Gjennomgang av kostnadene

Transkript

1 Elverum kommune Gjennomgang av kostnadene Rapport fra fase 2 - utvikling av tiltak RAPPORT

2 Oppdragsgiver: Elverum kommune Rapportnr.: T Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Kostnadsgjennomgang fase 2-tiltaksutvikling Bjørn Arthur Brox Kaare Granheim Dato:

3 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Innhold 1 AGENDA KAUPANGS KOSTNADSANALYSE: SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER NETTO DRIFTSRESULTAT OG GJELDSBELASTNING SAMLET UTGIFTSNIVÅ KOSTNADSNIVÅ I DE ENKELTE TJENESTENE MÅL FOR INNSPARING OG MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPENE 11 2 TILTAKSLISTER FRA ARBEIDSGRUPPENE KOPLINGEN TIL KOMMUNEBUDSJETTET FOR KULTUR, ADMINISTRASJON OG TEKNISK OPPVEKST HELSE OG SOSIAL 27 3 AGENDA KAUPANGS KOMMENTARER TIL TILTAKENE 47 Vedlegg Ingen R

4 4

5 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Forord Agenda Kaupang er engasjert av Elverum kommune for å hjelpe til med å redusere kommunens netto driftsutgifter med 19 mill. kr. Prosjektet er delt opp i to faser: Fase 1 er en ekstern vurdering av kostnadsnivået, der Elverum er sammenlignet med andre kommuner. Målet i fase 1 er å finne de tjenestene som kan drives billigere. Fase 2 er utvikling av sparetiltak i utvalgte tjenesteområder i tre arbeidsgrupper ledet av linjeledelsen i Elverum kommune. Konsulenter fra Agenda Kaupang har vært rådgiver for gruppene. Dette er rapport fra fase 2. Rapporten består av sammendraget fra Agenda Kaupangs analyserapport (fase 1) og tiltakslister fra hver arbeidsgruppe. Kommunens styringsgruppe og referansegruppe (formannskapet) fastsatte mandatet for arbeidsgruppene Det ble besluttet at gruppene skulle finne sparetiltak verdt 19 mill. kr. Arbeidsgruppene startet arbeidet og hadde sitt siste møte Vi takker for godt samarbeid med kommunens prosjektleder Aasmund Hagen og gruppelederne Tor Backe, Pål Klaveness og Aino Kristiansen. Konsulenter fra Agenda Kaupang har vært Finn Arthur Forstrøm, Rune Holbæk og Bjørn Arthur Brox (ansvarlig konsulent). Stabekk, Agenda Kaupang AS R

6 6

7 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling 1 Agenda Kaupangs kostnadsanalyse: Sammendrag og anbefalinger Elverum kommune ønsker å redusere samlede driftsutgifter med 19 mill. kr innen Agenda Kaupang er engasjert for å kartlegge kostnadene i ulike tjenester og foreslå tiltak for å redusere utgiftene. Fase 1 i prosjektet er en sammenligning av kostnader og kvalitet med andre kommuner. Fase 1 skal gi grunnlag for å fordele kostnadsreduksjoner i ulike tjenester. Fase 2 i prosjektet er å utvikle kostnadsreduserende tiltak innenfor de tjenestene som har høye utgifter. Dette er rapporten fra fase 1. Agenda Kaupang har gått gjennom kommunens KOSTRA-regnskap for 2013 og gjort mer detaljerte undersøkelser av kostnadene i pleietjenesten og administrasjonen. I dette sammendraget oppsummeres konklusjonene i rapporten. 1.1 Netto driftsresultat og gjeldsbelastning Elverum kommune hadde et netto driftsunderskudd på 0,3 % av driftsinntektene i Det er omtrent 3 % lavere enn vanlig aksepterte krav til sunn kommuneøkonomi. Forskjellen utgjør 45 mill. kr. Det lave driftsresultatet er ikke et engangstilfelle. Driftsresultatet har vært rundt null de siste fire årene. Netto lånegjeld utgjør omtrent 80 % av fjorårets driftsinntekter. Dette er høyere enn gjennomsnittet i kommunesektoren. Den høye gjelden utsetter kommunen for en betydelig renterisiko. Gjelden i Elverum burde antakelig holdes under 50 %. Samlet sett bør driftsresultatet i Elverum forbedres med 45 mill. kr for at kommunen skal ha en sunn kommuneøkonomi. 1.2 Samlet utgiftsnivå Utgiftene i Elverum er sammenlignet med andre kommuner på grunnlag av KOSTRAregnskapet for Elverum er sammenlignet med kommuner som ligner (Kongsvinger, Ringsaker, Gjøvik og Aurskog-Høland) og kommuner som er kjent for effektiv drift (Stjørdal og Vestby). Elverum er også sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 7, som Elverum hører til (middels store, lettdrevne kommuner med lave inntekter). Samlede netto driftsutgifter i Elverum kommune var mill. kr i 2013, eller ca. kr pr. innbygger. Kommunens utgiftsbehov etter statsbudsjettets metode var 99,5 %. De samlede behovskorrigerte utgiftene var kr pr. innbygger. Dette er kr mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør omtrent 30 mill. kr pr. år. Aurskog-Høland, Stjørdal og Vestby driver samlede tjenester mill. kr billigere enn Elverum pr. år. Tall for alle kommunene fremgår av figuren under (summen av søylene). R

8 Figur 1-1 Netto driftsutgifter 2013 korrigert for behov. Funksjon Kilde: SSB og Agenda Kaupang Figuren over viser samtidig hvilke behovskorrigerte kostnader pr. innbygger det er i de enkelte tjenestene. I forhold til gjennomsnittet i kommunegruppen har Elverum høye kostnader til sosial, helse, kirke/kultur og barnehage. Utgiftene er lavere enn kommunegruppen innenfor administrasjon og teknisk. Utgiftene er på linje med kommunegruppen innenfor skole og pleie og omsorg. Det har vært nødvendig å korrigere regnskapet for å gjøre det sammenlignbart med andre kommuner. 27 mill. kr er flyttet fra funksjon 180 Diverse fellesutgifter til andre tjenester (diverse ikke-fordelte lønnsutgifter). 7 mill. kr er flyttet fra grunnskole til barnehage (styrkingstiltak i barnehagen). Dette er innbakt i figuren over. 1.3 Kostnadsnivå i de enkelte tjenestene Grunnskole: Elverum hadde i 2013 netto utgifter på kr pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring. Av kommunene i utvalget er det bare Aurskog-Høland som har lavere kostnadsnivå. De øvrige kommunene driver dyrere enn Elverum. Kostnadsnivået i Aurskog-Høland er 12,6 mill. kr lavere. Gjennomsnittlig kostnadsnivå for kommunegruppen er 1,4 mill. kr høyere. Voksenopplæringen i Elverum drives med høye netto kostnader. Utgiftene pr. innbygger er kr 200 høyere enn gruppegjennomsnittet. Forskjellen utgjør omtrent 4 mill. kr. Det er relativt sett lave netto utgifter til både SFO og skolelokaler. De rene undervisningsutgiftene er ikke høye i Elverum. Utgiftsnivået er svært lavt når en tar hensyn til en relativt desentralisert skolestruktur og at en relativ stor andel av ressurser er bundet opp i spesialundervisning. Ganske store forskjeller i ressursbruk mellom skolene skyldes blant annet småskalaulemper knyttet til 6-7 av skolene. Elverums resultater ligger på et gjennomsnittlig nivå, brukerundersøkelser viser gjennomsnittlig trivsel på barnetrinnet, relativt sett bedre enn gjennomsnittet på ungdomstrinnet. 8

9 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Barnehage: Elverum kommune har relativt høye netto driftsutgifter til barnehageformål pr. barn i alderen 1-5 år. Utgiftene er ca. 9 mill. kr høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Utgiftsnivået ligger høyere enn 5 av de 6 sammenligningskommunene. Elverum har høy andel ansatte med pedagogutdanning, høyt gjennomsnittlig leke- og oppholdsareal pr. barn, høy andel minoritetsspråklige barn som går i barnehage, og andel menn ansatt i barnehagen litt over gjennomsnittet. Alle barnehager er åpent 10 timer eller mer. Det høye kostnadsnivået skyldes flere faktorer: Mer oppfattende tilbud enn vanlig: Det produseres 210 timer mer enn gjennomsnittet for kommunegruppen pr. barn i målgruppen. Dette koster omtrent 10 mill. kr. Det skyldes et omfattende tilbud med god dekning, at nesten alle har heldagsplass og at man tar inn noen barn som ikke har rett på barnehageplass etter barnehageloven 12 a. Elverum bruker fra 1,3 til 4,3 mill. kr mer ressurser til styrkingstiltak enn sammenlikningskommunene. Elverum bruker 2,6 mill. kr mer enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Andelen barn med tiltak er gjennomsnittlig. Elverum bruker 2,5 mill. kr mer til førskolelokaler enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Det er relativt mye areal pr. barn. En del utgifter til vedlikehold indikerer at kommunen tar formuesbevaringen alvorlig. Elverum bruker 5 mill. kr mer til ordinært barnehagetilbud enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Mer omfattede tilbud er en årsak. Når det gjelder kostnadsnivå, spriker tallene noe. Elverums relativt sett høye bemanningsnivå både i kommunale og private barnehager, tilsier relativt høyt utgiftsnivå. Kostnadsnivå på nivå med gruppegjennomsnittet og sammenligningskommunene målt i kroner gir andre indikasjoner. Kommunen har en god kommunal barnehagestruktur. Driftsutgiftene, målt i kroner, ligger på et nivå man kan forvente ut fra struktur. Helse: Elverum kommune har et netto utgiftsnivå til helsetjenester pr. innbygger justert for behov som er omtrent kr 500 høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør omtrent 9 mill. kr. Utgiftene er høyere enn i alle sammenligningskommunene. Kongsvinger, Vestby og Aurskog-Høland driver tjenesten mill. kr billigere. Elverum bruker mer enn noen av sammenligningskommunene både til behandling og forebyggende helsetjenester. Samtidig er innbyggerne mer på sykehus enn i noen av sammenligningskommunene. Det kan derfor være grunnlag for å stille spørsmål ved om tiltak og organisering av helsetjenestene har den ønskede effekten. I hvilken grad bidrar prioriteringen av det forebyggende arbeidet til å redusere behovet for andre tjenester? Elverum kommune har god dekning av helsepersonell for alle kommunale helsetjenester, med unntak av ergoterapeuter, som ligger under gjennomsnittet for kommunegruppe 7. Antall legeårsverk, som er høyt i Elverum, tilgjengeligheten til sykehuset og utgifter til legevakt er av erfaring de viktigste kostnadsdriverne. Pleie og omsorg: Elverum kommune har et behov for pleie- og omsorgstjenester som ligger 10,8 % over gjennomsnittet for alle landets kommuner i Behovet løftes på grunn av høyere andel år, år, over 90 år og ikke-gifte 67 år og over enn landsgjennomsnittet. R

10 KOSTRA-dataene viser at det kun er Gjøvik av de andre sammenlikningskommunene som har så høye behovskorrigerte netto driftsutgifter pr. innbygger til pleie og omsorg. Utgiftene ligger omtrent på gjennomsnittsnivået for kommunegruppe 7. Elverum har økt utgiftene betydelig hvert år de siste fire årene. Kommunen har den nest største veksten av utvalget fra 2012 til Kommunen har teoretisk sett et stort innsparingspotensial for drift av pleie- og omsorgstjenestene. Legger man seg på samme utgiftsnivå som Kongsvinger og Ringsaker, kan kommunen spare mill. kr. Legger Elverum seg på samme kostnadsnivå som gjennomsnittet for kommunegruppe 7 pr. relevante innbygger, må kommunen bruke ca. kr mer til formålet. Elverum har en forholdsvis høy andel sykehjemsplasser, men har en tilsvarende lav andel korttidsplasser og andel boliger med heldøgns bemannede omsorgsboliger. De sammenligningskommunene som driver billigst innenfor pleie og omsorg, har en mye høyere andel korttidsplasser enn Elverum. Flere har satset bevisst på pleie og omsorg i hjemmet, inkludert tilbud til eldre over 80 år og omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Det er et interessant funn at Stjørdal, som driver betydelig rimeligere enn Elverum, gir i snitt mer enn dobbelt så mye hjemmesykepleietjenester som Elverum. I tillegg har Elverum utfordringer med gjennomstrømmingen på korttidsplassene og lav dekning lege- og fysioterapitimer pr. beboer. Barnevern: Elverum kommune har et relativt lavt netto utgiftsnivå til barneverntjenester. En tilpasning til samme utgiftsnivå som gjennomsnittet for kommunegruppe 7 ville bety at kommunen ville brukt ca. 5,4 mill. kr mer til formålet. Av sammenligningskommunene er det bare Vestby som driver tjenesten billigere. Utgiftsnivået har økt relativt mye de siste årene, men fra er veksten redusert med 6,7 %. Det er lave utgifter pr. bruker. I tillegg ser vi at utgiftene til tiltak innenfor opprinnelig familie/saksbehandling er lave at det mangler data på brutto driftsutgifter pr. barn på de ulike barnevernfunksjonene en høy andel barn med tiltak i alderen 0-17 år at en høy andel av sakene har tiltak i hjemmet en lavere andel barn med undersøkelse enn gjennomsnittet for kommunegruppen at bemanningen er moderat og profesjonell at saksbehandlingstiden er for lang og andel barn med utarbeidet plan bør økes Sosial: Elverum kommune har et relativt sett høyt netto utgiftsnivå innenfor sosial, høyest av sammenligningskommunene. Det er særlig utgifter til økonomisk sosialhjelp som skiller kommunen fra de andre. En tilpasning til samme utgiftsnivå som gjennomsnittet for kommunene i samme kommunegruppe som Elverum, ville bety at kommunen ville brukt 14 mill. kr mindre til formålet, eller nærmere kr 700 mindre pr. relevant innbygger. Når man skal vurdere Elverums prioritering innenfor sosial, er det ikke tilstrekkelig å se ensidig på netto utgiftsnivå. Man må i det videre arbeidet i tillegg se nærmere på hvor mange innvandrere Elverum har bosatt relativt sett de senere årene, og derav størrelsen på det statlige tilskuddet som skal gå til å dekke deler av merutgiftene innenfor sosial. Det høye relative utgiftsnivået, målt ut fra netto driftsutgifter alene, skyldes en kombinasjon av 10

11 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling svært høyt utgiftsnivå til økonomisk sosialhjelp nest mest ressurser på tilbud til personer med rusproblemer lavt til gjennomsnittlig utgiftsnivå innenfor aktive tiltak som sysselsettingstiltak, kvalifiseringsordningen og introduksjonsstønad lavt utgiftsnivå innenfor råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Utgiftsnivået totalt for økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning og tilbud til personer med rusproblemer, har vokst de siste to årene, og veksten fra 2012 til 2013 var på hele 15,3 % (over 4 % høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen). Administrasjon og styring: Vi har sett på utgiftene til administrasjon, administrasjonslokaler, politisk ledelse, revisjon og kontrollutvalg. Samlede netto utgifter i Elverum er ca. kr pr. innbygger. Det er kr 200 høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen, korrigert for kommunestørrelse. Forskjellen utgjør 4 mill. kr i året. Korrigerer man også for aktivitetsnivå, ligger Elverum litt under gjennomsnittet i kommunegruppen. Utgiftsnivået er 16 mill. kr høyere enn i Ringsaker. Det er hovedsakelig utgiftene til lokaler som er større enn gjennomsnittet. Regnskapspraksisen innenfor administrasjon varierer mye mellom kommunene. Vi har i tillegg talt opp administrative årsverk. Elverum har 3,1 administrative årsverk pr innbygger. Det er ca. 10 årsverk mer enn kommunestørrelsen tilsier. Elverum har spesielt mange årsverk innen økonomi- og personalarbeid. Kultur og kirke: Elverum kommune brukte kr pr. innbygger til kultur og kr 400 til kirkelige formål i Kulturutgiftene er kr 400 større enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det vil si 8 mill. kr. Kulturutgiftene er 18 mill. kr høyere enn i Aurskog-Høland. Bibliotek og kirke drives billig, andre kulturaktiviteter har høye kostnader. Det er mange elever på kulturskolen, men utgiftene pr. elev er lave. Teknisk: Nettoutgiftene til tekniske tjenester i Elverum utgjør omtrent kr pr. innbygger. Boligdrift og næring er tatt med i denne gruppen tjenester. Vi tar ikke med vann, avløp og renovasjon, som er selvfinansiert med huseier-avgifter. Nettokostnadene er ca. kr 300 lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør omtrent 6 mill. kr. Utgiftsnivået i Gjøvik er 14 mill. kr høyere enn i Elverum. De billige tjenestene i Elverum er plan/byggesak, næringsformål, boligformål og kommunale veier. Utgiftene til drift av veier pr. meter er bare halvparten av gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det tyder på at veiene forfaller. Den dyre tjenesten er brann og redning. Elverum bruker kr 700 pr. innbygger til dette formålet. Det er kr 100 mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør 2 mill. kr. 1.4 Mål for innsparing og mandat for arbeidsgruppene Kommunen har definert et innsparingsmål på 19 mill. kr pr. år. Målet skal nås i løpet av tre år (2016). Dette innsparingsmålet er mandat for arbeidsgruppene. Innsparingene mellom tjenestene etter to prinsipper: Vi kutter i de tjenestene som er dyrest, sammenlignet med andre kommuner Vi kutter der det er mulig å gjøre endringer innenfor tre år. Vi prøver å unngå tjenester der det antakelig trengs strukturelle endringer for å redusere utgiftene tilstrekkelig. Agenda Kaupang foreslår å fordele kuttene slik det framgår av tabellen under. R

12 Tabell 1-1 Innsparingsmål fordelt pr. tjeneste i Elverum kommune. Mill. kr Hovedformål Delformål Forslag Agenda Barnehage sektoren Barnehageformål 5,0 Undervisning 0,0 Undervisningsf ormål Kirke og kultur Skoleskyss Gr skole for voksne 2,0 SFO Lokaler 0,0 Kultur 1,6 Kirke 0,0 3,4 Pleie og omsorg Samhandling Helse 4,0 Sosial inkl intro. 1,0 Barnevern 0,0 Administrasjon og styring 2,0 Vann, avløp og renovasjon Brann- og ulykkesvern 0,0 Fysisk planlegging med mer 0,0 Tekniske formål Samferdsel 0,0 Totalt Bolig 0,0 Tilrettelegging/bistand, næringsliv 0,0 19,0 Barnehage: Samlede barnehageutgifter er høye, sammenlignet med kommunegruppen. Kommunen gir tilbud til flere barn enn loven krever. Bemanningsfaktoren i de kommunale barnehagene er høyere enn landsgjennomsnittet. Innsparing kan antakelig skje uten strukturendring. Effektivisering av den kommunale barnehagedriften vil slå ut i lavere tilskudd til private barnehager. Undervisning: Vi har sett at utgiftene er høye innenfor voksenopplæring. Utgiftene til undervisning er lave, sett i forhold til skolestrukturen i kommunen. Det er antakelig vanskelig og ufornuftig å kutte i undervisningsutgiftene uten å endre skolestrukturen. Kultur: Kulturutgiftene er høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen og er lite styrt av lover og regler. Det virker rimelig at de ikke-lovpålagte oppgavene tar sin del av innsparingen. Pleie og omsorg: Vi foreslår et innsparingsmål på 3,4 mill. kr. Kostnadene i Elverum er på nivå med gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det bør være mulig å redusere utgiftene en del ved å vri tjenesten i retning hjemmebasert omsorg. Helse: Vi foreslår et innsparingsmål på 4 mill. kr. Helsetjenestene er de dyreste kommunale tjenestene i Elverum, sammenlignet med andre kommuner. Utgiftene ligger 9 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Vi tror kommunen blant annet bør se nærmere på nytteverdien av de forebyggende tjenestene. Sosial: Vi foreslår et innsparingsmål på 1 mill. kr. De behovskorrigerte sosialutgiftene i Elverum ligger 14 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Utgiftene til sosialhjelp er spesielt høye. 12

13 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Administrasjon: Vi foreslår et innsparingsmål på 2 mill. kr, omtrent 3-4 årsverk. Elverum har omtrent 10 administrative årsverk mer enn kommunestørrelsen tilsier. Det trengs samtidig ekstra bemanning for å drive omstillingen i kommunen. Noen årsverk vil det likevel være mulig å hente ut. Teknisk: Utgiftene i teknisk er lave, bortsett fra brannvesenet. Vi tror det er vanskelig å endre disse utgiftene raskt, siden brannvesenet er interkommunalt. Tvert imot bør antakelig utgiftene økes i teknisk sektor. Det gjelder i alle fall veivedlikehold. Mandat for arbeidsgruppene: Vi foreslår tre arbeidsgrupper: Oppvekst (barnehage og grunnskole), mandat 7 mill. kr Helse og omsorg (pleietjenesten, helse, sosial og barnevern), mandat 8,4 mill. kr Resten (administrasjon, kultur og teknisk), mandat 3,6 mill. kr Oppgaven for arbeidsgruppene er å utforme mest mulig konkrete tiltak for å spare de angitte beløpene. Hver gruppes rapport blir en tiltaksliste. Hvert tiltak beskrives og konsekvensberegnes etter følgende skjema: Navn på tiltaket Beskrivelse av tiltaket Anslått besparelse pr. år Konsekvenser av tiltaket for tjenesten Tidsplan for gjennomføring (når kan effekten hentes ut) Tiltakene innarbeides i endelig prosjektrapport. R

14 2 Tiltakslister fra arbeidsgruppene Prosjektledelsen (Styringsgruppen og referansegruppen/formannskapet) vedtok å sette ned tre arbeidsgrupper for å lage sparetiltak på til sammen 19 mill.kr i løpet av tre år (2016). Gruppene har hatt fire heldagsmøter. Gruppene har levert egne rapporter. I dette kapitlet oppsummeres prosessen i gruppene og tiltakene. Gruppene har levert tiltak i tråd med mandatene sine, men ikke så raskt som forutsatt. Noen tiltak har ikke full effekt før i 2017 eller Fordeling av tjenester mellom gruppene følger ikke kommunens organisering. Fordelingen følger kommunenes nasjonale kontoplan for tjenester («KOSTRAfunksjonene»). 2.1 Koplingen til kommunebudsjettet for 2015 Mandatet for arbeidsgruppene er å utvikle sparetiltak verdt 19 mill. kr i løpet av tre år. Til formannskapets møte la rådmannen frem et notat med forslag om ytterligere innsparinger i Rådmannen foreslo sparetiltak på til sammen 50 årsverk i ulike tjenester. Sparetiltakene er beskrevet i rådmannens notat. Tiltakene bygger i stor grad på Agenda Kaupangs økonomianalyse. Disse tiltakene skal være i tillegg til forslagene fra arbeidsgruppene i dette prosjektet. Det vil si at tiltakene ikke må være overlappende (spare penger to ganger) eller motstridende. Overlapping: Rådmannen foreslår å spare 5 årsverk i barnehagene ved å redusere bemanningsfaktoren. Dette tiltaket er også brukt av arbeidsgruppe oppvekst. Rådmannen har brukt samme medisin, men økt dosen. Det er dermed ikke overlappende tiltak. Motstrid: Ingen tiltak er direkte i motstrid, men arbeidsgruppe oppvekst har noen viktige kommentarer når en skal se dette i sammenheng. Kommentar: Rådmannen foreslår kutt på 2 årsverk innenfor voksenopplæring og kulturskole, ut over mandatet til gruppen for oppvekst. Arbeidsgruppe oppvekst mener en ikke bør øke innsparingskravet samlet utover det som er foreslått i denne rapporten innenfor voksenopplæring og kulturskole. Innsparingen i salderings forslaget på 3 årsverk i sin helhet, bør tas innenfor grunnskolen. Rådmannens salderingsforslag øker det opprinnelige innsparingskravet på 7,6 mill. kr med 4 til 5 mill. kr på årsbasis med ytterlige kvalitetsforringelse som resultat. Faglig sett mener derfor arbeidsgruppe oppvekst at skolestrukturtiltak bør erstatte en del andre tiltak for å begrense kvalitetsforringelsen. 2.2 Kultur, administrasjon og teknisk Mandat og prosess Mandatet for gruppen har vært å spare inn 3,6 mill. kr innenfor teknisk, kultur og administrasjon. Mandatet ble korrigert til 3 mill. kr etter avtale med oppvekstgruppen (gjelder kulturskolen, som er administrativt plassert i oppvekstsektoren i Elverum). Gruppens mandat omfatter følgende tjenester: Administrasjon: 100 Politisk styring, 110 Revisjon og kontroll (kontrollutvalg med sekretær), 120 Administrasjon (rådmann/seksjonssjefer med stab, støttetjenester (økonomi, personal, IKT, sak/arkiv m.m.), 121 Eiendomsforvaltning (ledelsen), 130 Administrasjonslokaler. 14

15 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Kultur: 231 Aktiviteter for barn og unge, 370 bibliotek, 373 kino, 375 museer, 377 kunstformidling, 380 idrett, 381 idrettsbygg/anlegg, 383 kulturskole, 385 andre kulturaktiviteter, 386 kulturbygg. Tekniske tjenester: 265 kommunale boliger, 283 bistand til å skaffe seg egen bolig (startlån), 301 plansaker, 303 kart og oppmåling, 304 byggesak/delesak, 320 næringsvirksomhet, 325 bistand til næringslivet, 329 landbruksforvaltning, 332 kommunale veier, 335 parkdrift, 338 forbygging brann (inkl. feiing), 339 brannberedskap, 360 naturforvaltning og 365 kulturminnevern. Deltakere i gruppen har vært Tor Backe, Sektorsjef sektor for teknikk og miljø (gruppeleder), Svein Kåre Hovde, Enhetsleder byggesak sektor for teknikk og miljø, Heidi Nordermoen, Stabssjef service- og IKT-staben, Heidi Furland, Enhetsleder service- og IKT-staben, Ann Evelyn Bergli, Personalrådgiver personalstaben, Trude Seland Nyberg, Juridisk rådgiver samfunnsutviklingsstaben/rådmannskontoret, Leif Terje Solbakken, Rådgiver sektor for kultur og Bjørn Arthur Brox fra Agenda Kaupang. Det har vært et godt samarbeidsklima i arbeidsgruppa og diskusjonene har vært gode. Det har vært enighet i gruppa om de foreslåtte tiltakene og prioriteringen av disse. Tiltakene Tiltakene er prioritert. Prioriterte tiltak (prioritet 1) oppfyller gruppens mandat på 3 mill. kr. Samlet effekt av tiltakene i 2017 er 4,5 mill. kr. Nr. Tiltak navn Effekt 2015 Effekt 2016 Effekt 2017 Prioritet Økonomi 1 Eksterne tjenesteavtaler Lønnslipper på e-post Besparelser på forsendelse av faktura/purring Kommunal innfordring Teknikk og miljø 5 Stillingsreduksjon i samarbeid med økonomi Service- og IKT staben 6 Digitalisering av saksprosesser mulig tillingsreduksjon (Lean prosjekt?) 7 Annonsekostnader, papir- og portokostnader Kultur 8 Økt utleiepriser idrettshallene lik pris for alle Reduksjon av tilskudd Økte billettinntekter kino Reorganisering i kultur (Lean prosjekt?) Rådmann/politisk styring Politikergodtgjøring SUM R

16 SUM prioritet SUM prioritet Tiltak 1: Økonomistaben eksterne tjenesteavtaler Bakgrunn: Økonomistaben stiller Agresso som økonomisystem til rådighet for virksomheter utenfor kommunens økonomiforvaltning, og yter tjenester til disse i form av både applikasjonsdrift og økonomi- og lønnstjenester. Disse aktiviteter er regulert gjennom «tjenesteavtaler» som er priset ut fra et selvkostprinsipp, fordi hovedhensikten har vært å holde kostnadene i disse selskapene nede da Elverum kommune er «hovedsponsor» for selskapene. Samtidig bidrar ekstra bemanning på de enkelte funksjoner til å sikre stabil drift ved sykdom og andre fravær. Dette gjelder følgende virksomheter: Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS, systemtilgang og løpende tjenester regnskap, leverandørreskontro, fakturering og kundereskontro, innfordring og lønn. Elverum Kirkelige Fellesråd og menighetsrådene, systemtilgang og løpende tjenester regnskap, leverandørreskontro, kundereskontro og lønn. Gammel tjenesteavtale som bare er lagt til i stabens ramme med helt uvesentlige beløp. Elverum kommunale pensjonskasse, systemtilgang regnskap, leverandørreskontro, kundereskontro og lønn inkl. pensjonsutbetalinger. Bistand på timebasis. SØIR Husholdning AS, systemtilgang til regnskap, leverandørreskontro, fakturering og kundereskontro, med opsjon på lønn. Bistand på timebasis til drift, og skal betale for implementering i SØIR Næring AS, systemtilgang til regnskap, leverandørreskontro, fakturering og kundereskontro, med opsjon på lønn. Bistand på timebasis til drift, og skal betale for implementering i Lab-Partner AS, systemtilgang til regnskap, leverandørreskontro, fakturering og kundereskontro, med opsjon på lønn. Bistand på timebasis til drift, og skal betale for implementering i Under implementering i høst. SØIR IKS, systemtilgang til regnskap, leverandørreskontro, fakturering og kundereskontro, med opsjon på lønn. Bistand på timebasis til drift, og skal betale for implementering i Under implementering i høst. I tillegg er økonomistaben forretningsfører for kommunens tre stiftelser, uten kompensasjon i budsjettramme eller fakturering: Elverum kommunes stiftelse for helse, omsorg og pleie Elverum kommunes stiftelse for jord, skog og bygdeutvikling Elverum kommunes stiftelse for utdanning Økonomistaben forestår regnskap, søknadshåndtering og utbetalinger fra stiftelsene og deltar i stiftelsenes styremøter, samt forestår årlig rapportering av årsregnskap og meldinger til stiftelsesregisteret. I tillegg planlegges oppstart av regnskapsføring og lønnsutbetaling for selskapene Terningen Arena Idrett og Kultur AS og Terningen Arena Idrett og Kultur Drift AS fra , i henhold til inngått avtale med Utstillingsplassen AS, som har dette oppdraget i dag. Dette er selskap hvor kommunen har overtatt 100 % eierskap og hvor økonomisjefen er ubetalt styreformann og har med seg kultursjefen og eiendomssjefen på samme vilkår i styret. 16

17 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Forslag: Alternativ 1: Økonomistaben avvikler alle eksterne oppdrag mot utenforstående virksomheter så fort tjenesteavtalene tillater. Staben nedjusterer bemanning i takt med de oppdrag som avvikles, og inntektskravene i budsjettet justeres ned parallelt både i stabens budsjettramme og felleskapittelet. Økonomistaben frasier seg forretningsførerfunksjonen for kommunens stiftelser, eller stiftelsene belastes med kostnader tilsvarende stabens innsats, vurdert til «markedspriser». Isolert sett kan dette gi en innsparing i økonomistaben på ca. kr , men kommunen vil tape inntekter, ikke bare på arbeidet, men også på disse avtalenes bidrag til systemkostnader og løpende drift og vedlikehold. Det gjør at inntektstapet er større enn besparelsen. Alternativ 2: Alternativt kan arbeidsinnsats i tjenesteavtaler reforhandles med mandat fra prosjektets styringsgruppe og/eller aksept fra formannskapet, hvor tjenesteavtalene prises etter samme prinsipper som kommunen ellers benyttes ved beregning av refusjoner for tjenester som faktureres staten eller offentlige virksomheter. Stabens arbeid med kommunens stiftelser refunderes fra stiftelsene etter samme prinsipper som benyttes i tjenesteavtalene, og det opprettes tjenesteavtaler også for disse oppdragene. Totalt sett vil dette kunne gi en merinntekt på ca. kr Gruppen foreslår at økonomisjefen gis fullmakt til å påbegynne prosessene omgående av hensyn til forestående kontraktsfornyelser og oppsigelses bestemmelser. Tiltak 2: Lønnsslipper på e-post for alle med kommunal e-postadresse Bakgrunn: Kommunen har innført Agresso lønn i 2010, hvor det er oppsatt funksjoner for distribusjon av lønnsslipper via passordsikret PDF-forsendelse som vedlegg til e- post. Dette sendes i dag både til ansattes e-post i kommunens system, men også til private e-postadresser etter ønske. Det er opprinnelig bestemt at alle som kan motta e-post på kommunal e-postadresse skulle motta den der. Men dette er ikke gjennomført i praksis ved inngåelse av ansettelsesavtaler. Det betyr at lønningsavdelingen har en del arbeid med å vedlikeholde skiftende e- postadresser på et betydelig antall ansatte. I tillegg får fortsatt ca ansatte lønnslipp på papir som printes, pakkes og sendes ut pr. post hver måned. Dette antallet kan tas betydelig ned dersom forutsetningene innskjerpes i virksomhetene ved inngåelse av ansettelsesavtaler. Det vil riktig nok alltid være noen «løsarbeidere» som må få slipp på papir, men dette antallet antas å være under 10 % av antallet som i dag printes. Dette gir følgende estimat på innsparinger: R

18 Antall Frekvens Antall pr år Pris pr stykk Kostnad , , , ,00 Estimert årlig besparelse ,00 Ren porto 4, ,00 Forslag: Økonomistaben gis fullmakt til å gjennomføre krav om e-postadresse i lønnssystemet for distribusjon av lønnsslipper til alle ansatte med kommunal e- postadresse. Dette vil i tillegg lette distribusjon av dokumenter fra lønnssystemets forhandlingsmodul, da dokumenter fra dette kan distribueres elektronisk dersom den ansatte er innmeldt med e-postadresse. Besparelse, ekskl. porto som SI har tatt med inni sin digitaliseringskalkyle, er ca. kr Tiltak 3: Besparelser på forsendelse av faktura/purring Besparelse eks porto ,00 Bakgrunn: Elverum kommune har som følge av egen virksomhet og tjenesteavtaler særlig med MHBR IKS og SØIR Husholdning AS, en stor produksjon av fakturaer. På grunn av alle ryddeøvelser som har vært gjennomført i forbindelse med foretatte systemskifter, og etterarbeid som følge av disse, har man ikke hatt kapasitet til å ta i bruk muligheter for e-faktura via nettbank til private mottakere og distribusjon på EHF-formater til virksomheter som kan motta/nå krever dette. Gjennomføring av dette tvinger seg nå frem som følge av Difis krav om å kunne motta både inn- og utgående fakturaer på EHF-format fra og etterspørsel fra private kunder om e-faktura i nettbank, men dette krever en oppgradering av Agresso og omlegging av alle avstemmingsrutiner i fakturagruppa. Besparelser på print, pakking og porto kan imidlertid estimeres og vil kunne være betydelige. Virksomhet Antall produsert Andel e-faktura Antall pr år Pris pr stykk Mulig besparelse Elverum kommune faktura % , ,00 Elverum kommune purring % , ,00 MHBR IKS faktura % , ,50 MHBR IKS purring % , ,50 SØIR Husholdning as faktura % , ,00 SØIR Husholdning as purring % , ,00 Estimert årlig besparelse 1. år , ,00 Ren porto 4, ,80 Besparelse eks porto ,20 Forslag: Økonomistaben har planlagt å finansiere oppgradering av Agresso innenfor egen ramme i 2014, og foreslår at tiltaket gjennomføres sammen med e-dag prosjektet og innføring av den nye A-ordningen fra Disse to aktivitetene er under planlegging og foreløpig estimater fra Evry tyder på at lisenser og konsulentbistand beløper seg til ca. kr for en total oppgradering. Det foreslås at staben beholder inntjeningen første år for å kunne håndtere etterfølgende konsulentbistand i 2015, for å justere inn alle disse nye rutinene. Spesielt siden økonomistaben også blir pålagt innsparinger i netto driftsramme som følge av saldering av budsjettet for

19 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Tiltak 4: Kommunal innfordring Bakgrunn: Elverum kommune benytter i dag Lindorff til innfordring ut over purringer. Dette gir etter at salærsatsene ble redusert økende kostnader som faktureres tilbake til kommunen når kunden ikke betaler. I tillegg ligger det betydelige salærinntekter i innfordringen. Elverum kommune genererer salærer hos Lindorff for ca. kr og blir fakturert for ca. kr for utlegg og deles av salær som Lindorff ikke får dekket hos skyldnere. I tillegg generer MHBR IKS salærer hos Lindorff for ca. 1 mill. kr pr. år, men her fortsettes det en avtale med selskapet om av kommunen overtar innfordringen. Forslag: Vi kan gjøre dette selv og har særnamsmyndighet. Antagelig vil dette kreve ansettelse av 1 ny medarbeider, men likevel være økonomisk lønnsomt. Overtagelse av begge oppdragene vil kreve et nytt årsverk i staben til en kostnad på ca. kr , samt at det må investeres i en innfordingsmodul til økonomisystemet. Det estimeres likevel at dette kan gi netto besparelse kr , med tillegg for mulig tilsvarende funksjoner for SØIR og nye funksjoner vedrørende den nylig innførte parkeringsordningen i kommunen kan dette fra 2016 økes til kr Tiltak 5: Mulig stillingsreduksjon Teknikk og miljø i samarbeid med Økonomi Deling av eksisterende administrativ stilling i sektor for teknikk og miljø vurderes inn i samarbeid med Økonomistab. Forventet gevinst: Innspart tilsvarende et ½ årsverk i teknikk og miljø, ca. kr dersom det oppstår en ledighet i Økonomistab som kan fylles. Utfordringen ved ny organisering: Redusert administrativ kapasitet i teknikk og miljø. Vurderes tidligst ved reansettelse etter naturlig avgang i Kategoriseres som 2. prioritets tiltak da endel forutsetninger må foreligge for at tiltaket kan gjennomføres. Tiltak 6: Digitalisering av saksprosesser Elverum Kommune Regjeringens mål/krav innen 2016 er at alle innbyggere skal kunne kommunisere med det offentlige digitalt. For kommunen betyr dette en moderne og effektiv forvaltning første skritt på vei mot heldigital saksbehandling med sporbarhet er i tråd med den generelle utvikling i samfunnet rundt oss og innbyggernes forventninger. Sikker levering sikker levering og sporbarhet for innbyggerne Effekten av økt digitalisering vil føre til mindre manuelt arbeid knyttet til digitalisering/skanning av sakspapirer, journalføring og klassifisering samt fordeling. Effektiviserer rutiner ved arbeidsprosess/gjennomganger, av plan og byggesak, foreslås som et «LEAN» prosjekt/oppdrag. Forventet gevinst: Effektivisering vil skje gradvis og forventes å starte med kr i 2015 stigende til kr i Tiltak 7: Annonsekostnader og papir- og portokostnader Digitalisering og langt mer bruk av sosiale medier til kommunikasjon med innbyggerne vil gi en ren innsparing på følgende områder: R

20 Ukentlig fellesannonse inneholder henvisning til nettet når det gjelder ledige stillinger Alle lønnslippene til ansatte på e-post, redusert porto E-faktura til de som ber om det, redusert porto Bruk av digital postforsendelse på all utgående post Intern postombæring, reduserte bilkostnader Reduserte printkostnader Mindre papir (grønn kommune) Forventet gevinst: Kostnadsreduksjon kr i 2015 stigende til kr i 2016 og Tiltak 8: Økte utleiepriser Idrettshallene, lik pris alle aldersgrupper Elverum kommune har hatt en politikk hvor leie av idrettshall til barne- og ungdomsaktivitet har hatt en reduksjon på 40 % av leiepris. Dette må inn som et ledd i budsjett prosess for 2016 og som et ledd av arbeidet med prisregulativet. Lik pris for alle som leier tid i idrettshallene. Konsekvens, vil ikke være i tråd med kommunens samfunnsplan med satsning på barn og unge i Elverumsamfunnet. Forventet gevinst: Inntekstøkning kr fra Tiltak 9: Reduksjon av tilskudd De siste årene har det vært politisk vilje til å bygge opp tilskuddspost til støtte av lokale lag og organisasjoner og idrettslagene i Elverum. Statistisk viser det at en krone til frivilligheten gir syv kroner tilbake til samfunnet Elverum. En skal ikke undervurdere viktigheten av å kunne stimulere det frivillige engasjementet, og det å ha rammer til å kunne stimulere frivilligheten har også åpnet for samarbeidsrelasjoner i tråd med kommuneplanen. De forvalter en stor del av aktivitet for alle aldersgrupper og opptrer som forvaltere og tilretteleggere av det frivillige kulturlivet i byen vår. En reduksjon vil berøre mulighet for å søke prosjekter med kr tiltak fra kulturbasert næringsutvikling med kr Konsekvens: Manglende evne til å stimulere til vekst i kulturbaserte prosjekter og til innsats for frivillighet. Forventet gevinst: Kr fra Tiltak 10: Økte billettinntekter kino Elverum kino øker prisene med virkning fra Netto tall satt med dagens besøkstall, mulig konsekvens, redusert besøk og inntjening oppnås ikke. Forventet gevinst: Inntektsøkning netto kr fra Tiltak 11: Reorganisering i kultur Nytt punkt til innspill kontinuerlig forbedring, og som et videre utredningsarbeid med aktuelle involverte sektorer og faginstanser. Forutsatt at det iverksettes en LEAN utredningsprosess med mål om reorganisering av tjenesten i kultur. Forventet gevinst: Kostnadsreduksjon kr fra

21 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Tiltak 12: Rådmann/politisk styring politikergodtgjøring Tiltak reduksjon i utgifter til politisk styring og kontrollorganer (KOSTRA-funksjon 100). Elverum kommune har høyere utgifter til politisk styring enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. I 2013 hadde kommunen en utgift på kr 378 pr. innbygger. Dette er kr 48 høyere pr. innbygger enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Når det gjelder godtgjøringen til formannskapsmedlemmer og komitéleder ligger disse vesentlig høyere enn kommuner i nærheten. Godtgjøring pr. i dag utgjør som følger: Formannskapsmedlem 20 % refusjon av arbeidsinntekt direkte til arbeidsgiver (frikjøp) + 20 % av ordførers godtgjøring + møtegodtgjøring andre dager enn formannskapsmøtet. Komitéleder 10 % refusjon av arbeidsinntekt direkte til arbeidsgiver (frikjøp) + 10 % av ordførers godtgjøring + møtegodtgjøring andre dager enn møtedagen. Ved å endre godtgjøringsreglementet på følgende måte, kan kostnadene reduseres med ca. 1 mill. kr i forhold til regnskapstallene for Formannskapsmedlemmer gis mulighet til å velge mellom totalgodtgjøring på 22 % av ordførers godtgjøring som tjenestefrikjøp for sitt verv som formannskapsmedlem eller fast årlig godtgjøring på 10 % av ordførers godtgjøring og dekning av tap i inntekt iht. reglementet. Komitéledere gis mulighet til å velge mellom totalgodtgjøring på 11 % av ordførers godtgjøring som tjenestefrikjøp for sitt verv som komitéleder eller fast årlig godtgjøring på 5 % av ordføreres godtgjøring og dekning av tap i inntekt iht. reglementet. Forventet gevinst: Ved å redusere godtgjøringen vil kommunen kunne spare inn ca. 1 mill. kr fra Innsparingen vil medføre en reduksjon i frikjøpet fra arbeidsgiver en dag pr. uke til en dag hver 14 dag for formannskapsmedlemmene og fra hver 14 dag til en gang pr. måned for komitélederne. Hensikten med økningen i frikjøp i 2011/2012 var å stimulere politikerne til mer engasjement og politisk jobbing, samt å gjøre det attraktivt å være politiker i Elverum kommune. En reduksjon vil kunne føre til mindre engasjement blant politikerne og mindre politisk jobbing. Den politiske godtgjøringen fastsettes av kommunestyret. 2.3 Oppvekst Mandat og prosess Gruppens mandat har vært å utvikle sparetiltak på 7,6 mill. kr, inkludert 0,6 mill. kr knyttet til oppvekst (kulturskolen). Oppvekstområdet defineres ikke etter kommunens organisering, men etter kommunenes felles tjenestekontoplan («KOSTRA-funksjonene»). Gruppens tjenesteområde omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: R

22 Barnehage: 201 førskole, 211 styrket tilbud til førskolebarn, 221 førskolelokaler og skyss. Grunnskole: 202 Grunnskole, 213 voksenopplæring, 215 SFO, 222 skolelokaler, 223 skoleskyss. Deltakere i gruppen: Pål Klaveness - enhetsleder/rektor arbeidsgruppeleder, Svein Magnus Næsheim pedagogisk rådgiver sektor for skole, Inge Mangset- sektorsjef barnehage, Thorleif Skavern enhetsleder/rektor, Kjersti Skavern - enhetsleder/rektor voksenopplæringen, Ingunn Brønstad kompetanserådgiver barnehage, Anne Grete Lynum enhetsleder/barnehagestyrer, Tor Morten Nees økonomirådgiver økonomistaben, Inger Johanne Norr hovedtillitsvalgt, Lillian Skjærvik hovedtillitsvalgt, Anette Solberg rektor kulturskolen (bare siste møte), Finn Arthur Forstrøm Agenda Kaupang. Gruppearbeidet har vært preget av respekt og løsningsvilje og metodikken har vært opplevd som svært funksjonell. Konklusjonene har stor grad av enighet. De tillitsvalgte har sagt følgende vedrørende sin deltakelse; Mandatet for arbeidsgruppa for oppvekst var å ta ned budsjettet med 7 mill. kr 1. Hovedtillitsvalgte i arbeidsgruppa ønsker å presisere at dette gjør også oss ansvarlige for å samarbeide med kreativ tenkning for å hente inn disse millionene. Det er en vanskelig sak som krever at vi på lik linje med de andre i gruppa også må tenke på faglig forsvarlighet opp mot tiltak som så lite som mulig vil berøre ansattes arbeids situasjon. Utgangspunktet for eventuell nedbemanning er at den skal tas ved naturlig avgang. Tiltakene Arbeidsgruppens oppfatning er at gjennomføring av skolestrukturendringene, som nylig ble nedstemt, ikke har negative konsekvenser faglig sett, i motsetning til tiltakene som foreslås fra gruppen. Tiltakene er oppsummert i tabellen under. Det framgår at ikke hele effekten oppnås i løpet av Det skyldes at tilskuddet til private barnehager (tiltak nr. 3) gjenspeiler kommunalt utgiftsnivå (tiltak nr. 2) to år tidligere. Til gjengjeld er summen av tiltakene litt høyere enn kravet på 7,6 mill. kr. 1 7,6 millioner etter at kulturskolen kom inn i arbeidsgruppa. 22

23 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Nr Område Tiltak navn Effekt 2014 Effekt 2015 Effekt 2016 Effekt 2017 Effekt Redusere kapasiteten med 6 plasser Redusere bemanningsnivået i kommunale Barne barnehager tilsvarende 5,6 årsverk hage Redusere driftstilskuddet til private barnehager Reduksjon med 1 årsverk til tilsyn og omsorg Fjerne kontaktlærerfunksjonen på norskopplæringen Redusere funksjoner til plangruppe, pilot o.l. med 5,5 timer Justere leseplikten for lærerne på Voksen 7 voksenopplæringen slik at den blir lik opplæring leseplikten lærerne har på ungdomstrinnet Redusert grunnskoletilbudet for voksne ved å senke uketimetallet fra 25 til 15 første skoleår Redusere spesialundervisning voksenopplæring SFO Stengt SFO-tilbud juli Økning egenbetaling høst 14. Effekt i forhold til regskapsnivå Øke egenbetaling utover økning i Kultur 13 Økte inntekter gitar skole Større andel av dirigenttjenester faktureres korpsene 15 Reduksjon tilbud kulturskole Organisering spesialundervisning Andre 17 Integreringsenhet tiltak 18 Budsjettering ELS Sum: Tiltak 1: Redusere barnehagekapasiteten med 6 plasser Elverums policy vedr. opptak er at alle som har rett til opptak til plass, får plass ved oppstart av nytt barnehage år barn på venteliste tas inn etter hvert som det blir ledig plass Inneværende år var det 12 barn som hadde søkt som takket nei til plass. 12 barn ble tatt inn fra venteliste ved oppstart av barnehageåret. Dette tiltaket går ut på å redusere den dimensjonerende bemanningsmessige kapasiteten ved oppstart med halvparten av den kapasiteten som foreldre med rett til plass takket nei til i år dvs. 6 plasser. Ved en slik innretning går en ikke på tvers av Elverums policy. Økonomisk effekt: Årlig netto innsparing på ca. kr Konsekvenser: 6 barn færre enn i dag på venteliste uten rett på plass, får barnehageplass. Flere barn som flytter til Elverum i løpet av barnehageåret vil ikke få tilbud om barnehageplass. Det kan blant annet få konsekvenser for flyktningfamilier som kommer til kommunen i løpet av året. Tiltak 2: Redusere bemanningsnivået i kommunale barnehager Øke antall barn pr. voksne fra 6 til 6,278. Noe som medfører en reduksjon i antall årsverk (kommunale barnehager) på 5,6 årsverk. R

24 Økonomisk effekt: Helårsvirkning på 2,5 mill. kr. Konsekvenser: Kvaliteten kan bli dårligere. Det er en risiko for at en del ansatte må gå ned i stillingsstørrelse da man ikke kan redusere bemanningen ved å ta reduksjonen ut i hele stillinger. Ansatte må være tilstede samtidig. Tiltak 3: Redusere driftstilskuddet til private barnehager Utgiftsnivået i kommunale barnehager danner grunnlaget for tilskuddsnivået til private barnehager med 2 års etterslep. Økonomisk effekt: Ut fra nåværende forhold mellom kommunalt og privat tilbud vil et tiltak B2 medføre at tilskuddet til de private barnehagene reduseres med 2,5 mill. kr. Konsekvenser: Samme for tiltak 2. Tiltak 4: Reduksjon med 1 årsverk til tilsyn og omsorg i barnehagene Ett årsverks reduksjon i ressurser til barn med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet skal sette barnehagene i stand til å tilrettelegge særskilt for barn med nedsatt funksjonsevne. Økonomisk effekt: Årlig netto innsparing på ca. kr Innføres fra neste barnehageår. Konsekvenser: Kvaliteten kan bli dårligere. Kan føre til at barn med nedsatt funksjonsevne ikke vil dra nytte av opphold i barnehage. Tiltak 5: VO: Fjerne kontaktlærerfunksjonen på norskopplæringen Kontaktlærertimen og funksjonstillegget fjernes med den begrunnelse at det ikke er behov for foreldresamarbeid i form av foreldremøter, samtaletimer osv. Økonomisk effekt: Det er i dag 6 kontaktlærere på norskopplæringen. Med denne reduksjonen sparer Læringssenteret kr på årsbasis. Både for kontaktlærertillegget og timen. Premisser for gjennomføring: Dette må det forhandles lokalt med organisasjonene om. Her har Elverum gjennom forhandlinger innført bedre ordninger en det sentrale avtaleverket. Tiltak 6: VO: Redusere funksjoner til plangruppe, pilot o.l. med 5,5 timer Skolen gir i dag timer til ulike funksjoner. Dette kan reduseres med 5,5 lærertimer. Økonomisk effekt: Reduksjonen medfører en besparelse på kr Premisser for gjennomføring: Her trenger en ikke å gjennomføre forhandlinger. Rektor har styringsrett. Tiltak 7: Justere leseplikten for lærerne på voksenopplæringen slik at den blir lik leseplikten lærerne har på ungdomstrinnet Leseplikten for lærere på voksenopplæringssenteret som underviser i andre fag enn norsk er lavere enn på ungdomsskolen. Økonomisk effekt: Med dagens timetall vil dette tilsvare kr på årsbasis. Premisser for gjennomføring: Her trenger en ikke å gjennomføre forhandlinger. Rektor har styringsrett. 24

25 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Tiltak 8: VO: Redusert grunnskoletilbudet for voksne ved å senke uketimetallet fra 25 til 15 første skoleår Senke uketimetallet fra 25 til 15 første skoleår. Økonomisk effekt: Når vi senker elevtimetallet vil innsparingen av lærertimer tilsvare kr på årsbasis. Konsekvenser: Et svekket grunnskoletilbud. Tiltak 9: Redusere spesialundervisning voksenopplæring Voksenopplæringen gir i dag spesialundervisning til et antall funksjonshemmede. De fleste bor i bolig med bemanning. Elverum kommune har et større spesialpedagogisk tilbud for voksne enn mange andre kommuner. PPT, skolekontoret og ELS er i gang med et arbeid der man diskuterer hvilke retningslinjer man skal ha for hva Elverum kommune skal tilby av spesialundervisning etter Oppl.l. 4a-2. Dette bør drøftes med fylkesmannen. Økonomisk effekt: Reduksjonen medfører en besparelse på kr Konsekvenser: Vil avhenge av hvilket alternativt tilbud ansatte i boligen kan sette inn som erstatning for dette tilbudet i boligen. Tiltak 10: Stenge SFO i juli Tiltaket innebærer stenging av SFO i hele juli, slik en gjør i en del andre kommuner. Innebærer en reduksjon på kr årlig fra Konsekvenser: Barn og foreldre som har benyttet seg av tilbudet må finne andre ordninger. Tiltak 11: Økning egenbetaling kulturskole fra høst 14 Økning av elevavgiftene for gruppeundervisning og enetimer innført høst Beregnet til kr på årsbasis, med virkning fra skoleåret 2014/15. Konsekvenser: Økt økonomisk belastning for foreldre og mulig reduksjon i antall deltakere pga. høyere pris. Det siste har ikke inntruffet da en melder om økt tilslutning inneværende skoleår. Tiltak 12: Øke egenbetaling kulturskole utover økning i 2014 Ytterligere økning av elevavgift til kr pr. semester for gruppeundervisning, pr. semester for enetimer. Økonomisk effekt: På årsbasis utgjør dette ca. kr Sammen med økning Lillemoen og ELVIS ( hver) utgjør dette en økning på kr Virkning fra skoleåret 2015/16. Søskenmoderasjonen er da falt bort. Konsekvenser: Nå har prisene akkurat blitt justert opp fra , og med en ytterligere økning kan det bli at færre som søker seg til kulturskolen. Tiltak 13: 30 % av teknolabb stillingen omgjøres til gitarundervisning Beskrivelse/Økonomisk effekt: 30 % av teknolabb stillingen omgjøres til gitarundervisning der kulturskolen har stor etterspørsel. 20 nye gitarelever x kr pr. år i elevavgift = kr Dette forutsetter at vi har like mange som ønsker gitar på ventelista neste år, som i dag. R

26 Konsekvenser: Flere elever får tilbud på gitar, men grunnskolen mister noe av muligheten til samarbeid med kulturskolens lærer på teknologi i kunstfag som har vært en spesiell satsing i skoleavdelingen de siste årene. Tiltak 14: Større andel av dirigenttjenestene faktureres korpsene i kommunen Beskrivelse/Økonomisk effekt: Kulturskolen sponser i dag Hernes skolekorps og Elverum barne- og ungdomskorps med tilsammen 20 % av 40 % dirigentstilling. Forslaget går på å redusere denne støtten med kr neste skoleår. Konsekvenser: Dette vil ramme en presset korpsbevegelse økonomisk. Tiltak 15: Kulturskolen reduserer stilling på utvalgte tilbud Reduksjon på 20 % stilling innenfor piano, horn, cello. Tilbud det er lite etterspørsel etter. Økonomisk effekt: Innsparing kr Konsekvenser: Dette kan ramme kulturlivet og korpsene hardt da det er behov for lærere på mindre populære blåseinstrumenter for å kunne få spillbare korps i framtiden. Tiltak 16 Organisering spesialundervisning Arbeidsgruppen tilrår at fagsjefene innenfor barnehage og skole organiserer et arbeid innenfor spesialundervisning. Bør trolig gjøres på to nivå: 1. Hva er felles hvilke prinsipper etc. skal gjelde for både barnehage, skole og voksenopplæring 2. Hva skal jobbes med i mer i detalj innenfor barnehage, skole og voksenopplæring? Styring av opptak for å samle kompetanse er et av spørsmålene innenfor barnehage. Er aktuelt tema innenfor grunnskole også, men her gjør nærhetsprinsippet at virkemidlene er noe annerledes. Er langsiktig arbeid hvor en har kommet et stykke på vei. Er ikke et direkte innsparingstiltak, men et arbeid hvor en først om fremst skal se på om en bør sette inn ressursene på en annen måte. Tiltak 17: Lage egen integreringsenhet Arbeidsgruppen mener at initiativet som er tatt for å samorganisere alle enheter som gjelder mottak, integrering, opplæring og kvalifisering av flyktninger og innvandrere må utvikles og realiseres. I dag ligger flyktning/integrering i kultursektoren mens voksenopplæringen ligger i skolesektoren. Det bør være mulighet for mer effektiv bruk av ressurser samtidig som helhetlig organisering og tenking kan virke kvalitets hevende. De nevnte arbeidsområdene bør samles organisatorisk i én sektor. Organisatorisk form er ikke de viktigste. Det viktigste er å samle enheter med samme målsetting. Tiltak 18: Budsjettering ELS Slik det er i dag mottar ELS pr.capita tilskudd etterskuddsvis for elever ved ELS. Dette har en forsinkelse på bortimot et halvt år. Dette gjør at det er vanskelig å planlegge og gjennomføre opplæring. Det har ikke blitt gjennomført drøftinger i forkant av budsjett der man har hentet inn opplysninger og prognoser for neste år. 26

27 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Det hadde vært enklere å styre i forhold til budsjett om ELS kunne fått tildelt en fast ramme og ikke med variable inntekter slik det er nå. Og i alle fall tatt med på drøftinger før budsjettet blir lagt. 2.4 Helse og sosial Mandat og prosess Gruppens mandat har vært å utvikle sparetiltak på 8,4 mill. kr innenfor området helse og sosial. Området helse og sosial defineres ikke etter kommunens organisering, men etter kommunenes felles tjenestekontoplan («KOSTRA-funksjonene»). Gruppens tjenesteområde omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Pleie og omsorg: 234 Aktivisering, 253 pleie i institusjon, 254 pleie i hjemmet, 261 Institusjonslokaler Helse: 242 Forebyggende helse b/u, 243 Annen forebyggende helse, 241 Diagnose/Behandling Barnevern: 244 Barnevernstjeneste, 251 Barnevernstiltak uten plassering, 252 Barnevernstiltak med plassering Sosial: 242 Rådgivning, 243 Rustiltak, 273 Arbeidstiltak, 275 Introduksjonsordningen, 276 kvalifiseringsordningen, 281 Økonomisk sosialhjelp Deltakere i gruppen: Aino Kristiansen, Sektorsjef pleie rehabilitering og omsorg (Arbeidsgruppeleder), Øystein Aamodt, Enhetsleder Tjenestekontoret, Aud Marit Reistad, Enhetsleder Hjemmebaserte tjenester, Solveig Enger, Enhetsleder Jotunhaugen og Lyngholtet sykehjem, Oddny Lien, Enhetsleder Moen og Sætre sykehjem, Hege Bjørnstad, Enhetsleder enhet for personer med nedsatt funksjonsevne, Jessica Blomsterlund Utviklingsleder PRO, Hege Rismoen, Utviklingsleder FaHe, Eirik Setsaas, Enhetsleder barnevern, Magnus Nilsen Koordinator NAV, Kirsti Lømo, Hovedtillitsvalgt, Freddy Paulsen, Hovedtillitsvalgt, Frode Røsand, Enhetsleder Psykisk helsetjeneste, Bernt Østbye, Enhetsleder service og fellesarkiv, Rune Holbæk, Agenda Kaupang. Det er vår felles opplevelse at arbeidsgruppen har vært for stor, og områdene for store til å skape gode diskusjoner i plenum for alle tiltakene. Derfor er ikke alle tiltakene diskutert i plenum, men leveres mer som et resultat av undergruppenes arbeid. Det har også vært vanskelig for konsulenten å tilby tilstrekkelig veiledning til alle tre undergruppene. Tiltakene Arbeidsgruppen har funnet tiltak verdt 8, 2 mill. kr i 2016 og 8,6 mill. kr i Tiltakene er oppsummert i tabellen under. R

28 Tiltak Nr Tiltak navn Effekt 2015 Effekt 2016 Effekt 2017 Undergruppe A Familie og Helse og NAV 1 Innføre egenandel praktisk bistand i psykisk helse NAV - redusere/fryse satser for økonomisk sosialhjelp i NAV - Fjerne tilskudd til opphold i rusinstitusjoner Aktivitetsplikt sosialhjelp 0 5 Tettere oppfølging av brukere i NAV Tiltak for barn og unge i barneverntjenesten 7 Etablering av familieteam 8 Kutte treningsavgift ved Family Sport Club, bruke egne lokaler Kutte 70% stilling merkantil ressurs Avvikle dagtilbud ved Spangen Avvikle dagtilbud Annekset Felles tjenestekontor 13 Bedre informasjon fra fastleger til pasienter 14 Fjerne medarbeiderdagen Samle adm. av arbeidsavtaler Sum gruppe A (NAV og FaHe) Undergruppe B Funksjonshemmede Omorganisering - funksjonshemmede Redusere bemanning Sandbakken tilsvarende 35% stilling Organisering av arbeid og aktivitet 19 Årsarbeidstid Kutte avsatt pott for funksjonstillegg for personlig koordinatorer Sum gruppe B Funksjonshemmede Undergruppe C Hjemmesykepleien og institusjonstjenesten Vri tjenesten fra institusjon til hjemmebaserte tjenester og heldøgns bemannet omsorgsbolig: - Legge ned Sætre alders- og sykehjem med 40 plasser 21 - Styrke andel korttidsplasser og døgnbemannede omsorgsboliger - Flytte base for Sætre avdeling for hjemmebaserte tjenester til sentrum 22 Gjennomgang av alle vedtak, med mål om å redusere antall vedtakstimer Innsatsteam 24 Kriterier for ulike helse- og omsorgstjenester 25 Avvikle bruk av UK døgn i sykehuset Avvikle kjøp av plasser i Løten Analyse av pleiefaktor på institusjonsplasser Sum gruppe C Hjemmesykepleien/institusjonstjenesten Sum PRO (B+C) Sum PRO (B+C) inkludert tiltak 21: Totalt arbeidsgruppe Helse og Omsorg Totalt arbeidsgruppe Helse og Omsorg inkludert tiltak

29 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Tiltak 1: Innføre egenandel for praktisk bistand i psykisk helse Beskrivelse: Brukere med vedtak om praktisk bistand i psykisk helsetjeneste betaler i dag ingen egenandel. Utfordringen ved tidligere organisering: Medfører urettferdighet for andre innbyggere som har tjenester i fra sektor for pleie og omsorg og betaler vederlag. Forventet gevinst: Inntekt på ca. kr i året. Utfordring med ny organisering: Må vederlagsberegnes ved saksbehandling. Hadde vært ønskelig å få inn i felles tjenestekontor med lik saksbehandling. Tiltak 2: NAV - redusere/fryse satser for økonomisk sosialhjelp i 2015 Beskrivelse: Kan føre til at flere vil søke om tilleggsytelser. Dersom en ikke klarer å «skille» ut de som «urettmessig» mottar økonomisk sosialhjelp, vil dette gi en mulig innsparing allerede i Hvis dette ikke lar seg gjøre så kan en slik reduksjon ramme de svakeste, de som ikke har annen inntekt enn økonomisk sosialhjelp. Forventet gevinst: Kostnadsreduksjon kr fra 2015, kr i 2016 og 1,2 mill. kr i Tiltak 3: NAV - Fjerne tilskudd til opphold i rusinstitusjoner Beskrivelse: Dette tilskuddet brukes til opphold i private institusjoner, uten avtale med helseforetakene. Tilskuddet benyttes i påvente av plass ved institusjoner hvor helseforetakene har avtale. Konsekvensen av å fjerne tilskuddet kan bety at «venteperioden» fører til mindre motivasjon for behandling og fare for at de det gjelder havner tilbake til rusmiljøet og rusmisbruk. Forventet gevinst: Kostnadsreduksjon kr fra Tiltak 4: Aktivitetsplikt sosialhjelp Beskrivelse: Et lavterskeltilbud til personer/arbeidssøkere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Arbeidssøkere som har krav på økonomisk sosialhjelp vil kunne bli pålagt vilkår om oppmøte på et slikt tilbud. Tilbudet bør øke deltakernes muligheter til å finne arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet gjennom bistand til jobbsøk, bistand til å skrive CV og trene på jobbintervju. Deltakerne bør også bli kartlagt med tanke på egne ressurser og muligheter når de deltar på dette tilbudet. Dette vil kunne avdekke om noen har rett på andre statlige ytelser fremfor sosialhjelp. Utfordringen ved tidligere organisering: Mange brukere fordelt på få veiledere. Ikke kapasitet til å følge opp alle brukere så tett som man skulle ønske. Stor saksmengde pr. veileder medfører lang saksbehandlingstid. Forventet gevinst: 1. Redusere antall personer som mottar økonomisk sosialhjelp og redusere varigheten på stønadsperioden. Dette gir kommunen reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp 2. Aktive brukere færre som passive mottakere av økonomisk sosialhjelp 3. Arbeid først R

30 4. Et slikt tilbud vil også kunne bli benyttet av andre personer/grupper som kommunen er i kontakt med, men det vil da ikke være vilkår om oppmøte Vi har ikke tall på hvor mye en kan forvente å redusere utbetaling av sosialhjelp med et slikt tilbud. Nav må i hver enkelt sak vurdere om det kan stilles vilkår om oppmøte. Hvor lang tid en person trenger for å komme ut i arbeid er avhengig av flere faktorer. Det vil ta noe tid å få opprettet et slikt tiltak og vil derfor ikke se noen innsparinger i Utfordring med ny organisering: Trenger ansatte som har kompetanse på kartlegging av personers ressurser, muligheter og jobbsøk. Må ha nok ansatte til å kunne bistå brukerne med å komme ut i aktivitet, men også ha kapasitet til å følge opp alle vilkår om deltakelse. Behov for kostnadsberegning: Må utredes gjennom eget prosjekt. Kan et slikt tilbud samlokaliseres med andre dagtilbud/aktivitetstilbud som kommunen har og ha stordriftsfordeler? Tiltak 5: Tettere oppfølging av brukere i NAV Beskrivelse: Ved å øke antall saksbehandlere som arbeider med mottakere av økonomisk sosialhjelp på Nav, vil man raskere kunne veilede brukere ut i arbeid og aktivitet og man vil raskere få avklart om personer kan ha rett på statlige ytelser. Dette vil ha direkte innvirkning på utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Tidligere gjennomførte prosjekt i Nav viser at kommunen kan spare ca. kr ved å ansette en ny saksbehandler innenfor økonomisk sosialhjelp. (I Prosjekt 1,8 ble det ansatt to nye saksbehandlere, rapporten viste en besparelse på ca. kr ). Utfordringen ved tidligere organisering: Mange brukere fordelt på få veiledere. Ikke kapasitet til å følge opp alle brukere så tett som man skulle ønske. Stor saksmengde pr. veileder medfører lang saksbehandlingstid. Forventet gevinst: Redusere antall personer som mottar økonomisk sosialhjelp og redusere varigheten på stønadsperioden. Dette gir kommunen reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp Raskere avklaring opp i mot eventuelle statlige tjenester som igjen kan gi annen inntekt Aktive brukere færre som passive mottakere av økonomisk sosialhjelp Arbeid først Nav håper å kunne spare kr i året ved å investere i en ny stilling Utfordring med ny organisering: Må investere i nye stillinger for å oppnå ønsket resultat. Behov for kostnadsberegning: Bør utredes gjennom eget forprosjekt. Tiltak 6: Tiltak for barn og unge i barneverntjenesten Beskrivelse: Det er behov for å rekruttere tiltak (fosterhjem, beredskapshjem, besøkshjem, avlastning mv.) i nærmiljøet. Barneverntjenesten ønsker å se på Hortensmodellen: 30

31 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Etter gjennomføring av familierådsopplæring i 2010 igangsatte barneverntjenesten i Horten en systematisk tilnærming til valg av beredskaps- fosterhjem til barn/ungdom som av en eller annen grunn ikke kunne bo hjemme. Ved plassering skal barneverntjenesten vurdere akutt familieråd, kartlegging av slekt og nettverk, barnesamtaler og henvende seg til barnehage/skole. Erfaringer fra Hortenmodellen er også at konfliktnivået blir lavere og færre saker ender i retten. Utfordringen ved tidligere organisering: Bufetat styrer plasser. Mange plasseringer blir langt unna Elverum og krever store kostnader for våre ansatte i tid, reise og transport. Barnet blir tatt vekk fra nærmiljø og samvær med slekt og nettverk blir vanskeligere. Forventet gevinst: Økonomisk gevinst: Som eksempel vil en plassering i Sandnes bety reise for to ansatte, overnatting, diett mv. ca. kr pr. gang. (dvs. plassering, pålagte 4 besøk i året samt eventuelle samarbeidsmøter). Tapt effektivitet i tjenestene når ansatte er borte lenge. Kostnadsberegninger må gjøres i eget prosjekt/lean. En faglig gevinst i at barnet får fortsette å bo i et kjent nærmiljø og forenkler samvær med biologisk nettverk. Utfordring med ny organisering: Må eventuelt utredes nærmere. Behov for kostnadsberegning: Må utredes ved eget prosjekt eller gjennom LEANprosessen. Imidlertid er dette et tiltak som vi anbefaler fordi vi mener det har stor økonomisk og faglig gevinst. Tiltak 7: Etablering av familieteam Beskrivelse: Er allerede under etablering og administrasjon og politikere er gjort kjent med det. Utfordringen ved tidligere organisering: Et fragmentert hjelpeapparat som ikke er samordnet for brukerne. Ulike virksom heter må i stedet samles om brukersaker og jobbe systematisk Det er behov for tidlig intervensjon og innsats for å dempe behov for tiltak og tjenester videre Forventet gevinst: Anslag over kostnader av livslang hjelp i forskjellige sektorer og livsfaser i Elverum kommune, samt en beregning av samfunnsøkonomi. Utgangspunktet for beregning er å anslå en ca. kostnad på brukere som ikke klarer å komme ut av en situasjon hvor de er avhengig av livslang offentlig hjelp og støtte. Hvis et barn må ha hjelp fra det offentlige fra det er født og resten av livet vil vi kunne beregne følgende kostnader: Kommunale utgifter: 1. Tiltak fra barneverntjenesten 0-18 (23)år a) Fosterhjemsplassering pr. mnd. etter 2014 satser kr utgiftsdekning kr arbeidsgodtgjøring kr oppfølging fra statlige familieteam kr = kr pr. år R

32 b) Barnevernsinstitusjon kr pr. mnd. = kr pr. år c) I tillegg kommer betaling til jurister, leger/utredninger, spesialist erklæringer, samvær med biologiske foreldre, klær, utstyr, reise, kost, losji ved besøk, barnehage, SFO betales også av barnevernet. Ca. kr pr. år 2. Bistand fra psykisk helse: a) Det gis oppfølging fra samtaletjeneste eller bo- og miljøarbeidertjeneste. To timer pr. uke kr 350 pr. time = 700 kr pr. uke. x 52 = kr pr. år b) Helsestasjon familieveiledning og samtaler to timer pr. uke, kr 350 pr. time = kr 700 pr. uke x 52 = kr pr. år 3. Ytelser fra NAV: Personer over 18 år: a) Enslig ungdom får livsopphold med kr pr. mnd. + kr til husleie = kr pr. mnd. = kr pr. år. b) Enslig forsørger med 4 barn ca. kr pr. år i livsoppholdssats + husleie dekning I tillegg til livsoppholdssatser kommer dekning av etableringskostnader (inventar i bolig), fritidsaktiviteter for barn og tilskudd etter 19 som er ytelser til dekning av kostnader utover ordinært livsopphold. Ut fra dette kan vi beregne at en bruker som er inne i disse systemene hele livet, koster ca.: Fosterhjem: kr x 23 = kr kr tillegg punkt c. = kr Helsestasjon 2 års oppfølging to timer pr. uke = kr Psykisk helse 2 års oppfølging to timer pr. uke = kr NAV: kr i minimumssats livsopphold (kan være langt høyere) og husleie x 57 (år) = kr Totalt vi dette eksemplet på en person koste Elverum kommune kr i løpet av et liv tilsvarende 80 år. Dette eksemplet er ikke unikt. Det finnes dyrere eksempler enn det som er skissert. Ser vi samfunnsøkonomisk på dette, så vil utgiften i barneverninstitusjon være dobbelt så mye fordi staten betaler omtrent tilsvarende som kommunen. Kan man klare å hjelpe en person ut av et slikt stønadsliv ved hjelp av familieteam, tidlig intervensjon og over i ordinært arbeidsliv, vil en spare store summer. Brukeren får et verdig liv med inntekt og kommunen vil få skatteinntekter på brukerens arbeidsinntekt osv. Barnevernet og NAV vil i slike tilfeller kunne spares for store beløp. Tiltak 8: Ta i bruk egne treningslokaler i Frisklivssentralen, kutte treningsavgift ved Family Sport Club Beskrivelse: Familie og helse betaler kr for treningsavgift til Family Sport Club, slik at kultursektoren kan organisere treningstilbud for brukere innen psykisk helse. Vi har i dag egne treningslokaler i Frisklivssentralen som i stedet kan benyttes. Utfordringen ved tidligere organisering: Det er få som evner å bruke tilbudet. Forventet gevinst: Kr i året. 32

33 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Utfordring med ny organisering: Ny plassering vil gjøre at man mister fordelen av å være integrert i et reelt treningstilbud med friske mennesker, men gir fordeler i mer fleksibilitet i forhold til at vi eier lokalene selv Vil fortsatt forutsette ledsagere i treningen Tiltak 9: Kutte merkantil ressurs i Familie og helse Beskrivelse: Psykisk helsetjeneste har i dag en 70 % stilling som utfører merkantile oppgaver i skrankefunksjon i Helsehuset. I tillegg er det en 100 % stilling fra PRO i skranke-/merkantil funksjon. Forventet gevinst: Kr Utfordring med ny organisering: Det blir noen flere oppgaver på den andre stillingen som er igjen i skranke, ellers bør det la seg løse i dagens organisering. Imidlertid tenker vi mulighet for at denne ressursen kan benyttes inn i et felles tjenestekontor. Blir den fjernet, vil vi miste ressursen til å bidra med inn i dette kontoret. Det vil også være en utfordring å finne andre oppgaver/ledighet i stilling for omplassering. Tiltak 10: Avvikle dagtilbud Spangen Beskrivelse: Dagtilbudet drives i dag av bo- og miljøarbeidertjenesten og er et lavterskeltilbud. Det er ca brukere stabilt innom. Levekårsundersøkelsen i 2005 viste at en forholdsvis stor andel mennesker med psykisk plager som ikke søker hjelp av det offentlige. Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) vektla at mennesker som sliter med sin psykiske helse skal få hjelp der de bor, de skal innlemmes i samfunnet og den kulturen de er en del av. Det er fortsatt behov for at kommunene utvikler tjenester når det gjelder å nå mennesker som sliter med sin psykiske helse. Faglige anbefalinger sier at kommunen bør utvikle ulike tilbud som kan gi direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandling oppsøkes av brukere uten betalingsevne være tilgjengelig for alle tilby tidlig og adekvat tiltak, samt være en «los» videre i systemet for brukere, pårørende familier, nettverk og lokalmiljø inneholde personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål ha åpningstid tilpasset målgrupper og formål høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukernes ønsker/behov å fremstå som tydelig, hensiktsmessig og tillitsvekkende sted for innbyggerne å benytte Utfordringen ved tidligere organisering: Spangen er et lavterskel tilbud som driftes fra bo- og miljøarbeidertjenesten med aktivitører. Kan det utvikles bedre i samsvar med brukerenes behov og slik at kommunens økonomiske bidrag blir lavere enn i dag? Kan det drives etter brukerstyrt modell eller av andre som kan bruke bygg og aktivitetstilbud på en mer helhetlig måte? Kan det også utvikles med mer produksjon og inntekt, eventuelt utvikles som en interkommunal modell om det opprettholdes? R

34 Brukerstyrt modell er ikke ferdig utredet ennå. Saken skal behandles av formannskapet Vi tror imidlertid at en slik modell vil forutsette lønnsmidler og driftsstøtte m.m. Forventet gevinst ved avvikling: Evt. husleie, hvis det leies ut eksternt, gir inntekt på kr Lønn kr Drift kr Tiltak 11: Legge ned dagtilbud Annekset Beskrivelse: Legge ned dagtilbud for rusmisbrukere ved Annekset. Annekset er et lavterskel værested, der det ikke er krav om å være rusfri for å møte. Brukerne får næringsrike måltider, hjelp til sårstell, råd og veiledning, hjelp til koordinering mv. Statlig veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid «Sammen om mestring» (2014) beskriver at dette kan være en effektiv og god måte å drive helsefremmende arbeid på. Utfordringen ved tidligere organisering: Ingen Forventet gevinst: Kan spare hele driftsutgiften (kr ). Hvis eiendom leier ut lokalene kan vi spare kr og eventuelt få inntekter på utleie i stedet. Utfordring med ny organisering: Brukerne vil ikke «forsvinne», men antakeligvis oppholde seg i andre offentlige lokaler Et årsverk som benyttes i bo- og miljøabeidertjenesten til annekset er i rammeoverføring. Har vært tilskudd fra Fylkesmannen t.o.m under forutsetning av at det implementeres i ordinær drift videre Gruppa anbefaler at lavterskeltilbud for rusavhengige ikke samlokaliseres med andre lavterskeltilbud og møteplasser Forventet gevinst ved avvikling: Drift kr Evt. husleie, hvis det leies ut eksternt, gir inntekt på kr (eiendom) Tiltak 12: Felles tjenestekontor Beskrivelse: Er utredet, men ikke effektuert. Utfordringen ved tidligere organisering: Saksbehandling gjøres på flere steder. Sikrer ikke likebehandling av sammenlignbare tjenester for innbyggerne. Forventet gevinst: Vil styre ressursinnsatsen (tildeling, rapportering, vederlags beregning osv.) mer helhetlig. Utfordring med ny organisering: Flytte ressurser fra andre sektorer/enheter som i dag har saksbehandling. Behov for kostnadsberegning: Se egen rapport (2010). Tiltak 13: Bedre informasjon til fastleger, slik at de kan veilede pasientene Beskrivelse: Vi erfarer at fastlegene i noen grad hjelper pasienter med å søke spesifikke tjenester i et gitt omfang, og foregriper saksbehandlingen. Dette gjør det

35 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling vanskelig for saksbehandlere å komme i dialog med pasienter om behov og alternativ, da det allerede er skapt forventninger. «Oppryddingsmøter», ekstra samtaler og klage saker tar mye tid. Vi ønsker å få tettere dialog med legene, og bygge opp en større forståelse og respekt for forvaltningsmessige avgjørelser. Forventet gevinst: Fastlegene vil kunne veilede pasientene på en bedre måte Det vil være lettere å drøfte ulike tilbud og tjenester med pasienten og sikre en kostnadseffektiv saksbehandling Tiltak 14: Fjerne medarbeiderdagen Beskrivelse: I innsparingstider bør goder til ansatte strammes inn, og vi foreslår derfor at medarbeiderdagen fryses i perioden. Tiltaket ligger ikke i vår sektor, men gjelder for hele kommunen. Forventet gevinst: kr Tiltak 15: Sentralisere arbeidet med arbeidsavtaler Beskrivelse: Vi bruker pr. i dag mange ressurser på å skrive arbeidsavtaler. Det er mange personer inkludert i de forskjellige prosessene. Det ville være effektivt å samle jobb og administrering av avtaler på et sted. Forventet gevinst: Det ville bli effektivt, riktig ivaretatt og mye arbeid spart ute på sektorer og avdelinger. Vanskelig å kostnadsberegne økonomisk effekt. Tiltak 16: Omorganisering funksjonshemmede Beskrivelse: Enhet for personer med nedsatt funksjonsevne består av 7 bofellesskap og 1 avlastningsbolig. Det er tilsammen 44 plasser i bofellesskapene, pr er 3 plasser ledig. Avdeling Tjenester i hjemmet ble lagt ned som egen avdeling pr og brukere som bor i egen bolig, samt personalet som var knyttet til disse brukerne, er nå lagt inn under det enkelte bofellesskap. Dette innebærer at alle funksjonshemmede som mottar tjenester fra enheten er tilknyttet et av bofellesskapene. Pr dreier dette seg om 28 personer. Personalet arbeider i all hovedsak både med de som bor i og utenfor bofellesskapet. Ved nedlegging av avdeling Tjenester i hjemmet og overføring av brukere til bofellesskapene, ble det i de fleste tilfeller flyttet ressurser fra avdelingen til de aktuelle bofellesskapene. I de tilfeller hvor vi så muligheten til å gi tjenester fra bofellesskapene uten at det ble tilført/overført personalressurser, er dette hensyntatt. Totalt handler dette om 6 timer pr. uke direkte tid fra med økning til 10,45 timer pr. uke fra I tillegg har vi noen få (2-3) brukere som hjemmesykepleien yter hjemmesykepleie til i tillegg til at vedkommende mottar tjenester fra bofellesskapet. Det er aktuelt å overføre oppdragene til bofellesskapet som bør kunne håndtere dette innenfor de rammene de allerede disponerer. Dette vil frigi ressurser for hjemmesykepleien, ca. 7 timer direkte brukertid pr. uke. Den første overføringen fra hjemmebasert trer i kraft fra , resterende fra ca De frigitte ressursene er omregnet i forventet effekt for 2014 selv om dette ikke er en kostnadsreduksjon for bofelles skapene så frigir det ressurser for hjemmebasert omsorg. Utfordringen ved tidligere organisering: Ansatte arbeidet kun med en bruker, stor slitasje Minus dokumentasjon R

36 Manglende tilhørighet til arbeidsmiljøet og oppfølging fra leder Manglende faglig kvalitet fører til hjelpeavhengige brukere Liten mulighet til å utnytte ledig kapasitet i bofellesskapene Høyt sykefravær Forventet gevinst: Ansatte kan arbeide med flere brukere, mindre slitasje og økt produksjon Økt tilhørighet vil kunne føre til lavere sykefravær Bedre dokumentasjon Økt faglighet vil kunne føre til økt selvhjulpenhet hos brukerne vil på sikt kunne føre til reduserte tjenester Jevnere fordeling av vedtakstimer i løpet av uka Overføre vedtakstimer fra hjemmesykepleien til bofellesskap der brukerne allerede har tilhørighet i bofellesskapet innenfor de økonomiske rammer som bofellesskapet disponerer. Dette vil frigi ressurser for hjemmesykepleien. Utfordring med ny organisering: Nye brukere må knyttes til «riktig» bofellesskap både ift. geografi og hvor det er mulig å utnytte ressursene Hjemmesykepleien må fortsatt betjene alarmer for «utebrukere» som hører til bofellesskapene Behov for kostnadsberegning: Redusert bruk av vikarer, mindre ressurser til opplæring. Kostnadsberegne sykefraværet Reduksjon i vedtakstimer i hjemmesykepleien Tiltak 17: Redusere bemanningen ved Sandbakken bofellesskap Beskrivelse: Sandbakken bofellesskap er et interkommunalt bofellesskap hvor Åmot kommune kjøper en plass. Bofellesskapet har 4 plasser, men på grunn av naturlig avgang i løpet av 2013 har 2 plasser stått ledig siden høsten Personalgruppa på Sandbakken ble redusert med ca. 2,9 årsverk høsten 2013, noe som også innebar reduksjon i lederstilling fra 100 % til 40 %. Det var forespeilet at reduksjon i leder årsverk var midlertidig inntil flere brukere ble tilknyttet bofellesskapet. Omorganiseringen i enheten førte til at bofellesskapet fikk ansvaret for en «utebruker» med vedtak på 168 timer pr. uke og med egen personalgruppe på ca. 5 årsverk. I tillegg flyttet det inn en ny bruker i bofellesskapet sommeren Økningen i vedtaks timer på den nye brukeren dekkes innenfor eksisterende bemanning. Bofellesskapet har fra mai 2014 avdelingsleder i 100 % stilling og vedkommende som var konstituert i en periode er tilbake i sin ordinære turnus. Dette innebærer at det er rom for å nedbemanne bofellesskapet med ca. 35 % stilling. Det må gjennomføres en prosess med tillitsvalgte for å utarbeide kriterier, deretter gjennomføres samtaler med aktuelle ansatte. Dialog med tillitsvalgte starter i uke 42. Utfordringer med dagens organisering: Pr. d.d. er det 10 vakter i løpet av 6 uker i arbeidsplan hvor det er overbooking, dvs. flere personer på jobb enn det behovet tilsier. Det innebærer at ved fravær på disse vaktene, leies det ikke inn vikar, men det er stor sannsynlighet for at fravær kommer på vakter uten overbooking. Det er derfor nødvendig å starte en prosess med nedbemanning tilsvarende 0,35 årsverk. 36

37 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Nedbemanningen skal skje enten ved omplassering eller ved endret arbeidstidsordning til årsarbeidstid for en eller flere personer. Forventet gevinst: Forventet gevinst er kr med virkning fra under forutsetning av at ett årsverk medfører en årslønn på kr Tiltaket gjennomføres for å tilpasse rammen i enheten, og redusere merforbruk - og kan således ikke hentes ut fra budsjett Utfordringer etter endring: Ser ingen utfordringer ved å redusere bemanningen annet enn at det ved fravær på de aktuelle vaktene må leies inn vikar. Tiltak 18: Organisering av arbeid og aktivitet Beskrivelse: En vesentlig del av arbeid og aktivitetstilbudet til personer som trenger ulike former for tilrettelegging, er i dag organisert fra sektor for kultur og fordelt på flere av enhetslederne. Tilbudene til personer med ulike bistandsbehov gis på 5-6 forskjellige steder i kommunen, hvis ikke flere. For brukergruppa funksjonshemmede har aktivitetstilbudet tilholdssted på Sundsvoll, mens det i hovedsak er 3 ulike typer arbeidstilbud for brukergruppa. Dette er Askeladden tekstilverksted, kantinevirksomhet eller Vedsentralen. Vedsentralen er underlagt Kommuneskogen AS. De fleste funksjonshemmede må pr. d.d i all hovedsak arbeide enten med strikk og vev eller med ved. Vedsentralen har fysisk kapasitet til å ha flere personer på tilrettelagt arbeid, men har ikke personalet til å følge opp disse. Askeladden tekstilverksted har ikke fysisk kapasitet til å gi flere tilbud. Det er ønskelig at tilrettelagt arbeid og aktivitetstilbud i Elverum kommune samorganiseres og samlokaliseres slik at en kan få et mer variert tilbud og samtidig dra nytte av stordriftsfordelen. Dette vil medføre opphør av dagens leiekontrakter, ev. salg av eiendom, samtidig som det må investeres i nytt lokale. Det må vurderes hvilke lokaler som kan være aktuelle, ev. utrede om det skal bygges noe nytt. Hensikten med å samlokalisere og samorganisere tjenesten er både å høste de økonomiske fordelene det vil være å samle tjenesten til ett sted dvs. redusere leieog transportkostnader, samt skape et spennende og fremtidsrettet tilrettelagt arbeidog aktivitetstilbud for ulike brukergrupper. Vi tror at ved å ha ulike arbeidsstasjoner samlet under ett tak, så vil en kunne utvikle nye arbeidsplasser, gi brukerne arbeidstilbud som er innenfor deres interessefelt og i større grad enn i dag gi samme tilbud til ulike brukergrupper. Ved å opprette en enhet for tilrettelagt arbeid og aktivitet vil en også plassere ansvaret for å utvikle tjenesten. Vi tror også at det finnes muligheter til å skape tilrettelagte arbeidsplasser i det private næringslivet i Elverum. Dette må utredes nærmere. Dersom arbeid- og aktivitetstilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne øker, kan dette føre til at brukere i og utenfor bofellesskap som i dag har praktisk bistand fra PRO kan redusere sine tjenester hvor de har 1:1 bemanning og isteden motta arbeidog aktivitetstilbud i gruppe. Dette vil gi en samlet besparelse for kommunen. Parallelt med dette må det vurderes om noe personalet fra bofellesskapene skal følge med som bemanning på arbeid- og aktivitetstilbudet. Det er ulike mål ved dette tiltaket. Det vil være mål av økonomisk art som handler om å gi gode nok tjenester til en rimeligere penge, gi en mer variert tjeneste, øke tjenesteomfanget ved å bruke ressursene annerledes samt gi brukerne en meningsfull hverdag. R

38 Hele prosessen er et aktuelt tiltak for gjennomføring av LEAN prosess. Dette er en prosess som kommer til å ta tid og vi kan ikke forvente økonomisk gevinst før etter 1 års drift. Har derfor ikke foreslått økonomisk gevinst i årene Utfordringer med dagens organisering: Lite differensiert arbeidstilbud (stikk og vev/ved/kantine) Få plasser Åpningstid kl Fullt tilbud = 4 dager pr. uke Transport slutter kl Manglende faglig helhetlig tilbud til den enkelte bruker Tjenestekontoret saksbehandler tjenester for annen sektor Ingen har ansvaret for å utvikle tjenesten eller en felles strategi for Elverum kommune Forventet gevinst: Utvidet tilbud, lengre dager og flere dager Bedre utnyttelse av personalressurser ved at enkelte ansatte følger med til arbeidstilbud/aktivitetstilbud Utvikling av tilbudet større variasjon i tilbudet Mer tilbud i gruppe kan gi lavere personaltetthet Reduserte eiendomsutgifter Utfordringer med ny organisering: Investering (lokaler) før gevinst. Samle arbeid og aktivitet under ett tak med ulike arbeidsstasjoner Ledelse Kulturendring holdninger Andre arbeidstidsordninger Behov for kostnadsberegning: Kreves utredning er det noen økonomisk gevinst i dette eller vil det kun økning i kvalitet? Kan vi skaffe flere arbeidsplasser og et mer variert tilbud med samme personalressurser som i dag. Besparelse i tjenestetilbudet til utebrukerne? Tiltak 19: Innføre årsarbeidstid Beskrivelse: Det er ønskelig å innføre årsarbeidstid som en arbeidstidsordning for turnuspersonell som arbeider deltid. Hensikten med årsarbeidstid er å sikre deltidsansatte større stillinger og mer forutsigbar inntekt, samt sikre arbeidsgiver tilgang på kvalifisert personell til å dekke opp for deler av vikarbehovet. Konkret vil det innebære at en person er fast ansatt i f.eks. 80 % stilling hvor vedkommende arbeider vakter iht. oppsatt arbeidsplan i 50 % stilling og tar på seg ledige vakter i 30 % stilling. Vedkommende vil da ha månedslønn i 80 % stilling og dekke opp avdelingens vikarbehov i 30 %. Dette forutsetter særavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. 38

39 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling Utfordringer ved dagens arbeidstidsordning: Dagens arbeidstidsordning innebærer marginal grunnbemanning, noe som fører til at det som regel må leies inn vikar ved fravær. Dette medfører store vikarkostnader. I tillegg er det vanskelig å rekruttere vikarer med fagkompetanse. En utfordring ved dagens vikarbruk er at det fører til krav om fast ansettelse for vikarer og utvidelse av faste stillinger for deltidsansatte. Forventet gevinst: Redusert bruk av overtid Reduserte vikarkostnader Heltid/deltid Økt faglighet Større økonomisk forutsigbarhet for ansatte Redusert sykefravær Utfordringer med årsarbeidstid: Særavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene må utarbeides. Begrensninger på hvor mange som kan ha denne type ordning på samme arbeidssted Kan medføre stress i forhold til å sikre seg tilstrekkelig med vakter Høyt sykefravær på ansatte med årsarbeidstid gir liten gevinst Tiltak 20: Kutte pott til personlige koordinatorer Beskrivelse: Det ble i rådmannens ledergruppe i vedtatt å gi personlige koordinatorer funksjonstillegg. Det er ikke iverksatt noe funksjonstillegg da systemkoordinator har meldt utfordringer ved å iverksette et system for det. Utfordringen ved tidligere organisering: Summen som er avsatt dekker ikke funksjonstillegg for alle koordinatorer, og det har vært vanskelig å administrere/iverksette det. Forventet gevinst: kr Utfordring med ny organisering: Det er fortsatt en stor utfordring å rekruttere nok personlige koordinatorer og sikre kvalitet i arbeidet. Tiltak 21: Beskrivelse og konsekvenser av å legge ned Sætre alders- og sykehjem Beskrivelse av institusjonstjenesten/heldøgnsomsorg i Elverum kommune: Dette tiltaket er foreslått som en mulighet for å saldere budsjettet for 2015, og kan således ikke representere en del av innsparingen som er krevet i prosjektet Kontinuerlig forbedring. Bakgrunn for tiltaket er arbeidet frem i arbeidsgruppen. Gjennomføring av dette tiltaket er også en forutsetning for å redusere bruk av UK døgn på sykehuset (tiltak nr. 25) og redusere bruk av korttidsplasser i Løten kommune (tiltak nr. 26). Elverum kommune har pr. i dag 196 institusjonsplasser fordelt på 4 sykehjem. 30 av institusjonsplassene er aldershjemsplasser ved Sætre alders- og sykehjem. Aldersavdelingen er lite tilrettelagt for sykehjemspasienter og blir fort en avdeling med høyere kostnader enn budsjettert da avdelingen belegges med sykehjemspasienter. Kommunen har tilrettelagte plasser for personer med demens på Lyngholtet sykehjem (24 plasser), Jotunhaugen sykehjem (8 plasser) og Moen sykehjem avd. 1 (7 plasser). Korttidsplassene er plassert på Moen sykehjem avd. 3. Kommunen har 8 R

40 rehabiliteringsplasser lokalisert på Jotunhaugen sykehjem. Elverum kommune kjøper to institusjonsplasser av Løten kommune siden juni 2014, som et tiltak for å redusere bruk av betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter på sykehuset. Elverum kommune mangler i dag heldøgnsbemannet omsorgsbolig og er en institusjonstung kommune. Moen sykehjem, gammel del, trenger omfattende utbedring av brannforebyggende tiltak. Strakstiltak brannsikkerhet gjennomføres i Resten av branntiltakene må gjennomføres i 2017, da pasienter fra gammel del kan flytte til Helsehuset. Beskrivelse av byggeprosjekt : Det er vedtatt en utbygging av Helsehuset, som skal være ferdig i Det planlegges å flytte to avdelinger fra Moen sykehjem (gammel del) over til Helsehuset i tillegg til rehabiliteringsavdeling fra Jotunhaugen sykehjem. Utbygging av Helsehus vil også innbefatte etablering av nye lovpålagte senger (fra 2016) for øyeblikkelighjelp (interkommunalt tilbud), samt ta imot utskrivningsklare pasienter. Elverum kommune vil med et Helsehus få samlet alle korttids- og rehabiliteringsplasser. Et helsehus med det innhold som er skissert vil kunne bety mye for fremtidig rekruttering av kompetent arbeidskraft, noe som vil være avgjørende for å sikre god kvalitet på kommunens helse- og omsorgstjenester. Helsehusprosjektet er en forutsetning for å frigjøre Moen sykehjem til omfattende utbedring av branntiltak i «gammel del». Strakstiltak brannsikkerhet gjennomføres i Resten av branntiltakene gjennomføres når helsehuset står ferdig 2017, og pasienter kan flytte fra Moen sykehjem til helsehuset. Det planlegges videre å etablere nye vedtatte omsorgsboliger på Moen sykehjem etter rivning av gammel del. Omsorgsbolig etablert i nær tilknytting til døgnbemannet base, gir høyere uttelling på investeringstilskudd fra Husbanken. Forprosjekt for 24 omsorgsboliger for personer med demens ferdigstilles høsten 2014, og vil øke den totale dekningsgraden for heldøgns omsorgsplasser (institusjonsplasser og omsorgsboliger med døgnbemanning 80 år +). Omsorgsboligen skal døgnbemannes og forventes å ta av presset på behov for heldøgnstjenester til denne målgruppen. Omsorgsboligene plasseres på tomten ved Jotunhaugen sykehjem og omsorgsbolig, dette for å sikre fremtidig bruk av personell og kompetanse på tvers av ulike tjenestenivå. Bakgrunn/analyse: I følge rapporten fra Agenda Kaupang har pleie og omsorg et behov for pleie- og omsorgstjenester som ligger 10,8 % over gjennomsnittet for alle landets kommuner i Dette skyldes høyere andel år, år, over 90 år og ikke gifte 67 år og over, enn landsgjennomsnittet. Utgiftene ligger omtrent på gjennomsnittsnivået for kommunegruppe 7. Videre sier rapporten at hvis Elverum legger seg på samme utgiftsnivå som Kongsvinger og Ringsaker, kan kommunen spare mill. kr. Legger Elverum seg på samme kostnadsnivå som gjennomsnittet for kommunegruppe 7 pr. relevante innbygger, må kommunen bruke ca. kr mer til formålet pleie og omsorg. Videre viser rapporten til at Elverum har en forholdsvis høy andel sykehjemsplasser, men har en tilsvarende lav andel korttidsplasser og andel boliger med heldøgns bemannede omsorgsboliger. De sammenligningskommunene som driver billigst innenfor pleie og omsorg, har en mye høyere andel korttidsplasser enn Elverum. Flere har satset bevisst på pleie og omsorg i hjemmet, inkludert tilbud til eldre over 80 år og 40

41 Kostnadsgjennomgang fase 2 - Tiltaksutvikling omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Stjørdal som driver betydelig rimeligere enn Elverum, gir i snitt mer enn dobbelt så mye hjemmesykepleietjenester som Elverum. I tillegg har Elverum en utfordring med gjennomstrømningen på korttidsplassene og lav dekning lege- og fysioterapitimer pr. beboer. Rapporten konkluderer med at kostnadene i Elverum er på nivå med gjennomsnittet i kommunegruppe 7, men at det kan være mulig å redusere utgiftene med 3,4 mill. kr ved å vri tjenesten i retning hjemmebasert omsorg. Sektorsjefen knytter usikkerhet til hvorvidt det kan la seg gjennomføre en reduksjon tilsvarende 22 årsverk med virkning allerede fra medio 2015, hvor tiltak er vridning av tjenesten. Som omsorgsplan påpeker skal tjenesten gis på det laveste effektive omsorgsnivå, og at bruker skal få bo i eget hjem så lenge som mulig. En vridning av tjenestene fra institusjon til hjemmebasert profil vil måtte gjennomføres i flere trinn over flere år: Trinn 1: Opprettholde dagens dekningsgrad for institusjonsplasser og døgnbemannet omsorgsboliger o Redusere antall institusjonsplasser og samtidig styrke hjemmebaserte tjenester gjennom å etablere døgnbemanning i omsorgsbolig for eldre over 80 år. Trinn 2: Øke den totale dekningsgrad for institusjonsplasser og døgnbemannet omsorgsboliger for eldre over 80 år o Øke antall omsorgsboliger med døgnbemanning for eldre over 80 år gjennom vedtatte: utbygging av 24 omsorgsboliger for personer med demens utbygging av 40 omsorgsboliger Ser vi på den samlede dekningsgraden for hjemmebaserte tjenester og institusjons plasser i forhold til antall eldre over 80 år, ligger Elverum med en dekningsgrad på 41,2 %. De andre kommunene vi blir sammenlignet med i rapporten, ligger alle høyere enn Elverum. Derfor vil det ikke være mulig å redusere andel institusjonsplasser uten at dette kompenseres med andre omsorgstilbud, derav heldøgns bemannede omsorgsboliger. Selv om andel antall eldre 80 år + vil bli noe redusert i de nærmeste årene, øker antallet eldre over 90 år. Skal man beholde dagens dekningsgrad ser man for seg følgende strategisk utvikling: R

42 Antall plasser/leiligheter Strategisk utvikling av antall plasser med heldøgns bemanning i Elverum fra 2014 til 2040 i forhold til å sikre en dekningsgrad på 21-24% av andel innbyggere 80 år og eldre fra Omsorgsboliger med heldøgns bemanning Institusjonsplasser Et slikt antall heldøgns omsorgsplasser som beskrevet i figuren ovenfor, vil gi følgende dekningsgrad for innbyggere 80 år og eldre: Heldøgns omsorgsplasser for eldre 80 år og over 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Mål 2019 Antall plasser på institusjon Institusjonsplasser - dekningsgrad 17,79 % 14,63 % 15,20 % 15,17 % 15,15 % 15,44 % Antall omsorgsboliger med heldøgns bemanning Omsorgsboliger med heldøgns bemanning 0,00 % 2,35 % 2,92 % 5,77 % 6,26 % 6,87 % Total dekningsgrad (antall plasser/antall eldre 80 +)17,79 % 16,98 % 18,13 % 20,94 % 21,41 % 22,31 % Tiltakspakke strukturelle og prosessuelle grep vridning av tjenesten i retning av hjemmebaserte tjenester: Beskrivelse av tiltakspakke: Redusere antall institusjonsplasser. Sætre alders- og sykehjem legges ned med totalt 40 plasser, hvorav 30 er aldershjemsplasser og 10 sykehjemsplasser. Aldershjemsplassene er i hovedsak belagt med pasienter med helse- og omsorgsbehov tilsvarende sykehjemsnivå, og medfører ofte ekstra innleie på grunn av lav bemanning og uegnede lokaler. Sætre opplever utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde personalet. Offentlig kommunikasjonsmidler er knyttet til skoleruten, og det er derfor behov for annen transport ved besøk til alders- og sykehjemmet. Legge ned Sætre dagaktivitetstilbud. Tjenesten er åpent 3 dager pr. uke, og det er brukere som bor i eget hjem som har vedtak på dagaktivitetstilbudet. Brukere vil bli forsøkt overført til dagaktivitetstilbud ved Moen sykehjem. Dette medfører ikke redusert behov for transport. Bemanning på 0,6 årsverk overføres til dagaktivitetstilbudet ved Moen sykehjem, og vil medføre at flere brukere kan få tilbud om dagaktivitet. Flytte basen for hjemmebaserte tjenester, avdeling Sætre til sentrum. Avdelingen yter hjemmebaserte tjenester til den østre del av befolkningen, og også det siste året til mange brukere bosatt i sentrum. Økt antall korttidsplasser. Fordoble antall korttidsplasser ved å gjøre om alle plasser i 2. et. på Moen sykehjem til korttidsplasser i påvente av flytting til 42