Kommunedelplan Klima- og energi Steinkjer kommune ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan Klima- og energi Steinkjer kommune (2010-2013)"

Transkript

1 Tverrpolitisk klimaopprop i Steinkjer ( ): En rapport fra CIERO viser at over 20 % av de nasjonale klimautslippene påvirkes av kommunale virkemidler og tiltak. Vi legger derfor til grunn for at alle må ta ansvar, også vi i Steinkjer-samfunnet. Kommunedelplan Klima- og energi Steinkjer kommune ( ) Vedtatt av kommunestyret

2 Forside: Foto: Tegning: Gry Lillevestre Jennifer Maria Forfang 2

3 Innholdsfortegnelse 0. Sammendrag Innledning Hensikten med dokumentet Hva er en kommunedelplan? Planavgrensning Tidsplan for politisk behandling Bakgrunnen for initiativet - nasjonalt Bakgrunnen for initiativet Steinkjer kommune Forankring av utredningen i kommunens planarbeid Faktabeskrivelse av Steinkjer kommune Geografi Befolkning og bosetting Sysselsetting og næring Transport og kommunikasjon med omverden Gå, sykle og bruk av offentlig transport Avfall Nasjonale klimautslipp og energibruk Energibruk og produksjon Klimagassutslipp Kommunens rolle og tiltaksområder Energibruk i Steinkjer kommune Total energibruk i Steinkjer kommune Stasjonær energibruk i Steinkjer kommune De største strømbrukerne i Steinkjer De største kommunale energibrukerne i Steinkjer Drivstofforbruk i kommunale biler eget og leasing Enøk i kommunale bygg Energiflytdiagram for Steinkjer kommune (GWh) Strømnett Fjernvarmenett Gassnett Klimagassutslipp i Steinkjer kommune Klimautslipp i norske kommuner Fordeling på sektorer Totale utslipp i Steinkjer Utslipp per innbygger Prosentvis fordelig per sektor Klimautslipp og energibruk Karbonbinding i skogen Steinkjer som foregangskommune i klimaarbeidet Energi ressurser i Steinkjer kommune Samlet potensiale Vannkraft Bioenergi Biogass fra husdyrgjødsel

4 7. Framskrivinger Befolkningsutvikling og utbygging Prisutvikling på energi Tiltaksanalyse Utslippsreduksjoner gruppert etter kostnader Nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp Sektorvise klimatiltak - Gjennomførbarhet og kostnader Aktuelle klimatiltak i kommunal sektor Steinkjer - Konsekvenser for våre valg og prioriteringer Visjon og hovedmål Visjon for arbeidet Hovedmål Målstruktur Delprogram målrettede tiltak

5 0. Sammendrag Kommunedelplan Klima og energiplanen for Steinkjer kommune ( ) ble vedtatt av kommunestyret , og er et styringsdokument som kommunen som forbruker og premissleverandør skal nytte for å ta sin andel av sektorvise klimagassutslipp og energieffektivisering (jf SFTs nasjonale tiltaksanalyse for 2020). Steinkjer kommune ønsker en pådriverrolle i klimadugnaden gjennom aktiv samhandling i lokalsamfunnet. Planen skal revideres hvert 4. år. Planen er laget med støtte fra Enova og tilfredstiller krav gitt i deres veiledere, noe som er nødvendig for videre søknad om støtte fra Enova. Energibruket i Steinkjer kommune ligger på gjennomsnittet for de fleste kommunene i Nord-Trøndelag (totalt 648 GWh, per innbygger: ca kwh/år). Mobilt energiforbruk utgjør 39 % av det totale energiforbruket. Dette skyldes først og fremst E6 som går gjennom kommunen, men også noe pendlertrafikk. Elektrisitet er brukt i stor grad til alle stasjonære formål. Biobrensel anvendes i stor grad både i husholdninger og industri. Fyringsolje utgjør en betydelig del av energimiksen i industri og tjenesteyting, og representerer et potensial for klimatiltak. Totale klimagassutslipp for Steinkjer kommune er tonn CO2 ekvivalenter. Siden Steinkjer er en stor landbrukskommune med mye kjøttproduksjon, produserer denne sektoren nesten halvparten av alle klimagassutslippene, i form av metan og lystgass. Utslipp fra andre mobile kilder kommer fra landbruksmaskiner og tog. Mobil forbrenning står for 44 % av alle klimagassutslippene i Steinkjer. Stasjonær energibruk medfører kun en relativt lav mengde klimagassutslipp, og representerer ca. 7 % av alle utslippene i kommunen. Det samlede utbyggingspotensialet for fornybar energi er estimert til 383 GWh/år. Trebrensel fra skog, biogass fra husdyrgjødsel, utbygging av småskala vannkraft og utnyttelse av landbruksavfall er de mest aktuelle kildene. Kommunen har flere roller (forbruker og premissleverandør/forvalter) som er avgjørende for om staten når fastsatte klima og energimål innen Det er viktig at tiltak som har høyt reduksjonspotensial sammen med stor grad av kommunale virkemidler blir prioritert. Steinkjer kommune skal løpet av 2010 etablere 5 tiltaksprogram (inkl. liste over hvem som har ansvaret for tiltaket og hvordan det skal måles) for å gjennomføre sine mål: Kommunal virksomhet: Hovedmålet er å redusere mobil og stasjonær energibruk i kommunal virksomhet med 25 % innen Dette er hovedsaklig tiltak som reduserer energibruken for kommunale bygg, anlegg og transport, utfasing av oljefyring, redusert bilbruk og at 30% av kommunens biler skal være el-biler innen I tillegg ønskes en videreutvikling av miljøledelsessystemet, miljøsertifisering av kommunale bedrifter og klimavennlig innkjøpspolitikk. Landbruk og annen næring: Hovedmålet er å være en pådriver for å redusere klimagassutslipp fra landbruket (gjødsling, biogassanlegg, husdyrproduksjon, nydyrking) og næring (miljøsertifisering, reduksjon i energibruk). Kommunen skal styrke sin veileder og pådriverrolle innen effektiv husdyrproduksjon, gjødsling, skogbruk og produksjon av bioenergi. Transport: Hovedmålet er å utvikle utvikle Steinkjer som en del av et miljøeffektivt transportsystem i Nord-Trøndelag. Dette skal skje gjennom fortetting 5

6 av sentrum og eksistende næringsareal/utvikling av grendesentra, tilrettelgging for å gå/sykle/bruke offentlig transport, endre bilbruken/styrke bruk av el-bil. Energiproduksjon/ stasjonær energibruk: Hovedmålet er å frigjøre 100 GWh fornybar energi innen 2020 gjennom lokal energiproduksjon og energieffektivisering. Nødvendig å klarlegge hvilke fornybare energikilder som er mest hensiktsmessig å nytte (geografisk og økonomisk). Kommunens næringsselskap må samhandle med næringsaktørene for å legge til rette for en helhetlig verdikjede (råmateriale-infrastruktur-produksjon-mottaker). Redusere energibruken i kommunen gjennom viderutvikling av effektive energiløsninger. Klimadugnad: Hovedmålet er å være pådriver til en reduksjon av spesifikke klimautslipp per innbygger med 20%. Steinkjer kommune ønsker å bli et regional kraftsenter for kunnskapsformidling om energi- og klimatiltak i samarbeid med Mære landbruksskole og HINT. Utvikle en klimaportal på kommunens hjemmeside som gir informasjon til husholdninger, barnehager/skoler/lærere, næringsdrivende, grunneiere og reisende. I tillegg må det gjennomføres en skolering av lærere for å kunne nytte skolepakkene. En klimadugnad har i utgangspunktet ikke et høyt reduksjonspotensial, man er likevel viktig fordi den har en holdningsskapende effekt. Innen 2013 skal kommunens klimaprestasjoner måles og presenteres i kommunens årsrapport. 6

7 1. Innledning 1.1 Hensikten med dokumentet Kommunedelplanen er et styringsdokument som kommunen skal nytte som grunnlagsmateriale til å utforme delprogram for klima og energiarbeidet i kommunen ( ), slik at kommunen skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin del av sektorvise utslipp. Planen er laget i samsvar med Enovas veiledere og skal revideres hvert 4. år. Delprogrammene med ferdigstilt tiltaksliste (inkl. hvem som har ansvaret for tiltaket og hvordan det skal måles) skal være ferdigstilt i løpet av Tiltakene omfatter kommunen som forbruker og premissleverandør/forvalter. Delprogrammene implementeres i økonomiplanen. Utvelgelse av tiltaksprogram skal være i samsvar med SFTs analyse om klimatiltak i kommunal sektor (høyt reduksjonspotensiale og en stor grad av kommunale virkemidler). På den måten blir de mest virksomme tiltakene valgt. Innen 2012 skal kommunens klimaprestasjoner måles og presenteres i kommunens årsrapport. Dokumentet er delt i to hoveddeler: Del I: Faktagrunnlag og framskriving; beskriver dagens situasjon nasjonal og kommunalt, samt forventet utvikling i Steinkjer for en rekke prosesser og områder. Del II: Tiltaksutvikling og gjennomføring; beskriver nasjonale/kommunale mål, prioriterte kommunale tiltak, samt evaluering av gjennomførte tiltak. 1.2 Hva er en kommunedelplan? Innledningsvis gjøres det her rede for de overordnede plantypene som brukes i Steinkjer kommune: Kommuneplan Kommunedelplan Kommuneplanen er den overordnede planen for kommunens virksomhet. Dette følger av Kommunelovens 5 og Plan- og bygningslovens Kommuneplanen revideres vanligvis hvert fjerde år (hovedrevisjon), men det skjer også oppfølging og endringer i den mellomliggende perioden. Det lages egen kommuneplan for arealbruken i kommunen; kommuneplanens arealdel, som følges opp av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner på mer detaljert nivå. Beskrivelsen av den øvrige planstruktur vist under gjelder andre tema enn arealtema. For bestemte formål og sektorer blir det utarbeidet kommunedelplaner. Dette er planer som omhandler overordnede problemstillinger og strategier for det aktuelle 7

8 saksområdet, og som utarbeides i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser om behandlingsmåte mv. for kommuneplanleggingen. Slike planer skal underlegges en demokratisk planprosess, og skal sluttbehandles i kommunestyret. Dette er en kommunedelplan for Steinkjer kommune, klima og energi Planavgrensning Kommunedelplan klima og energi omhandler klima og energispørsmål i hele kommunen. Kommunedelplan klima og energi skal vise hvordan kommunen skal arbeide med klima- og energispørsmål i et helhetlig perspektiv. Den skal inneholde konkrete mål, prioriterte tiltak og tidsrammer. Planen vil omfatte energiproduksjon og energibruk, tilgang på ressurser og utslipp av klimagasser. Den skal vise hvilke områder dette arbeidet har betydning for, som for eksempel utbygging av boligområder og næringsbygg, skoler og andre kommunale bygg og etablering av fjernvarme. Planen skal være et underlag for beslutninger som involverer energibruk og klimaspørsmål. 1.4 Tidsplan for politisk behandling Tidsplan for politisk behandling av klima og energiplanen: : Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning : Formannskapet ( ). Formannskapet fatter vedtak om å legge planen ut på høring (seks ukers høringsfrist). - Bearbeiding av innspill eventuelle innspill : Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning behandler planen : behandler Formannskapet behandler planen : Kommunestyret i Steinkjer vedtar planen. 8

9 1.5 Bakgrunnen for initiativet - nasjonalt Norge har, i mange ulike avtaler, forpliktet seg til en rekke mål og tiltak for redusert energibruk, økt fornybar energiproduksjon og reduserte klimagassutslipp. Deler av målene skal oppnås der folk i Norge bor og arbeider, dvs i norske kommuner. Kommunens mange roller vil indirekte eller direkte være avgjørende for om staten når fastsatte mål: Kommunen som premissleverandør: Kommunen forvalter mange saksfelt som påvirker energibruk og utslipp av klimagasser i kommunen. Dette inkluderer blant annet planer for utbygging, arealutvikling og samfunnsutvikling. I tillegg har kommuner mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen. Kommunen som forbruker: Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20 % av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. Enova SF er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og produksjon i Norge, og gir finansiell støtte og veiledning til en rekke tiltak/prosjekter i norske kommuner, til industri og privatpersoner. Transnova er opprettet som et prøveprosjekt i 2008 og driftes i dag av Teknologiavdelingen i Statens vegvesen. Virkemidlene skal først og fremst rettes mot tiltak som gjør det mulig å erstatte fossile drivstoff med drivstoff som gir lavere eller ingen CO2-utslipp. 9

10 1.6 Bakgrunnen for initiativet Steinkjer kommune Tverrpolitisk klimaopprop: Ledere og gruppeledere fra alle politiske partier i Steinkjer undertegnet en tverrpolitisk avtale med 7 tiltaksområder for å redusere klimagassutslippene i kommunen. Bakgrunnen for dette var en erkjennelse av at alle må ta ansvar for en reduksjon i klimagassutslipp, også Steinkjer kommune. Det er viktig at utslippsreduksjonene er kostnadseffektive. De 7 tiltaksområdene som alle partiene ønsket å arbeide for i kommende valgperiode (sitat): 10

11 Klimapolitisk utvalg Steinkjer nedsatte i 2007 et klimapolitisk utvalg ( Klima og energiutvalget i Steinkjer kommune ) som gir råd om, og forbereder klima og energipolitiske saker for politisk behandling i hovedutvalg, formannskap og kommunestyre. Utvalget har gjennom prosessen fram til ferdig utkast hatt rapporten til gjennomsyn. Folkemøter og medvirkning Gjennom rullering av kommuneplanens arealdel ble det avholdt 4 folkemøter. Tema klima og energi var et av hovedtemaene som ble diskutert og hvor innspill og kommentarer ble innhentet. Styringsgruppe klima og energi Februar 2009 ble Styringsgruppe klima og energi opprettet av administrasjonen. Styringsgruppa har vært en arbeidsgruppe som har ledet prosessen fram til ferdig plan. Planen har blitt utarbeidet med bistand fra konsulentfirmaet ECgroup AS (Ove Taranger Nesbø og Marina Malkova). Følgende personer har sittet i styringsgruppa: Svein Åge Trøbakk (styringsleder, avdelingsleder plan og natur), Gunnar Vorum (enhetsleder landbruk), Roald Steinmo (avdelingsleder KOMT), Ketil Lysheim (enhetsleder eiendom) og Linn Aasnes (naturforvalter, enhet landbruk). Planprogram for kommunedelplan klima og energi ( ): Formannskapet vedtok Planprogram for kommunedelplan klima og energi Hovedutvalget for teknisk miljø og naturforvaltning skal være ansvarlig fagutvalg. Planen skal bygge videre på kommunedelplan varme (vedtatt av kommunestyret ). Sentrale føringer er klimaforliket, nasjonale og fylkeskommunale mål, energiloven, forurensningsloven, plan og bygningsloven og vannressursloven, retningslinjer fra Enova, kommuneplan for Steinkjer. Planen skal ha overordnet status som kommunedelplan, og skal koordineres med kommuneplanen, kommuneplanens arealdel, økonomiplanen (handlingsdelen i kommuneplanen - koordineres mot driftsmidler og investeringer), kommunedelplan for landbruk, kommunedelplan for avfall, kommuneplan for vann og avløp. Planprogrammet viser til nasjonale mål. Steinkjer kommune skal ta ansvar i klimapolitikken når det gjelder utslipp av klimagasser. Som en følge av dette er det viktig at planen gir konkrete, gode og målbare resultater med hensyn til utslipp av klimagass. Klimapanelet peker i planprogrammet på at gjennomføring av tiltak rettet mot energibruk i bygg, transport og industri vil være vesentlig for å oppnå nasjonale mål for utslipp av klimagass. Formannskapet har med dette fastsatt enkelte av tiltakene (før gjennomføring av analysen). Resultatene av analysen er i overensstemmelse med disse tiltakene. 11

12 1.7 Forankring av utredningen i kommunens planarbeid Tiltak fra klima og energiplanen skal inkluderes i økonomiplanen ved årlig rullering. Målene og tiltak fra KEP må integreres i de andre berørte delplanene ved rullering (hvert 4. år). 12

13 Del 1: Faktagrunnlag og framskrivninger 13

14 2. Faktabeskrivelse av Steinkjer kommune 2.1 Geografi Steinkjer fikk sine nåværende grenser i 1964, da nabokommunene Steinkjer, Ogndal, Egge, Sparbu, Stod, Kvam og Beitstad ble slått sammen. Steinkjer ble dermed en vidstrakt kommune (utstrekningen både nord sør og øst vest er ca. 40 km). De sammenslåtte kommunene ble viktige grendesentra med Steinkjer sentrum som hovedsenter. Steinkjer kommune grenser i nord mot Namdalseid, Namsos og Overhalla, i nordøst og øst mot Snåsa, i sør mot Verdal, og i vest mot Inderøy og Verran. Steinkjer kommune har et areal på km 2 som er dominert av skog, dyrket jord og vann. 14

15 2.2 Befolkning og bosetting Steinkjer har per innbyggere. Befolkningsutviklingen har vært veldig stabil i de siste årene. Det forventes en økning i befolkningen på grunn av høy innflytning fra andre kommuner. Litt over halvparten av befolkningen bor i Steinkjer byområde, som har stort innslag av varehandel og administrasjon. Andre tettsteder er Sparbu, Mære, Vellamelen og Sunnan. Det er i dag økende intern flytting fra grendene til Steinkjer sentrum. Eldre ønsker ofte å bo nærmere byen med service- og omsorgstjenester. Kommunen ønsker å stimulere utviklingen av grendesentra gjennom opprusting av veier, forbedre kommunikasjon og legge til rette et godt bo- og servicetilbud i grendene. Det planlegges i tillegg flere små leiligheter i boligblokker i Steinkjer sentrum for å øke fortettingen. 2.3 Sysselsetting og næring De fleste arbeidsplassene i Steinkjer kommune er knyttet til offentlig administrasjon (38%), varehandel (16%), tjenesteyting (13%) og primærnæring (8%). Det er relativt lite industri i kommunen. Steinkjers nettoutpendling er 271 personer. 69% av kommunens arbeidsstyrke er ansatt lokalt (SSB 2009). Pendling foregår i hovedsak til Verdal og Levanger. Landbruket er en betydelig næring i Steinkjer. Målt etter dyrket areal er Steinkjer den nest største landbrukskommunen i landet, etter melkemengde nr. 3 og etter avvirket tømmermengde nr. 15. Steinkjer er en stor matprodusent, som forsyner også resten av landet med mat. I tillegg til Steinkjers befolknings behov for egg, kjøtt og melke, dekker kommunen forbruket til henholdsvis personer for egg, for melk, for kylling, for 15

16 storfekjøtt og for grisekjøtt. Dette er perspektivet er viktig å ta med når en vurderer klimagassutslippene. Landbruksprodukt Produksjon i Steinkjer kommune (gitt i årsforbruk) Årsforbruk som dekkes utenfor Steinkjer Egg Melk Kylling Storfe Gris En tredjedel av landbruksenhetene drives i samdrift (melkeproduksjon), og det er mange store bruk. Det satses tungt på kjøttproduksjon (svin, storfe og fjørfe). Nortura SA driver et stort og moderne svineslakteri i kommunen. Jordbruksarealene i Steinkjer brukes hovedsakelig til korn- og grasdyrking. Det er to store kornsiloer i kommunen, en som brukes til tørking av korn og en som nyttes til fôrproduksjon. Tømmeravvirkningen, på ca m 3 (2004), er den største i Nord-Trøndelag, og utgjør 19 % av fylkets totale avvirkning (Store Norske Leksikon, 2009). Sagbruket InnTre Steinkjer er en av kommunens største bedrifter, og bruker norsk og utenlandsk tømmer til sin produksjon. Steinkjerskogen brukes også i papirproduksjon ved Norske Skog Skogn. 16

17 Steinkjer er et viktig administrasjons- og forretningssenter med fylkesadministrasjonen og en rekke fylkesinstitusjoner i Nord-Trøndelag. Byen har også det største kjøpesenteret i regionen. Kommunen har relativt lite disponibelt næringsareal til etablering av ny arealkrevende næringsvirksomhet (industri, lager og transport). Det kan forventes en fortetting av næringsareal som allerede er i bruk. Nytt næringsareal på Asphaugen er foreslått avsatt i kommuneplanens arealdel. Det gamle militærområdet fra Sannan og langs Henningveien mot Lerkehaug representerer i dag et potensial mht. næringsareal. Her er bedrifter i ferd med å etablere seg i nye næringsbygg (Strategisk Næringsplan 2009). 2.4 Transport og kommunikasjon med omverden Bil og lastebil: Europaveien, E6, går rett gjennom to bydeler i Steinkjer sentrum. E6 skal, i løpet av noen år, utbedres på strekningen Selli Asp Sem. Det er også planer om utbedring av RV17. Samordnet utbygging av jernbane og firefelts motorvei på strekningen Steinkjer Stjørdal vil også bli vurdert. Buss: Det er gode bussforbindelser med Trondheim, Verdal, Levanger og Namsos, og lokalt tilbud i Steinkjer kommune. Det eksisterer et drosjetilbud finansiert av fylkeskommunen, hvor reisende som ikke kan kjøre bil selv får bussreisepris på drosjen. Sykkel: Statens Vegvesen har pekt ut Stjørdal og Steinkjer som satsingsbyer for sykkel, og har satt av 5 MNOK til sykkelsatsing i Steinkjer de neste 4 årene. Tog: Steinkjer er den nordligste terminalen til NSBs Trønderbanen, med mange daglige avganger til Trondheim. Ny bru over Stjørdalselva og sporomlegging på Hell innen 2013 er gitt i handlingsprogrammet Utbygging og forlengelse av krysspor med samtidig innkjør vil i tillegg til dette kunne redusere reisetiden til 1 t 52 min (innen 2015). En elektrifisering av strekningen Steinkjer-Trondheim innen 2019 er et mål i nasjonal transportplan. Dette vil i følge utviklingsplanen kunne redusere reisetiden ned til 1t 41 min. Båt: Steinkjer havn mottar ca. 250 skip per år og er benyttet bl.a. av InnTre, Felleskjøpet og Norsk Olje til varetransport. Fly: Trondheim Værnes internasjonal lufthavn ligger 90 km sør for Steinkjer og nåes med bil, tog og buss. 2.5 Gå, sykle og bruk av offentlig transport Sentrum er spredt over et større område som krever mobilitet. Gang- og sykkelveier er ikke like godt utbygd i alle deler av kommunen, og det gjør det vanskelig å sykle til jobb og skole. De ulike delene av det offentlige transportsystemet er ikke tilfredsstillende koordinert mht. korrespondanse og effektive overganger. Innfartsparkering er mangelfull. Det er ingen tilrettelegging for å redusere antall pendlerbiler. 17

18 2.6 Avfall Steinkjer kommune har i 2008/2009 gjennomført sortering og gjenvinning av avfall i en grad som tilfredsstiller de krav EU har satt skal gjennomføres innen Steinkjers restavfall brennes i Trondheim Energi Fjernvarmes forbrenningsanlegg i Trondheim. Siden 2008 er matavfallet brukt til energiproduksjon på Ecopros biogassanlegget i Verdal. Trevirke og hageavfall omdannes til energi i svensk bioenergianlegg. Plast, papp/papir, glass, EE-avfall og metaller gjenvinnes. Farlig avfall sanneres i godkjente anlegg ved Børstad Transport. Type Leveres til Gjenvinnes til / som Mengde 2008 (tonn) Matavfall Plast Ecopros biogassanlegg i Verdal *) Grønt punkt Norge. (Godkjente mottak) Biogass-energi 1624 Henteordning Kompost Nye råstoff til plastindustrien Papp/papir/kartong Sorteringsanlegg TRV Resirkulert papp papir kart.osv 178 Herav kun ca. 15 t fra husholdn. (Henteordning f.o.m.2009) 1995 Henteordning EE-avfall Renas / Elretur Alle brukbare 159 Bringes gjenbrukstorg komponenter gjenbrukes, også metaller Glass / metall Norsk Glassgjenvinning Glass/ metall 273 Bringes miljøtorg Farlig avfall Børstad / Veglo Sanneres ved godkjente anlegg. 89 Bringes gjenbrukstorg + årlig innsamlingsaksjon Kvist og hageavfall Jamtkraft Energigjenvinning 284 Bringes gjenbrukstorg Sverige Trevirke Jamtkraft Energigjenvinning 1282 Bringes gjenbrukstorg Sverige Klær Fretex Gjenbruk 68 Bringes gjenbrukstorg + andre bemannede mottak Restavfall TEV Energigjenvinning 4266 Henteordning / bringes Metaller Steinkjer Agentur Gjenvinning 279 Bringes 18

19 3. Nasjonale klimautslipp og energibruk 3.1 Energibruk og produksjon Total energibruk i Norge steg med om lag 14% fra 1990 til Dette skyldes i hovedsak økt strømforbruk og mer bruk av drivstoff til transport. Energi til transportformål utgjør nå over en fjerdedel av vårt totale energiforbruk, utenom energisektorene. Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien. Utvikling av ny vannkraftbasert energiproduksjon er nå begrenset i Norge. Derfor må det introduseres nye energikilder, og forbruket må begrenses for å opprette kraftbalansen. 3.2 Klimagassutslipp Norges tildelte kvotemengde under Kyotoprotokollen er 250,6 megatonn CO 2 -ekvivalenter for perioden , som tilsvarer 50,1 megatonn per år. Norges klimamål er å overoppfylle Kyoto-avtalen med 10%, men i 2008 lå utslippene i landet 7.4% over den tildelte kvoten. Klimagassutslipp i Norge i 2008 (Mt CO2 ekvivalenter), SSB Industri Olje- og gassvirksomhet Veitrafikk Andre mobile utslipp Landbruk Andre utslipp Mobil forbrenning har bidratt mest til økningen av klimagassutslippene i landet. Utslipp fra veitrafikk har økt med 33% i forhold til referanseåret. 19

20 Prosentvis endring av klimagassutslippene i Norge, (SSB) Andre utslipp Landbruk Andre mobile utslipp Veitrafikk Olje- og gassvirksomhet Industri Kommunens rolle og tiltaksområder I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at om lag 20% av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at om lag 25% av all transport er lokal transport. Utslipp knyttet til kommunale landbruksvirkemidler kommer i tillegg.* Plan- og bygningsloven gir kommunene ansvar for: Arealplanlegging Effektiv arealplanlegging reduserer utslipp fra transport gjennom fornuftig lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk. Kommunenes arealbruk kan også påvirke karbonmengden som er bundet i skog og jordsmonn ved for eksempel avskoging. Byggesaksbehandling Kommunen kan tilrettelegge bruk av fjernvarme og sette standard for energieffektivitet i nye bygg. Tilrettelegging av transportsystemet Plan- og bygningsloven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. Kommunene kan sette krav knyttet til klimagassutslipp fra private aktører som leverer varer og tjenester til kommunal drift. *Kilde: st. meld. Nr. 34, Norsk klimapolitikk

21 4. Energibruk i Steinkjer kommune 4.1 Total energibruk i Steinkjer kommune Total energibruk i Steinkjer i 2007 var 648 GWh. Dette inkluderer både mobil og stasjonær forbrenning. Det totale energiforbruket per innbygger i Steinkjer ligger på ca kwh/år. Dette ligger på gjennomsnittet for de fleste kommunene i Nord-Trøndelag. Mobil forbrenning utgjør 39% av det totale energiforbruket i kommunen, hvorav mesteparten skyldes veitrafikk. Annen mobil energibruk inneholder forbrenning fra bl.a. landbruksmaskiner og tog. Det stasjonære forbruket er relativt jevnt fordelt blant husholdningene, tjenesteyting, industri og primærnæring. Total energibruk i 2007 i Steinkjer kommune etter forbrukssektor, GWh (SSB 2007) 1, 0% 202.1, 31% 44.7, 7% 31.7, 5% 180.1, 28% 62.2, 10% 126, 19% Primærnæring Industri Tjenesteyting Husholdninger Veitrafikk Skip Annen mobil Elektrisitet er brukt i stor grad til alle stasjonære formål. Biobrensel anvendes i stor grad både i husholdninger og industri. Fyringsolje utgjør en betydelig del av energimiksen i industri og tjenesteyting, og representerer et potensial for klimatiltak. Energimiks i ulike sektorer i Steinkjer kommune (GWh), SSB Primærnaring Industri Tjenesteyting Husholdninger Veitrafikk Annen mobil Elektrisitet Ved, treavfall og avlut Bensin, parafin Tungolje og spillolje Kull, kullkoks og petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 21

22 4.2 Stasjonær energibruk i Steinkjer kommune Det totale stasjonære energiforbruket i Steinkjer var 400 GWh i Det er husholdnings- og tjenesteytende sektorer som er de største stasjonære brukere av energi i Steinkjer. Energimiksen til stasjonær forbrenning består hovedsakelig av elektrisitet og bioenergi, men fyringsolje brukes i betydelig grad. Stasjonær energibruk i 2007 i Steinkjer kommune etter sektor, GWh (SSB 2007) Stasjonær energibruk i 2007 i Steinkjer kommune etter energikilde, GWh (SSB 2007) Elektrisitet Primærnæring Industri Tjenesteyting Husholdninger Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4.3 De største strømbrukerne i Steinkjer Elektrisitetsforbruket til de 11 største strømforbrukerne i Steinkjer tilsvarer ca. 14% av det totale stasjonære energiforbruket i kommunen. Steinkjer kommune har flere store industrielle strømbrukere som i tillegg bruker betydelige mengder bioenergi. (I 2008 ble 83.3 GWh bioenergi omsatt i Steinkjer, hvorav 17 GWh genereres av fjernvarmeanlegget til InnTre AS.) Kommune- og fylkesadministrasjonen er blant de største strømbrukerne i Steinkjer Alle de største energibrukerne i Steinkjer er lokalisert innen 2 km fra Steinkjer sentrum. I bygdene er det lite industriell aktivitet og mesteparten av den stasjonære energibruken er i husholdningene. Største strømbrukerne i Steinkjer (NTE 2008) STEINKJER KOMMUNE NORTURA BA STEINKJER FELLESKJØPET AGRI BA AMFI DRIFT AS STEINKJER KORNSILO INNTRE AS NTE HOLDING AS HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG STATSBYGG FYLKETS HUS AS DAMPSAGA DRIFT AS GWh Fastkraft / felles måler Kjelkraft 22

23 Geografisk lokalisering av de største strømbrukerne i Steinkjer kommune 4.7 De største kommunale energibrukerne i Steinkjer De største kommunale energibrukerne i Steinkjer er rådhuset, vannbehandlingsanleggene og gatelys. Det har vært installert sentral driftskontroll (SD-anlegg) på Mære og Egge barneskole, og i løpet av året er planlagt SD-anlegg på brannstasjonen. Det har blitt satt av et budsjett på ca. 15 MNOK til energibesparende tiltak i kommunale bygg. Dette skal gi en effekt på 3 GWh/år innspart energi over 4 år. Det eksisterer allerede en plan over disse tiltakene. Vannforsyning og renovasjonssektoren er sertifisert med ISO (miljø) og ISO 9001 (kvalitet). Steinkjer brannstasjon skiller seg ut som den største spesifikke energibrukeren (energi pr arealenhet). Dette skyldes trolig høy brukstid og bruk av varmtvann. I 2009 har det vært installert en ny el-kjel i Steinkjer brannstasjon, og det har 23

24 redusert energiforbruket til oppvarming med 43% ( kwh). Største kommunale energibrukere - 15 største (Energidata 2007) Steinkjer rådhus Reinsvatnet beh.anlegg Renseanlegg Løsberga Gatelys Egge helsetun Steinkjer sykeheim Steinkjer skole Egge ungd.skole Steinkjer Ungd.skole Steinkjer brannstasjon Mære skole Egge skole Steinkjer Sentralkjøkken Lø skole Fagerheim skole Fastkraft Oppvarming GWh, graddagskorrigert Spesifikk energibruk i kommunale bygg - 15 største, kwh/m2 (Energidata 2007) Steinkjer brannstasjon Bogavn 2A Steinkjer sykeheim Steinkjer skole Sannan barnehage Sørlia barnehage Fagerheim barnehage Egge helsetun Vårtun barnehage Nordre Kvam barneh. Barnas Hus Moen skole Steinkjer rådhus Røysing skole Tufbakken barnehage Drivstofforbruk i kommunale biler eget og leasing Det totale drivstofforbruket for kommunens egne biler og leasing-biler er l diesel og l bensin, som tilsvarer 6 GWh i brennverdi. Dette representerer 3% av den mobile forbrenningen i kommunen. Kommunen har en flåte på 42 leasingsbiler som har et gjennomsnittlig drivstofforbruk på 0,55 l/km. Kommunens egne flåte består av renovasjonsbiler, anleggsmaskiner, lastevogn og traktor. 24

25 GWh 6 Drivstofforbruk til kommunale biler (GWh) Egne biler Leasingbiler 1 0 Bensin Diesel 4.9 Enøk i kommunale bygg I perioden har Steinkjer kommune, ved prosjektet Cool Energy, kartlagt enøkpotensialet i kommunens bygninger, og iverksatt tiltak som ledet til en årlig besparelse på 3,1 GWh energi i kommunale bygg og anlegg. I prosjektet var det fokus på følgende områder: Innføring av en godt forankret energiledelse Installasjon av et energioppfølgingssystem for alle kommunale bygg Gjennomføring av energi- og miljøanalyser for utvalgte bygg Opplæring innen teknisk drift, enøk, og tekniske systemer for energioppfølging Skoleopplegg Informasjon til ansatte Enøktiltak Det ble konkludert at det gjenstår et enøk-potensial på 3 GWh i kommunale bygg. Steinkjer kommune har fått 3 MNOK til finansiering av enøk-tiltak på kwh i kommunen, hvorav kwh gjelder kommunale bygg. 25

26 4.10 Energiflytdiagram for Steinkjer kommune (GWh) 26

27 4.11 Strømnett Infrastruktur for elektrisitet er meget godt utbygd for Steinkjer kommune. Det er kort vei til sentralnettet via Statnett sin transformatorstasjon i Ogndal. I tillegg har NTE fire regionalnettstasjoner i kommunen: Følling, Steinkjer, Østerås og Sørsileiret. Det høyspente distribusjonsnett i Steinkjer utgjør i dag 498 km luftnett, 127 km kabelnett og 913 nettstasjoner. Nettet er generelt bra etter rehabiliteringer og utskifting av gamle komponenter gjennom de seinere år. Det er ingen kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet pr Fjernvarmenett InnTre AS Det er i dag et utbygd fjernvarmenett i Steinkjer sentrum eiet av InnTre AS. InnTre AS har ikke fjernvarmekonsesjon for sitt fjernvarmenett da anleggets størrelse er mindre enn konsesjonskravet. Det stilles derfor ingen leveringskrav for eksterne kunder til InnTre AS. Forbrenningsanlegget bruker bark blandet med tørrflis som energikilde. Forbrenningsanlegget har 6 MW installert effekt og kan med relativt lave investeringskostnader økes til 8 MW. Av årlig varmeproduksjon på 17,2 GWh/år brukes 12 GWh/år internt til tørking av materialer og oppvarming av lokaler. De resterende 5,2 GWh/år leveres til eksterne kunder. InnTre AS har fokus på tilkopling av næringsbygg og større boligbygg (blokkbebyggelse), og sier at nye abonnenter må minimum ha et årlig energibehov til oppvarming på over kwh før man kan vurdere tilkopling. 27

28 (NTE. Energiutredning for Steinkjer 2008) BioVarme AS Bio Varme AS har fått konsesjon for å bygge GWh/år fjernvarme på Sørsia, Sørsileiret og Sannan, samt 8 GWh/år for produksjon av damp til Nortura SA og Felleskjøpet. Bio Varme har basert sitt fjernvarmeanlegg på følgende 3 varmesentraler: Syd varmesentral med 2 stk gass-/oljekjeler med samlet installert effekt på 5MW. Steinkjer kornsilo varmesentral med 1 stk elektrokjel med samlet installert effekt på 2MW og 1 stk gass-/oljekjel med samlet installert effekt på 7MW. Dampsentral med 2 stk biokjeler med samlet installert effekt på 7MW. (NTE. Energiutredning for Steinkjer 2008). 28

29 Utbygging InnTre AS vurderer utbygging av fjernvarmenettet på Nordsileiret ved å kople til flere eksisterende bygg og nye bygg. Brannstasjonen har et energibruk på 0,55 GWh/år og kan forholdsvis enkelt tilknyttes eksisterende fjernvarmenett på Nordsileiret. Det vurderes en sammenkobling av nettene til BioVarme og InnTre for å sikre en mer effektiv levering av varme ved utvidelse. Det skal bygges et fjernvarmeanlegg på Guldbergaunet til oppvarming av skoler og idrettsbygg. Konsesjonstaker er per i dag ukjent. Samlet behov i området er på 1.55 GWh/år Gassnett Steinkjer kommune har lagt en gassledning fra Tranamarka avfallsdeponi til Guldbergaunet. Deponigassen leverer ca. 0,7 GWh/år til oppvarming av idrettshallen og til undervarme for kunstgressbanen (hovedbanen). Det skal bygges et nærvarmeanlegg på Guldbergaunet til oppvarming av skolebygg og idrettsanlegg som vil bl. annet bruke gassen fra Tranamarka. Det gjenstår et gasspotensial på 0,5-0,6 GWh/år som kan utnyttes i nærområdet ved nybygging langs gassledningstraseen eller utvidelse av eksisterende anlegg. Deponigassen produseres jevnt over året, og det er en utfordring å finne avtakere av overskuddsgassen i sommerhalvåret (NTE. Energiutredning for Steinkjer 2008). 29

30 5. Klimagassutslipp i Steinkjer kommune 5.1 Klimautslipp i norske kommuner Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser for hele landet var i ,7 tonn CO2 pr innbygger. De mest folkerike kommunene i Norge har i gjennomsnitt mindre utslipp av klimagasser pr innbygger enn mindre kommuner. Dette kan forklares ved at: Prosessindustrien har store klimautslipp, og er ofte lokalisert i mindre kommuner. Landbruket står også for store utslipp av metan og lystgasser. I byene er det ofte gode kollektive løsninger for persontransport og varme, samt at avfall forbrennes og ikke deponeres. I byer og tettsteder er boligene mindre, nyere og tettere bebygd 30

31 Steinkjer kommune har noe høyere utslipp per innbygger enn andre kommuner i sin størrelse. Dette kan forklares med at Steinkjer er en særdeles stor landbrukskommune tross sitt høye folketallet. 5.2 Fordeling på sektorer Totale klimagassutslipp for Steinkjer kommune er tonn CO2 ekvivalenter. Siden Steinkjer er en stor landbrukskommune med mye kjøttproduksjon, produserer denne sektoren nesten halvparten av alle klimagassutslippene, i form av metan og lystgass. Utslipp fra andre mobile kilder kommer fra landbruksmaskiner og tog. Mobil forbrenning står for 44% av alle utslippene i Steinkjer. Stasjonær energibruk medfører kun en relativt lav mengde klimagassutslipp, og representerer ca. 7% av alle utslippene i kommunen. Utslipp av klimagasser i Steinkjer kommune, i CO2 ekvivalenter (SFT 2007) 4.3 Klimagassutslipp i Steinkjer kommune Steinkjer sammenlignet med 2% andre 2% 0% tonn CO2 0% 3% Industri, stasjonært 9% 3% Annen næring 10% Husholdninger Industri, prosess Deponi Landbruk Andre prosessutslipp 25% 45% Personbiler Lastebiler og busser Skip og fiske Andre mobile kilder 1% 4.3 Klimagassutslipp i Steinkjer kommune 31

32 5.3 Totale utslipp i Steinkjer Norge Nord Trøndelag Levanger Verdal Steinkjer Stjørdal Namdalseid Snåsa Befolkning Stasjonær forbrenning Industri Annen næring Husholdninger Annen stasjonær forbrenning Prosessutslipp Industri Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Personbiler Lastebiler og busser Skip og fiske Andre mobile kilder Totale utslipp Utslipp per innbygger Norge Nord Trøndelag Levanger Verdal Steinkjer Stjørdal Namdalseid Snåsa Befolkning Stasjonær forbrenning Industri Annen næring Husholdninger Annen stasjonær forbrenning Prosessutslipp Industri Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Personbiler Lastebiler og busser Skip og fiske Andre mobile kilder Totale utslipp per innbygger Prosentvis fordelig per sektor Norge Nord Trøndelag Levanger Verdal Steinkjer Stjørdal Namdalseid Snåsa Befolkning Stasjonær forbrenning 37.5% 9.1% 8.4% 8.0% 6.6% 14.8% 2.4% 1.9% Industri 33.4% 5.3% 4.7% 3.9% 2.1% 10.1% 0.6% 0.0% Annen næring 2.0% 2.2% 2.2% 2.2% 2.8% 3.0% 0.8% 0.9% Husholdninger 1.7% 1.6% 1.4% 1.9% 1.7% 1.7% 1.0% 0.9% Annen stasjonær forbrenning 0.4% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Prosessutslipp 29.9% 45.9% 50.6% 46.3% 48.8% 23.9% 62.2% 56.4% Industri 18.5% 4.6% 0.1% 3.4% 0.2% 0.2% 0.1% 0.1% Deponi 2.6% 2.9% 6.3% 2.5% 3.2% 1.0% 0.7% 0.7% Landbruk 8.1% 37.6% 43.3% 39.2% 44.7% 21.9% 61.0% 55.3% Andre prosessutslipp 0.7% 0.8% 0.9% 1.2% 0.8% 0.8% 0.4% 0.4% Mobile kilder 32.6% 45.0% 41.0% 45.7% 44.6% 61.3% 35.4% 41.7% Veitrafikk 19.1% 31.4% 33.0% 30.6% 35.2% 37.9% 28.8% 29.7% Personbiler 13.9% 22.4% 24.0% 22.4% 24.8% 27.8% 19.6% 19.2% Lastebiler og busser 5.2% 9.0% 9.0% 8.2% 10.4% 10.1% 9.2% 10.5% Skip og fiske 7.5% 0.6% 0.6% 0.2% 0.2% 0.1% 0.2% 0.0% Andre mobile kilder 6.0% 13.1% 7.5% 14.9% % 23.3% 6.4% 11.9%

33 5.6 Klimautslipp og energibruk Stasjonær forbrenning (blått) utgjør over halvparten av energibruken i Steinkjer kommune, men genererer kun 7% av klimagassutslipp. Landbruket er den største kilden for klimagassutslipp i kommunen. Vurderinger fra SSB inkluderer ikke karbonbinding i skogen (se neste side), som veier opp nesten halvparten av kommunens totale klimagassutslipp. Vurderingen inkluderer heller ikke karbonbinding i eng. Dersom en tar med disse vurderingene i klimaregnskapet for landbruket er det sannsynlig at landbruket binder mer karbon enn det slipper ut. Mobil forbrenning utgjør nesten halvparten av klimagassutslippene i Steinkjer. Minst halvparten av dette skyldes gjennomgangstrafikken på E6, RV 17 og Trønderbanen og er lite kommunen å gjøre noe med. Kommunen kan derimot påvirke intern trafikk (inkl. intern pendling) og pendling til og fra Steinkjer kommune. Det er vanskelig å estimere utslippstørrelsen fra denne type trafikk men sannsynligvis bærer den et betydelig ansvar for klimagassutslippene i kommunen. 33

34 5.7 Karbonbinding i skogen Karbonbindingen i skogen er betydelig. Skogen har en årlig tilvekst på m3, mens det avvirkes ca m 3. En estimert binding av CO 2 på ca. 1.5 tonn/m 3 nettotilvekst (Vekstskog BA), gir i Steinkjer kommune en binding lik tonn CO 2 hvert år (vurderingene er preget av stor usikkerhet). Dette reduserer landbrukets bidrag til utslippsregnskapet fra 45% til 6 %, og da står den mobile forbrenningen for over 80 % av alle utslippene i kommunen. Skogbruket i Steinkjer har hatt en kraftig nedgang innen planting og ungskogpleie siden tilskuddsordningen for disse aktivitetene ble fjernet i Etter innføring av ny tilskuddsordning i 2005, har aktiviteten økt igjen. Godt vedlikehold og aktiv bruk av skogen er kritiske faktorer for å opprettholde en bærekraftig og miljøeffektiv drift av Steinkjers store skogsressurser. Tilskuddsordningene for skogkultur må opprettholdes for å holde aktivitetsnivået oppe. Ved å utnytte de mulighetene som ligger i økt produksjon, uttak og bruk av trevirke, kan skogen gi et bidrag til å dempe global oppvarming. Økt bruk av trevirke i bygningsmaterialer reduserer behovet for energikrevende materialer som stål, aluminium og betong. Økt bruk av trevirke til forbrenning reduserer behovet for bruk av fossilt brensel. Utslipp av klimagasser i Steinkjer kommune inkludert karbonbinding i skogen, i tonn CO2 ekvivalenter , 4% , 5% , 3% , 6% , 17% , 1% , 64% Industri, stasjonært Annen næring Husholdninger Annen stasjonær forbrenning Industri, prosess Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Veitrafikk Skip og fiske Andre mobile kilder 34

35 5.8 Steinkjer som foregangskommune i klimaarbeidet Steinkjer har drevet målrettet prosjektarbeid for å redusere energiforbruk og klimautslipp siden De politiske partiene i Steinkjer signerte et lokalt klimaforlik allerede i 2007 Steinkjer nedsatte i 2007 et klimapolitisk utvalg som gir råd om, og forbereder klima og energipolitiske saker for politisk behandling i hovedutvalg, formannskap og kommunestyre. Klima og miljø er et gjennomgående perspektiv i kommunens satsing for å styrke næringslivet i kommunen. Steinkjer har deltatt aktivt i nettverket klima og energi for kommuner sør i Nord-Trøndelag, gjennom programmet livskraftige kommuner i regi av KS livskraftigekommuner.ks.no. Steinkjer deltar i den nasjonale sertifiseringsordningen miljøfyrtårn Flere skoler og barnehager I Steinkjer er sertifiserte enheter innen Grønt Flagg Steinkjers kommunens tjenester innen vann og avfallsbehandling er sertifisert etter ISO 9001 og ISO Steinkjer har inngått avtale med Grønn Hverdag om deltagelse i portalen som er en aktiv del av Miljøverndepartementets satsing klimaløftet (St.prp. Nr ). Steinkjer kommune gjennomfører en miljøvennlig innkjøpspolitikk i alle sektorer jfr. Lov og forskrift om offentlig anskaffelse, Miljøvennlige innkjøp. Formannskapet vedtok at en kvalitetssikring (ISO 9001) på tjenester innen tjenesteenheten veg, trafikk og park, sentralkjøkken, eiendom og avløp. 35

36 6. Energi ressurser i Steinkjer kommune 6.1 Samlet potensiale Det samlede utbyggingspotensialet for fornybar energi i Steinkjer er estimert til 383 GWh. De mest aktuelle kildene er: trebrensel fra skog og industri Potensial Energikilde Merknader GWh/år biogass fra husdyrgjødsel med mer Trebrensel fra skog 220 Prisbetinget utbygging av småskala vannkraft Treavfall fra industri 40 Prisbetinget. 24 GWh/år eksporteres i dag Kornavrens 1 Krever biobrenselanlegg utnyttelse av landbruksavfall Havreavskall 10 Krever biobrenselanlegg Det er etablert et tankanlegg lager Halm fra landbruket 20 Krever fyringsanlegg Deponigass Gwh til Trænamarka er utnyttet i dag. for propan og butan på Steinkjer med dekningsområde Helgeland i Småkraft Biogass 37 Dels private grunneiere 40 Krever biogassanlegg Avfallsforbrenning 14 Utnyttet i fjernvarmeanlegg i Trondheim nord til og med Møre i sør. Bruk av Naturgass Krever infrastruktur gassene kan inngå som alternativ til Varmepumper Stor marked andre energibærere. Spillvarme, vind, sol Lite potensial (NTE. Energiutredningen for Steinkjer 2008). Totalt Vannkraft NVE estimerer det totale potensialet for småkraft til 37 GWh/år (9 MW). Dette representerer et potensial på 32 % økning av dagens produksjon på 28 GWh/år. Dette er i hovedsak kraftverk med effekt under 500 kw. Mange av disse ligger på private eiendommer. Det er stor vilje blant grunneierne til å utvikle småskala vannkraftproduksjon. Mange opplever likevel mangel på informasjon om gjennomføringsog konsesjonsprosessen som en av de viktigste årsakene til at de ikke kommer i gang. 36

37 6.3 Bioenergi Det er registrert store mengder bioenergi fra trevirke som ikke benyttes i dag. Energivirke fra skogbruket i form av tynningsvirke, topp, greiner, kleinvirke og lauvvirke utgjør nesten 60 GWh/år, mens avfall fra sagbruksvirksomhet (sagflis, kutterflis og bark) til sammen utgjør ca 40 GWh/år. Av dette utnyttes i dag ca GWh/år ved forbrenningsanlegget til InnTre ASs anlegg på Nordsileiret. Ca 20 GWh eksporteres til Sverige i form av flis og bark. Kornavrens fra Steinkjer silo og Felleskjøpet er brukt til energiproduksjon. Dette er ressurser som kan benyttes i et nytt forbrenningsanlegg i tilknytning til fjernvarmenettet. Steinkjer kommune har stor tilgang på kornavrens og halm som kan benyttes i slike anlegg, og det foreligger planer om et stort avskallingsanlegg for havre i Steinkjer. (NTE. Energiutredningen for Steinkjer 2008) 6.4 Biogass fra husdyrgjødsel Ifølge SLF produserer husdyrene i kommunen minst m 3 med gjødsel årlig. Gjødsel, matavfall og andre nedbrytbare materialer kan anvendes til energiproduksjon i et eller flere biogassanlegg og produsere ca. 100 GWh energi i form av strøm og varme. Annet avfall kan også utnyttes i et eventuelt biogassanlegg og øke denne energi-mengden. Steinkjer kommune har et tett og aktiv landbruksmiljø med mange store bruk og mye initiativ blant bøndene. Dette er noe av de viktigste suksessfaktorene til en fremgangsrik etablering av biogassproduksjon. I handlingsplan for produksjon og bruk av bioenergi i Nord-Trønderlag foreslås det at Mære Landbruksskole utvikles til et kompetansesenter for bioenergi i fylket. Skolen har i denne sammenheng utarbeidet en prosjektplan der de beskriver hvordan et slikt senter kan etableres. I samarbeid med Bioforsk ble det i 2007 utarbeidet en forstudie om etablering av biogassanlegg på Mære. Ved å utnytte husdyr-gjødsla fra storfe og svin samt bruk av anna organisk avfall fra gårdsbruket i et biogass-anlegg kan det gi opp til kwh energi i løpet av et år. Andre samarbeidspartnere i forbindelse med etablering av biogassanlegg er NTE, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Enova og Innovasjon Norge. 37

38 7. Framskrivinger 7.1 Befolkningsutvikling og utbygging Det legges til rette for mulig utbygging av ca boliger, og ca 200 daa næringsareal i kommende 10-års periode. Det kan forventes fortetting av næringsareal som allerede er i bruk. Det satses på utbygging av konsentrerte boliger og noe småhusbebyggelse innen sentrumsområdet, og småhusbebyggelse i grendesentra og bygdene. Det vurderes et nytt næringsareal i Asphaugen, 6 km nord for sentrum, mellom RV 17 og E6. Dette er ennå ikke ferdig utredet. Det vises i denne sammenheng til målformuleringer og retningslinjer i kommuneplanens arealdel. Arealplanlegging skal i følge Stortingsmelding nr 26 ( ) bidra til å redusere klimaendringenes trussel bl.a. liv helse og materielle verdier. I endret klima er det grunn til å ha spesiell aktsomhet mot flom, erosjons-, skredutsatte områder, og kartlegge hvor slike områder er og vurdere avbøtende tiltak. Retningslinjer til kommuneplanens arealdel krever derfor at det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse eller en vurdering av mulige sikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser ved utbygging. Gjennomført analyse/ vurdering vil bidra til å avdekke potensielle farer for liv, helse, samfunnsmessige funksjoner eller for materielle verdier, som kan oppstå ved å ta arealer i bruk. 38

39 7.2 Prisutvikling på energi Energiforbruket i husholdninger er i noen grad avhengig av varierende strømpriser og utetemperaturer. Det observeres som regel en tydelig nedgang i el-forbruket når strømprisene øker. Befolkningen benytter seg da av andre energikilder som ved og fossile brensler. Prisene på andre energibærere stiger parallelt med elprisen, og det observeres ofte en generell nedgang av energiforbruket. Prisene til alle energibærere er økende, og det kan forventes en økt utbygging av alternative energikilder eller en nedgang av forbruket. 39

40 Del 2: Tiltaksutvikling og gjennomføring 40

41 8. Tiltaksanalyse 8.1 Utslippsreduksjoner gruppert etter kostnader SFT har i 2007 laget en analyse over mulig reduksjon av klimagassutslipp i Norge frem til Iverksettes ikke nye klimatiltak, vil det årlige utslippet i Norge øke fra 49,7 millioner tonn CO₂ i 1990 til 58,7 millioner tonn i 2020, dvs en økning på 18%. SFT har klassifisert en rekke tekniske tiltak etter kostnader per redusert tonn CO₂ og gjennomførbarhet (teknologiske og virkemiddelmessige barrierer). En kan se at det er mulig å redusere norske klimautslipp betydelig ved å iverksette tiltak som ikke overstiger 200 kr/tonn redusert klimagassutslipp. For å nå de norske klimamålene må det iverksettes tiltak, hvor kostnadene kan bli opp til 600 kr/tonn reduserte CO₂ utslipp. 8.2 Nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp Ifølge den nasjonale tiltaksanalysen SFT har gjennomført i 2007, kan Norges utslipp i 2020 bli 19,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter lavere i forhold til referansebanen. SFT foreslår en rekke teknisk gjennomførbare og relativt lønnsomme tiltak for å nå målet. Det er mulig å kutte: 9 mill. tonn fra transportsektoren ved bruk av mer miljøvennlig drivstoff, utvikling av offentlig transportsystem og kompakt byutvikling 4,6 mill. tonn fra oljeutvinningssektoren ved fangst og lagring av CO2 0,4 mill. tonn fra deponi ved deponeringsforbud og behandling av metanutslipp 1,1 mill. tonn fra landbruksvirksomhet ved metanfangst i biogassanlegg 4,4 mill. tonn fra stasjonær forbrenning ved energiøkonomisering, produksjon av ny fornybar energi og utfasing av oljefyring 41

42 Tonn CO2 ekvivalenter Norges mål for reduksjon av klimagassutslipp til Mobile kilder Andre prosessutslipp Landbruk Deponi Prosessndustri Stasjonær forbrenning 0 Norge Mål Sektorvise klimatiltak - Gjennomførbarhet og kostnader Tiltak innen prosessindustri, energiproduksjon og landbruk har relativt lave kostnader og høy gjennomførbarhet. Tiltak rundt avfallshåndtering har forholdsvis lite potensial til CO₂ reduksjon sammenlignet med andre sektorer, men har relativt lave kostnader og er lett gjennomførbar. Utslipp fra stasjonær forbrenning er gunstige å redusere, men tilsvarende tiltak (fjernvarmeetablering, holdningsendringer i befolkningen) er ofte vanskelige å gjennomføre. 42

43 8.4 Aktuelle klimatiltak i kommunal sektor SFTs analyse om klimatiltak i kommunal sektor viser at kommunen har virkemidler i flere områder, som areal og transport, landbruk, avfall og stasjonær forbrenning. Blant de mest virksomme tiltakene for kommunene er avfallsbehandling, fjernvarmeetablering, effektiv arealplanlegging, og tiltak innen landbruk. 43

44 8.5 Steinkjer - Konsekvenser for våre valg og prioriteringer Basert på tiltaksanalysen som er referert i dette kapittelet, dras følgende overordnede konklusjoner: Kommunen skal prioritere tiltak som monner, samt tiltak hvor kommunen har betydelig påvirkningskraft. Kommunen skal sette ambisiøse mål og iverksette tiltak i egen virksomhet. Basert på våre analyser betyr dette at vi må prioritere og iverksette tiltak innen: Landbrukssektoren: Redusere klimagassutslipp fra metan og lystgasser, produksjon av bioenergi fra skogsflis og biogass, samt økt karbonbinding i skogbruket. Transportsektoren: Økt mulighet for bruk av kollektive transportløsninger og trygge gang- og sykkelveger, overgang fra diesel og bensin som brennstoff til naturgass, biogass og elektrisitet som energikilde. Grønn energi har vi i form av strøm. I tillegg er det viktig at vi gjennomfører en arealplanlegging som knytter varmebrukere sammen med varmeprodusenter, og får et størst mulig varmebehov på minst mulig areal. Nye bygninger som oppføres eller hovedombygges innen konsesjonsområdet Sørsia-Sørsileiret-Sannan skal tilknyttes fjernvarmeanlegg (jf. vedtekt og retningslinjer for tilknytningsplikt for bygninger innen konsesjonsområdet Sørsia-Sørsileiret-Sannan). Basert på de samme analysene har vi valgt bort aktuelle tiltak som: Biobasert fjernvarme i eksisterende og nye boligfelt, da dette er dyrt og gir relativt liten effekt. Særlig nye hus kommer til å ha mindre behov for varme. Tiltak for å redusere klimagassutslipp fra deponi og avfallsbehandling, da det her allerede er gjort gode og framtidsrettede valg og tiltak i kommunal og regional regi. 44

45 9. Visjon og hovedmål 9.1 Visjon for arbeidet Steinkjers visjon for klima og energiarbeidet i denne planen er at: Steinkjer kommune vil ta en pådriverrolle i klimadugnaden gjennom aktiv samhandling i lokalsamfunnet. 9.2 Hovedmål Steinkjer skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin andel av sektorvise utslipp, som foreslått i SFT s nasjonale tiltaksanalyse for Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 25% i forhold til dagens nivå. Steinkjer har ingen oljeutvinningsvirksomhet (her klassifisert under prosessindustri), men har ambisjon om å redusere utslippene fra stasjonær forbrenning med 30% ved produksjon av ny fornybar energi, enøk og utfasing av oljefyring, fra deponi og landbruk (produksjon av metangass) innen Kutt av utslipp fra transportsektoren antas å kunne være 20% ved bruk av statlige virkemidler og tiltak rettet mot lokal og regional pendling innen Norge Kutt Mål 2020 % kutt Steinkjer % kutt Kutt Mål 2020 Stasj. energiproduksjon og sparing % % Prosessndustri % 247 0% Deponi % % Landbruk % % Andre prosessutslipp Mobile kilder % % Totalt % Klimautslippsreduksjon per sektor i Steinkjer, i tonn CO2 ekv Stasj. energiproduksjon og sparing Prosessndustri Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder 9.3 Målstruktur Fem satsingsområder for energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp i kommunen er valgt ut som resultat av klima og energianalysen utført i del 1 i planen: kommunal virksomhet, landbruk og annen næring, transport, energiproduksjon og energibruk samt klimadugnad

46 Kommunen vil utarbeide 5 tiltaksprogram som skal gjennomføres av kommunen og andre lokale aktører. De fem områdene representert i figuren kalles delprogrammer og vil inneholde en rekke tiltak som bør gjennomføres. Det eksisterer offentlige støtteordninger til finansiering av tiltak i alle programmene. Tiltak som involverer kommunen direkte vil forankres videre ved å inkludere retningslinjer og oppgaver i relevante kommunedelplaner. Tiltak som skal gjennomføres i samarbeid med andre aktører vil bli forankret etter at planen er vedtatt ved å danne arbeidsgrupper og initiere nødvendige prosesser. VISJON HOVEDMÅL I. Kommunal virksomhet II. Landbruk og annen næring III. Transport IV. Energiproduksjon og energibruk V. Klimadugnad Delprogram målrettede tiltak I. Kommunal virksomhet Hovedmål: Redusere energibruk (mobil og stasjonær) i kommunal virksomhet med 25 % innen 2020, miljøsertifisering av kommunale bedrifter og klimavennlig innkjøpspolitikk. Bakgrunn: Kommunen har som målsetting å redusere energibruken (mobil og stasjonær) i kommunal virksomhet med 25 % innen Vi er allerede på god veg. Tiltak (Cool energy) gjennomført på kommunale bygg som enhet eiendom forvalter har allerede gitt en besparelse på 3,1 GWh. Ytterligere sparetiltak på disse byggene er i ferd med å bli gjennomført. Finansiering: Egne midler/ ENOVA. Investeringer som tjener inn seg selv innen 3-4 år, gjennom lavere driftskostnader, bør snarest mulig gjennomføres. 46

47 II. Landbruk og annen næring Hovedmål: Pådriver for å redusere klimagassutslipp (30 % innen 2020) og energibruk (20 % innen 2020) fra landbruk og næring. Kommunen skal styrke sin veileder og pådriverrolle innen husdyrproduksjon, gjødsling, skogbruk og produksjon av bioenergi. Bakgrunn: Kommunen skal stimulere næringslivet til å utvikle nye og miljømessig gode løsninger. Alt næringsliv, inkl. landbruket kan bidra med forbedringer av miljø og klima. Skogbruket, med CO 2 -binding og råvareleverandør av grønn energi representerer her en stor mulighet (Strategisk Næringsplan ) og må i denne sammenheng styrkes. Over 45 % av alle klimagassutslippene i kommunen stammer fra landbruket. Landbrukssektoren representerer den største muligheten til å redusere klimagassutslipp i kommune (jf Stortingsmelding nr. 39 Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen. ). Finansiering: Enova midler, forskningsmidler, Statlig Landbruksforvaltning og andre landbruksmidler, inntekter fra salg av biogass og biorest, besparelse ved kjøp av mindre kunstgjødsel. 47

48 III. Transport Hovedmål: Steinkjer kommune skal gjennom sin planlegging og pådriverrolle bidra til å utvikle en samordnet areal- og transportplanlegging slik som nedfelt i Rikspolitiske retningslinjer for å oppnå et miljøeffektivt transportsystem for Nord-Trøndelag. Bakgrunn: Steinkjer kommune er et regionalt knutepunkt for både tog, båt, buss og personbil. Kommunen har derfor et ansvar til å gjennomføre planlegging av dette i et klimaperspektiv. Finansiering: Transnova SF, kommunale midler, statlige støttemidler, samarbeid med private aktører. 48

49 IV. Energiproduksjon og stasjonær energibruk Hovedmål: Frigjøre 100 GWh fornybar energi innen 2020 gjennom energiproduksjon og energieffektivisering. Bakgrunn: Energisparende tiltak (enøk, varmepumper) samt lokal produksjon av energi (småskala vannkraft, bioenergi, vind) gjør oss mindre avhengig av kullbasert kraft fra utlandet. De lokale forholdene ligger til rette for at Steinkjer kommune kan være selvforsynt med fornybar energi (estimert potensiale for kraftproduksjon overstiger dagens stasjonære forbruk). Finansiering: Enova SF, samarbeid med private aktører, salg av energi. 49

50 V. Klimadugnad 2020 Hovedmål: Være pådriver til en reduksjon av spesifikke klimautslipp per innbygger med 20% innen Bakgrunn: Steinkjer kommune har gode og aktive informasjonskanaler som skal brukes til å formidle eksisterende informasjon om klima- og energitiltak til befolkningen. Steinkjer kommune kan på denne måten bidra til en sunn og klimavennlig bevissthet i befolkningen. Finansiering: Enova SF, kommunale midler, statlige midler. 50

51 51

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune

Klima- og energiplan for Levanger kommune Levanger kommune Klima- og energiplan for Levanger kommune Sammendrag av Planforslag til høring Høringsfrist 01.03.2009 Plan i PDF med figurer finner du på www.levanger.kommune.no Fullstendig plan Etter

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Steinkjer kommune

Lokal energiutredning 2012. Steinkjer kommune Lokal energiutredning 212 Steinkjer kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 STEINKJER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon 1.1-2010-06-09

Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon 1.1-2010-06-09 Klima- og energiplan for Verdal kommune Versjon 1.1-2010-06-09 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 0. Innledning 1. Rammebetingelser 2. Nasjonale mål 3. Energibruk 4. Klimagassutslipp

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Levanger

Klima- og energiplan for Levanger Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Levanger Klima- og energiplan for Levanger Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Levanger I korthet Naturvernforbundet i Levanger mener at det foreliggende utkastet til klima- og energiplan for kommunen er

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Energi- og klimautredning. FORELØPIG VERSJON 1. DESEMBER 2009 Mindre justeringer skal gjøres!!!! Rolf Brovold. 2009 for Malvik kommune

Energi- og klimautredning. FORELØPIG VERSJON 1. DESEMBER 2009 Mindre justeringer skal gjøres!!!! Rolf Brovold. 2009 for Malvik kommune Energi- og klimautredning FORELØPIG VERSJON 1. DESEMBER 2009 Mindre justeringer skal gjøres!!!! Rolf Brovold. 2009 for Malvik kommune Sist revidert: 16. mars 2010 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Notat Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Vedtaket i kommunestyret 19.12.2006: Planprogram for kommunedelplan for energi- og vassdrag i Odda kommune blir

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer