Klimahandlingsplan 2009 Måloppnåelse og status per

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimahandlingsplan 2009 Måloppnåelse og status per 26.01.15"

Transkript

1 Notat av utarbeidet av Torleif B. Jensen, Strategiavdelingen, Hamar kommune, oppdatert av Lise Urset, Strategiavdelingen Klimahandlingsplan 2009 Måloppnåelse og status per Beskrivelse av måloppnåelse og status framstår innrammet eller i egen tabellkolonne. Visjon Hamar kommune På lag med naturen. Langsiktige mål SMAT: En av målsetningene i SMAT er å arbeide for å redusere klimagassutslippene i Hamarregionen. Retningslinjene for dette arbeidet er: Bruk av fossilt brensel til oppvarming av boliger, forretningsbygg og innen industrien skal fases ut innen 2020 uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig. Utslipp fra transportsektoren skal stabiliseres innen 2020 på nivået i Utslipp av metangass skal reduseres betydelig i samsvar med avfallsplan for husholdningsavfall og håndtering av gjødsel fra landbruket Det skal gjennomføres tiltak for å redusere utslipp av lystgass fra jordbruket i regionen. Hamar kommune: Hamar kommune har sluttet seg til målsettingen i SMAT for reduksjon av klimagassutslipp med om lag 20% fra 2006-nivået innen 2020*. Dette innebærer: 80% reduksjon av fossilt brensel i stasjonær forbrenning 10% reduksjon fra landbruk 10% reduksjon fra avfallsdeponi Stabilisere utslipp fra vegtrafikk på 2008-nivå Konkrete mål 2015 Innen 2015 skal Hamar kommune oppnå følgende: Alle kommunale virksomheter Miljøfyrtårnsertifisert. Pr er 35 kommunale virksomheter miljøfyrtårnsertifisert og 7 er i prosess. Det forventes at målet nås i løpet av Redusert energiforbruket i eksisterende kommunale bygg med 20%. Basert på rapport utarbeidet av Entro, så har det samlete energiforbruket i kommunale bygg økt med 5 % i perioden 2009 til Dette til tross for at det er foretatt en rekke ENØK-tiltak, blant annet installering av varmepumper. Hva skyldes dette? - Informasjon om oljeforbruket i ulike bygg i 2009 har ikke blitt lagt inn (manglende data) og følgelig slår dette negativt ut, da energiforbruk på utgangstidspunktet ikke er fullstendig.

2 - En annen årsak kan ligge i at bygninger som rehabiliteres får oppdaterte tekniske anlegg, dimensjonerte etter dagens krav, og at disse har høyere energiforbruk enn gamle anlegg (balansert ventilasjon osv) - Økning av oppvarmet areal - Økningen på enkelte bygg kan på nåværende tidspunkt ikke forklares (datagrunnlaget fra 2009 er heller ikke kvalitetssikret). Måltallet bør konkretiseres/presiseres, slik at utviklingen kan følges opp uten mye ekstra arbeid. 50% utfasing av fossilt brensel i kommunale bygg. - Barnehager: I 2009 hadde tre barnehager olje som primær energikilde. I 2013 gjenstår 1 barnehage. (66% reduksjon) -Skoler: I 2009 hadde 2 skoler oljefyring som primær energikilde. Ridabu skole varmes nå opp med jordvarmeanlegg. Greveløkka er tilknytter fjernvarme levert av eidsiva bioenergi, og ikke Ankerskogen som da hadde oljefyring. (100% reduksjon) -Pleie og omsorgshjem: I 2009 hadde ett sykehjem (Finsal) olje som primær energikilde. Finsal har nå fått jordvarmeanlegg. ( 100%) -Idrettsbygg: Ankerskogen svømmehall har koblet seg til fjernvarme. (100%) -Olsrud benytter Olje til å ta eventuell spisslast. -Boliger: I 2009 hadde ca 5 eneboliger oljefyring. En bolig kobles til fjernvarme i (20%) Konklusjon: Mål er nådd Reiser til fots og med sykkel økt med 100 %, koordinert med veg- og transportplan. Måltallet er vanskelig å måle. Som et ledd i Sykkelbyen Hamar er det etablert 3 faste tellerpunkter (Stangevegen, Vangsvegen og Bryggerigata) som har registrert antall sykkelpasseringer f.o.m Ser man på totaltallene for årets 8 første måneder (jan.-aug.) så har det vært en nedgang fra i 2012 til i Dette kan bl.a. skyldes at vi hadde en sen vår, kald og våt forsommer i Uketallene viser at sykkelbruken startet for fullt i uke 12 i 2012, mens den først startet for fullt i uke 16 i Det er vist at sykkeltellerne ikke alltid teller som de skal og det er derfor knyttet stor usikkerhet til tallene nedgangen kan rett og slett skyldes feil på tellerne. Høsten 2014 ble det utført en sykkelbyundersøkelse av SINTEF. Den konkluderer med at sykkelbruken i Hamar har økt med 25 % siden tilsvarende undersøkelse ble utført før prosjektet Sykkelbyen Hamar startet. Måltallet bør konkretiseres/presiseres, slik at utviklingen kan følges opp uten mye ekstra arbeid. Perioden fram til 2015 blir viktig mht. at kommunen må bruke denne tida for å vise veg og feie for egen dør. Handlingsplan Helhetlige klimatiltak Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, Innarbeide klimamål i kommuneplanen Utarbeide årlig miljørapport og innføre miljøledelse i Hamar kommune. (lederopplæring) Miljøledelse Rådm. stab. Strategiavd Status 1/ Gjennomført Ikke gjennomført

3 Sette i gang arbeidet med å sertifisere Hamar Rådhus som en Miljøfyrtårnvirksomhet Klukhagan og Vestenga barnehager jobber med å bli Miljøfyrtårnbarnehager Miljøsertifisere alle kommunale virksomheter innen Deltakelse i INTER-REG-prosjekt Klimanettverk Innføring av en miljøpris under medarbeiderdagen. Innbyggerne/næringslivet/andre aktører På lag med naturen -Lokal klimakampanje: Stimulere innbyggere, bedrifter, lag og foreninger til å ta klima - utfordringen på alvor og få en grønnere hverdag. Videreformidle tilskuddordninger, evt. kommunale tilskuddsordninger, sykkelsatsing, temadager m m Legge til rette for miljøsertifisering av bedrifter og organisasjoner i Hamar kommune. Anslag kostnad kr ,- Årlig behov for min.kr ,- til gjennomføring Strategiavd. Arealplan avd. TDA - Eiendomsavd Gjennomført. Rådhuset er sertifisert. Gjennomført. Disse to og alle de andre barnehagene er sertifisert I rute. Pr er 35 kommunale virksomheter er sertifisert. Noen få gjenstår og blir sertifisert i løpet av Ble avlyst Generell miljøpris er ikke innført, men arbeidsmiljøpris er innført. Det er ikke avsatt penger og tiltaket er ikke gjennomført i planlagt omfang. Gjennom Sykkelbyprosjektet, Sykle til jobben aksjonen og Miljøfyrtårnsertifiseringen er det gjort en del. Gjennomføres løpende. I tillegg til kommunale virksomheter er det sertifisert 2 fylkeskommunale, 5 statlige og 31 private virksomheter i Hamar pr Tiltak stasjonær energibruk Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, Status 1/ Utarbeide ENØK-analyser og gjennomføre ENØK- tiltak i kommunale bygg og anlegg (idrettsanlegg, lysløyper, VARanlegg og veglys). 5 mill kr. årlig i 3 år (fra ) til lønnsomme Enøk tiltak i kommunale bygg. Eiendomsavd Energimerking og energivurdering er foretatt i alle tjenestebygg. Basert på energi-vurderingene er det foretatt ENØK-analyse i et utvalg relevante bygg. Første tiltak knyttet til ENØK-analysene er gjennomført Lage plan for konvertering fra Kun Sagatun barnehage

4 oljefyring og el-oppvarming til miljøvennlige-/fornybare løsninger i kommunale bygg Revidere Lokal energiutredning (LEU) for Hamar kommune 2. hvert år Planlegge og gjennomføre opplæring i energikompetanse og energiledelse Sette krav om fornybar energi ved utbygging og rehabilitering av større kommunale bygg. Innbyggere/næringsliv/andre aktører Legge til rette for fjernvarme med fornybar energi med nødvendig plantilrettelegging Vedta forskrift om tilknytningsplikt for fjernvarme. Ansvaret for LEU er tillagt konsesjonshaver Eidsiva. Strategiavd. Er bidragsyter > Anslag kr ,- til saksbehandling, møter og kurs. Rådm. stab Eiendomsavd./TDA > F. eks. fjernvarme, jordvarme, biobrensel. Tas inn som bestemmelse i arealdelen i Kommuneplan > Dialog med Fjernvarmeselskapet og aktører i bygge- markedet. Tilrettelegge for fjernvarme ved regulering/ utbygging. Strategiavd. og Arealplanavd > har nå oljefyring. Ener u- skole benytter olje til å ta topplast, men har varmepumpe som primær energikilde. Det er fortsatt noen boliger med olje-fyring. Speiderhust tilknyttes fjern-varme i nær fremtid. Gjennomføres. Ble sist laget i Nå lovforslag om å endre forskriften slik at man ikke lenger behøver å lage LEU. Kurs i bruk av Energioppfølgings-system (EOS) er gjennomført hos vaktmesterne på tjenestestedene. Ivaretas i TEK 10. Står også i kommuneplanens arealdel. 8 bygg tilknyttes fjernvarme i 2013/14 Gjennomføres Gjennomført Tiltak transport og arealbruk Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, Status 1/ Sykkelby Hamar Sykkelbyprosjektet ( ) er gjennomført og er nå inne i sluttfasen av opprinnelig prosjekt. Videreføringen er under planlegging/avklaring og det er forventet 1 mill.kr. i fylkeskommunal innsats og 1 mill.kr. over Hamar kommunes budsjett i noen

5 Planlegge og gjennomføre bysykkel -prosjekt Gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslipp fra reiser i arbeidstida Legge til rette for bruk av el-bil i Hamar Oppfølging av veg- og transportplan (VTP) Videreføre tiltak i SMAT areal - bruk, fortetting, transport, etc. Krever organisering og deltakelse fra næringslivet, handelsstanden, Jernbaneverket > Behov for min. kr ,- Aktuelle tiltak: Ecodriving, innkjøp av tjenestesykler, legge vekt på CO2-utslipp ved bilinnkjøp m.m. Behov for min. kr ,- til kurs i Ecodriving Info, møter, konferanser, kampanjer. Utarbeide handlingsplan for samordning av Veg- og transport-plan. Fylkeskommunen, Statens vegvesen, andre org., er viktige samarbeidspartnere Informasjon, møter, konferanser, kampanjer. år til. Videreført i driften med Arne Willy (areal) som ansvarlig koordinator Det er ikke avsatt penger eller prioritert oppstart av prosjektet ennå. Tjenestesykler og el-sykler er kjøpt inn til rådhuset. EL-bil er under utprøving i Pleie og omsorg. Utslipp vurderes v/bilkjøp. Mange har hatt Ecodrivingkurs. Er gjennomført. Totalt er det nå 37 ladepunkter (kommunale og private) for EL-bil i Hamar. EL-biler kan parkere gratis på off. p- plasser. VTP er fulgt opp med ulike tiltak innen veg, kollektivtransport, parkering og trafikksikkerhet. Tiltak prioriteres i fm. handlings- og økonomiplan. SMAT-planen ligger til grunn for areal og transportplanleggingen i kommunen. Særlige oppfølgingstiltak og revidering av SMAT er ikke iverksatt. Tiltak forbruk og avfall Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, Innarbeide rutiner for å etterspørre varer og tjenester med minst mulig miljøbelastning ved innkjøp, og stille miljøkrav til underleverandører. Revidere innkjøpsreglementet for å legge spesiell vekt på miljøhensyn. Opplæring og bevisstgjøring. Status 1/ Som miljøfyrtårn-bedrift etterspør kommunen dokumentasjon på miljøvennlige leverandørløsninger, for eksempel returordninger for ulike typer avfall.

6 Utarbeide felles avfallsinstruks for å redusere forbruk og avfall i organisasjon Utdeling av bærenett til unger i barnehager og skoler. (1.-4. kl.) Samarbeide med HIAS om tiltak i den nye avfallsplanen. (er under arbeide) Samarbeide med org. gjennom Miljøfyrtårnsertifisering. Første utdeling gjennomført ved skolestart høsten 2009 Møter, kampanjer Innkjøpsreglementet er nesten ferdig revidert og det er gjort MYE med rutinene for innkjøp. Gjennomført eller gjennomføres som del av miljøfyrtårnsertifiseringen. Gjennomført en gang. Gjennomført. Revidert avfallsplan er vedtatt i Tiltak landbruk Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, Klimaoptimal gjødsling. Ta initiativ ovenfor næringa gjennom informasjon/ holdningskampanje for klimaoptimal gjødslings prosess Anslag kostnad kr , Redusert jordarbeiding. Informasjon, holdingskampanjer for betydning av redusert jordarbeideing, bidra til opprettholdelse av tilskudd, etc. Anslag kostnad kr , Satsing på gardsvarmeanlegg. Fortsatt fokus på og jobbe for at flere etablerer miljøvennlig gårdsvarmeanlegg. Arr.kurs/ fagdager. Status 1/ Følges opp løpende gjennom utarbeidelse av gjødselplaner enten fra Hedmarken Landbrukskontor (HLK) eller Hedmark Landbruksrådgiving Nytt regionalt miljøprogram for landbruket i Hedmark ( ) er vedtatt. Det medfører endringer i tilskuddsordningene. Komplett oversikt over miljø-programmet finnes hos Fylkesmannen i Hedmark. Hedmarken Landbrukskontor (HLK) har kontroll- og tilsynsansvar. Det gis fortsatt tilskudd til utsatt jordarbeiding, grasdekte vannveier, grasdekte vegetasjonssoner og vedlikehold av fangdammer. HLK gir løpende informasjon etter at det tidligere er arrangert kurs Gjennomføre prosjektetet Tiltak for å redusere Prosjektet er gjennomført

7 Luktulemper fra landbruket med hovedvekt på svin. luktulemper fra landbruket Unngå nydyrking av myr. Restriktive med søknad om nydyrkning av myr CO2 opptak i skog. Kartlegge/informere om potensialet for CO2 opptak i skogen Koordinering av klimatiltak for landbruket i Hamar, Stange og Løten komm. I tråd med bl.a strategi for skog og tresektoren i Hedmark og Oppl og regionalt miljøpr.gram (RMP) og ble avsluttet i 2010 HLK har ikke mottatt søknader fra Hamar om nydyrking av myr. HLK gir løpende informasjon i forbindelse med skogdager som arrangeres for skogeierne i kommunen. Regionalt miljøprogram for jordbruket praktiseres likt i alle tre kommuner. I skogbruket er målet å øke produksjon og bruken av biomasse. Utnyttelsen av skogen skal bidra til å nå nasjonale klimamål. Tilskudd til skogkultur og utdrift av skogsvirke til bioenergi ligger innenfor HLK s myndighetsområde.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar H1 H2 H3 Fargekoder Stor medium På lang sikt, i forhold til de andre tiltaka i planen En kommunal virksomhet miljøsertifiseres hvert år fra 2012. Minst 3 private bedrifter sertifiseres innen 2014 Minst

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Tiltak for å nå målene i energi- og klimaplanen 2010, Løten kommune. CO2-ekv Kostnad Gjennomføring År Se 1-2 50 000.

Tiltak for å nå målene i energi- og klimaplanen 2010, Løten kommune. CO2-ekv Kostnad Gjennomføring År Se 1-2 50 000. Tiltak for å nå målene i energi- og klimaplanen 2010, Løten kommune Forslag til tiltak : Tiltak HUSHOLDNINGER 1 1 Redusert strømforbruk i husholdninger informasjonsopplegg om sparetiltak i form av bygningsmessige

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a?

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a? Fedre for klimakutt kjørte et stunt i forbindelse med valgkampen 2011 for å få klima inn i valgkampen. Thomas sykla rundt og møtte ordførere, varaordføreree og rådmenn. Vi fikk vite hva 10 kommuner rundt

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold Handlingsplan 2013 Samarbeidsmodell Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for Fylkesmannen. Under Klimarådet etableres faggrupper etter interesse/behov for den enkelte kommune/region.

Detaljer

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Det intelligente bygg - Minimal energibruk der vi trenger det og når vi trenger det - Drammen Eiendom KF BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/05461-10 Arkivkode 0250 Saksbehandler Bente Lise Stubberud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16 Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima-

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune Handlingsplan Klima- og energiplan Nøtterøy kommune 2009-2012 Plan- og utviklingsseksjonen Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den 11.03.2009 Side 1 av 7 sider HANDLINGSPLAN 2009 2012 TIL KLIMA-

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Innkjøp og miljøledelse Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 [200702469] Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 Sendt til byrådet. FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Bystyret

Detaljer

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold.

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold. Beiarn Kommune Fauske Kommune Gildeskål Kommune Meløy Kommune Saltdal Kommune Sørfold Kommune Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold På veiende

Detaljer

ENERGISENTERET - STØTTE TIL INFORMASJONSMODUL FOR BIOENERGI ENERGISENTERET I HUNDERFOSSEN FAMILIEPARK

ENERGISENTERET - STØTTE TIL INFORMASJONSMODUL FOR BIOENERGI ENERGISENTERET I HUNDERFOSSEN FAMILIEPARK Saknr. 9833/08 Ark.nr. S01. Saksbehandler: Arne Olav Nyberg Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Informasjonsmodul for bioenergi

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

2010-2015 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune

2010-2015 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune 200-205 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune Forord...3 2 Bakgrunn for kommunens Handlingsplan til Klima- og Energiplan...3 2. Kommunale vedtak 3 3 Gjennomføring...3 3. Prosess4 4 Ansvarsfordeling

Detaljer

Politiske vedtak. Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder

Politiske vedtak. Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder Politiske vedtak Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder Energimeldingen 1998-2015 Bystyre sak 144/98: Ny energiteknologi Solenergi, gass Sterkere økonomisk stimulering av Enøk tiltak

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Klimatiltak i jordbruket SLFs klimaseminar 16.januar 2012 Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Energi- og klimaplaner i Østfold. En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner

Energi- og klimaplaner i Østfold. En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner Energi- og klimaplaner i Østfold En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Veileder om energi- og klimaplanlegging Planperiode

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold Handlingsplan 2014 1 Samarbeidsmodell Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for Fylkesmannen. Under Klimarådet etableres faggrupper etter interesse/behov for den enkelte

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2015-2026

Kommunedelplan klima og energi 2015-2026 RÆLINGEN KOMMUNE Kommunedelplan klima og energi 2015-2026 TILTAKSDEL 1 Høringsdokument vedtatt av kommunestyret 29. april 2015 2 FORORD Det er godt dokumentert og allment anerkjent at økende innhold av

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ENERGI OG KLIMA PERIODEN 2012 2015

HANDLINGSPLAN FOR ENERGI OG KLIMA PERIODEN 2012 2015 HANDLINGSPLAN FOR ENERGI OG KLIMA PERIODEN 2012 2015 7.3.2012 Innledning Kommunestyret vedtok kommunedelplan for energi og klima 6. oktober 2010, k-sak 59/2012. Kommunedelplanen er retningsgivende for

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

ENØK kompetanse Kompetansebehov og -tilbud i Hedmark og Oppland. Erfaringer fra arbeid med kompetanseheving i kommuner.

ENØK kompetanse Kompetansebehov og -tilbud i Hedmark og Oppland. Erfaringer fra arbeid med kompetanseheving i kommuner. ENØK kompetanse Kompetansebehov og -tilbud i Hedmark og Oppland. Erfaringer fra arbeid med kompetanseheving i kommuner. FEM-seminar Opaker27. september 2012 Energiråd Innlandet Kompetansesenter for økt

Detaljer