Samarbeidsbehov (kommunevise vurderinger)

Transkript

1 Samarbeidsbehov (kommunevise vurderinger) Osen Følgende deltok i møte: ordfører Jørn Nordmeland, rådmann Roar Leirset, kontorsjef Kjell Petter Hestmo, leder av hovedutvalg for utdanning, kultur og omsorg Christian Momyr. Å rekruttere medarbeider(-e) med rett kompetanse Habilitet Sårbarhet på grunn av lav bemanning Mangel på fagkompetanse og et robust fagmiljø. Teamet som barnevernstjenesten er en del av kan ikke bli mindre, da dette vil få konsekvenser for tjenestetilbudet totalt Tjenester som må kjøpes ligger langt unna Har hittil mestra barnevernstjenesten på en OK måte. Innbyggerne oppfatter tjenesten som grei. Mangler ikke tiltaksplaner og tilsynsførere Enklere å drive forebyggende arbeid i en liten kommune Liten organisasjon gir lite byråkrati samt fleksibilitet i bruken av personalet Ligger i forkant i forhold til tverrfaglig samarbeid. Har et bredt sammensatt fagteam. I hovedsak behovet for å skape en robust organisasjon samt ha tilgang til kvalifisert personell og spisskompetanse. Samarbeidet kan også bidra til å løse habilitetsproblematikk. I Osen løses de sosialfaglige oppgavene i tverrfaglig team og i stabsenheten. En del fagkompetanse kan være en del av en fellesorganisasjon på Fosen, som for eksempel psykolog, PPT samt andre spesialistfunksjoner som kommunene må benytte seg av. Bedre og enklere tilgang til spisskompetanse. Bedre muligheter til å styre unna habilitetsproblematikk. Mindre sårbar. Et fagteam vil bidra til kvalitetssikring av saksbehandling og vedtak i tyngre saker. En større organisasjon vil gjøre at man har flere å diskutere utfordrende saker med. Valg av samarbeidsmodell vil påvirke økonomien. Har ikke forventninger til at en samarbeidsløsning skal bli rimeligere, men har håp om at det vil bidra til en mer robust og kompetent organisasjon. Osen har en velfungerende barnevernstjeneste i dag, og vil ikke være helt avhengig av et samarbeid på Fosen. Uansett valg av modell så er lokal tilstedeværelse (hele uka) en viktig forutsetning. Barnevernstjenesten er et område hvor politisk styring og kontroll ikke står sentralt ut over det å fastsette økonomiske rammer. Administrativt må det være muligheter for styring og kontroll. Dersom man velger vertskommunemodellen vil kommunen ha mindre fleksibilitet til å disponere personalet. Skeptisk til å delegere beslutningsmyndighet til en felles barnevernsleder for Fosen fordi en da 1

2 mister styringsmuligheten. Kommunen må ha full styring i forhold til ressursbruk. Merforbruk et sted får konsekvenser for andre tjenester. Osen mener at felles barnevernstjeneste for Fosen bør baseres på Kompetansemodellen. Samarbeidet må fungere slik at man reduserer sårbarhet, ivaretar habilitetsproblematikken samt være en ressurs i forhold til kompetanse innenfor fagområdet. Kommunene må selv ha styringa med ressursbruken. Roan Følgende deltok i møte: ordfører Albert Larsen, rådmann Michael Momyr, sektorleder helse og sosial Harriet Larsen, barnevernsleder Allis Iren Leseth Liten og sårbar organisasjon, lite kompetansemiljø å spille på Lite og gjennomsiktig bygdemiljø. Folk tror de vet hva som skjer Innbyggernes holdninger til barnevernstjenesten Stor grad av turn-over i stillingene Rådmannens rolle i forhold til barnevernet innbyggerne har uklare oppfatninger om roller og rollefordeling. Innbyggerne vet ikke hvem de skal forholde seg til. Også uklarheter internt på grunn av vakanse i stillinger Er organisert slik at barnevernslederen kan jobbe i team med andre i fagenheten. Derved mulig å bygge opp fagteam rundt brukerne Organisasjonen i dag for liten og lite robust til å kunne gi et godt nok tilbud til brukerne. Det er en forutsetning at det blir etablert et samarbeid om barnevern på Fosen slik at man kan føle trygghet rundt brukerne og at de får det tilbudet de har krav på. Det kan være fornuftig å knytte den sosialfaglige delen av NAV (som rettes mot barn og unge) sammen med barnevern. Kanskje er det nok å konsentrere seg om å få barnevernet på plass nå, og senere ta en vurdering på om det er aktuelt å utvide samarbeidsløsningene. Lavterskeltilbudet til barn og unge bør være lokalt basert, mens den mer spesialiserte delen av barnevernet og andre lignende tjenester bør det samarbeides om uavhengig av hvor de lokaliseres. Alle som deltar i et samarbeid om barnevern bør ha et lavterskeltilbud som barnevernet også kan være en del av. Det bør være en representant for barnevernet tilstede i samarbeidskommunene, men ikke nødvendigvis hver dag. og økonomi Økonomi har aldri vært drivkraften for å gå inn for samarbeid om barnevern, men derimot mulighetene for å få til en oppegående tjeneste med god kvalitet. Kommunen ønsker å være en del av en solid og robust tjeneste som man føler seg trygg på fungerer og som tilfredsstiller de lovmessige krav. e) Hva tenkes rundt organisering, politisk styring og kontroll samt lokal tilstedeværelse For Roan kommune vil en organisering av barnevernstjenesten innenfor en samkommune være den optimale løsningen. Vedtaket i Roan kommunestyre som går inn for etablering av en samkommune på Fosen åpner opp for å etablere et politisk organ hvor man kan diskutere mål og strategier for felles 2

3 barnevernstjeneste på Fosen. I tillegg til samkommunestyret kan man for eksempel etablere ei politisk nemnd som får til oppgave å jobbe med helse- og sosialpolitikk. Uansett organisering er det viktig at det er et politisk engasjement rundt barnevernstjenesten og at det knyttes et politisk organ til tjenesten. Regionalt bør man arrangere temamøter hvor for eksempel barnevern kan være et av temaene som tas opp. Slike møter kan også være en god arena for dialog mellom politikere og fagfolk. Dersom samarbeid om barnevern ikke kan organiseres innenfor en samkommunemodell, vil vertskommune med nemnd (Kommunelovens 28 c) være alternativet. f) Synspunkter på eventuell myndighetsoverføring til en felles barnevernsleder Samles barnevernet i et større team, vil det være en trygghet for beslutningsprosessen. Et slikt team vil i større grad kunne representere kompetanse og kapasitet enn tilfelle er slik man i dag er organisert på Fosen. Det er ikke motforestillinger mot å overføre beslutningsmyndighet til en felles barnevernsleder. g) Mandatet: hvordan skal arbeidsgruppa forstå bestillingen fra styret felles barnevern for Fosen? Felles barnevernstjeneste for Fosen skal forstås slik at det er en felles organisering med en felles leder. Viktig at denne organisasjonen også ivaretar behovet for lokal tilstedeværelse. Åfjord Følgende deltok i møte: varaordfører Sissel Rånes, leder komité for helse Bjørn Hosen, rådmann Kjell Inge Skaldebø, sektorsjef for helse og sosial Eli Braseth, avdelingsleder familiesenteret Astrid Petterson, barnevernleder Cililie Berg Antall saker øker og sakene får en større grad av kompleksitet Ved en regional organisering så må det tas vare på de lokale samarbeidsrelasjonene. Det må være en lokal tilstedeværelse som opprettholder kontakten og samarbeidet med dagens lokale samarbeidspartnere Manglende kapasitet og kompetanse gjør at en i større grad må kjøpe tjenester eksternt hvis man blir stående alene Sårbarhet ved fravær Å få tilgang til en del av BUF-etat sine tjenester Trenger mer spesialkompetanse Habilitetsproblematikk (i noen grad) Har problemer med å skaffe kvalifisert personell til å jobbe med en del tiltak i familiene I en større organisasjon kan man jobbe med spesialisering av ansatte Dagens organisasjon er stabil. Innbyggerne kjenner og føler seg trygg på organisasjonen. Satsing på informasjon og nærhet til brukerne gjør at det blir lettere å ta kontakt for å få hjelp (NB! EN større barnevernsorganisasjon på Fosen kan bli mer fjern fra innbyggerne, og derfor blir det viktig i tida framover å jobbe med forebyggende barnevern) I et interkommunalt samarbeid kan man bygge opp spisskompetanse som kan erstatte bruken av kjøpte konsulenttjenester Forventer at et interkommunalt samarbeid vil bidra til kompetanseheving og kompetanseoverføring, samt at det vi gi en mindre sårbar organisasjon. Lettere å løse spørsmål knytta til habilitet. Et fagmiljø kan være mer attraktivt å søke seg til. Mer effektiv tjeneste. 3

4 Føler ikke at det nå er aktuelt å knytte de sosialfaglige oppgavene i NAV nærmere opp mot barnevern mer enn det som ligger i dagens samarbeid. Får vi til et interkommunalt barnevern så bør en i første omgang konsentrere seg om å få på plass denne organisasjonen, og etter hvert vurdere om det er hensiktsmessig å legge andre tjenesteområder til den samme organisasjonen. Vi må vurdere om det kan være aktuelt å etablere en felles barnevernsvakt på Fosen. Viser til svarene på de foregående punkt b) og c). I tillegg forventes det at man gjennom samarbeid investerer i kompetanse som man får beholde på Fosen. Det må jobbes for at de ressursene som legges inn i tjenesten i størst mulig grad anvendes inn mot brukerne. Det ligger et potensiale i å bygge opp spisskompetanse på en del områder som igjen fører til at behovet for å kjøpe konsulenttjenester avtar. Forventer og at en samordning vil gi oss en mer effektiv ressursbruk. Blir kommunene stående alene om disse oppgavene så vil det medføre at man må bygge opp en tjeneste som blir dyrere enn om man får til et godt samarbeid på Fosen. Viktig at man ved et samarbeid har et regnskapsopplegg som gjør at utgiftene følger kommunene. Frigjøring av ressurser må brukes til forebyggende arbeid. Det er nødvendig at den organisasjonsmodellen man velger ivaretar gode informasjonslinjer inn mot samarbeidskommunene. Lokal tilhørighet og tilstedeværelse står sentralt i forhold til å jobbe forebyggende. Lokal tilstedeværelse betyr ikke nødvendigvis at man skal være representert i kommunen hver dag. Kommunene må selv være ansvarlig for å etablere et lavterskeltilbud som også involverer en interkommunal barnevernstjeneste. Det må være en felles leder av tjenesten. Det er viktig at en interkommunal barnevernstjeneste må forholde seg til et interkommunalt politisk organ. Myndighetsoverføring til en felles barnevernsleder er nødvendig for at en framtidig interkommunal organisasjonsmodell skal kunne fungere Mandatet skal forstås slik at det skal utredes en felles barnevernstjeneste for Fosen som er samorganisert og som har en felles barnevernslederleder som er delegert myndighet fra deltakerkommunene. Bjugn Følgende deltok: leder av hovedutvalg for helse og omsorg Astri Groven, kommunalsjef Siv Iren Stormo Andersson, enhetsleder barn og familie Janne Stallvik, barnevernleder Turid Melum Nilsen Ha fokus på nærhet til og oppfølging av brukerne. Skape et barnevern som er tilstedeværende Antall meldinger, undersøkelser og barn plassert i fosterhjem øker Mer komplekse saker Samarbeid er krevende stikkord: samhandling, oppgavefordeling, ressursfordeling både internt i kommunen og mellom kommunen og BUF-etat BUF-etat er for lite tilgjengelig. De tar ikke den kommunale kompetansen på alvor Endringsslitasje hos ansatte på grunn av omorganiseringer 4

5 Fokus på forebyggende arbeid for å bremse utviklingen av økende antall saker Kommunen burde overtatt en del av oppgavene til BUF-etat God forvaltningskompetanse i egen organisasjon Kommunen har valgt å samorganisere og samlokalisere de fleste tjenestene retta mot barn og unge Endringserfaringene som ansatte har Har opplevd sårbarhet i forbindelse med sykefravær og annet fravær. Samarbeid bidrar til utvikling og kompetanseheving. Fokus på barnevernet vil bidra til politisk oppmerksomhet. Det er behov for et faglig forum for ansatte i barnevernstjenesten. Habilitet er i utgangspunktet ikke et problem i Bjugn. Er tidspunktet for utvikling av et regionalt samarbeid ubeleilig for Bjugn på grunn av at kommunen nettopp har omorganisert tjenesten? Vanskelig å tenke seg en samorganisering av barnevernstjenesten uten å ta med seg de samarbeidsrelasjonene som eksisterer i dag mellom denne og andre tjenesteområder. Den framtidige modellen må ta vare på disse samarbeidsrelasjonene. Men, i første omgang er det kanskje fornuftig å konsentrere seg om barnevern og sørge for å få dette godt organisert før man knytter andre tjenester til. Styrke kvaliteten på tjenestene. Utvikle spisskompetanse på flere områder som derved gir en flerspektra tjeneste. Mindre sårbarhet, en mer robust organisasjon. Utvikling av fagteam. Vi skal gjøre dette for å styrke barnevernstjenesten ut fra behov og økt kompetanse, ikke for å tjene penger. Mer fokus på forebyggende arbeid vil forhåpentligvis fram i tid redusere ressursbehovet. Tiltakene må uansett skje der brukerne er. Den modellen som velges må ivareta behovet for nærhet til brukerne og lokal tilstedeværelse. Den politiske oppgaven er å bidra til utvikling av tjenestene samt etterprøve om man har klart å levere de oppgavene som er forventa. Det er en politisk oppgave å definere satsingsområder. Det er ikke mer komplisert å overføre myndighet innenfor dette området enn på andre områder. Er å forstå slik at det skal være en felles barnevernstjeneste for Fosen, det vil si en helhetlig modell. Helse og omsorgslederforum har sikta noe høyere enn det som vil være mulig å få til innenfor Kompetansemodellen. Ønsker et mer formalisert samarbeid, Kompetansemodellen blir for uforpliktende. Ørland Følgende deltok: ordfører Hallgeir Grøntvedt, leder av komite for helse og omsorg Karl Rædergård, rådmann Gunn Røstad, leder helse og familie Berit Wiklund, barnevernfaglig leder Berit Moen 5

6 Antall meldinger øker og større kompleksiteten i sakene. Det er i følge KOSTRA-tall flere saker enn i sammenlignbare kommuner Sakene er familierelaterte, og det må rettes mer fokus på tiltak i familiene Det må tenkes kompetanse, tverrfaglighet og forebyggende arbeid I dag brukes det mye ressurser på tiltak og mindre på forebyggende arbeid Det er habilitetsproblematikk innenfor tjenesteområdet Når brukere flytter til kommunen er det mangel på dialog med kommunene de flytter fra Stabil kompetanse med god erfaring Organiseringa og samlokaliseringa med helsestasjon (tverrfaglig team og tiltaksteam) Man har mulighet til å bygge opp et enda bedre tilbud i tilknytning til familiesenteret som skal etableres Det er felles forståelse for de utfordringene og mulighetene man har. Det ønskes en regional satsing på felles barnevernstjeneste for Fosen for å bygge opp en robust og kompetent tjeneste Sosialfaglige tjenester bør samorganiseres med barnevern. I tillegg også psykiatri og rus, jordmortjenesten, helsestasjon og PPT. Styrking av fagkompetansen Jobbe mer systemretta og ha kontakt med det som oppfattes som beste praksis Utvikle metoder og verktøy Rekruttering av personell med god og rett kompetanse samt erfaring Spissing av kompetansen både på forvaltning og fag Det viktigste er å organisere en god tjeneste med høg kvalitet der brukerne er i fokus. Forventinger til en mer effektiv ressursbruk på sikt. Er det mulig og hensiktsmessig å knytte barnevernstjenesten opp mot Fosen Distriktsmedisinske Senter? Det fagmiljøet som er under oppbygging i denne organisasjonen vil barnevernstjenesten være en naturlig del av. Det er viktig med lokal tilstedeværelse og tilgjengelighet. Samtidig må det være en felles base på Fosen med en felles leder. Med utgangspunkt i svaret på pkt. g) så forutsettes det en helhetlig og enhetlig organisasjon med en felles leder som delegeres myndighet fra kommunene. Det er viktig at det ved etableringen av en felles løsning inngås klare avtaler med og mellom deltakerkommunene, samt at det vedtas tydelige arbeidsinstrukser. Det forutsettes etablert en felles og helhetlig barnevernstjeneste for Fosen. 6

7 Rissa Følgende deltok: ordfører Per Kr. Skjærvik, rådmann Oddbjørn Ressem, enhetsleder helse og familie Peter Ardon, barnevernsleder Grete Bremeraunet, barnevernskonsulent Håvard Krokdal Et lite og gjennomsiktig lokalmiljø der det av og til kan være problemer med å skjerme brukerne Habilitetsproblematikk Et stort fagfelt som krever oversikt og mye fagkunnskap samt kunnskap om andre tjenester som det samarbeides med Ikke bestandig kapasitet til å jobbe med oppfølging av sakene. Fører til at man må leie inn tjenester fra bl.a. BUF-etat Å ha muligheter til å jobbe med forebyggende barnevern Sårbar organisasjon Sakene blir mer og mer komplekse Prøver å avgrense sakene Barnevern er for lite på dagsorden i de politiske organene. Politikerne generelt kjenner ikke de utforingene barnevernstjenesten stilles over for Rekruttering av kompetente medarbeidere Sammenslåing til en interkommunal tjeneste gir en større organisasjon og flere medarbeidere å spille på. Spissing av kompetanse Informere og involvere politikerne i utfordringene i tjenesten Jobbe forebyggende og i nettverk med andre tjenester/samarbeidspartnere Utnytte kompetansen bedre Gjennom samarbeid vil det være mulig å styrke samt spisse kompetansen til ansatte. I et større fagmiljø er det større muligheter til å bruke tilgjengelig kompetanse på enn bedre måte enn tilfelle er i små organisasjoner. Det er et ønske å få styrket barnevernstjenesten for at tilbudet til målgruppen skal bedre enn i dag. I et interkommunalt samarbeid vil en kunne unngå habilitetsproblemer. Vi må få på plass en god og robust barnevernstjeneste først. Senere kan man vurdere å bygge ut organisasjonen med andre tjenesteområder Bedre og mer robust tjeneste, særlig i pressa situasjoner og akuttsituasjoner. I en større organisasjon vil muligheten for å sette opp en aksjonsgruppe når akuttsaker oppstår. En interkommunal organisasjon forventes å bidra til økt kompetanse og muligheter for samhandling. Bedre tilgjengelighet både for brukerne og de tjenester det samhandles med. Mer likebehandling av sakene i regionen. I en større organisasjon vil det være bedre muligheter til å anonymisere sakene og beskytte brukerne fra bygdedyret. Det bør kunne etableres en felles vaktordning for Fosen i en eller annen form. Vi gjør ikke dette for å spare penger, men for å få til bedre kvalitet på tjenestene. Det er viktig å finne fram til en fornuftig fordelingsnøkkel på kostnadene mellom deltakerkommunene. Vanskelig å ha noen bastant oppfating om organisering før det foreligger forslag. Det må være fokus på at den modellen som velges skal gi best mulig tjeneste til brukerne. Naturlig at en tenker en 7

8 organisering basert på vertskommunemodellen, jfr. Kommunelovens 28. Om alternativet med nemnd skal velges må vurderes, og hensiktsmessigheten av et slikt organ må synliggjøres. Barnevern må settes på dagsorden i de politiske organ i kommunen. Myndighetsoverføring er nødvendig for å få til en hensiktsmessig organisering med en felles barnevernsleder for Fosen En felles barnevernstjeneste på Fosen i en felles organisasjon Leksvik Følgende deltok: ordfører Einar Strøm, rådmann Erlend Myking, barnevernsleder Brit Thorsen Avvikling av samarbeidet med Mosvik Leksvik kan ikke stå alene med å utvikle barnevernstjenesten i egen kommune Den organisasjonen som etableres må være såpass stor at det er mulig å utvikle et fagmiljø som det er interessant og jobbe i og som det er greit å rekruttere medarbeidere til Organisasjonen må være mest mulig komplementær slik at man i de fleste tilfeller blir selvhjulpen Tilfanget av nye saker er økende, og de sakene man stilles overfor blir mer og mer komplekse Habilitetsproblematikk Organisasjonen utfordres mer og mer på håndtering av saker som dukker opp utenom ordinær arbeidstid Kommunen har gode erfaringer med samarbeid innenfor fagområdet Det må jobbes mer bevist med forebyggende tiltak Det ligger mye kunnskap i HUNT-undersøkelsen som kan brukes til å rigge en god tjeneste En felles tjeneste for Fosen gir muligheter til en felles vaktordning/vaktberedskap Samarbeid gir en bedre og mer robust tjeneste hvor det skal være mulig å spisse kompetansen til ansatte Alene vil Leksvik være for liten til å håndtere de utfordringene man har og vil få i forhold til barnevernstjenesten. Forøvrig vises det til punktene under a). Samarbeidsrelasjonene som tjenesten i dag har mot andre funksjoner/tjenester i kommunen må tas vare på. I første omgang bør man konsentrere seg om å få til en god regional organisering av barnevernstjenesten. I framtida vil det være aktuelt å vurdere og samorganisere andre tjenester med barnevernet. Et regionalt samarbeid forventes å bidra til breiere og mer komplementær kompetanse. Viktig at denne kompetanse også blir brukt til kompetanseheving av ansatte i andre tjenester som jobber mot barn og unge. Med en enhetlig og helhetlig regional organisering forventes det at felles barnevernleder kan jobbe med å utvikle tjenesten. Det forventes at det vil være mulig å jobbe mer med forebyggende tiltak. Etablering av en regional vaktberedskap. 8

9 Forventer i utgangspunktet ikke mindre behov for ressurser, men en mer reflektert bruk og effekt av pengene som bevilges. En organisering etter samkommunemodellen er på det nåværende tidspunkt ikke aktuelt. Den mest aktuelle organisasjonsformen vil være vertskommunemodellen. Om det skal være med eller uten nemd er det vanskelig å si noe bestemt om nå. Den politiske debatten om strategier og bruk av virkemidler bør uansett settes på dagsorden i kommunene og regionalt. Det er viktig at barnevernet har lokal tilstedeværelse og lokal forankring, men det er usikkert hvordan dette kan ivaretas på en god måte. Uansett må det bygges opp en felles organisasjon i regionen som til enhver tid er tilgjengelig for innbyggerne. Kommunestyrene i regionen må involveres så tidlig som mulig i saken, og før det gjøres noen beslutninger regionalt. Arbeidsgruppa må så snart som mulig skissere en framdriftsplan som alle parter kan forholde seg til. Barnevernstjenesten må organiseres slik regionalt at det kan skje en myndighetsoverføring fra kommunene til felles barnevernsleder. Mandatet skal forstås slik at målet er å få etablert en regional barnevernstjeneste med en felles leder som delegeres myndighet fra deltakerkommunene. Nødvendig å sikre lokal tilstedeværelse. 9