INNKALLING TIL MØTE FOR SENTRALT UNGDOMSRÅD (SUR) Måndag 3. desember 2012 på Oslo Rådhus

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE FOR SENTRALT UNGDOMSRÅD (SUR) Måndag 3. desember 2012 på Oslo Rådhus Møtedato: Tid: Møtestart kl , møteslutt innan kl Stad: Gerhardsen rommet, Oslo Rådhus Servering: Pizza + JULEAVSLUTNING Til: For innkalling/referat: v/ Balder Bryn Morsund og Henrik Hanssen 01 Gamle Oslo Rasmussen 02 Grünerløkka v/ Benjamin Dirikoc og Joel Hayalu v/ Magnus Bjørnbekk og Carl-Henning 03 Sagene Bjørnstad 04 St. Hanshaugen v/ 0 og Hannah Johansen 05 Frogner v/ Tina Athari og Sigurd Log Røren 06 Ullern v/ Anette Arneberg og 07 Vestre Aker v/ Teodor Bruu og Håkon Scjia Oppedal 08 Nordre Aker v/ Stephanie Buadu og Rahman Chaudhry 09 Bjerke v/ Victoria Granly og Burhan Ahmed 10 Grorud v/ Vy-Vy Tran og 11 Stovner v/ Himani Rohatgi og Ali Hussin Jafar Al-jabri 12 Alna v/ Anita Rani Bhagat og Magdalena Amar 13 Østensjø v/ Ina Trøan Berg og Habsa Wais 14 Nordstrand v/ Mikkel Maanum og Heidi Strand 15 Søndre Nordstrand v/ Shahrukh Khan og Hanne Nordeng Leder Nestleder Frå: Sekretariatet Andreas Svela, bydel St.Hanshaugen Balder Bryn Morsund, bydel Gamle Oslo v/ Gabrielle Legrand Gjerdset og Sigri Stokke Nilsen Sekretariat for Sentralt Ungdomsråd i Oslo: Barne og Ungdomsrådet i Oslo Møllergata 3 Tel: Ung Medbestemmelse 0179 Oslo Mob sekretær: Epost sekretær: oda@buro.no

2 SAKAR TIL DRØFTING Dato: Tid: Møtestart kl. 17:00, møteslutt innan Sted: 11. etasje, Oslo Rådhus Per Anders Torvik Langerød som sit i Bystyret for AP kjem for å fortelje oss om kvifor det nyttar å sitje i Ungdomsråd, kva erfaringar han har frå påverknadsarbeid og korleis AP arbeider med sakar som kjem frå UBM. Sak 00/12 Opning og konstituering Møtet vert leidd av leiar Andreas Svela og referert av Gabrielle Legrand Gjerdset Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennast Referat godkjennast Eventuelt saker vert drøfta i slutten av møtet Sak 51/12 Orienteringar Sakstype: informasjon Bakgrunn: Det er viktig at SUR held seg oppdatert på arbeidet med aktuelle saker. Orienteringane førebuast og gjevast kort og munnleg på møtet for å halda dei andre oppdaterte. Alle kan stilla spørsmål til dei som orienterer, men SUR gjer ingen vedtak i orienteringssaker. Alle kan melda inn orienteringssaker det oppmodast til det! Faste orienteringar: a) frå leiinga i SUR om kva dei har arbeidd med sidan sist b) frå dei lokale ungdomsråda om aktuelle, lokale saker c) frå dei saksansvarlege i SUR om kva som har vorte gjort sidan sist d) frå sekretariatet om kva dei har arbeidd med sidan sist Andre orienteringar: Dei som var i Stavanger orienterar om Storbynettverksturen. Tor orienterer om dialogkonferansen han deltok på med Barne, inkluderings og likestillingsdepartementet. Sak 60/12 Ungdommens Storting, sjå vedlegg 1 Sakstype: vedtak Sentralt Ungdomsråd skal melde opp ein sak til Ungdommens Storting 4. og 5. mars. Arbeidsutvalet (AU) har diskutert at vi burde melde opp ei sak som har rot i SUR og UBM (Ungdomens Bystyremøte) sin politikk, men som likevel kan gjelde heile landet. Det er vedlagt ei oversikt over dei sakene AU fremmer til diskusjon. Arbeidsutvalets innstilling er at SUR skal fremje saken om InterCity triangelet. Alle står likevel fritt til å fremje dei sakene dei vil. Sak 61/12 Orientering frå UBM arbeidsgruppa Sakstype: informasjon v/ Sigurd og Buhran. Her skal vi også diskutere korleis SUR skal komme fram til sine prioriterte sakar før UBM. Sak 62/12 Retningsliner for Storbynettverket, sjå vedlegg 2 Sakstype: vedtak På Storbynetteverksmøtet i Stavanger vart det laga eit forslag til felles retningsliner. SUR må vedta / foreslå endringar for at dei skal gjelde. Sjå vedlegget og tenk over forslaget. Sak 63/12 Evaluering av kulturkortet, sjå vedlegg 3 Sakstype: diskusjon Sakspapir til møte 03. september 2012 Side 2

3 Kulturetaten har evaluert Kulturkortordninga, som i utgangspunktet var ei UBM sak. Dei har innstilt på å leggje ned ordninga. Vedlagt SUR si evaluering av Kulturkortordninga. Kulturetatens evaluering vil kome i det sekretariatet får den tilsendt. Sak 64/12 Årshjul Sakstype: diskusjon Me tek ein gjennomgang av korleis me ligg an i høve til årshjulet. MARS APRIL JANUAR DESEMBER Innspurt planlegging UBM Planlegge SURopplæring Årsberetning, budsjett FEBRUAR Planer for 2012 Planlegge UBM SUR-møte Ungdomshøring Kontaktmøte med Byråden Julegrøt hos BURO Juleavslutning! UBM Ny SUR-ledelse Nytt AU 5 nye saker Media! NOVEMBER UBM-planlegging Budsjett/deputasjoner Ungdomshøring forberedelse Årsmøte i BURO Strategitur SUR Presentere saker for Byråd og Bystyre Ungdommens storting Forberede kontaktmøte med Byråd Oppstart saker Arbeidskveld Leserinnlegg Kontakt div. ifm.sakene Forefallende arbeid HELE ÅRET: - Følge opp aktuelle saker som dukker opp i media eller i kommunen - Jobbe med UBM-saker - Internskolering invitere foredragsholdere - Jobbe med arbeidsgrupper - Mediearbeid - Kontakt med politikere og komiteer - Høringsinnspill nasjonalt og kommunalt Opplæringshelg LUR Storbysamarbeidshelg g Ungdommens representantskaps møte UBM-sakene i Bystyret Lokale ungdomskonferanser Sekretærtreff Storbysamarbeid Ungd. Maktutredning MAI Hvordan ligger vi an med sakene? Strategi for høsten Kontaktmøte med Byråden Oppstart SUR-møter Kommunebudsjettlobby Elevombudets elevrådssamling Lederopplæring lokale ungdomsråd AUGUST SOMMER FERIE OKTOBER SEPTEMBER 65/12 Eventuelt Sakstype: orientering/diskusjon/vedtak Sakspapir til møte 03. september 2012 Side 3

4 Vedlegg 1 SUR-møte MERK: Den saken som vedtas i SUR for videresending til Ungdommens Storting vil redigeres og forbedres før den sendes inn. Her er intensjonene ivaretatt, men vi vil tilpasse oss Ungdommens Stortings saksmaler og krav. Arbeidsutvalget innstiller på sak Kollektivpakke til storbyene Oslo er inne i en periode med enorm utvikling; folketallet ser ut til å kunne vokse med innbyggere de neste 20 årene, og i et femtiårsperspektiv. Det betyr at Oslo vokser med én norsk gjennomsnittskommune i året, målt i antall innbyggere. Befolkningsvekst er en tendens også i andre større byer i Norge. Uansett valg av utbyggingsområder må kollektivnettet i Oslo og omegn bygges ut. Det er behov for nye store investeringer knyttet til videreutvikling av eksisterende banenett og kollektivtilbud. Allerede i dag er kapasiteten i den eksisterende sentrumstunnelen for t bane tilnærmet maksimalt utnyttet: det er ikke plass til flere avganger i rushtiden. Samtidig vet vi at frekvens er ett av parameterne som er viktigst for at folk velger kollektivt fremfor privatbil. Å øke frekvensen med dagens tunnel er umulig. Hvordan alle de 1,3 millionene Osloborgere i 2060 skal komme seg rundt i byen finnes det ingen planverk for. Det vi vet, er at det ikke vil være plass til like stor andel privatbilisme som det er i dag. Skal Oslo klare å gi alle innbyggerne et miljøvennlig og trafikksikkert transportmiddel må vi satse på t banenettet. T bane med metrostandard er det sikreste transportmiddelet i by. Dersom sentrumskapasiteten løses gjennom ny tunnel, kan T banenettet i tillegg utvides betraktelig. I tillegg kommer den lokale miljøgevinsten. Forslag til vedtak: Kollektivtrafikk må prioriteres fremfor privatbilisme. Ny sentrumstunnel for T bane i Oslo må på plass så raskt som mulig, senest innen 2025, for å kunne ha et kollektivtilbud som har stor nok kapasitet i fremtiden. Også de andre storbyene må få midler til å utvide og forbedre sin kollektivtrafikk. 2. Fag på engelsk Elever som går studiespesialiserende programområde har engelsk som obligatorisk fellesfag i vg1, mens det er valgfag i vg2 og vg3. Elever som går yrkesfaglig programområde har like mange timer engelsk, men fordelt over både vg1 og vg2. I en stadig mer globalisert verden, er det viktig å ha god engelskkompetanse. I tillegg følger flere studenter studieløp på engelsk både i Norge og i utlandet. Dette krever god engelskkompetanse, også når det kommer til fagterminologi. Flere timer undervisning i engelsk gjennom hele det videregående skoleløpet vil bidra til bedre kompetanse i engelskfaget blant norske elever. Sentralt Ungdomsråd mener engelskkunnskapene i skolen kan forbedres ved at flere fag tilbys på engelsk. Eksempelvis kan man tilby fag samfunnsfag, realfag, religionsfag og lignende på engelsk. Forslag til vedtak: Det skal gjennomføres et prøveprosjekt der et utvalg fag tilbys på engelsk i den videregående skolen. 3. InterCitytog

5 Rundt 80 % av NSBs passasjertrafikk skjer på Dovrebanen (frem til Lillehammer), Gardermobanen, Østfoldbanen og Vestfoldbanen, med byene Lillehammer, Oslo, Halden, Hønefoss og Skien som nøkkelbyer. Det er lagt planer om å legge dobbeltspor på disse strekningene, slik at man kan mangedoble passasjertrafikken, noe som vil være nødvendig med befolkningsveksten på Østlandsområdet, og stadig flere som pendler til arbeid. InterCity-triangelet vil tidligst stå ferdig i 2022 forutsatt at finansiering er i orden og alle politiske vedtak er fattet. Det vil ta minst ti år å bygge, men Jernbaneverket anbefaler at man bruker 13 år. Ferdigstilt vil InterCity-triangelet lette Norges klimautslipp med tonn CO2 per år. Et InterCity-triangel vil lette privatbiltrafikk, spre bosetting og arbeidsområder. Dette er nødvendig da spesielt boligmarkedet i Oslo er sterkt presset. I tillegg vil ikke veinettet i Oslo makte å motta pendlere fra hele Østlandsområdet med den befolkningsveksten man har i sikte. Sentralt Ungdomsråd mener prosessen må framskyndes, og at Stortinget må prioritere InterCityutbyggingen. Forslag til vedtak: InterCity-utbyggingen må prioriteres og finansieres og igangsettes i løpet av kommende år. 4. Papirløse asylsøkere I en rapport fra 2006 antok SSB at det kunne være opp mot papirløse flyktninger i Norge. I en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, fremkommer det at flertallet av dem som kommer til Norge og søker om asyl, har vært utsatt for drapsforsøk, tortur eller voldtekt. Papirløse har ikke mulighet til å arbeide fordi de mangler oppholdstillatelse. De har kun rett til akutt helsehjelp. I en statusrapport utarbeidet av Legeforeningen konkluderes det blant annet med at: «Myndighetene må sørge for at personer uten lovlig opphold kan få dekket sitt behov for nødvendige helsetjenester, også utover øyeblikkelig hjelp.» Bergen, Trondheim og Stavanger kommuner har alle vedtatt å be regjeringen legge til rette for at papirløse flyktninger kan arbeide inntil kjent utreisedato. Trondheim og Stavanger vil i tillegg sørge for at papirløse mottar nødvendig psykisk og fysisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer. Forslag til vedtak: Oslo kommune må anmode om at regjeringen legger forholdene til rette for at papirløse flyktninger kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes byrådet se om det er mulig å finne lokale løsninger 5. Utbytting av oljefyrer I 2005 satte bystyret i Oslo seg et meget ambisiøst mål; innen 2030 skal Oslos utslipp av klimagasser halveres i forhold til 1990-nivå. Siden den tid har det skjedd mye i Oslo. Bystyret har fattet flere gode vedtak for å nå målet, og nå kommer også staten på banen. I dag er det mellom og oljefyrer i Oslo. Oljen som varmer både private hjem, offentlige bygg og næringsbygg er et problem for byens luftkvalitet, og står i tillegg for om lag én tredjedel av Oslos karbondioksidutslipp i løpet av ett år tilsvarende om lag 300 Mongstad-anlegg. I klimaforliket går partene inn for forbud mot fyring med fossil olje i Oslo jubler!

6 Det finnes støtteordninger for å skifte ut en oljefyr med fornybare energikilder. Det er faktisk slik at både Oslo kommune og staten, ved Enova, har hver sin støtteordning. Dessverre er det slik at innbyggerne i Oslo mister muligheten til å motta Enovas støtte dersom de også får støtte fra kommunen. Hele Oslos bystyre mener at Enovas tildelingsregler må endres slik at lokale støtteordninger kommer i tillegg til den statlige. Det viser seg at støtteordninger ikke er tilstrekkelig, for dersom vi skal bli kvitt den unødvendige tredjedelen av CO2-utslippene i Oslo må det flere virkemidler til. Med dagens tempo for utfasing er vi trolig ikke i mål før rundt Det er byrådets politikk sammen med resten av bystyret med unntak av FrP at det bør innføres en lokal avgift på fyringsolje i Oslo, og at denne avgiften bør øremerkes støtte til utfasing av oljefyrer. Det er altså bred politisk enighet i denne saken. Det er i tillegg relativt ukomplisert å innføre en slik avgift. Problemet er at med dagens regelverk er ikke dette mulig; Finansdepartementet eller Stortinget må på banen. Oslo kommune har allerede feiet for egen dør; alle kommunale bygg varmes nå opp av fornybar energi. Staten på sin side har mange bygg i Oslo som fremdeles har fyringsanlegg basert på olje. Disse bør fases ut lenge før fristen som settes i klimaforliket, altså Skal målet om forbud mot fyringsolje nåes, trenger vi flere incentiver. Innføring av fyringsoljeavgift koster ikke staten én krone, og endringer i tilskuddsordningen handler om at man ikke forskjellsbehandler innbyggere i Oslo og i resten av landet.

7 Vedlegg 2 SUR møte Storbysamling Hva/Hvorfor: På Storbysamling utveksler vi ideer og erfaringer med hverandre og danner et nettverk mellom de forskjellige byene. Saker som blir diskutert omhandler ungdom. Her hjelper vi hverandre med å komme fram til felles løsninger på felles problemer, samtidig som vi lærer om ungdomsrådene i de forskjellige byene og hvordan de jobber. Storbysamlingen er ett arrangement og ikke et eget organ. Resultatet av en slik samling vil være 3 nasjonale saker som bli forsøkt sendt til ungdommens storting og andre nasjonale organisasjoner. Hvordan holde kontakten?: Facebook (Lukket gruppe) som linker opp til de forskjellige ungdomsrådene som har egen nettside fra før av. På disse nettsidene skal alle ha tilgang på referater fra alle møtene og/eller saksdokument. De ungdomsrådene som ikke har egen nettside, kan legge ut referat fra hvert møte på denne gruppen. Her kan vi spørre hverandre om diverse saker, tlf nr, mail og lignende. Koordinatorene i de forskjellige ungdomsrådene, bør også være medlemmer av denne gruppen. Hvordan: Det møter fire fem representanter fra hver by med sin koordinator en gang i året. Hvor storbysamlingen skal holdes, variere mellom de forskjellige byene. Hver by bytter altså på å lede storbysamlingen hvert år. Det kan defineres som en konferanse/et seminar som varer over tre dager. For å knytte sterkere bånd formodes det at storbynettverket i forkant av barne og ungdomskonferansene samles en dag i forveien. Dette vil løse økonomiske restriksjoner og gi storbynettverket nok en mulighet til å samle seg.

8 !! Sentralt Ungdomsråd i Oslo Møllergata Oslo sur@buro.no!!! Evaluering av kulturkort-ordningen Sentralt Ungdomsråd setter pris på å få være med i evalueringen av kulturkortet en ordning som ble innført etter initiativ fra ungdom selv gjennom Ungdommens bystyremøte. Saker om kulturkortet har blitt vedtatt på Ungdommens bystyremøte i 2003, 2009, 2010 og Bystyret vedtok i 2010 en tre-årig prøveperiode, men evalueringen har blitt fremskyndet til 2012 også dette etter ungdommens eget ønske. SUR mener ordningen dessverre ikke har lykkes i å utnytte potensialet som finnes for å få ungdom i Oslo til å oppdage kulturtilbud og bli faste kulturbrukere av byens mange gode kulturtilbud. SUR har flere konkrete forslag til tiltak som kan gjøre ordningen bedre. Disse listes opp under Oppsummering i slutten av dette notatet. Status Kulturetatens tall for 2011 viser at kulturkortet har vært benyttet 763 ganger. Dette er ikke godt nok, og kan kanskje tyde på at kortet ikke har nådd bredt nok ut til Oslos ungdom, at institusjonene ikke er appellerende nok, eller en kombinasjon av disse. Samtidig vil vi påpeke at tilbyderne ikke har noe incentiv for innrapporteringen, og at dette kan føre til underrapportering. Flere av kulturaktørene som er i kulturkortavtalen har egne rabattordninger, som gjør at besøk ikke registreres. Nordic Black Theatre og Oslo Museum slipper ungdoms inn gratis, og Oslo Nye Teater har samme rabatt for barn, unge og studenter. De har derfor ikke registrert kulturkortbrukere. I 2011 ble det registrert billetter solgt med denne rabatten. I tillegg har Nationaltheatret en egen ordning kalt Unge National, som man må melde seg inn i for å få kulturkortrabatten. Fra lanseringen av Unge National i mai 2010 til november 2012 er det solgt billetter med Unge National-rabatt. 300 av de 5463 medlemmene har kjøpt ni eller flere billetter. Cosmopolite utmerker seg spesielt som innehar over halvparten Kulturetatens registreringer av kulturkortbruk. SUR mener det må innledes en dialog med Nationaltheatret og Cosmopolite om hva som gjør at de lykkes i å nå ut.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 1 Kulturetatens oversikt 2 Tallene om Unge National har SUR fått fra Nationaltheatrets markedsseksjon

9 Side 2 av 6 Kulturetatens undersøkelse gjort blant kulturkortets brukere er dessverre ikke er representativ da den dekker et lite antall ungdommer, men man likevel lese noen generelle tendenser. Undersøkelsen viser at ungdom har fått informasjon om kulturkortet gjennom skolen og gjennom venner. Flere svarer også at de har benyttet seg oftere av kulturtilbud etter at de fikk kulturkortet. Undersøkelsen viser også at ungdommene ønsker seg mer reklame og informasjon om ordningen. Samtidig viser den at nesten ingen kjenner til kulturkortbloggen. SUR skulle ønske det ble utarbeidet en bredere undersøkelse. Tolv skoler har også svart på hvordan de informerte sine elever om ordningen. Av disse var det 75 pst. som delte kulturkortene ut i klassen, de andre skolene informerte om at kortet kunne hentes på kontoret eller gjorde ingen ting. Dersom dette er representativt, har én av fire elever ikke har fått utdelt kortet direkte. SUR er også usikker på om det fulgte med informasjon om kulturaktører som gir rabatt med kortet, men håper dette ble gjort, og at det blir gjort i fremtiden. Aldersgruppe I dag er aldersgruppen som kan benytte seg av kulturkortet ungdom mellom 16 og 20 år, altså hovedsakelig elever i videregående skole. Sentralt Ungdomsråd mener det er hensiktsmessig at denne aldersgruppen utvides til å gjelde fra 15 år, da dette vil omfatte 10. klassinger også. Det er om lag ungdommer i Oslo som ikke går på videregående skole. Dersom man når ut til disse mens de fortsatt går på ungdomsskolen, vil det være med på å sikre at alle også de som ikke velger å gå på videregående får kulturkortet og informasjon om ordningen. I tillegg har hverdagen på ungdomsskolen ofte fastere rutiner som gjør at SUR tror det er enklere å gjennomføre utdelingen på en god måte. Dersom man sørger for at kortet også deles ut, ikke bare ligger på skolens kontor, vil man nå en mye større del av ungdommene enn i dag. Kulturetaten har ikke mulighet til å pålegge skolene å dele ut kulturkortene. Utdanningsetaten har denne myndigheten, SUR mener derfor at utsendelsen av kortene bør gå gjennom UDE sammen med en instruks om utdeling. Ungdommens bystyremøte vedtok i 2011 at de ønsker at kulturkortet skal gjelde ungdom fra og med 13 år. SUR ser likevel at disse som regel omfattes av andre rabattordninger i kulturinstitusjonene, og vil derfor prioritere ønsket om å senke aldersgrensen til 15 år som SUR begrunner i forrige avsnitt. Innhold Per i dag omfatter kulturkortet et bredt spekter av kulturtilbud. Hovedsakelig museer, konsertscener og teatre. Sentralt Ungdomsråd er glade for innsatsen som har blitt lagt i å etablere samarbeid med disse. Et tilbakevende ønske fra ungdom, for eksempel på Ungdommens bystyremøte, er å innlemme flere aktører, med fokus på de mest populære kulturtilbudene som Oslo Kino og konsertscener med aldersgrense 18 år. Artister ungdom hører på spiller ofte på scener som!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 3 Evaluering av kulturkort-ordningen Sentralt Ungdomsråd!

10 Side 3 av 6 Rockefeller og Sentrum Scene som tradisjonelt har 18-årsgrense. I bystyrevedtaket i sak 260/2011 fastslår bystyret at byrådet skal se på hvordan flere konserter skal gjøres tilgjengelig for ungdom under 18. Egne soner i konsertlokalet kan være en løsning, ordning med fargekodede håndleddsbånd et annet. Sentralt Ungdomsråd ønsker at det skal settes av midler til kampanjeperioder med utvalgte kulturaktører, som Øyafestivalen eller Oslo Kino, hvor disse tilbys en refusjonsordning over en kort periode, og hvor man samtidig promoterer kortet i betydelig grad. Dette kommer notatet tilbake til under Forslag til tiltak. SUR mener at et kortet bør omfatte et bredt spekter av kulturtilbud, og at det bør være et mål å få med så mange aktører som mulig i kulturkortordningen slik at ungdom kan oppdage nye tilbud. Samtidig er det viktig å prioritere å få aktører som allerede er populære blant ungdom inn i ordningen, slik at ungdommene bruker ordningen og kan rekrutteres videre til andre tilbud. Potensiale SUR mener det ligger et stort potensiale i kulturkortordningen. SUR tror antall brukere av kulturkortet kan økes dramatisk med forholdsvis enkle tiltak. Mange av disse tiltakene krever ikke økonomiske ressurser. I tillegg kommer tiltak som krever noen økonomiske ressurser eller omprioritering av de eksisterende ressursene. Et hovedmål er å få kulturinstitusjonene i byen til å forstå at kulturkortet er en viktig rekrutteringsarena for nåværende og fremtidige kulturbrukere. På denne måten vil flere melde seg inn i ordningen. Dette er avgjørende dersom man ønsker å beholde kulturkortordningen uten refusjon for tilbyderne. Kulturetaten har en kulturkortkalender sine hjemmesider. Samtidig samarbeider Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester med Barne og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) om en kulturkalender for hele Oslo SUR mener de to kalenderne burde samordnes. Siden KultOslo-kalenderen allerede har mange brukere mener SUR at Kulturetaten burde vurdere å samarbeide med UngOrg med sikte på å samordne de to kalendrene til KultOslo. Ressurser Sentralt ungdomsråd ønsker en tydeligere satsing på kulturkortet, og at det bevilges mer penger til ordningen. Det er et tvetydig signal fra bystyret å opprette en ordning, men ikke tildele ordningen midlene som behøves for å få ordningen på fote. Da byrådet i sak 186/09 utredet opprettelsen av kulturkortordningen mente Kulturetaten at det var behov for en finansiering på anslagsvis 1,6 millioner kroner per år det første året, og deretter 1 million kroner per år i et 3-årig prøveprosjekt. Byrådet lyttet til kostnadsvurderingen, men valgte ikke å iverksette ordningen. I bystyresak 365/09 vedtok bystyret at det skulle igangsettes et treårig prøveprosjekt. Bystyret vedtok ikke noe om finansiering før i budsjettbehandlingen for 2010 der kr ble bevilget. Evaluering av kulturkort-ordningen Sentralt Ungdomsråd!

11 Side 4 av 6 I 2010 og 2011 hadde kulturkortprosjektet en finansiering på mellom til i året, hvorav kr fra Oslo kommune og de resterende midlene fra Kulturdepartementet. Kulturdepartementets støtteordning krever at minst halvparten av prosjektet er egenfinansiert. Det vil si at dersom kommunen bevilger én ekstra krone utløser det én ekstra krone fra departementet. Trolig vil departementet innvilge søknader også med høyere søknadssum. SUR mener bystyret burde lyttet til Kulturetaten som mente at det var behov for betydelig mer midler enn kr per år til å finansiere ordningen. Det er ikke overraskende at det få ungdommer har benyttet seg av ordningen når man har valgt en halvveisløsning med prøveprosjekt uten tilstrekkelig finansiering. Forslag til tiltak Tiltak som ikke krever økonomiske ressurser Det er trolig mange ungdommer som ikke har fått utdelt kortet på skolen, og mange steder har kortet blitt delt ut uten nok informasjon om ordningen. SUR opplever at mange ungdommer ikke vet hvilke institusjoner kulturkortet gjelder for, og derfor ikke benytter seg av tilbudet. SUR mener skolene som et minimum burde pålegges gjennom Utdanningsetaten at lærerne deler ut kortet og at læreren får en flyer med informasjon om kortet slik at læreren har mulighet til å svare på spørsmål fra elevene. Den samme informasjonen burde også elevrådet motta. SUR ser flere fordeler med å utvide ordningen slik at 10. klassinger tas med i ordningen. Alle ungdommer går på grunnskole, og dermed får man delt ut kortet til alle. De om lag 7000 ungdommene i Oslo mellom 16 og 20 år som ikke går på skole vil da ha fått kulturkortet på ungdomsskolen og dermed når man ut til denne gruppen også. En annen fordel er at dersom kortet deles ut allerede på ungdomsskolen kan flere ungdommer starte bruken av tilbudene tidlig, som kan føre til at ungdommene tidlig blir faste brukere som kan gi vedvarende bruk av ordningen. Så snart en ungdom har blitt fast kulturkortbruker tror SUR det er større sannsynlighet for at ungdommene også oppdager nye kulturtilbud som fanger interessen deres. Det kan også være hensiktsmessig å gjøre informasjon om ordningen tilgjengelig på fritidsklubber, helsestasjoner og andre steder ungdom er. Arrangementer som Oslo Kulturnatt burde også brukes som informasjonskanal. Man bør også vurdere å samarbeide med andre arrangementer som Øyafestivalen og Youngwood-festivalen som kan være med å promotere kortet uavhengig av eventuell rabatt. Kulturkortet kan også promoteres på arrangementer i regi av Den kulturelle skolesekken. Kulturkortnettsiden, bloggen og kulturkortets Facebook-side kan med fordel gjøres mer synlig. Annonser på Facebook er ikke særlig kostnadskrevende, og kan tilpasses aldersgrupper. At institusjonene lenker til kulturkortets Facebook-side og til bloggen (og omvendt), kan også være med på å gjøre ordningen mer synlig. Den nasjonale nettsiden som linker videre til kulturkortordninger i hele landet har ingen link til kulturkortet i Oslos nettsider. Evaluering av kulturkort-ordningen Sentralt Ungdomsråd!

12 Side 5 av 6 Tiltak som krever mer økonomiske ressurser eller omprioritering Ved å tilby store, populære kulturaktører som mange ungdommer besøker som for eksempel Øyafestivalen og Oslo Kino en refusjonsordning over et relativt kort tidsrom med et samtidig stort trykk på promotering gjerne i form av annonsering tror SUR dette kan føre til at mange ungdommer vil oppdage og ta i bruk kortet. Dette vil bidra til at koret får den aller beste markedsføringen jungeltelegrafen der engasjert ungdom som forteller andre ungdom om hva kortet er og hvordan det brukes. De relativt korte periodene refusjonsordningen gjelder vil gjøre at det ikke blir svært kostnadskrevende og at det kanskje fører til at jungeltelegrafen er enda mer effektiv. En slik ordning kan for eksempel være halv pris på kinobilletter i én måned dersom man har kulturkort, to personer for prisen av én dersom man har kulturkort eller kroner rabatt på festivalpass til Øyafestivalen. SUR mener at det bør brukes mer penger på reklamekampanjer og mer ressurser til oppfølging av prosjektet i Kulturetaten. Mer reklame og publisitet vil bidra til å gjøre det mer attraktivt å være en del av ordningen. Kulturaktørene må mene at de får noe igjen for å være med på ordningen. De ekstra ressursene kan brukes på å følge opp tilbyderne, lage avtaler med nye tilbydere og følge opp målgruppen og skolene. Med disse oppfølgingsressursene kan Kulturetaten informere skolene bedre, for eksempel kalle inn elevrådsrepresentanter til seminar om ordningen som kan engasjere og bidra til bevissthet om ordningen. Oppsummering Det er ulike årsaker til at kulturkortordningen ikke har fungert tilfredsstillende. SUR ser underfinansieringen, manglende incentiver for kulturinstitusjonene for å være med på ordningen, samt manglende utdeling av kortet, informasjon og publisitet kan synes som hovedårsakene til dette. SURs konkrete forslag til tiltak er: Utvide aldersgrensen nedover til 15 år, slik at ungdom får kjennskap med kortet allerede på ungdomsskolen. Utdanningsetaten må gi skolene instruks om utdeling, dette har ikke Kulturetaten mulighet til. Sørge for at elevene som mottar kortet også får en flyer med informasjon om kulturaktører og kulturkalender, samt legge informasjon og kort steder der ungdom som ikke går på videregående oppholder seg. Øke finansieringen av kulturkortet. Finne bedre incentivordninger for tilbyderne: for eksempel mer reklame Ekstratilbud for kulturkortinnehavere. Møte med skuespillere i etterkant av en teaterforestilling, foredrag og lignende. Se på samarbeidsmuligheter med KultOslo kulturkalenderen for Oslo. Kampanjeperioder hvor Øyafestivalen, Oslo Kino, skolerevykavalkaden og andre populære kulturtilbud får refusjonsordning over et begrenset tidsrom. Slik vil flere skaffe seg kortet og oppdage innholdet i det. Evaluering av kulturkort-ordningen Sentralt Ungdomsråd!

13 Side 6 av 6 Konkurranse med valgfri Oslo-festivalbillett som premie ta bilde av din beste kulturkortopplevelse. Følg opp bystyrevedtak 260/11 om å tilrettelegge konsertscener med aldersgrense 18 år for ungdom under denne alderen. Tydeliggjøre overfor aktørene at kulturkortet er en viktig rekrutteringsarena for nåværende og fremtidige kulturbrukere. Kulturkortnettsiden, bloggen og kulturkortets Facebook-side bør gjøres mer synlig. Eksempelvis er annonser på Facebook ikke særlig kostnadskrevende, og kan tilpasses aldersgrupper. Sørg for at den nasjonale nettsiden linker videre til kulturkortet i Oslos nettsider.! Andreas Svela leder Gabrielle Legrand Gjerdset sekretær Evaluering av kulturkort-ordningen Sentralt Ungdomsråd!

14 REFERAT FRÅ MØTE Måndag 5. november 2012 på Oslo Rådhus Møtedato: Tid: Møtestart kl , møteslutt kl Stad: Gerhardsen rommet, Oslo Rådhus Servering: Pizza Til: 01 Gamle Oslo v/ Balder Bryn Morsund 02 Grünerløkka v/ Benjamin Dirikoc og Joel Hayalu 03 Sagene v/ Magnus Bjørnbekk og Carl-Henning Bjørnstad 06 Ullern v/ Anette Arneberg 07 Vestre Aker v/ Teodor Bruu 08 Nordre Aker v/ Tor Frøyseth Dahl 13 Østensjø v/ Habsa Wais 14 Nordstrand v/ Mikkel Maanum og Heidi Strand Leder Nestleder Frå: Sekretariatet Andreas Svela, bydel St. Hanshaugen Balder Bryn Morsund, bydel Gamle Oslo v/ Sigri Stokke Nilsen 12 REPRESENTANTER, 9 BYDELER Sekretariat for Sentralt Ungdomsråd i Oslo: Barne og Ungdomsrådet i Oslo Møllergata 3 Tel: Ung Medbestemmelse 0179 Oslo Mob sekretær: Epost sekretær: oda@buro.no

15 SAKAR TIL DRØFTING Dato: Tid: 17:00 til Sted: 11. etasje, Oslo Rådhus Sak 00/12 Opning og konstituering Møtet vert leidd av nestleiar Balder Bryn Morsund og referert av Sigri Stokke Nilsen Vedtak: Innkalling og saksliste godkjennast Referat godkjennast Eventuelt saker vert drøfta i slutten av møtet Sak 51/12 Orienteringar Sakstype: informasjon Bakgrunn: Det er viktig at SUR held seg oppdatert på arbeidet med aktuelle saker. Orienteringane førebuast og gjevast kort og munnleg på møtet for å halda dei andre oppdaterte. Alle kan stilla spørsmål til dei som orienterer, men SUR gjer ingen vedtak i orienteringssaker. Alle kan melda inn orienteringssaker det oppmodast til det! Faste orienteringar: a) frå leiinga i SUR om kva dei har arbeidd med sidan sist Balder har delteke på seminar i kommuneplanarbeidet der han heldt eit innlegg. Anette orienterte om deltakinga på kontaktmøte med byråd Hallstein Bjercke kor det vart diskutert mellom anna kulturkort, SUR sitt budsjett, ungdomshøyringar og info tenesta. AU har også delteke på to deputasjonar i kultur og utdanningskomiteen og i samferdselskomiteen. b) frå dei lokale ungdomsråda om aktuelle, lokale saker Sagene: skal ha møte i morgon, har ingenting å melde. Nordre Aker: Planlegg gjennomføring av UBUM, dei har vald ny leiar og nestleiar: Marie og Tor. Østensjø: Har møte i dag. Dei har satt dato for ungdomskonferanse, 24. januar, kor dei skal nytte mal for UBM og skal invitere seks representantar frå kvar skule. Grünerløkka: X ray har arrangert NM i breakdance. Dei har elles fokusert på tryggleik i bydelen, spesielt nattetid og på leikeplassar, og på miljø kor dei har jobba med ein kampanje mot forsøpling. Vestre Aker: Dei jobbar med å dele ut pengar, men får veldig få søknader. Dei har prøvd å promotere. Det er eit generasjonsskifte i rådet, kor over halvparten skal bytast ut. Ullern: Dei har utvikla ein mal for søknad om pengar, skal skaffe nye rådsmedlemmar og jobbar med å dele ut pengar. Dei har også jobba med forklaring på kva SUR er. Kaja Urdahl Gran er SUR representant i tillegg til Anette Arneberg. Gamle Oslo: Dei skal ha ungdomskonferanse på fredag kor dei skal finne frem til sakar rådet skal arbeide med, og dei skal ha val på nesten alle medlemmar i rådet. Dei har også gitt støtte til ein revy: F21 revyen. Nordstrand: Dei har gjennomført UBUM og har for tida eit stabilt råd. Dei har møte på onsdag og skal arbeide med å promotere sitt eige arbeid gjennom mellom anna eigne genserar. Nokon av sakene dei kom fram til på UBUM var å jobbe for ein kiosk på Nordstrand bad, betre gatelys i bydelen, betre samarbeid mellom elevråd. c) frå dei saksansvarlege i SUR om kva som har vorte gjort sidan sist Papirløyse: I og med at saken vart nedstemt i bystyret dagen før den vart vedteke på UBM har det ikkje skjedd mykje sidan UBM i februar. Nattbuss: SUR har delteke på deputasjon kor dei har informert om kor viktig det er å oppretthalde og forbetre tilbodet, samt arbeide for betre informasjon. Skoleval: Den nye ordninga skal gjennomførast for søknader til skuleåret 2014/15. Bilfritt sentrum: Tina har vore på Østlandssendinga. d) frå sekretariatet om kva dei har arbeidd med sidan sist Sekretariatet har gjennomført seminarkveld med aksjonsworkshop, pizza og bowling førre laurdag. Dei arbeider også med gjennomføring av ungdomshøringa og planlegging av UBM neste år. Sakspapir til møte 03. desember 2012 Side 2

16 Andre orienteringar: Buhran og Rahman var ikkje til stades for å orientere om BLD konferanse i Tromsø, men Sigri informerte om at det hadde vore ein fin deltaking kor vi lærte mykje om korleis andre ungdomsråd arbeider og møtte mange andre ungdomsråd frå Oslo. Stavanger vant pris for årets barne og ungdomskommune og vi ser frem mot konferansen neste år. Teodor informerte om korleis det gjekk i Kulturkortsaka kor SUR/AU er med på evaluering av tiltaket. Gabrielle og Andreas har arbeidd med ei evaluering saman med Kulturetaten. Sak 52/12 Budsjettlobbyrunden Sakstype: informasjon Andreas Svela var ikkje til stades, men orienteringa vart gitt av Balder og Sigri. Me har delteke på deputasjon i kultur og utdanningskomiteen, hatt kontaktmøte med byråden og Andreas har møtt Øystein Sundelin. Mykje tyder på at SUR kan få meir pengar enn det var førespeila i forslaget. Diskusjon: Neste år bør man begynne tidligare Legge frem konkrete forslag og tall på aktivitetar SUR kunne gjort med meir midlar Arbeide med ein god presentasjon av SUR og det dei har oppnådd Fleire møter med politikarar lobby er det viktigaste Samarbeide med andre politiske parti til dømes ungdomspartia. Sak 53/12 Orientering frå UBM arbeidsgruppa Sakstype: informasjon Sigurd og Buhran var ikkje til stades. Saka vart først utsett deretter flytta til neste møte. Sak 54/12 Arbeidsgruppe for valkomitéutreiing Sakstype: diskusjon/vedtak Bakgrunn: Per i dag er det ingen valkomité som innstiller på leiar og nestleiar av SUR. Burde ein ha dette? Sekretariatet ynskjer å sette ned ein komité der representantar frå SUR og UngOrg skal sjå om dette er noko ein treng, og korleis ein slik komité eventuelt skal arbeide. Her kan DU stille. Diskusjon: Fleire positive kommentarar til å nytte ein valkomite på neste UBM Nokon ytra at det lett kunne verte eit demokratisk underskot med en sterk valkomite. Positive til å setje ned ei gruppe for å utreie dette Gruppa skal leggje frem eit saksforslag til januarmøtet kor SUR stemmer over korvidt dei vil ha ein valkomité eller ikkje. Vedtak: Balder, Benjamin, Tor og Anette er med i gruppa. Sak 55/12 Dialogforum i BL departementet Sakstype: diskusjon/vedtak Bakgrunn: Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet inviterer til dialogkonferanse 26. november. Her skal ungdomsrepresentantar frå dei 19 fylka diskutere tema som er viktig for barn og unge med Statsråden. SUR kan sende ein representant. Her kan DU stille. Magnus og Tor stilte som kandidatar. Det vart gjort eit skriftleg, hemmeleg val kor Tor vann. Sak 56/12 Val av AU representant Sakstype: diskusjon/vedtak Bakgrunn: AU må ha ein ny representant ettersom Astrid har flytta. Alle oppmodas om å stille. Tre kandidatar stilte til val, Heidi, Benjamin og Joel. Det var gjort eit skriftleg, hemmeleg val kor Heidi vann. Sak 57/12 Kva skal SUR meine om OL i Oslo? Sakstype: diskusjon/vedtak Tor informerte om korleis det gjekk med lesarinnlegget. Nokon ytra meiningar for og imot OL. Sagene er positive til Oslo OL. Dersom nokon har meiningar dei vil ha me i lesarinnlegget oppmodast å sende kommentarar til torfdahl@gmail.com Sakspapir til møte 03. desember 2012 Side 3

17 Sak 58/12 Årshjul Sakstype: diskusjon Me tek ein gjennomgang av korleis me ligg an i høve til årshjulet. Kommentar: skal det vere det same saksnummer når det er ein gjenvendende sak? 59/12 Eventuelt Sakstype: orientering/diskusjon/vedtak Juleavslutning: o Kake, grøt o Leker: psykolog, James Bond o Rebusløp med relevante spørsmål o Musikk-quiz o Bli kjent-leker og mogelegheit til å bonde skikkelig o Ha det hyggelig! Curling: o Mogelegheit for eit old-boys-lag? Informert om at alle må ta med møtedatoar tilbake til sine ungdomsråd for å få tilbakemelding. o Send ut mail til sekretær også Alle råd ble informert om å komme opp med saker til Ungdommens storting før neste møte. o Følgjes opp med mail. Sakspapir til møte 03. desember 2012 Side 4