Lokal energiutgreiing Sykkylven kommune 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutgreiing Sykkylven kommune 2013"

Transkript

1 Lokal energiutgreiing Sykkylven kommune Sykkylven Energi AS

2 SAMANDRAG Den samla elektrisitetsbruken i Sykkylven var på 124 GWh (temperaturkorrigert) i Dette er ei auke på 4,8 GWh, eller 4 % frå 2011 og det nest høgste forbruket i måleperioden (frå 2005). 46 % av forbruket er brukt innan hushaldningane og vel 30 % er brukt innan industrien. Det er imidlertid innan tenesteytande sektor at den største forbruksauken har kome. I 2012 vart det produsert totalt 59,2 GWh elektrisitet frå dei seks kraftverka i kommunen. Dette er ein del lågare enn året før. For å dekkje eige forbruk av elektrisitet måtte Sykkylven kommune importere 64,8 GWh utanfrå i Den lokale infrastrukturen for energi består for det meste av elektrisitetsnettet, og nettet har ingen kapasitetsproblem slik situasjonen er pr Størsteparten av industrien nyttar vassboren varme, men bortsett frå eit lite nærvarmenett på Ikornnes, er den vassborne varmen berre nytta internt i bedriftene. I samband med energiutgreiinga har ein sett nærare på energibruken i den kommunale bygningsmassen. Ein del av bygga er antatt å ha potensiale for energireduksjon om ein samanliknar med normverdiar for liknande bygg. Det er for tida under førebuing seks konsesjonssøknader for utbygging av seks nye kraftverk på til saman nesten 44 GWh i Sykkylven kommune. NVE antyder at det også er potensiale for ein del meir småkraftutbygging. Det er venta at elektrisitetsforbruket i Sykkylven vil auke med om lag 3,4 GWh, eller 3 %, frå 2012 til Ei venta befolkningsauke er grunnlag for prognosane. Det er venta auke i energibruken og for å dempe veksten er det fleire moglege tiltak ein kan gjere. Energiutgreiinga gir tips om reduserande tiltak og bruk av alternative energiberarar. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 2 av 35

3 INNHALD Lokal energiutgreiing for Sykkylven kommune 2013 SAMANDRAG... 2 INNHALD OM UTGREIINGA LOVVERK FORMÅL PROSESS SYKKYLVEN ENERGI AS ENØK-SENTERET AS OM SYKKYLVEN KOMMUNE LOKALT ENERGISYSTEM ENERGIBRUK OM TALA OG TEMPERATURKORRIGERING ULIKE ENERGIBERARAR Oljeprodukt Gass Biobrensel Elektrisk energi Vassboren varme ELEKTRISITETSBRUK I KOMMUNEN Samla elektrisitetsbruk Elektrisitetsbruk i kommunal sektor LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON Potensiale for nye småkraftverk ELEKTRISITETSBALANSE KRAFTBALANSEN I NOREG FORVENTA UTVIKLING AV ELEKTRISITETSBRUK I KOMMUNEN FØRESETNADER FOR FRAMSKRIVINGANE FOLKETALSUTVIKLING I SYKKYLVEN KOMMUNE FAKTORAR SOM BETYR NOKO FOR UTVIKLING AV ENERGIBRUK PROGNOSAR FOR ELEKTRISITETSBRUK FRAMTIDIGE UTFORDRINGAR OG TILTAK KLIMAPOLITIKKEN INTERNASJONALT, EU OG NOREG ENERGIBRUK I HUSHALDNINGAR, NASJONALT STATUS OG PROGNOSAR FOR MØRE OG ROMSDAL UTFORDRINGAR NASJONALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANAR AKTUELLE TILTAK OG STØTTEORDNINGAR VINDKRAFT I NOREG AKTUELLE TILTAK FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK TABELLAR FAKTISK FORBRUK TEMPERATURKORRIGERT FORBRUK PROGNOSE FOR ELEKTRISITET LITTERATURREFERANSAR OG KJELDER VEDLEGG 1 ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG, SYKKYLVEN VEDLEGG 2 UTBYGGINGSPLANAR I SYKKYLVEN KOMMUNE PR Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 3 av 35

4 1. OM UTGREIINGA 1.1. Lovverk Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE har frå 1. januar 2013 fastsett ny «Forskrift om energiutredninger» [1]. Forskrifta har heimel i energilova [2] 10-6 og energilovforskrifta [3] 9-1. Forskrifta fastset at områdekonsesjonær skal minst annakvart år og i tilknytning til kommuneplanarbeidet utarbeide lokale energiutgreiingar og halde møte. Det er tidlegare utarbeidd energiutgreiing for Sykkylven kommune i 2004, 2005, 2006, 2007, 2009 og Frå 2008 vart forskrifta endra slik at revideringa skal skje annakvart år i staden for årleg. Meir om NVE finn du på FORMÅL I «Forskrift om energiutredninger» 1 er formålet med utgreiinga beskrive slik: «Forskriften skal ivareta ordningene med lokale energiutredninger og kraftsystemutredninger for regional- og sentralnettet, og skal bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Koordinerte kraftsystemutredninger for regional- og sentralnettet skal vurdere mulig utvikling i behov for overføringskapasitet, skape en felles forståelse i samfunnet for endringer i kraftsystemet og gi grunnlag for behandling av søknader om konsesjon.» 1.3. PROSESS Sykkylven Energi AS er ansvarleg for utarbeiding av energiutgreiinga. Enøk-senteret AS har vore engasjert i arbeidet med oppdateringa og har samla inn og bearbeidd opplysningar frå kommunen, Sykkylven Energi, SSB, NVE, Møre og Romsdal Fylke og andre (jamfør kjeldeliste). Vi har nytta NVE sin rettleiar [4] som utgangspunkt for utarbeidinga. Vi tek gjerne imot tilbakemeldingar for forbetringar. Dersom ein har innspel eller spørsmål til utgreiinga kan ein kontakte følgjande personar: Namn Selskap Telefon E-post Halvard Hjorthol Sykkylven Energi AS Utgreiinga kan du også finne på Sykkylven Energi AS sine heimesider: SYKKYLVEN ENERGI AS Sykkylven Kommunale Kraftverk vart etablert i samband med bygginga av kraftstasjonen på Riksheim i I 1997 vart selskapet gjort om til aksjeselskapet Sykkylven Energi AS, heileigd av Sykkylven kommune. SE eig og driv tre kraftstasjonar, ein i Ramstaddal og to på Riksheim. Distribusjonsnettet til SE leverer straum til nær på kundar i eige konsesjonsområde, Sykkylven kommune. Forsyninga er sikra gjennom tilknyting til samkøyringsnettet via Sykkylven transformatorstasjon. Tenesteområde Sykkylven Energi AS er organisert i to avdelingar; ei driftsavdeling og ei kundeavdeling. Driftsavdelinga har ansvar for utbygging og drift av kraftstasjonar, elnett, leidningar for vatn og avløp, fiberoptiske kablar og veglys. Kundeavdelinga har ansvar for fakturering og kundebehandling. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 4 av 35

5 Sykkylven Energi AS har, etter avtale med Sykkylven kommune ansvar for drift av kommunal vassforsyning og avløp. Renovasjon er sett vekk til Årim. SE byggjer ut, oppgraderer og vedlikeheld lysanlegg for Sykkylven kommune, etter gjevne prioriteringar og økonomiske rammer. Eit viktig arbeidsmål for SE er utvikling av samarbeidet med andre energiselskap i nærområdet, og korleis ein gjennom samarbeid og spesialisering kan hente ut stordriftsfordelar. Det er etablert samarbeid på ei rekke område, og på andre område er det planar om samarbeid. Elsikkerhet Møre AS koordinerer aktiviteten med tilsyn av dei elektriske anlegga. Selskapet blei stifta 1. oktober 2002, og har som hovudoppgåve å utføre dei lovpålagde tilsynsoppgåvene for eigarselskapa ENØK-SENTERET AS Enøk-senteret er eit tverrfagleg rådgjevingsselskap innan enøk og miljø, og er eit av dei største fagmiljøa innan effektiv energibruk i Noreg. Selskapet er lokalisert i Møre og Romsdal med kontor i Ørsta og Ålesund og har heile landet som arbeidsfelt. Dei åtte tilsette dekkjer til saman eit breitt spekter innan relevante fagområde, mellom anna enøk, VVS, elektro/automasjon, bygg/teknikk, inneklima, miljø og kommunikasjon. Enøk-senteret er spesialist i effektiv energibruk, med kompetanse både på planlegging og bistand ved utføring. Enøk-senteret arbeider i dag primært med rådgjeving til bedrifter og det offentlege, der energileiing og energiplanlegging er viktige område. Mellom kundane er kjøpesenter, helseføretak, industribedrifter og fleire kommunar. Heimesida til Enøk-senteret AS finn du på 2. OM SYKKYLVEN KOMMUNE Sykkylven kommune ligg sentralt til på Sunnmøre. Bygda er omkransa av fjordane Storfjorden og Hjørundfjorden, men med fast vegtilknyting mot aust via RV60. Ferjetilknyting mot Ålesund med ferje Ørsneset/Magerholm (ca. 12 min) og med reisetid til Ålesund lufthamn Vigra på ca. 45 min. Naturlandskapet er svært skiftande og variert. Frå dalføre og flate bøar med veldrivne gardar til store fjellmassiv med mest utilgjengelege fjelltoppar. Innimellom dette elvar, åsar, vatn og fjordar. Bygda har tre tettstader. Aure, Straumgjerde og Ikornnes, der Aure er historisk senter i bygda. På Auremarkane har ein funne spor etter fast gardsbusetnad som går heilt attende til år f.kr. Størstedelen av busetjinga ligg kring Sykkylvsfjorden. Folketalet er i jamn vekst, og er no på pr Aure og Ikornnes vart i 2000 knytt saman med bru over Sykkylvsfjorden, og utgjer i dag det utvida sentrumsområde Sykkylven. Innan tettstadane finn ein kommunale kontor, bank, kyrkje, kulturhus/kino, idrettshall, symjehall, møbelfagleg senter, naturhistorisk museum, kunstgalleri og mange butikkar med godt utval. Befolkningsutvikling Sykkylven kommune hadde innbyggarar pr. 1. januar I perioden har folketalet i Sykkylven auka med 3,4%. For Møre og Romsdal er talet 6,2% og for Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 5 av 35

6 landet som heilheit er auken på 11% [4]. I neste 10-års periode, fram til 2023 er det venta at befolkninga i kommunen vil auke med om lag 4 %. Ein ser det som sannsynleg at energiforbruket vil endre seg i takt med befolkningsutviklinga, særleg innan hushald og tenesteytande næring. Busetnadsmønster Energibehovet i hushaldningane er lavare i tettbygde strøk og der det er færre einebustader og di fleire personar ei hushaldning består av. Per 2012 bur 73,7 % av befolkninga i kommunen i det som vert definert som tettbygd strøk. Gjennomsnittet for Møre og Romsdal fylke er 69,2 % og på landsbasis 79,6 % [4]. Del bustader som er einebustader er svakt synkande, og er i 2013 på 72 %. Det er totalt 3172 privathushaldningar i Sykkylven og i snitt bur det 2,4 personar per hushaldning. I 34 % prosent av hushaldningane bur det berre ein person. Talet på einmannshushaldningar aukar. Bustadbygging Bustadstrukturen i Sykkylven kommune er dominert av einebustader, men dei siste åra har det blitt bygt fleire delte bustader og leilegheiter. I 2011 vart det gitt ferdigattest til 16 nye bustadeiningar, av desse var 6 einebustadar. I tillegg vart det gitt ferdigattest til 9 fritidsbustadar. I 2012 vart det gitt ferdigattest for 34 nye bustadeiningar, av desse 10 einebustadar, 2 tomannsbustadar og 5 større bustadbygg. I tillegg vart det gitt ferdigattest til 7 fritidsbustadar. Næringsliv Tertiær 51 % Primær 2 % Sekundær 47 % Som vi ser av figur 1 er dei sysselsette ganske jamt delt mellom tenesteytande næringar (tertiær) og industri (sekundær). Det er svært få som er sysselsett innan primærnæringa i Sykkylven. Innan industri er møbel dominerande, men her finst og verksemder som driv innan emballasje, IT, skumplast, transformatorar, ventilasjon, stålvarer, baderomsinnreiing og oppdrett-/akvaprodukt. Figur 1: Fordeling av næringsliv i Sykkylven kommune i primær- (jordbruk, skogbruk, fiske), sekundær- (industri og bergverk) og tertiærnæringane (tenesteyting), pr Kommunal sektor Pr stod kommunal sektor i Sykkylven for 455 årsverk fordelt på 619 tilsette som yter tenester innan helse, pleie, sosial, oppvekst, service og utbygging med meir [2]. Du kan lese meir om Sykkylven kommune på heimesida deira Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 6 av 35

7 Kommuneplan Sykkylven sin kommuneplan består av ein arealdel og ein samfunnsdel. Sykkylven kommune sin samfunnsplan, Skaparglede, er frå Arealdelen er heilt ny, vedteken i 2013 og gjeld for perioden Arealdelen viser kvar det er lagt til rette for utbygging som til dømes bustad-, industri- og serviceområde. Sjå vedlegg 2 for oversikt over komande utbyggingar i kommunen. Energiutgreiinga bør sjåast i samanheng med kommuneplanen og ein bør vurdere ulike energiløysingar i komande reguleringsplanar. Klimaplan Kommunen har Energi- og klimaplan for , vedtatt i 2010 [19]. Planen var utarbeidd ilag med 9 andre kommunar i regionen. Det er sett mål om 5% reduksjon i CO2-utsleppa innan 2015 og 15% reduksjon innan I planen er det antatt av det er ein del enøk-potensial i den kommunale bygningsmassen, med inntil 25% reduksjon. Sjå vedlegg 2 for oversikt over energibruk og potensiale for sparing i kommunale bygg. 3. LOKALT ENERGISYSTEM Lokal infrastruktur Det stasjonære energiforbruket i Sykkylven kommune er for det meste dekt opp av elektrisitet. Sykkylven Energi AS er områdekonsesjonær og eig og driv kraftnettet. Innmatinga til Sykkylven skjer i hovudsak via Sykkylven transformatorstasjon på Haugseth. Stasjonen er ein del av sentralnettet og er forsynt via 132 kv linje frå Ørskog mot nord og frå Haugen mot sør. Frå Sykkylven transformatorstasjon går ei 132-kV linje mot Stranda kommune. På Rishaugen ved enden av Nysætervatnet heng 22 kv fordelingsnettet saman med Stranda Energiverk AS sitt nett. Det er totalt seks kraftstasjonar som matar effekt inn i nettet i Sykkylven. Sykkylven Energi AS sine tre kraftstasjonar ligg i Ramstaddal, på Riksheim og i Riksheimdalen. I tillegg har Velle Kraft AS ein kraftstasjon i Drivdalselva og Brunstad Kraft ein i Brunstadelva, begge desse i Velledalen. På Hatlemark har Hatlemark kraftverk ein kraftstasjon i Svartbekkelva. Årsproduksjonen for 2012 var 59,2 GWh. Distribusjonsnettet i Sykkylven er bygd opp av eit 22 kv blanda luftlinje- og kabelnett. I sentrumsområda rundt Aure, Ikornnes og Straumgjerde er det for det meste reint kabelnett, medan det er mest luftlinjer i mindre tettbygde strøk. Pr består det høgspente linjenettet av 84,2 km kabel og 77,0 km luftlinje. Det lavspente nettet består av 217 km kabel og 173 km luftlinje og ein har 227 fordelingstransformatorar fordelt på 221 nett- og koplingsstasjonar. Utviklinga mot ein større del kabelnett er gunstig med tanke på sikker straumforsyning til kundane våre. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 7 av 35

8 Figur 2: Fordeling mellom jordkabel og luftlinje, pr. 2012, i km. Sidan Sykkylven transformatorstasjon er ein del av sentralnettet er hovudforsyninga til Sykkylven stabil. Største faren for forsyninga er at Møre og Romsdal etter kvart har eit betydeleg underskot på kraft, noko som gjer at linjene mot Ørskog og Haugen vert stadig hardare belasta. Ut frå Sykkylven Trafostasjon sjon går det seks forsyningslinjer: 1. Grebstad-Aursnes, 2. Sykkylven Storhall-Ullavik, 3. Aure sentrum- Ikornnes- Hundeidvik, 4. Vik-Riksheim- Straumgjerde-Velledalen, 5. Sundalen-Rishola 6. Ramstaddalen. Desse er knytte i hop i mange ringsamband som gir ein låg risiko for langvarige avbrot ved feil i 22 kv nettet. Den einaste delen av kommunen som ikkje har tosidig mating er strekninga Jarnes- Hundeidvik. Kraftnettet i kommunen har ingen spesielle flaskehalsar, og det er ikkje kapasitetsproblem i nettet ved normal drift pr Det kan i høglastperiodar og ved utfall på nokre av dei sentrale hovudlinjene oppstå kapasitetsproblem i høgspentnettet. Det er avgjort at Sykkylven kommune blir ein av vertskommunane for den nye 420-kV linja som vert bygd mellom Fardal og Ørskog. Ny trafo på Heiane er under utbygging og vil bli satt i drift i april 2014 og ha full drift i 2015 og gi meget robust og sikker forsyning. For det lokale nettet (Sykkylven Energi AS) medfører ei ny 420-kV linje med transformering på Heiane at store delar av høgspentnettet vårt må byggast om, i tillegg til at 7-8 km med sentrumsnær høgspentlinje vil bli sanert. Sykkylven Energi har sett på dei lokale konsekvensane av omlegginga med tanke på forsyningssikkerheit, forsyningskapasitet, nettap og framtidige driftskostnader. Konklusjonen er at ombygginga er positiv for fleire av dei vurderte forhold. Det blir for tida bygd mange nye hytter på Fjellsetra. Ein vurderer derfor behovet for å utvide kapasiteten i linjenettet her. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 8 av 35

9 Avbrot Høgspentnettet sin tilstand er vurdert å vere slik at leveringskvaliteten og stabiliteten i forsyninga kan reknast for å vere god. I 2012 utgjorde ikkje levert energi 0,008 % av levert energi. Dette er noko betre enn landsgjennomsnittet for 2012 som var på 0,011 %. I gjennomsnitt har elnettet i Sykkylven ei oppetid på 99,99 %. Ikkje levert energi var til saman på 10,1 MWh der 7,15 MWh (71 %) av dette var varsla utkoplingar (planlagt vedlikehald). Nærvarme I samband med utbygging av fabrikken til Ekornes, vart det bygt eit lite nærvarmenett til nokre bustader i nærleiken og eit utandørs symjebasseng. Nærvarmenettet er ein relativt liten distribusjon, og nyttar mellom anna varme frå sjøvassvarmepumpa ved fabrikken. Det har også vore vurdert å byggje eit nærvarmenett med vassboren varme for bygga i Kulturaksen i sentrum. Kulturaksen består av Sykkylven ungdomsskule, Sykkylven vidaregåande skule, Sykkylven storhall, Sykkylven kulturhus med symjehall. Desse bygga har allereie installert vassboren varme og ligg i nærleiken av kvarandre, derfor er dei godt eigna til å få til ei samla energiløysing for alle bygga gjennom eit nærvarmenett. Prosjektet vil i tillegg kunne levere undervarme til Sykkylven kunstgrasbane. Etter ei anbodsrunde vart dette prosjektet utsett på ubestemt tid. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 9 av 35

10 4. Energibruk 4.1. Om tala og temperaturkorrigering SSB har tidlegare utarbeidd statistikk for biobrensel, olje og gass for kvar kommune i landet. I energiutgreiinga for 2011 hadde vi med slike statistiske data for perioden i tillegg til framskrivingar fram til og med Det har lenge knytt seg uvisse til kor korrekte tala er for kommunen. Tidlegare har SSB vurdert tala som gode nok til å kunne offentleggjerast. Etter 2009 har imidlertid SSB funne dataene for usikre til å kunne nyttast og dei har ikkje publisert nye tal for biobrensel, olje og gass. Dette gjer at vi frå og med 2010 berre har data for elektrisitetsforbruk på kommunenivå. SSB vil ta stilling til om ein kan få på plass nye data for dei andre energikjeldene på eit seinare tidspunkt, men i år vil energiutgreiingane berre vise forbruk og prognoser for elektrisitet. For andre energikjelder viser vi til tal og prognoser som er publiserte i energiutgreiinga for Temperaturkorrigering av energiforbruk Den delen av energiforbruket som blir brukt til oppvarming er temperaturavhengig. I tala vi presenterer er forbruket i aktuelt år temperaturkorrigert i forhold til eit normalår. Det er tatt omsyn til at den prosentvise delen av energiforbruket som er temperaturavhengig varierer for ulike type bygningar. Temperaturavhengig del av forbruk for bygg er henta frå Enova sin byggstatistikk [14] og det er vist til denne i «Veileder for lokale energiutredninger» [4]. Brukargruppe Temperaturavhengig del Hushaldningar 0,55 Tenesteytande sektor 0,5 Primærnæring 0,5 Industri 0 Produksjon av fjernvarme 1 Tabell 1: Temperaturavhengig del av forbruk i forskjellige brukargrupper [4]. Energiforbruket er temperaturkorrigert etter graddagsmetoden. Energigradtalet er eit mål på oppvarmingsbehovet og vert rekna med basistemperatur på 17 C. Ein går ut frå at det ikkje er noko fyringsbehov når døgnmiddeltemperaturen overstig 17 C. Ved temperaturkorrigering av energiforbruket i Sykkylven kommune har vi tatt utgangspunkt i meteorologisk institutt sine målingar i Sykkylven. Energigradtalet i Sykkylven er 3701 graddagar i eit normalår (gjennomsnittet i perioden ). For 2012 var energigradtalet Energigradtal er berekna av Meteo Noreg og er å finne hjå Enova [17]. Sidan gradtalet i 2012 har vore høgare enn normalen, vil det seie at det har vore større oppvarmingsbehov i 2012 enn «normalt». Det temperaturkorrigerte forbruket vil derfor verte lavare enn faktisk forbruk for 2012, jamfør tabell 6 i kap 7.1 og tabell 10 i kap Energiforbruk til oppvarming av varmtvatn er ikkje temperaturavhengig og er derfor ikkje temperaturkorrigert. Energiforbruk til prosess- og næringsmiddelindustri er ikkje temperaturkorrigert. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 10 av 35

11 4.2. Ulike energiberarar Oljeprodukt Stasjonær bruk av lette fyringsoljer, parafin og liknande, er mest nytta til oppvarming av bustadhus og næringsbygg. Oljebasert oppvarming er for det meste brukt til vassboren oppvarming. I desse systema er det relativt enkelt å bytte ut energienergiberaren. Det er eit ynskje å redusere klimautsleppa og i den samanheng er det på gang ei utfasing av olje- og parafinbrennarar. I klimaforliket [22] som vart vedteke av Stortinget den 7. juni 2012, vart det slått fast at ein går inn for å forby bruk av oljefyring frå I Sverige har ein oppnådd større grad av utskifting enn i Noreg, dei har lenge nytta ein kombinasjon av støtteordningar og avgifter. Meininga er at det framleis skal vere mogeleg å nytte oljebrennarar til å forbrenne bio-olje også etter Olje er brukt som oppvarmingskjelde i næringsbygg og bustadhus. I Sykkylven er det også nytta olje i industrien og litt i primærnæringa. Bruken av olje har tradisjonelt variert svært mykje utifrå prisen samanlikna med elektrisitet. I ei viss grad kan ein forvente dette også framover, men med bakgrunn i sentrale verkemiddel i klimakampen og folk si haldning til bruk av olje generelt ventar ein at oljebruken vil stagnere eller avta Gass Gass er i dag forholdsvis lite brukt som energiberar i Sykkylven kommune. Ein går ut frå at han først og fremst blir nytta i storkjøkken og til tilfeldig oppvarming med mindre omnar. Gass er godt eigna til oppvarming av bygg. Viss gass blir brukt i staden for olje, er han også meir miljøvennleg. Naturgassen gir mellom anna ikkje utslepp av SO 2 og gir mindre utslepp av nitrøse gassar (NO x ) Biobrensel Biobrensel er eit samleomgrep for til dømes ved, flis, treavfall, organisk avfall og halm. Energien blir utnytta ved omdanning til varme og kan utnyttast direkte frå ein omn, i sentralvarmeanlegg eller nærvarmeanlegg. I dag er biobrensel i første rekke i bruk som vedfyring i husstandane i kommunen. Biobrensel blir i liten grad nytta i offentleg eller privat tenesteyting. Det er eit stort potensiale for å bruke biobrensel til oppvarming også i næringsbygg, mellom anna ved bruk av biopellets. Pelletsen fungerer veldig bra som erstatning for olje og kan vere konkurransedyktig som oppvarmingskjelde for større bygg eller i nær- /fjernvarmeanlegg. Bioenergi i form av til dømes pellets, gir ei mykje meir miljøvennleg forbrenning enn olje. Både bioenergi og olje produserer CO 2 ved forbrenning, men CO 2 frå biobrensel blir ikkje rekna i miljørekneskapen, fordi han vil kome tilbake til naturen før eller seinare. Biomateriale gir frå seg same mengda CO 2 gjennom naturleg nedbryting som ved forbrenning. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 11 av 35

12 Det er noko uttak av biobrensel frå skogen som vert brukt til vedfyring i husstandane. Sykkylven har ifølge Skogforsk eit potensiale for uttak av biomasse til stordrift for levering eller produksjon av tømmer eller flis på om lag m 3 [23] Elektrisk energi Elektrisitet er ein høgverdig energiberar. Det betyr at den kan nyttast til alle typar oppvarming; avkjøling, lys og i elektrisk drivne komponentar. Elektrisitetsnettet går anten i luft- eller jordkabel fram til staden der straumen vert nytta og er ope for alle som vil levere energi inn på nettet. Dette kan vere produksjon frå vasskraftverk, små- eller minikraftverk, vindmøller, gass-, bio-, oljeturbinar eller anna. Ein stor del av hushaldningane i Noreg nyttar elektrisitet til alle energiføremål. Installasjonskostnadane er låge og eit heilelektrisk system er driftssikkert og enkelt å nytte. Driftskostnadane er derimot relativt høge og avhengig av straumprisane. Ein stor del av straumen ein nyttar i ein bustad går til oppvarmingsføremål, faktisk heile 66% i høve nye studiar [8]. Det er eit mål å redusere bruk av høgverdig elektrisitet til oppvarming og heller nytte lavverdig varme til dette føremålet. Dette kan ein få frå fleire kjelder til dømes biobrensel, gass eller varmepumper. Slik varme kan ein produsere sjølv eller ein kan kjøpe varmen frå nær- eller fjernvarmenett Vassboren varme Vassboren varme kan vere basert på ulike energiberarar. Den gir jamn og komfortabel varme og har stor fleksibilitet når det gjeld kva oppvarmingskjelde ein nyttar. I høve tradisjonell elektrisk oppvarming vil installasjon av vassboren varme krevje høgare installasjonskostnadar, medan forbruket, og såleis driftskostnadane, blir lågare. Sykkylven kommune har installert vassboren varme på fleire av sine bygg. Sykkylven bu- og aktivitetssenter, kulturhus, symjehall, idrettshall og fleire skular. Sørestranda skule på Ikornnes vart teken i bruk frå hausten Her er det bergvarme som via 14 hol ned til 200 meter under bakken er kjelda til varmepumpene. Dei fleste bedriftene innan industri har installert vassboren varme Elektrisitetsbruk i kommunen I det følgjande vil ein sjå på statistikk for bruk av elektrisitet i Sykkylven kommune. Det vert sett på det totale forbruket i kommunen siste åra og korleis forbruket fordeler seg på brukargrupper og kor mykje som vert brukt i kommunal sektor. Alle data er temperaturkorrigerte Samla elektrisitetsbruk Faktiske tal for elektrisitetsforbruket i Sykkylven kommune er henta frå Sykkylven Energi. Temperaturkorrigert forbruk er vist i figur 3, fordelt på brukargruppe. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 12 av 35

13 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Industri og bergverk Primærnæring (jord- og skogbruk) Tenesteytande sektor Bustader/fritidsbustader 0, Figur 3: Forbruk av elektrisitet, , temperaturkorrigert, fordelt på brukargruppe. I perioden har temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk auka med 7,8 % i Sykkylven kommune har det nest høgste forbruket i perioden med 124 GWh. I høve til fjoråret auka forbruket med 4 % eller 4,8 GWh. Berre i 2008 har det vore brukt meir elektrisitet i Sykkylven enn i 2012 (temperaturkorrigerte data). Tenesteytande sektor står for den største auken, medan hushaldningane og industrien også har auka noko. Forbruket innan primærnæringa har gått noko ned, men utgjer uansett under ein prosent av det samla forbruket. Jamfør tabell 10 i kap 7.2 for spesifikke tal. Fordeling av elektrisitetsforbruk 2012 Bustader/fritidsbustader 32,1 % 46,0 % Tenesteytande sektor 0,8 % 21,1 % Primærnæring (jord- og skogbruk) Industri og bergverk Figur 4: Prosentvis fordeling av elektrisitetsforbruket i Sykkylven kommune i 2012, temperaturkorrigert, fordelt på brukargruppe. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 13 av 35

14 Vi ser at forbruket innan bustader og fritidsbustader utgjer 46 %, industri og bergverk over 30 %, tenesteytande sektor vel 20 %, medan primærnæringa står for under 1 % av forbruket Elektrisitetsbruk i kommunal sektor Kommunal sektor sitt forbruk i 2012 Etter dei nye vedtektene for utføring av dei lokale energiutgreiingane har NVE ønske om at utgreiinga på best muleg måte vert tilpassa den enkelte kommune. I den samanheng har vi ved hjelp av Sykkylven Energi AS sitt kundesystem henta ut elektrisitetsbruken i all kommunal verksemd. Dette omfattar alle abonnement der kommunen står som kunde. I Sykkylven kommune var forbruket i 2012 på 8,3 GWh, inkludert 0,9 GWh til vegbelysning. Det er ikkje medrekna energiforbruk av andre energiberarar. Tiltak for å redusere den kommunale energibruken I klimaplanen har kommunen sett seg mål for reduksjon i kommunal energibruk. Kommunen har sett i verk fleire tiltak for å nærme seg måla. Veglys HQL-armaturar i kommunale veglys skal skiftast til Led-armatur, noko som vil gi redusert straumforbruk. Skular Rehabilitering av Ullavik skule, med utskifting av vindauge til isolatorvindauge, betre isolasjon og SD-anlegg. Vil senke energiforbruket på ca. 1/3 av skulen. Det er bygd ny skule på Jarnes, Sørestranda skule, som har bergvarme som energikjelde og er bygd etter Tek 10. På ungdomsskulen er det installert SD-anlegg på den eldre delen. Denne delen av skulen er også aktiv på kveldstid, så her har ein von om å spare ein god del straum Lokal elektrisitetsproduksjon I Sykkylven kommune er det i 2013 seks kraftstasjonar i drift. Tre av stasjonane er eigd og drifta av Sykkylven Energi AS, dette er Ramstaddal Kraftstasjon, Riksheim Kraftstasjon og Riksheimdal Kraftstasjon. Tre kraftstasjonar er i privat eige, dette gjeld Velle Kraft AS stasjon plassert i Drivdalselva på Velle, Brunstad Kraft i Brunstadelva på Brunstad og Hatlemark Kraftverk på Hatlemark. Samla yting på kraftverka var 13,1 MW i Tabellen under viser ein oversikt over elektrisitetsproduksjonen i desse stasjonane frå 2003 til Sykkylven kommune Elektrisitetsproduksjon (GWh) Drivdalselva Kraftstasjon 1,4 1,5 1,5 1,3 1,6 0,1 1,3 1,0 1,6 1,2 Ramstaddal Kraftstasjon 2,4 3,2 3,7 3,0 4,6 3,6 3,8 2,7 3,8 1,4 Riksheim Kraftstasjon 18,1 23,0 25,0 18,9 25,6 21,7 20,9 16,3 23,1 21,2 Riksheimdal Kraftstasjon 1,1 21,1 24,4 16,2 27,2 20,4 20,9 15,5 21,5 22,2 Hatlemark Kraftverk 0,05 0,49 0,76 0,6 Brunstad Kraft 8,3 14,4 12,6 Samla produksjon 23,0 48,8 54,6 39,4 59,0 45,8 46,95 44,29 65,16 59,2 Tabell 2: Elektrisitetsproduksjon i Sykkylven kommune i åra Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 14 av 35

15 Potensiale for nye småkraftverk Lokal energiutgreiing for Sykkylven kommune 2013 Etablering av nye vasskraftverk Det er mange prosjekt for mini- og mikrokraftverk som er under vurdering. Felles for desse er at det er grunneigarane som har hand om fallrettane, og som vurderer ulike alternativ til korleis fallrettane eventuelt kan utnyttast. Ei rekke prosjekt har vore lufta av grunneigarar. Liste over aktive prosjekt finn du på nve sine heimesider, bruk link i referansekjelde [24]. Tabell 3 viser vurderte kraftverksprosjekt i Sykkylven kommune. Kraftverksprosjekt i Sykkylven Aktive prosjekt Energi [GWh] Effekt [MW] Status Gimsdalselva Kraftverk 12,5 4 Søknad under førebuing (ikkje KU) Kroken 6,5 2,3 Søknad under førebuing (ikkje KU) Øvre Huna kraftverk 7,61 2,6 Søknad under førebuing (ikkje KU) Nedre Huna kraftverk 6,14 1,95 Søknad under førebuing (ikkje KU) Brunstad kraftverk 2,8 0,4 Søknad under førebuing (ikkje KU) Aurdal Kraftverk 8,1 2,3 Overføring sidebekk/auke slukevne Søknad under førebuing (ikkje KU) Sum 43,65 13,55 Energi Vidare potensiale [GWh] Drotninghaug Ekorneselva 1,8 Fauskeelva Fet (Ljøsaelva) Holeelva Kalldalen 1,6 Løkeelva Løsetelva 7,3 Løvold 2 (Vardefjellet) 0,8 Megardsdalen 4 Sortebekk 0,3 Straumheimselva 3 Sunndalen 2,9 Kroken inkl Regndalen 17,0 Sum 38,7 Tabell 3: Omsøkte og potensielle minikraftverk i Sykkylven kommune. Kjelde: NVE NB! «Kroken» og «Kroken inkl Regndalen» er overlappande prosjekt. Det er opplyst frå Sykkylven Energi at Kroken også er søkt om å inkludere Regndalen og at eit eventuelt kraftverk vil bli anten 6,5 GWh eller 17,0 GWh. NVE har ikkje opplysningar om søknad som omfattar Regndalen i si oversikt på nett. For dei prosjekta som ikkje er talfesta har grunneigar ikkje teke kontakt med Sykkylven Energi, og det er derfor heller ikkje gjort utrekningar av mogleg produksjon og effekt. Om alle dei aktive prosjekta skulle verte realisert, vil det gi eit monaleg tilskot til den lokale produksjonen med ny energitilgang på om lag 43,65 GWh og ny effekt på 13,55 MW [24]. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 15 av 35

16 NVE har utvikla ein ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Ressursoversikta omtaler mulegheitene for småkraftverk i kvart fylke og i kvar kommune i heile landet. I kartlegginga av Sykkylven kommune er potensialet funne å vere om lag 84 GWh/år med investeringskostnad under 3 kr/kwh, (raud og oransje). I tillegg ligg det inne 28 GWh/år i Samla Plan(*) slik at potensialet for små kraftverk med investeringskostnad under 3 kr/kwh er 112 GWh/år i Sykkylven. Figur 5 viser det samla potensialet for småkraftverk i Sykkylven kommune med investeringskostnad under 5 kr/kwh Samla Plan GWh , kw < 3 kr kw < 3 kr kw 3-5 kr kw 3-5 kr Sum potensial Under planlegging 20 0 Sykkylven Potensialet 1for småkraftverk Figur 5: Samla potensial for småkraftverk i Sykkylven kommune Kjelde: NVE *)I Samla plan for vassdrag er det vurdert kva vassdrag som er godkjent for konsesjonsbehandling og kva prosjekt som skal ligge som ein framtidig reserve. Figur 5 er ikkje oppdatert av NVE, så tala må koplast med tabell 3 der «under planlegging» no er på 43,65 GWh. Sum potensial ligg høgare i figur 5 enn dagens potensiale då ein del fleire småkraftverk no er utbygde. Om ein legg til tala for «vidare potensiale» i tabell 3 på 14,4 GWh får ein eit samla potensial på 58,05 GWh i Sykkylven i dag. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 16 av 35

17 Figur 6: Lokalisering av moglege småkraftverk i Sykkylven kommune Kjelde: NVE Utbygginga av småkraftverk vil vere med på å forbetre energibalansen i Sykkylven. Det vil igjen vere med på å redusere energiunderskotet i Møre og Romsdal. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 17 av 35

18 4.5. Elektrisitetsbalanse Figuren nedanfor viser forholdet mellom produsert elektrisitet og elektrisitetsforbruket i kommunen i GWh ,8 124,0 Import Elektrisitetsproduksjon Elektrisitetsbruk ,2 0 Tilgang Bruk Figur 7: Elektrisitetsbalanse i Sykkylven kommune, Vist ved faktisk produksjon og temperaturkorrigert forbruk. Vi ser at elektrisitetsbruken er vesentleg høgre enn den totale elektrisitetsproduksjonen i kommunen. Samla har ein eit underskot på 64,8 GWh som må importerast utanfrå Kraftbalansen i Noreg Kraftbalansen kan definerast som differansen mellom normal produksjonsevne og temperaturkorrigert totalforbruk. Ein negativ kraftbalanse betyr i utgangspunktet at Noreg treng import i eit vermessig normalt år. Normal produksjonsevne har auka frå 96 TWh i 1980 til 132 TWh i Frå 1980 til 2011 auka det temperaturkorrigerte totalforbruket frå 83 TWh/år til 129 TWh/år. Pr viser kraftbalanse i Noreg eit overskot på om lag 3 TWh/år. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 18 av 35

19 Figur 8: Nettoeksport av elektrisk kraft differanse mellom faktisk produksjon og faktisk forbruk Kjelde: NVE Som det går fram av figuren ovanfor vil differansen mellom faktisk produksjon og faktisk forbruk svinge frå eit år til eit anna alt etter tilsig av vatn. 5. Forventa utvikling av elektrisitetsbruk i kommunen 5.1. Føresetnader for framskrivingane Elektrisitetsbruken er avhengig av både folketal og aktiviteten i næringslivet. Derfor må ein ta omsyn til desse faktorane når ein skal sjå på sannsynleg utvikling av energibruken i framtida. Prognosane som følgjer har ein tidshorisont på 10 år og er bygde på følgjande føresetnader: SSB si prognose for befolkningsutvikling, middels nasjonal vekst. Forbruket innan hushaldning, tenesteytande sektor og primærnæring pr. innbyggar i kommunen er helde konstant, det vil seie justert i takt med prognosert befolkningsendring. Temperaturkorrigerte tal for 2012 er nytta som utgangspunkt. Forbruket i industrien vert helde uendra gjennom heile perioden Folketalsutvikling i Sykkylven kommune Energibruken i kommunen er avhengig mellom anna av folketalet. Aktiviteten i næringslivet er den faktoren som har størst innverknad på utviklinga av folketalet i Sykkylven kommune. I perioden auka folketalet i kommunen med 3,4 %. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 19 av 35

20 Folketalsutviklinga i Sykkylven kommune dei siste åra og prognosar for dei næraste åra går fram av figur 9. Tala er henta frå SSB sin statistikkbank (www.ssb.no). Tabell 4 viser folketal registrert pr. 1. januar 2013 og framskriving av folketalet for perioden Det er presentert tre ulike framskrivingar basert på låg, middels og høg nasjonal vekst. Sykkylven kommune Låg Nasjonal vekst Middels Høg Tabell 4: Framskriving av folketalet i Sykkylven kommune, Figur 7 viser den faktiske folketalsutviklinga i kommunen frå 1997 til 2013, og ei framskriving av folketalet frå 2015 til 2023 med utgangspunkt i SSB sine prognosar for låg, middels og høg nasjonal vekst. Folketal Historikk Låg nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høg nasjonal vekst Figur 9: Folketalsutvikling i Sykkylven kommune og prognose fram til Som ein ser har folketalet i Sykkylven kommune auka ganske jamt i perioden Prognose for lav vekst viser reduksjon, men middels og høg prognose viser framtidig vekst i folketalet fram mot Middels nasjonal vekst blir vurdert som den mest sannsynlege utviklinga i framskriving av folketalet for Sykkylven kommune, så det er den som er nytta for prognosetala i denne utgreiinga. Om prognose for middels vekst held seg oppe vil folketalet i Sykkylven auke med 4 % dei neste ti åra, til nær på innbyggjarar. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 20 av 35

21 5.3. Faktorar som betyr noko for utvikling av energibruk Tabell 5: Ulike faktorar som påverkar energibruken. Kjelde: NOU 2012:9 [7] 5.4. Prognosar for elektrisitetsbruk Det elektriske energiforbruket er prognosert fram til og med år 2023, vist i figur ,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Industri og bergverk Primærnæring (jord- og skogbruk) Tenesteytande sektor Bustader/fritidsbustader 0, Figur 10: Prognosert elektrisitetsforbruk i Sykkylven kommune i perioden , temperaturkorrigert. Frå forbruket i 2012 på 124 GWh er det venta at elektrisitetsforbruket vil auke med 3 % til 127,4 GWh i Industriprognosane er halde på same nivå som i 2012 og prognosane for primærnæringa er så små at dei ikkje utgjer noko endring. Auken vil Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 21 av 35

22 kome innan hushaldningane og tenesteytande sektor, jamfør tabell for prognose i kap Framtidige utfordringar og tiltak 6.1. Klimapolitikken internasjonalt, EU og Noreg Klimapolitikken er truleg den sterkaste drivkrafta for utviklinga i energimarknadene for tida. Ifølgje blant andre Det internasjonale energibyrået (IEA) krev klimautfordringane ei radikal omlegging av energisektoren, både på produksjons- og brukarsida. Klimapolitikken kjem til å påverke prisar, investeringar og teknologiutvikling i energisektoren fram mot 2050, sjølv om dei langsiktige, internasjonale rammene for klimapolitikken enno ikkje er konkretisert. Klimautfordringa påverkar norsk energipolitikk og marknad gjennom internasjonale klimaavtalar og forpliktingar, gjennom EU sin energi- og klimapolitikk, både direkte via EØS-avtalen og indirekte via marknadsverknadene og gjennom utforminga av nasjonale mål og verkemiddel. Klimapolitikken har stor betyding for utviklinga i den nordeuropeiske og nordiske kraftmarknaden. I tillegg er klimaendringar av betyding for kraftproduksjon og forbruk Energibruk i hushaldningar, nasjonalt Kjelde: «Energibruksrapporten 2012, Energibruk i husholdningene, NVE 30/2012, oktober 2012» [12]. Etter mange år med sterk vekst har energibruken i hushaldningane dei siste 20 år hatt ein svakare vekst, og frå 1995 nærast flata ut på eit nivå rundt 45 TWh. Unntaket var 2010 då energibruken i hushaldningane var oppe i 50 TWh på grunn av det kalde veret. Bakgrunnen for utflatinga er i hovudsak redusert vekst i areal pr. person og mindre energibruk pr. kvadratmeter. I tillegg har det sidan slutten av 1980-tallet vore eit markert mildare klima, noko som har gitt eit redusert behov for å varme opp bustader. Energibruk i hushaldningane har gått ned frå ca. 210 kwh per kvadratmeter i byrjinga av 1990-åra til ca. 180 kwh per kvadratmeter i dag. Den viktigaste grunnen til denne nedgangen er forbetring av eksisterande bustader, samt betre kvalitet på nye bustader som følgje av skjerpa energikrav i nye byggeforskrifter. I tillegg har det vore ei utvikling mot betre oppvarmingssystem. Nye studiar tyder på at så mykje som ca. 66 % av samla energibruk i hushaldningane går til oppvarming av rom. Ny formålsfordeling for hushaldningane sin energibruk er ifølgje Energibruksrapporten 2012 ca. 66 % til oppvarming av rom, 12 % til varming av tappevatn og 22 % til elektriske apparat og belysning. Andre forhold som påverkar energibruken er val av oppvarmingsløysingar og åtferd. I tillegg har EU dei seinare åra hatt påverknad på norske hushaldningar sin energibruk gjennom innlemming i EØS-avtalen. Fornybardirektivet skal sikre at del fornybarenergi aukar, i tillegg har bygningsenergidirektivet og direktivet om energimerking av kvitevarer begge mål om å redusere energibruken. Energibruken vil i stor grad vere knytt til økonomisk vekst og det er venta at energibruken vil auke i lang tid framover. For å demme opp for og regulere det aukande energibehovet, er det blitt større fokus på energieffektivisering i EU, men også i Norge (Energiutredninga 2012, Klimameldinga 2012 og Bygningsmeldinga 2012) Status og prognosar for Møre og Romsdal Fylket hadde for få år sidan god balanse mellom forbruk og produksjon, men på grunn av den kraftige veksten innan kraftintensiv industri og svært avgrensa utbygging av ny Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 22 av 35

23 produksjonskapasitet har fylket fått eit betydeleg kraftunderskot. Temperaturkorrigert forbruk innan alminneleg forsyning har sidan 2002 hatt ein vekst på i underkant av 1 % pr. år. I same periode har forbruket innan kraftintensiv industri i Møre og Romsdal auka med til saman ca. 90 % [16]. I løpet av 2011 vart produksjonskapasiteten i Møre og Romsdal utvida med 0,11 TWh pga. utbygging av nye småkraftverk. Det er planar for framleis vekst innan kraftintensiv industri. Dersom ein legg til grunn det høgste scenarioet, vil årsforbruket auke med høvesvis 1,9 og 3,4 TWh frå 2011 til høvesvis 2015 og For alminnelig forsyning er rekna ein forbruksvekst på 0-1 % pr. år, som tilsvarar ein vekst i forhold til dagens nivå på 0-0,13 TWh i 2015 og 0-0,60 TWh i 2025 [16). Figur 11: Boks som set lys på energiutviklinga i Midt-Noreg. Kjelde: NOU 2012: 9, Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø [7] 6.4. Utfordringar Ein står framfor store utfordringar når det gjeld den framtidige energisituasjonen i Noreg. Energibruken, og då spesielt forbruk av elektrisitet, har auka jamt dei siste åra, men produksjonskapasiteten har ikkje auka tilsvarande. Styresmaktene har sett i verk fleire tiltak for å dempe forbruksauken, men til no har ikkje dette gitt store nok utslag i høve den samla energisituasjonen. Sykkylven Energi AS, Haugsetvegen 33, 6230 Sykkylven Side 23 av 35

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 TUSSA NETT AS www.tussa.no Innhaldsliste 1. Samandrag... 4 2. Innleiing... 4 2.1. Formål med utgreiinga... 4 2.2. Utgreiingsprosessen... 5 2.3. Aktørar og roller...

Detaljer

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011 Lokal energiutgreiing 2011 Utarbeidd av Enøk-senteret AS Innhald: 1. SAMANDRAG... 3 2. INNLEIING... 3 2.1. FORMÅL MED UTGREIINGA... 3 2.2. UTGREIINGSPROSESSEN... 3 2.3 AKTØRAR OG ROLLER... 4 2.3.1 Stranda

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø 1 3 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Energiutgreiing 2011 Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, endra 1. juli 2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune Energiutgreiing 2013 Jondal kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft. AgroNordvest Loen 10.11.2012

Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft. AgroNordvest Loen 10.11.2012 Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft AgroNordvest Loen 10.11.2012 Fornybar elproduksjon i landbruket 2-årig prosjekt frå 01.10.11 med prosjekt-leiar Terje Engvik omfattar vindkraft

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

Energiutgreiing 2009

Energiutgreiing 2009 Energiutgreiing 2009 Bokn kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Forord I følgje forskrift om energiutgreiing utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast:

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast: Internt notat. Frå: Til: FjellVAR AS, v/ dagleg leiar Bjarne Ulvestad Fjell kommune, v/ rådmann Steinar Nesse Dato: 06.10.2014 Notat vedkommande fastsetjing av VAR-gebyr for 2015. Saksopplysningar: FjellVAR

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014

Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014 Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014 Nettariffar Overføringstariffane er sett opp etter kva type anlegg som tek ut straumen; bruksområde og/eller uttaksstorleik. Dei ulike overføringstariffane skal dekka

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø Lokal energiutgreiing 2009 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketalsutvikling 8 2.3 Bustadstruktur 8

Detaljer

Enova-tildelingar, 2008 og 2009

Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Kva fekk Hordaland? AUD- rapport nr. 1-11 Februar 2011 2 Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Kva fekk Hordaland? AUD-rapport nr. 1-11 Innhald Innleiing... 4 Oversikt over støtteordningane

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007 Forord I følgje forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune Energiutgreiing 2007 Vindafjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet.

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Sogndal kommune - varmepumpe/kjøling basert på Sognekraft Fjorenergi i Sogndal sentrum Statsminister Erna Solberg har takka ja til invitasjonen vår

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Suldal kommune. Utarbeida av:

Energiutgreiing 2013. Suldal kommune. Utarbeida av: Energiutgreiing 2013 Suldal kommune Utarbeida av: Forord I følgje Forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE desember 2012 skal områdekonsesjonær utarbeida ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet.

Detaljer

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98 Energivegar inn i framtida Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98 solenergi mengder solinnstråling årleg solinnstråling 85 W per horisontal m 2 730 kwh per horisontal m 2 730 GWh per horisontal

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE.

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. Vedtekne av styret i Kvinnherad Energi AS, 17.10.2005, sak: 19/05. HØGSPENTLUFTKABEL 1. KE SINE RETTAR

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012 Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen Foredragshaldaren Prosjektleiar Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201113465-25 Arkivnr. 111 Saksh. Orvedal, Roald Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 24.05.2012 ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 SAMANDRAG

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Arbeidsverkstad 1 Gruppe A

Arbeidsverkstad 1 Gruppe A Arbeidsverkstad 1 Gruppe A Beslutningsgrunnlag i gode prosessar Introduksjon: 1. Deltakarane presenterer seg kort og informerer samtidig om dei har eit konkret prosjekt enten i gang eller under planlegging

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer