Potensielle og faktiske pendlingsregioner

Transkript

1 Dag Juvkam Potensielle og faktiske pendlingsregioner En regioninndeling og kommuneklassifisering NOTAT 2000:130

2 1 Forord Dette notatet er skrevet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet. Departementet ønsket i utgangspunktet en sammenstilling av tre tema: 1. Normativt pendlingsomland til sentre av ulik størrelse, basert på reiseavstand og tid 2. Faktisk pendlingsomland til sentre av ulik størrelse 3. Avstandssoner på 30 og 60 kilometer rundt sentre av ulik størrelse, uavhengig av topografi. De to første momentene har dannet grunnlaget for denne nye regionale inndelingen, mens det siste kun har blitt kartframstilt med tanke på sammenligning med den regionale inndelingen. NIBR, desember 2000 Steinar Johansen Forskningsleder

3 2 Innhold Forord...1 Sammendrag Innledning Klassifiseringene som ligger til grunn Grunnleggende prinsipper og skillelinjer Potensielle pendlingsomland Standard for kommuneklassifisering Tettsteder og tettstedspar med innbyggere Faktiske pendlingsomland Helvigs kommunetypifisering Pendlingsretning Prinsipper for danning av pendlingsregioner Regler Senterkommuner Omland Noen konsekvenser av reglene Kodesystem De enkelte kodeelement Gruppering av kodeelement Oversikt over kommunenes grunnkoder...16 Litteratur...21 Vedlegg 1 Oversikt over de enkelte pendlingsomland...22

4 3 Sammendrag Dag Juvkam Potensielle og faktiske pendlingsregioner En regioninndeling og kommuneklassifisering Det finnes en tradisjon i Norge for å dele inn landet i regioner rundt utvalgte sentre. Slike inndelinger kan utføres på flere måter, der de mest framherskende har vært inndelinger etter hvor stor andel av omegnskommunenes arbeidsstyrke som pendler inn til sentrene og inndelinger etter hvor nær de ulike kommunene ligger sentrene i reisetid. Helvigs (1995) regioninndeling, også gjengitt i St meld 32 ( ) er et eksempel på den første inndelingsmåten, der han deler sentrenes omland i forstadskommuner, pendlingskommuner og periferikommuner. SSBs sentralitetsinndeling i Standard for kommuneklassifisering er et eksempel på den andre inndelingsmåten, der reisetidskravene mellom senter og omland varierer fra 45 til 90 minutter, avhengig av sentrenes innbyggertall og bredden i deres arbeidsplasser og tjenesteyting. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har NIBR laget en regional inndeling som, med utgangspunkt i de to nevnte inndelingene, avgrenser pendlingsomland ut fra pendlingsomfang, retningen på pendlingen og reisetid. Rent teknisk, benyttes en treleddet grunnkode til dette avgrensningsarbeidet. De tre elementene kalles pendlingsstatus, pendlingsretning og sentralitet. Under pendlingsretning etableres det pendlingsomland rundt utvalgte sentre etter omfanget av pendling inn mot senteret. Selve senternivået deles i to, sentralsteder og småsenter uten pendlings- og/eller forstadskommuner, mens omlandet deles i forstadskommuner og pendlingskommuner, der distriktskommuner med pendling over et visst nivå også kan innregnes. Blant distriktskommunene finnes det i tillegg ei gruppe med særlig liten pendling til andre kommuner. Denne gruppen knyttes aldri opp mot noe senter. De ulike gruppene kodes fra A til F. Kodene for pendlingsretning og sentralitet går fra 0 til 4, og tar utgangspunkt i en fordeling av senterkommunene på ulike senternivå, kodet 1-4. Under pendlingsretning tildeles kommunene kode etter senternivået til den senterkommunen pendlingen er størst mot, men der kode 0 tildeles når andelen av de sysselsatte som pendler mot et senter faller under et definert minstenivå. Koden for sentralitet tildeles ut fra senternivået til det største senteret som ligger innenfor nærmere bestemte reisetidskrav fra omegnskommunen. Kode 0 tildeles når kommunen ligger utenfor reisetidskravene til alle senterkommuner. Inndelingen gir grunnlag for å beskrive landet og bosettingsmønsteret som et system av mer eller mindre urbane og sentrale, eller landlige og perifere, regioner. En kan også bruke inndelingen til å gruppere kommunene i forskjellige kategorier, dersom en heller vil belyse kommunetyper enn regioner.

5 4 1 Innledning Dette arbeidet er et forsøk på å sammenføye en regioninndeling basert på faktisk pendlingsomland med en inndeling basert på potensielt pendlingsomland. Arbeidet er bestilt av Kommunal- og regionaldepartementet. Formålet med inndelingen er å dekke et videst mulig spekter av inndelingsbehov knyttet til analyser der forholdet senter-omland og aksen senter-periferi er sentral. I tillegg er det et formål å klargjøre forholdet mellom faktiske pendlingsomland og potensielt pendlingsomland. Ut fra formålet er det behov for en fleksibel inndeling, der det både må være kodeelementer for faktisk og for potensielt pendlingsomland. De to behovene er ivaretatt ved bruken av tre kodeelement. Det første kodeelementet inndeler kommuner etter omfanget av pendling til utvalgte sentre, det andre inndeler dem etter senternivået til det senteret pendlingen er mest omfattende til, og det tredje inndeler dem etter senternivået til det største tettstedet som ligger innenfor nærmere avgrensede reisetidskrav fra kommunen. I inndelingen har det ikke blitt tatt hensyn til om omegnskommuner hører naturlig sammen. De eneste kriteriene for arbeidet er forholdet mellom senternivåer og mellom sentrene og deres omland. Ved bruken av inndelingen kan en velge å benytte ett enkelt kodeelement, eller en kan se to eller alle tre elementene i sammenheng. En kan videre benytte en gruppering av kommuner i regioner, som f.eks. Bergensregionen, eller en gruppering etter felles karakteristika, som f.eks. at kommunene er forstadskommuner. En kan også få fram en nyansering av forholdet mellom den pendlingen som faktisk finner sted og den pendlingen en skulle forvente fra ulike kommuner basert på en felles, nasjonal mal for reiseavstand til sentre på ulike tettstedsnivå. Inndelingen munner altså ikke ut i én enkelt regioninndeling, men snarere i et sett av muligheter. Disse mulighetene er nærmere beskrevet i kapittel 4. Hvilke koder den enkelte kommunen er tildelt kan tabellarisk leses ut av oversikten i kapittel 5. Vedlegg 1 gir en oversikt over pendlingsomland basert på faktisk pendling. Den som er interessert i å få vite mer om de inndelingene som dette arbeidet tar utgangspunkt i kan lese kapittel 2. Dersom en er interessert i å forstå hvordan den nye inndelingen er skapt, er dette nødvendig for å kunne følge med i gjennomgangen av prinsippene for denne inndelingen, slik de gjennomgås i kapittel 3 og kodesystemet slik det gjennomgås i kapittel 4.

6 2 Klassifiseringene som ligger til grunn Grunnleggende prinsipper og skillelinjer De grunnleggende prinsippene for avgrensningen av arbeidsmarkedsomland knytter seg til to forhold; den minste geografiske enhet for inndelingen og grupperings- og /eller kjedingsprosedyrer (Lie 2000). I dette og de fleste andre arbeider er minste geografiske enhet kommune. Alternativene til kommune som miste enhet i slike arbeider er å etablere enheter som er mindre enn dem. I dette arbeidet er valget gjort ut fra rent praktiske forhold; tiden stilt til disposisjon tillater ikke det tidkrevende arbeid med enheter mindre enn kommune. Når dette er sagt, må det imidlertid tilføyes at kommunens betydning som administrativt nivå under enhver omstendighet tilsier at det bør foreligge regionale inndelinger med basis i dette nivået. Når det gjelder grupperings- og/eller kjedingsprosedyrer for danningen av funksjonelle regioner går det grunnleggende skillet mellom oppdelende og agglomerative prosedyrer, der en ved de agglomerative suksessivt slår sammen de minste geografiske enhetene til større, uten at en på forhånd har avgrenset hvilke sentre som skal danne grunnlaget for regionene. De oppdelende prosedyrene tar utgangspunkt i en teori eller idé om hva som skiller regioner fra hverandre, og har vanligvis en senterstruktur som forutsetning. Med en slik prosedyre finner en derfor først fram til sentrene som skal inngå, og den senterstrukturen disse eventuelt skal danne, før en så grupperer de øvrige enhetene til denne strukturen. De arbeidene som dette arbeidet bygger videre på er basert på oppdelende prosedyrer. 2.2 Potensielle pendlingsomland De potensielle pendlingsomlandene, slik de etableres her, kombinerer to inndelinger av senterstruktur og omland som samlet dekker tettsteder med fra om lag 2000 innbyggere og oppover. De to inndelingene er nærmere beskrevet under og 2.2.2, og inndelingen er kartmessig gjengitt i vedlegg Standard for kommuneklassifisering Det finnes etter hvert en del eksempler på inndelinger av norske kommuner etter sentralitet. Den mest kjente av dem er integrert i Statistisk sentralbyrås Standard for kommuneklassifisering Sentralitetsinndelingen tar utgangspunkt i tettsteders størrelse og funksjonsinnhold, der tre størrelsesgrupper skilles ut. Tettsteder på nivå 3 skal vanligvis ha et folketall på minst og ellers ha funksjoner som et landsdelssenter. På nivå 2 skal tettstedene vanligvis

7 6 ha mellom og innbyggere, og på nivå 1 mellom og Det finnes ikke klare kriterier for nødvendig funksjonsinnhold, slik at grensetilfeller vurderes individuelt. Tettstedene på de ulike nivåene er: Nivå 3: Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Nivå 2: Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Drammen, Kongsberg, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Arendal, Sandnes, Haugesund, Molde, Kristiansund, Ålesund, Bodø, Narvik, Mo i Rana og Harstad. Nivå 1: Askim, Mysen, Ski, Ås, Drøbak, Nesoddtangen, Jessheim, Råholt, Brumunddal, Kongsvinger, Elverum, Raufoss, Hønefoss, Hokksund, Krokstadelva, Mjøndalen, Holmestrand, Notodden, Kragerø, Grimstad, Lillesand, Mandal, Flekkefjord, Vennesla, Egersund, Bryne, Kopervik, Åkrehamn, Leirvik, Odda, Vossevangen, Osøyro, Askøy, Florø, Førde, Spjelkavik, Ørsta, Orkanger, Steinkjer, Namsos, Stjørdalshalsen, Levanger, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Fauske, Svolvær, Hammerfest, Vadsø og Alta. Kommunene får sentralitetskode ut fra arbeidsreiseavstand målt i tid fra største tettsted, eventuelt administrasjonssted til sentrum av tettsteder på høyest mulig nivå. Til tettsteder på nivå 3 er reisetidskravet 75 minutter (for Oslo 90 minutter), for nivå 2 60 minutter og nivå 1 45 minutter. Kommuner som ikke fyller noen av kravene gis sentralitet 0. Reisetiden er beregnet ut fra raskeste framkomstmiddel, fly unntatt. For kollektive transportmidler stilles det krav om et tilfredsstillende antall avganger på de tidene av døgnet det er flest pendlingsreiser. I tillegg til det potensielle dagpendlingsomlandet som denne inndelingen skaper, er det i tillegg beregnet et såkalt dagpendlingsomland til landsdelssentrene. Alle kommuner der reisetiden inn til landsdelssentrene er under 2,5 timer (for Oslo 3 timer) tildeles en A, mens de øvrige kommunene tildeles en B. Dagsreisene vurderes kun ut fra bruk av kollektive transportmidler, fly unntatt. Disse bokstavkodene tas det ikke hensyn til i dette arbeidet Tettsteder og tettstedspar med innbyggere Ivar Lie (1995) har dokumentert en videre inndeling av senterstrukturen i Norge ved å etablere et nivå for sentre eller grupper av sentre med stort sett 2000 til 5000 innbyggere, men der steder med ned til 1500 innbyggere er tatt med. Potensielt pendlingsomland er avgrenset til 30 minutters reisetid. Denne videre inndelingen er kun gjennomført i kommuner med sentralitetsnivå 0, altså kommuner som ligger utenfor de etablerte tettstedsnivåene i Standard for kommuneklassifisering. Med opprettelsen av det nye nivået justeres kodingen slik at kommuner som før hadde kode 3 får kode 4, de som hadde kode 2 får kode 3, tidligere kode 1 blir 2, mens det nye senternivået tildeles kode 1. Det nye senternivået er basert på følgende sentre, der to sentre innenfor en kommune betyr at de sammen danner grunnlaget for etablering på nivået: Innbygda og Nybergsund (Trysil), Tynset, Vinstra (Nord-Fron), Otta og Dale (Sel), Fagernes, Nesbyen (Nes), Gol, Ål, Geilo (Hol), Bø (i Telemark), Rjukan, Farsund, Sauda, Svortland og Rubbestadnes (Bømlo), Husnes og Sunde (Kvinnherad), Nordheimsund og Øystese (Kvam), Høyanger og Dale (Høyanger), Hermansverk og Leikanger (Leikanger), Sogndal, Øvre Årdal og Årdalstangen (Årdal), Måløy og Raudeberg (Vågsøy), Nordfjordeid (Eid), Sandane (Gloppen), Stryn, Fosnavåg (Herøy), Stranda, Åndalsnes,

8 Sunndalsøra (Sunndal), Surnadalsøra og Skei (Surnadal), Kyrksæterøra (Hemne), Brekstad og Uthaug (Ørland), Oppdal, Røros, Rørvik (Vikna), Ørnes (Meløy), Lødingen, Leknes og Gravdal (Vestvågøy), Stokmarknes og Melbu (Hadsel), Myre (Øksnes), Sortland, Andenes (Andøy), Setermoen (Bardu), Andselv (Målselv), Finnsnes (Lenvik), Skjervøy, Storslett og Sørkjosen (Nordreisa), Vardø, Honningsvåg (Nordkapp), Lakselv (Porsanger), Karasjok, Båtsfjord og Kirkenes, Hesseng og Bjørnevatn (Sør-Varanger). Av senterkommuner i Lies inndeling har Bømlo i dette arbeidet blitt utelatt som senterkommune, mens Dombås i Dovre kommune har blitt lagt til ut fra betydningen for sysselsettingen i Lesja og Folldal. Noen mindre tettsteder på andre sentralitetsnivå enn 0 har blitt lagt til Lies liste for på denne måten å gi et mer korrekt regionalt bilde i visse deler av landet. Dette betyr at Bjørkelangen/Aursmoen (Aurskog-Høland), Risør, Ulsteinvik og Verdalsøra (Verdal) har blitt tatt med som ekstra sentre. Av disse påvirker Verdal kun senterstrukturen, mens de tre øvrige også påvirker den øvrige klassifiseringen. Volda har blitt løftet opp på samme nivå som Ørsta, dvs. på nivå 2, ettersom disse to tettstedene betraktes som likeverdige. Det er derfor unaturlig å legge Volda til det nye, lavere sentralitetsnivå Faktiske pendlingsomland De faktiske pendlingsomlandene, slik de etableres her, har to ulike innretninger. Det første delelementet viser en justert utgave av et arbeid som fordeler kommunene i et senter-periferispenn ut fra pendlingsomfang. Denne inndelingen er nærmere beskrevet under 2.3.1, og er kartmessig gjengitt i vedlegg 2. Det andre delelementet er en inndeling som er bygd opp på samme måten som målet knyttet til potensielle pendlingsomland (se 2.2.1). Forskjellen er at en i dette tilfellet tildeler koder ut fra faktisk pendling, og ikke potensiell pendling. Inndelingen er nærmere beskrevet under Helvigs kommunetypifisering Magne Helvigs kommunetypifisering (1994) er basert på pendlingsfrekvenser til utvalgte sentre i De utvalgte senterkommunene skal ha minst 7500 innbyggere, derav minst (50%) i sentraltettstedet. Den byregionen som dannes skal ha minst innbyggere. De oppsatte kravene fravikes i visse tilfeller for mindre steder. I to tilfeller der store tettsteder er sammenvokst blir begge kommunene de inngår i betraktet som senterkommuner. Det gjelder Skien/Porsgrunn og Stavanger/Sandnes. Utvalget av senterkommuner knytter seg til følgende tettsteder: Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Askim, Oslo, Hamar, Kongsvinger, Brumunddal, Elverum, Lillehammer, Gjøvik, Drammen, Kongsberg, Hønefoss, Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Notodden, Kragerø, Arendal, Grimstad, Kristiansand, Mandal, Flekkefjord, Egersund, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Bergen, Leirvik, Odda, Vossevangen, Florø, Førde, Molde, Kristiansund, Ålesund, Ørsta, Trondheim, Orkanger/Fannrem, Steinkjer, Namsos, Stjørdalshalsen, Levanger, Bodø, Narvik, Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana, Fauske, Harstad, Tromsø, Finnsnes, Hammerfest, Vadsø og Alta. Dette gir i alt 61 tettsteder, mot Standard for kommuneklassifiserings 81. Av tettstedene som er inkludert i kommuneklassifiseringen har 21 blitt utelatt av Helvig, mens Finnsnes har blitt tatt med ekstra. De tettstedene Helvig utelater er alle på nivå 1 i kommuneklassifiseringen. De er: Mysen, Ski, Ås, Drøbak, Nesoddtangen, Jessheim,

9 8 Råholt, Raufoss, Hokksund, Krokstadelva, Mjøndalen, Lillesand, Vennesla, Bryne, Kopervik, Åkrehamn, Osøyro, Askøy, Spjelkavik, Brønnøysund og Svolvær. Nesten alle disse tettstedene ligger i kommuner med omfattende innpendling til større sentra. De øvrige er stort sett tettsteder med under 5000 innbyggere men med stort funkjsonsinnhold. Ut over senterkommunene definerer Helvig tre kommunetyper. Disse tre defineres ut fra pendlingsfrekvens inn til senterkommunene. En forstadskommune har minst 30 prosent innpendling til en senterkommune, en pendlingskommune fra 15 til og med 29 prosent, og en perifierkommune under 15 prosent innpendling. De oppsatte kravene følges ikke slavisk. I dette arbeidet deles Helvigs senterkommuner i to grupper etter regional styrke, og periferikommunene deles i to etter pendlingsomfang til andre kommuner. Prinsippene for denne delingen er nærmere beskrevet under Pendlingsretning For å kunne se retningen på pendlingen i sammenheng med senterstørrelsen på den kommunen pendlingen er sterkest mot, etableres det i dette arbeidet et kodeelement som kalles pendlingsretning. I dette kodeelementet tas det utgangspunkt i de senternivåene som har blitt gjennomgått i forbindelse med de potensielle pendlingsomlandene. Forskjellen fra dette kodeelementet består i at kode for pendlingsretning tildeles ut fra nivået på det senteret som pendlingen er sterkest mot, og ikke ut fra nærmere fastsatte arbeidsreiseavstander. Det settes et minstenivå for pendling på fem prosent fra en omegnskommune til en senterkommune. Ved pendling under dette nivået blir koden 0. For senterkommuner settes koden lik senterets nivå i tettstedshierarkiet.

10 9 3 Prinsipper for danning av pendlingsregioner Det skulle tilsynelatende være en enkel sak å slå sammen de ulike klassifiseringene som er benyttet her til et større hele, ettersom både Standard for kommuneklassifisering (Statistisk sentralbyrå 1994), med Lie (1995), pendlingsretningskriteriet som etableres her, samt Helvig, (1995) tar utgangspunkt i et by-landperspektiv, der byene representeres av utvalgte tettsteder som det etableres pendlingsomland rundt. De grunnleggende valgene knyttet seg til at ettersom Helvig ikke skiller mellom sentralsteders nivå i tettstedshierarkiet, inngår dette som en selvfølge fra Standard for kommuneklassifisering; en må kunne skille småsteder og Oslo sentralitetsmessig. Det viktige elementet hos Helvig som må inngå i inndelingen er det funksjonelle forholdet mellom senter og omland, dvs. skillet mellom senterkommuner, forstadskommuner, pendlingskommuner og det han velger å kalle periferikommuner. Det er imidlertid en rekke ulike problemer som dukker opp når sammenslåing skal foretas. De knytter seg ikke minst til utvalget av sentre. Dette utvalget må gjøres likt for de to grunnleggende arbeidene som slås sammen; Helvigs og Statistisk sentralbyrås. Når ei utgangsliste først er etablert, oppstår problemer knyttet til hvilke av de utvalgte stedene som likevel bør utelates ut fra at de har tette bånd til større sentre. I forholdet mellom faktiske og potensielle pendlingsomland har det stått sentralt å få formet en inndeling som kan få fram samsvar og avvik mellom dem best mulig. Av slike hensyn har to nye grupper under pendlingsstatus blitt etablert. I denne sammenhengen er også det nye elementet pendlingsretning viktig, fordi dette betyr en mer direkte sammenligning av forholdet mellom pendlingsstatus og sentralitet. 3.1 Regler De klassifiseringene som ligger til grunn for dette arbeidet lar seg ikke samkjøre uten et sett styrende regler for forhold knyttet til hvilke kommuner som skal være senterkommuner. Plasseringen av kommunene har blitt avgjort av følgende: Senterkommuner En kommune med et sentralsted ifølge Standard for kommuneklassifisering eller Lie, men som er utelatt hos Helvig inkluderes blant senterkommunene dersom Helvig regner kommunen som periferikommune.

11 10 En kommune med et sentralsted som er utelatt hos Helvig inkluderes ikke blant senterkommunene dersom Helvig regner kommunen som forstadskommune. Dette senteret vil da være for underordnet et annet og viktigere regionalt senter. Kommunen som landets hovedflyplass ligger i, regnes som senterkommune. Denne regelen overstyrer regel 2, slik at Ullensaker, på tross av pendlingsomfanget til Oslo, regnes som senterkommune. En kommune med et sentralsted hos Helvig som er utelatt i kommuneklassifiseringen inkluderes på det nye senternivået for steder med under 5000 innbyggere. Dens omegnskommuner behandles klassifiseringsmessig i tråd med andre slike senteromland. En kommune som ut fra Helvigs definisjon er en pendlingskommune, men som innenfor grensene har et tettsted som i Standard for kommuneklassifisering eller hos Lie regnes som et sentralsted, inkluderes blant senterkommunene dersom 70 prosent eller mer av de yrkesaktive i kommunen arbeider i bostedskommunen. Kommuner som ikke oppfyller senterregel 5, men som er pendlingskommuner i utkanten av de faktiske pendlingsomlandene til landsdelssentre regnes som senterkommuner dersom de innenfor kommunegrensene har et tettsted som i Standard for kommuneklassifisering eller hos Lie regnes som sentralsted, og de samtidig har et omland med en eller flere pendlings- eller forstadskommuner lokalisert utenfor landsdelssenterets faktiske pendlingsomland. Alle kommuner med sentre ifølge regel 1-6 gis en kode fra 1-4 etter tettstedsnivå. En kommune med to tettsteder på ulike senternivå i Standard for kommuneklassifisering gis senternivå ut fra det tettstedet som har høyest tettstedsnivå. På det nye laveste senternivået skilles senterkommuner som sysselsetter minst 10 prosent av en eller flere omegnskommuners arbeidsstyrke ut fra de øvrige kommunene med småsentre. Todelingen på det laveste senternivået markeres kun under det første kodeelementet, pendlingsstatus. Kommuner med en særlig sentral betydning for handelen i en region inkluderes blant sentrene med pendling på minst 10 prosent selv om pendlingen faller noe under denne grensen. Sogndal og Sortland inkluderes på slikt grunnlag Omland Forstads- og pendlingskommuner: En kommune der minst 30 prosent av arbeidsstyrken pendler til én senterkommune regnes som forstadskommune, en kommune der fra 15 til 30 prosent av arbeidsstyrken pendler til én senterkommune regnes som pendlingskommune. Dette er identisk med kravene hos Helvig. De øvrige kommunene deles etter omlandsregel 5 og 6. Kommuner som fyller kravene til pendlingskommuner i forhold til minst to senterkommuner, eller som faller inn under omlandsregel 3 eller 6, knyttes i regional forstand til den senterkommunen som pendlingsstrømmen er sterkest til. Kommuner som faller utenfor de kriteriene for pendlingskommuner som gjengitt i omlandsregel 1 regnes likevel som pendlingskommuner dersom minst 30 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt utenfor bokommunen. Dette viser at pendlingen er omfattende, men ikke er innrettet mot én enkelt senterkommune.

12 Nabokommuner til Asker og Bærum plasseres pendlinsgmessig ut fra summen av pendling til Oslo, Bærum og Asker. Bak dette særhensynet ligger klassifiseringsmessige skjevheter som ellers oppstår av Bærums stilling som landets nest største tilpendlingskommune, og den omfattende pendlingen som også finnes til Asker. Ut fra disse kriteriene plasseres Røyken og Lier som forsteder til Oslo, og Hurum som pendlingskommune til Oslo. Distriktskommuner: For de kommunene som etter det øvrige klassifiseringsarbeidet hverken framstår som senter, forstads- eller pendlingskommuner etableres to grupper distriktskommuner. Skillet mellom dem etableres på grunnlag av pendling. Kommuner med under 15 prosent pendling til andre kommuner kan betraktes som kommuner med særlig liten pendling, og skilles derfor ut fra kommuner med mellom 15 og 30 prosent pendling. I de aller fleste tilfeller vil de av distriktskommunene som har lavest pendling være mindre sentrale enn de øvrige distriktskommunene. Kommuner med mellom 15 og 30 prosent pendling plasseres pendlingsmessig under en senterkommune dersom minst 5 prosent pendler til senterkommunen. Dersom pendlingen er lavere enn 5 prosent til alle sentre plasseres kommunen for seg selv Noen konsekvenser av reglene Grunnreglene betyr at en del av de senterkommunene vi i utgangspunktet etablerte ikke blir regnet som senterkommuner. For visse skyldes det at de er forsteder til senter på høyere nivå. Dette gjelder: Ski, Ås, Frogn (Drøbak), Nesodden, Nedre Eiker (Krokstadelva og Mjøndalen), Vennesla, Time (Bryne), Os og Askøy. Andre tettsteder, med tilhørende kommuner faller ut fordi de er pendlingskommuner med under 70 prosent av egen arbeidsstyrke i arbeid i egen kommune. Dette gjelder Lillesand og Karmøy (Kopervik og Åkrehamn) De senterkommunene som beholdes fordi de ligger i utkanten av det faktiske pendlingsomlandet til et landsdelssenter, og samtidig har en eller flere pendlings- eller forstadskommuner lokalisert utenfor landsdelssenterets faktiske pendlingsomland er Askim, Eidsvoll (Råholt) og Aurskog-Høland (Bjørkelangen/Aursmoen). Spjelkavik tettsted påvirker ikke klassifiseringen ut fra regelen om at en kommune med to tettsteder på ulike senternivå i Standard for kommuneklassifisering gis senternivå ut fra det tettstedet som har høyest tettstedsnivå. I Ålesund kommune betyr dette at Spjelkavik må vike for Ålesund tettsted.

13 12 4 Kodesystem 4.1 De enkelte kodeelement Som allerede nevnt, har en i dette arbeidet lagt opp til en treleddet grunnkode for belysning av arbeidsmarkedsomland. De to første kodeelementene knytter seg til faktisk pendling. Det første av disse kodeelementene kalles her pendlingsstatus. Fordelingen av kommuner etter dette kodeelementet er kartmessig gjengitt i vedlegg 2. Grupperingen og kodene er som følger: A - sentralsteder B - småsenter uten forstads- og pendlingskommuner C - forstadskommuner D - pendlingskommuner E - distriktskommuner - pendling (15-29 prosent utpendling) F - distriktskommuner - lite pendling (under 15 prosent utpendling) Det andre kodeelementet som belyser faktisk pendling klassifiserer kommunene etter tettstedsnivået til det senteret kommunen har størst pendling til. Dette kodeelementet kalles pendlingsretning. Fordelingen av kommunene etter dette kodeelementet er kartmessig gjengitt i vedlegg 3. Kodingen for pendlingsretning er: 0. ikke pendling over kriteriekrav til noen kommune med sentralsted 1. pendling over kriteriekrav til kommune med sentralsted på nivå 1 2. pendling over kriteriekrav til kommune med sentralsted på nivå 2 3. pendling over kriteriekrav til kommune med sentralsted på nivå 3 4. pendling over kriteriekrav til kommune med sentralsted på nivå 4 Det tredje kodeelementet viser til potensielle pendlingsomland slik disse er definert i Standard for kommuneklassifisering 1994 supplert med Lie (1998). Dette kodeelementet kalles sentralitet. Kodingen for sentralitet er: 0. ikke innenfor reiseavstandskriteriene til tettsted på noe etablert nivå 1. innenfor reiseavstandskriteriene til tettsted på nivå 1, men utenfor reisetidskriteriene til tettsteder med høyere sentralitetsnivå

14 2. innenfor reiseavstandskriteriene til tettsted på nivå 2, men utenfor reisetidskriteriene til tettsteder med høyere sentralitetsnivå 3. innenfor reiseavstandskriteriene til tettsted på nivå 3, men utenfor reisetidskriteriene til tettsteder med høyere sentralitetsnivå 4. innenfor reiseavstandskriteriene til tettsted på nivå 4 Det kan i ulike sammenhenger, som f.eks. ved kartbruk, være behov for en nærmere navnsetting av kodene. Pendlingsstatus er allerede gitt slike navn. For pendlingsretning og sentralitet brukes følgende begreper: 0 - minst sentrale kommuner 1 - lite sentrale kommuner 2 - noe sentrale kommuner 3 - sentrale kommuner 4 - særlig sentrale kommuner Den treleddede koden får dermed følgende oppbygging: pendlingsstatus - pendlingsretning - sentralitet Gruppering av kodeelement Den treleddede koden betyr at det enkelte kodeelementet kan ses for seg, eller sammen med et hvilket som helst annet kodeelement etter behov. Slike grupperinger er hovedsakelig interessante i de tilfellene der formålene er å følge utviklingsforløp i kommuner med visse felles arbeidsmarkedsomlandskarakteristika. Ettersom det finnes 89 mulige kombinasjoner av kodeelement, er det gode grunner til å slå sammen kombinasjonsmulighetene til større grupper. Gruppert med utgangspunkt i faktiske pendlingsomland kan kodene f.eks. grupperes på følgende måte: Senterkommuner: A-4-4 Landsdelssenter A-3-3, A-3-4 By A-2-2, A-2-3, A-2-4 Småby A-1-1, A-1-2, A-1-3, A-1-4 Senter B-1-1, B-1-2, B-1-3, B-1-4 Småsenter Forsteder: C-4-4, C-4-3, C-4-2, C-4-1, C-4-0 Forstadskommune til landsdelssenter C-3-3, C-3-4, C-3-2, C-3-1, C-3-0 Forstadskommune til by C-2-2, C-2-4, C-2-3, C-2-1, C-2-0 Forstadskommune til småby C-1-1, C-1-4, C-1-3, C-1-2, C-1-0 Forstadskommune til småsenter Pendlingskommuner: D-4-4, D-4-3, D-4-2, D-4-1, D-4-0 Pendlingskommune til landsdelssenter

15 14 D-3-3, D-3-4, D-3-2, D-3-1, D-3-0 Pendlingskommune til by D-2-2, D-2-4, D-2-3, D-2-1, D-2-0 Pendlingskommune til småby D-1-1, D-1-4, D-1-3, D-1-2, D-1-0 Pendlingskommune til småsenter D-0-0, D-0-4, D-0-3, D-0-2, D-0-1 Pendlingskommuner uten pendlingsretning Periferikommuner med prosent utpendling: E-0-0, E-0-4, E-0-3, E-0-2, E-0-1 Periferikommune uten pendlingsretning E-4-0, E-4-4, E-4-3, E-4-2, E-4-1 Periferikommune rettet mot landsdelssenter E-3-0, E-3-4, E-3-3, E-3-2, E-3-1 Periferikommune rettet mot by E-2-0, E-2-4, E-2-3, E-2-2, E-2-1 Periferikommune rettet mot småby E-1-0, E-1-4, E-1-3, E-1-2, E-1-1 Periferikommune rettet mot småsenter Selvstendige periferikommuner (mindre enn 15 prosent utpendling): F-0-0, F-0-4, F-0-3, F-0-2, F-0-1 Periferikommuner med liten pendling Gruppert ut fra en kombinasjon av pendlingsstatus og potensielle pendlingsomland blir inndelingen en annen. En slik gruppering kan f.eks. gjøres på følgende måte: Senterkommuner: A-4-4 Landsdelssenter A-3-4, A-2-4, A-1-4, B-1-4 Senter i landsdelsomlandet A-3-3 By A-2-3, A-1-3, B-1-3 Senter i byomlandet A-2-2 Småby A-1-2, B-1-2 Senter i småbyomlandet A-1-1 Senter B-1-1 Småsenter Forstadskommuner: C-4-4, C-3-4, C-2-4, C-1-4 C-3-3, C-4-3, C-2-3, C-1-3 C-2-2, C-4-2, C-3-2, C-1-2 C-1-1, C-4-1, C-3-1, C-2-1 C-4-0, C-3-0, C-2-0, C-1-0 Pendlingskommuner: D-4-4, D-3-4, D-2-4, D-1-4, D-0-4 D-3-3, D-4-3, D-2-3, D-1-3, D-0-3 Forstadskommune i landsdelsseteromlandet Forstadskommune i byomlandet Forstadskommune i småbyomlandet Forstadskommune i småsenteromlandet Forstadskommune utenfor senteromland Pendlingskommune i landsdelssenteromlandet Pendlingskommune i byomlandet

16 D-2-2, D-4-2, D-3-2, D-1-2, D-0-2 D-1-1, D-4-1, D-3-1, D-2-1, D-0-1 D-4-0, D-3-0, D-2-0, D-1-0, D-0-0 Distriktskommuner: E-0-4, E-1-4, E-2-4, E-3-4, E-4-4, F-0-4 E-0-3, E-1-3, E-2-3, E-3-3, E-4-3, F-0-3 E-0-2, E-1-2, E-2-2, E-3-2, E-4-2, F-0-2 E-0-1, E-1-1, E-2-1, E-3-1, E-4-1, F-0-1 E-0-0, E-1-0, E-2-0, E-3-0, E-4-0, F-0-0 Pendlingskommune i småbyomlandet Pendlingskommune i småsenteromlandet Pendlingskommune utenfor senteromland Distriktskommuner i landsdelssenteromlandet Distriktskommuner i byomlandet Distriktskommuner i småbyomlandet Distriktskommuner i senter- og småsenteromlandet 15 Distriktskommuner utenfor senteromland På samme måten som sentrene her ble vist både som ulike senternivå og som senter innenfor omlandet til et større senter, kan en gjøre det samme med alle de andre typene kommuner som det opereres med. Det kan også fanges opp hvilke kommuner som går i en annen retning rent pendlingsmessig enn det de ulike potensielle pendlingsomlandene skulle tilsi. Når f.eks. Nord-Odal har fått koden D-4-3, viser dette at kommunen, på tross av å ligge utenfor Oslos potensielle pendlingsomland likevel har størst pendling til hovedstaden. Sentralitetskoden har kommunen blitt tildelt ut fra reisetidsavstanden til Hamar. En sammenligning av potensielt og faktisk pendlingsomland kan enten gjøres for kommuner med pendlingsstatus C og D alene, ettersom disse kommunene kan betraktes som det reelle pendlingsomlandet til sentrene, eller også med kommuner med pendlingsstatus E inkludert, der pendlingen kan sprike mer retningsmessig, og dessuten er av mindre omfang inn til sentrene. En del sentre ligger innenfor sentralitetsnivået til større sentre, og har derfor lavere kodeverdi for pendlingsretning enn for sentralitet. Eksistensen av mange slike sentre innenfor sentralitetsnivået til Oslo bidrar til å gi et større antall kommuner lavere verdi for pendlingsretning enn for sentralitet. Samtidig som Oslo altså er den kommunen i landet som i særklasse flest pendler til, betyr eksistensen av alle disse alternative sentrene i omlandet at ingen senterkommune har en så stor andel av kommunene innenfor sitt definerte potensielle pendlingsomland som faktisk har mest pendling rettet mot andre sentre.

17 16 5 Oversikt over kommunenes grunnkoder 0101 Halden A Moss A Sarpsborg A Fredrikstad A Hvaler C Aremark C Marker E Rømskog D Trøgstad D Spydeberg D Askim A Eidsberg A Skiptvet D Rakkestad E Råde D Rygge C Våler C Hobøl C Vestby C Ski C Ås C Frogn C Nesodden C Oppegård C Bærum C Asker C Aurskog- Høland A Sørum C Fet C Rælingen C Enebakk C Lørenskog C Skedsmo C Nittedal C Gjerdrum C Ullensaker A Nes D Eidsvoll A Nannestad D Hurdal D Oslo A Kongsvinger A Hamar A Ringsaker A Løten C Stange C Nord-Odal D Sør-Odal D Eidskog D Grue E Åsnes E Våler E Elverum A Trysil B Åmot E Stor-Elvdal E Rendalen E Engerdal F Tolga D Tynset A Alvdal D Folldal D Os D Lillehammer A Gjøvik A Dovre A Lesja D Skjåk E Lom E Vågå D Nord-Fron A-1-1

18 Sel A Sør-Fron D Ringebu E Øyer C Gausdal D Østre Toten D Vestre Toten A Jevnaker D Lunner C Gran D Søndre Land D Nordre Land E Sør-Aurdal E Etnedal D Nord-Aurdal A Vestre Slidre D Øystre Slidre D Vang E Drammen A Kongsberg A Ringerike A Hole C Flå D Nes A Gol A Hemsedal F Ål B Hol B Sigdal E Krødsherad E Modum E Øvre Eiker D Nedre Eiker C Lier C Røyken C Hurum D Flesberg C Rollag E Nore og E-0-0 Uvdal 0701 Borre A Holmestrand A Tønsberg A Sandefjord A Larvik A Svelvik C Sande C Hof D Våle D Ramnes C Andebu D Stokke C Nøtterøy C Tjøme C Lardal D Porsgrunn A Skien A Notodden A Siljan C Bamble C Kragerø A Drangedal D Nome D Bø A Sauherad D Tinn B Hjartdal D Seljord E Kviteseid E Nissedal E Fyresdal E Tokke E Vinje E Risør A Grimstad A Arendal A Gjerstad D Vegårshei D Tvedestrand D Froland C Lillesand D Birkenes D Åmli E Iveland D Evje og Hornnes E Bygland E Valle F Bykle F Kristiansand A Mandal A Farsund A Flekkefjord A Vennesla C Songdalen C Søgne C Marnardal D Åseral E-4-0

19 Audnedal E Lindesnes D Lyngdal D Hægebostad E Kvinesdal E Sirdal F Eigersund A Sandnes A Stavanger A Haugesund A Sokndal E Lund F Bjerkreim E Hå E Klepp C Time C Gjesdal C Sola C Randaberg C Forsand F Strand D Hjelmeland F Suldal F Sauda B Finnøy F Rennesøy C Kvitsøy D Bokn E Tysvær C Karmøy D Utsira E Vindafjord E Bergen A Etne E Ølen E Sveio C Bømlo D Stord A Fitjar C Tysnes E Kvinnherad B Jondal E Odda A Ullensvang D Eidfjord F Ulvik F Granvin E Voss A Kvam B Fusa E Samnanger C Os C Austevoll F Sund C Fjell C Askøy C Vaksdal D Modalen F Osterøy C Meland C Øygarden D Radøy D Lindås D Austrheim D Fedje E Masfjorden E Flora A Gulen E Solund F Hyllestad E Høyanger B Vik F Balestrand E Leikanger B Sogndal A Aurland F Lærdal F Årdal B Luster E Askvoll D Fjaler E Gaular D Jølster C Førde A Naustdal C Bremanger E Vågsøy A Selje D Eid B Hornindal D Gloppen B Stryn A Molde A Kristiansund A Ålesund A Vanylven E Sande E Herøy B Ulstein A Hareid D-1-3

20 Volda A Ørsta A Ørskog D Norddal F Stranda B Stordal F Sykkylven F Skodje C Sula C Giske C Haram F Vestnes F Rauma B Nesset D Midsund E Sandøy F Aukra D Fræna D Eide D Averøy E Frei C Gjemnes D Tingvoll D Sunndal A Surnadal B Rindal F Aure F Halsa F Tustna E Smøla F Trondheim A Hemne A Snillfjord D Hitra F Frøya F Ørland A Agdenes E Rissa E Bjugn D Åfjord F Roan F Osen E Oppdal B Rennebu E Meldal E Orkdal A Røros A Holtålen D Midtre Gauldal E Melhus C Skaun C Klæbu C Malvik C Selbu E Tydal F Steinkjer A Namsos A Meråker F Stjørdal A Frosta E Leksvik E Levanger A Verdal B Mosvik F Verran E Namdalseid E Inderøy D Snåsa F Lierne E Røyrvik F Namsskogan E Grong F Høylandet E Overhalla C Fosnes D Flatanger F Vikna A Nærøy D Leka F Bodø A Narvik A Bindal F Sømna D Brønnøy A Vega F Vevelstad E Herøy F Alstahaug A Leirfjord D Vefsn A Grane D Hattfjelldal F Dønna E Nesna F Hemnes D Rana A Lurøy F Træna F Rødøy F Meløy B-1-1

21 Gildeskål D Beiarn D Saltdal F Fauske A Skjerstad D Sørfold D Steigen F Hamarøy F Tysfjord F Lødingen B Tjeldsund E Evenes E Ballangen D Røst F Værøy F Flakstad F Vestvågøy B Vågan A Hadsel B Bø F Øksnes B Sortland A Andøy B Moskenes F Vardø B Vadsø A Hammerfest A Guovdageaidnu - Kautokeino F Alta A Loppa E Hasvik F Kvalsund D Måsøy F Nordkapp B Porsanger B Kárášjohka - Karasjok B Lebesby F Gamvik F Berlevåg F Deatnu F-0-0 Tana 2027 Unjárga - Nesseby D Båtsfjord B Sør-Varanger A Harstad A Tromsø A Kvæfjord D Skånland D Bjarkøy E Ibestad E Gratangen D Lavangen D Bardu B Salangen E Målselv A Sørreisa D Dyrøy E Tranøy D Torsken F Berg F Lenvik A Balsfjord D Karlsøy D Lyngen E Storfjord E Gáivuotna - Kåfjord E Skjervøy B Nordreisa B Kvænangen E-0-0

22 21 Litteratur Helvig, Magne (1995)Pendling og regional integrasjon. Institutt for geografi, Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen, Rapport nr. 194, 1994 Lie, Ivar (1995) Dokumentasjon, Sentiv93 og Sentiv95. Kommuneklassifiseringar etter sentralitet. Upublisert dokument. Lie, Ivar (2000) Funksjonelle bu- og arbeidsmarknadsregionar. Omgrep og avgrensingsmetodar. Utrykt notat Statistisk sentralbyrå (1994) Standard for kommuneklassifisering NOS C 192. Oslo - Kongsvinger. St.meld. nr. 32 ( ) Kommune- og fylkesinndelingen

23 22 Vedlegg 1 Oversikt over de enkelte pendlingsomland Denne oversikten viser hvilke forstads-, og pendlingskommuner samt distriktskommuner med noe større pendling som kan knyttes til hvilke sentre. Distriktskommuner med liten pendling er opplistet til slutt i oversikten. Regionsenter (A) Forstadskommuner (C) Pendlingskommuner (D) Nivå OSLO 0233 Nittedal 0236 Nes 0217 Oppegård 0238 Nannestad 0216 Nesodden 0123 Spydeberg 0230 Lørenskog 0534 Gran 0229 Enebakk 0418 Nord-Odal 0228 Rælingen 0628 Hurum 0213 Ski 0533 Lunner 0231 Skedsmo 0219 Bærum 0215 Frogn 0227 Fet 0234 Gjerdrum 0226 Sørum 0138 Hobøl 0211 Vestby 0220 Asker 0214 Ås 0627 Røyken 0626 Lier Pendlingskommuner (E) 1201 BERGEN 1247 Askøy 1259 Øygarden 1241 Fusa 1246 Fjell 1263 Lindås 1223 Tysnes 1243 Os 1251 Vaksdal 1227 Jondal 1242 Samnanger 1260 Radøy 1266 Masfjorden 1253 Osterøy 1245 Sund 1256 Meland 1601 TRONDHEIM 1663 Malvik 1624 Rissa

24 23 Regionsenter (A) Forstadskommuner (C) Pendlingskommuner (D) Pendlingskommuner (E) 1662 Klæbu 1648 Midtre Gauldal 1653 Melhus 1664 Selbu 1657 Skaun 1718 Leksvik 1103 STAVANGER OG 1127 Randaberg 1130 Strand 1119 Hå 1102 SANDNES 1124 Sola 1144 Kvitsøy 1145 Bokn 1122 Gjesdal 1120 Klepp 1142 Rennesøy 1121 Time 1001 KRISTIANSAND 1017 Songdalen 926 Lillesand 1026 Åseral 1018 Søgne 935 Iveland 1014 Vennesla 928 Birkenes 1021 Marnardal 1902 TROMSØ 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1933 Balsfjord 1939 Storfjord 1940 Gáivuotna Kåfjord Nivå HALDEN 0118 Aremark 0104 MOSS 0136 Rygge 0135 Råde 0137 Våler 0105 SARPSBORG 0106 FREDRIKSTAD 0111 Hvaler 0128 Rakkestad 0403 HAMAR 0417 Stange 0415 Løten 0501 LILLEHAMMER 0521 Øyer 0522 Gausdal 0502 GJØVIK 0528 Østre Toten 0538 Nordre Land 0536 Søndre Land 0602 DRAMMEN 0625 Nedre Eiker 0624 Øvre Eiker 0623 Modum 0713 Sande 0711 Svelvik 0604 KONGSBERG 0631 Flesberg 0701 BORRE 0704 TØNSBERG 0722 Nøtterøy 0719 Andebu 0720 Stokke 0716 Våle 0718 Ramnes 0723 Tjøme 0706 SANDEFJORD 0709 LARVIK 0728 Lardal 0805 PORSGRUNN OG 0814 Bamble 0819 Nome 0806 SKIEN 0811 Siljan 0817 Drangedal

25 24 Regionsenter (A) Forstadskommuner (C) Pendlingskommuner (D) Pendlingskommuner (E) 0906 ARENDAL 0919 Froland 0914 Tvedestrand 0929 Åmli 0912 Vegårshei 1106 HAUGESUND 1216 Sveio 1149 Karmøy 1151 Utsira 1146 Tysvær 1502 MOLDE 1548 Fræna 1545 Midsund 1547 Aukra 1557 Gjemnes 1551 Eide 1543 Nesset 1503 KRISTIANSUND 1556 Frei 1554 Averøy 1572 Tustna 1504 ÅLESUND 1531 Sula 1523 Ørskog 1534 Haram 1529 Skodje 1532 Giske 1804 BODØ 1839 Beiarn 1853 Evenes 1842 Skjerstad 1923 Salangen 1838 Gildeskål 1805 NARVIK 1854 Ballangen 1833 RANA 1832 Hemnes 1901 HARSTAD 1911 Kvæfjord 1852 Tjeldsund 1913 Skånland 1915 Bjarkøy 1917 Ibestad Nivå ASKIM 0127 Skiptvet 0125 EIDSBERG 0122 Trøgstad 0119 Marker 0235 ULLENSAKER 0237 EIDSVOLL 0239 Hurdal 0402 KONGSVINGER 0420 Eidskog 0423 Grue 0419 Sør-Odal 0605 RINGERIKE 0612 Hole 0532 Jevnaker 0622 Krødsherad 0412 RINGSAKER 0427 ELVERUM 0426 Våler 0429 Åmot 0529 VESTRE TOTEN 0702 HOLMESTRAND 0714 Hof 0807 NOTODDEN 0827 Hjartdal 0822 Sauherad 0815 KRAGERØ 0904 GRIMSTAD 1002 MANDAL 1029 Lindesnes 1004 FLEKKEFJORD 1037 Kvinesdal 1101 EIGERSUND 1111 Sokndal 1114 Bjerkreim 1221 STORD 1222 Fitjar 1219 Bømlo 1228 ODDA 1231 Ullensvang 1235 VOSS 1234 Granvin 1401 FLORA 1438 Bremanger 1432 FØRDE 1433 Naustdal 1430 Gaular

26 Regionsenter (A) Forstadskommuner (C) Pendlingskommuner (D) Pendlingskommuner (E) 1431 Jølster 1428 Askvoll 1519 VOLDA 1520 ØRSTA 1638 ORKDAL 1622 Agdenes 1636 Meldal 1702 STEINKJER 1729 Inderøy 1724 Verran 1725 Namdalseid 1703 NAMSOS 1744 Overhalla 1748 Fosnes 1714 STJØRDAL 1719 LEVANGER 1717 Frosta 1813 BRØNNØY 1812 Sømna 1816 Vevelstad 1824 VEFSN 1825 Grane 1820 ALSTAHAUG 1822 Leirfjord 1827 Dønna 1841 FAUSKE 1845 Sørfold 1865 VÅGAN 2003 VADSØ 2027 Unjárga Nesseby 2004 HAMMERFEST 2017 Kvalsund 2012 ALTA 2014 Loppa 25 Nivå 1 (A) 0221 AURSKOG Rømskog HØLAND 0437 TYNSET 0438 Alvdal 0436 Tolga 0511 DOVRE 0439 Folldal 0512 Lesja 0516 NORD-FRON 0519 Sør-Fron 0517 SEL 0515 Vågå 0542 NORD-AURDAL 0543 Vestre Slidre 0540 Sør-Aurdal 0544 Øystre Slidre 0541 Etnedal 0617 GOL 0616 NES 0615 Flå 0821 BØ 0901 RISØR 0911 Gjerstad 1003 FARSUND 1032 Lyngdal 1439 VÅGSØY 1441 Selje 1449 STRYN 1444 Hornindal 1420 SOGNDAL 1426 Luster 1516 ULSTEIN 1517 Hareid 1563 SUNNDAL 1560 Tingvoll 1612 HEMNE 1613 Snillfjord 1621 ØRLAND 1627 Bjugn 1640 RØROS 1644 Holtålen 441 Os 1750 VIKNA 1751 Nerøy 1870 SORTLAND

27 26 Regionsenter (A) Forstadskommuner (C) Pendlingskommuner (D) 1924 MÅLSELV 1931 LENVIK 1927 Tranøy 1926 Dyrøy 1925 Sørreisa 2030 SØR-VARANGER Pendlingskommuner (E) Regionsenter (B) 0428 TRYSIL 0619 ÅL 0620 HOL 0826 TINN 1135 SAUDA 1224 KVINNHERAD 1238 KVAM 1416 HØYANGER 1418 Balestrand 1419 LEIKANGER 1424 ÅRDAL 1443 EID 1445 GLOPPEN 1515 HERØY 1514 Sande 1525 STRANDA 1539 RAUMA 1566 SURNADAL 1634 OPPDAL 1721 VERDAL 1837 MELØY 1851 LØDINGEN 1860 VESTVÅGØY 1866 HADSEL 1868 ØKSNES 1871 ANDØY 1922 BARDU 1941 SKJERVØY 1942 NORDREISA 2002 VARDØ 2019 NORDKAPP 2020 PORSANGER 2021 KARASJOK 2028 BÅTSFJORD E-kommuner uten Sentertilknytning 0425 ÅSNES 0430 STOR-ELVDAL 0432 RENDALEN 0513 SKJÅK 0514 LOM 0520 RINGEBU

28 27 Regionsenter (A) 0545 VANG 0621 SIGDAL 0632 ROLLAG 0633 NORE OG UVDAL 0828 SELJORD 0829 KVITESEID 0830 NISSEDAL 0831 FYRESDAL 0833 TOKKE 0834 VINJE 0937 EVJE OG HORNNES 0938 BYGLAND 1027 AUDNEDAL 1034 HÆGEBOSTAD 1154 VINDAFJORD 1211 ETNE 1214 ØLEN 1265 FEDJE 1411 GULEN 1413 HYLLESTAD 1429 FJALER 1511 VANYLVEN 1633 OSEN 1635 RENNEBU 1738 LIERNE 1740 NAMSSKOGAN 1743 HØYLANDET 1943 KVÆNANGEN Forstadskommuner (C) Pendlingskommuner (D) Pendlingskommuner (E) F-kommuner 0434 ENGERDAL 0618 HEMSEDAL 0940 VALLE 0941 BYKLE 1046 SIRDAL 1112 LUND 1129 FORSAND 1133 HJELMELAND 1134 SULDAL 1141 FINNØY 1232 EIDFJORD 1233 ULVIK 1244 AUSTEVOLL 1252 MODALEN 1412 SOLUND 1417 VIK 1421 AURLAND 1422 LÆRDAL 1524 NORDDAL

29 28 Regionsenter (A) 1526 STORDAL 1528 SYKKYLVEN 1535 VESTNES 1546 SANDØY 1567 RINDAL 1569 AURE 1571 HALSA 1573 SMØLA 1617 HITRA 1620 FRØYA 1630 ÅFJORD 1632 ROAN 1665 TYDAL 1711 MERÅKER 1723 MOSVIK 1736 SNÅSA 1739 RØYRVIK 1742 GRONG 1749 FLATANGER 1755 LEKA 1811 BINDAL 1815 VEGA 1818 HERØY 1826 HATTFJELLDAL 1828 NESNA 1834 LURØY 1835 TRÆNA 1836 RØDØY 1840 SALTDAL 1848 STEIGEN 1849 HAMARØY 1850 TYSFJORD 1856 RØST 1857 VÆRØY 1859 FLAKSTAD 1867 BØ 1874 MOSKENES 1928 TORSKEN 1929 BERG 2011 GUOVDAGEAIDNU- KAUTOKEINO 2015 HASVIK 2018 MÅSØY 2022 LEBESBY 2023 GAMVIK 2024 BERLEVÅG 2025 DEATNU - TANA Forstadskommuner (C) Pendlingskommuner (D) Pendlingskommuner (E)