Løten kommune. Energi- og klimaplan Løten kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Løten kommune. Energi- og klimaplan Løten kommune"

Transkript

1 Løten kommune Energi- og klimaplan Løten kommune Vedtatt januar 2010

2 Forsidebilder: Fjernvarmeanlegg, Foto: Øystein Pedersen, Løten kommune Traktor, Foto: Sigrid Friis Ruud, Løten kommune Miljøbil, Foto: Jens Haugen, Eidsiva Elg og skog, Foto: Løten kommune Trafikk:, Foto: Sigrid Friis Ruud, Løten kommune 2

3 Sammendrag Faktagrunnlag Verden og Norge: FNs klimapanel mener at det er stor sannsynelighet for at utslipp fra menneskelig aktivitet har ført til en økning i middelstemperaturen på jorda på 0,8 0 C (IPCC hovedrapport 4, 2007). Klimapanelet mener at faren for global oppvarming på grunn av menneskeskapte utslipp av klimagasser er den største miljøutfordringen i vår tid. For å unngå en økning på mer enn 2 0 C mener FNs klimapanel at utslippene må reduseres med % innen Konsekvensen av klimaendringer kan være: Økte skader fra ekstremvær, mer tørke og påfølgende sultkatastrofer, og økt havnivå. I sammenheng med denne rapporten og forhandlinger om klimautfordringene har Regjeringen fremmet ønske om at alle kommuner skal ha en energi- og klimaplan. Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og for å kunne nå de nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslippet. Løten: Løten kommune har en folketall i på 7255 personer. Kommunens areal er på 369 km 2, hvorav 279 km 2 er skog, 48 km 2 dyrket mark, 29 km 2 myr og snaut fjell, 6 km 2 tettseder og 7 km 2 er ferskvann. Prognosen for befolkningsutvikling viser en svak økning mot 2030 på ca. 350 personer. 40 prosent av arbeidsstokken i Løten kommune jobber i kommunen og de resterende pendler ut av kommunen for å arbeid. Total stasjonær energibruk i husholdningene er 72,8 GWh/år. Av dette er 64,1 % elektrisitet, 28,8 % bioenergi (ved, treavfall og avlut) og de resterende 7,0 % kommer fra fossile kilder (gass, bensin/parafin, diesel/lett fyringsolje). Total energibruk i kommunen er 242,2 GWh/år. Av dette er 33,5 % elektrisitet, 19.9 % ved, 0,3 % gass, 19,0 % Bensin (og en liten andel parafin) og 27,2 % andre fossile kilder (diesel, gass og lette fyringsoljer). Av total stasjonær energibruk bør ca 40 % kunne dekkes av lokale energiressurser innenfor kategorien bioenergi. I tillegg er det sannsynligvis et betydelig potensial for bruk av varmepumper. Totale utslipp av klimagasser i Løten kommune er ca tonn CO 2 ekvivalenter. Av dette er 1 % prosessutslipp, 90 % mobile kilder og 8 % stasjonær forbrenning. På grunn av stor gjennomgangstrafikk med 2 riksveger som går igjennom kommune har vi beregnet at tonn CO 2 ekvivalenter eller om lag 50 % av det totale klimagassutslippene fra vegtrafikk kommer fra gjennomgangstrafikken. Dette medfører at Det totale utslippet som Løten kommune har mulighet til å påvirke med tiltak er tonn CO 2 ekvivalenter per år. 3

4 Målsetninger og tiltak Løten kommune skal med denne planen ta sin andel av arbeidet med å nå de nasjonale mål om reduserte klimagassutslipp. Løten kommune setter som mål å redusere utslippet fra all virksomhet (privat og offentlig) innad i kommunen med 8000 tonn CO 2 innen 2020, hvorav 4000 tonn innen Ansvaret for å nå målet faller på både privatpersoner, bedrifter og kommunal sektor. I forhold til utslippsnivå i 2006, utgjør dette en reduksjon på 20 % når utslipp fra gjennomgangstraffikken holdes utenom. Målet skal nås ved oppfyllelse av underforstående delmål: Den kommunale bygningsmassen, private næringsbygg og private boliger skal gjennom målrettet enøktiltak forbedre sin energieffektivitet med 10 prosent innen Løten kommune skal stimulere til en høyere andel CO 2 -nøytral energibruk Redusere utslippet av klimagasser fra avfall og landbruksnæringen Kommunen skal stimulere til redusert bruk av bil, ved bedret tilrettelegging for kollektivtransport og satsing på gange og sykling. Kommunen skal være en aktiv aktør innen informasjonsspredning innen enøk, gode klimaløsninger, og opplæring om temaet for barn og ungdom. Den siste delen i planen omfatter tiltak som bør settes i verk for å nå målene som er satt opp i denne planen. Her er det satt opp reduksjon i drivhusgassutslipp (CO 2 - ekvivalenter) for de enkelte tiltak, mulige kostnader (på noen av tiltak), ansvaret for gjennomføring og dato for oppstart. 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 5 FORORD... 6 INNLEDNING FAKTADEL TIL KLIMA- OG ENERGIPLAN KLIMAUTFORDRINGER LOKALT FAKTAGRUNNLAG Geografi Bosetting og befolkningsutvikling Sysselsetting og næringsvirksomhet ENERGIFORBRUK Dagens energibruk i kommunen Overføring Produksjon KLIMAGASSUTSLIPP OG FRAMSKRIVINGER Utslipp i Løten Utslipp i Hedmark Framskrivninger av utslippene i Hamarregionen TRAFIKKMENGDER OG GJENNOMKJØRING UTSLIPP AV KLIMAGASSER PER INNBYGGER BYGNINGSSTATISTIKK ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGNINGER Overordnet energimål for kommunale bygninger Fjernvarme Normtall AVFALL OG AVLØP Avfall Avløp LANDBRUKET Jordbruk Skogbruket REGIONAL KLIMAPLANLEGGING SMAT Energi- og klimaplan for Hedmark KLIMATILPASNINGER OG BEREDSKAPSVURDERINGER MÅLSETNINGER OG TILTAK HOVEDMÅL DELMÅL Delmål 1: Effektiv energibruk Kommunale bygg Delmål 2: Effektiv energibruk Private bygg Delmål 3: Øke andelen av energiforsyningen som er basert på fornybar energi Delmål 4: Redusere utslippet fra avfall og landbruket Delmål 5: Stimulere til redusert bruk av bil Delmål 6: Informasjon mot innbyggerne og næringslivet TILTAK GODKENNING AV ENERGI- OG KLIMAPLANEN I KOMMUNESTYRE

6

7 Innledning Kommunestyre vedtok i møte den (K. Sak 10/09) at rådmannen i Løten skulle starte arbeidet med en egen klimaplan for Løten kommune. Denne planen skulle ha status som egen kommunedelplan for klima og miljø. Formannskapet vedtok i møte den (F. sak 48/08) at det skulle utarbeides en energi- og klimaplan for Løten kommune Det ble gjort følgende vedtak: 1. Det utarbeides en energi- og klimaplan for Løten kommune. Planen skal ha status som kommunedelplan. 2. Som politisk styringsgruppe for planarbeidet oppnevnes: Bente Elin Lilleøkseth (leder) May-Elin Imset (nestleder) Harald Jacobsen repr. fra H Atle Ruud repr. fra SP Tom Arne Johnsen fra FrP Dagfinn Bolstad fra PP 3. Rådmannen organiserer sekretærfunksjon for styringsgruppa og arbeidet i administrasjonen. 4. Styringsgruppa tar stilling til framdrift og samarbeid eksternt, evt. referansegruppe mv. 5. Det søkes om tilskudd fra Enova til planarbeidet. 6. Rådmannen disponerer evt. innvilget tilskudd til oppgradering og bygging av kompetanse i egen organisasjon. Det ble etablert en arbeidsgruppe i administrasjonen med følgende sammensetning: Plansjef Yngvar Pederstad, prosjektleder Miljøvernkonsulent Øystein Pedersen Jordbrukssjef Guro Th. Alderslyst Skogbrukssjef Erik Holmen Seksjonsleder Erik Adolfsen, bygg- og vedlikeholdsseksjonen Sivilingeniør Tone Nysæter, Eidsiva Nett AS Helge Bryhni, Hias IKS renovasjon. Løten kommune søkte Enova per brev den om tilskudd til utarbeidelsen av Energi- og klimaplan for Løten kommune. 7

8 På bakgrunn av møter i arbeidsgruppa og styringsgruppa høsten/vinteren 2008 ble det utarbeidet et foreløpig høringsutkast datert januar 2009, som ble sendt på en begrenset høringsrunde, for å supplere og forbedre plandokumentet. Høringsutkastet inneholdt bakgrunnsinformasjon, forslag til mål og tiltak for reduserte utslipp av klimagasser. Høringsfristen for 1. utkast av energi- og klimaplanen ble satt til Det ble innsendt 23 høringsuttalelser, bl.a. fra politiske partier og egne virksomheter. Arbeidsgruppa bearbeidet innholdet i planen etter innspillene i høringsuttalelsene. Nytt forslag til tekst i energi- og klimaplanen ble lagt frem for Styringsgruppa i møte avholdt den Etter dette møte ble det sendt ut 2. utkast til energi- og klimaplan (Høringsutkast mai 2009). Denne ble lagt ut til offentlig ettersyn på kommunens hjemmeside, i lokalavisene og sendt ut per brev til parter som burde høres i en slik type sak. Høringsfirsten ble satt til På høringsrunde 2 kom det inn 3 høringsuttalelser. Disse var fra Statens vegvesen, Fylkesmannen i Hedmark (FM) og Enova. Arbeidsgruppa har i møte den gått igjennom innspillene fra FM og har tallfeste flere tiltak for reduksjon av utslipp. Innspill fra Enova har ført til noen endringer fra tidligere høringsutkast. 8

9 1. Faktadel til klima- og energiplan 1.1 Klimautfordringer Internasjonale mål Siden den industrielle revolusjonen (starten av 1800-tallet) og frem til i dag har den globale middeltemperaturen økt med omtrent 0,8 0 C. FN sitt klimapanel (IPCC) mener at det er stor sannsynelighet for at denne temperaturøkningen er menneskeskapt (IPCC hovedrapport 4, 2007). I denne rapporten gir IPCC utrykk for at faren for global oppvarming på grunn av menneskeskapte utslipp av klimagasser er den største miljøutfordringen i vår tid. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har økt betydelig siden førindustriell tid og har ført til en forsterkning av drivhuseffekten. Fortsatt økning av klimagassutslippene vil kunne føre til store konsekvenser: Økte havnivå Mer ekstremvær som orkaner, flom og tørke Endringer i nedbørsmønster og vindsystem Endringer i utbredelse av dyre- og plantearter Påvirkning av matproduksjon, helse og infrastruktur I følge den fjerde og siste hovedrapporten IPCC kan vi unngå de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene ved å redusere utslippene raskt. Rapporten viser at det er mulig å begrense temperaturstigningen til i overkant av 2 0 C. Uten nye tiltak vil utslippene øke med 25 til 90 % mellom 2000 og Skal oppvarmingen begrenses til 2,0 2,4 0 C, må utslippsveksten snus til reduksjon innen Deretter må de globale utslippene reduseres med prosent innen Industrilandene har en moralsk forpliktelse til å kutte mest, og IPCC foreslår derfor % kutt i vesten innen IPCC påpeker betydelige muligheter for å redusere utslippene av klimagasser og at oppvarmingen kan stabiliseres med teknologi som enten er kommersielt tilgjengelig i dag eller forventes å bli det i de nærmeste tiårene. Klimapanelet viser også til at Kyotoprotokollen og Klimakonvensjonen har hatt stor betydning blant annet ved å etablere et marked for handel med utslippskvoter. Norge er etter Kyotoprotokollen forpliktet til å sørge for at det årlige klimautslippet i perioden i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 prosent høyere enn i Stortinget har gjennom klimaforliket forpliktet seg til å overoppfylle denne målsetningen med 10 %. Lavutslippsutvalget (NOU 2006:18) mener det er nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt å redusere Norges klimagassutslipp med to tredjedeler innen Gjennom Stortingets behandling av stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk St. meld. Nr. 34 ( ), ble det bred enighet om at Norge skal arbeide for å bli karbonnøytralt innen 2030, og at 2/3 av utslippskuttene skal skje gjennom nasjonale tiltak. 9

10 Senter for klimaforskning (CICERO) anslår at 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk. I tillegg kommer utslipp knyttet til kommunale landbruksvirkemidler. Dette viser at kommunene har innvirkning på en betydelig andel av norske klimagassutslipp. 1.2 Lokalt faktagrunnlag Geografi Arealfordeling Løten kommune har et areal på 369 km 2. Hvor av 279 km 2 er skog, 48 km 2 er dyrket mark, 29 km 2 er myr og snaufjell, 6 km 2 er tettsteder og 7 km 2 er ferskvann Bosetting og befolkningsutvikling Løten kommune har per en befolkning på 7255 personer. Det innebærer en befolkningstetthet på 20 personer/km 2 som er noe over landsgjennomsnittet på ca. 15 personer/km 2 (Kilde: SSB). Andelen bosatt i tettbygde strøk er på 56 prosent, noe som er godt under landsgjennomsnittet. Den største befolkningstettheten finner en i området rundt Løten sentrum og Brenneriroa. 10

11 Figur 1. Bosettingsmønster i Løten kommune (Kilde: SSB) Befolkningstallet i Løten har vært stabilt på 1990 tallet, med en liten topp i 2000 og en liten nedgang frem til Statistikken fra SSB viser sterk variasjon fra år til år. Noen år flytter det til flere personer til enn fra kommunen og andre år flytter det flere ut av kommune. Fødselsoverskudd viser en tilsvarende trend, med noen år med overskudd og andre med underskudd. 11

12 Figur 2. Folkemengde i Løten kommune fra 1995 frem til 2008 med røde søyler, fremskrevet folketall fra 2009 og frem til 2030 er med grå søyler. SSB sine prognoser for befolkningsutvikling viser en svak økning i befolkningen frem mot Prognosen viser at Løten kommune i 2030 vil ha en befolkning på 7500 personer Sysselsetting og næringsvirksomhet Løten hadde ved utgangen av 2008 totalt 3632 personer sysselsatt i kommunen. Av disse jobbet 2152 personer i andre kommuner. Dette medfører at ca. 60 % av arbeidsstokken pendler ut av kommunen på jobb. Tallene her hentet fra SSB. 12

13 7 % 5 % 9 % 9 % 1 Lederyrker 2 Akademiske yrker 13 % 5 % 8 % 17 % 3 Høyskoleyrker 4 Kontoryrker 5 Salgs- og serviceyrker 6 Bønder, fiskere mv. 7 Håndverkere 8 Operatører, sjåfører mv. 9 Andre yrker 27 % Figur 3. Sysselsettingsfordeling mellom de ulike næringer av arbeidstakere fra Løten. Både de som jobber i Løten og de som pendler (Kilde: SSB). 7 % 5 % 7 % 7 % 9 % 10 % 3 % 20 % 1 Lederyrker 2 Akademiske yrker 3 Høyskoleyrker 4 Kontoryrker 5 Salgs- og serviceyrker 6 Bønder, fiskere mv. 7 Håndverkere 8 Operatører, sjåfører mv. 9 Andre yrker 32 % Figur 4. Sysselsettingsfordeling mellom de ulike næringer for arbeidstakere som jobber i Løten (Kilde: SSB). 13

14 Figur 3 viser at salg og serviceyrker er den største næringen med 27,1 % sysselsetting. Høyskoleyrker og håndverkere følger med hhv. 17,2 % og 12,6 % av sysselsatte. Figur 4 viser at av de som jobber i Løten er den største næringen fortsatt salg og serviceyrker med 31,4 % sysselsetting. Høgskoleyrker, bønder og håndverkere følger med hhv. 19,6 %, 10,5 % og 9,5 % av sysselsatte. Sammenlignes tall for antall sysselsatte bosatt i Løten kommune med antall sysselsatte med arbeidssted i kommunen, samt pendling inn og ut av Løten kommune har vi følgende sammensetting Syselsatte som bor og arbeider i kommunen Sysselsatte som pendler ut av kommunen Sysselsatte som pendler inn i kommunen Sysselsatte med bosted i kommunen Figur 5. Sysselsetting i Løten kommune fordelt på pendlere inn/ut av kommunen, samt de som bor og jobber i kommunen (Kilde: SSB). Figur 6 viser at antall sysselsatte med arbeidssted og bosted i kommunen synker, men det er en liten vekst i antallet som pendler inn for å jobbe i kommunen. Den største veksten har vi på antallet personer som pendler ut av kommunen, her med 1843 personer i 2000 og som økte til 2152 personer i Energiforbruk Dagens energibruk i kommunen Løten kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er utbredt. 14

15 Tabell 1. Elektrisitetsforbruket i Løten kommune for perioden i GWh, fordelt på sektor. Sluttbrukergrupper Treforedling, kraftkrevende industri 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri 5,5 5,8 5,8 5,4 5,6 5,9 6,2 6,1 Handel og tjenester 14,1 14,7 14,9 13,7 14,7 12,5 11,7 12,0 Offentlig virksomhet 5,2 5,4 5,5 5,0 5,6 7,2 8,0 9,1 Husholdninger 45,7 47,9 48,5 44,4 45,9 47,9 47,3 48,0 Jordbruk 7,0 7,3 7,4 6,8 7,3 7,7 8,0 7,7 Totalt 77,5 81,2 82,2 75,2 78,7 81,2 81,1 82,9 El-forbruket i Løten er relativt stabilt. Det forekommer variasjoner over årene som mye skyldes variasjoner i vær, temperatur og strømpriser. Det har blitt en økning i forbruket for offentlig virksomhet og en reduksjon i forbruket for handel og tjenester. Dette skyldes nok i hovedsak endring av forbrukskode for en del sluttbrukere, dvs at forbruket er blitt plassert i en annen gruppe de senere årene enn tidligere. Figur 6 viser en utvikling i det totale el-forbruket i MWh (1 GWh = 1000 MWh). I tillegg vises en kurve for prisen på elektrisitet på den nordiske kraftbørsen i samme periode. Det er ingen direkte sammenheng mellom pris og forbruk. I 2003 var det et hopp i prisen på 10 øre/kwh som et snitt over året, med veldig høye priser i starten av året. Fokus på høye strømpriser bidro nok noe til nedgangen i forbruket dette året MWh NOK/MWh Elforbruk i Løten Utvikling priser på NordPool

16 Figur 6. Totalforbruk av elektrisitet (MWh) i Løten kommune og utvikling i pris fordelt på de ulike årene. Figur 7 viser forbruket innenfor Husholdninger fra tabellen over fordelt på husholdninger, hytter, gatelys og annet forbruk. Forbruket for hele gruppen har økt. I første del av perioden var det husholdninger som bidro mest til økningen. Denne gruppens forbruk har flatet ut, og det er forbruket i hyttene som har økt mest de siste tre år. Dette gjenspeiler hytteutbyggingene på Budor MWh Annet Gatelys Hytter Husholdninger Figur 7. Forbruk av elektrisitet (MWh) innen gruppen Husholdninger. Fordelt på år og undergrupper (annet, gatelys, hytter og husholdninger). Kilde: SSB. Oversikt over energiforbruket i GWh fordelt på ulike energikilder er vist i tabell 2. Tallene er hentet fra SSB og her er ikke elektrisitet med. Dette er tall som er summert for stasjonær og mobil forbrenning, og er igjen oppdelt i primærnæringer, industri/bergverk, produksjon fjernvarme, tjenesteyting, husholdninger (stasjonært), veitrafikk, fly, skip og annen mobil forbrenning (mobilt). Tabell 2. Totalforbruk av energi (GWh) med unntak av elektrisitet i Løten kommune per år og fordeling på de ulike energikildene. Kilde: SSB. Energikilde Ved, treavfall, avlut 52,4 37,3 38,9 46,4 48,3 Gass 0,1 0,3 0,85 0,9 0,8 Bensin, parafin 51,5 50,2 47,5 48,1 46,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 44,7 56,6 53,1 63,2 65,9 Tungolje, spillolje 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 148,7 144,4 139,9 158,6 161,1 16

17 Ved å samle all energiforbruk i samme tabell ( tabell 3 ) ser vi utviklingen av den totale energibruken i kommunen. Tallene er hentet fra SSB og er i GWh. Tabell 3. Totalforbruk av energi (GWh) i Løten kommune pr. år og fordeling på de ulike energikildene. Kilde: SSB. År Elektrisitet Fossil energi, transport Fossil energi, annet Bioenergi Avfall, deponigass Totalt ,6 104,5 10,0 43,8 0,0 239, ,8 108,0 10,0 40,8 0,0 240,6 Tallene for elektrisitet avviker noe fra tall hentet fra egne statistikker som vist foran. I Løten er det en relativt stor andel energi som går med til transport sammenlignet med andre kommuner. Dette skyldes nok i stor grad rv. 25 og rv. 3 gjennom kommunen. Tabell 4. Forbruket av stasjonærenergi i husholdningene fordelt på energikilder, totalt og pr innbygger. Kilde: SSB. El Fossilt Bioenergi Totalt El Fossilt Bioenergi Totalt År [GWh] [MWh/innbygger] ,7 5,1 21,0 72,8 6,4 0,7 2,9 10, ,4 4,8 22,8 74,1 6,4 0,7 3,1 10, Overføring Energiforbruket blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Forsyningen skjer via luft- og kabelnett. Pr i dag er det ingen andre ledningsbundne infrastrukturer for levering av energi Produksjon Det er ingen kraftverk som produserer strøm fra vannkraft i kommunen. Det finnes interne anlegg for produksjon av varmt vann til oppvarming ved hjelp av bl.a. biobrensel. Et eksempel her er på Moelven Løten hvor maksimal effekt for biokjelen er 3 MW. 17

18 1.4 Klimagassutslipp og framskrivinger Atmosfæren består mest av oksygen og nitrogen, men inneholder mindre enn 1 prosent drivhusgasser. De viktigste naturlige klimagassene er vanndamp, CO 2 og metan ( CH 4 ). Disse gassene inngår i naturlige kretsløp. Klimagassene slipper igjennom det meste av energien fra sola i form av kortbølget stråling, samtidig som de bremser tilbakestrålingen fra jorda i form av infrarød, langbølget stråling ( drivhuseffekten ). Menneskeskapte utslipp av klimagasser har forårsaket ubalanse i dette kretsløpet. De viktigste klimagassene er CO 2, metan og lystgass. Disse gassene har svært ulik drivhuseffekt og levetid i atmosfæren. For å kunne sammenligne gassene er CO 2 satt som basis, og de øvrige gassene regnes om til CO 2 -ekvivalenter. Metan tilsvarer 21 CO 2 -ekvivalenter og lystgass 310 CO 2 ekvivalenter. CO 2 er den viktigste klimagassen og oppstår først og fremst ved forbrenning av organisk materiale. Metan dannes når materiale brytes ned. Lystgass blir i hovedsak dannet gjennom bruk av kunst- og naturgjødsel Utslipp i Løten Utslippstallene er hentet fra SFT`s klimakalkulator. Utslippstallene for hver enkelt kommune bygger på en fordeling av nasjonal statistikk. Tallene er egnet til å vise hovedkilder og trend. Tall for enkelte kilder og år kan være unøyaktige. Tabell 5. Utslipp av klimagassen CO 2 i Løten kommune fordelt på årene 1991, 1995, 2000 og 2006, og kilden til utslippet. Utslipp av CO2 i tonn Stasjonær forbrenning 3 135, , , ,2 Industri 204,9 943,0 314,7 204,3 Annen næring 980, ,3 936, ,0 Husholdninger 1 950, , , ,0 Annen stasjonær forbrenning 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosessutslipp 199,1 199,5 250,7 295,0 Industri 49,6 55,4 80,3 110,9 Deponi 0,0 0,0 0,0 0,0 Landbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre prosessutslipp 149,5 144,1 170,4 184,1 Mobile kilder , , , ,4 Veitrafikk , , , ,7 Personbiler , , , ,9 Lastebiler og busser 5 135, , , ,8 Skip og fiske 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre mobile kilder 3 511, , , ,7 Totale utsipp , , , ,7 18

19 Tabell 6. Utslipp av klimagassen metan i Løten kommune fordelt på årene 1991, 1995, 2000 og 2006, og kilden til utslippet. Utslipp av Metangass i tonn Stasjonær forbrenning 18,5 22,3 24,6 23,5 Industri 2,1 1,0 0,9 1,0 Annen næring 3,8 2,9 2,3 1,1 Husholdninger 12,6 18,5 21,5 21,4 Annen stasjonær forbrenning 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosessutslipp 289,7 311,0 340,0 332,3 Industri 0,0 0,0 0,0 0,0 Deponi 37,5 36,9 35,0 28,9 Landbruk 252,3 274,1 305,0 303,4 Andre prosessutslipp 0,0 0,0 0,0 0,0 Mobile kilder 6,6 6,3 5,3 4,2 Veitrafikk 6,0 5,7 4,6 3,5 Personbiler 5,6 5,3 4,3 3,2 Lastebiler og busser 0,4 0,4 0,3 0,3 Skip og fiske 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre mobile kilder 0,6 0,6 0,6 0,7 Totale utsipp 314,8 339,6 369,8 360,0 Tabell 7. Utslipp av klimagassen lystgass i Løten kommune fordelt på årene 1991, 1995, 2000 og 2006, og kilden til utslippet. Utslipp av Lystgass i tonn Stasjonær forbrenning 0,8 0,5 0,4 0,5 Industri 0,6 0,3 0,2 0,3 Annen næring 0,1 0,1 0,1 0,0 Husholdninger 0,1 0,1 0,1 0,1 Annen stasjonær forbrenning 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosessutslipp 31,3 36,0 40,9 39,8 Industri 0,0 0,0 0,0 0,0 Deponi 0,0 0,0 0,0 0,0 Landbruk 28,4 33,3 38,4 37,5 Andre prosessutslipp 2,8 2,7 2,5 2,3 Mobile kilder 1,8 2,0 2,2 2,7 Veitrafikk 0,4 0,7 1,1 1,3 Personbiler 0,2 0,5 0,8 1,0 Lastebiler og busser 0,2 0,3 0,2 0,3 Skip og fiske 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre mobile kilder 1,3 1,3 1,2 1,4 Totale utsipp 33,8 38,5 43,6 43,0 19

20 Historiske utslipp 1991, 1995, 2000 og 2006 tonn CO2-ekv , , , , , ,0 0, Årstall Stasjonær forbrenning Mobile kilder Prosessutslipp Figur 8. Historiske utslipp fordelt på årene 1991,1995, 2000 og Oppgitt som tonn CO 2 -ekvivalenter for stasjonær forbrenning, mobile kilder og prosessutslipp. Kilde: SSB og SFT, Utslipp i Hedmark Hedmark fylkes totale utslipp av klimagasser til luft var i 2005 på ca 1,3 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter, og dette utgjør litt under 2,5% av Norges totale utslipp. Utslipp av klimagasser varierer mye mellom de ulike kommunene, og også pr innbygger. Mobile utslipp er den største utslippskilden i de aller fleste kommunene, hvor også gjennomgangstrafikken er inkludert. 20

21 Figur 9. Utslipp av Klimagasser 2005 i tonn CO 2 -ekvivalenter pr. innbygger kommunevis i Hedmark. Kilde: SSB. 21

22 Figur 10. Utslipp av klimagasser 2005 i tonn CO 2 -ekvivalenter pr. kommune i Hedmark. Kilde: SSB. Opplysninger og tabeller er hentet fra Fylkestingmelding nr 4/ 2008 Hedmark fylke Framskrivninger av utslippene i Hamarregionen Opplysningene er hentet fra konsekvensutredning for revisjon av fylkesdelplan for SMAT TØI rapport 971/2008. Utslippet i Hamarregionen utgjør ca en prosent av nasjonalt utslippsnivå av klimagasser i Veksten i Hamar-regionen fra 1990 til 2005 har vært omtrent som for landet for øvrig - rundt 9 prosent. I Hamar-regionen forårsaket utslipp fra mobil forbrenning 55 prosent av klimagassutslippene i 2005, mens utslipp fra stasjonær forbrenning sto for rundt 12 prosent av utslippene. Prosessutslipp fra landbruket hadde i 2005 en andel på 25 prosent av utslippene i regionen. Utslipp fra avfallsektoren gikk ned med over 40 prosent, mens prosessutslippene fra landbruk økte med 15 prosent fra 1991 til Årsakene til veksten i utslippene i 22

23 Hamar-regionen finner vi først og fremst i vekst i utslipp fra mobile kilder som var på 25 prosent fra 1991 til Utslippene fra stasjonær forbrenning har gått ned med 9 prosent fra 1991 til Dette skyldes lavere bruk av fossile brensler i industri, mindre oljefyring i private husholdninger og i tjenesteytende næringer. Veksten fram mot 2020 forventes hovedsakelig å komme fra transportsektoren, da særlig fra veitrafikk, mens utslippet fra landbruket antas å holde seg på samme nivå som i dag 1. Veksten fra er anslått til ca. 25 prosent hvis det ikke iverksettes tiltak for å redusere utslippene. Veksten fra 2005 og fram til 2020 vil da være på ca. 15 prosent. Hovedårsak for veksten i klimagassutslippene vil være vegtrafikken Annet Veitrafikk Landbruk Deponi Stasjonær forbrenning Figur 11: Referansebane for utslipp av klimagasser i Hamar-regionen (Ringsaker, Hamar, Stange og Løten) , tonn CO 2 -ekvivalenter Beregning av utslipp for Hamarregionen fram mot 2020 er gjort på basis av utslippstall fra SFTs klimakalkulator og SSB (SFT 2007). For framskrivningen er det tatt utgangspunkt i vekstprognoser som er lagt til grunn for SFTs tiltaksanalyse fra 2007 (Økstad m.fl. 2007). Denne framskrivningen kan betegnes som et trendscenario der vi forlenger de siste 15 årenes vekst i utslippene (for eksempel kjørte km) korrigert for en generell teknologisk utvikling (energieffektivisering av kjøretøyparken) og 4 prosent innblanding av biodrivstoff. Dette er et scenario som ligger tett opp til Regjeringens framskrivning i Klimameldingen (Miljøverndepartementet 2007). Det er imidlertid usikkerhet rundt utslippsframskrivninger fram mot 2020 for Hamar-regionen. Denne usikkerheten er særlig knyttet til utviklingen av transportomfanget i regionen og virkningen av utvidet vegkapasitet i regionen i hvilken grad og hvor raskt kjøretøy med lavere klimagassutslipp fases inn. Det er lagt til grunn en moderat innfasing av mer energieffektive biler i hvilken grad nasjonale virkemidler og økte oljepriser fører til utfasing av oljefyring. I denne studien er det forutsatt at oljefyring forblir på samme nivå som i dag, det vil si at det ikke installeres nye anlegg med oljefyring 1 Det forutsettes at aktivitetsnivået forblir stabilt og at det ikke skjer store endringer i landbruksproduksjonen 23

24 I SFTs nyeste tiltaksanalyse (Økstad m.fl. 2007) er det forutsatt en utslippsvekst fra vegtrafikken på rundt 20 prosent i perioden 2005 til Dette innebærer at den kraftige utslippsveksten fra vegtrafikken (som var på 40 prosent fra 1991 til 2005) fortsetter på grunn av høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi, men flater ut. I SFTs referansebane er det lagt til grunn en moderat energieffektivisering og fortsatt høy vekst i transportomfanget (Leite og Hagman 2007). Lavutslippsutvalget har lagt til grunn en betydelig lavere vekst i utslippene fram mot Deres referansebaner forutsetter en vekst på 0,75 prosent årlig fram mot Etter 2020 flater veksten ut slik at total vekst i utslipp fra transportsektoren blir 12,5 prosent fra 2005 til Dette er betydelig lavere enn anslag fra FNs klimapanel som forventer en vekst i transportomfanget på 2 prosent årlig og en vekst i utslippene fra transport på 80 prosent fram mot 2030 (Kahn Ribeiro m.fl. 2007). De tilsvarende vekstprognosene fra Europa antas imidlertid å være betydelig lavere enn dette (Kahn Ribeiro m. fl. 2007:333). 1.5 Trafikkmengder og gjennomkjøring Totale utslipp av CO 2 -ekvivalenter i Løten kommune var i 2006 ifølge SFTs klimakalkulator tonn (se tabell 8). Av dette utgjorde veitrafikkens andel 49 prosent (25028 tonn). Personbiltrafikken sto for vel to tredeler (knapt 70 prosent) av dette, mens busser og lastebiler bidro med det resterende. Dette innebærer et årlig utslipp per innbygger i Løten fra vegtrafikken omkring 3.7 tonn. Tabell 8. Klimagassutslipp fra ulike kilder Løten Stasjonær forbrenning 3 299,4 Industri 307,7 Annen næring 1 184,7 Husholdninger 1 807,1 Annen stasjonær forbrenning 0,0 Prosessutslipp ,6 Industri 110,9 Deponi 607,2 Landbruk ,7 Andre prosessutslipp 903,8 Mobile kilder ,4 Veitrafikk ,4 Personbiler ,2 Lastebiler og busser 7 708,2 Skip og fiske 0,0 Andre mobile kilder 4162,0 Totale utsipp ,4 Kilde: SFT Klimakalkulator; Ikke alle utslippene fra veitrafikken i Løten er forårsaket av kommunens egne innbyggere. En andel vil måtte tilskrives gjennomgangstrafikken på riksvegen fra Hamar til Elverum (Rv 25) og riksvegen fra Kolomoen til Ånestad (Rv 3). I SMAT- 24

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Vurdering av energikilder

Vurdering av energikilder Arkiv: S00 Arkivsaksnr: 2017/2306-1 Saksbehandler: Helge Nicolaisen Saksframlegg Saknummer Utvalg Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Vurdering av

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere

Detaljer

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer Innhold 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og mål for klimaarbeidet i Halden

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Klima og energi i Trondheim kommune

Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker 2019-2030 Forslag til planprogram I samsvar med plan- og bygningsloven (pbl.) 11-12 varsles oppstart av

Detaljer

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Saknr. 14/11111-5 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Innstilling til vedtak: Fylkesrådet sender forslag til rullert handlingsdel

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fauske kommune. Vedlegg til Energi og klimaplan

Fauske kommune. Vedlegg til Energi og klimaplan Fauske kommune Vedlegg til Energi og klimaplan 30.09.2010 Innholdsfortegnelse: 1 BESKRIVELSE AV FAUSKE KOMMUNE... 4 1.1 GEOGRAFI, LANDSKAP OG NATUR... 4 1.2 FOLKEMENGDE I KOMMUNEN... 5 1.3 KOMMUNIKASJON...

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan Saknr. 16/1634-1 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2

Detaljer