Handlingsplan for kollektivtransport i Troms

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for kollektivtransport i Troms 2016-2019"

Transkript

1 Handlingsplan for kollektivtransport i Troms Høringsutkast Høringsfrist 1.februar 2016

2 Innhold 1. Formål Mål og strategi Fylkestingsmelding2: 2007«Kollektivmeldingen» Økonomiskerammer utfordringerog muligheter Statusog utviklingstrekkfor kollektivtilbudeti Troms Infrastrukturog bypakkerfor Harstadog Tromsø Takstog billettering Statusbuss Statusfylkesvegferger: Status- hurtig- og lokalbåt Null- lavutslippskollektivtransport Evalueringav eksisterendekontrakterog overgangtil nyeanbudskontrakter Erfaringermedanbudeneog kontraktene Kontraktsform Konkurranseform Varighetog opsjoner Tildelingskriterier Kvalitetskrav Funksjonellekrav Bonusog incitamentsordninger Ruteproduksjonog forslagtil inndelingi anbudspakker Tiltak for takstog billettering Behovfor samordningav transporttjenester Forvaltning

3 1. Formål Handlingsplanfor kollektivtransporter tiltaksdelenav regional Transportplan.Det er snart gjennomført1. generasjonanbudskontrakterfor kollektivtransporti Troms. Hensiktenmed dennehandlingsplanener å fastsetteoverordnakontraktstrategiog rammerfor nesterundeav anbudpå buss,båt og ferge,samtå synliggjøremulige tiltak for å overholdede økonomiske rammene. Nye lovmessigekrav og erfaringer fra anbudog gjennomføringav nåværende kontrakterdannerbakgrunnenfor å vurderenyeanbudog kontraktstrategifor neste periode. 2. Mål og strategi 2.1. Nasjonale føringer De statlige rammebetingelsenegis gjennom inntektssystemetog statsbudsjettet.for byområdene(tromsø)er belønningsordningenog bymiljøavtaleneviktige virkemidler for å løsebyutfordringerog forbedrekollektivtilbudet Regionale føringer De regionaleføringeneer gitt i Fylkesplanfor Troms: Fylkesplanfor Troms og Regionaltransportplan:Regionaltransportplan Regionaltransportplan(RTP) ble vedtattav fylkestingetoktober2014,medfølgendehovedmål: Kommunikasjonerog infrastruktur i Troms skal forvaltes og utvikles på en bærekraftig måtefor å gi samfunns-og næringsliv godevilkår for utvikling og markedstilgang. Hovedstrategierfor regionaltransportplan : Arbeidefor å økede økonomiskerammenefor transportnettet i Troms.Detunderstrekeset spesielt behovfor økterammeri forhold til det store etterslepetpå veginfrastrukturog behovetfor økte rammerfor å opprettholdeog utviklekollektivtilbudet. Igangsettingog fullføringav fergeavløsningsprosje ktenelangsundforbindelsenog Bjarkøyforbindelseneprioriteres. Sikrevedlikeholdavog reinvesteringi eksisterende vegnettetslikat vegkapitalenikkeforringes. Arbeidestrategiskut fra helhetsvurderingerog samordningavvegsektorenog kollektivtransportfor en bedrefordelingavressursermellomvegog kollektivtrafikk. Innenforsentrenepå nivå1 og 2 skaldet tilrettel eggesfor bedrefremkommelighet,trafikksikkerhetog kollektivtransport,gangog sykkel.innenforøvrigesentreskaldet arbeidesfor å bedretrafikksikkerhet ogsørgefor godhelårligstandardpå vegnett.redusereavstandsulemperog flaskehalserfor å styrke næringslivetskonkurransekraftskalvektlegges. Detmå utarbeideskriterier for hvordanforfallet på fylkesvegeneskalinnhentesgjennomen strekningsmessigforfalls-og utbedringsstrategi.strategienmåta utgangspunkti senterstrukturog de uliketransportbehovmellomsentre,og internt i senter eller bo- og arbeidsmarked,med siktepå et sikkertog effektivt vegnettog forutsigbarkollektivtransportmedgodstandard. Behovetfor investeringeri nye storeprosjektermåvurderesut fra det somblir de endelige økonomiskerammer,samtbehoveneinnenfordrift og vedlikeholdaveksisterendevegnettog drift av fylketskollektivtransport. 3

4 Delmål og strategier for kollektivtransport i RTP: Delmålkollektivtransport ForTromsøog Harstadvisesdet til KVUmål. Kollektivandeleni fylket skaløkesgjennom styrkingog forbedringav kollektivtilbudet. Tromsøskalha en kollektivandelpå 20 %innen Harstadskalen kollektivandelpå 7 %innen2030. Rammebetingelsenefor økt satsningpå kollektivtransporti byenemå bedresgjennom bymiljøavtalerog belønningsordning. Mer miljøvennligkollektivtrafikk Forbedrekollektivtransportog kommunikasjoner overfylkesgrensene. Regionbuss-og Hurtigbåttilbudetskalunderstøtte regionstruktureni Troms,og tilby god kommunikasjonmellomregionsentra.delerav tilbudet skalimidlertid tilpasseslokal transport og intern kommunikasjoninnenen kommuneog fra øytil størresenter. I samarbeidmedkommunerogvideregående skoleryte et skoleskysstilbudsomdekkeralle elevgruppersinebehov. Universeltutformet kollektivtransporttilbudi Troms Strategi Arbeidefor å økeøkonomiskerammerfor kollektivtransport Utarbeideregionalkollektivtransportplanfor Troms medhovedvektpå regionalkollektivtransport,samt helhetligkollektivtransportplanfor Tromsø. Planleggingavfremtidig busstilbudi Harstad videreføresi Harstadpakken Søkesamarbeidmedstat og kommunefor alternativ finansieringfor kollektivtransporti byområder. Bedresamordningdet offentligetransporttilbudeti distrikteneog optimal koordineringavkollektive transportmiddelmellomregionenei fylket og mellom fylkene. Stillemiljøkravvedkjøpavkollektivtransporttjenester Planleggingavhurtigbåttilbud måha fokuspå ha en regionalog lokal funksjonog betjenebo- og arbeidsmarked,medoptimal tilpasningtil økonomiske rammer. Videreføredagensrutestruktur, menmedstyrkingav forbindelsermellomsør-tromsog NordreNordland. Styrkeinformasjonom behovetfor skoleskyssog effektiviseresaksbehandlingsrutinene. Oppfølgingavstrategifor universeltutformet kollektivtransporti Troms Regionalstrategifor klima og energi (behandlespå fylkestinget desember2015) leggerføringerfor tilretteleggingog omleggingtil lavutslippskollektivtilbud i Troms. Andre regionaleføringerrelevantfor kommendeperiodeer «Strategi for universeltutformet kollektivtransporti Troms». 3. Fylkestingsmelding2: 2007 «Kollektivmeldingen» I juni 2007behandletFylkestingetsak42/07«Fylkestingsmelding2:2007 om organisering og innkjøp av kollektivtrafikktjenesteri Troms fylkeskommune». Denneble fulgt opp ved behandlingenav sak 27/08 «Kjøp av kollektivtransporti Troms», der Fylkestinget vedtok bruk av bruttokontrakter og organisering av innkjøpene gjennom et eget administrasjonsselskap. Kollektivmeldingeninneholdt5 overordnedestrategiområder: - Tydeliggjørefylkeskommunensrolle somleverandørav kollektivtrafikk - Bedreressursutnyttelsenvedkjøp av kollektivtrafikk 4

5 - Styrkeog samordneruteplanleggingenpåtversav transportformer - Styrketkundefokusog fellesinformasjonsog billetteringssystem - Styrkedenpolitiske styringenav kollektivtilbudet Disse5 strategiområdener i perioden fulgt oppmedfølgendetiltak: Tydeliggjørefylkeskommunensrolle somleverandørav kollektivtrafikk Det er etablerten samletog enhetlig profil for alt kollektivtilbud med buss,båt og ferge i Troms.UndermerkevareneTromsfylkestrafikk, somer administrasjonsselskapetsomstårfor innkjøp og oppfølging av tilbudet, kundehåndtering,informasjon og billettering, er det etablertenmarkedsprofilfor alletyperkollektivtrafikk i fylket. Bedreressursutnyttelsenvedkjøp av kollektivtrafikk Bruk av åpne anbudskonkurranserved innkjøp av kollektivtrafikktjenesterhar medført at kostnadenetil kjøp av kollektivtrafikktjenester har gått ned på enkelte områder. Disse kostnadsbesparelsene har i all hovedsakblitt brukt til å styrkerutetilbudet,spesieltbyrutenei Tromsø.Den samordnederuteplanleggingensom Troms fylkestrafikk står for, har det vært mulig å effektivisererutetilbudetbl.a. gjennomå fjerne paralelle tilbud og tilbud som ikke blir benyttet. Styrkeog samordneruteplanleggingenpåtversav transportformer I arbeidetmed å konkurranseutsetterutetilbudeter det foretatt en detaljert gjennomgangav tilbudetog spesieltmedvekt påkorrespondansemellomdeulike transportmidlene. Styrketkundefokusog fellesinformasjonsog billetteringssystem Tromskorteter fra og medvåren2014etablertsomfelles billettsystemfor buss,båt og ferge (medunntakav 3 samband)i Troms.Dettemedføreren betrakteligforenklingfor de reisende som ikke lengertrengerå forholde segtil den enkelteoperatørsitt billettsystemog dermed ulike kort avhengigav hvilket transportmiddelmanreisermed. Kundesenterog reiseinformasjoner samletundertroms fylkestrafikk slik at de reisendehar ett kontaktpunktå forholde segtil når det gjelder ruteopplysning, prisopplysninger,kjøp av billetter og påfylling av kort. Styrkedenpolitiske styringenav kollektivtilbudet Etableringenav Troms fylkestrafikk som administrasjonsselskapfor kollektivtrafikken i Troms var ment å ivareta behovet for en sterkerepolitisk styring med kollektivtilbudet. Etableringenav administrasjonsselskapet som et fylkeskommunaltforetak med eget styre viste segå gi noenutfordringeri forhold til dennemålsettingen,og Tromsfylkestrafikk er nå vedtattomorganisertil en avdelingi Samferdsels-og miljøetaten, og dermedunderdirekte ledelseav Fylkesrådfor samferdsel-og miljø. Innføringen av bruttokontrakterfor all kollektivtrafikk i fylket (unntatt 3 fergesamband) medførerat mulighetenfor å brukepris- og rabattstrukturensomet politisk verktøyharøkt. 5

6 4. Økonomiskerammer utfordringer og muligheter Samferdsels-og miljøetatenhaddei 2015 et samletnetto budsjet på ca mill kr. Av dette ble det overført nær 536 mill kr til Troms fylkestrafikk til kjøp av kollektivtrafikktjenesterog administrasjon. (1 000kr) Nettoramme2015 Bilruter Fergeruter Båtruter Administrasjon SUM I tillegg til overføringenfra fylkeskommuneninngår billettinntektenefra kollektivtrafikken som en del av finansieringenav tilbudet. For 2015 ble det budsjettertmed inntekter på til sammenca 341 mill kr, som betyr at den samledeverdien på kollektivtilbudet som ytes i Tromser ca877mill kr. Samferdsels og miljøetatenhar i tillegg et eget kollektivbudsjett på 75,9 mill kr. Disse midlene går i hovedsak til kjøp av skoleskyss for elever i videregående skole, transporttjenestenfor funksjonshemmedeog utbetalingav fergeavløsningsmi dler. Endringenei inntektssystemetfor fylkeskommunenesom trådtei kraft i 2015, og som skal væreferdig innfaseti 2019,medførerat rammetilskuddetil Tromsfylkeskommunereduseres i 2019i forhold til rammeni 2014.Størstedelenav dennereduksjonenkommerav at rammen til kjøp av fergetjenestereduseres. Reduksjoneni overføringene til kjøp av fergetjenesterkommer som en følge av at beregningsmodellener endret, slik at hvert fylke nå får en fast sum (gjennomsnittlig driftskostnadperfergesambandpålandsbasis)perfergesambandi fylket. Et flertall i Stortingethar i forbindelsemedbehandlingenav Statsbudsjettetfor 2016uttalt at fylkeskommunenemåleggedenyeinntektsrammenetil grunn,slik at nødvendigetilpasninger til rammenikke utsettes.denneholdningenleggestil grunnved fastsettingav de økonomiske rammenefor kollektivtransporteni Troms. Den størsteutfordringeni 4-årsperiodenligger dermedi å møte krav og forventningerom økningeri rutetilbudetsamtidigsomde økonomiskerammenefor kjøp av kollektivtrafikk blir mindre. 6

7 I økonomiplanenfor perioden er detlagt til grunnfølgenderammertil samferdselsformål: (Beløpi 1000kroner) Budsjett Økonomiplan Samferdselog miljø SUMSEKTOR60 Utgifter Inntekter Netto Reduksjon,innfasing inntektssystem Førnedtrekketi rammentil samferdselsformål lagt inn fordelerdenseg slik mellomdetre hovedformåleneveg,kollektiv og øvrigetjenesterinnenforsamferdsel: Budsjett Økonomiplan (beløpi 1000kroner) Kollektivtrafikk Fylkesveger Øvrigetjenester SUM Øvrigetjenesteromfatteri hovedsakkapitalkostnaderpålån tatt opptil fylkesvegformål.som detframgårav tabellenvil økningeni kapitalkostnadermåttedekkesgjennomenreduksjonav bevilgningentil drift og vedlikeholdav fylkesvegene,i trådmedtidligerefylkestingsvedtak. Dette betyr at reduksjoneni rammentil samferdselsformål fra og med 2017 vil måtte tas innenforkollektivområdet. Arbeidetmed nesterundeav anbudsutlysingerer startetopp bådefor buss,ferge og båt. De flesteav dagenskontrakterutløperi perioden ,avhengigav brukenav opsjonsåri deulike kontraktene.det er førstegenerasjonsanbudskontraktersomdautløperog erfaringen tilsier at manfår enkostnadsøkningvednesteanbudsutlysing. I dagensanbudskontrakterer dethentetut besparelser i form av effektiviseringav rutestruktur og driften av kollektivtilbudet, slik at det i nesterundeikke er mye mer å hentei form av effektivisering.effektiviseringener i gjeldendekontrakterstortsettlagt tilbakei kontraktenei form av økningeri tilbudet. Særskilt om fergedrift Omleggingenav inntektssystemet for fylkeskommunenemedførerat fylkene ikke lengerfår rammetilskuddtil drift av fergerutenebasertpå faktisk kostnadper samband(sambandsom ble omklassifiserti 2010) eller basertpå kriteriene kystlinje og antall innbyggerebosattpå øyer. Inntektssystemet fordeler nå et likt beløpper sambandtil drift. For 2016 utgjør netto rammetilskuddtil drift av et fergesambandca19 mill kr. Troms får rammetilskuddtil drift av totalt 12 sambandslik at samlet tilskudd til drift av fergerutenei 2016 vil utgjøre ca 228 mill kr. Budsjettrammentil drift av disse 12 7

8 fergesambandener i 2015 på netto 232 mill kr(inkludert administrasjon og 5 mill til sommersambandene, samt4 mill i kompensasjonfor Co2-avgift)og er for 2016budsjetter til ca244mill kr. Den nye beregningsmodellenfor rammetilskuddtil fergedrift vil også få konsekvenseri forbindelsemed realiseringav fergeavløsningsprosjekter. Netto kostnad til drift av de 12 fergesambandene variererganskemye,somvist i tabellenunder: Budsjettert netto kostnad2015 Hansnes- Stakkvik Mikkelvik - Bromnes Belvik- Vengsøy Rotsund-Havnnes-Uløybukt Stangnes- Sørrollnes Storstein- Nikkeby- Lauksundskaret Hansnes- Vannøy Stornes- Bjørnerå Bjarkøy-Sandsøy-Grytøy Refsnes- Flesnes Breivikeidet- Svensby Lyngseidet- Olderdalen (1000kroner) Somdetframgårav tabellenoverharsambandetbjarkøy-sandsøy-grytø y ennettokostnadpå 18,2mill kr og sambandethansnes Stakkvik en nettokostnadpå 13,6mill kr. Overføringen i rammetilskuddettil drift av disse to sambanden er det samme, dvs ca 19 mill kr per samband.i og medat dissesambandenedriftes til en lavere kostnadenn19 mill kr blir det er «overskudd»som kan benyttestil å finansieresambandsom er dyrere i drift, eksempelvis Hansnes Vannøyog Stangnes Sørrollnes.Når de to sambandenelegges ned og erstattes med bru/tunnel,vil fylkeskommunenmiste tilskuddet til drift gjennomrammetilskuddet.i praksissparerfylkeskommune31,8 mill per år ved å leggenedsambandene,mentrekkes38 mill kr i rammetilskuddfordi det er blitt to sambandmindre.nedtrekketi rammetilskuddtil drift av fergeneoverførestil ferge-avløsningsmidlerog til rammenfor drift og vedlikeholdav fylkesveg. Det ligger ikke an til at tapetfor fergesektorenpå ca 6 mill kr vil bli kompensertpå noen måte,slik at realiseringenav de to fergeavløsningsprosjektene, slik inntektssystemeter satt sammeni dag,medførerat detmåkuttes6 mill i kostnaderpådeøvrigesambandene. Nedleggelseav fergesambandfor å sparekostnaderer hellerikke et alternativ,medunntakav de sambandenesom har en høyerenetto kostnadenn det som gis som rammetilskuddper samband. 8

9 5. Statusog utviklingstrekk for kollektivtilbudet i Troms Kollektivtransporteni Troms administreresav Troms fylkestrafikk på vegne av Troms fylkeskommune.fylkestingeti Troms har vedtatt å konkurranseutsettesamtlige buss- og båtruteri fylket gjennombruttoanbud.det betyr at operatørenetter avtalehar ansvaretfor å levere rutetjenesteneller ruteproduksjonen,mensfylkeskommunen/administ rasjonsselskapet haransvaretfor markedog inntekter. Hovedutfordringenfor kollektivtilbudet fremover vil være økonomiskerammer. Betydelig kostnadsøkningfor drift av kollektivtransporter en nasjonalutfordring,blant annetbeskrevet av KS underkonsultasjonsmøtet i mars2015.de statligeoverføringenetil fylkeskommunene kompensererikke, ifølge KS beregninger,dennekostnadsøkningen. I perioden har det generelleutgiftsnivåetfor fylkeskommunenetil kollektivtrafikk stegetmed i gjennomsnittca. 11 % pr. år. Den omfattendekostnadsøkningengjør at det vil værenødvendigå vurdereproduksjonsnivåog takstøkning. Tromsøpregessterkt av befolkningsvekstog økendetrengseli vegsystemet.kapasiteteni busstilbudetharøkt i sistekontraktsperiode Infrastruktur og bypakker for Harstad og Tromsø Fysiskinfrastrukturtilrettelagtfor kollektivtrafikk er helt avgjørendefor å få flere til å la bilen stå. Det betyr fremkommelighet i trafikktette områder, gode holdeplasserog effektive knutepunkter(terminaler)medgodefasiliteter.dettekreverpolitisk prioritering av arealer. Punktlighet og fremkommelighetfor kollektivtransportener særdelesviktig, ikke minst i byområder.det er viktig for å dempe veksten i biltrafikk. I tillegg til behovet for økt driftsnivå for bybusstilbudeter det avgjørendeå få finansierttilretteleggendeinfrastrukturfor kollektivtransporten. I Harstader det utarbeidetkollektivplan, og det er planlagtflere infrastrukturtiltak for buss gjennom bypakken for Harstad (Harstadpakken).Det vises for øvrig til Harstadpakkens nettside: I Tromsø er planlegging for bedre fremkommelighetog raskere busstransportplanlagt gjennomprosjektet«transportnetttromsø».transportnetttromsøharsommålsetningå søke finansiering gjennom bymiljøavtale. Dette foregår i et samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Dette forutsetter politisk vedtak om brukerfinansiering. Det vises til nettside: Tromsøhar fått midler over belønningsordningenfor kollektivtransportog mindre bilbruk i byområdene,med260mill kr i perioden arbeidetledesav Tromsfylkeskommune i samarbeidmed Statensvegvesenog Tromsøkommune.Fylkesrådfor samferdselog miljø lederstyringsgruppen. 9

10 Figuren viser planlagtenye busslinjerfor Tromsøog Harstad.Utarbeideti rapport av hhv. Urbanet analyseas og GustavNielsenConsultingAS. Innfartsparkeringer et virkemiddel for å begrenseinnpendlingmed bil til bysentrum.det foreliggerplanerfor dette,bådefor Harstadog Tromsø. Fylkestingeti Tromshar vedtattstrategifor universelt utformetkollektivtilbud i Troms,som er førendefor planleggingav tilbud og infrastruktur for kollektivtrafikk i fylket. Det må arbeides videre med tiltak for å ruste opp og tilrettelegge de mest sentrale kollektivknutepunktenefor effektiv overgangmellom ruter og transportmiddelog etablere godeog hensiktsmessigefasiliteterfor passasjerene. Ferge Det er totalt 30 fylkesvegfergekaieri Troms. Med unntak av de 3 fergekaienei sambandet Bjarkøy Sandsøy Grytøy, som leggesnedsnart,er tilstandenfor fergekaienegod. Det er endel tiltak somkaniverksettesfor å forbedreforholdenemedoppstillingsplassfor fergekøen o.l., mendetteer tiltak somvurderesog prioriteresi forbindelsemedfylkesvegplanen. Hurtigbåt Båtrutenei Troms anløperi dagtotalt 29 ulike kaier i fylket. Noenav dissekaieneer eid av det offentlige og andre eies av private. Der fylkeskommunenbetaler for å benytte kaien (kaileie eller anløpsavgifter)stilles det krav om at eier skal holde kaien i forsvarlig og forskriftsmessig stand. For flere av kaiene har det opparbeidet seg et betydelig vedlikeholdsbehovog flere stederkan det væreaktuelt at det byggesny kai dersomanløpene medbåtskalopprettholdes. Tromsø,Finnsnes,Brøstadbotn,Engenesog Harstadhar ombord- og ilandstigningsanlegg som er godt tilpassethurtigbåtene,enten ved at det benyttesflytekai eller at det er bygd hydrauliskegangveiersom kan justeresi høyden.ved de fleste av de øvrige anløpsstedene benyttesdet fortsatttradisjonellegangveiersomleggesom bord på båten.dettekan i mange tilfeller skapeutfordringermedbratt gangveiog vanskeligå kommesegav og på båten.i et 10

11 par av båtruteneer detteproblemetdelvis løst ved at båtenhar egenhydrauliskgangveiom bordog at mankanhaav-/påstigningentenfra hoveddekkeller fra 2. etasjei båten. Med de storeforskjellenesom er mellom flo og fjære i Troms er det en utfordring å finne godeløsningerfor sikker og hensiktsmessigombord-og ilandstigning og ivaretakravenetil universellutforming. På flere av de mindre anløpsstedeneer det fortsatt egne ekspeditører som tar imot hurtigbåtene.ekspeditørenehar ofte ansvaretfor at kaieneer brøytet/strøddog ansvaretfor eventueltgodssom sendeseller mottas.samleter det 18 anløpsstederfor båtrutenesom har ekspeditørog detteutgjørentotal kostnadpåca4,3 mill kr perår Takst og billettering Skal kollektiv væreattraktivt for publikum,må tilbudetværeenkeltå forståog tilgjengelig på kundenspremisser.fylkeskommunenhar derfor brukt mye ressurserpå å forenkle pris- og billettsystemene,et områdesom i stadigsterkeregrad påvirkes av nasjonaltsamarbeid.det sammegjelderinformasjons-og billettløsningerpåinternettog mobiltelefon. Parallelthar den tekniskeutviklingen vært rivendepå området.større grad av selvbetjening (for eksempelmedmobiltelefon)gjør tjenestenemer tilgjengeligefor publikum og gjør også påstigningog billetteringraskere. Passasjerer forventerenklerebilletteringsløsningerpåtvers av fylkene.derfor haralle fylkene inngåttet tett samarbeidfor å harmoniseretekniskeløsninger,produktutvalg,begreperm.m. Samarbeidetom billett- og informasjonsløsningerorganiseresi førsterekkegjennomet felles selskaprutebankenas. Det enkelte fylke bestemmerselvsagtegne billettpriser. Troms fylkeskommunevil fortsettei dettesamarbeidetog aktivt påvirkedet i en mer kundevennlig retning. TFK har hatt en klar plan med å etablere Tromskortet som felles reisekort for all kollektivtrafikk. Med unntak av tre fergestrekningerpå nettokontrakt er dette fullført (gjennomførespå de siste tre fergesambandenei 2016). Som det første fylket i landet har Tromsnåbådereisekortog mobillett på bådebuss,båt og ferge. I løpetav førstehalvår2016 starter testing av billettering med Tromskortet i Nordland og motsatt. Dette nasjonale samarbeidetutvidesgradvisetterhvert.samarbeidmedreiseliv og kultur i "pakketilbud"kan ha stor gjensidig verdi og berøremangereisende.felles informasjons-og billettprodukter med Nordland og Finnmarktilpassetreiseliveter noe Fylkesrådeti Troms ønskerå utvikle videre. GjennomTromsfylkestrafikk hartfk gjort enbevisstsatsingpå2 områder: a) Samle kollektivtrafikken under en felles merkevare og gi brukere og samarbeidspartnere ett kontaktpunktvedr.driftsmessigetema. b) Styrkemarkedsføringav kollektivtrafikken Status buss Alle busskontraktener bruttokontrakter. Kontrakt Kontraktsstart Kontraktsslutt Opsjonsår Operatør Nord-Troms TorghattenBuss Regionruter TorghattenBuss 11

12 Senja Cominor Midt-Troms Cominor Sør-Troms Boreal Tromsø-området Nobina Opsjonsår:i alle kontraktenebortsettfra Tromsø-kontraktener førsteopsjonsårutløst. Regionruter:Tromsø-Narvik;Tromsø-Altaog Finnsnes-Buktamoen. I tillegg til de større busskontrakteneer det inngått mindre kontrakter om skoleskyssi følgende kommuner: Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Storfjord, Sørreisa og Torsken. Disse kontraktene har varighet som samsvarer med de større busskontraktene. Det ble i 2014 produsert11,9 mill. rutekilometer.dette var en nedgang på ca. 0,4 mill. rutekilometerfra åretfør. Årsakener rutejusteringersom TFT har gjennomførtfor å tilpasse produksjonentil økonomiskerammer. Det er foretatt rutejusteringerpå avgangermed få reisende.storedeler av produksjoneni distriktet dreier segom skoleskysssom er åpenfor alle reisende. Det ble foretattnesten11,5mill. reisermedbussi Tromsi 2014.Dettevar enoppgangpå 1,5 % fra 2013.Påbyrutenei Tromsøvar det i 20148,3 mill. reiser,en oppgangpå 2,2 % fra Over 70 % av alle bussreiseri fylket foretaspå byrutenei Tromsø.Troms er en av fylkenemedstørstkollektivandel,bådefor Tromsøby og fylket totalt Status fylkesvegferger: Gjennomføringenav Forvaltningsreformen medførteat fylkeskommunen overtok ansvaretfor driften av alle fergesambandenei Troms. 9 tidligere riksvegsambandble da omklassifisertil fylkesvegsamband. Totalt var det da14 fylkesvegsambandi Troms. SambandetKveøy Borkenesble erstattetmed bru høsten2010 og sambandetvikran Larsengble erstattetmedtunnelhøsten2011. Fra og med er alle fylkesvegsambandenei Troms konkurranseutsat t. For 3 av sambandeneble konkurransengjennomførtav Statensvegvesenfør Forvaltningsreformen,og disse sambandenedrives på netto-kontrakter. For de resterende9 sambandenehar fylkeskommunengjennomførtkonkurranse,og dissesambandenedriftespåbruttokontrakter. Kontraktstype Kontraktsstart Kontraktslutt Opsjonsår Operatør Hansnes- Stakkvik Brutto TorghattenNord AS Mikkelvik - Bromnes Brutto TorghattenNord AS Belvik - Vengsøy Brutto TorghattenNord AS Rotsund- Havnnes Brutto TorghattenNord AS Stangnes- Sørrollnes Brutto NorledAS Storstein - Brutto TorghattenNord AS Lauksundskaret Hansnes- Vannøy Brutto TorghattenNord AS Stornes- Bjørnerå Brutto Norled AS Bjarkøy-Sandsøy-Grytøy Brutto Norled AS Refsnes- Flesnes Netto Fjord 1 MRF Breivikeidet - Svendsby Netto Norled AS 12

13 Lyngseidet- Olderdalen Netto NorledAS Da fylkeskommunen overtok riksvegsambandenei 2010 var gjennomsnittsaldere n på fergematerielleti Troms27 år. Deneldstefergensomgikk i trafikk var bygd i 1964,mensden nyestefergen var bygd i Gjennom de konkurransenesom har blitt gjennomførtav fylkeskommunenhar det vært en bevisst satsingpå både fornying av fergematerielletog forbedring av tilbudet. Etter at den siste av fergenetilknyttet anbudskontraktener satt i trafikk sommeren2015,er gjennomsnittsalderenpå fergemateriellet i Troms nå nedei 13 år. Detteer enav denyestefergeflåtenei landet Fornyingenav fergeflåtenhar medført at man har fått mer moderneferger som oppfyller nyestesikkerhetskrav,ferger som er bedretilpassetde sambandenede betjeneri forhold til fart og kapasitetog at manharfått fergersomgir økt driftssikkerhetsamtenmiljøgevinst. De 12 fergesambandenei Troms betjener til sammen27 fergekaier. De fleste av disse fergekaienehar blitt opprusteteller erstattetav nye kaier i løpet av perioden Unntaketer de 3 fergekaienei sambandetbjarkøy-sandsøy-gr ytøy, der det ikke er foretatt oppgraderingeri påventeav at sambandetblir erstattetav tunnelog brueri løpetav Trafikkutvikling for fergesambandene i Tromsi perioden (PBE=Personbilenheter, PAX=passasjerereksklsjåfører) Nettodriftsutgifterfor fergeri Tromsi 1000kr. Dette innebæreren økning i netto driftskostnaderpå 20,5 % i perioden Driftskostnadeneinkluderer fra og med 2012 utbetalingeneav ca 8,5 mill kr per år i fergeavløsningsmidlertil Ryaforbindelsen. I oversikten er også driftsbudsjettet for sommerfergeneinkludert medca5 mill kr perår Status - hurtig- og lokalbåt I Tromser dettotalt 8 rutestrekningersombetjenesav 7 lokal- og hurtigbåter(ikke medregnet reservefartøyer): 13

14 Forrute8 foreliggerenkontraktfor perioden og enny kontraktfra Rute8/9 var denførstekollektivtrafikkontrakteni Tromssomble konkurranseutsatt. Kontrakten,medenvarighetpå10 år,haddeoppstart i løpetav periodenfra 2010til i dager detforetattenrekkejusteringerav rutetilbudet,bl.a.er dentidligererutaharstad Engenes Brøstadbotnlagt nedog erstattetmeddagligeanløpi rute2. Det somtidligerevar betegnetsom2 separateruterskjervøy Kvænangenog Skjervøy Vorterøy,er slått sammentil enrute. Kostnadsutviklingenfor båtkontrakteneharstortsettfulgt utviklingenfor fergesektoren,med enøkningpå 25 % i nettodriftskostnaderi perioden samtidiger ruteproduksjonen redusertmedca9% fra toppåret2011til Brutto driftskostnader Brutto inntekter Netto driftsutgifter båt (kilde: AgressoregnskapTFK og TFT) Hurtigbåtstatistikk : Rute Strekning Tromsø-Finnsnes - Harstad Tromsø- Skjervøy Tromsø- Vikran- Tennskjer Lysnes 5 Tussøy- Sommarøy Harstad-Bjarkøystedene og 9 Skjervøy- Kvænangen SUM Null- lavutslippskollektivtransport Det er en målsetningå gå mot et lavutslippskollektivtilbud i Troms.Gjennomanbudenefor bybuss i Tromsø og hurtigbåt er det gjort grep som reduserer direkte utslipp fra kollektivtransporteni Troms.På hurtigbåtrutenmellom Tromsø-Harst ad er drivstofforbruket redusertmed50 %. I Tromsøer drivstofforbrukredusertmedhybridbusser,samtbruk av flere langbusseri bybusstilbudet. Stortinget har bedt regjeringeniverksette tiltak som sikrer at alle fylkeskommunaleog kommunaleferger og hurtigbåterbenytterlav- eller nullutslippsteknologived nye anbudog påruteri egenregi.vedtaketble fattet

15 Av andresentralepunkti Stortingsvedtaketer: Videreføre NOx-fond-ordningen med nye reduksjonsmålfor næringen, og ber regjeringenkommetilbaketil Stortingetmedforslagom dettepåegnetmåte. Bør benytte utviklingskontrakter til å få inn anbud på hydrogenferger og andre nullutslippsteknologier. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsteknologi nærskipsfarten,og kommetilbaketil Stortingetmeddette. Gjennomkunnskapsbasert tilnærmingtil å redusereklimautslippfra kollektivtransportenskal Troms gå mot lavutslippskollektivtransport.gjennomflere prosjekt prøvesulike fornybare drivstoff og ny teknologi for buss.målsetningerer å finne beste løsning, miljømessigog økonomiskfor nesteanbudsrunde.troms fylkeskommunesamarbeidernå om en «kokebok» for utforming av anbudfor å oppnågodeeffekterknyttettil utslippsreduksjonfra hurtigbåtog ferge. 6. Evaluering av eksisterende kontrakter og overgang til nye anbudskontrakter Kapittelet viser diskusjon og anbefalinger knyttet til valg av kontraktstrategi og anbudsgrunnlag.det leggesogsåfram egensak om prinsipperfor utforming av anbudog kontrakterfor fergeog hurtigbåtpåfylkestingetjuni Erfaringer med anbudene og kontraktene Gjennomføringenav kontraktenemeddagensoperatørerer jevnt overgod. Det harselvsagtværtflere utfordringer: - Punktlighetpåbybussrutenei Tromsø(harflere årsaker) - Tilpasningav kaianleggfor hurtigbåt - Innfasingav nytt fergemateriell(innkjøringsperiodeog tilpasning av kaier) Tabellviseren evalueringi 1. generasjonsbussanbud Område/ Vurdering/måloppnåelse/evaluering Økonomi Ruteproduksjon Bussmateriell Miljø Punktlighet Besparelseroppnåddgjennomanbudskonkurransene. Besparelsener delvis tatt ut vedfornyelseav materiellog økt ruteproduksjon. Økt ruteproduksjon ved anbudsstart.økonomiske rammer har tvunget frem reduksjoni rutetilbudetog detteer tatt hvor deter få reisende. Ved oppstartav nye kontraktervar sværtmye av materiellet helt nytt. Det var satt strengealderskravtil materielli kontraktene. Påregionruteneog andrelengreruter er det en erfaring at det bør settesstørrekrav til komfort. Nyere materiell har medførtbussermednyeredieselmotorermedlavereutslipp. I Tromsøharenstorandelhybridbusseresulterti laveredrivstofforbruk. Punktlighetavhengerav flere forhold, bl.a. infrastruktur og rushtrafikk. Erfaringer TFT har gjort i løpet av første generasjons bussanbudtilsier at krav/ spesifikasjonersomvil habetydningfor punktlighet i Tromsøvil bli vurdert. Det anbefalesat opsjonsårenebenyttesfullt ut Kontraktsform 15

16 Alle kontraktertft administrererer bruttokontraktermed unntakav to fergekontrakter(tre samband)somer nettokontrakter. I en bruttokontrakt har oppdragsgiverinntektsansvar,mens en nettokontrakt gir operatør inntektsansvar.oppdragsgiverhar risikoenfor endringeri billettinntekteri en bruttokontrakt. I ennettokontraktvil operatørpriseinn dennerisikoen. Bruttokontraktergjør det langt enklere for oppdragsgiverå styre kollektivtrafikken. Dette viser seg bl.a. dersom man vil endre tilbudet eller billettprisene.i en nettokontraktkan operatørmotsetteseg slike endringerog/ eller kreve forhandlinger. Det er dessutenlangt enklereå samordnemarkedstiltakog sørgefor helhetligebillett- og informasjonsløsninger. Sammenlikningnetto-og bruttokontrakt: Brutto Netto Inntektsansvar TFK harrisiko. Operatørharrisiko menvil priseinn dennei sitt tilbud. Marked og informasjon Ruteproduksjon og endringer av denne Korrespondanse Administrasjon TFK harmarkedsansvaret og deter enklereå sørgefor helhetligmarkeds-og informasjonstiltak,herunder billetteringsløsninger(f.eks. mobillett). Enkeltå endreruteproduksjon iht. bestemmelser i kontrakt. Enklereå koordinere rutetilbudeti fylket slik at korrespondanser oppnås. Krevermeroffentlig administrasjon. Operatørharstørreansvarfor markedstiltakmen kun for sitt område.trengerikke tenkehelhetlig på sammemåtesomoppdragsgiver. Alle tiltak somkantenkeså påvirke billettinntekteneer merkrevendeå få innført, og utløserkrav om forhandlingerfra operatørsside. Ikke enkeltå endreruteproduksjonettersom muligekonsekvenser for billettinntekterutløser krav om forhandlinger. I sum gir bruttokontrakterdet offentlige mye større styring av kollektivtilbudet. Dette er grunnentil at de aller flestefylker harvalgt å gå overtil bruttokontrakter.tvistenivåeter nok høyerevedbruttokontraktermendettekanogsåhengesammenmedat tilbyderehar levertfor lavepriser. Tiltak: Nye anbudskontrakter inngåssombruttokontrakter Konkurranseform Første runde med anbud har blitt gjennomført som åpne anbudskonkurranse r med ett tildelingskriterium (pris). Åpne anbudskonkurranser gjør anskaffelsesprosessen gjennomsiktig.det er somregelletterefor tapendetilbydereå slå segtil ro medat det beste tilbudetvant. Ordinæreåpneanbudskonkurranserer ogsåden konkurranseformensom kanskje er minst ressurskrevendefor oppdragsgiveri anskaffelsesfasen. Tilbudeneskal inngisbasertpådekrav oppdragsgiverstiller og tilbudeneer som oftest lett sammenlignbarepå det eller de kriterier somskalleggestil grunnfor valg av leverandør. 16

17 En annenform for anbudskonkurranser anbudmed forhandlinger.i en konkurranse med forhandlingervil oppdragsgiverforhandlemedoperatørenetterat tilbudeneer innlevert. Fordelenmedkonkurransemedforhandlingerer oppdragsgiveri større gradkan benytteseg av operatøreneskompetanse.på den måtenkan man få bedrekontrakter til en laverepris. Detteer særligrelevanti kompleksekontrakter. Konkurranse med forhandlinger er mer ressurskrevendeog stiller større krav til oppdragsgiversforhandlings-og anskaffelseskompetanse i anskaffelses fasen.en kontraktsom er fremkommetetteranskaffelsemedforhandlingerkan imidlertid væreenklereå følge opp i kontraktsperioden. I dialogkonferansenmellomtft og operatøreneharoperatørenestøtet en slik anskaffelsesmetode. Tiltak: Kommendeanbudskonkurranser om drift av kollektivtrafikk i Tromsgjennomføressomåpne anbudskonkurranser. For de viktigstekontraktene(hurtigbåtrute2 og bussruteri Tromsø)kan Fylkesrådet etter en nærmere vurdering tillate bruk av konkurranse basert på forhandlinger/dialog før kravspesifikasjon utformes og endelige tilbud skal inngis Varighet og opsjoner Varighetpå kontrakteneer noesom må vurderesi hvert enkelttilf elle. Størrebusskontrakter må ha minst sammevarighetsomi dag(seksår), menat dettevil ha sammenhengmedkrav som stilles til materiellet(alderskrav).ferge-og båtkontrakterhvor det stilles krav om nye/ nyerefartøy måha lang kontraktsperiode(8-10 år), menskortere kontrakter(4-6 år) kan være aktueltderenharbehovfor fleksibilitet og kanklaresegmedeksisterendefartøyer. Tiltak: Kontraktslengdenfor busskontraktenesettestil 6 år + enopsjonsperiodepåinntil 6 år Kontraktslengdenfor hurtigbåtkontraktenesettestil 10 år + enopsjonsperiodepåinntil 5 år Kontraktslengdenfor fergekontraktenesettestil 10 år + enopsjonsperiodepå inntil 5 år 6.5. Tildelingskriterier Tildelingskriterier er kriterier som tilbudene evalueresetter. I Troms fylke har de fleste konkurranserblitt evaluertetter kriteriet «pris»,dvs. at tilbudet med lavestepris har vunnet konkurransen.det har værtenkeltå avgjørekonkurransenenår kriteriet kun har værtlaveste pris. Flerekriterier må gjernekombineresmedkonkurransemedforhandlinger. Pådenmåtenkan manluke ut tilbyder medlav pris menhvor løsningenesomtilbys kanføretil lav kvalitet. Tiltak: Vurdere bruk av flere tildelingskriterier i kombinasjon i kommende anbud for kollektivtrafikk. Sikkerhetkanikke undernoenomstendighetværeet tildelingskriterium Kvalitetskrav Regularitet(at bussen/båten/fergen går når den skal), er et sværtviktig kvalitetskrav.for forhold som operatørhar styring over vil det vurdereså formulere krav som vil bedre 17

18 regulariteten.dette kan f.eks. væreå stille eksplisittekrav til antall busserog reguleringstid (hvor lenge bussenskal vente før den starter på en ny tur). Slike krav kan føre til økte kostnader,disseforholdenebør inngåsomdel av forhandlingerom ny kontrakt i Tromsø(se pkt. 6.3 Konkurranseform). Krav til komfort og annetsompåvirkerreiseopplevelsenskal vurderes. Slike vurderingermå ta utgangspunkti kundeundersøkelser somviser hvasomer viktigst for vårereisende,og ikke minst hva som er viktig for å få flere til å reisekollektivt. Naturligvis må slike vurderinger ogsåknyttesopp til kostnader.dersomman gjennomførerkonkurransemed forhandlingvil manhastørremulighettil å justereslike krav underveisi anskaffelsespros essen. På hurtigbåtrute2 er det flere forhold som skal vurderes,bl.a. total kapasitet,setekomfort, tilbud til forretningsreisende.samletsetter kapasitetenpå ruta er god,menenkeltavgangerer fulle. Kvalitetskravtil busstypepåregionbussene(tromsø-narvikog Tromsø-Alta) skalvurderes Funksjonelle krav Funksjonskrav bør vurderes i større grad heller enn detaljerte tekniske krav. Ved funksjonskravstiller oppdragsgiverkrav til ytelsensfunksjonermensdet er opp til tilbyderne å finne løsningersom tilfredsstiller dissekravene.detaljerte tekniskespesifikasjonerstiller krav til tekniskeløsningeri detalj. Det er særligrelevantå benyttefunksjonskravi de størsteog mestkompleksekontraktene, menat dettemåsesi sammenhengmedkonkurransemedforhandlinger.funksjonskravharet potensiale for kostnadsreduksjon og innovasjoner. Det skalvurdereskrav til klimautslippeller til teknologi,og om kraveneskal væreforskjellige for by og land. Det vises til samarbeidmed andrefylkeskommunerom fremgangsmåtefor anbudsutformingfor effektivekrav til klimautslipp/teknologi Bonus og incitamentsordninger Incitamentsordningerer bestemmelseri kontrakt som har til hensikt å premiere operatør dersomdetblir enøkningi antallreisende.det kan ogsåbli aktuelt å knytteslike ordningertil kundetilfredshetsmålinger, slik at økt kundetilfredshetgir økonomiskuttelling for operatør. Hensiktenmeddetteer å premiereoperatørenesinnsatsfor å bedrede reisendesopplevelse. Incitamentbør få en størrebetydningi kontrakterhvor det er potensialefor flere reisende. Dettegjeldersærligbusskontraktenei Tromsøog Harstad.I disse kontraktenekan ordningen gjørestil gjenstandfor forhandlingermellom oppdragsgiverog tilbyderne.det er ogsåaktuelt å knytte slike ordninger opp mot kundetilfredshetsmålinger,og en slik ordning kan gjennomføresi alle kontrakter. Tiltak: Incitaments-og bonusordningerskalinngåi framtidigeanbudskontrakter. Det vil bli lagt frem enegensakom detaljeringi anbudspakker,samtprinsipperfor utforming og krav i de nye anbudenetil ferge og hurtigbåt. Denne prinsippsaken legges frem for Fylkestingetjuni 2016.Her leggesdetfrem forslagtil anbudspakker. 18

19 6.9. Ruteproduksjon og forslag til inndeling i anbudspakker En anbudspakker deruter/områdersominngåri enkontraktsomlyses ut. F.eks.harvi i dag enbusskontraktsomomfattermestepartenav busskjøringi nordfylket (unntatter noenmindre skoleskysskontrakter). Strategiskevurderinger Det er en målsetning at utforming av anbudspakkerer må være kostnadseffektiveog treffsikkeri forhold til transportbehovet.detteer i trådmedmålsetningenei RTPog kravenei økonomiplan,hvor sektorenvil måttereduseresitt kostnadsnivåbetydelig. Dersomkonkurransenom eksisterendeanbudskontrakterpå de størrebusskontraktenelegges til grunn,vil det i praksisværefire operatørersom konkurrerer. Dette er Torghatten,Boreal (har kjøpt Cominor),Nobinaog Nettbuss.Pålandsbasiser det imidlertid flere operatørersom harmulighettil å deltai konkurransendersomde ønsker.i de størrebusskontraktenebenyttes detunderoperatører.enkelteav delokaleoperatørenekanha mulighet til å deltapåenkelteav destørrebusskontraktene, entenenkeltviseller i eneller annensamarbeidsform. Fordelenmedstørrepakker: - Størrepakkerer merattraktivefor operatørene,noesomøkerkonkurransen. - Tilbudetblir mindresårbart.det blir flere bussertilgjengelig i hverkontrakt. - Størrekontraktergir synergieffekterog effektiviseringsgevinst. - Mer sømløsereiserfor kundene. Buss I dag har vi 7 forskjellige anbudsområder. I tillegg kommeralle skoleskysskontraktene. Det vurderes å gå ned til 4 anbudsområderi Troms fylke på buss. Dette omfatter all bussproduksjonsomtft er oppdragsgiverfor: - Nord-Troms - Tromsøog Karlsøy - Midt-Troms - Sør-Troms Pakkenebørværeav envissstørrelsefor at deskal væreattraktive for størretilbydere.påden andresidenkan størreanbudspakkerforhindre mindre lokale operatørerå delta selvstendigi konkurransen.det er likevel muligheterfor at noenav dissevil få underleveranser Tiltak: For nesteanbudsrundedelesbussrutenei Tromsinn i 4 anbudspakker; Anbudspakke Kommuner Nord-Troms Kvænangen,Nordreisa,Skjervøy,Kåfjord, Storfjord,Lyngen. RegionruteTromsø-Alta Tromsø Midt-Troms Sør-Troms Båt Tromsø,Karlsøy Balsfjord,Målselv,Bardu,Sørreisa,Lenvik, Berg,Torsken, Tranøy,Dyrøy,Salangen,Ibestad.RegionruteTromsø-Narvikog Finnsnes-Buktamo Lavangen,Gratangen,Skånland,Harstad,Kvæfjord 19

20 Båtrutenei Tromsbetjenertil sammen29 anløpssteder.noenruter er overlappendesomf.eks. rute 2 Tromsø Finnsnesog rute 4 Tromsø Vikran Tennskjer Lysnes. Før nesterunde medutlysingav anbudvil detværehensiktsmessigå foretaen gjennomgangav rutestrukturen og tilbudeti ulike områderog sepåmulighetenfor å samordneruteneslik at manfår enmest mulig optimal utnyttelseav de ulike båtene.eksempelviskan det værehensiktsmessigå slå sammenbetjeningenav rutatromsø Skjervøyog Skjervøy Kvænangen. Det vil ogsåværehensiktsmessigå se på mulighetenfor å lyse ut alle båtrutenei en samlet kontrakt. Dette vil forenkle eventuellerutejusteringerog tilpasninger/samordningermellom ruter,i løpetav kontraktsperioden. Før en ny rutestruktur lages vil det også måtte foretas en vurdering av behovet for å opprettholdealle anløpsstedenesom i dag. Ogsåher må man vurdere samletdekningsgrad somkan oppnåsgjennomsamordningav ulike tilbud. Ferdigstillelseav Bjarkøyforbindelsene gir redusertbehovfor anløppå Sandsøy.Reisenetil og fra Lysnesog Tennskjerkan dekkes med bussforbindelse til Finnsnes. Også Vikran og Sandneshamnkan dekkes av bussforbindelsen,menskannikkeby dekkesav bussog ferge. Tiltak: I nesteanbudsrundelysesalle lokal- og hurtigbåtruteneut i ensamletkontrakt. Antall ruterreduserestil 5. Det visestil egensakom nyeanbudfor fergeog hurtigbåt,juni : Tromsø-Finnsnes-Brøstadbotn-Engenes-Harstad 3: Tromsø-Finnkroken-Vannvåg-Nord-Lenangen-Vorterøy-Arnøyhamn- Skjervøy 4: Skjervøy-Seglvik-(Reinfjord)-Spildra-(Valanhamn)-Burfjord 5: Sommarøy-Tussøy 6: Harstad-Kjøtta-Bjarkøy-Krøttøy-Flakstadvåg Anløpene til Lysnes, Tennskjer, Vikran, Sandneshamn,Nikkeby, og Sandsøyvurderes avviklet. Flakstadvågkan ogsåmåttekommetil å bli vurdertavviklet somanløpsstedi neste kontraktsperiode.det vurdereshvorvidt Gibostadkan væreaktueltsom framtidig anløpssted for rute2. Ferge Som nevnt i kapittel om økonomiskerammer vil det i 4-års periodenbli utfordrendeå opprettholdeet tilfredsstillendefergetilbudinnenfordetilgjengeligeøkonomiskerammene. Det er derfor nødvendigå definerekriterier for hvilke sambandsom prioriteres.følgende prioriteringleggestil grunn: Omkjøringsmuligheter Samband med omkjøringsmulighet prioriteres foran samband uten omkjøringsmulighet Trafikkmengde Sambandmedhøytrafikk prioriteresforansambandmedlaveretrafikk Andel storekjøretøy(pbe/kjt) Totalt antall PBE transporterti sambandetdelt på totalt antall kjøretøytransportertgir faktorenpbe/kjt somgir et måltall på dengjennomsnittligestørrelsenpå kjøretøyene i sambandet.et sambandsom transportererbarepersonbilervil ha faktor 1, og desto 20

21 flere store kjøretøy som transporteresdestohøyerevil faktoren bli. (Tall for antall kjøretøyog PBEer hentetfra fergedatabanken Statensvegvesen). Flerestorekjøretøypå sambandetbetyr at dennæringsmess ige betydningener høyere ennfor et sambandmedfå storekjøretøy. Næringsmessigbetydning(Frakyst til marked) Fergesambandpå vegstrekningsom er en viktig transportvegfor sjømat prioriteres høyereennsambandsomikke harslik næringsmessigbetydning Førstegenerasjonav anbudskontrakterutløpermot sluttenav perioden.de flestekontraktene gjeldertil ,og det vil derfor værenødvendigå lyse ut de nye anbudenei løpetav 2016/2017. I prosessenfram mot utlysing av nye anbudvil det værevikti g å få belyst mulige tiltak for å effektivisere driften av fergesambandene,redusere kostnaden og opprettholde et tilfredsstillendetilbud. Ett av tiltakenesomvurderesfor å økekonkurransener å endrepåkvalifikasjonskravenefor å kunneleveretilbud påfergedrift.i deeksisterendekontrakteneer destilt et kvalifikasjonskrav om at tilbyder må ha erfaring fra tilsvarendedrift, dvs drift av ferger i innenriksfart.dette begrenserantalltilbyderesomkandeltai konkurransen. Deneneanbudskontrakten(Refsnes Flesnes)utløperallerede og vil bli lyst ut på nyåret i I dennekontraktenvil kvalifikasjonskravetværeendrettil at tilbyder må ha gyldig sikkerhetsstyringssertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet og må ha et godkjent kvalitetssikringssystem.på dennemåtenvil konkurransenbli åpnetopp for at ogsårederi innen offshore, cruise eller som utfører annenform for persontranspor t vil kunne delta i konkurransen. Fylkeskommunevil ogsåse på inndelingenav kontraktenefor fergedriften. Tradisjonelthar sambandeneblitt lyst ut ett og ett og i noentilfeller 2 eller 3 sambandi sammegeografiske områdei en kontrakt. Når det da stilles krav om reservefergerfor hver kontrakt, og man potensielthar flere ulike operatøreri sammeområde,leggerdettetil rette for en økonomisk ineffektivitet gjennomat hveroperatørmåhasinereservefergerli ggendevedkai i nærheten. 21

22 På den andre siden sikrer man gjennom sambandsvisekontrakter at det er mulighet for mindre, lokale rederierå delta i konkurransenog eventuelleinvesteringskostnader(krav om nyeferger)i denenkeltekontraktblir mindre. For den kommendeutlysingen av anbudskontrakterfor fergedrift i Troms vurderesdet å redusereantallkontraktertil to. Det vurderesvidereå delekontrakteneslik at ferger>50 PBE samlesi en kontrakt og ferger <50 PBE samlesi en kontrakt. En inndeling av kontraktene etter fergestørrelsevil kunnegi en effektiviseringi forhold til antalletav reservefergersom kreves og samtidig gi en større fleksibilitet for å kunne flyt te ferger mellom de ulike sambandenebasertpåvariasjoneri kapasitetsbehovet. Med bakgrunn i de økonomiskeutsiktene for rammenetil fergedrift vil det også måtte innarbeidesflere muligheter for fylkeskommunentil å reduserekostnadenei løpet av kontraktsperioden, inkludertklausulerom å kunnesi oppheleeller delerav kontrakten. Tiltak: I nesteanbudsrundelysesdet ut 2 driftskontrakterfor fergesambandene i Troms. Anbudene lysesut medulik oppstartpå de sambandenesominngår,basertpå når nåværendekontrakter løperut. Anbudspakke1 (storeferger) Refsnes Flesnes(75 PBE) Breivikeidet Svendsby(75 PBE) Lyngseidet Olderdalen(75 PB, ingenfergeb) Stornes Bjørnerå(50 PBE) Stangnes Sørrollnes(70 PBE) Hansnes Vannøy(Sætervika) (60 PBE) Kravettil reservefergersettestil 75%av hovedfergeni maks10 døgnperkalenderår.deretter 100%kapasitet. Anbudspakke1 (småferger) Hansnes Stakkvik(28 PBE)(leggesnedi 2019??) Mikkelvik Bromnes(16 PBE) Belvik Vengsøy-Musvær(21 PBE) Sandøy,Risøyog Laukvik utgårsomanløpssteder Rotsund-Havnnes-Uløybukt (16 PBE) Storstein Lauksundskaret Nikkeby(25 PBE) (Bjarkøy-Sandsøy-Grytøy(20 PBE)(leggesnedi 2018)) Kravettil reservefergersettestil 80%av hovedfergeni maks10 døgnperkalenderår.deretter 100%kapasitet. De to sommersambandene somer merketmedgrått,lysesut somegetsamletanbud.hvis det blir aktueltmedhelårssamband, vurderesdettenærmere. 7. Tiltak for takst og billettering 22

23 Fylkestingethar gjennomvedtakav budsjettog økonomiplan bedtom å få vurdert å hevealdersgrensenfor barnebilletttil 18 år. Nasjonalnorm for aldersgrensefor barnebilletter i dag16 år. Samtidiger fylkene pålagtå gi ungdom16-19 år billig ungdomskortfor buss,båt og ferge. I Troms er de te løst gjennom rabattpåperiode-og enkeltbillett,samtkortetungdomtotal. Det er en økendeopinion for å hevealdersgrensengjennomen nasjonal ordning.grunnlaget for å bli kompensertfor en slik innføring avhengerav hvor mangefylker som alleredehar innført ordningen.strategiskevurderingertilsier derfor en viss tilbakeholdenheti forhold til gjennomføringpåkort sikt. Tidspunktetfor gjennomføringvil likevel bli vurdertfortløpende. 8. Behovfor samordning av transporttjenester Pasienttransport Det er gevinster ved å samordne pasienttransportmed ordinær rutetrafikk. Troms fylkeskommunehadde et samarbeidmed UNN som omfattet pasientreiser på bussruten Tromsø-Narvik. Dette samarbeidetopphørte i 2013, og UNN kjører nå egen buss på strekningen.samarbeidetvar utfordrendebl.a. fordi UNN stilte krav om helsevertom bord. Helseverten var ansatt hos operatørenmen finansiert av UNN men med TFK som mellomledd.det kanogsåværeulike ønskerknyttettil materiellkrav(standard påbuss). Det er et samarbeidom pasienttransportog ambulanseberedskapå hurtigbåtsambandet Skjervøy-Kvænangen.Dettefungerergodt,mendet er en diskusjonrundt finansieringsbidrag fra UNN. Det er også et samarbeidom pasienttransportpå hurtigbåtsambandet Harstad-Finnsnes- Tromsø.Her diskuteresfor tidenulike praktiskeløsninger(bl.a.setereservasjon). Bestillingstransport - transporttilbud i distriktet Elevtransporttil kommunaleskoler og videregåendeskoler, som er en lovpålagt oppgave, dimensjonererbusstørrelsen.alle bussruter(utenomenkeltebyruter) kjører skoleelevermed skyssrett,jfr Skoleskyssreglementet, som legges til grunn ved godkjenning/etableringav skyss.skolerutenei Tromser åpnefor alle, og kjørersomregeltil og fra kommunesenteret. Enkelteelevertransporterestil og fra skolenav forelder etter avtalemed fylket. En forelder kan kun kjøre sitt eget barn, og kan ikke ta med andre elever med skyssrett på samme strekning. Da blir transportenløyvepliktig, og skal utføres med drosje eller turvogn. Samferdselsdepartementet tillater ikke løyvefritak for en slik transportselv om fylket kan sparebetydeligekostnaderpåsamordningav foreldretransport. 107 ruter kjøreskun skoledager.noen få av disse«skolerutene»kjører ogsåen til to turer i uka i skolensferier for å gi et minimumstilbudi enkelteområder, og noenruter kjøresogså søndager. Bussrutenepå Nord-Senjahenterog leverer elever og ukependleretil hurtigbåti rute3 på Lysnes,og detsammeskjerpåfastlandethvor detkjøresrutefra Finnsnes til/fra Tennskjær.Noen elever ukependlerfra Senja (Lysnes) til videregåendeskoler i Tromsø,og noen ukependlertil og fra Senja vgs. Gibostad.Distansekostnadenefor disse bussruten er tatt medi hovedkontraktene, og medføreringenekstrakostnadfor fylket. 23

Vedlegg 1: Tiltaksliste

Vedlegg 1: Tiltaksliste Vedlegg 1: Tiltaksliste 1.1. Forslag til kontraktstrategi for 2. generasjons anbud kollektivtransport i Troms Hva Nye anbudskontrakter inngås som bruttokontrakter. Kommende anbudsr om drift av kollektivtrafikk

Detaljer

Vedlegg 1: Tiltaksliste

Vedlegg 1: Tiltaksliste Vedlegg 1: Tiltaksliste 1.1.1.1. Forslag til kontraktstrategi for 2. generasjons anbud kollektivtransport i Troms Hva Merknad Nye anbudskontrakter inngås som bruttokontrakter. Kontraktsform Kommende anbudsr

Detaljer

Organisering kollektivtrafikk Troms

Organisering kollektivtrafikk Troms Organisering kollektivtrafikk Troms Øystein Miland Samferdsels- og miljøetaten Kollektivtilbudet i Troms Buss Hurtigbåt Ferge 11,6 mill reiser i 2013 8,1 mill reiser i Tromsø 0,8 mill reiser i Harstad

Detaljer

RAMMEBETINGELSER OG FUNKSJONSKRAV ANBUD FERGERUTER

RAMMEBETINGELSER OG FUNKSJONSKRAV ANBUD FERGERUTER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 261/16 Løpenr.: 42499/16 Saknr.: 16/69-4 Ark.nr.: N02&41SAKSARKIV Dato: 07.11.2016 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for samferdsel og miljø RAMMEBETINGELSER OG FUNKSJONSKRAV

Detaljer

Informasjon fra Troms fylkestraf ikk

Informasjon fra Troms fylkestraf ikk Informasjon fra Troms fylkestraf ikk KOLLEKTIVTRAFIKK I TROMS HOVEDTREKK 2018 Presentasjon av hovedtrekk, utvikling og status for kollektivtrafikken i Troms fylke for 2018. STATISTIKK OG TALL Fra 1.1 31.12.2018

Detaljer

JULE- OG NYTTÅRSRUTER 2007/2008 for Hurtigbåter, Lokalruter og Ferger i Troms.

JULE- OG NYTTÅRSRUTER 2007/2008 for Hurtigbåter, Lokalruter og Ferger i Troms. JULE- OG NYTTÅRSRUTER 2007/2008 for Hurtigbåter, Lokalruter og Ferger i Troms. Dersom ikke annet er angitt, gjelder ordinære ruter Ruteopplysning: Se våre hjemmesider www.hurtigruten.com, eller ring 177

Detaljer

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13.

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13. Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13. oktober 2014 Redegjørelse om drift av ferjene i Nordland sommeren

Detaljer

Regional transportplan

Regional transportplan Regional transportplan Status Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune - Regional Transportplan status og videre prosess - Byområder samordnet areal- og transportplanlegging Budsjett kollektivtrafikk

Detaljer

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 15.05.2013 2011/3872-15094/2013 / 151 Saksbehandler: Kjell Arild Eidet Saksnr. Utvalg Møtedato Samferdsels- og miljøkomitéen 11.06.2013 Fylkestinget 18.06.2013 BÅTRUTENE

Detaljer

Hybrid årsrapport og status for kollektivtrafikken i Troms fylke 2014

Hybrid årsrapport og status for kollektivtrafikken i Troms fylke 2014 Hybrid årsrapport og status for kollektivtrafikken i Troms fylke 24 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2- Innledning Side 4-5 Fylkesråd for samferdsel og miljø Side 6-7 Styreleder: Det blåser fortsatt i Troms Side

Detaljer

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Det norske ferjemarkedet 130 ferjesamband og 200 ferjer Årlig omsetning på 5 mrd.

Detaljer

Ruters kontrakter og anskaffelsesprosesser: Hva bør gjøres annerledes for å oppnå drift av båter med fornybar energi?

Ruters kontrakter og anskaffelsesprosesser: Hva bør gjøres annerledes for å oppnå drift av båter med fornybar energi? Ruters kontrakter og anskaffelsesprosesser: Hva bør gjøres annerledes for å oppnå drift av båter med fornybar energi? Hellik Hoff, kontraktssjef Dialogkonferanse om båtsamband på fornybar energi, 12.11.2015

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

5.januar 2016 Bransjeforum for ferjedriften Brynjar Forbergskog

5.januar 2016 Bransjeforum for ferjedriften Brynjar Forbergskog Ferjenæringen Ferjenæringen i Norge i Norge 5.januar 2016 Bransjeforum for ferjedriften Brynjar Forbergskog Ferjerederiene - Fire større aktører i markedet - Fjord 1, Torghatten (konsern), Norled og Boreal

Detaljer

Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier

Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Saknr. 15/4818-3 Saksbehandler: Øystein Sjølie Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Spørsmål og svar 1-14

Spørsmål og svar 1-14 KJØP AV KOLLEKTIVTRANSPORT Drift av fergesambandet Revsnes- Flesnes Spørsmål og svar 1-14 Finnsnes, 14.3.2016 Spm 1 Vedlegg 1 kravspesifikasjon punkt 2.1 fotnote 2. "Ved nybygg skal fartøyet tilfredsstille

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken

21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken 21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken Drift av kollektivtrafikken Målfrid Vik Sønstabø Konst. direktør Skyss/leiar Trafikktilbod Kva er Skyss? Oppretta i 2007 som ytre eining i Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Priser og rabatter 2016

Priser og rabatter 2016 Priser og rabatter 2016 Priser, rabatter og endringer i kollektivtransport fra januar 2016 Stor satsning på kollektivtrafikken - lavere pris på periodebilletter, familierabatt og nattbuss inkluderes i

Detaljer

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07:

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07: Innledning Ibestad kommune består av øyene Rolla og Andørja. Kommunen har i dag i overkant av 1.600 innbyggere, fordelt med 1.000 på Rolla og 600 på Andørja. Kommunens samlede areal er på 241 km2. Folketallet

Detaljer

Dialogkonferanse Skyss: Strategiske veivalg nye ferjanbud i Hordaland. 7. November 2014

Dialogkonferanse Skyss: Strategiske veivalg nye ferjanbud i Hordaland. 7. November 2014 Dialogkonferanse Skyss: Strategiske veivalg nye ferjanbud i Hordaland 7. November 2014 Visjon Vi skal yte service utover det forventede GOD TUR! Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Tromsø

Detaljer

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune

Detaljer

Hvilke prioriteringer gjøres ved bestillinger av materiell. Kollektivtrafikkens utfordringer NHO TRANSPORT 15.06.2012

Hvilke prioriteringer gjøres ved bestillinger av materiell. Kollektivtrafikkens utfordringer NHO TRANSPORT 15.06.2012 Hvilke prioriteringer gjøres ved bestillinger av materiell Kollektivtrafikkens utfordringer NHO TRANSPORT 15.06.2012 Mitt kollektivfaglige utgangspunkt: NSB stålhjul 1975 1988 NSB Gummihjul 1988 1991 (disponent

Detaljer

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11

Detaljer

KOLLEKTIVTRAFIKKEN I TROMS

KOLLEKTIVTRAFIKKEN I TROMS KOLLEKTIVTRAFIKKEN I TROMS KOLLEKTIVTRAFIKKEN I TROMS HOVEDTREKK 2015 BUSS TROMS H H Byruter buss - 0,4% Nord-Troms +8.4 % 266 093 8 262 707 Kollektivtrafikk +0,7% Hurtigbåt Troms - 1,0 % regionrutene

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Hurtigbåt: Det må innarbeides hurtigbåtforbindelse mellom Alta og Hammerfest med 3 daglige avganger hver vei.

Saksfremlegg. 1. Hurtigbåt: Det må innarbeides hurtigbåtforbindelse mellom Alta og Hammerfest med 3 daglige avganger hver vei. Saksfremlegg Saksnr.: 12/445-1 Arkiv: N02 Sakbeh.: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: SAMFERDSEL I ALTA INNSPILL TIL ANSKAFFELSESUTVALGET Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Formannskapet

Detaljer

Dialogkonferanse om ferjekontrakter basert på bruttoprinsippet. Statens vegvesen Gardermoen

Dialogkonferanse om ferjekontrakter basert på bruttoprinsippet. Statens vegvesen Gardermoen Dialogkonferanse om ferjekontrakter basert på bruttoprinsippet Statens vegvesen Gardermoen 4.11.2014 Agenda 09:00 Velkommen, hensikt med dagen, presentasjonsrunde. Anders Sæternes, Region Vest 09:15 Netto-

Detaljer

Kollektivtrafikk i Åseral. Vedlegg 3 Rutebeskrivelse

Kollektivtrafikk i Åseral. Vedlegg 3 Rutebeskrivelse Kollektivtrafikk i Åseral Vedlegg 3 Rutebeskrivelse INNHOLD 1 BESKRIVELSE AV OMRÅDET OG MARKEDET 3 2 BESKRIVELSE AV RUTENE 3 3 KJØRING PÅ HELLIGDAGER OG SÆRSKILTE HVERDAGER 4 5 TILLEGGSTID / OPPSTILLINGSTID

Detaljer

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 33355/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.08.2014 Eldrerådet 29.08.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Insentivbaserte og dynamiske kontrakter

Insentivbaserte og dynamiske kontrakter Insentivbaserte og dynamiske kontrakter Utfordringer for norsk og svensk kollektivtrafikk Bård Norheim og Kristine Wika Haraldsen Urbanet Analyse Internasjonale erfaringer med incentivbaserte kontrakter

Detaljer

Info fra Troms fylkestrafikk. Priser og rabatter 2016

Info fra Troms fylkestrafikk. Priser og rabatter 2016 Info fra Troms fylkestrafikk Priser og rabatter 2016 Priser, rabatter og endringer i kollektivtransport fra januar 2016 Stor satsning på kollektivtrafikken - lavere pris på periodebilletter, familierabatt

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Sunn konkurranse i renovasjonsbransjen. Avfallsdagene 2016

Sunn konkurranse i renovasjonsbransjen. Avfallsdagene 2016 Sunn konkurranse i renovasjonsbransjen Avfallsdagene 2016 Agenda Bakgrunn Konkurranseformer Trender Mulige løsninger Bakgrunn Renovasjonsbransjen er inne i en periode med stor konkurranse: - Blitt etablert

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no Foto: Bragdøya kystlag Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten NASJONALE STYRINGSSIGNALER Nasjonal transportplan 2010-2019 Et av hovedmålene: Universelt utformet transportsystem Lov om forbud

Detaljer

Nye tilskuddsformer i lokal kollektivtransport Oppsummering av erfaringer fra Norge og utlandet

Nye tilskuddsformer i lokal kollektivtransport Oppsummering av erfaringer fra Norge og utlandet TØI notat 1156/1999 Forfattere: Trine Hagen m fl Oslo 1999, 96 sider Sammendrag: Nye tilskuddsformer i lokal kollektivtransport Oppsummering av erfaringer fra Norge og utlandet Kollektivtransport er en

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Busstjenester i Ruteområdet vest - kommunene Arendal, Grimstad, Lillesand, Froland og Birkenes. Vedlegg 3. Rutebeskrivelse

Busstjenester i Ruteområdet vest - kommunene Arendal, Grimstad, Lillesand, Froland og Birkenes. Vedlegg 3. Rutebeskrivelse - kommunene Arendal, Grimstad, Lillesand, Froland og Birkenes Vedlegg 3 Rutebeskrivelse INNHOLD 1. BESKRIVELSE AV OMRÅDET OG MARKEDET... 3 2. BESKRIVELSE AV RUTENE... 3 3. NATTBUSSER... 4 4. KJØRING PÅ

Detaljer

BUSSANBUD TROMSØ-OMRÅDET - REFERAT TILBUDSKONFERANSE. TFK (ansatt som direktør i Troms Fylkestrafikk)

BUSSANBUD TROMSØ-OMRÅDET - REFERAT TILBUDSKONFERANSE. TFK (ansatt som direktør i Troms Fylkestrafikk) Samferdselsetaten Liste over interessenter, Doffin Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 10/633-11 Kurt Arild Bones N02&41 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 1743/11 77 78 80 46 19.01.2011

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Kontraktskrav for miljøvennlige busser Ruters materiellstrategi. Kollektivtransportforums årskonferanse 2014 Kjersti Midttun, trafikkplansjef i Ruter

Kontraktskrav for miljøvennlige busser Ruters materiellstrategi. Kollektivtransportforums årskonferanse 2014 Kjersti Midttun, trafikkplansjef i Ruter Kontraktskrav for miljøvennlige busser Ruters materiellstrategi Kollektivtransportforums årskonferanse 2014 Kjersti Midttun, trafikkplansjef i Ruter 1 Innhold Sammenheng kontraktskrav og bussmateriellstrategi

Detaljer

KS-veileder og KS-maler for EPC fra en juridisk synsvinkel. Marianne H. Dragsten

KS-veileder og KS-maler for EPC fra en juridisk synsvinkel. Marianne H. Dragsten KS-veileder og KS-maler for EPC fra en juridisk synsvinkel Marianne H. Dragsten Overordnet om veileder og maler Veileder m/maler utarbeidet på oppdrag fra KS og Enova Utarbeidet av siv. Ing. Kjell Gurigard

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Notat fra arbeidsgruppe kollektivtransport

Notat fra arbeidsgruppe kollektivtransport Notat fra arbeidsgruppe kollektivtransport Arbeidsgruppe kollektivtransport har bestått av: Jostein Brå Vardehaug, Kjell Moa, Håvard Vannebo og Susanne Bratli. Espen Aasen fra samferdselsavdelinga til

Detaljer

DIALOGKONFERANSE TROMS FYLKE

DIALOGKONFERANSE TROMS FYLKE DIALOGKONFERANSE TROMS FYLKE om bussanbud - Tromsø 26. juni 2015 Sjur Brenden Markedssjef UBALANSERT UTVIKLING OVER TID I TROMSØ Produksjonen er redusert med ca. 10%, samtidig som krav til antall busser

Detaljer

Viser til tidligere sendt fylkesrådsnotat for behandling av ny forordning for kjøp av kollektivtransport på vei og jernbane.

Viser til tidligere sendt fylkesrådsnotat for behandling av ny forordning for kjøp av kollektivtransport på vei og jernbane. Fra: Jonny Berg Sendt: 11.02.2009 Til: postmottak SD Kopi: Emne: Endelig vedtak Troms fylkeskommune - høringsuttalelse ny forordning innkjøp av kollektivtrafikk Hei. Viser til tidligere sendt fylkesrådsnotat

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Kort om Tide. Et av landets største busselskaper. Representert i dialogkonferansen av. 5 oppdragsgivere i Norge. 2 oppdragsgivere i Danmark

Kort om Tide. Et av landets største busselskaper. Representert i dialogkonferansen av. 5 oppdragsgivere i Norge. 2 oppdragsgivere i Danmark 1 Kort om Tide Et av landets største busselskaper 5 oppdragsgivere i Norge Kolombus (Nord Rogaland) Skyss AtB (Trondheim) Møre og Romsdal - Fram (Nordmøre) Starter i disse dager ny kontrakt i Vestfold

Detaljer

Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Høring

Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Høring Saknr. 16/17052-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2018-2021 - Høring Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar at vedlagte høringsversjon av Tiltaksplan for Hedmark Trafikk

Detaljer

Innføring av gassbusser i Bergen. Driftssjef Bjarte Årvik, Skyss. Gardermoen, 9. november 2011

Innføring av gassbusser i Bergen. Driftssjef Bjarte Årvik, Skyss. Gardermoen, 9. november 2011 Innføring av gassbusser i Bergen Driftssjef Bjarte Årvik, Skyss Gardermoen, 9. november 2011 Disposisjon Om Skyss Bergen var først ute med naturgassbusser i større skala Skyss sin prosess knyttet til anskaffelse

Detaljer

Hedmark Trafikk FKF. Kontrollutvalget 10. Mai 2016

Hedmark Trafikk FKF. Kontrollutvalget 10. Mai 2016 Hedmark Trafikk FKF Kontrollutvalget 10. Mai 2016 2015 2025 Trønderbilene Nøkkeltall 2015 Ca. 6,6 mill. reiser Ca. 2,1 mill. ord.reiser Ca. 4,5 mill. skolereiser Ca. 700 sjåfører Ca. 300 busser i daglig

Detaljer

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013.

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013. Sentraladministrasjonen Samferdselsavdelinga Arkivsak: 09/01280 Arkivkode: _ Saksbeh: David Karlsen Ugradert Saksgang Fylkestinget Møtedato 15.6.2010 Saksnr. 10/22 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Detaljer

Dialogkonferanse ferjeanbud 2018 Skyss Bergen 11.12.2015 Ivan Fossan/Lars-Erik Larsen Boreal Transport Norge AS

Dialogkonferanse ferjeanbud 2018 Skyss Bergen 11.12.2015 Ivan Fossan/Lars-Erik Larsen Boreal Transport Norge AS Dialogkonferanse ferjeanbud 2018 Skyss Bergen 11.12.2015 /Lars-Erik Larsen Boreal Transport Norge AS Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Tromsø Alta Finnsnes Harstad Narvik Sortland Leknes

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene

Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene TØI rapport 494/2000 Forfatter: Edvin Frøysadal Oslo 2000, 34 sider Sammendrag: Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene Bakgrunn og formål Gjennom støtteordningen "Tilskudd

Detaljer

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten 2. Strategi for universell utforming for Statens vegvesen, Region nord. Ved Randulf Kristiansen, koordinator

Detaljer

NSB-konsernet. Resultat 1. tertial 2015

NSB-konsernet. Resultat 1. tertial 2015 NSB-konsernet Resultat 1. tertial 2015 NSB-konsernet er et nordisk transportkonsern Persontog: NSB persontog, NSB Gjøvikbanen, Tågkompaniet Buss: Nettbuss Norge, Nettbuss Sverige Gods: CargoNet, RailCombi,

Detaljer

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de " arie ' ""'"""" '"''"^'^^ '" "''"'""'' "«-«l'<»-2009

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de  arie ' ' '''^'^^ ' ''''' «-«l'<»-2009 MELDING 1. Generelt Møts "" WS^Sl^^^^^^^ S Trondheimsregionen belønningstosd «^^^^^^ ^ Trondheim kommunf om ønnmgstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2009-2012 onno. 2009.... 60 mill.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken Arkivsaksnr.: 08/41438 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. Trondheim kommune. Felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken Arkivsaksnr.: 08/41438 Saksbehandler: Tore Langmyhr Felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken Arkivsaksnr.: 08/41438 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg Forslag til vedtak: 1. Det etableres et interimsstyre med 6 medlemmer for å styre prosessen

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Ferjeanbud Hordaland. Dialogkonferanse, 7. november 2014

Ferjeanbud Hordaland. Dialogkonferanse, 7. november 2014 Ferjeanbud Hordaland Dialogkonferanse, 7. november 2014 Del 1 ferjemateriell og miljø 2 Spørsmål 1: God kvalitet og trygge ferjer til forsvarlig kostnad A) Funksjonelle krav vs. spesifikke minimumskrav

Detaljer

Hedmark Trafikk. Samferdselskomiteen 2. juni 2014

Hedmark Trafikk. Samferdselskomiteen 2. juni 2014 Hedmark Trafikk Samferdselskomiteen 2. juni 2014 3 i foretaketsvedtekter HedmarkTrafikker et foretaksomskalha ansvarfor overordnetruteplanleggingog markedsføringavkollektivtilbudet,samtsamordningavdrift

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 Saksframlegg BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet er fornøyd

Detaljer

Regional transportplan KVU vegsystemet i Tromsø-området Dialogmøte jan 2018

Regional transportplan KVU vegsystemet i Tromsø-området Dialogmøte jan 2018 Regional transportplan 2018-29 KVU vegsystemet i Tromsø-området Dialogmøte jan 2018 Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for samferdsel og miljø Om fylkeskommunens eierskap og ansvar samferdsel Rundt 3000 kilometer

Detaljer

Drøfting av alternative insentivkontrakter. Bård Norheim

Drøfting av alternative insentivkontrakter. Bård Norheim Drøfting av alternative insentivkontrakter Bård Norheim Innlegg på Skyss strategiforum 5. september 2013 Målsetting med insentivkontrakter Stimulere til produktutvikling Få flere reisende Mer effektiv

Detaljer

Erfaring med alternativ finansiering og organisering av transportløsninger. Framtidsrettet transport i Grenland

Erfaring med alternativ finansiering og organisering av transportløsninger. Framtidsrettet transport i Grenland Erfaring med alternativ finansiering og organisering av transportløsninger Framtidsrettet transport i Grenland 24.11.08 Innholdet i presentasjonen Fokus på organisering og finansiering av kollektivtransporten

Detaljer

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 KMD ved underdirektør Grete Lilleschulstad og seniorrådgiver Sigurd S. Pedersen Disposisjon Reformbehov Nye kostnadsnøkler: VGO, kollektivtransport, fylkesveier,

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

AGDER KOLLEKTIVTRAFIKK AS. Siv Elisabeth Wiken, administrerende direktør, Agder Kollektivtrafikk AS Kristiansand,

AGDER KOLLEKTIVTRAFIKK AS. Siv Elisabeth Wiken, administrerende direktør, Agder Kollektivtrafikk AS Kristiansand, AGDER KOLLEKTIVTRAFIKK AS Siv Elisabeth Wiken, administrerende direktør, Agder Kollektivtrafikk AS Kristiansand, 8.3.2017 Visjon Visjonen er formulert slik: «Det skal være enkelt og attraktivt å reise

Detaljer

BUSSANBUD STOR-TRONDHEIM januar 2018

BUSSANBUD STOR-TRONDHEIM januar 2018 BUSSANBUD STOR-TRONDHEIM 2019 24. januar 2018 ANSVAR OG ORGANISERING Trøndelag fylkeskommune har det overordnede ansvaret for kollektivtransporten i Trøndelag, og fastsetter mål, strategier og de overordnede

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

KOSTNADSUTVIKLINGA I FERJEDRIFTA I MØRE OG ROMSDAL. HILDE JOHANNE SVENDSEN Gardermoen 18.12.2015

KOSTNADSUTVIKLINGA I FERJEDRIFTA I MØRE OG ROMSDAL. HILDE JOHANNE SVENDSEN Gardermoen 18.12.2015 KOSTNADSUTVIKLINGA I FERJEDRIFTA I MØRE OG ROMSDAL HILDE JOHANNE SVENDSEN Gardermoen 18.12.2015 AGENDA Bakgrunn Kostnadsutvikling i ferjedrifta Finansiering Innsatsfaktorar Trafikkutvikling og tilbodsauke

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

På bybussene i Tromsø og Harstad er billetten kun gyldig så lenge billettens telleverk er aktivt.

På bybussene i Tromsø og Harstad er billetten kun gyldig så lenge billettens telleverk er aktivt. v.2.0.5 (17.05.17) Om Mobillett Troms Mobillett er en mobilapplikasjon som gjør det mulig å kjøpe enkeltbilletter og periodebilletter til kollektivreiser i hele Troms Fylke via app for iphone og Android

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 30. 25. august 2014

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 30. 25. august 2014 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 30 25. august 2014 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: En rekke forhold ved selve tilbudet kan føre til avvisning, og i så fall skal oppdragsgiveren snarest mulig gi skriftlig

Detaljer

Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller

Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller Sammendrag: TØI rapport 455/1999 Forfattere: Bård Norheim og Kjell Werner Johansen Oslo 1999, 64 sider Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller Vest-Agder

Detaljer

Kollektivstrategi for Hordaland. Fagseminar 14. februar 2013

Kollektivstrategi for Hordaland. Fagseminar 14. februar 2013 Kollektivstrategi for Hordaland Fagseminar 14. februar 2013 Kollektivstrategi for Hordaland Henry Gaarde Adm. direktør i Brakar fra mars 2010 Arbeidet med samferdsel siden 1975 Tidligere arbeidsgivere:

Detaljer

Anskaffelser muligheter og utfordringer for bade- og svømmeanlegg

Anskaffelser muligheter og utfordringer for bade- og svømmeanlegg Svømmehallkompetanse, Hamar, 17. mars 2016 Anskaffelser muligheter og utfordringer for bade- og svømmeanlegg Anette Søby Bakker, juridisk rådgiver 29.03.2016 1 Forskjellige utfordringer ved anskaffelser

Detaljer

Markedsoversikt bussdrift i offentlig regi Pr. 15. september 2014

Markedsoversikt bussdrift i offentlig regi Pr. 15. september 2014 Innledning Vedlagt følger en oppdatert markedsoversikt basert på opplysninger innrapportert fra fylkeskommuner og administrasjonsselskaper i perioden juli-september 2014. Markedsoversikten ble sist kunngjort

Detaljer

Lærdommene fra tidligere samarbeid

Lærdommene fra tidligere samarbeid Lærdommene fra tidligere samarbeid Seminar 7. april 2010 Tor Dølvik Samordning i Osloregionen. En innsikt med lang historie Hvor omhyggelig de lokale myndigheter enn regulerer forholdene innen sitt distrikt,

Detaljer

Informasjon til Regionrådet for Orkdalsregionen

Informasjon til Regionrådet for Orkdalsregionen Informasjon til Regionrådet for Orkdalsregionen 08.12.2017 Mandat for arbeid med kollektivtilbudet med buss i regionene i Trøndelag fra 2021 Janne Sollie Administrerende direktør Andreas Enge, Avd dir

Detaljer

ÅRSREGNSKAP TR OMS FYLKESTRAFIKK FKF. Styrets å rsberetning 3. Økonomiske oversikter 9 Drift, investering og balanse

ÅRSREGNSKAP TR OMS FYLKESTRAFIKK FKF. Styrets å rsberetning 3. Økonomiske oversikter 9 Drift, investering og balanse ÅRSREGNSKAP 201 5 TR OMS FYLKESTRAFIKK FKF INNHOLDSFORTEGNELSE : Styrets å rsberetning 3 Økonomiske oversikter 9 Drift, investering og balanse Forskriftsbestemte noter 15 Øvrige noter i henhold til god

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Vedlegg 3 Rutebeskrivelse

Vedlegg 3 Rutebeskrivelse Rutetransport Hamar-regionen 2012 Vedlegg 3 Rutebeskrivelse Versjon 1.3 Dato: 23.08.2011 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1. Hedmark fylke... 3 1.2. Kontraktsområdet... 3 2. BESKRIVELSE AV RUTENE... 4 2.1.

Detaljer

31.05.1991 XXX «Strategisk samferdselsplan 1991-94» M»ÅQ/2</~m/000:» 0002-0007

31.05.1991 XXX «Strategisk samferdselsplan 1991-94» M»ÅQ/2</~m/000:» 0002-0007 31.05.1991 XXX «Strategisk samferdselsplan 1991-94» M»ÅQ/2

Detaljer

Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms

Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms Til fylkestinget i Troms Hansnes, 10. juni 2008 Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms Karlsøy kommune har siden 1986 arbeidet med

Detaljer

Dialogkonferanse Bussanbud 2015. 25.Mars 2014

Dialogkonferanse Bussanbud 2015. 25.Mars 2014 Dialogkonferanse Bussanbud 2015 25.Mars 2014 Generelle utfordringer Bussanbud i 2015 Nittedal ca 30 busser, ca 50 mill kr i årlig kontraktsverdi Sentrum ca 100 leddbusser og ca. 284 mill kr i årlig kontraktsverdi

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE VESTVIKEN KOLLEKTIVTRAFIKK AS

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE VESTVIKEN KOLLEKTIVTRAFIKK AS LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE OG VESTVIKEN KOLLEKTIVTRAFIKK AS 1 PARTENE Partene i denne avtalen er Vestfold fylkeskommune (heretter fylkeskommunen) og Vestviken Kollektivtrafikk AS

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 102/12 Fylkestinget 08.10.2012

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 102/12 Fylkestinget 08.10.2012 Journalpost.: 12/21350 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 102/12 Fylkestinget 08.10.2012 Fv. 146 Mosjøen ferjekai, Vefsn kommune. Utredning av ny lokalisering av ferjekai for sambandet Mosjøen

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

ANBUDSINFORMASJON nr. 8 Dato: Tid: Oppdragsgiver:

ANBUDSINFORMASJON nr. 8 Dato: Tid: Oppdragsgiver: Dato: Tid: Oppdragsgiver: 27.08.2011 11:00 Hedmark Trafikk FKF Anskaffelse: Doffin ID: Kunngjort av: RUTETRANSPORT HAMAR-REGIONEN 2012 229052 Per Christer Konterud Nr. 8-76: RETTING OG PRESSISERING RETTING

Detaljer

INNKALLING MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN. Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen

INNKALLING MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN. Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen INNKALLING MØTE 9 / 14 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN Møtetidspunkt Møtested Møterom Fredag 14.november 2014 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen Kl 09:30 11:30 Medlemmer Navn Til stede

Detaljer