Rapport 4/2016-F Barn som blir borte fra barnevernet

Transkript

1 Trondheim kommunerevisjon Rapport 4/2016-F Barn som blir borte fra barnevernet Foto: Carl-Erik Eriksson

2 Forord Trondheim kommunerevisjon har i denne forvaltningsrevisjonen undersøkt saker hvor barn blir borte fra barnevernet i Trondheim kommune. Arbeidet med prosjektet har pågått fra november 2015 til og med februar Rådmannen har hatt rapporten til verifisering og høring fra 16. februar til 29. februar Arbeidet er utført av Roald Elvegård (prosjektleder), Tale Baadsvik og Berit Juul. Trondheim, 29. februar 2016 Per Olav Nilsen revisjonsdirektør Roald Elvegård forvaltningsrevisor

3 Sammendrag Formålet med denne revisjonen er å undersøke om barnevernet arbeider tilfredsstillende med forebygging og håndtering av saker hvor barn blir borte fra barnevernet. Problemstillingene har vært: 1. Hvilket omfang er det av slike saker og hva er status? 2. Har barnevernet en tilfredsstillende håndtering av saker hvor barn blir borte? 3. Forebygger barnevernet i tilstrekkelig grad at slike hendelser oppstår? For å besvare problemstillingene har vi benyttet intervju, gjennomgang av barnas mapper og analyse av kommunens dokumenter og rutiner. For å få oversikt over antall saker, ba vi barnevernet i alle fire bydelene om en oversikt over saker fra våren 2007 og fram til i dag hvor barn har blitt borte for barnevernet. Vi undersøkte alle disse sakene i barnevernets saksbehandlingssystem, og undersøkte ti av sakene nærmere. Rådmannens overordnede arbeid Det er ikke utarbeidet skriftlige rutiner for hvordan barnevernet skal håndtere saker hvor barn blir borte eller rutiner for hvordan de skal forebygge at dette skjer. Ingen av sakene i utvalget vårt er evaluert skriftlig, men ansatte opplyser at det hender at de gjennomgår hva barnevernet har gjort i enkeltsakene. Revisjonen er kritisk til manglende rutiner på området og mener barnevernet i større grad systematisk bør evaluere slike saker, slik at kunnskapen blir samlet og erfaringer blir utnyttet. Barne- og familietjenesten har ingen jurister som jobber i barnevernet. Kommuneadvokaten skal ikke lengre gi generell juridisk veiledning til barnevernet. Det skal ansettes en egen jurist i barne- og familietjenesten som skal gi enhetene juridisk veiledning. Revisjonen mener at rådmannen må sikre at barnevernet får tilgang på tilstrekkelig og god juridisk bistand i saker hvor barn blir borte fra barnevernet. Rådmannen har ikke tidligere blitt informert om at barn har blitt borte fra barnevernet. Revisjonen mener det ikke er etablert betryggende internkontroll når rådmannen ved kommunaldirektøren ikke har informasjon om at barn har blitt borte fra barnevernet. Vi er særlig kritisk til at kommunaldirektøren ikke hadde informasjon om barneborføringssaken. Omfang og status Bydelene har i alt sendt oss informasjon om 65 barn (39 familier) som har blitt borte fra barnevernet i perioden fra våren 2007 til januar av disse barna har kommet til rette (tilbake til Norge eller Trondheim), mens 22 ikke har kommet tilbake. 20 av de 22 barna som ikke har kommet tilbake, hadde hjelpetiltak eller undersøkelsessak. I de fleste sakene kommer dermed familiene tilbake til Trondheim. Barnevernet har en formening om hvor alle de 65 barna nå oppholder seg. Av disse 65 barna var 5 plassert i fosterhjem eller beredskapshjem, 10 i institusjon, 21 hadde hjelpetiltak i hjemmet og for 29 av barna var det opprettet undersøkelsessak. To av barna som var i fosterhjem/beredskapshjem, ble bortført fra barnevernet av en av foreldrene og har ikke kommet til rette. Barn som blir borte fra institusjon dreier seg i hovedsak om ungdommer som rømmer og er borte i perioder fra noen dager til fire måneder. 8 av de 21 barna som hadde hjelpetiltak i hjemmet, har ikke kommet til rette. For fem av de 21 barna hadde barnevernet besluttet omsorgsovertagelse, men sakene var ennå ikke behandlet i Fylkesnemnda. Av de 27 barna som barnevernet har opprettet undersøkelsessak på, har 10 barn ikke kommet tilbake. Gjenomgangen vår viser flere eksempler på saker hvor foreldre tar med seg barna med en gang de får beskjed om at barnevernet har opprettet en undersøkelsessak. Flere av sakene gjelder foreldre som drar til hjemlandet sitt for en eller flere perioder og returnerer så til Trondheim.

4 I de fleste sakene der barn blir borte har familiene tatt med barna til hjemlandet sitt. I enkelte av mappene til barna framkommer det at familiemedlemmer eller barnevernsansatte uttrykker at familien reiste fordi de var redde for barnevernet. Undersøkelsen viser at for en del av barna har utenlandsoppholdene hatt en negativ effekt på barnas utvikling og omsorgssituasjon. For eksempel mister noen av barna skolegang på grunn av lange utenlandsopphold eller de går glipp av hjelpetiltak. Informantene våre påpeker imidlertid at slike flyttinger ut av landet også kan være positivt for noen av barna fordi de kommer tilbake til storfamilien og sosialt nettverk som de ikke har i Norge. Barnevernets håndtering av sakene Undersøkelsen viser at barnevernet iverksetter ulike tiltak for å undersøke hvor barna er. Gjennom kontakt med blant annet politi, skole, barnehage og gjenværende familie har barnevernet en formening om hvor barna har blitt av. Barnevernet har systematisk kontakt med politiet som bistår med etterlysning, søk og anmeldelse. De samarbeider også med institusjonene for å finne barna som har rømt. Når barn forlater landet, opplyser barnevernet at de henlegger saken fordi barnevernloven kun gjelder for barn som oppholder seg i Norge. Det er ikke etablert et system for å undersøke om barna har kommet tilbake. Flere barnevernsansatte er usikre på om de har hjemmel til dette. Barnevernet oppgir at de er avhengig av å få opplysninger fra andre, dette kan være for eksempel skole, barnehage, NAV eller at familien selv tar kontakt. Revisjonen mener rådmannen må klargjøre handlingsrommet barnevernet har for undersøke om barna har kommet tilbake og sørge for at det blir utarbeidet rutiner på dette området og at de blir fulgt. Undersøkelsen viser at barnevernet i flere tilfeller ikke sender bekymringsmelding til landene som barna drar til. Ifølge barnevernet gjelder dette land som ikke har barnevernsmyndighet eller hvor det ikke er hensiktsmessig av andre årsaker. Barnevernet melder bekymring til Norden og enkelte andre land. Revisjonen understreker behovet for tydelige retningslinjer for når barnevernet skal melde bekymring til andre land. I ett tilfelle var det avtalt at barnevernet skulle ta kontakt med politiet hvis barna kom tilbake til Norge. Til tross for at skolen ga barnevernet beskjed om at barna var tilbake, ble ikke politiet varslet. Det ble heller ikke sendt bekymringsmelding til barnevernet i den bydelen barna flyttet til. Revisjonen er kritisk til at dette ikke ble utført. I noen tilfeller ser vi at barnevernet har besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse før de ble borte. Da barna kom tilbake, ble det gjennomført nye vurderinger, og i noen av disse tilfellene ble ikke beslutningen om omsorgsovertakelse opprettholdt. Barnevernet er forpliktet til å vurdere omsorgssituasjonen på ny når det er gått en tid. Revisjonen understreker at barnevernet i disse tilfellene må gjennomføre en grundig vurdering av hva som er til barnets beste. I den ene saken hvor barnevernet hadde overtatt omsorgen, krevde ikke barnevernet barna tilbakelevert fra landet som barna ble bortført til. Det ble heller ikke tatt kontakt med Utenriksdepartementet. Barnevernet mener de ikke har adgang til å kreve barn utlevert når landet ikke er tilsluttet Haagkonvensjonen. Revisjonen mener barnevernet har en slik adgang, men ser at en tilbakelevering fra dette landet vil være vanskelig. I en av sakene forsvant barnet mens barnet var akuttplassert etter barnevernlovens 4-6, 2 ledd. Regelverket har til nå ikke vært tilstrekkelig tydelig på om barnevernet kan kreve barnet tilbakelevert når det er gjort akuttvedtak. Forebygging av forsvinninger Revisjonen ser svært alvorlig på saken der to av barna som var under barnevernets omsorg ble bortført under samvær med foreldre. Barnevernet uttaler at de hadde et begrenset handlingsrom for å forebygge bortføringen. Revisjonen mener det er svært bekymringsfullt at barnevernet opplever at de ikke har handlingsrom nok til å forhindre slike barnebortføringer. Vi kan ikke se at dette er i tråd med barnevernlovens intensjon om å ivareta barnas beste.

5 I noen av tilfellene har barna blitt borte etter at barnevernet har besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse, men før saken er ferdigstilt fra barnevernets side eller har blitt behandlet i Fylkesnemnda. Revisjonen mener dette illustrerer viktigheten av at denne prosessen foregår raskt. Undersøkelsen viser at risikoen er høy for at foreldrene unndrar seg barnevernet når det er besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse og denne er formidlet til foreldrene. Revisjonen mener derfor barnevernet i større grad må vurdere tiltak for å redusere denne risikoen. Selv i tilfeller hvor barnevernet har vurdert rømningsfaren som lav, har familien reist ut med barna. Barnevernet har begrensede virkemidler for å forebygge at familier med hjelpetiltak, eller hvor det er opprettet undersøkelsessak, reiser ut. I slike tilfeller trenger ikke foreldrene samtykke fra barnevernet til å dra ut av landet, og barnevernet kan heller ikke nekte utreisen. Generell informasjon om barnevernet og dialog med familier som er i kontakt med barnevernet, er viktige virkemidler barnevernet kan ta i bruk som forebyggende tiltak i undersøkelsessaker og ved hjelpetiltak. Vi ser imidlertid eksempler på at barnevernet har en god dialog og iverksetter tiltak, men hvor familien likevel velger å reise ut av landet. For eksempel iverksatte barnevernet flere tiltak knyttet til et ufødt barn hvor mange instanser ble varslet, og barnevernet jobbet godt forebyggende. På tross av dette, dro mor til hjemlandet og fødte barnet der. Undersøkelsen viser at barnevernet i en del saker har iverksatt forebyggende tiltak for å hindre utreise, blant annet ved akuttplassering, plassering på skjult adresse, vedtak om ikke samvær mellom barn og foreldre eller samvær med tilsyn. Barnevernet har fattet akuttvedtak for flere barn ved alvorlig bekymring for barnas omsorgssituasjon og høy rømningsfare. Det er positivt at barnevernet drøfter rømningsfaren og vurderer om det er grunnlag for akuttvedtak i situasjoner hvor det er alvorlig bekymring for omsorgssituasjonen. Informantene våre presiserer imidlertid at rømningsfare i seg selv ikke er tilstrekkelig til å fatte akuttvedtak, det er omsorgssituasjonen som avgjør om slikt vedtak kan fattes. Konklusjon Undersøkelsen har vist at 65 barn i perioden 2007 til 2016 har blitt borte fra barnevernet. 22 av disse har fremdeles ikke kommet tilbake. I ett av tilfellene bortførte en av foreldrene barna som barnevernet hadde overtatt omsorgen for. Barnevernet iverksetter ulike tiltak for å undersøke hvor barna er. Gjennom kontakt med blant annet politi, skole, barnehage og gjenværende familie har barnevernet en formening om hvor barna har blitt av. Det er ikke etablert et system for å undersøke om barna har kommet tilbake, og flere ansatte er usikre på om de har hjemmel til dette. I flere tilfeller blir det ikke sendt bekymringsmelding til landene som barna drar til, men barnevernet melder bekymring til Norden og enkelte andre land. I noen tilfeller ser vi at barnevernet har besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse for barna før de blir borte. I noen av disse tilfellene ble ikke beslutningen om omsorgsovertakelse opprettholdt da barna kom tilbake. I barnebortføringssaken krevde ikke barnevernet barna tilbakelevert fra landet hvor de dro til. Barnevernet har begrensede virkemidler for å forebygge at familier med hjelpetiltak, eller hvor det er opprettet undersøkelsessak, reiser til utlandet. Foreldrene trenger ikke samtykke fra barnevernet til å dra ut av landet, og barnevernet kan heller ikke nekte utreisen.

6 I barnebortføringssaken mener barnevernet at de hadde begrenset handlingsrom for å forhindre bortføringen. Blant annet mener barnevernet at premissene som ble lagt i Fylkesnemnda måtte være retningsgivende for foreldrenes samvær med barna, og barnevernet mener at de måtte fire på faglige begrunnede avgjørelser. I de sakene hvor det er besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse og dette er formidlet til foreldrene, viser undersøkelsen at det er høy risiko for at foreldrene unndrar seg barnevernet. Barnevernet har i en del saker iverksatt forebyggende tiltak for å hindre utreise. Det er ikke utarbeidet skriftlige rutiner for hvordan barnevernet skal håndtere saker hvor barn blir borte eller rutiner for hvordan de skal forebygge at dette skjer. Rådmannen har ikke tidligere blitt informert om at barn har blitt borte fra barnevernet.

7 7 Innhold 1 Innledning Problemstillinger og avgrensning Metode Revisjonskriterier Rådmannens overordnede arbeid Rutiner Kompetanse Rådmannens kjennskap og generelle synspunkter Rådmannens tiltak Omfang og status Fosterhjem og beredskapshjem Rømning fra institusjon Familier med hjelpetiltak Undersøkelsessaker Ulike forhold ved forsvinningene Beskrivelse av utvalgte enkeltsaker Sammendrag av sak Sammendrag av sak Sammendrag av sak Sammendrag av sak Sammendrag av sak Sammendrag av sak Sammendrag av sak Sammendrag av sak Sammendrag av sak Sammendrag av sak Barnevernets håndtering av sakene Barnevernets leting etter barna Kontakt med utenlandske myndigheter Krav om tilbakelevering System for å fange opp barn som kommer tilbake Evaluering Forebygging av forsvinninger Vurderinger Barnevernets håndtering Forebygging Konklusjon Rådmannens høringsuttalelse Litteraturliste Vedlegg Barnevernets undersøkelsesplikt og tiltaksliste... 40

8 8 Innledning Problemstillinger og avgrensning 1 Innledning Kontrollkomiteen bestilte i møte 1. desember 2014 et prosjekt om barnevern. For å avgrense prosjektet og oppdatere risiko- og vesentlighetsvurderinger gjennomførte vi en foranalyse sommeren og høsten På bakgrunn av foranalysen støttet kontrollkomiteen den 23. november 2015 revisjonens forslag om å gå videre med en forvaltningsrevisjon om barn som blir borte fra barnevernet. Parallelt med vår revisjon har Adresseavisen hatt flere artikler om dette temaet. Artiklene var skrevet med utgangspunkt i et avvik som var meldt i kommunens avvikssystem. Barnevernloven gjelder for alle barn som oppholder seg her i landet, uavhengig av barnets statsborgerskap, oppholdsstatus eller bakgrunn. 1 Barnevernets tjenester og tiltak skal være forsvarlige og til barnets beste. 2 Barnevernet skal også arbeide etter det mildeste inngreps prinsipp. Dette innebærer at det ikke skal anvendes mer inngripende tiltak enn nødvendig. Det skal ikke treffes vedtak om omsorgsovertakelse med mindre det er nødvendig og til barnets beste, 3 og det kan ikke treffes vedtak om omsorgsovertakelser for barn på ferie eller gjennomreise. 4 De fire bydelene (Heimdal, Lerkendal, Midtbyen og Østbyen) i Trondheim kommune har en egen barneverntjeneste som er organisert under Barne- og familietjenesten. 5 Bufetat er statlig og har flere institusjoner og akuttiltak i Trondheims-området. Flere av barna som får hjelp fra barnevernet i Trondheim kommune er eller har vært plassert på disse institusjonene. Bufetat har også rammeavtale med en del private senter, blant annet i Trondheim. I tillegg har kommunen noen byomfattende tjenester 6 som yter tjenester etter barnevernsloven: Omsorgsenheten, Uteseksjonen 7 og Barnevernsvakta 8. Omsorgsenheten jobber med omsorg og utvikling for barn som strever i betydelig grad og som har behov for beredskapshjem/fosterhjem, institusjon eller bofellesskap. Blant annet har de ansvaret for å bosette enslige mindreårige flyktninger og drive institusjon og bofellesskap. 1.1 Problemstillinger og avgrensning Formålet med denne forvaltningsrevisjonen er å undersøke om barnevernet arbeider tilfredsstillende med forebygging og håndtering av saker hvor barn blir borte fra barnevernet. Problemstillingene er: 4. Hvilket omfang er det av slike saker og hva er status? 5. Har barnevernet en tilfredsstillende håndtering av saker hvor barn blir borte? 6. Forebygger barnevernet i tilstrekkelig grad at slike hendelser oppstår? 1 Barnevernloven 1-2, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2015) Barn som krysser landegrenser og barnevernets ansvar, Rundskriv Q-1038 B Retningslinjer for håndtering av etterlatte barn i utlandet. 2 Barnevernloven 1-4 og 4-1, Grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon (artikkel 3). 3 Rundskriv Nr. Q-42/ Se vedlegg, kapittel 11.1, for nærmere om saksgang. 5 De fire barne- og familietjenestene er inndelt i fagteam for barnevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste og PPT med tilhørende fagleder. 6 Avlastningstjenesten i BFT gir også tilbud til familier som har behov for avlastning i den daglige omsorgen for barn/unge opp til 18 år med nedsatt funksjonsevne, men gir sjelden tjenester etter barnevernsloven. 7 Uteseksjonen ligger organisatorisk under BFT Midtbyen, men utfører arbeid i samarbeid med barne- og familietjenesten i alle bydelene. Uteseksjonen i Trondheim er et rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for ungdom mellom 13 og 25 år som driver oppsøkende sosialt arbeid i Trondheim sentrum. 8 Barnevernvakta i Trondheim yter akutthjelp til barn og unge med deres familier utenfor ordinær kontortid. Tjenesten er døgnåpen og holder til ved Sentrum politistasjon i Trondheim. Barnevernvakta i Trondheim dekker også disse kommunene: Klæbu, Melhus, Orkdal, Meldal, Agdenes, Skaun, Rindal, Halsa, Surnadal, Malvik, Stjørdal, Meråker, Tydal, Selbu, Frosta, Bjugn, Ørland, Rissa, Roan, Osen, Leksvik og Åfjord.

9 Innledning Metode Metode For å besvare problemstillingene har vi benyttet intervju, gjennomgang av barnas mapper og analyse av kommunens dokumenter og rutiner Bestilling til barnevernet om oversikt over barn som blir borte For å få oversikt over antall saker, ba vi barnevernet i alle fire bydelene om en oversikt over saker fra våren 2007 og fram til i dag hvor barn har blitt borte for barnevernet. 9 Revisjonen drøftet bestillingen med barnevernet for at kartleggingen/oversikten skulle bli mest mulig konkret og for å presisere hva vi definerte som forsvinning/ rømming/blitt borte. Vi ga en tidsfrist for oversendelse av sakene, men bydelene har også sendt saker i etterkant. Saksbehandlingssystemet Acos har ingen funksjon som gjør at man kan ta ut oversikt over barn som har blitt borte. Vi har derfor vært avhengig av at ansatte har husket de aktuelle sakene. Revisjonen presiserte at barnevernet måtte foreta en systematisk gjennomgang som inkluderte å spørre de ansatte på enheten om de kjente til slike saker. En del ansatte har sluttet siden 2007, men de fleste faglederne har jobbet lenge i barnevernet på bydelen. Faglederne opplyser at de har sendt ut e-post til alle saksbehandlerne med forespørsel om de husker slike saker. Metodisk er det en utfordring at kartleggingen er basert på hukommelsen til ansatte, og antall saker som vi har fått, er dermed ikke uttømmende. I bestillingen til bydelene skrev vi at vi ønsket oversikt over alle barn i barnevernet i Trondheim kommune som har forsvunnet/blitt borte/rømt siden våren 2007 da de begynte å ta i bruk fagsystemet ACOS: - barn som blir borte både med og uten familien - barn som rømmer, for eksempel fra institusjoner, og er borte i over en uke eller mer eller eventuelt ikke kommet til rette - barnebortføring etter omsorgsovertakelse eller akuttplassering (reiser til utlandet med barna eller holder igjen barna i utlandet) - familier som tidvis oppholder seg utenfor landet (for eksempel lengre opphold i hjemlandet) - omreisende - saker hvor barna har vært borte over lengre tid (en uke eller mer), men hvor barna har kommet til rette igjen - forsvinninger hvor de ansatte mistenker at barnet oppholder seg annet sted i Norge og i utlandet - avsluttede og henlagte saker, for eksempel kan en ungdom ha rømt da vedkommende var 16 år for fem år siden, men hvor saken er avsluttet i dag. Vi ba ikke om informasjon om tilfeller som er kjent for barnevernet av familier som flytter fra kommune til kommune i Norge. Vi ønsket kun oversikt over saker hvor det kommunale barnevernet i Trondheim har vært involvert før barnet ble borte eller rømte, og hvor det var opprettet sak før forsvinningen. Vi ba om alle saker som gjelder plassering utenfor hjemmet, hjelpetiltak i hjemmet, undersøkelsessak eller eventuelt annen type kontakt med barnevernet Mappegjennomgang av alle saker For å gjennomgå alle sakene har vi fått tilgang på saksbehandlingssystemet Acos. Vi har undersøkt samtlige oversendte saker i Acos. Ikke alle innkomne brev var skannet og lagt inn i fagsystemet, men uavklarte spørsmål ble tatt opp under intervjuene. Vi har sjekket folkeregisteret i de tilfeller hvor barnevernet ikke vet hvor barna er. 9 Våren 2007 var tidspunktet for da barnevernet tok i bruk saksbehandlingssystemet Acos.

10 10 Innledning Metode Nærmere gjennomgang av enkeltsaker På bakgrunn av gjennomgangen av alle sakene i Acos, plukket vi ut ti saker som vi undersøkte nærmere. Utvelgelsen var blant annet basert på type sak, alvorlige forsvinninger, noen saker hvor barna ikke hadde kommet tilbake og saker hvor gjennomgangen i Acos ikke ga tilstrekkelig svar. For hver av disse ti sakene har vi hatt møte med saksbehandler og/eller fagleder som kjente saken. I noen tilfeller var opprinnelig saksbehandler ikke tilgjengelig eller hadde sluttet, og fagleder svarte da på våre spørsmål. I disse møtene fikk vi avklart fakta og forhold som ikke kom fram av gjennomgangen i Acos, og stilte oppfølgingsspørsmål som var nødvendig for å forstå saken. Sammendrag for hver sak basert på opplysninger i Acos og intervju ble etter møtene oversendt til verifisering Andre intervjuer I tillegg har vi gjennomført intervju med rådmannen (kommunaldirektør for oppvekst og utdanning), seniorrådgiver i rådmannens fagstab og et gruppeintervju med alle faglederne for barnevern ved de fire barne- og familietjenestene (bydelene). Vi har også mottatt innspill og hatt møter med barnevernsvakta, Bufetat region Midt-Norge og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Annen dokumentanalyse Vi har mottatt og analysert rutinebeskrivelser, notater og dokumenter fra rådmannen på området.

11 2 Revisjonskriterier Revisjonskriterier Metode 11 Kommunen skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. 10 Tjenester og tiltak skal være forsvarlige og til barnets beste. 11 Barneverntjenesten arbeider etter det mildeste inngreps prinsipp. Dette innebærer at det ikke skal anvendes mer inngripende tiltak enn nødvendig for å oppnå målet med tiltaket. 12 Det skal ikke treffes vedtak om omsorgsovertakelse med mindre det er nødvendig og til barnets beste. 13 Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. 14 Barneverntjenesten har et ansvar for alle barn som oppholder seg i kommunen og kan sette i verk tiltak, uavhengig av barnets statsborgerskap, oppholdsstatus eller bakgrunn. Kravet om opphold i Norge vil være tilfredsstilt dersom barnet er utenfor Norge på midlertidig opphold, for eksempel ferie. 15 Norsk barnevern har i dag kun myndighet, jurisdiksjon, overfor barn så lenge de befinner seg i Norge. 16 Dersom et barn ikke er under barnevernets omsorg, er det foreldrene som bestemmer om barnet skal reise eller flytte til utlandet, 17 selv om barnevernet har reist sak for Fylkesnemnda med sikte på omsorgsovertakelse. 18 Barnevernet kan ikke plassere barn i tiltak i utlandet eller overføre en barnevernsak til et annet land. For at barnet skal kunne ivaretas i utlandet som et alternativ til et barneverntiltak i Norge, må dette skje i samarbeid med foreldrene. Dersom barneverntjenesten er bekymret for et barn som har forlatt Norge, og barnet ikke er under barnevernets omsorg, kan barneverntjenesten melde bekymring til barnevernmyndighetene i landet barnet reiser til og anmode dem om å følge opp barnet og familien. 10 Barnevernloven Barnevernloven 1-4 og 4-1 og Grunnloven Rundskriv Nr. Q-42/2015, Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land. 13 Rundskriv Nr. Q-42/2015, Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land. 14 Barnevernloven Barnevernloven 1-1, 1-2, 1-4 og 8-1, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2015) Barn som krysser landegrenser og barnevernets ansvar, Rundskriv Q-1038 B Retningslinjer for håndtering av etterlatte barn i utlandet og Rundskriv Nr. Q-42/2015, Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land. 16 Kvisberg m.fl. (2013, s ). 17 Etter 1. januar 2016 er det imidlertid ulovlig etter barnevernloven 4-31 å ta med seg barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten når vedtak om flytting, omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvaret og plassering på institusjon er truffet eller når begjæring om slike tiltak er sendt fylkesnemnda. 18 Rundskriv Nr. Q-42/2015, Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land og Kvisberg m.fl. (2013, s. 50). Når utenlandsflyttingen er lovlig etter norsk rett, betyr det at barneverntjenesten ikke kan kreve tilbakelevering etter Haagkonvensjonens regler (se avsnitt lengre ned).

12 12 Revisjonskriterier Metode Det er imidlertid opp til de utenlandske myndighetene å avgjøre om og hvordan de vil følge opp en bekymringsmelding fra norske myndigheter. 19 Etter 1. januar 2016 er det etter barnevernloven 4-31 ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten når det er iverksatt akuttvedtak. 20 Det er videre ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten når vedtak 21 om flytting, omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvaret og plassering på institusjon er truffet eller når begjæring om slike tiltak er sendt Fylkesnemnda. Er et barn plassert utenfor hjemmet av foreldrene eller med deres samtykke etter 4-4, kan Fylkesnemnda vedta at barnet for en tid av opptil tre måneder ikke skal flyttes. Dersom det er overveiende sannsynlig at flyttingen vil føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i 4-12 første ledd, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse for barnet. 22 Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. 23 Når barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn, vil det være en ulovlig barnebortføring å ta barnet med til utlandet uten barneverntjenestens samtykke. 24 Det er ikke et krav at vedtaket er endelig eller rettskraftig, men det må foreligge et gyldig vedtak. 25 Hvis barnevernet har fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal barnevernet politianmelde barnebortføringen og be politiet om å etterlyse barnet og bortfører internasjonalt. Barnevernet skal deretter gjennom norske myndigheter kreve at barnet blir tilbakelevert fra landet hvor barnet befinner seg. 26 Dersom et barn er bortført fra barnevernet, bør barneverntjenesten kontakte Justis- og beredskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet for bistand. 27 Norge er tilsluttet to internasjonale konvensjoner om barnebortføring: Haagkonvensjonen 1980 og Europarådskonvensjonen Når barn er bortført fra barnevernet, kan norske myndigheter kreve barnet tilbakelevert i henhold til de internasjonale konvensjonene. Justis- og beredskapsdepartementet bistår i barnebortføringssaker når barn er bortført til et land som har tiltrådt Haagkonvensjon 1980 og Europarådskonvensjonen Utenriksdepartementet bistår i 19 Rundskriv Nr. Q-42/2015, Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land. 20 Vedtak etter 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd, 4-25 annet ledd annet punktum og 4-29 fjerde ledd. 21 Vedtak etter 4-8, 4-12, 4-24 og 4-29 første og annet ledd. 22 Barnevernloven Barnevernloven Dette gjelder dersom ett av følgende vedtak er fattet: a) Omsorgsovertakelse og eventuelt fratakelse av foreldreansvaret etter barnevernloven 4-8 annet ledd, 4-12 og 4-20, b) Forbud mot flytting når barnet bor utenfor hjemmet etter barnevernloven 4-8 første ledd, c) Plassering og tilbakeholdelse i institusjon uten samtykke etter barnevernloven 4-24, d) Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner etter barnevernloven 4-6 annet ledd, 4-9 og Rundskriv Nr. Q-42/2015, Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013), Bortføring fra barnevernet. 26 Barnebortføringsloven 11, 12, 20, Haagkonvensjonen 1980 (art 1, 2, 3, 4, 5, 8, 10 og 25), Straffeloven 216, Kvisberg m.fl. (2013, s , 111, , 157 og 161), artikler fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013 og 2013b). 27 Rundskriv Nr. Q-42/2015, Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land. 28 Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 og Europarådskonvensjonen av 20. mai I tillegg er Norge part i en nordisk konvensjon som gjelder mellom de nordiske landene.

13 Revisjonskriterier Metode 13 barnebortføringssaker til land som ikke er tilsluttet konvensjonene. 29 Barnebortføringer til land som ikke er tilsluttet Haagkonvensjonen 1980 kan ofte være kompliserte fordi det mangler et folkerettslig regelverk for å kreve tilbakelevering av barnet. 30 Når utenlandsflyttingen er lovlig etter norsk rett, 31 betyr det at barneverntjenesten ikke kan kreve tilbakelevering etter Haagkonvensjonens regler. 32 Er et barn bortført fra barnevernet, skal barnevernstjenesten gi opplysninger til myndighetene i barnets oppholdsstat, så langt som det er mulig, forsvarlig og til barnets beste. 33 Kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll. 34 Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. 35 Internkontroll innebærer at kommunen blant annet skal: 1) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser og rutiner, 2) sørge for at arbeidstakerne og oppdragstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, 3) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet Rundskriv Nr. Q-42/2015, Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land. 30 Kvisberg m.fl. (2013, s. 17). 31 Fra 1. januar 2016 vil det imidlertid bli ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge uten samtykke fra barneverntjenesten når vedtak etter 4-8, 4-12, 4-24 og 4-29 første og annet ledd er truffet, eller når begjæring om slike tiltak er sendt fylkesnemnda. Se lovdata.no og Prop. 143 L ( ) Endringer i barnebortføringsloven, barnevernloven, straffeloven 2005 og rettshjelploven. 32 Kvisberg m.fl. (2013, s. 50). 33 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2015) Barn som krysser landegrenser og barnevernets ansvar, Rundskriv Q-1038 B Retningslinjer for håndtering av etterlatte barn i utlandet og Rundskriv Nr. Q- 42/2015, Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land. Barnevernloven 6-7 nest siste ledd som trådte i kraft 1. januar 2016, uttaler at barnevernet skal gjøre dette. 34 Barnevernloven Kommuneloven Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester 4 og 5.

14 14 Rådmannens overordnede arbeid Rutiner 3 Rådmannens overordnede arbeid 3.1 Rutiner De fire barnevernskontorene har ikke skriftlige rutiner for hvordan de skal håndtere saker hvor barn blir borte eller rutiner for hvordan de skal forebygge at dette skjer. Ifølge rådmannen vurderer barnevernet likevel alltid unndragelsesfaren i saker som kan føre til omsorgsovertagelse, og akuttplasserer barnet når situasjonen tilsier det. Kommunen har en skriftlig rutine 37 for å sende bekymringsmelding og overføre saker når familier barnevernet er bekymret for flytter til andre kommuner eller til en annen bydel i kommunen. Ifølge en seniorrådgiver i fagstaben vet barnevernet hvilke kommuner disse familiene flytter til. Omsorgsenheten har to rutiner for hvordan de skal håndtere når barn uteblir fra institusjon og bofellesskap. Seniorrådgiveren i fagstaben presiserer at alle institusjoner skal ha rutiner knyttet til rømming. En informant fra Bufetat region Midt-Norge og faglederne i det kommunale barnevernet opplyser at institusjonene Trondheim kommune benytter, har rutiner for dette, og at de blir fulgt. 3.2 Kompetanse BFT har ingen jurister som jobber i barnevernet. Den generelle juridiske veiledningen de tidligere har fått fra kommuneadvokaten, skal opphøre. 38 I stedet skal det ansettes en egen jurist i BFT som skal bistå enhetene med juridisk veiledning innenfor barnevernet og helse- omsorgstjenestene. Den prosessuelle bistanden til barnevernet i saker for nemnd og rett skal imidlertid fortsatt bli ivaretatt av kommuneadvokaten. Faglederne opplyser at de har behov for juridisk veiledning på barnevernloven og særlig i vanskelige saker. De er skeptiske til at en jurist som skal ha ansvar for hele BFT vil ha den spisskompetansen som kommuneadvokaten har hatt. Faglederne uttaler til revisjonen at det er viktig med kompetanse på den juridiske prosessen og hvordan en rettssak foregår. Det å få raske svar er også viktig. Kommuneadvokaten har gitt tilbakemelding raskt og har flere å diskutere med på kontoret enn én egen jurist i BFT vil ha. I tillegg mener faglederne at det er viktig å få kontinuitet i hele prosessen fra saken starter med veiledning til saken eventuelt ender i den juridiske prosessen med Fylkesnemnda og tingretten. Nå vil det bli et brudd i denne prosessen fordi man må skifte fra den interne juristen på BFT til kommuneadvokaten når saken skal i nemnda og/eller tingretten. 3.3 Rådmannens kjennskap og generelle synspunkter Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning har ikke tidligere blitt informert om problemstillingen med barn som blir borte. Denne problemstillingen har heller ikke blitt diskutert med ledere tidligere. Rådmannen ble første gang gjort kjent med problemstillingen under et møte med kommunerevisjonen i november Etter at saken ble kjent har kommunaldirektøren drøftet saken med enhetslederne i Barne- og familietjenesten (BFT) og opplyst om at hun skal orienteres om tilfeller hvor barn blir borte, slik det gjøres i andre alvorlige saker. Kommunaldirektøren opplyser til revisjonen at hun vurderer problemstillingen som meget alvorlig, men presiserer at bortføring av barn som barnevernet har overtatt omsorgen for, gjelder kun ett av de tilfellene som er kartlagt i kommunen. Direktøren understreker at det er foreldrene som bestemmer om barna skal reise til utlandet hvis barna deres ikke er under barnevernets omsorg. Hun uttrykker imidlertid at barnevernet i slike saker bør videreformidle bekymring til andre lands 37 Rutine i Kvaliteket: Overføring av sak, mapper og opplysninger til annen bydel eller kommune. 38 Kommuneadvokaten opplyser at 3 av kontorets 5,5 advokatårsverk nyttes for å ivareta alle BFT-relaterte prosessoppdrag. I tillegg brukes 0,5 årsverk til BFTs behov for rådgivning.

15 Rådmannens overordnede arbeid Rådmannens tiltak 15 myndigheter. For barna som ikke returnerer kan situasjonen være alvorlig hvis de ikke får nødvendig hjelp i sitt hjemland. Samtidig kan slike flyttinger også være positivt for noen av barna ved at de kommer tilbake til storfamilien og sosialt nettverk som de ikke har i Norge. Ifølge kommunaldirektøren er det en stor utfordring at barnevernet oppfattes så negativt at man reiser fra landet. Det gjelder like mye familier fra europeiske land som utenfor Europa. 3.4 Rådmannens tiltak På spørsmål om hva kommunaldirektøren for oppvekst og utdanning har gjort etter at hun ble informert om sakene i november 2015, viser hun til at de har fått tilgang på den samme informasjonen som revisjonen, og har gått gjennom disse sakene. Kommunaldirektøren opplyser at hun vil følge opp teamet i dialogen med enhetslederne, og har nylig hatt møte med lederne om avvik og avvikshåndtering på dette området. Direktøren vil også ta opp temaet om barn som blir borte i ledermøter og utviklingssamtaler med enhetslederne i BFT. Det er også iverksatt tiltak for sikre oversikten over slike saker fremover. Kommunaldirektøren opplyser at det kun var én forsvinningssak som var meldt inn som avvik i 2015, noe som er et eksempel på en generell mangelfull bruk av avviks- og forbedringssystemet. Kommunaldirektøren har nå instruert de ansvarlige enhetslederne om å sørge for at slike saker meldes gjennom avvikssystemet når det foreligger brudd på rutinene for behandling av slike saker. Kommunaldirektøren har også gitt beskjed om at hun vil informeres om alle tilfeller hvor barn blir borte fra barnevernet, uavhengig av hvor alvorlig forsvinningen er. Ved å bruke avvikssystemet vil dette fanges opp på en bedre måte enn i dag, og bli et diskusjonstema på ledermøter. BFTs manglende bruk av avvikssystemet har også blitt påpekt tidligere, og kommunaldirektøren følger nå opp at enhetene forbedrer bruken av avvikssystemet i henhold til den politiske behandlingen av kvalitetsmeldingen. I tillegg vil formannskapet bli holdt informert om avvik i slike saker gjennom aktivitetsrapportene fra barnevernet fremover. Videre vil kommunaldirektøren sørge for at det blir laget rutiner knyttet til at det er kommet nye lovendringer 39 og veiledere 40 som blant annet omhandler hvordan barnevernet skal handle når barn i barnevernet drar utenlands. Barne- og familietjenestens kvalitetsgruppe har ansvar for å lage og oppdatere slike rutiner. Rådmannen opplyste til formannskapet 41 at det har vært mange dialogmøter med ulike grupperinger, at de jobber med å spre kunnskap om barnevernet i ulike miljøer og har kurstilbud i flerkulturelt barnevern. Barne- og familietjenesten har informasjons- og dialogmøter med innvandrermiljøer og deres organisasjoner om barnevernet, der de prøver å bygge opp tilliten til barnevernet i disse miljøene. I møtene gis det informasjon om hvordan barnevernet arbeider, om barnevernloven og hvilke regler og normer som gjelder for oppdragelse av barn i Norge. Det legges stor vekt på å få frem at barnevernet først og fremst er en hjelpeinstans for barna og deres familier. Informasjonen om dette er også en viktig del i de faste aktivitetene som tilbys i introduksjonsprogrammet, foreldrekurs, på dialogsenteret og i helsestasjonene, skolene og barnehagene i den enkelte bydel. Barnevern har også vært tema i mangfoldsrådet. Kommunaldirektøren understreker at dialog er sentralt for å få et godt samarbeid med foreldrene. Hun presiserer at man må ha kontinuerlig fokus på dialog, man må møte den enkelte der de er fordi alle er forskjellige og har forskjellige behov. Barnevernet bruker også ressurspersoner fra ulike etniske grupper for å styrke dialogen med familiene som de har kontakt med. 39 Blant annet barnevernloven 4-31, 6-7 og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet veilederne: Utenriksstasjoners rolle i barnevernsaker konsulær bistand og Rundskriv Nr. Q-42/2015, Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land. 41 Formannskapet 9. februar 2016, rådmannens svar på spørsmål fra kommunalrådene Ingrid Skjøtskift (H) og Ottar Michelsen (SV).

16 16 Omfang og status Fosterhjem og beredskapshjem 4 Omfang og status Tabellen nedenfor viser antall barn og familier som har blitt borte fra barnevernet i Trondheim kommune i perioden ut i fra type kontakt eller tiltak de fikk fra barnevernet da de ble borte. Tabell 1 Antall barn og familier som har blitt borte fordelt type tiltak eller undersøkelse Antall barn Antall barn som er kommet tilbake Antall barn som ikke har kommet tilbake Fosterhjem/beredskapshjem Institusjon Hjelpetiltak i hjemmet Undersøkelsessak Totalt Kilde: Statistikk utarbeidet av revisjonen, basert på informasjon fra ansatte ved de fire barnevernskontorene Bydelene har i alt sendt oss informasjon om 65 barn (39 familier) som har blitt borte i perioden. 43 av disse barna har kommet til rette (tilbake til Norge eller Trondheim), mens 22 ikke har kommet tilbake. Barnevernet har imidlertid en formening om hvor samtlige av disse barna oppholder seg nå. Dette er blant annet basert på opplysninger fra de som har reist, gjenværende familie, politiet, andre samarbeidsparter og folkeregisteret. I de fleste sakene kommer dermed familiene tilbake til Trondheim. Av disse 65 barna var 5 plassert i fosterhjem, 10 i institusjon og 21 hadde hjelpetiltak i hjemmet. For 29 av barna var det opprettet undersøkelsessak. Barna er plassert i kategori etter hvordan situasjonen var ved siste gang de ble borte. 4.1 Fosterhjem og beredskapshjem Det er fem barn som har blitt borte mens de var i fosterhjem eller beredskapshjem, det vil si under barnevernets omsorg. Tre av barna rømte selv fra plasseringsstedet. Alle tre har kommet tilbake, ett av barna ble tilbakeført til plasseringsstedet, det andre barnet ble tilbakeført til familien sin, mens det siste barnet ble plassert på institusjon. To av barna ble bortført av sine foreldre og har ikke kommet til rette, dette omtales særskilt i neste kapittel. 4.2 Rømning fra institusjon Det er ti barn som har rømt fra institusjon. Alle har kommet til rette. Disse sakene dreier seg i hovedsak om ungdommer som rømmer og er borte i perioder. Periodene kan være fra et par dager til fire måneder. Ett av disse barna var akuttplassert da det rømte fra institusjonen. Barnet dro utenlands med familien og var borte for barnevernet i fire måneder, dette er nærmere omtalt i neste kapittel. To av barna var frivillig plassert på institusjon, mens resten var enten tvangsplassert 42 eller barnevernet hadde overtatt omsorgen. 43 Mappegjennomgangen viser at institusjonene og barnevernet i Trondheim samarbeider ved rømningene. Kommunen blir alltid varslet og bistår institusjonen med leting i nært samarbeid med politiet og barnevernsvakta. Faglederne og representant fra Bufetat region Midt-Norge oppgir også at samarbeidet mellom barnevernet i Trondheim og institusjonene fungerer bra. Informantene mener at institusjonene har en tilfredsstillende håndtering av rømmingene. 42 Barnevernslovens Barnevernslovens 4-12

17 Omfang og status Familier med hjelpetiltak Familier med hjelpetiltak Det var igangsatt hjelpetiltak for 21 av barna. Åtte av disse barna har ikke kommet til rette. For fem av de 21 barna hadde barnevernet besluttet omsorgsovertagelse, men sakene var ennå ikke behandlet i Fylkesnemnda. Barnevernet hadde imidlertid varslet familiene om beslutningen. 44 I enkelte tilfeller har barnevernet besluttet omsorgsovertakelse før familien reiste. Da familien kom tilbake, gjorde barnevernet en ny vurdering av barnets beste som endte med at barna ble værende hos familien. Dette beskrives blant annet nærmere i sak 3 i kapitel 6. For ett av barna som kom hjem igjen, var familien på forhånd åpne om at de skulle reise til hjemlandet for en periode. Siden familien kun hadde hjelpetiltak, kunne barnevernet ikke hindre dem i å reise. De hadde likevel tett oppfølging av familien før de reiste på grunn av bekymring for tvangsekteskap. Barnet kom ugift tilbake. I et av tilfellene hadde familien hjelpetiltak og foreldrene hadde delt omsorg for barnet. En av foreldrene bortførte så barnet til utlandet. Barnet har ikke kommet til rette. 4.4 Undersøkelsessaker Av de 27 barna som barnevernet har opprettet undersøkelsessak på, er det 10 barn som ikke har kommet tilbake. Flere av disse sakene blir omtalt i neste kapittel. Gjenomgangen vår viser flere eksempler på saker hvor foreldre tar med seg barna med en gang de får beskjed om at barnevernet har opprettet en undersøkelsessak. I noen av disse tilfellene har ikke barnevernet rukket å møte familien, men kun sendt et forvaltningsbrev om oppstart av undersøkelse før familien forsvant. Tre av disse undersøkelsessakene omhandler ufødte barn. Flere av barna som har kommet tilbake har flyttet til andre kommuner i Norge. I disse tilfellene har barnevernet i Trondheim meldt bekymring og overført sakene til de nye hjemkommunene. Flere av sakene gjelder foreldre som drar til hjemlandet sitt for en periode og returnerer så til Trondheim. Noen familier drar også på flere lengre utenlandsopphold mens de har kontakt med barnevernet. Flere av disse sakene blir omtalt særskilt i neste kapittel. 4.5 Ulike forhold ved forsvinningene Felles for de fleste sakene er at familiene reiser for å unndra seg barnevernet. Dette er uavhengig av hvilken kontakt de har med barnevernet. Vi ser at familier drar både når de har hjelpetiltak og når barnevernet har iverksatt undersøkelse. I enkelte av mappene til barna framkommer det at familiemedlemmer eller barnevernsansatte uttrykker at familien reiste fordi de var redde for barnevernet. Av alle sakene i utvalget er 31 prosent av familiene av norsk opprinnelse, mens i 69 prosent av familiene er en eller begge foreldrene av utenlandsk opprinnelse. I de aller fleste tilfellene hvor familien er av norsk opprinnelse har barnet selv rømt institusjon eller fosterhjem, mens i flesteparten av tilfellene hvor familien er av utenlandsk opprinnelse har barnet reist ut av landet sammen med familien. Av alle familier i utvalget som har reist ut av landet, er 12 prosent av norsk opprinnelse og 88 prosent av utenlandsk opprinnelse. Flere informanter mener at for en del av barna har utenlandsoppholdene hatt en negativ effekt på barnas utvikling og omsorgssituasjon. Dette ser vi også gjennom mappegjennomgangen. For eksempel mister noen av barna skolegang på grunn av lange utenlandsopphold eller de går glipp av hjelpetiltak. Faglederne mener imidlertid at det ikke alltid er negativt at barna drar ut av landet. For mange kan det være bedre å dra dit de har familie og nettverk. Kanskje er foreldrene bedre foreldre i 44 Etter ny lovendring fra 1. januar 2016 ville dette etter barnevernloven 4-31 ha vært ulovlig, men disse forsvinningene skjedde imidlertid før den nye lovendringen tredde i kraft.

18 18 Omfang og status Ulike forhold ved forsvinningene hjemlandet sitt. I ett tilfelle var barnevernet svært bekymret for mors omsorgsevne for et ufødt barn. Mor dro til utlandet og fødte barnet. Etter et halvt års tid kom mor og barn tilbake, og mor kontaktet barnevernet selv. Hun framstod nå etter barnevernets vurdering som en god omsorgsperson for barnet sitt. Hun fortalte at hun hadde fått svært god veiledning og oppfølging av storfamilien der hun hadde oppholdt seg. I Trondheim hadde hun et marginalt nettverk som ifølge faglederne ikke kunne gitt henne samme oppfølging.

19 5 Beskrivelse av utvalgte enkeltsaker Beskrivelse av utvalgte enkeltsaker Sammendrag av sak 1 Nedenfor følger en gjennomgang av de ti utvalgte enkeltsakene. Innholdet er basert på informasjon fra Acos, samt intervju med ansatte som kjenner saken Sammendrag av sak 1 Barnevernet mottok flere bekymringsmeldinger om barna i løpet av noen år, hvor det ble uttrykt bekymring for barnas væremåte og språkbruk. Barna hadde også fortalt at de ble utsatt for vold fra sine foreldre og at det ble utøvd vold mellom foreldrene. Barnevernet anmeldte foreldrene for voldsbruk, slik de ifølge barnevernet er forpliktet til når barn forteller om dette, men saken ble henlagt av politiet. Det ble iverksatt hjelpetiltak i familien. Etter en tid kom en ny bekymringsmelding med samme innhold, og barna ble akuttplassert, og foreldrene ble på nytt anmeldt. Etter samtaler med barna på Barnehuset ble det konkludert med at barna var traumatisert på grunn av voldsbruk av og mellom foreldrene. Barnevernet hadde tett kontakt med foreldrene mens barna var akuttplassert. Foreldrene ble skilt i samme periode. Barnevernet vurderte at den ene forelderen var i stand til å ivareta barna med tett oppfølging og støtte fra barnevernet rundt seg. Etter akuttplasseringen fulgte en kort periode med frivillig plassering før barna ble tilbakeført. Barnevernet planla å iverksette flere hjelpetiltak i forbindelse med tilbakeføringen. Tilbakeføringen ble gjennomført på sommeren, men de planlagte tiltakene ble ikke iverksatt på grunn av ferieavvikling. I etterkant mener barnevernet at tidspunkt for tilbakeføring av barna var noe uheldig. De burde ha jobbet mer med å få på plass tiltakene før barna flyttet hjem, men da hadde de vært avhengig av å få forlenget plasseringen av barna. Det var likevel tett oppfølging av familien i tiden etter tilbakeføringen. Etter en ny hendelse og ny bekymringsmelding foreslo barnevernet for foreldrene en frivillig plassering av det ene barnet for en periode. Foreldrene ga uttrykk for å ha tillitt til barnevernets vurderinger, og opplyste at de ville vurdere dette. Et par dager senere dro en av foreldrene med barna til hjemlandet. Barnevernet ble informert av gjenværende familie rett etter at barna hadde dratt. Anmeldelsen av foreldrenes voldsbruk ble henlagt siden familien ikke befant seg i landet. Politiet ga beskjed til barnevernet om at etterforskingen skulle gjenopptas dersom barna kom tilbake til landet, og barnevernet lovte å informere politiet dersom barna returnerte. Barnevernet ville vurdere situasjonen på nytt og jobbe videre med familien om de kom tilbake. Barnevernet hadde noe kontakt med gjenværende familie for å følge opp når og om familien ville returnere. Foreldrene sa de skulle foreta en ny vurdering om barna skulle komme tilbake etter at de hadde vært borte fra Norge i noen måneder. Barnevernet har ikke fulgt opp etter denne beskjeden. Etter en tid ble barnevernet orientert om at barna hadde kommet tilbake til Trondheim og skulle starte på en annen skole i en annen bydel. Barnevernet gjorde ikke noe i saken etter denne henvendelsen. Saken ble på ny aktualisert gjennom en ny bekymringsmelding om de samme forholdene som tidligere. I etterkant mener barnevernet at de selv burde ha vurdert å sende bekymringsmelding til den nye bydelen som overtok saken, samt varslet politiet med en gang de fikk beskjed om at barna hadde kommet tilbake. Saksbehandleren som mottok beskjeden om at de skulle begynne på skole i en annen bydel sluttet uken etter at beskjeden om at familien var tilbake i landet kom. Det opplyses at barnevernet ikke har gode rutiner for å følge opp slike saker, det blir opp til den enkelte saksbehandler å følge opp. Det er ingen tydelige føringer på dette området.

20 20 Beskrivelse av utvalgte enkeltsaker Sammendrag av sak Sammendrag av sak 2 På grunn av omsorgssituasjonen for barna fikk denne familien hjelpetiltak fra barnevernet. Far var dømt for seksuelle overgrep mot barn tidligere, og barnevernet vurderte prognostisk etter bistand fra sakkyndig at det forelå en risiko for at han kunne forgripe seg på barna. Det ble besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse, og dette ble formidlet til foreldrene. Barnevernet anbefalte mor ikke å bo sammen med far for å redusere risikoen. Foreldrene forholdt seg til dette, og far flyttet ut. Far hadde samvær med barna med tilsyn. Far og mor ble likevel oppfattet som et par. En tid etter fikk barnevernet beskjed om at familien hadde reist til mors hjemland, og politiet opplyste at de skulle returnere noen måneder senere. Etter avtale varslet politiet barnevernet da far kom tilbake til Norge alene. Barnevernet gjorde så flere forsøk på å få kontakt med far og finne ut hvor familien oppholdt seg, blant annet ved hjelp av folkeregisteret. Til slutt fikk barnevernet opplysninger om at hele familien hadde flyttet til mors hjemland. De returnerte ikke som planlagt. Familien har ikke kommet tilbake til Norge. Barnevernet vurderte at det ikke var noen risiko for at familien skulle reise fordi mor var høygravid, og familien hadde kontakt med flere instanser i denne perioden. Barnevernet presiserer at de i denne saken ikke hadde grunnlag for å fatte akuttvedtak for å holde familien tilbake. Ut over prognostisk risiko for overgrep, var det noe bekymring knyttet til barnas daglige omsorg, men dette ble vurdert å kunne avhjelpes med hjelpetiltak. Det var ikke snakk om familievold. Barnevernet hadde hatt flere møter med et av barna, og det var ingen ting som tydet på at barnet var utsatt for overgrep. Mor var også kjent med fars historie. Ifølge barnevernet vil det variere hvor lang tid det tar fra man beslutter omsorgsovertakelse til saken blir sendt til Fylkesnemnda. I dette tilfellet gikk det i underkant av to måneder fra beslutning var formidlet til mor til familien dro. Saken var da skrevet og klar til ferdigstilling. Barnevernet anser det som svært alvorlig når familier unndrar seg barnevernet. Likevel ser de muligheten for at denne familien har det bedre når de er sammen med storfamilien i mors hjemland. Det ble ikke tatt kontakt med mors hjemland for å melde bekymring etter at de reiste. NAV hadde stoppet alle ytelser til mor, og barnevernet hadde fått kunnskap om at de ikke kom tilbake. Man har heller ikke noe samarbeid med mors hjemland innenfor barnevern, og det ble ansett som lite hensiktsmessig å melde ifra. Saken ble avsluttet fordi familien ikke returnerte som planlagt. 5.3 Sammendrag av sak 3 Det var store konflikter i hjemmet til denne familien og vold mellom de voksne og av mor mot barna. Barna viste utagerende atferd på skole og i barnehage. Far var psykisk syk og under behandling. Det var også bekymring for mors psykiske helse. Familien fikk flere hjelpetiltak i hjemmet, samt tilbud om ytterligere tiltak. Et yngre barn i familien ble plassert i beredskapshjem etter akuttvedtak grunnet dårlig allmenntilstand hos barnet som ikke kunne forklares tilstrekkelig ut fra et helseperspektiv. Barnevernet besluttet så omsorgsovertakelse for alle barna, og saken ble berammet i Fylkesnemnda noen måneder fram i tid. I mellomtiden var det iverksatt hjelpetiltak i familien. Rett før saken skulle behandles i nemnda tok mor med seg de to hjemmeboende barna til hjemlandet sitt. Far forsøkte å stoppe dem, men uten hell. Barnevernet fattet akuttvedtak samme dag som de fikk vite at barna var tatt med ut av hjemmet. Dette ble gjort for å få bistand fra politiet med å finne dem, og eventuelt å stoppe dem før de forlot landet. Mor ringte noen dager senere og sa at hun ville komme tilbake hvis det var sikkert at hun fikk beholde barna, noe barnevernet ikke kunne garantere. Saken om omsorgsovertakelse ble stoppet for barna som var i utlandet, og barnevernet begrunner dette med at det ikke er mulig å fremme slike saker for barn som ikke oppholder seg i landet. Barnevernet opprettholdt saken overfor det yngste barnet og fikk medhold i begjæring om omsorgovertakelse av Fylkesnemnda. Mor kom så tilbake med det ene barnet, mens det andre kom ett års tid senere.