Vikersund skole Skolegata 22, 3370 Vikersund Modum Kommune

Transkript

1 Vikersund skole Skolegata 22, 3370 Vikersund Modum Kommune Mulighetsstudie Januar 2020 Heggelund & Koxvold AS arkitekter mnal SWECO AS rådgivende ing. og landskapsarkitekter 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Grunnlag Bakgrunn for bestilling Organisering Føringer Behov Behov ifølge skolebehovsanalyse Mål Overordnet krav Kravsdokumenter Dimensjonering Dagens situasjon Beskrivelse av eiendommen / tomta... 6 Skolen...13 Avdeling Blå Nærmiljø Plan- og reguleringsmessige forhold Forslag til løsninger Beskrivelse av forslagene Opprustning uteareal Kostnader Arealoppstilling Forventet gjennomføringstid Risikoforhold Vedlegg

3 1. Sammendrag Vikersund skole er en to-parallell (B2) skole med opptil 55 elever på trinnet dette skoleåret. Dagens skole består av en hovedfløy og tre klasseroms fløyer, hvorav den ene har underetasje. Dagens arealkrav ikke kan oppfylles innenfor eksisterende skoles areal. Skolen anbefales derfor utvidet. Skolen har en egen avdeling for elever med spesielle opplæringsbehov, avdeling Blå. Dette er et tilbud for hele kommunen. Avdelingen er dimensjonert for 10 elever. Avdeling blå er lokalisert i egen bygning og har per d.d. 12 elever. Avdelingen Blå bør ses på nærmere i et forprosjekt, hvor man definerer hvilke behov man vil ha i kommunen fremover. Grunnet krevende trafikale problemer anbefales ny adkomst og P-løsning med ny bro over Krøderbanen. Broløsning er ikke medtatt i kostnadsoverslagene. Kapasitet for kroppsøvingsareal er i dag underdimensjonert og det anbefales en ny flerbrukshall som også bedrer sambruk med nærmiljøet. Det er kalkulert en middels stor hall. Utomhusanlegget er foreslått oppgradert og tilpasset anbefalte trafikkløsninger Tekniske anlegg har i stor grad oppnådd teknisk levealder og er moden for utskifting og fornyelse. Det anbefales installert sprinkleranlegg som vil forenkle mer fleksible og åpne planløsninger. Energimessig anbefales alternative og miljøsparende energikilder etablert ved en ombygging. Kostnadsmessig er det medtatt nytt vannbårent varmesystem med energibrønner. Basert på en totalvurdering er alternativ 3 anbefalt for videre utvikling av skolen. 3

4 2. Grunnlag 2.1 Bakgrunn for bestilling Modum kommune inviterte til utarbeidelse av Mulighetsstudie for Stalsberg skole og Vikersund skole. Formål med bestillingen var å finne gode løsninger for videutvikling av skolebygg for å gi muligheter for god og effektiv drift og pedagogisk arbeid. Studien skal danne beslutningsgrunnlag for planlegging av videre rehabiliterings- og ombyggings-prosjekter ved skolene. Det er et ønske å kombinere fleksible løsninger hvor det kan varieres ulike pedagogiske tilnærminger og effektive driftsløsninger. 2.2 Organisering Organisering for utarbeidelsen av mulighetsstudien: PL: Kjetil Lundemoen og Knut Grimnes, Modum kommune PGL: Jon Heggelund, Heggelund & Koxvold AS Arkitekt: Grete Utstumo, Heggelund & Koxvold AS Arkitekt: Frank T. Bjørnsen, Heggelund & Koxvold AS Landskapsarkitekter: Vibeke Lokøy og Torunn Hognestad, Sweco AS Trafikk: Gudmund Kvisselien, Sweco AS RIB: Geir Nilssen, Sweco AS RIV: Lena Skogeng, Sweco AS RIE: Tom Thorkaas, Sweco AS RIM: Cathrin Nguyen, Sweco AS RIBR: Heidi Øyan, Sweco AS Mulighetsstudien har vært gjennomført i perioden august 2019 til medio januar Det er holdt befaringer med arkitekt og rådgivere for å registrere dagens rom- og arealbruk og tilstand. Vaktmester og rektor har deltatt på befaringene. 2.3 Føringer Med utgangspunkt i eksisterende bygg skal det utarbeides to eller flere ulike konsept som dekker fremtidig behov for skolen. Konseptene må danne grunnlag for videre planlegging av bygningsmessige tiltak. Forslagene må være konkrete og gjennomførbare ut fra gjeldene bygningsmessige forhold og krav. Konseptene skal inneholde anbefalt rekkefølge for tiltak og kostnadsberegning av disse slik at investeringene kan gjøres etappevis. 3. Behov 3.1 Behov ifølge skolebehovsanalyse Det vises til Modum kommunes Skolebehovsanalyse som er utarbeidet av Norconsult. Vikersund skole vil ha kapasitet på 378 elever pr. skoleår. På ett klassetrinn vil det kunne være opptil 60 elever, men det vil aldri være mindre enn 36 elever. Det tilsier at det det stort sett vil være 2 klasser på hvert klassetrinn. For å sikre tilstrekkelig antall klasserom, må det være 15 klasserom. 4. M ål Det er et mål for prosjektet at rehabiliteringen resulterer i et sunt, funksjonelt og fleksibelt bygg uten å belaste miljøet i stor grad. Det er ønskelig med 15 klasserom, for å møte eventuelle topper i elevmassen fremover. Det er også ønskelig å få grupperom som er skilt fra elevgarderoben i nærhet til klasserom. Det bør etableres tilstrekkelig med spesialutstyrte rom og tilgjengelig areal for å drive en skole i henhold til overordnete og styrende, pedagogiske retningslinjer Utearealer inkl. trafikkløsninger Det vises til brev fra ordfører til FAU ene i Modum kommune datert med invitasjon til prosjektet hjertesone en tryggere skolevei. Hjertesone er et prosjekt som hjelper til å få mindre biltrafikk rundt skolene, og gjør det sikrere for elevene å gå eller sykle til skolen. Det går ut på å 4

5 skape mest mulig bilfrie områder rundt skolene, og sikre tryggere og attraktive skoleveier. Gode resultater kan oppnås ved at fysiske tiltak, trafikkregulering og holdningsskapende arbeid utgjør en helhet. I tillegg har Modum kommune inngått en avtale med Buskerud Fylkeskommune (nå Viken) og Statens vegvesen om å bli en sykkelbygd. Ett av målene med denne avtalen er at opplevd sikkerhet og trygghet ved gåing og sykling til skolen skal forbedres. Mål for skolens uteareal er listet opp nedenfor: Opprydding i kjøremønster og parkering ved skolen Skape trygge og attraktive gang- og sykkelforbindelser til/fra skolen Universelt utformet uteanlegg som er lesbart for alle. Logistikken i anlegget skal være effektiv og lett forståelig. Ute og inneområder skal utformes som en helhet. Lekeareal og innganger til klasserom skal tilpasses og utformes for aktuelle aldersgrupper. Løsninger og materialer skal være av en kvalitet som gjør anlegget enkelt å drifte. Overvannet skal håndteres lokalt noe som gir føringer for dekker, fall og tekniske løsninger. Avfallshåndtering, oppstilling for brannbil og varelevering skal løses på en trygg og gjennomtenkt måte. Energi- og miljømål for bygget Det vises til Modum kommunes seneste tilgjengelige klimaplan vedtatt og handlingsplan vedtatt Planene legger føringer for hvordan kommunen skal arbeide med energi- og klimaproblemstillinger i perioden. Nøkkelsatsningene i klimaplanen er reduksjon av klimagassutslipp fra kommunens egne bygg og virksomheter, effektiv og miljøvennlig egenproduksjon av energi, og holdningsskapende arbeid for klima og energi. Det foreslås følgende energi- og miljømål for bygget: Det skal være fokus på miljøstyring i prosjektet, herunder skal det utarbeides miljøprogram og miljøoppfølgingsplan. Det utpekes en miljøansvarlig som følger opp miljøkravene i prosjektet. Det utarbeides et klimagassregnskap for materialbruk i prosjektet, det bør vurderes produkter basert på EPD eller tilsvarende informasjon. Ved valg på omfang av rehabilitering bør potensielle energibesparelser vektes høyt i avgjørelsene. El-oppvarming erstattes med miljøvennlig energibærer. Det foreslås at varmedistribusjonen legges om til vannbåren. Det er lagt opp til energibrønner på skoletomten i kalkylen, men det anbefales at det vurderes mulig fleksible energiløsninger for skolen. Anbefalt løsning vil vurderes basert på klima- og økonomiske parametere i et forprosjekt. Prosjektet streber mot å unngå å skape avfall. Innkjøp av produkter vurderes nøye og det anbefales at det benyttes eksisterende produkter i prosjektet. Ved innkjøp velges miljøvennlige tjenester og produkter som generer lite transportbehov. Det skal være fokus på kildesortering av avfall. 5

6 5. Overordnet krav 5.1 Kravsdokumenter Teknisk forskrift, veileder TEK17 Arbeidsmiljøloven 5.2 Dimensjonering Alternativene tar utgangspunkt i et behov for klasser med størrelse på ca. 25 elever i hver klasse. Det er beregnet 33 pedagoger og 4 personer i administrasjonen. I tillegg er det vaktmester, SFO-leder, helsesykepleier og 2 miljøarbeidere samt fagarbeidere på skolen og SFO. Fagarbeiderne har ikke behov for egne arbeidsplasser. Ved skolen er det også en egen avdeling for elever med særskilte behov, avdeling Blå. De holder til i et eget bygg som var planlagt for 8 elever, men har nå 12 elever. Det er behov for en egen brukerprosess for denne avdelingen i forbindelse med forprosjekt. Totalt skal det være garderobekapasitet for 60 ansatte. 6. Dagens situasjon 6.1 Beskrivelse av eiendommen / tomta Vikersund skole er en barneskole med ca. 350 elever per dags dato. Skolen har brutto tomteareal på ca m2 inkl. skogområdene sør for skolegården. Med 350 elever blir det et nettoareal på 285 m2 per elev, som er langt innenfor de anbefalte minimumskravene for tilgjengelig uteareal. I rapporten «Skolens uteareal Om behovet for arealnormer og virkemidler» (Helsedirektoratet, 2003) anbefales et generelt minimumskrav på 50 m2 nettoareal (tilgjengelig bruksareal) per elev for uteområder på nye skoleanlegg samlet innenfor skolens uteareal. For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m fra skolebygningen. For en stor skole (flere enn 300 elever) anbefales det et minimums nettoareal på ca m2 (ekskludert bygninger, parkeringsarealer og annet trafikkareal). For hver elev over 300 anbefales et tillegg på 25 m Tomtas beliggenhet Vikersund skole ligger i Modum kommune. Modum kommune er lokalisert i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord til Krødsherad og Ringerike, i øst til Hole og Lier, i sør til Øvre Eiker, og i vest til Sigdal. Modum kommune dekker 517 km² og hadde pr. 3. kvartal innbyggere. Landskapsinntrykket er dominert av blandet skog og et vekslende jordbrukslandskap med spredt bebyggelse og tett bebygde områder ned mot Tyrifjorden og Bergsjøen. Vikersund barneskole ligger høyere enn Vikersund sentrum. Boligområder omkranser skoleområdet. Det er kort gåavstand mellom skolen og sentrum. Museumsjernbane, Krøderbanen, ligger som en fysisk grense mot øst, Rv 35 ligger som grense mot vest. Boligområder ligger sør og nord for skoletomta. Det finnes turstier mellom boligområdene i sør gjennom skogen fram til skolegården. De viktigste ganglinjene til skolen går mellom busstopp i Krøderveien og skolen og til sentrum via boligater og Skolegata. Skolen ligger solrikt til og åpent men samtidig skjermet fra tilliggende områder. I sør grenser skolegården til et lite skogsområde med et par turstier, i vest grenser skoletomta til Rv 35 og i nord-øst ligger boligområder og museumsjernbanen, Krøderbanen. Ungdomsskolen ligger i samme område men litt nærmere sentrum. 6

7 Logistikkanalyse for Vikersund skole. 7

8 6.1.2 Skolens utearealer Landskap Aktiviteter/uteområder: Hele skoletomta er ca 110 mål men det er bare den nordlige delen som er opparbeidet og som brukes aktivt som skoleareal. Opparbeidelsen av arealene nord for hovedvolumet er oppdelt og uten særlig innhold og funksjonalitet som leke- og oppholdareal. Spesialenheten, Blå, er gjerdet inn og plasseringen av denne hindrer gode forbindelser fra øst til vest på nordsiden. Skolen har en stor gressbane i vest og en stor grusbane i øst. Det er også en mindre ballplass i skolegården sør for klasseromsfløyene. Det er lekearaler mellom klasseromsfløyene på sørsiden. Uterommene er opparbeidet med asfaltdekke og et tre i det ene gårdsrommet. Det er ellers lite møbler og utstyr. Det er imidlertid opparbeidet et nytt lekeområde i vest med tilknytning til SFO med høyere grad av opparbeidelse og noen husker og sandarealer ved 1-klasse og SFO. Vegetasjon/beplantning: Det er få opparbeidede grøntarealer ved skolen. Skogen i sør er grønn og skogkanten brukes til lek og opphold. Det er plenarealer i skårningene i øst og vest. Skogkanten danner en grense for skolearealene i sør. Det er kantvegetasjon i øst mot Krøderbanen, en trerekke langs grusbanen og store bjørketrær langs Skolegata parallelt med skolebygget. Terreng og solforhold: Skolebebyggelsen består av lave bygg som gir lite skygge. Skoletomten faller i høyde fra nordvest til sørøst. Det er en høydeforskjell mellom skolegården sør for byggene og grusplassen i øst og mellom hovedinngang i nord og grusplass og parkering i øst. Det er også en høydeforkjell mellom parkeringsplassen, gressbaner og lekearealer i vest og inngangen med lekearealer ved SFO. Tomten kan bekrives som 3 nivåer med ca 3 meters høydeforskjell i sprangene. Ellers oppleves arealet som stort og åpent og forholdsvis flatt. Atkomst, parkering og varelevering Hovedatkomsten til skolen i dag er gjennom boligområdene nord for skolen. Skolebussen stopper et godt stykke nord for skolen, i Krøderveien, hvor det er opparbeidet oppstillingsplass for 6 busser. Avstanden til inngangene til de ulike alderstrinnelsene er relativt lang med meter. Det er også en gang- og sykkelforbindelse østfra som går i bro over Krøderbanen fra Skolegata og Bokfinkveien. Brua over Krøderbanen ble stengt for biltrafikk for en del år siden, men brukes i dag som gang- og sykkelatkomst. Det er opparbeidet en lomme for parkering, dropp off-sone vis a vis skolen i Skolegata. Denne p-lommen brukes aktivt både morgen og ettermiddag. Skolegata har forbindelse ned til sentrum. SFO ligger i vestenden av skolebygget. Det er en spesialavdeling (Blå) nord for hovedbygget med en fysisk takforbindelse til hovedbygget. Lærerne har en parkeringsplass i vestenden av tomta. Det er også noen p-plasser nord for grusbanen i øst nært brua over Krøderbanen. Det er nylig etablert en avfallstasjon nord for skolen ved Skoleveien. Varelevering skjer i hovedsak til SFO, hovedinngang på nordsiden og sløydsal i kjelleren med inngang fra østsiden ved grusbanen. Hovedinngangen i dag er anonym og er trukket litt inn i bygningskroppen. Det er ingen tydelige ganglinjer frem til hovedinngang, inngangene til klasserommene eller til SFO. Det parkeres i de næmeste boliggatene ved henting og bringing til SFO. Trafikksituasjonen oppleves som utrygg og lite funksjonell for en barneskole. Det er oppført enkle sykkelparkeringstativer i gressarealer nord og øst for skolebygget. Det har etablert seg et par stiforbindelser gjennom skogen sør for skolen over Krøderbanen fra tilliggende boligområder. 8

9 9

10 Tomteanalyse for Vikersund skole. 10

11 Bilder som viser dagens situasjon med fotostandpunkt. 11

12 Oppsummering dagens situasjon utearealer Skolen har store arealer og store muligheter. Det er flere ballbaner og aktivitetsområder som ligger spredt. En bedre sammenheng vil gi stort utbytte og et bedre design ville løfte skolegården. Det bør videre tilrettelegges for et godt leke- og læringsmiljø der alle får utfordret mestringsevnen og stimuleres til samhandling. Tiltaket bør også sørge for gode møteplasser og fysisk aktivitet. Tilrettelegging av lekearealer må hensynta vegetasjonsinngrep. Det er ikke universell atkomst opp i skolegården i sørøst, noe som oppgraderingen må sørge for. Alle elever kommer fra nord og øst og inngangene er i sør og tydelige og oppgraderte ganglinjer bør derfor få fokus. Oppdelingen av arealene nord for hovedbygget gir utydelige ganglinjer. Det er også behov for å fremheve/tydeliggjøre hovedinngang for administrasjon og besøkende i nord, gjerne i form av et adkomsttorg. En slik løsning vil gjøre at det blir lettere å finne fram og man føler seg mer velkommen. Det er få estetiske og grønne kvaliteter i skolegården, men skogen i sør gir gode naturkvaliteter og gode muligheter for å trekke naturen mer inn anlegget. Ved nyplanting bør det velges arter som gir rike opplevelser hele året, med blomstring, bær og bladverk. Beplantningen kan fylle ulike funksjoner utover det å tilføre anlegget skjønnhet og sanseopplevelser. Ved enkel tilrettelegging kan vegetasjonen benyttes i undervisningssammenheng, for eksempel i naturfag ved å bygge insekts hotell, fuglekasser o.l. Parkeringen er oppdelt med en P-plass i vest, gateparkering i skoleveien og ca. 10 oppmerkede p- plasser i øst rett ved broa over Krøderbanen. Atkomst og parkeringssituasjonen bør utbedres Dagens skolestruktur Dagens skole er en to-parallell (B2) skole med opptil 55 elever på trinnet dette skoleåret. Dagens skole består av en hovedfløy og tre klasseroms fløyer, hvorav den ene har underetasje. Følgende funksjoner er lokalisert i hovedfløyen: SFO med et stort rom (124,5 m2), et lekerom, et kjøkken og flere lagre. Det er også et grupperom her. Lærerarbeidsplasser/teamrom Personalrom i en fløy ut fra hovedfløy (personalromsfløy). Administrasjon, i nærhet av hovedinngang. Kroppsøvingssal, med garderober i underetasjen. Arbeidsplass for driftspersonell. Garderobe med tre toaletter og et dusjrom for personale. Følgende funksjoner er lokalisert i klasseromsfløyene: 5 klasserom i hver fløy Et åpent areal per klasse, som var tenkt til å fungere som både grupperom og elevgarderobe. Egen inngang til hvert klasserom, med tilknytting til to toaletter. I underetasjen er musikk, kunst og håndverk og mat og helse lokalisert. Skolen har ikke naturfagrom. Skolen har en egen avdeling for elever med spesielle opplæringsbehov, avdeling Blå. Dette er et tilbud for hele kommunen. Avdelingen er dimensjonert for 10 elever. Avdeling blå er lokalisert i egen bygning og har per d.d. 12 elever. Lokalet er bygd rundt en midtdel med kjøkken/felles rom. Undervisningsrommene er lokalisert mot yttervegg fra korridor. Vurdering av dagens skole Hovedfløyen har i dag en lang korridor som gir inntrykk av en «løpebane», og gir dermed et trangt og innelukket inntrykk. Denne delen kan med fordel åpnes med f.eks bibliotek/mediatek lokalisert i denne delen av hovedfløyen. SFO er lokalisert svært gunstig i forhold til de minste elevene. Arealene er store og i tillegg kan SFO bruke de minste elevenes klasserom når elevene er på SFO. Lærerarbeidsplassenes areal tilfredsstiller ikke dagens arealkrav, da de ble etablert i en tid med langt lavere arealkrav. Dagens krav er 6 m 2 på plassen pluss areal til møterom, stillerom etc. Noe som tilsier at det må settes av 7 m 2 per lærer. Dette innebærer en økning på ca. 3 m 2 per lærer. Arbeidsplasser for fagarbeidere er ikke lovpålagt, men skolen ønsker plasser til denne faggruppen. Personalrommet er et utbygg lokalisert nær lærernes arbeidsplasser, noe som er en gunstig lokalisering. Det bør ryddes opp ved hovedinngang slik at denne blir tydelig utenfra og at administrasjonen 12

13 kommuniseres tydelig, enten ved å være lokalisert rett ved hovedinngang eller med skilting. Helseavdeling lokaliseres slik at den er lett tilgjengelig for foresatte (utenfra). Spesialutstyrte rom er lokalisert i underetasjen. Kunst & håndverk avdeling bør utvides med et eget maskinrom i tilknytting til sløyd. Dette kan gjøres ved å lokalisere musikkrom i en annen del av bygningen. Skolen har ikke «naturfagrom». I forhold til fremtidens skole bør skolen ha et rom tilgjengelig for simulering av forskjellige modeller på PC, både innenfor realfag og innenfor samfunnsfag. Lokalisering av musikk og «naturfag» må vurderes ut fra hvilke løsninger som velges for hele skoleanlegget. Skolens størrelse, ordinær skole og avdeling Blå, tilsier at skolen trenger to kroppsøvings flater (min. 200 m 2 per flate). Dette kan gjøres på flere måter men det vil uansett kreve areal utover det som er tilgjengelig i dag. Arbeidsplass for driftspersonell og garderober for hele personalet finnes i dag. Det er i dag ingen mulighet for å åpne opp mellom klasserommene, noe som kan gi en pedagogisk fordel ved samarbeid på trinn. Hver klasseromsfløy består av 5 klasserom noe som betyr at et trinn må deles mellom to fløyer. Dette kan vanskeliggjøre samarbeidet på tvers av klasser på trinnet og er dermed ikke en pedagogisk optimal løsning. Grupperommene i klasseromsfløyene er et åpent areal i korridor. Det samme arealet brukes også til elevgarderobe. Dette arealet for grupperom er dermed lite hensiktsmessige og må nærmest ses på som ikke eksisterende. Skolen mangler dermed funksjonelle grupperom i nærhet av klasserom. Skolen er godt dekket med elevtoaletter i nærhet til klasserom. Skolen har egen inngang til hvert klasserom og får på denne måten spredd elevene ved inn- og utmarsj. Avdeling Blå Bygningsmessig er arealene kronglete og lite hensiktsmessig for rullestolbruk. Avdelingen mangler også arealer til mer lagerplass, da en slik avdeling har mye og arealkrevende utstyr. Bygningen kunne med fordel hatt et større kjøkken og bedre samlingsrom. Konklusjon Skolen Gjennomgang av dagens skole tilsier at dagens arealkrav ikke kan oppfylles innenfor eksisterende skoles areal. Skolen bør derfor utvides. Avdeling Blå Avdelingen Blå bør ses på nærmere i et forprosjekt, hvor man definerer hvilke behov man vil ha i kommunen fremover Dagens bygningsmasse VEDLEGG 1: Eksisterende plantegninger Skolen er oppført i 1968 og senere utvidet i Skolebygget har en tydelig konstruksjon med limtre søyler og drager-konstruksjon med noe grad av åpenhet innvendig. Det er desentraliserte innganger til alle klasserom. Opprinnelig skolebygg fra 1968 består av en en-etasjes hovedfløy med to klasseromsfløyer som «fingre» mot sør. Den østre fløyen har underetasje. Under gymsalen er et tilfluktsrom som har plass til 268 personer. Rommet er bygd etter 1966-standard og er registrert som operativt i Sivilforsvarets arkiv og skal kunne klargjøres til bruk innen 72 timer. I 1998 ble hovedfløyen forlenget mot vest og det ble bygget en tredje klasseromsfløy etter samme mal som de eksisterende. Det ble også bygget til en personalromsfløy mot nord og et nytt inngangsparti samt tekniske rom på de to eksisterende klasseromsfløyene. I 2008 ble det ferdigstilt et nytt, frittstående bygg tilrettelagt for barn med behov for tilrettelagt undervisning. Hovedfløy og personalromsfløy Klasseromsfløy fra fløyer fra

14 Sidefløy mot øst i 2 etasjer Klasseromsfløy fra 1968 Avdeling Blå Bæresystem Plasstøpt betong grunnmur og ringmur med søyler og bjelker i krypkjeller. Synlige limtrekonstruksjoner med søyler og dragere er gjennomført som hovedgrep som bæring for flate tak i den eldste delen og for saltak i den nyeste delen. Avdeling Blå er utført med bærende bindingsverks-konstruksjon på antatt plasstøpt betongsåle på grunn. Yttervegger (klimaskall) Yttervegger består av utfyllende, isolert bindingsverk mellom limtresøyle-konstruksjonen. Det er gjennomgående mye vinduer i yttervegg. Avdeling Blå har isolert bindingsverk. Innervegger Ikke bærende innervegger mellom klasserom er systemvegger som striebelagt. Det er også en del panelte vegger. I hovedetasjen og i underetasjen er det noen pussete murvegger. Typisk undervisningsrom Typisk klasserom Garderob/grupperom Kroppsøvingssal SFO Kunst- og håndverk i u.etg. Yttertak Opprinnelig skolebygg fra 1968 var bygget med flate tak. Tilbyggene i 1968 er oppført med sperretak. Da fikk også den eldste delen saltaksløsning. Alle tak er tekket med betongtakstein. Utenfor klasseromsfløyene er det flatt tak i trekonstruksjon som er tekket med takmembran. Fundamentering Grunnmur og ringmur er opplyst fundamentert på fjell og løsmasser. Drenering Takvann går delvis ned i overvannsledning og delvis ut på terreng via takrenner og taknedløp. Ventilasjon Del av hovedbygg (BT1) oppført i 1968 og del av hovedbygg (BT2) oppført i 1998, har ventilasjonsanlegg fra Ventilasjonsanlegg har ca år igjen av sin tekniske levealder. 14

15 Iht. tilstandsrapport fra , antas ventilasjonsanlegget å fungere ok, selv om det er noen klager på dårlig luft. Noen rom i underetasjen mangler mekanisk ventilasjon. Mat og helse har ved normal-ventilasjon et merkbart overtrykk i rommet som blant annet generer sjenerende støy fra utettheter gjennom dør. Bygningen har høy solbelastning, spesielt arealer mot vest. Ventilasjonsanlegget må kjøres med en viss kapasitet på natt for å sikre tilfredsstillende innetemperatur ved skolestart om morgenen. Gymsalen har ventilasjonsanlegg fra 1992 som ikke tilfredsstiller dagens krav. Sidebygg- Avd. Blå ble oppført i 2007/2008 og har ventilasjonsanlegg med aggregat plassert i teknisk rom på loft. Sanitær Iht. tilstandsrapport fra , er mye av sanitærutstyret i hovedbygget fra 1968 og det mangler vannskadesikre installasjoner. Sanitærutstyr i lærergarderober er i fra Utstyr eldre enn år har nådd sin tekniske levealder. Iht. tilstandsrapport fra gjennomspyles røranlegget med «lunkent» vann for håndtering av Legionella. Dette er avvik fra Folkehelseinstituttets retningslinjer. Brannslukking Skolen har manuell brannslokking. Elektro Strøminntaket er oppgitt fra Midtkraft til å være 230V 3x2000A, med en toppeffekt på 437KW, noe som gir en reservekapasitet på ca. 350KW. Eksisterende strøminntaket anses derfor å være tilstrekkelig for å ivareta alle 3 løsningsalternativene. Det må også antas at strømforbruket vil bli redusert grunnet bedre isolasjon og at mye av elektrisk oppvarming erstattes av andre varmekilder. Varme Bygget har i hovedsak elektrisk oppvarming med panelovner og noe gulvvarme. Avdeling Blå har vannbåren gulvvarme og ventilasjonsvarme. Varmeproduksjonen kommer fra luft vann varmepumpe. Brann Det er ikke utarbeidet en brannteknisk tilstandsvurdering av bygningsmassen. Dette anbefales utført i den videre fasen. Universell utforming Bygget er tilrettelagt for UU. Bygget har HC-WC bare i 1.etg. Det er installert heis som dekker begge etasjer. Heiskupeen tilfredsstiller ikke dagens krav til størrelse Verneverdi Vikersund skole er ikke registrert som kulturminne i kommunedelplanen for kulturminner. Arkitektonisk er bygget interessant som konstruksjonstype med bruk av limtre søyler og dragere og tydelige horisontale bånd med vinduer i fasaden samt bruk av glass i innvendige vegger Trafikkforhold, adkomst og parkering Skolen I følge skoleporten.no så hadde Vikersund skole i , 344 elever og 35 lærere. Spesialenheten for barneskolene i Modum kommune, Avdeling Blå, ligger under Vikersund skole. Ifølge rektor Anne Britt Skaar så har skolen i 2019/2020 ca. 60 ansatte + diverse faste besøkende i forhold til renhold, vaktmester, vareleveranser mm. Skolen har inntak fra elever bosatt i de nordre delene av Modum kommune, inkludert Vikersund. 15

16 Oversikt over Vikersund skole (kartkilde: Ved skolen er det ca. 60 p-plasser. P-plassene er lokalisert som følger: p-plass vest for skolen (32 plasser) primært for skoleansatte p-plass ved SFO (ca. 5 p-plasser) langsgående kantsteinsparkering langs Skolegata (ca. 7 p-plasser) og 90 graders parkering mot gangbrua over Krøderbanen (ca. 15 p-plasser) Det er også etablert en av- og påstigningslomme i Skolegata på østsiden av Krøderbanen øst for skolen med ca. 6 plasser (+/-). Inngangene for elevene er i stor grad vendt mot sør (SFO mot inngang nord på vestsiden), mens avdeling Blå ligger nord for skolen. Her leveres enkelte skoleelever med taxi eller annen transport rett ved bygget. Foto: Taxi ved avd. Blå. Fotokilde: Sweco De yngste elevene har klasserom i de vestligste delene av skolen, mens de eldste elevene holder til i de østligste delene. Sykkelparkering for elevene er i stor grad lokalisert på østsiden av skolebygningen (se foto). Vareleveranser for denne delen av skolen foregår også her (SFO får varer på vestsiden av skolebygningen). Det er etablert en snuplass i Skolegata på østsiden. Hovedinngangen for ansatte og besøkende er fra nordsiden. Det parkeres også sykler ved inngangene her. 16

17 Foto: Foto av østsiden av skolebygningen, med sykkelparkering langs fasade. Kilde: google streetview. Adkomst Hovedadkomsten med bil til skolen skjer nordfra via Skolegata-Jerpeveien opp til Krøderveien eller via Skolegata-Måltrostveien til Bokfinkveien. Hovedadkomst for myke trafikanter kommer nordfra via snarvei fra Måltrostveien eller østfra via gangsykkelbro over Krøderbanen til Skolegata. Førstnevnte forbindelse er anbefalt for barn som bruker skolebuss ved Krøderveien. Skolegata er forbundet via Bokfinkveien nordover til rv. 35 Krøderveien og sørover videre mot sentrum. Fartsgrensen på adkomstveinettet er 30 km/t, mens rv. 35 Krøderveien har 50 km/t fartsgrense. Ordinære busslinjer har også sine holdeplasser ved rv. 35 Krøderveien (Hatle). Hovedadkomst for biltrafikk (røde streker) og gang-/sykkeltrafikk (grønne siplede streker) til/fra Vikersund skole (kartkilde: 17

18 Trafikkmengder Skolen er opplyst å ha mange skolebusser hvorpå flere venter på elever på holdeplassen oppe ved rv.35 Krøderveien etter skoleslutt (brukes også om morgenen). Det foreligger ikke eksakte opplysninger om antall skolebusser (anslått opp til 4-5 busser samtidig) eller hvor stor andel av elevene som har krav på skoleskyss ved barneskolen. Skolebussene er imidlertid i en viss grad samkjørt med andre skoler i kommunen og det er bl.a. derfor ulike starttidspunkt ved de ulike skolene. Skolebussene betjener også Nordre Modum ungdomsskole (Skolegata 11) som ligger like ved (3-400 m fra) Vikersund skole (Skolegata 22). Mange av ungdomsskoleelevene benytter også Vikersund bussterminal som ligger i sentrum. I følge vegkart.no (Nasjonal vegdatabank) er ÅDT på rv.35 Krøderveien ca. ÅDT 5100 (10 % lange kjøretøy), mens vest for skolen er trafikken på rv. 35 ca. ÅDT 8200 (11 % lange kjøretøy). Det foreligger korttidstellinger fra lokalveinettet ved Krøderveien nord for skolen (Jerpeveien, Rugdetrekket og Bokfinkveien) samt for Skolegata ved Øvregata fra tirsdag 3. desember 2013 (uke 49). Tellingen er fra før lokalbrua over Krøderbanen i Bokfinkveien ble åpnet i I morgenrushet foreligger trafikktall for ulike makstimer. Tallene for Bokfinkveien og Rugdetrekket mellom kl.7-8 har antagelig ikke mye skoletrafikk. I Jerpeveien anslås trafikken i timen mellom kl.7:45-8:45 i retning til skolen å utgjøre ca. 50 kjt. Bokfinkveien hadde antagelig en del skoletrafikk fra skolen i timen mellom kl.7:45-8:45 bl.a. grunnet skiltet trafikkmønster. På ettermiddagen er boligtrafikken større, mens skoletrafikken i Jerpeveien anslås til ca. 40 kjt/t. I Bokfinkveien er det også enkelte næringseiendommer som har en del trafikk på ettermiddagen. I Skolegata ved Øvergata ble det registrert mer enn dobbelt så mye timetrafikk om morgenen som i ettermiddagsrushet. Forklaringen er bl.a. skolene i området, men hvor stor andel av biltrafikken som skyldes Vikersund skole er vanskelig å anslå eksakt. Regneeksempel av trafikkmengde til/fra Vikersund skole. Skolen har ca. 350 elever og ca. 60 ansatte. Det anslås grovt at ca. 1/3 av elevene har krav på skoleskyss. Av de resterende går/sykler ca. 2/3 og 1/3 blir kjørt. Dvs. anslagsvis et sted mellom 20 % og 30 % blir kjørt til og fra skolen (ofte blir flere kjørt til skolen om morgenen enn fra om ettermiddagen). Pga. fravær og flere skolebarn i enkelte biler anslås tallet til i gjennomsnitt ca. 70 biler per dag hver vei til/fra skolen. Dvs. i sum ca. 280 bilturer per skoledag til/fra skolen (=70x2x2). I tillegg kommer trafikk for ansatte. Det anslås at ca. 75 % av lærerne kjører egen bil (i tråd med bilførerandel på arbeidsreiser i den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2013/2014, gjelder områder utenfor byer) og parkerer ved skolen. Dette innebærer ca. 90 bilturer per skoledag til/fra 18

19 skolen. I tillegg kommer enkelte bilturer i arbeidstiden, i forbindelse med besøk, vare- og godsleveranser, renhold og servicetjenester og evt. aktivitet på kveldstid knyttet til foreldremøter, utleie av skolearealer osv. Dette anslås grovt til ca. 50 bilturer i tillegg i gjennomsnitt per skoledag til/fra skolen. Dvs. totalt et sted mellom bilturer til/fra skolen per skoledag. I helger og skoleferier er skoletrafikken mer begrenset slik at ÅDT til/fra skolen utgjør ca bilturer per døgn. En ny flerbrukshall med en håndballflate antas å generere i størrelsesorden 100 bilturer per skoledag og ca. 200 per døgn i helgene. ÅDT anslås til ca. 100 bl.a. pga. antatt redusert aktivitet om sommeren. Dersom hallen blir større og/eller har større tribunefasiliteter kan trafikkmengden bli enda større. Hvis aktivitetsflaten blir mindre (f.eks. tilpasset en basketball) så vil trafikkmengden kunne bli mindre. Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til disse trafikktallene. Parkeringsbehov Basert på regneeksempelet over vil skolen i dag ha et behov for ca. 45 p-plasser for ansatte. Det antas da at evt. fravær blant ansatte blir erstattet av vikarer. En registrering på torsdag 28. november 2019 viste at det hadde vært parkert ca. 38 parkerte biler på dagtid ved Vikersund skole denne torsdagen (28 biler kl.14 og 10 biler som hadde parkert tidligere (ferske kjørespor i snøen)). I tillegg vil det være behov for parkering for besøkende bl.a. i forbindelse med kjøring til/fra SFO. Behovet for slike kortvarige p-plasser anslås til 5-10 p-plasser. I tillegg foreslås 5 p-plasser som en reserve, totalt et behov for ca. 60 p-plasser. I forbindelse med etablering av en eventuell flerbrukshall ved skolen vil det også være behov for parkering. Slike flerbrukshaller har oftest størst behov for parkering utenom skoletid i helgene og på kveldstid i forbindelse med treninger etc. Ved slike tilfeller vil som oftest skolens parkeringsdekning på 60 p-plasser være tilstrekkelig. På dagtid vil skolene kunne benytte flerbrukshallen uten at det vil generere et særlig økt parkeringsbehov. I de tilfeller der det er større arrangement på skolen kombinert med tilsvarende arrangement ved flerbrukshallen, så kan parkeringsdekningen være for lav. I følge rektor ved skolen har man hittil løst ekstraordinære parkeringsbehov ved å ta i bruk grusbanen til parkering. En slik løsning kan man sikkert også få til i fremtiden. Ellers ligger ungdomsskolen med tilhørende parkering ikke veldig langt fra skolen. I tillegg vil det være behov for rikelig med sykkelparkering nær inngangene til skolen og flerbrukshallen. Vurdering Dagens skole vurderes å ha tilstrekkelig parkeringskapasitet, men pga. at p-plassene er lokalisert på flere ulike steder blir ikke utnyttelsen nødvendigvis effektiv. En betydelig andel av de foresatte på skolen pendler ut av Modum kommune og er avhengig av effektive løsninger ved hente- og bringesituasjonen. Når det gjelder av- og påstigningsplassen i Skolegata/Bokfinkveien så har denne tidligere vært for liten. Foto under fra en morgen i september 2010 viser i alt 8-9 kjøretøy samtidig i dette området. I tillegg kommer av- og påstigning som foregår ved selve skolen. I en del av bilene på bildet har sjåfører som har forlatt bilen (for å følge barnet) og da er det egentlig snakk om parkering. Det anslås totalt et sted mellom 5-10 biler vil være tilstrekkelig for kortvarig av- og påstigning. 19

20 Foto: Trafikksituasjonen om morgenen ved av- og påstigningsplassen øst for Krøderbanen (kilde: google streetview i september i 2010). Skiltet anbefalt kjøremønster med flere ulike droppsoner i ulik avstand fra skolen, med bruk på ulike tider synes dessuten komplisert og vanskelig å forholde seg til for trafikantene (se under). Kjøremønster til/fra Vikersund skole nordfra via bl.a. Jerpeveien og Måltrostveien er dessuten uheldig da gående og kjørende er blandet i veinettet (mangler fortau) og går dessuten gjennom et boligområde. Det er for øvrig ikke registrert noen trafikkulykker (i følge vegkart.no) ved Vikersund skole eller i boligområdet rundt. Dette gir ingen indiksjon på at enkelte steder er spesielt trafikkfarlige. Foto: Skiltet anbefalt kjøremønster ved Krøderveien (foto: Sweco AS) Bussholdeplassene for skolebuss er lokalisert ca. 500 m nord for skolen. Pga. utrygghet bruker skolen en del tid/ressurser på ettermiddagen på å følge skolebarn mellom skolen og skolebussen. En slik rundtur tar i følge skolen gjerne 45 minutter. 20

21 Foto: Bussholdeplasser for skolebuss ved rv.35 Krøderveien. Plassen har 6 skiltede oppstillingsplasser (fotokilde: google streetview fra september 2018) Luft og lydforurensning Det er ingen målestasjoner for luftforurensning i nærheten av prosjektet. Nærmeste målestasjon er plassert i Drammen, se kart under. Målestasjonen er ikke representativ for prosjektet og er derfor ikke vurdert videre. Skisse: utklipp som viser hhv. nærmeste målestasjon (grønn markør) for luftforurensning. Rødt kvadrat viser omtrentlig plassering av prosjektet i luftsonekart (kilde: luftkvalitet.info hentet ). 21

22 Lydmålinger i nærheten av skolen er vist i kartet under. Prosjektet antas å ligge i et område med minimal luft- og lydforurensning Forurensing i grunn Det er ukjent om grunnen er forurenset. Det må kartlegges og vurderes behov for tiltak i forbindelse med byggesaken. På aktsomhetskart for radon fra NGU ligger skoletomten i usikker sone. Radontiltak for rehabilitering og nybygg håndteres i byggeprosjektet. Vikersund skole Skisse: utklipp over aktsomhetskart for radon over Vikersund skole (kartkilde: geo.ngu.no. hentet ). 22

23 6.1.9 Grunnforhold Området hvor Vikersund skole ligger består av løsmasser med tykk havavsetning. Løsmassekart Bergarttype under løsmasser er granodiorittisk gneis, stedvis med øyegneistekstur, delvis migmatittisk, granatførende, intrusjonsalder ca mill. år, se skisse 5. Dybde ned til fjell er usikkert og det må utføres geotekniske undersøkelser i forbindelse med nytt bygg. Eksisterende bygg er oppgitt å være fundamentert på fjell og løsmasser. Bergarttype Miljøkartlegging av bygg Det er ikke utført vurderinger ifm. miljøkartlegging- eller sanering i prosjektet. Det er ikke hensyntatt i kalkylene. Det kan være en betydelig sum knyttet til miljøsanering hvis det viser seg å være større mengder asbest, men det er likevel vurdert som mindre forskjell i kostnad mellom alternativene. En første vurdering av totalkostnad til miljøsanering anbefales i forprosjekt, da det vil redusere usikkerhet i kalkylen Teknisk infrastruktur Se kapittel

24 6.2 Nærmiljø Naboforhold og bebyggelse Skolens nærområde mot nord og øst består vesentlig av enebolig-/tomannsbolig-bebyggelse. Boligområde nord (kilde: Googlemaps) Boligområde nord (kilde: Googlemaps) Nærmere Vikersund sentrum ned mot øst ligger ungdomsskolen og foretaket Vikersund Bad Rehabiliteringssenter. Sør og vest for skolebygget er det skogområder og åpent landskap. Mot skogområde i sørøst Mot sør ed ballbane Mot vest og parkeringsplass 24

25 6.3 Plan- og reguleringsmessige forhold Kommuneplan I kommuneplanen arealdel , vedtatt våren 2018, er tomta avsatt til offentlig, allmennyttig formål. Utsnitt av tettstedskart Vikersund Reguleringsplan Gnr./bnr.: 95/78 og 95/81 Skoletomten er uregulert i henhold til kommunens kartdata-base. Utsnitt av reguleringsplanen 25

26 7. Forslag til løsninger 7.1 Beskrivelse av forslagene Plassering og volumoppbygging I brukerprosessen er det utarbeidet flere alternativer og det er konkludert med at 3 alternativer presenteres i denne mulighetsstudien (alt.1, 2A og 3). Alternativ 2B er en variant av 2A med en mer omfattende ombygging av fløyene og en ny tverrforbindelse mellom to av fløyene, men presenteres ikke her etter avklaring i brukerprosessen. I alle forslagene er hovedfløyen beholdt, men med omfattende ombygginger. Hovedinngang opprettholdes med atkomst fra nord som i dagens situasjon. Bibliotek lokaliseres i alle alternativene som et «Torg» sentralt i hovedfløyen ved å innlemme eksisterende arbeidsrom for lærere og bygge om i administrasjonen samt åpne ut mot bygget sørfasade. Torget blir dermed «Hjertet» i skolen med god tilkomst for alle elvene. Personalromsfløyen bygges ut for å løse behov for flere lærerarbeidsplasser og møterom. Eksisterende grupperom/kontor/møterom mot nord bygges om til temarom for lærere. Passasjen over til avdeling Blå bør flyttes slik at den kommer inn i biblioteket/torget. SFO beholdes i området der de er, men lokalene bygges om og andre tilliggende rom mot korridor tas inn som SFO-arealer og på denne måten oppnår man en bedre løsning med åpenhet mot klasseromsfløyene og på den måten gi bedre muligheter for sambruk med klasseromsarealene. Dagens garderobeområde og inngangsparti for SFO bygges om til klasseromsfløy med bakgrunn i at klasse-garderobene dermed kan benyttes også i SFO-tiden. I alternativ 1 beholdes klasseromsfløyene som de er, men bygges litt om. I alternativ 2A opprettholdes eksisterende fløyer, men blir utvidet med tilbygg som løser behov for grupperom nær klasserommene og bedrer garderobeforholdene.. Alternativ 3 foreslår å rive alle tre klasseromsfløyene og eksisterende garderobe-fløy for SFO for å bygge fire nye, kompakte undervisningsenheter. Felles for de tre forslagene er at kunst og håndverk og mat og helse lokaliseres i underetasjen under den ene undervisningsfløyen. Musikkrom blir da løst ved å lokaliseres andre steder i skoleanlegget. Naturfag etableres i et tilbygg i underetasjen i alternativ 1 og 2A og i en ny undervisningsenhet sammen med 7.klassetrinn i 1.etg. Behovet for doblet kroppsøvingsareal er løst ved å etablere en ekstra gymsal (alt. 1) eller bygge en ny, frittstående flerbrukshall med 2 saler, tilhørende garderober og andre service-rom (alt.2a og 3). Tilskuddsordning i form av tippemidler ved bygging av flerbrukshall stiller noen krav til utforming og innhold samt til kommunens planer for utbygging. Løsninger for avdeling Blå må vurderes nærmere i en forprosjektfase, men omtales i korte trekk lenger ned i rapporten. Vurdering av eksisterende og nye teknisk rom må gjøres i forprosjektfasen Planløsninger ALTERNATIV 1 Ombygging for å løse behov for brukbare grupperom nær klasserommene. Dette alternativet har tre tilbygg. Ett for å etablere en ekstra gymsal og forskerrom/naturfagrom, ett for å etablere kontor for lærere og ett tilbygg med musikkrom og øverom. Eksisterende hovedinngang beholdes der den er i dag. SE VEDLEGG 2 og 6 (Planløsning og arealskjema). 26

27 Ved å bygge om eksisterende garderober og inngangsparti for SFO til klasserom og grupperom for 1.klassene og samtidig etablere garderober for dem i nærheten av SFO, kan klasseromsfløyene mot sør fungere for to og to klassetrinn. På den måten unngår man å splitte et klassetrinn. Hver klasseromfløy blir da bestående av 4 klasserom og det siste klasserommet kan deles eller bygges om og gi to grupperom. Dette er en løsning der eksisterende fløyer beholdes i stor grad som de er i dag med egen inngang for hver enkelt klasse. I tillegg foreslås at man fjerner faste vegger mellom klasserom på trinnet og etablerer foldevegger i stedet. Dette vil gi en fleksibel undervisningsmulighet på klassetrinnet. Korridorene blir da mer i bruk som rent garderobeareal, men kan også i soner fungere som et vrimleareal. Det etableres også et HCWC i hver klasseromsfløy. Lærerne får ett teamrom pr. klassetrinn i et tilbygg til dagens personalrom og ved ombygging av eksisterende grupperom/møterom og kontor for logoped/helsejeneste. En ekstra gymsal kan løses ved et tilbygg til eksisterende sal og de snus og de kan eventuelt etableres en delevegg mellom salene som kan åpnes ved spesielle behov. Dersom en ekstra kroppsøvingssal bygges ved å bygge til et areal, må det også etableres et ekstra sett med garderober ved å bygge om arealet i u.etg. Med bakgrunn i retningslinjer for tilfluktsrom, forutsetter en ombygging at tilfluktsrommet må søkes nedlagt. Et tilbygg med kroppsøvingssal, gir mulighet for å etablere et stort naturfagrom/forskerrom i underetasjen. Underetasje på eksisterende fløy foreslår en opprydding i korridor- og lager-arealer for å lage et hyggeligere inntrykk ved også å sette inn mye glass inn mot undervisningsrommene. Samtidig etablere flere toaletter i nærheten av rommene. Korridoren kan da også brukes til utstilling av elevarbeider og andre elev-aktiviteter. Mat- og Helse Beholde stort sett slik det er, men korridorareal kan innlemmes i arealet. Musikkrom med øverom etableres som et nytt tilbygg i området mellom to av klasseromsfløyene med atkomst fra Torget/biblioteket. Administrasjonen beholdes i samme område som i dag, men bygges om for å gi en romslig løsning for det nye biblioteket. Konklusjon Ved ombygging, rehabilitering og tilbygg vil alternativ 1 gi 14 klasserom og 8 grupperom. Alternativ 1 løser ikke grupperom-behovet. Alternativet løser heller ikke kravet om femten klasserom. Alternativet bør derfor forkastes. ALTERNATIV 2A Dette alternativet viser tilbygg på alle tre klasseromsfløyer samt utvidelse av vestfløyen for å løse behov for brukbare grupperom nær klasserommene. Det er ett tilbygg på personalromsfløyen for å etablere kontor for lærere og det er ett tilbygg i u.etg. med forskerrom/naturfagrom. Det bygges en ny, frittstående flerbrukshall med to saler. Ombygging av eksisterende kroppsøvingsareal til musikkrom og administrasjon. Ny hovedinngang etableres mellom personalromsfløy og eksisterende hovedinngang. Det etableres ny trapp og heis ned til underetasjen. SE VEDLEGG 3, 5 og 6 (Planløsning alternativ 2A, plan flerbrukshall og arealskjema). Ved å utvide klasseromsfløyene, men samtidig beholde de desentraliserte inngangene og WC-ene, oppnår man å etablere gode garderobeforhold og nye grupperom for hvert klasserom. I tillegg kan det femte klasserommet i eksisterende fløyen benyttes som et auditorium. Ved behov for flere klasserom kan et av disse enkelt gjøres om. I dette alternativet kan også faste klasseromsvegger erstattes med foldevegger for å gi mer fleksible undervisningsformer. Ett av WC-settene fjernes i hver fløy og det bygges nye HCWC. Vestfløyen med eksisterende SFO-garderobe utvides og bygges om for å gi plass til 1.kassene med to klasserom, to grupperom, et eget amfi/auditorium og felles lekeareal/vrimleareal. Løsning for lærerarbeidsplasser blir det samme som i alternativ 1. Ved å bygge en ny flerbrukshall, frigjøres dagens kroppsøvingsareal for andre funksjoner. I kombinasjon med at hovedinngang flyttes, kan musikkrom og øverom etableres i deler av eksisterende gymsal og inngangsparti. Det ka også være mulig å etablere en teleskop-tribune/amfi til bruk for større samling av elever eller til foreldremøter og lignende. Resterende areal i området bygges om til administrasjon som på denne måten blir godt synlig fra ny hovedinngang og gir en romslig foaje. 27

28 Med et tilbygg på tilfluktsrom i underetasjen kan det etableres et stort forskerrom/naturfagrom og i tillegg arealer for helsetjeneste og miljøarbeider. Løsning med spesialrom (Mat- og Helse og Kunstog Håndverk) i underetasje på eksisterende fløy blir den samme som i alternativ 1. Konklusjon Ved ombygging, rehabilitering, nybygg og tilbygg vil alternativ 2A gi 15 klasserom, 17 grupperom, 3 amfirom/auditorier. Alternativ 2A løser grupperom- og garderobesituasjon på en god måte i forhold til undervisningsrommene. For SFO vil noen av garderobene ligge i litt avstand fra deres plassering i skoleanlegget, men kan brukes også for SFO. Alternativet løser kravet om femten klasserom i og med at auditorier er store nok til å brukes som klasserom. Et av disse kan dermed omgjøres til klasserom ved behov. Alternativet bør være med videre. Alternativ 2B Dette alternativet er ikke vedlagt. Forskjellen fra alternativ 2A, er at klasseromsfløyene kun utvides ved å innlemme eksisterende pergola og at det deles opp i 4 klasserom pr. fløy med størrelse 75m² og at grupperomsløsning og korridor blir annerledes. I stedet for tilbygg i underetasjen, legges et tilbygg mellom de to østre klasseromsfløyene som da vil inneholde naturfagrom/forskerom, ett klasserom og toaletter. ALTERNARTIV 3 Dette alternativet omfatter riving av alle tre eksisterende klasseromsfløyer og vestfløyen og etablering av nye, kompakte tilbygg med løsninger som gir mulighet for forskjellige pedagogiske arbeidsformer. Under den ene fløyen bygges nye areal for Kunst- og Håndverk og Mat- og Helse. Det er ett tilbygg på personalromsfløyen for å etablere kontor for lærere Det bygges en ny, frittstående flerbrukshall med to saler. Ombygging av eksisterende kroppsøvingsareal til musikkrom og administrasjon. Ny hovedinngang etableres mellom personalromsfløy og eksisterende hovedinngang. Det etableres ny trapp og heis ned til underetasjen. SE VEDLEGG 4, 5 og 6 (Planløsning alternativ 4, plan felrbrukshall og arealskjema). De nye fløyene bygges for to og to klassetrinn, men 7.trinn s fløyen får en løsning med et ekstra klasserom og et forskerrom/naturfagrom. Alle fløyene får et auditorium der ett klassetrinn kan samles, de kan lages ønsket antall grupperom og avhengig av plassering av disse, kan det oppstå soner som kan fungere som grupperom eller det kan være en mer åpen læringsarena som kan møbleres på en måte som danner soner for forskjellig type formidling, læring og oppgaveløsing. Det vil være separate innganger for hvert klassetrinn. Denne løsningen med nye, kompakte fløyer gir en bedre nærhet til resten av skolen og de arealene de respektive trinnene bruker. Løsning med arbeidsrom for lærere blir på samme måte som i alternativ 1 og 2A, men det vil være naturlig å etablere rom der to og to klassetrinn sitter samlet i team tilsvarende løsningen for klasserommene. På denne måten gir det god mulighet for samarbeid og planlegging av undervisningen. Musikkrom plasseres i samme område som i alternativ 2A, men med en variant fordi eksisterende tilbygg med lager kan tas inn i arealet. Administrasjonen innpasses også i samme område som i alternativ 2A. I tillegg blir det plass til helsetjeneste i samme område. Utforming og oppdeling av Kunst- og Håndverks-rom og Mat- og Helse-avdeling må utføres i forprosjektfasen. Konklusjon Ved ombygging, rehabilitering, nybygg, tilbygg og riving med nye tilbygg vil alternativ 3 gi femten klasserom, 7 rene grupperom og i tillegg romslige læringsarealer samt 4 amfirom/auditorier. Alternativ 3 løser grupperom- og garderobe situasjonen på en god måte. Garderobene for småskoletrinnet henvender seg her på en god måte både til undervisningsarealene og SFO. Alternativet løser kravet om femten klasserom. Undervisnigsfløyene er kompakte og skaper nær kontakt mellom klasserommene, noe som innbyr til mer samarbeid på trinnet og mellom to og to trinn. Alternativet bør være med videre. 28

29 Anbefaling skole: Det er to alternativer med videre. En pedagogisk vurdering gir følgende prioritering: 1. Alternativ 3 2. Alternativ 2A Alternativ 3 og 2A vil begge være gode alternativer for å kunne drive god og variert undervisning. Avdeling Blå I de forskjellige alternativene har vist forskjellige løsninger for avdeling blå, men disse kan velges fritt uavhengig av løsningsalternativ for skolen. Gode løsninger for alternativ Blå avhenger av kommunens behov og romprogram. Uansett bør forbindelsen til skolebygget flyttes slik det er vist på alternativ 1 og 2A. Arbeidsplasser for lærer på avdeling lå er lagt inn i skolebygget. Eksisterende bygg kan beholdes, men man kan gjøre innvendige ombygginger som gir bedre løsninger. Bygget kan utvides ved å legge til arealer i hjørnene og samtidig endre planløsningen i bygget. Det mest omfattende alternativet er å rive eksisterende bygg og etablere et nytt bygg der man står fritt til å prosjektere løsninger som er mer tilpasset dagens behov og krav til blant annet universell utforming. Vi har tenkt et bygg i 2 etasjer som kan plasseres for å ta opp høydeforskjellen i eksisterende terreng og samtidig skape et uteareal med torg ved hovedinngangen til skolen Behov for tiltak / teknisk oppgradering Grunnundersøkelser og radonregistrering må gjøres i forprosjektfasen. Nybygg antas fundamentert på løsmasser med punkt og sålefundamenter. Det benyttes ringmur og gulv på grunn. Vegger mot grunn plasstøpes og dreneres. Videre antas benyttet stål bæresystem og prefabrikkerte hulldekkeelementer i dekker over underetasje. Tak over nybygg i trekonstruksjoner. Det er antatt benyttet løfteplattform som heis, med lokal nedsenk i gulv på grunn. I ombygging av eksisterende bygning tilstrebes bærekonstruksjoner i yttervegger innbygget til varm side. Teknisk infrastruktur Størrelser og plassering av tekniske rom må vurderes videre i neste fase av prosjektet. Alternativene til nye planløsninger omfatter både mindre og mer omfattende endring på romfunksjoner og arealer. Dette vil påvirke både horisontale og vertikale føringsveien for tekniske anlegg. Ved eventuell planlegging for etablering av sprinkleranlegg på skolen, må kapasitet på vanninntak sjekkes. Det bør vurderes alternative energikilder på skolen, eksempelvis varme/kjøling fra varmepumpe/bergvarme/luft og strøm fra solceller. Sanitær Sanitærutstyr har nådd sin tekniske levealder og skiftes ut komplett ved alle alternativer. Bunnledninger bør videokontrolleres. Det må etableres et tilfredsstillende system for håndtering av legionella, samt vannskadesikre installasjoner. Varme I dag er det elektrisk oppvarming av rommene og ventilasjonsluften. Det er medtatt vannbåren oppvarming i kalkylen. Brannslokking I dag er det manuell brannslokking. Sprinkling av skolen er medtatt i kalkylen. Ventillasjon Ventilasjonsanleggene i hovedbygget har snart nådd sin tekniske levealder. Nytt ventilasjonsanlegg vil utbedre mindre mangler på luftskifte, utbedre luftbalanse, sikre bedre styring og overvåking, samt mer energiøkonomisk drift enn dagens anlegg. Ved utskiftning av ventilasjonsanlegget bør deler av anlegget vurderes ombrukt, herunder kanaler og deler. Det bør utføres tiltak for å bedre temperaturforholdene ved høye utetemperaturer. Tiltak kan være skjerming på solbelastede fasader, herunder utbedring av klimaskallet mht. u-verdi på vegger/tak og varmestråling gjennom glass, kjøling på ventilasjonsluften mm. 29

30 Elektro Basert på eksisterende tilstandsanalyse, antatt ferdigstillelse av ombyggingen og antatt gjenværende levealder på installasjonene, anbefales det å skifte ut elanleggene i sin helhet. I videre detaljering anbefales det likevel å vurdere om enkelte deler av installasjonene kan gjenbrukes, eller ha en verdi som reservedeler. Brann Det er utarbeidet tre alternativer for skolen med ulik planløsning. Det henvises til disse for å se hovedforskjeller mellom alternativene. Det er ikke direkte krav til at skoler skal sprinkles, men det anbefales at bygningen utføres med heldekkende sprinkleranlegg som følge av foreslåtte planløsninger samt øvrig mulighet til fleksibilitet og besparelser. Vedlagte brannskisser er utarbeidet under forutsetning av at bygningen sprinkles. For øvrig skal bygningen utføres med brannalarmanlegg ledesystem og tilfredsstillende omfang manuelt brannslukkeutstyr. Under forutsetning av at skolen kun benyttes til skolevirksomhet og at det ikke planlegges forsamlingslokaler for mange personer kan bygningen utføres med bæresystem med brannmotstand R30 og branncellebegrensende skiller EI30. Angitte løsninger er prinsipper, og tilpasninger må gjøres i den videre fasen Behov for midlertidige løsninger Vurdering av gjennomføring med muligheter for bygging med skole i drift. Disse vurderinger er helt avhengig av hvilke økonomiske rammevilkår kommunen kan stille til rådighet for ombygging og utbedring av skolen. Alternativ 1: Dette alternativet anbefales ikke og utgår. Alternativ 2A: Dette alternativet kan bygges ut i faser, men krever etablering av midlertidige lokaler. Man kan bygge nybygg/tilbygg for klasseromsfløyene først i faser og siden etablere lærerarbeidsplasser og adm. i midlertidige lokaler mens hovedfløy ombygges. Flerbrukshall kan etableres uavhengig av faser. Alternativ 3: Dette alternativet kan bygges ut i faser, men krever etablering av midlertidige lokaler. Man kan bygge nybygg/tilbygg for klasseromsfløyene først i faser og siden etablere lærerarbeidsplasser og adm. i midlertidige lokaler mens hovedfløy ombygges. Flerbrukshall kan etableres uavhengig av faser. Opparbeidelse av utearealene må skje trinnvis og tilpasses skoleferien og ferdigstillelse av de forskjellige byggearbeidene. Ved flytting av skolens elever til erstatningslokaler kan riggplass etableres der det blir mest gunstig i forhold til å opprettholde nødvendig atkomst til fløyene og i forhold til opparbeidelse av uteområdet. Byggetid: Se kap. 10, Forventet gjennomføringstid Potensiale for ytterligere utbygging Skolens tomt er stor i forhold til krav om uteoppholdsareal for skoler og med gode mulighet for ytterligere utbygging. Det må vurderes evt. detaljregulering ut fra reguleringsmessige begrensninger Reguleringsmessige begrensninger og muligheter Skolen er ikke detaljregulert men kun medtatt i kommuneplanen arealdel , vedtatt våren 2018, er tomta avsatt til offentlig, allmennyttig formål. 30

31 Det er forutsatt at det ikke vil bli krav til detaljregulering i forbindelse med ombygging og utvidelse av skolen. 7.2 Opprustning uteareal Alle Modumskolene inkl. Stalsberg skole er invitert til prosjektet Hjertesone tryggere skolevei. I tillegg har Modum kommune inngått avtale med Buskerud fylkeskommune (nå Viken) og Statens vegvesen om å bli sykkelbygd, hvor ett av målene med avtalen er at opplevd sikkerhet og trygghet ved sykling og gåing til skolen skal forbedres. Hjertesone er et prosjekt som hjelper til å få mindre biltrafikk rundt skolen, og gjør det sikrere for elevene å gå eller sykle. Det går ut på å skape mest mulig bilfrie soner/områder rundt skolene, samt sikre trygge og attraktive skoleveier. Her vil fysiske tiltak, trafikkregulering og holdningsskapende arbeid utgjøre en helhet. Det er i mulighetsstudien sett på nye løsninger med ny hovedatkomst til skolen via Skolegata og Bokfinkveien over Krøderbanen med ny utvidet bro. Dagens forhold med mye kjøring gjennom boliggatene nord for skolen synes ikke å være en god nok løsning for framtiden når skolen skal oppgraderes og ny flerbrukshall bygges. Det er naturlig at dagens atkomstløsninger utbedres samtidig med oppgradering av skolen og skoleområdet. Alternativet til ny bro og atkomst over Krøderbanen vil være å utvide boliggatene som i dag brukes som atkomst til skolen med 5,5 meter kjørebredde og fortau på 2,5 meter på begge sider. I tillegg til utfordringene mht. trafikksikkerhet er det et behov for tiltak knyttet til universell utforming. Dette gjelder særlig gangveiforbindelser fra øst. I tillegg trengs det et bedre aktivitetstilbud for barna som f.eks. klatring og hinderløype, samt en generell oppgradering av lekeareal. Det er også få sitteplasser/sosiale soner for barna i dagens skoleanlegg. Nedenfor er en beskrivelse av foreslåtte løsninger (alt. 1, 2A og 3) som går på oppgradering av utearealene inkl. trafikksikkerhetstiltak ved skolen. To av alternativene er basert på helt ny atkomst og et alternativ er basert på utbedring av dagens trafikkløsninger. 31

32 Alternativ 1. Utbedring av dagens situasjon Landskapsplan alternativ 1 med utbedring av dagens adkomst situasjon gjennom boligområde. Viser også til komplett landskapsplan alt. 1 vedlegg 9. Trafikk og atkomst Utvikling av dagens løsninger med utvidelse av eksisterende parkering i vest sammen med utbedring av atkomst gjennom boligområdet. Det er ikke sett på breddeutvidelse i boliggatene nord for skolen, men det bør vurderes om det er behov for fortau. Dagens parkeringsplass i vest utvides til 60 p-plasser og det opparbeides en oppgradert snumulighet og dropp off-sone ved eksisterende fotballbane i øst, merket kiss n ride. Det er også lagt inn forslag om etablering av gang- og sykkelstier gjennom skogen med forbindelse til Vikersund sentrum. Disse bør belyses og opparbeides med bredde 3 meter med asfalt eller grusdekke. En ny og utbedret atkomst til skolegården i sør etableres fra kiss` n ride og gangbrua over Krøderbanen sammen med en ny trapp. En fortausløsning langs atkomstvei til P-plass bør etableres. Sykkelparkering etableres i sør ved gang- og sykkelveiene fra sentrum gjennom skogen, øst ved eksisterende ballplass og i nord ved atkomsttorget. Varelevering blir på de samme stedene som i dag, men med kantsteinstopp ved hovedinngang. Avfallhåndteringen blir som i dag. Inngangssoner og atkomsttorg Spesialenheten Blå beholdes som i dag, men med to HC-plasser ved inngangen. Det opparbeides en tydeligere atkomst med oppholdssone ved hovedinngangen med ny sykkelparkering, nytt dekke, sittemøbler, belysning og beplantning. Forbindelsen øst-vest nord for skolebygget og til SFO blir som vi dag via Skolegata som får nytt fortau. 32

33 Universell utforming Atkomsten til hovedinngang fra parkeringsplass er relativt lang og det er derfor tenkt HC-parkering ved atkomsttorget og avdeling Blå. Atkomst til skolegården sør for bygget fra øst, er ikke i dag universelt utformet. Ny gangvei med riktig stigning opparbeides. Aktivitet og oppholdssoner I alle forslagene ligger det generell oppgradering av leke- og oppholdsarealer i skolegården sør for hovedbygningskroppen. En aktivitetsløype er forslått som en «rød tråd», som beveger seg ut og inn av skogen og som knytter natur og det grønne sammen med de harde flatene i skolegården. Denne forbinder også de ulike aktivitetssoner og ballbaner og gir samtidig et design og særpreg til skolegården. Aktivitetsløypa kan utformes med ulike materialer, gå i null eller heves over terreng, inneholde sitteplasser og enkle aktivitetssoner. Uterommene mellom fløyene i skolegården er tenkt oppgradert med lek- og oppholdsarealer tilpasset aktuelle klassetrinn. Vegetasjon Aktivitetsløypa knytter skog tettere sammen med skolegården. Alleen i Skolegata er tynnet ut for å skape åpenhet og synlighet til hovedinngang. Alleen langs grusbanen opprettholdes og gårdsrommene i skolegården får beplantning og et grønnere preg tilpasset aktivitet og tråkk. Alternativ 2a Ny atkomst og flerbrukshall Landskapsplan alternativ 2a med ny adkomst situasjon over Krøderbanen og ny flerbrukshall. Viser også til komplett landskapsplan alt. 2a vedlegg

34 Alternativ med ny hovedatkomst og ny flerbrukshall. Ny parkering etableres i øst med dropp offsone ved flerbrukshall og inngang til klasseromsfløyene. Atkomst til parkering vil foregå parallelt med skolebygget. Trafikk og atkomst Alternativ 2 A (og 3) legger begge opp til helt ny kjøreatkomst fra Skolegata i øst. Skolegata stenges for gjennomkjøring nord for skoleområdet og ny bro med fortau på begge sider etableres på samme sted som eksisterende bro over Krøderbanen. Ved å anlegge kjøreadkomst fra øst blir det naturlig å legge til rette for parkering øst for skolen, slik at man begrenser kjøring internt i området og langs Skolegata. Eksisterende fotballbane foreslås omdisponert til parkeringsplass og ny fotballbane foreslås plassert lenger sør og parallelt med ny flerbrukshall. Det etableres en ny droppsone i sør-øst tett på ny fotballbane og flerbrukshall sammen med lett atkomst til skolegården. Varelevering vil også få atkomst fra vendesløyfen. En ny universelt utformet rampe mellom kiss n ride og skolegården etableres mellom skolebygg og ny flerbrukshall. Denne tilpasses innganger til hallen. Avfallhåndteringen forslås lagt rett nord for Blå som i dagens situasjon. Inngangssoner og atkomsttorg Et nytt atkomsttorg opparbeides langs fasaden i nord. Torget forbinder SFO og hovedinngang utvendig og forenkler forbindelsen mellom P-plass og SFO. Torget opparbeides med nytt dekke, sittemøbler, sykkelparkering, belysning og beplantning. Det etableres også et atkomsttorg i øst ved ny kiss n ride/droppsone. Dette vil også være atkomsttorg til ny flerbrukshall. Universell utforming Tydelige ganglinjer øst-vest og mellom Skolegata og skolegården vil gi trafikksikre og gode forhold for barna til og fra skolen enten med sykkel eller til fots. Med ny ganglinje langs Krøderbanen vil barna gå og sykle uten kryssing av kjørearealer. Det er tegnet inn en ny rampe mellom atkomsttorget og skolegården med stigning 1: 15. Aktivitetsløypa som går ut og inn av skogen kan tilrettelegges for blinde og svaksynte. Aktivitet- og oppholdssoner I alle forslagene ligger det generell oppgradering av leke- og oppholdsarealer i skolegården sør for hovedbygningskroppen. En aktivitetsløype er forslått som en «rød tråd», som beveger seg ut og inn av skogen og som knytter natur og det grønne sammen med de harde flatene i skolegården. Denne forbinder også de ulike aktivitetssoner og ballbaner og gir samtidig et design og særpreg til skolegården. Aktivitetsløypa kan utformes med ulike materialer, gå i null eller heves over terreng, inneholde sitteplasser og enkle aktivitetssoner. Uterommene mellom fløyene i skolegården blir oppgradert med lek- og oppholdsarealer tilpasset aktuelle klassetrinn. Nylig opparbeidede aktivitetsarealer i vest videreføres og integreres i det nye. Vegetasjon Forslaget innebærer et nytt uteanlegg med nye alleer og grøntanlegg i forbindelse med uterom, trafikkarealer og atkomsttorg. Skogen i sør trekkes inn som en aktiv del av skolegården i sør. 34

35 Alternativ 3 Ny atkomst, flerbrukshall og avd. Blå Landskapsplan alternativ 3 med ny adkomst situasjon over Krøderbanen, ny flerbrukshall og nytt bygg for spesialenhet Blå. Viser også til komplett landskapsplan alt. 3 vedlegg 11. Trafikk og atkomst Alternativ 3 (og 2A) legger begge opp til helt ny atkomst fra Skolegata i øst. Skolegata stenges for gjennomkjøring nord for skoleområdet og ny bro med fortau på begge sider etableres på samme sted som eksisterende bro over Krøderbanen. Med en trafikal atkomst fra øst blir det naturlig å legge til rette for parkering øst for skolen slik at man begrenser kjøring internt i området og langs Skolegata. Eksisterende fotballbane foreslås omdisponert til p-plass og ny fotballbane foreslås plasseres lenger sør og parallelt med ny flerbrukshall. Det etableres en ny droppsone i Skolegata nord for P-plassen. Denne plasseringen ligger tett på hovedinngangen, men har noe lenger avstand til flerbrukshall og skolegård. Varelevering vil også få atkomst via p-plassen. En ny universelt utformet rampe mellom kiss n ride og skolegården etableres mellom skolebygg og ny flerbrukshall. Denne tilpasses innganger til hallen. Det etableres et fortau/gsv sør for P-plass og nord for ny fotballbane med sykkelparkering. Avfallhåndteringen forslås lagt rett nord for Blå som i dagens situasjon. Inngangssoner og atkomsttorg Et nytt atkomsttorg opparbeides langs fasaden i nord. Avdeling blå har fått en ny plassering noe som gir et tun og et atkomsttorg som strekker seg langs hele den nordre fasaden. Torget forbinder SFO og hovedinngang utvendig og forenkler forbindelsen mellom P-plass og SFO. Torget 35

36 opparbeides med nytt dekke, sittemøbler, sykkelparkering, belysning og beplantning. Det etableres også et atkomsttorg i sørøst. Dette vil også være atkomsttorg til ny flerbrukshall. Universell utforming Tydelige ganglinjer øst-vest og mellom Skolegata og skolegården vil gi trafikksikre og gode forhold for barna til og fra skolen enten med sykkel eller til fots. Med ny ganglinje langs skolebygget i øst og gangveg parallelt med Krøderbanen vil barna gå og sykle trygt. Det er tegnet inne en ny rampe mellom atkomsttorget og skolegården med stigning 1: 15. Aktivitetsløypa som går ut og inn av skogen kan tilrettelegges for blinde og svaksynte. Aktivitet- og oppholdssoner I alle forslagene ligger det en generell oppgradering av leke- og oppholdsarealer i skolegården sør for hovedbygningskroppen. En aktivitetsløype er forslått som en «rød tråd», som beveger seg ut og inn av skogen og som knytter natur og det grønne sammen med de harde flatene i skolegården. Denne forbinder også de ulike aktivitetssoner og ballbaner og gir samtidig et design og særpreg til skolegården. Aktivitetsløypa kan utformes med ulike materialer, gå i null eller heves over terreng, inneholde sitteplasser og enkle aktivitetselementer. Uterommene mellom fløyene i skolegården blir oppgradert med lek- og oppholdsarealer tilpasset aktuelle klassetrinn. Nylig opparbeidede aktivitetsarealer i vest videreføres og integreres med det nye. Vegetasjon Forslaget innebærer et nytt uteanlegg med nye alleer og grøntanlegg i forbindelse med uterom, trafikkarealer og atkomsttorg. Skogen i sør trekkes inn som en aktiv del av skolegården i sør. Oppsummering og anbefaling Behovet for en generell opprustning av utearealene er uavhengig av hvilket alternativ man velger. Alternativene for utearealet med trafikkløsningene kan kombineres med alle alternativene for bygget, men innholdet på aktivitetssonene må tilpasses de ulike alderstrinnene i forhold til hvor disse er lokalisert i skolebygget. Anbefalt løsning av trafikale grunner er prinsippene i alternativ 2A. Årsaken er en bedre adkomstløsning til skolen og at lokalisering av kiss n ride ligger nærmest klasserommene og flerbrukshallen. Det er behov for en ytterligere optimalisering av løsningene i den videre planleggingen for om mulig skille enda bedre mellom myke trafikanter og biltrafikk på skoleområdet. Ny atkomst via Skolegata og Bokfinkveien med ny bro over Krøderbanen vurderes som en løsning som uten de altfor store investeringer i ny infrastruktur løser de trafikale forhold og trygg skoleveg som et av målene med Hjertesoneprosjektet i tillegg til de mål og ønsker som har fremkommet gjennom prosessen og arbeidet med mulighetsstudien. Det bør også i det videre arbeidet sees nærmere på løsninger for varelevering og søppelhåndtering. I alternativ 2a og 3 hvor Skolegata nord for skolebygget er foreslått stengt for gjennomkjøring, bør det likevel sees på løsninger hvor større kjøretøyer har mulighet for gjennomkjøring, da en snuplass for denne type biler krever mye ekstra areal og vending i form av rygging er uhendig. Når det gjelder plassering av ny flerbrukshall i alternativ 2a og 3 bør det også jobbes videre med endelig plassering og utforming. En mer skråstilt plassering av ny flerbrukshall kan gi en bedre mulighet for å knytte ganglinjer og fotballbanen i øst tettere på de øvrige uteområdene sør for skolen. 36

37 Inspirasjonsbilder -ny situasjon 37