Norsk kommunesektor og EU/EØS Utviklingen av norsk fiskeripolitikk utenfor EU. Oversikt over tema

Transkript

1 Oversikt over tema 1. En introduksjon 2. EØS: Resultatene av "utenforskapet" utenforskapet" noen politiske fiksjoner 3. EØS: Resultatene av "utenforskapet" utenforskapet" markedsstatistikk 4. EØS: Resultatene av "utenforskapet" utenforskapet" om det rettslige landskap 5. EØS: Beslutningskompetansen handlingsrommet 6. EØS: Høstingsretten eierskapet 7. Norge: utviklingen siden EØS-avtalens E inngåelse Noen nasjonale endringsprosesser siden statistikk Politiske vedtaksprosesser eller marked? - Rekruttering eierskap 8. Noen konklusjoner 1

2 Norske havområder 2

3 Norske fangstområder 3

4 EØS: Resultatene av "utenforskapet" utenforskapet" noen politiske fiksjoner (1) Foruten deltagelse i det indre marked, omfatter EØS-avtalen også samarbeide innenfor forskning, utdannelse, miljøvern, sosiale spørsmål og kultur. Avtalen omfatter imidlertid ikke fisk og landbruk. Wikipedia, den frie encyklopedi 4

5 EØS: Resultatene av "utenforskapet" utenforskapet" noen politiske fiksjoner (2) Fiskeri- og havbruksnæringens ringens landsforening, generalforsamlings vedtak av 18 april 2002 Med det overveldende stemmetallet 1178 mot 1 - en - stemme gjorde FHLs generalforsamling følgende vedtak: Svakhetene i EØS-avtalen representerer et stort konkurransemessig handikap for fiskeri- og havbruksnæringen i Norge i forhold til industrien i EU. I tillegg til toll er antidumping en effektiv konkurransebarriere som har vært aktivt benyttet fra EU mot norsk havbruksnæring. Generalforsamlingen i FHL vil gi uttrykk for sterk bekymring for situasjonen som vil oppstå dersom Island søker medlemskap i EU samtidig som at EU utvides østover. Dagens problem knyttet til markedsadgang for norske produkter vil bli ytterligere forsterket av nye problemstillinger knyttet til fiskeriforvaltning og ressursfordeling. 5

6 Utviklingen av norsk fiskeripolitikk utenfor EU EØS: Resultatene av "utenforskapet" noen politiske fiksjoner(3) 6

7 2. EØS: E Resultatene av "utenforskapet" utenforskapet" markedsstatistikk Eksportrekord for norsk sjømat // Norsk sjømateksport var i 2009 på 44,7 milliarder kroner. Økningen er på hele 6 milliarder kroner fra 2008, viser tall fra Eksportutvalget for fisk. EU er Norges største marked for eksport. Det ble eksportert 2,6 millioner tonn sjømat. Det er en økning på 268 tusen tonn sammenlignet med Det serveres nå 35 millioner måltider norsk sjømat hver dag. Etterspørselen etter norsk sjømat har i 2009 overgått alle forventninger. Og det er spesielt etterspørselen etter Norsk Laks som slår kraftig ut for totalverdien. Laksenæringen har over mange år styrket sin markedsposisjon, med et sterkt fokus på markedsutvikling, produktutvikling og effektiv produksjon, rettet inn mot en global kundemasse. (kilde: Eksportutvalget for fisk) 7

8 2. EØS: E Resultatene av "utenforskapet" utenforskapet" markedsstatistikk Figur 2: Norges andeler av verdens produksjons- og eksportvolum for sjømat, 1972/ (Datakilde: FAO Fishstat+) Eksport Fangst Oppdrett (uten Kina) Oppdrett Andel i %

9 2. EØS: E Resultatene av "utenforskapet" utenforskapet" markedsstatistikk Figur 2: Eksportvekst versus andel som selges i EU (endringer fra 1990 til 2002) Andel som selges i EU (endring) Metaller Papir og papp Kjemisk Maskiner Fisk Andel i samlet eksport unntatt olje og gass (endring)

10 Figur 10: Hvilken toll møter eksportørene av sjømat i ulike markeder? Anvendt toll Avtalt nedtrapping Norsk kommunesektor og EU/EØS Tunisia Mexico India Taiw an Dom. Rep. 2. EØS: E Resultatene av "utenforskapet" markedsstatistikk Kina Jamaica Sør-Korea Sør-Afrika Brasil Nigeria Egypt Filippinene Thailand Japan Indonesia EU Israel Malaysia USA Canada Sveits Polen Anvendt toll overfor Norge, gjennomsnitt 10

11 Tollbelastning i EU Figur 4: EU - tollnivå for sjømat Pelagisk, fersk eller frossen Klippfisk, tørrfisk etc. Røkt laks Reker (ferske/frosne) Hvitfisk, fersk eller frossen Oppdrettsfisk, fersk eller frossen EU-toll generelt EU-toll for Norge Gjennomsnitt sjømat Toll i % (gjennomsnitt) 11

12 EØS: Resultatene av "utenforskapet" utenforskapet" om det rettslige landskap Utgangspunktet: EØS-avtalen av 2.mai 1992 Art 20. Bestemmelser og ordninger som får anvendelse på fisk og andre produkter fra havet er fastsatt i protokoll 9. Artikkel 125. Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten. 12

13 Protokoll 9 om handel med fisk og andre produkter fra havet (1) Artikkel 2. 1.Fellesskapet skal ved avtalens ikrafttreden avskaffe innførselstoll og avgifter med tilsvarende virkning på de varer som er oppført i tillegg 2 tabell II. 2.Fellesskapet skal trinnvis redusere tollsatsene på de varer som er oppført i tillegg 2 tabell III, etter følgende tidsskjema: a) 1. januar 1993 skal hver tollsats reduseres til 86% av basistollsatsen, b) ytterligere fire reduksjoner hver på 14% av basistollsatsen skal gjennomføres 1. januar 1994, 1. januar 1995, 1. januar 1996 og 1. januar De basistollsatser som skal benyttes som utgangspunkt for de suksessive reduksjoner etter nr. 2, skal for hver vare være de tollsatser som av Fellesskapet er bundet i GATT, eller, dersom tollsatsen ikke er bundet, den autonome tollsats pr. 1. januar Dersom det etter 1. januar 1992 gjennomføres tollreduksjoner som følge av de multilaterale handelsforhandlingene i Uruguay-runden, skal de reduserte tollsatser brukes som basistollsatser. Når det i sammenheng med bilaterale avtaler mellom Fellesskapet og de enkelte EFTA-stater foreligger reduserte tollsatser for visse varer, skal imidlertid disse tollsatsene anses som basistollsatser for hver av de berørte EFTA-stater. 4.Tollsatsene beregnet i samsvar med nr. 2 og 3 fremkommer ved å runde nedover til første desimalplass ved å stryke annen desimal. 5.Fellesskapet skal ikke anvende kvantitative importrestriksjoner eller tiltak med tilsvarende virkning for varer oppført i tillegg 2. I denne forbindelse får bestemmelsene i avtalens artikkel 13 anvendelse. 13

14 Protokoll 9 om handel med fisk og andre produkter fra havet (2) Artikkel 4. 1.Støtte gitt av statsmidler til fiskerisektoren som vrir konkurransen, skal avskaffes. 2.Lovgivning som gjelder markedsordningen i fiskerisektoren, skal endres for ikke å vri konkurransen. 3.Avtalepartene skal gjøre sitt beste for å sikre konkurransevilkår som gjør det mulig for de andre avtalepartene å avstå fra å anvende anti-dumping-tiltak og beskyttelsestoll. Artikkel 5. Avtalepartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at alle fiskefartøyer som fører andre avtaleparters flagg, har samme adgang som deres egne fartøyer til havner og førstehånds markedsinnretninger samt tilknyttet utstyr og tekniske installasjoner. Uten hensyn til bestemmelsene i foregående ledd kan en avtalepart nekte ilandføring av fisk av en fiskebestand av felles interesse når det foreligger alvorlig uenighet om forvaltningen av den. 14

15 EØS: Resultatene av "utenforskapet" utenforskapet" om det rettslige landskap (2) Kapittel 1. Arbeidstagere og selvstendig næringsdrivende. Artikkel 28: 1.Fri bevegelighet for arbeidstagere skal gjennomføres mellom EFs medlemsstater og EFTA-statene. 2.Den frie bevegelighet innebærer at all forskjellsbehandling av arbeidstagere fra EFs medlemsstater og EFTA-statene på grunnlag av statsborgerskap skal avskaffes når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår. 3.Med forbehold for de begrensninger som er begrunnet ut fra hensynet til den offentlige orden, sikkerhet og folkehelsen, skal den frie bevegelighet gi rett til a).å ta faktisk tilbudt arbeid, b).å flytte fritt innen territoriet til EFs medlemsstater og EFTA-statene i dette øyemed, c).å oppholde seg på territoriet til en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat for å arbeide der i samsvar med de lover og forskrifter som gjelder for innenlandske arbeidstagere, d).å bli boende på territoriet til en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat etter å ha hatt arbeid der. 4.Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke anvendes på stillinger i den offentlige administrasjon. 5.Vedlegg V inneholder særlige bestemmelser om den frie bevegelighet for arbeidstagere. 15

16 EØS: Resultatene av "utenforskapet" utenforskapet" om det rettslige landskap (3) 16

17 EØS: Beslutningskompetansen handlingsrommet EØS S Vedlegg VIII pkt. 10 etablering: Uten hensyn til avtalens artikkel 31 til 35 og bestemmelsene i dette vedlegg kan Norge fortsette å anvende restriksjoner som gjelder den dagen avtalen blir undertegnet, på etablering for utenlanske statsborgere innen fiske eller i selskaper som eier eller driver fiskefartøyer EØS-avtalen vedlegg XII pkt. h - investering. Uten hensyn til avtalens artikkel 40 og bestemmelsene i dette vedlegg kan Norge fortsette å anvende restriksjoner som gjelder den dagen avtalen blir undertegnet, på utenlandske statsborgeres rett til å eie fiskefartøyer. Restriksjonene skal ikke være til hinder for at utenlandske statsborgere investerer i landbasert fiskeforedling eller i selskaper som bare er indirekte engasjert i fiske. Nasjonale myndigheter skal ha rett til å pålegge selskaper som helt eller delvis er ervervet av utenlandske statsborgere, å avvikle sine investeringer i fiskefartøyer. 17

18 Norge: utviklingen siden EØS-avtalens E inngåelse (1) Aktive fiskefartøy Active fishing vessels Fartøy/Vessels År/Year Aktive fartøy/ Active vessels Alle/ Total 18

19 Norge: utviklingen siden EØS-avtalens E inngåelse (2) FISKARAR I PERIODEN Fishermen in the years Fiskarar/Fishermen Hovudyrke/Main occupation Attåtyrke/Secondary Alle/Total 19

20 Norge: utviklingen siden EØS-avtalens E inngåelse (3) 20

21 Norge: utviklingen siden EØS-avtalens E inngåelse (4) 21

22 Norge: utviklingen siden EØS-avtalens E inngåelse (5) 22

23 Norge: utviklingen siden EØS-avtalens E inngåelse Innst.O.nr.73 ( ). Innstilling frå næringskomiteen om lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (spesielle kvoteordninger) s.2 sp. 2: "Komiteen viste då til fellesmerknaden i Innst.O.nr.38 ( ) der det heiter at: «Komiteen vil påpeke at fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller selskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av og tjene på disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket». Komiteen meiner dette skal liggja til grunn også i framtida LOV av 6. juni 2008 nr 37: om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 2. Retten til ressursane Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg. 23

24 Hvem har rett til å høste av havet? Norge: utviklingen siden EØS-avtalens E inngåelse (1) LOV av 27. mai 1775: Kongelig Resolution ang. Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds: 6. De Herligheder, som hidindtil have været tilfælles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, være sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Brug LOV av 15. mai 1992 nr 47: Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. 24. Særlige rettigheter i Finnmark. Denne lov medfører ingen endringer i de særlige regler som gjelder for den lokale befolknings rett til fiske i Finnmark etter kgl. res. av 27. mai 1775 angående Jorddelingen i Finnmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds, og lov av 23. juni 1888 om Retten til Fiskeri i Tanavassdraget i Finnmarkens Amt. 24

25 Norge: utviklingen siden EØS-avtalens E inngåelse (2) Forarbeider i Ot.prp. nr. 22 for vedr. eldre deltakslov av 16.juni 1972 nr. 57, forarbeidene til 9 (s. 7 sp. 2): Det vil således ikke være adgang til å overføre en tillatelse til en annen person eller selskap Deltakerloven av 26.mars 1999 nr. 15: En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis ( 10). En spesiell tillatelse faller bort dersom ervervstillatelsen for fartøyet bortfaller eller tilbakekalles ( 18). 25

26 Saa ber vi eder, at I bær over med os i det, som skorter; ti det skyldes mer vore mange pligter og vankunna eller gaaløysa enn viljeløysa som man nok kan tenke sig Magnus Lagabøtes Landslov 1274, fortalen 26