Lokal energiutredning 2013 Narvik kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2013 Narvik kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Narvik kommune Narvik, desember

2 Forord Dette dokumentet presenterer Lokal Energiutredning for Narvik kommune. Narvik Energinett AS er områdekonsesjonær og dermed ansvarlig for utarbeidelsen av utredningen. Arbeidet med utredningen er utført av Enerconsult AS i nært samarbeid med Narvik Energinett AS. Lokale energiutredninger har sin lovhjemmel i: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven): og LOV , sist endret LOV fra : Energiloven FOR Forskrift om energiutredninger. ( ): Energilovforskriften. De siste endringer i forskriften med ikrafttredelse fra medførte ingen materielle endringer i bestemmelsene om lokale energiutredninger. I henhold til forskriften er dette de mest sentrale områder i lokale energiutredninger: «Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området.» «Forskriften har samme virkeområde som energiloven og omfatter anleggs-, områdeog fjernvarmekonsesjonærer.» «Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper.» «Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen.» «Områdekonsesjonær skal minimum hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Oppdatering av den lokale energiutredningen skal skje oftere hvis det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov for å ha en oppdatert energiutredning som beslutningsgrunnlag for kommunal energi- og klimaplanlegging, eller det av andre grunner anses påkrevet. Energiutredningen skal ved oppdatering oversendes den som etter 7 og 15 er utredningsansvarlig.» 2

3 Innholdet i utredningen forutsetter bidrag fra flere hold, spesielt kommunen men også andre virksomheter med aktiviteter som vedrører det lokale energisystemet. Narvik Energinett AS ønsker å takke alle som har bidratt med innhold til den nye oppdaterte lokale energiutredningen for Narvik kommune. Narvik, desember

4 Innhold 0 Sammendrag 1 Beskrivelse av utredningsprosessen Informasjon om kommunen Beliggenhet Natur Klima Næringsliv Befolkning og bosetting Bygningsstruktur Boforhold Energi- og klimastatus i Narvik kommune Klimagassutslippene i Narvik kommune Energi- og klimaplanarbeidet i Narvik kommune Beskrivelse av dagens energisystem Infrastrukturen for energi Elektrisitet LKABs industrinett Feil og avbruddsstatistikk Alderssammensetningen av nettet Energibruk Fordeling av energibærere Fordeling på brukergrupper Utviklingen av elforbruket Indikator for energibruk i husholdninger Utbredelsen av vannbåren varme Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Annen energi Mulig ny energitilgang i kommunen Kommunens energiballanse Forventet utvikling av energibruk i Kommunen Alternative løsninger for energiforsyning Utvikling av energietterspørsel Endringer i energibehov Løsninger for energiforsyningen

5 4.2. Utnyttelse av lokale energiressurser Storskala vannkraft Mini-, mikro- og småkraftverk Vindkraft Bioenergi Petroleumsbrensel Fjernvarme Andre alternative energikilder Valg av aktuelle områder Potensialet for nye småkraftverk Småkraftpotensialt i Narvik Mulige konsekvenser ved utbygging av småkraftverk Vedlegg Tabeller / figurer med statistikk for energibruk, fordelt på brukergrupper og energibærere Tabeller / figurer over forventet utvikling i energibruk Kommunale vedtak siste år som har vesentlig betydning for det lokale energisystemet Om aktuelle energiteknologier Varmepumper Bioenergi Energi fra havet Liste over potensial for små kraftverk i Narvik kommune Ordliste med energibegreper Litteratur

6 0 Sammendrag Narvik Energinett AS er områdekonsesjonær i Narvik kommune og har derfor en plikt til å utarbeide energiutredning for kommunen. Energiutredningen skal oppdateres hvert annet år og denne utredningen er en revidert og oppdatert versjon fra Infrastrukturen for elektrisitet er meget godt utbygd i kommunen og det stasjonære elektrisitetsforbruket i 2012 var på 381,1 GWh. Husholdninger er den klart største energibrukeren. Energiforbruket ventes å øke moderat de kommende årene og økningen er nært koblet til den forventede befolkningsøkningen iht. SSB. For den neste toårsperioden er det ikke kartlagt og planlagt områder med større samlet utbygging, men bildet preges mer av enkeltprosjekter som bl.a. Narvik torv. To enkeltprosjekter vil på litt sikt ha betydning for energibruken i sentrumsnære områder: Dersom planlagt fjernvarmeutbygging realiseres vil dette bidra med opp mot 40 GWh varme. Dette utgjør omtrent 10 % av dagens energiforbruk. Kommunenes energispareprosjekt (EPC) har et energimål på reduksjon av forbruket på inntil 6,9 GWh i kommunale bygg. I henhold til nasjonale føringer er det i de kommende årene forventet en utfasing i bruken av fossilt brensel. Dette vil ha både en energi- og miljømessig effekt. I kommunen er det stort fokus på vannkraft. I kommende år forventes en ytterligere utbygging av småkraftverk. I kommunene er det dessuten et potensiale for utnyttelse av bio- / avfallsresursene. Det er frem til nå ikke kartlagt planer for en slik utnyttelse. 6

7 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN Lokale energiutredninger er et virkemiddel som er innført for å bidra til samfunnsmessig og rasjonell utvikling av energisystemet. Den lokale energiutredningen skal beskrive status for energisystemet i kommunen. Dette gjelder alle typer infrastruktur som er etablert. I tillegg til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og mulige alternativer på området skal utredningen også være et grunnlag i kommunal planlegging og en basis for beslutninger om energiløsninger. Samtidig skal også utredningen bidra med kunnskaper om aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredninger er derfor et viktig faktagrunnlag for bedre energivalg som er samfunnsmessig mest mulig rasjonelle. Foreliggende utredning er en bearbeidet og revidert utgave av Lokal Energiutredning 2011, Narvik kommune. Enerconsult AS har på oppdrag fra Narvik Energinett AS gjennomført oppdraget med energiutredningen. Oppdraget er gjennomført i tett dialog mellom: Narvik Energinett AS: Stig Thorvaldsen Statkraft Varme AS: Andreas Stokke Narvik kommune: Marianne Dobak Kvensjø Hålogaland Ressursselskap IKS (HRS): Kirsti Hienn Enerconsult AS: Viktor Johansen De nevnte samtaleparter er valgt ut med basis i ideer og planer som kan bidra til endringer i det lokale energisystemet. Narvik kommune har en gjeldende Energi- og klimaplan (Narvik kommune. Planer for Energi og klima). Denne er også benyttet som informasjonskilde ved utarbeidelse av energiutredningen. Avklaring/konkretisering: Vi ønsker innledningsvis å avklare / presisere begrepene energiutredning og energiplan: Energiutredningen skal belyse mulig alternativ energiutnyttelse. Energiplanen har en større grad av presisjon og beskriver mer i detalj konkrete tiltak. I praksis fungerer derfor energiutredningen som beslutningsstøtte i andre og mer konkrete planprosesser. Statistisk Sentralbyrås (SSB) presentasjon av kommunestatistikken som bl.a. omhandler energibruk har opphørt. Det gjør oppdateringen av utredningen noe vanskelig. Om dette problemet sier NVE: «Statistikk for elektrisitet og fjernvarme kan skaffes tilveie. Informasjon om etterspørsel og bruk av elektrisitet har stort sett netteiere tilgang til selv og fjernvarmestatistikk, dersom aktuelt, skal fjernvarmekonsesjonær bidra med opplysninger om. Når det gjelder data for andre energibærere skal det, så langt det er mulig, skaffes tilveie detaljerte tall fra andre kilder.» (Personlig meddelelse pr. e-post) Arbeidet med utredningen er gjennomført i 2. halvår

8 I forbindelse med energiutredningen plikter områdekonsesjonær å invitere til et energiutredningsmøte. Til dette møtet inviteres kommunen, alle anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer samt andre relevante energiaktører, interessenter og lokal presse. Hensikten er å ha en åpen dialog rundt fremtidige energiløsninger i kommunen. Energiutredningsmøtet kan etter samtykke fra berørte arrangeres felles for flere kommuner. 8

9 2 INFORMASJON OM KOMMUNEN 2.1 Beliggenhet Narvik kommune er lokalisert i innerste delen av Ofotfjorden helt nord i Nordland fylke. Kommunen grenser i nord til Troms fylke. Mot øst og sør går grensen mot Sverige mens man i vest og sørvest grenser til hhv. Evenes og Ballangen kommune. Beliggenheten er vist på fig Fig. 2.1 Narviks beliggenhet. Narvik by er kommunens administrasjonssenter og representerer det tettest befolkede området i kommunen. 2.2 Natur Mer enn 60 % av landarealet i kommunen ligger høyere enn 600 moh. Høyeste topp er Storsteinfjellet med sine 1893 moh. Kommunen har flere fjorder. De mest markerte er den vide Herjangsfjorden og de mer trange fjordene Rombaken, Skjomen og Beisfjord som alle er omgitt av bratte fjell. 9

10 2.3 Klima Narvik har et blandingsklima mellom kyst og innland. Et slikt klima karakteriseres med moderate forhold både når det gjelder temperatur og nedbørsforhold. Klimadata for Narvik er vist på fig Normalen for perioden utgjør grunnlagsdata. Nedbør, mm Nedbør og temperaturforhold i Narvik - Normalverdier Temperatur, C Nedbør Temperatur Fig. 2.2 Temperatur og nedbørsforhold i Narvik. 2.4 Næringsliv Kommunen har utviklet et allsidig og variert næringsliv. De siste årene har det vært en vekst innenfor tjenesteytende næringer samtidig som offentlig sektor er redusert. Satsingen på Narvik som teknologisenter og knutepunkt innenfor transport og samferdsel har gitt positive resultater. Fig viser sysselsettingen i Narvik for Av energiintensive virksomheter er LKAB den største med 42 GWh i årlig elforbruk. I tillegg kommer et forbruk av fyringsolje på opp mot liter. 10

11 2500 Sysselsetting i Narvik kommune, Antall sysselsatte Fig. 2.3 Sysselsetting i Narvik kommune 2012, fordelt på næringskategorier. 2.5 Befolkning og bosetting Det har vært mindre endringer i befolkningsutviklingen i Narvik de seneste årene (Fig. 2.4). Imidlertid registreres det en reduksjon i folketallet de siste årene fra til i tidsrommet Statistisk Sentralbyrås framskrivning av utviklingen i folketall og basert på middels nasjonal vekst indikerer ingen større endringer i kommunens folketall (Fig. 2.5). Fra dagens nivå på innbyggere vil kommunen kunne nå et folketall på i Tab. 2.1 og 2.2 viser en oversikt over lokal bosetting og folketall. 11

12 18650 Utvikling av folketallet i Narvik kommune Folkemengde pr. 1. januar Fig. 2.4 Utvikling av folketallet, Fremskrevet folkemengde, Narvik kommune Folkemengde, antall Fig. 2.5 Fremskrevet folkemengde,

13 Tab. 2.1 Folkemengde, areal. Folkemengde pr Areal km², i alt Areal km², landareal Innbyggere/km² landareal 10 Tab. 2.2 Tettsteder med innbyggertall (ca.-tall) Viktigste tettsteder Bjerkvik 1200 Narvik Beisfjord 650 Håkvik 650 Innbyggertall 2.6 Bygningsstruktur Boforhold Eneboliger er den klart dominerende bygningskategorien i Narvik med til sammen 4289 enheter. Fig. 2.6 viser et samlet bilde av bygningskategorier i kommunen. Figuren refererer til siste oppdatering i

14 Ant. enheter pr. bygningskategori, Narvik kommune 2013 Ant. enheter Fig. 2.6 Oversikt over bygg og bygningskategorier i kommunen. I fig 2.7 vises de ulike bygningskategorier gruppert etter antall og byggeår. Fig. 2.7 Bygningskategorier i Narvik etter antall og byggeår. 14

15 2.7 Energi- og klimastatus i Narvik kommune I Narvik kommune var det stasjonære energiforbruket i 2009 på til sammen 413,6 GWh. Den aller viktigste energibæreren var elektrisitet med til sammen 369,3 GWh eller vel 89 % av totalforbruket (fig. 2.8). Etter 2009 har SSBs oversikt over energibruken i kommunene opphørt og oversikt over totalt energibruk etter dette årstall blir derfor vanskelig å fastslå. Forbrukstall for elektrisitet og eventuell fjernvarme lar seg imidlertid fremskaffe og dette kommenteres senere i utredningen. Energihistorikk - ulike energibærere, Narvik GWh Avfall Petroleumsprodukter 23,9 23,6 21,6 17,8 17,1 Gass 1,6 1,5 1,8 2,8 1,3 Biobrensel 30,6 30,7 28,2 26,6 25,9 Kull / koks 0,1 0, Elektrisitet 354,9 350, ,5 369,3 Fig. 2.8 Energihistorikk, ulike energibærere for stasjonær energibruk frem til og med Klimagassutslippene i Narvik kommune Energibruk og utslipp av klimagasser henger nøye sammen. Utslippet av klimagasser til luft er vist på fig Mengden utslipp er vist i form av CO 2 -ekvivalenter og fordelt på 3 hovedgrupper forbruk; stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobil forbrenning. Figuren illustreres ved de vanligvis 3 største klimagassene: CO 2 (karbondioksid), NH 4 (metan) og N 2 O (nitrogendioksid eller lystgass). Figuren viser den klare dominansen som utslippene fra mobil forbrenning (i hovedsak transport, bilbruk) utgjør. Klimagassutslippene er også fremstilt ved å sammenligne utslippene i Narvik med hhv. Nordland fylke og landet for øvrig, fig Figuren viser utslipp av CO 2, CH 4 og N 2 O i form av utslippstype og mengde utslipp pr. person. Sammenlignet med Nordland fylke og landet 15

16 for øvrig ser vi at det i kommunen er små prosessutslipp og utslipp fra stasjonær forbrenning. I forhold til mobil forbrenning er kommunen på høyde med fylket og landet forøvrig. Statistikkbanken hos Statistisk Sentralbyrå har ikke videreført oversikt over klimautslipp etter 2008/2009. Vi forutsetter at hovedbildet for de senere årene er relativt uforandret. Utslipp av klimagasser i Narvik, Utslippsmengde (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Utslipp til luft (1 000 tonn CO2- ekvivalenter) 5 0 CO2 CH4 N2O CO2 CH4 N2O CO2 CH4 N2O Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning 5,6 0,5 0,1 0,7 9,2 1,3 43,3 0,1 0,9 Fig. 2.9 Utslipp av klimagasser i Narvik kommune fordelt på gass- og utslippstype. 16

17 14 Samlet klimagassutslipp pr. person i Narvik, Nordland og Norge (2008) 12 Ant. tonn utslipp/capita Mobil forbrenning Prosessutslipp Stasjonær forbrenning 2 0 Narvik Nordland fylke Landet Fig Klimagassutslipp (CO 2, NH 4, N 2O) i Narvik kommune sammenlignet med Nordland fylke og landet forøvrig. 2.9 Energi- og klimaplanarbeidet i Narvik kommune Narvik kommune utarbeidet i 2008 Energi- og klimaplan for perioden 2008 til Planen har fastlagt mål og tiltak for planperioden som bl.a. omfatter følgende: Mål for utslippskutt: Utslippene av klimagasser i Narvik kommune skal i 2015 være 9 prosent lavere enn i 1991 og 2020 være 17 prosent lavere enn i Mål for energieffektivisering og konvertering i egne bygg: Energiforbruket i Narviks kommunale bygninger skal i 2015 være 10 prosent lavere enn i Mål for energibruk i kommunen forøvrig: Gjennom sitt eierskap i Nordkraft AS skal kommunen arbeide for å fremme produksjon og bruk av fornybar energi. Mål for holdningsskapende arbeid: Narvik kommune skal drive holdningsskapende arbeid gjennom informasjonsarbeid innad, mot organisasjoner, næringsliv og befolkning. Viktigste utslippskilder: Mobil forbrenning var den største utslippssektoren, med 68 prosent av utslippene. En annen stor utslippskilde var metan (CH 4 ) fra avfallsdeponi, med 21 prosent av de totale klimagassutslippene. 17

18 Viktigste tiltak: Det skal være et aktiv energieffektiviseringsarbeid i eksisterende kommunale bygninger. Nye kommunale bygninger skal være energimessige forbilder i Narvik-samfunnet. Det skal arbeides videre med å få realisert fjernvarmeanlegget på Trekantenområdet. Oljefyring i de kommunale bygninger som er utenfor det fremtidige fjernvarmeområdet skal erstattes av energisentraler som i hovedsak bruker fornybare energikilder. Arealplanlegging og reduksjon av transporter, utskifting av den kommunale bilparken med miljøvennlige biler og legge til rette for miljøvennlige typer drivstoff. Gjennom sitt eierskap i HRS jobbe for en mest mulig klimavennlig avfallshåndtering. Energi- og klimaplanen for kommunen kan lastes ned fra: 18

19 3 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM 3.1 Infrastrukturen for energi Infrastrukturen for energi i Narvik kommune omfatter distribusjon for elektrisk kraft Elektrisitet Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer: Sentralnettet: Dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene Regionalnettet: overfører kraften fra sentralnettet og frem til transformatorstatsjonene forbruksområdet. Distribusjonsnettet eller fordelingsnettet: Frakter elektrisiteten frem den siste strekningen frem til forbrukerne. Forøvrig, se fig Fig. 3.1 Prinsippskisse for elektrisitetsnettet i Norge (Kilde NVE) Lokalt i Narvik kommune har man denne overordnede strukturen for elkraften: 1. Kvandal trafostasjon 2. Narvik trafostasjon 3. Ofoten trafostasjon 19

20 4. Skjomen kraftstasjon 5. Sildvik kraftstasjon 6. Nygård Kraftstasjon 7. Håkvik kraftstasjon 8. Taraldsvik kraftstasjon 9. Norddalen kraftstasjon 10. Båtsvann kraftstasjon 11. Sirkelvann kraftstasjon 12. Nygårdsfjell vindkraftstasjon 13. Virak elvekraftverk 14. Lappvik elvekraftverk 15. Skarelva elvekraftverk Fig. 3.2 gir en oversikt over kraft- og trafostasjoner. 20

21 Figur 3.2 Oversikt over kraft- og trafostasjoner. Kraftstasjoner (gul firkant) og trafo-stasjoner i sentralnettet (rød sirkel) i Narvik kommune. 420 kv 132 kv 21

22 Distribusjon av elektrisk energi i kommunen: Fig. 3.3 gir et bilde av distribusjonsnettet i Narvik kommune. Nygård Kraftstasjon Frydenlund sek.st. Ankenes sek.st. Furumoen sek.st. Skistua sek.st. Fagernes sek.st. Figur 3.3 Hovedbildet viser distribusjonsnettets utstrekning i Narvik kommune. (blå linjer/rød- kabel). Det lille utsnittet viser 5 av trafostasjonene i kommunen, de som ikke er vist er Kvandal og Ofoten stasjoner. Disse ligger plassert henholdsvis ved Bjerkvik og Skjomen. Forsyningsnettet i kommunen er knyttet til sentralnettet i tre punkter; Furumoen, Kvandal og Ofoten. I tillegg er det to forbindelser til Sverige. Narvik kommune har en godt utbygd infrastruktur for transport av elektrisk energi, og kraftkundene i Narvik blir forsynt fra de 6 transformatorstasjonene som er inntegnet i figur 3.3. Høyspent distribusjonsnett er også vist i denne figuren. Kraftnettet forsyner alle kunder i kommunen med elektrisk energi. I byområdet er driftsspenningen 11 kv, mens områdene ellers i kommunen blir forsynt på 22 kv. Alle stasjonene har tosidig forsyning, og den tekniske leveringssikkerheten er høy for alle deler av kommunen. Det er kun Beisfjord som har ensidig forsyning. Hålogaland Kraft AS er regional utredningsansvarlig for området Ofoten Lofoten og Vesterålen. 22

23 3.1.2 LKABs industrinett LKAB har et eget industrinett på sitt industriområde på Narvikhalvøya. Nettet forsyner blant annet lossevirksomheten, transportanlegg, kaianlegg og driftsbygninger. Tidligere ble også NSB forsynt fra LKAB sitt nett, men dette er nå tilknyttet det øvrige distribusjonsnettet. Fortsatt arbeides det med overføring av noe nett som er tilknyttet LKAB som naturlig ikke hører inn under deres industrinett. LKAB sitt industrinett er elektrisk tilknyttet Narvik Energinett sitt 33 kv regionalnett og har et årsforbruket på ca. 42 GWh med et maks uttak på ca. 10 MW Feil og avbruddsstatistikk Avbrudd i elforsyningen kan enten komme som følge av plutselige feil som oppstår i forsyningssystemet, eller det kan komme etter planlagte og varslede utkoblinger i forbindelse med arbeider på forsyningsnettet. Det siste er langt å foretrekke for berørte kunder, siden kundene da kan planlegge sin aktivitet i forhold til avbruddet. Planlagte avbrudd legges som regel oftest til tider av døgnet, uka og året der det berører forsyningen og kundene minst. Den lokale netteieren vil også bli rammet hardere av inntektsrammesystemet til NVE gjennom ikke planlagte utfall enn ved planlagte utkoblinger. Dette er organisert gjennom systemet med kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi (KILE) ved at netteier må trekke KILE-beløpet av på nettleien påfølgende år. Slik betales et beløp tilbake til nettkundene som en kompensasjon for ulempene ved bortfall av energileveransen. Avbrudd i elforsyningen har frem mot 2008 forekommet noe oftere i Narvik kommune enn for landsgjennomsnittet frem til Etter 2008 spores en klar, positiv trend, ved at man har beveget seg ned mot landsgjennomsnittet. For 2011 medførte stormene «Dagmar» og «Berit» til en økning for landsgjennomsnittet. Sammenligner vi med eget fylke, Nordland, ser vi at tallene for Narvik de siste 5 årene har vært lavere. For årene 2000, har hendelser på hovedforsyningen medført høyere ILE (ikke levert energi) for forsyningsområdet innenfor Narvik kommune. Høsten 2006 ble ny 33 kv kabel mellom Skistua og Fagernes satt i drift. Eksisterende linje som tidligere forsynte Fagernes er tilknyttet Furumoen og fungerer som reserveforsyning for området på sørsiden av byen. Dette har medført en sikrere forsyning for dette området, og leveringssikkerheten totalt sett for Narvik kommune har stabilisert seg mot landsgjennomsnittet. Figur 3.4 viser feil- og avbruddsstatistikk for Narvik kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet og snittet for Nordland fylke. 23

24 Figur 3.4 Sammenligning av ikke levert energi i Narvik kommune mot landsgjennomsnittet. For kategorien utkoblinger der disse er planlagt og varslet overfor forbrukerne (Varslede avbrudd) viser statistikken en nedgang (Figur 3.5). Fig. 3.6 viser ikke-varslet avbrudd. 24

25 Figur 3.5 Sammenligning av varslede avbrudd: Narvik kommune mot landsgjennomsnittet. Figur 3.6 Sammenligning av ikke varslede avbrudd: Narvik kommune mot landsgjennomsnittet. 25

26 3.1.4 Alderssammensetningen av nettet En grafisk fremstilling av komponenter i forsyningsnettet gir et bilde av når hovedtyngden av utbyggingen har foregått, og hvordan reinvesteringsbehovet vil bli i fremtiden (Fig ) Alderssammensetning høyspentlinjer og kabler Kabellengde, km kv linjer 5-22 kv kabler kv kabler/linjer < = Figur 3.7 Alderssammensetning av høyspent distribusjon i Narvik kommune. 26

27 Alderssammensetning av komponenter i distribusjonsnettet: Lavspent Lengde, km lsp-hengeledning (EX) lsp-blankline lsp-kabel 0 <= Figur 3.8 Alderssammensetning av lavspent distribusjon i Narvik kommune Antall fordelingstransformatorer fordelt på år Antall <= Fig. 3.9 Alderssammensetning av fordelingstrafoer i Narvik kommune. 27

28 3.2 Energibruk Fordeling av energibærere Utvikling av det stasjonære energiforbruket fra 2005 til 2009 er vist på fig Det har vært en mindre innbyrdes endring i bruk av energibærere, og totalforbruket har vært på omtrent samme nivå over hele perioden. I og med at SSB ikke lenger fører denne statistikken, er det kun elforbruket som lar seg ajourføre etter dette årstall, se for øvrig fig Fig gir et bilde av bruk av energibærere i Narvik kommune i forhold til landet for øvrig. Tabell 3.1 viser energibruken pr. energibærer og brukergrupper i Energihistorikk - ulike energibærere, Narvik GWh Avfall Petroleumsprodukter 23,9 23,6 21,6 17,8 17,1 Gass 1,6 1,5 1,8 2,8 1,3 Biobrensel 30,6 30,7 28,2 26,6 25,9 Kull / koks 0,1 0, Elektrisitet 354,9 350, ,5 369,3 Fig Energihistorikk, ulike energibærere. Tab. 3.1 Energibruk fordelt på energibærere, og brukergrupper, Narvik (Ikke temperaturkorrigert) Husholdning Tjenesteytende sektor Primærnæring Fritidsboliger Industri Sum Elektrisitet 167,8 156,1 0,5 4,6 40,3 369,3 Kull / koks Biobrensel 25, ,9 Gass 0,7 0, ,1 1,3 Petroleumsprodukter 2 14,3 0,1 0 0,7 17,1 Avfall Sum 196,4 170,9 0,6 4,6 41,1 413,6 28

29 Fordeling (%) av energibærere: Norge og Narvik, 2009 Fordeling på energibærere, % Elektrisitet Kull / koks Biobrensel Gass Petroleums Avfall produkter Norge Narvik Fig.3.11: Energibruk prosentvis fordelt på energibærere, Norge og Narvik. Narvik kommune har en betydelig høyere andel bruk av elektrisitet enn Norge for øvrig, og en betydelig andel mindre bruk av gass. I mangel på oppdaterte tall fra SSB er figuren basert på tallmateriale fra Utviklingen i elforbruket er vist på fig Den viser at forbruket i Narvik har hatt en relativ jevn økning og var i 2012 på til sammen 381,1 GWh Fordeling på brukergrupper Utviklingen i energibruken fordelt på brukergrupper er vist på fig Økningen innenfor tjenesteytende næringer er spesielt merkbar med en økning på til sammen ca. 20 GWh eller 15 % fra 2005 til Samlet energiforbruk i kommunen, faktisk og temperaturkorrigert for året 2009 er vist på fig I avsnitt 3.3 redegjøres ytterligere for bakgrunnen for temperaturkorrigering og en oversikt over graddagstall for kommunen. I mangel av oppdatert tallmateriale fra SSB benyttes tallmateriale fra 2009 som referanse. 29

30 Energihistorikk fordelt på forbrukerkategorier GWh Prmærnæring 0,4 0,4 0,5 0,5 0,6 Industri, bergverk 47, ,9 53,4 41,1 Tjenesteyting 152,1 184,6 189,1 173,9 170,9 Husholdninger ,1 199, Fig Utviklingen i det stasjonære energiforbruket i tidsrommet Målt og temperaturkorrigert samlet energibruk - Narvik kommune Fobruk, GWh Husholdning Tjenesteytende sektor Primærnæring Industri Målt energiforbruk 201, ,6 41,1 Temperaturkorriger energiforbruk 205,6 174,5 0,6 41,1 Fig Energibruk fordelt på brukergrupper, Narvik. 30

31 Oppvarmingsbehovet i bygg varierer med utetemperaturen. Fig viser oppvarmingsbehovet i perioden 2003 til 2012 i prosent og med utgangspunkt i temperaturnormalen Oppvarmingsbehov, avvik i % fra normalen Avvik fra normalen Avvik i Normalen i forh. til Gj.snittlig avvik ( ) fra for perioden i forh. tilnormalem Fig Oppvarmingsbehovet som prosentvis avvik fra normalen Utviklingen av elforbruket I figur 3.15 vises en historisk utvikling av energibruk, elektrisitet (stasjonær) helt fra 1994 til og med

32 Fig Historisk utvikling av elektrisitetsforbruk i Narvik kommune. 32

33 3.3. Indikator for energibruk i husholdninger Indikator for energibruk i husholdninger: Narvik og Nordland fylke Forbruk, kwh Energibruk pr. husholdning Energibruk pr. person Narvik Nordland fylke Fig Indikator for energibruk i Narvik sammenlignet med Nordland fylke. Energibruk pr. husholdning og person (fig. 3.16) ligger noe under Nordland fylke for øvrig. Energibruken pr. husholdning er på vel kwh og med et forbruk pr. person litt i underkant av kwh. Tallene referer til 2009 da dette er siste år som SSB leverer denne typen statistikk. Temperaturkorrigering Energiutredningen skal vise både faktisk energibruk og temperaturkorrigert energiforbruk jfr. fig Temperaturkorrigering fjerner variasjoner i forbruket fra år til år som skyldes kalde eller milde vintre, og man får frem hva som ville vært forbruket i kommunen dersom man hadde hatt normal temperatur. På denne måten kan man lettere se hva som faktisk er trenden i energibruken over tid. Graddagstallet beregnes som summen av differansen mellom innetemperatur og utetemperatur for alle døgn i fyringssesongen. For dette benyttes en innetemperatur på 17 C. Fyringssesongen regnes fra første døgn om høste n når døgnmiddeltemperaturen kommer under 11 C og til det første døgnet om våre n når døgnmiddeltemperaturen passerer 9 C. Graddagstallet i et normalt år er gj ennomsnittet av graddagstallet i årene

34 Graddagstall, Narvik. Tidsrom Graddagstall Normal Faktiske År Fig Målt energigraddagstall i Narvik sammenlignet med normalår. Av figuren ser vi at målt/faktisk graddagstall i perioden med et par unntak har vært lavere en enn den internasjonale normalen årene Det betyr at det har vært høyere gjennomsnittstemperatur enn normalen for denne perioden. I 2010 er målt graddagstall betydelig høyere, og det betyr at dette har vært er kaldere år. I fremstilling av samlet stasjonært forbruk (fig. 3.13), er graddagstall for 2009 benyttet. 34

Lokal energiutredning 2011 Narvik kommune. Revidert utgave av Lokal energiutredning for 2009

Lokal energiutredning 2011 Narvik kommune. Revidert utgave av Lokal energiutredning for 2009 Lokal energiutredning 2011 Narvik kommune Revidert utgave av Lokal energiutredning for 2009 Narvik, 31. desember 2011 Innhold Sammendrag... 5 1 Beskrivelse av utredningsprosessen... 6 2 Informasjon om

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Kvinesdal, 15/2-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu/Gunn Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for Ski kommune. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune for Til notater. Forord Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning,

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer