NR. 6 JUNI ÅRGANG Martin klar for yrkes-ol. Går for gull

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 6 JUNI 2009 24. ÅRGANG WWW.MAGASINETT.ORG. Martin klar for yrkes-ol. Går for gull"

Transkript

1 NR. 6 JUNI ÅRGANG Martin klar for yrkes-ol Går for gull i Calgary side 24-27

2 s a k e r leder Trynefaktor satt i system 3 Slik blir arbeidslivet med Frp 10 Politi eller kamerat? 14 Viktig å være samlende 16 Behandler grønn allmenn gjøring i juni 17 Gikk på kurs ble straffet 18 Solidaransvar er blitt lov 20 Follum liv laga 22 Går for gull i Calgary 24 Reisende i fagbevegelsen 28 En trist dag på Vestnes 33 Vil åpne LO 36 Servitørene 38 Verftslønninger under press 40 Kriserapport fra Chile 42 Har penger mangler prosjekt 44 Økonomi for mennesker, ikke profitt 46 Fellesforbundets dag 50 fast Landet rundt 6 Spørrekonkurransen 52 Kryssord 53 Leserbrev 54 Barnekryss 55 Solidaransvar en viktig seier Solidaransvar for lønn et vanskelig begrep, men et verktøy som kan bli gull verdt for arbeidere som er blitt lurt. Lurt for lønna si av sine useriøse arbeidsgivere. For noen dager siden ble nettopp solidaransvar for lønn norsk lov. Eller solidaransvar for oppdragsgivere som det heter (les sidene 20/21). Fellesforbundet har all grunn til å se på den nye ordningen som en faglig seier i kampen mot useriøsitet og sosial dumping. Forbundet har kjempet lenge for den og lykkes til slutt etter at Stoltenberg-regjeringen gikk inn for det i sin handlingsplan II mot nettopp sosial dumping. Hvilke muligheter gir solidaransvar for lønn? Jo, at arbeidere heretter kan kreve utestående lønn utbetalt fra andre bedrifter oppover i kontraktskjeden. Alle i kontraktskjeden er nemlig solidarisk ansvarlige for hverandres lønnsforpliktelser. Solidaransvar gjelder i såkalt allmenngjort område. Det vil si på alle byggeplasser og i alle verftene over hele landet, pluss på syv petrokjemiske anlegg langs kysten. Detaljene kan leses på de nevnte sidene i Magasinet. Solidaransvar for lønn har vært vanskelig å få til, ikke minst på grunn av arbeidsgiversidens sterke motstand. Den misliker solidaransvar sterkt og mener at de seriøse bedriftene må lide for noe de ikke kan stilles til ansvar for, nemlig underleverandørenes useriøsitet. Ketil Lyng, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), mener at regjeringen har innført «en av de strengeste ansvarsreglene i norsk rett, basert på dårlig dokumentert grunnlag». Han om det. Magasinet har skrevet i flere år om arbeidere, svært ofte utenlandske, som må se langt etter lønna si fordi deres arbeidsgivere bryr seg katta om å gjøre opp for seg. Gjerne underleverandører hos store entreprenører. Nå blir disse entreprenørene, og andre oppdragsgivere, «tvunget» til å gå useriøse aktører nøye etter i sømmene før de eventuelt tildeler dem kontrakter. Hvis ikke, kan de bli møtt med lønnskrav fra «andres» ansatte. Og hvem har vel lyst til det? Solidaransvar vil nok fort føre til en endringsholdning hos oppdragsgiverne. Med solidaransvar for lønn vil de helt sikkert bidra til at det ryddes opp i skogen av useriøse firmaer som lot være å utbetale sine arbeidere den lønna de har krav på. Mens hovedentreprenørene toet sine hender, sa hvor urettferdig dette var, men at de selvfølgelig ikke kunne blande seg opp i andre bedrifters «interne» anliggende. Nå må de det hvis de vil unngå å betale andres regninger. HERMANN MÖHRING Martin klar for yrkes-ol Går for gull i Calgary side Trykker Martin Blaalid skal konkurrere med unge kolleger fra hele verden i Yrkes-VM i Calgary i september. Den norske troppen teller 19 yrkesutøvere. Fire av dem er medlem av Fellesforbundet. Magasinet presenterer dem i denne utgaven. Foto: Håvard Sæbø Postadresse: P.b. 231 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Møllergata 39 Adresseendringer/abonnement, tlf.: Produksjon: Stiftelsen Fri Fagbevegelse - LO Media Trykk: Aktietrykkeriet Trykkdato: 15. juni 2009 Organ for Organ Fellesforbundet Annonser: Media Team as v/laila Røv, Troja Salg, Nils Hansensv. 7, 0667 Oslo Tlf.: /Mob.: /Fax: Opplag: Neste utgave: 17. august 2009 MILJØMERKET Ansvarlig redaktør Redaksjonssekretær Journalist Journalist Journalist Hermann Möhring Frode Rønning Randi Bergan Håvard Sæbø Berit Morland Tlf. Ansvarlig redaktør 91 epost: Hermann Möhring Journalist Tlf Randi epost: Bergan Journalist Tlf Odd epost: Harald Røst Journalist Tlf Berit epost: Morland Typograf Tlf Katrine epost: Nordbø Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf e-post: e-post: e-post: e-post: e-post: Trykksak 2 MAGASINET for fagorganiserte 6/09

3 Trynefaktor satt i system Selvaagbygg satte karakter på sine ansatte da entreprenøren skulle nedbemanne. Dette er trynefaktor satt i system, sier Tor Inge Jonassen, konstituert hovedtillitsvalgt. Nå går seks av de oppsagte til sak. TEKST: HERMANN MÖHRING FOTO: HÅVARD SÆBØ 3

4 Alle vil ha ansiennitetsprinsippet fordi den sørger for trygghet. Det er denne tryggheten Selvaagbygg nå fjerner. Tor Inge Jonassen, konstituert hovedtillitsvalgt Selvaagbygg Da boligmarkedet stoppet opp i fjor høst, rammet det også Selvaagbygg. Ordresvikten førtetil at entreprenørselskapet måttenedbemanne. Rundt 50 arbeidere måtte gå. Klubben og ledelsen er enige om at det var saklig grunn til å gå til oppsigelser, men der slutter også enigheten. Vårt standpunkt er veldig klart. Ansiennitetsprinsippet i en nedbemanningssituasjon er mest rettferdig. Siste mann inn, første mann ut. Alle timelønte er enige om det, understreker Tor Inge Jonassen, konstituert hovedtillitsvalgt i samtale med Magasinet. Hovedavtalen skal følges, mener klubben og Fellesforbundet. Men ledelsen i Selvaagbygg mener noe helt annet. Gir de ansatte karakterer De ansatte reagerer meget sterkt på utvelgelsesmetoden som ledelsen i Selvaagbygg valgte før oppsigelsesbrevene ble delt ut: arbeidslederne satte karakterer på de ansatte. Selvaagbygg kaller det kompetansekartlegging for timelønte, mens klubben og Tor Inge Jonassen kaller det «trynefaktor satt i system». Det betyr jo i realiteten at du risikerer å miste jobben når du sier ifra til sjefen når noe er galt. Sånn kan vi ikke ha det, sier Jonassen bestemt. Selvaagbygg har valgt ni vurderingskriterier som de ansattes skulle måles opp mot, noe som de ansatte er sterkt uenige i: formell kompetanse, faglige kvalifi kasjoner, produktivitet, selvstendighet, samarbeidsevne, sikkerhet og vernearbeid, orden og ryddighet, KS og stabilitet. De tillitsvalgte nektet å være med på utformingen av det såkalte kompetanseprogrammet. De oppfattet det som et forsøk å formalisere «trynefaktoren»: den nærmeste overordnede vurderte den enkelte ansatte på en subjektiv måte og satte karakterer på arbeidsfolk. Dette dannet så grunnlaget for hvem som skulle gå. Poenget var å plukke ut de dårligste personene. Det kan ikke forstås på en annen måte, sier Tor Inge Jonassen. Alle timelønte vil ha ansiennitetsprinsippet fordi den sørger for trygghet. Det er denne tryggheten Selvaagbygg nå fjerner, er Jonassens klare oppfatning. Jonassen poengterer at de tillitsvalgte mange ganger har påpekt overfor ledelsen at bedriftens kompetanseprogram ikke er egnet til formålet «da denne i hovedsak baseres på vurderinger og ikke objektive, målbare kriterier». Klubbens mener at Selvaagbygg skulle tatt hensyn til følgende forhold under nedbemanningen: den ansattes bedriftsansiennitet kvalifi kasjoner for stillingen (reell kompetanse i forhold til den aktuelle stillingen) sosiale forhold Uenigheten dreier seg altså om tolkningen av Hovedavtalen og ansiennitetsprinsippet ved oppsigelse på grunn av innskrenkning. Hovedavtalen sier at en bedrift i utgangspunktet SKAL følge de ansattes ansiennitet, men paragrafen åpner for unntak (se egen faktaboks). Fellesforbundet mener at ledelsen i Selvaagbygg ikke bare tar med karaktersettingen av kompetanse og kvalifi kasjoner, men gjør den til hovedkriterium ved utvelgelsen av hvem som skulle sies opp. Dette er klart i strid med Hovedavtalen. Hovedregelen er at bedriftene skal følge de ansattes ansiennitet når det kommer til bemanningsreduksjon. Det har ikke skjedd her. Oppsigelsene er derfor usaklige, mener vi, sier Åge Limbodal, leder av Fellesforbundets distriktskontor Oslo/ Akershus. Han har fulgt saken tett de siste månedene og hatt møter med Selvaagbygg uten at det førte til felles forståelse. Resultatet ble at seks av de ansatte i mars stevnet Selvaagbygg for Oslo tingrett. Påstand: oppsigelsene er ugyldige. Saken er foreløpig ikke berammet. Saken hos Selvaagbygg er dessverre ikke et enkelttilfelle. Vi ser at det blir flere og flere arbeidsgivere som på lignende måte forsøker å undergrave ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen, understreker Limbodal. Tråkket ned i søla Konstituert hovedtillitsvalgt Tor Inge Jonassen reagerer sterkt på måten denne kompetansekartleggingen ble gjennomført på og at ledelsen overkjørte klubben: Da vi satt i drøftelsesmøte virket det som om det var om å gjøre å få tråkket gutta lengst mulig ned i søla. Det var ingen konstruktiv samtale, forteller han til Magasinet for fagorganiserte. Noen av gutta har vært så nedbrutt at de ikke orket å se seg om etter ny jobb selv etter flere måneder. Klart det gjør noe med selvbildet ditt når du blir behandlet på denne måten, særlig etter å ha stått på for bedriften over lang tid, sier Jonassen. De seks saksøkerne er fortsatt på jobb hos Selvaagbygg i påvente av rettssaken. Det tærer på gutta å kjøre en rettssak mot sin egen arbeidsgiver. Det er en psykisk belastning. Dette er jo problematisk fordi deres framtid er utrygg, gjør Jonassen oppmerksom på. Han er veldig klar på at dette er en prinsipielt meget viktig sak: Selvaagbygg gjør ikke dette for moro skyld heller. Men bedriften må forstå at vi ikke kan ha det sånn. Hovedavtalen skal 4 MAGASINET for fagorganiserte 6/09

5 følges, påpeker 26-åringen og tilføyer: Folka våre er veldig spente på utfallet av rettssaken. Ikke sett bort fra ansienniteten Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Selvaagbygg, mener bestemt at bedriften har fulgt Hovedavtalen. Nei, vi har ikke sett bort fra ansiennitetsprinsippet. Kompetansevurderingen har bare kommet i tillegg til det. Vi har altså foretatt en samlet vurdering, sier han i samtale med Magasinet for fagorganiserte. Han understreker at Selvaagbygg er i en alvorlig økonomisk situasjon. Omsetningen har gått ned med 75 prosent fra i fjor sommer. Hvis ikke det er god nok saklig grunn til å fravike ansiennitetsprinsippet, så vet ikke jeg, formulerer Jon-Erik Lunøe. Selvaagbygg har stått på ett bein, bygging av boligblokker og leiligheter. Når det har sviktet totalt, er vi nødt til å skaffe oss flere bein å stå på, fortsetter Lunøe. Derfor har vi bestemt oss for å bevege oss inn i andre markedsdeler også, forklarer direktøren og peker mot standardisert boligbygging, nærings- og lagerbygg. Til det trenger vi kompetente folk. Vi mener at vi ikke hadde den rette blandingen av alder og kompetanse. Derfor ville vi bruke faktorer som går utover ansienniteten. Alternativet ville vært at vi sitter igjen med en arbeidsstokk som ikke greier å møte markedsutfordringene, mener Jon- Erik Lunøe. Det handler om å overleve for Selvaagbygg. Prinsipielt uenige Lunøe sier at han aksepterer de tillitsvalgtes og Fellesforbundets holdning i denne nedbemanningssaken, men understreker samtidig at partene er prinsipielt uenige. Han forteller at Selvaagbygg har kvalitetssikret sitt kompetanseprogram og tilføyer at de tillitsvalgte ikke har villet være med på utformingen selv om de har fått invitasjon til dette ved flere anledninger. De kunne vært med på å påvirke kriteriene og kompetansekartleggingen, men har valgt å si nei da de kun ønsker å følge ansiennitet, mener Lunøe. Hovedavtalens 9-12 sier: «Ved oppsigelse på grunn av innskrenkning/omlegging kan ansienniteten fravikes når det foreligger saklig grunn.» Hovedregelen er altså at ansienniteten skal følges. Det blir flere og flere arbeidsgivere som på lignende måte forsøker å undergrave ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen. Åge Limbodal, leder av distriktskontoret Oslo/Akershus MAGASINET for fagorganiserte 6/09 5

6 aktuelt Dødsulykker meldes ikke Antall dødsfall på grunn av arbeidsskade ligger 44 prosent høyere enn det Arbeidstilsynet faktisk har registrert, ifølge forskning presentert i Legeforeningens tidsskrift. Illustrasjonsfoto: Sissel M. Rasmussen En undersøkelse har avdekket kraftig underrapportering i Arbeidstilsynets oversikt over dødsulykker i arbeidslivet, skriver Tidsskriftet Arbeidsmiljø. TEKST: HERMANN MÖHRING Overfører man forskernes tall over dødsulykker til fjorårets statistikk, skjedde det anslagsvis 75 dødsulykker i fjor og ikke 52 som den offisielle statistikken viser. Dette betyr at cirka 20 dødsfall overses hvert år. Det er Tidsskriftet for Den norske legeforening som i siste nummer publiserer en artikkel av overlege Ebba Wergeland og medarbeidere, om underrapportering av ulykker med dødelig utgang i arbeidslivet. 44 prosent flere dødsulykker Forskernes konklusjon er at antall dødsfall på grunn av arbeidsskade ligger 44 prosent høyere enn det Arbeidstilsynet faktisk har registrert. Overlege Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet og forskerne Johan Lund, Universitetet i Oslo og Finn Gjertsen, Nasjonalt folkehelse-institutt, har sammenlignet Arbeidstilsynets tall over dødsulykker med arbeidsskadedødsfall i dødsårsaksregisteret for perioden 2000 til Landbruk og fiskeoppdrett De fant at under halvparten av dødsfallene var registrert i begge registrene. Arbeidstilsynets register manglet spesielt dødsfall i Forsvaret, der de bare hadde registrert ett av ni dødsfall i den aktuelle perioden, innen helse- og sosialtjenesten, veitrafikkulykker og dødsfall i Nord- Norge og på Svalbard. Uføre får for lite Finsk Metall fortsetter alene Inntektsnivået for uføre er så lavt at det fører til økonomiske problemer for mange, mener forsikringsselskapet Storebrand. Bare én av fire nordmenn er bekymret for å bli arbeidsufør, viser en ny undersøkelse som Norstat gjennomførte for Storebrand. 57 prosent av de spurte svarte at de ikke er bekymret for å rammes av uførhet. Andelen bekymrede er overraskende lav, særlig når man tenker på hvor mange som faktisk blir uføre før pensjonsalder, sier informasjonssjef Bjørn Erik Sættem i Storebrand til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire. Finsk Metall blir ikke en del av det planlagte industriforbundet. Den ekstraordinære kongressen i starten av juni ga ikke de nødvendige 75 prosent oppslutning. I midten av februar gjennomførte Finsk Metall uravstemning blant medlemmene. Riktignok sa 55,6 prosent ja til å bli med inn i et nytt, stort industriforbund, men deltakelsen var meget lav: 26,5 prosent. En ekstraordinær kongress i starten av juni skulle etter planen vedta å legge ned det finske Metallarbeiderforbundet - for å gå inn i det planlagte store industriforbundet, sammen med fire andre forbund: Kjemisk Forbund, Tre- og Spesialbransjenes Forbund, El-bransjenes fagforbund, Jernbaneforbundet og Medieforbundet. Ikke nok Forslaget fikk imidlertid ikke de nødvendige 75 prosent oppslutning på kongressen for å slå sammen forbundene. Dermed fortsetter Metallarbeiderforbundet for egen kjøl, til forbundsledelsens store fortvilelse. HM 6 MA GASINET for fagorganiserte 6/09

7 Kraftig nedbemanning i grafisk Medlemsbedriftene i NHO Grafisk melder om 12 prosent færre ansatte de siste 12 månedene. TEKST: FRODE RØNNING Finanskrisa rammer også grafisk bransje. NHO Grafisk har undersøkt situasjonen blant medlemsbedriftene: 30 prosent av bedriftene har en eller flere permitterte Mer enn halvparten har færre årsverk enn for ett år siden. Prisene har falt rundt 10 prosent, og produksjonen rundt 10 prosent. NHO Grafisk spurte 50 tilfeldig valgte medlemsbedrifter, og fikk svar fra 33. Antall permitterte er litt færre enn vi fryktet på forhånd. Reduksjonen av ansatte på 12 % er faretruende mye. Prisfallet er større enn antatt, og det er bekymringsfullt, oppsummerer Bjørn Moen i NHO Grafisk på foreningens nettsted. Konserntillitsvalgt Michael Hall i Hydro Automotive raser mot det han mener er løftebrudd fra ledelsen. Foto: Håvard Sæbø Hydro vil selge bildelene landet rundt Krever hver For noen dager siden ble det åpnet konkurs i FSP Rør og Sveis, danske Freddy Schmidt Pedersens firma. De to tyske rørleggerne Olaf Berg og Wolfgang Lenz krever kroner hver i utestående lønn. TEKST. HERMANN MÖHRING FOTO: HÅVARD SÆBØ Våre medlemmer er svært fornøyde med resultatet av rettsmøtet i Asker og Bærum tingrett, forteller Roger Markgraf-Bye, distriktssekretær ved Fellesforbundets distriktskontor Oslo/Akershus. Krav sendt til bostyreren Vi hadde et kort møte med bostyrer rett etter konkursåpningen, og oversendte det Berg og Lenz mener å ha krav på fra Freddy Schmidt Pedersens bo - til sammen rundt kroner hver, sier juristen. Finnes det ikke nok penger i boet, blir rørleggernes lønnskrav sendt videre til det statlige lønnsgarantifondet. Hva de får til slutt, gjenstår å se. Fondet dekker lønna etter bestemte regler. 4. mai skrev Magasinet for fagorganisertes nettavis at Berg og Lenz hadde problemer med å få arbeidsledighetstrygd. Det var fordi arbeidsgiveren deres, Freddy Schmidt Pedersen i FSP Rør og Sveis, hadde kvittet seg med selskapet sitt, dratt hjem til Danmark og latt de to rørleggerne være igjen - uten arbeid, lønn eller oppsigelse. Og skatten han trakk fra lønna, ble aldri innbetalt til kemneren, viser skatteoppgjøret fra i fjor. Måtte kreve oppsigelse I og med at Olaf Berg og Wolfgang Lenz ikke hadde fått oppsigelse av FSP Rør og Sveis, kunne de ikke få arbeidsledighetstrygd heller. Etter press fra Fellesforbundets distriktskontor Oslo/Akershus fikk arbeiderne omsider oversendt lønnsslipper - og skriftlig oppsigelse. For Olaf Berg og Wolfgang Lenz (foran) har jobben hos FSP Rør og Sveis endt med et lønnsmareritt. Åge Johannessen (til v. bak) og Roger Markgraf-Bye i Fellesforbundet har tatt saken for de to rørleggerne. Hydro skal være klar for å selge bildelvirksomheten på Raufoss. Fellesforbundet anklager Hydro for løftebrudd. TEKST: FRODE RØNNING Fellesforbundet har i flere runder sloss mot at Hydro skulle selge seg ut av bildelproduksjon. For to år siden lovte Hydro-sjef Svein Richard Brantzæg at Hydro skulle beholde bildelproduksjonen, skriver Dagens Næringsliv (DN). Tysk eier? Avisa skriver videre at Hydro-ledelsen i det skjulte har jobbet for et salg av bildelfabrikken til det tyske selskapet Benteler Automotive. Konsernledelsen bekrefter samtaler med mulige kjøpere. Konserntillitsvalgt Michael Hall (Fellesforbundet) er forbanna. Dette er jævlig bittert. Vi forventer litt mer troverdighet fra Hydroledelsens side. For mindre enn to år siden sto Eivind Reiten og Svein Richard Brantzæg her på et allmannamøte og lovte at de skulle satse på oss, sier Hall til DN. Vi har blødd For ett år siden jobbet 600 i Raufossbedriften. Nå er bare 440 igjen. Vi har virkelig blødd for selskapet de siste to årene. Vi har gjort nesten umenneskelige kutt, og så svikter Hydro-ledelsen oss på alle punkter, sier Hall til DN. Ifølge avisa har Hydros bildeldivisjon tapt 500 millioner kroner i perioden MAGASINET for fagorganiserte 6/09 7

8 aktuelt Foto: Sissel M. Rasmussen Enige om Dette er et godt trygdeoppgjør som sikrer pensjonistene en god inntektsutvikling i 2009, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen. I trygdedrøftingene i mai har partene blitt enige om en regulering av grunnbeløpet i folketrygden, fra kroner til kroner. Økningen er på kroner og gjelder fra 1. mai i år. Alderspensjonister og andre som får regulert sine ytelser gjennom grunnbeløpet, får fra samme dato en inntektsøkning på 3,74 prosent. På årsbasis øker gjennomsnittlig grunnbeløp med 4,2 prosent. Regjeringen vil også, i tråd med fjorårets trygdeoppgjør, fremme forslag for Stortinget om å øke det ordinære særtillegget i folketrygden Bedriftene støtter allmenngjøring En spørreundersøkelse viser stor oppslutning blant norske bedrifter om allmenngjøring av tariffavtaler. TEKST: FRODE RØNNING Bedrifter som bruker øst-europeisk arbeidskraft er fornøyd med allmenngjøring av tariffavtaler. 70 prosent av bedriftene innen byggebransjen som bruker arbeidskraft fra Øst-Europa sier de er fornøyd med allmenngjøring. Blant industribedrifter som bruker øst-europeere, og omfattes av allmenngjøring, er 50 prosent fornøyd med allmenngjøring. Til sak mot Tariffnemnda Tallene for industrien er ekstra interessante: Industribedriftene som inngår i undersøkelsen inkluderer virksomheter innen skips- og verftsindustrien. Ei gruppe på ni verft tok i mars ut stevning mot Tariffnemnda og staten etter vedtaket om allmenngjøring av Verkstedoverenskomsten ved verftene. Overenskomsten for byggfag er allmenngjort for hele Norge. Dette skal sikre at alle som jobber i byggebransjen minimum får minstelønna i tariffavtalen, samt enkelte andre goder fra byggfag-overenskomsten. Ikke dyrere 35 prosent av alle spurte bedrifter bruker øst-europeisk arbeidskraft. Dette er en kraftig økning siden Fafo har henvendt seg til bedriftene som bruker øst-europeere, og spurt dem om allmenngjøring har gitt bedriftene økte kostnader. 23 prosent av bedriftene i byggebransjen sier at allmenngjøring ikke har gitt økte kostnader. Bare fem prosent sier allmenngjøring «i stor grad» har gitt økte kostnader. 29 prosent av industribedriftene mener allmenngjøring har gitt økte kostnader. Ingen betydning De aller fleste bedriftene mener allmenngjøring ikke har hatt noen betydning for konkurransesituasjonen deres. Fafo har intervjuet bedrifter om bruk av øst-europeisk arbeidskraft. Fafo har kontaktet bedrifter i tre bransjer: Bygg og anlegg, hotell og restaurant samt industri. 70 prosent av bedriftene innen både industri og bygg mener konkurransesituasjonen er uforandret, selv etter allmenngjøring. Arkivfoto: Håvard sæbø 8 MA GASINET for fagorganiserte 6/09

9 trygdeoppgjøret fra 94 prosent av grunnbeløpet til 97 prosent av grunnbeløpet fra 1. mai, sier statsråden. Etter forslaget til ny regulering vil minstepensjonene i folketrygden bli kroner for enslige, og kroner for ektepar og samboende. Dette innebærer en årlig økning i pensjonene på henholdsvis kroner for enslige, og kroner for ektepar og samboende. Drøftingene om regulering av grunnbeløpet har foregått mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og organisasjonene Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), LO, Unio, Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Akademikerne og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO). HM Arbeidsminister Dag Terje Andersen (Ap) er fornøyd med at grunnbeløpet øker med 4,2 prosent på årsbasis. Foto: Håvard Sæbø LO/NHO-ordningene må tilpasses sesongarbeid, dersom det skal være realistisk å få opprettet tariffavtale med bøndene, mener Rolf Geir Hillestad, leder av Fellesforbundet avdeling 692 i Larvik. Foto: Håvard Sæbø Dobbel «tariffavgift» LO/NHO-ordningene må tilpasses sesongarbeid, dersom det skal være realistisk å få opprettet tariffavtale med bøndene, sa Fellesforbundets Rolf Geir Hillestad på LO-kongressen. landet rundt Hillestad tok opp boforholdene for sesongarbeidere i landbruket. Det kommer omtrent polakker og baltere til Vestfold i jordbærsesongen. Mange av disse boforholdene ville ikke blitt godtatt på andre arbeidsplasser, og Fellesforbundet har invitert dem til møter for å informere dem om sine rettigheter. Problemet er å opprette tariffavtale. LO/NHO-ordningene er ikke tilpasset sesongarbeid, og det blir dyrt for bøndene å tegne avtale med Fellesforbundet. Om en bonde tar inn 50 sesongarbeidere for å plukke jordbær, oppdager han at han må betale for to kvartaler, fordi sesongen starter midt i juni og går fram til midten av juli, påpeker Hillestad. Det betyr at bonden skal betale kroner for dette, i praksis en dobbel «tariffavgift». LO burde nedsette en komité for å utrede hvordan man kan sikre bo- og arbeidsforhold, og hvordan sesongarbeiderne kan organiseres, konkluderte Rolf Geir Hillestad. RB MAGASINET for fagorganiserte 6/09 9

10 Slik blir arbeidslivet Fremskrittspartiet ønsker store endringer i norsk arbeidsliv, men prater ikke så mye om hva de faktisk vil. Partiets fagligpolitiske talsmann Robert Eriksson letter litt på sløret for Magasinets lesere. Den siste meningsmålinga blant Fellesforbundets medlemmer viser at det bare er to partier som fenger medlemmene: Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Ap har gått fram siden siste valg, og har 58 prosent oppslutning i Fellesforbundet. Frp går tilbake, men har støtte fra 25 prosent hvert fjerde medlem i forbundet. Fremskrittspartiet er altså det nest største partiet blant Fellesforbundets medlemmer. Partiet er ikke mest kjent for sitt virke på arbeidsplassene, og forbundslederne i LO advarer mot partiets program. Likevel mener Robert Eriksson Frp er partiet for arbeidsfolk. Vårt mål er en demokratisering av fagbevegelsen, slik at medlemmene får mer makt på bekostning av pampeveldet, sier Eriksson, som er stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag. Men hva betyr dette? Hva er det Frp egentlig sier i sine programmer? Mer konkurranse Frp skriver at «Et fritt arbeidsmarked fungerer ikke så lenge monopol-lignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere». Vi trenger et arbeidsmarked med mer konkurranse, sier Eriksson. Hva betyr det? Ønsker du mer konkurranse mellom arbeidstakerne? Ja, der det er monopol-tilstander ønsker jeg det. Mange fagorganiserte vil si at arbeidstakerne er sterkest når fl est mulig er samlet i samme organisasjon. Er du ikke enig? Nei, der det er monopol blant arbeidstakerne, er det pamper som Jan Davidsen som får stor makt over sine egne medlemmer, mener Eriksson. Heismontørene er et eksempel på ei gruppe der alle er organisert i samme forening. Hva vil Frp gjøre med heismontørene? Det er et problem at det bare er ei forening i bransjen. Det bør startes opp andre fagforeninger som konkurrerer med de som er der i dag, sier Eriksson. Han vil ikke svare på spørsmål om Fellesforbundet trenger konkurranse fra nye fagforbund. Det skal bli vanskeligere å gå til streik Mindre makt til sterke fagforeninger Ansatte kan tegne personlige avtaler med sjefen TEKST: FRODE RØNNING FOTO: HÅVARD SÆBØ Sentrale tariffavtaler Frp liker ikke sentrale tarifforhandlinger. Partiet skriver i sitt prinsipprogram at «Arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås gjennom en enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift». Den norske modellen bygger på sentrale tarifforhandlinger. Dette har bidratt til små lønnsforskjeller, sammenlignet med andre land. Fagbevegelsens ledere mener også dette har bidratt til lav arbeidsløshet i Norge. Frp vil endre på dette, og ønsker at alle lønnsforhandlinger skal føres på hver enkelt bedrift. 10 MAGASINET for fagorganiserte 6/09

11 med Frp 10 Frp-bud Her er noen flere saker der Frp er på kollisjonskurs med dagens rød-grønne regjering: Frp vil kutte 50 av 500 millioner til 1 Arbeidstilsynet. Partiet forventer likevel at tilsynet jobber like mye for å avdekke sosial dumping. 2 Frp ønsker ikke solidaransvar. Fellesforbundet har fått gjennomslag for at de store entreprenørene må ta ansvar hvis de leier inn underentreprenører som stikker fra sine forpliktelser. Frp mener solidaransvar gir for stor usikkerhet for store norske entreprenører. Frp ønsker færre krav for selskaper 3 som leier ut arbeidskraft. De rød-grønne partiene ønsker å få bukt med useriøse selskaper som leier ut arbeidskraft. Regjeringa innførte derfor et register for utleieselskaper der det stilles krav om at de har en representant i Norge, at de er et AS eller lignende, samt flere krav. Frp ønsker å fjerne flere av disse kravene til utleieselskapene. Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Robert Eriksson ønsker at ansatte skal kunne avtale mye lengre arbeidsdager med sine arbeidsgivere enn loven tillater i dag. 4 Frp vil liberalisere røykeloven. Hotell- og restaurantarbeiderforbundet (nå Fellesforbundet) kjempet sammen med LO for røykeloven. Det har gitt røykfritt miljø for ansatte i hotell og restaurant. Frp mener loven er for streng, og vil liberalisere den. Ikke rett til redusert arbeidstid for 5 dem som har fylt 62 år. Regjeringspartiene og KrF har gitt alle som har fylt 62 år en rett til å få redusert arbeidstid, så lenge dette ikke er til «vesentlig ulempe» for arbeidsgiver. Frp mener retten til redusert arbeidstid for seniorer vil skape problemer, særlig for små og mellomstore bedrifter. >> Foto: Colourbox 11

12 Frp vil at langt mer enn lønn skal forhandles om lokalt i bedrftene som feriedager, overtidsbetaling og pensjonsordninger. Vi må foreta en fullstendig gjennomgang av det sentrale forhandlingssystemet og overføre makt fra sentrale til lokale forhandlinger. I Fellesforbundets områder er det allerede stor lokal variasjon, og slik må det være. Det er stor forskjell på forholdene i Oslo og på Verdal, for eksempel, sier Eriksson. Lokale forhandlinger Han mener vridningen fra sentrale til lokale lønnsforhandlinger må skje gjennom en dialog med arbeidstakerne og fagbevegelsen. Hva kan en eventuell Frp-regjering gjøre, ut over å snakke om dette? Vi kan legge føringer gjennom den politiske debatten. Man kan i ytterste konsekvens gjøre politiske vedtak, som sier at 60 prosent av potten skal fordeles lokalt, mens 40 prosent skal fordeles sentralt. Feriedager Han ser for seg at mer enn bare lønn skal forhandles lokalt. Også alle andre ting som ligger i tariffavtalene, som feriedager, permisjonsordninger og overtidsbetaling. Etter Frps ønske kan det bli ulike løsninger på dette i landets bedrifter. Eriksson sier at Frp respekterer inngåtte avtaler, men norske tariffavtaler reforhandles som kjent annethvert år. Når vi ønsker endringer snakker vi om de nye avtalene, minner Eriksson om. I 2010 skal nesten samtlige overenskomster i Norge reforhandles. Vi må reise debatten. Min oppfordring går til gutta på gølvet om å ta debatten, sier Eriksson. Streikeretten Frp skriver to ting om streikeretten i sine programmer. Ett sted står det å lese at partiet respekterer streikeretten. Et annet sted står det at man må vurdere å innskrenke streikeretten. Dette står å lese i handlingsprogrammet: «Vi mener det må vurderes å innføre begrensninger i streikeretten for arbeidskraft som reellt ikke løper noen risiko ved en streik, eller som rammer mange uskyldige ved en streik uten at det står i et rimelig forhold til omfanget og betydningen av tvisten.» Når de ansatte i offentlig sektor går ut i streik, håper arbeidsgiverne at det varer lenge, for de sparer penger på å ikke gi et tilbud til befolkningen. Vi vil ta initiativ til diskusjoner med fagbevegelsen om et mer moderne arbeidsliv, med strukturendringer. Hva slags strukturendringer ønsker du? Vi stiller med åpne kort, sier Eriksson. I Storbritannia må forbundene sende forslag ut på avstemning før de kan ta medlemmer ut i streik. Er dette noe for Norge? Ja, det er veldig fornuftig å se på lovverket i Storbritannia, sier Eriksson. Eksemplet England På 1980-tallet innførte det konservative partiet lover i Storbritannia som reduserer handlingsrommet for ledelsene i fagforbundene. Det ble for eksempel vanskeligere å gå til streik. Britisk fagbevegelse har lenge slåss mot begrensningene i streikeretten. En forbundsleder må blant annet sende et forslag om streik ut på avstemning, før forbundet kan gå ut i streik. I mange tilfeller har arbeidsretten avvist et ønske om å streike, med henvisning til at avstemningen blant medlemmene ikke foregikk på korrekt måte. Britisk fagbevegelse har derfor lansert en rekke forslag som skal gjøre streikeretten reell. Eriksson forteller at Frp i regjeringsposi- 12 MAGASINET for fagorganiserte 6/09

13 sjon vil ta initiativ til å gå gjennom hele regelverket på arbeidslivsfeltet. Han understreker også at Stortinget må øke sin makt på bekostning av tariffavtalene. Stortinget må være suveren. Vi kan ikke ha et system der loven utformes slik at den skal respektere hovedavtalen. Det må være omvendt, sier Eriksson. Dette utfordrer dagens tre-partisamarbeid mellom arbeidsgivere, ansattes organisasjoner og staten en bærebjelke i den norske modellen. Retten til å være uorganisert Frp skriver i sitt program at «retten til å være organisert må være skal stå like sterk som retten til å være uorganisert.» Frp mener flere ting med dette. Det skal være like gode velferdsordninger, enten du er organisert eller ikke. Der staten er inne i bildet, må ikke uorganiserte diskrimineres, sier Eriksson. Han vil at tidligpensjonen AFP skal gjelde alle, ikke bare på arbeidsplasser med tariffdekning, hvis staten fortsatt skal delfinansiere ordningen. I tillegg ønsker Frp å fjerne skattefradraget for fagforeningskontingenten. Egne kontrakter Videre har Frp et forslag som har vært lite omtalt. På bedrifter med tariffavtaler skal den enkelte ansatte kunne gå rett til ledelsen og skrive sin «private» arbeidskontrakt, med individuelle lønns- og arbeidsvilkår. Dette går helt på tvers av hvordan LOs tariffavtaler fungerer. Når Fellesforbundets tillitsvalgte jobber for å få alle på tarifflønn, er tanken at ingen skal kunne underby andre. Selve ideen bak LO er at hvis arbeidstakerne begynner å konkurrere om å jobbe billigst, taper arbeidstakerne. Døgnet rundt? Fremskrittspartiet vil også gjøre store endringer i dagens arbeidsmiljølov. Her er noen av endringene: Dagens krav om at alle skal ansettes fast, med mindre det er snakk om vikariater, erstattes med en generell åpning for å ansette midlertidig i ett år. Arbeidstidsreglene endres, slik at arbeidsdagene og -ukene kan bli mye lengre i perioder, uten at det utløser overtidsbetaling. I 2005 stemte partiet sammen med den borgerlige fløyen i Stortinget for at arbeidstida kan gjennomsnittsberegnes, slik at folk kan jobbe 13 timer i døgnet uten å få overtidsbetaling. Frp ønsker ikke bare store endringer i arbeidsmiljøloven. Små og mellomstore bedrifter skal slippe å følge store deler av arbeidsmiljøloven, og i stedet forholde seg til en «mini-arbeidsmiljølov». Partiet vil nemlig «tilpasse arbeidsmiljøloven for små og mellomstore bedrifter». Men hva betyr det? Arbeidsmiljøloven er tilpasset store bedrifter, og ikke småbedriftene som er avhengig av stor fleksibilitet. Bunadsøm Eriksson trekker fram en bedrift innen bunadsøm i Nord-Trøndelag med 15 ansatte, som han er mentor for. De driver med sesongarbeid. Før 17. mai og konfirmasjonene er de avhengig av å jobbe døgnet rundt. Vi kan ikke ha en arbeidsmiljølov som hindrer lokale avtaler om å jobbe mye en periode, og fri i andre, sier Eriksson. Han mener lokale avtaler om å jobbe «døgnet rundt» ikke må involvere tillitsvalgte. Avtalene må inngås mellom bedriften og den enkelte arbeidstaker. Noen kan være villig til å jobbe 14 timer i døgnet, mens andre klarer 8. Vil ikke dette gi et dårlig arbeidsmiljø, der noen presses til å jobbe mer enn de klarer? Nei, jeg har motsatt erfaring. Jeg starta en bedrift i 2001, som har sju ansatte. Jeg er avhengig av mine ansatte. Vi må respektere hverandre, ha god dialog og løse konflikter, sier Eriksson. Han oppfatter små og mellomstore bedrifter som virksomheter med under 20 ansatte. Dette vil i så fall bety at arbeidstakere i privat sektor ikke vil omfattes av den samme arbeidsmiljøloven som andre ansatte. Frp er lite konkret på hvordan det ønsker at en mini-arbeidsmiljølov skal se ut. Men det har gitt et løfte i handlingsprogrammet om å komme tilbake til saken kanskje etter valget? Stortingsvalget september er det valg til Stortinget og Sametinget. Ved forrige stortingsvalg, i 2005, deltok 77 prosent av de stemmeberettigede. 6Oppdragsgiver har ikke plikt til å passe på at alle får norsk tarifflønn. Frp er mot «påseplikten», som gjør at oppdragsgivere under utbygginger har ansvar for at alle underentreprenører betaler allmenngjort lønn. Frp er mot innsyn i lønns- og 7 arbeidsvilkår. Frp vil ikke at tillitsvalgte skal få se hvor mye lønn og hvilke arbeidsvilkår ansatte i underselskaper har. Dette er ofte selskaper med utenlandske ansatte. Frp ønsker å videreføre overgangsreglene. 8 Alle partier, unntatt Rødt og Frp, vedtok i april å avskaffe overgangsreglene for øst-europeiske arbeidstakere i ytterligere to år, fra 1. mai Frp frykter «velferdsturisme» og press på det norske arbeidsmarkedet. 9 Flere i midlertidig stilling I 2005 vedtok de borgerlige partiene å åpne for mange flere midlertidige stillinger. Den rød-grønne regjeringa endret dette straks etter valget i Frp går igjen til valg på kravet om å gjøre det lettere for arbeidsgiver å ansette midlertidig. 10 Mot ferietillegg til dagpenger. Frp stemte mot de rød-grønne partienes forslag om at arbeidsløse skal tjene opp feriepenger av dagpengene. Foto: Colourbox MAGASINET for fagorganiserte 6/09 13

14 Hvorfor har bygningsarbeiderforeningene i Oslo vervet så mange polakker og andre østarbeidere? Dansk fagbevegelse ønsker å lære av de norske erfaringene. TEKST: FRODE RØNNING FOTO: HÅVARD SÆBØ POLITI eller kamerat? Dansk fagbevegelse sliter med å organisere øst-europeiske arbeidere. Bruker danskene feil metoder? Her er et eksempel på hvordan fagbevegelsen i København jobber: Det er morgengry på en byggeplass i den danske hovedstaden. Danske arbeidere stenger av byggeplassen fordi det polske selskapet som jobber der har nektet å tegne tariffavtale med det danske bygningsarbeiderforbundet. Inne på byggeplassen står polske arbeidere som ikke nødvendigvis har bedt om dansk tarifflønn. Byggevirksomheten stopper straks opp. I Oslo er det annerledes. Fagforeningene bruker ikke blokade som våpen. De spør i stedet polakker og baltere om de vil bli medlemmer. Både dansk og norsk fagbevegelse har hilset øst-europeerne velkommen. Men mottakelsen er forskjellig. Det er også store forskjeller på resultatene: Oslo-foreninga har fått mange flere medlemmer blant polakker og andre østarbeidere, mens arbeiderne i København sliter. Fafo-forsker Line Eldring har sammen med den danske forskeren Jens Arnholtz Hansen forsøkt å finne ut hvorfor Osloforeningene har lyktes bedre enn sine danske kamerater, og presenterer sine funn i en artikkel i siste nummer av «Søkelys på arbeidslivet». Støttespiller? Line Eldring tror de offensive aksjonene fra den danske fagbevegelsen kan skape utrygghet blant øst-europeiske arbeidstakere. Dette har framstått som aggressive handlinger, særlig fra arbeidsinnvanderne, som da ikke oppfatter danske fagbevegelse som sin støttespiller, tror Eldring. I Norge er situasjonen en annen. Fordi byggoverenskomsten er allmenngjort har ikke bygningsarbeiderne et like stort behov for å presse arbeidsgivere til å inngå tariffavtale. Allmenngjøring betyr at det er ulovlig å betale under tariffavtalens minstelønn og enkelte andre vilkår i tariffavtalen. Dermed hadde alle øst-europeere som jobber på bygg i Norge krav på minstelønna i tariffen. Og mange henvender seg til Fellesforbundet for å få hjelp til å få den lovfestede lønna. Ulike roller Hun oppfatter at foreningene i Oslo og København begge har vært opptatt av å inkludere øst-arbeidere, men de har likevel inntatt ulike roller: Det virker som fagforeninga i København har framstått mye mer som kontrollører overfor øst-arbeiderne og hatt litt mer politirolle, mens i Norge har fagforeninga i større grad hatt en hjelperolle, mener Eldring. I artikkelen spissformulerer forskerne 14 MAGASINET for fagorganiserte 6/09

15 Illustrasjonsfoto: Colourbox Fafo-forsker Line Eldring tror de offensive aksjonene fra den danske fagbevegelsen kan skape utrygghet blant øst-europeiske arbeidstakere. Foto: Sissel M. Rasmussen det slik: «[...] Mens polske bygningsarbeidere i Norge har blitt mer positive til fagforeninger jo lenger de er i landet, er det motsatte tilfellet i Danmark.» Tallene kan tyde på at Eldring har rett: Høsten 2008 anslo Oslo bygningsarbeiderforening at 800 av 2150 medlemmer hadde bakgrunn fra Polen eller Baltikum. Det utgjør 40 prosent av medlemstallet. I København var bare tre prosent øst-arbeidere 300 av Tre spørsmål Arbeidsinnvandring til Vest-Europa har en lang historie, og startet ikke da EU ble utvidet i Ifølge Eldring har europeisk fagbevegelse vært nødt til å svare på tre spørsmål når spørsmålet om arbeidsinnvandring har dukket opp: 1. Skal fagbevegelsen slåss mot arbeidsinnvandring, eller åpne for arbeidsinnvandring? 2. Hvis fagbevegelsen sier ja til arbeidsinnvandring, hva slags krav skal en stille? 3. Skal nye utenlandske medlemmer bli medlemmer i en egen forening/klubb, eller skal de være med i samme forening som de «innenlandske» medlemmene? I Norge har sosiologen Ottar Brox vært blant dem som har advart mot for mye arbeidsinnvandring. Hans argument er at det bare er arbeidsgiverne som tjener på at det er et stort tilbud av arbeidsvillige. Da overgangsordningene for øst-europeere gikk ut 1. mai, var bare Frp og Rødt mot å oppheve overgangsordningene. Sterke dansker Dansk fagbevegelse organiserer en større andel av de yrkesaktive, sammenlignet med norsk fagbevegelse. Men til tross for større ressurser klarer likevel ikke København-foreninga å holde på så mange medlemmer fra de østligste EU-landene. De manglende resultatene i Danmark gjør at danskene nå tenker nytt. Etter at overgangsordningene for øst-europeere ble avsluttet 1. mai ønsker blant annet Malernes Fagforening å utrede den norske modellen med allmenngjøring av overenskomsten. Både fordi opphøret av overgangsordningene nå gjør at det ikke lenger stilles krav til hva øst-arbeidere kan tjene i Danmark, men også fordi EF-domstolen i det siste har kommet med flere dommer som undergraver den danske tariffmodellen. Liker den norske modellen Lederen av Byggfagenes samvirke i København, Anders Olesen, har sans for den norske modellen. De norske erfaringene synes å vise at deres innsats kan knytte utenlandske arbeidere til fagforeningene og minske mistilliten overfor fagforeningene, uttalte Olesen i slutten av mai. >> MAGASINET for fagorganiserte 6/09 15

16 VIKTIG å være samlende 40 prosent av medlemmene i Oslo Bygningsarbeiderforening er fra Øst-Europa. Avtroppende leder Roy Pedersen sier allmenngjøring gjør det lettere å rekruttere øst-europeere. Foto: Sissel M. Rasmussen Roy Pedersen er avtroppende leder av Oslo Bygningsarbeiderforening ei forening med nær 40 prosent øst-europeiske medlemmer. Han tror forskjellene mellom København og Oslo både bygger på ulike tradisjoner, men også på ulik strategi. Norsk fagbevegelse har ikke hatt tradisjon for å boikotte selskaper som ikke tegner tariffavtale. Etter EU-utvidelsen vurderte vi også boikott av byggeplasser som virkemiddel. Men i stedet kom øst-europeere til oss og ville bli medlemmer, forteller Pedersen. Erfaringer fra Tyskland Pedersen har sett hvordan tysk fagbevegelse har jobbet, og han vil ikke gjøre det på samme måte. Tysk fagbevegelse jobbet først for å begrense antall øst-europeerne som skulle komme til Tyskland. Deretter har de jobbet med å sjekke om øst-arbeiderne hadde arbeidstillatelse og andre papirer i orden. Dette ga stor avstand mellom fagbevegelsen og de nyankomne arbeiderne, sier Pedersen. Mange arbeidsledige Han legger til at Tyskland hadde mange arbeidsløse bygningsarbeidere da EU ble utvidet østover i 2004, mens Norge ikke hadde noen særlig ledighet i denne bransjen. Oslo Bygningsarbeiderforening valgte vekk politirollen, og ansatte i stedet medarbeidere som snakker polsk, samt knytte til seg medarbeidere som behersker andre øst-europeiske språk. På Pedersens kontor ligger brosjyrer på ti ulike språk. Vi synes det er viktig å samle rotnorske og andre arbeidere i samme forening, påpeker Pedersen. Overgangsordningen Fellesforbundet valgte etter en viss debatt å gå inn for overgangsordninger for øst-europeere, noe som skulle regulere arbeidsinnvandringen. Pedersen mener debatten om overgangsordninger ikke burde blitt så viktig. Han mener allmenngjøring er viktigere. Overgangsordningene har ikke stoppet sosial dumping i Danmark, bemerker Pedersen. 16 MAGASINET for fagorganiserte 6/09

17 Behandler grønn allmenngjøring i juni Tariffnemnda vil ikke bruke lang tid på Fellesforbundets ønske om allmenngjøring i grønn sektor. Den nye nemndlederen Håvard Holm regner med at nemnda behandler ferdig saken på neste møte, 23. juni. Vi legger opp til å komme i mål 23. juni, sier han til Magasinet. Hvis nemnda mener dokumentasjonen er tilstrekkelig, vil den utarbeide en forskrift som sendes ut på høring. LO og Fellesforbundet vil ha overenskomstens minstelønnssatser allmenngjort, samt enkelte andre tillegg. Dessuten vil arbeidstakersida ha med bestemmelser om følgende: Utgifter til reise, kost og losji. Krav til spise- og hvilerom og innkvartering. Arbeidstøy. Fra 1. mai gjelder ikke lenger overgangsreglene for øst-arbeidere. Det betyr at det ikke lenger er noen lovbestemt minstelønn for arbeidere fra de østlige EU-landene. Fellesforbundet håper allmenngjøring vil bidra til ryddige forhold i grønn sektor. Nemnda er for anledningen supplert med to ekstra medlemmer: Arvid Eikeland fra Fellesforbundet og Lars Nilsen fra Landbrukets arbeidsgiverorganisasjon (LA). FR MESTERBREVUTDANNING I SPANIA! Vurderer du å begynne på Mesterbrevutdanningen? Vi har i flere år tilbudt «Etablering og ledelse» i Spania. Nå kan vi også tilby «Faglig ledelse». * Den andre foreninga i Oslo, Tømrer- og byggfagforeningen, har 150 øst-europeere i medlemsmassen, av totalt Begge foreningene har polske medlemmer i avdelingsstyrene. Glad for allmenngjøring Også Ken Gordon Solfjeld, lederen av Tømrer og byggfagforeningen, roser ordningen med allmenngjøring. Jeg var i utgangspunktet mot allmenngjøring, fordi jeg fryktet det ville bli vanskelig å verve medlemmer når de uansett fi kk tarifflønn. I ettertid har jeg snudd, fordi vi likevel har klart å organisere folk. Solfjeld sier foreninga har brukt en del tid på å sjekke om arbeidsgivere betaler lønn i tråd med allmenngjøring. Nye kurs i begge moduler starter januar * Denne modulen gjelder i første omgang byggfagene For mer informasjon og påmelding, se nettstedene eller ring MAGASINET for fagorganiserte 6/09 17

18 Gikk på kurs blir straffet Da David Misund mistet jobben, begynte han på helgekurs for å øke kompetansen. Det skulle han ikke gjort. TEKST: FRODE RØNNING FOTO: HÅVARD SÆBØ 13. desember hadde David Misund siste arbeidsdag i Selvaagbygg på Løren i Oslo. Folk sluttet å kjøpe leiligheter, og tømrer Misund var blant flere som ble sagt opp. I god tid før han ble sagt opp, startet Misund planlegginga av sitt nye liv. Han tenkte på hva han ville jobbe med, og søkte på kurs. Oljebransjen fristet, og han kom inn på boreskolen i Tønsberg, på kurset «bore- og brønnteknikk». Kursene ble holdt fredag til søndag ni helger med to-tre ukers mellomrom. Så langt så alt greit ut. Misund fi kk i mars brev fra Nav om at han hadde krav på dagpenger. Men først måtte han gå ut oppsigelsestida, som varte til 15. april. Får ikke dagpenger I april fi kk han sjokkbeskjeden: Nav ville likevel ikke innvilge dagpenger. Årsak: Misund er under utdanning, og kan derfor ikke få dagpenger. Ni fredager på kurs i løpet av et halvt år har ødelagt Misunds mulighet til å få ledighetstrygd. Alle som går på kurset kombinerer det med fast jobb. Det er bare snakk om annenhver eller hver tredje fredag. På Selvaagbygg jobbet vi dessuten bare mandag til torsdag, fordi pendlerne ønsket langhelg, sier Misund. Nå har han klaget på vedtaket, men han kan ikke vente svar før etter sommeren. I mellomtida spenner han livreima det han klarer og slakter sparekontoen. Bedre med sofaen? Helge Breistein, leder av Fellesforbundets avdeling Byggfag Bærum-Drammen, er opprørt av Misunds sak. Hvis David hadde lagt seg ned på sofaen 14. desember etter å ha mistet jobben, hadde han ikke fått noen problemer med Nav. Han har i stedet tatt grep sjøl og går på kurs i helgene. Dette blir han altså straffet for, sier Breistein, som forsøker å hjelpe Misund i møtet med Nav. Breistein mener Misund har gjort som myndighetene ønsker. Statsminister Jens Stoltenberg har sagt at mange må omskolere seg til jobber i andre bransjer. Misund blir nå straffet for å ta 18 MAGASINET for fagorganiserte 6/09

19 Tømrer David Misund (t.v.) går på flere kurs og omskolerer seg til andre bransjer, men Nav svarer med å kutte ut dagpengene. Misund får hjelp av Helge Breistein, lederen av Byggfag Bærum-Drammen, til å klage på Navs avgjørelse om ikke å innvilge dagpenger. Hva sier reglene? Folketrygdloven sier følgende om muligheten til å få dagpenger samtidig som en utdanner seg: «Det ytes ikke dagpenger til medlem som gjennomgår utdanning eller opplæring, eller deltar i ulønnet arbeid. Departementet kan gi forskrifter om unntak fra denne bestemmelse når det gjelder utdanning eller opplæring utenfor normal arbeidstid utdanning eller opplæring av kortere varighet innenfor normal arbeidstid.» Urimelig av Nav Ni helger denne våren har David Misund deltatt på kurs ved ITCs Boreskolen i Tønsberg. Daglig leder Svein Fagereng sier skolen legger opp undervisninga nettopp for at folk skal kunne kombinere full jobb med kurset. Jobb og kurs Nesten alle som går her, har full jobb ved siden av. Vi har laget disse kursene for at folk skal kunne kombinere dem med full jobb. Misund har tatt videregående kurs II i bore- og brønnteknikk. Kurset skal forberede deltakerne for arbeid på boredekk, samt for arbeid innen produksjon og brønnservice. Boreskolen er deleid av Transocean, som kaller seg verdens største boreselskap. Fagereng er ikke imponert over Navs behandling. Jeg kjenner Misunds sak, og synes Nav behandler ham urimelig, sier Fagereng på boreskolen. initiativ sjøl. Han ønsker ikke å gå arbeidsløs lenger enn nødvendig, sier Breistein. Fikk lastebilkurs Nav har den siste tida fått kritikk fra mange hold for rot og dårlig saksbehandling. Ved en feil internt i Nav fi kk David Misund fra slutten av april plass på et kurs betalt av Nav i lastebil med henger (førerkort klasse CE). Dette kurset er ferdig i august. Jeg fi kk en spydig melding fra en fyr i Nav som sa at jeg ikke skulle fått plass på lastebilkurset. Han begrunnet dette med påstanden om at jeg er under utdanning og ifølge ham ikke er en reell arbeidssøker, sier Misund. Borekurset hver tredje helg kunne derfor kostet Misund muligheten til å ta lastebillappen, men her kan han prise seg lykkelig for at det ene Nav-kontoret ikke visste hva det andre gjorde. Jeg tok teorien på vogntog i dag, forteller Misund når han besøker Magasinet i starten av juni. Han har derfor flere muligheter når han skal søke på jobber til høsten. Ingen gjenforening? Problemene i møtet med Nav har også skapt problemer på hjemmefronten for David Misund. For ti måneder siden søkte han Utlendingsdirektoratet (UDI) om familiegjenforening med sin kone som bor i Gambia. Uten dagpenger fra Nav står gjenforeningen i fare. UDI stiller nemlig krav om at Misund har inntekt over et visst nivå. UDI venter nå på behandlinga av min klage på avslaget om å få dagpenger. Hvis UDI ikke får behandlet saken min nå, må jeg ut på en ny, lang vandring for å få familiegjenforening, sier Misund. Gå på sosialen? Misund og Breistein har brevvekslet med Nav og klaget på avslaget om dagpenger. Siste nytt i saken er at han har fått bekreftelse fra Nav på at han har krav på dagpenger fra 3. juni. Dette betyr at han ikke skal få dagpenger for perioden fra midten av april til starten av juni. Misund har klaget, men det vil ta lang tid å få svar. Nav opplyser at en klagebehandling tar åtte uker. Da ringte jeg Nav og spurte hva de mener jeg skal leve av. Da svarte kundebehandleren at jeg kan gå på sosial en, sier Misund. Breistein er åpen for at Nav kan ha misforstått, men han mener etaten i etterkant må kunne rette opp feil den gjør. Misund har gjort det rette. Det finnes folk som blir sløve og tiltaksløse når de mister jobben. Misund har i stedet tatt kurs i helgene. Jeg mener Nav må kunne gjøre om beslutningen sin om ikke å innvilge dagpenger, sier Breistein. Misund kjenner flere fra borekurset som først fi kk avslag fra Nav om dagpenger, med samme begrunnelse: Nemlig at de er under utdanning. Men disse har fått dagpenger likevel etter å ha forklart situasjonen til sitt lokale Nav-kontor uten at sakene måtte ankebehandles i månedsvis. Misunds lokale Nav-kontor på Rælingen kan ikke kommentere saken da den ble skrevet 8. juni, fordi de var på kurs. Misund har gitt Magasinet skriftlig fullmakt til å følge opp saken, og vi skal forsøke å få en kommentar fra Nav til vår nettutgave, magasinett.org. Les også sidene 3-5 MAGASINET for fagorganiserte 6/09 19

20 Solidaransvar Dette er et utrolig viktig tiltak mot sosial dumping. Ideelt sett skal det ikke utbetales fem flate øre på solidaransvar. Nå må oppdragsgivere tenke seg godt om hvem de gir kontraktene til. Useriøsitet skal ikke ramme dem som sliter for bedriftene, nemlig arbeiderne, mener Henriksen som selv har bakgrunn fra byggebransjen. Høyresiden imot Fagbevegelsen kom med en rekke krav til regjeringspartiene under valgkampen i 2005, og vi har gjennomført tiltak på alle områdene, særlig mot sosial dumping. I disse sakene har det vært skarpe politiske motsetninger, og Høyre og Fremskrittspartiet markerer også i denne saken at de er motstandere av effektive tiltak mot sosial dumping, poengterer Henriksen. Jeg er glad for at de rødgrønne partiene på Stortinget har klart å bli enige om solidaransvar for lønn. Det er spesielt gledelig med bakgrunn i den sterke motstanden mot ordningen som arbeidsgiverne og de borgerlige partiene har hatt, sa Fellesforbundets leder Arve Bakke. Den ser i all hovedsak ut til å være i tråd med Fellesforbundets ønsker og krav, poengterte Bakke. Når dette leses, er solidaransvar for lønn blitt norsk lov. Arbeidere som fram til nå er blitt lurt av sin arbeidsgiver, kan heretter gå på andre firmaer i kontraktskjeden for å få lønna si. TEKST: HERMANN MÖHRING FOTO: OLA SÆTHER 11. juni gikk Stortingets arbeids- og sosialkomité inn for Regjeringens forslag om solidaransvar for allmenngjort lønn og effektivisering av Loven om allmenngjøring av tariffavtaler. Ordningen om solidaransvar er helt ny, og blitt en del av nettopp allmenngjøringsloven. Odelstinget behandlet innstillingen 15. juni, samme dag som Magasinet gikk i trykken. Per i dag finnes det allmenngjorte tariffavtaler på følgende områder: syv petroleumsanlegg på land (siden 2003), bygge-plasser (siden 2006) og skip- og verftsindustrien (siden 2008). De to sistnevnte over hele landet. Solidaransvar for lønn vil altså gjelde disse tre næringsområdene, pluss eventuelt andre næringsområder som måtte bli allmenngjort gjennom vedtak i Tariffnemnda. Kan gå på andre Forslaget går i korthet ut på at en arbeidstaker som ikke får den lønna han eller hun har krav på fra sin egen arbeidsgiver, kan kreve den utbetalt fra andre bedrifter oppover i kontraktskjeden. Alle i kontraktskjeden er solidarisk ansvarlige for hverandres lønnsforpliktelser (se faktaboks). Jeg er svært glad for at vi nå sikrer arbeidstakeres rett til å få utbetalt den lønna de har krav på for arbeid i Norge, sier Arbeiderpartiets Per Rune Henriksen som har vært saksordfører i Stortinget for lovforslaget. Seier for Fellesforbundet Solidaransvar kan med rette betegnes som en faglig seier for Fellesforbundet. Det er et kraftig virkemiddel i kampen mot useriøse aktører i arbeidslivet og et godt verktøy for arbeidstakerne. En av hoved- Arbeiderpartiets Per Rune Henriksen har vært saksordfører for blant annet solidaransvar i Arbeids- og Sosialkomiteen på Stortinget. Bergenseren har selv bakgrunn som bygningsarbeider. Foto: Bjørn-Erik Larsen 20 MAGASINET for fagorganiserte 6/09

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Line Eldring, Fafo Ren Utviklingskonferansen, Fra skitten vask til ren idyll Oslo Konserthus, 26. januar 2011 To viktige spørsmål Hva kjennetegner

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Sosial dumping - en felles utfordring

Sosial dumping - en felles utfordring Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Evaluering av tiltak mot sosial dumping Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Hovedspørsmål i evalueringen Hvordan har tiltakene blitt gjennomført og fulgt opp? I hvilken grad

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Evaluering av tiltak mot sosial dumping Evaluering av tiltak mot sosial dumping -noen hovepunkter Line Eldring, Fafo Fafo Østforum 6.6.2013 Hovedspørsmål i evalueringen (2010-2011) Hvordan har tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge VEDLEGG 2 Undersøkelse i privatmarkedet i byggenæringen Fondet for regionale verneombud har gitt støtte til et forskningsprosjekt om privatmarkedet i byggenæringen. Prosjektet gjennomføres av Forskningsstiftelsen

Detaljer

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet.

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet. Sosial dumping Erfaringer og utfordringer sett fra. Fafo Østforum 26.9.2006 i i Oslo VIKTIGE PRINSIPPER Utenlandske arbeidstakere skal ha samme arbeidsvilkår og arbeidsmiljøbetingelser som øvrige arbeidstakere

Detaljer

Dette ble reversert av den rødgrønne regjeringen.

Dette ble reversert av den rødgrønne regjeringen. [Du som skal holde dette kaffekurset presenterer deg selv] Dette kaffekurset handler om arbeidslivet og hvordan det har utviklet seg fra forrige gang det var borgerlig regjering (før Stortingsvalget i

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven). Dato LOV 1993 06 04 58 Departement Arbeids og sosialdepartementet Sist endret LOV 2013 06 14 32 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1993 477

Detaljer

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake.

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake. Nord Trøndelag Avdelingslederforumet er et samarbeid mellom Fellesforbundets avdelinger i Nord-Trøndelag som til sammen har 6000 yrkesaktive medlemmer. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida!

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Fagforeningsnytt Info nr.: 1/2016 5. februar 2016 JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Montører Permittert Arb.ledig Lærlinger Elever Pensjonister

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge NORSK Lønns- og arbeidsvilkår i Norge Informasjon til arbeidstakere fra Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia og Ungarn Velkommen som arbeidstaker i Norge Fellesforbundet

Detaljer

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Hva kan de tillitsvalgte og andre i NTL gjøre? 26.09.2013 1 - Dette er «skrubben» og ikke selve kjøkkenet. Vi skulle gjerne ønske vi hadde mere plass,

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012 Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen NTL 27. september 2012 Hva er sosial dumping? En østeuropeer som jobber i Norge bør ikke ha norsk lønn. Dersom en østeuropeer skulle hatt lønn på

Detaljer

Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler. Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009

Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler. Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009 Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009 Aktuelle problemstillinger om allmenngjøring Allmenngjøringsprosessen og arbeidsrettslige problemstillinger

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Arbeidstilsynets mål og overordnede strategier

Arbeidstilsynets mål og overordnede strategier ATL 10. oktober 2007 1 s mål og overordnede strategier 2.1 Overordnet mål for arbeidsmiljøet i Norge Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Problemstillinger Omfang og rekruttering av arbeidskraft fra de nye medlemslandene

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) [mailto:ken.roger@ytf.no] Sendt: 12. mars 2015 11:09 Til: Stueflaten Bodil; Finsland Ingrid Kopi: Svein Furoy (YTF) Emne: Høringssvar - gods Høringssvar utkast til forskrift

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

SHIPKON Postboks 130 4297 SKUDESNESHAMN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

SHIPKON Postboks 130 4297 SKUDESNESHAMN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.09.2011 2011/17856 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Thor-Egil Mølstre tlf 406 14 333 SHIPKON Postboks 130 4297 SKUDESNESHAMN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Arbeidstilsynet

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms!

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Vi trenger DEG som medlem! Annonsen utløper: ALDRI!!!!!!! -Hvordan er vår organisasjon

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Privatmarkedet i byggenæringen

Privatmarkedet i byggenæringen Privatmarkedet i byggenæringen - Spørreundersøkelse blant medlemsbedrifter i Byggenæringens Landsforening og Norsk Teknologi Rolf K. Andersen, Line Eldring & Johan Røed Steen Fafo, 28. august 2013 1 Innhold

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Hovedavtalen privat sektor Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre seg tariffavtalen(e)? Hovedtemaer 1. Organisasjonsretten 2. Særavtaler og

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

LO Kommune. Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014

LO Kommune. Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 LO Kommune Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 Dok 1 09.01.2014 LO Kommune Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 Vedlagt følger LO Kommunes krav til endringer i Hovedavtalen

Detaljer

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida.

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida. Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse 2015 1 2 Kjære venner! Onsdag 28. januar gikk flere hundre tusen fagorganiserte i Norge ut i en to timer politisk

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-005, 2006-008, 2006-012 og 2006-013 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Stoltenberg-regjeringen har skapt tillit

Stoltenberg-regjeringen har skapt tillit Valget er ditt Leder av Fellesforbundet, Arve Bakke. Stoltenberg-regjeringen har skapt tillit Jens Stoltenberg og hans rødgrønne regjering har ført en konsekvent politikk for å hindre arbeidsledighet.

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund Arbeids-og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund 1.Oppsummering av Norsk Filmforbunds hovedmerknader

Detaljer

Dette er nettadressen til brosjyren: http://www.fellesforbundet.no/internet/templates/section.aspx?id=803 Informasjonshefte ved permitteringer

Dette er nettadressen til brosjyren: http://www.fellesforbundet.no/internet/templates/section.aspx?id=803 Informasjonshefte ved permitteringer Opplysningene i denne brosjyren er basert på aktuelle avtaler og lover som var gjeldende i oktober 2008. Brosjyren finnes også i en nettbasert versjon på Fellesforbundets hjemmesider som vil bli oppdatert

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

Arbeidstilsynet. vår innsats mot sosial dumping. Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet. vår innsats mot sosial dumping. Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet og vår innsats mot sosial dumping FAFO-konferanse torsdag 1. februar 2007 Arbeidstilsynet Vaktbikkja trengs I dag møter vi mange utfordringer i norsk arbeidsliv: For mange er utenfor! Kvinner

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse?

Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse? Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse? Advokat/partner Jens Kristian Johansen e-post: jejo@grette.no, mob: 99 70 87 78 Advokat Vibeke Holm e-post: viho@grette.no, mob: 97 66 92 62 Når

Detaljer