Fylkesutvalet Fylkestinget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "12.11.2012 Fylkesutvalet. 27.11.2012 Fylkestinget 11.12.2012"

Transkript

1 1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato U-155/12 Hovudutvala Fylkesutvalet Fylkestinget Økonomiplan med budsjett for 2013 Fylkesrådmannen legg med dette fram for hovudutvala og fylkesutvalet framlegg til økonomiplan med budsjett for 2013, jf. vedlegg. Vi viser elles til eigen kortversjon som er sendt ut. Kortversjonen gir ein presentasjon av hovudelementa i økonomiplanframlegget. Heile framlegget og kortversjonen er dessutan lagt ut på internett på Møre og Romsdal fylkeskommunes eiga webside: Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtek fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Budsjettet for 2013 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 3 419,7 mill. kroner, som blir disponert til følgjande formål: netto finansutgifter 166,7 mill. kroner netto avsetjingar -44,6 mill. kroner overført til investeringsbudsjettet 114,7 mill. kroner til drifta 3 183,0 mill. kroner 3. Det blir vedteke slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter i 2013-kroner for åra : (i 1000 kroner) Netto driftsutgifter Fellesutgifter og utg. til fordeling Politisk verksemd Stabsfunksjonar Reservepost Vidaregående opplæring Fagskolane i Møre og Romsdal Tannhelsetenester Kulturtenester Regional- og næringsutvikling Samferdselstenester Sentrale kontrollorgan Sum driftsrammer

2 2 4. Fylkestinget pålegg kvar budsjettansvarleg instans i Møre og Romsdal fylkeskommune å leggje opp drifta i 2013 innanfor dei budsjettrammer fylkestinget har vedteke og innrette drifta etter dette frå byrjinga av året. 5. Fylkestinget vedtek slike investeringar for åra : (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT Sum Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 3,3 0,5 0,5 0,5 4,8 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 18,3 15,5 15,5 15,5 64,8 Utstyr/universell utforming/pedagogisk ombygging 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 37,0 40, ,0 Kristiansund vgs, bygg 04 1,0 14,0 15,0-30,0 Kristiansund vgs, bygg 10 truckhall 7, ,0 Kristiansund vgs, bygg 10 opprusting 7, ,0 Ålesund vgs, Volsdalsberga 21,5 5,0 5,0 80,0 111,5 Romsdal vgs, byggetrinn 2 8,0 80,0 80,0 80,0 248,0 Molde vgs, byggetrinn 2 5,0 40,0 80,0 34,0 159,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 15,0 15, ,0 Haram vgs, opprustning 2,0 15,0 18,0-35,0 Gjermundnes, ridehall 4, ,0 Gjermundnes vgs - 1,0 1,0 15,0 17,0 Sum utdanning 120,5 223,0 212,0 222,0 777,5 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 1,0 5,0 3,0 3,0 12,0 Sum tannhelse 3,0 7,0 5,0 5,0 20,0 Ruteinformasjon 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Elektronisk billettering 2,0 1, ,0 Transportadministrasjon 1, ,0 Sanntidsinformasjon 3,5 7,0 1,0-11,5 Fylkesvegar 400,0 215,0 99,8 96,7 811,4 Fylkesvegar- Nordøyvegen 74,9 230,4 587,5 691, ,0 Rassikring fylkesvegar 90,9 2, ,9 Sum samferdsel 573,3 456,4 689,3 788, ,8 SUM INVESTERINGAR 715,1 701,9 921,8 1031, ,1 6. Fylkestinget vedtek å ta opp 536,2 mill. kroner i lån i 2013 med ei avdragstid på 30 år. 7. Fylkesordføraren si godtgjersle blir fastsett til 100 prosent av fylkesrådmannen si løn for budsjettåret 2013.

3 3 8. Når det av fylkeskommunens midlar eller midlar fylkeskommunen står som formidlar av, blir ytt tilskott mv. til offentleg og privat verksemd som elles ikkje er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikkje anna er fastsett, overfor mottakaren takast atterhald om at den som yter tilskottet mv. eller fylkesrevisjonen, skal ha høve til å setje i verk kontroll med at midlane blir brukt etter føresetnadene. 9. Fylkesutvalet får fullmakt til å gjere dei endringane i budsjettet som må til for å ta omsyn til lover, reglar, overordna vedtak og tariffavtalar som ein ikkje har hatt kjennskap til ved utarbeidinga og behandlinga av budsjettet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Willy J. Loftheim ass. fylkesrådmann Vedlegg 1 Økonomiplan med budsjett for Utskrift av sak KO-32/12 Økonomiplan for med budsjett for 2013 for Sentrale kontrollorgan

4 INNHALD 1 INNLEIING 1.1 Utfordringar Sentrale problemstillingar 4 2 OPPSUMMERING OG TALDEL 2.1 Balansering av økonomiplanen Kort oppsummering av framlegget Hovudtal Taldelen av framlegget 9 3 INNTEKTER 3.1 Frie inntekter Finansinntekter 21 4 LØNS- OG PRISVEKST, PENSJONSUTGIFTER OG BUDSJETTRESERVAR 4.1 Løns- og prisføresetnader Pensjonspremiar Budsjettreservar 23 5 HOVUDMÅL 5.1 Fylkesplan 24 6 ØKONOMISK STRATEGI 6.1 Status ved inngangen til økonomiplanperioden Dei økonomiske utsiktene framover Profilen i framlegget Hovudoversikt Kort om driftsrammene Kort om investeringane Tiltak for å få balanse 33 7 INVESTERINGAR OG FINANSIERING 7.1 Framlegg til investeringar Dei enkelte investeringsprosjekt Kjøp av aksjar Forskottering av riksvegar Kapitalinnskott i KLP Utlån til Såkornfondet Finansiering av investeringsbudsjettet Tilbakebetaling av forskotteringar av fylkesvegar Låneopptak 53 8 FINANSIERINGSUTGIFTER OG GJELD 8.1 Lånegjeld Rente- og avdragsutgifter 55

5 9 FOND 9.1 Generelt Avsetning og bruk Utviklinga i fondsmidlane OVERFØRINGAR TIL INVESTERINGSBUDSJETTET GENERELT OM DRIFTSRAMMENE SENTRALE STYRINGSORGAN OG FELLESUTGIFTER UTDANNING TANNHELSE KULTUR REGIONAL- OG NÆRINGSUTVIKLING SAMFERDSEL SENTRALE KONTROLLORGAN 135

6 4 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT INNLEIING 1.1 UTFORDRINGAR Møre og Romsdal er ein vekstkraftig region, og skal utviklast vidare. Vår utfordring er å sikre livsgrunnlag og trivsel. Satsingsområde for å oppnå dette er kultur, kompetanse og verdiskaping. Vårt verkemiddel er å bidra med kompetanse og ulike andre verkemiddel i partnarskap med kommunar, næringsliv og organisasjonar i fylket, og legitimitet til å tale fylkets sak overfor sentrale styresmakter. 1.2 SENTRALE PROBLEMSTILLINGAR Den økonomiske situasjonen for fylkeskommunen har følgjande sentrale problemstillingar: I løpet av økonomiplanperioden vil ein vesentleg del av driftsfonda vere oppbrukte. Framover er ei av dei sentrale utfordringane for å kunne oppretthalde gode tenester i heile den fylkeskommunale drifta, å kunne rekruttere og halde på motivert og kompetent arbeidskraft. Innrettinga i økonomiplanarbeidet må ta omsyn til dette. Frå 2003 er avdragstida på lån auka frå 11 til 30 år. Samtidig vil vi ved utgangen av 2013 ha ei lånegjeld som er ca. 5 gonger større enn ved utgangen av Noko av auken kan forklarast med utvida ansvar for fylkesvegar. Låneopptaka som blir gjort no, låser fylkeskommunens økonomi for 30 år framover. I dette framlegget til økonomiplan aukar lånegjelda frå 3,118 mrd. kroner ved utgangen av 2012 til 4,488 mrd. kroner ved utgangen av 2016, dvs. ein auke på 44 %. Samtidig vil netto finansutgifter auke frå 132 mill. kroner i 2012 til 257 mill. kroner i Fylkeskommunen har rammebudsjettering. Det betyr at verksemder/sektorar etter ei vurdering får med seg innsparingar i forhold til årsbudsjett og må ta inn meirforbruk. Samtidig framstår oppsparte midlar over fleire år som ein vesentleg del av årsresultatet. Av årsresultatet er det generelt hovudsakleg meirinntekter på fellesinntektene som kan brukast til å støtte drifta seinare år.

7 5 2 OPPSUMMERING OG TALDEL 2.1 BALANSERING AV ØKONOMIPLANEN Møre og Romsdal fylkeskommune har ei rekkje år hatt positive driftsresultat og økonomiplanar i balanse. Det handlingsrommet ein har hatt dei seinare åra er i stor grad eit resultat av auka rammeoverføringar frå staten samt god økonomistyring i heile organisasjonen. Det er imidlertid òg gjort vedtak som har medverka til at drifts- og investeringsnivået har vore halde svært høgt dei siste åra, og utan at dette er fundert på den årlege tilgangen på driftsinntekter. Dette er vedtak som mellom anna omfattar utviding av avdragstida på låna frå 11 år til 30 år og bruk av kapitalfondet og dei andre frie fonda i vesentleg grad. Ved behandlinga av gjeldande økonomiplan (for ) vart det gjort vedtak om å høgde drifts- og investeringsnivået, noko som auka utgiftsnivået ytterlegare. Dei auka driftsrammene som har dei største økonomiske konsekvensane, er i hovudsak knytt til vidaregåande opplæring, fagskolar og samferdselssektoren. Det auka utgiftsnivået har ført til at vi i dette framlegget for åra har foreslått bruk av driftsfondsmidlar alle åra for å få balanse. I løpet av perioden brukar fylkeskommunen over 30 % av fonda ein har. Ein slik økonomisk situasjon er ikkje berekraftig på sikt. Fortsett ein på denne måten framover vil fonda vere oppbrukte om relativ kort tid. Når fonda er oppbrukte blir ein tvinga til å gjere smertefulle kutt i driftsnivået. 2.2 KORT OPPSUMMERING AV FRAMLEGGET Møre og Romsdal fylkeskommune vil i økonomiplanperioden ha satsingsområde på investeringar i vegprosjekt, opprusting og nybygg til skolesektoren, kulturtiltak og ein del andre utviklingstiltak. Vi forventar eit meirforbruk (driftsunderskott) på om lag 20 mill. kroner i I høve til nivået på dei frie inntektene i 2012 etter årsprognosen pr , inneber regjeringas framlegg til statsbudsjett 2013 ein realvekst for 2013 på 7 mill. kroner eller 0,2 %. I vårt framlegg er det foreslått følgjande investeringar på til saman mill. kroner i økonomiplanperioden (inkl. moms):

8 6 INVESTERINGSPROSJEKT (i mill. kroner) Sum Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 3,3 0,5 0,5 0,5 4,8 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 18,3 15,5 15,5 15,5 64,8 Utstyr/universell utforming/pedagogisk ombygging 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 37,0 40, ,0 Kristiansund vgs, bygg 04 1,0 14,0 15,0-30,0 Kristiansund vgs, bygg 10 truckhall 7, ,0 Kristiansund vgs, bygg 10 opprusting 7, ,0 Ålesund vgs, Volsdalsberga 21,5 5,0 5,0 80,0 111,5 Romsdal vgs, byggetrinn 2 8,0 80,0 80,0 80,0 248,0 Molde vgs, byggetrinn 2 5,0 40,0 80,0 34,0 159,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 15,0 15, ,0 Haram vgs, opprustning 2,0 15,0 18,0-35,0 Gjermundnes, ridehall 4, ,0 Gjermundnes vgs - 1,0 1,0 15,0 17,0 Sum utdanning 120,5 223,0 212,0 222,0 777,5 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 1,0 5,0 3,0 3,0 12,0 Sum tannhelse 3,0 7,0 5,0 5,0 20,0 Ruteinformasjon 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Elektronisk billettering 2,0 1, ,0 Transportadministrasjon 1, ,0 Sanntidsinformasjon 3,5 7,0 1,0-11,5 Fylkesvegar 400,0 215,0 99,8 96,7 811,4 Fylkesvegar- Nordøyvegen 74,9 230,4 587,5 691, ,0 Rassikring fylkesvegar 90,9 2, ,9 Sum samferdsel 573,3 456,4 689,3 788, ,8 SUM INVESTERINGAR 715,1 701,9 921,8 1031, ,1 Fylkeskommunen vil etter dette ha ei lånegjeld på heile mill. kroner ved utgangen av Dette er ein auke på mill. kroner samanlikna med utgangen av Fylkesrådmannen er uroa over utviklinga av lånegjelda. Dagens investeringsnivå bind opp vesentlege driftsmidlar for å kunne nedbetale lånegjelda, jf. kapittel 8. Dessutan er fylkeskommunen med ei så stor lånegjeld svært utsett ved ein renteauke.

9 7 Dei inntekter, driftsrammer og investeringsrammer som er lagt til grunn i framlegget, resulterer i slik ubalanse (-= til gode/+= ubalanse): År mill. kr , , , ,8 Sum 161,8 Dette betyr at det drifts- og investeringsnivået som vi gjer framlegg om, er for høgt i høve til forventa inntekter. Samla ubalanse for åra er på 161,8 mill. kroner, dvs. på 40,5 mill. kroner i gjennomsnitt pr. år. Vi har fått framlegget i balanse ved netto bruk av driftsfondsmidlar: mill. kr Saldo på driftsfond pr ,7 År , , , ,8 Saldo på driftsfond pr ,9 Netto bruk av driftsfondsmidlar i framlegget er 161,8 mill. kroner. Sjølv om dette framlegget er i balanse, konstaterer vi at drifts- og investeringsnivået i fylkeskommunen er høgare enn det dei framtidige inntektene er i stand til å bere. I 2016 vil det stå igjen 164,9 mill. kroner i driftsfondsmidlar. Konklusjon Investeringsnivå og låneopptak er større enn dei løpande inntektene kan bere. Medan inntektene og driftsutgiftene har hatt ei nokolunde normal utvikling med ein mindre auke frå eit år til neste, har dei årlege utgiftene til renter og avdrag auka kraftig år for år, og etter dette framlegget vil denne utviklinga berre akselerere i åra som kjem. Medan fylkeskommunen i 2010 brukte 4,8 % av sine frie inntekter til å dekkje renter og avdrag, vil fylkeskommunen etter dette framlegget måtte bruke nesten dobbelt så mykje (8,3 %) i Og når samla drifts- og investeringsnivå er høgare enn det inntektene er i stand til å bere, må ein bruke av fondsreservane for å få balanse. På denne måten blir det økonomiske handlingsrommet redusert år for år. Denne utviklinga er ikkje økonomisk berekraftig.

10 8 2.3 HOVUDTAL mill. kroner Økonomiske hovudtal Framlegg 2013 Framlegg 2016 %-vekst Frie inntekter (skatt og statleg rammetilskot m.m.) 3 419, ,6 5,5 Sektoranes netto driftsutgifter 3 183, ,6-0,3 Brutto driftsresultat 236,7 434,9 83,8 Brutto rente- og avdragsutgifter 207,9 300,7 44,6 Brutto finansinntekter 41,3 43,3 4,8 Netto driftsresultat 70,1 177,5 153,2 Netto avsetningar -44,6-29,8-33,2 Brutto investeringar 715,1 1031,4 44,2 Låneopptak 516,0 640,0 24,0 Anna finansiering investeringar 199,1 391,4 96,6 Budsjettframlegget for 2013 blir lagt fram med 3 419,7 mill. kroner i frie inntekter. Saman med brutto finansinntekter på 41,3 mill. kroner går desse inntektene med til dekning av netto driftsutgifter i sektorane med 3 183,0 mill. kroner, brutto rente- og avdragsutgifter med 207,9 mill. kroner (som gir rom for ei brutto investering på 715,1 mill. kroner).

11 9

12 10

13 11

14 12

15 13

16 14

17 15

18 16

19 17 3 INNTEKTER 3.1 FRIE INNTEKTER Innleiing Frie inntekter er samansett av skatteinntekter, statleg rammetilskot, momskompensasjon frå investeringar, rentekompensasjon for investeringar i skoleanlegg, rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet og overskott av konsesjonskraftinntekter Skatteinntekter og statleg rammetilskot Fylkeskommunens skatteinntekter og det statlege rammetilskotet utgjer hovuddelen av fylkeskommunens inntekter. Staten ser på desse inntektene og andre frie inntekter samla når inntektsrammene for kommunesektoren blir fastsett. I tillegg er det ei nær kopling mellom skatteinntektsnivået og rammetilskotet ved at alle fylkeskommunane er garantert ei minsteinntekt per innbyggjar. I høve til nivået på dei frie inntektene i 2012 etter årsprognosen per inneber regjeringas framlegg til statsbudsjett ein realvekst for 2013 på 7 mill. kroner eller 0,2 %. Vi har også stipulert frie inntekter for åra Vi har då lagt inn ein forventa realvekst på 1,25 % per år. Skatteinntekter Det kan gjevast følgjande oversikt over føresette endringar i skatteinntektene: (i mill. kroner) Skatteinntekter Rekneskap 2011 Budsjett 2012 Økonomiplan Budsjett Vår planleggingsstrategi inneber at det blir budsjettert med ein auke i skatteinngangen i samsvar med føresetnadene i regjeringas økonomiske opplegg for kommunesektoren. Som følgje av løpande inntektsutjamning kan vi ved budsjetteringa ikkje sjå på fylkesskatten isolert, men må sjå på summen av skatt og det inntektsutjamnande tilskotet (som er ein del av rammetilskotet). Denne summen vil endre seg lite same korleis utviklinga i fylkeskommunens eigne skatteinntekter vil bli. Det er utviklinga av skatteinntektene for fylkeskommunane samla som vil vere avgjerande for kor stor summen av skatteinntekter og inntektsutjamnande tilskot for vår fylkeskommune skal bli. KS har ein prognosemodell for berekning av skatt og statleg rammetilskot for den enkelte fylkeskommune med utgangspunkt i oppdaterte kriterium i inntektssystemet, skatteinntekter i prosent av landsgjennomsnittet og dei inntektsføresetnader som ligg i regjeringas framlegg til statsbudsjett. Berekningane i KS-modellen, som vårt framlegg er basert på, viser for Møre og Romsdal fylkeskommune eit skatteanslag for 2013 på 1,245 mrd. kroner.

20 18 Statleg rammetilskot Rammetilskotet frå staten er samansett av tre komponentar: Eit utgiftsutjamnande tilskot (innbyggjartilskot) som jamnar ut berekna forskjellar i kostnader ved tenesteproduksjonen mellom fylkeskommunane. Eit skjønstilskot som Kommunal- og regionaldepartementet gjer seg bruk av for å korrigere for utilsikta effektar av inntektssystemet, supplere utgiftsutjamninga og motverke ekstraordinær forverring i ein fylkeskommunes økonomi. Eit inntektsutjamnande tilskot som jamnar ut forskjellar i skatteinntekter pr. innbyggjar. Fylkeskommunane vil bli kompensert med 90 % av forskjellen mellom eigen skatt pr. innbyggjar og 120 % av landsgjennomsnittet. Det samla rammetilskotet til Møre og Romsdal fylkeskommune for 2013 er i regjeringas framlegg til statsbudsjett sett til 1,932 mrd. kroner ekskl. det inntektsutjamnande tilskotet. Grunnen til at det inntektsutjamnande tilskotet ikkje er medteke i framlegget til statsbudsjett, er at inntektsutjamninga blir utrekna fortløpande gjennom året. Dette medfører at det ikkje er mogleg å berekne nøyaktig tilskotet til den enkelte fylkeskommune på førehand. Det faktiske tilskotet for år 2013 vil først vere klart i februar Det inntektsutjamnande tilskotet for 2013 som KS har berekna i sin prognosemodell, er på 87 mill. kroner. Når vi legg til dette beløpet, blir rammetilskotet inkl. det inntektsutjamnande tilskotet på 2,019 mrd. kroner. Oppsummering Som oppsummering kan vi setje opp slikt oversyn over forventa statleg rammetilskot i 2013: (i mill. kroner) Rammetilskot ekskl. inntektsutjamnande tilskot slik det går fram av regjeringas budsjettframlegg for Inntektsutjamnande tilskot 87 Forventa rammetilskot Det kan gjevast følgjande oversikt over stipulert forventa statlege rammetilskot i perioden: Rekneskap 2011 Budsjett 2012 Økonomiplan (i mill. kroner) Budsjett Statleg rammetilskot Sum skatt og statleg rammetilskot Ut frå anslaga ovanfor for skatteinntekter og rammetilskot legg fylkesrådmannen til grunn følgjande nivå på frie inntekter i :

21 19 Skatteinntekter Statleg rammetilskot Sum Rekneskap 2011 Budsjett 2012 (i mill. kroner) Økonomiplan Budsjett Momskompensasjon frå investeringar Investeringane er ført opp brutto, dvs. inkl. moms, i investeringsbudsjettet. Staten kompenserer den utgifta fylkeskommunen har til moms. Fram til 2010 kunne fylkeskommunen disponere momskompensasjonen fritt både til drift og investering. Frå 2010 vart dette stramma inn, og i ein overgangsperiode frå 2010 til 2014 blir det for kvart år strammare føringar på kor stor del av momskompensasjonen som må overførast til investeringsbudsjettet. I 2013 blir 20 % av denne inntekta lagt inn i driftsbudsjettet. Frå 2014 vil all momskompensasjon for investeringar bli overført til investeringsbudsjettet. Vi har ført opp følgjande beløp: Momskompensasjon frå investeringar Rekneskap 2011 Budsjett 2012 Økonomiplan (i mill. kroner) Budsjett Som ein del av regjeringa sitt skatteopplegg for 2013 i statsbudsjettet er det føreslege å oppheve meirverdiavgiftsfritaka for omsetning av tenester som gjelder offentleg veg og baneanlegg frå 1. januar Innføring av meirverdiavgift på tenester til offentleg veg vil gi økte meirverdiavgiftskostnader for kommunar og fylkeskommunar som dei blir kompensert for gjennom momskompensasjonsordninga. I dette framlegget til økonomiplan for er meirverdiavgifta på investeringane til fylkesveg auka med om lag 16 %. Dette utgjer totalt ein auke på om lag 325 mill. kroner for perioden Denne auka i kostnadsnivået er motsvara av ei tilsvarande auke på inntektssida, dvs. i momskompensasjonen frå fylkesveginvesteringane. Kompensasjonen blir i dette framlegget overført til investeringsbudsjettet i det omfang som budsjett- og rekneskapsforskriftene krev (jf. avsnitt 10.1), og brukt til delvis finansiering av dei investeringsprosjekta som genererer kompensasjonen. Resten av kompensasjonen, 26 mill. kroner, blir brukt som eit av tiltaka for å få balanse i driftsbudsjettet Rentekompensasjon for skoleanlegg Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2002 ei statleg finansieringsordning der kommunar og fylkeskommunar får kompensert renteutgifter knytt til nybygg og utbetring av skoleanlegg innanfor ei total låneramme for ordninga på 15 mrd. kroner. Møre og Romsdal fylkeskommunes del av dei 15 mrd. kronene er 191 mill. kroner. Berekningsgrunnlaget for rentekompensasjonen er dei godkjente investeringar i dei enkelte prosjekt, avgrensa oppover til investeringsramma til den enkelte kommune og fylkeskommune. Kompensasjonen utgjer renter rekna ut på grunnlag av eit serielån i Husbanken med 20 års løpetid inklusiv 5 års avdragsfri periode, og med den til ei kvar tid gjeldande flytande rente.

22 20 Investeringsramma for ordninga, som vart innført for , vart oppfylt og fullt fasa inn allereie i I statsbudsjettet for 2009 vedtok Stortinget ei ny, identisk ordning over 8 år frå 2009 ( ) med ei total låneramme på nye 15 mrd. kroner. Det er lagt opp til at 2 mrd. kroner blir fasa inn kvart av åra i denne 8-årsperioden. I dette framlegget er det ført opp forventa rentekompensasjon både etter gamal og ny ordning, og då med følgjande beløp: Rentekompensasjon for skoleanlegg Rekneskap 2011 Budsjett 2012 Økonomiplan (i mill. kroner) Budsjett ,300 6,556 7,081 6,826 6,320 5, Rentekompensasjon for investeringar i fylkesnettet I samband med at fylkeskommunane tok over ansvaret for nye fylkesvegar og nye fylkesvegferjer frå innførte Stortinget ei rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkeskommunane. Dette må m.a. sjåast på bakgrunn av at årlege rammer gjennom rammetilskotsordninga kan bli for små i forhold til at fylkeskommunane står overfor utfordringar knytt til rasjonell framdrift for store investeringstiltak på fylkesvegnettet eller i kollektivtransporten. Denne rentekompensasjonsordninga er stort sett lagt opp tilsvarande ordninga for skoleanlegg. Det er lagt til grunn ei årleg låneramme på 2 mrd. kroner for perioden Dette utgjer for Møre og Romsdal fylkeskommune ei låneramme på 1,3 mrd. kroner totalt for perioden. Fylkeskommunane kan på grunnlag av godkjent ramme for rentekompensasjon søkje om utbetaling av rentekompensasjon innanfor kvart år. Vi har ført opp ein rentekompensasjon til Møre og Romsdal fylkeskommune ut frå ei stipulert årleg investeringsramme på 131 mill. kroner. (i mill. kroner) Rentekompensasjon for fylkesvegar Rekneskap 2011 Budsjett 2012 Økonomiplan Budsjett ,400 9,900 9,170 11,790 14,323 16,768 Det er føresett at den rentekompensasjonen som fylkeskommunen får utbetalt, blir inntektsført i driftsbudsjettet og at tilsvarande beløp blir sett av til eit fond som skal brukast som ein del av finansieringen av Nordøyvegen.

23 Overskott av konsesjonskraftinntekter Det er førebels noko usikkert kva overskottet av konsesjonskraftinntektene vil bli i perioden. I framlegget har vi ført opp same beløp som for 2012, dvs. følgjande beløp: (i mill. kroner) Overskott konsesjonskraft Rekneskap Økonomiplan 2011 Budsjett 2012 Budsjett ,959 7,058 7,058 7,058 7,058 7, FINANSINNTEKTER Inntekter av likviditet og kapitalfond Samla forventa renteinntekter av likviditeten, kapitalfondet og eit ansvarleg lån er ført opp med 41 mill. kroner i 2013, 42 mill. kroner i 2014, 45 mill. kroner i 2015 og 43 mill. kroner i Det er stor uvisse knytt til finansavkastninga Aksjeutbytte Vi har ført opp inntekt av aksjeutbytte. Samla inntekter for 2013 er ført opp med kroner i aksjeutbytte frå Svorka Energi AS Ansvarlege lån Fylkeskommunen har eit ansvarleg lån til AS Svorka på 10 mill. kroner. Vi har ført opp ei forventa renteinntekt på dette lånet på 0,5 mill. kroner per år i perioden.

24 22 4 LØNS- OG PRISVEKST, PENSJONS- UTGIFTER OG BUDSJETTRESERVAR 4.1 LØNS- OG PRISFØRESETNADER Budsjettrutinen for lønspostane er slik: 1. Den enkelte verksemd (skole, avdeling mv.) får full dekning av dei faktiske meirutgiftene som følgje av lønsoppgjer. 2. Ressursar til å møte lønsoppgjer i budsjettåret med skal ikkje fordelast på den enkelte sektor eller verksemd ved utarbeidinga av budsjettet, men skal setjast av på ein sentral lønsreservepost. Seinare, når resultatet av lønsforhandlingane er kjent og dei økonomiske konsekvensane er rekna ut, skal budsjettramma til den enkelte verksemd høgdast tilsvarande ved overføring av midlar frå lønsreserveposten. 3. Fylkeskommunen sentralt har dermed risikoen for meir-/mindreutgifter i forhold til budsjett for lønspostane. 4. Verksemdene får ikkje dekning for auka lønskostnader som verksemda sjølv har skapt (lønsgliding og konsekvensane av nye stillingar som det ikkje er gjeve dekning for i budsjettet) Løns- og prisvekst Prisveksten varierer frå postgruppe til postgruppe (løn har ein annan vekst enn varekjøp som igjen har ein annan vekst enn postar som er samansett av både løn og varekjøp (t.d. kjøp av samferdselstenester)). Samtidig varierer den relative fordelinga mellom postane frå budsjettramme til budsjettramme (den relative fordelinga mellom postane er annleis for t.d. ein vidaregåande skole enn for fylkesvegane). Utrekninga av løns- og prisveksten skjer ved at den relative fordelinga mellom postane i 2012-rekneskapen er kopla opp mot vekstanslaga i framlegget til statsbudsjett I samsvar med framlegget til statsbudsjett 2013 er følgjande vekstanslag frå 2012 til 2013 lagt til grunn for rammene i driftsbudsjettet: %-vekst Vekt Løn Vareinnsats 4,0 % 1,9 % 0,67 0,33 Gjennomsnitt 3,3 % 1, Løner I framlegget er rammene til dei enkelte verksemder ikkje justert for lønsoppgjeret per Det er sett av 77 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje heilårsverknaden av oppgjeret. Desse midlane vil bli fordelt på dei enkelte verksemder seinare. I regjeringas framlegg til statsbudsjett er årslønsveksten anslått til 4,0 %. Av dette utgjer overhenget frå 2012 i følgje KS om lag 2,8 %. Resten av årslønsveksten , dvs. 1,2 % - som utgjer 18 mill. kroner, er sett av på lønsreserveposten til å møte lønsoppgjeret 2013 med.

25 23 Samla er det på lønsreserveposten sett av 95 mill. kroner til å møte lønsoppgjer med. I tillegg er det på posten sett av 33 mill. kroner til reguleringspremie i KLP, jf. kapittel 4.2, slik at totalt er det på lønsreserveposten ført opp 128 mill. kroner. 4.2 PENSJONSPREMIAR For 2013 gjeld følgjande satsar på arbeidsgivarpremie til dei ymse pensjonskassene (i % av grunnlaget): KLP -fellesordninga Statens pensjonskasse (lærarar) KLP-sats for folkevalde 10,96 % ekskl. arbeidstakardel og reguleringspremie 13,09 % ekskl. arbeidstakardel 27,92 % ekskl. arbeidstakardel For KLP si fellesordning kjem i tillegg reguleringspremie. Reguleringspremien er basert på den enkelte arbeidsgjevars premiereserve i KLP. I sektorrammene ligg det ikkje midlar til å dekkje reguleringspremien med, fordi storleiken på reguleringspremien ikkje blir kjent før på hausten det året premien gjeld for. For kvart av åra har vi derfor lagt inn 33 mill. kroner på lønsreserveposten til å møte reguleringspremien med. Reglane for rekneskapsføring av pensjon i kommunar og fylkeskommunar inneber følgjande: Pensjonskostnadene blir berekna etter gitte reglar. Innbetalt pensjonspremie blir utgiftsført, og i tillegg skal eventuelt avvik mellom premie og kostnad (premieavvik) rekneskapsførast. (Dersom premien t.d. overstig kostnaden, skal (positivt) premieavvik inntektsførast.) 4.3 BUDSJETTRESERVAR Det kan gjevast følgjande oversikt over framlegget til reservepostar: Ramme Avsetning til lønsoppgjer Avsetning til reguleringspremie KLP Fylkesutvalet sin disposisjonskonto D04 Reservepost (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Det er sett av 95 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje konsekvensane av lønsoppgjer med, jf. kapittel Som kommentert under kapittel er det sett av 33 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje forventa reguleringspremie i KLP. Fylkesutvalets disposisjonskonto er ført opp med 2,0 mill. kroner kvart av åra

26 24 5 HOVUDMÅL 5.1 FYLKESPLAN Fylkesplan inneheld følgjande: VISJON: Vi vågar litt meir! Vidare inneheld den følgjande satsingsområde: KULTUR Hovudmål Møre og Romsdal er ein levande, framtidsretta og dynamisk kulturregion der tradisjon, mangfald, nyskaping og verdiskaping går hand i hand, og der kultur er tilgjengeleg for alle. Fanesak Kultur kultursekk til alle barnehagane i Møre og Romsdal KOMPETANSE Hovudmål Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivåa, og skolane skal levere kompetanse næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Fanesak Kompetanse eit samordna etter- og vidareutdanningssystem i Møre og Romsdal VERDISKAPING Hovudmål Møre og Romsdal har eit attraktivt, internasjonalt og nyskapande næringsliv og ein utviklingsorientert offentleg sektor, som saman medverkar til berekraftig utvikling gjennom større breidde i arbeidslivet og livskraftige lokalsamfunn. Fanesak Verdiskaping Møre og Romsdal regional forsking i verdsklasse

27 25 SAMFERDSEL I sak U-11/12 bad fylkesutvalet om at samferdsel blir lagt til som satsingsområde, i tillegg til kultur, kompetanse og verdiskaping i komande Fylkesplan. Ny fylkesplan er under arbeid. Planen er sendt på høyring med frist 26. oktober Eventuelle endringar i sektorane sin målstruktur som følgje av ny fylkesplan er ikkje innarbeidd i denne økonomiplanen.

28 26 6 ØKONOMISK STRATEGI 6.1 STATUS VED INNGANGEN TIL ØKONOMIPLANPERIODEN Møre og Romsdal fylkeskommunes økonomi har vore i balanse dei seinare åra. Dei gode rekneskapsresultata kjem av auka rammeoverføringar, rammestyringssystemet og god økonomistyring i heile organisasjonen, samt gode renteinntekter på likviditet og kapitalfond. Økonomisk stabilitet og handlefridom har vore avgjerande for dei gode tenestene fylkeskommunen leverer. Mindreforbruket i drifta på rammeområda for 2011 var på 98,9 mill. kroner. På kapitalfondet, infrastrukturfondet og andre disponible fond står det pr ,7 mill. kroner i driftsfondsmidlar (ekskl. dei fonda som tilhøyrer sektorane) og 307,6 mill. kroner i investeringsfondsmidlar. Av desse investeringsfondsmidlane er det føresett at 25 mill. kroner skal utbetalast til Såkornfondet i form av ansvarleg lån i 2012, og ytterlegare 25 mill. kroner er reservert til Såkornfondet i dette framlegget. Ein stor del av dei resterande driftsfondsmidlane blir foreslått disponert til balansering av dette framlegget til økonomiplan. I 2012 forventar vi eit meirforbruk (driftsunderskot) på 20 mill. kroner. 6.2 DEI ØKONOMISKE UTSIKTENE FRAMOVER Vi legg til grunn ein auke i dei frie inntektene på 1,25 % for kvart av åra PROFILEN I FRAMLEGGET Prioritering Mål nr. 1: Halde oppe driftsnivået Mål nr. 1 bør vere å halde drifta på nivået i gjeldande økonomiplan. Mål nr. 2: Ta inn etterslepet på nye fylkesvegar og auke investeringane Når mål nr. 1 er nådd, foreslår vi å prioritere å ta inn etterslepet av forfallet på dei nye fylkesvegane og å auke investeringane. Forslag til saldering av økonomiplan Vi rår til at økonomiplanen kjem i balanse ved følgjande grep: Bruk av driftsfondmidlar.

29 HOVUDOVERSIKT Hovudtala for driftsdelen i framlegget til økonomiplan ser slik ut : i mill. kroner Økonomiplan DRIFTSBUDSJETT Budsjett Skatteinntekter 1 245, , , ,4 Statleg rammetilskott 2 019, , , ,0 Statleg refusjon m.v. 155,2 156,3 198,1 220,1 SUM FRIE INNTEKTER 3 419, , , ,5 Sektoranes netto driftsutgifter: Sentr. styr.organ/fellesutg mv. 282,3 267,1 267,9 266,7 Vidaregåande opplæring 1 438, , , ,6 Fagskolar 43,1 43,1 43,6 43,6 Tannhelse 107,6 108,1 108,1 108,5 Kultur 98,3 100,5 100,5 100,5 Regional- og næringsutvikling 60,4 59,4 54,7 54,7 Samferdsel 1 147, , , ,4 Sentrale kontrollorgan 5,6 5,6 5,6 5,6 NETTO DRIFTSUTGIFT 3 183, , , ,6 BRUTTO DRIFTSRES. 236,7 279,8 360,1 434,9 Renteinntekter og utbytte 41,3 42,3 45,3 43,3 Renteutgifter 90,5 94,2 110,3 134,8 Avdrag 117,4 135,4 147,7 165,9 NETTO RENTER/AVDRAG 166,6 187,3 212,7 257,4 NETTO DRIFTSRESULTAT 70,1 92,5 147,4 177,5 Netto avsetningar -44,6-50,0-37,4-29,8 Overf. til investeringsbudsjett 114,7 142,5 184,8 207,3 SUM DISPOSISJONAR 70,1 92,5 147,4 177,5

30 KORT OM DRIFTSRAMMENE Framlegg til netto driftsrammer Framlegget inneber følgjande reelle endringar i netto driftsrammer i høve til rammene (mill kr): Fellesutgifter og utgifter til fordeling 2,7 1,1 1,1 0,9 Politisk verksemd 0,8 0 0,8 0 Stabsfunksjonar 1,1 0,9 0,9 0,7 Vidaregåande opplæring 5,3 3,6 3,8 3,8 Fagskolar -0,4-0,4 0 0 Tannhelse 0,9 1,4 1,4 1,9 Kultur 2,5 4,5 4,5 4,5 Regional- og næringsutvikling 0,9-0,1-4,6-4,6 Samferdsel 8,0 22,0 28,0 18,0 Sentrale kontrollorgan 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 21,7 33,0 35,9 25,1 I tabellen ovanfor er det ikkje tatt omsyn til følgjande forhold: Fellesutgifter 29,5 mill. kroner av auken på ramme 01 er av rekneskapsteknisk art føring av premieavvik. (Premieavviket er eit estimert netto avvik mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnader. Dersom pensjonspremien overstig årets netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik førast til inntekt. Motsett skal årets premieavvik førast til utgift dersom pensjonskostnaden er større enn pensjonspremien. Premieavviket eit år blir utlikna året etter.) Viktigaste årsaker til endringane i driftsrammene som vist i tabellen ovanfor er: Fellesutgifter Frå 2009 ligg det inne 0,1 mill. kr i årleg støtte til høgskolestudium i Handels- og serviceleiing ved Høgskolesenteret i Kristiansund. Frå 2013 er desse midlane trekte ut igjen. I samband med effektivisering av it-drifta ligg det i 2012-ramma ein eingongskostnad på 0,630 mill. kroner. Desse midlane er trekte ut igjen frå For 2012 ligg det inne 0,5 mill. kroner i tilskot til Norsk Bane for vidare arbeid med høgfartsbane mellom Dombås og Ålesund. I samsvar med fylkesutvalets vedtak i sak U-13/12 har vi lagt inn 0,5 mill. kroner også i 2013 til dette formålet. I samsvar med fylkesutvalets vedtak i sak U-27/12 er det for 2013 lagt inn 1,5 mill. kroner til dekning av utgifter til utarbeiding av utviklingsplanar for vidaregåande skolar. I samsvar med vedtak i sak U-105/12 er det lagt inn kroner årleg i økonomiplanperioden til skoleskogplanting. Det er frå 2013 lagt inn kroner til dekning av auka kostnader til drift av ITsystem i fylkeskommunen, m.a. auka lisenskostnader. Det er frå 2013 lagt inn ein auke på kroner til dekning av auka KSkontingent. KS-kontingenten har auka dei siste åra, og det er no behov for å styrke ramma til dekning av desse auka kostnadene.

31 29 Det er frå 2014 lagt inn kroner til dekning av auka lisenskostnader i Møre og Romsdal fylkeskommune. Frå er ramma auka med kroner til dekning av kostnader i forbindelse med eit pilotsamarbeid med NVE om å betre snøskredvarslinga i Møre og Romsdal. Beløpet er trekt ut av ramma frå Politisk verksemd I 2013 er det ført opp 0,8 mill. kroner i samband med stortingsvalet. Desse midlane er trekte ut igjen frå I 2015 er det ført opp 0,8 mill. kroner til nytt fylkestingsval. Desse midlane er trekte ut igjen frå Stabsfunksjonar I 2012 ligg det inne i ramma 0,4 mill. kroner til universell utforming. 0,2 mill. kroner av desse midlane er trekte ut igjen frå Dei resterande 0,2 mill. kronene er trekte ut frå Frå 2011 ligg det årleg inne kroner til finansiering av fylkeskommunens del av utgiftene med regional plan for Ottadalen villreinområde. Desse midlane er trekte ut igjen frå For 2013 er det lagt inn kroner til større nødvendig vedlikehald av fasade på Tanngården (bygninga der fylkestannlegen har kontor), bl.a. utskifting av vindauge og målararbeid. Frå 2013 har vi styrka ramma til bygg- og vedlikehaldsseksjonen med kroner pr. år som følgje av auka utgifter til lønn ved nyrekruttering av ingeniørar i Denne aukinga i lønnsnivå var naudsynt pga. konkurransesituasjonen i marknaden. Frå 2013 er det lagt inn kroner til juridisk avdeling, da statleg finansiering av ei stilling til Knutepunkt prosjektet fell bort. Frå 2013 er det lagt inn kroner til kompetansehevingstiltak, av dette er kroner trekt ut igjen frå Vidaregåande opplæring Frå 2012 ligg det årleg inne i ramma 0,5 mill. kroner til eit prøveprosjekt for yrkesretting av fellesfag i vidaregåande skole. Frå 2014 er desse midlane trekte ut igjen. Ramma er redusert med 1,25 mill. kroner frå 2013 som følgje av venta innsparing som ein konsekvens av fylkestingets vedtak i sak T-13/10 om å flytte restaurantog matfag frå Ørskog vidaregåande skole til Borgund vidaregåande skole frå I tillegg er det i 2013 foreslått følgjande auke i ramma til vidaregåande opplæring: Tiltak (i 1000 kroner) Beløp Auka ressursar til byrdefull undervisning Auka ramme til fagopplæring Utdanningsavdelinga, midlar til ein ny seksjonsleiar 800 Sum I 2014 er ramma høgda med 0,432 mill. kroner i høve til 2013 på grunn av redusert inndekning av underskott ved vidaregåande skolar. I 2014 er ramma redusert med 1,750 mill. kroner som følgje av venta ytterlegare innsparing som ein konsekvens av at restaurant- og matfag blir flytta frå Ørskog vidaregåande skole til Borgund vidaregåande skole frå

32 30 Fagskolar I 2015 er ramma høgda med 0,443 mill. kroner i høve til 2014 på grunn av redusert inndekning av underskott ved Fagskolen i Ålesund. Tannhelse Papirjournalar frå alle klinikkar blir samla inn og digitalisert for fjernarkivering i sentralt arkiv. Dette arbeidet har pågått sidan Arkivtenesta håper å sluttføre arbeidet i I budsjettet for 2012 var det satt av 0,5 mill. kroner til dette arbeidet. Det er behov for kroner til avslutninga av digitaliseringsarbeidet i 2013, og beløpet er innarbeidd i budsjettet for Frå 2013 er det elles lagt inn ein auke på kroner til behandling av rusmisbrukarar, kroner til auka husleigekostnader, kroner til kompetansehevingstiltak og kroner til tilsetting av ein rådgivar ved fylkestannlegen sitt kontor. I 2013 ligg det inne eit siste trekk på 0,949 mill. kroner i inndekning av underskott frå Ettersom dette trekket fell vekk frå 2014, er ramma høgda tilsvarande. Får 2014 er det trekt ut 0,45 mill. kroner som følgje av at arbeidet med digitalisering av arkivet ferdigstilles i I 2015 ligg det inne eit siste trekk på 0,42 mill. kroner i inndekning av underskott frå Ettersom dette trekket fell vekk frå 2016, er ramma høgda tilsvarande. Kultur I høve til 2012-budsjettet på ramme 54 Kulturvern er årleg tilskot til Romsdalsmuseet i samband med at museet skal investere i nytt utstillings- og magasinbygg frå 2013 korrigert opp med 0,2 mill. kroner, til 4,5 mill. kroner. Jf. sak T-48/12. Staten si løyving er på plass. Løyving på 4,5 mill. kroner vil i 2013 gå til planlegging og byggjeoppstart. For 2012 ligg det inne 0,2 mill. kroner på ramme 54 Kulturvern til utarbeiding av kulturminneplan. Frå 2013 er desse midlane trekte ut igjen. Frå 2013 er det lagt inn auke på ramme 55 Kulturformidling som gjeld auka tilskot på kroner som følgje av framlegget til statsbudsjett for 2013 der tilskota til Operaen i Kristiansund, Teatret Vårt og Molde Internasjonale Jazz Festival. Auken gir automatisk konsekvens for fylkeskommunen med bakgrunn i avtale mellom dei offentlege tilskotspartane. Frå 2013 er det også foreslått ein auke av ramme 54 med midlar til Senter for digitalisering av kulturarven (SEDAK) på kroner, samt med kroner til Romsdalsmuseet (Ergan Kystfort). I tillegg er tilskotsmidlar for utvikling på kulturområdet - ramme 57 foreslått auka med kroner, og ramme 55 auka med kroner til Nordic Light Events as. Desse endringene er gjort greie for under avsnitt Ramme 54 Kulturvern: Frå 2011 ligg det årleg inne 0,5 mill. kroner i samband med at næmingeordninga (utdanning av restaureringshandverkarar) er etablert som ei fast ordning. Dessutan er 0,5 mill. kroner finansiert av regionale utviklingsmidlar (prosjektmidlar). Då det ikkje er høve til å bruke regionale utviklingsmidlar i meir enn tre år, er ramma høgda med ytterlegare 0,5 mill. kroner frå Jf. sak Ku- 52/10 og T-69/10. Ramme 54 Kulturvern: Frå 2010 er det årleg ført opp 1,333 mill. kroner i tilskot til Skimuseum i Rindal. Desse midlane er trekte ut igjen frå Ramme 55 Formidling: Ramma er frå 2014 høgda med 1,927 mill. kroner til dekning av årleg tilskot til det eigedomsselskapet som skal eige Distriktsoperaens hus i Kristiansund. Endra planar kan endre finansieringsopplegget. Eiga sak blir lagt fram for fylkestinget når planlegging er sluttført for eit nytt opera og museumsbygg i Kristiansund. Ramme 57 Diverse kulturformål: Frå 2014 er det lagt inn 1 mill. kroner til vidareføring av filmsamarbeid. Jf. sak T-74/11.

33 31 Regional- og næringsutvikling For 2012 ligg det på ramme 60 inne 0,1 mill. kroner til prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal. Frå 2013 er desse midlane trekte ut igjen. For 2013 er ramma styrka med 1 mill. kroner til prosjektet Byen som regional motor. Se omtale i avsnitt For åra ligg det inne ei årleg ekstraløyving på 2,5 mill. kroner til styrking av Fjord Norge AS. Denne løyvinga er trekt ut igjen frå Frå 2012 ligg det inne ei auka driftsstøtte til Runde Miljøsenter med 1,5 mill. kroner per år. Frå 2015 er desse midlane trekte ut igjen. Frå 2012 ligg det inne ei årleg driftsstøtte til Bioforsk Økologisk med 0,5 mill. kroner. Frå 2015 er desse midlane trekte ut igjen. Samferdsel For 2012 ligg det inne i ramma 2 mill. kroner til eit pilotprosjekt for betre kollektivtilbod mellom Moa og Ålesund. Frå 2013 er desse midlane trekte ut igjen. Fylkestinget vedtok ved behandlinga av ØP å auke trafikktryggingsmidlane med 10 mill. kroner for kvart av åra For 2016 er derfor desse midlane trekte ut igjen. I tillegg er det lagt inn ein auke på 14 mill. kroner av ramme 70 til dekkelegging i 2014, og 20 mill. kroner for 2015 og Sentrale kontrollorgan For 2012 ligg det i ramma for kontrollutvalet kroner i ekstrakostnader til opplæring av det nye kontrollutvalet, m.a. ein studietur til Brussel. Desse midlane er trekte ut igjen frå Frå 2013 er det lagt inn ei auke på kroner til dekning av auka pensjonspremie for fylkesrevisjonen og kontrollutvalssekretariatet.

34 Sektorane sine budsjettdelar Fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan gir følgjande netto utgiftsdelar for den enkelte sektor i 2013: Netto driftsramme 2013 Mill. kr % av total Sentrale styringsorgan og 152,3 5,0 fellesutgifter 1) 2) Vidaregåande opplæring 1 438,3 47,1 Fagskolar 43,1 1,4 Tannhelse 107,6 3,5 Kultur 98,3 3,2 Regional- og næringsutvikling 60,4 2,0 Samferdsel 1 147,4 37,6 Sentrale kontrollorgan 5,6 0,2 Sum 3 053,0 100,0 1) Av dette utgjer fellesutgifter som gjeld heile organisasjonen 54,5 mill. kroner eller 1,8 %, politisk verksemd 25,6 mill. kroner eller 0,8 % og stabsfunksjonar 72,2 mill. kroner eller 2,4 %. 2) Reserveposten er halden utanom.

35 KORT OM INVESTERINGANE Gjeldane økonomiplan Møre og Romsdal fylkeskommune har samla seg opp eit udekt investeringsbehov innanfor fleire sektorar, og dette behovet er så stort at det vil vere nødvendig å bruke ein del år for å få løyst det. Behovet er særleg stort når det gjeld investeringar i nye skolebygg og fylkesvegar. Investeringane i gjeldande økonomiplan utgjer mrd. kroner Kort om investeringsframlegget Vårt framlegg inneber investeringar på mill. kroner i perioden , jf. kapittel 7. Når det gjeld fordelinga av investeringane på sektorar og prosjekt viser vi til tabellen under kapittel 7.1. Med det forventa inntektsnivået fylkeskommunen vil få i åra framover, kan vi ikkje tilrå større låneopptak enn det nemnde investeringar inneber. Fylkeskommunen vil etter framlegget ha ei lånegjeld på mill. kroner ved utgangen av Dette er ein auke på mill. kroner samanlikna med utgangen av Mesteparten av dei investeringane som er ført opp under sentrale styringsorgan og fellesutgifter gjeld opprusting av bygningsmassen (stort sett skolebygg). Mesteparten av dei føreslåtte investeringane i perioden er tenkt finansiert ved nye låneopptak og momskompensasjon. Dessutan vil fylkeskommunen få statstilskot til rassikring. Når dei investeringsprosjekta som er foreslått i dette framlegget er realisert, bør investeringsnivået for ein periode trappast ned til eit absolutt minimum, slik at ein kan unngå låneopptak. 6.7 TILTAK FOR Å FÅ BALANSE Innleiing I gjeldande økonomiplan er drifts- og investeringsnivået for høgt i høve til dei framtidige inntektene slik dei var forventa ved behandlinga av økonomiplanen. Økonomiplanen vart derfor saldert ved bruk av mesteparten av dei resterande driftsfondsmidlane. Dei inntekter, netto driftsrammer og investeringsrammer som vi gjer framlegg om, resulterer i slik ubalanse (-= til gode/+= ubalanse): År mill. kr , , , ,8 Sum 161,8

36 34 Dette betyr at det drifts- og investeringsnivået som vi gjer framlegg om, er for høgt i høve til forventa inntekter. Samla ubalanse for åra er på 161,8 mill. kroner. Vi rår vi til at økonomiplanen blir balansert ved følgjande grep: Bruk av disponible driftsfondsmidlar Per står det 326,7 mill. kroner igjen av driftsfondsmidlane. I framlegget har vi lagt inn slik bruk av driftsfondsmidlar: mill. kr Saldo på driftsfond pr ,7 År , , , ,8 Saldo på driftsfond pr ,9 Netto bruk av driftsfondsmidlar i framlegget er 161,8 mill. kroner. Sjølv om dette framlegget er i balanse, må vi berre konstatere at drifts- og investeringsnivået i fylkeskommunen er høgare enn det dei framtidige inntektene er i stand til å bere. Såleis inneber framlegget ein netto bruk på 161,8 mill. kroner av driftsfondsmidlane for å få balanse, dvs. 50 %. I 2016 vil det stå igjen berre 164,9 mill. kroner i driftsfondsmidlar Konklusjon Investeringsnivå og låneopptak er større enn dei løpande inntektene kan bere. Medan inntektene og driftsutgiftene har hatt ei nokolunde normal utvikling med ein mindre auke frå eit år til neste, har dei årlege utgiftene til renter og avdrag auka kraftig år for år, og etter dette framlegget vil denne utviklinga berre akselerere i åra som kjem. Medan fylkeskommunen i 2010 brukte 4,8 % av sine frie inntekter til å dekkje renter og avdrag, vil fylkeskommunen etter dette framlegget måtte bruke nesten dobbelt så mykje 8,3 % i Og når samla drifts- og investeringsnivå er høgare enn det inntektene er i stand til å bere, må ein bruke av fondsreservane for å få balanse. På denne måten blir det økonomiske handlingsrommet redusert år for år. Denne utviklinga er ikkje økonomisk berekraftig. Fylkesrådmannen vil frårå at ein i åra som kjem blir tvinga til å saldere økonomiplanen med midlane frå salet av Fjord1-aksjane. Når dei investeringsprosjekta som er foreslått i dette framlegget er realisert, bør investeringsnivået for ein periode trappast ned til eit absolutt minimum, slik at ein kan unngå låneopptak.

37 35 7 INVESTERINGAR OG FINANSIERING 7.1 FRAMLEGG TIL INVESTERINGAR Investeringane i gjeldande økonomiplan utgjer 2,235 mrd. kroner. Framlegget til økonomiplan for inneheld investeringstiltak for til saman 3,37 mrd. kroner. Investeringsbeløpa i framlegget er inkl. 25 % moms, med unntak av fylkesveginvesteringane som er inkl. 21 % moms. Som ein del av regjeringa sitt skatteopplegg for 2013 i statsbudsjettet er det føreslege å oppheve meirverdiavgiftsfritaka for omsetning av tenester som gjelder offentleg veg og baneanlegg frå 1. januar Innføring av meirverdiavgift på tenester til offentleg veg vil gi økte meirverdiavgiftskostnader for kommunar og fylkeskommunar som dei blir kompensert for gjennom momskompensasjonsordninga. I dette framlegget til økonomiplan for er meirverdiavgifta på investeringane til fylkesveg auka med om lag 16 %. Dette utgjer totalt ein auke på om lag 325 mill. kroner for perioden Denne auka i kostnadsnivået er motsvara av ei tilsvarande auke på inntektssida, dvs. i momskompensasjonen frå fylkesveginvesteringane.

38 36 Vi rår til slike investeringar i perioden (inkl. moms): INVESTERINGSPROSJEKT (i mill. kroner) Sum Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 3,3 0,5 0,5 0,5 4,8 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 18,3 15,5 15,5 15,5 64,8 Utstyr/universell utforming/pedagogisk ombygging 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 37,0 40, ,0 Kristiansund vgs, bygg 04 1,0 14,0 15,0-30,0 Kristiansund vgs, bygg 10 truckhall 7, ,0 Kristiansund vgs, bygg 10 opprusting 7, ,0 Ålesund vgs, Volsdalsberga 21,5 5,0 5,0 80,0 111,5 Romsdal vgs, byggetrinn 2 8,0 80,0 80,0 80,0 248,0 Molde vgs, byggetrinn 2 5,0 40,0 80,0 34,0 159,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 15,0 15, ,0 Haram vgs, opprustning 2,0 15,0 18,0-35,0 Gjermundnes, ridehall 4, ,0 Gjermundnes vgs - 1,0 1,0 15,0 17,0 Sum utdanning 120,5 223,0 212,0 222,0 777,5 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 1,0 5,0 3,0 3,0 12,0 Sum tannhelse 3,0 7,0 5,0 5,0 20,0 Ruteinformasjon 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Elektronisk billettering 2,0 1, ,0 Transportadministrasjon 1, ,0 Sanntidsinformasjon 3,5 7,0 1,0-11,5 Fylkesvegar 400,0 215,0 99,8 96,7 811,4 Fylkesvegar- Nordøyvegen 74,9 230,4 587,5 691, ,0 Rassikring fylkesvegar 90,9 2, ,9 Sum samferdsel 573,3 456,4 689,3 788, ,8 SUM INVESTERINGAR 715,1 701,9 921,8 1031, ,1 Dei enkelte byggjeprosjekt kan ikkje realiserast før fylkestinget har godkjent kostnadsramme mv. i samsvar med retningslinjene for fylkeskommunens byggjeprosjekt.

39 DEI ENKELTE INVESTERINGSPROSJEKT Sentrale styringsorg./fellesutgifter Opprusting av bygningsmassen I investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden er det årleg ført opp 15 mill. kroner til opprusting av bygningsmassen, som i hovudsak består av skolebygg. Dette nivået, dvs. 15,0 mill. kroner årleg, er vidareført i økonomiplanperioden Vidaregåande opplæring Innleiing I dei elleve siste økonomiplanane frå og til har Møre og Romsdal fylke satsa offensivt på nybygg og opprusting av dei vidaregåande skolane med ei gjennomsnittleg investeringsløyving på ca. 130 mill. kroner (inkl. mva.) per år. Framskrivingar frå SSB syner at ein ikkje forventar elevtalsauke fram mot 2030 i nokon av inntaksområda til dei vidaregåande skolane. Unntaket er Ålesundsregionen kor det er forventa ein elevtalsvekst på ca. 600 elever. Dei fleste vidaregåande skolane har i dag ein utnyttingsgrad på 90 % eller meir. Dette gjeld også dei fire vidaregåande skolane i Ålesund. Fylkestinget vedtok i sak T-79/11(Økonomiplan ) følgjande verbalframlegg: Fylkestinget ber om at det vert lagt fram utviklingsplaner for alle dei vidaregåande skulane i fylket i løpet av økonomiplanperioden Arbeidet med utviklingsplanane har påvist og vil påvise manglar og skape forventningar om investeringar ved mange vidaregåande skolar. Naudsynte tiltak i Ålesund, i samband med utviklingsplanane og dei store planlagde byggjeprosjekta i Molde og Kristiansund, utgjer eit investeringsbehov fram mot 2025 førebels estimert til om lag 2 mrd. kroner. Status for arbeidet med utviklingsplanar er følgjande: Atlanten vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-48/05 Kristiansund vgs Rev utviklingsplan vedteke i sak T-41/11 Romsdal vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-96/11 Molde vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-95/11 Rauma vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-94/11 Volda vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-49/05 Borgund vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-50/05 (justert i sak T-13/10) Ålesund vgs PN-14/12: Arbeid i gang behandling fylkestinget juni 2013 Fagerlia vgs PN-14/12: Arbeid i gang behandling fylkestinget juni 2013 Spjelkavik vgs PN-14/12: Arbeid i gang behandling fylkestinget juni 2013 Gjermundnes vgs UD-17/12(PN-12/12): Arbeid i gang beh. fylkestinget juni 2013 Haram vgs PN-27/12: Arbeid i gang behandling fylkestinget april 2013 Fræna vgs Prioritert (jf. sak U-27/12), men arbeidet førebels ikkje igangsatt. Ørsta vgs Prioritert (jf. sak U-27/12), men arbeidet førebels ikkje igangsatt. Tingvoll vgs, Sunndal vgs, Surnadal vgs, Stranda vgs, Sykkylven vgs, Ulstein vgs, Herøy vgs: Førebels ikkje prioritert, jf. sak U-27/12.

40 38 Rammer Ved siste rullering av investeringsplanen for utdanningssektoren i samband med økonomiplanen for (T-79/11), vedtok fylkestinget ei ramme på 652,5 mill. kroner inkl. mva. for heile økonomiplanperioden. I sak T-48/12 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan , var det lagt fram ei oversikt over samla investeringsprogram for perioden, som for utdanningssektoren sin del låg på 751,0 mill. kroner inkl. mva., med følgjande fordeling per år: 2013: 123,0 mill. kroner 2014: 222,0 mill. kroner 2015: 203,0 mill. kroner 2016: 203,0 mill. kroner SUM: 751,0 mill. kroner I sak T-60/12 vart 22,5 mill. kroner overført frå 2012-budsjettet til 2013-budsjettet pga. forseinka framdrift i prosjekta. Dette kjem i tillegg til ramma på 751 mill. kroner. I tillegg er det gjort ei mindre justering av ramma på 4 mill. kroner. Samla ramme til investeringar for utdanningssektoren utgjer 777,5 mill. kroner i økonomiplanperioden Grunnlag for prioriteringar Vi har i arbeidet med økonomiplan , måtte justere noko både på fordelinga per år og ei mindre justering på totalramma for heile økonomiplanperioden. Dette på grunn av samansetjinga av prosjektporteføljen. Som tabellen viser, foreslår vi følgjande fordeling og sum for utdanningssektoren i økonomiplanperioden: 2013: 120,5 mill. kroner 2014: 223,0 mill. kroner 2015: 212,0 mill. kroner 2016: 222,0 mill. kroner Sum: 777,5 mill. kroner For Kristiansund vgs, Romsdal vgs, og Molde vgs, legg vi til grunn gjeldande vedtekne utviklingsplanar, seinast behandla av fylkestinget i juni 2011 og desember Det har vore nødvendig å tilpasse dei årlege samla løyvingane til den framdrift som er mogleg for dei einskilde prosjekta som desse utviklingsplanane inneheld. For Ålesund vgs vart det i sak T-97/11 Ålesund vgs - Førebels program/utviklingsplan. Orientering, gjort slikt vedtak: 1.Fylkestinget ber om at administrasjonen snarast råd går i forhandlingar med Ålesund kommune med sikte på å overta nabotomt til Ålesund vidaregåande skole. 2. Fylkestinget ber om ei snarleg revidert utviklingsplan, og der kroppsøvingslokaler blir gitt prioritet. Plannemnda har i sak PN-14/12, med grunnlag i pålegget frå fylkestinget om å utarbeide utviklingsplanar for alle dei vidaregåande skolane, hatt til behandling ein prosjektplan for ein felles utarbeiding av utviklingsplanar for Ålesund vgs, Fagerlia vgs og Spjelkavik vgs. Første fase i dette arbeidet vil vere ein gjennomgang av tilbodsstruktur for Ålesundregionen og eit dimensjoneringsgrunnlag for kvar av skolane, og andre fase vil vere ein utarbeiding av utviklingsplan for kvar skole. Arbeidet er føresett lagt fram for fylkestinget i juni Som nemnt ovanfor er det på gang arbeid med utviklingsplan for Gjermundnes vgs og Haram vgs.

41 39 Dei einskilde byggeprosjekta blir nærare omtala i samband med saker om utviklingsplan/skisseprosjekt/førebels program og forprosjekt. Som følgje av dette er byggjeprosjekta berre kort kommenterte i dette framlegget til investeringsplan. Det er til vanleg knytt stor uvisse til investeringsbehovet i eit tidleg stadium i planleggingsprosessen for kvart prosjekt. Fram til forprosjekt er ferdig, må tala difor berre sjåast på som eit grovt anslag for samla kostnader knytt til det einskilde prosjekt. Større investeringar i økonomiplanperioden KRISTIANSUND VIDEREGÅENDE SKOLE: Grunnlaget for den vidare utviklinga av bygningsmassen ved Kristiansund vgs ligg no i den reviderte utviklingsplanen som vart vedteken av fylkestinget i sak T-41/11 i juni Utfordringane er framleis store når det gjeld den etappevise opprusting som pågår ved skolen, særskilt når det gjeld å minimalisere ulempene for den løpande skoledrifta. Dette er også ein av årsakene til at rekkefølgen i delprosjekt vart noko stokka om i den reviderte utviklingsplanen frå Kristiansund vgs, bygg 10, truckhall I samsvar med framdriftsplan for prosjektet, er 7 mill. kroner av løyvde budsjettmidlar til dette prosjektet i 2012, overført til Vi reknar med ferdigstilling frå totalentreprenør i mai Kristiansund vgs, bygg 10, opprusting Det er behov for å gjennomføre ei generell opprusting av eksisterande areal i bygg 10. Vi legg inn 7 mill. kroner til dette formålet i Plannemnda vil få til endeleg behandling eige skisseprosjekt/forprosjekt for dette prosjektet primo Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 Vi viser til forprosjekt for bygg 8, trinn 1, som blir lagt fram for fylkestinget i desember 2012 parallelt med økonomiplansaka. Forprosjektet har ei kostnadsramme på 80,0 mill. kroner (inkl. mva). Av dei 5 mill. kroner som var lagt inn i 2012, er 2 mill. kroner overført til Vi legg inn ytterlegare 35,0 mill. kroner i 2013, og 40,0 mill. kroner i Kristiansund vgs, bygg 4, ombygging/opprusting I økonomiplan er det lagt inn 5 mill. kroner i 2014 og 20 mill. kroner i 2015 til dette prosjektet. Ifølgje prosjektplan vedteke av plannemnda i sak PN-24/12, vil plannemnda få til endeleg behandling skisseprosjekt/forprosjekt primo På grunnlag av ei grov vurdering av tyngda av det ombyggings-/opprustingsbehovet som ligg føre, finn vi det nødvendig å auke det førebelse kostnadsoverslaget frå 25 mill. kroner til 30 mill. kroner, med slik fordeling: 1 mill. kroner i 2013, 14 mill. kroner i 2014 og 15 mill. kroner i ÅLESUND VIDEREGÅENDE SKOLE: 1,5 mill. kroner av budsjettmidlar som er stilt til disposisjon i 2012 er flytta til I økonomiplanen for var det elles lagt inn 20,0 mill. kroner i 2013, 25,0 mill. kroner i 2014 og 35,0 mill. kroner i Vi legg førebels til grunn i denne økonomiplanen hovudpremissane i sak T-97/11, med ei vidare utvikling av bygningsmassen inklusiv nybygg ved Ålesund vgs, Volsdalsberga. Utviklingsplanen presentert i sak T-97/11 hadde eit samla estimert kostnadsoverslag på ca. 271 mill. kroner (ekskl. kjøp av tomt).

42 40 På grunnlag av m.a. framdrift i utarbeiding av områdeplan/reguleringsplanar, vil det ikkje vere realistisk å starte bygginga før i Vi legg derfor inn 21,5 mill. kroner i 2013 (inkl. overført frå ,5 mill. kroner), 5 mill. kroner i 2014, 5 mill. kroner i 2015 og 80 mill. kroner i Tyngda i løyvingsbehovet, jf. sak T-97/11, vil komme i 2017 og vidare. Vi vil elles peike på at den felles utarbeidinga av utviklingsplanar for både Ålesund vgs, Fagerlia vgs og Spjelkavik vgs som er satt i gang, jf. sak PN14/12 og som etter planen skal behandlast endeleg av fylkestinget i juni 2013, vil kunne påverke grunnlaget for og innretninga av løyvingsbehovet ovanfor. ROMSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE: 6,0 mill. kroner av budsjettmidlar som er stilt til disposisjon i 2012 er flytta til Fylkestinget vedtok i desember 2011 sak T-96/11 Førebels program/utviklingsplan revisjon Utviklingsplanen er inndelt i 3 byggjetrinn, og har etter ei viss korrigering, jf. vedtaket i saka, ei samla kostnadsramme på ca. 400 mill. kroner. Det første byggjetrinnet er estimert til ca. 186,5 mill. kroner. I økonomiplanen for , var det lagt inn 7 mill. kroner i 2012, 20,0 mill. kroner i 2013, 59,0 mill. kroner i 2014 og 100,0 mill. kroner i 2015, dvs. samla 186 mill. kroner. Dette svarar til ca. det som trengs samla for gjennomføring det første byggjetrinnet i planen. På grunn av at det første og andre byggjetrinnet er så tett integrert i kvarandre med omsyn til funksjonar og tekniske føringar, at det vil vere vanskeleg å ikkje sjå gjennomføringa av desse samla. Vi har derfor lagt inn midlar i 2016 til fortsetjing på det andre byggjetrinnet, samt justert noko på eksisterande økonomiplan i åra Vi har etter dette lagt inn 8 mill. kroner i 2013 (inkl. 6,0 mill. kroner som er overført frå 2012), 80 mill. kroner i 2014, 80 mill. kroner i 2015, og 80 mill. kroner i Det vil ligge eit restløyvingsbehov for dei to byggjetrinna i 2017 og Byggjeprogrammet blir lagt fram for politisk behandling parallelt med denne saka. Forprosjektet er planlagt lagt fram for behandling i fylkestinget i april MOLDE VIDEREGÅENDE SKOLE: 2,0 mill. kroner av budsjettmidlar som er stilt til disposisjon i 2012 er flytta til Fylkestinget vedtok i desember 2011 sak T-95/11 Molde vgs Førebels program/utviklingsplan revisjon Utviklingsplanen har ei samla kostnadsramme på ca. 200 mill. kroner. Det første byggjetrinnet, som omfattar riving av P-fløya, og nybygg som skal omfatte teorirom, kantine, bibliotek, administrasjon, elevtenester og fleirbrukshall, har i utviklingsplanen ein stipulert kostnad på ca. 144 mill. kroner (inkl. mva., priser des. 2011). I økonomiplanen for var det lagt inn 3 mill. kroner i 2012, 25,0 mill. kroner i 2013, 72,0 mill. kroner i 2014 og 35,0 mill. kroner i 2015, dvs. samla 135 mill. kroner. Vi har priskorrigert anslaget som omfattar det første byggjetrinnet, og korrigert løyvingane i høve estimert framdriftsplan. Vi har etter dette lagt inn 5 mill. kroner i 2013 (inkl. 2,0 mill. kroner som er overført frå 2012), 40 mill. kroner i 2014, 80,0 mill. kroner i 2015 og 34 mill. kroner i 2016, dvs. samla 160 mill. kroner (inkl. mva).

43 41 Byggjeprogrammet for det første byggjetrinnet blir lagt fram for politisk behandling parallelt med denne saka. I framlegget til vedtak i saka om byggjeprogram blir det foreslått eit alternativ med leie av kroppsøvingslokale. RAUMA VIDEREGÅENDE SKOLE: Rauma vgs, opprusting Med grunnlag i utviklingsplanen som var lagt fram i sak T-94/11, blir det lagt fram eit endeleg forprosjekt til behandling i plannemnda i november I økonomiplan var det lagt inn til saman 28 mill. kroner i åra I tillegg til dei 10 mill. kroner som allereie er løyvd i 2012, legg vi inn 15 mill. kroner i 2013 og 15 mill. kroner i 2014, dvs. samla 40 mill. kroner i direkte løyvde investeringsmidlar. GJERMUNDNES VIDEREGÅENDE SKOLE Gjermundnes vgs, ridehall I samsvar med framdriftsplan for prosjektet, er 4 mill. kroner av dei 12 mill. kronene som var løyvd til dette prosjektet i 2012, overført til Gjermundnes vgs, utviklingsplan Etter tilråding frå plannemnda, godkjente utdanningsutvalet i sak UD-17/12 (PN-12/12) prosjektplan for utarbeiding av utviklingsplan for skolen. Vi reknar med at utviklingsplanen blir lagt fram til behandling for fylkestinget i løpet av 2. halvår Vi legg førebels til grunn at det først vil vere mogleg å gjennomføre nyinvesteringar ved skolen i 2015, og legger derfor inn 1 mill. kroner til vidare planlegging i 2014 og 2015, og 15 mill. kroner i HARAM VIDEREGÅENDE SKOLE Haram vgs, opprusting Plannemnda har i sak PN-27/12 vedteke å framskunde utarbeidinga av utviklingsplan for skolen, slik at utviklingsplan blir lagt fram for politisk behandling i april På bakgrunn av ein grov kostnadsanalyse teke inn i same sak, legg vi førebels til grunn ei kostnadsramme på 35 mill. kroner for opprustingsprosjektet. Vi legg inn 2 mill. kroner i 2013, 15 mill. kroner i 2014 og 18 mill. kroner i VEDLIKEHALD / OPPRUSTING OG OMBYGGING Møre og Romsdal fylkeskommune har innan utdanningssektoren ein bygningsmasse med eit bruttoareal på om lag m 2. I tillegg kjem leigd areal. I tillegg til investeringsprosjekta med særskilte løyvingar i investeringsbudsjettet føregår det eit kontinuerleg vedlikehalds- og opprustings- og tilpassingsarbeid retta mot bygningsmassen ved dei vidaregåande skolane. Dette er dels finansiert gjennom eigne samleløyvingar i investeringsbudsjettet (opprusting av bygningsmassen og utstyr/universell utforming/pedagogisk ombygging), dels gjennom sentrale og lokalt avsette midlar til vedlikehald i driftsbudsjettet. Dei mindre og mellomstore prosjekta som blir gjennomført, blir søkt samordna med dei større investeringsprosjekta. Samla er det til ei kvar tid ca prosjekt under arbeid innanfor dei ulike typar formål. Som i økonomiplan har vi lagt inn eit nivå på 15,0 mill. kroner kvart år som samleløyving til opprusting av bygningsmassen, og eit nivå på 13,0 mill. kroner kvart år som samleløyving til utstyr/universell utforming/pedagogisk ombygging. For dei andre vidaregåande skolane som ikkje er nemnt i framlegget under særskilt avsette løyvingar, vil ein løpande vurdere dei akutte behova for vedlikehald/opprusting/ombygging.

44 Tannhelse Tannhelsetenesta har behov for investeringar på to område i økonomiplanperioden: 1. Operativt tannlegeutstyr og OPG-røntgen ved dei store klinikkane. Vi ser også at det kan bli nødvendig med ei omlegging frå sensorsystem til fosforplatesystem. 2. Nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar som følgje av fylkestinget sitt vedtak i 2002 om framtidig tannklinikkstruktur skal følgjast vidare opp. Investeringsbudsjett i økonomiplanperioden : Sum Tannlegeutstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/ opprusting av 1,0 5,0 3,0 3,0 12,0 klinikkar Sum tannhelse 3,0 7,0 5,0 5,0 20,0 Tannlegeutstyr Vi foreslår vidareføring av investeringar i tannlegeutstyr på det nivået som ligg inne i vedtatt økonomiplan, med 2,0 mill. kroner årleg. Ein oversikt over operasjonsstolar viser at ca. 45 har vært i drift i 10 år eller meir. Dette utgjer nesten 50 pst. av alle stolane. Ein stol kostar ca kroner i innkjøp. Vi har årlege servicar på alle operasjonsstolane og dette aukar levetida. Vi ser for oss at alle dei 45 stolane vert skifta ut etter behov dei neste 10 åra. Dette utgjer ein årleg investeringskostnad på ca. 1 mill. kroner. Det er no ca. sju år sidan digitalt røntgen blei innført i Møre og Romsdal. Tida er no komen for utskifting av system og utstyr. Utskifting enten gjennom nye digitale sensorar eller overgang til fosforplate system vil koste ca kroner per klinikk. Det vil seie totalt ca. 3,7 mill. kroner med dagens struktur. Med ein utskiftingstakt på fem klinikkar i året vil ein måtte setje av 0,5 mill. kroner per år til nytt utstyr. Vi har i 2012 investert i OPG-røntgen med kefalometri i Molde og skal i løpet av året investere i OPG-røntgen i Ålesund og Kristiansund. Andre klinikkar kan bli aktuelle etter kvart. Vi legg vidare opp til å investere i laserteknologi for å kunne tilby stadig meir smertefri behandling. Dette utstyret ser vi for oss i første omgang i Ålesund, Molde og Kristiansund. Dette vil ha ein kostnad på ca. 1,4 mill. kroner, og investeringa vil gjennomføras i løpet av dei neste 3-4 åra. Nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar Som følgje av at ny regional delplan for tannhelse først vil føreligge i juni 2013, foreslår vi å utsetje investeringane i nye tannklinikkar og det aller meste av opprustinga av eksisterande klinikkar til På denne bakgrunn er investeringsbudsjettet til tannhelsetenestene redusert med 2,0 mill. kroner i 2013, mot ei tilsvarande auke i Sjå elles omtale under kapittel 14.

45 Samferdsel Vi rår til slike investeringar i perioden : INVESTERINGSPROSJEKT Økonomiplan Budsjett (i mill. kroner) Sum Ruteinformasjon 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Elektronisk billettering 2,0 1, ,0 Transportadministrasjon 1, ,0 Sanntidsinformasjon 3,5 7,0 1,0-11,5 Fylkesvegar 400,0 215,0 99,8 96,7 811,4 Fylkesvegar - Nordøyvegen 74,9 230,4 587,5 691, ,0 Rassikring fylkesvegar 90,9 2, ,9 Sum samferdsel 573,3 456,4 689,3 788, ,8 Investeringar i ruteopplysning, billettering m.m. Ruteinformasjon Kostnader er knytt til monitorar m.m. brukt til trafikantinformasjon, og utstyret er plassert på terminalar og knutepunkt i heile fylket. I løpet av 4 årsperioden må vi m.a.: Forbetring av haldeplassar med både oppslag og digital informasjon Oppgradering av en terminal publikumsinformasjon på nye anlegg tiltak knytt til universell utforming anskaffe ny reiseplanleggar. Elektronisk billettering Nytt elektronisk billetteringssystem er implementert i alle bussar og hurtigbåtar i 2011, og er finansiert. Publikum og reisande etterspør no i stadig større grad betalingsterminalar om bord i transportmidlane. Vi registrerar også at interesseorganisasjonar og andre arbeider for at kontantar skal reduserast til eit minimum i transportmidlane, for å gjere desse mindre attraktive for ran/tjuveri. I tillegg er det ønskje om billettsal på nett og mobil. Transportadministrasjon Prosjektet gjeld innkjøp av planleggingsverktøy til skoleskyss-administrasjon (transportadministrasjon). Vi anslår at kostnaden for dette er på 1 mill. kroner. Sanntid (publikumsinformasjonssystem) I samband med sak SA-63/12 legg ein inn investeringskostnader som er beskrevet inn i økonomiplan. I 2013 vil vi kjøpe inn programvare og implementere systemet på nokre strekningar. Den store kostnaden vil komme i 2014.

46 44 Investeringar fylkesveg Vi rår til slike investeringar i perioden : Investeringsbudsjett fylkesvegar (i mill. koner) Ramme 96 Fylkesvegar (ekskl. rassikring): Økonomiplan Budsjett Fv 661 Straumsbrua, byggesteg 2 og 3 7, Fv 659 Nordøyvegen 74,9 230,4 587,5 691,2 Sum investering i store prosjekt 82,4 230,4 587,5 691,2 Mindre utbetringar, ferjekaier 100,5 17,9 0,0 0,0 Mindre utbetringar, andre investeringar 131,6 88,2 11,4 23,0 Gang- og sykkelvegar 74,2 42,2 33,6 55,8 Trafikktryggleikstiltak 7,5 4,6 39,2 4,6 Miljø- og servicetiltak 50,3 47,0 5,2 2,9 Kollektivtiltak 19,6 7,5 2,9 2,9 Planlegging 7,8 6,4 6,3 6,3 Grunnerverv (utanom til definerte prosjekt) 1,2 1,2 1,2 1,2 Sum investering i programområda Sum investering i fylkesvegar (eks rassikring) Ramme 96 Investering i rassikring: Fv 60 Røyr-Hellesylt, byggesteg 2 90,9 2,0 - - Sum investering i rassikring 90,9 2,0 0,0 0,0 Sum investering i fylkesvegar 565,8 447,4 687,3 787,9 Store prosjekt Det er sett av 7,5 mill. kroner i 2013 til sluttfinansiering av byggesteg 2 og 3 i Straumsbruprosjektet. Avsette midlar til Nordøyvegen i økonomiplanperioden er i samsvar med investeringsbudsjettet framlagt i sak T-47/12, og er oppdatert i høve føresetnadane i fylkestingsvedtak av Føresetnadene vart i dette vedtaket endra vesentleg i høve til framlegget frå fylkesrådmannen. I tillegg er det lagt inn auka moms på investeringsbeløpa som følgje av oppheving av fritaket for moms på fylkesveg. Se avsnitt 7.7 om finansiering av Nordøyvegprosjektet. Nordøyvegen Det vises til omtale av Nordøyvegprosjektet i sak T-47/12 til fylkestinget 27. august Saka blei handsama i Samferdselsutvalet 21. august 2012 der ein vedtok eit fellesforslag om at Nordøyvegen skal utbyggast snarast mogeleg under ei rekkje føresetnader som vart lista opp, jf. sak SA-56/12. Fylkesutvalet (sak U-128/12) og fylkestinget gjorde likelydande vedtak 27. august Statens Vegvesen arbeider no vidare med å forberede grunnlaget til ekstern kvalitetssikring av prosjektet, ein KS2. Dei føresetnadene som låg til grunn for fylkestingets vedtak førte til at utrekna netto driftskostnader ved Nordøyvegprosjektet blei vesentleg lågare enn i fylkesrådmannen sin økonomiske utgreiing av prosjektet. Det er ein risiko for at enkelte av desse føresetnadene ikkje blir ein realitet, noko som kan føre til at prosjektet blir vesentleg dyrare og vanskelegare for fylkeskommunen å finansiere innanfor det handlingsrommet ein har. Fylkestinget la til grunn eit kutt i kostnadsoverslaget for prosjektet på 290 mill. kroner i forhold til fylkesrådmannen sitt anslag. Det vil sei at fylkestinget føreset ein

47 45 investeringskostnad på totalt 2,613 mrd. kroner, medan fylkesrådmannen legg til grunn ein total kostnad for prosjektet på 2,931 mrd. kroner. Statens vegvesen si tilråding er at ein ikkje tek ut dei elementa i prosjektet som utgjer 290 mill. kroner, mellom anna 195 mill. kroner til oppskriving av vegen på Haramsøya og Skuleøya/Flemsøya for å tåle anleggsarbeid. I følgje Statens vegvesen vil ikkje vegen med dagens standard tåle stor auke i trafikkmengda og tung anleggstrafikk utan å bryte saman. Vidare valde fylkestinget å ikkje leggje inn framtidige vedlikehaldskostnader og busstilbod som ein del av prosjektet. Dette er kostnadar fylkeskommunen vil bli påført og som må finansierast. I anleggsperioden må ein setje inn ei ekstra ferje til å handtere anleggstrafikk. Det vil ikkje vere mogeleg å handtere anleggstrafikk i tillegg for ferja som trafikkerer Skjeltene-Lepsøya-Haramsøy i dag. Ei ekstra ferje i anleggsperioden frå er kostnadsrekna til 20 mill. kroner for kvart av åra. Etter anleggsperioden vil ein som følgje av nye vegar, tunnelar og bruer få auke vedlikehaldskostnadar kostnadsrekna til om lag 12 mill. kvart år. I tillegg kjem rehabilitering som vil måtte gjerast med års mellomrom. Ein har også kome fram til at det må opprettast eit gjennomgåande busstilbod på Nordøyane, og dette er utrekna å auke Møre og Romsdal fylkeskommune sine driftsutgifter med netto 7 mill. kroner kvart år. Fylkestinget la i sak T-47/12 til grunn ei lånerente tilsvarande flytande rente i Husbanken på 1,31 mrd. av låneopptaket. Dette som følgje av at denne renta er lagt til grunn for utrekning av den rentekompensasjon fylkeskommunen mottek av staten ved låneopptak til fylkesvegar. For den eventuelle øvrige lånegjelda knytt til prosjektet la fylkestinget til grunn 4,5 % rente. Husbanken har for tida ei flytande lånerente på om lag 2 %, og det er det vi no har lagt til grunn for utrekningane av rente- og avdragskostnader for låneopptaket til Nordøyvegen i økonomiplanperioden. Vi har også lagt dette til grunn for utrekninga av rentekompensasjonsordninga. Men det er stor risiko knytt til renteforutsetnaden på låneopptaket Det er usikkerhet i marknaden når renta kjem til å stige. Men dei fleste bankar, inkludert Noregs bank, er einig om at rentenivået kjem til å stige på sikt. For eit lån på 1,31 mrd. kroner vil årlege rentekostnadar utgjere 26,2 mill. kroner. Dersom renta aukar til 4,5 % vil dei årlege rentekostnadane auke til 59 mill. kroner. Så relativt små endringar i renta i forhold til det fylkestinget har lagt til grunn i sitt vedtak vil medføre store utfordringar for Møre og Romsdal fylkeskommune sin økonomi. I Nordøyvegprosjektet er det også lagt til grunn ferje- og hurtigbåtsubsidier frå staten i 30 år, medan staten sine retningslinjer seier at sparte ferje- og hurtigbåtsubsidiar blir utbetalt over 15 år. Det vil seie at dersom stortinget godkjenner bompengesøknaden under føresetnad av 15 år subsidieperiode, får fylkeskommunen auka driftsutgifter for dei siste 15 åra på 45 mill. kroner per år. Totalt for perioden utgjer dette 675 mill. kroner. Ein annan føresetnad som Fylkestinget la inn i prosjektet er at ein kan krevje inn bompengar i 30 år. Dagens retningslinjer stiller krav om at innkrevjingsperioden i bompengeprosjekt skal vere på maksimalt 15 år. I tillegg er det opna for muligheit til å forlenge innkrevjingsperioden med inntil 5 år dersom økonomien i prosjektet blir dårlegare enn forventa. Fylkesrådmannen la i sitt framlegg til grunn ein bompengeperiode på 20 år. Forskjellen i bompengeperiode mellom fylkesrådmannens framlegg og Fylkestingets vedtak i tillegg til ulike føresetnader om auka trafikkvekst, gir ein forskjell i bompengeinntekter på om lag 260 mill. kroner. Dersom Stortinget godkjenner Nordøyvegprosjektet under føresetnad om 20 års bompengeperiode samt føresetnader om trafikkvekst i tråd med fylkesrådmannen sitt framlegg, må Møre og Romsdal fylkeskommune altså lånefinansiere ytterlegare 260 mill. kroner. Kommunane Haram og Sandøy har gjort vedtak om å bidra med 80 mill. kroner kvar ved oppstart av byggeprosjektet. Verken Sandøy eller Haram kommune har til nå gjort vedtak om korleis deira tilskot i prosjektet skal finansierast. Møre og Romsdal fylkeskommune har vore i dialog med kommunane Haram og Sandøy om deira bidrag til finansieringa av Nordøyveg-prosjektet. Møre og Romsdal fylkeskommune har i brev av 24. oktober 2012 bedt om vedtatt og godkjend økonomiplan for perioden (Sandøy) og for

48 46 perioden (Haram) der kommunane sine tilskot på 80 mill. kroner kvar er innarbeidd som eingongstilskot og finansiert seinast med verknad frå inngangen til Dette er i tråd med dei to kommunane sine vedtak om bidrag til Nordøyvegen. Årsaka til at det er brukt ulike periodar for dei to kommunane er at Haram kommune vedtok økonomiplanen for allereie i juni i år utan at Nordøyvegen der er innarbeidd. Oppsummering Det er ei rekkje føresetnader i Nordøyvegprosjektet som det fortsatt er knytt uvisse til. Før det er gjennomført ein KS2 av prosjektet veit vi ikkje kor store dei økonomiske konsekvensane av prosjektet blir for Møre og Romsdal fylkeskommune. I denne økonomiplanen er dei økonomiske konsekvensane av Nordøyvegprosjektet innarbeidd i tråd med føresetnadene i fylkestinget sitt vedtak i sak T-47/12. Innan utgangen av 2016 vil ein ha gjennomført i overkant av halvparten av låneopptaket i prosjektet. Sjølv når vi innarbeider Nordøyvegprosjektet med dei relativt gunstige føresetnadene fylkestinget har lagt til grunn, må økonomiplanen for salderast ved bruk av fond kvart år i økonomiplanperioden. Programområda Mindre utbetringar - ferjekaier Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - mindre utbetringar ferjekaier Sæbø fk Koparnes fk Lauvstad fk Årvik fk Magerholm fk Sykkylven fk (Ørsneset) (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Sum mindre utbedringar ferjekaier Trafikken på ferjesambanda har auka mykje dei siste åra. Kapasiteten på ferjene må dermed aukast, og det vert sett inn større ferjer. Vi har derfor behov for å utbetre mange av ferjekaiene i fylket, særleg i høve utlysing og oppstart av nye kontraktar. I denne økonomiplanperioden er det funne rom for følgjande investeringar: Det er sett av ei restløyving til ferdigstilling av landområdet på Sæbø fk i Ny ferjekai var sett i drift i På Koparnes fk er det sett av midlar til ny ferjekaibru og lenger tilleggskai i 2013 og På Lauvstad fk er det starta opp arbeid med forlenging av tilleggskaia i 2012, og i 2013 er det sett av midlar til å sluttføre dette tiltaket. Også på Årvik fk er det i 2013 planlagt utbetring, med mudring og ny ferjekaibru, og prosjektet har ei restløyving i Magerholm fk vert forsterka med ny ferjekaibru og lenger tilleggskai som følgje av vedtaket i sak SA-26/12 om å auke kapasiteten i sambandet. Det er sett av midlar til prosjektering i 2012, og planlagt utbygging i 2013 og I tillegg til utbetringane på hovudkaia, vert det også bygd ny reservekai for å kunne stengje hovudkaia under utbygging. Samferdselsutvalet vedtok i sak SA-24/12 å forsere framdrifta på utbetring av landarealet på Sykkylven fk, ved å leggje tiltaket inn på plan- og byggeprogrammet for Det er sett av midlar i 2013 for å auke talet på oppstillingsplassar.

49 47 I tillegg til desse investeringane, er det stort behov for utbygging av reservekaier og utbetring av hovudkaier på fleire andre stader. Mindre utbetringar andre investeringar Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - mindre utbetringar andre investeringar (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Driva bru Grusvegpakken Godøytunnelen, naudsamband Fannefjordtunnelen Knausenlinja /50-spleiselag forsterking/ utbetring av (gamal) fylkesveg Fv 394 Løvenvollgata, Ålesund Fv 57 Ose, Ørsta Sum midre utbedringar, andre investeringar Det er lagt inn midlar til bygging av ny Driva bru i 2013, 2014 og Kostnaden her er framleis svært usikker, då det ikkje er godkjend reguleringsplan eller gjort anslag med grunnlag i reguleringsplan enno. Grusvegpakken vil, med dei løyvingane som er sett opp, i all hovudsak vere ferdigstilt i 2013, med berre mindre pussarbeid i Det er følgjande strekningar som skal få fast dekke i 2013: Fylkesveg Strekning Kommune 194 Åsagarden - Toven x fv 666 Nesset 357 Lesund skole - Sæternesten Aure 367 Sagvågen x rv Fuglvågen Aure 321 Stangvika - Brøskjahagen (refusjon til kommunen) Surnadal 385 Edøya x rv Kyrhaug Smøla 231 Ås - Eidem x rv 663 Fræna 145 Strand - Haugen Haram 43 Hunneset x rv Ørsta gr. Volda 43 Volda gr. - Vatne Volda Det er eit krav frå Ålesund brannvesen at det skal vere naudsamband i Godøytunnelen. Ei generell opprusting av tunnelen ligg så mange år fram i tid, at ein ikkje kan vente med naudsamband til tunnelen skal rustast opp. Det må dermed løyvast midlar til etablering av naudsamband i inneverande økonomiplanperiode. Ved handsaminga av økonomiplan , vedtok Fylkestinget at arbeidet med rehabilitering av Fannefjordtunnelen skulle startast opp i Det vart difor innarbeidd ei

50 48 løyving på 15 mill. kroner i 2013 og 35 mill. kroner i Vi vil presisere at det framleis er stor usikkerheit kring kva omfang og kostnad rehabiliteringa vil ha. I 2016 er det sett av midlar til å starte bygging av Knausenlinja. Dette er eit prosjekt som er aktuelt å gjennomføre som ein del av bypakken i Molde. Fylkestinget vedtok i sak T-69/10 å oppretthalde posten forsterkingar/utbetringar (50/50- post) også for åra I 2016 er det ikkje funne rom for å setje av midlar til dette. Avsette midlar i 2013 gjeld prosjekt i Ålesund og Ørsta kommunar, som i utgangspunktet fekk løyving i Pga. forseinka framdrift, har midlane blitt overført til Gang- og sykkelvegar Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - gangog sykkelvegar (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Tiltak etter sykkelveginspeksjon Mo i Ørsta Torvika Bud skule stadion Larsnes - Breivikneset Straumen Øygarden Bolme - Børset Torsethøgda - Kalveneset Øvre Rise Varleitet Vevang Sve - Helstad - Gjerde - Rødset Vestre - Skarbø Vindøla - Mausetmoan Almestad - Gurskebotn Holte bru Løfall Sum gang- og sykkelvegar Fylkestinget vedtok i sak T-79/11 at det skal løyvast 40 mill. kroner til gang- og sykkelvegar per år i planperioden. Pga. rammene og diverse bindingar dei ulike åra, har dette vore vanskeleg å få til i praksis. Ser ein økonomiplanperioden under eitt, er det likevel løyvd meir enn 40 mill. kroner per år i gjennomsnitt desse fire åra. Rekkjefølgja i utbygginga følgjer tidlegare vedtak i den grad det er mogleg ut frå planstatus m.m. Eitt unnatak her er gang- og sykkelvegen ved Indre Herøy ungdomsskule, som er skjøve ut i tid pga. manglande midlar til naudsynt omlegging av vegen.

51 49 Trafikktryggingstiltak Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: (i 1000 kroner) Investeringsbudsjett - trafikktryggingtiltak Økonomiplan Budsjett TS-tiltak MR Årødalen Veglys Sum trafikktryggingstiltak Det er sett av midlar til nokre mindre TS-tiltak i 2013, 2015 og Dette kan vere tiltak etter gjennomførte TS-inspeksjonar som t.d. utbetring av svingar, gangfeltsikring, oppsett av rekkverk og nye skilt. Det er også lagt inn midlar til oppsett av veglys i 2013 og Det kan i tillegg kome kostnader knytt til frådeling og overtaking av kommunale veglysanlegg, men her er omfanget førebels ukjent. Andre prioriterte trafikktryggingstiltak er skjøve ut i tid pga. manglande økonomiske rammer. I tillegg til desse prosjekta, er gangveg over Åheimsbrua/ ny bru og utbetring av Hamresvingen eit par av fleire andre ønska trafikktryggingstiltak i fylket. Miljø- og servicetiltak Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - miljø- og servicetiltak (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Opprydding Bremsnes fk, Averøya Brattvåg, tettstadtiltak Universell utforming MR Støytiltak Møre og Romsdal Tiltak etter vanndirektivet MPG Ulsteinvik (Sjøgata) Eldhusøya, Atlanterhavsveien Skilting ved stengde vegar/ ferjestrekningar (pol. bestilling) Sum miljø- og servicetiltak Avsette midlar i 2013 til opprydding på Bremsnes fk og tettstadtiltak i Brattvåg sentrum, gjeld prosjekt som tidlegare har fått tildelt midlar, men som pga. manglande planar har vorte utsett. Det er nyleg gjennomført ei støykartlegging i Møre og Romsdal. Forureiningsforskrifta stiller krav om at alle bustader som har innandørs støynivå på 42 db eller meir, har krav på støyreduserande tiltak. Ut frå det som er kartlagt av avvik, er det rekna eit behov for ca. 10 mill. kroner til utbetring i planperioden.

52 50 I samsvar med Vanndirektivet skal det gjennomførast tiltak innan 2021 for å sikre miljøtilstanden i ferskvatn, grunnvatn og kystvatn, som t.d. at fisk får bevege seg fritt opp og ned i elvar/ bekkar. Ut frå ei kartlegging som er gjort i Møre og Romsdal, er det behov for tiltak knytt til fylkesveg for nærare 10 mill. kroner. Ein stor del av desse tiltaka må gjennomførast i økonomiplanperioden. For MPG-prosjektet i Ulsteinvik sentrum, er det lagt inn totalt 40 mill. kroner i ekstern finansiering, i tillegg til 20 mill. kroner fylkeskommunale midlar, jf. vedtak i Samferdselsutvalet i sak SA-61/12. Det er sett av midlar i 2013 og 2014 til oppgradering av serviceanlegget på Eldhusøya på Atlanterhavsvegen, som vert utført av prosjektet Nasjonal Turistveg. Kollektivtiltak og universell utforming Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: (i 1000 kroner) Investeringsbudsjett - miljø- og servicetiltak Økonomiplan Budsjett Kollektivtiltak MR Kollektivknutepunkt Garnes Sum kollektivtiltak Kollektivtiltak MR gjeld utbetring og universell utforming av busslommer og knutepunkt. Av totalkostnaden for kollektivknutepunktet på Garnes på 25 mill. kroner, er 6,6 mill. kroner finansiert av BRA-midlar i økonomiplanperioden. Planlegging og grunnerverv Det er sett av 6,8 mill. kroner til planlegging av fylkesvegprosjekt i 2013 og 5,5 mill. kroner for kvart av åra For m.a. å dekkje meirkostnader med grunnerverv på avslutta prosjekt, er det sett av 1 mill. kroner årleg i økonomiplanperioden. Investeringar i rassikring Det er sett av 91 mill. kroner i 2013 og 2 mill. kroner i 2014 til rassikringsprosjektet Røyr- Hellesylt, byggesteg II. Fylkestinget vedtok i handsaminga av økonomiplan å «om nødvendig forskottere midlar til 3. byggesteg Røyr-Hellesylt med venta oppstart hausten 2013», jf. sak T-79/11. Det er i dag ikkje løyvd nokon midlar frå staten til byggesteg III Røyr- Hellesylt. Om det kjem ei løyving er det også usikkert når den vil kome. Dette inneber at fylket tek ein risiko med å forsere bygginga ved å forskotere byggesteg III. Vi har derfor ikkje innarbeidd midlar til byggjesteg III i denne økonomiplanen. Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt som prinsipp å ikkje forskottere prosjekt som det ikkje er gjort bindande vedtak frå staten om, dessutan må tidspunkt for startløyving vere kjend. Vi vil kome tilbake til saken ved neste rulling av økonomiplanen. Vi veit meir om kva prosjekt som får statlege rassikringsmidlar framover etter at ny Nasjonal transportplan er lagt fram våren 2013.

53 KJØP AV AKSJAR Nordic Light Events as Det vises til omtale av Nordic Light Events as under avsnitt i omtalen av kulturområdet. I samband med Nordic Light Event as sitt kjøp av eigedomen i Kristiansund har selskapet også sett i gong eit arbeid med styrking av eigenkapitalen i form av ein emisjon retta mot fylkeskommunen, kommunen og andre lokale aksjonærar i storleiken 2,4 mill. kroner medrekna overkurs. I forkant av emisjonen er planen å skrive ned den opphavlege aksjekapitalen på kroner med 90% til kroner. Saman med ny planlagt aksjekapital i storleiken kroner vil såleis samla aksjekapital etter emisjonen lyde på kroner. Fylkesrådmannen rår til at denne delen av søknaden blir imøtekomen med eit aksjekjøp på kroner teikna med ein overkurs på kroner, tilsaman kroner. Fylkeskommunen vil i såfall sitje med ein eigarandel på 31,9% etter emisjonen. Selskapet har dei to siste åra samla sett hatt ei drift omlag i balanse. Perioderekneskapen pr. 31. august 2012 syner også ei drift i balanse. 7.4 FORSKOTTERING AV RIKSVEGAR I samsvar med fylkestingets vedtak i sak T-15/10 er det inngått avtale mellom Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommunar og Statens vegvesen Region midt om forskottering av delar av dei statlege løyvingane i alt 100 mill. kroner til bygging av E39 Harangen-Høgkjølen. Det er lagt til grunn at Sør-Trøndelag fylkeskommune skal forskottere 20 mill. kroner i 2011 og 40 mill. kroner i 2012, og at Møre og Romsdal fylkeskommune skal forskottere 40 mill. kroner i I statsbudsjettet for 2013 er det lagt til grunn at staten skal refundere Møre og Romsdal fylkeskommune si forskottering over perioden KAPITALINNSKOTT I KLP Som eit ledd i styrking av KLP sin soliditet har fylkeskommunen i 2012 betalt inn til selskapet om lag 2,3 mill. kroner i eigenkapitaltilskot. Vi går ut frå at det vil bli kravd inn eigenkapitalinnskott av tilsvarande storleik også i åra som kjem. Det er ført opp 2,3 mill. kroner kvart år i eigenkapitalinnskott i KLP. 7.6 UTLÅN TIL SÅKORNFONDET Fylkestinget vedtok i sak T-16/06 at fylkeskommunen skal delta med eit ansvarleg lån til Møre og Romsdal Såkornfond AS med totalt 75 mill. kroner. Dei første 25 mill. kroner vart utbetalt til fondet i Det vart ikkje aktuelt med utbetalingar til fondet verken i 2010 eller I 2012 var det budsjettert 25,0 mill. kroner til utbetaling til Såkornfondet. I økonomiplanen for er dei siste 25,0 mill. kroner ført opp i 2013.

54 FINANSIERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringar, aksjekjøp, kapitalinnskott i KLP og utlån til Såkornfondet, jf. kap. 7.1 og , er i framlegget føresett å ha slik finansiering i økonomiplanperioden : ( i mill. kroner) Sum Investeringar 640,2 471,5 334,3 340, ,1 Investering Nordøyvegen 74,9 230,4 587,5 691, ,0 Aksjekjøp Nordic Light 0,3 0,3 Kapitalinnskott KLP 2,3 2,3 2,3 2,3 9,1 Utlån til Såkornfondet 25,0 25,0 Finansieringsbehov 742,6 704,2 924, , ,4 Finansiering: Overføring frå driftsbudsjettet 1) 91,9 88,8 63,5 64,7 308,9 Investeringsfondmidlar 2) 27,6 2,3 2,3 2,3 34,5 Statstilskot rassikring av fylkesvegar 3) 22,1 22,1 Tilskot frå andre 4) 20,0 27,0 47,0 Tilbakebet forskottering av riksvegar (E39 Harangen-Høgkjølen) 10,0 10,0 10,0 30,0 Bruk av lånemidler 506,1 345,7 260,7 265, ,9 Finansiering av Nordøyvegen, jf. T-47/12: - Bompengeinntekter 47,0 120,0 142,0 309,0 RDA- midler Haram kommune 10,0 120,0 120,0 250,0 Tilskot frå kommunar 16,0 16,0 32,0 32,0 96,0 Tilskot frå I.P Huse 15,0 15,0 Rentekompensasjonsmidler 25,4 5,5 20,6 16,8 68,2 Ferje- og hurtigbåtsubsidier - Meirverdiavgiftskompensasjon 13,6 41,9 106,9 125,8 288,3 Bruk av lånemidler Nordøyvegen 9,9-173,0 374,6 557,5 Sum finansiering 742,6 704,2 924, , ,4 Mesteparten av dei foreslåtte investeringane i perioden er tenkt finansiert ved nye låneopptak og momskompensasjon. Dessutan vil fylkeskommunen få statstilskot til rassikring. Når det gjeld finansiering av Nordøyvegprosjektet, viser vi til sak T-47/ TILBAKEBETALING AV FORSKOTTERINGAR AV FYLKESVEGAR Kommunar og andre kan etter avtale forskottere utbygging av fylkesvegar. Tiltaket blir budsjettert og finansiert med forskotteringa det året investeringa skjer, og forskotteringa blir ført som rente- og avdragfri langsiktig gjeld. Når forskotteringa er tilbakebetalt, blir gjelda erstatta av eit ordinært banklån med renter og avdrag. I framlegget har vi ført opp følgjande tilbakebetalingar av forskotteringar av fylkesvegar:

55 53 i mill. kr Sum Imarsundsambandet 17,0 17,1 17,2 17,3 68,6 Atlanterhavstunnelen 3,2 3,4 3,5 3,6 13,7 Nordøyvegen 5,0 5,0 Sum 20,2 20,5 25,7 20,9 87,3 7.9 LÅNEOPPTAK Det er behov for å ta opp nye lån til finansiering av Framlegget til investeringsbudsjett, jf. kapittel 7.7. Tilbakebetalingar av forskotteringar av fylkesvegar, jf. kapittel 7.8. Framlegget medfører følgjande lånebehov i perioden: mill. kr Sum Saldering investeringsbudsjett 506,1 345,7 260,7 265, ,9 Låneopptak Nordøyvegen 9,9 0,0 173,0 374,6 557,5 Tilbakebetaling forskotteringar 20,2 20,4 25,7 20,9 87,2 Behov for låneopptak 536,2 366,1 459,4 660, ,7 8 FINANSUTGIFTER OG GJELD 8.1 LÅNEGJELD Ved utgangen av 2012 vil fylkeskommunens lånegjeld vere på mill. kroner. I framlegget til økonomiplan er det føresett slik utvikling av lånegjelda (per 31.12): (i mill. kroner) År Nye låneopptak Betalte avdrag Lånegjeld ,0 95, ,0 117, ,7 135, ,7 147, ,0 165, Figuren under viser utviklinga av lånegjelda i perioden etter dette framlegget (mill. kr)

56 54 Ovanståande figur viser at fylkeskommunens lånegjeld er sterkt stigande i heile perioden Ettersom fylkeskommunen tok over dei nye fylkesvegane frå , kan imidlertid ikkje låneutviklinga samanliknast direkte før og etter Av den grunn vil det vere meir relevant å sjå på utviklinga i lånegjelda i høve til fylkeskommunens inntekter. Gjeldsgrad i figuren under er her definert som lånegjeld målt mot fylkeskommunens frie driftsinntekter. Gjeldsgraden gir utrykk for lånegjeldas belastning på fylkeskommunens drift. Gjeldsgraden har i dei seinare åra vore stigande, vesentleg på grunn av auka investeringar til skolebygg og fylkesvegar. Figuren viser at ved uendra rentesats og avdragstid vil ein stadig større del av fylkeskommunens inntekter måtte brukast til å dekkje utgiftene til renter og avdrag i økonomiplanperioden. Dessutan er det grunn til rekne med at rentenivået vil stige i åra framover.

12.11.2012 Fylkesutvalet. 27.11.2012 Fylkestinget 11.12.2012

12.11.2012 Fylkesutvalet. 27.11.2012 Fylkestinget 11.12.2012 Korrigert saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.11.2012 65328/2012 Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato U-155/12 Hovudutvala 12.11.2012 Fylkesutvalet 27.11.2012 Fylkestinget 11.12.2012

Detaljer

Økonomiplan med budsjett for 2013

Økonomiplan med budsjett for 2013 KORTVERSJON Ein tydeleg medspelar Økonomiplan 2013-2016 med budsjett for 2013 Fylkesrådmannen sine kommentarar SKAL BEHANDLAST I: Hovudutvala 12. november 2012 Fylkesutvalet 27. november 2012 Fylkestinget

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015 med budsjett for 2012

Økonomiplan 2012-2015 med budsjett for 2012 KORTVERSJON Ein tydeleg medspelar Økonomiplan 2012-2015 med budsjett for 2012 Fylkesrådmannen sine kommentarar SKAL BEHANDLAST I: Hovudutvala 21. november 2011 Fylkesutvalet 29. november 2011 Fylkestinget

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Fylkesrådmannens framlegg til ØP

Fylkesrådmannens framlegg til ØP Fylkesrådmannens framlegg til ØP 2012-2015 Driftssituasjonen i 2011 I 2011 forventar vi eit mindreforbruk (driftsoverskott) på 20,4 mill. kr Endres i topp-/bunntekst 30.11.2011 2 Frie inntekter (skatt

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017

Økonomiplan 2014-2017 Økonomiplan 2014-2017 med budsjett for 2014 Fylkesrådmannen sine kommentarar Skal behandlast i: Hovudutvala 11.november 2013 Fylkesutvalet 26. november 2013 Fylkestinget 10. desember 2013 1 saksframlegg

Detaljer

Økonomiplan 2013-2016 med budsjett for 2013

Økonomiplan 2013-2016 med budsjett for 2013 Økonomiplan 2013-2016 med budsjett for 2013 Ein tydeleg medspelar Vedteke av fylkestinget 11. desember 2012 - Sak T-71/12 Møre og Romsdal fylkeskommune ØKONOMIPLAN 2013-2016 MED BUDSJETT 2013 INNHALD I

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.10.2015 Dykkar dato Vår referanse 2015/12986 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET 2016 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: ENDRINGAR DRIFTSBUDSJETT OG

Detaljer

Økonomiplan med budsjett for Fylkesrådmannen sitt framlegg, presentert 5. november 2010

Økonomiplan med budsjett for Fylkesrådmannen sitt framlegg, presentert 5. november 2010 Økonomiplan 2011-2014 med budsjett for 2011 Fylkesrådmannen sitt framlegg, presentert 5. november 2010 Driftsutfordringar Sterk auke i lånegjeld (tredobling frå 2006-2014) Driftsfond sterkt redusert i

Detaljer

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2013 og økonomiplan for perioden 2013 2016 den 5. oktober 2012. Statsbudsjettet

Detaljer

Fellesforslag frå AP, SP, V, SV og Uavhengige representantar fremma av Pål Farstad (V):

Fellesforslag frå AP, SP, V, SV og Uavhengige representantar fremma av Pål Farstad (V): Behandling i fylkestinget - 11.12.2012 Fellesforslag frå AP, SP, V, SV og Uavhengige representantar fremma av Pål Farstad (V): Drift 2013 2014 2015 Sum vgs karrieredagar 1 000 1 000 1 000 1 000 4 000 Fellesforslag

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2014 og økonomiplan for perioden 2014 2017 den 10. oktober 2013.

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 03/00793-002 000584/03 150&00 SEN/ØKO/VJ ØKONOMIREGLEMENT - DELEGERING I BUDSJETTSAKER

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 04.11.2015 2014/4737-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 09.09.2015 Bremanger kommune Postboks 104 6721

Detaljer

Budsjett 2009. Intern Service Helse Førde 05.12.08

Budsjett 2009. Intern Service Helse Førde 05.12.08 Budsjett 2009 Intern Service Helse Førde 05.12.08 UTFORDRINGSBILDET FOR INTERN SERVICE Generelt I 2007 vart budsjettet for DIS saldert mot rekneskap for 2006 med ei nedskjering på 5 mill. kroner. I budsjettprosessen

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2015 KOSTRA-TAL I tabellane under er vist eit utval av KOSTRA-tal for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og gjennomsnitt alle fylkeskommunane utanom Oslo. Tal for åra 2012-2014

Detaljer

Økonomiplan 2015 2018

Økonomiplan 2015 2018 Økonomiplan 2015 2018 med budsjett for 2015 Vedteke av fylkestinget 9. desember 2014 sak T-73/14 Møre og Romsdal fylkeskommune ØKONOMIPLAN 2015-2018 MED BUDSJETT 2015 INNHALD I Budsjettbehandlinga i fylkestinget

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Undervegs i behandlinga av saka fekk Bjarne Kvalsvik (Sml) permisjon og Inger Johanne Tafjord (Sml) tok plass som vara.

Undervegs i behandlinga av saka fekk Bjarne Kvalsvik (Sml) permisjon og Inger Johanne Tafjord (Sml) tok plass som vara. Behandling i fylkestinget - 13.12.2011 Undervegs i behandlinga av saka fekk Bjarne Kvalsvik (Sml) permisjon og Inger Johanne Tafjord (Sml) tok plass som vara. Bjarne Elde (Ap) fremma følgjande fellesforslag

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/2240 Arkivkode: 250 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet NIVÅ PÅ RENTESIKRING Administrasjonen si tilråding: Formannskapet

Detaljer

Økonomiplan 2011-2014 med budsjett for 2011

Økonomiplan 2011-2014 med budsjett for 2011 KORTVERSJON Ein tydeleg medspelar Økonomiplan 2011-2014 med budsjett for 2011 Fylkesrådmannen sine kommentarar SKAL BEHANDLAST I: Hovudutvala 15. november 2010 Fylkesutvalet 23. november 2010 Fylkestinget

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN

ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN GENERELT Det er med fylkeskommunen som med ei privat hushaldning, at vi kan ikkje bruke meir enn vi har pengar til å betale med. Ei forsvarleg økonomistyring i fylkeskommunen

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg Budsjett 2011 Rådmannen sitt framlegg Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar 2006 2007 2008 2009 Lærdal 58 033 64 257 71 297 79 632 KG 03 56 145 59 658 64 485 69

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Økonomiplan med budsjett for 2012

Økonomiplan med budsjett for 2012 1 Ein tydeleg medspelar Økonomiplan 2012-2015 med budsjett for 2012 Fylkesrådmannen sine kommentarar SKAL BEHANDLAST I: Hovudutvala 21. november 2011 Fylkesutvalet 29. november 2011 Fylkestinget 13. desember

Detaljer

Innkalling av Kraftfondsstyret

Innkalling av Kraftfondsstyret Masfjorden kommune Innkalling av Kraftfondsstyret Møtedato: 02.12.2014 Møtestad: Matre Møtetid: 15:00 Eventuelle forfall må meldast til Aina Isdal Haugland per tlf. 56166222, sms til 90717615 eller per

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2012/2025 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 03.09.2012 Budsjettrammer 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Administrasjonssjefen si innstilling

Detaljer

Om avskriving av tap på krav: Sjå økonomihandboka pkt. 5.7.4 og 11.2.2

Om avskriving av tap på krav: Sjå økonomihandboka pkt. 5.7.4 og 11.2.2 økonomiseksjonen Til alle med tilvisnigsmynde i Møre og Romsdal fylkeskommune U.off. Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Ra Vår dato: 01.11.2011 REKNESKAPSAVSLUTNINGA 2011 Rekneskapen for 2011 skal vere

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 21.-22. mars 2012 Sak 3 Regnskap 2010-2011

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 21.-22. mars 2012 Sak 3 Regnskap 2010-2011 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 21.-22. mars 2012 Sak 3 Regnskap -2011 Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter)

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 09.03.2016 Dykkar dato 17.02.2016 Vår referanse 2016/2204 331.1 Dykkar referanse 16/1122 Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Kontrollutvalet i Klepp kommune Møteinnkalling

Kontrollutvalet i Klepp kommune Møteinnkalling Kontrollutvalet i Klepp kommune Møteinnkalling Møtested: Formannskapssalen Dato: 18.04.2013 Tidspunkt: Kl. 16.00 Møtenr: 2-2013 Til behandling: Sak nr Sakstittel 9/13 Godkjenning av protokoll frå forrige

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.08.2015 Dykkar dato 18.02.2015 Vår referanse 2015/2747 331.1 Dykkar referanse 14/699 Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014

ÅRSBUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014 ÅRSBUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014 Fylkesrådmannen legg med dette fram budsjettgrunnlaget for 2011 og økonomiplanen 2011 2014. Budsjettgrunnlaget vert i samsvar med framdriftsplanen for budsjettarbeidet

Detaljer

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 20.01.2016 3743/2016 Magne Hanestadhaugen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute Bakgrunn Problemstilling

Detaljer

Økonomiplan

Økonomiplan Ein tydeleg medspelar Økonomiplan 2015-2018 med budsjett for 2015 Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Kompetanse betre tilbod Budsjett 2015-2018 Fylkesplan 2013-2016 legg klare føringar for Møre og Romsdal

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE Gol kyrkjelege fellesråd

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE Gol kyrkjelege fellesråd Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE Gol kyrkjelege fellesråd Budsjettforslag 2014 Kontonavn: 41,krk.admin 42,kyrkjer 43, kyrkjegard 44,andre krk.f Totalt pr. kto.2013 Budsjett 2013 inkl red 16000 Brukarbet.

Detaljer

Møteprotokoll. Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: 102, Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 13:00 Protokoll nr: 7/15

Møteprotokoll. Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: 102, Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 13:00 Protokoll nr: 7/15 Møteprotokoll Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: 102, Fylkeshuset, Molde Dato: 09.11.2015 Tid: 13:00 Protokoll nr: 7/15 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Marit Nerås Krogsæter

Detaljer

Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling.

Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utval: Fylkestinget Møtestad: Rica Seilet Hotel, Molde Dato: 06.06.2011 Tid: 13:00 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

NY Landkommune arbeidsnotat økonomi

NY Landkommune arbeidsnotat økonomi NY Landkommune arbeidsnotat økonomi Vedtak 14. februar: Det er eit ønske å skrive nokre kapittel som vedkjem økonomi. Etablering av ad hoc gruppe: Rådmenn inngår i ad hoc gruppa. Rådmann i Norddal leiar

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Dykkar dato 06.02.2017 Vår referanse 2017/1692 331.1 Dykkar referanse Askøy kommune, Klampavikvegen 1, 5300 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Kontorsjef, fylkestannlegen Fylkesrevisjonssjef Rådgivar, fylkesrevisjonen Rådgivar, fylkesrevisjonen

Kontorsjef, fylkestannlegen Fylkesrevisjonssjef Rådgivar, fylkesrevisjonen Rådgivar, fylkesrevisjonen 1 Møteprotokoll Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom 100, Fylkeshuset, Molde Dato: 16.01.2013 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/13 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Knut Anders Oskarson

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.03.2017 Dykkar dato 11.01.2017 Vår referanse 2017/537 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Tore Eriksen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 08/2538. 2. Kommunestyret vedtek slike endringar i driftsbudsjettet for 2008:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Tore Eriksen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 08/2538. 2. Kommunestyret vedtek slike endringar i driftsbudsjettet for 2008: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Tore Eriksen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 08/2538 Rekneskapsrapport og budsjettregulering pr 2.tertial 2008 Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret har ikkje merknader til utarbeidd

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 29.05.2017 Dykkar dato 19.01.2017 Vår referanse 2017/1174 331.1 Dykkar referanse Øygarden kommune, Ternholmvegen 2, 5337 RONG ØYGARDEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP Tokke kommune Møteprotokoll Helse- og sosialutvalet Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: 05.11.2015 Møtetid: 09:00 Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

Årsrekneskap og årsrapport 2014

Årsrekneskap og årsrapport 2014 -Ein tydeleg medspelar Årsrekneskap og årsrapport 2014 Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Årsrekneskapen 2014 Vi har brukt totalt 3 345,8 mill. kroner på drift av fylkeskommunen i 2014. Driftsrekneskapen

Detaljer

ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE

ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE VOSS KOMMUNE ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE Vedtekne i kommunestyret 30. november 1995, sak 93. Endra i kommunestyret 26. august 1999, sak 49 20. juni 2001, sak 53 27. november 2007, sak 78 (kursiv) og 29.

Detaljer

GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE

GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE Balestrand kommune GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE Reglement for godtgjersle til folkevalde i Balestrand kommune Revidert og godkjent i Balestrand kommunestyre xxxxxx (sak xx/xxx) Gjeld frå kommunestyerperioden

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 13.03.2014 Dykkar dato 21.02.2014 Vår referanse 2014/2508 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 02.05.2013 08/2013 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 2013/122 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 24.07.2013 Rekneskapsrapport pr. 1. halvår Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 21.03.2014 Dykkar dato 18.12.2013 Vår referanse 2013/16534 331.1 Dykkar referanse 13/347 Ulvik herad Skeiesvegen 3 5730 Ulvik Ulvik herad

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 05.05.2015 Dykkar dato 22.04.2015 Vår referanse 2015/5765 331.1 Dykkar referanse Odda kommune, Opheimgata 31, 5750 Odda ODDA KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet

Detaljer