Klima- og energiplan for Kvalsund kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klima- og energiplan for Kvalsund kommune"

Transkript

1 Klima- og energiplan for Kvalsund kommune Ove Taranger Nesbø og Kristian Heide, ECgroup AS Sluttrapport 29. oktober

2 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 0. Innledning 1. Rammebetingelser 2. Nasjonal statistikk 3. Energibruk 4.Klimagassutslipp 5.Energiressurser 6.Framtidig utvikling II Tiltaksutvikling og gjennomføring 7. Tiltaksanalyse 8. Visjon, mål og organisering 9. Tiltak 2

3 Del 1: Faktagrunnlag og framskrivninger 3

4 0.2 Innledning Bakgrunnen for initiativet - lokalt Personal og økonomiutvalget i Kvalsund vedtok den å utarbeide en klima- og energiplan i interkommunal regi. Arbeidet med klima- og energiplanen har vært et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Kvalsund, Hasvik, Måsøy, Loppa og Kautokeino, men hver av de fem kommunene har utarbeidet en egen plan. Vest-Finnmark Regionråd har også deltatt i arbeidsprosessen med rådgivning. Med bakgrunn i en vedtatt prosjektplan nedsatte rådmannen i Kvalsund en prosjektgruppe som sammen med rådgivere ECgroup AS har utarbeidet denne planen. Prosjektgruppa har bestått av Plan- og utviklingsleder Pål-Reidar Fredriksen og Driftsleder Johnny Stenersen fra Kvalsund kommune og rådgiverne Ove Taranger Nesbø (PL) og Kristian Heide fra ECgroup. Kvalsundbrua. Foto: panaramio.com 5

5 1.1 Rammebetingelser Geografi Kvalsund kommune ligger i Finnmark fylke, ca 30 km sørøst for Hammerfest. Kommunen grenser i øst til Porsanger, i nord til Måsøy, i vest til Hammerfest og til Alta i sør. Størstedelen av kommunen ligger på fastlandet, men deler av øyene Kvaløya og Seiland hører også til kommunen. Kvaløya har fastlandsforbindelse over Kvalsundbrua. Tettstedet Kvalsund er administrasjonssenter i kommunen. Øvrige tettsteder er Neverfjord, Kokelv og Skaidi. Kommunens landareal er 1844 km 2. (Wikipedia) 6

6 1.2 Rammebetingelser Befolkning og bosetting Antall innbyggere i Kvalsund er pr Hovedtyngden av bebyggelsen er i administrasjonssenteret Kvalsund og i tettstedene Neverfjord og Kokelv. Folketallet i Kvalsund har vært i tilbakegang siden I perioden var befolkningsreduksjonen 43%, nest størst i Finnmark etter Loppa kommune. Fra 1994 til 2004 ble folketallet redusert med 14,7%. Dette har blant annet sammenheng med en kraftig nedgang i sysselsettingen i fiskerinæringen. (Store Norske Leksikon) Kvalsund er for øvrig en av Finnmarks største utfartskommuner med over hytter og fritidsboliger. Tall fra SSBs boligstatistikk viser at det var 609 boliger i kommunen i % av disse var eneboliger. Innbyggere : Folkemengde og framskrevet ) 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 3 % Boligstatistikk for Kvalsund (SSB 2006) 5 % 5 % Enebolig 7 % Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus 80 % Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper 7

7 1.3 Rammebetingelser Sysselsetting og næring De fleste arbeidsplassene i kommunen er innenfor offentlig administrasjon. Fiske har tradisjonelt vært en viktig næring i kommunen, men aktiviteten har blitt betraktelig redusert. Noe fiske foregår fremdeles, men fisken blir transportert ut fordi det ikke er noe fiskeforedlingsindustri i kommunen. Bedriften Askur AS eier og driver en fabrikk som tørker biprodukter fra fisk. Orca North Cape AS driver et mottak av levende kongekrabbe. Skaidi-området byr på muligheter for gode naturopplevelser. Her er det muligheter for aktiviteter som småviltjakt, laksefiske og ski- og fotturer. I tillegg er det golfbane og alpinanlegg kun 3 km unna. Skaidi Hotel har blant annet spa-anlegg og konferansefasiliteter. Kvalsund kommune har planer om å utvide satsingen på turistnæringen i tiden fremover. 12 % 7 % 8 % 7 % Sysselsetting i Kvalsund (SSB 2008) 31 % 7 % 6 % 17 % 5 % Lederyrker Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Håndverkere Operatører, sjåfører mv. Andre yrker 37% av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i Hammerfest. 8

8 Rammebetingelser Verdikjeden for matproduksjon Fiskeri, havbruk og foredling av sjømat er fremdeles en viktig næring i Kvalsund. De siste 20 årene har det vært en sterk nedgang i antall yrkesaktive med fiskeri som hovedyrke. Den samme trenden ser en blant personer som oppgir fiske som biyrke. Verdikjeden i sjømatnæringen kan beskrives slik: A. Produksjon eller fangst av råvarene B. Inn- og uttransport av råvarene og ferdige produkt på land og hav, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. C. Foredling til ferdige produkt Slakting av fisk Salting og tørking av fisk Filetering Termisk behandling (koking, steiking, m.m.) Produksjon av biprodukt (fiskeolje, rogn, m.m.) D. Markedsføring og salg av sjømat E. Uttransport av sjømat Antall fiskere i Kvalsund kommune (Fiskeridirektoratet 2009) Hovedyrke Biyrke

9 1.5 Rammebetingelser Transport og kommunikasjon med omverdenen Vei: E6 går gjennom den indre del av kommunen. Fra Skaidi går Rv. 94 vestover til Kvalsund. Herfra går det bro over Kvalsundet til Stallogargo, med videre forbindelse til Hammerfest. Kvalsundbrua stod ferdig i 1977 og er verdens nordligste hengebro. Fra Kvalsund fører fylkesveien sørvestover langs Vargsund til Saraby, nær kommunegrensen mot Alta. Buss: Veolia Transport (FFR) har daglige rutetilbud til og fra Hammerfest, Alta og Karasjok. Båt: Veolia Transport (FFR) har 4 ganger i uken hurtigbåtforbindelse mellom Hammerfest, Kvalsund og Refsneshavn. Fly: Nærmeste flyplass er i Hammerfest. Direktefly til Oslo fra Alta. (1t 45 min) Hurtigruta Finnmarken. Foto: 10

10 1.6 Rammebetingelser Sysselsetting og næring Turisme Skaidi Hotell ble reåpnet høsten Det er 41 rom og 98 sengeplasser. Hotellet har innendørs og utendørs basseng. Skaidicenteret inkludert Skaidikroa tilbyr servering til grupper, og har totalt 43 sengeplasser fordelt på Høgvalla, Skaidi Jegerstue og Skaidi Motel. Arctic Nature AS arrangerer aktiviteter innen naturbasert reiseliv i Kvalsund. Ski- og fotturer, jakt, fiske, snøscooterturer og rafting er noen av aktivitetene som tilbys. Skaidi Skiheiser AS er et alpinanlegg med 2 trekk og 4 nedfarter. Anlegget eies foreløpig av Skaidi Utvikling AS. Kokelv Sjøhus tilbyr rom, leiligheter, sjarker og småbåter til havfiske. Kokelv Sjøsamiske Museum tilbyr et innblikk i sjøsamisk historie og tradisjoner. Snøscootersafari. Foto: 11

11 1.7 Rammebetingelser Avfall Renovasjonsarbeidet i Kvalsund utføres av Finnmark Ressursselskap AS. Selskapet ble grunnlagt i 1987 og eies av kommunene Kvalsund og Hammerfest. Finnmark Ressursselskap driver et regionalt avfallsmottak for næringslivet og samler inn husholdningsavfallet i eierkommunene. Selskapet legger vekt på miljøvennlig avfallshåndtering, og er ISO-sertifisert på områdene avfallshåndtering, innsamling, mottak og sortering. Avfallsmengden som går på deponi reduseres ved at gjenvinnbare avfallsfraksjoner sorteres ut. Administrasjonen og sorteringsanlegget ligger på Grøtnes, 17 km fra Hammerfest og 16 km fra Kvalsund tettsted. 12

12 2.1 Nasjonal statistikk Energibruk og produksjon Total energibruk i Norge steg med om lag 14 % fra 1990 til Dette skyldes i hovedsak økt strømforbruk og mer bruk av drivstoff til transport. Energi til transportformål utgjør nå over en fjerdedel av vårt totale energiforbruk, utenom energisektorene. Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien. Innføring av ny vannkraftbasert energiproduksjon er nå begrenset i Norge. Derfor må det introduseres nye energikilder og forbruket må begrenses for å opprette kraftbalansen. 13

13 2.2 Nasjonal statistikk Klimagassutslipp Norges tildelte kvotemengde under Kyotoprotokollen er 250,6 megatonn CO2 -ekvivalenter for perioden , som tilsvarer 50,1 megatonn per år. Norges klimamål er å overoppfylle Kyoto-avtalen med 10%, men i 2008 lå utslippene i landet 7.4% over den tildelte kvoten. Mobil forbrenning har bidratt mest til økningen av klimagassutslippene i landet. Utslipp fra veitrafikk har økt med 33% i forhold til referanseåret. Klimagassutslipp i Norge i 2008 (Mt CO2 ekvivalenter), SSB Industri Olje- og gassvirksomhet Veitrafikk Andre mobile utslipp Landbruk Andre utslipp Prosentvis endring av klimagassutslippene i Norge, (SSB) Andre utslipp Landbruk Andre mobile utslipp Veitrafikk Olje- og gassvirksomhet Industri

14 2.3 Nasjonal statistikk Kommunens rolle og tiltaksområder I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at om lag 20% av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at om lag 25 % av all transport er lokal transport. Utslipp knyttet til kommunale landbruksvirkemidler kommer i tillegg.* * Kilde: st. meld. Nr. 34, Norsk klimapolitikk Plan- og bygningsloven gir kommunene ansvar for Arealplanlegging Effektiv arealplanlegging reduserer utslipp fra transport gjennom fornuftig lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk. Kommunenes arealbruk kan også påvirke karbonmengden som er bundet i skog og jordsmonn ved for eksempel avskogning. Byggesaksbehandling Kommunen kan tilrettelegge bruk av fjernvarme og sette standard for energieffektivitet i nye bygg Tilrettelegging av transportsystem. Plan- og bygningsloven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. Kommunene kan sette krav knyttet til klimagassutslipp fra private aktører som leverer varer og tjenester til kommunal drift. Bilde: 15

15 3.1 Energibruk Total energibruk i Kvalsund kommune Total energibruk i Kvalsund var i GWh. Dette inkluderer både mobil og stasjonær forbrenning. Elektrisitet (vannkraft) utgjør 40% av dette. All elektrisitet nyttes til stasjonære formål (husholdninger, tjenesteyting og industri) og innen primærnæringen. Biobrensel (ved) utgjør til sammen 5% av energiforbruket. 55% av energiforbruket er basert på fossilt brensel (bensin, diesel, olje og gass). 39 % Energibruk i Kvalsund, etter kilde SSB (2008) 0 % 40 % Elektrisitet Ved, treavfall og avlut Gass Den sektorvise energifordelingen viser at stasjonære formål bruker til sammen 33,1 GWh energi (46% av energiforbruket i kommunen) mens mobile formål bruker 38,9 GWh. Veitrafikk alene står for halvparten av energiforbruket i kommunen. 15 % 1 % 5 % Bensin Diesel Annen mobil forbrenning inkluderer bruk av snøscootere, motorredskaper og småbåter. Energiforbruk i Kvalsund, etter sektor (GWh) (SSB 2008) 0,4 3 Husholdninger 22,5 Tjenesteyting Primærnæring Industri og bergverk 35,5 Veitrafikk Skip 0,3 10 0,3 Annen mobil 16

16 3.2 Energibruk Sammenlignet med andre kommuner i regionen Med sine innbyggere er Kvalsund på størrelse med Loppa kommune (1.087 innbyggere), men Kvalsund har nesten dobbelt så høyt energiforbruk. Dette gjelder innenfor alle sektorer unntatt industri, men gjør seg spesielt gjeldende når det gjelder veitrafikk. I Kvalsund er energiforbruket fra veitrafikken 35,5 GWh mot 5,6 GWh i Loppa kommune. Av alle kommunene i regionen er det kun Porsanger kommune som har mer veitrafikk. Kvalsund har det høyeste energiforbruket pr. innbygger i regionen både totalt og innen sektorene husholdning og transport. Det høyere energiforbruket fra husholdninger skyldes antallet hytter i kommunen (ca hytter mot 600 boliger) som har høyt energiforbruk per innbygger. Når det gjelder veitrafikken, bærer Kvalsund preg av mye gjennomgangstrafikk. Dette resulterer i høyt energiforbruk per innbygger Energibruk, etter sektor (GWh) (SSB 2008) Annen mobil Fly Skip Veitrafikk Industri og bergverk Primærnæring Tjenesteyting Husholdninger Energibruk, kwh/innbygger (SSB 2008) Annen mobil Fly Skip Veitrafikk Industri og bergverk Primærnæring Tjenesteyting Husholdninger 17

17 3.3 Energibruk De største strømbrukerne i Kvalsund Kommunen er den største strømbrukeren i Kvalsund med et samlet strømforbruk på ca 2,9 GWh/år i Fiskeforedlingsbedriften Askur hadde et strømforbruk på ca. 1,1 GWh, men har nå konvertert til oppvarming basert på naturgass. Den tredje største strømbrukeren er Skaidi Hotell med et forbruk på ca. 0,9 GWh i De største energiforbrukerne i Kvalsund Data fra Hammerfest Energi (2009) 18

18 3.4 Energibruk Lokalisering av de største strømbrukerne i Kvalsund 19

19 3.5 Energibruk De største kommunale energibrukerne i Kvalsund Kvalsund skole med svømmehall bruker ca. 1,1 GWh energi pr. år. Dette gjør at skolen er det kommunale enkeltbygget som bruker mest energi. 90 % av dette dekkes med strøm, mens resten dekkes med fyringsolje. Rådhuset og miljøbygget, som har felles energimålere, har et samlet strømforbruk på 0,8 GWh/år. Sykehjemmet følger deretter med 0,66 GWh strøm pr. år. De øvrige kommunale byggene har energiforbruk som er lavere enn 0,4 GWh/år Energiforbruk kommunale bygg, kwh (2009) Tall fra Hammerfest Energi/Kvalsund kommune Olje Kjelkraft Fastkraft Spesifikt energiforbruk, kwh/m2 (2009) Tall fra Kvalsund kommune 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 20

20 3.6 Energibruk Energiflytdiagram for Kvalsund kommune (GWh),

21 3.7 Energibruk Strømnett Hammerfest Energi AS og Repvåg Kraftlag AL er områdekonsesjonærer i Kvalsund kommune. Infrastrukturen for energi til kommunen ansees som god. Sentralnettet for Finnmark har knutepunkt i kommunen. Her skjer nedtransformering av spenning som deretter blir fordelt oppover og nedover Repparfjorddalen. Etter at utbyggingen av Melkøya i Hammerfest Kommune ble vedtatt, er sentralnettet utvidet til Hammerfest. Dette fører til at linjekapasiteten for overføring av energi til kommunen er blitt enda bedre. Ny trafostasjon ble satt i drift sommeren 2004, og denne styrker leveringsikkerheten til Kvalsund tettsted. Energien som produseres ved Porsa Kraftstasjon overføres på linjen som kommer til Kvalsund, videre over trafostasjonen og ut på 132 kvlinjen. (LEU Kvalsund 2007)

22 4.1 Klimagassutslipp Klimautslipp i norske kommuner 23

23 4.2 Klimagassutslipp Klimautslipp i norske kommuner (2) Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser for hele landet var i ,7 tonn CO2 pr innbygger De mest folkerike kommunene i Norge har i gjennomsnitt mindre utslipp av klimagasser pr innbygger enn mindre kommuner. Dette kan forklares ved at: Prosessindustrien har store klimautslipp, og er ofte lokalisert i mindre kommuner. Landbruket står også for store utslipp av metan og lystgasser. I byene er det ofte gode kollektive løsninger for persontransport og varme, samt at avfall forbrennes og ikke deponeres. I byer og tettsteder er boligene mindre, nyere og tettere bebygd Fylket: 25,4 Kvalsund: 16,1

24 4.3 Klimagassutslipp Klimagassutslipp i Kvalsund Sektorvis De totale klimagassutslippene i Kvalsund kommune var tonn CO 2 -ekvivalenter i Primærnæringen står for 37 % av klimagassutslippene. Landbruksaktivitet genererer store utslippsmengder metan og lystgass, gasser som har høy klimaeffekt omregnet til CO 2 - ekvivalenter. Utslippene som relateres til mobil forbrenning utgjør 60 % av de samlede utslippene i kommunen. Veitrafikk alene står for 54 % av totalutslippet. Stasjonær energibruk (eks. landbruk) står for til sammen kun 3 % av utslippene. Dette skyldes at husholdninger, tjenesteytende sektor og industri for det meste bruker elektrisitet (vannkraft) som energikilde. 54 % Klimagassutslipp i Kvalsund (Klif 2008) 1 % 5 % 2 %1 % 0 % 37 % Husholdninger Tjenesteyting Primærnæring Industri Veitrafikk Skip og fiske Andre mobile kilder Oversikten over utslipp har følgende begrensninger: Utslippene fra mobile kilder er begrenset til det som skjer innenfor kommunegrensene. Således er for eksempel utslipp fra flytrafikken i svært liten grad med. Utslipp fra produksjon av varer som importeres, er ikke med. For eksempel utslipp fra produksjon av kunstgjødsel 25

25 4.4 Klimagassutslipp Kvalsund sammenlignet med andre kommuner tonn CO2 Norge Finnmark Hasvik Loppa Måsøy Kvalsund Nordkapp Porsanger Befolkning Stasjonær forbrenning Industri Annen næring Husholdninger Annen stasjonær forbrenning Prosessutslipp Industri Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Skip og fiske Andre mobile kilder Totale utslipp

26 4.5 Klimagassutslipp Kvalsund sammenlignet med andre tonn per innbygger Norge Finnmark Hasvik Loppa Måsøy Kvalsund Nordkapp Porsanger Befolkning Stasjonær forbrenning 4,24 18,01 0,36 1,00 0,65 0,38 0,61 0,37 Industri 3,78 17,69 0,08 0,74 0,37 0,03 0,22 0,01 Annen næring 0,23 0,17 0,10 0,08 0,11 0,12 0,22 0,18 Husholdninger 0,19 0,15 0,19 0,19 0,17 0,23 0,16 0,18 Annen stasjonær forbrenning 0,04 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Prosessutslipp 3,38 3,62 3,71 3,24 5,32 6,01 0,60 2,12 Industri 2,10 1,51 0,02 0,02 0,02 0,02 0,01 0,01 Deponi 0,29 0,38 0,05 0,00 0,04 2,23 0,13 0,88 Landbruk 0,91 1,67 3,60 3,19 5,20 3,72 0,40 1,17 Andre prosessutslipp 0,08 0,06 0,05 0,03 0,07 0,04 0,05 0,06 Mobile kilder 3,69 3,73 2,94 2,90 3,09 9,70 3,43 5,29 Veitrafikk 2,17 2,44 1,11 1,31 1,03 8,76 2,14 3,65 Skip og fiske 0,84 0,24 0,64 0,91 0,56 0,09 0,79 0,03 Andre mobile kilder 0,68 1,06 1,19 0,68 1,51 0,85 0,49 1,62 Totale utslipp per innbygger 11,32 25,37 7,01 7,15 9,06 16,09 4,64 7,78

27 4.6 Klimagassutslipp Kvalsund sammenlignet med andre % utslipp per sektor Norge Finnmark Hasvik Loppa Måsøy Kvalsund Nordkapp Porsanger Befolkning Stasjonær forbrenning 37,5% 71,0% 5,1% 14,0% 7,2% 2,4% 13,1% 4,7% Industri 33,4% 69,7% 1,1% 10,3% 4,1% 0,2% 4,8% 0,1% Annen næring 2,0% 0,7% 1,4% 1,1% 1,2% 0,8% 4,8% 2,3% Husholdninger 1,7% 0,6% 2,7% 2,6% 1,9% 1,4% 3,5% 2,3% Annen stasjonær forbrenning 0,4% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Prosessutslipp 29,9% 14,3% 53,0% 45,4% 58,7% 37,4% 13,0% 27,3% Industri 18,5% 6,0% 0,2% 0,2% 0,2% 0,1% 0,3% 0,2% Deponi 2,6% 1,5% 0,7% 0,0% 0,5% 13,9% 2,9% 11,3% Landbruk 8,1% 6,6% 51,3% 44,7% 57,4% 23,1% 8,6% 15,0% Andre prosessutslipp 0,7% 0,2% 0,7% 0,5% 0,7% 0,3% 1,2% 0,7% Mobile kilder 32,6% 14,7% 41,9% 40,6% 34,1% 60,3% 73,9% 68,0% Veitrafikk 19,1% 9,6% 15,8% 18,3% 11,3% 54,4% 46,2% 46,9% Skip og fiske 7,5% 1,0% 9,2% 12,7% 6,1% 0,6% 17,0% 0,3% Andre mobile kilder 6,0% 4,2% 17,0% 9,5% 16,6% 5,3% 10,7% 20,8% Totale utslipp 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0%

28 4.7 Klimagassutslipp Klimagassutslipp i området - sektorvis Klimagassutslipp, tonn CO 2 -ekvivalenter (Klif 2008) Klimagassutslipp, tonn CO 2 -ekvivalenter/innb. (Klif 2008) , Annen mobil Skip Veitrafikk Industri Primærnæring Tjenesteyting Husholdninger 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Annen mobil Skip Veitrafikk Industri Primærnæring Tjenesteyting Husholdninger

29 4.8 Klimagassutslipp Klimagassutslipp og energibruk i Kvalsund Figuren til høyre presenterer de ulike sektorene etter deres andel i det totale regnskapet for energibruk og klimagassutslipp. Husholdninger, tjenesteyting og industri (stasjonære sektorer) står for ca 40 % av kommunens energibruk, mens det tilhørende klimagassutslippet er lite. Dette skyldes høyt forbruk av vannkraft (elektrisitet) som gir lite klimagassutslipp. Primærnæringen (hovedsakelig landbruk) bruker ubetydelige mengder energi, men står for nesten 40 % av kommunens klimagassutslipp. Landbruk fører til utslipp av klimagasser som metan og lystgass. Disse gassene har høy klimaeffekt omregnet til CO 2 -ekvivalenter. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Energibruk vs klimagassutslipp i Kvalsund (SSB / Klif 2008) Andre mobile kilder Skip og fiske Veitrafikk Industri Primærnæring Tjenesteyting Husholdninger 0 % Energibruk Klimagassutslipp

30 5.1 Energiressurser Vannkraft Kommunen har to kraftverk i Porsaelva på østsiden av Vargsundet, i alt 56 GWh i midlere årsproduksjon. Det utføres nå forsøk på å utnytte tidevannstrømmen i Kvalsundet med tanke på å montere en vannmøllepark på 20 stk. vannmøller. Estimert årsproduksjonen er ca. 55 GWh. Prototypen for vannmøllen er i dag i drift og leverer strøm inn på nettet. Oppskalering til fullskalamodell er nå under prosjektering. (LEU 2007) GWh Potensial for småkraftverk NVE, vurdering kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 kr under 3 kw kw under 3 kr Samlet Plan kw 31

31 5.2 Energiressurser Tidevannskraft Kvalsundet Tidevannskraftverk utnytter tidevannstrømmen i det smale Kvaløysundet, og er verdens første tidevannskraftverk som konverterer elektrisitet fra bevegelsesenergien i tidevann om til elektrisk energi og leverte denne til energinettet ble installert i 2003 i Kvalsund. Kraftverket er et pionerverk laget for å teste ut ny teknologi. Verket består at en turbin som er plassert på havbunnen under Kvalsundbrua. Installert effekt er 300 kw. Turbinen er en propellturbin med pitchregulerte blader for å høyne virkningsgraden og kunne utnytte vannstrømmen begge veier. Midlere årsproduksjon er på 0,7 GWh. Verket fikk konsesjon i Største eier er Hammerfest Strøm AS Denne 300kW prototypen er kalt HS300 og genererer både elektrisitet og kunnskap. Turbinen ble driftet i om lag 4 år før den ble hevet og verifisert. HS300 er tilbake på testlaboratoriet, og gjennomgår nå videre testing. Selskapet bak denne teknologien, Hammerfest Strøm, går nå mot kommersialisering og vil installere en 1MW demonstrasjonsmodell kalt HS1000, og forbereder en prekommersiell park for levering i 2012.

32 5.3 Energiressurser Vindkraft (1) Kartet øverst til høyre viser årsmiddelvind i Kvalsund i en høyde 80 moh. Gjennomsnittlig vindhastighet over året er 7,0-8,5 m/s. NVEs estimater viser at det kan produseres kraft fra vindressursene i fullasttimer i de nordlige delene av kommunen, og i ca timer lengst sør i kommunen. Uten at vi denne sammenheng har gjennomført analyser av vindkraftpotensialet i Kvalsund, kan en likevel regne med at det fysisk sett er betydelige vindenergiressurser i kommunen. Store arealer nært havet, og store områder uten alpine fjellformasjoner, kan gi gunstige forhold for vindkraft. Det er imidlertid andre forhold som kan tale mot en storskala utnyttelse av vindenergiressursene i regionen. Reindrift, naturvern og kraftnettkapasitet kan sette begrensinger for satsing på vindkraft i Kvalsund. Kilde: nve.no

33 5.3 Energiressurser Vindkraft (2) Fred. Olsen Renewables AS planlegger et vindkraftverk i Kvalsund og Alta kommuner i Finnmark. Områdets totale størrelse er ca 48 km2 og grunneier er FeFo (Finnmarkseiendommen). Teoretisk er det mulig å installere mellom 15 og 20 MW per km2. Mer realistisk er MW per km2. Basert på en slik vurdering kan vindkraftverket teoretisk sett ha plass til inntil 960 MW installert kapasitet. I løpet av planleggings- og konsesjonsprosessen vil det bli tatt forskjellige hensyn som gjør at installert effekt, og derved antallet turbiner, normalt vil bli lavere enn det som er teoretisk mulig å få plass til. Foreløpig er det utpekt fire aktuelle lokasjoner: Ulveryggen, Steinfjellet, Magerfjellet og Saraby. 34

34 5.4 Energiressurser Biogass fra bioråstoff fra fiskerier og oppdrett (1) RUBIN er en stiftelse som arbeider for økt og mer lønnsom utnyttelse av biprodukter fra fiskeri- og oppdrettsnæringen i Norge. RUBIN er et fellestiltak som både fangstsiden, fiskeindustrien og oppdrettsnæringen står bak. Tabellene og figurene som følger er hentet fra RUBINs varestrømsanalyse 2008, og viser forholdstallene mellom utnyttet og uutnyttet mengde bioråstoff av det som tas opp av havet. Diagrammene gir en oversikt over nasjonale tall. En kan særlig se at de største mengdene ( tonn/år) bioråstoff som dumpes på havet er relatert til torskefiske. En kan anta at en vesentlig del bioråstoffet fra torsk, dumpes på havet i og rundt Lofoten og Vesterålen. Objekt: Norge Objekt: Norge Kilde: RUBINs varestrømsanalyse Kilde: RUBINs varestrømsanalyse

35 5.4 Energiressurser Biogass fra bioråstoff fra fiskerier og oppdrett (2) Det meste av fiskeråstoffet blir utnyttet til matfisk, fiskemel, konsum, spesialprodukter og fòr i ulike kvaliteter. Store mengder ( tonn/år) bioråstoff fra fiskeriene blir samlet sammen og ensilert. Det er grunn til å tro at bare en liten del av det ensilerte bioråstoffet fra Lofoten blir foredlet i regionen. Det er altså store mengder med fiskeavfall i alle Lofotkommunene som aldri når til land. Dette avfallet kan i større grad enn i dag foredles til ulike produkter og formål. Det synes som om det er manglende samhandling mellom fiskeriaktørene og aktører som kan ta i mot bioråstoffet. Objekt: Norge Objekt: Norge Kilde: RUBINs varestrømsanalyse Kilde: RUBINs varestrømsanalyse

36 5.5 Energiressurser Naturgass - LNG Barents NaturGass AS er et regionalt gasselskap som selger og distribuerer naturgass. Aktuelle bruksområder er industri, skip, biler og busser, fjernvarme og boliger. Selskapet ble stiftet i 2003, og bygget Nord-Norges første LNG terminal som ble driftssatt i Naturgass i form av LPG og LNG er tilgjengelig for markedet i Finnmark, men bare et fåtall stasjonære og mobile energibrukere i Kvalsund baserer seg på naturgass som energibærer. Naturgass i form av LPG (propan, butan etc) leveres med bil/båt, og lagres lokalt på større og mindre tanker nært energibruker. Naturgass i form av LNG (nedkjølt, flytende gass) levere med bil/båt, og lagres på store termosflasker. Den flytende gassen må fordampes før den distribueres og brennes. Utslipp fra naturgass sammenlignet med diesel Halvparten så mye partikkelutslipp til luft % mindre utslipp av NOX % reduksjon av CO 2 utslipp, avhengig av naturgasskilden Foto: Barents NaturGass 37

37 6.1 Framskrivinger Prisutvikling på energi Energiforbruket i husholdninger er veldig avhengig av de aktuelle strømprisene og utetemperaturen. Det observeres som regel en tydelig nedgang i el-forbruket når strømprisene øker, da befolkningen benytter seg av andre energikilder som ved og fossile brensler. Som regel stiger også prisene til andre energibærere parallelt med elprisen, slik at det ofte blir en generell nedgang av energiforbruket. Det kan i framtida forventes en større forskjell mellom varmeog elektrisitetsprisene. Prisene til alle energibærere er økende, og det kan forventes enten en økt utbygging av alternative energikilder eller en nedgang av forbruket. 38

38 6.2 Framskrivinger Teknologi og utvikling Det er grunn til å tro at vi står overfor teknologiskift innen flere sektorer med betydelige klimagassutslipp. En kan kanskje se dette tydeligst innen transportbransjen der vi kan oppleve utvikling tiltak som: Raskere utskifting av bilparken Mer el-biler og hybridløsninger Økt bruk av biodrivstoff Gassdrift av båter Hydrogen, naturgass og elektrisitet må sees i sammenheng Den felles utfordringen er å finne løsninger som sikrer tilstrekkelig forsyning av energi til stasjonære og mobile formål og samtidig reduserte utslipp av CO2. Dessuten må utbygging av infrastruktur for distribusjon av ulike energibærere koordineres. Teknologirådet, 2005 NHOs klimahandlingsplan: 39

39 6.3 Framskrivinger Regionale og lokale utviklingsprosjekter Det er en positiv arbeidsmarkedsutvikling i forbindelse med utbygging og drift av Snøhvit- og Goliatfeltene. Veksten i Hammerfest og Alta påvirker i stor grad utviklingen i Kvalsund, som ligger på aksen mellom disse vekstsentrene. Viktig infrastruktur som veg og kraftnett går gjennom kommunen fra grensa til Alta og grensa til Hammerfest, en distanse på over 60 kilometer. Markedet for boliger og hytter er også i stor grad påvirket av utviklingen i nabokommunene. Kvalsund er en stor hyttekommune, som gir muligheter og utfordringer for kommunen og næringslivet. Det planlegges videre oppstart av ny gruvedrift i Repparfjord, og det forventes et betydelig behov for arbeidskraft i forbindelse med dette. Området har rike kobberforekomster som gruveselskapet Nussir ASA ønsker å utvinne. Prosjektet vil imidlertid medføre utslipp av én million tonn slam i Repparfjorden årlig, noe som kan gi alvorlige konsekvenser for både fjorden som gyteplass og for lakseelva i Repparfjord. Illustrasjonsfoto: 40

40 Del 2: Tiltaksutvikling og gjennomføring 41

41 7.1 Tiltaksanalyse Nasjonalt (1) SFT har i 2007 laget en analyse over mulig reduksjon av klimagassutslipp i Norge frem til Iverksettes ikke nye klimatiltak, vil det årlige utslippet i Norge øke fra 49,7 millioner tonn CO₂ i 1990 til 58,7 millioner tonn i 2020, dvs en økning på 18%. SFT har klassifisert en rekke tekniske tiltak etter kostnader per redusert tonn CO₂ og gjennomførbarhet (teknologiske og virkemiddelmessige barrierer). En kan se at det er mulig å redusere norske klimautslipp betydelig ved å iverksette tiltak som ikke overstiger 200 kr/tonn redusert klimagassutslipp. For å nå til norske klimamålene må det iverksettes tiltak, hvor kostnadene kan bli opp til 600 kr/tonn reduserte CO₂ utslipp. Det norske klimamålet satt i Kyotoavtalen er merket med Klimamålet som er fastlagt i klimaforliket er en reduksjon i klimagassutslippene med 30 % i forhold til referanseåret 1991.

42 Tonn CO2 ekvivalenter 7.1 Tiltaksanalyse Nasjonalt (2) Ifølge den nasjonale tiltaksanalysen SFT har gjennomført i 2007, kan Norges utslipp i 2020 bli 9,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter lavere i forhold til referansebanen. SFT foreslår en rekke teknisk gjennomførbare og relativt lønnsomme tiltak for å nå målet. Det er mulig å kutte: 9 mill. tonn fra transportsektoren ved bruk av mer miljøvennlig drivstoff, utvikling av offentlig transportsystem og kompakt byutvikling 4,6 mill. tonn fra oljeutvinningssektoren ved fangst og lagring av CO2 0,4 mill. tonn fra deponi ved deponeringsforbud og behandling av metanutslipp 1,1 mill. ton fra landbruksvirksomhet ved metanfangst i biogassanlegg 4,4 mill. tonn fra stasjonær forbrenning ved energiøkonomisering, produksjon av ny fornybar energi og utfasing av oljefyring Norges mål for reduksjon av klimagassutslipp til Norge Mål 2020 Mobile kilder Andre prosessutslipp Landbruk Deponi Prosessndustri Stasjonær forbrenning 43

43 7.2 Tiltaksanalyse Gjennomførbarhet og kostnader Tiltak innen prosessindustri, energiproduksjon og landbruk har relativt lave kostnader og høy gjennomførbarhet. Tiltak rundt avfallshåndtering har forholdsvis lite potensial til CO₂ reduksjon sammenlignet med andre sektorer, men har relativt lave kostnader og er lett gjennomførbar. Utslipp fra stasjonær forbrenning er gunstige å redusere, men tilsvarende tiltak (fjernvarmeetablering, holdningsendringer i befolkningen) er ofte vanskelige å gjennomføre.

44 7.3 Tiltaksanalyse Effektive tiltak i kommunal sektor SFT sin analyse om klimatiltak i kommunal sektor viser at kommunen har virkemidler i flere områder, som areal og transport, landbruk, avfall og stasjonær forbrenning. Blant de mest virksomme tiltakene for kommunene er avfallsbehandling, fjernvarmeetablering, effektiv arealplanlegging, og tiltak innen landbruk. Rødt: tiltak i kommunens bygg Grønt: tiltak i arealplanlegging Oransje: tiltak i landbruket Blått: tiltak i avfallssektoren Kilde: SFT 45

45 7.4 Tiltaksanalyse Effektive tiltak i kommunal sektor Basert på tiltaksanalysen som er referert i dette kapittelet, drar prosjektgruppen følgende overordnede konklusjoner: Vi skal prioritere tiltak som monner, og tiltak der kommunen har betydelig påvirkningskraft. Videre skal kommunen sette ambisiøse mål og iverksette tiltak i egen virksomhet. Basert på våre analyser betyr dette at vi må prioritere og iverksette tiltak innen: Kommunale bygg, anlegg og kjøretøy: redusert energibruk i bygg og anlegg, samt utfasing av fyringsolje. Fjernvarme: utvikling av nær- og fjernvarme for bruk av spillvarme, bioenergi og sjøvarme. Landbrukssektoren: reduserte klimagassutslipp fram metan og lystgasser, produksjon av bioenergi fra skogsflis og biogass, samt økt karbonbinding i skogbruket. Transportsektoren: økt mulighet for bruk av kollektive transportløsninger, trygge gang- og sykkelveger, overgang fra diesel/bensin til naturgass, biogass og elektrisitet som energikilde. Enøk i kommunale bygninger er et kinderegg: Reduserer energibruken Bedrer inneklimaet Reduserer driftskostnadene Klimagassutslippene fra landbruket Nedbryting av organiske materialer danner metangass. Metangass er 21 ganger mer aggressiv klimagass enn CO2-gass Reduserte metanutslipp er et rimelig klimatiltak som virker fort Naturgass miljøvennlig energi Ved å konvertere biler eller båter fra diesel til naturgass reduseres NOX-utslippene med inntil 90% CO2-utslippene med 20-30% Naturgass kan blandes med biogass og bli klimanøytral 46

46 8.1 Visjon, mål og organisering Visjon Mulighetenes kommune Kvalsunds visjon for klima- og energiarbeidet er Mulighetenes kommune, og er den samme som kommunens overordnede visjon. Vi vil utfordre oss selv og våge å kaste oss ut i framtiden i den tro at Kvalsund-samfunnet har livskraft til å møte ventede og uventede klimautfordringer, samt utnytte mulighetene som disse endringsprosessene vil gi oss. Denne planen har fokus på muligheter snarere enn begrensninger som vi vil stå overfor. Vi vil søke og ta utfordringer som bidrar til grønn verdiskaping og vekst for og i Kvalsund. Bilde: Kvalsund kommune / Googlemaps.com

47 8.2 Visjon, mål og organisering Hovedmål Gjennom samarbeid med lokalt næringsliv og iverksetting av kommunale virkemidler, vil Kvalsund kommune oppfylle sin del av nasjonale og internasjonale klima- og energimål. Innen 2011 skal det være etablert: en forpliktende plan for iverksetting av tiltak beskrevet i dette dokumentet energiledelse ved kommunale bygg og anlegg Innen 2015 skal vi ha: gjennomført enøk-tiltak i kommunale bygg etablert en grønn energiløsning for vår industri muligheter for å tanke naturgass for biler og båter tilrettelagt infrastruktur for el- og hybridbiler igangsatt utvikling av småskala kraftproduksjon basert på vannkraft og/eller vindkraft Innen 2020 skal vi: redusere (spesifikt) klimagassutslipp i Kvalsund som geografisk enhet med 20% redusere spesifikk energibruk i Kvalsund kommune som geografisk enhet med minst 20% utvikle og produsere minst 10 GWh fornybar kraft i Kvalsund

48 8.3 Visjon, mål og organisering Delmål Våre delmål er: 1. Utvikle holdninger, kunnskap og ferdigheter i Kvalsundsamfunnet knyttet til aktiviteter som berører klima og energibruk 2. Etablere et profesjonelt energistyringssystem for kommunale bygg og anlegg 3. Gjennomføre enøk-tiltak i kommunale bygg og anlegg, og konvertere fra olje og elektrisitet til grønn varme 4. Utrede, planlegge og iverksette lokal varmeproduksjon (næreller fjernvarme) basert på spillvarme eller fornybar energi 5. Utvikle energieffektive og miljøvennlige transportløsninger i, til og fra kommunen 6. Planlegge, prosjektere og bygge anlegg for småskala kraftproduksjon basert på vannkraft og/eller vindkraft 49

49 8.4 Visjon, mål og organisering Organisering Klima- og energiplanen er en kommunedelplan, og blir en del av det kommunale planverket. Målet med en klima- og energiplan er at den skal være grunnlaget for at den langsiktig utviklingen i kommunen vår blir bærekraftig, og med de gode miljø- og energiløsningene. Planen omhandler derfor nødvendige temaer som arealplanlegging, bygg, transport, oppvekst, energiproduksjon osv. En mer bærekraftig utvikling i kommune kan oppnås når klimaog energiutredningen får konsekvenser for innholdet i kommuneplanene og andre overordnede plandokumenter og på innholdet i de ulike fagutredningene. Analyser og prioriteringer som er gitt i klima- og energiutredningen må derfor refereres til og vurderes i alle planprosessene i Kvalsund kommune. 50

50 9.1 Målrettede tiltak Prioriterte tiltaksprogrammer # Felles Prosjekteiere Finansiering Merknad 1 Klimadugnaden i Kvalsund kommune Utvikling av holdninger, kunnskap og ferdigheter hos Kvalsundværingene knyttet til klima og energibruk. Kommunene i Vest-Finnmark (Aeiere), energiverkene, renovasjonsselskapene, Regionrådet (B-eiere) Kommunene, energiverkene, renovasjonsselskapene, Enova Forprosjekt felles med naboene 2 Energiledelse i Kvalsund kommune Etablere profesjonell energistyring i kommunale bygg og anlegg ved iverksetting av organisatoriske og tekniske tiltak Kommunene (A-eiere) Kommunene, energiverkene, Ishavskraft, Enova Forprosjekt felles med naboene 3 Enøk-tiltak i Kvalsund kommune Energieffektiv utvikling, drift og forvaltning av kommunale bygg og anlegg, og konvertering fra el og olje til grønn varme. Kommunene, energiverkene (Aeiere) Kommunene, energiverkene, Enova Forprosjekt felles med naboene 4 Nær-/fjernvarme basert på fornybar energi Utredning, planlegging og evt. iverksetting av nær- eller fjernvarmeløsninger i kommunesentra, bygdesentra og industriområder basert på sjøvarme, spillvarme eller biogass Kommunene, energiverkene (Aeiere), renovasjonsselskapene (B-eiere) Kommunene, energiverkene, renovasjonsselskapene, Enova Forprosjekt felles med naboene 5 Klimaeffektiv transport i Kvalsund kommune Utvikling av energieffektive og miljøvennlige transportløsninger i, til og fra kommunen Kommunene (A-eiere), fergeselskapene (B-eiere) Kommunene, fergeselskapene, Transnova, Innovasjon Norge Forprosjekt felles med naboene 6 Fornybar kraftproduksjon i Kvalsund kommune Planlegging, prosjektering og bygging av anlegg for produksjon av småskala vannkraft og vindkraft i Kvalsund Kvalsund kommune, Hammerfest Energi, Repvåg Kraftlag (A-eiere) Kvalsund kommune, Hammerfest Energi, Repvåg Kraftlag, Finnmark Kraft og Enova 51

51 9.2 Målrettede tiltak - Felles tiltak (1) 1) Klimadugnaden i Kvalsund kommune - Redusere klimagassutslipp og spesifikk energibruk (mobil og stasjonær) i regionen med 25 % innen gjennom utvikling av holdninger, kunnskap og ferdigheter hos finnmarkingene knyttet til klima og energibruk. Bakgrunn: Klimautslippene relatert til private boliger og hytter utgjør en liten del, men klimautslippene knyttet til transportformål i privat sektor utgjør en vesentlig del av de totale klimautslippene i Vest-Finnmark. Klimautslippene relatert til innkjøp og personlig forbruk registreres ikke i det lokale klimaregnskapet, men utgjør en betydelig del av den reelle klimabelastningen fra befolkningen. Dersom en skal nå lokale, nasjonale og internasjonale klimamål, er en avhengig av at brorparten av befolkningen engasjerer seg i omstillingsarbeidet. Det kreves tiltak for å utvikle kunnskap, holdninger og ferdigheter knyttet til klimavennlig adferd. Finansiering: Kommunale midler, egeninnsats i kommunene, energiverkene, avfallsselskapene. Tiltak: Utvikle en fullstendig plan for utredning og iverksetting av dette tiltaket, inkludert forslag til framdrift og finansiering. Planlegge og iverksette aktivt arbeid for å sertifisere kommunale og private virksomheter som Miljøfyrtårn. Se vedlegg 1. Utvikle og iverksette informasjonstiltak relatert til energi- og klimatiltak for innbyggere: Utvikle informasjonstiltak via kommunens hjemmesider til innbyggere som skal bygge eller renovere bolig, ut å reise, kjøpe bil og andre handlinger med store miljøkonsekvenser. Legge til rette for god og målrettet formidling og undervisning for barn, unge og voksne, med vekt på sammenhengen mellom hverdagen i Vest-Finnmark og hva som kan gjøres for å redusere klimagassutslipp og energibruk. Utvikle en kommunikasjonsplan for klima- og energiarbeidet i kommunene, der en målretter informasjons- og kommunikasjonstiltak for interne og eksterne interessenter. 52

52 9.2 Målrettede tiltak - Felles tiltak (2) 2) Energiledelse i Kvalsund kommune - Etablere et profesjonelt energistyringssystem for kommunale bygg og anlegg innen 2011 Bakgrunn: Mange norske kommuner har mye å hente på å utvikle et system for energiledelse og investere i energieffektiviseringstiltak. Det finnes mange gode eksempler på at riktig tilnærming til bedre energieffektivitet med hell kan kombineres med kommunenes prioriterte mål. Gjennom bruk av et energiledelsessystem kommer bedriften inn i en kontinuerlig syklus med utarbeiding av energipolitikk, planlegging av energieffektiviseringstiltak, gjennomføring av tiltakene og kontroll av resultatene, samt utarbeiding av ny politikk på grunnlag av disse. Ambisjonen om å kontrollere og forbedre kvalitetsnivået til energiledelsessystemet med jevne mellomrom er en viktig del av selve systemet. Enova SF har fått utviklet en håndbok i Energiledelse. Finansiering: Kommunale midler, egeninnsats i kommunene, energiverkene og Enova. Tiltak: Utvikle en enkel plan for utvikling og innføring av et verktøy for energiledelse i kommunen, samt finansiering av arbeidet. Velge og implementere dataverktøy for energiledelse Iverksette organisatoriske tiltak og nye rapporteringsrutiner Implementere energi- og klimadata for kommunale bygg, anlegg og transportmidler som en del av kommunens styringskort 53

53 9.2 Målrettede tiltak - Felles tiltak (3) 3) Enøk-tiltak i Kvalsund kommune - Redusere den spesifikke energibruken i kommunal virksomhet med 25 % innen Bakgrunn: Hver av kommunene i regionen er som virksomhet den største, eller blant de største brukerne av energi til stasjonære formål i den enkelte kommune. Kommunen har som mål å redusere energibruken (mobil og stasjonær) i kommunal virksomhet med 25 % innen Finansiering: Egne midler/ ENOVA. Prosjekter som er lønnsomme innen en periode på 4 år finansieres utenom kommunalt budsjett. Tiltak: Utvikle en fullstendig plan for utredning og iverksetting av dette tiltaket, inkludert forslag til framdrift og finansiering. I samarbeid mellom kommunene og energiverkene etablere et enkelt system for oppfølging og styring av energibruk i kommunale bygg og anlegg. I samarbeid mellom kommunene utvikle spisskompetanse på drift og forvaltning av bygg og anlegg, samt organisere denne virksomheten på en effektiv og hensiktsmessig måte. I samarbeid mellom kommunene og Enova utvikle en kartlegging av og plan for iverksetting av lønnsomme enøk-tiltak i kommunale bygg og anlegg. Iverksette planlagte tiltak for å nå følgende mål: Redusere den spesifikke energibruken (kwh/m2) i kommunale bygg med minst 25 % innen Fase ut all oljefyring i kommunale bygg innen 2012 Redusere den spesifikke energibruken (kwh/produksjonsenhet) i kommunaltekniske anlegg med minst 25 % innen 2020 Redusere de spesifikke årskostnadene (kr/produksjonsenhet) knyttet til drift og forvaltning av kommunale bygg og anlegg med minst 25 % innen

54 9.2 Målrettede tiltak - Felles tiltak (4) 4) Nær- og fjernvarme basert på fornybar energi - Utrede, planlegge og iverksette utbygging av fjernvarmeløsninger for kommunesentra, bygdesentra og industriområder i Vest-Finnmark Bakgrunn: I Vest-Finnmark er det ikke tradisjon for å forsyne boliger, yrkesbygg og industrivirksomheter med fjernvarme. Fjernvarme er aktuelt i områder med betydelig behov for varme til oppvarming og prosesser. I denne planen er det identifisert flere aktuelle lokasjoner for fjernvarme/nærvarme, i kommunesentra, bygdesentra og industriområder. Ulike fornybare energikilder er tilgjengelig, som for eksempel sjøvarme/varmepumper, spillvarme fra industri, varme fra kogenereringsanlegg (småskala gasskraft), biogass, bioflis og forbrenning av avfall. Finansiering: Kommunene, Enova, energiverkene, avfallsselskapene og andre kommersielle fjernvarmeaktører. Tiltak: Utvikle en fullstendig plan for utredning og iverksetting av dette tiltaket, inkludert forslag til framdrift og finansiering. Initiere og gjennomføre et forprosjekt med mål om å kartlegge ressurser og varmebrukere, og utvikle økonomiske og strategiske beslutningsunderlag i samarbeid mellom næringsaktører, kommunene og Enova. Identifisere prosjekteiere for iverksetting av et hovedprosjekt - utbygging av fjernvarmeløsninger Iverksette planlagte tiltak for å nå følgende mål: Bygge minst ett fjernvarme-/nærvarmesystem i hver kommunene Utvikle fjernvarmeløsning i områder (med en radius på mindre enn 1 km) det er et varmebehov på mer enn 5 GWh/år Å utnytte spillvarme og biprodukter fra næringsmiddelindustri til nyttig energi 55

55 9.2 Målrettede tiltak - Felles tiltak (5) 5) Klimaeffektiv transport i Kvalsund kommune - Redusere spesifikk energibruk og klimagassutslipp fra all transport i kommunene med 25 % innen 2020 Bakgrunn: Utslipp relatert til transportformål er den største kilden til klimagassutslipp i Vest-Finnmark. Det er grunn til å tro at det gjennom god samfunnsplanlegging, bransjemessige og bedriftsspesifikke tiltak kan planlegges og iverksettes tiltak som vil gi positive ringvirkninger for økt energi- og klimaeffektivitet og positiv profilering. Finansiering: Kommunale midler, regionale utviklingsmidler, bedriftsspesifikke investeringer, Transnova og Innovasjon Norge. Utvikle en fullstendig plan for utredning og iverksetting av dette tiltaket, inkludert forslag til framdrift og finansiering. Initiere og gjennomføre et forprosjekt med mål om å kartlegge potensial for tiltak for energi- og klimaeffektivisering knyttet til transportformål i kommunene, i samarbeid mellom næringsaktører, kommunene, Innovasjon Norge og Transnova. Gjennomføre en forstudie for å identifisere barrierer og muligheter knyttet til storskala konvertering fra diesel til naturgass / klimanøytral gass for transportsektoren i, til og fra regionen. Iverksette planlagte tiltak for å nå følgende mål: Redusere de spesifikke klimagassutslippene (CO2-ekv/transportenhet) for transportsektoren i kommunene med minst 25 % innen

56 9.2 Målrettede tiltak - Tiltak for Kvalsund kommune (6) 6) Fornybar kraftproduksjon i Kvalsund kommune - Utvikle minst 10 GWh/år småskala kraftproduksjon i Kvalsund Bakgrunn: I følge NVEs analyser er det potensial for en moderat bygging av ny småskala vannkraft. Det er teoretisk sett store vindkraftressurser i kommunen, samt energi i Kvalsundet. Det er også muligheter knyttet til småskala varmeog kraftproduksjon basert på naturgass og biogass. Finansiering: Kvalsund kommune, Finnmark Kraft, Hammerfest Energi, Repvåg Kraftlag, lokale industrivirksomheter, Innovasjon Norge, Enova, kommersielle virksomheter. Kartlegge aktuelle energiressurser Utvikle en forstudie for teknisk-økonomiske muligheter for utvikling av småskala kraftproduksjon, som vannkraft, tidevannskraft, vindkraft, kogenerering basert på naturgass og biogass. Gjennomføre en miljøkonsekvensanalyse for aktuelle tiltak Gjennomføre en interessentanalyse for å kartlegge positive og negative holdninger i lokalbefolkningen knyttet til de ulike tiltakene 57

57 Vedlegg 58

58 Vedlegg 1: Stiftelsen Miljøfyrtårn Idé, målgruppe og verdier Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Våre målgrupper er private og offentlige virksomheter, særlig små og mellomstore bedrifter. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Våre partnere er konsulenter, sertifisører, kommuner, fylkeskommuner, stat og næringslivsorganisasjoner. Lønnsomt Våre tiltak skal være lønnsomme på flere nivå. Det vi gjør skal lønne seg for bedriftens økonomi, for de ansattes helse, for bedriftens nærmiljø og for miljøet globalt sett. Det er verdifullt å drive miljøvennlig. Konkret Våre tiltak er konkrete og målbare. Våre kunder skal settes i stand til å gjennomføre og kontrollere tiltakene. Relevant Vi har relevant kompetanse og setter i gang prosesser som forbedrer økonomien og miljøregnskapet for den enkelte virksomheten. Tiltakene våre er ikke bare generelle, men tilpasset den enkelte virksomhet og bransje. Enkelt Miljøforbedringer er ikke bare noe vi gjør for miljøet alene; vi gjør det for folk. Våre løsninger er effektive, praktiske og brukervennlige. Hvem kan sertifiseres? Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning til bruk på virksomhetsnivå. Som et prinsipp skal hele virksomheter sertifiseres. Dersom ikke hele virksomheten er sertifisert, skal det spesifiseres hva som er sertifisert, og hva som er unntatt sertifisering. Sertifisør er ansvarlig for at dette fremkommer på sertifikatet. Miljøfyrtårn er i prinsippet åpent for alle virksomheter, private og offentlige. De finnes ingen restriksjoner mot å sertifisere virksomheter ut fra type eller antall ansatte. Miljøfyrtårns bransjekrav er først og fremst utviklet med tanke på små og mellomstore bedrifter (SMB) i det private næringsliv (opp til ca. 100 ansatte) og på offentlige virksomheter. Men Miljøfyrtårn er også egnet til bruk i større bedrifter med enklere miljøutfordringer. Store virksomheter med komplekse miljøutfordringer anbefales ISO sertifisering og/eller EMAS registrering. I enkelte bransjer er også Svanen et alternativ. Dersom Miljøfyrtårn skal nyttes i større virksomheter og komplekse organisasjoner, skal dette gjøres etter følgende prinsipper: I større virksomheter med selvstendige driftsenheter utstedes normalt ett sertifikat pr. driftsenhet. I tilfeller der en virksomhet har driftsenheter i flere kommuner, skal det som et minimum være en sertifisering per kommune. Alternativt deles virksomheten opp i flere sertifiseringer. I særlige tilfeller og etter forhåndsavtale med Stiftelsen Miljøfyrtårn kan dette prinsipp fravikes. Hensiktsmessighetsvurderinger og bedriftens ønske vil bli vektet i slike vurderinger.

Klima- og energiplan for Loppa kommune

Klima- og energiplan for Loppa kommune Klima- og energiplan for Loppa kommune Sluttrapport, 17. november 2010 Kristian Heide og Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS 1 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 0. Innledning 1. Rammebetingelser

Detaljer

Klima- og energiplan for Loppa kommune

Klima- og energiplan for Loppa kommune Klima- og energiplan for Loppa kommune Sluttrapport, 17. november 2010 Kristian Heide og Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS 1 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 0. Innledning 1. Rammebetingelser

Detaljer

Teknisk sjef Geir H. Leite Kristian Heide og Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS. Desember 2010

Teknisk sjef Geir H. Leite Kristian Heide og Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS. Desember 2010 Klima-og energiplan Måsøy kommune 2011-2023 Teknisk sjef Geir H. Leite Kristian Heide og Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Desember 2010 1 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 0. Innledning

Detaljer

Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon 1.0-2010-03-09

Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon 1.0-2010-03-09 Klima- og energiplan for Verdal kommune Versjon 1.0-2010-03-09 Vedlegg 2 A.1 Foredling av kalk i Verdal Hvorfor behandle dette spesielt? Klima- og energiregnskapene for Verdal skiller seg vesentlig ut

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Teknisk sjef Geir H. Leite Kristian Heide og Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS. Desember 2010

Teknisk sjef Geir H. Leite Kristian Heide og Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS. Desember 2010 Klima og energiplan Måsøy kommune 2011 2023 Teknisk sjef Geir H. Leite Kristian Heide og Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Desember 2010 1 Innholdsfortegnelse I II Faktagrunnlag og fremskrivinger 0. Innledning

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Klima- og energiplan for Vestvågøy kommune

Klima- og energiplan for Vestvågøy kommune Klima- og energiplan for Vestvågøy kommune Marina Malkova, ECgroup AS Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Utkast pr 01.02.2010 til politisk behandling Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 0.

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Energiutredning 2009-Kvalsund 1 ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Foto: Terje Aksberg Energiutredning 2009-Kvalsund 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon 1.1-2010-06-09

Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon 1.1-2010-06-09 Klima- og energiplan for Verdal kommune Versjon 1.1-2010-06-09 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 0. Innledning 1. Rammebetingelser 2. Nasjonale mål 3. Energibruk 4. Klimagassutslipp

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune

Klima- og energiplan for Levanger kommune Levanger kommune Klima- og energiplan for Levanger kommune Sammendrag av Planforslag til høring Høringsfrist 01.03.2009 Plan i PDF med figurer finner du på www.levanger.kommune.no Fullstendig plan Etter

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer