FORMÅLET TIL MARITIMT FORUM NORDVEST

Transkript

1 ÅRSMELDING

2 FORMÅLET TIL MARITIMT FORUM NORDVEST Maritimt Forum Nordvest har som formål å styrke og videreutvikle det maritime miljøet på Nordvestlandet Fokusområder er myndighetskontakt, rekruttering og omdømme- og nettverksbygging,. STRATEGI- OG TILTAKSPLAN FOR Strategi- og tiltaksplan skal støtte stiftelsens formål om å styrke og videreutvikle det maritime miljøet på Nordvestlandet. Plattformen for arbeidet er næringspolitisk arbeid, rekruttering og informasjon. 1. Maritimt Forum Nordvest skal være med å arbeide for konkurransedyktige og stabile rammevilkårene for maritim næringsvirksomhet i Norge. Tiltak: Rammevilkår Ta initiativ til og delta aktivt i samarbeid med andre maritime organisasjoner i nasjonale tiltak for å påvirke regjeringen og Stortingets behandling av saker som har betydning for maritim næring som f.eks. videreføring av dagens netto- lønnsordning, nærskipsfart, miljø, skatt, infrastruktur, transport fra veg til sjø, utdanning, forskning, konkurransekraft etc. Ta initiativ til og delta aktivt i samarbeid med andre regionale organisasjoner for å påvirke lokale og regionale beslutningstakere i saker som har betydning for maritim næring som f.eks. samferdsel, utdanning, attraktivitet etc. Prioritere å komme med innspill i saker før de kommer i offentligheten. Møte med Mørebenken og Næringskomiteen minst en gang pr. år. Optimalisere samspillet med Maritimt Forum sentralt. 2. Maritimt Forum Nordvest skal bidra med å sikre rekruttering til medlemsbedriftene. Tiltak: Rekruttering Iverksette omforente tiltak i KR-prosjektet, spesielt Ocean Talent Camp og tiltak i samarbeid med Ungt Entreprenørskap og NTNU. Arrangere 2 rådgiversamlinger hvert år, en på Sunnmøre og i på Nordmøre-Romsdal. 2

3 Følge opp tilretteleggingen for kadetter og lærlinger etter behov 3. Maritimt Forum Nordvest skal drive et aktivt informasjonsarbeid. For å kunne sette dagsorden, må næringens størrelse, omfang og rolle være godt synlig hos allmennheten, blant politikere og innenfor næringen. Næringen må synliggjøres. I tillegg skal MFN informere medlemmene om aktuelle maritime saker. Tiltak: Informasjon Arbeide aktivt for å synliggjøre betydningen av den maritime næringsvirksomheten i media og andre egnede sammenhenger. Skrive kronikker og debattinnlegg i regionale aviser i aktuelle saker. Ukentlig nyhetsbrev, FREDAG LUNSJ. Utvikle videre MFN sin hjemmeside. 4. Maritimt Forum Nordvest skal arbeide for å utvikle nettverket i den maritime klyngen Tiltak: Møteplasser og samarbeid arrangere minst to årlige faglige møter eller seminar kontinuerlig verving av nye medlemmer til MFN: - kontakte og/eller besøke ikke-medlemmer - utarbeide mini-trykksak om fordelene med å være medlem - invitere aktuelle bedrifter som ikke er medlemmer fra Måløy til Kristiansund til å bli medlem. De største bør oppsøkes. fortsette samarbeidet med MAFOSS: - invitere hverandre på aktuelle tiltak - jevnlig kontakt administrativt - samarbeid om aktuelle prosjekt MFN skal aktivt søke samarbeid med Innovasjon Norge, høgskolene, Forskningsrådet, NCE Maritime, Sunnmøre Regionråd, Møreforskning, Møre og Romsdal Fylke, Teknologipark Møre og andre som kan ha interesse av samarbeid. 3

4 STYRET VALGT PÅ ÅRSMØTE Styreleder Anette B. Wollebæk (15/17) Varamedlem Peter Tennfjord Odd Tor Finnøy (15/17) Varamedlem Svein Leon Aure Marianne Synnes (15/17) Varamedlem Alf Gunnar Furland Karsten Sævik, (15/17) Varamedlem Runar Haddal Arne Otto Rogne (14/16) Varmedlem Hanne Notøy Arnulf Goksøyr (14/16) Varamedlem Bjørn Sandnes Lene Trude Solheim (14/16) Varamedlem Torild Bugge Trond A. Dyb (14/16) Varamedlem Hege Merethe Bengtson - Rolls-Royce - Vard - Brunvoll - Farstad Shipping - Høgskolen i Ålesund - Fagskolen i Ålesund - Remøy Shipping, - Rolls-Royce - Vard / Fellesforbundet - NELFO - Herøy kommune - Haram kommune - Ulstein Group - Ulstein Group - Sjøoffisersforbundet - Maskinistforbundet, Anette B. Wollebæk fra Rolls-Royce ble valgt til ny styreleder for STYREMØTER Det ble holdt 3 styremøter og behandlet 19 saker i

5 VIKTIGE SAKER I 2015 A. NÆRINGSPOLITISK ARBEID - SAKER Maritimt Forum Nordvest har i sitt politiske arbeid i 2015 hatt fokus på følgende saker. 1. Tiltak for maritim næring Fallet i oljeprisen rammet maritim næring hardt utover i Offshore serviceskip ble lagt i opplag, flere ansatte blir permittert og oppsagt i hele verdikjeden. De utfordringene som næringen står ovenfor, må først og fremst løses av næringen selv. Likevel er det noen konkrete grep myndighetene kan ta for å sikre framtidig verdiskaping. Dette ga Maritimt Forum Nordvest og lokale toppledere i næringen uttrykk for i et åpent brev til næringsministeren om tiltak for å sikre aktivitet og for ta vare på kompetansen: 1. Miljøfinansiering. Bygging av nye fraktefartøy og ferger må få like gode finansieringsordninger som offshore-fartøy. En bedre finansieringsordning vil stimulere til utvikling av norsk miljøteknologi, bygging ved norske verft og finansiering fra andre aktører. Miljøfinans er katalysatoren som forener målsetningene om en effektiv og miljøvennlig skipsflåte, reduserte utslipp ved overføring fra land til sjø, samt innovasjon og eksport av norskutviklet miljøteknologi. Av over 100 fergestrekninger i landet er det et potensiale for el-drift på mer enn halvparten. Den norske fergeparken er gammel og over de neste årene må det skje en stor utskifting. Regjeringen må bidra økonomisk og stimulere fylkeskommunene til å velge moderne lavutslippsteknologi framfor gammel teknologi. 2. Vrakpantordning. Store deler av norsk frakteflåte (og fergeflåte) er gammel og utdatert. Regjeringen skriver i sin nye maritime strategi at den vil «vurdere innføring av en midlertidig vrakpantordning for norskregistrerte skip for å heve miljøstandarden i flåten.» En vrakpantordning sammen med miljøfinansiering og økte avskrivningssatser vil bidra til en fornyelse av flåten og til utslippsreduksjon. 3. Økt forskning. Regjeringen må følge opp sine egne intensjoner om å «Stimulere til økt forskning, utvikling og innovasjon for å styrke verdiskapingen og konkurranseevnen i maritim næring» og «videreføre satsingen på maritim forskning og innovasjon i næringslivet, gjennom MAROFF-programmet.» I årets budsjett ble bevilgningene til maritim forskning redusert. Flere av de større maritime bedriftene vil satse på FoU gjennom den bølgedalen næringen nå opplever. Det samme må myndighetene gjøre, også ved å se de havbaserte næringene og fornybar energi i sammenheng. Derfor bør Norge, som Regjeringen skriver i sin maritime strategi, «videreføre og videreutvikle virkemidler som understøtter FoU, pilotering og kommersialisering av løsninger for mer miljøvennlig skipsfart.» Norge kan ta en ledende posisjon i et nytt voksende, globalt, grønt 5

6 maritimt marked. De store omstillingene som er nødvendig for å nå globale utslippsmål, kan bli et norsk maritimt eksporteventyr. 4. Mer gods på kjøl. Regjeringen vil «stimulere til overføring av gods fra veg til sjø, herunder.vurdere en midlertidig tilskuddsordning for godsoverføring rettet mot bedrifter som velger å benytte sjøtransport fremfor landtransport.» Dette er et tiltak som Maritimt Forum har etterlyst i mange år for å flytte mer varetransport over på kjøl.. Mer transport på kjøl vil stimulere til flåtefornyelse og fremme miljø og trafikksikkerheten på veiene. 5. Nye areal for leting. Det er viktig å ha langsiktighet i petroleumspolitikken, åpne nye areal for leting, ha forutsigbare skatte- og avgiftsregler og samtidig fokusere på å redusere det høye og særnorske kostnadsnivået. 6. Intern opplæring under permittering. I en overgangsperiode bør NAV tilføres ekstraordinære midler til relevant videreutdanning av permitterte slik at en kan bruke permitteringsperioden til å forbedre de ansattes kompetanse. Både AMO-kurs og bedriftsintern opplæring (BIO) kan være aktuelt. Dette vil være et viktig tiltak for å gjøre ansatte i stand til å bidra i den omstillingen bedriftene nå arbeider med. 7. Endringer i permitteringsregelverket. Permitterte har rett til dagpenger i 30 uker i løpet av en periode på 18 måneder. 18 måneders regelen medfører at permitteringsretten fort blir oppbrukt. Perioden med rett til dagpenger ved permittering må økes alternativt en kraftig reduksjon av perioden på 18 måneder. 8. Konkurransedyktige rammevilkår. Taket for refusjon må fjernes for at vi skal være konkurransedyktige og for at vi skal beholde norske sjøfolk. 2. Infrastruktur som vil fremme innovasjon og attraktivitet Vi trenger en bedre infrastruktur for samferdsel for å opprettholde vår konkurransekraft. Norske veier er blant de dårligste i Europa. Vi har flere aktuelle samferdselsprosjekt i Møre og Romsdal som vil være av stor betydning for maritim næring. De viktigste er Hafast, Møreaksen og Nordøyveien. I tillegg er det flere andre initiativ som er aktuelle å diskutere; Rovdebrua, Stad skipstunnel, Byfjordtunnelen, Hamnsund-forbindelsen med flere. Maritimt Forum Nordvest har blitt en tydeligere stemme innen samferdsel i løpet av Gjennom Agenda E39 krevde vi sammen med LO, NHO og de tre fjordkryssings prosjektene, at det i statsbudsjett 2016 skulle settes av nok midler til videre planlegging for en ferjefri E39 gjennom fylket. Fergemateriellet i Møre og Romsdal er svært ujevnt. Noen er ganske nye, men 15 av hovedfergene i fylket er mer enn 30 år gamle. Roten til problemet med aldrende fartøy ligger i kontraktene som staten inngikk før den kvittet seg med fergene. I 2010 ble ansvaret for riksveier og tilhørende ferger ble overført til fylkeskommunene. Senere har kostnadene i nye anbud gått kraftig opp uten at fylkene har fått mer penger av staten av den grunn. 6

7 Det er bekymringsfullt at evalueringskriterier ved Fylkeskommunale samband nå tenderer mot kun laveste pris og at andre krav er nedprioritert. Faren er at vi får gamle ferger som ikke klarer sitt samfunnsoppdrag og som er mer energikrevende og forurensende. For Maritimt Forum Nordvest har arbeidet for en fornying av fergeflåten i fylket (og langs hele kysten) og at det blir etablert overordnet miljøfinansiering av nye ferger for bygging i Norge. Det bør vurderes om staten bør ta tilbake hele eller deler av ansvaret for fergedriften i Norge, forutsatt at det innebærer mer penger til driften. 3. Statsbudsjettet 2016 Regjeringen fikk my ros for forslaget til Statsbudsjett for 2016 som for eksempel at den ville utvide Skattefunn-ordningen, gi midler til bedriftsintern opplæring, øke lærlingtilskuddet og øke tilskuddet til utstyr i maritime utdanninger. Regjeringen fulgte også opp investeringene i infrastruktur og fergefri E39, den ville redusere selskapsskatten og gi noen små lettelser i formueskatten og ikke minst prisjustere tilskuddsordninga for sysselsetting av sjøfolk (Nettolønnsordningen). Men sett med maritime briller var det også flere tiltak vi savnet i en krevende periode for næringen. En forbedring av permitteringsreglene uteble og vi savnet en kraft i satsingen på grønn skipsfart. Maritimt Forum og flere andre har forslått tiltak for å fremme det grønne skiftet i maritim næring, et skifte som vil kunne føre til økt aktivitet og bedre miljø. For å stimulere til private investeringer i slik teknologi er offentlig drahjelp avgjørende, eks. gjennom gunstige låneordninger. Næringsminister Monica Mæland (til høyre) og parlamentarisk leder i Frp, Harald Tom Nesvik, var på Kleven i Ulsteinvik i valgkampen 2015 og la fram noen godbiter fra Statsbudsjettet (Foto: Nett.no) 7

8 4. Nærskipsfart Alle er enige om det, men ingen klarer å gjøre noe skikkelig med det. Sjøveien taper i forhold til vei, stikk i strid med felles politiske målsetninger. Derfor må det sterkere virkemiddel iverksettes. For å realisere målene om å overføre mer gods fra hjul til kjøl, bør etter vår mening blant annet følgende tiltak iverksettes: et gebyr-, avgifts- og avskrivningsregime der sjøtransport styrkes relatert til veitransport, legge til rette for en målrettet fornyelse av nærskipsfartsflåten gjennom finansieringsordninger og incentivordninger, en norsk variant av EUs støtteordning for mer miljøvennlig transport, Marco Polo-ordning bør vurderes og etablere en økonomisk bonus til vareeier som velger miljøvennlig sjøtransport (for eksempel kr 1000,- per lastebil). For å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige sjøtransport i norske farvann må hele den norske maritime verdikjeden løfte sammen. Myndigheter, lasteiere, speditører, rederier og leverandører. 5. Maritimt miljø Maritimt Forum Nordvest engasjerte seg kraftig i grønn skipsfart i 2015 med en egen konferanse, og flere kronikker om temaet. Budskapet var Norge kan ta en globalt ledende rolle innen grønn skipsfart. Å utvikle renere skipsfart er som et «kinderegg» med trippel gevinst: bra for miljøet, bra for norsk verdiskaping og det vil bli lønnsomt. Skal Norge gi et merkbart bidrag i den globale klimakampen, er det åpenbart at vi kan gjøre det innenfor maritim næring. Norge bør ha en visjon om å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige sjøtransport i norske farvann. Det betyr at vi skal utvikle og bygge en flåte av offshorefartøy, bøyelastere, godsskip, passasjer- og bilferger, fiskefartøy, slepebåter, ferger, hurtigbåter, arbeids-båter og andre kystfartøy drevet på nullutslippsteknologi eller lavutslippsteknologi. Gjennomsnittsalderen til de norske fergene er på nærmere 30 år. Mange av dem er rene utslippsbomber. Det samme gjelder mange kystfraktefartøy og hurtigbåter med gammel teknologi. Her er det åpenbare muligheter for en grønnere transport. Mange samband er egnet for elektrifisering. Staten må samordne anbudene for ferger og hurtigbåter og stille krav om teknologi for minimalt med utslipp. 6. Skatt på arbeidende kapital Skatt på arbeidende kapital er blitt en belastning for private, norske eiere. Skatt på arbeidene kapital svekker norsk verdiskaping og innovasjon. Private bedrifter og arbeidsplasser er derfor mindre robuste, verdiskapende og innovative enn de kunne ha vært. Det er bedre for næringslivet og det norske samfunn om disse midlene blir brukt til å styrke og utvikle bedriften. Formuesbeskatningen i sin nåværende form har en rekke skadevirkninger: Virksomhetens egenkapital svekkes, beskatning er uavhengig av lønnsomhet, svekker incentivene til å fornye virksomheten og formuesskatten påvirker lokalisering av eierskap fordi den går direkte på egenkapitalen. 8

9 7. Permitteringsreglene Regjeringen innført i 2014 to endringer i permitteringsreglene: Arbeidsgivers betalingsansvar ble økt fra 10 til 20 dager, og permitterings lengde ble redusert fra 30 til 26 uker. Fra både næringslivets og arbeidstakernes side har man vært bekymret for bedriftenes evne til å holde på kompetansen i bedriften i en krevende periode samt mulighetene til å kunne opprettholde en høy andel faste ansatte. Lavere kompetanse som følge av høy fluktuasjon vil kunne påvirke innovasjonsevnen og produktiviteten og dermed svekke norsk næringslivs fremtidige konkurransekraft. Regjeringen brukte som argument for endringene i permitteringsreglene fra at det var behov for mobilitet i arbeidslivet. Dette argumentet er det kanskje holdbart for arbeidslivet i noen urbane strøk hvor arbeidstakere har mange valgmuligheter. I distriktene hvor mange av de maritime bedriftene holder til, er situasjonen en annen. Her er det ofte en hjørnesteinsbedrift og få eller ingen alternative arbeidsplasser. Oppsigelse vil her være det samme som arbeidsledighet. LO og NHO i Møre og Romsdal, Mafoss og Maritimt Forum Nordvest be i mars 2015 om at Arbeids- og sosialministeren straks ta initiativ for å endre permitteringsreglene. Ett år senere fikk vi gjennomslag og den maksimale dagpengeperioden ble økt fra 30 til 52 uker. AP-leder Jonas Gahr Støre besøkte Ålesund i valgkampen og fikk innspill om blant annet behovet for bedre permitteringsregler. 9

10 8. Bedriftsintern opplæring Lokale bedriftsledere og Maritimt Forum Nordvest engasjerte seg sammen med NHO og LO i saken om Bedriftsintern Opplæring (BIO) høsten Et NAV-tiltak som gir delvis permitterte mulighet opplæring for omstilling. Tiltaket manglet midler og arbeidsministeren mente «Det vil da være en økt risiko for støtte til bedrifter som ikke tilpasser seg endringer i markedet og dermed bidrar til å hemme omstilling.». Vi mente at BIO burde være et passende tiltak i den aktuelle situasjonen, ikke minst for maritim næring som var og er igjennom en omstilling for å bli mindre offshore-avhengig og til å gripe nye muligheter i havrommet. Det vil bli behov for masse kompetanse i denne omstillingen, men fordi offshore-markedet plutselig har stoppet opp, er mange maritimt ansatte permitterte for en periode. I denne perioden er det naturlig og viktig å opprettholde og styrke kompetansen. Etter felles innsats snudde regjeringen og kom med friske midler. Flere maritime bedrifter på Møre fikk betydelige midler til Bedriftsintern opplæring. Maritime bedrifter og Maritimt Forum Nordvest var en av flere som engasjerte seg for mer midler til Bedriftsintern opplæring og bedre permitteringsregler. Her fra et møte med Arbeids- og sosialdepartementet og NAV sammen Vard og Rolls-Royce i Ålesund 18. september. På bildet ser vi Vards Knut Åsebø (til venstre) sammen med statssekretærene Torkil Åmland og Thor Kleppen Sættem. 10

11 BREV TIL STATSRÅDER OG KRONIKKER I MEDIA Maritimt Forum Nordvest har skrevet fire åpne brev til angjeldende statsråd som også har blitt trykt i regionale aviser som kronikker eller leserinnlegg: - Fergesambandet Hareid-Sulesund må bli riksveisamband (februar) (sammen med toppledere fra maritim næring og Mafoss, Næringsforeningen i Ålesundsregionen, Hareid Næringsforum og Herøy Næringsforum. - Behov for endringer i permitteringsregelverket (mars) (sammen med NHO, LO og Mafoss) - Behov for tiltak i maritim næring (april) sammen med toppledere fra maritim næring - Uforståelig av arbeidsministeren (om BIO-midler, september) MEDLEMSMØTER OG KONFERANSER Maritimt Forum Nordvest har ikke lengre mange medlemsmøter eller konferanser. Dette fordi det er mange andre aktører i dette «markedet». I 2015 var stiftelsen engasjerte i følgende møter/konferanser som arrangør, medarrangør eller innleder: - Januar: Mørebenkkonferansen Innlegg om sentralisering. Møte arrangert av NHO, Næringsforeningen i Ålesund og ÅKP. Budskapet var følgende: Sentralisering synes å bli sett på som den mest aktuelle løsningen for mange av vår tids utfordringer. Både innenfor helse, beredskap, politi, utlendingsforvaltning, fengsel, høgskole, forskning og virkemiddelapparatet dreier mye av den politiske debatten seg om sentralisering. Det er en åpenbar skjevhet at Møre og Romsdal, med en meget høy andel av den totale verdiskapinga i Norge, ikke får tilsvarende uttelling når det gjelder forskning, høyere utdanning og statlige arbeidsplasser. For oss vil en økt sentralisering og flytting av fellestjenester ut av fylket, være et svært uheldig scenario. Byråkratisering, avstand og tidsbruk vil øke, mens lokal kompetanse, nærhet og nettverk vil forvitre. For de som sitter i Oslo eller Trondheim, framstår sentralisering som effektivisering. For oss som rammes, er det stikk motsatt. - Mars: åpent årsmøte med LO-leder Gerd Kristiansen. Tema: «Hvordan ta vare på kompetansen til norske fagarbeidere på sjø og land?» LO-leder Gerd Kristiansen deltok på årsmøtet

12 - Mars: Møte med Venstre En delegasjon fra Venstre med partileder Trine Skei i spissen, besøkte NMK på en lørdag i mars. Maritimt Forum Nordvest fikk anledning til å komme med innspill om det grønne maritime skiftet og det grønne maritime kinderegget (se over). I løpet av 2015 kom Venstre opp med flere innspill som kan skyte fart i det grønne maritime skiftet. Venstre besøkte maritim klynge og NMK i mars Fra venstre fylkesvaraordfører Gunn Berit Gjerde, Pål Grødahl, Ulstein, partileder Trine Skei Grande, Arnfinn Ingjerd (Maritimt Forum Nordvest) og Pål Farstad, stortingspolitiker.. - April: Hvordan bygge ut infrastruktur for LNG? Fagmøte sammen med Møre og Romsdal Fylkeskommune. - Mai: Grønn Skipsfart ett maritimt kinderegg: miljø teknologi - verdiskaping Over 100 deltagere. Hensikt med konferansen var å skape forståelse for at skipsfarten og maritim næring er en del av løsningen for klimautfordringene. Vi ønsket å etablere begrepet grønn skipsfart og skape forståelse for at skipsfarten bidrar til utvikling av teknologi som resten av verden trenger, og heri skaper inntekter og arbeidsplasser i Norge. Vi ønsket også å skape økt forståelse for at Norge har det beste utgangspunktet for å skape en grønnere global skipsfart og at vi har kompetansen, mye av teknologien og vi har et stort hjemmarked. De som sto bak konferansen var Norges Rederiforbund, DNV-GL, Norsk Industri - Maritim Bransjeforening, Møre og Romsdal Fylkeskommune, og Maritimt Forum Nordvest. - August: Valgkampmøte De tre regionavisene og NRK arrangerte et direktesendt valgkampmøte i Molde. Maritimt Forum innledet om næringspolitikk og utfordret politikere til å bli langt tydeligere og 12

13 tøffere overfor nasjonale beslutningstagere i saker som betyr noe for verdiskapingen i fylket. Fylkespolitikere bør i større grad kunne bruke sin politiske makt i de sakene som avgjøres på nasjonalt plan og som har avgjørende betydning for lokalt næringslivet i fylket. Det samme gjelder også kommunepolitikere og Mørebenken. Kan noen huske at Mørebenken har gjort et felles utspill som Mørebenk? - August: Agenda E39 Årlig konferanse sammen med Hafast, Møreaksen og Halsafjordsambandet. - Oktober: leveranser fra verftene til ferjefri E39 Møte sammen med Hafast og Statens Vegvesen. - November: Eksportkreditt sin rolle i et endret marked. Møte sammen med Ålesund Rotary Øst. C. OMDØMMEBYGGING FOR MARITIM NÆRING For å fremme maritim næring sine interesser i den offentlige debatt, deltar Maritimt Forum Nordvest i aktuelle næringspolitiske saker med kronikker og andre innspill i media. Media har benyttet Maritimt Forum Nordvest som talerør for den maritime næringen i flere aktuelle saker. D. NETTVERKSBYGGING Antall medlemsmøter har gått ned de siste årene. Det er mange andre aktører som arrangerer konferanser. Våre medlemmer har mange nok av møteplasser for nettverksbygging. Hvilke medlemsmøter som har vært arrangert, går fram av oversikten under. Vårt ukentlige nyhetsbrev FREDAG LUNSJ som går til 1500 i næringen samt aktuelle beslutningstakere, er også med på å øke kunnskapen om aktørene og utfordringene i klyngen. Det er med på å foredle kunnskapsallmenningen. E. REKRUTTERING Maritimt Forum Nordvest (MFNV) brukte noe mindre tid på rekruttering i 2015 enn de foregående år. Dette har sammenheng med at Prosjektet Kompetanse og rekruttering ble avsluttet høsten De rekrutteringstiltakene vi var involvert i 2015 var: Ocean Talent Camp Møre elever fra videregående skole og studenter fra Fagskolen og Høgskolen deltok OTC Møre som ble arrangert for tredje gang på Campus Ålesund. Hovedbudskapet på karrieremønstringen var at de havbaserte næringene vil ha stort behov for kompetanse i 13

14 årene som kommer. Formål er å øke elevenes kunnskap om arbeidslivet, samfunnet vi lever i, og ikke minst mer kjennskap til seg selv. Elevene gjorde et stykke forarbeid før mønstringen, var aktive under selve dagen pluss etterarbeid i klasserommet etterpå. Ocean Talent Camp Møre er et samarbeid mellom Høgskolen i Ålesund (nå NTNU), Fagskolen i Ålesund, ÅKP/GCE Maritime, Mafoss og Maritimt Forum Nordvest. Ocean Talent Camp er en del av Campus Ålesund uka. Glimt fra Ocean Talent Camp Møre Faglærersamlinger: Det ble arrangert fire samlinger av rådgivere, faglærere og andre lærere i ungdomsskole og videregående hvor Maritimt Forum Nordvest var involvert. Hensikten med samlingene er at som legger premissene for de valg og yrke som skoleeleven skal ta, får best mulig kunnskap om de muligheter som finnes i regionen : Rådgiversamling Nordre Sunnmøre (Vard Søviknes) med Maritimt Forum Nordvest og Haram Næring og Innovasjonsforum i førersetet Rådgiversamling (Romsdal)Molde, med Molde Næringsforum i førersetet : Ocean Future, Nordmøre (Averøy), med Komvekst i førersetet : Maritim fagdag for lærarar og rådgivarar, Søre Sunnmøre (Hareid) med Mafoss i førersetet 14

15 Alle samlingene ble arrangert i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune sine Rådgiverkoordinatorer (en i hver region). Til sammen deltok over 100 lærere på samlingene. Glimt fra Rådgiversamling hos Vard Søviknes i september Foran til høyre ser vi lærling Leif Arne Ytterland, Fiske og fangst, Borgund videregånde skole (med krykker) og ass. prosjektleder Geir Andreas Seth, VARD Brattvaag. Øvrige rekrutteringstiltak hvor Maritimt Forum Nordvest har vært en medspiller i 2015: - Planprosess skole-arbeidsliv Ålesund - Planprosess skole-arbeidsliv Ulstein - Etablering av Ocean Industry School Haram. - Etableringen av Ocean Industry Council - Ungt Entreprenørskap sitt arbeid Både Spjelkavik og Haram vgs er nå en Ocean Industry School. 15

16 F. SAMARBEID OG REPRESENTASJON Daglig leder har representert Maritimt Forum Nordvest ved ulike arrangement og konferanser for å framføre næringens interesser og for å skape interesse for maritimt næring. Maritimt Forum Nordvest samarbeider med Maritim Forening for Søre Sunnmøre (Mafoss), Møreforsking, Fagskolen i Ålesund, Høgskolen i Ålesund, Norsk Forskningsråd, Fosnavåg Shippingklubb, Shippingklubben Ålesund, Innovasjon Norge, ÅKP/GCE Maritime, Komvekst, Molde Næringsforum, Møre og Romsdal Fylkeskommune, Opplæringskontoret for maritime fag, Opplæringskontoret for tekniske fag, Opplæringskontoret for elektrofag, Haram Næring og Innovasjonsforum, Ungt Entreprenørskap og Sunnmøre Regionråd. Administrasjonen i Maritimt Forum Nordvest deltar i Utviklingsforum Vigra, ett fora sammensatt av næringsaktører og Avinor for å fremme utviklingen på Ålesund Lufthavn Vigra. Vi er også med i utviklingsforum for ferjer og hurtigbåter på Sunnmøre som ledes av Mafoss. Maritimt Forum Nordvest har aksjer i Ålesund Kunnskapspark AS til en verdi av kr ,- og aksjer i Hafast AS til en verdi av kr ,-. SEKRETARIAT Daglig leder er Arnfinn Ingjerd (61) i 100 % stilling. Maritimt Forum Nordvest er også sekretariat for Midt-Norsk Rederiforening. Daglig leder var sykmeldt i årets to siste måneder. Stiftelsen leier kontor hos Brattvåg Elektro i Norsk Maritimt Kompetansesenter i Ålesund. Regnskapet føres av BSB Regnskap. Revisor er Dale Revisjon AS ved registrert revisor Erik Dale. MEDLEMMER Maritimt Forum Nordvest har 150 medlemmer, fem flere enn året før. Medlemmene er rederier, verft, skipstekniske konsulenter, skipsutstyrsbedrifter, andre maritimt relaterte bedrifter, finans- og forskningsselskap, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, utdannings- og forskningsinstitusjoner, kommuner, fylkeskommune og andre organisasjoner som har maritim sektor som sin forretningsarena. Maritimt Forum Nordvest har også noen få enkeltpersoner som medlemmer. 16

17 ØKONOMI Regnskapet for 2015 viser følgende tall: Driftsinntekter: ,- Medlemskontingent kr ,- Tilskudd fra Norges Rederiforbund kr ,- Tilskudd fra Midt Norsk Rederiforb kr ,- Tilskudd fra SNMK kr ,- Prosjektinntekt kr ,- Andre driftsinntekter kr. 150,- Driftskostnader: ,- Personalkostnader kr ,- Annen driftskostnad kr ,- Finansinntekter kr ,- Årsresultat: kr ,- Egenkapital kr ,- MARITIMT FORUM NASJONALT OG REGIONALT Maritimt Forum Nordvest inngår i et nasjonalt nettverk av 8 regionale maritime fora med Maritimt Forum i Oslo som koordinator. Daglig ledere i de regionale fora samles 2-3 ganger i året om viktige tema og satsningsområdet og utveksler tanker og ideer i arbeidet for å styrke og videreutvikle det maritime miljøet nasjonalt og i regionene. Vi har et godt samarbeid. Maritimt Forum er høringsinnstans i maritime saker. ARBEIDSMILJØ, LIKESTILLING OG YTRE MILJØ Stiftelsen har 1 - en - ansatt. Arbeidsmiljøet vurderes som uproblematisk. Stiftelsen har en ansettelses- og lønnspolitikk som ikke diskrimiterer mellom kjønnene. Stiftelsens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. 17

18 FORTSATT DRIFT Regnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Ålesund, Anette B. Wollebæk styreleder Karsten Sævik Trond A. Dyb Arnulf Goksøyr..... Lene Trude Solheim Alf Furland Arne Otto Rogne Svein Leon Aure.. Arnfinn Ingjerd Daglig leder 18