qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

Transkript

1 qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx Brukerveiledning cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Studiehåndboken Veiledning i utfylling av studieplaner/fagplaner og emnebeskrivelser wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Pr Høgskolen i Ålesund opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwrtyu Faglærerne Programansvarlig Faglærer har frist til 01. februar med kvalitetssikring, utarbeidelse, justering og revisjon av alle emnebeskrivelsene. Disse skal deretter kvalitetssikres av programansvarlig og dekan. Programansvarlig Dekan Programansvarlig har frist til 01. mars med å oversende fullstendige studieplaner/fagplaner på norsk og engelsk med komplette emnebeskrivelser til dekan for kontroll. Dekan Studiedirektør Studieutvalg Dekan har frist til 14. mars for å lage saksfremlegg for den nye studiehåndboken til studiedirektør som legger frem disse for behandling i studieutvalget innen 1. april. Studieutvalg Studiedirektør/dekan/studieadministrasjon informerer om og bearbeider de endringer og vedtak som studieutvalget gjør medio april. Studiehåndbokkoordinator Webmaster klargjør og publiserer studiehåndbok for neste studieår i midten av mai. Engelsk emnebeskrivelse skal fylles ut etter samme mal som den norske emnebeskrivelsen. Fristen for de engelske emnebeskrivelsene og studiebeskrivelsene er identisk med den norske emnebeskrivelsen. iopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 1 ghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx

2 Innholdsfortegnelse - Brukerveiledning Studiehåndboken 1.0 INNLEDNING s Pålogging i studiehåndboken s Noen betraktninger om å klippe fra Word og lime inn i studiehåndboken s Finis Origine Pendet Resultatet avhenger av begynnelsen s Veien videre s Litt om emnebeskrivelser s Overordnet s Endringer s UTFYLLING AV EMNEBESKRIVELSER s Lage nytt emne s Gjengangere s Lagre og publisere s Plasseringer s Oversettelser s Sammenligne versjoner s Engelske emnebeskrivelser s STUDIEBESKRIVELSER s Studiets innhold, oppbygging s Læringsutbytte s Opptakskrav s Tekniske forutsetninger, Internasjonalisering, Godkjenning s Lagring av studiebeskrivelsen s EMNETABELLER OG TEKSTBLOKKER s Redigere eksisterende emnetabeller og tekstblokker s Opprette nye emnetabeller og tekstblokker i nytt studium s Utskrifter Hva gjør de forskjellige utskriftsalternativene s Legge til emnetabell og legg til tekstblokk s Legge til emnetabell s Legg til tekstblokk s Fjerne et «gammelt» studium s INNLEGGING AV LITTERATUR s Typer av litteratur s Legge til, fjerne og redigere litteratur i eksisterende litteraturliste s Legge til litteratur i ny litteraturliste s AVSLUTTENDE KOMMENTARER s. 45 Vedlegg 1: Regelverk s. 46 Vedlegg 2: Begrepsavklaringer s. 47 Vedlegg 3: Saksbehandling s. 49 Vedlegg 4: Fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, s. 50 fastsatt av Kunnskapsdepartementet Vedlegg 5: Taksonomi s. 53 Vedlegg 6: Regler for emnekoder og emnenummerering s. 56 Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 2

3 BRUKERVEILEDNING STUDIEHÅNDBOK 1.0 INNLEDNING Denne veiledningen er ny i forhold til tidligere mal. Den er oppdatert i forhold til endret mal Brukerveiledningen er ikke uttømmende, men forsøker å belyse de ulike delene og elementene som er tilstede i webløsningen og som skal fylles ut for å få en fullstendig og riktig studiehåndbok. Siden dette er en brukerveiledning i å fylle ut feltene i studiehåndboken, vil den kun i mindre grad ta for seg det tekniske og bakenforliggende aspektet ved webløsningen. Leseren bes om å ta en titt innom eksisterende beskrivelser som ligger på web og i studiehåndboken for Høgskolen i Ålesund, for å få en del tips om hvordan andre beskriver det temaet som du kanskje sitter og lurer på. Det som er et viktig nytt punkt i utfyllingen, er læringsutbytte. Her bør faglærer lese nøye det som er beskrevet og forsøke å knytte dette opp mot sitt eget emne i forhold til de mål som ligger til grunn for både studium og emne. Faglærer anbefales også å bruke sine kollegaer til å veilede og å komme med innspill på sine beskrivelser (kollegaveiledning). I denne veiledningen er det tatt med beskrivelser og felt i den endrede malen (endret januar 2014). NB! Loven om målbruk i offentlige tjenester krever at sidemål skal være representert ved minimum 25 % av alt publisert materiale. Ved Høgskolen i Ålesund brukes nesten utelukkende bokmål. Faglærere oppfordres derfor til å skrive nynorsk i Studiehåndboken. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 3

4 1.1 Pålogging i studiehåndboken Start webleseren din Lenken: gir deg dette bildet: Tast inn ditt brukernavn (dette kan være det man bruker for å logge deg på din maskin, eller et man har fått tildelt av IT avdelingen) Tast inn ditt passord (dette kan være det man bruker for å logge deg på din maskin, eller et man har fått tildelt av IT avdelingen). Trykk på Logg inn knappen. Hvis du ikke kommer inn i Studiehåndboken, kan dette skyldes: a) At du er ny bruker og ikke er registrert i systemet Hvis du er ny bruker må du ta kontakt med Steinar Sjøholt på IT ssj@hials.no b) feil brukernavn eller passord. Har du glemt passord? Gå til: Du må taste inn din e-post adresse ved Høgskolen og trykke Det nye passordet vil bli sendt til den e-postadressen du oppgir. NB! Dette passordet som blir generert gjelder KUN for Nexus studiehåndbok og ingen andre systemer på Høgskolen i Ålesund. På neste side vil du se hvilket bilde som nå kommer til syne: Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 4

5 Det går an å bytte passord under Personlig og Bytt passord HUSK da ditt nye passord. Du legger inn ditt eksisterende passord (det du allerede kjenner til, eller det du har fått tildelt via Glemt passord tjenesten). Du må legge inn ditt nye passord og deretter verifisere det ved å skrive/lime det inn for 2. gang. Trykk OK. 1.2 Noen betraktninger om å klippe fra word og lime inn i studiehåndboken Mange bruker Word til å råkladde den teksten som skal legges inn i studiehåndboken. Et forhold som man må være oppmerksom i dette tilfellet, er at formateringer som f. eks uthevet skrift, understrekinger, kulepunkter osv. ikke ivaretas av Studiehåndboken. I verste fall vil slike formateringer skape problemer for hvordan studiehåndboken blir presentert på web. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 5

6 MAN MÅ BRUKE EDITOREN I STUDIEHÅNDBOKEN TIL Å GJØRE KLADDEJOBBEN. Denne editoren har mange av de samme mulighetene til å formatere tekst som Word. Man kan markere et ord, setning eller avsnitt og formatere dette med uthevet skrift, understreking. Man kan lage kulepunkter, lage hyperkoblinger til andre websider osv. Skal du klippe fra Word, så må denne teksten være vanlig tekst uten formateringer. For å få et litt større felt tar du tak i fliken nede til høyre og holder nede venstre mustast og drar feltet utover og innover alt etter hvor stort du ønsker editorfeltet. Du har også muligheten til å la editoren dekke en hel skjerm (fullskjermvisning) for deretter å slå fullskjermvisningen av igjen ved å trykke på samme knappen. Når du skal logge ut, må du velge Logg ut Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 6

7 1.3 Finis origine pendet resultatet avhenger av begynnelsen Det anbefales å starte med å legge inn emnebeskrivelsene før man legger inn studiebeskrivelsen. Som regel er dette faglærers jobb. Dette vil gjøre det enklere å knytte sammen emnene som skal være med i studiet, og forenkle arbeidet med å knytte emnene til tekst- og emneblokker. Når man skal knytte emner opp mot emnetabellen, er det viktig at man plukker ut de riktige emnene, slik at det er den siste og endelige versjonen som ligger i emnetabellen. 1.4 Veien videre Velg studiehåndbok som du vil jobbe mot (NB! noen av disse er lukket for redigering). Det mest vanlige er å bruke Kladd og fortsettelsen av veiledningen vil ta utgangspunkt i denne: Etter å ha valgt Kladd, er det naturlig at man velger hvor man vil gjøre endringer: Faglærer velger emner. De områdene med et rødt kryss over er ikke aktive og brukes ikke av Høgskolen i Ålesund. I de etterfølgende skjermbilder vil disse derfor IKKE bli belyst. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 7

8 1.5 Litt om emnebeskrivelser Overordnet: For hvert emne som inngår i et vitnemål eller karakterutskrift, skal det lages en emnebeskrivelse. Faglærerne har frist til 01. februar med kvalitetssikring, utarbeidelse, justering og revisjon av alle emnebeskrivelsene. De skal deretter kvalitetssikres av programansvarlig og dekan. Dekan har frist til 14. mars med å oversende fullstendige studieplaner/fagplaner på norsk og engelsk med komplette emnebeskrivelser til studiedirektør for behandling i studieutvalget. Engelsk emnebeskrivelse skal fylles ut etter samme mal som den norske emnebeskrivelsen. Fristen for de engelske emnebeskrivelsene og studiebeskrivelsene er identisk med den norske emnebeskrivelsen Endringer Justering av emnebeskrivelsen skjer når innholdet i emnet er justert, det vil si når det er foretatt mindre endringer i beskrivelsen. Ved justering endres ikke emnekoden. En justering av emnebeskrivelse finner sted ved blant annet: endring av fagansvarlig (ny fagansvarlig) endring i pensumlitteratur mindre endringer i emnets temaer endring av vurderingsform som medfører at en student som tidligere har tatt emnet kan ta ny eksamen Revisjon av emnebeskrivelse Revisjon av emnebeskrivelse skjer når innholdet er endret så mye at emnet er vesentlig endret. Avdelingen må da oppdatere emnekoden i samråd med studieseksjonen (justering av årstall). En revisjon av emnebeskrivelse finner sted ved blant annet: endring i omfang (studiepoeng) endring i læringsutbytte større endringer i emnets temaer endring av faglig nivå endring av vurderingsform som medfører at en student som tidligere har tatt emnet ikke kan ta ny eksamen Innarbeiding av læringsutbytte i emnebeskrivelsen blir sett på som en justering av emnebeskrivelsen, med mindre det ikke er endringer som tilsier at det er en revidering av emnebeskrivelsen. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 8

9 For justeringer av emnebeskrivelser etter 01. april må dekan oversende i ephorte et internt notat med vedtak og begrunnelse til studiedirektør. Studiedirektør er ansvarlig for at vedtak om justert emnebeskrivelse blir oppdatert på For revidering av emnebeskrivelser etter 01. april, må dekan oversende i ephorte et internt notat med forslag til vedtak og begrunnelse til studiedirektør. Dekan må videre dokumentere at forslaget til vedtak har vært bekjentgjort for alle oppmeldte kandidater i emnet. Studiedirektør legger deretter saken fram for behandling i studieutvalget. Studiedirektør er etter behandling i studieutvalget ansvarlig for at eventuelt revidert emnebeskrivelse blir oppdatert på UTFYLLING AV EMNEBESKRIVELSER For å fylle ut felter under emnebeskrivelsene, må det velges i Velg studiehåndbok for her å velge kladd. Deretter klikker du på Emner for å få opp de emnene som ligger under den studiehåndbok/kladd du valgte først. I listen over emner velges det ved å klikke på det studiet/emnet det skal gjøres endringer med eller lage nye emnebeskrivelser for. Stien forteller hvor man befinner seg. Eksempelet under viser at det er valgt studiehåndbok Kladd. Videre er det valgt underkatalogen Emner og Økonomisk- administrative fag. Valgene deretter, er emnene Eksportmarkedsføring, Enkeltemne eller Handels- og Serviceledelse. Du kan klikke deg tilbake til f. eks Emner ved å klikke på Emner på stien. I dette tilfellet ønsker man å legge inn eller endre informasjon på Eksportmarkedsføringsstudiet. Man klikker derfor på det studiet hvor emnet ligger. Emnet som er valgt er AE Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 9

10 forteller hvor mange fag som skal vises i skjermbildet. Her vises liste over de 50 første emnebeskrivelsene. Klikk på eller 50 for ønsket antall. Bildet under viser at man nå har kommet til dette emnet som man vil justere (redigere): Klikk på Rediger ikonet for å starte endringen. Det er visse ting man må være klar over før man begynner å registrere (jfr Veiledning i utfylling av studieplaner/fagplaner og emnebeskrivelser ). Heretter kalt Veiledningen. I parentes står det av og til (Påkrevet) etter feltnavn. Dette er felt som skal være med i emnebeskrivelsen uansett og må fylles ut. Hvis man ikke har fått tildelt emnekode med emnenummerering, kan man bruke xxx i feltet, for eksempel IB1xxx11. Se ellers vedlegg 6 Regler for emnekoder og emnenummerering. NB! DET SKAL IKKE VÆRE MELLOMROM MELLOM TEGNENE I EMNEKODEN. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 10

11 Feltnavn Emnekode Emne/Emnenavn Erstatter Beskrivelse Emnekode med emnenummerering tildeles av avdeling eller studieseksjonen i tråd med fastlagte regler (se vedlegg 6) Navnet på emnet skal gjenspeile hovedinnholdet i emnet Angir hvilken emnekode og emnenavn denne emnebeskrivelsen eventuelt erstatter Emnenivå Valgene er lavere grad (syklus 1) og høyere grad (syklus 2) Begrepet syklus stammer fra nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Omfang/Studiepoeng Antall studiepoeng skal være delelig med 5 eller 7,5, men det oppfordres til at emne har størst mulig omfang med henblikk på studiepoeng. Det åpnes for unntak i forbindelse med nasjonale rammeplaner og ved spesielt begrunnede behov. Feltnavn Varighet Annen varighet Språk Forutsetter Beskrivelse Antall semestre emnet går over. Fritekstfeltet kan unntaksvis nyttes for eksempel ved kurs på videreutdanningene. Dersom et emne benyttes i flere utdanninger, må emneansvarlige sørge for koordinering med de øvrige studieprogramansvarlige dersom emnet flyttes fra ett semester til et annet. Brukes hvis det er et kurs av kortere varighet enn et semester. F. eks 1 uke, 3 måneder. Viser undervisningsspråk Her står det hvilke underliggende emne (eventuelt tilsvarende emne) som må være bestått for å kunne ta dette emnet. Dersom emnet forutsetter et nytt emne som ennå ikke har fått emnekode/-navn, så angis dette som et nytt emne, og spesifiseres med foreløpig navn. Krav som forutsetter stopper studenten i sin studieprogresjon Slike krav må være basert på en reell faglig vurdering av behovet for å ha bestått eksamen i de underliggende emne. Emnet vil også kunne benyttes for å stille krav til oppstart på bacheloroppgave med mer. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 11

12 Feltnavn Bygger på Emnets temaer (tekstfelt) Pedagogiske metoder (tekstfelt) Beskrivelse Her angis hvilke emne dette emnet bygger på eller mer generelt som for studiet. Dersom emne bygger på et nytt emne som ennå ikke har fått emnekode/-navn, så angis dette som Nytt emne, og spesifiseres med foreløpig navn. Emne som bygger på brukes for å beskrive en anbefaling om emne som bør være tatt, uten at det er et absolutt krav til at eksamen i underliggende emne skal være bestått. Her angis i stikkordsform hvilke temaet som emnet omfatter. Her skal det settes opp de pedagogiske metodene som blir benyttet i emnet. Det er mulig å kombinere flere pedagogiske metoder i ett og samme emne. F. eks forelesning og labøvelser Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 12

13 Feltnavn Læringsutbytte Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetanse Obligatoriske arbeidskrav/deltakelse (tekstfelt) Beskrivelse Læringsutbytte er de kunnskaper, ferdigheter og generelle holdninger en student forventes å inneha (skal ha) ved avsluttet emne, altså det studenten skal kunne prestere som resultat av læringen. Bruk av læringsutbytte som begrep kan ikke skilles fra undervisning, læring og vurdering. Beskrivelsen deles i tre deler: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Hovedpoenget med læringsutbytte er et resultat av en integrert forståelse av sammenhengen mellom undervisnings- og læringssekvenser, og til slutt vurdering om hvorvidt studenten har oppnådd læringsutbyttet som er beskrevet i emnebeskrivelsen. Se side 25 for hjelp til taksonomi for målformuleringer. Obligatoriske arbeidskrav betyr arbeider, deltakelse eller undervisningselementer som studenten må ha fått godkjent før hun/han kan framstilles til sluttvurdering i emnet. Emneansvarlig må sørge for å oversende lister med godkjenning til studieseksjonen innen fastsatte frister. For å indikere arbeidsbelastningen i emnet, skal det så nøyaktig som mulig angis omfang av obligatoriske arbeidskrav (antall, størrelse osv.) og obligatorisk deltakelse, og hvor stor del av arbeidene og deltakelsen må være godkjent for å få gå opp til eksamen. Ved obligatoriske arbeidskrav og obligatorisk arbeidsdeltakelse må det entydig defineres kva som ligger i dette og hvordan dette håndteres. Dette er forankret i 2.10 i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Ålesund av : For å kunne avlegge eksamen i et emne, kan det være krav om at bestemte eksamener, forkurs, oppgaver, obligatorisk undervisning og/eller praksis skal være fullført. Obligatoriske arbeidskrav/deltakelse skal fremgå av Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 13

14 emnebeskrivelsen.. Se også 22 (Adgang til eksamen (vurdering)). Obligatoriske arbeidskrav og obligatorisk deltakelse bør i utgangspunktet kun benyttes dersom det er læringssituasjoner som er tvingende nødvendig at studenten er til stede på. Normalt bør ikke obligatoriske arbeidskrav og obligatorisk deltakelse benyttes for å tvinge studenten til å holde progresjon i emnet siden dette er studentens eget ansvar. En bør heller vurdere ulike typer underveisvurderinger som for eksempel mappevurdering for å sjekke ut studentens progresjon Eksempler på obligatoriske arbeidskrav og obligatorisk deltakelse er: administrativ pleieplan ekskursjon(er) laboratoriearbeid muntlig framlegg pedagogisk pleieplan praksisoppgave(r) prosjektoppgave(r) prosjektplan rapport(er) seminar/seminardeltakelse tester veiledningssamtaler øvingsoppgaver forberedende forelesning til laboratorieøvelser Eksempel med flere vurderingsformer: 4 timers skriftlig individuell eksamen (60%) Muntlig eksamen (40%) Begge eksamenene må bestås for å få karakter i emnet. Ny og utsatt eksamen: Samme obligatoriske oppgaver kan brukes om igjen. Ved neste ordinære eksamen må nye obligatorisker oppgaver gjennomføres. Feltnavn Vurderingsformer Ny og utsatt eksamen Gjennomføring av vurdering (eksamen) Beskrivelse Klikk på den vurderingsform som skal brukes i faget. Bruk Ctrl+ venstre mustast for å velge flere vurderingsformer. Listen er hentet fra de gyldige vurderingsformene som studieforskriften ( 25.3) tillater.hvis du av en eller annen grunn har valgt feil vurderingsform, får du bort det blå feltet ved å trykke på Ctrl + venstre mustast når du står i feltet. Husk å Lagre versjon. Klikk på den vurderingsform som skal brukes i faget. Bruk Ctrl+ venstre mustast for å velge flere vurderingsformer. Listen er hentet fra de gyldige vurderingsformene som studieforskriften ( 25.3) tillater. Her kan man skrive inn f. eks antall timer eksamen skal pågå. Er det en hjemmeeksamen eller prosjektoppgave, kan også antall timer/dager oppgis. Det skal fremgå hvordan ulike eksamener skal vektes i forhold til hverandre ved sammenslåing av karakterer. Ved bruk av deleksamener må det komme tydelig fram hvordan sammensatt karakter skal beregnes ved prosentvis vekting mellom de ulike delene. (Eks. Skriftlig eksamen 60% og Muntlig eksamen 40%). Når en karakter i et emne blir fastsatt på grunnlag av flere eksamener, skal alle være bestått før endelig karakter blir gitt. Dersom et emne består av to deleksamener som teller 50% hver, vil det føre til at karakteren rundes Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 14

15 oppover. På den bakgrunn bør det vurderes om deleksamener bør ha en annen fordeling enn dette (Eks. Skriftlig eksamen 60% og Muntlig eksamen 40%). Anvendes digital eksamen, må denne beskrives i form av gjennomføring og leveringsform. Normalordningen er at det er mulig å ta skriftlig skoleeksamen som ny og utsatt eksamen. Ny og utsatt eksamen: Hvis Ny og utsatt eksamen avviker fra ordinær eksamen (Vurderingsform), kan man beskrive dette i fritekstfeltet Gjennomføring av vurdering med overskriften Ny og utsatt eksamen: (se eksempel i tekstboks) I forhold til underveisvurdering må det vurderes om det er praktisk mulig å gjennomføre ny og utsatt eksamen eller om studentene må ta emnet på nytt neste gang det gjennomføres. Ved ny og utsatt mappeeksamen må det angis om arbeidene kan forbedres eller om det skal leveres inn nye arbeider. Rett til veiledning må videre spesifiseres. Det skal angis om eventuelle obligatoriske arbeidskrav må tas på nytt ved ny og utsatt eksamen, eller om hvor lenge et sett godkjente arbeidskrav er gyldig. Det skal angis om eventuelle obligatoriske arbeidskrav må tas på nytt ved ny og utsatt eksamen, eller hvor lenge et sett godkjente arbeidskrav er gyldig. Hva menes med en digital eksamen? En digital eksamen er en eksamen som skal leveres inn i digital form. Dette kan f. eks være via en mappe i Fronter. Det er viktig at beskrivelsen av gjennomføringen og leveringsform er godt beskrevet for å hindre misforståelser for studenten, studentservice og sensorer. Dette skal ikke gjøres i feltet Vurderingsformer, men kan gjøres i Pedagogiske metoder eller obligatoriske krav. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 15

16 Feltnavn Tillatte hjelpemidler Karakterskala Anvarlig avdeling Emneansvarlig Beskrivelse Revidert av Dato for siste revidering f. eks Dato for siste justering f. eks Feltet skal benyttes dersom studenten har lov til å benytte klart definerte hjelpemidler til eksamen. Dersom det er lov for studenten å ha skrevet egne notater i tillatte hjelpemidler, må dette beskrives og spesifiseres. Eksempler på tillatte hjelpemidler kan være: alle trykte og skrevne felleskatalogen formelsamling(er) (spesifiseres) lovsamling kalkulator uten kommunikasjonsenhet norsk legemiddelhåndbok trykt ordbok pensumlitteratur tabell(er) (spesifiseres) Det skal angis hvilken karakterskala som benyttes. De to valgene er: bokstavkarakter, A (best)-f (ikke bestått), med E som laveste ståkarakter bestått/ikke bestått Her velger man aktuell avdeling/institutt Her legges inn hvem som er ansvarlig for emnet og tittel. (Høgskolelektor, professor, 1. amanuensis osv.). Minimum emneansvarliges navn. Hvis det er flere som deler emnet, må minst en av disse være emneansvarlig. Den som gjør siste revisjon legger inn navnet sitt her. 2.1 Lage nytt emne Av og til må man lage et nytt emne. Du velger da Legg til emne i det studiet du ønsker at emnet skal ligge. Stien forteller deg hvor du befinner deg. Når du trykker på Legg til emne får du spørsmål om du skal lage emnet på norsk eller engelsk. Deretter trykker du på Lag Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 16

17 Man vil da komme til en tom mal hvor man kan begynne å fylle ut emnebeskrivelsen. Forskjellen mellom å redigere emne og lage emne er at det allerede eksisterer tekst i det emnet som man skal redigere. Hvis man skal bruke tekst i et emne men det er så store endringer at emnet må ha en ny emnekode, bør man først kopiere emnet. Hvis ikke vil man overskrive et emne som fortsatt skal eksisterere. Eksempel: Jeg ønsker å gjøre om på emnet AE Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap fordi det vil være så store endringer at jeg må lage en ny kode. Du spør kanskje deg selv hvorfor kan jeg ikke bare lage en ny kode og skrive over. Da bør du kanskje tenke på at den «gamle» emnekoden og beskrivelsen kan fortsatt være gjeldende for et kull som går på Høgskolen akkurat nå, og at den som du ønsker å endre, vil være feil i forhold til disse studentene. Trykk på Kopier ikonet Du får så spørsmål om å kopiere emnet med sine 4 dokumenter i: Trykk Yes Du får noen meldinger om at kopiering foregår. Deretter får du en eksakt kopi av faget Den med den siste datoen kan du nå redigere og endre til ny emnekode og ellers de endringer du måtte gjøre. Husk å trykke Lagre Versjon Du vil nå ha to fag med likt navn men ulik emnekode: Rediger på den du kopierte. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 17

18 2.2 Gjengangere Lagre og publisere Etter at emnebeskrivelsen er utfylt, må man huske å lagre det man har skrevet inn. Det er tre knapper + en boks som det skal settes/stå en hake i. Under finner du en forklaring på hva disse gjør. NB! Du gjøres oppmerksom på at det kan være lurt å lagre versjon med jevne mellomrom da Nexus studiehåndbok har innebygd oppetid/tidsbegrensing (sikkerhet). Du bør derfor ikke forlate din pc over lengre tid uten å ha lagret versjonen du jobber med. 1 Publiser versjonen av emnebeskrivelsen eller studieplanen er klar for publisering på web når det står en hake i boksen. 2 Lagre versjon versjonen blir lagret og andre kan også få muligheten til å redigere denne hvis det er flere faglærere. 3 Lagre utkast den versjonen/utkastet du har skrevet blir lagret for senere redigering. Denne knappen benyttes ikke. Bruk heller lagre versjon 4 Avbryt Avbryter redigeringen din. Det du har skrevet inn før avbrytelsen blir tapt. Det finnes en del andre knapper som går igjen i Studiehåndboken (gjengangere): Vær obs på funksjonen til disse: Oversettelser viser at man kan redigere og sette hake/hake av valgt språk (Hiå=norsk bokmål og engelsk) (Selv om det står bokmål i ledeteksten er det fritt fram for å skrive nynorsk i din tekst): Du kan bytte språk også her ved å trykke på det britiske flagget Trykk på Bytt til språk for å legge inn den engelske fagbeskrivelsen. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 18

19 2.2.3 Sammenligne versjoner Skal vise deg tidligere versjoner av studiehåndboken som ligger arkivert og/eller er publisert: (fungerer ikke på nåværende tidspunkt) 2.3 Engelske emnebeskrivelser flere veier inn 1. Redigere ved å trykke på redigerknappen De samme framgangsmåtene som for de norske gjelder for engelske emnebeskrivelser. Man må bare huske på å velge språk. Se under. Norsk? Du kan nå begynne å redigere i emnet. Engelsk? Trykk på English og du får dette valget: Velg start med tomme felt Trykk Rediger Man vil nå få opp engelske benevnelser på faget. Se neste side: Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 19

20 2. Redigere ved å trykke på det britiske flagget. Ved å trykke på det britiske flagget kan man begynne å redigere en emnebeskrivelse på engelsk. Husk å velge Engelsk som språk når du redigerer objektet. Hvis det ikke står et britisk flagg ved siden av det norske, betyr dette at det ikke er opprettet en emnebeskrivelse på engelsk. Man kan da enten trykke på det norske flagget eller på selve emnet og velge rediger Trykk på English og man får dette valget: Velg start med tomme felt Trykk Rediger Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 20

21 3.0 STUDIEBESKRIVELSER Etter man har valgt studiehåndbok og valgt studier, kommer man til et bilde hvor de ulike studieprogrammene ligger. Fortsettelsen tar utgangspunkt i Teknologi og ingeniørfag. Klikk derfor på den lenken. Det neste bildet man kommer til, ser slik ut og fortsettelsen bygger på Bygg Videre er det valgt Bachelor ingeniørfag bygg kull 2013 Det er også mulig å trykke rediger knappen her for å redigere denne studiebeskrivelsen Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 21

22 I det neste bildet må du velge hvilket språk du vil redigere studiebeskrivelsen i. Velg språk (standardverdi er norsk) Trykk Rediger etter du har valgt språk. Det kan på dette stadiet av redigeringen være greit å ha Veiledning i utfylling av studieplaner/fagplaner og emnebeskrivelser, tilgjengelig. Så langt det er mulig vil beskrivelsene og forklaringene, relateres til skjermbildene i denne veiledningen. Det neste bildet man kommer til, gir deg muligheten til å legge inn og å endre innhold. Bildet er delt opp i flere felt, og noen av feltene har redigeringsmuligheter ved hjelp av editoren. Denne editoren er identisk med editoren som finnes i emnebeskrivelser. Feltnavn Studieprogramkode Studiets navn (påkrevet) Beskrivelse Kull (påkrevet) F. eks 2014 Innledning Heltid/deltid NB! Studieprogramkode skal angis kun på siste kull. Du MÅ huske å fjerne denne på eldre kull. Bakgrunnen for dette er at Studiehåndboken ikke klarer å skille mellom kullene hvis det er angitt studieprogramkode flere plasser. Du kan da risikere at beskrivelsen for at f. eks en tidligere studiebeskrivelse (eks. kull 2011/2012) blir koblet mot studiekatalogen. I dette feltet er det påkrevet med studiets navn (for å identifisere studiet og å hindre duplikater). Kull skal også tas med her. Hvis ikke vil man ikke skille mellom de ulike kullene når man søker Innledningen beskriver bakgrunnen for studiet, og eventuell forankring til fagmiljøer etc. Her kan det også beskrives om studiets særegenhet. Velg mellom Heltid/Full time og Deltid/Part time Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 22

23 Feltnavn Studiets lengde Omfang (studiepoeng) Studiets nivå Formell grad Studiets hensikt og overordnede mål Beskrivelse Hvis studiet er f. eks et Bachelor studium, angis dette ved 6 semester Hvis studiet er f. eks et Bachelor studium, angis dette ved grunnutdanning (opptakskrav er minimum generell studiekompetanse) 1. syklus 2. videreutdanning (opptakskrav er annen høgere utdanning) 1. syklus 3. høgere grad (opptakskrav minimum bachelorgrad) 2. syklus Her angis graden. F. eks Bachelor i ingeniørfag, bygg. Hvis det ikke gis noen formell grad, så trenger ikke feltet å fylles ut Her beskrives hva som er hensikt med studiet, generelt om tematikk, målet med studiet og øvrig tekst som ikke passer inn i innledningen Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 23

24 3.1 Studiets innhold, oppbygging Innledningsvis gis en presentasjon av studiets faglige innhold og pedagogiske bærende idé. For studier av mer enn ett års varighet skal studiets progresjon og indre faglige sammenheng angis. Det bør være med en beskrivelse av hva som utgjør studiets bredde og hva som utgjør studiets dybde. Hvilke emne som tilbys i hvilken rekkefølge skal framstilles i tabellform (emnetabell). Eventuelle obligatoriske og valgfrie emne og moduler skal angis i emnetabellen, og det er viktig å definere entydig hva som ligger i bruken av begrepet obligatorisk emne. Dersom studiet inneholder anbefalte valgemner, skal disse nevnes med emnekoder og navn. Dersom det er obligatorisk praksis i studiet, skal dette gå fram av studieplanen/planen. Dersom det er spesielle skikkethets og eller autorisasjonskrav for utdanningen, skal disse føres opp. (Ref. UH lovens 4 10). Er studiet spesielt tilrettelagt for grupper med ulik funksjonshemming, skal dette angis her. Hvis studiet er organisert som et fleksibelt studieprogram, skal det angis hvilke metoder som benyttes, for eksempel nettbasert, samlingsbasert, desentralisert. Feltnavn Studiets innhold og oppbygging Arbeids- og undervisningsform Beskrivelse Her kan tematikk og innhold beskrives. Dette kan beskrives i form om hva som læres i første år, andre år osv. Se over. Her kan det beskrives hvilke undervisningsmetoder som brukes (forelesning, gruppearbeid, flipped classroom, blended learning, simulering, labøvelser, obligatoriske arbeidskrav osv.) 3.2 Læringsutbytte Læringsutbytte defineres som: De kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved avsluttet studium eller fag. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Graderingen av prestasjonen gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Læringsutbyttet for de tre hovednivåene i høyere utdanning bachelorgradsstudier, mastergradsstudier og doktorgradsstudier beskrives i: kunnskaper ferdigheter generell kompetanse Disse 3 nivåene skal brukes som overskrifter i beskrivelsen av læringsutbyttene i studiehåndboken. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 24

25 Kvalifikasjonene i høyere utdanning beskrives nå gjennom læringsutbytte heller enn innsatsfaktorer, og beskrivelsene er gyldige for alle kandidater uavhengig av fagområde. Ved formulering av læringsutbytte er det sentralt at taksonomien kommer klart fram, slik at studiets kompetanseprofil blir tydelig. Læringsutbyttet skal synliggjøre studiets egenart og hvilken kompetanse studenten skal ha oppnådd i studiet i forhold til framtidig yrkesutøvelse og/eller videre studier. Studentens læringsutbytte skal relateres til Høgskolens overordnede målsettinger. For ingeniørutdanninger med flere studieretninger må det gå fram hvilke kompetanser den enkelte studieretning skal gi. Studieplanen skal også inneholde en beskrivelse av hvordan studiet kan tilpasses andre studier ved Høgskolen, eksempelvis om studiet kvalifiserer for en videreutdanning eller mastergrad. Er studiet innpasset i forhold til studier ved andre institusjoner, skal dette beskrives. Dette kan for eksempel gjøres i studiets hensikt og overordnede mål. En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Bachelor (1. syklus) Kandidaten. har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet. kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet. kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet. har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Master (2. syklus) Kandidaten... har avansert kunnskap innen fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område. har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metode.. kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet. kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. FERDIGHETER: Bachelor (1. syklus) Kandidaten. kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg. kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer. Master (2. syklus) Kandidaten. kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen fagområdet og arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning. kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte. kan analysere og forholde seg til kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 25

26 GENERELL KOMPETANSE: Bachelor (1. syklus) Kandidaten. har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger. kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer. kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsning både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer. kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis. kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser. Master (2. syklus) Kandidaten. kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger. kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter. kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer. kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til almennheten. kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser. Det er også viktig når man beskriver læringsutbytte at man har i tankene at i fremtiden vil de overordnete læringsutbyttene komme på vitnemålet (Diploma Supplement). Det er viktig at dette er kvalitetssikret faglig sett i forhold til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det er desto viktigere at den engelske studiebeskrivelsen også fylles ut, nettopp fordi det er der data til Diploma Supplement hentes fra. Diploma Supplement (DS) Diploma Supplement (DS) er et internasjonalt vitnemålstillegg og gir en utfyllende beskrivelse av kvalifikasjonen som kandidaten har oppnådd. Det erstatter ikke studentens vitnemål, men supplerer dette. Hensikten er å "sikre en rettferdig akademisk og yrkesmessig godkjenning av kvalifikasjonen på tvers av landegrensene ("international transparency")". Alle studenter som studerer i Norge kan få et Diploma Supplement hos institusjonen sin. DS følger et fast oppsett og er inndelt i 8 seksjoner. Seksjon 8, som beskriver landets system for høyere utdanning, er en fast felles tekst for alle DS i det landet det gjelder. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 26

27 Feltnavn Læringsutbytte Kunnskaper Læringsutbytte Ferdigheter Læringsutbytte Generell kompetanse Beskrivelse Her beskrives hvilke kunnskaper kandidaten skal sitte igjen med etter endt studium. Hvis studiet har en rammeplan å følge, kan det være kunnskapsmål fra denne som beskrives. Her beskrives hvilke ferdigheter kandidaten skal sitte igjen med etter endt studium. Hvis studiet har en rammeplan å følge, kan det være ferdighetssmål fra denne som beskrives. Her beskrives hvilken generell kompetanse kandidaten skal sitte igjen med etter endt studium. Hvis studiet har en rammeplan å følge, kan det være krav om generell kompetanse fra denne som beskrives. Studiet innpasses i forhold til syklusene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 3.3 Opptakskrav Beskrivelse av kravkodene finnes på : Generell studiekompetanse: Det kan gjerne henvises til disse sidene i feltet Innledning eller i Studiets innhold og oppbygging. Man velger de kravene ut fra listen som studiet krever. Hvis det kreves flere, holder du nede Ctrl tasten og trykker på venstre mustast. Feltet eller feltene blir nå markert i blått. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 27

28 Bruk Ctrl + venstre mustast når du står i det blå feltet eller de blå feltene for å fjerne markeringen. Det må gå fram om det kreves forkunnskaper utover generell studiekompetanse og spesifikke fagkrav. Ved opptakskrav utover generell studiekompetanse og eventuelle spesifikke fagkrav må det angis hvordan studentene skal rangeres ved opptak. Se ellers Høgskolen i Ålesunds opptaksforskrift. Hvis det er spesielle opptakskrav på videreutdanninger og masterstudier, anbefales det at opptakskrav skrives inn med tekst i feltet for Innledning. Hvis ikke kan feltet Bachelor brukes i nedtrekksmenyen. Rangeringsregelverk ved de studier hvor det er lokalt opptak legges ved som lenke. Ta kontakt med studieseksjonen/opptakskontoret for en avklaring for hvilke(n) lenke(r) som skal legges inn her hvis du er i tvil. 3.4 Tekniske forutsetninger, internasjonalisering, godkjenning Feltnavn Tekniske forutsetninger Internasjonalisering Beskrivelse Dersom det kreves spesielle tekniske forutsetninger for å delta på studiet, skal dette angis. Det kan for eksempel være internett tilkobling, spesiell software eller krav til PC/hardware. I alle studieprogram av mer enn to års varighet skal det legges til rette for utveksling av tre til seks måneders varighet. Det skal gå fram av studieplanen når slik utveksling kan foregå og hvilke institusjoner som er aktuelle å reise til. Fagmiljøene bør tilrettelegge for at utenlandske studenter kan komme til Høgskolen. Det oppfordres til at hvert enkelt studietilbud har minimum ett helt semester på engelsk. Dersom hele eller deler av studiet foreleses på engelsk (eller annet språk), skal dette gå fram av både studieplanen og den enkelte emnebeskrivelsen. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 28

29 Godkjent dato Det skal gå fram når utdanningen ble godkjent/akkreditert (strategisk vedtak) og hvilket organ som foretok akkrediteringen/godkjenningen (NOKUT, KD, Studieutvalget, Høgskolestyret). Dato for revisjon og hvilket organ som har foretatt revisjonen skal angis. Studieseksjonen kan være behjelpelig med å påføre disse opplysningene. Feltnavn Godkjent av Etter rammeplan Revidert og klar for oversendelse til studieutvalget Revidert av Beskrivelse Det skal gå fram når utdanningen ble godkjent/akkreditert (strategisk vedtak) og hvilket organ som foretok akkrediteringen/godkjenningen (NOKUT, KD, Studieutvalget, Høgskolestyret). Dato for revisjon og hvilket organ som har foretatt revisjonen skal angis. Studieseksjonen kan være behjelpelig med å påføre disse opplysningene. Her velges det fra hvilken rammeplan studiet baserer seg på, om noen. Her fyller programansvarlig/dekan ut dato for når studiebeskrivelsen er ferdigstilt og kan sendes til studieutvalget. Hvem er den siste som har foretatt revisjonen. 3.5 Lagring av studiebeskrivelsen I likhet med emnebeskrivelser har man noen valg når studiebeskrivelsen er fylt ut: 1 Publiser versjonen av emnebeskrivelsen eller studieplanen er klar for publisering på web når det står en hake i boksen. Det er strengt tatt ikke nødvendig å sette hake her da webmaster vil kjøre en rutine og sette en hake på alle gyldige studiebeskrivelser 2 Lagre versjon versjonen blir lagret og andre kan også få muligheten til å redigere denne hvis det er flere faglærere. 3 Lagre utkast den versjonen/utkastet du har skrevet blir lagret for senere redigering. Denne knappen benyttes ikke. Bruk heller lagre versjon 4 Avbryt Avbryter redigeringen din. Det du har skrevet inn før avbrytelsen blir tapt. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 29

30 4.0 EMNETABELLER OG TEKSTBLOKKER 4.1 Redigere eksisterende emnetabeller og tekstblokker For å redigere en eksisterende tekst emnetabell eller tekstblokk må du trykke på rediger ikonet som ligger ute til høyre i bildet. Her er det vist både tekstblokker og emnetabeller og må redigeres hver for seg En emnetabell viser studenten og faglæreren en oversikt over hvilke emne som hører til de ulike semestrene og studieårene. S1(H) forteller f. eks at denne tabellen viser oversikt over hvilke emne som går om høsten. Det skal lages minst en emnetabell for hvert av årene. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 30

31 Har for eksempel et studium flere retninger, som Byggingeniørstudiet, bør man lage en tabell for hver retning for å vise forskjellene i faginnhold. Hvis man allerede har laget en emnetabell, kan man lett redigere denne ved å trykke på rediger knappen Ved å taste inn et tall i feltet Rekkefølge kan man endre hvilken rekkefølge de ulike emnetabellene og tekstblokkene skal vises. Ved å trykke på Oppdater kan man få vist emnetabellene i rekkefølge. Velg økende først for å få de i stigende rekkefølge (1 kommer før 2 som kommer før 3 osv.) Skal man fjerne en emnetabell eller tekstblokk, sett hake foran den man skal fjerne og velg Fjern valgte Skal man lage til ny emnetabell må man trykke på Legg til emnetabell. Da kommer man til følgende bilde og kan starte å hente inn emner fra emnelisten. Man kan også legge til tekstblokker. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 31

32 Redigere Emnetabell Etter å ha trykket på Rediger knappen helt til høyre i bildet kommer man til et redigeringsbilde som vist over. I tabellen under finner du en del knapper og valg som vi skal studere nærmere. Ved å markere i boksene under Valgemne, vil det fremkomme i studiehåndboken om emnet er valgbart. Ingen markering betyr at emnet er obligatorisk. NB! Ved summering av studiepoeng, må dette gjøres manuelt. Summeringen skjer ikke automatisk. Knapp Hva gjør denne knappen? Når du trykker på denne knappen kommer du til et utvalg av alle emnene og emnene som ligger i studiehåndboken. Du må klikke deg frem til det emnet som du ønsker å legge til i emnelisten, og markere emnet ved å sette hake i og trykke. Emnet skal nå legge seg inn i emnetabellen og er klar for å tilpasses denne. Her vises emnene i en liste. Du har ikke muligheten til å endre f. eks antall studiepoeng her, men du kan flytte opp og ned på emnene. Trykker du på kommer du tilbake til opprinnelig tabell. Her blir emnene sortert. Pass på at denne knappen kan endre rekkefølgen i tabellen slik at emner som kommer i vårsemesteret, blir listet opp sammen med emner i høstsemesteret. Bruk for å flytte emnene opp eller ned slik at de får en logisk rekkefølge i forhold til det semesteret de undervises i. Ved å trykke på denne knappen kan du legge til en tekstlinje i tabellen. Denne tekstlinjen kan brukes til å gi informasjon om det som beskrives i emnetabellen. Dette kan være at studenten må velge ett av to språkfag, eller kombinasjoner av fag eller annen kort informasjon. Lagrer den versjonen du har jobbet med. Dette er den versjonen som blir publisert (hvis den har fått tildelt en studieprogramkode er det den versjonen som blir gyldig og publisert i studiehåndboken) Denne brukes ikke. Avbryter den jobben du holder på med, og du går tilbake til tidligere skjermbilde. Fjerner valgte linjer/tekst. Ved å sette hake i boksen ved siden av pilene, for de emnene som ikke skal være med og deretter trykke på denne knappen, vil disse forsvinne fra tabellen. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 32

33 I dette bildet kan du legge til flere semestre i tabellen S3(H) osv. En tabell skal inneholde kun to semestre. Opprett heller en ny tabell for eksempelvis 2. studieår og 3. studieår. I dette bildet kan du fjerne flere semestre i tabellen S3(H) osv. En tabell skal inneholde kun to semestre. Med pil opp kan du flytte emner oppover i tabellen. Pass på at du ikke står helt i toppen. Med pil ned kan du flytte emner nedover i tabellen. Pass på at du ikke står helt i bunnen. 4.2 Opprette emnetabeller og tekstblokker i nytt studium For å opprette nye emnetabeller og tekstblokker, må man ha opprettet et studium i studiehåndboken. Trykk på Lag etter du har valgt språk (Norwegian) Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 33

34 Skriv in Studiets navn (påkrevet). I eksempelet som følger er det blitt brukt et tullenavn som «Bachelor in Wine» kun for å få frem aktuelle skjermbilder. Det eksisterer ikke noe studium med dette navnet. Etter man har fylt ut feltene etter malen må man lagre versjonen. I bildet på neste side ser du at det er kun studiets navn som ligger inne. I realiteten ville man ha fylt ut bildet med informasjon om emnet punkt for punkt etter Veiledningen, men for å vise veien videre, er dette valgt bort her. Bildet under viser bare øverste del av studiebeskrivelsen. 4.3 Utskrifter Hva gjør de forskjellige utskriftsalternativene Ikon Funksjon Oppretter en ny webvisning med teksten som ligger i studiebeskrivelsen (også emnetabell). Denne teksten kan f. eks klippes/kopieres ut og limes inn i et Word-dokument for redigering. Oppretter en ny webvisning med teksten som ligger i studiebeskrivelsen (også emnetabell). I tillegg tar utskriften med seg all tekst i emnebeskrivelsene som tilhører studiet. Denne teksten kan f. eks klippes/kopieres ut og limes inn i et Word-dokument for redigering. Oppretter en ny webvisning med teksten som ligger i litteraturtabellene, om noen. Se kapittelet om innlegging av litteratur. Denne teksten kan f. eks klippes/kopieres ut og limes inn i et Word-dokument for redigering. Dette valget gir deg en pdf utskrift av studiet som du kan lagre et sikkert sted for så å hente den frem, sende den til en interessent, skrive den ut osv. PDF utskrift er IKKE redigerbar slik den fremstår. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 34

35 4.4 Legge til emnetabell og legg til tekstblokk Legge til emnetabell Her ser du en allerede opprettet emnetabell, og hvis du vil fjerne denne må du sette en hake ut forbi Økonomi og ledelse og trykke Fjern valgte. Nederst i bildet vil man finne knappene Legg til emnetabell og Legg til tekstblokk. (Legg til litteratur blir omtalt senere i brukerveiledningen). Det neste bildet som vil dukke opp er med spørsmål om å lage emnetabell. Velg OK og du kommer inn dette bildet. Her kan du nå bla deg fram til riktig studium og Legge til emnene som skal være med i studiets emnetabell. Du skjønner kanskje nå hvorfor det var lurt å starte med emnebeskrivelsene først. Det er gjerne flere emneansvarlige som sitter og lager eller redigerer sin emnebeskrivelse og legger den inn studiehåndboken, samtidig som det er en annen (f. eks en studieleder, programansvarlig eller dekan) som har ansvaret for å knytte emnene sammen og sikre at innholdet og totaliteten i studiet er konsistent og konsekvent og følger de rammeplaner som er styrende. Hvis ikke emnene er opprettet av faglærer, har ikke studieleder, programansvarlig eller dekan emner å legge inn i studieplanen. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 35

36 I bildet over finner du tidligere innlagte emne og emnebeskrivelser. Du må klikke deg frem til det studiet og det emnet som skal legges inn i emnetabellen. I dette eksempelet er det lagt inn to emner som beskrives i bildene under. Her blir det hentet emne fra Økonomisk administrative fag og ved å klikke på denne linjen, kommer man til emnene som ligger under denne System mappen. Jeg må først skrive inn en passende overskrift for emnetabellen. Du kan velge visning av 10, 25, 50 eller 100 emner i dette bildet, og det er haket ut at emnet Kulturforståelse skal være med i emnetabellen. Hvis man trykker på OK, vil emnet bli lagt inn i emnetabellen. Det går an å hake av flere, men de må være i samme skjermbilde. Hvis det skal legges til flere emne i emnetabellen fra for eksempel side 10, mister du det som er haket av i dette bildet. Det kan derfor lønne seg å sette visning til 100. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 36

37 I vårt valgte tilfelle vil du komme til dette skjermbildet. Her ser man at emnet AL Kulturforståelse har blitt lagt til i emnetabellen. Her må det skrives inn antall studiepoeng i ett eller flere av feltene i Studiepoeng pr. semester De 7,50 studiepoengene som står under S.poeng hentes fra emnebeskrivelsen. Skal det legges inn flere emner, må du ta samme runden om igjen. I eksempelet under er det emnet AH Markedsføringskanaler som er blitt lagt til. Det er nå to emner som er lagt til i emnetabellen og du ser at utkastet er blitt lagret ved den store informasjonsmeldingen (i grønt) på skjermbildet. Uansett må du huske å bruke Lagre versjon knappen når du avslutter arbeidet. Her må det skrives inn antall studiepoeng i ett eller flere av feltene i Studiepoeng pr. semester Det må også vurderes om hva som skal komme først av de to emnene. Dette gjøres ved å bruke og. Summeringen av antall studiepoeng må gjøres manuelt for hvert av semestrene. Hvis du ikke har flere emner å legge inn må du huske å lagre versjonen. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 37

38 I bildet over er det lagt inn at Markedsføringskanaler er Valgemne. Emnene går over 2 semestre. Det som burde vært med, er en tekst i overskriften som forteller noe om emnetabellen f. eks at dette er emner 1. år Legge til tekstblokk En tekstblokk er forskjellig fra en tekstlinje ved at du får opp en editor og kan skrive mer tekst enn i en tekstlinje. Dessuten brukes tekstlinjen i en emnetabell mens tekstblokken brukes utenfor en emnetabell. Etter at du har trykket på legg til tekstblokk kan du legge inn litt mer omfattende tekst til studiet i editoren. Husk Lagre versjon Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 38

39 I bildet under vil du se forskjellen på tekstlinje og tekstblokk 4.5 Fjerne et «gammelt» studium For å fjerne et studium må det settes en hake i det «gamle» studiet (det studiet) som skal fjernes. Dette skjer typisk når man har kopiert et studium og vil redigere dette. Deretter vil man fjerne det «eldste» studiet eller det studiet som ikke lenger har gyldighet for de studentene som går ved Høgskolen i Ålesund neste studieår (kull). Fjerning av et studium foretas av programansvarlig/dekan i samråd med studiehåndbokkoordinator. Hvis det settes en hake i den versjonen som skal fjernes og nedtrekksmenyen klikkes på, vil du få to valg: Fjern valgte og Flytt valgte. Ved å velge Flytt valgte, vil versjonen bli flyttet til et sted/nivå som angis av deg. Ved å velge Remove selected vil denne versjonen bli fjernet og du vi få spørsmål om du skal kaste den i søpla. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 39

40 Trykk OK og studiebeskrivelsen med underelementer vil bli lagt i søppelkassen. Webmaster bruker å fjerne disse ofte fra søppelkassen så vær forsiktig med hva du gjør her. Ved tvil, ta kontakt med webansvarlig eller studiehåndbokkoordinator. 5.0 INNLEGGING AV LITTERATUR I hver emnebeskrivelse skal det følge med en oversikt over litteratur som skal brukes i emnet. Litteraturbegrepet kan være så mangt, men i studiehåndboken brukes følgende begreper (typer). 5.1 Typer av litteratur TYPE FORKLARING Bok Tidsskrift Artikkel Standard Presentasjon kan være emnebøker eller skjønnlitteratur, innbundet eller heftet, årbøker, manualer, brukerveiledninger osv. kan være en daglig, ukentlig, månedlig, kvartalsvis, eller halvårlig publikasjon. Herunder ligger også forskningsrapporter, særtrykk, offentlige publikasjoner, aviser osv. kan være hentet fra tidsskrifter, særtrykk, offentlige publikasjoner, forskningsrapporter, workingpapers, aviser, osv. er en teknisk spesifikasjon som beskriver hvordan ulike objekter skal kunne defineres på en entydig måte, for eksempel mål og vekt, eller som beskriver arbeidsmetoder, for eksempel kvalitetsstyring i en bedrift. Standarder blir vanligvis utviklet og vedlikeholdt av en standardiseringsorganisasjon på nasjonalt, europeisk eller globalt plan. Standard er også en betegnelse på standardiserte, «alminnelige», bestemmelser for kontraktsinngåelse og kontrakter, særlig Norsk Standard forkortet til NS. Juridisk brukes også standard eller «rettslig standard» som betegnelse på skjønnmessige regler, slik som plikten til å overholde god forretningsskikk og lignende. Kilde: kan være en skriftlig, muntlig, digital eller visualisert på annen måte av ett eller flere emner i emnebeskrivelsen. Denne kan for eksempel ha blitt presentert av faglærer(e), gjesteforelesere, andre fagpersoner eller studenter. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 40

41 Kompendium Oppgavesamling Webside Offentlig veileder E-bok kan være en skriftlig samling av artikler, forelesningsnotater, sammendrag, utdrag fra pensumlitteratur osv i ett eller flere emner som er innbundet eller stiftet sammen. kan være en samling av relevante oppgaver knyttet til ett eller flere emner kan være en lenke til en relevant webside hvor studenten finner informasjon som brukes i emnet. Eksempelvis kan være en veileder enten trykt eller henvisning til på web: Eksempel: Veileder til reglene om offentlige anskaffelser Faglærer må avgjøre om hvilken type (form) han/hun skal bruke i studiehåndboken. Tilgjengelighet for studenten er et nøkkelord her. E-bok (elektronisk bok, også ebok) er et digitalt medium som tilsvarer en vanlig trykt bok. En e-bok kan leses på personlige datamaskiner, PDA, mobiltelefon eller på en dedikerte håndholdt maskin, et såkalt lesebrett (eller leseplate). E-bok kan være en elektronisk utgave av en tradisjonell bok på papir, men en e-bok kan også eksistere uten at det finnes en trykt ekvivalent. E-bok er i prinsippet kun en dokumentfil, men er ikke formatert for et bestemt papirformat og kan dermed dynamisk formateres til den enkeltes e-bokleserens orientering, skjermstørrelse og skjermoppløsning. Kilde: Det er opp til avdelingen selv hvordan litteratur skal presenteres, enten i Nexus studiehåndbok eller via andre media som f. eks fronter eller ved utsendelse i brev eller e-post. Fristen for å legge inn litteratur er 1. juli. Det er viktig hvis litteratur oppgis på et senere tidspunkt at dette informeres om for eksempel i studiebeskrivelsen. For eksempel: «For at studentene skal ha ferskest mulig litteratur i studiet, har avdelingen valgt å vente med å publisere litteraturliste til studiet starter. Hvis bøker kjøpes brukt, ber vi studenten vente med å betale bøkene til det er avklart bøker og utgaver som skal benyttes med faglærer. Litteraturlisten blir presentert på fronter/1. samling.» For å legge inn litteratur i en emnebeskrivelse, må du klikke på knappen Legg til litteratur. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 41

42 5.2 Legge til, fjerne og redigere litteratur i eksisterende litteraturliste Du må ha en eksisterende beskrivelse som skal redigeres. LEGGE TIL LITTERATUR I EMNET: Trykk på knappen Legg til litteratur. Dette valget kan være aktuelt når du ønsker å legge til flere bøker eller typer av litteratur i emnet. FJERNE LITTERATUR FRA EMNET: Marker ved å klikke i boksen og trykk deretter Fjern valgte. Dette kan være aktuelt hvis du har funnet bedre og mer egnet litteratur i emnet, eller at litteratur ikke lenger er tilgjengelig for emnelærer og studenten. REDIGERE LITTERATUR I EMNET: Trykk på rediger knappen til høyre for den litteratur du vil redigere. Dette kan være aktuelt hvis f. eks utgave eller årstall endres. I bildet under fylles det ut følgende felter: Tittel: Her menes fullstendig tittel med undertittel. Hvis tittel og undertittel er meget lang og det ikke er plass i feltet, kan du velge om du vil bruke bare hovedtittel. Forfatter: 1 forfatter: Kotler, Philip 2 forfattere: Kotler, Philip og Gary Armstrong 3 eller flere forfattere: Reve, Torger, Terje Lensberg og Kjell Grønhaug Forlag: Eks. Universitetsforlaget Utgitt år: f. eks 2008 ISBN: ISBN er en forkortelse for International Standard Book Number (Internasjonalt standard boknummer). ISBN-systemet er et ofte brukt system for identifisering av bøker og er beregnet for kommersiell bruk. I ISBN-systemet har hver boktittel en egen unik ISBN-kode for hver variasjon eller utgave av boken. Hver bok har et slikt nummer. Velger du annen type litteratur, skal ikke feltet fylles ut. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 42

43 Kapittel/Sider Hvis det er bare deler av en bok som skal leses av studenten, angis det kapittel og sidetall litteraturen hentes fra. F. eks Kapittel 4, s Kommentar: Her kan det legges inn kommentarer f. eks en lenke til en webside, aktuelle paragrafer, henvisninger og henstillinger til studenten. Legg merke til at editoren kan brukes. Type: Se forklaring på mulige typer å velge mellom på side 41. Obligatorisk: Er litteraturen obligatorisk? Vil studenten bli testet i denne litteraturen i vurderingen/til eksamen? Trykk Lagre versjon for å lagre informasjon om litteraturen du har beskrevet. På bibliotekets sider er det beskrevet forskjellige siteringsteknikker: Bruk gjerne denne kilden hvis du er i tvil om utfyllingen av feltene Her finne du lenke til både Harvard stilen og Chicago stilen: Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 43

44 5.3 Legge til litteratur i ny litteraturliste For å legge inn litteratur i en nylig laget emnebeskrivelse, må du klikke på knappen Legg til litteratur. Du ser også av bildet at ingen litteratur er innlagt. Her ser du en tom ny side hvor du som faglærer kan starte utfyllingen av ny litteratur. De samme reglene for utfylling gjelder også for ny litteratur. Husk å Lagre versjon etter du har fylt ut feltene Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 44

45 6.0 AVSLUTTENDE KOMMENTARER Det er ønskelig at jeg som koordinator for studiehåndboken får konstruktive tilbakemeldinger vedrørende feil eller mangler i veiledningen. Dessverre kan jeg ikke gjøre så mye med den tekniske løsningen, men jeg tar gjerne mot forslag til forbedringer som kan bringes videre til utviklerne. Det er alltid et kostnadsspørsmål forbundet med slike strukturendringer. Det er sikkert problemstillinger og ting jeg har hoppet over, og veiledningen er som tidligere nevnt på ingen måte uttømmende. Tilbakemeldingene angående veiledningen, vil jeg gjerne ha via e-post til: peor@hials.no Skriv inn nøyaktig hva feilen gjelder, hvor du fant den og kom gjerne med forslag til løsning. Takk for hjelpen. Oppdatert Høgskolen i Ålesund Per Arne Orloff rådgiver Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 45

46 Vedlegg 1 Regelverk Lov av Lov om universiteter og høyskoler: Kunnskapsdepartementets Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om høgskoler og universiteter. Gjeldende fra : html?id= NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler. NOKUTs_forskrift_vedlegg_2.pdf Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, fastsatt av Kunnskapsdepartementet : Krav fastsatt i European Credit transfer System (ECTS): FOR nr 649: Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Ålesund: Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Ålesund ( ) Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 46

47 Vedlegg 2 Begrepsavklaringer Referanse: Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Ålesund Eksamen: Prøving der resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i en karakter som står på vitnemål/karakterutskrift. En eksamen kan omfatte ett eller flere emner. Deleksamen ( 2.3) er prøving der karakteren inngår i beregningen av endelig karakter for et emne. Deleksamen innenfor samme emne, kan ha forskjellig form og foregå til forskjellig tid. Ordinær eksamen er den første eksamen som arrangeres hver gang et emne eller deler av et emne avsluttes. Ny eksamen arrangeres for en student som ikke har bestått siste ordinære eksamen. Utsatt eksamen arrangeres for en student som har dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Som vurderingsform kan følgende velges: Se forskriften 25 Vurderingsformer ved Høgskolen i Ålesund. Emne: Minste studiepoenggivende enhet med avsluttende eksamen. Evaluering: Arbeid som utføres for å gjennomgå vurderingene eller vurderingsordningene (jfr. UH-loven 3-9 (1)). Evalueringen ender opp i et dokument som sier noe om vurderingene eller vurderingsordningene holder mål, er på et faglig betryggende nivå, er upartisk osv. Utdanningsplan: ( 2.16) Den lovpålagte avtalen som skal inngås mellom den enkelte student og utdanningsinstitusjonen om progresjon og emnevalg i studiet. (UH-loven 4-2). Karakterutskrift: Utskrift av studentens karakter i emne(r) frittstående eller knyttet til et studium. Kurs: Betegnelse på et etterutdanningstilbud som ikke gir studiepoeng. Læringsutbytte: De kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved avsluttet studium eller emne. Stikkprøve: En stikkprøve vil si at sensor etterprøver, ved å vurdere intern sensors karakterfastsetting for, et utvalg av besvarelser. Bruke som en del av ekstern evaluering av vurderingen/vurderingsordningen (UH-loven 3-9 (1)). Student: Person som er tatt opp til et studium eller et emne ved Høgskolen i Ålesund i samsvar med UH-loven 3-6 og 3-7. Studiepoeng: ( 2.16) Omfanget av et emne i Høgskolens studieplaner/emneplaner måles i studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett fullt studieår for en student på heltid. ECTS (European Credit Transfer System) Users Guide har definert arbeidsbelastningen for ett studiepoeng til å være timers arbeidsinnsats for en student. Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 47

48 Studium: ( 2.15) Selvstendig enhet godkjent av høgskolestyret eller departementet, som en student kan få opptak til og studierett på. Et studium har definert innhold, inkludert læringsutbytte, og fører frem til avsluttende eksamen eller grad. Vurdering: ( 2.2) Det arbeidet som utføres for å frå fram et vurderingsuttrykk (karakter) på studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. For øvrige definisjoner vises det til UH-loven og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Ålesund Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 48

49 Vedlegg 3 Saksbehandling av emner og studier 1. Fagansvarlig registrerer emnet i Studiehåndbokdatabasen. 2. Deretter tas emnet videre av studieleder/programansvarlig som koordinerer og kvalitetssikrer emnene/emnene i studieplaner i studiehåndbokdatabasen. 3. Deretter tas studie- og emnebeskrivelser videre til dekan. 4. Dekan oversender endrede studieplaner og endrede emnebeskrivelser til studiedirektør i Høgskolens arkivsystem med internt notat om hvor det er endringer ift tidligere år. 5. Studiedirektør legger studieplaner og emnebeskrivelser fram for behandling i studieutvalget. 6. Studieutvalget godkjenner eller returnerer emner og studier. 7. Ved et avslag returneres saken til dekan og dekan må fremlegge endrede emner og studier for rektor. 8. Saksbehandler(e) i studieseksjonen vil bistå fagansvarlig, studieleder/programansvarlig og dekan/instituttleder med praktiske spørsmål. Ved anledning vil koordinatorer i studieseksjonen foreta en preliminær gjennomgang av studiene med avdelingene/instituttene. 9. Etter godkjenning/avslag vil saksbehandler(e) i studieseksjonen bistå med eventuelle endringer og deretter publisere studieplaner og emnebeskrivelser på For frister vises det til side 8 i denne veiledningen Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 49

50 Vedlegg 4 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 50

51 Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 51

52 Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 52

53 Vedlegg 5 Taksonomi Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 53

54 Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 54

55 Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 55

56 Vedlegg 6 Regler for emnekoder og emnenummerering Vedtatt av rektor 14. mai 2014 Side 56