STATUS FOR ARBEID MED ENTREPRENØRSKAP I HØGSKULEN

Transkript

1 Saksframlegg Dato Referanse / /2010 Sakshandsamar Kari Thorsen, tlf Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 10/56 Høgskulestyret STATUS FOR ARBEID MED ENTREPRENØRSKAP I HØGSKULEN Framlegg til vedtak: Styret tek orienteringa til vitande. Saksvedlegg: Uprenta vedlegg: Tilbakemelding frå Etatsstyringsmøte 2010, KD Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen , KD, KRD og ND Tilbakemeldingar frå dekanane i høgskulen Saksframstilling I departementet si tilbakemelding frå etatsstryringsmøtet 2010 vart det understreka at høgskulen må halde fram med å bidra til innovasjon og verdiskaping gjennom forsking og utviklingsarbeid. I samband med dette ba styret om ei orientering om høgskulen sitt arbeid med entreprenørskap. Regjeringa sin Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen inneheld 14 tiltak som alle skal bidra til å styrke entreprenørskap i utdanninga. Tiltaka omfattar mellom anna oppretting av studieplassar og utvikling av nye studietilbod i entreprenørskap og innovasjon, etterutdanning for lærarar, vidareføring av Ungt Entreprenørskap, styrking av forsking på feltet og satsing på unge etablerarar. Kunnskapsdepartementet fastsette i 2009 eit nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgre utdanning som oppfølging av Bolognaprossessen. Målet er å gjere det lettare for arbeidsgjevarar og kunnskapsinstitusjonar å forstå nivå og faglege kvalifikasjonar for høgre utdanning i Europa. Det norske kvalifikasjonsrammeverket inneheld tre nivå; bachelor, master og Phd, og det er utarbeidd omtalar (deskriptorar) av krav til kvalifikasjonar på kvart nivå. Regjeringa sin handlingsplan vart drøfta på studieleiarsamling i høgskulen våren -10, særleg med tanke på korleis arbeid med entreprenørskap kan synleggjerast betre i høgskulen sitt studieprogram, og innarbeidast i høgskulen sine studieplanar. Studieutvalet har lagt opp til at alle høgskulen sine studieplanar skal vere utforma i tråd med nytt kvalifikasjonsrammeverk innan Utvalet føreset at kompetanse knytt til entreprenørskap vert innarbeidd som ledd i denne prosessen. Arbeid med entreprenørskap i utdanningane har lang tradisjon i høgskulen, særleg knytt til lærarutdanningane, men kunnskap om entreprenørskap har vore integrert i mange utdanningar. Styret får i denne saka ei orientering om høgskulen sitt arbeid med entreprenørskap. Orienteringa byggjer på rapportar frå avdelingane. 1

2 Avdeling for lærarutdanning og idrett (ALI) Avdelinga sitt arbeid er forankra i strategiplanen for entreprenørskap i utdanninga , Se mulighetene og gjør noe med dem!, og den nye handlingsplanen Entreprenørskap i utdanningen ALI har i perioden i hovudsak teke utgangspunkt i REAL som arbeidsverktøy, og utvikla studium og kurs i samarbeid med modellskular og Ungt Entreprenørskap i fylket. REAL (Rural Entrepreneurship through action learning) er eit amerikansk erfaringsbasert og elevaktivt pedagogisk verkty i entreprenørskap som høgskulen i Sogn og Fjordane har omsett og tilpassa norske forhold i samarbeid med skular og barnehagar. ALI har utvikla materiale for barnehage, grunnskule og høgskule/universitet og lokalsamfunn. Materialet inneheld øvingar og aktivitetar med vekt på kreativitet og kreative prosessar, gruppeprosessar og kommunikasjon, sosialt entreprenørskap, lokalsamfunnskunnskap, budsjett, rekneskap og marknadsføring/sal. Modellskulane har prøvd ut, tilpassa og vidareutvikla materialet, og dei har vore sentrale i kursaktivitet og andre former for kunnskapsdeling og spreiingsverksemd. Sogn og Fjordane fylke har fått auka medvit og kunnskap om entreprenørskap i både grunnskulen og i vidaregåande skule. Kunnskapsparken i Bodø si evaluering Entreprenørskap på høygir stadfestar dette. ( Entreprenørskap og REAL i den nye grunnskulelærarutdanninga ALI har inkludert entreprenørskap og REAL i grunnopplæringa i allmennlærarutdanninga og PPU. Alle nye studentar får innføring i entreprenørskap og REAL. Avdelinga ynskjer å vidareutvikla dette, og tydeleggjera entreprenørskap og REAL i den nye grunnskulelærarutdanninga. Det same gjeld for førskulelærarutdanninga og einskilde vidareutdanningstilbod. Studietilbod I samarbeid med Innovasjon Noreg utvikla ALI alt i 2004 to emne for gründerar; Fjord Innovasjon, 10 sp og Alkymisten, 10 sp. Begge emna byggjer på prosesslæring og erfaringsbasert læring med REAL som pedagogisk verkty. Avdelinga har og gjennomført emnet På skattejakt i bygde Noreg, 10 sp, om korleis ein kan identifisera og formidla lokale ressursar. Entreprenørskap i skule og lokalsamfunn, 15 sp, har vore tilbydd fleire gonger. HSF har dei siste åra hatt vidareutdanningstilbod i Programfag til val/ Utdanningsval, 10 sp, Prosjekt til Fordjuping, 30 sp, og Rettleiing og mentorutdanning,15 sp med innhald knytt til entreprenørskap. Prosjekt til fordjuping er eit av Utdanningsdirektoratet sine kompetansekurs, der HSF i konkurranse med andre høgskular fekk godkjent studiet som eit nasjonalt tilbod. Hausten 2010 starta høgskulen vidareutdanninga Samfunnsfag med vekt på entreprenørskap og digital formidling, 10 sp, eit samarbeidsprosjekt mellom ALI og ASF internt i høgskulen, og ABM formidling, Sogn og Fjordane fylkeskommune. Entreprenørskap er lagt inn som tema i to internasjonale studium ved HSF; Global Knowledge og About Norway in Norway. Avdelinga har og tilbod om kurs for kollegaer ved andre utdanningsinstitusjonar og tilbyr REAL kurs for skular og kommunar i fylket alt frå dagskurs til fleirdagarkurs. Avdelinga arbeider med planar for eit bachelorstudium i handverk og design med vekt på entreprenørskap, i første omgang eksternfinansiert og i tett samarbeid med aktuelle miljø i fylket. 2

3 Etablering av nasjonalt nettverk for arbeid med pedagogisk entreprenørskap Høgskulen i Sogn og Fjordane har saman med høgskulane i Bodø og Hedmark etablert eit fagnettverk i pedagogisk entreprenørskap. Samarbeidet har som siktemål å styrke fagmiljøa innan pedagogisk entreprenørskap ved dei tre høgskulane, slik at dei kan bidra i forsking, kompetanse- og skuleutvikling i sine regionar og nasjonalt på dette området. Internasjonalt samarbeid Avdelinga har dei siste åra utvikla nært samarbeid med ulike internasjonale aktørar når det gjeld entreprenørskap. Fyrst og fremst gjeld dette Georgia REAL og Dr. Paul DeLargy, som er grunnleggaren av REAL. Avdelinga har etablert samarbeid med Kalundborg kommune på Sjælland der høgskulen har fått ansvar for omfattande kursing og oppfylging av lærarane i kommunen. Avdelinga har også utvikla eit nært samarbeid med Skotland der det skotske utdanningsdepartementet arbeider med implementering av entreprenørskapssatsinga i den nye læreplanen; Qurriculum for excellence. ALI har koordinert studieturar for ulike skuleleiarar og prosjektgrupper frå Sogn til Skotland. Høgskulen har saman med Ungt Entreprenørskap og Georgia REAL arrangert ein sommarleir for ungdom i Georgia, USA. Ny leir er planlagt i Kalundborg, Danmark. Studentbedrift valfag for studentar HSF samarbeider med ulike aktørar i fylket om å legge til rette for sterkare satsing på studentbedrifter. Våren 2009 vart det oppretta eit eige prosjekt finansiert gjennom ein partnarskapsavtale for å styrke arbeid med studentbedrifter som valfag i ulike utdanningar. Dette pilotprosjektet førde med seg fem studentbedrifter, ei på ingeniør og fire på idrett friluftsliv: - Berserk Ein lokal skisportfestival - Nerk - Multisportkonkurranse for studentar og deltakarar frå lokalmiljøet - Yggdrasil - Adventure camp og teambuliding for bedrifter - Uteskole - Skreddarsydde undervisningsopplegg i naturen for grunnskular - Sunnfjord Automasjon - Tilbyr kompetanse innan datateknikk og elektro Pilotprosjektet finansiert gjennom partnarskapet, vart avslutta våren 2010 med at to studentbedrifter tok del i NM for studentbedrifter. På bakgrunn av arbeid med NERK vart dagleg leiar valt ut til å følgje regional- og kommunalminister Liv Signe Navarsete ein arbeidsdag som ein del av programmet Ungt Entreprenørskap. Erfaringane frå pilotprosjektet er så vellukka at høgskulen har vald å halde fram i 2010/11. Så langt er det planar for 8/9 studentbedrifter dette året. Barnehageprosjekt Høgskulen har utfordra to barnehagar, Teina barnehage og Studentbarnehagen til å utforma prosjekt der dei knyter entreprenørskap og REAL til den nye rammeplanen for barnehagar. Samarbeid med praksisfeltet ALI har dei seinare åra hatt eit tett samarbeid med praksisfeltet i utprøving og utvikling av entreprenørskap og REAL. Samarbeidet med Ungt entreprenørskap i fylket har vore eit bærande element i dette arbeidet. Avdelinga har arbeidd tett med modellskular og barnehagar og arbeider også med ein plan for vidareføring og styrking av arbeidet med entreprenørskap i Sats på skulen snu Sogn. Avdeling for samfunnsfag (ASF) Handlingsplanen for entreprenørskap er drøfta i avdelingsleiinga. Den er også handsama på sosialarbeidarutdanningane. Innanfor sosialarbeidarutdanningane (vernepleie, sosionom, barnevernpedagogikk) er det særleg i samband med praksis at ein ser moglegheiter for å leggja vekt på entreprenørskap. Vernepleieutdanninga 3

4 har hatt ei særskild orientering om entreprenørskapsmetodikk for studentar som skal ut i praksis. Det ein likevel må vera medvitne om er at "Entreprenørskap" i mange samanhengar ikkje er noko nytt. Omgrepet dekker i nokon grad tiltak som alt er freista sett ut i livet. "Forbetringsarbeid" synest til dømes å vera ein metodikk som er vel utprøvd, konkret og målretta. Alle tilsette ved sosialarbeidarutdanningane har hatt gjennomgang av denne metodikken, og avdelinga vurderer å setja inn ein ytterlegare støyt her. Avdelingsleiinga har også vurdert høva til å etablera studentbedrifter, men utan konkrete tiltak førbels. Samfunnsfagsmiljøet (historie, sosiologi, geografi) er medansvarleg for emnet Samfunnsfag med vekt på entreprenørskap og digital formidling. Avdeling for ingeniør- og naturfag (AIN) Studentar ved AIN har sidan 2005 hatt muligheit til å etablere studentbedrift. Studentbedrifter har vært gjennomført både i akvakultur og ved ingeniørutdanninga. Ingeniørutdanninga Ingeniørutdanninga har prosjektarbeid på alle årstrinn der entreprenørskap, kreativitet og innovasjon blir vektlagt i aukande grad. Alle prosjekt har krav til rapportering og munnleg presentasjon. 1.år: Miljøprosjekt og prosjekt i data/elektronikk 2.år: Prosjekt i emnet Datamaskiner og elektronikk 3.år: Valfritt prosjekt om hausten og Bacheloroppgåve på våren Studentbedrift er eit valemne på 10 stp. Studieåret 2010/11 er det tre studentbedrifter. Studentar herifrå skal vere mentorar på gründercamp (for ungdomsbedrifter) i november, og ein lærar og ein student skal vere med i fylkesjuryen. På hausten 3. året ligg emnet Prosjektstyring med prosjekt. Det blir gitt innføring i prosjektadministrasjon- og styring, entreprenørskap og kreativitet. Studentane vel prosjekt sjølve, men temaet i år er energi: Saltkraft, vindkraft, solenergi og energihus på Vestlandet. Bacheloroppgåva (hovudprosjektet) har eit omfang på 20sp, og er det avsluttande prosjektet på våren i 3. klasse. Dette prosjekt er nesten utan unntak i samarbeid med offentleg eller privat næringsliv, og inneheld i stor grad element av entreprenørskap, innovasjon og kreativitet. I vår var det td. ei gruppe som på oppdrag frå Førde Vulk laga ei maskin for automatisk pigging av lastebildekk. Ei slik maskin har ikkje vore laga før. Ingeniørutdanninga får ny rammeplan frå neste år. I denne planen blir innovasjon og entreprenørskap vektlagt i større grad enn før, ma. med eit ingeniørfagleg innføringsemne, der entreprenørskap vil blir eit sentralt tema. Avdeling for økonomi, leiing og reiseliv (AØR) Dei tre bachelorstudia på avdelinga skal alle førebu studentane til ei rolle som leiarar eller bedriftsetablerarar. Studentane på studia får innføring i dei viktigaste fagområda som er knytt til det å leie ei verksemd. Studentane på bachelor i eiendomsmekling og økonomi og administrasjon får innføring i korleis ein jobbar med produktutvikling, adopsjonsprosessen til innovasjonar og arbeid med marknadsplanar. Dei lærer om utvikling av eksisterande bedrifter, enten i form av nye eller forbetra produkt/tenester eller i form av nye marknadar. I fleire av emna nyttar ein lokale prosjekt eller lokale bedrifter som case og inviterer inn gjesteforelesarar, osv. Valemne som Prosjektleiing og Endringsleiing er emne som er nyttige for dei som skal etablere eiga bedrift eller jobbe med utviklig og innovasjon i ei eksisterande bedrift. Fleire emne omhandlar 4

5 bedriftsetablering og behovet for nyskaping og marknadskjennskap i organisasjonar. Mange oppgåver er knytt til oppstartsbedrifter eller bedrifter i endring. Bachelor i reiselivsledelse har mange emne med fagleg innhald knytt til entreprenørskap og innovasjon, t.d. emne som Reisemålsutvikling, Næringsutvikling og omstillingsarbeid og Kreativitet og ideutvikling og bacheloroppgåve. Bruken av entreprenørielle arbeidsformer varierer frå emne til emne på studia. I nokre emne som i Statistikk og metode, Prosjektleiing, og bacheloroppgåva legg ein vekt på å la studentane jobbe med større prosjekt der dei går igjennom ein prosess frå identifisering av problem til løysing og gjerne implementering. Studentane jobbar med å utvikle eigne evner til refleksjon rundt eiga læring for eksempel ved å nytte refleksjonsnotat, læringsdagbok i emne som Føretaksstrategi og Kreativitet og idéutvikling. I nokre emne som Finansrekneskap, Endringsleiing og Prosjektleiing legg ein vekt på kontakt med næringsliv og bedrifter. I Prosjektleiing legg ein også vekt på at studentane skal gjennomføre eit prosjekt for ein ekstern organisasjon eller for høgskulen. Studentane på bachelorstudiet i økonomi og administrasjon har tilbod om to emne knytt til fagområdet innovasjon og entreprenørskap. Avdelinga har hatt tilbod om undervisning både knytt til forretningsplan og nyare forsking knytt til innovasjon og entreprenørskap sidan Desse emna har vore under utvikling, og per i dag er dei spissa mot avdelinga sine forskingsprosjekt knytt til fagområdet næringsutvikling: etablering av nye bedrifter og utvikling av eksisterande næringsliv. Andre aktuelle tema er kreativitet, forretningsidé, immateriell rett og finansiell-, sosial- og kulturell kapital. Fleire av dei studentane som har tatt forretningsplanemnet dei siste åra har etablert eller held på å etablere eiga verksemd. Nokre bedriftsetablerarar er emnestudentar ved avdelinga. Avdeling for helsefag (AHF) Tema knytt til entreprenørskap er innbakt i ulike emne i sjukepleieutdanninga. I emnet Helsefremjande og førebyggjande arbeid skal studentane gjennomføre prosjekt i gruppe. Prosjekta har fokus mot ulike målgrupper. Prosjekta skal gjennomførast i samarbeid med praksisfeltet, pårørande og pasientar. Studentane utarbeider prosjektet, skriv prosjektplan (og eventuelt budsjett), og gjennomfører prosjektet i ein prosjektperiode/praksis. Døme på slike studentprosjekt er bruk av beresjal for nyfødde, integrering og innføring i norsk kultur og kosthald for innvandrar, aktivitetar for eldre og pleietrengande, og auka fokus på gode kosthaldsvaner blant ungdom i vidaregåande skole. I emna Grunnleggjande sjukepleie på første studieår og Førebuing til yrkeslivet på tredje studieår skal studenten etter å ha tatt emna kunne syne forståing for kor viktig det er å drive kontinuerleg forbetringsarbeid, og kunne delta i kvalitetsforbetrande arbeid. Studentane skal utvikle kunnskap knytt til utvikling og forbetring av tenestene innan helsesektoren. I emnet Grunnleggjande sjukepleie er prosjektet styrt av faglærarane, og alle studentane deltek i prosjektet. I tredje studieår i emnet Førebuing til yrkeslivet skal den nesten ferdig utdanna studenten i siste praksisperiode gjere eit prosjekt i forbetringsarbeid for å betre kvaliteten på drift, tenester og system. Det er ikkje berre det sjukepleiefaglege som skal være i fokus. Målet er at studenten skal utvikle eigen handlingskompetanse innan forbetrings- og utviklingsarbeid. AHF ønskjer å legge vekt på entreprenørverksemd. Studentane skal lære å ta tak i utfordringar innan sektoren og i samfunnet der det er behov for helsefagleg kompetanse. Målet er at studentane skal få erfaring med å utvikle og å gjennomføre prosjekt som kan nyttast når dei kjem ut i yrkeslivet. Vurdering Avdelingane har arbeidd ulikt med entreprenørskap dei siste åra. ALI har hatt mange prosjekt, og har utstrakt samhandling nasjonalt og i fylket knytt til entreprenørskapsarbeid basert på REAL metodikk. 5

6 Avdelinga har jobba systematisk mot skuleverket og ulike lokalsamfunn, og rektor si vurdering er at dette arbeidet legg godt grunnlag for vidare oppfølging av regjeringa sin handlingsplan for inneverande periode. Entreprenørskap er ein del av kunnskapsfeltet i mange av høgskulen sine studium. Alle avdelingane har studium med fagleg innhald som skal gi studentane kunnskap om å arbeide med ulike problemstillingar knytt til prosjekt og forbetringsarbeid. Ingeniørutdanninga og bachelorstudia på avdeling for økonomi, leiing og reiseliv inneheld mange emne med fagleg innhald som skal gi studentane kunnskap om innovasjon og nyskaping og evne og motivasjon til å skape nye verksemder. Fleire studium tilbyr etablering av studentbedrift som valemne. Her har høgskulen gjort nokre spennande erfaringar gjennom samarbeid basert på partnarskapsavtalar med eksterne aktørar. Høgskulen har mange flinke og kreative studentar som utgjer eit stort potensiale for nyetableringar og utvikling av arbeidsplassar dersom dei får kunnskap og vert utfordra på dette området. Samarbeidet med eksterne partar som Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap i fylket er viktig for å binde saman høgskulen sitt kompetansemiljø med omverda. Rektor si vurdering er at dette arbeidet må prioriterast høgt framover. Høgskulen som kunnskapsbedrift har eit stort ansvar for at ferdige kandidatar frå HSF får eit læringsutbyte knytt til entreprenørskap som samsvarar med forventningane frå offentlege myndigheiter og behova i samfunnet med særleg blikk for utfordringane som finst i Sogn og Fjordane. Rektor meiner at det må arbeidast målretta for å gjere studia betre på dette feltet. Rektor forventar at avdelingane synleggjer læringsutbyte knytt til entreprenørskap endå tydelegare i høgskulen sine studieplanar framover. 6