Lokal energiutredning 2013 Narvik kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Narvik kommune Narvik, desember

2 Forord Dette dokumentet presenterer Lokal Energiutredning for Narvik kommune. Narvik Energinett AS er områdekonsesjonær og dermed ansvarlig for utarbeidelsen av utredningen. Arbeidet med utredningen er utført av Enerconsult AS i nært samarbeid med Narvik Energinett AS. Lokale energiutredninger har sin lovhjemmel i: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven): og LOV , sist endret LOV fra : Energiloven FOR Forskrift om energiutredninger. ( ): Energilovforskriften. De siste endringer i forskriften med ikrafttredelse fra medførte ingen materielle endringer i bestemmelsene om lokale energiutredninger. I henhold til forskriften er dette de mest sentrale områder i lokale energiutredninger: «Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området.» «Forskriften har samme virkeområde som energiloven og omfatter anleggs-, områdeog fjernvarmekonsesjonærer.» «Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper.» «Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen.» «Områdekonsesjonær skal minimum hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Oppdatering av den lokale energiutredningen skal skje oftere hvis det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov for å ha en oppdatert energiutredning som beslutningsgrunnlag for kommunal energi- og klimaplanlegging, eller det av andre grunner anses påkrevet. Energiutredningen skal ved oppdatering oversendes den som etter 7 og 15 er utredningsansvarlig.» 2

3 Innholdet i utredningen forutsetter bidrag fra flere hold, spesielt kommunen men også andre virksomheter med aktiviteter som vedrører det lokale energisystemet. Narvik Energinett AS ønsker å takke alle som har bidratt med innhold til den nye oppdaterte lokale energiutredningen for Narvik kommune. Narvik, desember

4 Innhold 0 Sammendrag 1 Beskrivelse av utredningsprosessen Informasjon om kommunen Beliggenhet Natur Klima Næringsliv Befolkning og bosetting Bygningsstruktur Boforhold Energi- og klimastatus i Narvik kommune Klimagassutslippene i Narvik kommune Energi- og klimaplanarbeidet i Narvik kommune Beskrivelse av dagens energisystem Infrastrukturen for energi Elektrisitet LKABs industrinett Feil og avbruddsstatistikk Alderssammensetningen av nettet Energibruk Fordeling av energibærere Fordeling på brukergrupper Utviklingen av elforbruket Indikator for energibruk i husholdninger Utbredelsen av vannbåren varme Lokal energitilgang Eksisterende elektrisitetsproduksjon Annen energi Mulig ny energitilgang i kommunen Kommunens energiballanse Forventet utvikling av energibruk i Kommunen Alternative løsninger for energiforsyning Utvikling av energietterspørsel Endringer i energibehov Løsninger for energiforsyningen

5 4.2. Utnyttelse av lokale energiressurser Storskala vannkraft Mini-, mikro- og småkraftverk Vindkraft Bioenergi Petroleumsbrensel Fjernvarme Andre alternative energikilder Valg av aktuelle områder Potensialet for nye småkraftverk Småkraftpotensialt i Narvik Mulige konsekvenser ved utbygging av småkraftverk Vedlegg Tabeller / figurer med statistikk for energibruk, fordelt på brukergrupper og energibærere Tabeller / figurer over forventet utvikling i energibruk Kommunale vedtak siste år som har vesentlig betydning for det lokale energisystemet Om aktuelle energiteknologier Varmepumper Bioenergi Energi fra havet Liste over potensial for små kraftverk i Narvik kommune Ordliste med energibegreper Litteratur

6 0 Sammendrag Narvik Energinett AS er områdekonsesjonær i Narvik kommune og har derfor en plikt til å utarbeide energiutredning for kommunen. Energiutredningen skal oppdateres hvert annet år og denne utredningen er en revidert og oppdatert versjon fra Infrastrukturen for elektrisitet er meget godt utbygd i kommunen og det stasjonære elektrisitetsforbruket i 2012 var på 381,1 GWh. Husholdninger er den klart største energibrukeren. Energiforbruket ventes å øke moderat de kommende årene og økningen er nært koblet til den forventede befolkningsøkningen iht. SSB. For den neste toårsperioden er det ikke kartlagt og planlagt områder med større samlet utbygging, men bildet preges mer av enkeltprosjekter som bl.a. Narvik torv. To enkeltprosjekter vil på litt sikt ha betydning for energibruken i sentrumsnære områder: Dersom planlagt fjernvarmeutbygging realiseres vil dette bidra med opp mot 40 GWh varme. Dette utgjør omtrent 10 % av dagens energiforbruk. Kommunenes energispareprosjekt (EPC) har et energimål på reduksjon av forbruket på inntil 6,9 GWh i kommunale bygg. I henhold til nasjonale føringer er det i de kommende årene forventet en utfasing i bruken av fossilt brensel. Dette vil ha både en energi- og miljømessig effekt. I kommunen er det stort fokus på vannkraft. I kommende år forventes en ytterligere utbygging av småkraftverk. I kommunene er det dessuten et potensiale for utnyttelse av bio- / avfallsresursene. Det er frem til nå ikke kartlagt planer for en slik utnyttelse. 6

7 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN Lokale energiutredninger er et virkemiddel som er innført for å bidra til samfunnsmessig og rasjonell utvikling av energisystemet. Den lokale energiutredningen skal beskrive status for energisystemet i kommunen. Dette gjelder alle typer infrastruktur som er etablert. I tillegg til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og mulige alternativer på området skal utredningen også være et grunnlag i kommunal planlegging og en basis for beslutninger om energiløsninger. Samtidig skal også utredningen bidra med kunnskaper om aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredninger er derfor et viktig faktagrunnlag for bedre energivalg som er samfunnsmessig mest mulig rasjonelle. Foreliggende utredning er en bearbeidet og revidert utgave av Lokal Energiutredning 2011, Narvik kommune. Enerconsult AS har på oppdrag fra Narvik Energinett AS gjennomført oppdraget med energiutredningen. Oppdraget er gjennomført i tett dialog mellom: Narvik Energinett AS: Stig Thorvaldsen Statkraft Varme AS: Andreas Stokke Narvik kommune: Marianne Dobak Kvensjø Hålogaland Ressursselskap IKS (HRS): Kirsti Hienn Enerconsult AS: Viktor Johansen De nevnte samtaleparter er valgt ut med basis i ideer og planer som kan bidra til endringer i det lokale energisystemet. Narvik kommune har en gjeldende Energi- og klimaplan (Narvik kommune. Planer for Energi og klima). Denne er også benyttet som informasjonskilde ved utarbeidelse av energiutredningen. Avklaring/konkretisering: Vi ønsker innledningsvis å avklare / presisere begrepene energiutredning og energiplan: Energiutredningen skal belyse mulig alternativ energiutnyttelse. Energiplanen har en større grad av presisjon og beskriver mer i detalj konkrete tiltak. I praksis fungerer derfor energiutredningen som beslutningsstøtte i andre og mer konkrete planprosesser. Statistisk Sentralbyrås (SSB) presentasjon av kommunestatistikken som bl.a. omhandler energibruk har opphørt. Det gjør oppdateringen av utredningen noe vanskelig. Om dette problemet sier NVE: «Statistikk for elektrisitet og fjernvarme kan skaffes tilveie. Informasjon om etterspørsel og bruk av elektrisitet har stort sett netteiere tilgang til selv og fjernvarmestatistikk, dersom aktuelt, skal fjernvarmekonsesjonær bidra med opplysninger om. Når det gjelder data for andre energibærere skal det, så langt det er mulig, skaffes tilveie detaljerte tall fra andre kilder.» (Personlig meddelelse pr. e-post) Arbeidet med utredningen er gjennomført i 2. halvår

8 I forbindelse med energiutredningen plikter områdekonsesjonær å invitere til et energiutredningsmøte. Til dette møtet inviteres kommunen, alle anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer samt andre relevante energiaktører, interessenter og lokal presse. Hensikten er å ha en åpen dialog rundt fremtidige energiløsninger i kommunen. Energiutredningsmøtet kan etter samtykke fra berørte arrangeres felles for flere kommuner. 8

9 2 INFORMASJON OM KOMMUNEN 2.1 Beliggenhet Narvik kommune er lokalisert i innerste delen av Ofotfjorden helt nord i Nordland fylke. Kommunen grenser i nord til Troms fylke. Mot øst og sør går grensen mot Sverige mens man i vest og sørvest grenser til hhv. Evenes og Ballangen kommune. Beliggenheten er vist på fig Fig. 2.1 Narviks beliggenhet. Narvik by er kommunens administrasjonssenter og representerer det tettest befolkede området i kommunen. 2.2 Natur Mer enn 60 % av landarealet i kommunen ligger høyere enn 600 moh. Høyeste topp er Storsteinfjellet med sine 1893 moh. Kommunen har flere fjorder. De mest markerte er den vide Herjangsfjorden og de mer trange fjordene Rombaken, Skjomen og Beisfjord som alle er omgitt av bratte fjell. 9

10 2.3 Klima Narvik har et blandingsklima mellom kyst og innland. Et slikt klima karakteriseres med moderate forhold både når det gjelder temperatur og nedbørsforhold. Klimadata for Narvik er vist på fig Normalen for perioden utgjør grunnlagsdata. Nedbør, mm Nedbør og temperaturforhold i Narvik - Normalverdier Temperatur, C Nedbør Temperatur Fig. 2.2 Temperatur og nedbørsforhold i Narvik. 2.4 Næringsliv Kommunen har utviklet et allsidig og variert næringsliv. De siste årene har det vært en vekst innenfor tjenesteytende næringer samtidig som offentlig sektor er redusert. Satsingen på Narvik som teknologisenter og knutepunkt innenfor transport og samferdsel har gitt positive resultater. Fig viser sysselsettingen i Narvik for Av energiintensive virksomheter er LKAB den største med 42 GWh i årlig elforbruk. I tillegg kommer et forbruk av fyringsolje på opp mot liter. 10

11 2500 Sysselsetting i Narvik kommune, Antall sysselsatte Fig. 2.3 Sysselsetting i Narvik kommune 2012, fordelt på næringskategorier. 2.5 Befolkning og bosetting Det har vært mindre endringer i befolkningsutviklingen i Narvik de seneste årene (Fig. 2.4). Imidlertid registreres det en reduksjon i folketallet de siste årene fra til i tidsrommet Statistisk Sentralbyrås framskrivning av utviklingen i folketall og basert på middels nasjonal vekst indikerer ingen større endringer i kommunens folketall (Fig. 2.5). Fra dagens nivå på innbyggere vil kommunen kunne nå et folketall på i Tab. 2.1 og 2.2 viser en oversikt over lokal bosetting og folketall. 11

12 18650 Utvikling av folketallet i Narvik kommune Folkemengde pr. 1. januar Fig. 2.4 Utvikling av folketallet, Fremskrevet folkemengde, Narvik kommune Folkemengde, antall Fig. 2.5 Fremskrevet folkemengde,

13 Tab. 2.1 Folkemengde, areal. Folkemengde pr Areal km², i alt Areal km², landareal Innbyggere/km² landareal 10 Tab. 2.2 Tettsteder med innbyggertall (ca.-tall) Viktigste tettsteder Bjerkvik 1200 Narvik Beisfjord 650 Håkvik 650 Innbyggertall 2.6 Bygningsstruktur Boforhold Eneboliger er den klart dominerende bygningskategorien i Narvik med til sammen 4289 enheter. Fig. 2.6 viser et samlet bilde av bygningskategorier i kommunen. Figuren refererer til siste oppdatering i

14 Ant. enheter pr. bygningskategori, Narvik kommune 2013 Ant. enheter Fig. 2.6 Oversikt over bygg og bygningskategorier i kommunen. I fig 2.7 vises de ulike bygningskategorier gruppert etter antall og byggeår. Fig. 2.7 Bygningskategorier i Narvik etter antall og byggeår. 14

15 2.7 Energi- og klimastatus i Narvik kommune I Narvik kommune var det stasjonære energiforbruket i 2009 på til sammen 413,6 GWh. Den aller viktigste energibæreren var elektrisitet med til sammen 369,3 GWh eller vel 89 % av totalforbruket (fig. 2.8). Etter 2009 har SSBs oversikt over energibruken i kommunene opphørt og oversikt over totalt energibruk etter dette årstall blir derfor vanskelig å fastslå. Forbrukstall for elektrisitet og eventuell fjernvarme lar seg imidlertid fremskaffe og dette kommenteres senere i utredningen. Energihistorikk - ulike energibærere, Narvik GWh Avfall Petroleumsprodukter 23,9 23,6 21,6 17,8 17,1 Gass 1,6 1,5 1,8 2,8 1,3 Biobrensel 30,6 30,7 28,2 26,6 25,9 Kull / koks 0,1 0, Elektrisitet 354,9 350, ,5 369,3 Fig. 2.8 Energihistorikk, ulike energibærere for stasjonær energibruk frem til og med Klimagassutslippene i Narvik kommune Energibruk og utslipp av klimagasser henger nøye sammen. Utslippet av klimagasser til luft er vist på fig Mengden utslipp er vist i form av CO 2 -ekvivalenter og fordelt på 3 hovedgrupper forbruk; stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobil forbrenning. Figuren illustreres ved de vanligvis 3 største klimagassene: CO 2 (karbondioksid), NH 4 (metan) og N 2 O (nitrogendioksid eller lystgass). Figuren viser den klare dominansen som utslippene fra mobil forbrenning (i hovedsak transport, bilbruk) utgjør. Klimagassutslippene er også fremstilt ved å sammenligne utslippene i Narvik med hhv. Nordland fylke og landet for øvrig, fig Figuren viser utslipp av CO 2, CH 4 og N 2 O i form av utslippstype og mengde utslipp pr. person. Sammenlignet med Nordland fylke og landet 15

16 for øvrig ser vi at det i kommunen er små prosessutslipp og utslipp fra stasjonær forbrenning. I forhold til mobil forbrenning er kommunen på høyde med fylket og landet forøvrig. Statistikkbanken hos Statistisk Sentralbyrå har ikke videreført oversikt over klimautslipp etter 2008/2009. Vi forutsetter at hovedbildet for de senere årene er relativt uforandret. Utslipp av klimagasser i Narvik, Utslippsmengde (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Utslipp til luft (1 000 tonn CO2- ekvivalenter) 5 0 CO2 CH4 N2O CO2 CH4 N2O CO2 CH4 N2O Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning 5,6 0,5 0,1 0,7 9,2 1,3 43,3 0,1 0,9 Fig. 2.9 Utslipp av klimagasser i Narvik kommune fordelt på gass- og utslippstype. 16

17 14 Samlet klimagassutslipp pr. person i Narvik, Nordland og Norge (2008) 12 Ant. tonn utslipp/capita Mobil forbrenning Prosessutslipp Stasjonær forbrenning 2 0 Narvik Nordland fylke Landet Fig Klimagassutslipp (CO 2, NH 4, N 2O) i Narvik kommune sammenlignet med Nordland fylke og landet forøvrig. 2.9 Energi- og klimaplanarbeidet i Narvik kommune Narvik kommune utarbeidet i 2008 Energi- og klimaplan for perioden 2008 til Planen har fastlagt mål og tiltak for planperioden som bl.a. omfatter følgende: Mål for utslippskutt: Utslippene av klimagasser i Narvik kommune skal i 2015 være 9 prosent lavere enn i 1991 og 2020 være 17 prosent lavere enn i Mål for energieffektivisering og konvertering i egne bygg: Energiforbruket i Narviks kommunale bygninger skal i 2015 være 10 prosent lavere enn i Mål for energibruk i kommunen forøvrig: Gjennom sitt eierskap i Nordkraft AS skal kommunen arbeide for å fremme produksjon og bruk av fornybar energi. Mål for holdningsskapende arbeid: Narvik kommune skal drive holdningsskapende arbeid gjennom informasjonsarbeid innad, mot organisasjoner, næringsliv og befolkning. Viktigste utslippskilder: Mobil forbrenning var den største utslippssektoren, med 68 prosent av utslippene. En annen stor utslippskilde var metan (CH 4 ) fra avfallsdeponi, med 21 prosent av de totale klimagassutslippene. 17

18 Viktigste tiltak: Det skal være et aktiv energieffektiviseringsarbeid i eksisterende kommunale bygninger. Nye kommunale bygninger skal være energimessige forbilder i Narvik-samfunnet. Det skal arbeides videre med å få realisert fjernvarmeanlegget på Trekantenområdet. Oljefyring i de kommunale bygninger som er utenfor det fremtidige fjernvarmeområdet skal erstattes av energisentraler som i hovedsak bruker fornybare energikilder. Arealplanlegging og reduksjon av transporter, utskifting av den kommunale bilparken med miljøvennlige biler og legge til rette for miljøvennlige typer drivstoff. Gjennom sitt eierskap i HRS jobbe for en mest mulig klimavennlig avfallshåndtering. Energi- og klimaplanen for kommunen kan lastes ned fra: 18

19 3 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM 3.1 Infrastrukturen for energi Infrastrukturen for energi i Narvik kommune omfatter distribusjon for elektrisk kraft Elektrisitet Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer: Sentralnettet: Dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene Regionalnettet: overfører kraften fra sentralnettet og frem til transformatorstatsjonene forbruksområdet. Distribusjonsnettet eller fordelingsnettet: Frakter elektrisiteten frem den siste strekningen frem til forbrukerne. Forøvrig, se fig Fig. 3.1 Prinsippskisse for elektrisitetsnettet i Norge (Kilde NVE) Lokalt i Narvik kommune har man denne overordnede strukturen for elkraften: 1. Kvandal trafostasjon 2. Narvik trafostasjon 3. Ofoten trafostasjon 19

20 4. Skjomen kraftstasjon 5. Sildvik kraftstasjon 6. Nygård Kraftstasjon 7. Håkvik kraftstasjon 8. Taraldsvik kraftstasjon 9. Norddalen kraftstasjon 10. Båtsvann kraftstasjon 11. Sirkelvann kraftstasjon 12. Nygårdsfjell vindkraftstasjon 13. Virak elvekraftverk 14. Lappvik elvekraftverk 15. Skarelva elvekraftverk Fig. 3.2 gir en oversikt over kraft- og trafostasjoner. 20

21 Figur 3.2 Oversikt over kraft- og trafostasjoner. Kraftstasjoner (gul firkant) og trafo-stasjoner i sentralnettet (rød sirkel) i Narvik kommune. 420 kv 132 kv 21

22 Distribusjon av elektrisk energi i kommunen: Fig. 3.3 gir et bilde av distribusjonsnettet i Narvik kommune. Nygård Kraftstasjon Frydenlund sek.st. Ankenes sek.st. Furumoen sek.st. Skistua sek.st. Fagernes sek.st. Figur 3.3 Hovedbildet viser distribusjonsnettets utstrekning i Narvik kommune. (blå linjer/rød- kabel). Det lille utsnittet viser 5 av trafostasjonene i kommunen, de som ikke er vist er Kvandal og Ofoten stasjoner. Disse ligger plassert henholdsvis ved Bjerkvik og Skjomen. Forsyningsnettet i kommunen er knyttet til sentralnettet i tre punkter; Furumoen, Kvandal og Ofoten. I tillegg er det to forbindelser til Sverige. Narvik kommune har en godt utbygd infrastruktur for transport av elektrisk energi, og kraftkundene i Narvik blir forsynt fra de 6 transformatorstasjonene som er inntegnet i figur 3.3. Høyspent distribusjonsnett er også vist i denne figuren. Kraftnettet forsyner alle kunder i kommunen med elektrisk energi. I byområdet er driftsspenningen 11 kv, mens områdene ellers i kommunen blir forsynt på 22 kv. Alle stasjonene har tosidig forsyning, og den tekniske leveringssikkerheten er høy for alle deler av kommunen. Det er kun Beisfjord som har ensidig forsyning. Hålogaland Kraft AS er regional utredningsansvarlig for området Ofoten Lofoten og Vesterålen. 22

23 3.1.2 LKABs industrinett LKAB har et eget industrinett på sitt industriområde på Narvikhalvøya. Nettet forsyner blant annet lossevirksomheten, transportanlegg, kaianlegg og driftsbygninger. Tidligere ble også NSB forsynt fra LKAB sitt nett, men dette er nå tilknyttet det øvrige distribusjonsnettet. Fortsatt arbeides det med overføring av noe nett som er tilknyttet LKAB som naturlig ikke hører inn under deres industrinett. LKAB sitt industrinett er elektrisk tilknyttet Narvik Energinett sitt 33 kv regionalnett og har et årsforbruket på ca. 42 GWh med et maks uttak på ca. 10 MW Feil og avbruddsstatistikk Avbrudd i elforsyningen kan enten komme som følge av plutselige feil som oppstår i forsyningssystemet, eller det kan komme etter planlagte og varslede utkoblinger i forbindelse med arbeider på forsyningsnettet. Det siste er langt å foretrekke for berørte kunder, siden kundene da kan planlegge sin aktivitet i forhold til avbruddet. Planlagte avbrudd legges som regel oftest til tider av døgnet, uka og året der det berører forsyningen og kundene minst. Den lokale netteieren vil også bli rammet hardere av inntektsrammesystemet til NVE gjennom ikke planlagte utfall enn ved planlagte utkoblinger. Dette er organisert gjennom systemet med kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi (KILE) ved at netteier må trekke KILE-beløpet av på nettleien påfølgende år. Slik betales et beløp tilbake til nettkundene som en kompensasjon for ulempene ved bortfall av energileveransen. Avbrudd i elforsyningen har frem mot 2008 forekommet noe oftere i Narvik kommune enn for landsgjennomsnittet frem til Etter 2008 spores en klar, positiv trend, ved at man har beveget seg ned mot landsgjennomsnittet. For 2011 medførte stormene «Dagmar» og «Berit» til en økning for landsgjennomsnittet. Sammenligner vi med eget fylke, Nordland, ser vi at tallene for Narvik de siste 5 årene har vært lavere. For årene 2000, har hendelser på hovedforsyningen medført høyere ILE (ikke levert energi) for forsyningsområdet innenfor Narvik kommune. Høsten 2006 ble ny 33 kv kabel mellom Skistua og Fagernes satt i drift. Eksisterende linje som tidligere forsynte Fagernes er tilknyttet Furumoen og fungerer som reserveforsyning for området på sørsiden av byen. Dette har medført en sikrere forsyning for dette området, og leveringssikkerheten totalt sett for Narvik kommune har stabilisert seg mot landsgjennomsnittet. Figur 3.4 viser feil- og avbruddsstatistikk for Narvik kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet og snittet for Nordland fylke. 23

24 Figur 3.4 Sammenligning av ikke levert energi i Narvik kommune mot landsgjennomsnittet. For kategorien utkoblinger der disse er planlagt og varslet overfor forbrukerne (Varslede avbrudd) viser statistikken en nedgang (Figur 3.5). Fig. 3.6 viser ikke-varslet avbrudd. 24

25 Figur 3.5 Sammenligning av varslede avbrudd: Narvik kommune mot landsgjennomsnittet. Figur 3.6 Sammenligning av ikke varslede avbrudd: Narvik kommune mot landsgjennomsnittet. 25

26 3.1.4 Alderssammensetningen av nettet En grafisk fremstilling av komponenter i forsyningsnettet gir et bilde av når hovedtyngden av utbyggingen har foregått, og hvordan reinvesteringsbehovet vil bli i fremtiden (Fig ) Alderssammensetning høyspentlinjer og kabler Kabellengde, km kv linjer 5-22 kv kabler kv kabler/linjer < = Figur 3.7 Alderssammensetning av høyspent distribusjon i Narvik kommune. 26

27 Alderssammensetning av komponenter i distribusjonsnettet: Lavspent Lengde, km lsp-hengeledning (EX) lsp-blankline lsp-kabel 0 <= Figur 3.8 Alderssammensetning av lavspent distribusjon i Narvik kommune Antall fordelingstransformatorer fordelt på år Antall <= Fig. 3.9 Alderssammensetning av fordelingstrafoer i Narvik kommune. 27

28 3.2 Energibruk Fordeling av energibærere Utvikling av det stasjonære energiforbruket fra 2005 til 2009 er vist på fig Det har vært en mindre innbyrdes endring i bruk av energibærere, og totalforbruket har vært på omtrent samme nivå over hele perioden. I og med at SSB ikke lenger fører denne statistikken, er det kun elforbruket som lar seg ajourføre etter dette årstall, se for øvrig fig Fig gir et bilde av bruk av energibærere i Narvik kommune i forhold til landet for øvrig. Tabell 3.1 viser energibruken pr. energibærer og brukergrupper i Energihistorikk - ulike energibærere, Narvik GWh Avfall Petroleumsprodukter 23,9 23,6 21,6 17,8 17,1 Gass 1,6 1,5 1,8 2,8 1,3 Biobrensel 30,6 30,7 28,2 26,6 25,9 Kull / koks 0,1 0, Elektrisitet 354,9 350, ,5 369,3 Fig Energihistorikk, ulike energibærere. Tab. 3.1 Energibruk fordelt på energibærere, og brukergrupper, Narvik (Ikke temperaturkorrigert) Husholdning Tjenesteytende sektor Primærnæring Fritidsboliger Industri Sum Elektrisitet 167,8 156,1 0,5 4,6 40,3 369,3 Kull / koks Biobrensel 25, ,9 Gass 0,7 0, ,1 1,3 Petroleumsprodukter 2 14,3 0,1 0 0,7 17,1 Avfall Sum 196,4 170,9 0,6 4,6 41,1 413,6 28

29 Fordeling (%) av energibærere: Norge og Narvik, 2009 Fordeling på energibærere, % Elektrisitet Kull / koks Biobrensel Gass Petroleums Avfall produkter Norge Narvik Fig.3.11: Energibruk prosentvis fordelt på energibærere, Norge og Narvik. Narvik kommune har en betydelig høyere andel bruk av elektrisitet enn Norge for øvrig, og en betydelig andel mindre bruk av gass. I mangel på oppdaterte tall fra SSB er figuren basert på tallmateriale fra Utviklingen i elforbruket er vist på fig Den viser at forbruket i Narvik har hatt en relativ jevn økning og var i 2012 på til sammen 381,1 GWh Fordeling på brukergrupper Utviklingen i energibruken fordelt på brukergrupper er vist på fig Økningen innenfor tjenesteytende næringer er spesielt merkbar med en økning på til sammen ca. 20 GWh eller 15 % fra 2005 til Samlet energiforbruk i kommunen, faktisk og temperaturkorrigert for året 2009 er vist på fig I avsnitt 3.3 redegjøres ytterligere for bakgrunnen for temperaturkorrigering og en oversikt over graddagstall for kommunen. I mangel av oppdatert tallmateriale fra SSB benyttes tallmateriale fra 2009 som referanse. 29

30 Energihistorikk fordelt på forbrukerkategorier GWh Prmærnæring 0,4 0,4 0,5 0,5 0,6 Industri, bergverk 47, ,9 53,4 41,1 Tjenesteyting 152,1 184,6 189,1 173,9 170,9 Husholdninger ,1 199, Fig Utviklingen i det stasjonære energiforbruket i tidsrommet Målt og temperaturkorrigert samlet energibruk - Narvik kommune Fobruk, GWh Husholdning Tjenesteytende sektor Primærnæring Industri Målt energiforbruk 201, ,6 41,1 Temperaturkorriger energiforbruk 205,6 174,5 0,6 41,1 Fig Energibruk fordelt på brukergrupper, Narvik. 30

31 Oppvarmingsbehovet i bygg varierer med utetemperaturen. Fig viser oppvarmingsbehovet i perioden 2003 til 2012 i prosent og med utgangspunkt i temperaturnormalen Oppvarmingsbehov, avvik i % fra normalen Avvik fra normalen Avvik i Normalen i forh. til Gj.snittlig avvik ( ) fra for perioden i forh. tilnormalem Fig Oppvarmingsbehovet som prosentvis avvik fra normalen Utviklingen av elforbruket I figur 3.15 vises en historisk utvikling av energibruk, elektrisitet (stasjonær) helt fra 1994 til og med

32 Fig Historisk utvikling av elektrisitetsforbruk i Narvik kommune. 32

33 3.3. Indikator for energibruk i husholdninger Indikator for energibruk i husholdninger: Narvik og Nordland fylke Forbruk, kwh Energibruk pr. husholdning Energibruk pr. person Narvik Nordland fylke Fig Indikator for energibruk i Narvik sammenlignet med Nordland fylke. Energibruk pr. husholdning og person (fig. 3.16) ligger noe under Nordland fylke for øvrig. Energibruken pr. husholdning er på vel kwh og med et forbruk pr. person litt i underkant av kwh. Tallene referer til 2009 da dette er siste år som SSB leverer denne typen statistikk. Temperaturkorrigering Energiutredningen skal vise både faktisk energibruk og temperaturkorrigert energiforbruk jfr. fig Temperaturkorrigering fjerner variasjoner i forbruket fra år til år som skyldes kalde eller milde vintre, og man får frem hva som ville vært forbruket i kommunen dersom man hadde hatt normal temperatur. På denne måten kan man lettere se hva som faktisk er trenden i energibruken over tid. Graddagstallet beregnes som summen av differansen mellom innetemperatur og utetemperatur for alle døgn i fyringssesongen. For dette benyttes en innetemperatur på 17 C. Fyringssesongen regnes fra første døgn om høste n når døgnmiddeltemperaturen kommer under 11 C og til det første døgnet om våre n når døgnmiddeltemperaturen passerer 9 C. Graddagstallet i et normalt år er gj ennomsnittet av graddagstallet i årene

34 Graddagstall, Narvik. Tidsrom Graddagstall Normal Faktiske År Fig Målt energigraddagstall i Narvik sammenlignet med normalår. Av figuren ser vi at målt/faktisk graddagstall i perioden med et par unntak har vært lavere en enn den internasjonale normalen årene Det betyr at det har vært høyere gjennomsnittstemperatur enn normalen for denne perioden. I 2010 er målt graddagstall betydelig høyere, og det betyr at dette har vært er kaldere år. I fremstilling av samlet stasjonært forbruk (fig. 3.13), er graddagstall for 2009 benyttet. 34