Magasinet Utgave 1 Februar 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasinet Utgave 1 Februar 2012"

Transkript

1 Magasinet Utgave 1 Februar Skygger over kommuneøkonomien Eurokrise, økt gjeld og stigende pensjonskostnader kan gi et tøft år for kommuneøkonomien. Side 6 13 «Lyden av trivsel» et modig prosjekt! Side 16 Nordmenn er smarte svindlere Side 28 31

2 KLP-nytt Leder Det året Det Var Så Bratt Det året Det Var Så Bratt sang Øystein Sunde i en låt med samme navn for et par tiår tilbake. Refrenget passer kanskje vel så bra som en beskrivelse på det året vi har lagt bak oss. Men alt er relativt som det heter. I den samme sangen heter det; «For det er kalder om vinter n enn på øra De er sikkert noe alle vet fra før a» 2011 var et kaldt år på mer enn en måte. Aksjemarkedene nådde bunnnivå, gjeldskrisen i flere av eurolandene preget overskriftene. Usikkerheten var stor og krisemøtene var mange. Men når regnskapet gjøres opp, så viser resultatene at KLP evnet å holde seg «varm på øra», selv om de finansielle markedene nådde frysepunktet i løpet av året. Mediene har vært nokså enøyde og fokusert på aksjemarkedenes utvikling og gjeldskrisen i Hellas. Men 86 prosent av KLPs forvaltningskapital på 270 milliarder er plassert i eiendom, utlån, og ikke minst obligasjoner. Dette gir KLP en positiv avkastning på 3,2 prosent ved årets slutt. Med en bokført avkastning på hele 10 milliarder, blir det rom både for styrking av selskapets soliditet og tilbakeføring av et betydelig overskudd til kundene. Vi holdt oss varm på øra fordi vi gjennom flere år har bygget opp buffere som gjør at vi kan stå imot urolige markeder. Flere av våre konkurrenter måtte selge seg ned i aksjer gjennom året. Vi slapp det. Det er vi glad for nå. I løpet av høsten steg aksjemarkedene og bidro til et mer positivt resultat enn vi fryktet på sensommeren. Vi starter 2012 med samme gode soliditet som den vi gikk inn i fjoråret med. Våre kunder og eiere ønsker forutsigbarhet. De har utstyrt oss med både bukseseler og belte for å klare den jobben. Det har vært bra å ha det året det var så bratt. kommunikasjonsdirektør 16 Lyden av trivsel. Foto: Pål Wegg Forsideillustrasjon: Sol Nodeland 12 Tøff Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Helene Mack Ege mae@klp.no Peder Ullevold ped@klp.no Linda Nilsen Methi lme@klp.no Bente Bang Ødegård bba@klp.no Linda Bergersen lib@klp.no styreleder Styrelederen for OUS varsler kort prosess mot røde tall ved helseforetaket. KLP tilbyr trygg barneforsikring KLPs barneforsikring utløser en rekke erstatninger som kommer i tillegg til offentlige ytelser. Varsler tilsyn Arbeidstilsynet skal ut i kommunene og sjekke inneklima på skolene. Det behøver ikke å være dyrt å bedre kvaliteten. Politikere på skolebenken Alle kommuner får tilbud om å sette sine politikere på skolebenken for å lære om pensjon. Kvinnemakt i kommunene? Fortsatt er kvinnene underrepresentert i ledende stillinger og verv i kommunene. Hvorfor er det slik, og er kjønnsbalanse egentlig så viktig? Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Trykk: Merkur Trykk Opplag: Stø kurs i urolig marked Til tross for urolige finansmarkeder kan KLP vise til gode resultater. Relativt sett har KLP klart seg bra gjennom finanskrisen. Dette viser betydningen av solide buffere. Samlet finansavkastning endte på 9,9 milliarder kroner. Tekst: Peder Ullevold Verdijustert og bokført avkastning hittil i år er henholdsvis 3,2 og 4,5 prosent. Omløpsobligasjoner og eiendom er de viktigste bidragsyterne til den positive avkastningen i Vi har kunder og eiere som prioriterer soliditet og langsiktighet i kapitalforvaltningen. Dette gir oss et veldig godt utgangspunkt fremover, sier Aage Schaanning, konserndirektør økonomi og finans i KLP. - Usikkerheten i den internasjonale økonomien bidro til urolige og svake finansmarkeder. I fjerde kvartal var imidlertid utviklingen mer positiv, og ga KLP en relativt god avkastning sammenlignet med andre livselskaper. Dette er vi fornøyd med, gitt den uro som har preget markedene, sier Schaanning. Fortsatt like solid KLP har fortsatt en meget god soliditet. Ved utgangen av fjerde kvartal hadde KLP en total soliditetskapital på 36,2 milliarder kroner som tilsvarer 16,0 prosent av forsikringsfondet. Selskapets soliditet er også sterk i forhold til myndighetenes krav. Tilbakeføres Samlet finansavkastning endte på 9,9 milliarder kroner for Styret foreslår at 1,5 milliarder kroner tilbakeføres til premiefondet og 2,1 milliarder kroner avsettes til tilleggsavsetninger for å styrke selskapets bufferkapital ytterligere. KLP-konsernet hadde ved utgangen av 2011 en forvaltningskapital på 291,8 milliarder kroner, mens livselskapet hadde en forvaltningskapital på 261,7 milliarder kroner. KLPs forsikringsfond har det siste året vokst med over 17 milliarder kroner. KLP styrket sin markedsposisjon i Selskapet ble valgt som leverandør i syv av åtte kommunale og fylkeskommunale anbudsrunder som ble gjennomført i Her er pensjonspengene dine investert I finanspressen leser vi stadig om at aksjemarkedene stuper, men det er viktig å huske at pensjonspengene er investert i mye mer enn bare aksjer. KLP er et gjensidig forsikringsselskap, det vil si at våre forsikringskunder 8,6% også er våre eiere. I kraft av å være eiere har våre kunder en spesiell interesse i 11,7% KLPs soliditet og inntjening. 10,4% KLP prioriterer å gi sine kunder og eiere en konkurransedyktig, men samtidig stabil avkastning på sin pensjonssparing. Selskapet vektlegger å bygge finansiell soliditet som gir Utlån Eiendom eiendeler Andre finansielle 33,1% handlingsrom innenfor forvaltningen av pensjonsmidlene. KLP har nær 15 prosent investert i aksjemarkedene, der både fortjenestemulighet og risiko er størst. Som en motvekt er nær 50 prosent 14,3% av balansen investert i stabile investeringsobjekt som gir en god løpende avkastning. Det dreier seg om 22,0% obligasjoner som holdes til forfall, utlån med god sikkerhet og investeringer i høykvalitets eiendom med lange kontrakter. Den øvrige finansporteføljen består i hovedsak av omløpsobligasjoner og pengemarkedsplasseringer. Aksjer Anleggs- og hold-til-forfall obligasjoner Omløpsobligasjoner Trondheim mars «Norske kommuner i en urolig verden» KLP Kommunekreditt inviterer til kommunekonferanse i Trondheim med temaet: «Norske kommuner i en urolig verden». Den årlige kommunekonferansen i Trondheim i regi av KLP Kommunekreditt har i flere år vært blant de viktigste møteplassene for kommunesektoren her til lands. Konferansen er kjent for sin blanding av faglig innhold, fremragende foredragsholdere og kulturelle opplevelser. Dette er en viktig faglig og sosial arena for ledende politikere, rådmenn og andre nøkkelaktører i kommune-norge. Kommunekonferansen holdes på Rica Nidelven Hotell i Trondheim mars. I tillegg er det «åpent hus» i KLP Kommunekreditt sine lokaler på Beddingen onsdags kveld for alle som kommer tidligere. Påmeldingsfristen gikk ut fredag 24. februar 2012, men om du vil sjekke om det er plass; Kontakt: Elisabeth Wikdahl, telefon: , elw@klp.no Foredragsholdere på konferansen vil blant annet være Kommunal- og regionalminister, Liv Signe Navarsete, leder av Høyre, Erna Solberg, leder i Fagforbundet, Jan Davidsen, sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen, Ole Robert Reitan, olje og energiminister, Ola Borten Moe, konsernsjef i KLP Sverre Thornes og tidligere president på Island, Vigdis Finnbogadottir. 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Kvalitetsforbedring viktigste lederutfordring Bedre systemer for å sikre god kvalitet i all pasientbehandling og mer fokus på opplæring av og støtte til førstelinjeledere er sentrale lederutfordringer i helseforetakene. Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør- Øst RHF presenterte nylig noen resultater fra Nasjonal lederplattform. De foreløpige resultatene taler sitt tydelige språk: 93 prosent mener det å levere tjenester av høy kvalitet er sentralt i utfordringsbildet for ledere. 78 prosent opplever at eget foretak evner å levere tjenester av høy kvalitet. 84 prosent mener det å dokumentere kvalitet i tjenestene er sentralt i utfordringsbildet for ledere, men bare 40 prosent opplever at eget foretak evner å dokumentere tjenester av høy kvalitet. Her kutter kommunene i 2012 De største sektorene skjermes i årets budsjetter, viser ny undersøkelse fra KS. Nesten halvparten budsjetterer med dårligere resultat. Det er særlig i sosialtjenesten at kommunene nå kutter. 44 prosent av innbyggerne bor i en kommune som nå kutter i sosialbudsjettet, mens bare 13 prosent bor i et område der budsjettet øker. Omtrent samme profil er det på tildelingen av penger til kultur. 17 prosent av innbyggerne bor i en kommune som øker bevilgningene i år, mens 36 prosent bor i en kuttkommune, skriver Kommunal Rapport. Dyster brannstatistikk for Finnmark Fra år 2000 til 2010 har 707 mennesker omkommet i brann i Norge, viser statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 659 av personene døde i boligbrann, mens 49 døde i andre typer branner. Statistikken er spesielt dyster for Finnmark sin del. Justert for folketall er dette det fylket der flest omkommer i brann. Med hele tre døde i snitt hvert år har det nordligste fylket nesten dobbelt så mange branndøde som Vestfold, fylket som kommer nest dårligst ut. Forskjellen blir enda større når man sammenligner med Hordaland, som med 0,75 branndøde årlig kommer best ut i statistikken. (Kilde: ABC Nyheter) Pingvinprisen til lege i Narvik Anestesilege Jon Harr fra Narvik er tildelt Pingvinprisen 2011 fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Pingvinprisen er nyopprettet og skal være en anerkjennelse til en person som har vist et spesielt engasjement og vært en god ambassadør for UNN, og som i tillegg er lagt merke til i samfunnet utenfor UNN. Trygdesvindel Blir i KLP De tre store bedriftskundene med offentlig tjenestepensjonsordning i KLP som var på anbud i høst, valgte alle å bli i KLP. LHL, Kommunalbanken og Borgestadklinikken har til sammen premiereserver for 370 millioner. Antallet anmeldelser for trygdesvindel er økt med nær 40 prosent det siste året. NAV har anmeldt 1358 personer for trygdesvindel i 2011, en økning på 380 personer fra året før. Størst økning er det på områdene dagpenger, sykepenger og stønad til enslig forsørgere. Svindelsakene dreier seg om betydelige beløp. I gjennomsnitt svindlet anmeldte til seg nær kroner hver. Totalt anmeldte NAV svindel for i alt 190 millioner kroner i Stein Kinserdal fikk årets helselederpris Administrerende direktør Stein Kinserdal ved Sykehuset i Vestfold er tildelt helselederprisen Prisen ble delt ut på den store årlige lederkonferansen til Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH), med helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og over 400 ledere til stede i salen i Oslo Kongressenter. Den prestisjefylte prisen deles årlig ut til en leder, lederteam eller institusjon som en anerkjennelse for god ledelse i norsk helsetjeneste. Begrensninger på ambulansefly til Svalbard Det har på grunn av nye restriksjoner på bruken av flyene oppstått problemer med gjennomføring av ambulanseflyginger til Svalbard på vinterstid. - Helse Nord tar situasjonen med største alvor. Det iverksettes en rekke tiltak for å sikre ambulanseflyberedskapen i samarbeid med flyoperatøren, sier administrerende direktør i Helse Nord RHF, Lars H. Vorland. Endringer i konsernledelsen Ida Espolin Johnson slutter i KLP. Ida Espolin Johnson har ledet Livdivisjonen siden 2008, og har med engasjement og stor arbeidskapasitet ledet virksomheten til svært gode resultater. Det har i den senere tid blitt klart at man ser ulikt på en del sentrale spørsmål. Med dette som bakgrunn har Ida Espolin Johnson funnet det riktig å slutte i KLP. Arbeidet med å finne en ny leder er igangsatt. Inntil ny leder er på plass, vil konsernsjef Sverre Thornes lede Livdivisjonen. Stabilt arbeidsmarked personer var arbeidsledige i november, det utgjør 3,4 prosent av arbeidsstyrken. Justert for sesongvariasjoner var det flere ledige i november enn i august, mens antallet sysselsatte økte med 7 000, viser tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse. Selv om økningen ligger innenfor den statistiske feilmarginen, er økningen i tråd med en merkbar vekst i sysselsettingen gjennom hele fjoråret, skriver SSB. (kilde NTB) Sykefraværet ned Legemeldt sykefravær i Finnmark og Oslo er redusert med 25 og 23 prosent fra tredje kvartal 2001 til tredje kvartal i år. Ni fylker har i perioden redusert det legemeldte sykefraværet med mer enn 15 prosent. Finnmark hadde det klart høyeste legemeldte sykefraværet i 2001, mens det nå er fem fylker med høyere fravær. Det er godt IA-arbeid som ligger bak dette: rask og tett oppfølging av de sykmeldte, samtidig som partene har skjønt sine roller. Det gjelder både arbeidsgiver, den sykmeldte, sykmelder og NAV. Rådgivende leger har bl.a. jobbet opp mot legene i fylkene. Videre ser man at der hvor fokuset på IA har vært størst, er også resultatene mest tydelige, sier fylkesdirektør Nina Haugen i NAV Finnmark. Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet Nedgang i vann- og frostskader KLP har hatt en klar nedgang på vann- og frostskader, viser ferske tall fra skadeåret I 2010 ga slike skader utbetalinger på vel 122 millioner kroner, mens i 2011 blir utbetalingene halvert til drøye 61 millioner kroner. -Vinteren 2011 var kald, men samtidig lå det en del snø som isolerte, slik at vi på langt nær så det store antallet frostsprengskader som ekstremvinteren Utbetalingssummene på vann- og frostskader gikk en god del ned sammenlignet med fjoråret, slik at i KLP ble 2011 nærmest et normalår, forteller Wiig. -25,3 Finnmark -23,1 Oslo -20,9 Telemark -18,7-17,9-17,2-16,1-16,1-15,3-15,2-14,7-13,0-12,6-12,2-12,0-10,9-10,1-9,0-8,5 Nordland Vest-Agder Sør-Trøndelag Vestfold Buskerud Akershus Hele landet Troms Aust-Agder Østfold Hedmark Sogn og Fjordane Oppland Hordaland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag -6,0 Rogaland KLP Magasinet Foto Pingvinprisen: Jan Fredrik Frantzen, UNN.

4 Kommunene låner og gjelden øker Kommunesektoren har vært gjennom en periode med sterk vekst og store investeringer. Men stadig mer av investeringene blir lånefinansiert, og gjelden til norske kommuner er tredoblet. 6 KLP Magasinet Illustrasjon: Sol KLP Nodeland Magasinet 7

5 Kommuneøkonomi Eurokrisen kaster skygger over norske kommuner Norske kommuner møter 2012 med større usikkerhet enn tidligere år. Eurokrisen, økt gjeld og stigende pensjonskostnader begrenser handlefriheten. investeringene blir lånefinansiert. Dermed har også gjelden økt kraftig. Siden år 2000 er samlet gjeld i norske kommuner tredoblet, og den passerte 300 milliarder kroner i løpet av fjoråret. Inntektene har også økt kraftig, men ikke i samme takt som gjelden. Bare det siste året økte kommunens brutto gjeld med nær ti prosent. Selv om gjelden har vokst raskt, er det langt fra greske tilstander i norske kommuner. De siste årene har inntektene blitt større enn forventet, og 2011 var ikke noe unntak. Ved slutten av fjoråret kunne kommunene regne inn fire milliarder kroner høyere skatteinntekter enn hva som var forventet ett år tidligere da kommunene vedtok budsjettene for Sjeføkonom Per Richard Johansen i KS sier at dette etter hvert har blitt reglen og ikke unntaket. Han forventer derimot ikke at det vil fortsette slik. Etter hvert som eurokrisen også setter sine spor i norsk økonomi, mener han det blir mindre sannsynlig at skatteinntektene blir større enn forventet i tiden fremover. - Kommunene har vært reddet av gonggongen år etter år, men det kan de ikke regne med nå, sier Johansen. Hodet over vannet Krisen i eurolandene får også konsekvenser for norsk økonomi, og kommunene vil merke det i form av lavere skatteinntekter hvis arbeidsledigheten begynner å stige. Samlet sett går norske kommuner med overskudd, men ifølge KS er ikke driftsoverskuddene store nok til å dekke avskrivninger, og over tid betyr det for lite penger til vedlikehold. Drøyt en tiendedel av norske kommuner sliter så tungt økonomisk at de i praksis er satt under administrasjon. 50 kommuner stod ved årsskiftet på den såkalte Robeklisten. Antallet har vært relativt konstant de siste fire årene etter å ha falt fra en topp på 118 i Listen er preget av utkantkommuner spredt over hele landet, men det er flest Robekkommuner i Sogn og Fjordane og Nord- Trøndelag. Begrenser utlån Etter et tiår med sterk vekst i kommunale budsjetter og høy investeringstakt, er det sannsynlig at kommunene slår på bremsene og at investeringstakten fremover blir lavere. Kommunalbanken varslet nylig at den må begrense sine utlån til kommunene. Selv om norske kommuner fortsatt nyter godt av høy kredittverdighet, har pengene blitt dyrere. Under finanskrisen for noen år siden iverksatte regjeringen tiltak for å stimulere økt aktivitet innen bygg og anlegg, blant annet ved å tilføre friske midler til kommunesektoren. Sjeføkonom Per Richard Johansen tror ikke vi kan vente samme medisin nå. - Den gangen ble det full stopp for bygg- og anlegg. Slik er det ikke nå. Hvis det ikke blir et kraftig tilbakeslag, kan vi ikke vente at regjeringen øker bruken av oljepenger. Mer til pensjon En konsekvens av eurokrisen er at renteøkningene som var forventet, har uteblitt. For kommunene som i stor grad finansierer seg med korte lån og flytende renter, gjør det gjelden lettere å bære. Spådommene for europeisk industri tilsier at rentenivået vil forbli lavt gjennom 2012 også. Medaljens bakside er at lave renter på sikt slår ut i høyere pensjonskostnader. Dersom aksjemarkedene fortsetter å være svake, så trekker det i samme retning. I tillegg lever vi lenger. Flere eldre betyr også større kostnader til pleie og omsorg i årene som kommer. Tekst: Eivind Grønstad Når rådmann Trond N. Lesjø på Gjøvik skal få budsjettene i balanse i år, opplever han at rammene er strammere og usikkerheten større enn før. I tillegg til nye oppgaver, stigende gjeld og en voksende befolkning, er krisen i euro-landene en ny og ukjent variabel. Eurokrisen er allerede merkbar for deler av norsk eksportindustri. Når arbeidsplasser blir borte, rammer det kommunene i form av mindre skatteinntekter. Lesjø husker godt situasjonen i kommunene på vestsiden av Mjøsa da noen hundre arbeidsplasser forsvant under finanskrisen for noen få år siden. - Ringvirkningene ble store og det var merkbart for flere kommuner i regionen, forteller Lesjø. Det økonomiske opplegget for kommunene er stramt, men Lesjø mener det ikke skal gå ut over tjenestetilbudet. - Andre kommuner kutter tilbud vi aldri har hatt, sier Gjøvik-rådmannen. Han minner om at det er store forskjeller mellom kommunene. Investeringstakten derimot må ned. Lånefinansierte investeringer Kommunesektoren har vært gjennom en periode med sterk vekst. Tjenestetilbud har økt i takt med økende folketall og nye oppgaver som pålegges kommune, som blant annet gjennomføringen av barnehagereformen. Begge deler har krevd store investeringer i barnehager, skoler og eldreomsorg. Statistikkens tale er klar: Stadig mer av 8 KLP Magasinet KLP Magasinet 9

6 trond n. lesjø er rådmann i Gjøvik kommune Kommuneøkonomi Jan Ludvig Andreassen er sjeføkonom i Terra Markets Europa preges av økonomisk krise. Her hjemme merker vi foreløpig lite til krisen, men kommunene bygger seg opp stadig større lån som kan bidra til å gjøre situasjonen kritisk. KLP Magasinet har spurt tre profilerte personer, to økonomer og en rådmann, om hvordan de ser for seg utviklingen av kommuneøkonomien i Hva vil prege kommuneøkonomien i 2012? 2. Hva bidrar positivt og hva skaper utfordringer? 3. Hva skaper størst usikkerhet for kommuneøkonomien i 2012? 4. Hva betyr finanskrisen i Europa? 5. Vil kommunene kunne opprettholde tjenestetilbudet? 1Konsolidering bør være stikkordet for 2012, og her er det viktig at alle er med. Kommune-Norge har vært igjennom en periode med formidabel vekst i både inntekter, sysselsetting og aktivitet i senere år. Om noen år slår eldrebølgen inn i de fleste kommuneregnskaper. Et politisk mellomår også mellom kommunevalg er den beste tid å stramme inn og konsolidere finansene. For at budsjettkutt og aktivitetsnedgang ikke skal skuffe forventningsfulle og stadig mer kravstore innbyggere og ansatte, er kommunikasjonen viktig. Alle må forstå at det 012 har vært verre før, at en vekstfase er naturlig og vil bli bedre om noen år. 2I usikre økonomiske tider som nå er det alltid lettere å gjøre både ansatte og innbyggere tilfreds. Det positive er at folk ikke venter seg så mye når TV-bildene fra våre naboland er urovekkende. Utfordringene er knyttet til langsiktig utvikling, og her er det to grupper av kommuner. Noen har for lite vekst i næringsliv, sysselsetting og aktivitet, mens andre har for mye. Utfordringen er å få en balansert vekst som gjør kommunen til et tiltalende sted for barnefamilier, gründere og kommuneansatte. 3 Det samlede kommuneoppgjør var denne gang relativt stramt i statsbudsjettet, under forutsetning av normal prisvekst. Imidlertid ser det ut til at de samlede konsumprisene står stille i år. Dermed har kommunene en uventet gevinst i form av manglende utgifter - og strømutgifter i særdeleshet. Forhåpentligvis klarer kommunene å spare disse midlene, for strømprisene vil nok skyte i været neste år, og da kan det være godt å ha litt ekstra i foret. 4Veksten i kommunesektoren har vært et av våre fremste virkemidler for å bekjempe virkningene av finanskrisen. Takket være satsingen på kommunesektoren har Norge klart å holde arbeidsledigheten lav, men satsingen må før eller siden bremses. Finanskrisen kan ramme bedrifter, for eksempel reiselivet, hardt. Imidlertid er nok den største effekten på kommunenes pensjonsutgifter. Dårlige tider gir lave renter og svake avkastningstall for livselskap og pensjonskasser. De vil kreve mer fra kommunene. 5 Ja, sånn noenlunde, forutsatt at man klarer å effektivisere driften og holde igjen på investeringene. De ansatte må innfinne seg med at dette vil kreve både økt bruk av deltidsordninger og innleie av vikarer. Eurokrisen bør også stimulere til kreative løsninger. 1 Det er lagt et stramt opplegg for kommunesektoren i De fleste kommuner må nok stramme inn for å budsjettere i balanse. En viktig årsak er den veksten vi har i etterspørselen etter en del tjenester innen barnevern, pleie og omsorg og spesialundervisning. Vi har også en befolkningsvekst som ikke fullt ut kompenseres. 1 Den blir strammere. Mye av inntektsøkningen går til å dekke flere tjenester til en voksende befolkning. I 2011 vokste folketallet i samtlige fylker, blant annet som følge av at vi har fått høyere arbeidsinnvandring. Det gir økt verdiskaping, men også større etterspørsel etter kommunale tjenester. En utfordring er at kommunene må ta investeringene først, mens inntektene kommer etterpå. 2 Gjelden i kommunesektoren har økt som følge at nye oppgaver og dermed stort investeringsbehov. Svake konjunkturutsikter gir lavt rentenivå, og det er positivt for rentekostnadene. Samtidig vil lave renter slå ut i økte pensjonskostnader. Pensjonskostnadene stiger også som følge av at vi lever lenger og at de ansatte blir eldre. Samhandlingsreformen tilfører kommunene nye oppgaver og nye inntekter. Over tid 2 Skatteinngangen i 2011 ser ut til å bli mer positiv enn tidligere antatt. Det er et kjærkommet bidrag for de kommunene det gjelder. Det henger sammen med at sysselsettingen stadig er høy. En utfordring er at kommunesektoren har investert heftig de senere årene. 3 Med store, lånefinansierte investeringer har kommunene blitt mer sårbare for renteutviklingen. Selv om det kanskje er noen kulturbygg som har fått størst oppmerksomhet, er det typiske investeringer i skole, eldreomsorg og barnehager. Det siste som følge av barnehagereformen. Lønnsoppgjøret til våren vil få like stor betydning for kom- bør kommunene kunne gi et bedre tilbud og det skal være gevinster å hente ved å korte ned kostbare sykehusopphold. 3 De senere årene har kommunene hvert år blitt reddet av at skatteinntektene har blitt høyere en forventet. Det kan de ikke forvente nå. Befolkningsutviklingen skaper stor usikkerhet, fordi investeringene må komme først. Lønnsveksten i kommunal sektor skaper også usikkerhet, og kommunene har lite reserver for å takle økte kostnader. munene som det har for konkurranseutsatt industri. Vi er avhengig av et moderat lønnsoppgjør både av hensyn til veksten i lønnskostnadene og ikke minst for pensjonsutgiftene. Lavere grunnlagsrente alene gjør at pensjonspremien har steget ti prosent fra i fjor for vår kommune. Samhandlingsreformen flytter penger og oppgaver. Nye oppgaver skaper usikkerhet, men jeg tror ingen kommune har rom for å budsjettere med reserver for å møte eventuelle utfordringer i gjennomføringen. 4 Kommunene har betydelig pensjonssparing, og avkastningen påvirkes av utviklingen i finansmarkedene. I 4 Eurokrisen har betydning for eksportindustrien. Rammes oljeprisene, og dermed oljeinvesteringene, vil virkningen på sysselsettingen blir sterkere, ikke bare langs kysten, men over hele landet. For kommunene vil det gi forbigående skattesvikt. Så langt har regjeringen vært forsiktig med å bruke oljepenger, for ikke å ramme eksportindustrien med sterkere krone. Blir tilbakeslaget kraftig, vil vi se mer bruk av oljepenger for å opprettholde tillegg har også kommunene egne midler plassert, og selv om mange har lært en lekse finnes det ikke noen plassering uten risiko. Får vi et sammenbrudd i eurosonen vil også norsk økonomi merke det. Ikke alle kommuner er like utsatt, men et tilbakeslag vil bli merkbart selv om statens finanser er solide. 5 Opplegget for kommunene vil innebære en svak innstramning. Men det er store forskjeller. Noen kommuner må kutte i tilbud andre kommuner aldri har hatt. Det er også et spørsmål om hva kommunene klarer å ta ut i form av økt effektivisering, her vil både evnen og mulighetene variere. sysselsettingen, sammen med inntektspolitiske grep. Eurokrisen har gitt lavere renter. For kommunene betyr det er at der lettere å bære gjelden, men over tid vil lave renter og svake aksjemarkeder føre til økte pensjonskostnader. 5 Opplegget fra staten dekker ikke befolkningsveksten og utviklingen i pensjonskostnader. Det betyr at kommunene må effektivisere for å opprettholde tjenestetilbudet samtidig med at de bygger ut tjenestene i takt med folketallet. Om de ikke må kutte, så vil kommunene i alle fall ikke klare å øke standarden i tjenestetilbudet. Per richard johansen er sjeføkonom i KS 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11

7 Helseøkonomi - Vi må få orden på økonomien lynraskt om vi skal klare å tenke og planlegge langsiktig. Og med det mener jeg i løpet av noen få budsjettår. Mer presis kan jeg dessverre ikke være. Tekst: Signy Svendsen Foto: John Nordahl Kort prosess mot røde tall Den nye styrelederen for Oslo universitetssykehus (OUS), Stener Kvinnsland, svarer åpent og ærlig på spørsmålet om hvor lang tid han har gitt det nye styret å få orden på økonomien ved helseforetaket. Åpen og ærlig er to av verdiene han bruker på Haukeland universitetssykehus der han til daglig er administrerende direktør. Den tredje verdien er «verdighet». Det skinner igjennom når han snakker om pasientene «dem vi er til for». - Jeg forstår at det er en tung bør for de sykepleierne og legene som kan oppleve at økonomien går utover pasientene. Som lege har jeg respekt for den faglige integriteten. Som toppleder må jeg også si at vi må ha respekt for de økonomiske rammene vi har fått tildelt. Kommunene har hatt tid Stener Kvinnsland har en imponerende CV. Han er selv spesialist innenfor kreftsykdommer, og har ledet Kreftforeningen. Når KLP Magasinet møter ham på Radiumhospitalet etter en forelesning han har hatt der, betegner han det som å være «på gamle trakter». Han jobbet her fra 1991 til år 2000, noen år som kollega til den nye direktøren for OUS, Bjørn Erikstein. - Ja, vi kjenner hverandre fra tidligere, og jeg vil si vi har god kjemi. Vi jobber godt sammen. Og ikke minst utfyller vi hverandre faglig og erfaringsmessig. Jeg har solid bakgrunn fra helsesektoren og sykehus, han har også den politiske erfaringen fra embetsverket. Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått ham på plass. Sammen skal de ta tak i en rusten økonomi, ansatte som ikke vil flytte med pasientene til Ahus, gamle bygg på Ullevål som ifølge Arbeidstilsynet ikke egner seg for sykehus, og ikke minst kommunene som nå skal overta flere av oppgavene til sykehusene og dermed også har «stukket av» med rundt 5,5 milliarder kroner som tidligere var i helseforetakenes budsjetter. Kvinnsland er spent på hvordan kommunene vil klare oppgavene, og liker ikke signaler som tyder på at det fortsatt vil ta år før kommunene har et forsvarlig faglig nivå på sine helsearbeidere. - Det er flere år siden daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen startet prosessen med samhandlingsreformen, så kommunene kan ikke si at reformen kom som julekvelden på kjerringa. Og pengene har de fått. Nå må de løse oppgavene som følger med pengeoverføringene. Ikke sagt «nok» Styrelederen innrømmer at 2011 var et tøft år for helseforetakene. Han vil imidlertid ikke gå med på at OUS er rammet ekstra hardt ved at omstillingsmidler ikke fulgte omstillingsprosessen. - Det er klart at sammenslåingen av sykehusene og overføring av et pasientgrunnlag tilsvarende mennesker fra Oslo til Akershus koster både av menneskelige ressurser og kroner og øre. Vi må imidlertid ikke glemme at OUS har fått anledning til å ha 400 millioner kroner i resultatforverring som følge av dette både i 2011 og «Nå må kommunene løse oppgavene som følger av samhandlingsreformen. Pengene har de allerede fått» På spørsmålet om han mener sykehusene får nok midler over statsbudsjettet, svarer han: - Det som er poenget, er at vi har en demokratisk og rettferdig fordeling av helsekronene sykehusene imellom. Jeg sier ikke at det er nok, men jeg sier at pengene er rettferdig fordelt. Og vi som ledere må forholde oss til disse rammene og drive virksomheten deretter. Kvinnsland presiserer at det aldri vil være en bunn i helsesektoren, hvor mye man skal putte inn i den avhenger av hva samfunnet er villig til å betale. - Jeg har reist såpass mye i både rike og fattige land at jeg vet at det ikke finnes en eneste økonomi i verden som ikke har prioriteringsutfordringer innenfor helsesektoren. Utfordringen er at Norge har såpass mye penger, at det er vanskelig å sette grenser. Tøffe pasienthistorier får oss til å ønske å bruke stadig mer penger. Men samfunnet har også mange andre gode formål å bruke pengene på, så det er snakk om å prioritere. Ingen kamparena I en aviskommentar etter at Stener Kvinnsland var på plass som styreleder, sto det å lese: «Styreleder Stener Kvinnsland er godviljens mann.» Han smiler når han får dette referert, og gir følgende tilsvar: - Jeg forsøker å ha en positiv innstilling til livet, og jeg prøver ikke å være forutinntatt. Jeg tror at dersom man skal få noe til, må menneskene være trygge. Det å ha for sterke konfrontasjoner, skaper utrygghet. En slik holdning burde berolige ansatte ved OUS som i en lang periode har vært i opposisjon til ledelsen og styret. - Det vi holder på med nå, er ingen gladiatorkamp. Sykehuset er ingen kamparena. Vi skal ikke gå i kamp mot hverandre, men vi skal ha en felles kamp for pasientenes beste. Det er dem vi er her for, understreker han. Stener Kvinnsland er ny styreleder ved Oslo universitetssykehus. Han har følgende ledestjerne: Respekt for de budsjettene som er blitt tildelt helseforetaket. 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 Arbeidsmiljøprisen KLPs arbeidsmiljøpris 2011 KLPs arbeidsmiljøpris ble i år delt ut for ellevte gang. Det ble delt ut to priser; en til årets ildsjel innenfor HMS-arbeid og en til årets beste arbeidsmiljøprosjekt. Hver av vinnerne fikk kroner, og pengene skal brukes til eksisterende og nye arbeidsmiljøtiltak på vinnernes arbeidsplass. Formålet med arbeidsmiljøprisen er å fremme positive tiltak og prosesser på vei mot best mulig arbeidsmiljø. KLP verdsetter arbeidet for å skape godt arbeidsmiljø hos sine kunder. I år har KLP mottatt 34 søknader fra kommuner, fylkeskommuner, bedrifter og helseforetak. Felles for alle søkerne er at de har gjort en målrettet innsats for arbeidsmiljøet i egen virksomhet. Juryen besto av: Ann-Kristin Bjerke, KS Anne M. Lystad, Norsk Sykepleierforbund Sveinung Berger, Delta Ingunn Eriksen, Fagforbundet Olav Wendelbo Kvam, Spekter Hanne-Kjersti Grinna, KLP Vibeke Os Bratlie, KLP Bedre ledere gir bedre arbeidsmiljø Rissa kommune vant prisen for årets arbeidsmiljøprosjekt. «Veksthus for ledere» er et lederutviklingsprogram med stor fokus på mellomledere. Tekst: Vilde Hallin Foto: Bendik Johansen - Vi er utrolig glade og stolte over å motta en slik pris. KLPs arbeidsmiljøpris henger høyt og vi er ydmyke over at satsinga på ledelse får en slik anerkjennelse, sier pådriver for prosjektet, Geir Are Nyeng, personal- og organisasjonssjef i Rissa kommune. Glemt ledergruppe - Dette er først og fremst en anerkjennelse av vår jobb og av det vi driver med. Prosjektet setter fokus på hvor viktig ledelse er. Dette er kanskje ikke tradisjonell tenkning, men god ledelse har stor betydning for arbeidsmiljøet, forteller Nyeng. 80 ledere har nå gjennomført programmet «Veksthus for ledere». Bakgrunnen for prosjektet er en erkjennelse av at mellomledere på mange måter er en «glemt» ledergruppe som har fått langt mindre kompetanseheving og ekstern veiledning enn enhetslederne. - Det er tross alt mellomledederne som er nærmest både ansatte og de som mottar tjenestene våre, sier Nyeng. Helt supert! Juryen mener det er viktig å satse på lederkompetanse på alle nivå. - Dette legger Rissa kommune stor vekt på, samt å involvere mulige ledertalenter i programmet, sier Vibeke Os Bratlie, juryens leder. Fremgang på alle områder Det er ikke alltid enkelt å se konkrete resultater av satsing på ledelse og kompetanseheving. Rissa kommune har gjennom prosjektet gjennomført samme arbeidsmiljøundersøkelse flere ganger for å se om prosjektet har påvirket medarbeidertilfredsheten over tid. Siste undersøkelse ble gjennomført våren 2011, ett år etter at prosjektet startet. - Den viste en fremgang på alle områder, og sannsynligheten for at dette skyldes økt fokus på ledelse i kommunen er stor, mener Os Bratlie. - De som har vært med i prosjektet sier de har lært masse. Prosjektet har gitt en felles plattform for ledere. Det har skapt en holdningsendring i kommunen. Nå er kommunen blitt ett «vi», forteller Nyeng. Hilde Karin Raaken har deltatt i lederutviklingsprosjektet. - Jeg har lært mye om å skille det å være leder fra det å være person. Jeg har lært hvordan man skal være i en lederrolle. Det har vært helt supert! Raaken opplever at det nå har blitt lettere å ta kontakt på tross av stillinger og på denne måten er arbeidsmiljøet forbedret. - Prosjektet skaper en trygghet i stillingen man har. Nå er jeg mer bevisst på jobb. Og mer bevisst på å ta avgjørelser, både positive og negative. Jubler for pris: Rissa kommune hadde det beste arbeidsmiljøprosjektet i Fra venstre: Tidligere ordfører Oddbjørn Ressem, ordfører Ove Vollan, personal- og organisasjonssjef Geir Are Nyeng og rådmann Vigdis Bolås. En inspirasjon Kriteriene for Årets arbeidsmiljøprosjekt er blant annet at det skal være et tiltak som er med på å skape et trygt og godt arbeidsmiljø, positive resultater også i utvikling av arbeidsnærværet. Tiltak som bidrar til økt motivasjon, entusiasme og godt humør som gjør arbeidsplassen attraktiv. Nyeng forteller at prosjektet har vært en verktøykasse for ledelse. - Dette fører til at lederne har blitt tydeligere i sin lederrolle. Bedre ledere gir bedre arbeidsmiljø! Flere kommuner allerede vært i kontakt med Rissa kommune og gjennom det blitt inspirert til å sette i gang liknende arbeid. «Veksthus for ledere» har stor overføringsverdi. Juryen håper at prisen gir inspirasjon til å fortsette å utvikle gode ledere i Rissa kommune. - Lederutvikling er en evig prosess. Vi vil nok fortsette med dette, men kanskje i en annen form. Vi har lært mye i prosessen, sier Nyeng. Veksthus for ledere: Gjennom 10 samlinger over to år har 80 ledere og 12 potensielle ledere i Rissa kommune gjennomført «Veksthus for ledere» et lederutviklingsprogram/universitetsstudium utviklet i samarbeid mellom KS Konsulent AS og Universitetet i Tromsø. Som avslutning kan alle deltakerne ta eksamen som gir 30 studiepoeng, og studiet kan brukes som del av mastergrad i kommunal ledelse. Rådmannen og hans stab, enhetsledere og alle mellomledere deltar i programmet. For å få til en god forankring av programmet har de lagt vekt på å involvere politikere og tillitsvalgte i en egen samling der temaet har vært «Ledelse av folkevalgtstyrte organisasjoner». Formålet er å styrke lederrollen med fokus på mellomrollen og utvikle samhandlingen mellom nivåene. Rissa er den åttende kommunen i Norge som gjennomfører denne type lederutvikling. Deltakere fra fire kommuner har vært oppe til eksamen med gode resultater. Fire nye kommuner er i gang, og to planlegger oppstart i KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 Årets ildsjel Musikk engasjerer! Trond Gunnar Skillingstad fra Helse Nord-Trøndelag HF er årets ildsjel. Han vinner KLPs arbeidsmiljøpris «Årets ildsjel» for prosjektet «Lyden av trivsel». - Det var virkelig en hyggelig overraskelse å motta prisen, forteller Skillingstad. Tekst: Vilde Hallin Foto: Pål Wegg Informasjonssjef Trond Gunnar Skillingstad har satt i gang korprosjektet «Lyden av trivsel» i Helse Nord-Trøndelag HF som et alternativt trivselstiltak som ikke krever fysisk aktivitet. Prosjektet innebar å lære kjente sanger, danse med innøvd koreografi og sette opp to forestillinger i Levanger og Namsos. - Dette var først og fremst et trivselsprosjekt. Jeg ville skape noe basert på artister i Namsos. Selv har jeg fått erfare at musikk engasjerer, sier Skillingstad. Kriteriene for prisen «Årets ildsjel 2011» er blant annet: en drivkraft innen arbeidsmiljø og HMS, en dyktig prosjektleder som har oppnådd gode resultater og som har et engasjement som smitter. Lavere sykefravær - Deltakelsen var mer enn tre ganger så stor som forventet, sier Skillingstad. 700 deltakere endte opp med å være i prosjektet og sang i kor på sin egen fritid. - Ved å alliere seg med musikere i Rock City i Namsos, profesjonell dirigent og koreograf har han skapt engasjement ved å fordele ansvar og oppgaver blant kordeltakere, sier Juryen. Skillingstad var selv med på øvinger og var vitne til å se den trivselen som ble skapt mellom deltakerne ved hjelp av prosjektet. Det har blitt gjort undersøkelser som viser at sykefraværet er ti prosent lavere enn året før, forteller Skillingstad. Et modig prosjekt Juryen mener at det ikke krever så mye å få en vill ide. Men å få flere til å tro på den ville ideen, at den vil gi positive effekter og å realisere og gjennomføre med glans krever både mot og utholdenhet. - Skillingstad har vist at han har dette i seg og hans entusiasme er smittende både i og utenfor organisasjonen, sier Vibeke Os Bratlie i KLP. Arne Flaat, administrerende direktør i Helse Nord-Trøndelag HF er veldig glad og stolt over at Helse Nord-Trøndelag HF har blitt tildelt denne prisen. Det var ganske modig å sette i gang med prosjektet. Det krevde mye jobb, oppmerksomhet og planlegging, men prosjektet har skapt mye glede, sier Flaat. Han forteller at «Lyden av trivsel» er et viktig prosjekt for de som ønsker å være med på at arbeidsmiljøtiltak som ikke involverer fysisk aktivitet. De som har vært med etterspør noe nytt. Slike prosjekter er noe vi vil fortsette med, men da i en annen vri. Lyden av Trivsel: Prosjektet ble satt i gang som et alternativt trivselstiltak som ikke nødvendigvis krever fysisk aktivitet Prosjektet gikk ut på å lære kjente sanger, danse med innøvd koreografi og sette opp forestillinger i Levanger og Namsos i månedsskiftet oktober/november sangere ble med i 21 kor. Trond Gunnar Skillingstad allierte seg med profesjonelle musikere i Rock City i Namsos, profesjonell dirigent og koreograf. For musikkvideoer til prosjektet, laget av medielinjer på videregående skoler i Nord-Trøndelag se: YouTube «Lyden av trivsel». 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 Skadeforsikring! Unngå frost- og vannskader i hus og hytte: Steng hovedkranen og tapp vannet fra rørene når du skal være borte lenge fra hus eller hytte. Husk å ha varme på i de rommene rørene går, og spesielt der rørene går i yttervegger. Om mulig bør man ikke senke temperaturen i hytta lavere enn til ca 10 ºC. Husk å lukke alle ventiler og vinduer. Før du forlater hytta er det lurt å åpne en kran etter at du har stengt av hovedkranen. Da tømmes systemet for vann, samtidig som trykket i nettet avlastes hvis frosten kommer. Hell frostvæske i vannlås og toalettskål, slå av og tøm eventuell vannpumpe og vannbereder. Råd om tining av frosne vannrør: Hovedkranen bør stenges først, fordi vannet vil fosse når isproppen tiner i et frostsprengt rør. Etter opptining åpnes hovedkrana forsiktig mens rørene kontrolleres mot lekkasjer. Sørg først for oppvarming av rommet. Ved bruk av hårføner eller vifteovn på det frosne røret, må det holdes kontinuerlig tilsyn under tiningen. Bruk av åpen varme, skibrenner, primus og lignende er ikke bare livsfarlig, men også strengt forbudt. Ved alvorligere frostskader må fagpersonell kontaktes for tining med tinetransformator eller damp. Kilde: Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og SINTEF Byggforsk Den som har opplevd å komme hjem til en frostskade, vil nok huske å sette på tilstrekkelig varme i boligen før neste ferietur. d Fra KLPs forsikringsvilkår for bygning: Sikrede skal sørge for at bygningen er tilstrekkelig oppvarmet for å unngå frostskader. Alternativt skal hovedstoppekran stenges og rørledning avlastes ved at tappekraner åpnes. Når fritidsbolig forlates for mer enn tre døgn, skal hovedstoppekran stenges og rørledning avlastes ved at tappekraner åpnes. Forebygg frostskader i bolig og feriehus Antall vannskader på grunn av frostsprengte rør har økt kraftig de siste årene. Hva gjør folk for å unngå frostskader i boligen når de skal reise bort i minst tre døgn? Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Aslak Aarhus/Samfoto I en undersøkelse gjennomført av Perduco/Norstat for KLP spør vi om forebygging av frostskader i egen bolig. 75 prosent av de spurte svarer at de setter på tilstrekkelig oppvarming for å unngå frostskader når de reiser bort i minst tre døgn, mens 7 prosent tenker sjelden eller aldri på dette. Derimot har bare 16 prosent av de spurte gjort en vane av å stenge hovedstoppekranen og åpne tappekraner når de reiser bort i tre døgn eller mer. Hele 57 prosent gjør det sjelden eller aldri. - Ved mangelfull påsetting av varme, vil vi måtte vurdere avkorting på forsikringen. Det kan derfor medføre en økonomisk konsekvens for kunden om han eller hun ikke sørger for tilstrekkelig oppvarming av boligen, sier Lars Wiig, avdelingsleder på Oppgjør i KLP Skadeforsikring. Frost på vannledninger Tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser at vannskader har økt mye de siste årene. Det forekommer i gjennomsnitt en vannskade hvert sjuende minutt i Norge. Mange av frost- og vannskadene vinterstid kommer som følge av streng kulde over et lengre tidsrom. Da trekker kulda inn og forårsaker frostskader på vannledninger inne i skap, under kjøkkenbenker og i kjellerrom hvor det ikke vanligvis er påsatt like mye varme som i oppholdsrom. - Det er derfor svært viktig at det står på nok varme i alle rom med ledninger. I fritidsboliger som står tomme, og bygninger som er fraflyttet, må rørene tømmes for vinteren og stoppekranen være avstengt, sier Lars Wiig. Det viser seg at vannskader på fritidsboliger ofte blir omfattende, fordi skaden ikke oppdages før man kommer tilbake til hytta etter lang tid. Vannskaden har da fått utvikle seg, og resultatet kan blant annet bli store råteskader. Hytta eller feriehuset blir kanskje ikke mulig å bruke på lang tid. Buskerud best Ifølge undersøkelsen ligger de spurte i Buskerud på topp med 87 prosent når det gjelder å passe på at boligen er tilstrekkelig oppvarmet. Til sammenligning er det bare 50 prosent som bruker å gjøre dette i Hordaland. Folk i Hedmark er mest påpasselige med å skru av hovedstoppekranen (27 prosent), mens Oslo kommer dårligst ut med bare 3 prosent. Når du reiser bort i tre døgn eller mer, hvor ofte sørger du da for å gjøre følgende? Sette på tilstrekkelig oppvarming i boligen til å unngå frostskader Alltid 75% Ikke aktuelt Aldri Sjelden 10% 5% 10% Stenge hovedstoppekranen og åpne tappekraner sjelden 29% Alltid 16% Ikke aktuelt 14% 41% Aldri 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 Pensjon KLP er et gjensidig livsforsikringsselskap, derfor er våre kunder også våre eiere. Rekordutbetaling til KLP-pensjonister KLP satt ny utbetalingsrekord i Brutto er det utbetalt nær 9,6 milliarder kroner i pensjoner. Dette er en økning på 1,3 milliarder fra året før. Tekst: Linda Nilsen Methi Til våre eiere Velkommen på valgmøte! Representanter fra alle våre eiere inviteres til å delta på valgmøte i mars På møtene velges KLPs generalforsamling. I tillegg vil vi informere om aktuelle temaer på pensjonsområdet og om KLPs gode resultater for Vi legger opp til dialog og innspill for videre utvikling av KLP. Sted Dato Valgkrets(-er) Ålesund 6. mars Møre og Romsdal Trondheim 7. mars Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Oslo 13. mars Oslo/Akershus, Oppland, Hedmark Bergen 14. mars Hordaland, Sogn og Fjordane Stavanger 16. mars Rogaland Oslo 20. mars Buskerud, Vestfold Oslo 21. mars Bedrifter Skien 28. mars Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark Tromsø 29. mars Nordland, Troms, Finnmark Fredrikstad 30. mars Østfold Meld deg på møte og vær med å påvirke retningen for deres eget forsikringsselskap! Møtene avholdes følgende datoer og steder Som representant for våre eiere er du velkommen til å delta på det møtet du ønsker, men det kan bare avgis stemme på møtet for den valgkretsen en representerer. Se klp.no for mer informasjon og påmelding. - Det er nå personer som mottar en pensjonsytelse fra KLP. Offentlig tjenestepensjon er et viktig gode for ansatte i offentlig sektor, og bidrar til at de kan gå pensjonisttilværelsen trygt og optimistisk i møte, sier Sverre Thornes, konsernsjef i KLP. - Gjennom 2011 har vi klart å få saksbehandlingstiden ned på et enda bedre nivå, og vi vil etterlattepensjon tidligpensjon/afp også i 2012 prioritere arbeidet med å sikre korrekte og rettidige pensjonsutbetalinger, understreker han. Også i 2011 satt KLP utbetalingsrekord med 1,3 milliarder mer i utbetalte pensjoner enn året før. De totalt 9,6 milliardene fordeler seg slik: Ordinær alderspensjon utgjør 5 milliarder alderspensjon uførepensjon Økonomisk støtte til HMS-prosjekter KLP bistår faglig og økonomisk i mange HMS-prosjekter ute hos kundene. Prosjekterfaringene er å finne på HMS-torget. Gå til og skriv HMS i søkefeltet, da kommer du til HMS-torget. Eller skriv inn: KLPs HMS-team har lang erfaring med gjennomføring av prosjektprosesser. Her finner du gode tips om hvordan du kan planlegge og gjennomføre et HMS-prosjekt. KLP støtter utvalgte HMS-prosjekter hos våre kunder med offentlig tjenestepensjon økonomisk. Vi tildeler HMS-midler to ganger i året. Neste søknadsfrist er 1. april Ta kontakt med HMS-teamet dersom du trenger hjelp. Vi kommer gjerne på besøk til din virksomhet, og vi kan bidra i planleggingen av gode prosjektprosesser. Du treffer oss på: hms-teamet@klp.no kroner, tilsvarende tall for 2010 var 4,3 milliarder. Uførepensjon utgjør 2,25 milliarder kroner, en økning på 250 millioner fra året før. I tillegg mottar nær personer en etterlattepensjon fra KLP. Disse utbetalingene har passert 800 millioner. Antall yrkesaktive medlemmer i KLPs pensjonsordninger har økt fra i 2010 til i KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 Tema tittel her Barneforsikring Barneforsikring trygger familieøkonomien Alle norske skolebarn, og mange barnehagebarn, er forsikret mot ulykker i skole- og barnehagetiden. Nå tilbyr KLP en utvidet barneforsikring som gir erstatning også ved alvorlig sykdom, og som gjelder døgnet rundt. Tekst: Bente Bang Ødegård - Vi har lansert det vi mener er en meget godt sammensatt barneforsikring, uten kompliserte valg, sier administrerende direktør Hans Martin Hovden i KLP Skadeforsikring. Han anbefaler sterkt at man tegner en forsikring som inneholder uførepensjon for barnet. Konkurransedyktig forsikring - I utarbeidelsen av ny barneforsikring har vi prioritert at barnet skal få en betydelig bedre økonomi ved varig arbeidsuførhet, med uførepensjon fram til 67 års alder, sier Hovden. - KLPs barneforsikring er også svært konkurransedyktig fordi vi har lagt vekt på å gi foreldrene økonomisk rom til å være mer sammen med barnet og prioritere annerledes i en vanskelig situasjon. For eksempel kan de få dagpenger i inntil ett år ved barns sykehusopphold, legger han til. Forsikret hele døgnet Norske kommuner og fylkeskommuner plikter å ulykkesforsikre barn i skoletiden, og mange barn er også dekket av ulykkesforsikringer mens de befinner seg på SFO, barnehage og idrettsaktiviteter. Disse ulykkesforsikringene vil ikke hjelpe barnet økonomisk om det rammes av alvorlig sykdom. Med en utvidet barneforsikring av den typen KLP lanserer nå, er barnet også forsikret døgnet rundt. Jevn vekst - KLPs nye barneforsikring utløser en rekke erstatninger som kommer i tillegg til offentlige ytelser og støtteordninger dersom en vanskelig situasjon skulle oppstå. Det gjelder blant annet erstatning ved «KLPs nye barneforsikring utløser en rekke erstatninger som kommer i tillegg til offentlige ytelser og støtteordninger dersom en vanskelig situasjon skulle oppstå.» Hans Martin Hovden, KLP Skadeforsikring AS medisinsk invaliditet, engangserstatning ved alvorlig sykdom og ved varig arbeidsuførhet samt dagpenger til foreldre ved barns sykehusopphold, sier Hovden. Skadeforsikringsselskapet har gjennom 2011 hatt en jevn vekst i personkundemarkedet. Selskapet gir spesielt gode betingelser til ansatte i kommunal sektor og helseforetakene. Les mer om hva KLPs barneforsikring omfatter på Fakta om barneforsikring: 51 prosent av norske barn hadde barneforsikring ved utgangen av 2011 Til sammenligning har over 70 prosent av svenske barn barneforsikring!siden 2005 har antall barneforsikringer økt med 131 prosent i Norge Kilde: Finansnæringens Fellesorganisasjon 22 KLP Magasinet KLP Magasinet 23

13 Dugnadsfondet Isbading var en aktivitet som fikk støtte av Dugnadsfondet Dugnadsfondet: Bidrar til lokalt engasjement og frivillig innsats Støtter prosjekter som omhandler helse, miljø og /eller humanitært arbeid Behandler søknader en gang per måned Kan gi inntil kroner Mer informasjon om hvordan du kan søke, finner du på klp.no under OM KLP/Samfunnsansvar Vi støtter ildsjelene Har du en sak du brenner for? Trenger du litt hjelp for å få drømmen din til å bli virkelighet? KLPs Dugnadsfond bidrar til at enkeltpersoner, et miljø eller et fellesskap kan gjøre drømmen sin til virkelighet. Tekst: Vilde Hallin Foto: Håvar Austgard Hole Frivilligsentral Hole Frivilligsentral får koner fra KLPs Dugnadsfond som skal gå til brøyting av is, til å lage skøytebane og til å lage et festivalområde. Omtrent 200 frivillige fra alle generasjoner har bidratt med en innsats gjennom Hole Frivilligsentral i I 2012 inviterer de til Vinterfestival på Steinsfjorden. Hovedsakelig er dette et familiearrangement. Tur med hest og slede, isfiske og isbad er blant aktivitetene de besøkende kan være med på. UL Samhold Kraknes og omegn har, til tross for at det er en flott plass å bo, noen utfordringer med å stimulere til fysisk aktivitet. En sterkt trafikkert vei uten veibelysning er et stort hinder og utmarka er ikke lagt opp slik at man enkelt kan ta seg fram. UL Samhold er et frivillig ungdomslag som ivaretar interesse for store og små ved Kraknes i Tromsø Kommune. KLPs Dugnadsfond gir kroner i bidrag til UL Samhold slik at de kan få anlagt en trase i skogsterrenget med naturlige møteplasser. Dugnadsfondet skal bidra til å finansiere maskineri som er nødvendig for å fjerne hindringer og lignende i det ujevne og utfordrende terrenget. På denne måten kan sikkerheten til barn og unge økes og det stimuleres til økt aktivitet blant bygdas befolkning. Ungdomsgruppa i Kreftforeninga UG Ungdomsgruppen i Kreftforeninga (UG) er en selvstendig, landsdekkende organisasjon som drives på frivillig basis av unge som selv har opplevd kreftsykdom. UGs medlemmer er i alderen år. Deres pårørende kan også være med. Ungdomsgruppa i kreftforeninga Oslo og Akershus (UG OA) er en av fylkesgruppene i UG med omtrent 200 medlemmer. Behandling av kreft gir mange bivirkninger, som igjen kan gjøre måltidene til en utfordring. Mange har opplevd bivirkninger over lengre tid. UG OA ønsker å tilby medlemmene et matlagingskurs for å bedre assosiasjoner rundt måltider kroner i støtte fra KLPs Dugnadsfond skal gå til en aften der UG OAs medlemmer lærer å lage mat, blir inspirert og nyter utsøkt mat i fellesskap. Vil lære politikere mer om pensjon Alle kommuner får nå tilbud om politikeropplæring i regi av KLP. Pensjon, økonomi og eierskap i KLP er viktige tema: Vi ønsker å nå ut til flest mulig av kommunene i løpet av denne valgperioden, sier kunde- og salgsleder for Sør-Trøndelag, Kathrine Andersen. Tekst og foto: Linda Nilsen Methi Etter høstens kommune- og fylkestingsvalg rykket mange nye politikere inn i kommunestyrer og fylkesting. For mange ble dette et møte med mye nytt. - Vi har utarbeidet en politikerpresentasjon fordi vi ser at mange ønsker å lære mer om kommunens/fylkets pensjonsordning. For oss er det viktig å bidra til økt kunnskap blant politikerne om dette temaet, sier kunde- og salgsleder for Sør-Trøndelag, Kathrine Andersen. Møte eierne Det er jo slik at lønns- og pensjonskostnader er de største utgiftspostene for kommunene og fylkeskommunene. For politikere som arbeidsgivere er det bra å vite hvordan systemet fungerer og hva som er reglene for pensjon. - Fylkeskommunene og kommunene er eiere av KLP, og vi vil gjerne møte politikerne for å gi Kursets innhold Når det gjelder pensjonsordningen, kan følgende hovedpunkter gjennomgås: - Hvordan finansieres pensjon? - Hvordan kan kommunen påvirke hvor mye som må innbetales til pensjon? - Hvorfor er det forskjell på hva kommunen betaler i premie og hva som regnskapsføres i driftsregnskapet? - Hvordan er pensjonsutviklingen i din kommune? KLP kan bidra med å presentere oppdaterte statistikker for din kommune på historiske tall for pensjonsuttak, samt oversikter som viser alderssammensetning og potensielle nye pensjonister i årene som kommer. Vi ønsker å være en en oppdatering på status i KLP. Er vi konkurransedyktige? Hvordan er vi rustet for fremtiden? Dette tror vi er viktige spørsmål å få svar på for engasjerte og interesserte eiere, sier kunde- og salgsleder for Oppland, Wenche Westby. Pensjonsordningen En offentlig tjenestepensjon er et gode; en viktig del av «lønnspakken» til de ansatte, og er et viktig virkemiddel for arbeidsgivere (kommuner/fylkeskommuner) i kampen om arbeidskraft - både i rekrutteringsøyemed og for å beholde dyktige medarbeidere. - Pensjon er et viktig gode for de ansatte. Sammen med arbeidsgiver sparer de til fremtidige pensjonsutbetalinger. Det er viktig at kommunene setter av nok penger til dette, sier spesialrådgiver Ellen Bøhler i KLP. Opplæringen er allerede i full gang, og KLP kommer gjerne til formannskap, kommunestyret eller andre forum for å gi en gjennomgang av pensjon og kommunen eller fylkeskommunes eierskap til KLP. Wencke Westby (til venstre) og Kathrine Andersen er Kunde og salgsledere i KLP. god samarbeidspartner for kommunene og fylkeskommunene på dette området, sier Wenche Westby. I tillegg til å få en innføring i offentlig tjenestepensjon, får deltakerne en orientering om KLP selskapet de faktisk eier. Spørsmål som blir belyst i forhold til eierskap er blant andre: - Hvilke fordeler kan dere nyte godt av som eier av KLP? - Hva kan KLP bidra med for å gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsgiver? - Hvordan står KLP rustet til å møte 2012? Er dette av interesse, ta kontakt med din kunde- og salgsleder i KLP, så finner vi en tid som passer. 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25

14 NHF Bergens Tidende mandag 16. januar 2012 nyheter 48 skoler stengt på ti år De siste ti årene er rom og bygninger ved 48 skoler i Norge stengt på grunn av helsefare. Ti av disse er i Hordaland. tips oss om skoleforfallet 7 Inneklima Arbeidstilsynet: Varsler tilsyn ved 500 skoler Norske kommuner risikerer barn og ansattes helse, hevder Arbeidstilsynet. En rekke av landets kommuner vil få besøk i Tekst: Bente Bang Ødegård De siste ti årene er bygninger og/eller rom ved 48 skoler i Norge stengt på grunn av helsefare. Arbeidstilsynet har stengt skolene på grunn av mugg, dårlig luftkvalitet, asbest og fuktskader tilfeller på skoler som i hovedsak er offentlige bygg, er et høyt antall. Bygningsmassen burde vært bedre forvaltet. Skippertaksmetoden er en dyr form for vedlikehold, sier overingeniør og prosjektleder Conny Tove Bruun i Arbeidstilsynet. Få endringene gjort I 2009 ble inneklimaet ved 120 skoler kartlagt av Arbeidstilsynet. 169 pålegg om å forbedre det systematiske inneklimaarbeidet ble gitt til mer enn halvparten av skoleeierne. I nyheter camilla aadland camilla.aadland@bt.no/mob liv skotheim liv.skotheim@bt.no/mob Arbeidstilsynet har stengt skolekvalitet, asbest og fuktskader. Enkelte steder er rom avstengt, andre steder er hele fløyer og 48 tilfeller på skoler som i hovedsak er offentlige bygg, er et høyt antall. Bygningsmassen pertaksmetoden er en dyr form ne på grunn av mugg, dårlig luft bygg stengt. burde vært bedre forvaltet. Skip for vedlikehold, sier overingeniør Conny Bruun i Arbeidstilsynet. Hun understreker at det er alvorlige forhold som fører til at Arbeidstilsynet stenger en skole. Steng etter helseplager Noen av skolene er stengt av verneombud, som har rett til å stanse farlig arbeid. Arbeidstilsynet har vært involvert i alle stengningene. I utgangspunktet hadde dette vært unngått hvis arbeidsgiver hadde tatt ansvar, sier overinge To skoler er blitt helt stengt av Arbeidstilsynet på grunn av domsskole i Nordland stengt på grunn av takplater som falt ned i et klasserom. Siden alle rom hadde samme konstruksjon, ble hele skolen stengt. I fjor høst ble Hersleb skole i Oslo stengt på grunn av frigivning av asbest under renovering av bygg. Elevene ble flyttet til erstatnings niøren. helsefare. I 2004 ble Austbø ung skoler. Toyota Hiace - Endelig på lager! Varebil - helt uten bekymringer Nå har vi fått tak i et parti Toyota Hiace 2009 modeller med 2.5 Tdi 117hk, lang type og med 4X kg tilhengervekt. Fra kr ,- Arbeidstilsynet har pålagt stenging av deler av Landås skole, ren og både elever og lærere ble men etter anbefaling fra SINTEF har kommunen bestemt at hele astmamedisin, og de som hadde astma måtte øke dosene når de stengt. Det har kanskje vært litt Ti skoler i Hordaland er blitt oppholdt seg i det bygget, sier delvis stengt. De to siste stengningene var i 2009: På Fjell ung rektor Lars Håbrekke ved Lone domsskole ble et lokale stengt Anders Smith, lege og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, er av verneombudet på grunn av svevestøv og mangel på avtrekk, I bygget var det fire klasserom bekymret over dårlig inneklima og på Rossland skole i Meland for 3. og 4. trinn. Det endte med kommune ble en fløy stengt av 48 skoler er 48 for mye. Det verneombudet fordi flere fikk Høsten 2010 var en ny paviljong på plass, og for noen uker siden stenges på grunn av dårlig inneger, og kan nå bruke fløyen, sier Rektor forteller at bare det å Helsedirektoratet har ansvar komme bort fra gamleskolen ga for å følge opp elevenes arbeids I 2008 ble et av byggene ved Nå har vi fått ventilasjonsanlegg og nyoppussede klasse kartlegging som viser at bare 68 Grunnen til at gamleskolen ble stengt, var veldig dårlig med luft er helt annerledes enn inneklima. Det var sopp i kjelle skolen skal stenge i dag. helseplager av å være der. Vi har gjort en del utbedrin rektor Hogne Brunborg ved Rossland skole. Lone skole stengt fordi elever og lærere ble syke av å være der. syke. Mange måtte begynne med ti år? skole. For mange skoler rom. Å komme inn i et klasserom er blitt helt eller delvis stengt på Det er for mye så lenge én blir for mye fokus på prestasjoner og resultater, og mindre på de fysiske forholdene, sier han. STENGER I DAG: I oktober vedtok Arbeidstilsynet å stenge deler av Landås skole. Etter råd fra SINTEF bestemte kommunen for en uke siden at hele skolen skal stenge. Skolen er helt stengt fra og med i dag. arkivfoto: rune sævig z fakta stengte skoler i Hordaland n fridalen skole: midlertidig stenging av rom, 2006 n Ågotnes skole: stenging av undervisningslokale i brakke, 2006 n ny krohnborg skole: stenging av lokale ved verneombud, 2007 n Bønes skole: stenging av lokale ved verneombud, 2007 n Bjørndalsskogen skole: midlertidig stenging på grunn av fuktskade, 2008 n Lone skole: bygg stengt pga. inneklimaplager, 2008 n rossland skole: stenging av lokale ved verneombud, 2009 n fjell ungdomsskole: stenging av lokale ved verneombud, 2009 n austevoll ungdomsskole: varsel om stenging av basseng, 2011 n Landås skole: vedtak om stenging av deler av skolen, 2011 Bergens Tidende fredag 13. januar 2012 Vil ha vaktmesteren tilbake Få skoler i Bergen har egen vaktmester på fulltid. I Trondheim har hver skole sin egen vaktmester, og alle skolene har godkjent inneklima. tips oss om forfallet i skolene Innleide vaktmestre bruker lengre tid på gjøre arbeidet, mener vaktmester Kåre Hille- Det handler om stolthet. ren (59). klart at det betyr noe å se at det Man blir jo glad i skolen. Det er ser bra ut her. Det gir jo en viss selvtilfredstillelse, sier Hilleren mens han reparerer et ødelagt Hilleren er ansatt i Byggvedlikehold, og deler stillingen sin mellom Lyshovden og Bønes De ansatte skriver opp ting som skal gjøres i en «mangelbok». Listen er lang: knuste lysrør, tette vasker og ødelagte dørhåndtak på Lyshovden skole. skole. camilla aadland camilla.aadland@bt.no liv skotheim liv.skotheim@bt.no anders haga anders.haga@bt.no dusjer. Noen må jo fikse disse tingene. Om jeg ikke hadde vært her annenhver dag, måtte skolen ventet til neste gang det kom en leid håndverker fra kommunen for å skifte et lysrør. Da måtte elevene ha funnet seg i mørke toaletter en stund, sier han. Etterlyser gammel ordning «Hvorfor kan vi ikke få tilbake de gode, gamle vaktmestrene? Løpende vedlikehold koster betydelig mindre enn totalrehabilitering, har dere ikke lært snart?» skriver en BT-leser i debatten om skoleforfallet. Først og fremst er det mangel på penger som gjør at tjenesten ikke blir god nok, mener Bjørn Ove Lid. Han er leder for Byggvedlikehold, som leier ut vakt- Vaktmestrene skal ta noe løpende vedlikehold, som er beskrevet i en samarbeidsavtale. De skal også hjelpe rektorene med det de har behov for. Løpende vedlikehold går som mestre til skolene. melding til Bergen Kommunale Bygg. De bestiller arbeidet ut fra hva som må prioriteres og hva de har penger til, sier Lid. SV fremmet i fjor et privat forslag om en ny modell for vakt- Partiet mener byrådet bør se til den såkalte trondheimsmodellen, der vaktmestre har ansvar mestertjeneste i bergensskolen. for hver sine skoler. En forutsetning for å forhindre skoleforfall er daglig vedlikehold fra kompetente fagfolk. Uten faste vaktmestre, vil ikke vedlikeholdet bli gjort før et lite behov har vokst til et stort, mener Oddny Miljeteig (SV). Hun er overbevist om at vakt- te bestiller/leverandør-modellen som fruktbar. En vaktmester må Fordelene ved dette er store, te som vikar i Fordelene mestre med konkret ansvar for sine skoler kan forebygge for- Det vises på alle bygninge- Hver vaktmester har ansvaret for sin enhet. Det gir mer altså skolene, er mer fornøyde «eie» skolen sin og være anerkjent som viktig fagperson ger og 54 skoler. Alle har god- at faste vaktmestre som kjen- Trondheim har 125 barneha- både av kommunen/byrådsav- Tidligere var 70 prosent av vedlikeholdet uforutsette ting Innleide vaktmestre bruker lengre tid til å finne frem med undervisningstimer i budsjettet, lukter det likegyldighet dukket opp. 30 prosent var og gjøre arbeidet, fordi de ikke som vi tok etter hvert som det og kunnskapsløshet lang vei, planlagt vedlikehold. I dag er det motsatt. 70 prosent av vedlikeholdet er planlagt. Hvert ser den gamle vaktmesterord- Mange av dem som lovpriningen har ikke tilstrekkelig I 2000 gikk Trondheim over til mener Torstein Johannessen, De rykket ut ved behov, samt administrasjonssjef i Byrådsav- og dekket opp det som lover I dag stilles det mye stren- og forskrifter krevde. I 2006 Blant vaktmesterne som er fornøyde, er Aage Reitan på Ila lov til av vaktmestertjenester én vaktmester pr. enhet. Disse skole. Han opplevde også vaktmesterpoolen da han begyn- delingen og av rektor. Når vaktmesterkostnadene konkurrerer mener Miljeteig. Ansvar for hver sin enhet å ha ambulerende vaktmestere. en dag i uken. var innom skoler på faste dager gikk kommunen tilbake til å ha er ansatt i 100 prosent stilling. mener avdelingsleder for drift i Trondheim kommune Torbjørn fall. Thoresen. Jeg oppfatter ikke den såkal- eierskap til arbeidet, sier han. kjent inneklima. fjerde år har en skole hovedvedlikehold, og hver vaktmester er pålagt å jobbe med vedlikehold Alle mer fornøyde ved dagens system er åpenbare, mener han. ne rundt omkring. Leietakerne, med tjenestene vi leverer. På Lyshovden mener Hilleren ner bygningene er en fordel for skolene. kjenner skolen, sier han. kunnskap om dagens situasjon, prosent av norske skoler er helse i skolene. at verneombudet stengte bygget. skal ikke være sånn at skoler må fikk skolen godkjent inneklima. klima, sier han. bedring i helsen. miljø på skolene, og har gjort en verngodkjent. før da vi ikke hadde luft. Hva synes du om at 48 skoler deling for barnehage og skole. gere faglige krav til hva man får uten faglig skolering, sier Johannessen. JÆGER MINDE Kanalvn Bergen mnd / km GARANTI JÆGER ÅSANE Myrdalsveien Nyborg x4 JÆGER VOSS Strandavn Skulestadmo FORNØYD VAKTMESTER: Kåre Hilleren deler arbeidstiden sin mellom Bønes skole og Lyshovden skole. Det er gøy å holde alt ved like, og at alt er i orden innvendig, sier han. foto: Odd e. nerbø z fakta vaktmesterordningen n Tidlig på 2000-tallet ble Byggvedlikehold den sentrale leverandøren av vaktmestertjenester i kommunen. n nå er det opp til hver enkelt skole om de vil kjøpe vaktmestertjenester fra kommunen, eller løse det med en egen, lokal vaktmester på skolen. n Byggvedlikehold har i dag vaktmestre på 87 skoler i Bergen. n Vaktmestrene er der alt fra noen få timer i uken til hver dag. Bergens Tidende fredag 13. januar 2012 Vil ha vaktmesteren tilbake FORNØYD VAKTMESTER: Kåre Hilleren deler arbeidstiden sin mellom Bønes skole og Lyshovden skole. Det er gøy å holde alt ved like, og at alt er i orden innvendig, sier han. foto: Odd e. nerbø Hvordan står det til på din skole? Send bilder til 2211 eller skoleforfall@bt.no eller fyll ut skjemaet på bt.no! Der kan du også se videoreportasje med vaktmester Hillaren. Politiker angrer på vaktmesterkutt Selv om de var med på å vedta omorganiseringen, har opposisjonspartiene flere ganger bedt om å få vaktmestrene tilbake på skolen. nyheter ger- og elektrikerarbeid må utfø- har tidligere bedt om at det blir fast vaktmester på alle skoler. res av fagpersoner. fremmet en sak om innføring av Bergens Tidende lørdag 14. januar 2012 Sp var dessverre i sin tid med på vedtaket om å fjerne ordnin- flere innsparingstiltak. Grunnen gen. sier Bjørdal. dag. både bodde og jobbet på skolen. Vi har senere i alle våre programmer gått inn for å gjeninn- som leder komité for oppvekst. på hver skole? kan ikke løses med en vaktmes- bygget, og vil vite når det er noe mester, sier han. dag. Vaktmesteren kan tette små lek- tidlig fase. Han kan også rapportere det videre med en gang, sier Sp-politikeren. Mer komplisert i dag er blitt spesialisert. Både rørleg- som i Bergen i dag, sier Thorsen, Han mener det er en klar sammenheng mellom vaktmester- Det er ingen tvil om at daglig vedlikehold har en positiv Aps skolepolitiker, Pål Hafstad effekt. Det å avdekke feil, man- Thorsen, understreker at mye Sp-politiker Ove Sverre Bjørdal av jobben vaktmestrene gjorde tende, og mer sentralisert. Det er blitt en stor oppgave, og er en tung jobb for Bergen Kom- Det å ha en fagperson som til enhver tid har kontroll og gen. Den ble fjernet som ett av oppsikt med skolebygg, som Skolebyråd Harald Victor Hove kan melde inn og avdekke feil (H) forstår at mange etterlyser var at kommunen gikk med og holde skolebygget ved sitt den gamle vaktmesterordnin- store underskudd den gangen, beste, er positivt. Da er man i forkant av problemstillingene, Jeg husker jo selv vaktmesteren fra min skoletid, som Bjørdal angrer på vedtaket i og havner ikke etterkant slik Men dette er ikke en løsning Bør det være en vaktmester for dagens situasjon. Etterslep føre ordningen. Det er to grunner: En vaktmester vil kjenne Noen skoler har ikke behov ter, og derfor jeg ser ingen god for det fordi de er såpass små. grunn til å gå tilbake til den som begynner å bli et problem. Men på en del større skoler er gamle ordningen med en vakt- det behov for vaktmester hver kasjer og kan utbedre en del i tjenesten og forfallet på skolene. gler og behov er blitt mer omfat- munale Bygg å ha full oversikt. Vil ikke tilbake lite FORNØYD: Forholdene vi ser ved skolene er uakseptable, sier assisterende fylkesmann Rune Fjeld. arkivfoto: Paul sigve amundsen 15 Krever svar om lovbrudd i skolene Oppslagene om skoleforfallet har fått Fylkesmannen til å kalle Bergen kommune inn på teppet. for å passe på at kommunen selv fører tilsyn med sine skoler og barnehager. Inneklimaet i Hordalands kommuner ble kartlagt i Fylkesmannen åpnet i går tilsynssak mot Bergen kommune. Kommunen må sørge for at fikk 50 nye kommuner tilsyn. To tredjedeler av disse tilsynene førte til reaksjoner fra tilsynet. - En slik mangel på oppfølging som er avdekket i mange av landets kommuner, var bakgrunnen for at Arbeidstilsynet satte ned et nytt prosjekt, «Inneklima i offentlige bygg», i Det viktigste nå i første omgang er å få til endringer på skolene, sier Bruun. barn og unge får et skoletilbud som oppfyller kravene Forholdene vi ser ved Finansbyråd Liv Røssland skolene er uakseptable. (Frp) er ikke overrasket over at Fylkesmannen har Vi tar selvfølgelig imot i lovverket, sier assisteren- invitasjonen, og skal gi et formelt svar når byrådsleder er tilbake på mandag, Kjellbjørg Lunde hos Fylkesmannen sa i BA i går at I gårsdagens møte i opp- hun og skolebyråd Harald kaller likevel Fylkesmannen kommunen inn på sa de skulle informere om Victor Hove (H). Røssland prosessen med Arbeidstilsynet og arbeidet som skal Vi har invitert til et Fylkesmannen mener i utbedring av skolebygge- dere har vært kjent med forholdene, men at planen av regjeringens rehabiliteringsmidler og den videre ikke har gjort noe, men vi Det er ikke sånn at vi pet vi har pådratt oss gjennom tiår er uakseptabelt, de fylkesmann Rune Fjeld. Undervisningsdirektør sier Røssland. hun har valgt å ikke prioritere tilsyn av skolebygg. Nå teppet. gjøres videre. for tre forhold: fremdriften møte der vi vil få redegjort ne, i hvilket omfang Bergen kommune har benyttet seg ikke er blitt fulgt? planen fremover, sier Fjeld. Uakseptabelt Han vil nå vite hva kommunen gjør for å følge planen de kom med i 2010 for å få alle sine skoler helsevernlighetene fra staten godt Vi ser på oppslagene, og på det som blir sagt fra godkjent. Bergen kommune har fått kraftig refs av Arbeidstilsynet. De tre inspiserte skolene Møhlenpris, Varden og Landås bærer alle preg av mangelfullt vedlikehold (faksimile fra BT). Fylkesmannen har ansvar 2002, 2007 og Vi har ikke gjort nok åpnet tilsynssak. kommunen, at den oppgitte planen ikke er fulgt. vekstkomiteen møtte både 22 av Bergens skoler er ikke godkjent etter «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole». ten godt nok. Årsaken er at har ikke gjort nok. Ettersle- alle tar selvkritikk på det. Utnyttet lånemulighet Har dere utnyttet lånemu- Tiltakspakken fra regje- nok? ringen på 167 millioner ble brukt på andre kommunale tiltak, men jeg mener vi har utnyttet de mulighetene vi har hatt i lånetilbud fra sta- vi allerede før regjeringens Når såpass få skoler er godkjent, betyr det at det tiltakspakke kom, hadde hefter noe ved dem. Det vedtatt å bruke 415 mil- av skolene i Bergen, sier seloven og opplæringslo- lioner kroner til oppussing er uakseptabelt. Det er lovbrudd i forhold til folkehel- finansbyråd Liv Røssland. ven, sier Fjeld. Har du hemokromatose eller er disponert for dette? Medlemskap koster kr. 100 per år. Støtt vårt viktige arbeid ved å bli medlem og motta mer informasjon. Send en e-post til: info@hemokromatose.no Norsk Hemokromatoseforbund Risikoområder Når Arbeidstilsynet kommer til en kommune eller bedrift, ønsker de å bli vist hvilke risikoområder som finnes. Arbeidsplassen må kunne dokumentere hva de har av utfordringer, og hva slags rutiner eller tiltak disse skal møtes med for å bevare eller forbedre skolens inneklima. - Det er viktig at kommunene gjør en jobb med å spørre seg selv: hvilke tiltak kan vi iverksette nå innenfor de økonomiske rammene vi har, og hvilke tiltak vil vi iverksette på sikt? Da ser Arbeidstilsynet at bedriften har en kortsiktig og en langsiktig plan, sier fagsjef Geir Grønsholt i KLP Skadeforsikring. Gi beskjed om nedsatt helse Det viktigste kommunene kan gjøre for å forbedre situasjonen, er å forvalte eksisterende bygninger godt. - De må etablere gode systemer for å kartlegge og følge opp standarden på bygningene, i tillegg til å etablere gode rutiner for dialog med brukerne av bygget, sier Bruun. Hun legger til at ansatte må si ifra til leder og skoleeier hvis de ser eller oppdager avvik, eller hvis de mistenker at egen sykdom eller nedsatt helse kan komme av dårlig inneklima på arbeidsplassen. Trenger din kommune litt drahjelp for å komme i gang med en tiltaksplan? Kontakt KLP ved Geir Grønsholt på gg@klp.no eller tlf nr nyheter «Kommunene må etablere gode systemer for å kartlegge og følge opp standarden på bygningene, i tillegg til å etablere gode rutiner for dialog med brukerne av bygget» Conny Tove Bruun, Arbeidstilsynet! Gode råd behøver ikke å være dyre Konstanteres det dårlig inneklima på en skole, fører det gjerne til et sterkt press fra lokalmiljøet om at noe må gjøres straks. Strakstiltak blir ofte kostbare, da de er mangelfullt planlagt. Det er ikke sikkert at man må skifte til nye ventilasjonsanlegg på grunn av dårlig luft eller rive deler av bygget fordi om det er konstantert sopp. Her er noen tips: Lag en god renholdsplan, og følg den. Lag et godt avvikssystem, og følg det. Fly mot kultur Senk temperaturen i bygget hvis det er for varmt. Sett opp persienner for å hindre et overopphetet bygg på sommeren. Viktig at de ansatte faktisk bruker dem. Hvis ventilasjonsanlegget er dårlig, følg opp vedlikehold på anlegget. Skift filter jevnlig. Lag gode lufterutiner via vinduene der det er mulig (ikke aktuelt der det er omgivelser med høyt støynivå eller mye støv/eksos i luften). Unngå dobbelttimer uten luftepause. Fana: Avinor vil flytte på lyststedet på Lønningen for å få plass til næringsområdet sitt «Airport City». Det skriver Fanaposten. Forslaget er lite populært hos noen. Å sprenge dette for å få på plass til næringsbygg er ren vandalisme. Det er en viktig del av Fana-bygden sin historie som står på spill, sier Oddvar Skre i Fana historielag til avisen. Avinor sier selv de ikke flytter bygget med lett hjerte. Skitten sak i arna arna: Anders Birkeland kjemper mot kommune og forsikringsselskap, seks år etter at en kommunal kloakkledning fylte hagen hans med dritt. Det skriver avisen Bygdanytt. Vi håper kommunen tar regningen for arbeidet ute, men foreløpig har vi ikke engang fått svar fra dem, sier sønnen Robert Birkeland til Bygdanytt. Totalt vil det koste dem over kroner å rydde opp ute og inne etter lekkasjen. Overlever på Osterøy OSterøy: Av alle virksomhetene som ble etablert på Osterøy i 2004 var 51 prosent fremdeles i drift fem år senere. Det er mye bedre enn landssnittet på 30,9 prosent, og snittet i Hordaland på 31,4 prosent. Jeg håper det speiler at ostringene planlegger nøkternt og realistisk. Det er uansett hyggelige tall, sier industrikonsulenten på Osterøy, Lars Mjøs, til avisen Bygdanytt. øl på badet Fjaler: Rolf Ivar og Else Marie Skår brygger øl i en 60-liters kjele på badet. I mai skal hun servere ølet på en bryggeripub på kaien i Dale, skriver Firda. Jeg er opptatt av å få tilbake mangfoldet innen øl. Folk kan gjerne drikke mindre, men bedre, sier han til avisen. I tillegg til mannens øl vil Else Marie servere kundene 50 ulike ølsorter. Ingen av disse skal være fra bryggeri man kjenner igjen i matvarebutikkene, skriver Firda. Fartsforvirring HalSnøy: Fartsgrensene på (Kilde: Conny Tove Bruun) DÅRLIGE SKOLER: Fjerdeklassingene Karl-Henrik Bruland, Daniel Marås, Nicklas Holm Andersen og Adrian Storhaug Cederstolpe spiller fotball i skolegården på Søreide. Dette er en av skolene der det rapporteres om astma, hodepine og andre helseplager. FOTO: rune sævig Vil gi eieren bøter Tilsyn av skolene fungerer ikke i dag, mener helsepolitiker Kjersti Toppe (Sp). Hun vil straffe lovbrudd ved skolene med bøter. øyen skaper full forvirring blant innbyggerne, melder Kvinnheringen. Flere veistrekk har ulike fartsgrenser alt ettersom hvilken vei man kjører. Mellom Tofte og Arnavik er det fartsgrensen 50 kilometer i timen den ene veien, og 80 kilometer timen i andre retningen. Overingeniør Heming Lunestad i Statens vegvesen sier til avisen at de ikke kan forklare dette, men at de skal rydde opp i saken. tips oss om skoleforfallet Toppe er bekymret over tilstanden ved bergensskolene. Som BT har dokumentert de siste dagene, er forfallet stort og mange elever blir syke av å gå på skolen. camilla aadland camilla.aadland@bt.no liv SkOtHeim liv.skotheim@bt.no Det gjør stort inntrykk. Jeg har lenge vært bekymret over ne arbeidstagere. Det er et ned- forholdene i bergensskolen, helt fra jeg var lokalpolitiker, fortel- erlag i forhold til barn og unges ler hun. rettsvern, sier Sp-politikeren. Hun sitter nå i helsekomiteen en sak i Stortinget. Fremdeles er 22 skoler ikke god- Hun vil nå ta opp dette som på Stortinget. Som lokalpolitiker var hun med på vedtak Vi må ha én ekstern tilsynsmyndighet for skoler som får pene for anbudskontraktene om at alle skolene skulle være makt og myndighet til å være for hurtigbåten. Det er i denne tydelig og som kan sette krav sammenhengen fylkesrådmankjent etter forskrift om miljø- til kommunen med frister og bøter. Tilsynsmyndigheten må Melands ordfører Nils Marton Aadland (H), som og sitter Jeg trodde vi hadde gjort Torsdag varslet Fylkesmannen at det er åpnet tilsynssak fylkesrådmannen. Så langt har i fylkestinget, er uenig med rer å prioritere dette, selv med mot Bergen kommune. Fylkes- En båtrute, vil etter fylkesrådmannens oppfatning, bli for dyr. Skal ekspressbåten bygges til loven. Tilsynssaken innebærer at kommunen er innkalt til må det bedre båt til, og flere kommunene selv fører tilsyn avganger. Merutgiftene for fylkeskommunen kan fort beløpe og subsidiere med loven i hånd Vi har ikke noen sanksjons- seg til mellom åtte og ti millio- dersom det er vilje til det, sier Atle Kvåle, samferdselspolitisk tillit til at kommunen selv følger opp, men vi har ansvar for januar behandle Samferdselsutvalget skal 18. først og fremst ansvar for voks- hovedprinsip- inneklimagodkjent innen rettet helsevern. få sanksjonsmulighet, sier hun. noe med saken. Det er et neder- enstemmige vedtak, sier Toppe. mannen har ansvar for å påse at lag for politikken at vi ikke kla- Opp i Stortinget z fakta arbeidsmiljøet på skolene Hun mener dagens ordning der med skolene, ikke fungerer. n arbeidsmiljøloven verner om de ansatte på skolen. arbeidstilsynet skal se til at loven blir fulgt opp. n elevenes arbeidsmiljø reguleres av forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole og paragraf 9a i opplæringsloven. n Kommunene fører selv tilsyn med skoler og barnehager, men Fylkesmannen skal påse at kommunen utfører oppgavene sine. Eksempelet fra Bergen viser at det er Arbeidstilsynet som må inn før det skjer noe. Men de har fylkesmann, Rune Fjeld. å følge med, sier assisterende Vi er i en situasjon hvor vi ikke har greid å vedlikeholde Burde dere hatt en sank- bygg. Vi har flere oppgaver enn noensinne, og Det må du kommunene er nesten spørre om. Det er Mens voksne iverksatt en ny arbeidstagere er beskyttet gjennom arbeidsmil- der Stortinget har bestemt jøloven, er elevenes arbeidsmiljø at staten ikke skal ha en inn- regulert i opplæringsloven og folkehelseloven. sjonsmulighet? politikerne folkehelselov elevenes helsevern er i henhold møte hos Fylkesmannen. gripende rolle i forhold til kommunen, sier Fjeld. Hove uenig midler overfor kommunen. Sysner kroner. temet er bygget slik at man har Skolebyråd i Bergen, Harald Vic- på om barn og unge trenger et tor Hove (H), mener at mer til- Vi vil se nærmere på det Det hjelper ikke når stortingspolitikere som Toppe hele bedre inneklima for barn og formelle når det gjelder å sikre tiden skyver ansvaret på kommunen. De vil at vi skal overta loven om folkehelse, sier seni- unge i forskriften til den nye orrådgiver og lege i Helsedirek- syn ikke er det som trengs. Det er et nederlag for politikken at vi ikke klarer å prioritere dette KjersTi TOppe, stortingsrepresentant mer av statlige oppgaver uten at toratet, Anders Smith. det følger med midler, sier han. Bøter er feil vei å gå, mener han. fremdeles underfinansiert, sier han. Helsedirektoratet følger opp forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole, og vil nå se sterkere vern. sier nei til hurtigbåt Fylkesrådmannen vil ikke bruke fylkeskommunens penger til å understøtte en hurtigbåt mellom Knarvik og Bergen. Gunnar WiederStrøm gunnar.wiederstrom@bt.no opp til å bli et fullverdig tilbud, nens vurderinger kommer frem. Aadland ikke fått støtte fra egne partifeller eller alliansepartnerne i Frp og Venstre. Aadland kan regne med støtte fra Arbeiderpartiet. Vi har mulighet til å gå inn talsmann for Arbeiderpartiet. Blir syk av dårlig inneklima De viktigste sykdommene forbundet med dårlig inneklima er økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og utløsning og forverring av allergi- og annen overfølsomhet i luftveiene. Astma, allergi og overfølsomhet i luftveiene har økt særlig blant barn og unge i befolkningen. - De kommer inn i arbeidslivet med økt sårbarhet for forurensning, sier Conny Tove Bruun, og legger til at mange også plages med såre, tørre øyne og hodepine. - Et godt inneklima vil redusere faren for helseplager hos voksne og barn. Det vil også gjøre arbeidsplassene til gode arenaer for undervisning og læring, sier hun. Fakta om inneklima: Opphold i fuktige eller mugne bygninger gir økt risiko for luftveissymptomer, luftveisinfeksjoner og forverring av astma. Også de som ikke har slik sykdom på forhånd har økt risiko for å få allergisk snue og astma. Utbedring av fukt kan redusere sykdom og plager. Det er ikke identifisert spesielle mikroorganismer som årsak til disse helseeffektene med relativt sjeldne unntak av spesifikke allergier som for eksempel allergi mot husstøvmidd. Årsaksforhold og mekanismer er ukjent. Å holde bygget rent og tørt er eneste sikre metode for å unngå problemer. 26 KLP Magasinet KLP Magasinet 27

15 Forsikringssvindel Svindelstatistikk 2010: Mistanke om svindel i forsikringssaker, det vil si 3,8 prosent av alle saker. 802 saker fastslått som svindel. Dette tilsvarer 322 millioner kroner. 117 saker anmeldt til politiet. 70 prosent av enkeltsakene gjelder skadeforsikring, 30 prosent livs-/ personforsikring Hvem svindler? Skadeforsikring: 77,5 prosent menn, 22,5 prosent kvinner Livs-/personforsikring: 62 prosent menn, 38 prosent kvinner 21 prosent av svindlerne er enslige 46 prosent er i fast arbeid Smartere svindel et samfunnsproblem I 2010 ble det avslått krav i forsikringsnæringen for over 322 millioner kroner med begrunnelse bedrageri. Mange er svært kreative i forsøket på å svindle til seg millionbeløp. Tekst og foto: Bente Bang Ødegård Illustrasjonsfoto, Bigstock.com «Kontaktpersonen på Balkan var god å ha da et forsikringsselskap plutselig fikk mange tannlegeregninger fra et av de baltiske landene. Gjennom lokale kontakter fikk vi sjekket 25 av disse og bare én av 25 viste seg å være ekte. Resten var svindel.» Stein Naustdal, FaVer AS - Det er helt klart en trend å forsøke å «lure» banker og forsikringsselskap i stedet for å rane dem fysisk. Den økonomiske kriminaliteten blir smartere, og er ofte organisert. De som står for forsikringssvindel er som regel også innblandet i annen kriminalitet, sier seniorrådgiver Hans- Jacob Anonsen i Svindelforebyggende seksjon i FNO. Særlig innen livsforsikring har det vært en markant økning i forsikringssvindel de siste årene, og det er forsøkt svindlet for et større beløp i denne bransjen enn i skadeforsikringsbransjen. Samfunnsproblem - Det svindles for om lag tre milliarder kroner i året. Omfanget er så stort at vi mener det må kalles et samfunnsproblem. Forsikringsnæringen er opptatt av å gjøre det vanskeligere å svindle, slik at alle de ærlige kundene ikke betaler mer enn nødvendig, sier Hans-Jacob Anonsen. - Det er også viktig å bekjempe forsikringssvindel fordi dette dreier seg om holdninger i samfunnet. Fellesskapstanken er grunnlaget for forsikring, på samme måte som skatt. Du kan være ganske sikker på at de som svindler forsikringsselskapene, også snylter på skatten og på NAV. Det viser statistikken, sier han, og fortsetter: - Forsikringsselskapene har økt fokuset på forsikringsbedrageri, både nasjonalt og internasjonalt. De har dessuten blitt flinkere til å jobbe analytisk med svindel. Da finner de sammenhenger mellom mistenkelige saker, og avslører organisert kriminalitet. For eksempel kan de finne mønstre i tyveri av anleggsmaskiner over et større område, eller et nettverk av personer innblandet i et stort antall arrangerte kollisjoner. Straff som svir Tall fra nylige befolkningsundersøkelser viser at fire av fem nordmenn karakteriserer påplussing av forsikringskrav som svindel. Men tendensen blant unge under 25 år er at langt færre anser slik påplussing som svindel. Det snakkes om en holdningsendring. Ikke alle vet at forsikringsvindel kan gi alvorlige følger i Norge, som har strenge straffer for svindel sammenlignet med resten av Europa. Svindlere risikerer å bli fratatt hele erstatningen etter for eksempel en boligbrann dersom de har forsøkt å lure til seg litt ekstra på innboforsikringen. De kan bli sagt opp som kunde med en ukes varsel, og nektet fremtidige kundeforhold i forsikringsselskapet. I tillegg kan forsikringsselskapet velge å politianmelde forholdet. 117 svindelsaker ble politianmeldt i Strafferammen for forsikringssvindel er inntil seks års ubetinget fengsel. Hans-Jacob Anonsen i Svindelforebyggende seksjon i FNO mener «luring» nå er en trend. 28 KLP Magasinet KLP Magasinet 29

16 Forsikringssvindel Tema tittel her Kreative svindelforsøk Stereoen kostet kroner, ikke Falt i trapp i arbeidstiden, «lam» arm, som senere ble observert i normal bruk Falt ned fra epletre i hagen, fikk noen til å kjøre seg til arbeidsplassen, slik at det kunne se ut som yrkesskade Død og stivfrossen hund flyttet til toglinja der den ble «overkjørt» Kamuflerte utgifter til fettsuging og silikonpupper som ulykker og skader Feilaktige opplysninger i helseerklæringen ved tegning av forsikring Satser mer på svindelutredning KLP Skadeforsikring har nylig engasjert Stein Naustdal og hans kolleger i utredningsselskapet FaVer AS til å bistå med utredningstjenester. Tekst og foto: Bente Bang Ødegård - Den økte satsingen på svindelutredning i KLP kommer som en konsekvens av vår vekst innenfor personmarkedet. Det at vi er et nyetablert forsikringsselskap for personmarkedet gjør oss ifølge statistikkene ekstra utsatt for svindelforsøk, sier direktør Odd-Arne Hoel i KLP Skadeforsikring. Han legger til at hensynet til alle ærlige kunder skal ivaretas godt i kampen mot forsikringssvindel. KLP har tillit til kundene sine. Samtidig vil det å redusere omfanget av forsikringssvindel føre til lavere erstatningskostnader, noe som på sikt vil komme alle kunder til gode. 30 KLP Magasinet Kreativ arbeidsdag - Vi som er utredere ønsker å hjelpe til med faktaavklaring, sier utreder Stein Naustdal, som er opptatt av å ufarliggjøre utrederrollen. Han mener det er i både selskapets og kundens interesse at årsaken til en skadehendelse klarlegges best mulig, slik at ansvaret plasseres der det rettmessig hører hjemme. Det at KLP har fast rutine på å sende en utreder til et brannsted trenger med andre ord ikke bety at selskapet mistenker noe kriminelt. En slik klarlegging av fakta kan for eksempel åpne for å fremme et regresskrav mot en produsent eller importør, eller finne ut om sikkerhetsregler ikke er fulgt. - Som regel jobber vi hendelsesstyrt, det vil si at vi kobles på når skaden har skjedd. Utrederen er helt avhengig av at saksbehandleren har gode rutiner og er gitt god opplæring i å identifisere saker som er egnet for utredning, forteller Naustdal. - Den aller viktigste arbeidsmetoden vår er samtaler, der de involverte gis en mulighet til å legge fram sin versjon. Samtalene bør skje så snart det er grunnlag for det, det blir tyngre når sakene er gamle eller en konflikt alt har oppstått. KLP har engasjert Stein Naustdal og hans kolleger i utredningsselskapet FaVer AS til å bistå med utredningstjenester innenfor forsikringssvindel. Når en utreder har fått en sak på bordet, gjelder det å tenke kreativt. Vi oppsøker sakkyndige som låsesmeder, bilspesialister, Sintef med flere. Vi bruker internett en del, for folk legger igjen mange spor der uten å være klar over det, sier han. Lokale kontaktpersoner Norske utredere har et nettverk med kontakter over hele verden som bistår med å sjekke opp forhold på stedet. - Kontaktpersonen på Balkan var god å ha da et forsikringsselskap plutselig fikk mange tannlegeregninger fra et av de baltiske landene. Gjennom lokale kontakter fikk vi sjekket 25 av disse og bare én av 25 viste seg å være ekte. Resten var svindel. Etter dette fikk selskapet nesten aldri tannlegeregninger fra Balkan lenger. Utrolig effektivt, sier Naustdal. På samme måte mottok et selskap plutselig en mengde henvendelser fra folk som mente at «Den forebyggende effekten forhindrer en rekke svindelsaker og med dem enorme samlede utbetalinger.» de hadde rett til full bilbonus. De la ved bekreftelser på dette fra et forsikringsselskap i Bagdad. Den lokale kontakten i Bagdad sjekket ti av bekreftelsene. Det viste seg at forsikringsselskapet eksisterte, men alle bekreftelsene var forfalsket. Alle sammen ble politianmeldt. Senere mottok selskapet aldri en eneste bonusbekreftelse derfra. Reiseforsikringen er det også mange som prøver å svindle på. I Nigeria viste det seg å være rad på rad med boder som uten blygsel tilbød «fake documents», der hvem som helst kunne få kjøpt falske kvitteringer for medisinsk behandling eller dyre enkeltgjenstander. Utredere fra forsikringsselskaper som mottok slike kvitteringer, dro ned for å oppsøke de aktuelle sykehusene, men fant dem ikke. Derimot fant de disse handelsbodene. Signaleffekten - Det er kostbart å sende folk verden rundt for å sjekke slike forhold, og en kan spørre seg om det ikke ville vært rimeligere å utbetale i disse sakene. Og selvsagt kunne det vært det, fra sak til sak. Men signaleffekten, den forebyggende effekten, forhindrer en rekke svindelsaker og med dem enorme samlede utbetalinger. Det er dessuten lønnsomt for forsikringsselskapene å få renommé som et selskap som har kvalitet i skadebehandlingen. Et selskap som får det ryktet på seg at det er lettlurt, har et problem, sier Stein Naustdal. KLP Magasinet 31

17 Tema Myndighetshjørnet tittel her Aktuelt Ny uføretrygd i folketrygden = 66 prosent Stortinget vedtok like før jul lov om ny uføretrygd i folketrygden. Loven skal tre i kraft fra 1. januar Den viktigste endringen er at det ikke lenger vil være hva du ville fått i alderspensjon fra folketrygden som bestemmer nivået på uføretrygden. I fremtiden vil uføretrygden utgjøre 66 prosent av tidligere inntekt og beregnes på grunnlag av inntekten de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppstod. Og uføreytelser vil fra 2015 beskattes som lønn. Det forutsettes at uføreytelsen i offentlig tjenestepensjon også legges om fra Regjeringen vil ta arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene med i prosessen med utformingen av den nye uføreytelsen i offentlig tjenestepensjon. Et forslag til ny uføreytelse i offentlig tjenestepensjon vil trolig foreligge og bli sendt på høring før sommerferien. Riksrevisjonen ser på fritt sykehusvalg Stortinget har behandlet innstilling om Riksrevisjonens undersøkelse av ordningen med fritt sykehusvalg. Undersøkelsen viste bl.a. at pasienter som bruker ordningen oppnår kortere ventetid, men at det er store forskjeller i ventetid mellom sykehus. Det kom også frem at det er skjevheter i bruken av ordningen og at informasjonen kan bli bedre. Komiteen sier i innstillingen at ordningen vil virke bedre dersom flere benytter den, og at informasjonen om ordningen må bli bedre. Komiteen ber departementet iverksette tiltak for å sikre at flere fastleger informerer om fritt sykehusvalg. Komiteen uttrykker også bekymring over at det er pasienter med høy inntekt, høy utdanning mv som i særlig grad benytter ordningen. Etter komiteens oppfatning innebærer også dette at informasjonen må bli bedre. Fripoliser kan gis investeringsvalg Banklovkommisjonen overleverte 17. januar 2012 sin utredning om fripoliser og kapitalkrav til Finansdepartementet. Hensikten med Banklovkommisjonens forslag er å gi et bidrag til å bremse veksten i den tradisjonelle fripolisebestanden. Banklovkommisjonen foreslår at det åpnes for at det kan utstedes fripoliser med investeringsvalg dersom den enkelte ønsker det. Videre åpnes det for at fripoliser i større grad skal kunne omgjøres til en individuell pensjonsavtale. Det er også flere andre forslag som åpner for en annen forvaltning av fripoliser enn i dag. Finansdepartementet sender nå utredningen på høring. Departementet tar sikte på å fremme lovforslag i løpet av høsten 2012, slik at endringene kan tre i kraft fra 1. januar Fritaksmetoden ikke for aksjer Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om at fritaksmetoden ikke skal gjelde aksjer mv. i livsforsikringsselskap og pensjonsforetak som inngår i kollektiv- og investeringsvalgporteføljen. Forslaget innebærer at inntekter fra slike aksjer mv. skal skattlegges som alminnelig inntekt (28 pst). Tilsvarende kan selskapet eller pensjonskassen kreve fradrag for tap på slike aksjer mv. Forslaget omfatter også aksjer mv. som eies indirekte gjennom et deltakerlignet selskap. Aksjeinntekten vil fortsatt inngå i fradraget for avsetninger til forsikringsfond mv. etter skatteloven 8-5. Forslaget berører ikke aksjer mv. som inngår i selskapsporteføljen i livsforsikringsselskap og pensjonsforetak. Forslaget antas samlet sett å ha begrensede økonomiske virkninger. Et mindre antall større konserner med livsforsikringsselskaper som en del av konsernet vil kunne få økt skatt i år der livsforsikringsselskapet oppnår gode resultater. Motsatt vil skatten reduseres i år med dårlige resultater. For å unngå skattemotiverte tilpasninger, foreslår departementet at forslaget får virkning fra og med 1. januar Høringsfristen er 2. april 2012 Først ute med kartlegging av pasientskader Norge er trolig det første landet i verden hvor alle sykehus kartlegger omfanget av pasientskader og skadetyper. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter Kartleggingen som utføres i forbindelse med pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» viste at rundt 16 prosent av pasientene ble utsatt for skade på norske sykehus i Ikke alle skadene oppstår som en følge av feil, men det er sannsynlig at halvparten av skadene kan forebygges. Det innebærer i så fall at rundt 2000 pasienter dør unødvendig hvert år. For å redusere antallet skader, så har nå årsakene til skadene blitt undersøkt. Gjennomgangen viser at infeksjoner og legemiddelfeil er blant skadetypene som oftest oppstår blant de undersøkte pasientoppholdene. Kirurgiske komplikasjoner oppstår også relativt hyppig (se tabell over skadetyper). - Det at vi nå vet hvor mange som skades i helsetjenesten og hva slags typer og grad av skader som forekommer mest, gjør oss bedre i stand til å forhindre slike skader, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. - Gjennom pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» blir det nå iverksatt konkrete tiltak over hele landet som skal forhindre nettopp disse skadetypene, forteller Strøm-Erichsen. «Jeg jobber for å redusere antallet pasientskader. Derfor offentliggjør jeg nå de viktigste årsakene til disse skadene. Bare ved hjelp av kunnskap og åpenhet kan vi bli bedre. Kartleggingen viser at feilmedisinering, infeksjoner og komplikasjoner ved kirurgi forårsaker flest skader på pasienter i norske sykehus, og jeg vil bruke denne informasjonen til konkrete tiltak over hele landet for å forhindre nettopp disse skadetypene» Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Topp ti Pasientskader Prosent Urinveisinfeksjon 14 Legemiddelrelatert skade 12 Annen infeksjon 11 Postoperativ sårinfeksjon 10 Annen kirurgisk komplikasjon 10 Blødning 9 Reoperasjon 7 Nedre luftveisinfeksjon (lungebetennelse) 7 Øvrige skader (eks. forsinket diagnose) 7 Trykksår 6 32 KLP Magasinet

18 Smått og stort :-) Hjelpepleierne Kirsti Ludviksen (t.v.) og Ann Fredriksen greide ganske raskt å orientere seg i det røykfylte rommet, finne «pasienten» og bringe den ut. Den praktiske delen av brannøvelsen på Sifjord sykehjem ble en nyttig erfaring for de ansatte. Erfaring som kan redde liv i tilfelle brann. Tekst og foto: Halvard Pettersen Pasientredning fra røykfylt rom I Torsken kommune er samarbeidet mellom brannvesen og sykehjem tett og godt. Høstens brannøvelse, som var obligatorisk for alle ansatte, ga nyttig teoretisk oppdatering og praktisk øvelse i å redde ut en beboer fra et rom fylt av røyk. Gryllefjord Brannvesen bidro med røykmaskin og fylte et av rommene på sykehjemmet med røyk. To og to av pleierne måtte så ta seg inn i rommet for å finne og redde ut en utstoppet dukke i menneskestørrelse. Bevisst på brannforebygging og brannvern Hjelpepleier Kirsti Ludviksen synes brannøvelsen var lærerik. - Vi har stor bevissthet rundt brannforebygging og brannvern på Sifjord sykehjem. Spesielt følger vi med varmeovnene. Bare lukt er nok til at man må sjekke. Hos beboere som røyker på rommet bruker vi flammehemmende sengetøy og røykeforkle, forteller Ludviksen, som likevel ikke kan fri seg helt fra tanken på at betjeningen av og til kan være for flinke til å bruke telys. På sykehjemmet har de en gang hatt brann, heldigvis bare på et bord. Den ble raskt slukket før den fikk gjort skade. Realistiske brannøvelser Virksomhetsleder og brannvernleder Anne Kaja Knutsen på Sifjord sykehjem legger vekt på at brannøvelsene skal være realistiske og gjerne gjennomføres med en viss grad av dramatikk. - Det er mye opp til brannvernleder hva man legger i øvelsen. Personlig tar jeg det veldig alvorlig. Oppstår brann skal de som er på jobb, vite hva de skal gjøre, understreker Knutsen. Brannsyn Hver høst kommer brannsjefen på brannsyn til sykehjemmet. Deretter blir det utarbeidet brannsynsrapport. - Alt gåes gjennom på disse rundene. Vi finner alltid avvik uten at det trenger å være mer alvorlig enn at eksempelvis magnetholdere på dørene må skiftes, forklarer brannvernlederen. Etter at rapporten er sendt kommunen, lages det handlingsplan og avvik rettes så snart man finner penger til det. Knutsen passer også på at det en gang årlig gåes vernerunde på det elektriske anlegget. Hun innrømmer at målbevisst arbeid med tanke på brannvern er tidkrevende. - Vi er veldig nøye med å loggføre alt som gjelder brannforebygging. Det gjennomfører vi enten brannalarmen går eller det bare er et forvarsel, forteller virksomhetslederen på Sifjord sykehjem. Sifjord sykehjem ligger i Torsken kommune på Senja i Troms. Sykehjemmet har rundt 20 beboere og 15 hel- og deltidsansatte. Medby Brannkorps er et frivillig brannvesen. Medby brannstasjon ligger 6 km fra Sifjord sykehjem. Oppmøte og utrykningstid til Sifjord anslås til 20 minutter. Året er 1962 I 50-årene ble pensjonene for en stor del av sykepleierne beregnet ut fra et pensjonsgrunnlag som var under halvparten av lønna. I Stortinget ble det hevdet at sykepleiernes pensjon var en skam. KLP var sterkt involvert i diskusjonene mellom staten, fylkeskommunen og de frivillige organisasjonene som drev helseinstitusjoner. Allerede i 1961 ble det enighet om et opplegg, og pensjonsordningen for sykepleiere blir etablert i KLP i 1962 som følge av egen lov. Året er 1994 KLP utvidet sitt forsikringstilbud til kommunene ved å tilby yrkesskade- og tingskadeforsikring gjennom KLP Skadeforsikring AS. KLP engasjerte seg også i fondssparing gjennom selskapet KLP Fondsforvaltning AS. Quiz 1. Hvor mange yrkesaktive har sin pensjonsordning i KLP? 2. Hvor mange kommuner og fylkeskommuner har offentlig tjenestepensjon i KLP pr ? 3. Hva er KLPs Dugnadsfond? 4. Hvem er konsernsjef i KLP? 5. Hvor stor andel av alle norske skole- og barnehagebarn er ulykkesforsikret i KLP Skadeforsikring? Svar: 1. Mer enn Fond som skal hjelpe lokale ildsjeler til å få gjennomført sin hjertesak. 4. Sverre Thornes 5.Nær en tredjedel Disse historiene er hentet fra hverdagen til ansatte på KLPs kundesenter i Bergen. Vanskelig epostadresse Litt tungvint å endre mailadresse hver måned. Dette kom fra en kunde i desember måned. Kunde: Hva er deres mailadresse da? KS: det er klp punktum no! Kunde: klp punktum no? ( ) KLP-nissen KLPs pensjonister blir ikke trukket skatt i desember. Ikke alle er klar over dette. Kunde: I desember mottok jeg brutto pensjon, det var altså ikke trukket skatt? Er desember måned skattefri? Eller er julenissen ansatt i KLP? Det er ok for meg, men føler det er min plikt å reagere. Rake løv Noen ganger er det lett å velge om man skal ta ut tidlig pensjon eller arbeide lenger. Kunde: Det er rart å komme til det punktet hvor man kan velge mellom å være hjemme å rake i det fine været, eller om man vil gå på jobb. Forkortelser byr på problemer Det er ikke alltid like lett å skille mellom KLP, NAV og AFP. Kunde: Hei, jeg ringte til AFP (NAV) og de sier at det er dere (KLP) som har med AFP og gjøre. Er det det? Forvirring Kundesenteret har en funksjon der kunden kan bli oppringt. Da er det ikke alltid like lett å vite hvem som ringer hvem. Forfjamset kunde: Er det du som ringer meg, eller jeg som ringer dere? Årene går Det er heller ikke alltid like lett og følge med som årene går. En kunde ringer nemlig like greit inn til KLP og lurer på når hun fyller 65 år. Hvor er jeg? Kunde: Arbeider jeg offentlig, privat, i staten eller i en stiftelse? Kan dere svare på dette? ( ) Etterlatt eller enke eller både og? Ikke alltid lett å vite at ektefellepensjon går under det samme som etterlattepensjon. Kunde: så hun får bare etterlattepensjon etter at mannen døde altså? Er det ikke noe som heter enkepensjon også? Ros Kunde: Åh, gud. Nå begynner jeg å ane hvor fantastisk KLP ordningen er, og dere er jo så fantastiske mennesker der. Det lille lønnstapet jeg har er jo verdt servicen deres. Biler og fly? Kunde: hei, jeg har mottatt et vedtak fra NAF (NAV) som jeg skal sende til KLM (KLP). Hva er adressen? ( ) Takkekort En dame ble så glad for å ha fått innvilget uførepensjon. Kunde: Jeg måtte ringe for jeg ble så glad for innvilgelsen. Nå skal jeg jammen sette meg ned og skrive et takkekort til dere. ( ) Hun slapp unna med å takke på telefon:-) 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 Følgende kommuner og kommunenettverk deltok i regjeringens prosjekt «Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken.» Alta kommune Norddal kommune Vestnes kommune Øygarden kommune Sigdal kommune Løten kommune Enebakk kommune Steinkjer, Verdal, Rissa og Osen kommune Sel, Dovre, Lom og Luster kommune Hå, Karmøy og Strand kommune Skien, Bamble, Siljan og Porsgrunn kommune Kvinne eller mann med kommunemakta gjør det en forskjell? «Kvinnene trakk fram at mangel på tid og hensyn til barn, hindrer dem i å engasjere seg i politikken, men undersøkelsen viser at dette har lite å gjøre med kvinnenes faktiske familiesituasjon som antall barn.» Trine Kvidal Seniorforsker Vigdis Nygaard (til høyre) og Trine Kvidal ved Norut har bistått Alta kommune i arbeidet med å få flere kvinner inn i kommunestyret. Mye tyder på at kvinner vil, dersom det tilrettelegges bedre. I perioden var kvinneandelen i kommunestyrene 37,5 prosent. Bare 23 prosent av landets ordførere var kvinner og 23 prosent kvinner ledet de tyngste kommunale styrene, rådene og utvalgene. Hva skal til for å engasjere flere kvinner til å ta lokal makt? Og gjør det egentlig noen forskjell? Tekst: Signy Svendsen Foto: Tom Skoglund Regjeringen er opptatt av å rette opp den skjeve kjønnsrepresentasjonen i norske kommunestyrer. Utviklingen i retning av lik representasjon av kvinner og menn i kommunestyrene har imidlertid gått sakte de siste årene, og det kan tyde på en stagnasjon i utviklingen mot kjønnsbalanse i lokalpolitikken. På bakgrunn av at kvinneandelen i norske kommunestyrer bare har økt fra 31 til 35 prosent de siste 20 årene, tok Kommunal- og regionaldepartementet initiativ til prosjektet «Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken». Departementet brukte om lag 20 millioner kroner på satsingen som varte valgperioden 2007 til og med Sluttevalueringen av prosjektet skal foreligge vinteren 2012, når lokalvalgsresultatet fra 2011 og konstitueringen etterpå foreligger. Våren 2012 vil det bli arrangert en konferanse der resultatene fra evalueringen vil bli presentert i sin helhet. Evalueringen vil danne grunnlaget for å vurdere behovet for ytterligere tiltak for å fremme kjønnsbalansen i kommunestyrene og i ledervervene spesielt. Skal vi tro det vi så langt kan se av valgresultatet i 2011, så har man ikke lykkes med tiltakene. Gapet mellom andel kvinner i kommunestyrene på grasrota og andel kvinner som er ordførere er omtrent like stort i dag som i Alta var med En av de kommunene som søkte om midler til tiltak for å heve kvinneandelen, var Alta. Kommunen var dermed en av 22 kommuner som var med i prosjektet. Kommunen brukte forskere fra det regionale forskningsintstituttet Norut til å gjennomføre to datainnsamlinger. Her deltok blant annet seniorforskerne Vigdis Nygaard og Trine Kvidal. Det ble gjennomført en kvinneundersøkelse blant et tilfeldig utvalg Alta-kvinner. I tillegg ble det gjennomført en politikerundersøkelseblant kvinner som har, eller har hatt, politiske verv i Alta kommune de tre siste valgperiodene. Begge undersøkelsene har fokusert på rekrutteringsgrunnlaget for å få inn flere kvinner i lokalpolitikken i Alta. Kvinner vil gjerne Undersøkelsen viser at Alta-kvinner anser kommunepolitikken som viktig og ser på politisk arbeid som en svært betydningsfull oppgave med stor mulighet for å påvirke beslutninger. De mener at det har noe å si hvem som velges inn og sier at politikk har betydning for deres liv. - Mange synes at det er viktig at kvinner har lederverv i politikken, forteller Vigdis Nygaard. Undersøkelsen viste videre at mange Alta- kvinner kan tenke seg å bli medlem av et politisk parti. De ønsker gjennom partimedlemskap å gjøre en innsats for lokalsamfunnet. Når kvinner er blitt medlem av et parti, øker lysten til å ta på seg politiske verv. - Kvinnene trakk fram at mangel på tid og hensyn til barn, hindrer dem i å engasjere seg i politikken, men undersøkelsen viser at dette har lite å gjøre med kvinnenes faktiske familiesituasjon som antall barn. Dermed kan en tenke seg at familievennlige tiltak ikke vil være nok for å få kvinner til å engasjere seg. For at de skal ta på seg verv, er det viktigere at de blir oppfordret og får opplæring og støtte fra eget parti, sier Trine Kvidal. - Samtidig viser vår undersøkelse at mindre enn halvparten av de med verv i dag sier at de har lyst til å fortsette. Dette resultatet er foruroligende med tanke på behovet for å bygge opp en erfaren stamme av kvinnelige lokalpolitikere, skyter forsker-kollegaen inn. Gjenspeile befolkningen På spørsmålet om hvorfor det er viktig at kvinner og menn er noenlunde likt representert i kommunestyrene, svarer Kvidal: - Dette har med lik representasjon og innflytelse å gjøre. Kommunestyrene skal i størst mulig grad gjenspeile befolkningen, og som kjent utgjør kvinnene halvparten. Hvis en gruppe systematisk er underrepresentert i kommunepolitikken, er dette et demokratisk problem fordi gruppen har mindre mulighet til å påvirke de vedtak og prioriteringer som gjøres på vegne av lokalsamfunnet. Endring er vanskelig Forskerne innrømmer at det å få til en endring er ganske komplekst, og krever tiltak på ulike nivå. - For det første må kvinnene selv ønske å engasjere seg i politikken gjennom partimedlemskap og partiarbeid, ønske å ta makt og lansere seg som kandidat til viktige posisjoner i partiet og på partilistene til valg. Dernest er det partiene som har en viktig rolle i å støtte og hjelpe fram kvinnelige kandidater til en plass høyt opp på partilista, mener Nygaard, og legger til: - Nominasjonsmøtene er her avgjørende, og annenhver kvinne og mann på lista er et virkemiddel som i ulik grad brukes i partiene for å sikre en bedre kjønnsbalanse. Til slutt er det vi velgere som kan påvirke utfallet ved å stemme på partier som har prioritert kvinner høyt opp på lista og/eller gjøre endringer på stemmeseddelen. Vi kan endre på den prioriteringen partiene har valgt ved å gi personstemmer og føre opp slengere fra andre partier. Slik kan vi påvirke kjønnsbalansen i kommunestyret. Kvotering og følelser Enkelte mener at det må kvotering til for å skape kjønnsbalanse i kommunepolitikken. Nygaard og Kvidal mener kvotering er et tema som kan være vanskelig å diskutere fordi det setter i gang masse følelser. - Vi som forskere er interessert i virkemidler som kan føre til endringer, herunder også kvotering. Men for oss er det viktigere å belyse hva som skal til for å få tiltaket til å fungere, og ikke kategorisk være for eller imot, svarer de diplomatisk, men legger til: - Erfaring viser at det virker å ha regler for å plassere annenhver kvinne og mann på de øverste plassene på partilistene. Arbeiderpartiet og SV har dette programfestet, og er også de partiene som har størst andel kvinner valgt inn i kommunestyrene. Samtidig vet vi at å ha 50 prosent kvinner på lista ikke alltid fører til lik representasjon. Dette viser at enkelttiltak ofte ikke er nok for å få til en kjønnsbalanse i kommunestyrene. 36 KLP Magasinet KLP Magasinet 37

20 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til Hvorfor Barneforsikring når jeg har ulykkesforsikring for mine barn? Hvorfor skal jeg ha Barneforsikring når jeg har ulykkesforsikring for mine barn, og er ikke barna mine godt nok dekket gjennom offentlige ytelser? Hvordan beregnes uføregrad?? Jeg har fått innvilget 50 prosent uførepensjon fra folketrygden, mens KLP bare har innvilget 38 prosent uførepensjon. Opprinnelig hadde jeg 80 prosent stilling med årslønn på kroner , men min helsesituasjon gjør at jeg nå jobber i 50 prosent stilling med en årslønn på kroner Har KLP og folketrygden ulike vilkår for beregning av uføregrad? I hovedsak beregnes uføregraden folketrygden og KLP likt. Men det er noen forskjeller som medfører at uføregradene kan bli ulike. Blant annet beregner KLP pensjonen bare ut fra den inntekten du er forsikret for i KLP, mens folketrygden vil ta med også annen arbeidsinntekt i beregningen av uføregrad. Da du er forsikret i en 80 prosent stilling med årslønn på kroner og nå jobber i 50 prosent stilling med en årslønn på kroner , vil inntektstapet ditt fra den forsikrede stillingen være 38 prosent. Dette er årsaken til at du fikk innvilget 38 prosent uførepensjon fra KLP. Beregningen er som følgende: / = 38 %. Dette betyr antakelig at du også har tapt arbeidsinntekt som ikke er forsikret i KLP, men som gir en høyere uføregrad i folketrygden. Kirstin Bang om skadeforsikring Mona Henjesand om pensjon Kari Bakken om medlemsspørsmål Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål Rene ulykkesforsikringer dekker ikke følger av sykdom. Barneforsikring i KLP dekker både ulykke og sykdom, samt uføredekning dersom barnet blir varig arbeidsufør som følge av ulykke eller sykdom. Mange barn er forsikret. Likevel har bare 3 av 10 barn en omfattende barneforsikring som dekker både sykdom og ulykke. De økonomiske konsekvensene ved langvarig og alvorlig sykdom kan i mange tilfeller være større enn ved ulykker. Langt flere barn blir også uføre som følge av sykdom enn som følge av ulykker. Barneforsikringen i KLP bidrar til å sikre barns- og foreldres økonomi ved alvorlig sykdom eller ulykke som et tillegg til offentlige ytelser/ støtteordninger. Det gir deg mulighet og frihet til å være mer sammen med barnet i en vanskelig periode. Erstatninger som kommer i tillegg til offentlige ytelser/støtteordninger er bla: Erstatning ved medisinsk invaliditet etter sykdom eller ulykke (erstatning til barnet). Dagpenger til foreldre ved barns sykehusopphold Engangserstatning til deg som forelder når barnet får bestemte alvorlige sykdommer (kreft, multippel sklerose, diabetes, cystisk fibrose, leddgikt, tarmsykdommer som ulcerøs colitt og chrons sykdom. Erstatningen gir deg som forelder mer handlingsrom som å ta permisjon, reiser sammen med barnet eller lignende Engangserstatning ved varig arbeidsuførhet (uføredekning til barnet) Dersom du tegner vår toppdekning Barn Maks, vil barnet i tillegg til ovennevnte erstatninger også få kompensasjon for inntektsbortfall frem til 67 år (uførepensjon). Det kommer ca nye unge mennesker inn i uføretrygdekøen hvert år. Som unge uføre er disse ikke sikret mer enn litt over minste årlige uførepensjon (2,44 G ca.kr ) Med Barneforsikring i KLP vil det i tillegg bla. gis erstatning gjennom Skriftlig meldeplikt for den som mottar pensjon fra KLP? dekning for varig arbeidsuførhet (uførekapital - engangserstatning) og uførepensjon årlig kompensasjon for inntektsbortfall. Det bidrar til at barnet får mulighet til en bedre fremtid rent økonomisk. De offentlige dekningene i Folketrygden sikrer barn og deres foresatte visse grunnytelser, dersom barnet skulle bli skadet i en ulykke, bli alvorlig sykt, eller blir født med en funksjonshemming. Vi har en arbeidstaker som mottar gradert attføringspensjon fra KLP, og som nå har blitt friskere og skal forsøke å øke sin stillingsandel en periode. Endringen medfører vel at attføringspensjonen skal endres. Er det tilstrekkelig at vår arbeidstaker kontakter dere pr. telefon og gir beskjed eller vil dere at hun skal sende skriftlig melding til dere? Hun må sende skriftlig melding til KLP. De som mottar pensjon fra KLP har en selvstendig plikt til å melde fra til KLP om endringer som kan få betydning for pensjonen. Det er ikke tilstrekkelig at en melder endringer til egen arbeidsgiver, til NAV eller andre. Alle meldinger til KLP må gjøres skriftlig. Bakgrunnen for at en plikter å gi skriftlig melding er hensynet til dokumentasjon og etterprøvbarhet i saken. Fra offentlig til privat? Jeg er ansatt i en kommune som har pensjonsordning i KLP, men har nå takket ja til en stilling i en privat bedrift. Jeg har vært medlem av KLP i over 25 år. Hva skjer med mitt medlemskap i KLP når jeg slutter i kommunen? Får jeg en fripolise? Når du slutter i din nåværende stilling og går over til en stilling i det private næringslivet, vil du bli stående med en oppsatt rett til pensjon i KLP. Dette er noe annet enn en fripolise slike får man ikke for medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger. Dette innebærer at hvis vilkårene for en oppsatt pensjon senere skulle bli oppfylt, vil du ha rett til en slik pensjon. Vilkårene for en oppsatt pensjon fra KLP er at man har sluttet i stillingen hos arbeidsgiveren som hadde pensjonsordning i KLP og dermed er utmeldt av KLP, at man heller ikke senere innmeldes i annen offentlig tjenestepensjonsordning, at man ikke har rett til en straks begynnende pensjon ved utmeldingen, og at man har vært medlem i minst tre år i en offentlig tjenestepensjonsordning. Hvis du etter utmeldingen skulle bli arbeidsufør og få innvilget en uførepensjon fra folketrygden, vil du, siden alle ovennevnte vilkår er oppfylt i ditt tilfelle, ha rett til en oppsatt uførepensjon. Du vil ha rett til en oppsatt alderspensjon når aldersgrensen for den fratrådte stillingen du var innmeldt i KLP for er nådd eller når alderspensjon fra folketrygden etter fylte 67 år blir utbetalt. Dersom du skulle falle fra, vil også din evt. ektefelle og barn kunne ha rett til henholdsvis oppsatt ektefellepensjon og barnepensjon fra KLP. Det foreligger nærmere vilkår for dette. Det kan også være nyttig å være klar over at oppsatt pensjon beregnes på en litt annen måte enn vanlig, straks begynnende, pensjon. Straks begynnende pensjon, som man får hvis man er aktivt medlem av KLP når pensjonstilfellet inntreffer (eksempelvis ved at man blir arbeidsufør eller når aldersgrensen for sin stilling), er som oftest høyere enn en oppsatt pensjon. Dette skyldes blant annet den medlemstid som legges til grunn som full opptjening. Ved straks begynnende pensjon fra KLP er full opptjening 30 år. Har man mindre enn 30 års opptjening, avkortes pensjonen i forhold til dette. Hvis man har 25 års medlemstid, får man for eksempel deler pensjon (25/30). Ved oppsatt pensjon er det slik at hvis medlemmet ville oppnådd mindre enn 30 års medlemstid (fra innmeldingstidspunktet) ved aldersgrensen, avkortes pensjonen i forhold til 30-deler. Hvis medlemmet ville oppnådd mer enn 30 års medlemstid ved aldersgrensen for sin stilling, avkortes pensjonen etter forholdet mellom medlemstid og den medlemstid medlemmet ville oppnådd ved aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år. Det finnes regler om unntak fra dette i visse tilfeller. Dersom du lurer på hvilken avkortning som er aktuell for deg ved mulig oppsatt pensjon, kan du kontakte KLP. Det jeg har redegjort for her, er regelverket per i dag. Endringer vil kunne foretas. Lykke til i din nye stilling! Jeg har takket ja til en stilling i en privat bedrift. Hva skjer med mitt medlemskap i KLP når jeg slutter i kommunen? Illustrasjonsfoto 38 KLP Magasinet KLP Magasinet 39

God HMS gir lavere pensjonskostnader. Bodil Dimmen og Vibeke Os Bratlie BTV-samling 8.juni 2017

God HMS gir lavere pensjonskostnader. Bodil Dimmen og Vibeke Os Bratlie BTV-samling 8.juni 2017 God HMS gir lavere pensjonskostnader Bodil Dimmen og Vibeke Os Bratlie BTV-samling 8.juni 2017 KLP - Interkommunalt selskap i 1949 KLP ble opprettet for å levere kostnadseffektive pensjonstjenester til

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes KS Strategikonferanse 2014, Namsos Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes Markedssituasjonen nå Status KLP Hva fremover? 2 Konkurransen har alltid variert 45

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom Levanger kommune sin pensjonsordning Jøran Østom Agenda KLP - selskapet dere eier Finansiering av pensjon Hvordan kan KLP påvirke verdiskapingen? Hvordan kan kommunen påvirke premien? Tall på Levanger

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Hvorfor velge HMS fra KLP?

Hvorfor velge HMS fra KLP? Hvorfor velge HMS fra KLP? HMS fra KLP i korte trekk HMS-teamet har spesialkompetanse på arbeidsmiljø, lederutvikling og livsfasepolitikk. De 10 siste årene har vi samarbeidet med kommuner, helseforetak

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juli 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

NAV i tall og fakta 2016

NAV i tall og fakta 2016 NAV i tall og fakta 2016 Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet Tjenester til 2,8 mill. mennesker 60 ulike stønader og ytelser Tjenester mot arbeid Sosiale tjenester NAVs prioriteringer FLERE I ARBEID BEDRE

Detaljer

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Min inngang SAMFUNNS- OPPDRAGET NAV, 01.02.2010 Side 2 Vi har EN viktig felles forbindelse: MÆNNESKAN NAV, 01.02.2010 Side 3 Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR. 31.05. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE. Hyggelighets i rapporten: Aller først bør man huske på at mai 2016 var store deler

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres?

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Hilmar Windstad Seniorkonsulent i Molde kommune Sandefjord, 22. april 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå februar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå desember 2006

Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 21. desember

Detaljer

Nordea Liv: Godt resultat i krevende marked

Nordea Liv: Godt resultat i krevende marked Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 20.07.2016 Nordea Liv: Godt resultat i krevende marked Nordea Liv fikk et resultat før skatt på 311 millioner kroner i første halvår, mot 317

Detaljer

Sykefravær i SSHF 2010

Sykefravær i SSHF 2010 Saksframstilling Arkivsak Dato 1.0.011 Saksbehandler Espen Jarle Hansen, Trond Seland Sykefravær i SSHF Sak nr. Styre Møtedato 0-011 Styret for Sørlandet sykehus HF.0.011 Ingress Gjennomgang av sykefraværsstatistikk

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Her er din nye arbeidsgiver:

Her er din nye arbeidsgiver: Design: z:design, Gazette, tekst og produkssjon: Gazette. Her er din nye arbeidsgiver: MER INFORMASJON Generell informasjon om sykehusreformen finner du på følgende nettadresse: www.dep.no/shd/sykehusreformen

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 Oslo Deres ref Vår ref 17/2257 Dato 29. juni 2017 Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon Pensjon er penger - dine penger NHO Tjenestepensjon 2007 Få mest mulig ut av din tjenestepensjon Visste du at du selv kan være med å påvirke størrelsen på din fremtidige pensjon? I denne brosjyren kan

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011 Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter tredje kvartal 2011 Selskapsresultat

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Enorm interesse for IPS

Enorm interesse for IPS Oslo, 26. oktober 2017 Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 26. oktober 2017 Enorm interesse for IPS Nordea Liv opplever stor pågang fra kunder rundt produktet IPS som lanseres 1.

Detaljer

Medlems- fordeler 2016

Medlems- fordeler 2016 Medlems- fordeler 2016 Visste du at du kan finansiere medlemskontingenten med det du sparer på YS-forsikringene, YS-rabattene og de ekstra gode rentene hos banken? Nytt produkt: YS Hytteinnbo Økte forsikringssummer

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR FOR JANUAR 2018.

MARKEDSRAPPORT FRA NHR FOR JANUAR 2018. MARKEDSRAPPORT FRA NHR FOR JANUAR 2018. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE NHR er nok det eneste konsulentselskap som presenterer og analyserer nøkkeltallene for alle fylkene.

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Risør bystyre, 18. februar 2016

Risør bystyre, 18. februar 2016 Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere?

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 214 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå november 2006

Arbeidsmarkedet nå november 2006 Arbeidsmarkedet nå november 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 30. november

Detaljer

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen

Detaljer

Markedsinformasjon 2. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 2. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 2. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Sterke 6,7 prosent vekst i byggevarehandelen Omsetningen i byggevarehandelen steg med 6,7 prosent sammenlignet

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Årsrapport ,6 milliarder. 87 millioner kr i utbetalt pensjon. Sykehuset i Vestfold HF: 2934 ansatte. 68 millioner i EK

Årsrapport ,6 milliarder. 87 millioner kr i utbetalt pensjon. Sykehuset i Vestfold HF: 2934 ansatte. 68 millioner i EK Forretningsidé SiV i KLP Årsrapport 2009 Sykehuset i Vestfold HF: 2934 ansatte 87 millioner kr i utbetalt pensjon 2,6 milliarder 68 millioner i EK 41 millioner kr i tilbakeført overskudd 206 millioner

Detaljer

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 Konsekvenser for Nord-Trøndelag. ved en rådmann Denne gang Ola Stene, Levanger kommune.

Statsbudsjettet 2016 Konsekvenser for Nord-Trøndelag. ved en rådmann Denne gang Ola Stene, Levanger kommune. Statsbudsjettet 2016 Konsekvenser for Nord-Trøndelag ved en rådmann Denne gang Ola Stene, Levanger kommune. Statsbudsjett etter en rådmanns hjerte Forutsigbart følger opp kommuneprop en og «revidert» Mye

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer