Klimahandlingsplan 2009 Måloppnåelse og status per
|
|
- Carl Ingvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat av utarbeidet av Torleif B. Jensen, Strategiavdelingen, Hamar kommune, oppdatert av Lise Urset, Strategiavdelingen Klimahandlingsplan 2009 Måloppnåelse og status per Beskrivelse av måloppnåelse og status framstår innrammet eller i egen tabellkolonne. Visjon Hamar kommune På lag med naturen. Langsiktige mål SMAT: En av målsetningene i SMAT er å arbeide for å redusere klimagassutslippene i Hamarregionen. Retningslinjene for dette arbeidet er: Bruk av fossilt brensel til oppvarming av boliger, forretningsbygg og innen industrien skal fases ut innen 2020 uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig. Utslipp fra transportsektoren skal stabiliseres innen 2020 på nivået i Utslipp av metangass skal reduseres betydelig i samsvar med avfallsplan for husholdningsavfall og håndtering av gjødsel fra landbruket Det skal gjennomføres tiltak for å redusere utslipp av lystgass fra jordbruket i regionen. Hamar kommune: Hamar kommune har sluttet seg til målsettingen i SMAT for reduksjon av klimagassutslipp med om lag 20% fra 2006-nivået innen 2020*. Dette innebærer: 80% reduksjon av fossilt brensel i stasjonær forbrenning 10% reduksjon fra landbruk 10% reduksjon fra avfallsdeponi Stabilisere utslipp fra vegtrafikk på 2008-nivå Konkrete mål 2015 Innen 2015 skal Hamar kommune oppnå følgende: Alle kommunale virksomheter Miljøfyrtårnsertifisert. Pr er 35 kommunale virksomheter miljøfyrtårnsertifisert og 7 er i prosess. Det forventes at målet nås i løpet av Redusert energiforbruket i eksisterende kommunale bygg med 20%. Basert på rapport utarbeidet av Entro, så har det samlete energiforbruket i kommunale bygg økt med 5 % i perioden 2009 til Dette til tross for at det er foretatt en rekke ENØK-tiltak, blant annet installering av varmepumper. Hva skyldes dette? - Informasjon om oljeforbruket i ulike bygg i 2009 har ikke blitt lagt inn (manglende data) og følgelig slår dette negativt ut, da energiforbruk på utgangstidspunktet ikke er fullstendig.
2 - En annen årsak kan ligge i at bygninger som rehabiliteres får oppdaterte tekniske anlegg, dimensjonerte etter dagens krav, og at disse har høyere energiforbruk enn gamle anlegg (balansert ventilasjon osv) - Økning av oppvarmet areal - Økningen på enkelte bygg kan på nåværende tidspunkt ikke forklares (datagrunnlaget fra 2009 er heller ikke kvalitetssikret). Måltallet bør konkretiseres/presiseres, slik at utviklingen kan følges opp uten mye ekstra arbeid. 50% utfasing av fossilt brensel i kommunale bygg. - Barnehager: I 2009 hadde tre barnehager olje som primær energikilde. I 2013 gjenstår 1 barnehage. (66% reduksjon) -Skoler: I 2009 hadde 2 skoler oljefyring som primær energikilde. Ridabu skole varmes nå opp med jordvarmeanlegg. Greveløkka er tilknytter fjernvarme levert av eidsiva bioenergi, og ikke Ankerskogen som da hadde oljefyring. (100% reduksjon) -Pleie og omsorgshjem: I 2009 hadde ett sykehjem (Finsal) olje som primær energikilde. Finsal har nå fått jordvarmeanlegg. ( 100%) -Idrettsbygg: Ankerskogen svømmehall har koblet seg til fjernvarme. (100%) -Olsrud benytter Olje til å ta eventuell spisslast. -Boliger: I 2009 hadde ca 5 eneboliger oljefyring. En bolig kobles til fjernvarme i (20%) Konklusjon: Mål er nådd Reiser til fots og med sykkel økt med 100 %, koordinert med veg- og transportplan. Måltallet er vanskelig å måle. Som et ledd i Sykkelbyen Hamar er det etablert 3 faste tellerpunkter (Stangevegen, Vangsvegen og Bryggerigata) som har registrert antall sykkelpasseringer f.o.m Ser man på totaltallene for årets 8 første måneder (jan.-aug.) så har det vært en nedgang fra i 2012 til i Dette kan bl.a. skyldes at vi hadde en sen vår, kald og våt forsommer i Uketallene viser at sykkelbruken startet for fullt i uke 12 i 2012, mens den først startet for fullt i uke 16 i Det er vist at sykkeltellerne ikke alltid teller som de skal og det er derfor knyttet stor usikkerhet til tallene nedgangen kan rett og slett skyldes feil på tellerne. Høsten 2014 ble det utført en sykkelbyundersøkelse av SINTEF. Den konkluderer med at sykkelbruken i Hamar har økt med 25 % siden tilsvarende undersøkelse ble utført før prosjektet Sykkelbyen Hamar startet. Måltallet bør konkretiseres/presiseres, slik at utviklingen kan følges opp uten mye ekstra arbeid. Perioden fram til 2015 blir viktig mht. at kommunen må bruke denne tida for å vise veg og feie for egen dør. Handlingsplan Helhetlige klimatiltak Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, Innarbeide klimamål i kommuneplanen Utarbeide årlig miljørapport og innføre miljøledelse i Hamar kommune. (lederopplæring) Miljøledelse Rådm. stab. Strategiavd Status 1/ Gjennomført Ikke gjennomført
3 Sette i gang arbeidet med å sertifisere Hamar Rådhus som en Miljøfyrtårnvirksomhet Klukhagan og Vestenga barnehager jobber med å bli Miljøfyrtårnbarnehager Miljøsertifisere alle kommunale virksomheter innen Deltakelse i INTER-REG-prosjekt Klimanettverk Innføring av en miljøpris under medarbeiderdagen. Innbyggerne/næringslivet/andre aktører På lag med naturen -Lokal klimakampanje: Stimulere innbyggere, bedrifter, lag og foreninger til å ta klima - utfordringen på alvor og få en grønnere hverdag. Videreformidle tilskuddordninger, evt. kommunale tilskuddsordninger, sykkelsatsing, temadager m m Legge til rette for miljøsertifisering av bedrifter og organisasjoner i Hamar kommune. Anslag kostnad kr ,- Årlig behov for min.kr ,- til gjennomføring Strategiavd. Arealplan avd. TDA - Eiendomsavd Gjennomført. Rådhuset er sertifisert. Gjennomført. Disse to og alle de andre barnehagene er sertifisert I rute. Pr er 35 kommunale virksomheter er sertifisert. Noen få gjenstår og blir sertifisert i løpet av Ble avlyst Generell miljøpris er ikke innført, men arbeidsmiljøpris er innført. Det er ikke avsatt penger og tiltaket er ikke gjennomført i planlagt omfang. Gjennom Sykkelbyprosjektet, Sykle til jobben aksjonen og Miljøfyrtårnsertifiseringen er det gjort en del. Gjennomføres løpende. I tillegg til kommunale virksomheter er det sertifisert 2 fylkeskommunale, 5 statlige og 31 private virksomheter i Hamar pr Tiltak stasjonær energibruk Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, Status 1/ Utarbeide ENØK-analyser og gjennomføre ENØK- tiltak i kommunale bygg og anlegg (idrettsanlegg, lysløyper, VARanlegg og veglys). 5 mill kr. årlig i 3 år (fra ) til lønnsomme Enøk tiltak i kommunale bygg. Eiendomsavd Energimerking og energivurdering er foretatt i alle tjenestebygg. Basert på energi-vurderingene er det foretatt ENØK-analyse i et utvalg relevante bygg. Første tiltak knyttet til ENØK-analysene er gjennomført Lage plan for konvertering fra Kun Sagatun barnehage
4 oljefyring og el-oppvarming til miljøvennlige-/fornybare løsninger i kommunale bygg Revidere Lokal energiutredning (LEU) for Hamar kommune 2. hvert år Planlegge og gjennomføre opplæring i energikompetanse og energiledelse Sette krav om fornybar energi ved utbygging og rehabilitering av større kommunale bygg. Innbyggere/næringsliv/andre aktører Legge til rette for fjernvarme med fornybar energi med nødvendig plantilrettelegging Vedta forskrift om tilknytningsplikt for fjernvarme. Ansvaret for LEU er tillagt konsesjonshaver Eidsiva. Strategiavd. Er bidragsyter > Anslag kr ,- til saksbehandling, møter og kurs. Rådm. stab Eiendomsavd./TDA > F. eks. fjernvarme, jordvarme, biobrensel. Tas inn som bestemmelse i arealdelen i Kommuneplan > Dialog med Fjernvarmeselskapet og aktører i bygge- markedet. Tilrettelegge for fjernvarme ved regulering/ utbygging. Strategiavd. og Arealplanavd > har nå oljefyring. Ener u- skole benytter olje til å ta topplast, men har varmepumpe som primær energikilde. Det er fortsatt noen boliger med olje-fyring. Speiderhust tilknyttes fjern-varme i nær fremtid. Gjennomføres. Ble sist laget i Nå lovforslag om å endre forskriften slik at man ikke lenger behøver å lage LEU. Kurs i bruk av Energioppfølgings-system (EOS) er gjennomført hos vaktmesterne på tjenestestedene. Ivaretas i TEK 10. Står også i kommuneplanens arealdel. 8 bygg tilknyttes fjernvarme i 2013/14 Gjennomføres Gjennomført Tiltak transport og arealbruk Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, Status 1/ Sykkelby Hamar Sykkelbyprosjektet ( ) er gjennomført og er nå inne i sluttfasen av opprinnelig prosjekt. Videreføringen er under planlegging/avklaring og det er forventet 1 mill.kr. i fylkeskommunal innsats og 1 mill.kr. over Hamar kommunes budsjett i noen
5 Planlegge og gjennomføre bysykkel -prosjekt Gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslipp fra reiser i arbeidstida Legge til rette for bruk av el-bil i Hamar Oppfølging av veg- og transportplan (VTP) Videreføre tiltak i SMAT areal - bruk, fortetting, transport, etc. Krever organisering og deltakelse fra næringslivet, handelsstanden, Jernbaneverket > Behov for min. kr ,- Aktuelle tiltak: Ecodriving, innkjøp av tjenestesykler, legge vekt på CO2-utslipp ved bilinnkjøp m.m. Behov for min. kr ,- til kurs i Ecodriving Info, møter, konferanser, kampanjer. Utarbeide handlingsplan for samordning av Veg- og transport-plan. Fylkeskommunen, Statens vegvesen, andre org., er viktige samarbeidspartnere Informasjon, møter, konferanser, kampanjer. år til. Videreført i driften med Arne Willy (areal) som ansvarlig koordinator Det er ikke avsatt penger eller prioritert oppstart av prosjektet ennå. Tjenestesykler og el-sykler er kjøpt inn til rådhuset. EL-bil er under utprøving i Pleie og omsorg. Utslipp vurderes v/bilkjøp. Mange har hatt Ecodrivingkurs. Er gjennomført. Totalt er det nå 37 ladepunkter (kommunale og private) for EL-bil i Hamar. EL-biler kan parkere gratis på off. p- plasser. VTP er fulgt opp med ulike tiltak innen veg, kollektivtransport, parkering og trafikksikkerhet. Tiltak prioriteres i fm. handlings- og økonomiplan. SMAT-planen ligger til grunn for areal og transportplanleggingen i kommunen. Særlige oppfølgingstiltak og revidering av SMAT er ikke iverksatt. Tiltak forbruk og avfall Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, Innarbeide rutiner for å etterspørre varer og tjenester med minst mulig miljøbelastning ved innkjøp, og stille miljøkrav til underleverandører. Revidere innkjøpsreglementet for å legge spesiell vekt på miljøhensyn. Opplæring og bevisstgjøring. Status 1/ Som miljøfyrtårn-bedrift etterspør kommunen dokumentasjon på miljøvennlige leverandørløsninger, for eksempel returordninger for ulike typer avfall.
6 Utarbeide felles avfallsinstruks for å redusere forbruk og avfall i organisasjon Utdeling av bærenett til unger i barnehager og skoler. (1.-4. kl.) Samarbeide med HIAS om tiltak i den nye avfallsplanen. (er under arbeide) Samarbeide med org. gjennom Miljøfyrtårnsertifisering. Første utdeling gjennomført ved skolestart høsten 2009 Møter, kampanjer Innkjøpsreglementet er nesten ferdig revidert og det er gjort MYE med rutinene for innkjøp. Gjennomført eller gjennomføres som del av miljøfyrtårnsertifiseringen. Gjennomført en gang. Gjennomført. Revidert avfallsplan er vedtatt i Tiltak landbruk Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, Klimaoptimal gjødsling. Ta initiativ ovenfor næringa gjennom informasjon/ holdningskampanje for klimaoptimal gjødslings prosess Anslag kostnad kr , Redusert jordarbeiding. Informasjon, holdingskampanjer for betydning av redusert jordarbeideing, bidra til opprettholdelse av tilskudd, etc. Anslag kostnad kr , Satsing på gardsvarmeanlegg. Fortsatt fokus på og jobbe for at flere etablerer miljøvennlig gårdsvarmeanlegg. Arr.kurs/ fagdager. Status 1/ Følges opp løpende gjennom utarbeidelse av gjødselplaner enten fra Hedmarken Landbrukskontor (HLK) eller Hedmark Landbruksrådgiving Nytt regionalt miljøprogram for landbruket i Hedmark ( ) er vedtatt. Det medfører endringer i tilskuddsordningene. Komplett oversikt over miljø-programmet finnes hos Fylkesmannen i Hedmark. Hedmarken Landbrukskontor (HLK) har kontroll- og tilsynsansvar. Det gis fortsatt tilskudd til utsatt jordarbeiding, grasdekte vannveier, grasdekte vegetasjonssoner og vedlikehold av fangdammer. HLK gir løpende informasjon etter at det tidligere er arrangert kurs Gjennomføre prosjektetet Tiltak for å redusere Prosjektet er gjennomført
7 Luktulemper fra landbruket med hovedvekt på svin. luktulemper fra landbruket Unngå nydyrking av myr. Restriktive med søknad om nydyrkning av myr CO2 opptak i skog. Kartlegge/informere om potensialet for CO2 opptak i skogen Koordinering av klimatiltak for landbruket i Hamar, Stange og Løten komm. I tråd med bl.a strategi for skog og tresektoren i Hedmark og Oppl og regionalt miljøpr.gram (RMP) og ble avsluttet i 2010 HLK har ikke mottatt søknader fra Hamar om nydyrking av myr. HLK gir løpende informasjon i forbindelse med skogdager som arrangeres for skogeierne i kommunen. Regionalt miljøprogram for jordbruket praktiseres likt i alle tre kommuner. I skogbruket er målet å øke produksjon og bruken av biomasse. Utnyttelsen av skogen skal bidra til å nå nasjonale klimamål. Tilskudd til skogkultur og utdrift av skogsvirke til bioenergi ligger innenfor HLK s myndighetsområde.
Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.
DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt
DetaljerVestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til
DetaljerKlimabudsjett for Hamar kommune vedlegg til handlings- og økonomiplanen
Klimabudsjett for Hamar kommune 2019-2022 vedlegg til handlings- og økonomiplanen Bakgrunn Hamar kommunes første klimabudsjett ble vedtatt i desember 2017. Dette dokumentet er kommunens andre klimabudsjett.
DetaljerHØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL
ØRINGSUTKAST PR 16.5.18 KOUNEDELPLAN FOR KLIA, ENERGI OG ILJØ TILTAKSDEL 2018-2020 Datert 16.5.2018 Innhold 1. Innledning...3 2. sdel...3 Overordnet mål for Nes kommunes arbeid med klima og energi:...3
DetaljerStasjonær energibruk i bygg
Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %
DetaljerTiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar
H1 H2 H3 Fargekoder Stor medium På lang sikt, i forhold til de andre tiltaka i planen En kommunal virksomhet miljøsertifiseres hvert år fra 2012. Minst 3 private bedrifter sertifiseres innen 2014 Minst
DetaljerKrødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde
Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av
DetaljerKlimabudsjett Hamar kommune. Lise Urset ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG
Klimabudsjett Hamar kommune Lise Urset 07.02.19 Hva er et klimabudsjett? Som et vanlig budsjett, men man regner med CO2-ekvivalenter i stedet for kr Og som i et vanlig budsjett så er det lurt å ta utgangspunkt
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
DetaljerStasjonær energibruk i bygg
Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerKommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus
Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden
DetaljerEnergistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan
DetaljerMiljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.
Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes
DetaljerEnergi og klimautredning
Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i
DetaljerTiltak for å nå målene i energi- og klimaplanen 2010, Løten kommune. CO2-ekv Kostnad Gjennomføring År Se 1-2 50 000.
Tiltak for å nå målene i energi- og klimaplanen 2010, Løten kommune Forslag til tiltak : Tiltak HUSHOLDNINGER 1 1 Redusert strømforbruk i husholdninger informasjonsopplegg om sparetiltak i form av bygningsmessige
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal
DetaljerVestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil
Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner en profil Nettverksmøte om klima- og energiplanlegging 30. august 2012 Vestfold Klima- og Energiforum Jon Østgård 1 Litt historikk om klima- og energiplanlegging
DetaljerKlima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?
Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet
DetaljerFremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen
Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerHandlingsplan 2012 Klima Østfold
Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerMILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.
MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga
DetaljerHandlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019
Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk
DetaljerOslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige
DetaljerLørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:
Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerHvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?
Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
Detaljer2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
DetaljerSAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:
SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen
DetaljerDet grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG
Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerUtslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -
Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark - Nasjonale målsetninger Norge har påtatt seg store forpliktelser om å bidra til å bremse den globale oppvarmingen Gjennom
DetaljerKlima- og energifondet
Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler
DetaljerSaksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880
Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter
DetaljerBedriftsledere
2019-05-27 Dashboard Har bedriften blitt påvirket Har bedriften kjennskap Hva bedriften har gjort 2 Klimapolitikk - betydning for bedriften 3 Hovedaktiviteter berørt av omstilling til lavutslippssamfunn
DetaljerAksjon valg 2011: Klima - hva skjer a?
Fedre for klimakutt kjørte et stunt i forbindelse med valgkampen 2011 for å få klima inn i valgkampen. Thomas sykla rundt og møtte ordførere, varaordføreree og rådmenn. Vi fikk vite hva 10 kommuner rundt
DetaljerKlima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring
Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal
DetaljerEnergistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009
Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Det intelligente bygg - Minimal energibruk der vi trenger det og når vi trenger det - Drammen Eiendom KF BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerKlimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!
Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel
DetaljerFra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova
Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerForslag til klima- og energiplan til offentlig ettersyn og høring
Plan- og samfunnseksjonen Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.12.2018 107461/2018 2017/20688 Særutskrift Saksnummer Utvalg Møtedato 19/1 Komite for plan, næring og miljø 23.01.2019 Forslag til klima- og energiplan
DetaljerStatus om klima- og energiarbeidet i Trøndelag
Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 4.12.2015 Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag På AU-møte 8.12.2014 (TRAU-sak 20-2014: Klima- og energiarbeidet i Trøndelag) ble det vedtatt at «Trøndelagsrådets
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerKommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune
Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...
DetaljerKlima og miljøstrategi 2008-2013
Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.
DetaljerSamarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold
Handlingsplan 2013 Samarbeidsmodell Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for Fylkesmannen. Under Klimarådet etableres faggrupper etter interesse/behov for den enkelte kommune/region.
DetaljerVårt miljøfotspor vårt ansvar
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:
DetaljerHvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?
Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på
DetaljerPlantema 6: Energibruk og klimaendringer
Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.
DetaljerHVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017
HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling
DetaljerDato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune
Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010
DetaljerEnovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan
Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet
DetaljerKlima- og energihensyn i saksbehandlingen
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og
DetaljerKlimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST
Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerSigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar
Sigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar sområde Haldningsskapande arbeid Leggje til rette og arbeide for auka kunnskap og endring av haldningar slik at det blir valt
DetaljerDET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse
DetaljerKLP - Regionkontoret i Bergen
6..216 Utskriftsvennlig statistikk KLP Regionkontoret i Bergen Miljøfyrtårn KLP - Regionkontoret i Bergen Miljørapport for 215 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 7 6,25 % Prosent 6 5 3 5,3 %,9 %,67 %,6
DetaljerPolitiske vedtak. Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder
Politiske vedtak Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder Energimeldingen 1998-2015 Bystyre sak 144/98: Ny energiteknologi Solenergi, gass Sterkere økonomisk stimulering av Enøk tiltak
DetaljerLandbrukets klimabidrag
Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerStiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi
Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere
DetaljerKommunenes klima- og energiplaner pr
Hovedmålsettinger i Vestfoldkommunenes klima og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård 29 08 12 Sammenfatning av planenes hovedmålsettinger og overordnete delmålsettinger Generelt om hovedmålsettinger
DetaljerKlimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima
Klimagassutslepp i Time kommune Status og grunnlag for evaluering av tiltak i KDP Energi og klima 2011-2022 Rapportansvarleg Yvonne van Bentum, Time kommune 2. mai 2019 1. Innleiing problemstillingan(e)
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerUniversitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:
DetaljerFremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO. Guttorm Grundt, Oslo kommune
Fremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO Guttorm Grundt, Oslo kommune EN BY ER EN KULTURELT SKAPT BIOTOP GODT FUNGERENDE KRETSLØP BETYDELIG BIOLOGISK MANGFOLD GODT HABITAT FOR HOMO
DetaljerHyggelig å være her!
Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerKonseptutredning: Teleplanbyen Fordi det lønner seg. Utbyggers perspektiv
Konseptutredning: Teleplanbyen Fordi det lønner seg. Utbyggers perspektiv Jørn Longem, daglig leder, Teleplan Holding AS Vestkorridoren (E18++) 13.06.2017 2 Lysakerbyen Fornebu (KDP3) 13.06.2017 3 «Bestillingen»:
DetaljerResultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark
FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært
DetaljerKlima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Geir Skjæveland, kommunalsjef Arendal
Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Geir Skjæveland, kommunalsjef Arendal Suksesskriteriene i Arendal Klimanøytrale Arendal Engasjerte enkeltpersoner og GRID Arendal Enstemmig bystyrevedtak
DetaljerHandlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune
Handlingsplan Klima- og energiplan Nøtterøy kommune 2009-2012 Plan- og utviklingsseksjonen Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den 11.03.2009 Side 1 av 7 sider HANDLINGSPLAN 2009 2012 TIL KLIMA-
DetaljerEnergieffektivisering eksisterende bygg
Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11
Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato
DetaljerKommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012
Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner
DetaljerMiljørapport - Surnadal vidaregåande skole
- Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner
DetaljerLokal energiutredning for Songdalen kommune
Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerBergen en klimasmart by
Bergen en klimasmart by GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 1. Grønn strategi for Bergen Kommuneplanen legger føringer sterk forankring i samfunnsdelen der hovedmålet Grønn har
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerKommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF
Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF 31.5.18 Innhold/struktur 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Kunnskapsgrunnlag klima og energi Rammer og føringer Roller og virkemidler Status for
DetaljerEnergi- og klimaplaner i Østfold. En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner
Energi- og klimaplaner i Østfold En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Veileder om energi- og klimaplanlegging Planperiode
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
Detaljer