Handlingsplan folkehelsearbeid Høringsutkast

Transkript

1 Handlingsplan folkehelsearbeid Høringsutkast 0

2 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn Innledning Det moderne folkehelsearbeidet Grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet relatert til Fylkesplan for Nordland Status og utfordringer Handlingsplan folkehelsearbeid Gjennomføring og resultater Befolkningsutvikling, helseutvikling og helseutfordringer Andre utfordringer i folkehelsearbeidet Fylkeskommunalt ansvar og roller Mål, prioriteringer og avgrensninger Handling resultatområder I. Generelt grunnlag Resultatområde 1. Kunnskapsgrunnlaget Resultatområde 2 - Allianser og partnerskap Resultatområde 3 - Lokal mobilisering Samarbeid med kommuner Frisklivssentraler og annen helse veiledning Resultatområde 4. Kommunikasjon Resultatområde 5 Psykisk helse Resultatområde 6 - Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid II. Prioriterte arenaer Resultatområde 7 Barnehage og skoler Helsefremmende videregående skole Helsefremmende barnehager og grunnskoler

3 Resultatområde 8 - Arbeidsplassen Resultatområde 9 - Bo- og nærmiljø III. Livsstilsfaktorer Resultatområde 10 - Fysisk aktivitet Friluftsliv og naturopplevelse Aktiv transport Anlegg for idrett og egenorganisert aktivitet Resultatområde 11 Ernæring Resultatområde 12 Tobakk Resultatområde 13 - Alkohol og andre rusmidler

4 1. Sammendrag Nordland skal være det fylket i landet som i størst grad evner å stimulere til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, medvirkning og inkludering. 2. Bakgrunn Nordland fylkeskommune har i mange år drevet en offensiv politikk i forhold til folkehelsearbeidet i Nordland. Folkehelsearbeid krever langsiktige, systematiske og målrettede strategier for å lykkes, med tiltak på alle samfunnsområder og i samarbeid med mange aktører. Foreliggende plan er en videreutvikling av Handlingsplan for folkehelsearbeid Prolongeringen av planen ut 2012 gjør at ny plan er i fase med regional planstrategi og koordinert i tid og innhold med Fylkesplan for Nordland De fleste prioriterte resultatområder videreføres. Samtidig er nytt erfaringsmateriale, oppdatert kunnskapsgrunnlag og et bredere perspektiv lagt til grunn for nye resultatområder, strategier og tiltak. Gjennom Lov om folkehelsearbeid av skal kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter iverksette tiltak og samordne sin virksomhet for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder å utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Foreliggende plan utgjør et godt grunnlag til å følge opp det lovpålagte folkehelseansvar. 3. Innledning 3.1 Det moderne folkehelsearbeidet Det har foregått en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Mens sykdomsperspektivet tok utgangspunkt i bestemte sykdommer eller tilstander, retter påvirkningsperspektivet oppmerksomheten mot faktorer som påvirker helsen. Dette peker mot den brede samfunnsrettede folkehelsepolitikken, med tiltak i alle sektorer for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Definisjoner (hentet fra folkehelseloven 3 i ) Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som 3

5 beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Godt folkehelsearbeid kan forebygge psykiske helseproblemer. Det handler bl.a. om å legge til rette for positive impulser og gjøremål i hverdagslivet. Konsekvensene av psykiske helseproblemer gjennom økt arbeidsuførhet og økt dødelighet, tilsier at dette bør gjøres til et viktig område innenfor folkehelsesatsingen. Det å etablere trygge nærmiljøer, godt psykososialt miljø på skoler og arbeidsplasser, et fleksibelt arbeidsliv, er viktig i forebygging av psykiske helseproblemer. Det å skape et rausere samfunn og en økt forståelse for at vi alle er ulike, men har ressurser som må verdsettes og utnyttes, er viktig. 3.2 Grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet Utjevning av sosiale helseforskjeller Utjevning av sosiale helseforskjeller, det vil si å arbeide for rettferdig fordeling av helse i befolkningen, er en viktig del av folkehelsearbeidet. Med utjevning av sosiale helseforskjeller menes å motvirke helseforskjellene uten at gjennomsnittshelsen, eller helsen til noen grupper blir dårligere. I St.meld. nr Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller ii sies det at: Selv helseatferd som røyking, fysisk aktivitet og kosthold er i stor grad påvirket av økonomiske og sosiale bakgrunnsfaktorer som den enkelte ikke har valgt. Så lenge de systematiske forskjellene i helse skyldes ulikheter i samfunnets ressursfordeling, er det fellesskapets ansvar å påvirke denne fordelingen i en mer rettferdig retning. Sosiale helseforskjeller utgjør ikke en utfordring som kun skyldes at enkelte marginaliserte grupper faller utenfor. Sosiale helseforskjeller danner en gradient gjennom hele befolkningen og utgjør dermed et gjennomgripende samfunnsproblem. Helse i alt vi gjør Helsetjenester er viktig for folkehelsen. Årsakene til at helseproblemer oppstår handler imidlertid som hovedregel om samfunnsforhold utenfor helsetjenesten selv. Hensyn til helse må derfor ivaretas når tiltak og strategier utformes i alle sektorer. Helse i alt vi gjør innebærer at bedre helse, herunder utjevning av sosiale helseforskjeller, etableres som et hensyn på tvers av sektorgrenser, og at det benyttes integrerte tverrsektorielle strategier for å møte helseutfordringene rettet mot kjente påvirkningsfaktorer for helse. Fokuset på Helse i alt vi gjør er blant annet basert på økt kunnskap om, og forståelse for, forholdet mellom helse og samfunnet for øvrig, blant annet at det er en meget nær sammenheng mellom økonomisk og sosial utvikling og helse. Bærekraftig utvikling Begrepet bærekraftig utvikling kan defineres som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987: 42 iii ). Bærekraftig utvikling handler om å tilrettelegge for en samfunnsutvikling som sikrer grunnleggende behov over tid, herunder et miljø som er sunt for mennesker. 4

6 Bærekraftig utvikling er et perspektiv som skal gjennomsyre folkehelsearbeidet, blant annet gjennom fokus på et langsiktig folkehelsearbeid. «Føre-var»-prinsippet «Føre-var» kommer blant annet til anvendelse ved fastsetting av normer og standarder for godt folkehelsearbeid og miljøkvalitet. For mange av disse forholdene er det fremdeles usikkerhet knyttet til forholdet mellom eksponering og helseeffekt eller tiltak og helseeffekt. «Føre-var»-prinsippet forutsetter ikke at man skal handle for å oppnå null risiko, men en akseptabel risiko. I et bærekraftperspektiv innebærer føre-var blant annet å arbeide for å fremme og vedlikeholde befolkningens helse fremfor utelukkende å forhindre helseskade og at akutte situasjoner skal oppstå. Medvirkning Den samfunnskapital som ligger i at mennesker trives, mestrer hverdagen og bidrar aktivt til fellesskapet ut fra egne ressurser og muligheter er avgjørende. Verdens helseorganisasjon beskriver helse som et positivt konsept som vektlegger sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske kapasiteter. I folkehelsearbeid er de ressursene som innbyggerne selv representerer avgjørende. Folkehelsearbeid handler blant annet om lokale prosesser, forankring og engasjement. God helse handler om mer enn fravær av sykdom. Evne til å mestre hverdagens krav er et viktig aspekt ved helse. Innen helsefremmende arbeid brukes begrepet empowerment blant annet om å sette individer og lokalmiljøer i stand til å påvirke beslutninger som angår deres helse. For å få det til er det viktig å sette inn tiltak som treffer i forhold til livssituasjon, muligheter og kultur. Dette er særlig krevende for personer som krever spesiell tilrettelegging. Det er derfor viktig å benytte seg av de brukermedvirkningsorganer som eksisterer for disse gruppene. Det vil si fylkeskommunale og kommunale råd for likestilling av funksjonshemming, eldreråd, barne- og ungdomsråd og Ungdommens fylkesting. Barn og unge Fra Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementets side er det uttalt, at barn og unges oppøving i deltakelse og medvirkning er et viktig element i folkehelseperspektivet (UNG). Vekst og utvikling i byer og regioner er helt avhengige av at barn og unge finner fylket og landsdelen attraktiv. Det er ikke bare størrelsen eller tilbudsutvalget på hjemstedet som er avgjørende for graden av flyttevillighet. Det er også de holdninger som kommer til uttrykk i samfunnet gjennom i hvor stor grad barn og unge tas på alvor i medvirkningsarbeid og beslutningsprosesser. Dette bidrar til at positive følelser for hjemstedet utvikles. Dernest skal regionen virke attraktiv på unge og unge voksne i et globalt perspektiv, i den hensikt å stimulere til økt tilflytting i tillegg til hjemflytting. Regionen må føre en bevisst politikk på områder som omdømmebygging og attraktivitetselementer for å motivere til økt tilflytting som en buffer mot demografisk skjevhet. En trygg oppvekstpolitikk må ikke bare ha fokus på samfunnsstruktur som en ramme for oppvekst. En god oppvekstpolitikk bør ta utgangspunkt i barn og ungdom som enkeltindivider, og være forpliktende forankret i kommunens oppvekstplaner. Det er familie, 5

7 nærmiljø, skole og andre sosiale institusjoner og samfunnsinstitusjoner som står ansvarlig for den primære oppdragelses- og danningsprosessen som har betydning for identitet, helse og trivsel. Funksjonshemmede Det er dokumentert i mange forskjellige undersøkelser at mennesker med nedsatt funksjonsevne jamt over har dårligere helse enn «normalbefolkningen» og kan ha vanskelig for å benytte seg av helsefremmende tiltak i samfunnet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er mennesker med store ressurser som ofte er ubrukt. Å inkludere dem i samfunnet og bidra til at de kan ha bedre helse vil i stor grad komme samfunnet til gode. 3.3 Folkehelsearbeidet relatert til Fylkesplan for Nordland Handlingsplan for folkehelsearbeidet er nært koplet opp til de tre målområder i Fylkesplan for Nordland Livskvalitet (målområde 1) Helse er forsøkt definert på flere måter: som noe mer enn fravær av sykdom og svakhet» og at «helse er å ha overskudd i forhold til hverdagens krav. Slike definisjoner innebærer en oppfatning av helse som ressurs, og inkluderer opplevelsen av å fungere og å mestre. Når enkeltpersoner skal beskrive hva helse er kommer man ofte inn på begreper som trivsel, funksjon, natur, humør, mestring, sosial støtte, overskudd og energi. Opplevelsen av sammenheng og mening er viktige nøkler til livskvalitet. Det er en klar sammenheng mellom trivsel, livskvalitet og helse i beskrivelsen av det gode liv. Livskraftige lokalsamfunn og regioner (målområde 2) Kommunen er den viktigste aktør i folkehelsearbeidet, og mye av arbeidet retter seg mot faktorer i bo- og nærmiljø med påvirkning på helse i befolkningen. Lokalsamfunnet legger betydelige føringer for enkeltindividets valgmuligheter. Folkehelsearbeidet er i utstrakt grad tverrsektorielt arbeid, og baseres på samarbeid med en lang rekke regionale aktører. Verdiskaping (målområde 3) En arbeidsdyktig befolkning er en grunnleggende forutsetning for verdiskaping og en positiv samfunnsutvikling i fylket. Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert, og fagområdet skal bidra til å skaffe til veie ny kunnskap. Fylkeskommunen har en viktig rolle i å formidle kunnskap til kommunene og andre samarbeidsaktører. 4. Status og utfordringer 4.1 Handlingsplan folkehelsearbeid Gjennomføring og resultater. Fylkeskommunen har i oppfølgingen av handlingsplanen for /12 demonstrert både vilje og evne til å gi folkehelsearbeidet den prioritet og de ressurser som har vært nødvendig for å gi dette nye arbeidet tilstrekkelig tyngde. En ambisiøs og målrettet plan har gitt arbeidet retning og har vært av stor betydning i byggingen av de mange allianser som et godt folkehelsearbeid er avhengig av. 38 av fylkets kommuner og en rekke regionale myndigheter 6

8 og organisasjoner har skrevet forpliktende samarbeidsavtale med fylkeskommunen om folkehelsearbeid. I arbeidet med å forme de sunne arenaer i dagliglivet er utviklingen av helsefremmende barnehager, skoler og arbeidsplasser viet mye oppmerksomhet. Samarbeidet med kommuner og aktører i arbeidslivet er godt og gir håp om gjennomgripende resultater. Utfordringen med å definere kriterier og normer for innhold i helsefremmende allmenndannende institusjoner og helsefremmende arbeidsplasser er løftet opp på nasjonalt nivå. Fysisk aktivitet og naturopplevelser, kost og ernæring, tobakk og bruk av ( ) rusmidler har så langt utgjort hoveddelen av vår tematiske tilnærming til sunn hverdag hos fylkets befolkning. Dette samsvarer med de viktigste livsstilsrelaterte helsedeterminanter som påvirker helseutviklingen i vestlige land. Også her har vi konsentrert mye innsats til institusjonelle og strukturelle forankringer og løsninger. Utvikling og etablering av kommunale frisklivssentraler er et eksempel. Utarbeiding av en helhetlig kommunal ernæringspolitikk og implementering av det tobakksforebyggende programmet FRI i ungdomsskolene er andre eksempler. Arbeidet så langt bekrefter utfordringene med å finne gode løsninger som er med på å utjevne sosiale ulikheter i livsstil og i helse. De fleste tiltak i planen er gjennomført eller påbegynt og flere delmål er nådd. Samtidig gjenstår tiltak og mål som av ulike grunner ikke er blitt prioritert eller realisert. I ny plan videreføres disse. For en nærmere beskrivelse av gjennomføring og resultater for planen for vises det til vedlegg1; Resultatvurderinger og oppfølging av Handlingsplan folkehelsearbeid Befolkningsutvikling, helseutvikling og helseutfordringer Folkehelsa i Nordland status og utvikling Fram mot 2040 vil befolkningssammensetningen i Nordland endres mot en gradvis større andel eldre. Etter 2020 vil all netto befolkningsøkning skje i aldersgruppen over 65 år. Framskrivinger fra SSB viser at andelen i aldersgruppen 67 år og eldre vil øke fra 18,0 % i 2020 til 24 % i 2040, mens andel i aldersgruppen år i Nordland vil gå ned fra 58,5 % i 2020 til 53,2 % i Den samme utviklingen ser man også for landet som helhet. En konsekvens av befolkningsutviklingen er økning i aldersrelaterte sykdommer, blant annet kraftig økning i kroniske sykdommer. Med økt kommunalt pasientansvar som følge av samhandlingsreformen gir dette mange kommuner store helseutfordringer. Dette betyr at det blir særdeles viktig å beholde god helse så lenge som mulig Gjennomsnittlig levealder har økt jevnt for både kvinner og menn i Norge. Gjennomsnittlig gjenstående levetid ved fødsel for kvinner i Nordland i 2010 var 82,7 år (landsgjennomsnitt 82,9) og for menn 82,7 år (landsgjennomsnitt 82,9) (SSB, 5-årig gjennomsnitt). Årsaker til økt levealder er blant annet en generell bedring i levekår og god tilgang til effektiv medisinsk behandling. Parallelt med befolkningsendringene skjer en sentralisering og urbanisering De fleste kommunene i Nordland har et synkende folketall, mens Nordland som helhet har hatt befolkningsvekst. 7

9 Når det gjelder livsstilssykdommene tyder alt på en fortsatt økning i overvekt og fedme, noe som har sin årsak i økende inaktivitet og samtidig for stort og feilaktig matinntak i forhold til aktivitetsnivå. Også annen sykdomsutvikling som kreft og «sam»-sykdommer (psykosomatisk sykdom) gir betydelige samfunnsøkonomiske kostnader gjennom økte helseutgifter og sykefravær. I dag er omtrent 1 av 4 voksne borte fra arbeid daglig, hovedsakelig på grunn av helseproblemer. Det er sammenhenger mellom fysisk og psykisk helse. Psykiske problemer og lidelser er samtidig en økende utfordring i et folkehelsehelseperspektiv. Det vises for øvrig til vedlegg 2 Kunnskapsgrunnlag for Handlingsplan folkehelsearbeid. Nordland fylkeskommune eier og drifter helsespørretjenesten Klara Klok. Tematikken psykisk helse er en av kategoriene. Det anslås at pågangen av spørsmål relatert til psykisk helse er økende, og at kompleksiteten i spørsmålene er stor. Det er i fersk en undersøkelse slått fast at Klara Klok imøtekommer et behov for veiledning og informasjon om blant annet hjelpetjenester, ikke minst innenfor området psykisk helse. Folkehelsebarometer for Nordland for 2012 I folkehelsebarometeret iv sammenliknes noen nøkkeltall for fylket med landstall. I tillegg vises variasjonen mellom kommuner i fylket. På mange indikatorer ligger Nordland signifikant dårligere enn landsgjennomsnittet. Det har imidlertid vært en positiv utvikling for mange indikatorer, og fylkesverdiene nærmer seg landsgjennomsnittet. Nordland ligger lavere/dårligere enn landsgjennomsnittet på følgende faktorer: Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning Flere uføretrygdede under 45 år Flere ungdom trives dårligere og mobbes mer på skolen vurdert etter trivsel hos 10.klassinger Flere 5.-klassinger er på laveste mestringsnivå i lesing Færre fullfører videregående skole Flere gravide røyker ved første svangerskapskontroll Flere pasienter innlegges på sykehus med hjerte- og karsykdommer og dødeligheten er høyere Flere pasienter innlegges på sykehus med psykiske lidelser Flere barn vokser opp med enslig forsørgere Flere fødes med høy fødselsvekt Flere har ikke tilgang til forskriftsmessig drikkevann i forhold til E-coli Flere behandles på sykehus generelt Nordland ligger høyere/bedre enn landsgjennomsnittet på følgende faktorer: Fylket har en høyere andel eldre over 80 år Arbeidsledigheten er lavere Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere Færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som angst og depresjon Færre personer bruker medikamenter mot KOLS og astma Færre fødes med lav fødselsvekt 8

10 Figur: Folkehelsebarometer for Nordland for Sammenlikning av noen nøkkeltall for fylket med landstall og variasjonen mellom kommuner i fylket. Symbolforklaring: "Grønn" verdi for et helsemål kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for fylket, da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. 4.3 Andre utfordringer i folkehelsearbeidet Dreiningen av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv tar tid og antakelig for lang tid i forhold til noen av de dominerende negative utviklingstrekk i folkehelsen, herunder den epidemiske fedmeøkning, økningen i psykiske lidelser og økt 9

11 forekomst av flere livsstilsrelaterte kroniske sykdommer. Så langt er vi heller ikke i nærheten av å bremse kostnadsveksten i offentlige behandlingsutgifter. Det kan også stilles spørsmål om folkehelsearbeidet er offensivt nok og har det volum som skal til i forhold til sterke motkrefter som vokser fram og bidrar til uheldig livsstil hos store grupper i befolkningen. I dette behov for omfattende ny helseforståelse må alle grupper av beslutningstakere mobiliseres ikke minst politikere på alle nivå. Uten økt politisk kunnskap om helseutvikling og folkehelseutfordringer og økt politisk forståelse for sammenhenger i livsstil, de tilbud samfunnet løfter fram og helseeffekter dette gir, vil vi ikke lykkes. Helsetjenestetilbud er selvfølgelig viktig og bør fortsatt forbedres, men det er ikke mangelen på sykehussenger eller fastleger som gjør oss syke! Organisatorisk står fortsatt folkehelsearbeidet som eget kunnskapsbasert arbeidsområde for svakt. Det er de store pasientfokuserte organisasjoner som er de viktige og dominerende premissleverandører til utviklingen innen helsepolitikk. Mange enkeltaktører og organisasjoner arbeider isolert sett godt med helsefremmende tiltak. Disse når likevel ikke fram i den store helsedebatten. Vi trenger sterkere allianser og paraplyorganisasjoner av helsefremmende organisasjoner som evner å delta i diskusjonen om ny helseforståelse og helsepolitikk. Denne hittil manglende innflytelse på statlig helsepolitikk har medført en ressursfordeling som nesten utelukkende er forbeholdt sykdomsperspektivet og pasientoppfølging. Kommunenes ansvarliggjøring i oppfølgingen av Samhandlingsreformen er så langt et klart bilde på dette. Skal gevinster hentes ut av det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid trengs det også midler til handling. Folkehelsearbeid må drives kunnskapsbasert. Vi trenger kunnskap om helseutvikling, om status og endringer av de viktige faktorer som påvirker helsen og vi trenger kunnskap om effekter av politikk og tiltak. Det er slik kunnskap som viser oss omfanget av utfordringer og hvilket omfang som trengs i arbeidet for å snu de trender vi har satt oss som mål å snu. 4.4 Fylkeskommunalt ansvar og roller Frem til 2012 har Nordland fylkeskommune gradvis styrket folkehelsearbeidet både som koordinator, pådriver og utvikler. Fra 1. april 2011 ble arbeidet organisert i egen Folkehelseavdeling: Tannhelsetjenesten Helsefremmende arbeid Ung i Nordland Sekretariatet for rådet for likestilling av funksjonshemmede Sekretariatet for eldrerådet Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Viktige deler av fylkeskommunens folkehelsearbeid er hjemlet i ny lov om folkehelsearbeid. Lov om folkehelsearbeid v som trådte i kraft , med tilhørende forskrifter. Loven er knyttet mot samhandlingsreformen, der kommunene overføres «sørge - for» ansvaret for befolkningens helse, og ansvaret for folkehelsearbeidet i kommunen. Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens 10

12 helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Fylkeskommunens oppgaver i folkehelsearbeidet er regulert i lovverkets 20-21: Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen sine oppgaver Fylkeskommune skal fremme folkehelse med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Fylkeskommunen skal fremme folkehelse gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene Fylkeskommunen skal gjøre tilgjengelig opplysninger om folkehelse i kommunene Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi, og skal blant annet baseres på: o Opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig o Relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen Fylkeskommunens ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner, jf. helseberedskapsloven 2-1 Fylkeskommunens ansvar for å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes, Lov om tannhelsetjenesten ( nr 54) Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen. Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: a. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år. b. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. c. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. e. Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. 11

13 I tillegg til de prioriterte oppgaver kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) av nr 42 Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål og universell utforming innen virksomheten Offentlig virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Plan- og Bygningsloven ( ) Fylkeskommunens ansvar for at lovverk ivaretas i kommunenes planprosesser (Planprosess, Medvirkning og Kommuneplan) på området Lov om Folkehelse. Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid Fylkeskommunens ansvar for oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer er en sentral del av fylkeskommunens ansvarsområde, både for å kunne ivareta sitt ansvar innen folkehelsearbeid generelt, for å ivareta rollen som regional utviklingsaktør, og for å kunne understøtte kommunenes behov for oversikter. Oversikt over befolkningsutvikling, helsetilstand og påvirkningsfaktorer er nødvendig for å synliggjøre de folkehelseutfordringene man står overfor, og er en forutsetning for å måle utvikling over tid, vurdere årsakssammenhenger, fastsette mål for utvikling av tiltak og for å måle effekt av tiltak. I tillegg gir det mulighet til å sammenlikne regioner og ulike grupper i befolkningen. Det er et ideal at sikker kunnskap skal ligge til grunn for både politikkutforming og praksis innen folkehelsearbeidet. Tiltak som planlegges og iverksettes må så langt som overhodet mulig ta utgangspunkt i kunnskap om årsaker og virkninger. Når det gjelder sykelighet og dødelighet finnes det en mengde data i nasjonale helseregistre. God helse mangler vi derimot data på. Det samme gjelder i stor grad positive påvirkningsfaktorer for helse. Påvirkningsfaktorer positive eller negative omfatter et bredt sett av faktorer på mange nivåer: overordnede samfunnsstrukturer, tilgang på sosiale møteplasser eller gode nærområder, risikoområder for ulykker, støyforhold, forurensningssituasjon, levekår (oppvekstforhold, fattigdom/inntektsforhold, utdanning, arbeid, skole- og arbeidsmiljø, boligforhold, kultur mv.), levevaner (røyking, ernæring, aktivitetsnivå, alkoholvaner, annen rusmiddelbruk), osv. Når det kommer til påvirkningsfaktorer, som for eksempel levevaner, miljøforhold, og ressurser i både samfunn og individer, er statistikkgrunnlaget mangelfullt. Det bør prioriteres å fremskaffe kunnskap om positive påvirkningsfaktorer for helse. Denne kunnskapen vil være et viktig tillegg til uhelsestatistikken. 12

14 5. Mål, prioriteringer og avgrensninger Visjon: «Freskt Nordland» Nordland skal være det fylket i landet som i størst grad evner å stimulere til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, medvirkning og inkludering. Dette skal iverksettes på målområdene: 1. Livskvalitet 2. Livskraftige lokalsamfunn og regioner 3. Verdiskaping Hovedmål 1. Flere leveår med god og likeverdig helse for alle grupper av befolkningen 2. Felles mobilisering i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt 3. Sikre en bærekraftig utvikling i samfunnet Mål: Nordland fylkeskommune skal ha et godt og bredt grunnlag for folkehelsearbeidet i Nordland gjennom forankring i sterke allianser. (Res. område 1) Folkehelsearbeidet i Nordland skal føre til betydelig økt lokalt engasjement og mobilisering. (Res. område 2) Hele befolkningen i Nordland skal ha informasjon om hvor de kan få veiledning i forhold til helserelaterte spørsmål, og 90 % av befolkningen i Nordland skal ha tilgang til en frisklivssentral. (Res. område 2) Nordland fylkeskommune har et godt kunnskapsgrunnlag som grunnlag for å prioritere innsatsområder, strategier og tiltak i det regionale folkehelsearbeidet. (Res. område 3) Nordlands befolkning skal ha god kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse. (Res. område 4) Psykisk helse. (Res område 5) Fremme bevissthet og handlingsberedskap om sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende tiltak i Nordland. (Res. område 6) Barnehager og skoler skal være helsefremmende arenaer. (Res. område 7) Helsefremmende arbeidsplass skal være en norm i arbeidslivet i Nordland. (Res. område 8) Bo- og nærmiljøer er gode arenaer for en aktiv og sunn hverdag. (Res. område 9) Alle skal gis tilbud om fysisk aktivitet og naturopplevelse ut fra egne forutsetninger og behov. (Res. område 10) Andelen voksne som tilfredsstiller de nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet skal øke til 40 % innen (Res. område 10) Alle skal ha tilgang til aktivitetstilbud i sitt nærmiljø. (Res. område 10) 13

15 Sunnere matvaner i Nordland. (Res. område 11) Reduserte andeler i befolkningen som røyker og som bruker snus. (Res. område 12) Redusere alkoholforbruket i befolkningen generelt og særlig hos ungdom. (Res. område 13) Handlingsplan folkehelsearbeid er en fylkeskommunal handlingsplan som forplikter fylkeskommunen og beskriver fylkeskommunale mål, strategier og fylkeskommunal handling i kommende planperiode. Samtidig baseres mye av arbeidet på det samarbeid fylkeskommunen har etablert og kommer til å bygge videre ut med kommuner, regionale myndigheter og institusjoner, interkommunale samarbeidsorgan og fylkesledd av frivillige organisasjoner. Planen bygger mye på forrige handlingsplan hva prioritering av resultatområder angår. Som del av det generelle grunnlaget for godt folkehelsearbeid (del I) er to nye resultatområder tatt inn: Psykisk helse. Økningen av psykiske lidelser i befolkningen er så vidt dramatisk at også fylkeskommunal virksomhet som kan relateres til sosialt samvær og bedre mestring av hverdagen må framheves og utvikles som gode helsefremmende og forebyggende tiltak på området. Viktige områder for psykisk og emosjonell helse er også inkludering, medvirkning trygghet og fysisk aktivitet Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid. Det jobbes strukturert med trafikksikkerhet, med årsaksforhold og tiltak for å redusere disse. På samme måte bør det jobbes i forhold til andre typer skader og ulykker som får store konsekvenser for både helse og samfunnsøkonomi. Nordland fylkeskommune har behov for å få øket kunnskap om hvordan vi kan redusere antall skader og sikre tryggere omgivelser på andre områder (fritidsulykker, hjemulykker) Universell utforming av samfunnets infrastruktur bidrar til å inkludere flere på en likeverdig måte. Dette igjen bidrar til økt selvrespekt, trivsel og styrke evne og mulighet til å ta ansvar for eget liv og helse. Dessuten bidrar universell utforming til å redusere ulykker. Nordland fylkeskommunes satsing på universell utforming gjennom fylkesplan og delplanen «Et samfunn for alle» er et viktig bidrag til å fremme av folkehelsa i fylket. Universell utformingens slagord «nødvendig for noen, bra for alle» er betegnende for at alle kan nyte godt av tiltaket som er utformet slik at flest mulig kan benytte seg av dem. I tillegg er aktiv transport (gåing, sykling m.m.) integrert som ny viktig del av resultatområdet fysisk aktivitet, og aktiv transport vil være en av fire tiltaksrettede handlingsprogram i Transportplan Nordland. Det er viktig at Handlingsplanen er tverretatlig og helhetlig, og forplikter hele fylkeskommunens satsning på folkehelsearbeidet. Folkehelseavdelingen har samtidig spisset enkelte arbeidsområder og konkretisert disse ved bruk av konkrete mål og resultatindikatorer 14

16 6. Handling resultatområder I. Generelt grunnlag Resultatområde 1. Kunnskapsgrunnlaget Fylkeskommunens folkehelsearbeid må være kunnskapsbasert og bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk i nordlandssamfunnet, både knyttet til helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer for helse. Strategier og tiltak må bygge på forskningsbasert kunnskap om effektive metoder. Kunnskapsgrunnlaget kan defineres som all dokumentert kvantitativ og kvalitativ kunnskap som kan legges til grunn for planlegging, utvikling, igangsetting og gjennomføring av strategier og tiltak. Dette inkluderer kunnskap om helsedeterminanter, årsakssammenhenger, effektmekanismer, kunnskap om politiske prosesser, statlig og kommunal virkelighetsoppfatning, kunnskap om egne styrker og svakheter og basiskunnskap om forskning og evaluering. Kunnskapsbehovet på folkehelseområdet er stort, og det er behov for å gjøre noen prioriteringer for hvilke deler av kunnskapsgrunnlaget man ønsker å styrke. Det er behov for å opprette gode rutiner for systematisk arbeid med eksisterende statistikk og innhenting av kunnskap fra ulike kilder. Et viktig grep for å styrke kunnskapsgrunnlaget blir å utvikle en større helhetlig befolkningsundersøkelse som gjentas regelmessig for å følge utviklingen over tid i Nordland. Mål Nordland fylkeskommune har et godt kunnskapsgrunnlag som grunnlag for å prioritere innsatsområder, strategier og tiltak i det regionale folkehelsearbeidet Strategier Utarbeide gode rutiner for innhenting, systematisering og tilgjengeliggjøring av statistisk materiale for Nordland, samt kunnskap fra fylkeskommunen, regionale samarbeidsaktører og kommunene Aktivt jobbe for å styrke kunnskapsgrunnlaget på områder hvor data mangler, både i forhold til status og utviklingstrekk, effektevalueringer, og kostnadsberegninger Samarbeide med regionale aktører og kommuner om kunnskapsinnhenting Samarbeide med Universitetet i Nordland og fylkets høgskoler om prosjekter som styrker kunnskapsgrunnlaget Bistå kommunene i oversiktsarbeidet Delmål Fylkeskommunens nettside inneholder en oppdatert kunnskapsbase hvor relevante folkehelsedata tilgjengeliggjøres for kommuner og andre samarbeidsaktører Fylkeskommunen gjennomfører regelmessig en helhetlig fylkesundersøkelse om helse og levevaner 15

17 Tiltak 1 Utarbeide skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hvert 4. år Innhente undersøkelse om levekår og livskvalitet for funksjonshemmede i Nordland 2 Utforme og gjennomføre fylkesundersøkelse om levekår, levevaner og helse 3 Ungdomshelseundersøkelse, vi slipper - KoRus Nord gjør dette, fjernes. Synliggjøre i teksten? 4 Kostnadsanalyser over tobakksbruk, inaktivitet, overvekt/fedme og type 2 diabetes Ansvar/ i samarbeid Når med FH-alliansen Juni 2013 Universitetet i Nordland Ekstern leverandør Ekstern leverandør Ekstern leverandør Planperioden Planperioden 5 Videreutvikle Helseatlas for Nord-Norge Helse-Nord, Troms og Planperioden Finnmark 6 Utvikle kunnskapsbase på - Planperioden fylkeskommunens nettsider 7 Utvikle og gjennomføre kurs om - Planperioden oversiktsarbeidet for kommunene 8 Støtte kommuner som ønsker å - Planperioden gjennomføre lokale undersøkelser 9 Delta i et felles kart-, statistikk- og - Planperioden analysearbeid i fylkeskommunen 10 Legge til rette for Klara Klok som kunnskapsbase for studenter, offentlige instanser o.a. (UNG) Helsedirektoratet Planperioden Det vises til vedlegg 2: Kunnskapsgrunnlag for Handlingsplan folkehelsearbeid , kortversjon. Resultatområde 2 - Allianser og partnerskap Et målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid er avhengig av et godt og forpliktende samarbeid mellom flere aktører. Både offentlig, frivillig og privat sektor har innflytelse på våre levekår og valg av livsstil. Felles forståelse for utfordringene og felles løsninger er det beste grunnlag for å nå ønskede resultater. Samarbeid med kommunene er en av de viktigste forutsetninger for å lykkes i det helsefremmende og forebyggende arbeid. Pr. oktober 2012 var det etablert gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler om folkehelsearbeidet med 38 av de 44 kommunene i fylket. Rapportering og erfaring tilsier at det er stor variasjon når det gjelder i hvilken grad forskjellige kommuner evner å følge opp intensjoner og forpliktelser i disse avtalene. Det er samtidig etablert samarbeidsavtaler om folkehelsearbeidet med 19 regionale aktører, herav 7 frivillige organisasjoner (regionalt/fylkesledd). Det er etablert forpliktende 16

18 samarbeidsavtale mellom Helse Nord, og de tre nordligste fylkeskommunene om folkehelsearbeid. I forrige planperiode har de viktigste regionale samarbeidsparter etablert en felles overbygning Folkehelsealliansen Nordland. Folkehelsealliansen Nordland har pr medlemmer som alle har undertegnet en felles samarbeidserklæring med konkrete mål og delmål. En slik allianse vil på sikt kunne sikre grunnlaget for en felles regional plan basert på en forpliktende ansvarsfordeling. Fylkeskommunen samarbeider tett med regionale friluftsråd og ønsker å støtte etablering av friluftsråd i gjenstående regioner i løpet av. Vi har også et tett samarbeid med frivillig sektor innenfor både friluftsliv og idrett med sikte på å utvikle friluftslivs- og anleggspolitikken til å bli mer offensiv og tiltaksrettet i forhold til folkehelseutfordringene. Tannhelsetjenesten er utbygget i alle kommuner i Nordland, og samarbeider med kommunene om forebyggende tannhelsetjenester. Samarbeid med kommunalt barnevern for utsatte grupper barn/ungdom er etablert. Nordland fylkeskommune skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. For å få et helhetlig og tverretatlig folkehelsearbeid internt, er det etablert «Folkehelseteam» i Nordland fylkeskommune. Mål Nordland fylkeskommune skal ha et godt og bredt grunnlag for folkehelsearbeidet i Nordland gjennom forankring i sterke allianser. Strategier Videreutvikle samarbeidet med etablerte samarbeidspartnere og invitere nye aktuelle og interesserte aktører med i forpliktende samarbeidsformer Følge opp partnerskap, allianser og samarbeidsavtaler Styrke det interne tverretatlige samarbeidet i Folkehelseteamets arbeid Utvikle internasjonalt samarbeid Styrke og videreutvikle ansvar og oppgaver til regionale friluftsråd. Delmål Fylkeskommunen har etablert forpliktende samarbeidsavtale om folkehelsearbeid i alle kommuner i Nordland Fylkeskommunen leder arbeidet med «Folkehelsealliansen Nordland», som er en synlig aktør i folkehelsearbeidet og premissleverandør for politiske beslutninger Fylkeskommunen har etablert forpliktende samarbeidsavtaler med alle regioner i Nordland om etablering av regionale friluftsråd Fylkeskommunen er viktig pådriver i nasjonalt samarbeid om folkehelse Fylkeskommunens samarbeid med Helse Nord skal bidra med konkrete prosjekter i perioden Fylkeskommunen skal jobbe tverretatlig og helhetlig om folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen skal ha etablert internasjonale prosjekter i perioden 17

19 Tiltak Ansvar/ i samarbeid med Når 1 Invitere de gjenstående kommuner til å inngå samarbeidsavtale 2 Revidere og følge opp forpliktende samarbeidsavtaler 3 Etablere nærmere samarbeid med andre fylkeskommuner 4 Medvirke til etablering av nasjonal folkehelseallianse 5 Videreutvikle samarbeid med regionale aktører 6 Ivareta sekretariatsfunksjon og bidra til videreutvikling av Folkehelsealliansen Nordland 7 Følge opp samarbeidsavtale med Helse Nord gjennom kontaktmøter og samarbeid om prosjekter og tiltak 8 Avklare framtidig arrangement og form for Fylkesforum for folkehelse 9 Vurdere samarbeidsformer med samiske institusjoner. 10 Delta i nettverket «Sunne kommuner WHOs norske nettverk» 11 Kartlegge muligheter for internasjonalt samarbeid (Norden, B.C., Canada) 12 Øke fylkeskommunens tverretatlige involvering i.h.t Folkehelseloven «Folkehelseteam» 13 Støtte etablering av friluftsråd i regionene Lofoten og Helgeland sør. 14 Kartlegging: Hvordan oppfattes NFK som samarbeidspartner av kommunene forventninger og behov? 15 Kartlegging: Hva motiverer til samarbeid om folkehelsearbeidet hva fremmer og hva hemmer samarbeid? (evt. masteroppgave?) 16 Stimulere til etablering av barne/ungdomsråd i alle kommuner 17 Stimulere til etablering av råd for likestilling av funksjonshemmede i alle kommuner. FH 2013 FH/ kommuner, reg. aktører andre FK Nfk/ andre fk og ulike org. regionale aktører Fha/ regionale aktører HN, FFK, TFK FM, kommuner, reg.akt., friv.org. ST, samiske helseinstitusjoner FH FH FH/ andre fk. avd FH FH 2013 FH FH FH 18

20 Resultatområde 3 - Lokal mobilisering 3.1. Samarbeid med kommuner Det er bred internasjonal enighet om at den viktigste arena i det helsefremmende arbeidet er lokalnivået. Kunnskap, motivasjon, politisk mobilisering, ressurser og handling må derfor i større grad flyttes fra nasjonalt og regionalt nivå ut til kommuner og lokalsamfunn. Tverrsektorielt samarbeid og kommunal deltakelse er essensielt for å sikre at programmer er levedyktige og skreddersydde for å møte lokale behov. Lokalt engasjement og lokal tilrettelegging er også en forutsetning for å fange opp lokale ressurser og muligheter. Kommunal/lokal mobilisering inneholder tre dimensjoner: Innsalg av ansvar, utfordringer og muligheter Forankring gjennom ulik integrering i den kommunale forvaltning Aktivitet via et bredt og allsidig tilbud Nordland fylkeskommune har over en 20-årsperiode arbeidet målrettet med lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet i befolkningen. Denne erfaring kan det bygges videre på. Samtidig har internasjonal forståelse for betydningen av lokal mobilisering også resultert i et internasjonalt erfaringsgrunnlag som kan utnyttes. Prosjektet «Lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet» vi ble gjennomført i forrige planperiode i et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Helsedirektoratet. Det har blant annet resultert i et godt og nyttig veiledningsmateriell. Prinsippene for lokal mobilisering er like relevante for andre temaområder i folkehelsearbeidet. Politikeropplæring om medvirkning og ungt demokrati, viktigheten av dette. Lokalt engasjement og mulighet for påvirkning og det å bli sett/hørt vil medføre større engasjement, trivsel og livskraftige samfunn. Gjelder også andre grupper i samfunnet som eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Mulighet for deltakelse sosialt og i samfunnet er viktige faktorer for livskvalitet. Hovedmål Folkehelsearbeidet i Nordland skal føre til betydelig økt lokalt engasjement og mobilisering. Strategier Motivere politisk og administrativ ledelse i kommunene Lokal mobilisering støttes politisk, faglig og økonomisk av nasjonale og regionale myndigheter Arbeide for økt statlig økonomisk støtte til det lokale folkehelsearbeid Bidra til at folkehelseperspektivet blir ivaretatt i planarbeid og at folkehelsearbeidet blir planforankret Oppfordre kommunene til samarbeid med frivillig sektor for inkludering av grupper som er underepresentert i forhold til deltagelse Delmål Fylkeskommunen har gjensidige forpliktende samarbeidsavtaler med 19

21 alle kommuner om folkehelsearbeidet Fylkeskommunen kvalitetssikrer at folkehelseperspektivet er ivaretatt i alt planarbeid og er planforankret i kommunene Tiltak Ansvar/ i samarbeid med 1 Gjennomføre oppstartmøte med nye kommuner 2013 kommuner 2 Kontaktmøter med samarbeidskommuner, kommuner, evt. RKK årlig evt. regionalt/i nettverk 4 Økonomisk støtte til kommunale prosjekt kommuner årlig og tiltak 5 Informere alle relevante parter om 2013 folkehelsearbeidet og ny handlingsplan 6 Premieordning til kommuner og andre folkehelseteamet årlig som utmerker seg med godt folkehelsearbeid: «Årets folkehelsepris» 7 Veilede kommuner i deres planarbeid Planavd., Næring og FH Når 8 Ivareta folkehelseperspektivet i regionale (fylkeskommunale) planer 9 Årlig kartlegging av folkehelsearbeidet i kommunene, eget rapporteringsskjema (forankring, organisering etc.) 10 Effektvurdering av fylkeskommunens virkemidler/tilskudd (?) 11 Stimulere frivillig sektor til å inkludere grupper som er lavt representert, særlig barn og unge med funksjonsnedsettelser og etniske minoriteter. (UNG) Plangruppa FH årlig FH UNG Mangfold og inkludering 12 Premieringsordning for «beste ungdomskommune» (UNG) UNG makt og kultur 3.2 Frisklivssentraler og annen helse veiledning Frisklivssentraler En frisklivssentral er et kommunalt helsetilbud for veiledning og oppfølging av personer som trenger hjelp til å endre levevaner grunnet høy risiko for å utvikle sykdom relatert til uheldige levevaner. Tilbudet kan også være en del av behandling av etablert sykdom. Basistilbudet ved sentralene er en innledende helsesamtale, metodisk gjennomført som endringsfokusert veiledning. Deretter gis 12 ukers oppfølging på tiltak knyttet til kostholdsveiledning, trening og eventuelt hjelp til tobakksavvenning. Etter 12 uker gjennomføres en ny helsesamtale og eventuelt videre oppfølgingstiltak avtales for å støtte egenadministrert aktivitet. 20

22 Fra 2004 til 2008 ble det utviklet og utprøvd et konsept for frisklivssentraler i Norge. Fylkeskommunene har sammen med Helsedirektoratet vært drivkraft for utviklingsarbeidet. Helsedepartementet har definert frisklivssentralene som et ikke lovpålagt helsetilbud forankret i Lov om helse- og omsorgstjenester, men anbefaler kommunene å etablere slik for at befolkningen skal få tilgang til slike tilbud. På landsbasis er det pr etablert drøyt 140 sentraler, 17 av disse i Nordland. Helsedepartementet ønsker at hele befolkningen skal få tilgang til frisklivssentraler og anbefaler kommunene til å etablere slike. Helsedepartementet har definert frisklivssentralene som et ikke lovpålagt helsetilbud forankret i Lov om helse- og omsorgstjenester. Fra og med 2012 er ansvaret for tilsyn og oppfølging av sentralene derfor flyttet fra fylkeskommunen til Fylkesmannen. Nordland fylkeskommune støtter sentralene faglig og utviklingsmessig fordi disse anses å være en ressurs for folkehelsearbeidet i kommunene. Helsesøstre: Kommunalt tilbud om veiledning innen helserelaterte spørsmål, og er viktig i forhold til kartlegging og påvirkning av flere helseparametre. Tannhelsetjenesten: Fylkeskommunen har kommunal tannhelsetjeneste i alle kommuner som driver forebyggende arbeid og veiledning til alle deler av befolkningen som bor eller oppholder seg i kommunen. Klara Klok: Helsedirektoratet og Nordland fylkeskommune driver nettbasert helseinformasjon gjennom «Klara Klok». Nettinformasjonen er administrert av Nordland fylkeskommune, og finansiert av Helsedirektoratet. Spørsmål om helse og seksualitet for personer i aldersgruppen år besvares av 47 spesialister på ulike områder. Mål Hele befolkningen i Nordland skal ha informasjon om hvor de kan få veiledning i forhold til helserelaterte spørsmål, og 90 % av befolkningen i Nordland skal ha tilgang til en frisklivssentral Strategier Samarbeide om etablering av nye frisklivssentraler samt oppfølging og videreutvikling av eksisterende sentraler Drive nettverksarbeid blant deltakende kommuner (Friskliv/Frisklivssentraler) Søke samarbeid med andre fylker Spre kunnskap om de nasjonale aktivitetsanbefalinger og kostholdsanbefalinger via frisklivskoordinatorene Delmål Det etableres 10 nye interkommunale frisklivssentraler i løpet av Alle frisklivssentralene skal ha tilbud om fysisk aktivitet, kostveiledning og tobakksavvenning Frisklivssentraler skal initiere lokalt folkehelsenettverk i samarbeid med andre relevante aktører for helseveiledning (Tannhelse, helsesøstre, barnevern, lege folkehelse.) (Kanskje noe å bidra til lokalt nettverk vil styrke arbeidet og redusere at ildsjeler brenner ut av ensomhet ) Informasjon for alle hvor man kan henvende seg for helseveiledning 21

23 Tiltak Ansvar/ i samarbeid med 1 Nettverkssamling for koordinatorer ved FM, FH Årlig sentralene 2 Støtte etablering av kommunale og FM, FH Planperioden interkommunale frisklivssentraler (økonomisk og praktisk) 3 Gjennomføre en kontrollert, randomisert effektstudie på frisklivssentralenes aktivitet Helsedir., andre fk, FM, FH, sentralene på resept 4 Arrangere relevante kurs for sentralene FM, FH, sentralene Planperioden Når 5 Støtte sentralene med tilskudd til videreutvikling av aktiviteter og tilbud etter søknad FH, FM Planperioden Resultatområde 4. Kommunikasjon En viktig forutsetning for at enkeltindivider kan ta ansvar for egen helse er lett tilgjengelig informasjon og kunnskap som skaper bevissthet om de sunne valg. Helseutfordringene, herunder utjevning av sosiale ulikheter i helse, må møtes med kunnskapsbaserte og målrettede tiltak. Dette gjelder også for informasjonsarbeidet. I det informasjonssamfunnet vi lever i er det en utfordring å nå fram med kvalitativt god og riktig informasjon. NFK vil gjennom systematisk arbeid søke å bli en foretrukket kilde i befolkningens søken etter relevant informasjon. En av de store utfordringene er at informasjonen i mange tilfeller vil nå de som allerede er opptatt av egen helse. Utfordringen er å nå de som ikke innehar denne kompetansen og som ikke aktivt søker informasjon gjeldende sin helse. Ved å spre informasjonen på flere arenaer og dermed til ulike grupper i vårt nedslagsfelt, ønsker fylkeskommunen å bidra til at flere tilegner seg kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse. Gjennom en helhetlig kommunikasjonsstrategi skal fylkeskommunen bidra til å øke kunnskapen i Nordlands befolkning om sammenhengen mellom livsstil og helse. Kunnskapsnivået blir kartlagt høsten 2012, og fylkeskommunen vil med dette grunnlag bedre forutsetning for å formulere budskap som vekker interesse og for å velge de rette kanaler for å nå ut med relevant informasjon til flest mulig. Hovedmål Nordlands befolkning skal ha god kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse. Strategier Gjennomføre og evaluere en samlet informasjonsstrategi for folkehelsearbeidet Synliggjøre fylkeskommunens ansvar, oppgaver og tilbud i folkehelsearbeidet, herunder fylkeskommunale tilskuddsordninger og tilskuddsordninger forvaltet av Nordland fylkeskommune. Bygge merkevarene Freskt Nordland og Helsekontoen 22