RAPPORT Arbeidsgruppe for vurdering av innførsel av kjæledyr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT Arbeidsgruppe for vurdering av innførsel av kjæledyr"

Transkript

1 RAPPORT Arbeidsgruppe for vurdering av innførsel av kjæledyr Illustrasjonsfoto Side 1 av 25

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kapittel 1: Sammendrag og anbefalinger... 3 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring Bakgrunn Etablering av arbeidsgruppe mandat Arbeidsgruppas sammensetting og arbeid... 5 Kapittel 3: Epidemiologisk vurdering Nåværende situasjon Norge Land i Europa Listeførte tredjestater Forventet epidemiologisk situasjon i lys av utviklinga... 6 Kapittel 4: Rettsgrunnlaget Historikk Gjeldende regler Foreslåtte/planlagte regelendringer Kapittel 5: Situasjonsbeskrivelse Bakgrunn og utvikling Grensepassering mellom Norge og Sverige Smugling Gatehunder Internett Kapittel 6: Risikoreduserende tiltak Forsterket tilsyn Styrket organisering av tilsynet Risikobasert tilsyn Epidemiologiske risikovurderinger Cyber-tilsyn Registrering av tilsynsresultater Informasjon og kommunikasjon Informasjon og opplæring Faglige anbefalinger mht. rabies Workshop og internasjonalt samarbeid Regelendringer og tilsynstilpasninger nasjonalt Endre betingelser for innførsel fra Sverige Stikkprøvekontroll av kjæledyr fra Sverige Avvikle innførsel av uvaksinerte dyr yngre enn 3 måneder Konsentrere ikke-kommersiell innførsel av kjæledyr fra tredjestater Vaksinasjon mot sykdom i forbindelse med reise Dyrevelferdskrav for innenlands omsetning og innførsel av kjæledyr Vurdere søknad om tilleggsgarantier for visse sykdommer Krav til dyrehelse og kontroll for ikke-kommersiell innførsel av fugler, kaniner og gnagere fra tredjestater Dyrehelsekrav for innenlands omsetning av kjæledyr Kapittel 7: Estimat av økonomisk ramme for forebyggende tiltak Kapittel 8: Finansiering av tiltak. Gebyrer og avgifter Matlovens hjemmelsgrunnlag Finansiering Referanser Vedlegg 1 (tabell 1 og tabell 2) Tabell 1. Sjukdommer hos kjæledyr som omfattes av matloven Tabell 2. Fremmede patogener som ikke eller svært sjelden forekommer i Norge, men kan bli innført med kjæledyr Vedlegg Side 2 av 25

3 Kapittel 1: Sammendrag og anbefalinger Sykdomssituasjonen hos norske kjæledyr er vesentlig forskjellig fra de fleste europeiske land, særlig gjelder dette Sør- og Øst-Europa. Flere av de aktuelle sjukdommene medfører smittefare for både dyr og mennesker (zoonoser). Omfanget av import av kjæledyr fra enkelte områder er nå så stort at det statistisk sikkert vil utgjøre en økt risiko for både dyre- og folkehelse. Mattilsynet har vurdert den endring av risikobildet som de siste år har oppstått gjennom en kombinasjon av regelendringer innen EØS og økt import av kjæledyr til Norge og har nedsatt en arbeidsgruppe for utredning av situasjonen og med oppgave å framlegge konkrete, risikoreduserende tiltak. Arbeidsgruppa har foretatt en epidemiologisk vurdering av situasjonen. På tross av ufullstendig kunnskap kan en slutte at sykdomssituasjonen i den norske kjæledyrpopulasjonen er vesentlig forskjellig fra den i Sør- og Øst-Europa. Import av kjæledyr fra disse landene innebærer derfor en risiko for innførsel av fremmed smittestoff. Dette gjelder særlig for gatehunder. Arbeidsgruppa peker særlig på økt risiko for innslep av rabies og dvergbendelmark. Arbeidsgruppa har videre redegjort for rettsgrunnlaget på området og gitt en beskrivelse av bakgrunn og utvikling av innførselssituasjonen, særlig for gatehunder. Arbeidsgruppa har ut fra sin samlede faglige vurdering konkludert med at det ville være ønskelig med en umiddelbar stans i innførsel av gatehunder til Norge slik dette nå praktiseres. Arbeidsgruppa erkjenner imidlertid at nåværende EØS-avtale legger reelle begrensninger for gjennomføring av et slikt tiltak som ut fra en ren smittevurdering utvilsomt ville være det mest effektive tiltaket for å beskytte både dyrehelse og folkehelse i Norge mot de smittestoffer som har en vesentlig ulik forekomst i Norge og de landene som gatehundene kommer fra. Arbeidsgruppa anbefaler at det i den foreliggende situasjon innføres en rekke risikoreduserende tiltak. De viktigste av disse er: Styrket organisering av tilsynet med vekt på risikovurderinger og sterkere bruk av nettbaserte bakgrunnsdata. Informasjon og kommunikasjon om innførsel av kjæledyr som en bredt anlagt og normal driftsdel i Mattilsynet. Arbeidsgruppa anbefaler igangsatt internasjonalt samarbeid for gjennomgang av eksisterende risikoforhold under gjeldende EØS-avtale. Arbeidsgruppa anbefaler videre en rekke regelendringer og tilsynstilpasninger nasjonalt. De viktigste av disse er: Endrede betingelser for innførsel av kjæledyr fra Sverige Avvikling av innførsel av uvaksinerte dyr yngre enn 3 måneder Den økonomiske rammen for anbefalte risikoreduserende tiltak er på ca. 22 mill. Arbeidsgruppa anser ikke at dagens Matlov har et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å finansiere tiltakene med avgifter eller gebyrer og foreslår at finansiering av foreslåtte tiltak skjer som en rammeendring for Mattilsynet over statsbudsjettet. Side 3 av 25

4 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn Sykdomssituasjonen hos norske kjæledyr er vesentlig forskjellig fra de fleste europeiske land, særlig gjelder dette Sør- og Øst-Europa. Flere av de aktuelle sjukdommene medfører smittefare for både dyr og mennesker (zoonoser). Omfanget av iinnførsel av kjæledyr fra enkelte områder er nå så stort at det statistisk sikkert vil utgjøre en økt risiko for både dyre- og folkehelse. EØS-avtalen har et omfattende regelverk for å regulere både kommersiell og ikkekommersiell innførsel av dyr til og mellom EØS-statene. Den økonomiske utviklingen og utvidelsen av EØS-området de siste år har gitt svært sterke økonomiske motiver for å selge kjæledyr, særlig hunder, til Norge. De kontrollmekanismene som tidligere kunne vurderes som tilstrekkelige for å sikre dyre- og folkehelsa ved slik import, er nå sterkt utfordret av både uønsket og ulovlig import. Smittesituasjonen for dyr og folk vil forverres de neste åra dersom det ikke gjennomføres effektive tiltak. En slik utvikling bør forebygges best mulig fordi en forverret sjukdomssituasjon vanskelig kan tilbakestilles. Departementet har i statsbudsjettet for 2013 fastsatt mål for Mattilsynets arbeid for å fremme god helse hos planter, landdyr og fisk. Departementet har som del av dette formulert: «Oppfølging av det harmoniserte, forenkla EØS-regelverket for transport av kjæledyr vil vere krevjande. Det er nødvendig med hensiktsmessig informasjon til publikum og auka tilsyn. Førebyggjande tiltak og god beredskap er viktig for å halde oppe den gode norske landdyrhelsa og for å unngå uønska hendingar. Dette er òg viktig for å hindre utbrott av dyresjukdom, som òg kan smitte over og gi sjukdom hos menneske (zoonosar).» I tildelingsbrevet til Mattilsynet utdyper departementet denne føringa og skriver: «I overvåkingen av zoonoser og plante-, landdyr- og fiskehelse skal det rettes spesiell oppmerksomhet mot smittestoffer og sykdommer som kan true Norges gode status. Overvåkingen og eventuelle andre tiltak må tilpasses risikobildet til enhver tid..» 2.2. Etablering av arbeidsgruppe mandat Mattilsynet har vurdert den endring av risikobildet som de siste år har oppstått gjennom en kombinasjon av regelendringer innen EØS og økt import av kjæledyr til Norge og har nedsatt en arbeidsgruppe for videre utredning med følgende mandat: 1. Beskrive kort nåværende epidemiologiske situasjon og hvordan denne påvirkes av økt innførsel av kjæledyr. 2. Beskrive kort rettsgrunnlag (og foreslåtte, planlagte endringer) og gi vurderinger om eventuelle endringsbehov nasjonalt og internasjonalt. 3. Beskrive kort dsmittestoff tilsynsutfordringer, herunder erfaringer med kriminalitet eller dyreeiers uvitenhet om regelverket. 4. Gitt at eventuelle regelendringer vil være tidkrevende prosesser; foreslå risikoreduserende tiltak 5. Estimere en økonomisk ramme for de ulike tiltakene som foreslås. 6. Vurdere muligheten for å innføre gebyrer eller avgifter som kan finansiere tiltak på sikt (endring i Matloven). Side 4 av 25

5 2.3. Arbeidsgruppas sammensetting og arbeid Arbeidsgruppedeltagere: TA, seksjon for landdyr og dyrehelsepersonell Vibeke Bolme RA, seksjon landdyrhelse og fôr Marianne Kristiansen TA, avdelingsstab/sekretær Ole-Jørgen Karlsen Grensekontrollstasjonene Marit Forbord Ytre apparat Ivar Hellesnes Veterinærinstituttet Arve Lund Leder Bjørn Røthe Knudtsen Arbeidsgruppa har hatt 1 fysisk møte, 3 videomøter og 2 telefonmøter i tidsrommet primo januar til medio februar Tidshensyn har medført at arbeidsgruppa i detalj ikke har kunnet utrede de foreslåtte tiltak, men vektlagt hovedlinjer som anses å bidra til en nødvendig risikoreduksjon. Kapittel 3: Epidemiologisk vurdering 3.1. Nåværende situasjon Norge Kunnskapen om sykdomssituasjonen når det gjelder kjæledyr er mangelfull. Overvåkings- og kartleggingsprogrammer omfatter ikke disse dyreartene. Enkelte sykdommer er meldepliktige, de fleste på basis av internasjonale avtaler (OIE). For øvrig baserer informasjonen om sykdomsforekomst seg på publiserte sjukdomsbeskrivelser og diagnoser fra norske og utenlandske laboratorier. En summarisk oversikt er gitt i tabell 1. Hund og katt blir anbefalt vaksinert mot noen alvorlige sykdommer (kjernevaksiner). Når det gjelder hund, har valpesyke ikke blitt diagnostisert de siste 20 årene, mens det er få og sporadiske enkelttilfeller av smittsom hepatitt (leversjukdom). Parvovirusinfeksjon rapporteres fra tid til annen og særlig fra hundehold med manglende vaksineoppfølging. Når det gjelder katt, blir det årlig påvist utbrudd av kattepest og virusbetinget infeksjon i øvre luftveier. Dette beror sannsynligvis på sviktende vaksinedekning og dessuten at eierløse katter opprettholder et aktivt smittereservoar. De siste årene har det vært en tydelig økning i antall tilfeller der antibiotikaresistente bakterier er blitt påvist i prøver fra hund. Opplysninger om mulig smittested (inneneller utenlands) og kilde foreligger ikke. Det foreligger ikke opplysninger om forekomst og betydning av ulike smittsomme sykdommer hos ilder i Norge. Vaksinasjon mot valpesyke blir anbefalt. Kanin blir holdt både som kjæledyr og til kjøttproduksjon. Norge har ikke registrert tilfeller av de to alvorlige virussykdommene myxomatose eller viral hemorrhagisk sykdom. For øvrig foreligger det ikke opplysninger om forekomst og betydning av ulike smittsomme sykdommer hos kanin i Norge. Aviær psittacose forekommer fra tid til annen hos burfugl i Norge. Burfugl kan også bli smittet av influensavirus og paramyxovirus (Newcastle disease virus). Oversikt over sykdommene hos disse fuglene er mangelfull. I perioden fra 2000 til dd har det vært en økende forekomst av hunder med salmonellose. Opplysninger om mulig smittested (innen- eller utenlands) og kilde Side 5 av 25

6 foreligger dessverre ikke. Det er påvist salmonellasmittede tyggebein til hund, og i enkelte tilfeller kan disse være smittekilden. Tabell 1 og 2 (i rapportens vedlegg) illustrerer den gode situasjonen Norge har med hensyn til smittsomme og zoonotiske sjukdommer som er av betydning for kjæledyr. Især er det grunn til å trekke fram rabies (hundegalskap), Echinococcus multilocularis (revens dvergbendelmark), salmonellose og multiresistente bakterier. De to førstnevnte påvises ikke i Norge og de to sistnevnte påvises i svært lav forekomst Land i Europa En rekke vektoroverførte og andre sykdommer forekommer konstant i mange av EUs medlemsland i Sør- og Øst-Europa (Tabell 2) og kan bli innført med kjæledyr, enten fordi disse er smittet eller fordi de bærer med seg infiserte vektorer (flått, lus, lopper). Det er grunn til å understreke at mange av disse mikrobene og parasittene også kan forårsake sykdom hos menneske (zoonose). Rabiesvirus og revens dvergbendelmark (Echinococcus multilocularis) er særlig alvorlige zoonoser. Rabies forekommer i et «belte» fra Balkan, nord-østover til Baltikum og Russland. For øvrig er det påvist rabies i Nord-Italia og Hellas de siste årene. Revens dvergbendelorm er relativt utbredt i kontinental-europa, spesielt i Alpeområdet og i Øst-Europa. Parasitten finnes i Russland og i de baltiske land. Siden 2010 er det påvist et fåtall rever med denne parasitten i Sverige og Danmark. Leptospirose er en annen zoonose der hund og gnagere utgjør et viktig reservoar. Denne sykdommen er vanligere i landene sør og øst i Europa sammenlignet med Skandinavia der den forekommer sjelden og sporadisk. En rekke tarmparasitter er vanlig hos hund i middelhavslandene og i Øst-Europa, mens de ikke eller kun sjelden forekommer her i landet. Flere av disse kan føre til sykdom hos menneske. To alvorlige virussykdommer hos kanin forekommer i de fleste landene i Europa. Alvorlige resistensformer som methicillinresistent Staphylococcus aureus (MRSA) og multiresistente gramnegative bakterier er blitt et økende problem i mange land i Sør- og Øst-Europa og i listeførte tredjestater Listeførte tredjestater Denne gruppen av land er svært heterogen og omfatter for eksempel Australia, Island, Sveits, Canada og Hviterussland, Chile, Trinidad, Taiwan (per ). Rabies forekommer blant ville dyr og husdyr inkludert hund i mange av disse statene. For øvrig dekker oversikten i Tabell 2 stort sett også listeførte tredjestater Forventet epidemiologisk situasjon i lys av utviklinga På tross av ufullstendig kunnskap kan en slutte at sykdomssituasjonen i den norske kjæledyrpopulasjonen er vesentlig forskjellig fra den i Sør- og Øst-Europa. Innførsel av kjæledyr fra disse landene innebærer derfor en risiko for innførsel av fremmed smittestoff. Dette gjelder særlig for gatehunder. I løpet av første halvår 2012 ble denne bekymringen bekreftet ved påvisning av tungeorm (Linguatula serrata) hos to gatehunder fra Romania etter ankomst Norge. Videre ble den brune hundeflåtten (Rhipicephalus sanguineus) påvist fra en hund. Disse parasittene forekommer ikke her i landet. Mattilsynet tok initiativ til en kartleggingsstudie i samarbeid med Veterinærinstituttet. Foreløpige resultater viser at gatehunder har med seg ulike parasitter. Dessuten tyder serologiske undersøkelser på at hundene har vært smittet med ulike smittestoff som blant annet leptospirabakterier. Side 6 av 25

7 Sannsynligheten for innførsel av fremmede smittestoff vil avhenge av flere forhold, blant annet: antall innførte hunder forekomst av smittestoffet i opprinnelsespopulasjonen og -landet behandling og sykdomsforebyggende tiltak tilbud om veterinær helsekontroll og laboratorieundersøkelse Veterinærinstituttet har gjennomført en risikovurdering av innførsel av gatehunder fra Øst-Europa for å vurdere situasjonen og anbefale forebyggende tiltak. Denne har overføringsverdi til andre dyrearter og kan til en viss grad illustrere utviklingen når det gjelder spredning av fremmede smittestoff med innførte dyr. Risikoen øker med antall innførte hunder. Det finnes i dag ingen oversikt over antall hunder som innføres og hvor de kommer fra. Fremtidig innførsel er enda mer usikker. Likevel er det realistisk å anta at innførselen vil ligge i nærheten av 5000 hunder fra Øst- Europa i løpet av en 10-års periode, siden det er anslått innførsel av vel 200 gatehunder fra Romania i løpet av 6 måneder. Med en slik innførsel er sannsynligheten for å innføre sykdommer høy, selv om de kun finnes hos et fåtall dyr (Høgåsen og medarbeidere 2012). Vi kan beregne at det er 99 % sannsynlighet for å innføre smittestoff som kun finnes hos én av 1000 gatehunder, og 39 % sannsynlighet for å innføre smittestoff som kun finnes hos en av gatehunder (Tabell 3). Tabell. Relasjon mellom antall innførte hunder, smittestoffets forekomst i opprinnelsesbestanden, og sannsynlighet for innførsel av minst en hund med smittestoff (Høgåsen et al., 2012). Prevalens i opprinnelsesbestand Antall innførte % 99,997 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 1 % 63 % 99 % 100 % 100 % 100 % 100 % 0,1 % 10 % 39 % 63 % 86 % 99 % 100 % 0,01 % 1 % 5 % 10 % 18 % 39 % 63 % 0,001 % 0 % 0 % 1 % 2 % 5 % 10 % Sannsynligheten for innførsel, sannsynlighet for eksponering av dyr og mennesker og konsekvensene for dyrs og menneskers helse er vurdert for en rekke smittestoff og gradert i Figur 1. Side 7 av 25

8 Konsekvenser Alvorlige Rabiesvirus E. multilocularis Moderate Angiostrongylus Babesia Rh. sanguineus Leishmania Dirofilaria Leptospira Brucella Små Ehrlichia E. granulosus Linguatula Strongyloides Ancylostoma Dermacentor Liten Moderat Stor Sannsynlighet for innførsel Figur 1. Risikoestimat for utvalgte farer relatert til innførsel av gatehunder fra Øst-Europa Den samlete vurderingen bygger på sykdommenes alvorlighetsgrad hos dyr og mennesker, og faren for etablering av smittestoff i hundepopulasjonen og blant ville dyr. For enkelte parasitter er det lagt vekt på forurensing av norsk natur og aktiviteter knyttet til bruk av sopp og bær. Flere smittestoff kan gi alvorlige symptomer hos smittede dyr. Det gjelder blant annet rabiesvirus, Leptospira, Brucella canis (abort hos drektige dyr), Echinococcus multilocularis og Angiostrongylus vasorum. Noen parasitter vil kunne etablere seg innendørs i hus eller kenneler, for eksempel Strongyloides stercoralis, Ancylostoma caninum, og Rhipicephalus sanguineus. Enkelte smittestoff overføres med ulike vektorer, og siden disse ikke finnes i norsk fauna, vil de vanskelig kunne etablere seg her (Ehrlichia, Leishmania, Dirofilaria). For å oppfylle dagens forpliktelser etter EØS-avtalen når det gjelder ikkekommersiell innførsel av fugler, kaniner og gnagere, kan det se ut til at Norge må tillate dette fra andre EØS-stater uten å kunne stille dyrehelsekrav eller en øvre grense for hvor mange dyr den enkelte kan ha med seg. Dersom dette fører til at antall dyr som innføres fra EØS øker, er det grunn til å tro at risikoen for innførsel av sykdommer (myxomatose, viral hemorrhagisk sykdom) vil øke. I tillegg kan det bli enklere å kamuflere import som ikke-kommersiell transport og dermed bryte importvilkårene. Norge vil til en viss grad kunne stille krav for ikke-kommersiell innførsel av fugler, kaniner og gnagere fra tredjestater, men ikke fullt så strenge som i dag. Følgelig kan risikoen for innførsel av sykdommer med fugler, kaniner og gnagere fra tredjestater også komme til å øke dersom antallet fra disse landene øker. For å oppfylle dagens forpliktelser etter EØS-avtalen når det gjelder å foreta kontroll med ikke-kommersiell innførsel av kjæledyr, kan det se ut til at Norge må oppheve plikten til uoppfordret å forevise dyr og dokumenter for Tollvesenet når dyrene kommer fra andre EØS-stater. Dersom praksis ved grensestasjonene endres slik at det fører til ytterligere økning i antall dyr som innføres fra andre EØS stater enn Sverige, kan det resultere i økt risiko for innførsel av sykdommer. For øvrig er det grunn til å peke på at dyr som kommer fra Sverige ikke blir kontrollert. Det gjelder også de som innføres via Sverige fra andre EØS-land, men som har destinasjon Side 8 av 25

9 Norge. Risikoen forbundet med denne innførselen er ikke vurdert, men innebærer en stor usikkerfaktor, især siden antallet dyr sannsynligvis ikke er ubetydelig. Kapittel 4: Rettsgrunnlaget 4.1. Historikk Før Norge inngikk EØS-avtalen (1994) var innførsel av levende dyr forbudt. Med EØS-avtalen overtok Norge det meste av EUs regelverk om mat og dyr. Med utvidelsen av avtalen fra 1999 ble også regelverket knyttet til grensepassering overtatt (veterinæravtalen). Flere kompensatoriske tiltak, bl.a. norsk fristatus og tilleggsgarantier, og aktiv holdning fra næringas side, har bidratt til at Norge i hovedsak har unngått innførsel av mange viktige dyresykdommer. For å lette innbyggernes reise mellom medlemslandene, vedtok EU med virkning fra juli 2004 en forordning om ikke-kommersiell innførsel av kjæledyr. Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen i 2005 og er gjennomført i norsk rett ved forskrift 1. juli 2004 nr om ikke-kommersiell transport av kjæledyr. Fram til 2012 kunne visse EØS-stater, inkl. Norge, for innførsel av kjæledyr til sitt område stille nasjonale krav om behandling mot revens dvergbendelmark. Denne særordningen ble fra 2012 erstattet med harmoniserte regler om behandling av kun hunder. Fra 2012 opphørte kravet om rabiesantistoffkontroll ved innførsel av hunder, katter og ildere til historisk rabiesfrie EØS-stater. Inkl. Norge, fra de øvrige EØS-statene og listeførte tredjestater. Samtidig ble kravet om karantene for innførsel av hunder, katter og ildere til disse EØS-statene fra ikke-listeførte tredjestater erstattet med krav om rabiesvaksinasjon og antistoffkontroll. Med relevans for smittesituasjonen og mulighet for innførsel av nye agens er det av betydning at EU i 2004 ble utvidet med 10 nye land, hovedsakelig østeuropeiske, og med enda to fra 2007 (Romania og Bulgaria) Gjeldende regler Regler for ikke-kommersiell innførsel til Norge For ikke-kommersiell innførsel av 5 hunder, katter eller ildere til Norge gjelder i dag at dyrene skal være identifisert og vaksinert mot rabies. Dyr fra ikke-listeførte tredjestater skal i tillegg være kontrollert for antistoffer mot rabies med tilfredsstillende resultat. Hunder skal være behandlet mot revens dvergbendelmark. Dyrene skal følges av dokumentasjon i form av pass eller helsesertifikat. Dyr og dokumenter skal fremstilles for offentlig grensekontroll. Katter og ildere med lovlig opphold i Sverige er unntatt fra alle disse kravene. Hunder med lovlig opphold i Sverige er unntatt fra kravene om rabiesvaksinasjon og grensekontroll. For ikke-kommersiell innførsel av > 5 hunder, katter eller ildere gjelder de samme krav til dyrehelse og offentlig kontroll som for kommersiell innførsel av de samme artene. Kravet om at dyr fra EØS-stater skal komme fra registrerte virksomheter gjelder likevel ikke. Når det gjelder ikke-kommersiell innførsel av fugler, kaniner og gnagere til Norge, tolkes i dag regelverket slik at dette er forbudt. Etter søknad gir Mattilsynet likevel Side 9 av 25

10 tillatelse til innførsel av dyr fra Sverige, Finland og Danmark. I tillegg gis tillatelse til innførsel fra andre land dersom eieren skal flytte til Norge. Tillatelsene gis på standardvilkår som bl.a. omfatter at dyrene skal følges av helseattest og holdes isolert eller i karantene en viss tid etter innførselen. Regler for kommersiell innførsel For kommersiell innførsel av hunder, katter og ildere gjelder hovedsakelig de samme krav til identifikasjon, rabiesvaksinasjon, antistoffkontroll, bendelmarkbehandling og dokumentasjon som for ikke-kommersiell innførsel av 5 dyr. I tillegg kreves klinisk undersøkelse av dyrene før avreise. For innførsel fra EØS-stater gjelder at dyrene skal komme fra registrerte virksomheter. For innførsel av fugler og kaniner fra EØS-stater gjelder at dyrene skal komme fra registrerte virksomheter og følges av helsesertifikat eller handelsdokument. For innførsel av gnagere fra EØS-stater gjelder ingen dyrehelsekrav. Innførsel av fugler fra tredjestater er tillatt på vilkår som bl.a. omfatter krav om at de skal komme fra godkjente avlsvirksomheter, følges av helsesertifikat og stå i karantene en viss tid etter innførselen. Innførsel av kaniner og gnagere fra tredjestater er forbudt. Offentlig kontroll med innførsel av dyr fra EØS-stater skal foretas på avsenderstedet og kun på stikkprøvebasis på mottakerstedet. Dyr som importeres fra tredjestater skal fremstilles for offentlig kontroll på veterinær grensekontrollstasjon. Andre regler I tillegg til de ovennevnte reglene er det gitt annet regelverk for å forebygge spredning av sykdom hos dyr, herunder kjæledyr, f.eks. i forbindelse med innenlands forflytning/omsetning eller dersom sykdom mistenkes eller påvises. En oversikt over gjeldende regelverk er gitt i vedlegg Foreslåtte/planlagte regelendringer EU er i ferd med å bytte ut sitt nåværende kjæledyrregelverk med nytt. Hensikten er å tydeliggjøre hvilke krav til dyrehelse og kontroll som gjelder for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr til og mellom medlemsstatene. Samtidig gjøres endringer i kravene til dyrehelse for handel med og import av hunder, katter og ildere. Forslag til en ny forordning om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr og forslag til endring av EUs handels- og importdirektiv er til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Tas EUs regelendringer inn i EØS-avtalen, forplikter Norge seg til å endre sine regler tilsvarende. Etter forslaget til ny forordning tas det hovedsakelig sikte på å videreføre dagens krav for ikke-kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere. Den nye forordningen vil ikke berøre kravet om at hunder som innføres til visse medlemsstater skal være behandlet mot revens dvergbendelmark. Krav til ikke-kommersiell forflytning til eller mellom medlemsstatene med andre kjæledyr som f.eks. fugler, kaniner og gnagere skal ikke gjelde før Kommisjonen har fastsatt nærmere regler. Til da kan den enkelte medlemsstat stille nasjonale krav for forflytning av slike dyr til sitt område fra tredjestater. Etter forslaget til ny forordning skal medlemsstatene foreta målrettet eller stikkprøvebasert kontroll av kjæledyr fra andre medlemsstater. Kontroll med kjæledyr fra tredjestater skal skje på listeførte innførselssteder (I Norge vil dette bli Gardermoen og Storskog). Den ansvarlige for dyret skal forevise dokumentasjon og dyr på anmodning fra tilsynsmyndigheten. Side 10 av 25

11 Kapittel 5: Situasjonsbeskrivelse 5.1. Bakgrunn og utvikling I 2004 ble innførselskravene for kjæledyr (hund, katt og ilder) endret i og med at Norge implementerte EUs forordning 998/2003. EU-regelverkets intensjon er å tilrettelegge for at privatpersoner kan ta med seg kjæledyrene sine ved forflytninger og reiser både mellom medlemsstatene, men også fra tredjestater. De nye reglene innebar for Norges del en vesentlig forenkling med hensyn på å bringe kjæledyr med til Norge ved reiser og forflytninger internasjonalt. I 2012 registrerte Tollvesenet ved Oslo Lufthavn (OSL) mer enn 7500 passeringer av kjæledyr fra utlandet. Inkluderes Mattilsynets egne tall blir det totale antallet godt over 8000 kjæledyr, i all hovedsak hunder. Katter utgjør en mindre andel, mens andre arter bare unntaksvis er representert, og utgjør mindre enn 5 dyr pr år. Antall kjæledyr som har passert gjennom tollsona ved OSL i perioden (Kilde: Tollvesenet.) Økningen var ekstra kraftig i 2012, etter at regelverket for innførsel av kjæledyr ble ytterligere forenklet med virkning fra Krav til karantene for dyr fra tredjestater (ikke listeførte) falt bort. I tillegg opphørte kravet om rabies antistoffkontroll av dyr fra EØS og en del tredjestater (listeførte). Det er registrert en ekstra stor økning i antall dyr innført fra land utenfor EØS etter regelverksendringene i mer enn 700 kjæledyr kom fra tredjestater i 2012, mot knapt 400 i Det foreligger ikke tall fra andre grensepasseringssteder, men det er sannsynlig at utviklingen er tilsvarende den som er observert ved OSL. Regelverksendringene og den generelle økonomiske utviklingen, har medført store endringer de siste 10 årene i folks reisevaner. Det er nå helt vanlig å frakte med seg kjæledyr på kortere og lengre feriereiser. Det har i tillegg oppstått et marked for salg av kjæledyr, fortrinnsvis hunder, som kjøpes i en del øst-europeiske land og selges til langt høyere pris i Norge. Norge er et attraktivt marked for slik omsetning. Mattilsynets registreringer ved grensepassering over OSL avdekker avvik hos om lag 10-12% av de dyrene som passerer. Side 11 av 25

12 Et tilsynsprosjekt gjennomført av Mattilsynet i Midt-Norge avdekket i 2011 at 18% av grensepasserende hunder og katter hadde avvik fra regelverket. De fleste gjaldt manglende bendelmarkbehandling mens noen manglet dokumentasjon for fungerende rabiesbeskyttelse (Ribe m.fl. 2012) Grensepassering mellom Norge og Sverige Det er ikke krav om å passere på rødt på grensa mellom Norge og Sverige for reisende som har med seg kjæledyr. Passering på grønt ved Svinesund og de andre grensepasseringsstedene mot Sverige, forutsetter at kjæledyrene er lovlige i Sverige. Kontroller vil kun foretas sporadisk og tilfeldig. Dette gjør det relativt enkelt å kamuflere illegal innførsel og smugling av dyr til Norge via Sverige. Det er ingen EØS-forpliktelse å ha unntakene mhp grensepassering i forhold til Sverige. De stammer fra en tid der Norge og Sverige hadde sammenlignbar helsestatus og likelydende regelverk, med svært strenge krav for innførsel av dyr fra andre land. Disse unntakene medfører imidlertid at det er svært krevende å avdekke hvorvidt dyret er norsk/svensk, og dermed kan innføres uten rabiesvaksinasjon, eller om de er innført fra andre land via Sverige, og dermed må oppfylle innførselskravene som gjelder fra andre land enn Sverige til Norge, herunder krav til rabiesvaksine.. Norge og Sverige har ulike krav mhp innførsel av uvaksinerte valper, og det er ulike krav til innførsel pga ulik smittesituasjon mellom de to landene slik at bakgrunnen for disse unntakene ikke lenger synes å være til stede Smugling De siste årene har smugling av hunder til Norge økt kraftig i omfang. Flest hunder kommer fra Polen, Russland, Tsjekkia, Latvia, Litauen og Latvia. Det er vanlig at salg annonseres over internett. Det er naturligvis vanskelig å ha sikker informasjon av omfanget av denne aktiviteten. Det er likevel illustrerende at det foreligger anmeldelse av en person som alene kan stå bak så mye som opptil 1000 innsmuglede valper over en 3 4 års periode. Politiet har kopier av annonser på mer enn 700 dyr og konkluderer med at det er sannsynlighetsovervekt for at det reelle antallet er opptil 1000 hunder. Mange av valpene som smugles er for unge til at de har gyldig rabiesvaksine, da det er mest attraktivt for kjøper å overta valpene ved 8 ukers alder. Det hender at valper gis identifikasjonsmerking (microchippes) først etter ankomst for å skjule hundenes opprinnelse. Sverige fungerer som transittland for langt de fleste av de hundene som smugles inn til Norge Gatehunder Innførsel av gatehunder, økningen av useriøs kjæledyrformidling og smugling av hunder, viser at mulighetene utnyttes av mange til innførsler som i utgangspunktet enten er i strid med regelverket, eller som må anses uønsket ut fra en helsemessig vurdering. På etterjulsvinteren 2012 var det en markant økning av gatehundinnførsler. Særlig var økningen fra Romania kraftig de første månedene etter nyttår. Flere dyr hadde til dels bekymringsfull tilstand og atferd og mattilsynet erfarte at medfølgende dokumenter ofte var mangelfulle og/eller forfalsket. Vanlig observert praksis var at en person fraktet inntil 5 hunder til ulike mottagere. På den måten ble mulighetene til å ta med hundene etter det ikke- kommersielle regelverket utnyttet. En presisering av gjeldende krav for ikke-kommersiell innførsel medførte en kraftig reduksjon i antall innførte gatehunder siste halvår i 2012, sammenlignet med første halvår. I januar og februar 2013 er imidlertid antall gatehundinnførsler i ferd med å Side 12 av 25

13 øke i omfang igjen, fordi aktørene oppnår å ta hunder inn etter de kommersielle innførselsreglene. Gatehundindustrien er voksende i mange land, ikke minst i en del av EU-landene (m.a. Romania, Italia, Spania, Portugal, Hellasl). Dyrehelsesituasjonen i en del av disse landene er svært forskjellig fra den vi har i Norge (jf. kap. 3). Av 14 importerte rabiestilfelle i EU (og Sveits) i perioden , skyldtes samtlige innførsel av rabiessmittede gatehunder/løshunder. Det kan ikke utelukkes at rabies kan innføres til Norge med gatehunder. Det har vist seg svært vanskelig å kommunisere risiko til de miljøene som er sterkest involvert i gatehundtrafikken og det er sterk motivasjon for å fortsette aktiviteten, fordi dette anses av disse miljøene å være et godt dyrevelferdstiltak. De første gatehundene fra tredjeland er også registrert inn til Norge (Thailand, Ukraina) med tilsvarende utfordringer når det gjelder å forebygge ulovlig eller uønsket innførsel Internett Internett er blitt den største og viktigste arenaen for organisering av interessegrupper, og dette gjelder også for dyreaktivister. Det meste av den internasjonale formidlingen av kjæledyr skjer på nettet. Svært mange av gatehundaktørene i internasjonalt benytter seg av Facebook, hvor de med ulike virkemidler ber om private donasjoner, og legger ut bilder av hunder tilgjengelig for «adopsjon». Denne situasjonen stiller nye krav til tilsynsmyndighetene. Grupperingene er i stand til raskt og effektivt å organisere seg via Facebook og andre nettsteder. Til nå har Mattilsynet vært avhengig av mer eller mindre tilfeldige tips fra publikum for å kunne avdekke ulovlig og uønsket netthandel med kjæledyr. Mattilsynet bør engasjere seg mer aktivt med både informasjonsinnhenting og kommunikasjon på de nye sosiale mediene. Dette kan øke sjansene for å komme i konstruktiv dialog med enkelte miljøer som har i dag opererer slik at både folke- og dyrehelsesituasjonen kanl bli forringet i Norge. Side 13 av 25

14 Kapittel 6: Risikoreduserende tiltak Arbeidsgruppa har ut fra sin samlede faglige vurdering konkludert med at det ville være ønskelig med en umiddelbar stans i innførsel av gatehunder til Norge slik dette nå praktiseres. Arbeidsgruppa erkjenner imidlertid at nåværende EØS-avtale legger reelle begrensninger for gjennomføring av et slikt tiltak som ut fra en ren smittevurdering utvilsomt ville være det mest effektive tiltaket for å beskytte både dyrehelse og folkehelse i Norge mot de smittestoffer som har en vesentlig ulik forekomst i Norge og de landene som gatehundene kommer fra. Arbeidsgruppa anbefaler i det følgende igangsetting av arbeid som på sikt kan endre de rettsregler under EØS-avtalen som anses nødvendige for å forebygge den risikosituasjon som foreligger. I lys av at dette er prosesser som tar lang tid, har arbeidsgruppa skissert en rekke risikoreduserende tiltak. Enkelte av disse bør gjennomføres straks, mens andre vil kreve kontinuerlig arbeid over tid. Arbeidsgruppa anbefaler at følgende tiltak igangsettes straks: Informasjon og kommunikasjon, jf. pkt Stikkprøvekontroll ved innførsel fra Sverige, jf. pkt Avvikling av ordningen med at det utstedes tillatelser til å innføre uvaksinerte valper under 3 mnd. jf. pkt Forsterket tilsyn Styrket organisering av tilsynet Det bør etableres en kompetanseenhet i MT som har innførsel av kjæledyr som spesialområde. Denne bør koordineres av HK (TA). Det er viktig at en slik enhet også består av personell fra ytre etat. Det bør være et minimum av personer som arbeider med dette på heltid (2-3 personer). Enheten må ha ansvar for følgende: Koordinere oppfølging av informasjon fra cyber-tilsynet Sørge for raskere fortolkninger og avklaringer på utfordringer for tilsynet. Vi må sikre enhetlighet og konsekvens i arbeidet med effektiv avvisning og retur av dyrene som innføres ulovlig. Teamet må knytte tette bånd til Toll og Politi gjensidig utveksling av informasjon, læring, bevisstgjøring osv. Arrangere fellesaksjoner mot miljøer hvor det foreligger mistanke om useriøs og/eller illegal formidling av kjæledyr. Kommunikasjon og informasjon er svært viktig, og denne enheten må bidra til de tiltakene som omtales under pkt Koordinering av telefonhenvendelser til MT (f.eks. besvare henvendelser på rundgang, som en «vaktordning» på dagtid, grensevakta ved OSL tar kvelder og netter), mailhenvendelser etc. Styrke oppfølgingsmulighet ved grensepassering Kostnad: 4,2 mill. (3 nye stillinger for styrking av Hovedkontorets arbeid med kjæledyr, 3 stillinger ved GKS) Side 14 av 25

15 Risikobasert tilsyn Mattilsynet anbefales å etablere en tilsynsform for innførselskontroll med kjæledyr slik at tilsynet baseres på gode risikovurderinger for å bli så effektivt og målrettet som mulig. En overgang til et slikt tilsyn vil betinge både gode epidemiologiske risikovurderinger, god informasjonsinnhenting og bearbeiding av nettinformasjon og tilsynsdata: Epidemiologiske risikovurderinger Kunnskapen om smittebærere og forekomsten av ulike smittestoffer/sykdommer er mangelfull når det gjelder ulike grupper av kjæledyr. Risikobasert overvåking innebærer at det blir samlet inn og undersøkt prøver fra dyr som har større sannsynlighet for å være infisert med ulike smittestoffer sammenlignet med andre grupper av dyr. Et slikt opplegg vil være et viktig bidrag i et tidlig varslingssystem slik at nye/eksotiske smittestoffer kan bli oppdaget på et tidspunkt som hindrer smittespredning. Kartleggingsstudien av gatehunder innført fra land i Øst-Europa i 2012 er et eksempel på risikobasert overvåking. Vi foreslår at det utarbeides planer for slike overvåkingsprogrammer i framtida. Kostnad: Cyber-tilsyn Mattilsynets tilsynsarbeid må i større grad enn i dag understøttes med kunnskap som innhentes via nettkanaler. (Jf. pkt.5.5) Kostnad: 2 mill (3 stillinger + etablering av teknisk driftsmiljø) Registrering av tilsynsresultater Arbeidsgruppa ser behov for at løpende tilpasninger av tilsynssystemet må skje med bakgrunn i de erfaringer/ resultater den faktiske innførselen medfører. Det anses i dag ikke å være tilstrekkelig systemstøtte i de datasystemer som er tilgjengelige for innførselskontrollen. Kostnad: 1 mill Informasjon og kommunikasjon Arbeidsgruppa understreker at det vil være av stor betydning at det umiddelbart igangsettes et informasjons- og kommunikasjonsarbeid for best mulig å hindre både ulovlig og uønsket innførsel. Dette arbeidet vil kunne ha vesentlig effekt. Det vurderes som helt nødvendig at dette planlegges og gjennomføres som en løpende normaloppgave for Mattilsynet under nåværende regelverk for innførsel Informasjon og opplæring 1) Opplæring internt kursing av alle Mattilsynets ansatte som kommer i befatning med problemstillinger knyttet til forflytning av kjæledyr inn over og ut over - norske grenser (anslagsvis personer). Det er et svært komplisert regelverk og man må regne med behov for både vanlig «klasseromsundervisning», gruppearbeid, kalibreringsoppgaver, hospitering mm. 2) Opplæring av tjenestemenn i Tollvesenet (anslagsvis personer). De er Mattilsynets viktigste samarbeidspartnere relatert til grensepassering med kjæledyr og må kurses i regelverk og tolking av dette når de påtreffer brudd på reglene. 3) Utarbeiding av plan og materiell for informasjon av praktiserende veterinærer, dyreklinikker mm (i samarbeid med DNV) og gjennomføring av tiltak i planen. Side 15 av 25

16 4) Utvikling av informasjonstiltak mot organisasjoner, grupper og enkeltpersoner av kjæledyreiere (foldere, plakater, nettsider mm) Styrke de nye nettsidene, slik at det blir enkelt og oversiktlig, herunder engelsk oversettelse. Det må avsettes ressurser til vedlikehold av disse. 5) Utarbeiding av bred informasjonskampanje mot det alminnelige publikum. 6) Produksjon av materiell definert i ovenstående punkter. Kostnad: 8 mill Faglige anbefalinger mht. rabies Krav om rabiesvaksinasjon for ikke-kommersiell innførsel av hunder, katter og ildere til Norge fra EØS- og listeførte tredjestater gjelder fortsatt. Derimot opphørte kravet om etterfølgende antistoffkontroll fra For å forsikre seg om at dyrene faktisk er vaksinert og at vaksinasjonen har gitt god nok beskyttelse mot sykdommen, kan personer som medbringer eller anskaffer hunder, katter eller ildere fra de av disse landene som ikke er fri for rabies gis en anbefaling om selv å sørge for/kreve at dyrene gjennomgår rabiesantistoffkontroll ved godkjente laboratorier. Dette særlig hvis det dreier seg om høyrisikodyr Workshop og internasjonalt samarbeid Rapporten peker på at lempeligere regelverk sammen med økende reiseaktivitet og innførsel skaper et forverret risikobilde for Norge. Det er viktig at Norge bringer dette fram under EØS-avtalens mekanismer. Norske synspunkter bør underbygges på en god måte og fremmes slik at det på lenger sikt kan gi alliansevirkning med påfølgende regeltilpasninger som kan møte disse utfordringene. Med tanke på alliansebygging foreslår arbeidsgruppen at det arrangeres en workshop med noen utvalgte EU-land (f. eks. England, Irland, Sverige, Finland, Malta, Belgia, Tyskland) som har flagget synspunkter om smitterisiko ved flytting av/reise med kjæledyr. Norge kan stå som vertskap og arrangør. Programkomite dannes med deltagere fra noen av landene. Hensikten er å øke kunnskapen på dette området og komme fram til en felles forståelse som kan danne grunnlag for å fremme forslag til endringer i EUs rettsakter. Som eksempel på en endring Norge bør søke å vinne gehør for, nevnes krav om offentliggjøring av lister over virksomheter i EØS-statene som er registrert for handel med kjæledyr. Kostnad: Regelendringer og tilsynstilpasninger nasjonalt Å få til endringer i EUs rettsakter vil være tidkrevende. Arbeidsgruppa har derfor, i tillegg til dette, vurdert mulige, regel- og tilsynstilpasninger som kan foretas innenfor rammen som dagens EØS-avtale setter. Det er viktig å sikre at Norge utnytter det nasjonale handlingsrommet som faktisk finnes. Arbeidsgruppa anbefaler følgende tiltaksområder: Kostnad: 1,3 mill (2 stillinger i 2 år) Endre betingelser for innførsel fra Sverige nnførsel til Norge av katter og ildere med lovlig opphold i Sverige er tillatt uten krav om identifikasjon, rabiesvaksinasjon og pass. For hunder blir det om kort tid krav om identifikasjon og pass, men ikke rabiesvaksinasjon. Det er ingen EØS-forpliktelse å ha disse unntakene. Forhold som taler for å oppheve dem, er at de stammer en tid der Norge og Sverige hadde samme helsestatus og forbud mot/svært strenge krav Side 16 av 25

17 for innførsel av dyr fra andre land. Nå er landenes innførselsregler lempeligere/ harmonisert med andre lands regler. En kan ikke lenger være like sikker på at kjæledyr som passerer grensen mellom Norge og Sverige er norske/svenske eller at de er lovlig innført fra andre land. Sverige har dessuten lempeligere praksis enn Norge når det gjelder å tillate innførsel av uvaksinerte valper fra andre land. Innførsel via Sverige byr dermed på muligheter for å legalisere innførsel av dyr som ikke tillates innført direkte til Norge. Å oppheve unntakene krever forskriftsendring Stikkprøvekontroll av kjæledyr fra Sverige Det foretas i dag liten eller ingen kontroll med ikke-kommersiell innførsel av kjæledyr fra Sverige, herunder dyr som kommer fra andre land via Sverige. Å innføre krav om obligatorisk grensekontroll vil ikke være ikke forenlig med EØS-avtalen. Det er heller ikke gjennomførbart i praksis pga. det store antallet innførsler det er snakk om og at det finnes mange ubetjente grenseoverganger som kan benyttes for å unngå kontroll. Derimot kan det foretas målrettet stikkprøvekontroll basert på «Cyber»- tilsynets systematiske kartlegging. Kontrollen kan f.eks. foretas av Mattilsynet alene, Mattilsynet med bistand fra Tollvesenet eller av Tollvesenet etter delegert myndighet fra Landbruks- og matdepartementet, jf. matloven 23. Kostnad: 1,3 mill (2 stillinger) Avvikle innførsel av uvaksinerte dyr yngre enn 3 måneder Mattilsynets praksis med å tillate ikke-kommersiell innførsel til landet av uvaksinerte valper/kattunger yngre enn 3 måneder fra rabiesfrie EØS-stater bør avvikles. Forhold som taler for dette er at rabies kan synes å være på frammarsj i Europa. Den senere tid er det påvist rabiestilfeller i flere land (Italia, Hellas og Slovakia) som tidligere ble ansett som rabiesfrie og sto på listen over land hvorfra innførsel av uvaksinerte valper/kattunger kunne tillates. Avvikling av ordningen vil dessuten løse problemet med at den utnyttes for useriøs, kommersiell valpeformidling og det vil være en administrativ forenkling for Mattilsynet Konsentrere ikke-kommersiell innførsel av kjæledyr fra tredjestater Arbeidsgruppen anbefaler at det foretas en forskriftsendring som skal sikre at den ikke-kommersielle innførselen av kjæledyr til Norge fra tredjestater kanaliseres over et fåtall innførselssteder. Aktuelle innførselssteder vil primært være Oslo lufthavn Gardermoen og Storskog der Mattilsynet har grensekontrollstasjoner/døgnvakt. I tillegg anbefaler gruppen at det blir tillatt å føre kjæledyr fra Svalbard inn via Tromsø. Kostnad: Etablering av innførselsfasiliteter, Tromsø: (0,5 årsverk) + etablering av tekniske fasiliteter (1 mill) Vaksinasjon mot sykdom i forbindelse med reise Vaksinasjon mot rabies er obligatorisk for hund, katt og ilder (med noen unntak). Videre anbefales vaksinasjon mot leptospirose hos hund som reiser til eller kommer fra land i Sør- og Øst-Europa og tredjestater. Leishmaniose hos hund er vanlig i Middelhavslandene. En ny vaksine er utviklet og kan anbefales dersom det gis åpning i regelverket for å vaksinere mot sykdommen. To alvorlige virussykdommer hos kanin (myxomatose og viral hemorrghagisk sykdom) forekommer ikke i Norge. Vaksinasjon kan anbefales for kaniner som reiser fra/tilbakeføres til Norge og for kaniner fra land i Europa og tredjestater der disse sykdommene er vanlige. For at det skal bli tillatt å vaksinere mot disse sykdommene her i landet kreves forskriftsendring. Side 17 av 25

18 Dyrevelferdskrav for innenlands omsetning og innførsel av kjæledyr Innenlands omsetning av kjæledyr er i liten grad regulert for å ivareta dyrevelferdshensyn. Gjennom å fastsette strengere regulering for innenlands omsetning vil en kanskje kunne legitimere fastsettelse av dyrevelferdsregler som kan hindre innførsel av kjæledyr fra «valpefabrikker» og andre virksomheter som holder dårlig dyrevelferdsstandard. Et land som har fastsatt ikke-diskriminerende dyrevelferdsregler for innenlands omsetning og innførsel av kjæledyr er Belgia. Arbeidsgruppen anbefaler at muligheten for å innføre liknende regler her i landet vurderes Vurdere søknad om tilleggsgarantier for visse sykdommer Direktiv 92/65/EØF åpner for at en EØS-stat, med bakgrunn i at den har et godkjent overvåknings- eller bekjempelsesprogram, kan få aksept for å kreve tilleggsgarantier for visse sykdommer ved kommersiell innførsel av dyr fra andre EØS-stater. En EØS-stat kan likevel ikke få aksept for å stille strengere krav ved innførsel fra andre EØS-stater enn de som gjelder for handel innenfor eget territorium. Sykdommene det kan godkjennes programmer/oppnås tilleggsgarantier for omfatter tuberkulose hos dyr av kattefamilien og myxomatose, viral hemorrhagisk sykdom og tularemi hos haredyr. Ingen EU-land har tilleggsgarantier etter direktiv 92/65/EØF. Av den grunn kan det være vanskelig å argumentere at Norge bør få det. Før Norge evt. kan søke om/få tilleggsgarantier må det etableres/godkjennes overvåkningsprogram for aktuelle sykdommer. Arbeidsgruppen foreslår at det bestilles en vurdering fra Veterinærinstituttet om hvilke sykdommer det kan være aktuelt å etablere overvåkningsprogram for med den hensikt å søke om tilleggsgarantier. Kostnad: Krav til dyrehelse og kontroll for ikke-kommersiell innførsel av fugler, kaniner og gnagere fra tredjestater En mer naturlig tolkning av gjeldende regelverk enn dagens tolkning, er at ikkekommersiell innførsel av kaniner, fugler og gnagere er tillatt uten noen krav. Norge oppfyller p.t. ikke forpliktelsen etter EØS-avtalen (forordning (EF) nr. 998/2003) til å sikre at ikke-kommersiell innførsel av disse og visse andre arter av kjæledyr fra tredjestater skjer over listeførte innførselssteder (gjelder 5 dyr) eller underlegges kravene og kontrollene som gjelder for import (gjelder > 5 dyr). Dette betinger en regelklargjøring Dyrehelsekrav for innenlands omsetning av kjæledyr Innenlands salg/omsetning av kjæledyr, herunder innførte dyr, er i liten grad regulert for å ivareta dyrehelsehensyn. Strengere regulering, f.eks. i form av krav om at dyrene skal være vaksinert eller testet for visse sykdommer, kan bidra til å forebygge smittespredning. Ulempen er at det vil påføre norske oppdrettere/dyreforretninger økte kostnader og kunne virke konkurransevridende til fordel for utenlandske oppdrettere/dyreforretninger. Med mindre kravene fastsettes for å oppnå tilleggsgarantier ved import, jf. punkt over, kan det derfor være bedre å oppfordre kjøpere og landsomfattende foreninger til å sette standarden for kvalitetsmessig omsetning av dyr. Side 18 av 25

19 Kapittel 7: Estimat av økonomisk ramme for forebyggende tiltak (beløp hele 1000 kr) Pkt. Tiltak Årsverk (ÅV) - lønn, overhead 1 Investeringer, tjenestekjøp m.v. Sum tiltak Styrket organisering av tilsynet Epidemiologiske risikovurderinger Cyber-tilsyn Registrering av tilsynsresultater Informasjon og kompetanseforbedring Workshop og internasjonalt samarbeid Regelendringer og tilsynstilpasninger nasjonalt Stikkprøvekontroller av kjæledyr fra Sverige Konsentrere ikke-kommersiell innførsel av kjæledyr fra tredjestater Vurdere søknad om tilleggsgarantier for visse sykdommer SUM Basert på en sjablong på kr pr. årsverk Side 19 av 25

20 Kapittel 8: Finansiering av tiltak. Gebyrer og avgifter 8.1. Matlovens hjemmelsgrunnlag I henhold til lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) 21 kan Mattilsynet gjennom forskrifter pålegge virksomheter å betale gebyr for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte ytelser, herunder utstedelse av attester og godkjenninger. Iht. 4 er definisjonen på virksomhet: «Ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner som foretar en hvilken som helst aktivitet som nevnt i 2 Saklig virkeområde, bortsett fra aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed.» Mattilsynets tilnærming har på generelt grunnlag vært at matloven ikke gir hjemmelsgrunnlag for å ilegge privatpersoner gebyr. Denne tilnærmingen gjelder også ifm. tilsyn, kontroll m.v. ved ikke-kommersiell innførsel av kjæledyr Finansiering Arbeidsgruppa har i forbindelse med denne utredningen vurdert kostnadsdekning for foreslåtte tiltak. En gebyrordning for de delene av tilsynet som foregår ved grensekontroll vil være en vesentlig administrativ byrde og det er nærliggende å anta at et slikt gebyr i seg selv vil kunne medføre at ytterligere grensepasseringer unndras tilsyn. Rapporten peker nettopp på at dette også i dag er en stor utfordring for tilsynet på området. Flere av de tiltakene som skisseres av arbeidsgruppa har dessuten et annet virkefelt enn den fysiske grensekontrollen. Dette tilsier at annen finansieringsform bør foretrekkes. En endring av Matloven for å gi hjemmelsgrunnlag for gebyrinnkreving fra privatpersoner vil ta vesentlig mer tid enn det som er rimelig for å iverksette effektive tiltak. På kort sikt vil det ikke være realistisk å kunne finansiere tiltak av noen størrelse kun gjennom gebyrer eller avgifter. Arbeidsgruppa anbefaler derfor at finansiering av foreslåtte tiltak skjer som en rammeendring for Mattilsynet gjennom innspill til NB. Side 20 av 25

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften)

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften) Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet [dato] med hjemmel i lov 19.

Detaljer

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124

Detaljer

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF)

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF) Utkast til forskrift om endring forskrift om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr, forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr,

Detaljer

8.5.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 998/2003. av 26. mai 2003

8.5.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 998/2003. av 26. mai 2003 Nr. 27/45 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 998/2003 2008/EØS/27/11 av 26. mai 2003 om kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og om endring av

Detaljer

Tilsynskampanje innførselkjæledyrkontroll 2012 Prosjekt Black dog Kristiansand havn

Tilsynskampanje innførselkjæledyrkontroll 2012 Prosjekt Black dog Kristiansand havn Tilsynskampanje innførselkjæledyrkontroll 2012 Prosjekt Black dog Kristiansand havn KRISTIANSAND, RAPPORT FRA PROSJEKTSGRUPPE MATTILSYNET, DISTRIKTSKONTORET FOR VEST-AGDER Sammendrag Mattilsynet, Distriktskontoret

Detaljer

I.9. Opprinnelsesregion Kode I.10. Bestemmelsesstat. I.13. Bestemmelsessted. Driftsenhet Virksomhet Godkjent organ. Adresse. Postnr. I.17.

I.9. Opprinnelsesregion Kode I.10. Bestemmelsesstat. I.13. Bestemmelsessted. Driftsenhet Virksomhet Godkjent organ. Adresse. Postnr. I.17. Del I: Opplysninger om forsendelsen DET EUROPEISKE FELLESSKAP/EØS Sertifikat til bruk ved handel innen EØS-området I.1. Avsender I.2. Sertifikatets referansenr. I.2.a Lokalt referansenr. I.3. Vedkommende

Detaljer

HØRING - ENDRING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV HUNDER, KATTER OG ILDERE

HØRING - ENDRING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV HUNDER, KATTER OG ILDERE Ugradert - Høringsinstanser, jf. vedlagt liste Deres ref: Vår ref: 2012/31174 Dato: 02.07.2012 Org.nr: 985 399 077 HØRING - ENDRING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV HUNDER, KATTER OG ILDERE

Detaljer

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer: Nr.45/00 07 RÅDSDIREKTIV 93/120/EF av 22. desember 1993 om endring av direktiv 90/539/EØF om krav til dyrehelse ved handel med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet og ved innførsel av fjørfe og rugeegg

Detaljer

26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 26. april 2007

26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 26. april 2007 Nr. 5/105 KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/5/10 av 26. april 2007 om endring av vedlegg E til rådsdirektiv 92/65/EØF slik at det omfatter ytterligere helsetiltak for handel med levende bier, og for å ajourføre

Detaljer

Høring av forslag til gjennomføring av ny biocidforordning (EU) nr. 528/2012 i norsk regelverk.

Høring av forslag til gjennomføring av ny biocidforordning (EU) nr. 528/2012 i norsk regelverk. Høring av forslag til gjennomføring av ny biocidforordning (EU) nr. 528/2012 i norsk regelverk. Biociddirektivet (98/8/EC), som er gjennomført i biocidforskriften, blir nå erstattet av biocidforordning

Detaljer

Vedlegg E. Frø (Art. 11)

Vedlegg E. Frø (Art. 11) Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 6 Vedlegg E. Frø (Art. 11) Artikkel

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1739/2005. av 21. oktober 2005. om fastsettelse av krav til dyrehelse ved forflytning av sirkusdyr mellom EØS-stater

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1739/2005. av 21. oktober 2005. om fastsettelse av krav til dyrehelse ved forflytning av sirkusdyr mellom EØS-stater KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1739/2005 av 21. oktober 2005 om fastsettelse av krav til dyrehelse ved forflytning av sirkusdyr mellom EØS-stater KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR 1 under henvisning

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004 Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 24.4.2008 KOMMISJONSVEDTAK 2008/EØS/22/33 av 15. juli 2004 om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF med hensyn til tilleggsgarantier for infeksiøs

Detaljer

Forordning (EF) nr. 561/ Artikkel Denne forordning får anvendelse på:

Forordning (EF) nr. 561/ Artikkel Denne forordning får anvendelse på: Forordning (EF) nr. 561/ 2006 Artikkel 2 1. Denne forordning får anvendelse på: a) godstransport på vei med kjøretøyer der største tillatte totalvekt, medregnet vekten av tilhenger eller semitrailer, overstiger

Detaljer

I.10. Bestemmelsesland. Postnr. I.17. Transportør. Adresse. I.22. Antall kolli. I.23. Forseglings- og containernummer

I.10. Bestemmelsesland. Postnr. I.17. Transportør. Adresse. I.22. Antall kolli. I.23. Forseglings- og containernummer Del I: Opplysninger om sendingen DEN EUROPEISKE UNION/EØS Sertifikat for handel innenfor EØS I.1. Avsender I.2. Sertifikatets referansenr. I.2.a. Lokalt referansenr. I.3. Vedkommende sentrale myndighet

Detaljer

En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland

En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland Oslo, 11.07.2018 En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland Sammendrag Denne foreløpige risikovurderingen estimerer risikoen forbundet med import av større

Detaljer

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012 Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige

Detaljer

Vedlegg F. Helsesertifikatmodeller for import av levende svin fra godkjente tredjestater.

Vedlegg F. Helsesertifikatmodeller for import av levende svin fra godkjente tredjestater. Vedlegg F. Helsesertifikatmodeller for import av levende svin fra godkjente tredjestater. Del 1 Modell: POR-X Jf. direktiv 2004/68/EF art. 7 litra e), art. 11 og art. 20, jf. vedtak 79/542/EØF, vedlegg

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa

Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa Side 2 av 25 Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa Helga R. Høgåsen, Inger Sofie Hamnes, Rebecca Davidson, Arve Lund Innhold 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 5 3. FAREIDENTIFISERING... 5

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 10. november 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 10. november 2010 Nr. 76/601 KOMMISJONSBESLUTNING 2015/EØS/76/73 av 10. november 2010 om endring av del 1 i vedlegg E til rådsdirektiv 92/65/EØF med hensyn til modellene for helsesertifikater for dyr fra driftsenheter [meddelt

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Fagseminar i Ålesund 10.september 2008 v/ Seniorrådgiver Rune T Knutzen Mattilsynet, Regionkontoret for Trøndelag, Møre

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 5. juni 2018 kl. 14.55 PDF-versjon 8. juni 2018 04.06.2018 nr. 804 Forskrift om endring

Detaljer

Oversikt over antatt EØS-relevante vedtatte EF-rettsakter mai 2005

Oversikt over antatt EØS-relevante vedtatte EF-rettsakter mai 2005 Oversikt over antatt EØS-relevante vedtatte EF-rettsakter mai 2005 Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel I Veterinære forhold 32003 D 0322 Kommisjonsvedtak 2003/322/EF av 12. mai 2003

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 12, 15, 16, 19 og

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Navn. Adresse Postnummer. I.3. Vedkommende sentrale myndighet. I.4. Vedkommende lokale myndighet. I.6. Nr. på tilhørende opprinnelige sertifikater

Navn. Adresse Postnummer. I.3. Vedkommende sentrale myndighet. I.4. Vedkommende lokale myndighet. I.6. Nr. på tilhørende opprinnelige sertifikater DEN EUROPEISKE UNION/EØS Sertifikat for handel innenfor EØS I.1. Avsender I.2. Sertifikatets referansenr. I.2.a. Lokalt referansenr. I.3. Vedkommende sentrale myndighet I.4. Vedkommende lokale myndighet

Detaljer

NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4

NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4 NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4 Commission Regulation (EC) No 1091/2005 of 12 July 2005 implementing Regulation (EC) No 2160/2003 of the European Parliament and of the Council as regards requirements

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 84/69 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING. av 21. oktober 2013

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 84/69 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING. av 21. oktober 2013 13.12.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 84/69 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING 2018/EØS/84/04 av 21. oktober 2013 om endring av del 1 i vedlegg E til rådsdirektiv 92/65/EØF

Detaljer

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006 Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006 2010/EØS/67/14 av 31. juli 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003

Detaljer

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Deres ref: Vår ref: 2015/202349 Dato: 25.06.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Det foreslås å innføre meldings og varslingsplikt

Detaljer

Ingrid Melkild, fagsjef Mattrygghet, Nortura Trygg mat og samfunnsansvar

Ingrid Melkild, fagsjef Mattrygghet, Nortura Trygg mat og samfunnsansvar Snart 20 år med veterinæravtalen: hva har skjedd med dyrehelse og mattrygghet? Ingrid Melkild, fagsjef Mattrygghet, Nortura Trygg mat og samfunnsansvar Disposisjon 1. Hva ble endret? 2. Hva trodde man

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF. av 17. november 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF. av 17. november 2003 24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 22/197 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF 2008/EØS/22/38 av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer,

Detaljer

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999 Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 17.1.2002 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/37 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING. av 17. februar 2012

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/37 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING. av 17. februar 2012 27.4.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/37 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING 2017/EØS/26/07 av 17. februar 2012 om endring av vedlegg E til rådsdirektiv 92/65/EØF med hensyn

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

Samarbeid med landbruksforvaltningen. KOLA VIKEN - samling 04.11.2015.

Samarbeid med landbruksforvaltningen. KOLA VIKEN - samling 04.11.2015. MATTILSYNET 2015 DET MODERNE MATTILSYNET Samarbeid med landbruksforvaltningen. KOLA VIKEN - samling 04.11.2015. Avdelingssjef Jan Egil Aronsen, Avdeling Telemark Seniorrådgiver Øivind Gaden, Stab Region

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

veterinær Norsk tidsskrift Import av gatehunder EU endrer regelverket for kjøttkontroll Portrettet: Veterinærtjenesten i forsvaret betydelig styrket

veterinær Norsk tidsskrift Import av gatehunder EU endrer regelverket for kjøttkontroll Portrettet: Veterinærtjenesten i forsvaret betydelig styrket veterinær Norsk tidsskrift NUMMER 8/2013 125. ÅRGANG Import av gatehunder side 483 EU endrer regelverket for kjøttkontroll side 512 Portrettet: Veterinærtjenesten i forsvaret betydelig styrket side 524

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

Rapport fra møte i EU- kommisjonens arbeidsgruppe for TSE. Seksjon biologisk mattrygghet 13-10-2014

Rapport fra møte i EU- kommisjonens arbeidsgruppe for TSE. Seksjon biologisk mattrygghet 13-10-2014 Rapport fra møte i EU- kommisjonens arbeidsgruppe for TSE Seksjon biologisk mattrygghet 13-10-2014 Forum: DG Health and Consumer Protection/E2 Sted og tid: Brussel, Centre Borschette, Rue Froissart 36

Detaljer

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Høringsnotat nytt regelverk på securityområdet

Høringsnotat nytt regelverk på securityområdet Publisert på Luftfartstilsynets hjemmeside Vår saksbehandler: Åsa Markhus Telefon direkte: 98261811 Vår dato: 5. mars 2013 Vår referanse: 201300864-2/505/AAM Deres dato: Deres referanse: Høringsnotat nytt

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Forskrift om endring av førerkortforskriften

Forskrift om endring av førerkortforskriften Forskrift om endring av førerkortforskriften Fastsatt av Vegdirektoratet...med hjemmel i vegtrafikklov18. juni 1965 nr. 4 24, 28, 30, og 43 jf. delegeringsvedtak 17. mars 1967 nr. 3462 og delegeringsvedtak

Detaljer

På vegne av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører Mattilsynet høring av utkast til:

På vegne av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører Mattilsynet høring av utkast til: Til høringsinstanser, jf. vedlagt liste Deres ref: Vår ref: 2014/11073 Dato: 15.09.2014 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM IKKE-KOMMERSIELL FORFLYTNING AV KJÆLEDYR OG ENDRING OG OPPHEVING

Detaljer

På vegne av Helse- og omsorgsdepartementet sender Mattilsynet utkast til ny forskrift om

På vegne av Helse- og omsorgsdepartementet sender Mattilsynet utkast til ny forskrift om Deres ref: Vår ref: 2013/45734 Dato: 1. Oktober 2013 Org.nr: 985 399 077 HØRING - UTKAST TIL NY ATP-FORSKRIFT FORSKRIFT OM INTERNASJONAL FRAKT AV BEDERVELIGE MATVARER OG OM SPESIALUTSTYR TIL BRUK FOR SLIK

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet. Postboks 8090 Dep 0030 OSLO. Nærings- og fiskeridepartementet 0032 OSLO

Landbruks- og matdepartementet. Postboks 8090 Dep 0030 OSLO. Nærings- og fiskeridepartementet 0032 OSLO Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 2014/11073 Dato: 04.05.2016 Org.nr: 985 399 077 Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO OVERSENDELSE

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 12. juli 2019 kl. 14.45 PDF-versjon 25. juli 2019 11.07.2019 nr. 1001 Forskrift om endring

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

NOR/309R0789.00T OJ L 227/09, p. 3-6

NOR/309R0789.00T OJ L 227/09, p. 3-6 NOR/309R0789.00T OJ L 227/09, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EC) No 789/2009 of 28 August 2009 amending Regulation (EC) No 1266/2007 as regards protection against attacks by vectors and minimum requirements

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. august 2007

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. august 2007 Nr. 38/9 KOMMISJONSVEDTAK 2013/EØS/38/04 av 21. august 2007 om endring av vedtak 2004/558/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF med hensyn til tilleggsgarantier for infeksiøs bovin rhinotrakeitt

Detaljer

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER Det finnes vaksiner mot enkelte andre sykdommer hos hund, blant annet infeksjon med: soppen Microsporum canis som forårsaker hudutslett (ringorm) coronavirus som forårsaker

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Nr. 54/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2011. av 1. juli 2011

Nr. 54/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2011. av 1. juli 2011 Nr. 54/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.10.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2011 2011/EØS/54/02 av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære

Detaljer

Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse

Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse Antall benyttede forsøksdyr, 2012, innrapportert til FDU Fremstillingen er utelukkende basert på de innrapporterte tall og disse er ikke kvalitetssikret av FDU 2012 1. Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse

Detaljer

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.02.2016 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett (1) Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket: a. i vesentlig

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Utfordringer og risiko forbundet med anskaffelse av legemidler på godkjenningsfritak

Utfordringer og risiko forbundet med anskaffelse av legemidler på godkjenningsfritak Utfordringer og risiko forbundet med anskaffelse av legemidler på godkjenningsfritak Line Saxegaard Legemiddelinspektør Statens legemiddelverk Juni 2016 Tema for presentasjonen: Kort om avdeling for tilsyn

Detaljer

SVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS

SVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Else Marie Stenevik Djupevåg Postboks 8090 Dep Telefon: 47669548 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 15/16727 Deres referanse: 15/5674 Vår

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006 Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.2 nr. 27 (forordning (EF) nr. 546/2006) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

Følgende høringsinstanser har uttalt seg:

Følgende høringsinstanser har uttalt seg: SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM IKKE-KOMMERSIELL FORFLYTNING AV KJÆLEDYR OG UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING OG OPPHEVING AV VISSE FORSKRIFTER SOM OMFATTER IMPORT

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I ARBEIDSMILJØLOVEN 1-2 OG FORSKRIFT AV 21. FEBRUAR 1986 NR. 540 OM ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDERVERN M.V. FOR SIVIL LUFTFART

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I ARBEIDSMILJØLOVEN 1-2 OG FORSKRIFT AV 21. FEBRUAR 1986 NR. 540 OM ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDERVERN M.V. FOR SIVIL LUFTFART VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.02.2011 2008/41698 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Trude Norevik 97 56 34 13 Tonje K. Vangen 40 24 12 05 Harald Sletten 91 76 98 04 Høringsinstanser HØRING - FORSLAG

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0613.fral OJ L 173/13, p. 34-37 COMMISSION REGULATION (EU) No 613/2013 of 25 June 2013 amending Regulation (EC) No 1451/2007 as regards additional active substances of biocidal products to be examined

Detaljer

Januar 2011. Forbrukerombudets veiledning om markedsføring av eiendomsmeglertjenester

Januar 2011. Forbrukerombudets veiledning om markedsføring av eiendomsmeglertjenester Januar 2011 Forbrukerombudets veiledning om markedsføring av eiendomsmeglertjenester 1 2 1 Innledning og rettslig grunnlag 4 1.1 Bakgrunn og formål 4 1.2 Lovgrunnlag 4 1.3 Forhold til tidligere praksis

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet 8. Beredskapsplan for studenter i utlandet Opprette 22.10.13 marhu/sist oppdatert 09.01.2015 HEBJ Beredskapsplanen gjelder for UiB-studenter som oppholder seg i utlandet, og skal gjøre utenlandsopphold

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Redning og bergingsforsikring PS602

Redning og bergingsforsikring PS602 Redning og bergingsforsikring PS602 I samarbeid med Protector Forsikring Gyldig fra 2015-06-09 Innledning Forsikringstakeren er GoMore ApS, nedenfor kalt GoMore, som driver websiden gomore.no Bileieren

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005. av 8. juli 2005. om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005. av 8. juli 2005. om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005 av 8. juli 2005 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske

Detaljer

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006)

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) Besl. O. nr. 37 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37 Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) År 2006 den 5. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier hos sau og geit samt

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 2001/EØS/13/01 I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 13 9. årgang 7.3.2002 EØS-komiteens beslutning nr. 141/2001

Detaljer

Svar - Innføring av EETS - høring

Svar - Innføring av EETS - høring Saknr. 14/7655-2 Saksbehandler: Rune Hoff Svar - Innføring av EETS - høring Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende som Hedmark fylkeskommunes uttalelse til høringen: Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Høringsnotat. Gebyr for registrering av homøopatiske legemidler. 1 Innledning

Høringsnotat. Gebyr for registrering av homøopatiske legemidler. 1 Innledning Høringsnotat Gebyr for registrering av homøopatiske legemidler 1 Innledning Alle industritilvirkede legemidler skal ha markedsføringstillatelse (MT) før de plasseres på markedet i Norge. Kravet til MT

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer