innebærer en befolkningsvekst på 1,5 prosent i snitt per år som vil gi ca innbyggere i Asker opprettholder dagens balanserte befolkningssammensetning med hensyn til alder og husholdningstype. Strategi: Asker skal: bidra til å utvikle et boligtilbud som reflekterer befolkningsvekst og befolkningssammensetning bidra til å utvikle et boligtilbud som reflekterer næringslivets- og arbeidsmarkedets behov bidra til å sikre kapasitet på teknisk infrastruktur, spesielt transportkapasitet, ved å videreutvikle infrastruktur og kanalisere boligvekst til områder med god transportkapasitet sikre kapasitet på sosial infrastruktur, spesielt skolekapasitet, ved å videreutvikle infrastruktur og kanalisere boligvekst til områder med god skolekapasitet Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel Kapittel 3: Vekst og utvikling 15

31 Asker Kommuneplan oligpolitikk og boligsosiale utfordringer Kommuneplan la opp til en årlig boligproduksjon på 285 boliger. plan tilrettelegges det for produksjon av rundt 350 boliger årlig, noen flere de første årene av planperioden, noen færre mot slutten av perioden. For å gjøre en slik boligproduksjon mulig må n sikre en portefølje av godkjente reguleringsplaner ut over dette. 80 prosent av ns ca boenheter er familieboliger (eneboliger, rekkehus osv.). Det innebærer svært mange en- og to-personhusholdninger, i hovedsak eldre mennesker. Strategien med å bygge leiligheter for seniormarkedet forutsettes videreført i årene som kommer. Eldre mennesker sikres en mer lettstelt boligtilværelse og boliger frigjøres til barnefamilier. Det er imidlertid nødvendig å tilrettelegge et boligtilbud som også favner andre grupper, som førstegangsetablerere, enslige og lavinntektsgrupper. Et boligtilbud rettet mot disse gruppene sikres ved aktiv bruk av plan- og bygningslovens virkemidler (regulering, utbyggingsavtaler), gjennom Husbankens ordninger og ved strategisk bruk av kommunal eiendom. Asker er en betydelig grunneier og har dermed mulighet til å utøve en aktiv boligpolitikk. Det skal utarbeides en egen boligpolitisk strategi for Asker. Asker har vært forutseende og er i dag eier av betydelige tomtereserver, lokalisert sentralt i n. Disse reserver kan benyttes som strategiske virkemidler i en ønsket samfunnsutvikling, enten det gjelder stedsutvikling, næringsutvikling, boligpolitiske hensyn eller andre formål. Asker bør fortsatt være en offensiv eiendomsaktør. Delmål: Det bygges opp mot boliger tilsvarende 350 boliger pr. år i planperioden, hvorav leiligheter og rekkehus vil utgjøre om lag 75 prosent av ny boligmasse. Hensynet til forsvarlig økonomi og infrastruktur tilsier begrensning av boligbyggingen til ca 350 boliger årlig. Hovedandelen av leiligheter innrettes mot seniormarkedet. tillegg sikres boliger for lavinntektsgrupper, førstegangsetablerere og småhusholdninger. Strategi: Asker skal: sikre planberedskap ved godkjente reguleringsplaner som muliggjør 350 nye boliger i året gi grunneierne større forutsigbarhet og utbyggere flere valgmuligheter, ved å avsette arealer til boligformål ut over det som dekker behovet i planperioden. være en offensiv eiendomsaktør som gjør strategiske eiendomsdisposisjoner for å ivareta en helhetlig samfunnsutvikling og boligpolitiske hensyn tilrettelegge for ca. 50 rimelige boliger pr. år, inklusive boliger definert i oligsosialt handlingsprogram, bl.a. ved bruk av ns egne tomter bruke plan- og bygningslovens virkemidler for å styre boligantall, boligstørrelse og boligstandard, samt benytte utbyggingsavtaler i samarbeid med private utbyggere der dette er hensiktsmessig sikre et variert og mangfoldig boligmiljø ved å unngå konsentrasjon av kommunale og kommunalt disponible boliger aktivt bruke Husbankens økonomiske ordninger i det boligsosiale arbeidet 16 Kapittel 3: Vekst og utvikling Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel

32 Kommuneplan Asker Næringsutvikling Asker har de siste årene hatt en vekst i arbeidsplasser tilsvarende øvrige r i Osloregionen. Høy arbeidsinnvandring har påvirket arbeidsmarkedet med stor aktivitet og medført lett tilgang på arbeidskraft. Næringslivet i Asker har i den senere tid blitt mer internasjonalt orientert og svært mange nasjonaliteter er ansatt og bosatt i Asker. nternasjonal skole har vært etterspurt og åpner skoleåret Asker bistår i tilrettelegging og veiledning. Asker har en attraktiv beliggenhet for kunnskapsbasert næring på grunn av nærhet til Oslo, et godt kollektivtilbud og tilgang på arbeidstakere med høy kompetanse. Asker fremstår i dag som en robust med et variert næringsliv. Handels-, service, - og kulturnæringene i Asker bidrar til opplevelser, folkeliv og gode møteplasser og er en forutsetning for god tettstedsutvikling. Asker er det viktig å ivareta disse næringsvirksomhetene i alle lokalsentrene. Dette gjøres gjennom videre detaljplanlegging og regulering. Askers bygdepreg videreføres gjennom et aktivt landbruk. Det er få landbruksvirksomheter igjen, men driften ønskes opprettholdt selv om marginene er små. Det er viktig for kulturlandskapet og Askers grønne preg at landbruks- og gartnerinæringene stimuleres til videre drift der dette er lønnsomt. Derfor er det åpnet for alternativ næringsvirksomhet, tilpasset kulturlandskap og omgivelser i landbruket. Delmål: Nye næringsområder lokaliseres i tilknytning til kollektivknutepunkt, primært i og rundt Asker sentrum og i Holmen Slependenområdet. Næringslivet i Asker skal være attraktivt for arbeidstakere bosatt i Asker. Handels, - service og kulturnæringene skal bidra til god tettstedsutvikling. Strategi: Asker skal: videreføre god dialog med næringslivet, inklusiv primærnæringen sikre tilstrekkelig planberedskap og effektiv forvaltning være pådriver for å sikre tilstrekkelig kapasitet i transportsystemet Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel Kapittel 3: Vekst og utvikling 17

33 Asker Kapittel 4 Areal og transport Kommuneplan Kapittel 4: Areal og transport Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel

34 Kommuneplan Asker Samordnet areal og transportutvikling er et sentralt prinsipp i Kommuneplan Asker er en forholdsvis spredtbygd hvor en vesentlig del av transporten skjer med privatbil. tillegg til køene på hovedveiene, først og fremst E18, er det tiltagende kø også på lokalveiene særlig rundt Asker sentrum. åde stat, fylke og har i flere år hatt fokus på å øke antallet kollektivreisende. Ved utbygging av jernbanen har regionen fått ett av landets beste jernbanetilbud. tillegg har fylkesn satset på busstilbudet, og Asker har tilrettelagt for arealutvikling i nærheten av knutepunkter og kollektivsystem. Tilgjengeligheten til Asker stasjon må forsterkes med vekt på bussmating og med kollektivfelt for buss langs lokale hovedveier. Det siste tiåret har andelen kollektivreisende mellom Asker/ ærum og Oslo økt vesentlig. Antall busspassasjerer har økt med over 50 prosent, antallet togpassasjerer med 40 prosent. Den samme prosentvise veksten har Vollenbåten hatt, mens biltrafikken mellom Asker/ærum og Oslo i samme periode er redusert med 5 prosent. Derimot øker biltrafikken over fylkesgrensen i sør og i vest. Det samme gjør den lokale biltrafikken internt i Asker. Økt antall arbeidsplasser medfører økt innpendling til n, og i særdeleshet til Asker sentrum. Nasjonale undersøkelser viser dessuten at nesten 50 prosent av alle reiser er knyttet til handel og fritidsaktiviteter. For å redusere bilbruken, ikke minst lokalt, må prinsippene for samordnet areal og transport legges til grunn ved etablering av offentlig og privat service, skoler, barnehager, kultur- og idrettstilbud, fritidsaktiviteter osv. Det er allmenn enighet om ny E18 gjennom vestregionen som kollektivtiltak, næringstiltak, byutviklingstiltak og miljøtiltak. Den lokale trafikkbelastningen krever imidlertid også lokale tiltak basert på bedre fremkommelighet for buss (kollektivfelt), sykkel og gange. En slik prioritering gir reduserte lokale klimautslipp og i folkehelsesammenheng representerer prioriteringen et viktig bidrag til økt hverdagsaktivitet. Mål for areal og transport Utviklingen av Asker baseres på prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging (ATP) og vedtatte mål i energi og klimaplanen. Persontransportveksten tas kollektivt og/eller med gange/sykkel, og på lengre sikt reduseres privatbilbruken. Strategi Asker skal: tilrettelegge for at boliger, arbeidsplasser, offentlig og privat service, kultur- og idrettstilbud og fritidsaktiviteter lokaliseres kollektivnært, i henhold til prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging Styrke kundegrunnlaget for lokale kollektivlinjer som kan betjene dagens spredte bebyggelse, og derfor supplere bebyggelsen der infrastrukturen ellers ligger til rette for det. sikre at gående, syklende og buss prioriteres i transportsystemet bedre tilgjengeligheten til kollektivknutepunktene for alle trafikantgrupper videreutvikle en parkeringspolitikk som bidrar til økt andel syklende og gående samt og økt andel kollektivtrafikk være pådriver i arbeidet med å realisere ny E-18, inklusive tilstøtende lokale hovedveier; først og fremst Røykenveien, Drammensveien og Slemmestadveien asert på ns langsiktige areal og transportstrategi fra 2006, sykkelstrategien fra 2009 og energi og klimaplan fra 2013, legger Asker prinsippene i samordnet areal og transportplanlegging til grunn for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av vei- og trafikksystemet. Prinsippene i samordnet areal og transportplanlegging synliggjøres gjennom transportpyramiden. Generelle tiltaksområder Drivstoff Rammevilkår Parkeringstiltak Fartsregulerende tiltak Miljøgater Tilgjengelighet til kollektivpunkter Styrket kapasitet og frekvens Styrket infrastruktur Sammenhengende nett Miljøvennlig bilbruk Regulere biltrafikk Økt andel kollektivreisende Økt andel gang og sykkel Arealplanlegging Lokalisering Redusere transportbehovet asert på Statens vegvesen, TØ Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel Kapittel 4: Areal og transport 19

35 Asker Kapittel 5 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Kommuneplan Kapittel 5: Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel

36 Kommuneplan Asker Økt innbyggertall, globalisering, transport og forbruk preger Asker og gir seg utslag i press på naturressursene. Miljøutfordringene er særlig knyttet til biologisk mangfold, luftkvalitet, klimagassutslipp og støy. Dette tilsier at vern av naturkvaliteter og tilrettelegging for redusert biltransport må prioriteres. Fjorden, marka, vassdragene, landbruket, turveiene og det frodige landskapet omtales som bygdas blågrønne kvaliteter. Asker har variert natur med flere sjeldne og truede arter. Den blågrønne strukturen representerer betydningsfulle verdier i landskapet der folk ferdes og oppholder seg, og må forvaltes i takt med befolkningsutviklingen. Den største kilden til lokal luftforurensning er veitrafikk. Asker bidrar biltrafikken med 75 prosent av klimagassutslippene. Veitrafikk og jernbane medfører også støyutfordringer i mange tettbebygde områder. Kulturminner og kulturmiljøer er viktige faktorer med tanke på bygdas særpreg, befolkningens trivsel og tilhørighet, opplevelser og verdiskapning i Asker. Samfunnssikkerhet er å redusere antall uønskede hendelser og konsekvensene av disse. Klimaendringene vil trolig påvirke Askersamfunnet i form av økt nedbørintensitet med påfølgende utfordringer knyttet til overvann, flom, skred og ras. Satsingsområdet natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet er delt opp i fem undertema: energi og klima, forurensing, blågrønn struktur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet. Mål for natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Askersamfunnet har et opplevelsesrikt, godt og bærekraftig miljø i lokalt og globalt perspektiv. Planbehov: Grøntplan for Asker Plan for kulturminner og kulturmiljø i Asker, med vekt på å oppdatere kunnskap om bygninger, anlegg og miljøer frem til vår samtid. Del 1 Kommuneplanens mål, strategier og handlingsdel Kapittel 5: Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet 21