Regional energiog klimaplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional energiog klimaplan"

Transkript

1 Møre og Romsdal fylkeskommune Regional energiog klimaplan Del I MÅL OG STRATEGIAR Del II - DOKUMENTASJON OG REGIONALT HANDLINGSROM 1

2 Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga Lay-out og grafisk arbeid v/info.avdelinga Planen er produsert i Fellestenesta 300 ex

3 Innhald Del I - MÅL OG STRATEGIAR 1. INNLEIING 4 2. RAMMER OG AVGRENSINGAR FOR PLANARBEIDET Organisering og prosess Tematiske verkstader Kort om nasjonal klimapolitikk Viktige prinsipp for energi- og klimaplanen 5 3 HOVUDMÅL PÅ REDUKSJONAR I UTSLEPP av KLIMAGASSAR 6 4 SEKTORVISE MÅL PÅ REDUKSJONAR OG STRATEGIAR FOR MÅLOPPNÅING Stasjonær energibruk oppvarming Energieffektivisering Samferdsel Effektiv avfallspolitikk Landbruk Berekraftig areal og bustadpolitikk Miljøteknologi Forsking og utvikling Klimatiltak i samfunnet elles Utdanning Tiltak i eiga verksemd 9 Del II - DOKUMENTASJON OG REGIONALT HANDLINGSROM 1 Innleiing Utslepp av klimagassar i Møre og Romsdal fylke 10 2 Klimautfordringa i eit energiperspektiv Stasjonært energibruk Stasjonært energibruk oppvarming med fossile brensel Stasjonært energibruk frigjøring av elektrisitet til oppvarming Lokale varmesentralar og fjernvarmenett som løysing Eksisterande fjernvarmenett og lokale varmesentralar i fylket Potensial for fjernvarme og lokale varmesentralar i Møre og Romsdal Frå fossilt til fornybar energi Frigjering av elektrisitet ved energiomlegging Samla potensial for LVS og FVN Potensial for trebrensle som energiberar for FVN og LVS 17 3 Energieffektivisering Oppvarming av bygg; hushald og tenesteytande sektor Belysning Energieffektive byggjemateriale Effektiviseringspotensial 20 4 Fornybar energi til elektrisitetsproduksjon 21 5 Petroleumsverksemd 21 6 Samferdsel Mobile utslepp Utslepp fylkesvegnett og fylkesvegferjer i Møre og Romsdal Verkemiddel og tiltak for å redusere bruk av bil 23 7 Skog- og Landbruk Skogbruk Jordbruk Oppsamling av metangass frå husdyrgjødsel Nitrogenbruk og lystgassutslipp Verkemiddel og tiltak for å redusere utslepp av klimagassar frå jordbruket Potensial for reduksjonar i utslepp frå landbruk 28 8 Forbruk og avfall Virkemidlar for reduksjonar i utslepp frå avfallsektoren Potensial for reduksjon i klimagassutslepp frå avfallssektoren 30 9 Prosessutslepp frå kraftkrevjande industri Eigen organisasjon Tenestereiser og møteverksemd Energibruk oppvarming og belysning Innkjøp Utdanning 34 3

4 Del I MÅL OG STRATEGIAR Alnes fyr, foto Leif Einar Næss 1 Innleiing I følgje FN sitt klimapanel må dei globale utsleppa av klimagassar reduserast med mellom 50% og 80% innan 2050 for at den globale temperaturauken skal avgrense seg til 2 C. Dette er utgangspunktet for EU sin klimapolitikk, og er rekna som ei smertegrense for kva vi kan tåle. Målingar av utslepp og klimaendringar tyder på at vi førebels ikkje har målet i sikte. Overgangen til et lågutsleppssamfunn som framtidige generasjonar kan leve med, kan bli krevjande. Utslepp av klimagassar handlar i hovudsak om fossile brennstoff, noko som er knytt tett opp mot den generelle samfunnsutviklinga over heile kloden. Klimautfordringane peikar derfor direkte på prinsipielle spørsmål kring eige forbruk, haldningar og val. Vidare peikar utfordringane på kva rammer som er gitt innanfor dei fleste andre politikkområde, til dømes industripolitikk, distriktspolitikk og samferdselspolitikk. Dette fordrar at ein ser ting i samanheng, og at ein klarer å samle politikken for ulike sektorar gjennom overordna mål for berekraft. 4 Allereie no ser vi at klimaendringane påverkar konkurransetilhøve, kostnader og omdøme i næringslivet. Dette vil samstundes vere ein unik sjanse for verksemder som er i stand til å tilpasse seg. Det er eit viktig mål for klimaplanen å vise at det ikkje treng vere motsetnad mellom klimapolitikk og næringsutvikling. Fleire av tiltaka som er presentert kan styrkje næringslivet, samstundes som dei medverkar positivt til klimarekneskapen. Energi- og klimaplanen er bygd opp i to delar: Mål- og strategidel: - Mål og strategiar for klimaarbeidet i Møre og Romsdal Data og regionalt handlingsrom - Statistikk, data og potensiale for reduksjon i klimagassutslepp. Strategiane vil bli følgt opp gjennom sektorvise handlingsplanar. 1 CO2 ekvivalent: eining for å samanlikne ulike klimagassars verknad på klima. Alle klimagassar blir normert til karbondioksid CO2.

5 2 Rammer og avgrensingar av planarbeidet 2.1 Organisering og prosess Fylkestinget vedtok i desember 2007 (sak T-82/07) oppstart av fylkesdelplan for klima. Føremålet med planen er å redusere utslepp av klimagassar, og prosjektgruppas direktiv er å avklare det regionale rommet for klimahandling i Møre og Romsdal. Planen er heimla i ny plan- og bygningslov ( ) 8-1, og tittelen er etter denne endra til Regional plan. I mandatet er det gitt eit breitt utgangspunkt, der fokus skal vere retta både mot Møre og Romsdal som samfunn og på fylket sitt eige driftsområde. Samstundes er arbeidet avgrensa til det område som fylket kan påverke politisk og administrativt. Planen er utforma i samsvar med prosessreglane gitt i Plan- og bygningslova. Fylkesutvalet har vore styringsgruppe for prosjektet. Prosjektleiar har vore Leif Einar Næss, og det vart nedsett ei intern prosjektgruppe med følgjande medlemer: Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Joralf Flataukan, Direktør Energiregion Møre Lage Lyche, rådgivar samferdselsavdelinga Johnny Loen, rådgivar areal- og miljøvernavd. Arbeidet har elles vore gjennomført i form av tematiske verkstader der ymse eksterne fagmiljø har delteke. Prosjektleiar har også delteke i to nettverk vedrørande arbeidet med klimaplanar i kommunane: Nettverk med ti kommunar knytt til eit prosjekt ved Høgskulen i Volda Nettverk med 13 kommunar knytt til KS-prosjektet livskraftige kommunar Planen vart lagt ut til offentleg ettersyn i perioden , og vart vedteken i fylkestinget Tematiske verkstader Arbeidet med sjølve planen har vore organisert som tematiske verkstader. Desse har teke utgangspunkt i dei sektorvise problemstillingane slik dei er gitt i klimameldinga. Dette samsvarer også godt med måten forvaltinga og fylket er organisert. Til dei sektorvise verkstadene har vi invitert nøkkelpersonar frå forvaltingsetatane, samt ei rekkje fagmiljø og viktige aktørar elles. Vi har arbeidd målretta for å integrere fagkunnskap, lokalkunnskap og nasjonale mål i konkrete strategiar som er relevant for regionen og for sektorane. Denne dialogen er ein føresetnad for å identifisere vegen framover og for at vi kan presentere virkemiddel og tiltak som er realistiske og styringseffektive. Tematiske verkstader medverkar til: Eigarforhold til tiltaka i den enkelte verksemd - forankring Realistiske tiltak Felles forståing Evne til å sjå klimatiltak på tvers av sektorar Resultata frå desse verkstadene er heilt sentrale i planen. Etter kvar verkstad har det vore eit omfattande etterarbeid der prosjektgruppa saman med deltakarane også har vore pådrivar for å spisse strategiane og gjere resultata målbare. I tillegg har vi henta inn vurderingar av både prosess og resultat frå sentrale institusjonar som til dømes ENOVA SF, CICERO og Statens forurensningstilsyn (SFT). Sektorane vert i analysedelen av planen presentert med status, potensial for reduksjonar i utslepp av klimagassar, omtale av verkemiddel for reduksjonar og forslag til konkrete tiltak med dokumentert effekt. 2.3 Kort om nasjonal klimapolitikk Stortinget sitt klimaforlik frå 2008 syner at det er politisk fleirtal for omfattande klimatiltak innan Det nasjonale målet er ein reduksjon på 30% med utgangspunkt i eit referansenivå i Dette utgjer millionar tonn CO 2 -ekvivalentar 1 I forhold til referansebanen slik den er presentert i Nasjonalbudsjettet for Klimaforliket er basert på utgreiingane i NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge og den oppfølgjande Stortingsmelding nr. 34 ( ) om norsk klimapolitikk. Stortingsmeldinga saman med tiltaksanalyse frå Statens forureiningstilsyn (SFT) legg opp til sektorvise klimahandlingsplanar. Dette gir svært viktige nasjonale føringar og legitimitet til regionale planar. Noreg underteikna i 1997 Kyoto-protokollen, som sette rammer for utslepp frå norsk territorium. Etter denne avtale skal norske utslepp i 2012 (rekna som snitt ) berre vere 1% høgare enn i I Noreg har utslepp av klimagassar auka med 8% ( ), og for utslepp over det vi er forplikta på i avtalen må vi kjøpe kvotar frå utlandet. For Møre og Romsdal har utslepp av klimagassar auka med over 60% sidan 1990 (gjeld ikkje HFK, PFK og SF6). 2.4 Viktige prinsipp for Energi- og klimaplanen Planen følgjer i hovudsak den tenkinga som er tilkjennegitt i den nasjonale politikken. Hovudgrepet i planen har derfor vore å ta utgangspunkt i dei forvaltingssektorar Møre og Romsdal fylke er direkte involvert i, og definere kva roller fylket kan fylle. Planen legg fram strategiar for transport, industri, primærnæringar og avfall, petroleum og energi, samt fylket si eiga verksemd og samhandlinga med kommunane. Dette er innsatsområde som ligg innanfor fylket sine ansvars- og arbeidsområde. Det er og teke med forslag til tiltak som krev innsats og oppfølging frå andre partar. Strategiane er utarbeidd i nært samarbeid med dei sektorane som er 5

6 omhandla, eller dei har sitt opphav i dokumenterte klimaeffektar frå SFT si tiltaksanalyse eller i forskingsmiljøa. Denne planen, i lag med dei kommunale klimaplanane, er det første steg mot ein målstyrt klimastrategi som skal sikre at det er samsvar mellom behov, tiltak og forventa effekt. For å kunne klare å redusere utslepp av klimagassar må vi vere bevisst på kva som karakteriserer våre utfordringar - òg kva for verktøy vi har for å kunne klare å gjere jobben utan at det går på bekostning av andre viktige prinsipp og mål ein har for samfunnsutviklinga. Det betyr at ein må evne å handtere nye verkemidlar som vert gjort tilgjengelig, og det betyr at ein arbeider med realistiske rammer for reduksjonar. Kyoto-avtalen beskriv nasjonale forpliktingar, men det er lite føremålstenleg å bruke dei nasjonale rammene for reduksjonar på lokalt og regionalt plan. Vårt mål er å gjere vårt ut i frå føresetnader vi har for klimahandling. Med utgangspunkt i den gjennomgripande kompleksiteten i klimautfordringane, og dei nære relasjonane til energi, samfunnsutvikling og økonomisk vekst, må fokus i klimatenkinga i første omgang dreie seg meir om verkemiddel og rammeverk enn om dei konkrete tiltaka. Dei klimavenlege handlingane må kome som naturleg følgje av eit klimatilpassa rammeverk, og målet må vere å frigjere økonomisk vekst frå bruk av fossile brenslar og utslepp av klimagassar. Dette fordrar at energi- og klimaplanen er strukturert tilsvarande. Dei strategiske verkemidla må innarbeidast i sektorvise handlingsplanar. Dette gir grunnlag for at klimatenkinga kan slå rot på alle nivå i fylket si verksemd og i regionen som samfunn. Verkemidla må integrerast i dagleg drift og styring. Da må vi også evne til å sjå samanhengar mellom dei ulike sektorane, skape samarbeid mellom ulike sektorar og forvaltningsnivå, og mellom det offentlige og næringslivet. Døme på verkemidlar som er tilgjengelege, og som står sentralt i planen, er støtteordningar frå ENOVA som går til miljøvenleg omlegging av energibruk og energiproduksjon. Med utgangspunkt i klimaforliket, og sett i lys av den raske teknologiske utviklinga, er det nærliggjande å velje 2020 som år for måloppnåing. Verkemiddel og tiltak må likevel implementerast raskt. 3 Hovudmål på reduksjonar i utslepp av klimagassar: Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal, i forhold til utsleppa i 2007, reduserast med meir enn 10% innan Hovudstrategi Omsynet til klimagassutslepp skal implementerast i fylket si eiga verksemd, planlegging og politikkutforming. Fylket skal gjennom informasjonsarbeid, kompetansebygging og stimuleringstiltak medverke til reduksjon i utslepp frå andre aktørar og kjelder i Møre og Romsdal. SAMANDRAG Ut frå del 2 i planen kan vi samanfatte det samla potensialet slik: Reduksjon i utslepp av klimagassar: Landbruk: Samferdsel: Bygg: Avfall: tonn CO2-e tonn CO2-e tonn CO2-e tonn CO2-e I sum blir dette: tonn CO2-e Eller 12% av dei totale utslepp av klimagassar i fylket (2.2 millionar tonn CO2-e.) I tillegg kjem klimavenlege energitiltak: Miljøvenleg energiomlegging (frigjering av elektrisitet) -Hushald: -Tenesteyting : -Industri: I sum utgjer dette: Energieffektivisering (redusere bruk av energi) -Hushald: -Tenesteytende: I sum utgjer dette: (Industri er ikkje medrekna) 88 GWh 430 GWh 110 GWh 628 GWh 456 GWh 212 GWh 668 GWh Energi- og klimaplanen baserer seg på den kunnskapen vi har i dag. Nye tiltak kan peike seg ut frå nye føresetnader, teknologi og kunnskap. Ikkje minst kan det raskt kome på plass internasjonale avtaler. Planen bør derfor evaluerast og reviderast etter få år. I tillegg er revidering viktig for å samkjøre verkemiddel med energi- og klimaplanarbeidet som går føre seg i kommunane. 6 Fyrlykta på Alnes Foto: Leif Einar Næss

7 4 Sektorvise mål på reduksjonar og strategiar for måloppnåing Det er utarbeidd mål og strategiar for ti ulike sektorar/temaområde. Måla og strategiane som vert lagt fram er forankra i den einskilde sektor, basert på tilgjengelege data for situasjonen i dag og potensiale for vidare reduksjonar i utslepp. Gjennom konkrete handlingsplanar ned til det detaljeringsnivå som er nødvendig kan potensialet for reduksjon utløysast. Møre og Romsdal fylke kan medverke til dette i eigen verksemd i planarbeid og i politikkutforming på ulike område. Gjennom informasjonsarbeid, kompetansebygging og stimuleringstiltak kan fylket medverke til lågare utslepp òg frå andre samfunnsaktørar. Dette krev at ein identifiserer og analyserer: - verkemiddel og tiltak - budsjetterer detaljert nok - finne finansiering og sette i verk dei konkrete tiltaka. 4.1 Stasjonær energibruk til oppvarming Mål: Utslepp av klimagassar frå stasjonær energibruk til oppvarming av bygg i industri og tenesteytande sektor (private og offentlege bygg) skal reduserast med ca tonn CO 2 - ekv.) innan 2020 i forhold til Det skal frigjerast minst 400 GWh elektrisitet som i dag vert brukt til oppvarming av bygg i tenesteytande sektor innan Frigjeringa av elektrisitet skal blant anna skje ved omlegging til vassboren varme der energibrensla er fornybare. Minst 150 GWh av energiomlegginga skal bestå av trefiber (sjå strategiplanen for skogbruket i Møre og Romsdal). Strategiar Møre og Romsdal fylke etablerer eit forum for stasjonær energibruk som blir ein arena der kommunar og fylket kan samarbeide om å nå klimamålsetjingar innan stasjonær energibruk for kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse. Møre og Romsdal fylke vil arbeide for å oppnå avtalar for partnarskap mellom fylket, nettselskap, kommunar og industriaktørar for å redusere bruk av fossile brensler til oppvarming Biowood Norway AS vil vere ein sentral aktør for å etablere ei levedyktig verdikjede for biobrensle. 4.2 Energieffektivisering Mål: Møre og Romsdal fylke vil arbeide for at bruken av elektrisitet til oppvarming og belysning i alle offentlege og private bygg i tenesteytande sektor skal bli redusert med 20% innan 2020 (200 GWh), i forhold til energibruken i Strategiar: Forumet for energiomlegging vil også arbeide fram gode lokale og regionale energirammekrav, som er berekraftige og framtidsretta. Forbruket av energi i eit bygg skjer i mange små einingar, og til saman utgjer dei eit stort potensial for energisparing. Etablere energieffektiviseringspakkar som inkluderer styring og kontroll. Barrierar for iverksetting av ENØK tiltak må identifiserast. Handlingsprogram til Energiregion Møre 4.3 Samferdsel Mål: Utslepp av klimagassar frå samferdselssektoren i Møre og Romsdal skal reduserast med 10% (ca tonn CO 2 -ekvivalentar) innan 2020, i forhold til utsleppa i Strategiar Møre og Romsdal fylke skal medverke til ein samordna areal og transportutvikling som reduserer transportbehov og bilbruk og gir ei berekraftig regional utvikling. Møre og Romsdal fylke skal satse på betre kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk, spesielt i byområda samt overføring av meir godstransport til sjø og jernbane. Kollektivtransporten i Møre og Romsdal fylke skal energieffektiviserast og skal i størst mogleg grad nytte fornybare energikjelder og gass som drivstoff. Møre og Romsdal fylke skal medverke til ein takstpolitikk innan samferdsel som medverker til best mogleg kapasitetsutnytting. Forvaltningsreforma vil legge til rette for større regionalpolitisk styrt samferdsel. Møre og Romsdal fylke skal i samarbeid med transportetatane søkje ein heilskapleg verkemiddelbruk for å nå overordna mål for ei god tilgjenge og eit trygt og miljøvenleg transportsystem. Klimaomsyn skal leggast til grunn for fylket sin samferdslepolitikk. 4.4 Effektiv avfallspolitikk Mål: Redusere utslepp frå avfallsbransjen med tonn CO 2 -ekvivalentar innan 2012, og gjere renovasjonsselskapa klimanøytrale. Strategi Møre og Romsdal fylke vil støtte renovasjonsselskapa med å bli klimanøytral innan 2012 Dialog med kommunar og renovasjonsselskap for å redusere avgassing frå deponi 7

8 Redusere avfallsmengda og auke gjenvinning og redusere forbruk Utgreie potensialet for biogass frå avløpssektor og matavfall 4.5 Landbruk Mål: Møre og Romsdal skal vere eit fylke som vil arbeide for å nå nasjonale mål om klimagassreduksjonar frå landbruket. I dialog med næringa vil fylket identifisere dei virkemiddel som utløyser klimatiltak. Strategiar Potensialet for reduksjon i utslepp av metangass er på ca tonn CO 2 -ekvivalentar. Fylket skal vere ein pådrivar for etablering av gardsanlegg for biogass. Det må avklarast nødvendige økonomiske tilskott for å nå mål om reduserte utslepp frå gjødsling og husdyrgjødsling. Arbeide for ein berekraftig forvaltning av skogen som ein fornybar ressurs, som produserer energi, materialar og industrielt råstoff på ein miljøeffektiv måte. Følgje opp tiltaka som kjem fram i kystskogmeldinga og strategiplan for skogbruket der ein legg opp til auka uttak av klimanøytralt råstoff til bygningsindustrien og bioenergianlegg. Ved å vere ein pådrivar for å kombinere tradisjonell byggeteknikk og lokale råstoff med regional utvikling av passivhus medverkar ein til innovative løysingar som både er klimavenlege og styrkar lokalt næringsliv. 4.6 Berekraftig arealpolitikk Mål: Fylket vil vere ein pådrivar for å til ein samla verkemiddelpakke som reduserar utslepp av klimagassar. Det er her snakk om å utvikle overordna strategiske areal- og transportplanar som kan leggast til grunn for fylkesplan, samfunnsdelen i kommuneplanane, store næringsetableringar, investeringar i infrastruktur og driftsplanlegging, mellom anna for kollektivtransporten. Strategi Det skal leggast vekt på å redusere transportavstandar gjennom fortetting og lokalisering av transportgenererande verksemder. Lokalisering av ny utbygging til allereie eksisterande kollektivaksar og kollektivknutepunkt. Effektiv bruk av areal gir reduserte transportavstandar. Møre og Romsdal fylke skal støtte opp under og stimulere til framtidsretta og miljøeffektive byggeprosjekt både i eigen organisasjon og innan bygningsindustrien generelt. Klargjere retningslinjer for arealplanlegging i fylket ved å konkretisere på kva måte arealplanlegging bør skje for ikkje å generere utslepp av klimagassar. Arealforbruket bør minimaliserast og transportarbeidet avgrensast. 4.7 Miljøteknologi Mål: Møre og Romsdal fylke vil vere ein pådrivar for utvikling og produksjon av regional miljøteknologi. Strategiar Etablere eit miljøteknologiråd som i dialog med politikarar, myndigheitsorgan, forskingsmiljø og sentrale teknologinæringar som kan medverke til å styrke regional miljøteknologis konkurransekraft og leverandørindustriens konkurranseevne innanfor miljøteknologi. Vere ein støttespelar for regionale aktørar innan skipsindustrien slik at næringa kan levere framtidretta lavutsleppsteknologi. Synleggjere marknadsmuligheiter gjennom analyser og kunnskapsspreiing. 4.8 Forsking og utvikling Mål: Møre og Romsdal fylke vil arbeide for å styrke regional forsking og utvikling omkring tema som vedrørar klima og biologisk mangfald. Strategiar: Møre og Romsdal fylke vil medverke til at Runde miljøsenter blir ein arena for regional, nasjonal og internasjonal forsking og utvikling knytt til klimarelatert forsking i hav og ved kyst. Aktivitetane på dei tre planlagte kompetansesentra på fornybar energi må bli koordinert med energi- og klimamål for alle sektorar i fylket. Det gjeld spesielt kunnskapsbygging, etablering av møteplassar og visning av gode døme på ny teknologi. Arbeide for å styrke forsking, utvikling og implementering av effektiv logistikk. Bygge opp kompetansen omkring miljøvennlege bygg og energibruk i byggesektoren. Stimulere forsking og kunnskapsformidling på utvikling og kommersialisering av klimavennleg teknologi. 4.9 klimatiltak i samfunnet elles Mål: Møre og Romsdal fylke vil vere ein pådrivar for energieffektivisering og energiomlegging i hushaldningane og i samfunnet generelt. Fram til 2020 er målet er å fase ut 100 GWh fossile energiberarar og frigjere minst 150 GWh elektrisk energi ved energiomlegging og energieffektivisering. Strategiar: Møre og Romsdal fylke vil medverke til prosjekt i regi av frivillige organisasjonar som medverkar til å nå måla i planen. 8

9 Samarbeid med aktørar i energimarknaden for å styrkje informasjonen om energieffektivisering og energiomlegging generelt. 5.0 Utdanning Mål: Møre og Romsdal fylke vil arbeide for at opplæringa i læreplanmåla som omfattar berekraftig utvikling styrkast for tema som gjeld den globale og regionale klimautfordringa. Strategiar Møre og Romsdal fylke vil vere ein pådrivar for å få etablert partnarskapsavtaler mellom kompetanse/forskingsmiljø på klima og den vidaregåande skulen. Oppmuntre skular og skulemiljø til å legge til rette tverrfaglege undervisningsopplegg som syner samanhengen mellom energi, teknologi og klima. Jfr. planen Utdanning for bærekraftig utvikling. Møre og Romsdal fylke vil vere ein pådrivar for å sikre at elevane har reell medverknad innanfor opplæring for berekraftig utvikling, til dømes gjennom entreprenørskapsmetodar som er opplevings- og erfaringsbasert, handlingsretta og som gir fagleg fordjupning. 5.1 tiltak i eiga verksemd Mål: Møre og Romsdal fylke skal vere ein regional aktør i arbeidet med å fremme fornybar energiproduksjon samt effektivisere og spare energi i eiga verksemd. Strategiar: Styrke arbeidet med uthenting av ENØK-potensialet i fylkeskommunal bygningsmasse. Opprette signalbygg for bruk av klimanøytrale byggemateriale i fylkeskommunal bygningsmasse ved rehabilitering og nye bygg. Etablere strategi for auka bruk av fjernvarme og lokale varmesentralar som nyttar fornybar varme som energikjelde til oppvarming. Etablere ladepunkt for elbilar ved sentraladministrasjonen og nokre av dei vidaregåande skulane for å medverke til å styrke infrastrukturen for elbilar i Møre og Romsdal Legge til rette for, og etterspørje meir bruk av e-møtar og e-konferansar. Innføre flykvoteordning for å motsvare utsleppa frå flyreisene i verksemda. Styrke miljøkriteria ved innkjøp av varer og tenester. Legge klimaomsyn til grunn i all verksemd i eigen organisasjon. Fuglefjellet på Runde Foto: Leif Einar Næss 9

10 Del II DOKUMENTASJON OG REGIONALT HANDLINGSROM Grasøyane fyr, foto Leif Einar Næss 1 Innleiing I denne delen av energi- og klimaplanen for Møre og Romsdal er det lagt vekt på å dokumentere situasjonen og vise potensiale og handlingsrom på ein lang rekke sektorar i samfunnet. På dei sektorane fylket har særleg ansvar og oppgåver har ein gått djupare i å beskrive kva for virkemiddel og tiltak som medverkar til reduksjonar i utslepp av klimagassar. Ikkje alle tal vil vere heilt nøyaktige, men prosjektgruppa er av den oppfatning at talgrunnlaget er tilstrekkeleg til å utforme mål og strategiar. 1.1 Utslepp av klimagassar i Møre og Romsdal fylke Som vi ser av figur 1 står vårt fylke for utslepp tilvarande 2.2 millionar tonn CO 2 -ekvivalentar. Av dette står Hydro Sunndal for om lag tonn CO 2 -ekvivalentar. Den viktigaste grunnen til auke i utslepp av karbondioksid (CO 2 ) sia 1990 er olje og gassproduksjon (Tjeldbergodden står for om lag tonn). Men dei andre sektorane har òg hatt ein auke, mykje på grunn av økonomisk vekst og auka forbruk av varer og tenester. Sett i forhold til landet elles er utslepp per capita nokolunde jamt med dei nasjonale tala, sjå figur 2. Sidan klimautfordringa er eit globalt problem er det relevant å nemne at klimautsleppa (og kraftforbruket) per innbyggjar i Noreg er rundt ti gongar større enn gjennomsnittet i verda. Møre og Romsdal er eit industrifylke og mellom dei fylka som eksporterar mest varer. I eksportsamanheng vil klimaspørsmål bli viktige i åra som kjem, både når det gjeld omdømme, i høve til nye avgifter, til dømes auke i prisen på karbon, og nye marknader. Utfordringane knytt til klimaspørsmål er av stor betydning for utviklinga av morgondagens økonomi og livskvalitet i Møre og Romsdal, og kjernen i klimautfordringa omhandlar eit bevisst forhold til energiproduksjon og energibruk Kjelder til utslepp Mobil annet Tonn CO 2 -ekvivalentar Skipsfart Mobil Landbruk Prosessindustri Avfall Stasjonær forbrenning Figur 1 viser korleis utslepp (ikkje HFK, PFK og SF6) i fylket fordeler seg på stasjonære og mobile utslepp. (NB! Tidsakse er fordreid) Figur 2 viser utslepp per innbyggar i fylket i forhold til utslepp per innbyggar i Noreg (2007). 10

11 2 Klimautfordringa i eit energiperspektiv Klimautfordringa er uløyseleg knytt til korleis vi produserer, distribuerer og forbrukar energi. Bruken av energi i Møre og Romsdal aukar, slik som i landet elles. Dette er ein konsekvens av aukande levestandard. Samtidig medverkar produksjonen av energi til høge utslepp av CO 2 og dermed til global oppvarming. Utfordringane knytt til bærekraftig produksjon og bruk av energi handlar om å handtere omsynet til både klima og levestandard. Dette gjør energipolitikk viktigare og vanskeligare enn noen gang tidligare. Rammene for klimahandling er gitt av korleis vi produserer og forbruker energi. Figur 3 viser difor kva for tema og innsatsområde som er behandla i plana. Internasjonalt og nasjonalt handlar klimatenkinga om energisparing, energiomlegging og energieffektivisering. Det er òg kjernen i Kyoto konvensjonen og i Kyoto avtalen. Sett i lys av dette (sjå figur 3) kan vi seie at klimahandling dreiar seg om følgjande prinsipp: 2.1 Stasjonær energibruk Energiomlegging og energieffektivisering er sentrale omgrep når vi skal tenkje klimahandling. Energibedriftenes landsforening (EBL) syner at ved å bytte ut oljefyring med andre miljøvennlige alternativ, er det mulig å redusere CO 2 -utslepp med nesten tre millionar tonn (nasjonalt). Det svarer til 5% av nasjonale utslepp. Det som er av særleg interesse i arbeidet med å identifisere og analysere potensiale for energiomlegging i fylket, er å identifisere omfanget av energi som vert nytta til oppvarmingsformål i tenesteytande sektor (private og offentlege bygg). Hovudenergiberarane i varmeproduksjonen slik den er i dag, er elektrisk kraft, deretter fyringsolje og gass Stasjonær energibruk oppvarming med fossile brensel Fossile brensel til stasjonære termiske formål utgjer omlag 30% av det totale forbruket av fossilt brensel. Utslepp frå fossil energibruk til stasjonære formål er vist i figur 4. Utslipp til luft etter kjelde i Møre og Romsdal, 2007 Utslipp til luft etter kjelde i Møre og Rom Erstatte fossile energiberarar med fornybare Frigjere elektrisitet til el spesifikke formål (industri, belysning, PC m.m.) Elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikjelder Spare og effektivisere energibruk generelt Plana presenterer sektorar og innsatsområde der fylket har ansvar og moglegheiter for å ta i bruk verkemiddel som samsvarar med desse prinsippa for klimahandling tonn CO 2 -e e 2 O C n300 to Indust Forbre Priva Andre Totalt energibruk MR Primærnæring År Bio Avfall Industri og bergverk Forbrenning av avfall og deponiplass Private husholdninger Andre næringer Elektrisitet Fossilt Figur 4. Utslepp frå stasjonær forbrenning i Møre og Romsdal (SSB 2009) NB! Tidsakse er fordreid Hushald Industri Energiomlegging: Frå el. til anna fornybar energi til oppvarming Energisparing/energieffektivisering Tenesteytande Stasjonær forbr. Tenesteyting Stasjonær forbr. Hushald Stasjonær forbr. Industri Transp. Energiomlegging: Frå el. fossilt til oppvarming Energisparing/energieffektivisering Figur 3. Omsynet til korleis vi produserer, distribuerer og forbruker energi, er den viktigaste faktoren i kampen mot klimaendringane. Energiforbruket i Møre og Romsdal aukar, og regionen er blant dei mest energikonsumerande regionane i landet. Overordna prinsipp for klimahandling er merka med grøn farge. Det totale utslepp av klimagassar frå stasjonær forbrenning var i 2007 på tonn CO 2 -ekvivalentar. Det er ei markant auke i utslepp frå 1995 til 2000 på heile 300%. Forklaringa er i hovudsak metanolfabrikken på Tjelbergodden samt fakling av gass knyte til Ormen Lange på Aukra. Av figur 5, med tabell, ser vi at vel 236 GWh frå fossile brensel vert nytta til stasjonære energiformål i industrien. Det er grunn til å tru at dette forbruket i hovudsak er knytt til oppvarmingsformål. Dette utgjer vel tonn CO 2 -ekvivalentar. 11

12 Energibruk i Møre og Romsdal 2007, etter næring og energitype Energibruk (GWh) Avfall 2500 Tungolje og spillolje Energibruk etter næring Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut 0 Tjenesteyting Husholdninger Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Brukargruppe Elektrisitet Figur 5. Oversikt over stasjonær energibruk etter næring (mobil energibruk er ikkje med). Bruken av gass for industri og næring kan i hovudsak knyttast til Tjeldbergodden. (SSB 2009) 12 Kull, kullkoks og petrolkoks Ved treavfall og avlut Gass Bensin, parafin På kva måte fossilt brensel vert brukt i industrien er relativt komplisert. Her er oppvarmingsformål og produksjonsformål slått saman. Det betyr at når fossile energiberarar blir nytta i sjølve prosessen, blir det registrert som stasjonære utslepp og ikkje som prosessutslepp. Det er lite truleg at ein vil klare å fase ut alt forbruk av fossile energiberarar til andre energiberarar i industrien, fordi nokre industrieiningar har behov for fleksible energiløysningar som må gje høgare temperaturar enn det som kan oppnåas av andre energiberarar (vi reknar med at dette dreiar seg om vel 10% av fossile brensel til industri, eller vel 24 GWh). For tenesteyting og hushald er situasjonen ikkje så komplisert. Her kan ein anta at fossile brensel i hovudsak nyttast til oppvarming av bygg Stasjonær energibruk frigjering av elektrisitet til oppvarming Elektrisitet er ein høgverdig energiberar som ikkje bør brukast til anna enn el-spesifikke formål (prosessindustri, datamaskiner etc.). Dette er klimarelevant fordi vi er i ein nordisk kraftmarknad, og vi må difor kunne sjå den alternative verdien denne frigjorte krafta har i forhold til kraft i ein europeisk kraftmarknad. OECD reknar at den alternative verdien av 1 kwh i ein marknad tilsvarar kg CO 2 (byggalliansen.no). Av figuren (6) ser vi at hovudenergiberaren for desse brukargruppene er elektrisitet. ENOVA (byggstatistikk) syner at totalforbruket for landet i 2006 er 44 TWh. For næringsbygg syner tala eit forbruk på 30 TWh, men det finst inga samla oversikt over energiforbruk i norske bygningar fordelt på ulike bygningstypar og energiberarar (SSB 2009). Figur 6 syner korleis energibruken fordeler seg mellom tenesteyting og hushald. Hydro Aluminium Sunndal brukar årleg ca GWh elektrisk kraft, noko som utgjer vel 83% av alt elektrisk forbruk i fylket. For produksjon av aluminium let det seg ikkje gjere å leggje om til andre energiberarar enn elektrisitet. For anna industri (ca 1000 GWh) kan energiomlegging til ein viss grad vere aktuelt dersom ein klarer å etablere solide verdikjeder for bioenergi som kan konkurrere med elektrisitet på pris. 2.2 Lokale varmesentralar og fjernvarmenett som løysing I lokale varmesentralar (LVS) og fjernvarmenett (FVN) vert det brukt ulike energiberarar for å varme opp vatn som vert transportert til kundane og brukt til oppvarming av bustader og til varmt vatn. Dette er klimavenleg når det medverkar til energiomlegging frå fossilt til fornybar energi, og når det frigjer elektrisitet som blir brukt til termiske formål. LVS og FVN medverkar òg til lokal og regional næringsutvikling, samt at det styrkar kommunal og fylkeskommunal evne til å påverke energibruk. I klimaforliket er utfasing av oljefyr og energiomlegging omhandla slik: - Utdrag frå Pkt. 82. Utfasing av oljefyring gjennom ENOVA: Partene anser det som viktig med økt innsats på tiltak for å erstatte oljefyring med fornybar energi. Som varslet i klimameldingen vil regjeringa vurdere å innføre forbud mot å erstatte gamle oljekjeler med ny i bestående bygg. - Utdrag frå Pkt handlingsplan for overgang frå fossile til fornybare energikilder til oppvarming: Partene er enige om at det skal sikres målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh (totalt blir det da 28 TWh) innen Desse punkta er følgt opp med Strategi for økt

13 utbygging av bioenergi, Denne strategien nemner fleire verkemiddel som er målstyrte for å fase ut oljefyranlegg: Forbod mot installering av oljekjelar i nye bygg. Lova skal etter planen gjelde løpet av Forbod mot å erstatte gamle oljekjelar med nye. Det skal etablerast støtteordningar for konvertering av oljekjelar til fornybar varme i regi av ENOVA Eksisterande fjernvarmenett og lokale varmesentralar i fylket Omfanget av fjernvarmenett (FVN) og lokale varmesentralar (LVS) i Møre og Romsdal avgrensar seg til 137,9 GWh (sjå tabell 1). Det er under 1% av det totale energiforbruket som nyttast til oppvarming i fylket. Hovudårsaka til at det ikkje er bygd ut meir infrastruktur for FVN og LVS i Møre og Romsdal, er at vi historisk sett har hatt god tilgang til fornybar elektrisk kraft Potensial for fjernvarme og lokale varmesentralar i Møre og Romsdal Det er vanskeleg å berekne kva potensial FVN og LVS har for varmeproduksjon i Møre og Romsdal. I berekningane som er gjort her, har vi tatt utgangspunkt i at FVN er kostnadsmessig konkurransedyktig, primært innanfor sentrums og tettstadssoner til tenesteyting og industri, og i noko grad til blokkbustader. Vidare, føreset vi at LVS har ein relativt høg kostnadsmessig konkurranseevne i område Kartet viser plassering av FVN og LVS i Møre og Romsdal basert på trebrensle 13

14 Kommune Eigar Stad Type Mottakar Normal produksjon (GWh/år) Kommentar Averøy Vestnes Ålesund Sunndal Gjemnes Stranda Surnadal Tingvoll Engros ASA Nordmøre energigjenvinning Vestnes kommune Tafjord Kraftvarme AS Sunndal Energi KF Gjemnes kommune Stranda kommune Svorka Energi AS Tingvoll kommune? Kristvika på Bruhagen Skretting AS Vestnes Grautneset Ålesund sentrum Sunndalsøra Batnfjorden Stranda Skei Tingvollvågen og Beiteråsen Dampkjel basert på avfallsforbrenning Varmesentral/ El-generator Fjernvarme basert på brikettar, olje og uprioritert kraft Fjernvarme, søppelforbrenning Fjernvarme, Varmepumpe sjø Fjernvarme. Spillvarme frå smelteverk Fjernvarme Fjernvarme, forbrenning av trepellets Fjernvarme, biobrensel Fjernvarme Skretting AS NEAS H.heimen, skule og omsorgssenter Hydro 8 GWh Sunndal Energi 9 GWh Gjemnes kommune off. bygg Ringstad skule og Stranda omsorgssenter Næring og offentlege bygg, samt bustader Offentlege bygg Forbrenningskjel: Reservekjel olje: Fjernvarmesentral: Varmepumpe: Elektrokjel: Effektreserve frå Tine Meieriers dampanlegg Spillvarme frå gassrenseanl. ved HASU med spisslast fra LNG Olje og el-kjel Olje og el-kjel 26,0 1,0 3,0 55,0 15,0 17,0 1,0 0,8 5,7 2,7 Dampproduksjon El-generator Utviding vurdert Fjernvarme Fjernvarme Fjernvarme Utvikling vurdert Utviding vurdert Etablering av ny varmesentral for bioenergi og utviding vurdert Molde Nesset Nesset Sykkylven Vanylven Istad Kraft AS Nesset kommune Nesset kommune Sykkylven kommune Northun AS, bondevarmeselskap Årø Eresfjord Eidsvåg Fiskå Fjernvarme, biobrensel Lokal varmesentral (LVS) basert på flisfyring og uprioritert kraft LVS, basert på flisfyring og uprioritert kraft LVS, forbrenning av trepellets LVS, forbrenning av skogsflis Industri og bustadar Eresfjord skule Nesset ungdomsskule Sykkylven bu og aktivitetssenter Sjukeheimen Biokjel Gasskjel 10,0 0,2 0,5 1,7 0,3 Oppstart hausten 2008, kontinuerleg utbygging, forventa leveranse i 2011 er 10 GWh Utviding vurdert Normal produksjon 137,9 GWh/år med låg varmetettleik og at LVS i større grad enn fjernvarme kan takast i bruk av enkeltkundar med høg alternativkost (til dømes fyringsolje). Det er difor vi kan knytte LVS spesielt til industri. Sjå figur 9 side 15. Kva for føresetnader som gjeld for dei vidare berekningane følgjer i kap og kap Frå fossil til fornybar energi Det samla potensialet for energiomlegging frå fossile energiberarar er 465 GWh (tabell 2). Dette er eit teoretisk potensial. Det realistiske potensialet anslår vi til å ligge på rundt 305 GWh, sjå tabell 2 side 15. Føresetnader vi har gjort i utrekningane: 14 Tenesteyting: Vi finn grunn til å rekne med at 25% av fjernvarmenettet vil ha gass som ein framtidig energiberar for spisslast. I tillegg reknar vi med at 90% av bygga kan knytast til eit fjernvarmenett. Industri: For industrien er lokale varmesentralar mest aktuelt. Vi legg til grunn at 10% av forbruket ikkje kan leggjast om til andre energiberarar. Hushald: På grunn av spreidd busetnad er det grunn til å tru at det er berre ein avgrensa del av dette forbruket som kan erstattast med vassboren varme. Vi reknar at vel 10% kan knytast til eit fjernvarmenett.

15 Industri (6706 GWh) * Potensial for LVS 110 GWh Elektrisitet (9763 GWh) Hushald (1756 GWh) * Potensial for FVN 88 GWh Totalt energiforbruk, MR ( GWh) Ten.yting (1193 GWh) Stasj. Forbr./hushald (107 GWh) ** Potensial for FVN * Potensial for FVN 430 GWh 10 GWh Fossilt (diesel og (3087 GWh) Stasj. Forbr./tenesteyt. (122 GWh) ** Potensial for FVN 83 GWh Stasj. Forbr.Industri (236 GWh) * Potensial for LVS 212 GWh Transport (2616 GWh) Gass (1489 GWh) * Dårleg/middels tilgang til verkemiddel Primærnæring (110 GWh) ** God tilgang til verkemiddel Fjernvarmenett (FNV) Avfall (195 GWh) Bio (ved, treavfall, lut) (389 GWh) Lokal varmesentral (LVS) Figur 9. Figuren viser stasjonært energibruk (fossilt og el.) og potensial for FVN og LVS. < Tabell 1 syner omfanget av LVS og FVN i fylket. (Kjelde: Landbruksavdelinga og Energiregion Møre.) Brukargruppe GWh (fossilt) GWh Potensial for energikonvertering Tenesteyting FVN Industri LVS Hushald FVN sum Tabell 2 viser omtrent kva for mengder av fossilt brensel som blir brukt til termiske formål Det vil seie at det samla potensialet er på ca tonn CO 2, eller vel 4% av dei samla utsleppa frå fylket (2.2 millionar tonn). Sjølv om fylket og kommunane ikkje har klarlagt kva for rolle fylket og kommunane kan ha for å medverke til at industrien konverterar til andre energiberarar, så tek vi likevel med potensialet. Det må understrekast at dette er overslag som er gjort etter enkle og til dels utilstrekkelege føresetnader. 15

16 2.2.4 Frigjering av elektrisitet ved energiomlegging Tabell 3 viser potensial for frigjering av elektrisitet ved energiomlegging. Det samla potensialet for frigjering av elektrisitet er berekna til 618 GWh. Føresetnader vi har gjort i utrekningane: Tenesteyting: Vi antar at 40% av energibruken er knytt til oppvarming. 90% av bygga kan knytast til fjernvarmenett. Industri: For industrien er lokale varmesentralar mest aktuelt. Det er usikkert kor mykje av energibruken som kan konverterast til lokale varmesentralar. Vi har valt eit forsiktig anslag på 10% (Hydro Aluminium utelaten). Hushald: Vi antar at 50% av energibruken går til oppvarming. Av dette kan 10% av energibruken erstattast med vassboren varme frå fjernvarmenett. Brukargruppe GWh (Elektrisitet) GWh Potensial for energikonvertering Tenesteyting FVN Industri * LVS Hushald FVN sum Tabell 3 viser elektrisitetsforbruket i sektorane industri, hushald og tenesteyting, samt potensialet for energiomlegging * Her er elektrisitetsforbruket for Hydro Aluminium trekt frå Samla potensial for LVS og FVN I arbeidet med å analysere og systematisere potensialet for FVN og LVS kom vi fram til at for FVN er dette omlag 611 GWh (elektrisitet som energiberar utgjer her ca 80%), og for LVS er potensialet 322 GWh. Det største potensialet for reduksjon i utslepp og for frigjering av elektrisitet, ligg i industrien. Selskapet Xergia AS har på oppdrag frå ENOVA utarbeidd potensial for LVS og FVN i Noreg, basert på geografi og befolkningstettleik. Det tekniske potensialet i Møre og Romsdal har Xergia berekna til ca. 1 TWh varmeproduksjon (sjå tabell 4 ) Berekningane frå Xergia syner eit potensial som ligg litt lågare enn det vi har berekna. Ein viktig premiss i analysane til Xergia er at det på kort sikt ikkje er mogleg å substituere all energibruk til romoppvarming med FVN og LVS. Grunnen er at bruk av fjernvarme og LVS føreset at varmen blir distribuert gjennom vassbårne eller ventilasjonsbaserte system hos kvar enkelt brukar. Ein annan viktig føresetnad er at det vil vere store variasjonar i forventa fjernvarme og LVS utbygging mellom ulike delar av landet og mellom ulike kommunar. Årsaka er at leveringskostnadene for fjernvarme er svært avhengige av volum i eit område og varmetettleik (GWh/ m 2 ). Det tekniske potensialet har difor ein viktig 16 GWh Kommune FV u/ støtte LVS u/ støtte FV m/ støtte LVS m/ støtte Molde 9,2 55,2 40,7 23,7 Kr.sund 0,8 23,6 9,5 14,9 Ålesund 79,2 52,3 26,9 Vannylven 1,8 1,8 Sande 2,9 2,9 Herøy 60,4 0,4 60,0 Ulstein 8,5 1,3 7,1 Hareid 8,4 0,4 8,0 Volda 8,7 2,6 6,1 Ørsta 12,2 0,6 11,6 Ørskog 1,8 1,8 Nordal 1,5 1,5 Stranda 6,9 6,9 Stordal 1,4 1,4 Sykkylven 18,5 18,5 Skodje 3,9 3,9 Sula 73,1 3,6 69,6 Giske 4,3 4,3 Haram 15,8 0,8 15,0 Vestnes 0,4 13,8 0,9 13,3 Rauma 8,8 0,6 8,1 Nesset 2,0 2,0 Midsund 1,9 1,9 Sandøy 2,9 2,9 Aukra 2,7 2,7 Fræna 0,4 20,8 1,5 19,7 Eide 3,5 3,5 Averøy 7,2 7,2 Frei 3,5 0,4 3,1 Gjemnes 4,5 4,5 Tingvoll 2,4 2,4 Sunndal 16,1 2,6 13,5 Surnadal 0,4 10,4 0,8 10 Rindal 5,7 0,4 5,3 Halsa 2,1 2,1 Aure 0 0 Smøla 1,4 1,4 SUM 11,2 497,8 119,4 389,5 Tabell 4. Teknisk potensial for varmeproduksjon i Møre og Romsdal (Xergia) geografisk dimensjon og fjernvarme vil ikkje vere kostnadsmessig konkurransedyktig i alle delar av landet. Det vil snarare vere slik at substitusjonsmoglegheitene vil vere vesentleg betre i sentrums- og tettstadsoner enn i utkantområde Potensial for trebrensle som energiberar for FVN og LVS I denne planen har vi i hovudsak sett på potensialet for bruk av trebrensel i bioenergianlegg som kan

17 Produksjon av biobrendsle, foto Landbruksavdelinga drive LVS eller FVN. Hovudårsaka til at denne energiberaren er sentral i plana er: Skogressursane i fylket tilseier at ein kan levere berekraftig CO 2 -nøytral energi. Fylkestinget har allereie vedteke strategi på bioenergi og bruk av trebrensel til bioenergiføremål. Kystskogmeldinga og strategiplan for skogbruket i Møre og Romsdal ( ) er vedteken av fylkestinget. Nasjonalt er det mål om 14 TWh bioenergi innan Landbruksavdelinga og Energiregion Møre har kunnskap og kompetanse på området. Tilvekst av skog i Møre og Romsdal er ca 1 million fm 3 årleg, mens avverkinga til treindustrien er ca fm 3. I tillegg blir det avverka store mengder med virke som nyttast til ved. Potensialet for auka uttak av råstoff frå skogen i Møre og Romsdal til brenselproduksjon er relativt stort. I strategiplanen for produksjon og bruk av bioenergi i fylket frå 2001 blir det vist til at det unytta potensialet for produksjon av biomasse frå skogen tilsvarar om lag 400 GWh/år. Inkluderar ein i tillegg potensialet frå jordbruk, treavfall og organisk avfall så syner strategiplanen til at det totale potensialet er i underkant av GWh/år. Altså mykje meir enn det som vi her har med som potensial for FVN og LVS. Erfaring tilseier at det kan vere økonomi i bioenergibaserte anlegg med dagens rammevilkår. Føresetnaden for lønnsemd ligg i at aktørane går inn i dei rette prosjekta og tek dei rette grepa frå starten av. Vegen fram til etablering av bioenergibaserte anlegg med leveransar av ferdig varme, er omfattande. For det første må dei gode prosjekta finnast. Dernest må ideen om oppvarming ved bruk av bioenergi seljast inn til innkjøpar. Kommunale og fylkeskommunale bygg som skular og institusjonar, der det ligg føre konkrete planar om rehabilitering eller nybygg, kan vere av dei sikraste potensielle kundane. Deretter må dei andre elementa på plass: økonomi, tekniske løysingar med val av leverandør, drift, selskapsetablering, kompetanseheving, råstofforsyning, miljømessige vurderingar, utarbeiding av anbodsdokument og avtalar om sal av varme. Skal ein lykkast med å arbeide fram gode løysingar for lokale varmesentralar (LVS) og fjernvarmenett (FVN) er det nødvendig med gode energianalysar og samarbeid mellom private og offentlege aktørar. Få andre tema fordrar eit så tett samarbeid på tvers av sektorar og mellom fagmiljø. Eit anna viktig element i arbeidet med energiomlegging og varmeproduksjon er kompetanse på kva for energiberarar som egnar seg best. 17

18 Flishoggar. Foto Landbruksavdelinga Møre og Romsdal Biobrensel AS, som har etablert selskapet BioWood Norway AS (saman med Hafslund Varme og Infrastruktur AS), arbeidar med å etablere verdikjeder for biobrensle. Selskapet prosjekterer no ein fabrikk for produksjon av trepellets med ein kapasitet på tonn per år, om lag 2,2 TWh. Anlegget er etablert på Averøy, og forventast å vere leveringsklar rundt årsskiftet 2010/11. I første omgang vil produksjonen vere basert på import av råstoff og eksport av pellets, men på sikt ser vi store moglegheiter i å fase inn råstoff både frå Møre og Romsdal og frå resten av kystfylka. Det er òg verdt å nemne at Møre og Romsdal fylke i samarbeid med fylkesmannen i Sogn og Fjordane fått tildelt eit pilotprosjekt frå Landbruks- og Matdepartementet som ei oppfølging av regjeringa si bioenergistrategi. Målet med prosjektet er å utvikle effektiv logistikk og lønsame verdikjeder knytt til uttak av råstoff til biobrensel frå skog, kulturlandskap og vegkantar. Prosjektet starta opp hausten 2008, og vil gå over 2 år. Frå temaverkstaden på bioenergi var følgjande verkemiddel nemnt for å løfte bruken av bioenergi slik at måla blir styringseffektive: Bortfall av subsidiert el-kraft til straumforbrukarar med oljefyringsanlegg ( kjelkraften ). Verdikjeder (flyt av råstoff) må i mange områder byggast opp frå botn av. Innføring av eit driftstilskott til energiproduksjon basert på biobrensel stabilt og tilpassa ei langsiktig næring. 18 innføring av grøne økonomiske stimuli som stimulerer til handling utover kva som er lønsamt på kommersielle vilkår. Kommunane kan innføre lokale forskrifter med krav om fleksible energiløysingar/vassbåren varme i alle bygg som ligg slik til at dette er eit reelt alternativ. Møre og Romsdal fylke og kommunane kan legge til rette areal for LVS og FVN. Det var òg nemnt logistikkløysingar (betre lokal tilrettelegging for uttransport av skogsvirke) samt auka innsats innafor skogplanting, ungskogpleie og tynning. Ambisjonane om ny varmeproduksjon basert på råstoff frå skogen må ikkje gå på bekostning av naturmangfaldet. Det er her viktig å nemne at fagmiljøa meier det er mogleg å auke bruken av tilgjengeleg biomasse til biobrensle innanfor berekraftige rammer. Alt uttak av skogsvirke er underlagt sertifisering der skofbruket pliktar å ta nødvendige omsyn til biologisk mangfald og friluftsinteresser.

19 3 Energieffektivisering Det er store økonomiske gevinstar knytt til effektivisering av energibruken. I følgje Klimapanelet til FN og Det internasjonale energibyrået (IEA) er energieffektivisering det tiltaket som vil gje dei raskaste og største reduksjonane i utslepp av klimagassar. I eit energi- og klimaperspektiv bør frigjering av elektrisitet ved å effektivisere sluttbruken vere sidestilt med fornybar elektrisitetsproduksjon. Samanstilling av lokale energiutredningar for Møre og Romsdal 2007 (Istad 2007) viser eit teoretisk potensial (inkludert sparetiltak) på 1,9 TWh. Reknar ein 1 krone per kwh blir det 1,9 milliardar kroner i sparte utgifter. Det største potensialet til å effektivisere og spare energi, ligg i tenesteytande sektor samt private og offentlege bygg. Denne planen vil ikkje leggje frem konkrete forslag til tiltak for energieffektivisering i industrien fordi det er ikkje avklart kva for verkemiddel fylket har i denne sektoren. For industrien er energieffektivisering ein kontinuerleg prosess fordi dei økonomiske gevinstane ligg i det å ha låge produksjonskostnader per produsert eining. Vi vil likevel nemne at i 2002 utførte IFE og Kjelforeningen Norsk Energi kartlegging av teknisk og økonomisk potensial for energieffektivisering i norsk prosessindustri (IFE/ KNE, 2002). Potensialet på landsbasis ligg rundt 5,3 TWh for kraftkrevjande industri, og det blei identifisert 130 ulike tiltak som vil redusere bruken av energi. Det er grunn til å anbefale ein nærmare analyse for industri i fylket vårt. 3.1 Oppvarming av bygg; hushald og tenesteytande sektor Omkring 40% av den stasjonære energibruken i Noreg går til oppvarming og drift av bygningar. Det er difor eit relativt stort potensiale for å spare energi frå oppvarming og drift av bygningsmassen. Handlingsrommet for kommunar og fylkeskommunen er i hovudsak hushald og tenesteytande næringsverksemd. NVE (2008) opplyser at oppvarming av rom og tappevatn står for 70% av energiforbruket i hushald, og 50% i anna bygningsmasse. I tillegg visar vi til NOU 1998:11 Energi og kraftbalansen i Noreg mot 2020, som reknar potensialet til å vere 20% av det samla energibruk i bygg. Dette er uløyste potensial som ikkje vert påverka av energiomlegging til fjernvarme-nett og lokale varmesentralar Belysning Det største potensialet for å redusere energibruken til belysning er for private og offentlege næringsbygg. Det fins ikkje statistikk på korleis forbruket av elektrisitet fordeler seg på dei ulike områda i private eller offentlege næringsbygg, til dømes i eit kontorbygg. Det fins tal på dette i Sverige, og føreset vi at forholda er nokolunde like, kan vi rekne med at ca 20% av det ein brukar til elektrisitet på kontoret vert nytta til lys. Potensialet som ligg i riktig belysning er relativt stort og det er lite debattert. Tek vi utgangspunkt i kva for belysningsutstyr (i hovudsak T8-lysrør) som i dag er vanleg i tenesteytande sektor, og eit sparepotensialet ved å bytte til moderne armatur er 45%, kjem vi fram til tal på reduksjonspotensial som er betydeleg, sjå tabell 5 (kjelde SSB og LEN). Kommune Yrkesbygg, tenesteyting Energibruk til lys (GWh) 20% Sparepotensiale (GWh) 45% Sparepotensiale mill. kr. (0.90 kr kwh) Vanylven 13,9 2,8 1,3 1,1 Sande 7,5 1,5 0,7 0,6 Herøy 32,9 6,6 3,0 2,7 Ulstein 32,7 6,5 2,9 2,6 Hareid 14,1 2,8 1,3 1,1 Volda 45,4 9,1 4,1 3,7 Ørsta 44,9 9,0 4,0 3,6 Ørskog 9,5 1,9 0,9 0,8 Norddal 11,1 2,2 1,0 0,9 Stranda 22,0 4,4 2,0 1,8 Stordal 3,8 0,8 0,3 0,3 Sykkylven 24,3 4,9 2,2 2,0 Skodje 10,3 2,1 0,9 0,8 Sula 21,5 4,3 1,9 1,7 Giske 21,4 4,3 1,9 1,7 Haram 25,3 5,1 2,3 2,0 Vestnes 23,1 4,6 2,1 1,9 Rauma 63,3 12,7 5,7 5,1 Nesset 10,8 2,2 1,0 0,9 Midsund 4,4 0,9 0,4 0,4 Sandøy 4,7 0,9 0,4 0,4 Aukra 10,6 2,1 1,0 0,9 Fræna 53,2 10,6 4,8 4,3 Eide 8,5 1,7 0,8 0,7 Averøy 20,1 4,0 1,8 1,6 Gjemnes 9,6 1,9 0,9 0,8 Tingvoll 10,6 2,1 1,0 0,9 Sunndal 34,4 6,9 3,1 2,8 Surnadal 26,8 5,4 2,4 2,2 Rindal 8,6 1,7 0,8 0,7 Halsa 5,6 1,1 0,5 0,5 Smøla 10,8 2,2 1,0 0,9 Aure 13,9 2,8 1,3 1,1 Molde 159,4 31,9 14,3 12,9 Ålesund 244,9 49,0 22,0 19,8 Kr.sund 128,9 25,8 11,6 10,4 SUM 1192,8 238,6 107,4 96,6 Tabell 5. Oversikt over sparepotensialet ved utskifting av gammal teknologi for belysning, med ny teknologi 19

20 I Møre og Romsdal bereknar vi sparepotensialet til å være heile 107,4 GWh. reknar vi prisen på 1 kwh til å vere 0,90 krone, utgjer dette 97 millionar kroner per år. For at el-marknaden skal fungere effektivt, er det viktig at både produksjon og forbruk blir handtert på ein balansert måte. Produksjonssida i kraftmarknaden har lange ledetider, og forbrukssida har potensial for ei kortare omstillingstid, eit stort endringspotensial og kortare implementeringstid for nye effektivitetstiltak. Dette er i seg sjølv eit argument for ei nærare analyse av energieffektiviseringspotensialet på forbrukssida og kva for tiltak og verkemiddel som effektivt kan realisere potensialet. Det har vore mange analyser og rapportar om produksjonssida, men det har vore vesentleg mindre av det på forbrukssida Energieffektive byggemateriale I arbeidet med å konkretisere verkemiddel og synleggjere kva som er mogleg å få til har skogbruksseksjonen ved landbruksavdelinga i fylket hatt tematisk verkstad på bruk av tre i bygg. Her blei det synleggjort kva for positive klimaeffektar ein oppnår når trevirke blir utnytta til bygningsmateriale. Klimagevinsten inneber: fangst av CO 2 i det levande treet erstatning av meir energikrevjande byggemateriale ved bruk lagring av CO 2 i levetida til bygget fornybar energi når bygget blir riven Substitusjonseffektane ved å erstatte tre med anna energikrevjande materiale er stor. Undersøkingar ved Universitetet for miljø- og biovitskap, underbygger at bruk av tre er det gunstigaste alternativet med omsyn til utslepp av klimagassar. Når tre blir brukt i staden for stål, sparar ein kilo CO 2 - ekvivalenter per kubikkmeter trelast. Når tre erstattar prefabrikkert betong sparar ein tilsvarande kilo CO 2 -ekvivalenter per kubikkmeter trelast. Tre er også betydeleg gunstigare når det gjeld klimagassutslipp enn vinyl, linoleum, skifer, teppegolv, plastikkpallar og gipsplater. Tre gir i tillegg mindre avfall og lågare utslepp av svoveldioksid (SO 2 ). Trevirke er dessutan rimelegare eller like dyrt som andre materialar. Oppføring og drift av bygningar svarer for om lag 35% av de globale utsleppa av klimagassar. På veg mot eit lågutsleppssamfunn må det gjerast vesentlege grep for å redusere disse utsleppstala. Eit slikt grep kan vere å auke fornybart treråstoff i bygningskonstruksjonar. Eit anna grep kan vere å sikre at energibehovet i bygningane er så låge som mogleg, og å auke bruken av fornybar energi i drifta av sjølve bygningsmassen. Ser ein i tillegg på kva for gevinstar ein kan oppnå når det kjem til styrking av byggbransjen i fylket, og lokale og regionale gevinstar ved å kunne nytte kortreist trelast, ser vi fleire gode grunnar for at biobrensel er ført som hovudenergiberar i denne plana. 3.2 effektiviseringspotensial Verkemiddel for å effektivisere energibruken i hushald og i tenesteytande sektor: Berekraftige bustader eller lågenergihus blir gjeldande byggestandard frå 2012 Skjerpa krav til energibruk (inkl. belysning) og kontroll av energieffektiviserande tiltak Betre det offentlege støtteapparatet som vil gjere det mogleg å utløyse potensialet i bygningsmassen Det offentlege som bestillar/etterspørjar blir eit verkemiddel for å styrke marknaden på klimavenlege løysningar knytt til rehabilitering av bygg Potensialet her er relativt stort. Tek vi utgangspunkt i anslag gjort i denne plana kjem vi til eit samla energieffektiviseringspotensial på vel 668 GWh. sjå tabell 6 Tala frå tabell 6 viser kva potensial som ligg i å effektivisere energibruken i hushald og tenesteytande sektor. Det samla potensial er her berekna til 668 GWh (fossilt+elektrisitet). I tillegg til strategiar retta mot offentlege og private aktørar innan tenesteytande sektor samt industri, syner tabell 6 eit stort potensiale for energieffektivisering i hushald. På bakgrunn av dette vil Møre og Romsdal fylke spele på lag med andre samfunnsaktørar som har kapasitet til å kunne mobilisere på den kollektive arena for energi- og klimahandling. Sektor Tenesteytande sektor Total Energi -forbruk (El+fossilt) Forbruk til oppvarming (40%) Potensial energi effektivisering (20%) El-forbruk til belysning (20%) Potensial effektiv belysning (40%) Sum potensial (belysning og varme) Hushald Sum Tabell 6 Tabellen syner samla energieffektiviseringspotensiale for tenesteytande sektor og for hushald. (sjå figur 9, side 15.) 20

Regional energiog klimaplan

Regional energiog klimaplan Møre og Romsdal fylkeskommune Regional energiog klimaplan Del I MÅL OG STRATEGIAR Del II - DOKUMENTASJON OG REGIONALT HANDLINGSROM www.mrfylke.no 1 Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga Lay-out

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Fornybar energi i Energiregion Møre

Fornybar energi i Energiregion Møre Fornybar energi i Energiregion Møre Fornybar Forum 22.09.2010 Joralf Flataukan Leiar Energiregion Møre Bakgrunn for etablering av Energiregion Møre Kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal med underskot

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)...

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... Handlingsprogram for klima og energi 2016 Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... 4 Gjennomføring i partnarskap... 5

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no

Detaljer

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige

Detaljer

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009 Miljørapport 2008 Hordaland fylkeskommune AUD- rapport nr. 4-09 Mai 2009 Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2008 Samandrag: Statistisk sentralbyrå sin klimagasstatistikk viser at medan prosessutslepp

Detaljer

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. ÅLESUND KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011 Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. VOLDA KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Ny Ålesundstruktur Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Initiering Fylkeskommunen Politisk ynskje om utviklingsplanar på alle vgs. Elevtalsauke i Ålesund. Sprengt kapasitet på alle vg skolane

Detaljer

Noreg som bærekraftig energinasjon

Noreg som bærekraftig energinasjon Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010 København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Regionale utviklingstrekk vegen framover Regional planstrategi har ei målsetting om å styrke fylket sin

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga

Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga 1 Samferdselsavdelinga 8 Ansvaret for kollektivtransporttilbodet i fylket, både på sjø og land inneverande år blir det brukt 350

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98 Energivegar inn i framtida Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98 solenergi mengder solinnstråling årleg solinnstråling 85 W per horisontal m 2 730 kwh per horisontal m 2 730 GWh per horisontal

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt Rapport for spørreundersøkelse: Rapporteringssystem/sjekkliste for kommunane i høve Fylkesdelplan for klima og miljø Generert: 2010-02-01 10:31:01 1. Kva kommune høyrer du til? Askvoll 1 5,9 % Aurland

Detaljer

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.01.2013 4070/2013 Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29 Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Hurtigladestrategi Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok på møte

Detaljer

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Effektiv verkemiddelbruk (avgifter/kvoter) 2) Subsidiar

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Fylkesstatistikk 2007. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2007. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2007 Møre og Romsdal 2 INNHALD Fylkesstatistikk Møre og Romsdal i tal For andre året på rad gir Møre og Romsdal fylke ut statistikkheftet Fylkesstatistikk. Dette er meint som ein lettfatteleg

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

SANDE KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

SANDE KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. SANDE KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved. BØMLO KOMMUNE vår s saksbehandlar: Njål Gimnar Slettebø Direkte telefonnr.: 53 42 3132 Vår dato: Vår referanse: 26.03.2010 2008/388-4606156/2010 Dykkar dato: Dykkar referanse: Hordaland Fylkeskommune strategi

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK t37 ØYGARDEN KOMMUNE TEKNISK PLAN OG FORVALTNING Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE S,2km.c^{:>vBoc6S^'Do\i.nt. W\ 2^ MÅRS 2010 1 Arkivnr. H^' Saksh. Eksp. i U.off.

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Klimaplan for Hordaland 2010-2020 v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Hordaland fylkeskommune - organisering Administrativ hovudstruktur i Hordaland fylkeskommune Regionalavdelinga Regional plan Plan-

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet 1 tonn CO2-ekvivalentar Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet Fylkestinget vedtok i 214 ny klimaplan for 214-23 med mål og strategiar for reduserte klimagassutslepp frå energiproduksjon, bygningar,

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Stephen Oommen Tlf 71 25 86 05. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Fylkesutvalet 25.02.2013

Stephen Oommen Tlf 71 25 86 05. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Fylkesutvalet 25.02.2013 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.01.2013 2930/2013 Stephen Oommen Tlf 71 25 86 05 Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Fylkesutvalet 25.02.2013 Status miljøfyrtårn 2012 Bakgrunn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Tema fellesøkt utfrå deltakarane på kurset HTA ulike avtaleverk Fellesbestemmelsane Reisetid KS gen/ KS-skule/staten /PBL-A/ FUS/Spekter SGS 2010 «Leirskuleavtalen»

Detaljer

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar Demografi,

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Informasjonsmøte om NAV etablering i Sandøy kommune, 22.mai 08, Kommunestyresalen

Informasjonsmøte om NAV etablering i Sandøy kommune, 22.mai 08, Kommunestyresalen Informasjonsmøte om NAV etablering i Sandøy kommune, 22.mai 08, Kommunestyresalen NAV- etablering i Sandøy kommune Bakgrunnen for NAV Ny Arbeids- og velferdsforvaltning Stortinget si bestilling m.m. Mål

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Pål Farstad førstekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Stem

Detaljer

Avfall som grunnlag for lokal verdiskaping i Sogn og Fjordane

Avfall som grunnlag for lokal verdiskaping i Sogn og Fjordane Avfall som grunnlag for lokal verdiskaping i Sogn og Fjordane Grøn vekst basert på avfall som ressurs. Bakgrunn SIMAS IKS utarbeide strategisk utviklingsplan i 2013 Har arbeida med fire ulike prosjekt

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Informasjons- og motivasjonsprosjektet Bioenergi i Sogn og Fjordane

Informasjons- og motivasjonsprosjektet Bioenergi i Sogn og Fjordane Temadag FDP for klima og miljø Førde 30.9.08 Informasjons- og motivasjonsprosjektet Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS Rådg.ing energi,plan,klima,vvs Tlf: 905 20861 Epost: kjellgur@online.no Målsetjing

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling Velkomen til miljøpedagogisk samling Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling «Økologisk mat i dei vidaregåande skulane i Hordaland; kvifor og korleis» 2 Klima og miljørapport 2014 (årsmeldinga)

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer