KULTURARENAENE K A P / H L

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KULTURARENAENE K A P / H L 0 2. 0 5.1 3"

Transkript

1 KULTURARENAENE Hanne Vasshus Finn Gjedebo Marthe Haaland Christian Buch Hansen Thomas Bendiksen Siri Aavitsland Marit Egaas og Henrik Lundberg og K A P / H L SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

2 KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

3 NYE ARENAER Kulturarenaplanen springer ut av behovet for å se bevilgninger til de ulike arenaene i en større sammenheng. Det har etterhvert blitt så mange og så ulike arenaer at prioriteringer mellom dem må ses opp mot en ønsket kulturpolitikk. Kulturpolitikk er et viktig satsingselement i bypolitikken. Derfor kan kulturarenaene være sentrale verktøy i byutviklingspolitikken. Byens offentlige utfoldelseslandskap er i endring. Byrommene i sentrum er blitt en felles romlig referanse som aktivt brukes av store deler av byens befolkning. Tilsynelatende kan det se ut som forholdene er slik de var da byen var langt mindre og mer konsentrert. Men sentrifugalkraften som kom med massebilismen og byspredningen virker fortsatt. Svært mange av butikkene i sentrum sliter. Byen har 119 kulturarenaer med stort og smått, offentlig og privat, ute og inne. Av disse er 43 kulturbygg som kommunen eier eller gir tilskudd til. 13 er bydelshus og skoler som brukes som kulturarenaer, 29 er utendørs arenaer, mens 28 er bygg i privat eie med kulturformidlingsfunksjon. De siste 6 er kulturarenaer i nabokommuner med en regional funksjon. Kulturarenaplanen kartlegger behov for investeringer; rehabilitering av eksisterende bygg eller nybygg. Målet for kulturpolitikken er å profesjonalisere tilbudet, utvikle aktører og arenaer, fortette og øke kvaliteten på programmet - bygge en hva som er bra, hva som kan bli bedre - hvilke utfordringer og muligheter kulturarenaene har. Den intense bruken av sentrum er knyttet til opplevelse og byrekreasjon. De riktig store besøkstallene kommer rundt hendelser; eventer. Stavanger er en festivalby, med tilnærmet sammenhengende festival fra juni til september. Den store suksessen betyr at de ulike arrangementene svarer på et behov. Et behov for felles møteplass og et ønske om å oppleve noe sammen.størrelsen gjør arrangementene til destinasjon for store folkegrupper. En sammenhengende festival fra juni til september - men relativt tom til hverdags SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

4 Noxagt på Cementen KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

5 AKTØRER Kulturartenaene rommer både konsumenter og produsenter, ofte som møtested mellom de to. Men det er også arenaer forbeholdt produksjon; aterlierhus og øvingslokaler - og arenaer der konsument og produsent er den samme; en del bruk av bydelshus og mindre interessefellesskap. I Stavanger er det et interessant fenomen. Det er både en påtagelig syting fra kulturaktører og en nærmest klam omfavnelse fra politikernes side. Nye kulturprosjekter kommer meget raskt inn på de kommunale budsjetter. Og det er forventet fra kulturaktørtenes side. Sytingen kommer når det ikke går fort nok eller når det ikke bevilges nok penger. Prosjektene suges opp i mainstream-kulturen. De kan nok dyrke sin egenart, men ønsker samtidig å være del av det gode selskap. Viljen til institusjonalisering er påtagelig. Fenomenet skyldes primært byens begrensete størrelse. Det er få aktører og det er viktig å ta vare på de initiativ som kommer. Men det betyr at det er nesten ingen sub-kulturer i Stavanger. Det blir aldri tid til å bygge en subkultur, det rekker med en subversiv handling så er man tatt inn i budsjettet for neste år. SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

6 Ramadanfestivalen på Nytorget KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

7 MULTIKULTURELL? De sosiale forskjellene øker stadig. Kulturarenaene kan være et redskap til å holde byen sammen på tvers av ulikheter. En del av forskjellene går langs etniske skillelinjer. Det er konsensus om å arbeide for økt integrering. Men i Stavanger er arbeidet ikke særlig synlig. Noen hevder at det nye konserthuset er blitt en internasjonal møteplass for næringslivet, men det er vel ikke poenget. Selvom det er delvis riktig. Det er jo nettopp gjennom møteplasser at intergrering kan foregå. Kulturareanene har et betydelig potensial i så måte. relle relasjoner er forsvunnet i senere tid. Internasjonalt hus er lagt ned, Ramadanfestivalen arrangeres ikke lengre. Et lite lyspunkt er Internasjonal Kulturkafe som er på lørdager på Nytorget i regi av Sølvberget. Det er et kritisk behov for at kulturarenaplanen også har et blikk for andre etniske kulturer enn den typiske norske. Flere arenaer for møte mellom kulturer er blitt borte, men en internasjonal lørdagskafe er stablet på beina, sympatisk nok i regi av Sølvberget. SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

8 KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

9 AKSER? Behovet for å skape orden og sammenheng medfører ofte at man må ta noen grep, etablere noen og skape forståelse for den. knyttet til byens sentralle kulturarenaer. Den peker videre på behovet for å etablere en 6. slik at blomsten blir komplett. Og det stemmer at det nye konserthuset pluss de to nye skolene har tilført mye energi til Bjergsted- sentrum. Mer usikkert er det om etableringen vil generere en akse inn til sentrum. Det er mer enn 50 år siden Louisiana kunstmuseum ble etablert nord for København. Museet har vært stor suksess og har hatt en gradvis, men omfangsrik vekst. En stor andel av de besøkende drar dit med tog, til Humlebæk stasjon, og spaserer opp til museet. I løpet av alle de år museet har eksistert er det ikke blitt utviklet andre kulturfunksjoner på denne strekningen. Det eneste er en skulptur av Per Kirkeby på stasjonen. Den ble gitt av museet på nittitallet. Poenget er at det her, og mange andre steder dreier seg om destinasjon - og ikke akse. Direkte tvilsomt er det om Museet, Kunstforeningen og Kunstmuseet danner den svært så rommelige oransje aksen (- selv med Kunstmuseets ambisiøse skulpturplaner i parken). Det er riktig at det er et sammenfall mellom turgårere rundt Mosvannet og besøkende på Kunstmuseet. Men Det å tegne aksen slik det gjøres kan bidra til å forkludre sammenhengen. Slik kan det virke lite operativt i forhold til å få en bedre kopling mellom de to gruppene. Men det var jo nettopp det som var hensikten. Per Kirkebys skulptur på Humlebæk stasjon er det eneste som forteller deg at du er på vei til Louisiana. SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

10 KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

11 DESTINASJONER Illustrasjonen til venstre viser kulturarenaenes reelle størrelse og avstand i byen. Det er få steder der det er tildragelse til en klynge, slik man feks kan se med samtidsgallerier i Berlin. Det er lite som minner om byromsakser, slik man kan se i Paris. Og det ingen kulturdistrikt, slk man ser i andre større byer. For Tou Scene er det viktigere at det kommer et til sted i nærheten, som gir destinasjonen større tyngde og mulig innhold - enn det er å få noen Det handler om å bygge destinasjoner, ikke om å lage luftige akser. Det handler om å etablere klynger, ikke håpe på optimistiske, tematiske sammenhenger på kryss og tvers gjennom byen. Det er en klynge i Bjergsted. Det kan bli en rundt Tou Scene, med økte åpningstider i Ostehuset og etablering av andre serveringssteder rundt parken. Og det planlagte private kulturhuset Absinthen kan bidra positivt til å trekke publikum til bydelen. Et annet potensiale er rundt Museet, der sykehusparken og Arkeologisk Museum kan spille sammen. Kanskje kan Teateret utvikle tilbud slik at det kan dras inn i klyngen. Galleri Opdahl handler om tilgjengelig type lokaler og relevant husleie - ikke om å være del av aksen. SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE 1

12 Stavanger kunstforening Folken Norsk oljemuseum Stavanger konserthus Tou Scene Rogaland Teater MUST SF Kino Stavanger bibliotek Arkeologisk museum Kulturbanken KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

13 DE STØRSTE ARENAENE De største skal bli de minste - eller ihvertfall er det slik at de minste er de største. Illustrasjonen til venstre viser de største kulturarenaene klippet viser årlig besøkstall. Det er innlysende at det er forskjell på å gå i teateret og å stikke innom biblioteket. Men det er likefullt imponerende tall for biblioteket. Den klart største magneten er kulturhuset, som rommer både kinoen og hovedbiblioteket. Det ligger midt i sentrum og er en viktig destinasjon, med positiv smitteeffekt på sine omgivelser. I tillegg er gamle Norges Bank; Kulturbanken formelt organisert under Sølvberget. Den er helt i startgropa, med et betydelig potensiale. SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

14 KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

15 KONSERTHUSET Bjergstedvisjonen er en suksess. Konserthuset er endelig realisert. Det er resultat av en arkitektkonkurranse med over 120 deltakere. Vinner var Ratio arkitekter (dengang Medplan). Det har til nå fått Betongelementprisen - og kan vise til imponerende besøkstall, fantastisk akustikk i hovedsalen og overskridende teknologi i den andre. Stavanger konserthus verkstedet, AsplanViak Oslo. Byggene er nominert til Statens Byggeskikkpris. Sammen med Musikkkonservatoriet utgjør disse byggene et stort kraftfelt. Byutviklingssuksessen kan ha bidratt til at SR- Bank valgte Bjergsted til sitt nye hovedkvarter. Banken har riktignok hovedkontor i nabobygget, men valget var ikke like opplagt bare for få år siden. Det ligger en utfordring i det at området allerede har en slik stor suksess. Spørsmålet er om man skal fullføre visjonen nå. Det er plutselig et overskudd i Bjergsted; hva skal man bruke Kuppelhallen og Utenriksterminalen til? Eller skal man nå, på bakgrunn av suksessen her, i stedet prioritere andre steder, som har større behov? Det er vel nettopp dette som noe av poenget med en Kulturarenaplan - å få frem et beslutningsgrunnlag for en slik avgjørelse? SR-Bank valgte ikke bare bort Forus. De vraket også alternativ i Stavanger Øst. Det kan tyde på å være nabo med Konserthuset enn Tou Scene i bankkretser. SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

16 Diagram som forklarer bibliotekets utvikling, laget av arkitektkontoret OMA i deres vinnerforslag til nytt bibliotek i Seattle, USA KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

17 SØLVBERGET Biblioteket utgjør, sammen med kinoen, den største publikumsmotoren i sentrum. Antall besøkende er samlet over 1,2 mill i året - og det betyr 3500 pers pr dag. Kulturbanken SF Kino Stavanger bibliotek For Biblioteket kommer i tillegg mer enn besøk på nettet. Men mer interessant er at Biblioteket i fjor avviklet over 200 arrangementer - i tillegg til Kapittel. Det store antallet arrangementer henger sammen med bibliotekenes nye rolle. Omfanget av medier har eksplodert. Samtidig har bibliotekene utviklet midlere av kultur og kunnskap, men har gradvis bygget en annen, ny sosial rolle rundt dette. I stedet for kun å låne ut bøker handler det nå i langt større grad å legge tilrette, åpne for nye - og formilde gjennom nye medier og levende opptredener - og la publikum selv bidra til å forme innholdet. Sølvberget har fått bevilget midler til å bygge om biblioteket slik at en intern trapp binder sammen alle 4 etasjer; fra ny 1. etasje til takterrassen. SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

18 KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

19 SØLVBERGET Sølvberget bygger om 1. etasje slik at biblioteket får en ny og åpnere del. I fjor sommer ble det avholdt en arkitektkonkurranse og K A P vant med mottoet: Byens dagligstue Her er et utdrag fra beskivelsen: tradisjonelle bibliotekets rolle. Biblioteksforskeren Ragnar Audunson betegner biblioteket som det tredje sted ; et lav-intensivt sted hvor man kan møte et sammensatt sett verdier og mennesker. Mens høy-intensive steder som hjemmet, arbeid og interesseorganisasjoner ofte virker bekreftende kan bibliotekets mangfold utfordre. Slik kan biblioteket spille en viktig rolle i demokratiet; som arena for meningsutveksling, som møteplass for ulike grupper i samfunnet. Det betyr at biblioteket får en sømløs tilknytning til Sølvbergets hovedakse. Kafeen er en utvidelse av det minst forpliktende transittarealet som er ved hovedtrappen i dag. Gaten åpner huset mot Bakkegata og introduserer en ny akse øst-vest, som tilskudd til hovedaksen. Fordi det er en pas- de som strengt tatt har et ærend der. Det betyr også at arealet er delt inn i ulike overlappende soner, som ivaretar ulike parallelle aktiviteter, og som åpner for tilfeldige møter. Biblioteket er nøytral grunn, åpent for alle grupper, på tvers av generasjoner, livsstil, kulturell og etnisk bakgrunn, ulike språklige evner og behov. Det er et av få sted som samler alle typer av byens innbyggere. Biblioteket har utviklet seg fra et lånested til å bli byens hverdagsstue; et møtested der man kan dele erfaringer, få ny informasjon og inspirasjon, kulturelle opplevelser og fordypning. Derfor er det viktig at det fremstår som fritt, åpent og lett tilgjengelig og at det rommer et mangfold av ulike soner. Terskler mellom bibliotekets soner må være minst mulig - og overgangen til omgivelsene åpne. Byens dagligstue - ny 1 etasje for biblioteket på Sølvberget - arkitekt er K A P SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

20 KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

21 SØLVBERGET Sølvberget er en publikumssuksess. Kombinasjonen bibliotek og kino kompletterer hverandre. Mens biblioteket har hovedtyngden av sitt publikum på dagtid, har kinoen tilsvarende på kveldstid. De to kompletterer også hverandre i bruk. Besøkende på kinoen legger ofte turen innom biblioteket. Man kan også hevde at de kompletterer hverandre i innhold. Mens kinoen ikke har noe kulturpolitisk ansvar, men kun styrer etter kommersielle prinsipper, er det bibliotekets rolle å formidle det litt smalere, spesialiserte og ikke så salgbare. Både fordi de kanskje fortrenges av kinoen på sikt, og fordi det vil være gunstig å spre to slike sterke motorer. Biblioteket har en gunstig beliggenhet, for egen virksomhet og for ringvirkninger i sentrum. Det hu- et bygg som er 25 år og har tålt tidens tann (Arkitekter er Lund & Slaato etter arkitektkonkurranse). Det er byens kulturhus og derfor gir det mening at det huser byens bibliotek. Realiteten er vel at det er kinoen som er den - og som vil gjøre det igjen hvis det dukker opp et bedre forretningskonsept et annet sted - uavhengig om det er en god lokalisering for sentrum. Det gir også mening at gamle Norges Bank vurderes for nytt litteraturhus. Fra økonomisk kapital til kulturell kapital. Kanskje peker det mot en mulig framtid for Stavanger? Et litteraturhus i Kulturbanken vil gi enkel romlig arenaer i nærheten som kan skape synergier - en klynge. Et litteraturhus må også være et Kiellandhus for å få midler fra sentralt hold. Kielland ville sikkert ikke bli lei seg for å få bolig i en bank. Litteraturhuset vil kunne være en aktør som kan aktivisere byrommet - bankplassen med de ellers litt lukkete fasadene. Både utendørsservering og økt publikumsaktivitet vil bidra til å befolke plassen på en annen måte. Hensynet til vern veier selvsagt tungt, men mulighetene for å åpne bygget er der likevel. Utfordringen blir å få til god nok publikumskapasitet. Det vil ikke bli samme romlige hiearki og kapasitet som i Litteraturhuset i Oslo. Men det kan bli en grand kafe og litterær salong - med en sympatisk intimitet. Litteraturhus i Kulturbanken kan også gi en grand kafe SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

22 På høyden, men med romlig kopling til Breiavannet KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

23 AKROPOLIS Navnet Akropolis forteller om at det er her på høyden over byen at de ulike offentlige funskjonene er samlet - altså ikke at det er en samling ruiner. Det begynte med byggingen av teateret, som stod ferdig i Tomten var Skjævelanddsstykket, del av Kannik prestegård. Den lå godt utenfor gjorde teaterets belysning. Teateret ble tegnet av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff. Han var også arkitekt for Turnhallen, som stod ferdig i og museet, som stod ferdi i og sykehuset, ferdig i Etter dette, forteller myten, tok han jobb som stasjonsmester på Gausel Stasjon, fullstendig utbrent. Om det er sant vites ikke, men det er et faktum han etter dette tegnet 10 kirker og i tillegg var tegnelærer på Kongsgård skole. historisismen. Den kjennetegnes ved at byggets stil ble tilpasset innholdet - og det var fritt å velge fra hele stilhistorien. Da arkitekt Christian Grosch tegnet Valbergtårnet ble det holdt i nyromask stil. Den strenge middelalderen passet for byens voktere. Tilsvarende kan man lese ut av Teateterts renesanseinspirerte tempelgavler at det handler om teaterets utspring; gjenoppdagelsen av antikkens kunnskap og de greske dramaer. Turnhallens mer barokke formspråk relaterer seg naturligvis til den kroppslige eksess. Mens museets avklarte klassisime knytter an mot opplysningtidens idealer. Sykehuset er holdt i en britiskinspirert empire; det handler om det organiserte og institusjonaliserte helsevesenet velutviklet i datidens England. (I parantes: Museet ble først bygget med kun en bygget først i Arkitekt var Lars Backer) Teateret har visst alltid hatt en litt rar beliggenhet SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

24 Evolution of rock - historien blir stadig større KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

25 STAVANGER MUSEUM Historien blir stadig større; hvordan skal det bli plass til å romme den? Og formidle den? MUST I 2011 fusjonerte Stavanger Museum med Rogaland kunstmuseum og ble til MuSt - som idag rommer: - Stavanger museum - Kunstmuseet - Stavanger maritime museum - Stavanger skolemuseum - Norsk barnemuseum - Norsk hermetikkmuseum - Utstein kloster - Ledaal og Breidablikk I tillegg har MuSt ansvaret for ringmerking av fugler og marin arkeologi. Det er altså en stor og meget grenete organisasjon som skal drive attraksjonsutvikling på svært mange arenaer. De to tyngdepunktene er Stavanger museum og Kunstmuseet. Førstnevnte opplevde en meget god vekst etter barnemuseet samlokaliserte (og det ble en rikere destinasjon, nesten en liten klynge). MuSt planlegger ytterligere vitalisering og utvidelser på Akropolis. Og de er i ferd med å bygge om informasjonavdelingen i sentrum. De har under lokalisert med Hermetikkmuseet (miniklynge) og har ønsker om å videreutvikle Kunstmuseet. frekke brutalisme. Arkitekter var Retzius & Bjoland. Kanskje rommer den et uutnyttet romlig potensiale? SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

26 Augmented reality - utvidet virkelighet; ny teknologi vil endre både produksjon og resepsjon - også i museumsverden. KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

27 STAVANGER MUSEUM I museverdenen ser man 6 trender for framtiden: 1. Crowdsourcing bar gruppe gjør en felles oppgave basert på felleskap, medvirkning og selvorganisering (i stedet for kontroll og hierarki). Fenomenet springer ut av behovet for dialog istedet for monolog; når brukeren ikke er fornøyd med å være passiv tilskuer, men vil bidra til å skape innholdet Navnet spiller på outsourcing. nismene, feks Wikipedia. Crowdsourcing kan brukes som innspill til prosesser eller innhold i organisasjoner. Fordelene er at organisasjonen kan gå utenfor egne vegger når den trenger ekstra kunnskap, ressurser eller muligheter. Det fordrer åpenhet og transparens men kan gi uventet innovasjoner og synergier. I stedet for å forsøke å forutse trender, gjør en seg selv til del av trenden. Det vil bli mer mer sponsing, forskjellene mellom offentlig fattigdom og privat rikdom vil øke. Og Til eksempel har Munch museet i Oslo fått store man betaler det man synes det var verdt. Det kan gjøres som med en minstepris, slik Tate Modern i London gjør det. 3. Kreativ aldring Eldrebølgen har såvidt begynt, og det vil bli langt alderdom for alle. Samtidig besøkes museene mest av unge, så det er et poeng å rekruttere eldre. Eldre kan inngå som ressurs gjennom å involvere kunnskapen de besitter i formidling og andre oppgaver. 4. Ut av boksen Det utvikles stadig ny teknologi. Dagens smartelefon har formidlingskapasitet slik at virksomheten ikke lenger trenger å være knyttet til sted. Museet kan være en digital portal. Slik kan museet også enklere tilby mobile opplevelser; være oppsøkende, i byrom og andre arenaer - med formidling av bakgrunnsinfo digitalt. Museet kan gjøre bruk av 3D og 4D apps som tilgjengeliggjør innhold på en ny måte, kurerer tema eller viser skjulte skatter 5. Utvidet virkelighet Det kommer teknologi som kombinerer data fra den fysiske verden med virtuell data, for eks ved informasjon. Den ekstra informasjonen erstatter ikke virkeligheten, men utvider den. 6. Endringer i skole og utdanning Endring i læring fra klassromsbasert til mer eksperimentell gjør-det-selv modell, vil også påvirke, og har allerede påvirket museumspedagogikken. Tettere samarbeid med skolene kan gi museene en større rolle i undervisningen. Publikumsbasert idedugnad om innhold - som bygger kollektiv identitet SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

28 KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

29 STAVANGER MUSEUM International Cat Video Festival 2012 Det handler om kurering, fellesskap og kattevide- somhet og trakk over 10 tusen mennesker. Det begynte som en enkel ide om å få engasjert publikum som vanligvis ikke benyttet museet Walker Art Center i Minneapolis, Usa. Ideen var å vise kattevideoer etter forslag fra publikum via nettet. Det utløste en eksplosjon. Det kom inn mange tusen forslag, ikke bare fra Usa, men fra langtvekkliggende land som Japan og Russland. Det forteller både om internetts rekkeviddde og temaets appell. Etter en enorm innsats i å velge ut, ble arrangementet lagt til museets nabopark; Open Field Verdiene som lå til grunn var; crowdsourcing av innhold, teste ut museet i en ny kontekst og fjerne forventede hierakier - og å lage arena for sosial samhandling; en møteplass. ordinære hverdagsproduksjoner, men iblandet arbeider av etablerte samtidskunstnere som Cory International Cat Video Festival er den mest besøkte og mediedekte hendelsen til Walker Art ge henvendelser - fra Usa, Canada, Mexico og Europa - fra museer om å få gjøre samme type arrangement. Festivalen skal gjentas i år og planleggingen er i full gang - denne gang på en større arena som Festivalens innhold sier noe om hvordan institusjoner kan være relevant og aktuell i forhold til samtid og dagligliv. Den forteller også om tilgjengelighet på produksjonsutstyr; alle kan lage en video og publisere, alle kan ha en blogg og være samfunnsaktør. Det endrer måten museer kan engasjere publikum på. En lærdom er at det viktigste som må til for å rekkruttere publikummere til institusjonen er at man kommuniserer felles verdier og en åpen tilgjengelighet. Publikum var sammensatt; fra unge til gamle, fra dedikerte kattevideo-entusiaster til et nysgjerrig, generelt publikum. Arrangørene tror at noe av festivalens popularitet skyldes at den innebar en ekte erfaring, i et felleskap med lite hierarki. De ser ikke på hendelsen som et ironisk eksperiment, tvert i mot, mener de at det er god, autentisk kunst. Den reiser spørsmål, utfordrer oppfatninger, gjør folk engasjert, skaper følelsesmessige forbindelser - den er ekte. Crowdsourced hendelse - med uventet stort potensiale SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

30 KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

31 STAVANGER MUSEUM parken på byggets østside, gjerne gjennom en kopling ned mot Teaterveien. Ulempen er at forbindelsene videre mot sentrum er svake. Kanskje ligger det et større potensiale i å dyrke destinasjonen; utvikle atriet mellom det gamle bygget og nybygget som et forrom, kanskje halvklimatisert - og å bruke nybygget til en mer utadvendt funksjon enn i dag. Det ligger ihvertfall store muligheter i sykehusparken. Utfordringen er å få til gode koplinger mellom museet og parken. I parken kan paviljongbyggene få nytt museumsrelatert innhold som kan aktivisere rommet, og kanskje kan museet også innta deler av større bygg i parken. Arkeologisk museum planlegger en stor utvidelse av sitt bygg i retning parken. Det er duket for et interessant møte - kanskje en hel liten klynge. Arkeologisk Museums nye tilbygg, fasade mot parken. Arkitekt er Tu- SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

32 Allegori som allegori - prosjekt som viser en interessant ny bruk av Kunstmuseet KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

33 KUNSTMUSEET Stavanger kan ikke skyte på seg en sterk satsing på billedkunst. Det har vært et systematisk nedprioritert område.det ble påtagelig under kulturbyåret 2008 og har ikke bedret seg siden. Kommunen har hittil gjort lite for å legge til rette for produksjonsforholdene. Et aterlierhus på Tou lar vente på seg. Imens tvinges kunstnerne ut av Sandvigå. Visningsstedene er heller ikke til å skryte av. Ølhallene på Tou har en røff friskhet, men ivartar ikke krav til en moderne kunsthall. Da får man heller håpe på Kunstforeningens nye satsing. Den kommer på tross - etter å ha valgt bort en relativt dårlig deal tilbudt av kommunen. Av de private galleriene er det få som klarer å leve av å vise kunst med høy kvalitet. Det er vel bare 2 med konsekvent program; det kunstnerdrevne Prosjektrom Normans, som har en litt adhoc frekvens og Galleri Opdahl som har avan- av kunstnere. Kunstmuseet klarer heller ikke å løfte seg opp til et gjennomgående interessant kvalitetsnivå. Aftenbladets kunstkritiker Trond Borgen mener museet forsømmer sin rolle. Og har nok et poeng. grad om et fravær av satsing på å bygge opp institusjonens kompetanse og tilføre ressurser som kan gi den et adekvat utfoldelsesrom. Men det er noen interessante tilløp. Museet planlegger å bygge et estetisk laboratorium. Kanskje kan dette bidra til å løfte totaliteten i de litt håpløse romlige visningsforholdene. Videre er Museet i ferd med å bygge opp en uten- ikke grensesprengende, verk: - Aase Texmon Rygh, Møbius stående, Bård Breivik, Skara brae, Magnus Vigrestad, Barbarkvinnen, Jan Groth, Stele for Stavanger, 2009, bronse Med i samlingen er også en av skulpturene Antony Gormleys verk Broken Column, 1999 som står inne i museet. Nå arbeides det med et nytt og interessant verk ute i Mosvannet - som hvis det realiseres - har potensiale for en viss dynamikk. Allegori som allegori er et kunstnerinitiert prosjekt som besøkte Kunstmuseet tidligere i år. I løpet av en helg ble museet åpnet og besøkt av helt andre grupper en de som er tradisjonelt publikum. Den største oppturen er imidlertid verket Tristan s Ascension av Bill Viola. Et verk med meget høyt nivå og med sublime opplevelseskvaliteter. I sin karakter er det symptomatisk nok et konsekvent brudd med museets ellers trauste romlige og lydmessige sfærer. Og anskaffelsen bekrefter museet - det er (midlertidig) deponert av lokale, velhavende, private samlere. Stavanger er ikke stedet for billedkunst - foreløpig cension av Bill Viola SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

34 KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

35 ROGALAND TEATER Rogaland Teater har satt i gang et eget prosjekt for å undersøke mulighetene for et nytt teaterbygg. Prosjektet heter Sceneskifte. Rogaland Teater De ser for seg tre alternative utviklingsmodeller; et nybygg med alle funksjoner på en ny tomt, bli værende hvor de er og forsøke å gjøre det beste ut av det - eller en delt løsning der noe av aktivi- fortsetter i eksisterende bygg. Et nytt teaterbygg er en viktig byutviklingsbrikke for Stavanger. Spørsmålet er hvor mye kan teateret klarer å trekke alene; hvor stor tomt det kan forsvare og hvor langt ut av sentrum det kan ligge. En strategi kan være å styrke størrelsen gjennom å mikse med andre funksjoner. Sceneskifte har selv foreslått en samlokalisering med biblioteket. En annen strategi kan være å sikte mot nye former for teater, der man ikke satser på det store institusjonsbygget; ett nytt kostbart byikon - men heller mindre og mer spesialisert virksomheter, kombinert med teater på nye arenaer. teateret pusset opp; i bedehus, naturen, take away teater og mer. Det var tildels store opplevelser. Det er kanskje ren romantikk å tenke det som strategi for framtiden, men det kan tenkes hendelser som likevel tvinger det fram. Teateret ruster seg for fremtiden gjennom prosjektet Sceneskifte. SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

36 Skuespilhuset, København - arkitekt Lundgaard & Tranberg KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

37 ROGALAND TEATER Det er grenser for hvor mange ganger man kan land om behovet for å bygge et nytt teater. Akkurat det samme sa de i København da de bestemte seg for å vrake Sverre Fehns vinnerprosjekt for tilbygg til teateret ved Kongens Nytorv sjøen, et steinkast unna. Nye rammer kan tvinge teateret til å søke nye rolle. En strategi kan være å åpne institusjonen; bygge et lavterskeltilbud rundt en kafe kombinert med et verksted - en arena for barn og unge, integrering og de eldre; DIY! tikerne som hevder at institusjonsteatrene er dyre, fastlåste og lukkede med høye priser og kommersielt tilbud: - En svært stor del av makten ligger i avdelinge ne for økonomi, teknikk og marked. Nærmere 75% av de ansatte ved de største teaterhusene er ikke kunstnere. - Teatrene har problemer med å nå et yngre publi kum og det tradisjonelle publikum er i endring - noe som tvinger teatrene over i superkomersielle produksjoner. kun en etnisk kulturell europeisk del av befolk ningen. For Oslo Nye har dette slått inn for fullt. Nå skal det bli mer og bedre teater for mindre penger gjennom å gjøre det om til et prosjektteater. Eller som Carl I Hagen uttrykte det; første skritt på veien til nedleggelse. Og noen mener at ideene kommer fra tankesmien Civita - som jo også leverer ideologisk gods til sentrale politikere i vår by. Oslo Nye skal bli prosjektteater, her med ny leder danske Kim Bjarke. SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

38 10 000m2 Delt løsning KULTURARENAENE - SENTRUMSPLANEN

39 ROGALAND TEATER Et nytt teater er tenkt lokalisert etterhvert svært mange steder. Grunnen er at det ikke er noen enkel oppgave. Sceneskifte har utviklet et foreløpig Noen av alternativene er gode, andre håpløse, noen realistiske, andre utopi. Bekhuskaien; utpekt av Sevland i en nyttårstale - se mer på neste side. Jorenholmen; med utfylling mot Geoparken. Kan danne rom med Oljemuseet og gi en kritisk viktig innsprøytning til denne delen av sentrum. Og Klubbgata kan bli en interessant akse mellom Domkirke i parken og teater ved sjøen. Holmen; er problematisk for den største varianten og skal holde hardt for den mindre. Det er behov for utfylling i sjø - og byen er ikke klar for å endre havnelinjen. Ute i havnebassenget ble lansert som alternativ for konserthuset og dukker opp igjen her, fremdeles basert på steinmasser fra Ryfast. Fremdeles like håpløs dårlig på logistikk, både besøkende og for produksjon. Nytorget; alles favoritt. Nær sentrum, portal mot øst, multinasjonal og i et område som trenger et Petrikirken som en annen kulturarena. Men må duellere med Tinghuset som også ønsker seg dit. Paradis; det er aksene igjen - men ja, det skal bli en ny bydel og teateret kan være en viktig brikke. Men koplingen til sentrum er svak - og området har heller ikke spektakulære romlige kvaliteter. Så da er det oppe på jernbanelokket eller på egen tomt som gjenstår. Jernbanelokket; kan både være delt og full versjon. Tomt med spektakulære kvaliteter og muligheter. Men er nok meget tung å dra. Dagens tomt; ikke egnet for full versjon, men kanskje et nytt kompaktteater. Utfordring og ulempe er at man må rive for å bygge, noe som kan lamme aktiviteten og berøre kulturminner. Kuppelhallen er foreslått. Den var ikke god som konserthus, likevel holdt vi ut i mange år. Den er enda mindre egnet til teater og vi håper på å få slippe. Årrestadstykket; tenk å komme seilende fra Skjævelandstykket inn på et nytt stykke - perfekt lokalisering for et teater, i navnet. Men dessverre opptatt. Kanskje heller ikke det smarteste i byutviklingssammenheng? Når Ryfast nå er vedtatt bør vi bruke den mer proaktivt enn som fyllmasse SENTRUMSPLANEN- KULTURARENAENE

Heftet er laget som oppslag. Derfor er denne siden satt inn, Når det leses som pdf kan man velge '2-up' i 'View'

Heftet er laget som oppslag. Derfor er denne siden satt inn, Når det leses som pdf kan man velge '2-up' i 'View' Heftet er laget som oppslag Derfor er denne siden satt inn, Når det leses som pdf kan man velge '2-up' i 'View' Hvis heftet printes bør man velge 2-sidig print (bla fra kortsiden) - og kutte denne side

Detaljer

Kulturarenaplan Vedtatt av Stavanger bystyre 29. oktober 2012

Kulturarenaplan Vedtatt av Stavanger bystyre 29. oktober 2012 Kulturarenaplan 2013-2025 Vedtatt av Stavanger bystyre 29. oktober 2012 Stavanger2008 European Capital of Culture Registrering av status og behov 1. Status 2011 tilstand og belegg 2. Behov og planer for

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING.

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. Selskapet Urban Sjøfront, i området Stavanger øst brukes som casestudie. Kongsberg, 21.11.2012 Innhold: AKSJESELSKAP SOM SELGER KONSULENTTJENESTER

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Kulturindustrien i Tromsø

Kulturindustrien i Tromsø Kulturindustrien i Tromsø Erfaringer og muligheter presentert av Roar Dons Behov for innhold i opplevelsessamfunnet som vi i dag befinner oss i er sterkt økende og dagens og fremtidens eldre er villige

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? PORSGRUNN SENTRUM Fra Strategisk sentrumsutvikling til Kreativ byutvikling. Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? Festivaler og steder 20. Juni 2006 Tore Kildal, Frøydis Straume,

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Høringsmerknad. Kommunedelplan for Stavanger Sentrum

Høringsmerknad. Kommunedelplan for Stavanger Sentrum Høringsmerknad Kommunedelplan for Stavanger Sentrum Som engasjerte stavangerborgere opptatt av kystkultur og et levende sentrum synes vi planforslaget har mange positive sider. Mulighetene for å trekke

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

Global arkitektur et sted for meg?

Global arkitektur et sted for meg? Global arkitektur et sted for meg? Innlegg på konferansen «Et sted for deg et sted for meg? Bomiljø i spenningsfeltet mellom marked og politikk», arrangert av NFR, 26.8.14 Per Gunnar Røe Professor ved

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

Et museumsløft for fremtiden

Et museumsløft for fremtiden Et museumsløft for fremtiden Museum Stavanger - Strategiplan for utvikling av bygg og anlegg 2014 2025 MUST Skal museet kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte i årene framover, vil

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Bjergsted Hotell. Presentasjon Stavanger kommune 18.12.2013

Bjergsted Hotell. Presentasjon Stavanger kommune 18.12.2013 Bjergsted Hotell Presentasjon Stavanger kommune 18.12.2013 Dagens tekst Vi har levert «Visjon og konsept» Stavanger kommune har stilt oppfølgningsspørsmål Vi vil svare presentere oss og vise at vi har

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback Minde -stedet ved vannene prøvefelt Mindemyren dynamisk planlegging Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback april 2009 november 2009 FORESTILL DERE ikke

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

LOUISE BOURGEOIS PRESS

LOUISE BOURGEOIS PRESS LOUISE BOURGEOIS PRESS 1 List of content: p. 3 Lotte Sandberg, "Kunsten og byen," Aftenposten, January 14, 2010 p. 5 Hugo Lauritz Jensen, I fyr og flamme, D2 Dagens Næringsliv, November 12, 2009 p. 10

Detaljer

Nytorget STUDIE AV NYTORGET SOM STED I BYEN ALEXANDRIA ALGARD STUDIE AV NYTORGET SOM STED I BYEN

Nytorget STUDIE AV NYTORGET SOM STED I BYEN ALEXANDRIA ALGARD STUDIE AV NYTORGET SOM STED I BYEN Nytorget STUDIE AV NYTORGET SOM STED I BYEN Dette er en studie utført av ALEXANDRIA ALGARD Architects på oppdrag fra ROGALAND KUNSTSENTER. Rapporten har som formål å undersøke og belyse hva slag sted Nytorget

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet Klikk her Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet 15.000 m² med aktivitet og opplevelse Arkitektene Tegnestuen Vandkunsten

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre?

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Omsorgsboliger for livskvalitet Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Therese Staal Brekke, prosjektleder Norsk Form Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n TREKANTTOMTEN k u n s t r e i s e n t e n k om en kunstreise kunne være et bindeledd mellom bydeler? Frogner Slottsparken Henrik Ibsensgate Vika Munkedamsveien Sentrum Trekanttomten E18 Aker Brygge Filipstad

Detaljer

Fra by til regionfokus i boligpolitikken. Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund

Fra by til regionfokus i boligpolitikken. Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund Fra by til regionfokus i boligpolitikken Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund Fra bygg og by til region Framtidens byer Framtidens bygder Bolyst Tre og by ZEB Enova Byregionprogrammet Hvem

Detaljer

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept Frokostmøte Aboteke 15. September 2010 7. Øra er under utvikling og flere aktører planlegger utbygging av butikklokaler. Hva skal fylle disse lokalene? Mangler vi noe på Øra? Hvis du kunne bestemt

Detaljer

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE OM KULTURTILBUD OG KULTURINTERESSER PÅ NORD-JÆREN 2015

SPØRREUNDERSØKELSE OM KULTURTILBUD OG KULTURINTERESSER PÅ NORD-JÆREN 2015 SPØRREUNDERSØKELSE OM KULTURTILBUD OG KULTURINTERESSER PÅ NORD-JÆREN 2015 Om utfyllingen: Betegnelsen Nord-Jæren brukes i skjemaet som fellesbetegnelse på kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, og Randaberg.

Detaljer

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011 Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet November 2011 Nytt hotell på Silokaia: Bakgrunn for prosjektet Glastad Farsund AS har en

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Forslagsstiller: Berit Hartveit Forslaget er utarbeidet i dialog med følgende kunstnere med atelier i Møllendalsveien 17: Arne Bakke, Hilde Skjeggestad,

Detaljer

Høringsuttalelsen fra Stavanger Sentrum AS er strukturert etter planens delmål om kapasitet, innhold og tilgjengelighet.

Høringsuttalelsen fra Stavanger Sentrum AS er strukturert etter planens delmål om kapasitet, innhold og tilgjengelighet. Stavanger kommune, Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Høringsuttalelse fra PLAN 129 K, KDP STAVANGER SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) INNLEDNING Stavanger sentrum har som regionens handelsområde

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13 Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner Aftenposten 29.11.12 Muligheten er der nå: Full enighet om behovet for en ny hovedscene

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

KRAGERØ. Buck og Beyer Arkitekter AS, Larvik

KRAGERØ. Buck og Beyer Arkitekter AS, Larvik KRAGERØ Buck og Beyer Arkitekter AS, Larvik Nye realiteter Det er, har vært og vil bli en av Norges største utfordringer fremover å utvikle og beholde talentene. Det er helt avgjørende at samfunnet og

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

SENTRUM I BYEN: MELLOM BEVARING OG FORNYELSE

SENTRUM I BYEN: MELLOM BEVARING OG FORNYELSE 1 Adm. direktør i Norsk Sentrumsutvikling SENTRUM I BYEN: MELLOM BEVARING OG FORNYELSE Aldri før har det vært knyttet så store forventninger til Sentrumskonferansen som til årets konferanse her i Stavanger.

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1:

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: ET KURS OG HVA SÅ? KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 2: OM GRUPPEARBEIDET: Museum stavanger Foto: Elisabeth Tønnessen/Museum Stavanger Museum stavanger

Detaljer

Studiereise til Berlin Universell Utforming

Studiereise til Berlin Universell Utforming Studiereise til Berlin Universell Utforming 14.-15. oktober 2014 Velkommen til Berlin! byen. Med de demografiske endringene som dagens samfunn opplever, er universell utforming en absolutt nødvendighet

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Trondheim Bolig og byplanforening, 21.01.2015 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle Stavanger sentrum

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

STORMEN. konserthus og bibliotek, Bodø. DRDH Architects DRDH ARCHITECTS. Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge

STORMEN. konserthus og bibliotek, Bodø. DRDH Architects DRDH ARCHITECTS. Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge STORMEN konserthus og bibliotek, Bodø DRDH ARCHITECTS Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge 12 DRDH Architects ble etablert i 2000 av Daniel Rosbottom og David Howarth. Nåværende prosjekter omfatter

Detaljer

KNUT SIGURD RÅBERG SIRI SOLLIE EKHOLM

KNUT SIGURD RÅBERG SIRI SOLLIE EKHOLM B5 KNUT SIGURD RÅBERG SIRI SOLLIE EKHOLM Et sykkelsenter i Trondheim sentrum må være med å bidra til at flere velger sykkel som fremkomstmiddel. Strategisk plassering i forhold til innfartsårer og arbeidsplasser

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling

Detaljer

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Tidslinje for prosjektet 1998 første møter: Restaurere gammelt rådhus, eller bygge nytt? 1999 nytt kulturhus på Stortorget - samarbeid mellom Hamar kommune,

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Alle RBR medlemmer på STUDIETUR. til BERLIN. 17. september 20. september 2015

Alle RBR medlemmer på STUDIETUR. til BERLIN. 17. september 20. september 2015 Alle RBR medlemmer på STUDIETUR til BERLIN 17. september 20. september 2015 RBR har gleden av å invitere dere til enda en av Europas store og betydningsfulle kulturhovedsteder, og denne gangen kan vi også

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

B r u g a t a 1 9. Bygget. Beliggenhet

B r u g a t a 1 9. Bygget. Beliggenhet B r u g a t a 1 9 Beliggenhet Brugata 19 ligger på Vaterland midt i Oslo sentrum. Beliggenheten er meget sentral med et svært godt kollektivtilbud. Det er få meters gange til T-bane, trikk, buss og tog.

Detaljer