Psykososiale problemer i ungdomstida:

Transkript

1 Psykososiale problemer i ungdomstida: Påvirker dette ungdoms utvikling og helse? Kirsti Aune Oppsøkende helsesøster

2 BAKGRUNN Økt satsning på ungdommer og psykososial problematikk fra stat, kommune og bydel Prosjekt fra Fast stilling fra Stillingen fokuserer på: Bydelsovergripende helsesøster Oppsøkende på ungdommens arena; hjem, skole og fritid Samarbeid med ulike aktører

3 Litt om bydelen: Midtbyen bydel er 1 av 4 bydeler i Trondheim Ca innbyggere Ca 1300 ungdommer i ungdomsskolealder 3 ungdomsskoler 1 videregående skole 2-3 fritidsklubb/ ungdomskafeer Helsesøstre i ordinære helsesøsterstillinger ved alle 3 ungdomsskolene Organisert i Barne- og familietjeneste

4 Mål: Lavterskeltilbud A) Forebygge psykososiale problemer B) Oppdage psykososiale problemer blant ungdom C) Styre ungdommen videre i systemet der det er behov for ytterligere tiltak.

5 Psykososiale problemer: Kjennetegnes ved at ungdom har problemer på mange områder parallelt Medfører at ingen enkeltstående fagkompetanse eller tjeneste kan imøtekomme behovene alene Viktig med samarbeid for å møte behovene ungdom med psykososiale problemer har.

6 Tverrfaglig samarbeid: Desto bedre jeg kjenner samarbeidspartnere, desto enklere blir det for meg å samarbeide Taushetsplikt må avklares Avhengig av gjensidig informasjonsflyt Alle kan bidra, ingen eier saken

7 Etisk grunntanke: Ingen ungdommer er født onde, eller ondskapsfulle! Våre handlinger preges av tidligere opplevelser De fleste ungdommer er blitt slik de viser seg frem gjennom påvirkning fra omgivelsene Enhver person har potensial for endring Foreldre/foresatte er de viktigste i ungdommens liv. Foreldre har ansvaret. Foreldre prøver alltid å gjøre sitt beste Helsesøster har faglige vurderinger uansett hvor hun er Voksenrolle som kan veilede ungdom

8 Utfordringer i ungdomstida: Studie viser at 1 av 3 ungdommer i ungdomsskolealder rapporterer en opplevelse av å ha et så stort problem at de trenger profesjonell hjelp Erfaringsbasert fra de siste 10 år Utfordringene gjør ungdommen ekstra sårbare i en allerede sårbar livsfase Viktig å kjenne utfordringene for å kunne målrette forebyggende innsats og strategier, og for å styrke ungdommen i deres hverdag

9 Målet er at ungdommene blir i bedre stand til å møt utfordringer, problemer og gleder Skal beskrive utfordringer knyttet til de 3 viktigste oppvekstarenaene for ungdom; HJEM, SKOLE og FRITID

10 Hjem: Mange aktive familier Høyt tempo, lite hvile, få samlingspunkt Mange usikre i foreldrerollen Fjerne rollemodeller, mange krav, foreldre med egne problemer Mange skilsmisser Flere hjem å forholde seg til, foreldrekonflikter, savn

11 Skole: Utfordringer i hjemmet som ballast i skoletiden Økt ansvar for egen læring, fleksitid og doble økter Prosjektorganisering, ustrukturert skoledag Store skoler, store klasser Mobbing, miljø osv

12 Fritid: Organisert aktivitet Økt press også i aktiviteter Venner Mobil-/databruk Tilgjengelighet av rusmidler Mye trusler om vold, voldsbruk Seksualitet m.m

13 Forebyggende strategier: Målrette innsats: Være der ungdommen er på dagtid og kveldstid Individuell oppfølging: Ungdommens opplevelse av problemer Trekke foreldre/foresatte aktivt inn Samarbeid

14 Oppfølging i grupper: Ukentlige grupper på skolene Aktivitetsbaserte grupper Grupper på tvers, ut fra problemområde Overføre kjennskap til utfordringer: Foreldremøter Samarbeidsmøter Undervisning m.m

15 Miljømessig oversikt: Kontinuerlig oppdatering av ungdomsmiljøet Oppdatering av foreldre og samarbeidspartnere Informasjonsspredning om tilbud og tiltak Motivere til felles innsats

16 Refleksjoner: Psykososiale problemer er en ekstra utfordring som kan gjøre barn og unge sårbare i oppvekst og utvikling Psykososiale problemer som barn og ungdom kan bidra til ekstra sårbarhet som voksne Kan de ulike arenaer bidra til å forebygge denne sårbarheten? Har hjelpeapparatet pr i dag riktige kunnskap, metoder og tiltak for å forebygge, oppdage, viderehenvise og behandle psykososiale problemer?

17 Eksempel på tilbud til risikoutsatt gruppe: Aktivitetsgruppe: Barn med psykisk syke foreldre : Startet i mars Fortsatt drift.. Innarbeidet i kommuneplanene for perioden frem til 2010

18 Målgruppe: Lavterskeltilbud for barn med psykisk syke foreldre. Etter hvert også barn hvor foreldre er rusmiddelmisbrukere Barn i alderen 8-13 år Foreldre har en erkjent problematikk Trenger ikke bo sammen den syke forelder, men har/har hatt jevnlig kontakt

19 Hypotese: Disse barna kan i perioder utsettes for uforståelig atferd fra voksne. Kan bli skyldbetynget Barna risikerer å bli belastet av psykisk syke forelder på en eller annen måte. Får barna dele sin erfaring med andre voksne og med barn i samme situasjon, kan dette bidra til å redusere spenningsnivået Fanger vi opp noen av de belastede barna, kan vi gå inn med forebyggende tiltak ift skjevutvikling i personligheten. Manifeste problemer utløser tilbud om behandling

20 Barns overlevelsesstrategier: Viser stor evne til å tilpasse seg forholdene i hjemmet og til å finne ut hvordan foreldre har det. Inntar ubevisst ulike rolle for å tilpasse seg: Helten, Syndebukken, Det glemte barnet Går vi bak de ulike overlevelsesstrategiene finner vi de samme følelsene av hjelpesløsheten, forvirring, skyld, angst, sorg, tomhet, depresjon og aggresjon. Disse varierer i styrke.

21 Barnet kjemper for å opprettholde tilknytning og bånd til sine omsorgspersoner uavhengig av mishandling og omsorgssvikt. Her ligger grunnlaget for evt sykdomsutvikling, fordi barnet ofrer seg selv for å bevare tilknytningen og båndene. Foreldres fungering er utslagsgivende for om barnet etablerer overlevelsesstrategier.

22 Langtidsstudier fra 1984 viser at 50 % av barn med psykisk syke foreldre får en slags psykisk sykdom selv som voksne; Dårlig kontaktevne, dårlig tilknytning, depressive symptomer osv Nyere studier viser at så mange som 2/3 av barn av psykisk syke får et psykisk problem som voksen. 1/3 av disse utvikler et psykisk problem som krever behandling i voksenpsykiatrien. 1/3 av disse utvikler en psykisk sårbarhet de har med seg i voksen alder

23 Aktivitetsgruppa: Starter med et hjemmebesøk hos foreldre og barn. Verbaliserer problematikken i familien. Ukentlige samlinger over et skoleår Barna hentes på skolen og bringes hjem etter gruppa Starter alltid med et felles måltid Aktiviteter i huset eller andre steder Samlingsstund med tema Avslutningstur om våren Gruppedeltagelsen avsluttes med et hjemmebesøk hos foreldre og barn. Veien videre avtales.

24 Intensjon: Støttetilbud. Noen å dele opplevelsene med. Møte andre barn i samme situasjon. De kan gi hverandre gjensidig støtte og redusere følelsen av ensomhet. Normalisere hverdagen. Velger aktivitetsgruppe fremfor samtalegruppe for å trygge de med redusert verbal uttrykksform, og at aktiviteter er mindre skummelt for barna. Styrke mestringsopplevelsen gjennom aktiviteter, samt kunne veilede barnet direkte i sosiale sammenheng med naturlig aktivitet. Det finnes få tilbud til disse barna som vi antar er i en risikoutsatt gruppe.

25 Erfaringer: I snitt fravær fra et barn pr samling. De aller fleste fravær er meldt. Ukentlig kontakt med familien over tid Ca 5/7 av barna har hatt behov for viderehenvisning: Kontakt med skole for tiltak der, skolehelsetjenesten, barnevern, BUP, foreldres støttespillere Har i snitt ca tverrfaglige observasjonstimer pr barn

26 Observasjoner av barna ved gruppeoppstart: Urolig atferd. Vanskelig å innordne seg grupperegler Rigid kroppsholdning og mimikk. Dårlig blikkontakt Klengete atferd, grenseløs atferd Dårlig kroppshygiene, skitne og gamle klær Skvetter ved høye lyder eller berøring Dårlig verbal uttrykksform om følelser og opplevelser Tar ansvar som ikke er aldersrelevant Mange av barna opplever kulturell fattigdom

27 Eksempler på opplevelser fra barna: Et barn uttrykte bekymring for leirskoleopphold fordi hun da lurte på hvem som skulle ta vare på mor. 12 år. Alle barna har kommet med et eller flere spørsmål angående psykisk sykdom og egne reaksjoner Et barn opplever en forverring i fars sykdom, blir klart mer tilbaketrukken, engstelig, får hodepine og magesmerter. Tror far har tatt livet sitt da han ikke dukker opp på arrangement. 11 år.

28 Et barn er daglig usikker på om far er død når det kommer hjem fra skolen. 10 år. Et barn tror at det er årsaken til mors sykdom, da mor ble verre etter at barnet ikke ville spise middagen mor serverte. 9 år. Et barn trodde morens sykdom var smittsom. 9 år. Mange av barna har aldri fått spørsmål om hvordan de har det. Mange av barna visste ikke at foreldrene fikk behandling for sin sykdom

29 Endringer i atferd ved avslutting av gruppa: Barna er blitt tryggere i gruppa. Ser oftere hele følelsesspekteret De aller fleste har greid å knytte seg til en av de voksne og kan søke støtte og trøst De fleste barna opplever å ha fått venner på gruppa. Flere er sammen utenom samlingene. De aller fleste utrykker større forståelse for psykisk sykdom

30 De aller fleste barna har innordnet seg gruppereglene. Barna beskriver at det er godt å vite at de ikke er alene om opplevelsene Mange av barna har deltatt på aktiviteter de aldri før har deltatt på. Kan være med i dialog med jevnaldrende rundt erfaringene Flere av barna beskriver at det snakkes mer om sykdommen hjemme.

31 Tilbakemeldinger fra foreldre: Godt å vite at noen ser barna Godt at noen tar med barna på aktiviteter for det greier ikke vi selv Lettere å forstå at vi trenger hjelp fordi dere kjenner oss og barna godt. Godt å vite at vi kan ringe gruppelederne uansett Det er flere spørsmål om sykdommen hjemme. Det er blitt lettere å fortelle barna når vi har en dårlig periode

32 Tverrfaglighet: Gruppeledere: Psykiatriske sykepleiere, helsesøster, kulturkonsulent, barne- og ungdomsarbeidere, frivillige fra Røde Kors Alle med sine spesifikke bidrag. Felles prosjekt som gir felles forståelse. Lederne representerer den tverrfaglige gruppas synspunkt Felles beslutninger medfører integrasjon av andre faggruppers grunnlag og viten Samordning av ressurser

33 Aktivitetsgruppas rolle/ konsekvenser for barna: Alle de psykisk syke foreldre har behandling eller oppfølging fra første- eller andrelinjetjenesten Noen har mottatt behandling over lang tid (over 10 år) Noen fagfolk har vært bekymret, men fåtallet har vært inne i familien og sett barna Foreldre har fått veiledning, avlastning, støtte. Veldig lite gjort direkte inn mot barnas hverdag

34 Gjennom kontinuitet og aktivitet har vi fått større innblikk i barnas tanker og følelser. Nok? Barna unngår privatisering av opplevelsene sine, som ikke trenger være i samsvar med virkeligheten Barna har fått ny kunnskap og støtte og utvekslet erfaringer Barna har fått referanser på egne problemer Barna opplever at det ikke er farlig å snakke om sine opplevelser Familiene er blitt mer synlige i hjelpeapparatet. Lederne har tidvis fungert som bindeledd i barnas mikrosystemer Barna har fått innblikk i ulike aktiviteter

35 Refleksjoner: Hva kan vi forvente av forebyggende effekt? Hvor mye er samfunnet villige til å betale for en slik forebyggende innsats? Står innsatsen i forhold til effekten? Har vi pr i dag et tilfredsstillende hjelpesystem som kan avdekke hvilke barn som lever i risikoutsatt oppvekstmiljø? Har vi gode nok verktøy til å kartlegge, observere og gi tiltak til disse barna?

36