Rapport for Integreringsprosjekt i Aure Kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport for Integreringsprosjekt i Aure Kommune"

Transkript

1 Rapport for Integreringsprosjekt i Aure Kommune

2 Innhold 1. Innledning Oppstart av prosjektet Mål for prosjektet Avgrensning av prosjektet Fremdrift i prosjektet Kartlegging Utdanning av helsefagarbeidere Internasjonal dag Presentasjon i lokalavisen Andre hendelser og oppgaver Statistikk Bakgrunn Befolkningsutvikling i Aure kommune Fødselsoverskudd Innflytting og utflytting (Innenlandsk) Demografi Sammensetting av innvandrere i Aure Innvandringsgrunn Religion Arbeidslivet i Aure Arbeidsdeltakelse innvandrere Kartlegging av innflyttere med utenlandsk opprinnelse i Aure Kommune Metode Målgruppe og avgrensing av målgruppe Om respondentene Funn hos respondentene Arbeid og utdanning Språk og norskkurs Offentlige kontor Skole og barnehage Trivsel Fremtid i Norge Bedriftsundersøkelse Bedriftene i Aure Framtidsutsikter og fremtidig rekruttering ved bedriftene i Aure Språk og kommunikasjon i bedriften Innvandrere som gründer

3 5. Derfor blir vi her Innvandrere i distriktskommuner Spørsmålene Norge vil ha svar på Innvandrerne gir positive tall Ubenyttet ressurs i arbeidslivet Boligkjøp er vendepunktet Kjennskap til nordmenn er viktig for trivselen Avgjørende å bli sett Ulike innvandrergrupper har ulike erfaringer Push-, pull- og stay -faktorene Hvorfor blir innvandrerne boende? Hvorfor flytter innvandrerne? Mer tolerante og åpne samfunn Gode grep Sammendrag Bibliografi Figurer: Vedlegg

4 1. Innledning Mellom 1980 frem til kommunesammenslåingen mellom Aure og Tustna mistet kommunen om lag 600 innbyggere. Grunnen er at unge flytter ut av kommunen til større steder, hovedsakelig Kristiansund, Trondheim og Oslo samtidig som kommunen har hatt fødselsunderskudd i flere tiår. Som et resultat av dette er befolkningen aldrende i kommunen. Bedriftene i Aure har de siste årene hatt vansker med å få tak i kvalifiserte arbeidere, og mange bedrifter har mistet ressurspersoner til oljerelaterte virksomheter eller til offshore industri. Kommunen har manglet kvalifiserte personer til å jobbe innen helsevesenet, både som leger og sykepleiere. De siste årene har imidlertid disse trendene snudd. Befolkningsnedgangen er nå stoppet ved at unge, gjerne barnefamilier, i økende grad kommer flyttende til kommunen. Bedriftene har de siste årene kunnet rekruttere det de har trengt av kvalifisert arbeidskraft, slik at de nå kan utnytte kapasiteten og potensialet i bedriftene bedre. Innen helsevesenet er alle legestillingene besatt, og alle i sykepleierstillingene er det nå sykepleiere, ikke andre som går i stillingen på dispensasjon. Dette skyldes at Aure nå har fått en ny type sambygdinger, nemlig innvandrere. I løpet av få år har kommunen gått fra og nesten ikke å ha innvandrere til i dag, hvor 1 av 14 er født utenfor landets grenser, altså 7,2 % av befolkningen. I tillegg kommer de som er i kommunen på korttidsoppdrag. Aure er i ferd med å bli en internasjonal kommune med innbyggere fra minst 26 nasjoner. Denne rapporten prøver å finne ut litt om de som kommer til kommunen vår, med spørsmål som: Hvor kommer de fra? Hvilken kompetanse har de? Hva jobber de med? Hvordan trives de her i kommunen vår? Hva kan vi gjøre for at de skal bli? I prosessen med å lage denne rapporten har jeg hatt gleden av å treffe svært mange hyggelige, trivelige folk! Det har vært givende å høre historiene til menneskene som utgjør tallene i statistikkene som jeg har skrevet om i denne rapporten! Det meste har vært udelt positivt, men jeg har også fått innblikk i en del av skyggesidene av det å komme hit til Aure som innvandrer. Etter å ha vært innvandrer i mange land selv kjenner jeg igjen mye av sårbarheten man utsetter seg selv for ved å bryte opp fra alt som er kjent og gjerne kjært i hjemlandet sitt for å bosette seg på et fremmed sted, langt, langt borte. Målet mitt med denne rapporten er å kunne formidle positive og negative sider ved det at samfunnet vårt nå har blitt mye mer mangfoldig ved at innvandrerne i bygda nå kommer fra Polen, Tyskland eller Eritrea i stedet for Valsøyfjorden, Hemne eller Smøla. Til sist vil jeg oppfordre alle sambygdinger til å ta kontakt med den nye naboen! Jeg har snakket med mange av dem, og det er ikke noe de heller vil enn å snakke med akkurat deg! Soleim, 30/11/2012 Inge Aukan 4

5 2. Oppstart av prosjektet Aure kommune har i løpet av få år fått en betydelig andel innvandrere i kommunen. Derfor tok Aure Næringsforum og Aure Kommune initiativ til prosjektet Rekruttering og integrering av innflyttere til privat og offentlig virksomhet i Aure. Prosjektet ble i sin tid planlagt til å gå gjennom tre år. Oppstarten ble satt til , etter at man i 2009 hadde fått tilsagn om fylkeskommunal støtte. Imidlertid ble oppstarten flere ganger utsatt, hovedsakelig på grunn av at Aure Næringsforum har ligget nede. Faktisk oppstartdato ble derfor hvor Inge Aukan gikk inn som prosjektmedarbeider fra denne datoen, først i en 60 % stilling og i 2012 i en 50 % stilling. Høsten 2011 fikk Aure kommune avslag på sin søknad om Bolyst-midler, som var med å danne finansieringsgrunnlaget for integreringsprosjektet. Prosjektet blir derfor avsluttet tidligere enn det som ble lagt til grunn ved initieringen, ved at sluttdatoen blir satt til , i stedet for Totalt blir derfor prosjektet på 14 måneder i stedet for tre år som først tenkt. Styringsgruppen for prosjektet har i denne perioden bestått av: Ingunn Golmen Ordfører Aure Kommune Eva Berg Enhetsleder Aure Kommune Eva Alsvik Enhetsleder Aure Kommune Ingmund Bakk Daglig Leder Brødrene Bakk Kjersti Hasselø Prosjektleder Møre og Romsdal Fylkeskommune 2.1 Mål for prosjektet I forarbeidet til prosjektoppstarten utarbeidet styringsgruppen en liste over ulike målsetninger for prosjektet, sammenfattet i en prosjektbeskrivelse. Hovedmålet for prosjektet er følgende: Sysselsette og integrere innflyttere, samt legge til rette for rekruttering og kompetanseutvikling i privat og kommunal virksomhet i Aure Videre ble det listet opp satt opp fire delmål for prosjektet. 1. Nettverksbygging 2. Sysselsetting 3. Rekruttering 4. Kartlegging Til sist ble prosjektplanen konkretisert i 7 tiltak. 1. Utdanne 8 helsefagarbeidere blant minoritetsspråklige kvinner i Aure. 2. Koordinere praksis og teoriundervisning for deltakere på helsefagarbeiderutdanning, vurdere utvidelse av tilbudet 3. Foreta kartlegging av kompetanse blant utenlandske innbyggere i Aure, med tanke på kommunens og næringslivets rekrutteringsbehov og evt. muligheter for norsk godkjenning av den kompetansen de har med seg. 4. Kartlegge kompetanse og arbeidskraftbehov både i privat og offentlig sektor i Aure kommune. 5. Ut fra gjennomført kompetansekartlegging å legge til rette for relevante utdanningstilbud/ voksenopplæringstilbud lokalt i Aure. 6. Tilrettelegge for sosiale møteplasser for innvandrerne og lokalbefolkning, nettverksbygging særlig ovenfor kvinner med innvandrerbakgrunn, men også fremmedarbeidere innen næringslivet for øvrig bidra til økt sysselsetting, integrering og kontakt mellom arbeidssøkere og privat og offentlig næringsliv i kommunen. 7. Sørge for informasjon om det norske samfunnet, lover, regler, holdninger, muligheter og begrensninger 5

6 2.2 Avgrensning av prosjektet Prosjektplanen er lagt ut fra en tenkt tidsramme på tre år og deler av prosjektet ble derfor vanskelig å gjennomføre på en forsvarlig måte i løpet av 14 måneder. Styringsgruppen hadde møte sammen med prosjektmedarbeider den 10/11/2011 hvor man forsøkte å konkretisere hvilke arbeidsoppgaver som skulle prioriteres først. Hovedfokus ble da bestemt til å være kartlegging, konkretisert i tiltak nummer 3 og 4 i prosjektplanen, men også i forhold til for eksempel fritidsinteresser. En annen viktig avgrensing har vært at dette prosjektet har konsentrert seg om de som IKKE hører inn under introduksjonsprogrammet for flyktninger i Aure Kommune, det vil i praksis si arbeidsinnvandrere og personer som er kommet hit i forbindelse med familiegjenforening. 2.3 Fremdrift i prosjektet Kartlegging I perioden mellom oppstart i november 2011 frem til mai 2012 har hovedfokuset vært på å samtale med så mange som mulig av immigrantene som har kommet til kommunen de senere årene. I første omgang ble de som har et ferdighetsnivå i Norsk som gjør det mulig å samtale uten tolk prioritert. I samme tidsrom har det vært jobbet med å prøve å fremskaffe godt tallmateriale og statistikk over de tilflyttende i kommunen som har utenlandsk opprinnelse. Funnene blir presentert senere i rapporten Utdanning av helsefagarbeidere Figur 1 Klassen i Helsefagarbeider for minoritetsspråklige ved Hemne Vgs, hvorav 4 kommer fra Aure kommune (Bilde fra hjemmesiden til skolen) I 2010 startet 8 elever fra Aure med minoritetsspråklig bakgrunn på sin utdannelse for å bli helsefagarbeider. Selve opplæringen har foregått i samarbeid med Hemne Vgs. og klassen har også bestått av elever fra andre kommuner. Siden oppstarten har halvparten av ulike grunner falt fra, men 4 elever fra Aure er nå i gang med siste skoleår. Kurset er teoriforberedende til eksamen i Vg 2 helsefagarbeider, med eksamen våren 2013, men legger stor vekt på språkopplæring (norskopplæring) kombinert med praksisopplæring. Teoriundervisninga består av kompetansemål fra både fra Vg1 helse- og sosialfag og Vg2 helsearbeiderfag, En typisk skoleuke består av 2 dager med teori og 3 dager med praksis. Norskopplæringa er knyttet til nivå A2 og B1 1 i læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. På bakgrunn av denne målgruppen sine spesielle behov, har det blitt lagt vekt på en stor grad av tilnærming til teori gjennom praksis både med og uten veileder ute i bedrift 2. 1 Se vedlegg

7 Skolen melder om at de som nå fullfører har vært veldig motiverte og dyktige, og har lagt ned en voldsomt stor innsats i studiet. Hemne Vgs. har gitt uttrykk for at dette samarbeidet med Aure kommune har vært en såpass stor suksess at de gjerne vil være med på å arrangere også andre kurs om ønskelig. Ulike alternativer kan for eksempel være: helsefagarbeider byggfag mekaniske fag kjemiprosessfag produksjonsteknikk Internasjonal dag Figur 2 Ildsjelene bak internasjonal dag Joana Manel Nergård og Rita Skogsholm (Bilde Tidens Krav) På Tustna ble det i mars arrangert Internasjonal Dag i Nordvang Grendehus på Tustna. Prosjektmedarbeider fikk være med i prosessen ved å motivere ildsjelene i Tustna Familielag til å ta dette opp igjen, etter tidligere å ha måttet avlyse pga. sykdom. Også i år ble denne dagen en stor suksess med mange besøkende, med over 20 nasjonaliteter representert. På arrangementet var det kulturinnslag fra mange land og de besøkende fikk anledning til å smake på mat fra ulike verdenshjørner. Nytt av året var bl.a. Eritreisk kaffebrenning, som ble et populært innslag. Internasjonal dag på Tustna har blitt en viktig arena for å vise frem mangfoldet blant alle de som har valgt å bosette seg i kommunen Presentasjon i lokalavisen I samarbeid med avisen Nordvest-Nytt har det blitt presentert flere spennende tilflyttere som har kommet til kommunen. To eksempler på artiklene i avisen er: En skredder fra Sveits som syr Norske bunader til 17.mai Et nederlandsk ektepar som har bosatt seg på et av det mest øde og bratteste stedene i kommunen. Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på. 7

8 2.3.5 Andre hendelser og oppgaver Være kontaktpunkt for utenlandske arbeidere i en pågående konflikt med arbeidsgiver, med blant annet å være behjelpelig med å finne nytt sted å bo etter å ha blitt kastet ut fra bopel. Undersøkt mulighetene for hvorvidt en eventuell oppstart av Aure Frivilligsentral kunne være en mulighet til å legge til rette for integreringsarbeid i kommunen. Kommunen hadde ikke budsjettert for oppstart av en slik type arbeid i 2012, og det er heller ikke inne i forslag til budsjett for

9 3. Statistikk I arbeidet med å kartlegge befolkningsutviklingen i Aure og sammensetningen av befolkningen har man brukt de offentlige tilgjengelige databasene til Statistisks Sentralbyrå (SSB). I tillegg har Plan og analyseavdelingen ved Møre og Romsdal fylkeskommune vært behjelpelige med å fremskaffe tallmateriale. På enkelte områder er det vanskelig å fremskaffe spesifikke tall for Aure Kommune. I disse tilfellene har man derfor basert seg på et gjennomsnitt for Møre og Romsdal. Tallmaterialet som har blitt brukt spenner fra tidsrommet mellom 1997 frem til sist tilgjengelige tall fra utgangen av 2011, og enkelte tall fra Fylkesstatistikken for Bakgrunn Frem til midten av 60-tallet var Norge et land som hadde større utvandring enn innvandring. Men fra dette tidspunktet snudde utviklingen og landet har med unntak av i 1968 og 1989 hatt nettoinnflytting til landet. Figur 3 Befolkningsutvikling i Norge I 1992 sluttet Norge seg til EØS avtalen mellom EU og EFTA. Gjennom denne avtalen underordner Norge seg EU sine regler om konkurranse og de fire friheter fri utveksling av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Dette fikk ingen umiddelbare store konsekvenser for innvandringen til Norge. Men i 2004 ble EU utvidet med 10 nye medlemsland (landene Polen, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Kypros og Malta). Figur 4 Bruk av arbeidskraft fra EU I starten innførte Norge overgangsordninger for å regulere innvandringen til landet. Likevel ser en fra dette tidspunktet en markert økning i nettoinnflyttingen til landet. I dag er det kun medlemslandene som ble EU medlem i 2007, Bulgaria og Romania, som har 9

10 overgangsordninger. 3 Bosettingsmønsteret til innvandrerne i Norge har forandret seg noe i tidsrommet 1965 til I perioden 1965 frem til 1990 bosatte omkring halvparten av innvandrerne seg i de tre fylkene Oslo, Akershus og Rogaland. En kan si at den første bølgen av innvandring konsentrerte rundt de store bysentrene i Norge. Antallet innvandrere til disse områdene har økt også etter 1990 og er fremdeles stor, men en ser nå en annen trend i tillegg til innvandring til store bysentra, nemlig innvandring til distriktskommuner Nettoinnvandring etter fylke Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms Romsa 20 Finnmark Finnmárku Figur 5 Nettoinnvandring etter fylke

11 Mange kommuner hadde knapt innvandrere frem til 1990, men i 2011 hadde 419 av 430 kommuner i Norge netto innvandring 5. Et eksempel på hvordan dette slår ut i praksis kan man se ut fra en undersøkelse selskapet Perduco har gjennomført på vegne av NAV Eures. I denne undersøkelsen har ledere for private selskaper og offentlige virksomheter svart på spørsmål knyttet til bruk av arbeidskraft fra EU land. I Finnmark har 38 % av alle bedrifter og foretak benyttet seg av arbeidstakere fra EU. I Møre og Romsdal har 35 % gjort det samme, mens tilsvarende tall for Oslo er 30 %. Fylkesvis andel av total innvandring 45% 40% 35% 30% % av total 25% 20% 15% 10% 5% 0% -5% Figur 6 Fylkesvis andel av total innvandring for utvalgte fylker Akershus 23% 11% 7% 10% 7% 7% 10% 9% 10% 03 Oslo 27% 25% 28% 33% 40% 17% 17% 14% 18% 11 Rogaland 12% 16% 15% 14% -1% 4% 6% 8% 12% 12 Hordaland 3% 8% 7% 10% 9% 9% 7% 10% 10% 15 Møre og Romsdal -1% 3% 3% 2% 3% 5% 5% 5% 6% I Møre og Romsdal hadde man i perioden 1966 til 2005 omtrent personer i netto innvandring til fylket. I årene 2006 til 2010 var tilsvarende tall omtrent Dette vil si at på fem år hadde man en netto innvandring som nær samsvarer de foregående 40 årene. På samme tid som innvandringen til fylket er økende går den innenlandske flyttebalansen i minus. Særlig er det aldersgruppen år som flytter ut av fylket. I Norge er det kun Nordland som har en verre innenlands flyttebalanse å vise til S RISS 2012-Plan og analyseavdelingen Møre og Romsdal Fylkeskommune 11

12 3.2 Befolkningsutvikling i Aure kommune Aure kommune har i det store og hele hatt en negativ befolkningsutvikling, men etter kommunesammenslåingen mellom Aure og Tustna kommuner har denne utviklingen flatet noe ut og har holdt seg stabilt rundt 3515 innbyggere. Tustna kommune Befolkningsnedgang på 78 personer i perioden 1997 til kommunesammenslåingen. Dette tilsvarer en nedgang på 7,2 % Ved kommunesammenslåingen bodde 15 utenlandske statsborgere i Tustna Dette tilsvarer 1,5 % av befolkningen Aure kommune Befolkningsnedgang på 256 personer i perioden 1997 til kommunesammenslåingen. Dette tilsvarer en nedgang på 8,9 % Ved kommunesammenslåingen bodde 51 utenlandske statsborgere i Aure Dette tilsvarer 2 % av befolkningen Aure Kommune (Sammenslåtte) Etter kommunesammenslåingen 1.januar 2006 har befolkningen gått ned med 80 personer. Første året etter sammenslåingen gikk folketallet ned med 76 personer, men har i årene siden stabilisert seg med et folketall rundt 3515 personer Fødselsoverskudd De siste 15 årene har fødselstallene i kommunen variert fra 21 til 59 barn, hvor snittet siden 2006 har vært 28. Antall døde har imidlertid vært høyere slik at i perioden 1997 til 2011 hadde Aure et fødselsoverskudd i kun to år, i 1998 og i Gjennomsnittlig har Aure hatt et årlig fødselsunderskudd på 14 personer siden Fødselsoverskudd Figur 7 Fødselstall i Aure Fødte Døde Fødselsoverskudd 12

13 3.2.2 Innflytting og utflytting (Innenlandsk) Bortsett fra i 2007 hvor netto flytting var på 0 har Aure kommune siden 1997 hatt en større innenlandsk utflytting enn innflytting. Netto innenlandsk flytting har hatt et årlig snitt på -31 personer Innflytting (innenlandsk) Utflytting (innenlandsk) Figur 8 Innenlandsk inn og utflytting i Aure Kommune For å finne hvor flyttestrømmen går må man opp på fylkesnivå. Og som man kan se av figuren nedenfor skjer de fleste flyttingene internt i Møre og Romsdal. Men det er også en betydelig flyttestrøm til Sør-Trøndelag, Oslo/Akershus og til Hordaland/Rogaland. Det er også en del utvandring fra fylket Figur 9 Flytting innen og ut av Møre og Romsdal hovedtabellhjem.asp&kortnavnweb=flytting 13

14 3.2.3 Demografi 16,0 14,0 12,0 Demografisk fordeling % av totalbefolkning 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Over 80 Aure 5,3 7,8 4,4 4,9 9,7 10,6 14,3 14,4 14,1 7,8 6,7 Møre og Romsdal 7,1 8,9 4,0 5,4 12,3 12,0 13,8 13,3 11,4 6,4 5,3 Norge 7,5 8,5 3,8 5,2 13,1 13,6 14,5 12,6 10,7 6,0 4,4 Figur 10 Demografisk fordeling i % av totalbefolkning Aure kommune har en befolkning som har en høy gjennomsnittsalder. Gruppen over 50 år er forholdsvis større enn både gjennomsnittet for Møre og Romsdal og for landsgjennomsnittet. Gruppene 0 12 og år er betydelig mindre enn sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette tilsier at kommunen har en relativ mindre andel små barn og voksne i fertil alder enn fylket og landet sett under ett. I publikasjonen Utviklinga i barnebefolkninga som Møre og Romsdal fylkeskommune gav ut i 2008 ser en denne samme tendensen. Befolkningen sett under ett gikk ned med 14 % fra 1981 til 2007, mens antall barn gikk ned med 35 %

15 Figur 11 Demografisk sårbarhet i Møre og Romsdal Demografi innvandrere i Aure Pr bodde det 256 personer med innvandrerbakgrunn eller norskfødte med foreldre med innvandrerbakgrunn i Aure. Dette tilsvarer 7,2 % av befolkningen, opp fra 1,8 % ved kommunesammenslåingen i Av innvandrerne som kom til kommunen i tidsrommet finner vi en helt annen demografisk spredning enn befolkningen i kommunen sett under ett. Av innvandrerne gjennom denne tiårs perioden finner vi at 29 % er i barnehage eller grunnskolealder, mot 17,5 % for befolkningen sett under ett (hvor disse barna også er med i grunnlaget). Enda mer tydelig blir forskjellen når vi sammenligner aldersgruppene og år. Blant innvandrerne er 24 % i tjueårene, mot 9,7 % samlet i kommunen. Blant de i trettiåra er de tilsvarende tallene 34 % blant innvandrerne og 10,6 % blant totalbefolkningen. Konklusjonen må være at det er unge voksne med et stort islett av barnefamilier som kommer flyttende til Aure fra utlandet. Statistikken viser også at det i praksis har vært så å si ingen innvandring av personer eldre enn 50 år til kommunen, men 43 % av Aurgjeldingene har passert 50 år

16 Den demografiske virkningen av innvandringen Aure kommune har sett siden 2006 er at innvandrerne bidrar til å trekke ned gjennomsnittsalderen i kommunen. 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% -5,00% Demografisk aldersfordeling Over 67 Demografi innvandrere Møre og Romsdal 2011 Demografi innvandrere Aure Figur 12 Demografisk aldersfordeling innvandrere i Aure Sammensetting av innvandrere i Aure Av de 3511 personene som var registrert bosatt i Aure ved inngangen av 2012 var 254 innvandrere. Dette tilsvarer en prosentandel på 7,2. Om man ser nærmere på opprinnelse så finner en at 166 personer, eller 4,7 % av kommunen kommer fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 88 personer, tilsvarende 2,5 % av kommunens totale innbyggertall kommer fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. 12 De største opprinnelseslandene for innvandrerne bosatt i Aure er blant andre Polen, Litauen, Tyskland, Nederland, Latvia, Afghanistan, Filippinene og Eritrea. Så langt prosjektmedarbeideren har klart å få oversikt over er 26 nasjoner representert i kommunen

17 40 % av innvandrerne er arbeidsinnvandrere Figur 13 Nasjoner representert i Aure (Et omtrentlig anslag) Innvandringsgrunn Hver innvandrer som har bosatt seg i Aure har sine helt egne bakgrunnshistorier for hvorfor Aure har blitt valgt som bosted. Noen har kommet hit på grunn av arbeidsmuligheter, andre på grunn av familiære forhold, mens noen også bor her på grunn av at de er på flukt Arbeidsinnvandring Om lag 40 % av de registrerte innvandrerne i Aure har kommet hit på grunn av jobb. For å bli registrert som arbeidsinnvandret må personen ha opphold seg i landet i mer enn 6 måneder. I tillegg er det periodevis arbeidere som er i kommunen på kortere oppdrag, uten at man har fullstendig oversikt over hvor stort omfang dette dreier seg om. Særlig verftsindustrien i Mjosundet avhjelper arbeidstopper i produksjonen ved å rekruttere arbeidere på korttidsoppdrag. De aller fleste arbeidsinnvandrerne i Aure har kommet hit enkeltvis, etter først å ha fått jobb her. Det er ikke så mange bedrifter i Aure som har en type produksjon som gjør det nødvendig å rekruttere intensivt, slik man har sett eksempler på i kommuner i regionen. Ved for eksempel Norsk Kylling i Midtre Gauldal og fiskeindustrien på Hitra og Frøya har man ved oppstart av nye produksjonslinjer aktivt rekruttert arbeidere fra et sted på samme tid. Ved Norsk Kylling har dette ført til at man har fått en forholdsvis stor gruppe fra Slovakia som i dag er bosatt rundt Støren. Verftene i Mjosundet har imidlertid rekruttert aktivt og konsentrert, og ved for eksempel Sletta Båtbyggeri er halve arbeidsstokken fra samme by i Nord-Polen. Dette har ført til at i Mjosundet er det i dag et stort innslag av polakker. 17

18 Det store flertallet av arbeidsinnvandrerne kommer fra EU land. Innvandringsgrunn Aure Kommune Flukt Arbeid Familie Figur 14 Innvandringsgrunn innvandrere bosatt i Aure Kommune Familiegjenforening Om lag 40 % av innvandrerne i Aure kommune er kommet til landet i forbindelse med familiegjenforening. Denne gruppen består i hovedsak av to undergrupper Innvandrere gift med norske statsborgere og eventuelle barn Ektefelle og barn til arbeidsinnvandrer som tidligere har bosatt seg i Norge I Aure finner man mange fra land som Filippinene, Russland og land i Sør-Amerika (og mange andre land) som har giftet seg med Norske statsborgere. I denne gruppen finner vi også de som kom tidligst til kommunen. Etter hvert som mange arbeidsinnvandrere har fått seg faste jobber har denne gruppen hentet familien sin fra hjemlandet Flyktninger Av innvandrerne i Aure er i underkant av 20 % kommet hit som flyktninger. Aure kommune vedtok i 2008 at de ville bli bosettingskommune for flyktninger, og de første ankom i I dag er det bosatt folk fra Afghanistan, Irak, Iran og Eritrea i kommunen. Personene med status som flyktning kommer inn under introduksjonsordningen. Dette er en ordning som alle bosettingskommuner har plikt til å tilby. I dag består denne opplæringen av 600 timer med norsk og samfunnsfag (kan utvides til 2700 timer ved behov) fordelt på over to år 14. Det er Aure Voksenopplæring som i dag gir denne opplæringen. [FLYKTNING = DE SOM IFØLGE UTLENDINGSDIREKTORATETS FLYKTNINGREGISTER HAR FLYKTNINGSTATUS OG HAR FÅTT OPPHOLDSTILLATELSE I NORGE.] Mens flyktningene deltar på introduksjonskurs får de dekket introduksjonsstønad på 2G, omtrent tilsvarende kroner i

19 3.3 Religion Prosjektet har ikke hatt anledning til å undersøke religiøs tilhørighet på grunn av personvernet, men det er grunn til å anta at innvandrerne i Aure representerer et vidt spekter av ulike religioner og livssyn. I 2011 søkte 17 ulike religiøse samfunn og livssynsorganisasjoner om tilskudd i Aure, i tillegg til Den Norske Kirke. Videre kan man anta at det finnes en del som ikke har registrert seg som medlem i slike trossamfunn. Det største trossamfunnet etter Den Norske Kirke er Den Katolske Kirke. I enkelte andre kommuner på Nordmøre, som Surnadal og Tingvoll arrangerer Den Katolske Kirke messer. Fra Aure er det flere som drar til Kristiansund, hvor det også arrangeres enkelte messer på polsk. For mange trossamfunn og kirkesamfunn er det ikke mulig å benytte de lokale kirkebyggene og bedehusene. Aure kommune mangler i dag et livssynsnøytralt møtested som er godt egnet til store begivenheter som navnefest, dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser og lignende. Per dags dato er alle gravstedene i kommunen vigslet, og mange trossamfunn vil derfor ikke kunne bruke de. Ved Gullstein Kirke er det imidlertid nylig anlagt et nytt felt på gravstedet og der er det planlagt å ta av et felt som ikke blir vigslet når dette tas i bruk. 19

20 3.4 Arbeidslivet i Aure Arbeidsdeltakelse innvandrere Statistikk for sysselsetting blant innvandrere i Aure kommune fins fra og med Før dette er tallgrunnlaget for lite til å kunne trekke noen konklusjoner. Det en kan lese ut fra statistikken er at yrkesdeltakelsen blant innvandrere i Aure både i 2009 og i 2011 er høyere enn for befolkningen for øvrig. Mannlige innvandrere har en høyere deltakelse i arbeidslivet enn den mannlige befolkningen forøvrig, mens innvandrerkvinner har en noe lavere deltakelse. I 2011 deltok 64,7 % av kvinnene i arbeidslivet, mens blant innvandrerkvinnene deltok 59,4 %. Kan være verdt å merke seg at statistikken ikke sier noe om hvorvidt man har en jobb som svarer til kompetansen man besitter. % av arbeidsfør alder i arbeid 72,0 70,0 68,0 66,0 64,0 62,0 60,0 58,0 Figur 15 Sysselsatte år i Aure kommune 15 Sysselsatte år Befolkningen eksklusive innvandrere 69,8 68,4 68,5 Alle innvandrere 70,3 62,2 69, tabell

21 8 7 Registrerte helt arbeidsledige innvandrere og deltakere på tiltak år, Møre og Romsdal Totalt % arbeidsleidge og på arbeidmarkedtiltak K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K3 Befolkningen eksklusive innvandrere Innvandrere i alt Gruppe 1: EU/EFTA, Nord- Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og... Figur 16 Registrerte helt arbeidsledige innvandrere og deltakere på tiltak år, Møre og Romsdal 16 Det er enkelte forhold som påvirker tallmaterialet som ligger til grunn for tabellene ovenfor. I tabellen Sysselsatte år i Aure kommune danner en stor andel pensjonister og også en del elever ved videregående skole grunnlaget for Befolkningen eksklusive innvandrere. Innvandrerne i Aure er som vi tidligere har sett yngre enn befolkningen sett under ett, ved at mange er i alderen 20-39, altså verken i alderen for videregående utdanning eller pensjonister. Om man ser videre på tabellen Registrerte helt arbeidsledige innvandrere og deltakere på tiltak år, Møre og Romsdal, ser man at innvandrerne har en høyere arbeidsledighet enn befolkningen generelt. Disse tallene er for Møre og Romsdal sett under ett, men om man tar som utgangspunkt at dette også gjelder for Aure kommune så ligger andelen av arbeidsstyrken blant innvandrerne utenfor arbeidsmarkedet ca. 2-4 % over tilsvarende for befolkningen sett under ett. Videre er det verdt å merke seg at konjunktursvingningene i arbeidsmarkedet gir mye større utslag blant innvandrerne sammenlignet med befolkningen eksklusive innvandrerne. Innvandrerne som deltar i introduksjonsprogrammet for flyktninger blir ikke regnet blant de sysselsatte mens de er med i dette programmet, og vil derfor være oppført som arbeidsledig i statistikken, selv om de deltar på et offentlig tilbud tabell

22 4. Kartlegging av innflyttere med utenlandsk opprinnelse i Aure Kommune 4.1 Metode I arbeidet med å kartlegge innflyttere med utenlandsk opprinnelse i Aure kommune har man skjelt til to rapporter. Den ene heter Derfor blir vi her -innvandrere i Distrikts-Norge, som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gav ut i Den andre heter Vi blir Om arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum, gitt ut av Integrerings- og mangfolds direktoratet (IMDI) tilbake i Rapporten fra NIBR baserer seg på dybdeintervjuer i tre ulike typer distriktskommuner; Haram, Tynset og Vestvågøy. I hver av kommunene har man intervjuet 9-10 personer, både arbeidsinnvandrere, flyktninger og familieinnvandrere. Man har ikke vektlagt statistisk representativitet, men heller å få frem et bredt spekter av synspunkter, argumenter og refleksjoner 17. Rapporten fra IMDI gjennomførte først samtaler med fokusgrupper, før man gjennomførte en kvantitativ undersøkelse blant over 1000 personer fra Polen, Estland, Latvia og Litauen 18. I integreringsprosjektet i Aure Kommune har vi valgt å lage til et spørreskjema som blir brukt som en mal for intervjuet. Denne har blitt revidert underveis for å få større klarhet i enkeltspørsmål og kutte ut andre spørsmål. Det er gjennomført 26 dybdeintervjuer med innflyttere av utenlandsk opprinnelse, både på kontoret og hjemme hos folk Målgruppe og avgrensing av målgruppe I undersøkelsen til integreringsprosjektet har man konsentrert seg om innflyttere av utenlandsk opprinnelse som er registrert som bosatt i Norge. I Aure gir dette tre hovedgrupper: Arbeidsinnvandrere Familiegjenforente Flyktninger og asylsøkere I denne undersøkelsen har vi konsentrert oss om de to første gruppene, og har ikke valgt å fokusere på flyktningene og asylsøkerne som er bosatt i kommunen, siden flesteparten av disse følger Introduksjonsprogrammet som kommunen arrangerer, og de har derfor ikke bodd lenge nok i kommunen til å delta i det ordinære arbeidslivet enda. Når det gjelder arbeidsinnvandrere definerer Statistisk Sentralbyrå disse i to grupper 19. En del utenlandske statsborgere befinner seg i kommunen på korttidsopphold. De er her i mindre enn seks måneder, og blir dermed ikke registrert som bosatt i Folkeregisteret. I denne undersøkelsen har vi konsentrert oss om innvandrere som er registrert som bosatt i kommunen. 4.2 Om respondentene I omtalen av respondentene blir svarene anonymisert om det er en enkelt respondent knyttet til spørsmål som kan være omfattet av personvern, som for eksempel statsborgerskap. I slike tilfeller benyttes samlebetegnelser. Utvalget er såpass lite at en kan ikke trekke statistisk sikre konklusjoner ut fra disse svarene. Svarene er respondentenes subjektive meninger, men vil kunne gi gode indikasjoner på hvordan innvandrerne har oppfattet det å komme flyttende til Aure, hva som er bra og hva som kan bli bedre. 17 S S

23 Opprinnelse verdensdel Afrika Asia Nord-Amerika Sør-Amerika Europa - ikke EU Europa - EU Figur 17 Opprinnelse respondenter, etter verdensdel Innflyttere fra 15 land har svart på undersøkelsen. Den største gruppen er EU borgere, med en overrepresentasjon av tyskere. Men det er respondenter fra alle verdensdeler, med unntak av Australia. Over halvparten kommer fra EU land. Ankomstår respondenter Figur 18 Ankomstår respondenter Totalt Innflytterne har ankommet Norge gjennom en tidsperiode på 15 år. De fleste har imidlertid kommet til landet de siste 5 årene, med en topp i De aller fleste har kommet til Aure etter EU utvidelsen i

24 Hjemland innflytters ektefelle/samboer Annet Norge Figur 19 Hjemland innflytters ektefelle/ samboer Av respondentene er 31 % enten gift eller samboer med en Norsk statsborger, og er med dette å betegne som familiegjenforent. De øvrige blir derfor å regne som arbeidsinnvandret. 4.3 Funn hos respondentene Arbeid og utdanning Høyeste fullførte utdannelse Teknisk høgskole Ungdomsskole Universitet Videregående skole Figur 20 Respondentens høyeste fullførte utdannelse Respondentenes utdannelsesnivå i det som er omtrentlig tilsvarende norsk utdannelse. Om lag halvparten av respondentene har høyere utdanning fra enten universitet eller en teknisk høgskole. 24

25 Ansettelsesforhold Arbeidsledig Deltid Fast Timebasis Annet Figur 21 Ansettelsesforhold Respondentene har ulike ansettelsesforhold. Halvparten har fast jobb på full tid, og mange av disse hadde jobb ved ankomst til landet. Det er ikke mange som er helt arbeidsledige, men det er mange ulike ansettelsesforhold. Særlig sårbar er gruppen som har jobb kun på timebasis. Flere gav uttrykk for frustrasjon over at det var en terskel å komme over på faste ansettelsesforhold, siden dette kan være nødvendig for fornyelse av oppholdstillatelse og også i forhold til låneopptak ved boligkjøp. Får du brukt utdannelsen din? Ja, delvis Ja, helt Nei Figur 22 Svar på spørsmålet: "Får du brukt utdannelsen din? Et av spørsmålene i samtalen med respondentene har vært om de synes de får brukt utdannelsen sin i den situasjonen de er i i dag. En tredjedel svarte negativt på dette. Noen opplevde dette som negativt, andre synes at det høye lønnsnivået i Norge gjorde det greit å jobbe i en stilling de var overkvalifisert til. Men, etter hvert som norskferdighetene øker kan flere av de som i dag ikke får brukt utdannelsen sin tenke seg å prøve å få jobb i forhold til kompetansen sin. Blant respondentene jobber de fleste i Aure kommune. Men særlig blant de som er bosatt på Tustna har mange minst en i husholdningen som pendler til Kristiansund for å jobbe der. 25

26 Figur 23 Generelle tall for innpendling og utpendling fra Aure kommune Språk og norskkurs Respondentene i denne undersøkelsen har hatt et ferdighetsnivå i norsk som spenner fra A1 til C2, men de fleste behersker minst A2 til B1 21. Har i samtalene med respondentene ikke benyttet tolk. I praksis har alle innvandrere, så nær som EU borgere, rett til norskopplæring gjennom introduksjonsprogrammet i kommunen 22. Om EU borgere vil ta norskkurs må disse betale selv. Imidlertid får de fleste innvandrerne fra EU i Aure dekket norskkurs av arbeidsgiver, enten helt eller delvis. Kursene ved Aure Voksenopplæring (AVOKS) har fått veldig gode tilbakemeldinger. I tillegg til gode kurs har kurskveldene for mange vært et godt møtested for å få sosial kontakt med andre i samme situasjon. Undervisningen ved AVOKS går over to år med oppstart av nye klasser hvert høstsemester. Skolen har imidlertid vært fleksibel ved at nyankomne kan begynne midt i semesteret. Ferdighetsnivået, motivasjon og progresjonen i læring kan variere en del blant studentene. Aure er et lite sted hvor man ikke har kapasitet til å utvide antall klasser, og dette fører til at noen kan henge etter i undervisningen og andre forholdsvis raskt når et godt norsk nivå Se vedlegg 1: Europarådets nivåskala for språk 22 Rett og plikt til norskopplæring gjelder ikke for alle innvandrere. Følgende grupper har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap: Personer med asylstatus Overføringsflyktninger Personer med opphold på humanitært grunnlag Personer med kollektiv beskyttelse Familiegjenforente med overnevnte Familiegjenforente med norske eller nordiske borgere Familiegjenforente med personer som har bosettingstillatelse 26

27 Tidligere kurs som har blitt arrangert i kommunen har fått gjennomgående dårlige tilbakemeldinger blant respondentene. Kursene har ikke hatt kvaliteten og tilgjengeligheten som kursene nå har ved AVOKS Offentlige kontor Respondentene ble spurt om erfaringene de har hatt med offentlige kontor som er representert i kommunen. De aller fleste er veldig fornøyde. To kontorer som har ansvaret for svært komplekse ordninger og regelverk får blandete tilbakemeldinger. Dette gjelder særlig NAV, men også politiet. NAV har ansvar for mange og komplekse ordninger. Etaten er organisert på en slik måte at saken blir levert inn lokalt, men behandlet et annet sted. Dette kan være vanskelig å forstå og er en kilde til frustrasjon. Mange er imidlertid strålende fornøyd med NAV kontoret lokalt i kommunen. Når det gjelder NAV Utland får dette kontoret strykkarakter fra mange, på grunn av at dette kontoret har hatt en lang saksbehandling, og det har vært uklart hvordan man skulle gå frem i søknadsprosessene. [ PÅ OFFENTLIGE KONTOR ER DET SLIK: HVIS DU SPØR FÅR DU SVAR. NOEN GANGER FÅR DU SVAR MED EN GANG, ANDRE GANGER TAR DET LANG TID. PROBLEMET ER IMIDLERTID Å VITE HVA EN SKAL SPØRRE OM! ] En respondent påpekte et viktig moment i forhold til hvordan enkelte innvandrere opplever det å måtte gå på offentlige kontoer. Denne respondenten ble svært usikker og følte seg utrygg når anledningen krevde at man måtte oppsøke et offentlig kontor. Dette skyldes svært dårlige erfaringer fra hjemlandet, hvor myndighetspersoner i det offentlige systemet utnyttet sine posisjoner til egen vinning. Respondenten påpekte at selv om man visste at dette ikke er tilfelle i Norge så har man likevel med seg sine tidligere opplevelser fra hjemlandet. Andre kulturelle koder i Norge i forhold til i hjemlandet kan også bidra til usikkerhet i møte med offentlige kontorer. De aller fleste har orientert seg om de ulike offentlige tilbudene og ordninger på norsk, men om informasjon fins på morsmål så er det positivt. Særlig er dette viktig i oppstartsfasen, og et hjelpemiddel som oppslagsheftet Ny i Norge 23, som mange ulike offentlige etater har utarbeidet. Dette er noe som kan være nyttig å ha på servicekontoret og eventuelt sende ut til innvandrere når de melder flytting til kommunen Skole og barnehage De av respondentene som har eller har hatt barn i barnehagen gav veldig gode tilbakemeldinger. Man har opplevd å bli møtt på en god måte og barna har trivdes og fått god oppfølging av personalet i de forskjellige barnehagene rundt om i kommunen. Måten skolene i Norge blir drevet på oppleves som annerledes enn i manges hjemland. Et eksempel på dette er at vi her i landet ikke har hatt tradisjon for bruk av skoleuniform, som sikrer at alle er like, uansett hjemmets økonomiske situasjon. Opplæringsmålene i den Norske skolen er også annerledes enn i mange land. Særlig realfagene holder et lavere nivå i Norge enn i noen andre land. Et resultat av dette er at skolehverdagen ikke preges av prestasjonsjag, slik det kan være i enkelte

28 land. Samhandlingen og kommunikasjonen mellom skolen og hjemmet er bedre enn man er vant med fra tidligere. En tilbakemelding som fremkom i undersøkelsen var at barnehagepersonale og lærere i skolen bør være bevisst på innvandrerne sine ulike kulturelle og religiøse bakgrunn. Dette har ikke blitt fremsatt som kritikk, men mer som en oppfordring. Innvandrere er særlig sårbare i forbindelse med det som for dem fremstår som religiøse høytider som påske og jul. Likedan kan ulike religioners kostholdsrestriksjoner være noe man som barnehageansatt eller lærer bør ha kjennskap og kunnskap om Trivsel Sett under ett trives respondentene veldig godt i Aure. Innvandrere er forskjellige og hva som oppleves som negativt og positivt ved å bo i Aure viser et stort individuelt mangfold. Svarene som blir gitt vil derfor avspeile dette, og innvandrerne kan gjerne være innbyrdes uenige i hva som er bra og mindre bra ved å bo her. Men for de fleste er det mest negative ved å bo her fremfor i hjemlandet naturlig nok savnet av venner og familie. Negative sider ved å bo i Aure Drikkekulturen i Norge og i Aure oppleves av flere som fremmed. I Norge har man tradisjonelt drukket mest alkohol i tilknytning til helg, og da gjerne i såpass store mengder at man blir full. Selv om man naturligvis finner dette problemet også i mange av innvandrerne sine hjemland så er omfanget her stort. Den tradisjonelle monokulturen i Norge 24 kan være problematisk om den oppleves som et konformitetspress for å passe inn i lokalsamfunnet. En del av de kommunale tjenestene i kommunen er kun tilgjengelige i Aure Sentrum. De av respondentene som bodde på Tustna gav uttrykk for frustrasjon og irritasjon over bompasseringene gjennom Imarsundforbindelsen for å delta på for eksempel språkkurs eller ha et møte med NAV eller politi. Dette var i manges øyne for dyrt, og noen hadde sluttet på språkkurs på grunn av dette. Vanskelig å finne seg et sosialt nettverk. Positive sider ved å bo i Aure Aure kommune kan by på en fantastisk natur, som for noen var avgjørende for at det akkurat denne kommunen ble valgt som nytt hjemsted. Noen av respondentene har tidligere vært her på ferie og noen valgte å si opp jobben i hjemlandet for å kunne bo her. I Norge har vi de siste årene hatt svært lit arbeidsledighet og dette gir en langt større jobbsikkerhet enn mange opplevde i hjemlandet sitt. De sosiale systemene i Norge er i verdensklasse og dette er det mange som setter stor pris på. En respondent sa følgende: 90 % er bedre i Norge, 10 % er bedre i mitt hjemland En annen utfylte: Kun været er bedre i mitt hjemland, resten er bedre her! Beslutningen om å bosette seg på et lite sted fremfor en by var for mange et bevisst valg, siden små plasser blir oppfattet som bedre for små barn å vokse opp i. 24 Norge har tradisjonelt vært befolket nesten utelukkende av nordmenn, men kun en liten samisk minoritet. Trosretningen i Norge har vært Luthersk protestantisme og minst 95% av befolkningen var tradisjonelt medlem i Den Norske Kirke. 28

29 4.3.6 Fremtid i Norge De aller fleste som har tatt valget om å flytte til Aure vil gjerne bli, og bli gamle her i kommunen. Det største forbeholdet mange tar er hvordan jobbsituasjonen blir her, om man får beholde en stabil jobb. Det andre store ankepunktet for mange er behovet for sosialt nettverk. Mange opplever det som vanskelig å komme i kontakt med folk, og å finne sosiale former som man kan engasjere seg i. Selv om det er mye som skjer i rundt i Aure så er kommunen vid, og det kan være vanskelig å holde seg orientert om tilbudet som fins. 29

30 4.4 Bedriftsundersøkelse I arbeidet med å kartlegge hvordan kompetansebehovet i kommunen er i dag og hvordan dette blir fremover har man gjennom prosjektperioden hatt bedriftsbesøk rundt om i nøkkelbedrifter. Ut over hvilke behov som fins for arbeidskraft så har det også blitt undersøkt hvilke erfaringer bedriftene har hatt med å ha utenlandsk arbeidskraft ansatt Bedriftene i Aure Bedriftene i Aure har i ulik grad tatt i bruk utenlandsk arbeidskraft. Beveggrunnen for å ta i bruk utenlandsk arbeidskraft har ofte vært vansker med å få tak i lokale arbeidsfolk med kompetansen man ønsker. Noen bedrifter oppgir at de etter flere utlysningsforsøk ser seg nødt til å undersøke mulighetene for å ansette folk med riktig kompetanse blant annet gjennom bemanningsselskaper. De lokale bedriftene konkurrerer ofte om arbeidskraft mot arbeidsplasser knyttet til offshore og petroleumsbasert næringsliv. Disse bransjene er lønnsledende og lokale bedrifter og industri har ikke mulighet til å tilby tilsvarende betingelser som for eksempel Statoil på Tjeldbergodden og Shell i Kristiansund. Industribedriftene i Mjosundet, Mjosundet Båt og Hydraulikk og Sletta verft, har i dag et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft. Uten innvandrerne fra bl.a. Polen, Tyskland og andre land hadde det blitt svært vanskelig å kunne opprettholde på dagens nivå. De fleste er i dag fast ansatte ved bedriftene, men ved arbeidstopper benyttes utenlandske bemanningsbyråer. Aure Kommune er i dag den arbeidsgiveren i kommunen med flest nasjonaliteter ansatt med omkring 15 opphavsland representert i arbeidsstokken. Arbeidsoppgavene spenner fra administrasjonsjobber, legekontor, barnehage, sykehjem, hjemmetjeneste og ikke minst innen renhold. Flertallet av innvandrerne som jobber i kommunen er kvinner og mange er kommet hit på grunn av familiegjenforening. I Aure kommune arbeider mange innenfor primærnæringer. Innen oppdrett av fisk har flere av bedriftene og anleggene i kommunen utenlandske ansatte, likedan innen foredling av fisk. Landbruket har gjennom lengre tid hatt store problemer med å få tak i nok folk som er villig til å jobbe som avløsere. De senere årene har det derfor blitt stadig mer vanlig med utenlandsk onnehjelp og avløsning. Ved verkstedene i kommunen har man måttet rekruttere utenlandsk arbeidskraft for å ha kvalifisert personell i virksomhetene. Også innen transport finner man i dag utenlandske arbeidere Framtidsutsikter og fremtidig rekruttering ved bedriftene i Aure De fleste bedriftene i Aure har ved tidspunktet for undersøkelsen dekt opp sitt behov for arbeidsfolk. Mange opererer i konjunkturutsatte bransjer hvor det er vanskelig å spå noe særlig inn i fremtiden. Om det i fremtiden skulle bli aktuelt å ansette flere ansatte så vil mange begynne denne prosessen ved å annonsere gjennom Nav og finn.no. Erfaringene til mange tilsier at dette ikke er nok for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og da er annonsering i utenlandske medier/nettsider eller bruk ved bruk av rekrutteringsbyrå Språk og kommunikasjon i bedriften De fleste bedriftene som har ansatt arbeidere fra EU land, som ikke har rett på Norskopplæring, har dekket norskkurs, enten helt eller delvis. Erfaringene med dette har vært blandet. Mange utenlandske arbeidere er motiverte og villige til å lære seg norsk, med det er også en del som har sluttet kurset de har blitt meldt opp til. På arbeidsplassene prøver de fleste å kommunisere på Norsk, men i praksis blir det ofte engelsk som blir arbeidsspråket. Problemet er at mange som kommer hit for å jobbe verken kan norsk eller 30

31 engelsk, men kun morsmålet sitt. Så ved enkelte arbeidsplasser har man formenn som også fungerer som tolk. Språkbarrierer er det som oppleves som det største problemet ved å ha utenlandske arbeidere ansatt. Om man gir beskjeder som ikke forstås eller misforstås så kan dette gå ut over produktiviteten, og i verste fall sikkerheten ved arbeidsplassen. Språket kan også føre til at arbeiderne danner klikker og holder seg for selv. For Aure kommune sitt vedkommende så er språk og kommunikasjon særlig viktig innen helsesektoren. Utenlandske helsefagarbeidere, sykepleiere og leger har ingen språkkrav i vurderingen om hvorvidt de kan få Norsk autorisasjon. Dette er arbeidsgiver, i dette tilfelle Aure kommune, sitt ansvar Innvandrere som gründer Flere av innvandrerne sier i kartleggingen at de ønsker å starte egen bedrift. Så langt har nesten ingen gjort dette i Aure, men flere er i prosessen med å kunne starte opp for seg selv, enten som et supplement til annen jobb eller som sin egen heltidsarbeidsplass

32 5. Derfor blir vi her Innvandrere i distriktskommuner Innvandring til distriktskommuner i Norge er et relativt nytt fenomen som så langt har vært forholdsvis lite forsket på. Men i 2012 kom Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) med en ny forskningsrapport som heter Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. I forarbeidet til denne rapporten valgte man ut tre casekommuner: o Vestvågøy Kommune i Nordland med innbyggere, hvorav 4,9 % innvandrere o Tynset Kommune i Hedmark med 5500 innbyggere, hvorav 5,5 % innvandrere o Haram Kommune i Møre og Romsdal med 8700 innbyggere, hvorav 8,6 % innvandrere I arbeidet med rapporten har man intervjuet 9-10 representanter i hver kommune, både arbeidsinnvandrere, flyktninger og familieinnvandrere. For å få frem lokale særtrekk man i tillegg snakket med representanter for lokale myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. Man har ikke siktet mot statistisk representativitet, men mot å få frem et bredt spekter av synspunkter, argumenter og refleksjoner om hva som får innvandrere til å bli boende i Distrikts-Norge. Nedenfor finner man en kortfattet sammenfatning av hovedfunnene i rapporten, sakset fra kortversjonen av rapporten Spørsmålene Norge vil ha svar på Spørsmål som man ønsker å finne svar på er for eksempel: Hva skal til for at flyktninger, familieinnvandrere og arbeidsinnvandrere velger å bli boende i en distriktskommune og vurderer denne som et fremtidig bosted? Hvordan påvirkes trivsel og bolyst av om innvandrerne opplever å få brukt sine ressurser lokalt? Hva betyr egen deltakelse i lokalsamfunnet for opplevelse av bolyst? Hvordan opplever innvandreren å bli verdsatt og tatt i mot lokalt? Hvordan opplever innvandreren at det ligger til rette for å gjennomføre sitt/familiens livsprosjekt i den aktuelle distriktskommunen? 5.2 Innvandrerne gir positive tall I 2010 var tilflyttingen av innvandrere høyere enn utflyttingen i 409 av landets 430 kommuner. Uten innvandring ville 118 kommuner hatt nedgang i folketallet i Haram legger stor vekt på at arbeidsinnvandrerne kan bidra til økonomisk utvikling og at det flerkulturelle mangfoldet er et gode for kommunen. Tynset og Vestvågøy har fokus på å sikre gode levekår for flyktningene. Tynset ønsker å fremstå som en internasjonal kommune. 5.3 Ubenyttet ressurs i arbeidslivet Innvandrere er ofte en ubenyttet ressurs i arbeidslivet ved at mange ikke får brukt kompetansen sin fra sitt opprinnelsesland. Selv om de fleste har forståelse for at det kan være slik ønsker de fleste å lære skikkelig norsk og videreutvikle sin kompetanse slik at de kan få mer interessante og bedre betalte jobber. Deltakelse i arbeidslivet betyr mye for innvandrernes sosiale liv i tillegg til å lære om norske sosiale og kulturelle koder. I casekommunene var lite gjort for å kartlegge hvordan kompetansen til arbeidsinnvandrernes ektefeller kunne komme til nytte i lokalsamfunnet. Dette fører til at kjønnsforskjellene er betydelige i arbeidsmarkedet og kvinners kompetanse og ressurser blir dårligere kartlagt og sjelden tatt i bruk

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3% Demografi Antall innbyggere i Nordland er på samme nivå som på 60-tallet, samtidig som innbyggertallet i landet for øvrig har økt. Dermed reduseres Nordlands andel av Norge. Dette får betydning for kommuneøkonomi,

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Aadne Aasland Seniorforsker, NIBR Bygdesamling Fresvik, 10. mai 2012 Oppdraget: Hva er avgjørende for at innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere og

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Begreper og definisjoner... 4 Del 2 Demografiske kjennetegn ved innvandrerbefolkningen i Nordland/Norge... 4 Tabell 2.1 Tabell

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 1 Anmodningstallene for 2016 Plantall for 2017 0121 Rømskog Kommune Anmodning 2016 Plantall 2017

Detaljer

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08 Omdømmerapport 0 Rapport dato. oktober 0 Markedsinfo as Formål og gjennomføring Markedsinfos årlige omdømmeundersøkelser for Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme,

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Silje Vatne Pettersen Koordinator for innvandrerrelatert statistikk og analyser Innvandrere fra 221 land i Norge Innvandrere fra 223 land i Norge

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Innvandrernes bidrag i kommunale omsorgstjenester

Innvandrernes bidrag i kommunale omsorgstjenester Innvandrernes bidrag i kommunale omsorgstjenester SSB-Oslo 19. oktober 2018 Gunnar Claus Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk Avdeling for person- og sosialstatistikk Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Bosetting og Integrering. I Nesna Kommune 2004-2014

Bosetting og Integrering. I Nesna Kommune 2004-2014 Bosetting og Integrering I Nesna Kommune 2004-2014 Bakteppe Nesna kommune negativ folketallsutvikling 2003-4 mistet kommunen mange innbyggere Kommuneøkonomien lider og kommunen må forsterke den negative

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Hvordan skape robuste lokalsamfunn for alle? Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning Hamar 10. april 2014

Hvordan skape robuste lokalsamfunn for alle? Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning Hamar 10. april 2014 Hvordan skape robuste lokalsamfunn for alle? Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning Hamar 10. april 2014 2002 2012 Hele landet = 4,2% Oppland = 2,5% Hedmark = 2,3% Hele landet = 1,7%

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy

Søknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy Søknad Søknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy Kort beskrivelse Iverksette tiltak som bidrar til at næringslivet

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge

Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge Samling i plannettverket for Sunnmøre og Romsdal og Nordmøre Susanne Søholt Sjøholt 29. januar Kristiansund 30. januar Innvandringens bidrag til befolkningsveksten

Detaljer

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79.

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79. Q1 Ditt kjønn: Answered: 1,124 Skipped: 0 Kvinne Mann Kvinne Mann 79.18% 890 20.82% 234 Total 1,124 1 / 26 Q2 Hvor gammel er du? Answered: 1,124 Skipped: 0 15-17 år 18-20 år 21-25 år 26-30 år 31 år + 15-17

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 9. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Susanne Søholt. Grimstad 26 april 2012. Norsk institutt for by- og regionforskning

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Susanne Søholt. Grimstad 26 april 2012. Norsk institutt for by- og regionforskning Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Grimstad 26 april 2012 Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning Oppdraget: Hva er avgjørende for at innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere

Detaljer

Bente Sæther. Status på arbeidsmarkedet - innvandrere

Bente Sæther. Status på arbeidsmarkedet - innvandrere Bente Sæther Status på arbeidsmarkedet - innvandrere Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag Ca 162 900 sysselsatte (69,5% av befolkningen) 4 400 personer helt ledige gjennomsnitt for 2015, tilsvarer 2,6 prosent

Detaljer

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Malvik Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Fredagsmøte Vestfold 19.02.2016 Oppsummering: Bosetting og integrering av flyktninger og andre innvandrere må synliggjøres i fylkeskommunale

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Anmodning om økt bosetting av flyktninger Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby Oppdraget: Hva er det som får innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere til å bli boende i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Karlsøy kommune vil bosette to familier

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 6. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi?

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? «HVA ER SITUASJONEN..?» Side 2 YRKESFREKVENS. INTERNASJONAL SAMMENLIGNING. 16 ÅR 64 ÅR. BEGGE KJØNN Side 3 Per 1.1 2014 er det i Rogaland

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Evaluering tilflytterpakke. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Evaluering tilflytterpakke. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2009/9385-4 Saksbehandler: Sonja Høkholm Saksframlegg Evaluering tilflytterpakke Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 16. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Temaplan Innvandrere - et bidrag til Kommunedelplan Samfunn. Orientering i Formannskapet i Verdal 27.01.2011

Temaplan Innvandrere - et bidrag til Kommunedelplan Samfunn. Orientering i Formannskapet i Verdal 27.01.2011 Temaplan Innvandrere - et bidrag til Kommunedelplan Samfunn Orientering i Formannskapet i Verdal 27.01.2011 Følk ska bli hjølpin Arbeid for flest mulig Meningsfull aktivitet for mennesker med ulike behov

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen Arbeidsliv, velferd og integrering Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen 24.03.17 NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget STATSBUDSJETTET

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer